Transcript ÅRSBERETNING 2011 - Hedmarken Brannvesen

ÅRSBERETNING 2011
Interkommunalt brannvesen for Hamar, Stange og Løten
20.mars 2012
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
INNHOLDSFORTEGNELSE
Nr.
Hovedinndeling
Side
1
GENERELT OM HEDMARKEN BRANNVESEN
3
Organisering, grunnlagsdata, samarbeid og personelloversikt
2
BEREDSKAPSAVDELINGEN
8
3
BRANNFOREBYGGENDE AVDELING OG FEIERVESENET
15
4
UTDANNING OG OPPLÆRING AV EGET PERSONELL
20
5
ØKONOMI
22
6
FREMTIDSUTSIKER OG SLUTTORD
22
7
VEDLEGG
- Organisasjonsplan
- Dags-/ukeplan for beredskapsavdelingen
- Økonomisk oversikt 2011
Side 2 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
1. HEDMARKEN BRANNVESEN 2011
Dette dokumentet er administrasjonens rapport for året og styrets årsberetning.
1.1 Organisering
Hedmarken brannvesen er et interkommunalt samarbeid om brann- og feiertjenester
mellom kommunene Hamar, Stange og Løten. Samarbeidet er i henhold til
kommunelovens § 27 og satt i verk 1. januar 1998. Hedmarken brannvesen har
organisasjonsnummer 983433456.
Virksomheten skiftet navn fra Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen til
Hedmarken brannvesen fra 1. august 2011.
Kommunenes oppgaver og myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven er
delegert til styret, som har delegert videre til brannsjefen.
Styret behandler budsjett, regnskap, bruk av fondsmidler og ansettelse av brannsjef.
Sammensetningen er fem representanter fra eierkommunene og to valgt blant ansatte.
Styret var slik sammensatt i 2011:
Tor Skraastad
leder
Erik Holst
nestleder
Frode Bråthen
styremedlem
Aasa Gjestvang
styremedlem
Christel Meyer
styremedlem
Harald Romstad
styremedlem
Per Gustav Østli
styremedlem
Styret behandlet 11 saker i 2011.
Hedmarken brannvesen var i 2011 bemannet og utrustet i henhold til gjeldende
brannordning . Vi har en lærling i feierfaget.
1.2 Grunnlagsdata
Innbyggertall i Hamar
”
Stange
”
Løten
Samlet innbyggertall
Samlet innbyggertall for beredskapsavdelingen
28.662 pr. 1.jan. 2011
19.154
”
7.353
”
55.169
”
58.000 Avtale Ringsaker
Tettstedene (dimensjonerende for vaktberedskap) er:
1. Hamar inklusive Bekkelaget og Ottestad i Stange,
samt Kårtorp i Ringsaker:
Samlet innbyggertall for tettsted Hamar
30.565
pr. 1. jan. 2011
2. Stange sentrum, antall innbyggere
2.535
”
3. Løten sentrum, antall innbyggere
2.646
”
Side 3 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
1.432 km2
879 km2
Samlet areal
Skogsareal
1.3 Samarbeid og avtaler
Hedmarken brannvesen legger vekt på å ha et godt samarbeid med aktørene
innenfor fagfeltet samfunnssikkerhet og beredskap.
Samarbeidet med nabobrannvesenene har vært godt også i 2011. Vi er åpne for å
diskutere utvidet samarbeid med alle brannvesen, slik intensjonen er hos sentrale
brannvernmyndigheter.
Vi er aktive medspillere i utbyggingsprosjektet ny E6 og jernbane, og dermed hatt
nær kontakt med brannvesenet i Eidsvoll året som har gått.
Samarbeidet med Ringsakers brannmannskaper er styrket gjennom året. Vi har
deltatt på flere utrykninger sammen med godt resultat. Les mer om dette under 2.4.
Avtaler:
1. Avtale og vedtekter for interkommunalt brann- og feiervesen for Hamar, Stange
og Løten kommuner.
2. Avtale med Ringsaker kommune om førsteinnsats i søndre del av kommunen (ca.
2.800 innbyggere). I dette området er det også 10 bedrifter med overføring av
automatisk brannalarm.
3. Avtale med Elverum kommune om brannalarmering (110-tjeneste).
4. Avtale om deltakelse i interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA)
sammen med 15 kommuner i Hedmark, og rolle som vertsbrannvesen.
5. Avtale med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) om å utføre
restverdiredning (RVR) i Hedmark fylke, samt deler av Akershus.
6. Gjensidig samarbeids- og bistandsavtale med andre brannvesen i Hedmark, samt
Eidsvoll brann- og feiervesen.
7. Avtale med bedrifter og institusjoner om overføring av 337 automatisk brann- og
heisalarmer med påfølgende utrykning.
8. Avtale med vaktselskapet G4S, Sector Alarm og Securitas Direct om utrykning
når de mottar automatisk brannalarm fra sine alarmanlegg og ønsker utrykning
fra brannvesenet.
9. Avtale med Hamar kommune gjennom Hamar Olympiske anlegg om å utføre 3
årsverk vaktmesterarbeid i Vikingskipet.
Side 4 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
1.4 Personell
Ved slutten av 2011 disponerte Hedmarken brannvesen 42 årsverk fordelt på 41
heltids- og 26 deltidsansatte. I tillegg kommer en lærling i feierfaget.
Organisasjonsplanen er vedlegg 1.
Ledelse/administrasjon:
Brannsjef/daglig leder:
Avdelingsleder forebyggende:
Avdelingsleder beredskap:
Administrasjonskonsulent:
Renholdere:
Geir Maller
Torgeir Dybvig
Per Harry Stensli
Kari Ann Andersen
Kari Johnsrud (50%) og Inger Johanne Stokke
(50%)
Forebyggende avdeling:
Branningeniører:
Anders Pettersen
Georg Jensen
Branninspektører:
Alf Dahl
Terje Bjørnstad
Jan Egil Jensen
Feierinspektør/leder feiervesenet: Hans Nilsen
Feierformann:
Henning Mathiassen
Feiersvenner:
Mehmet Yildirim
Rune Johnsrud
Kjell Arne Johnsrud (50 % stilling)
Eskil Kristoffersen
Ståle Nielsen
Rune Lersveen
Tor Bekkevold
Jørn Inge Eriksen
Kim Andrè Nilsen
Vegard Holm (permisjon hele året)
Mads Løkkesveen (vikar for Vegard Holm)
Lærling i feierfaget:
Mats Gulbrandsen
Utrykningsstyrken i Hamar:
Utrykningsledere (brannmestere): Vidar Rønning
Trond Sjølie
Rolf Holmlund
Dag Freddi Troller
Brannformenn:
Ole Arne Langdalen
Rolf Andersen
Frode Ophus
Olav Slåtlandet
Brannkonstabler:
Roar Skaug
Thore Sandvoll
Lars Magnus Tønnesen
Tor Egil Ruud
Dagfinn Stubbrud
Side 5 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Stig Furulund
Per Holm
Frode Bråthen
Jørn Høisveen
Frode Hansen
Trond Knai
Magnus Østeraas
Utrykningsstyrken i Stange:
Utrykningsledere (brannform.):
Brannkonstabler:
Utrykningsstyrken i Løten:
Utrykningsledere (brannform.):
Brannkonstabler:
Hans Nøkleholm (permisjon fra 7.nov.)
Kjell Brohjem
Eskil Kristoffersen
Ståle Nielsen
Jan Erik Hanssen (fra 7.nov.)
Ole Anders Kjernli
Jan Egil Brovold
Per Gustav Østli
Vegard Maana
Amund korsbakken
Morgan Bergkvist
Hans Christian Nøkleholm (aspirant)
Kari Bjørseth (aspirant)
Morten Rønning (permisjon fra 1.juni)
Tor Bekkevold
Per Nilsen
Frode Skjærstad
Rune Lersveen
Tom Wea Haraldsen
Jan Olav Øverby
Kjell Arne Øvergaard
Joakim Gustavsen Jevnaker
Kjetil Rogstad
Knut Stian Myklevik
Thomas Ruud
Fredrik Skjeret
Stig Jønsberg (aspirant)
Helge Forbergskog (permisjon)
Paul André Vardebakken (permisjon)
I forbindelse med tariffoppgjøret ble stillingen som sekretær oppnormert til konsulent.
”Skogbrann-reservestyrken” er avviklet for noen år siden på grunn av sviktende
rekrutteringsgrunnlag og erstattet av utvidet samarbeid med allmenninger,
skogeierlag og andre brannvesen i fylket.
Side 6 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Generelt kan sies om bemanningen i 2011 at den har vært stabil, selv om vi har to ettårs permisjoner ved Stange brannstasjon, to permisjoner ved Løten brannstasjon og en
permisjon i feiervesenet for å avtjene militærtjeneste. Alle disse permisjonene er
erstattet med enten ekstravakter eller fast vikar. To ansatte har hatt pappapermisjoner i
2011. Ved de fleste av de korte fraværene har det ikke vært mulig å sette inn
kvalifiserte vikarer. Sykefraværet var på 2,5 pst. i 2011.
Styret for Hedmarken brannvesen har i løpet av året godkjent etiske retningslinjer for
virksomheten og en presisering av ansattes anledning til å utføre annet arbeid
(biarbeid). I vårt brannvesen er det for eksempel ikke anledning for ansatte til å utføre
arbeid eller drive firma som ligger innenfor brannvesenets gjøremål. Dette er viktig for
å ivareta brannvesenets habilitet og følge god forvaltningsskikk. Det vil også bidra til å
ta vare på brannvesenets og brannfolks gode rykte.
Som virksomhet er brannvesenet også utsatt for nye ordninger fra sentralt hold som
genererer mer administrasjon. Vi er svært vare for dette og vil i det lengste unngå å ta
ressurser fra tjenesteproduksjonen for å utføre mer administrasjon.
Styreleder Tor Skraastad under julesamlingen 22. desember 2011
Side 7 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
2.
BEREDSKAPSAVDELINGEN
Når det skjer en akutt hendelse er det brannvesenet sammen med politiet og
ambulansetjenesten som rykker ut og avklarer situasjonen. Slik er det i de aller fleste
tilfellene og den daglige aktiviteten i lokalsamfunnet er upåvirket. Noen få ganger
skjer det store eller spesielle hendelser som krever andre ressurser og får spesiell
oppmerksomhet av samfunnet. Som ellers er det kommunale brannvesenet i aksjon fra
starten av og blir en del av det store redningsapparatet når det etableres.
Hedmarken brannvesen er organisert med en beredskapsavdeling, slik forskriften
krever. Avdelingen har ca. 22 årsverk, fordelt på 21 heltids- og 26
deltidsmannskaper. Vi har tre brannstasjoner og beredskapen består av elleve
mannskaper og befal på vakt. Er det behov for flere mannskaper, hentes de fra
nabobrannvesen eller egne frimannskaper.
Overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen og tre
overbefal i firedelt hjemmevaktordning. Vi vil se nærmere på en fem- eller seksdelt
vaktordning.
2.1 Beredskap ved Hamar brannstasjon
Ved brannstasjonen i Hamar skal det være minimum fire yrkesbrannmenn på vakt
hele døgnet, såkalt kasernert vakt. Dette kravet kommer når brannregionen har et
tettsted med flere enn 20.000 innbyggere (tettsted jf. ssb. definisjon). Hamar tettsted
har 30.500 innbyggere og er dermed det største i Innlandet.
En avløser er satt inn på hvert vaktlag slik at det er fem på vaktlaget når alle er til
stede. Med firedelt vaktordning vil det si at vi har 20 heltids brannmannskaper.
Kasernert personell har ukentlig arbeidstid på 42 timer i gjennomsnitt over en fire
ukers vaktturnusperiode og gjennomsnittlig 21 timer pr.uke skal være aktivt arbeid.
Hvert vaktlag i Hamar, det vil si hver av brannmannskapene, deltar i gjennomsnittlig
170 utrykninger pr. år.
Den nye rollen som vertsbrannvesen for en større IUA-region førte til at vi opprettet
et engasjement for å presentere ordningen og den nye beredskapsbilen vi har bygget
opp for brannmannskapene i de 15 kommunene i IUA Hedmark. Brannkonstabel Roar
Skaug har hatt dette engasjementet i fire måneder i 2011 og skal avslutte oppdraget i
april 2012.
2.2 Beredskap ved Stange brannstasjon
Stange brannstasjon har deltidsmannskaper med tre mannskaper i kontinuerlig
dreiende vakt, der en er utrykningsleder og to er brannkonstabler. Brannkonstablene
skal alle være røykdykkere. Ved full bemanning ønsker vi at stasjonen har en aspirant.
Det er ansatt tre nye brannkonstabler i Stange i løpet av året. Hedmarken brannvesen
har nå fått sin første kvinnelige brannkonstabel.
Vår nye brannbil med skumslokkesystem er plassert i Stange brannstasjon. For å få
flest mulige erfaringer med systemet er vaktlaget i Stange inntil videre med på de
fleste brannene i vårt slokkeområde. Erfaringene så langt er gode.
Side 8 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
2.3 Beredskap ved Løten brannstasjon
I Løten er bemanningen i henhold til brannordningen og beredskapen er som for
Stange brannstasjon. To permisjoner og en langtidssykemeldt har ført til en del
ekstravakter. Det er ansatt en ny aspirant.
2.4 Brann- og redningstjenestens aktivitet i 2011
Det ble registrert 39 bygningsbranner i vår region i 2011. For øvrig var det 67 færre
utrykninger enn i 2010. Det er på samme nivå som i 2009. En del av utrykningene var
i forbindelse med kraftig nedbør i august og september. Det førte til flere
redningsoppdrag og restverdioppdrag (RVR).
Vi har samarbeidet med brannvesenet i Ringsaker ved flere trafikkulykker i 2011 og
ved de to store brannene i grisefjøs i Furnesåsen. I disse to brannene ble det utført
effektiv slokking og reddet ut mye mer gris enn det som kom fram i media.
Årets største brann som vi var med på var på Rena i Åmot kommune den 8. desember.
Vi bistod det lokale brannvesenet med tankbil, mannskapsbil med One-Seven,
restverdiredning og ni mannskaper.
I 2011 ble det også noen redningsaksjoner til vanns. I en av aksjonene reddet vi en
gruppe voksne som var på kanotur i Svartelva i flom, og som strandet på en ”øy” uten
å komme til land. Det var vår første virkelige elveredning med tauverk, redningsbrett
og våtdrakter. En annen aksjon under flom var å hente ut tre beboere fra en hytte ved
E6 mellom Tangen og Espa. Her hadde bekken tatt nytt løp og vasket vekk grunnen
rundt hytta. Våre brannmenn rekvirerte en gravemaskin de hadde observert under
utrykningen og fikk transportert en eldre person over elva i grabben på gravemaskinen.
Deler av aksjonen ble vist på tv og førte til et besøk i programmet Kveldsåpent på
NRK TV.
Vårt brannvesen var ikke involvert under innsatsen etter terrorhandlingene 22. juli.
Fra redningsaksjonen på Espa. Foto: Jan Erik Heggelund
Side 9 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Antall bygningsbranner de siste årene
60
50
40
30
20
10
0
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Hedmarken brannvesen har i 2011 hatt 878 utrykninger (945 i 2010), som
fordeler seg slik:
2010
39
14
321
11
24
1
1
44
25
59
79
30
12
128
3
5
149
945
Bygningsbrann
Falsk alarm
Unødig alarm
Gressbrann
Bilbrann
Brann i campingvogn/telt
Brann i fritidsbåt
Pipebrann
Annen brann
Brannhindrende tiltak
Trafikkulykke
Vannskade/oversvømmelse
Akutt forurensning
Annen assistanse
Skogbrann
Ambulanseoppdrag
Restverdiredning (RVR)
Totalt antall utrykninger
Side 10 av 23
2011
39
5
325
10
18
0
0
24
17
39
75
44
12
99
1
18
151
878
Endring
0
-9
+4
-1
-6
-1
-1
-20
-8
-20
-4
+14
0
-29
-2
+13
+2
-67
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Utrykningene fordeler seg slik gjennom året:
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
r
be
m
se
De
r
be
m
ve
no
r
be
to
ok
r
be
em
pt
se
st
gu
au
li
ju
ai
ni
ju
m
s
ar
ril
ap
m
r
ua
br
fe
ar
nu
ja
Antall utrykninger uten Restverdiredning (RVR) fra 2004 til 2011:
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Side 11 av 23
2007
2008
2009
2010
2011
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
2.5 Restverdiredning (RVR)
RVR-tjenesten utføres på vegne av de største forsikringsselskapene v/FNO og skal
begrense røyk- og vannskader i bygninger og på inventar, korrosjonsangrep på maskiner
og søl med slokkepulver. Antallet RVR-utrykninger varierer med nedbør og kulde.
Vår enhet dekker hele Hedmark og deler av Akershus. I 2011 utførte vi 151 RVRoppdrag, mot 149 i 2010. Av landets 19 RVR-regioner var det bare Oslo og Fredrikstad
som hadde flere RVR-utrykninger enn oss i 2011. Fredrikstad hadde 153 oppdrag.
Forsikringsselskapene har meldt tilbake at vår enhet har reddet verdier for ca. 1,2 mill.
kr dette året. Dette er tilbakemeldt fra kun 35 av hendelsene, så det er stor grunn til å tro
at verdien av reddede verdier er vesentlig større.
Antall RVR-utrykninger (Restverdiredning)
Årstall
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall restverdioppdrag
151 128 143 112
122 106 110 123 149 151
160
140
120
100
80
60
40
20
0
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004 2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2.6 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA)
I Norge samarbeider kommunene om sitt ansvar for bekjempelse av akutt forurensning
gjennom interkommunale utvalg mot akutt forurensning. I Hedmark var kommunene
fordelt på tre IUA-utvalg, i motsetning til Oppland som utgjør ett alene. To av utvalgene
Side 12 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
i Hedmark er nå slått sammen til ett med navnet IUA Hedmark, der vårt brannvesen er
vertsbrannvesen. Ny beredskapsplan er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet
(Klif) fra 1. januar 2012, slik at 2012 kan sies å være det første ordinære driftsåret.
Til drift av IUA betaler kommunene 2 kr pr. innbygger pr. år. Utgiftene består av
øvelser, opplæring, utstyr og forsikringspremie. IUA Hedmark har bygget opp en ny
skapbil (lastebil) med spesialutstyr i 2011. Den gamle er kjørt til depot på Tynset. Fra
før disponerer IUA to båter. Utvalget ledes av et beredskapsstyre bestående av de fire
brannsjefene i IUA-regionen. I 2011 var det ingen hendelser som utløste bistand fra IUA
Hedmark.
2.7 Kumtjeneste
Hamar kommune har til sammen ca. 900 brannkummer for uttak av slokkevann. Disse
skal være godt merket og det er brannvesenet som skal sørge for vedlikehold og
fornying av merkingen på vegne av kommunen. Dette er en relativt tidkrevende oppgave
som beredskapsavdelingen ufører. Byen er delt inn i fire soner der vaktlagene har ansvar
for hver sin sone. Målet med dette arbeidet er nådd i 2011.
Vi håper kommunene velger å sette ned flere hydranter når anledningen byr seg.
Hydranter, som står oppå bakken, er enklere å finne og betjene enn ventiler nede i
bakken.
2.8 Innbruddsalarm
Beredskapsavdelingen utfører inntil videre oppgaven med å rykke ut på innbruddsalarm
fra et par kommunale bygg/anlegg i Hamar. Vaktlaget kjører fram til alarmstedet,
observerer og bistår politiet med nøkler.
Utvidelse av slik tjeneste er vurdert i forbindelse med strategiprosjektet, men det er
konkludert med at vi skal la vekterselskapene drive med dette.
2.9 Servicetjenester
Beredskapsavdelingen yter en rekke servicetjenester og av disse kan nevnes:
- Avstenging av vann i forbindelse med lekkasjer, både privat og kommunalt
- Utkjøring av vannkanner til dem som har mistet vanntilførselen
- Hjelp til Hamars hjemmetjeneste ved tunge og vanskelige løft
- Bistand til huseiere og politiet med å åpne låste dører og vinduer
- Bistand med snorkelbil (høyderedskap) i forbindelse med is på tak, løse markiser,
flaggsnorer osv. (delvis betalt arbeid)
- Spyling av gater og torg om våren (betalt arbeid)
- Trefelling ved hjelp av snorkelbil (betalt arbeid)
2.10 Annet arbeid
De kasernerte brannmannskapene i Hamar har også i 2011 lagt ned betydelig arbeid i
vedlikehold og reparasjoner av eget materiell. I løpet av dette året har de også pusset
opp nytt møterom og kontorer til feierne i Hamar brannstasjon.
Vi har i 2011 gjennomført grunnkurs deltid for Norges brannskole for våre egne
mannskaper og Ringsakers mannskaper. Det var 11 deltakere fra Løten og Stange.
Ringsaker hadde med 13 deltakere. Kurset ble gjennomført på kvelder og lørdager i
løpet av et halvår med avsluttende praktisk uke på Hamar. Alle deltakerne bestod
eksamen. Vi har også gjennomført den praktiske uken for brannmannskaper i
Hallingdal.
Side 13 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Det er brannmannskapene i Hamar brannstasjon som har pusset opp og rigget den nye
bilen til IUA Hedmark. Bilen er lakkert i våre farger og påmontert varslingsutstyr. I
varekassa er det satt inn innredning for utstyret. Vi har utført mange arbeidstimer og
bilen fremstår som ny. Med innredningen kom bilen på ca. 350.000 kroner.
Brukt skapbil ombygget til beredskapsbil for IUA Hedmark i 2011
2.11 Krav til helse og fysikk
Det er relativt strenge krav til helse og fysikk for røyk- og kjemikaliedykkere. I følge
vår brannordning skal det være tolv røykdykkere i Hamar, åtte i Stange og åtte i Løten. I
tillegg er noen utrykningsledere, feiere og branninspektører også røykdykkere.
I november hvert år blir det gjennomført fysisk test. Med bestått test og godkjent helse
av bedriftslegen, er man godkjent som røykdykker året etter. Målet ble nådd for 2011.
Personell som deltar i utrykningstjeneste uten å være røykdykkere, blir fulgt opp med
helsekontroll etter anbefaling fra bedriftshelsetjenesten. Innehavere av kompetansebevis
for utrykningskjøring skal tilfredsstille samme helsekrav som blant annet gjelder for
bussjåfører.
2.12 Våre øvelser
Også i 2011 har vi prøvd ut ulike modeller for hvordan vi skal legge opp øvelser. Dette
året har utrykningslederne på Hamar satt opp øvelsesplanen. Det har i år vært flere
øvelser med One-Seven slokkesystem. Sikker røykdykking har også i år stått sentralt i
øvelsene. Det er gjennomført flere øvelser med Farlig gods som tema og det er
gjennomført flere tilvenningsøvelser med nye gassverndrakter.
Politiet inviterte brannvesenet til å være med på øvelse ”skyting pågår” i desember.
Bakgrunnen er situasjoner der det brenner i en bygning hvor det pågår en væpnet
Side 14 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
politiaksjon. Øvelsen var meget lærerik og nyttig for begge parter, og det ble avtalt ny
øvelse i 2012.
2.13 Brannstasjonene
I vårt brannvesen er det deltakerkommunene som hver for seg eier brannstasjonene. Det
har ikke vært gjort bygningsendringer ved brannstasjonene i 2011. I Stange har det
vært problemer med vannlekkasje fra taket, men det er etter hvert utbedret. I Hamar
brannstasjon har vi innredet møterom og kontorer for feierne i løpet av året. Dette kan
kanskje hevdes å være en del bygningseiers ansvar, men Hedmarken brannvesen har
valgt å gjøre arbeidet og ta kostnaden. De fleste av våre ansatte har sin arbeidsplass
knyttet til denne brannstasjonen og det har vært økonomisk rom for utbedringen.
Arbeidet er for en stor del utført av egne mannskaper.
2.14 Brannalarmering (110-sentral)
Hedmarken brannvesen kjøper tjenesten brannalarmering fra 110-sentralen i Elverum.
Tjenesten har fungert bra i 2011 og utgiften til tjenesten er forutsigbar.
Det nye digitale nødnettet skal settes i drift i vårt område sommeren 2013. Vi er positivt
spente på nødnettet, men fortsatt bekymret for økte kostnader og radiodekningen.
I 2011 har det pågått et prosjekt blant brannsjefene i Hedmark og Oppland for å komme
frem til et færre antall 110-sentraler i Innlandet. Vi har deltatt med det mål å bidra til at
innbyggerne våre får en god og rimelig 110-tjeneste. Det er beklagelig at prosessen har
skapt en del støy i fagmiljøet. Det er nå opp til direktoratet å føre saken videre.
2.15 Opplæring og informasjon
Ved forespørsler fra grupper som ønsker informasjon om brannvern og omvisning på
brannstasjonen tar vaktlagene seg av dette på kveldstid.
3. BRANNFOREBYGGENDE AVDELING
Forebyggende avdeling er i henhold til dimensjoneringsforskriften for brannvesen og
består av avdelingsleder, fem årsverk til tilsyn, informasjon og annen brannteknisk
saksbehandling, samt feiervesenet med leder, nestleder og ti feiersvenner. Vi har en
lærling i feierfaget.
Virksomheten i forebyggende avdeling beskrives etter følgende inndeling:
3.1 Tilsyn med brannsikkerhet i særskilt brannobjekt
3.2 Informasjon om brannvern og opplæring i forbyggende tiltak
3.3 Myndighetsutøvelse ved tillatelser mv., og samarbeid med andre aktører
3.4 Brannetterforskning
3.5 Tilsyn med at eier av nedgravde oljetanker utfører tilstandskontroll
3.6 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt informasjon om fyringsanlegg
Side 15 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
3.1 Tilsyn med særskilte brannobjekt
Antall objekter med planlagt tilsyn:
2006
2007
2008
2009
2010
Hamar
146
143
143
143
142
Stange
63
62
62
66
66
Løten
26
25
24
25
23
Sum
235
230
229
234
228
Utførte tilsyn
229
223
218
220
226
Måloppnåelse 97,4 % 96,9 % 95,2 % 94,0 % 99,1 %
2011
143
60
23
226
221
98 %
Tilsynsobjektene er inndelt i følgende kategorier:
A. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv.
B. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller
den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for
stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser.
C. Viktige kulturhistoriske bygninger, samlinger og anlegg.
Utvalget av, og antallet tilsynsobjekter justeres kontinuerlig etter bruken av objektene.
3.2 Informasjon om brannvern
Gjennom hele året driver Hedmarken brannvesen inntekstbringende kurs. Kundene er
bedrifter og enkeltpersoner som trenger oppdatering innen brannvern. Vi selger
praktiske slokkekurs, forebyggende kurs og kombinasjoner av disse kategoriene.
Brannvernuka arrangeres hvert år i september. Det er hovedfokus på brannvern i
hjemmet og tema var også i år brannøvelser. Ca. 1000 personer besøkte oss på Hamar
brannstasjon. På brannstasjonene i Stange og Løten tar også våre feiere og brannmenn i
mot besøk, spesielt av barnehager. De gjennomfører fine tiltak og får hyggelige
tilbakemeldinger.
Side 16 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
I desember deltok vi i den landsomfattende ”Aksjon boligbrann”. Som i fjor, valgte vi å
profilere budskapet vårt på stand på Maxi kjøpesenter og Mega i Stange og Løten. Det
ble delt ut røykvarslerbatterier og informasjonsmateriell. Aksjon boligbrann ble
gjennomført sammen med det lokale el-tilsynet.
Hedmarken brannvesen ble i 2010 forespurt om å arrangere NBUF seminar i 2012.
NBUF står for ”Norske brannvesen undervisningsforum” og er en faglig samling for de
som driver informasjon og undervisningsvirksomhet i brannvesen. Forebyggende
avdeling har tatt på seg oppgaven og planleggingen har pågått i 2011. Hedmarken
brannvesen har også vært representert i planleggingsgruppen for NBUF-seminaret som
ble arrangert i Drammen 2011.
Av tabellen nedenfor fremgår hvor mange som har vært i kontakt med oss i forbindelse
med øvelser, kurs og annen informasjonsvirksomhet de senere årene:
Antall personer
2004
2005
2006
3 016
3 130
3 216
2007 2008
4 885
3 967
2009
2010
2011
4343
1901
3822
3.3 Myndighetsutøvelse (tillatelser mv.) og samarbeid med andre aktører
Gjennom meldingsordninger påser vi at brannsikkerheten er ivaretatt ved:
• Overnatting på skoler eller annen midlertidig overnatting.
• Store arrangementer i telt eller i bygninger som ikke er beregnet til formålet.
• Oppbevaring av brann og eksplosjonsfarlig vare.
• Bruk av fyrverkeri og pyroteknikk. Dette ligger under politivedtektene, men vi
gir vanligvis en uttalelse om brannfaren i hvert enkelt tilfelle.
Slike saker medfører noe saksbehandling, som utføres etter rutiner som er beskrevet i
vår saksbehandlerhåndbok.
Forebyggende avdeling behandler søknader om salg av fyrverkeri. I 2011 var det 22
virksomheter som solgte fyrverkeri i vårt område. Alle ble kontrollert under salget i
romjulen. Vi har ikke registrert branner som følge av fyrverkeri i vår region, eller at det
har ført til personskader.
Vi samarbeider med byggesaksavdelingene om brannteknisk byggesaksbehandling, der
brannvesenet bidrar med sin fagkunnskap og erfaring. Vi vil arbeide for et enda tettere
samarbeid, særlig i forhåndskonferanser og ved ferdigstillelse av bygg.
Brannvesenet har avtale med bedrifter og institusjoner i vårt område om mottak av
automatisk brannmelding og utrykning. Administrasjonen av dette ligger til
forebyggende avdeling.
Også i år har personell fra forebyggende avdeling blitt brukt i utrykningsavdelingen til å
styrke beredskapen og vikariere under ferieavviklingen.
Side 17 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
3.4 Brannetterforskning
Hedmark politidistrikt sin brannetterforskningsgruppe på Hedmarken har vært i
funksjon i flere år. Gruppa består av brannetterforskere fra politiet, el-tilsynet og
brannvesenet. Vi har stilt branningeniørene Anders Pettersen og Torgeir Dybvig til
disposisjon. Tjenesten er ikke lovpålagt og Hedmarken brannvesen bruker av sine egne
ressurser til dette arbeidet fordi vi anser brannetterforskning for å være en naturlig del
av fagområdet brann. Ved siden av vårt faglige bidrag til etterforskningen, lærer vi selv
mer om brann og brannutvikling. En lærdom for brannvesenet er også å opptre slik på
brannstedet at det sikres spor til etterforskningen. I løpet av 2011 har Hedmarken
brannvesen vært involvert i 15 etterforskningssaker.
En brannetterforskning varierer i omfang, men en må regne med en del timers arbeid til
åstedsundersøkelser, innhenting av opplysninger og rapportskriving. Hedmarken
brannvesen sine branningeniører har fått erfaring i åstedsundersøkelser og funnet gode
rutiner for innhenting av opplysninger og rapportskriving. Etter noen års bistand til
politiet i forbindelse med etterforskning føler vi nå at vi er langt fremme i nasjonal
sammenheng når det gjelder dette arbeidet.
I 2011 har vi prøvd å tilbakeføre erfaringer fra brannetterforskningen til forebyggende
avdeling og utrykningsavdelingen gjennom interne møter og øvelser. Hedmark
brannbefalslag har to ganger forsøkt å arrangere en dags seminar med tema
brannetterforskning, men det var dessverre for få påmeldte til at seminaret kunne
gjennomføres.
3.5 Nedgravde oljetanker
Hedmarken brannvesen har påtatt seg den kommunale oppgaven å føre tilsyn med at
eier av nedgravd oljetank utfører lovpålagt tilstandskontroll av tanken. Kommunene har
vedtatt en lokal forskrift, som gjør at kravet til tilstandskontroll nå gjelder alle
nedgravde tanker. Det er også laget retningslinjer for krav til overgrunnstanker. Vi
sendte i 2009 brev til alle eiere av slike tanker og gjort oppmerksom på kravene. I 2010
og 2011 har vi fulgt opp disse sakene. Arbeidet pågår ennå. Arbeidsbelastningen har
tidvis vært krevende for våre to saksbehandlere, men de har gjort en utmerket jobb og vi
mener å etter hvert ha god kontroll med de nedgravde oljetankene i vår region.
Nedgravde oljetanker 0,6 - 3,2 m3
Antall tanker
Hamar
734
Stange
416
Løten
214
Sum
Tilbakemelding
652
360
172
1364
1184
Nedgravde oljetanker 3, 2 - 100 m3
Antall tanker
Hamar
168
Stange
73
Løten
80
Sum
321
Tilbakemelding
158
70
78
306
Side 18 av 23
Ikke svar
82
56
42
180
Ikke svar
10
3
2
15
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Antall tanker som er klare for kontroll i 2012
Nedgravde oljetanker 0 - 3,2 m3
Hamar
Stange
Løten
Sum:
Nedgravde oljetanker 3,2 – 100 m3
41
30
6
77
Hamar
Stange
Løten
Sum
7
3
3
13
Bruk av gass i boliger, særlig i boligblokker øker. Det kommer også stadig flere
tekniske innretninger som skal gi bedre brannsikkerhet. Brannvesenet får derved en
utfordring i å se til at disse anleggene blir vedlikeholdt som forutsatt. Arbeidet med et
tilsynsopplegg er startet opp. Dessverre har brannvesenet erfart at ikke alle gassanlegg
blir utført tilfredsstillende og at kontrollregimer ikke er på plass. Regelverket er også lite
kjent på dette området, noe som kan medføre nye utfordringer de kommende årene.
3.6 Feiing, tilsyn med fyringsanlegg og informasjon om fyringsanlegg
Ordningen med tilsyn og behovsprøvd feiing er godt innarbeidet hos
oss. Vi mener vi har et robust og fleksibelt system. Feiehyppigheten
vurderes ved hver feiing. Antall boliger med pipe øker med omlag en
prosent i året. Samtidig er det en svak økning i antall fritak, slik at
arbeidsmengden øker med mindre enn en prosent årlig. Piper som ikke
er i bruk er fritatt for feiing. Hvis ingen piper i huset er i bruk, blir det heller ikke utført
tilsyn. Dette gjelder noe under ni prosent av pipeløpene, og er en svak økning fra
tidligere. Bruk av luft til luft varmepumper er en viktig årsak til at folk fyrer mindre med
ildsteder. I tillegg har flere også begynt å bruke jord- og bergvarme.
PLANLAGT FEIING OG TILSYN 2011
Registrerte
pipeløp i
bruk pr. 1.
januar
2011
Hamar
Stange
Løten
Sum
Antall
Antall
Antall
Antall
Fritak for
feiing
1146
997
416
2559
Årlig
feiing
255
100
23
378
Feiing
hvert andre
år
7210
6534
2575
16319
Feiing
hvert
fjerde år
3100
1984
980
6064
Sum pipeløp
i bruk
10565
8618
3578
22761
UTFØRT FEIING
Kommune
Hamar
Stange
Løten
Sum
Planlagt feiing 2011
3342
2802
1359
7503 pipeløp
Utført feiing 2011
4229
4022
1575
9826 pipeløp
Side 19 av 23
Måloppnåelse
126%
144%
116%
130%
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
TILSYN MED FYRINGSANLEGG
Utførte tilsyn 2011
Totalt antall
tilsynsobjekter
Hamar
Stange
Løten
Sum
8731
7150
3000
18881
TIDLIGERE ÅR
Feiing (antall pipeløp)
2006 2007 2008
Hamar 3 618
Stange 3 933
Løten
2 600
Sum
10 151
4 088
4 355
1 386
9 829
4 697
3 996
1 759
10 452
Planlagte tilsyn
2011
Antall
2906
1511
805
5222
2009
5 626
3 545
2 094
11 265
2010
4109
5210
1547
10866
Utførte tilsyn
2011
Antall
2804
2041
976
5821
Måloppnåelse
96%
135%
121%
111%
Tilsyn (antall boliger)
2006 2007 2008
1 428
1 314
602
3 344
1 113
1 586
832
3 531
2 722
2 048
1 145
5 915
2009
1 703
966
351
3 080
2010
1656
1345
999
4000
4. UTDANNING OG FAGLIG OPPDATERING AV EGET PERSONELL
Hedmarken brannvesen sin opplæringsplan har som formål å sikre en planmessig
opplæring av ansatte, slik at de er kvalifisert etter de krav som er stilt i forskrifter og
internkontroll, samt at det styrker mulighetene for avansement innenfor virksomheten.
I oversikten nedenfor er også tatt med opplæring, kurs og tilsvarende som ligger
utenom opplæringsplanen og de spesifiserte kompetansekravene, men som gir
oppdatering av kunnskaper eller innsikt i nye fagfelt. Opplæringsplanen er
gjennomført for 2011.
I 2011 har vi gjennomført Norges brannskoles grunnkurs deltid sammen med
Ringsaker brannvesen. På denne måten har vi fått lært opp ti av våre nye
deltidsbrannmenn.
Hedmarken brannvesen har hatt deltagere på følgende kurs ved Norges brannskole
(NBSK) i 2011:
ELS-kurs, NBSK
Geir Maller
ELS-kurs, SFSK Starum
Anders Pettersen
Brevkurs i brannvern
Amund Korsbakken, Fredrik Skjæret og Mats
Gulbrandsen
Side 20 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Grunnkurs deltid (internt)
Morgan Bergkvist
Jan Erik Hansen
Joacim Jevnaker
Ole Anders Kjernli
Amund Korsbakken
Knut Stian Myklevik
Ståle Nielsen
Kjetil Rogstad
Thomas Andreassen Ruud
Kjell Arne Øvergård
Befalsutdanning trinn 1.
Tor Bekkevold
Forebyggende kurs
Mehmet Yildirim
Forebyggende oppfriskningskurs
Terje Bjørnstad
Andre kurs og faglige arrangementer:
Tungberging, Stockholm
Frode Hansen, Frode Ophus og Rolf Andersen
ROS-kurs, NUSB
Anders Pettersen
Intern samling 2 dager, Honne
Overbefal og utrykningsledere
Fagseminar, ”Brannmannen”
Geir Maller
Forebygg. forum på Lillehammer:
Georg Jensen, Kim Andre Nilsen, Mehmet
Yildirim
Tilsynsseminar på Honne:
Torgeir Dybvig, Geir Maller, Alf Dahl
Anders Pettersen, Jan Egil Jensen, Georg Jensen
Brannetterforskningsseminar:
Anders Pettersen, Torgeir Dybvig
Brannvernkonferansen:
Jan Egil Jensen, Alf Dahl
Undervisningsforum:
Anders Pettersen, Georg Jensen, Terje Bjørnstad
Kim Andrè Nilsen, Torgeir Dybvig
Sammenraste bygninger:
Roar Skaug og Stig Furulund
Trafikksikkerhetsdag Våler:
Stig Furulund, Tore Sandvoll og Roar Skaug
Side 21 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
5. ØKONOMI
Hedmarken brannvesen finansieres av kommunene Hamar, Stange og Løten, som
overførte 32,7 millioner kroner til drift av brann- og feiertjenesten i 2011. Det er en
økning på 3,1 % fra 2010. Av dette er 6,5 mill. kr til drift av feiervesenet, som
finansieres av feieavgift og er basert på selvkostprinsippet. I tillegg til denne
overføringen innbetaler eierkommunene 800.000 kr til investeringer. Legger vi dette
investeringstilskuddet til driftstilskuddet til branntjenesten, gir det eierkommunene en
utgift i 2011 på 488 kr pr. innbygger. Det er godt under gjennomsnittet både for
brannvesen i Hedmark og i landet.
Driftsregnskapet for Hedmarken brannvesen for 2011 viser et samlet regnskapsmessig
overskudd for brann- og feiervesenet på kr 1.421.486,34. Det er 3,6 pst. av brutto
driftsinntekter. I dette tallet ligger refusjon av merverdiavgift etter investeringer på kr
80.907,93 og inntektsført KLP premieavvik på kr 315.620,-. Trekker vi dette ut av det
regnskapsmessige overskuddet, kan driftsresultatet sies å være kr 1.024.959,30, som
er 2,6 pst.
KLP-utgiften varierer fra år til år og påvirker driftsresultatet. Pensjonsutgiften var
372.194 kroner høyere i 2011 enn i 2010.
Vår utskiftingsplan for kjøretøyer er basert på en årlig avsetning til investeringer på
ca. 1,4 mill. kroner, og dette målet er nådd med årets økonomiske resultat.
Det nye digitale nødnettet skal settes i drift i vårt område sommeren 2013. Det vil føre
med seg økte driftsutgifter, der økningen fortsatt er uklar. Det er derfor vanskelig å
mene noe nå om vi greier den økte utgiften selv eller må ha hjelp av eierkommunene.
6. FREMTIDSUTSIKTER OG SLUTTORD
Vår region, med stor befolkningstetthet og moderate avstander er spesielt godt egnet
for interkommunalt brannvesen. Vi setter pris på at våre ansatte spiller på lag i
utviklingen av brannvesenet og har fokus på samfunnsøkonomi og tjenesteyting.
Samarbeid med andre aktører innenfor begrepet samfunnssikkerhet og beredskap skal
fortsatt være en naturlig del av vår virksomhet.
I 2011 har det pågått et samarbeidsprosjekt for å slå sammen innlandets tre 110sentraler til en. Det har vært en del støy i denne prosessen. Når direktoratet nå fatter
vedtak om lokalisering er det viktig at alle brannvesen slår ring om 110-sentralen sin
og bidrar til at den blir i stand til å utføre tjenesten på en best mulig måte med det nye
digitale nødnettet.
To av våre branningeniører har også i 2011 vært aktive i brannetterforskningen på
Hedmarken og deltatt i 15 tilfeller. Vi mener dette arbeidet tilhører den kommunale
branntjenesten og vil fortsatt avsette ressurser til det.
Side 22 av 23
H
Heeddm
maarrkkeenn bbrraannnnvveesseenn –– åårrssbbeerreettnniinngg 22001111
Vi har nedsatt to prosjektgrupper; en som skal utrede fornyelse av vår høyderedskap,
det vil si snorkelbilen fra 1983, og en som skal utrede fornyelse av mannskapsbil og
tankbil. Begge gruppene skal avgi en innstilling til ledelsen medio 2012. En brannbil
har en levetid på 20-30 år og det er en viktig del av mandatet å vurdere det framtidige
behovet.
Våre mannskapsbiler og tankbiler er så store at de krever førerkort klasse C.
Førerkortet og dyrt og vi frykter at det vil komme nye krav og utgifter til fornyelse av
førerkortet. Dette gjør rekruttering til deltidsstyrken enda vanskeligere. En løsning kan
være å gå over til mindre kjøretøyer.
Målene innenfor det brannforebyggende arbeidet, herunder feiertjenesten, er nådd i
2011. Informasjonsaktiviteten har gått opp igjen i forhold til forrige år. Det tapte
forebyggende arbeidet fra 2010 er nå tatt inn igjen. Arbeidet med å styrke kvaliteten
på tjenestene pågår kontinuerlig.
Sykefraværet var 2,5 % i 2011 mot 3,3 % i 2010. Som IA-bedrift har vi et aktivt
forhold til de momentene som påvirker sykefraværet. Alle ansatte, også de som ikke
ufører risikooppgavene i brannvesenet, får tilbud om jevnlige bedriftshelsetjenester og
fysisk trening i arbeidstiden. Helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) er ivaretatt i
henhold til krav om internkontroll, jf. arbeidsmiljøloven § 16A.
Det er ny valgperiode etter 2011 og administrasjonen vil takke det gamle styret for det
positive engasjementet og godt samarbeid.
Styret og administrasjonen vil takke alle ansatte for fin arbeidsinnsats og godt
samarbeide i 2011. Vi takker også eierkommunene for gode driftsvilkår.
Hamar 20. mars 2012
Tor Skraastad
Styreleder
Geir Maller
Brannsjef
Side 23 av 23