Transcript Årsberetning 2012 - Hedmarken Brannvesen

ÅRSBERETNING 2012
Interkommunalt brannvesen for Hamar, Stange og Løten
19.mars 2013
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
INNHOLDSFORTEGNELSE
Nr.
Hovedinndeling
Side
1
GENERELT OM HEDMARKEN BRANNVESEN
3
Organisering, grunnlagsdata, samarbeid og personelloversikt
2
BEREDSKAPSAVDELINGEN
7
3
BRANNFOREBYGGENDE AVDELING OG FEIERVESENET
16
4
UTDANNING OG OPPLÆRING AV EGET PERSONELL
21
5
ØKONOMI
22
6
FREMTIDSUTSIKTER OG SLUTTORD
22
7
VEDLEGG
- Organisasjonsplan
- Økonomisk oversikt 2012
Side 2 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
1.
HEDMARKEN BRANNVESEN 2012
Dette dokumentet er administrasjonens rapport for året og styrets årsberetning.
1.1
Organisering
Hedmarken brannvesen er et interkommunalt samarbeid om brann- og feiertjenester
mellom kommunene Hamar, Stange og Løten. Samarbeidet er i henhold til
kommunelovens § 27 og satt i verk 1. januar 1998. Hedmarken brannvesen har
organisasjonsnummer 983433456.
Kommunenes oppgaver og myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven er
delegert til styret, som har delegert videre til brannsjefen.
Styret behandler budsjett, regnskap, bruk av fondsmidler og ansettelse av brannsjef.
Sammensetningen er fem representanter fra eierkommunene og to valgt blant ansatte.
Styret var slik sammensatt i 2012:
Tor Skraastad
leder
Per Øwre Sandvik
nestleder
Rolf Andersen
styremedlem
Aasa Gjestvang
styremedlem
Elin Mikaelsen
styremedlem
Erik Holst
styremedlem
Fredrik Skjæret
styremedlem
Styret behandlet 15 saker i 2012.
Hedmarken brannvesen var bemannet og utrustet i henhold til gjeldende
brannordning i 2012. Vi hadde en lærling i feierfaget.
1.2 Grunnlagsdata
Innbyggertall i Hamar kommune
Innbyggertall i Stange kommune
Innbyggertall i Løten kommune
Samlet innbyggertall i eierkommunene
Samlet innbyggertall for beredskapsavdelingen
29.045 pr. 1.jan. 2012
19.190
”
7.477
”
55.712
”
58.500 søndre Ringsaker
Tettstedene (dimensjonerende for vaktberedskap) er:
1. Hamar tettsted, inklusive Bekkelaget og Ottestad i
Stange samt Kårtorp i Ringsaker:
30.921
pr. 1.jan. 2012
2. Stange sentrum, antall innbyggere
2.562
”
3. Løten sentrum, antall innbyggere
2.735
”
Samlet areal
Skogsareal
1.432 km2
879 km2
Side 3 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
1.3 Samarbeid og avtaler
Hedmarken brannvesen legger vekt på å ha et godt samarbeid med aktørene
innenfor fagfeltet samfunnssikkerhet og beredskap.
Samarbeidet med nabobrannvesenene har vært godt også i 2012. Vi er åpne for å
diskutere utvidet samarbeid med andre brannvesen.
Vi er aktive medspillere i utbyggingsprosjektet ny E6 og jernbane i Stange, og
dermed hatt nær kontakt med brannvesenet i Eidsvoll året som har gått.
Samarbeidet med Ringsakers brannvesen er styrket i 2012 gjennom ordningen med
felles overordnet vakt.
Avtaler:
1. Avtale og vedtekter for interkommunalt brann- og feiervesen for Hamar, Stange
og Løten kommuner.
2. Avtale med Ringsaker kommune om førsteinnsats i søndre del av kommunen (ca.
2.800 innbyggere). I dette området er det også 10 bedrifter med overføring av
automatisk brannalarm.
3. Avtale med Elverum kommune om brannalarmering (110-tjeneste).
4. Avtale om deltakelse i interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA)
sammen med 15 kommuner i Hedmark, og rolle som vertsbrannvesen.
5. Avtale med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) om å utføre
restverdiredning (RVR) i Hedmark fylke, samt deler av Akershus.
6. Gjensidig samarbeids- og bistandsavtale med andre brannvesen i Hedmark, samt
Eidsvoll brann- og feiervesen.
7. Avtale med bedrifter og institusjoner om overføring av 337 automatisk brann- og
heisalarmer med påfølgende utrykning.
8. Avtale med vaktselskapet G4S, Sector Alarm AS og Securitas Direct AS om
utrykning og godtgjøring når de mottar automatisk brannalarm fra sine
alarmanlegg og ønsker utrykning fra brannvesenet.
9. Avtale med Hamar kommune gjennom Hamar Olympiske anlegg om å utføre 3
årsverk vaktmesterarbeid i Vikingskipet.
10. Midlertidig avtale med Ringsaker brannvesen om felles overordnet vakt som en
prøveordning ut 2013.
Side 4 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
1.4 Personell
Ved slutten av 2012 hadde Hedmarken brannvesen 69 ansatte, inklusive en lærling i
feierfaget som går opp til svenneprøven i februar 2013. Grovt fordelt er har vi tre
årsverk i administrasjonen, seks i forebyggende avdeling, tolv i feiervesenet og 22 i
beredskapsavdelingen.
Organisasjonsplanen er vedlegg 1.
Ledelse/administrasjon:
Brannsjef/daglig leder:
Avdelingsleder forebyggende:
Avdelingsleder beredskap:
Administrasjonskonsulent:
Renholdere:
Geir Maller
Torgeir Dybvig
Per Harry Stensli
Kari Ann Andersen
Kari Johnsrud (50%) og Inger Johanne Stokke
(50%)
Forebyggende avdeling:
Branningeniører:
Anders Pettersen
Georg Jensen (til 1.september)
Branninspektører:
Alf Dahl
Terje Bjørnstad
Jan Egil Jensen
Kim Andre Nilsen (fra 1. oktober)
Feierinspektør/leder feiervesenet: Hans Nilsen
Feierformann:
Henning Mathiassen (kst. som feierinspektør)
Feiersvenner:
Mehmet Yildirim (feierformann fra 1. okt.)
Rune Johnsrud
Kjell Arne Johnsrud (50 % stilling)
Eskil Kristoffersen
Ståle Nielsen
Rune Lersveen
Tor Bekkevold
Jørn Inge Eriksen
Kim Andre Nilsen (til 1. september)
Vegard Holm (fra 1. oktober etter permisjon)
Dagfinn Stubbrud (engasjement)
Lærling i feierfaget:
Mats Gulbrandsen
Utrykningsstyrken i Hamar:
Utrykningsledere (brannmestere): Vidar Rønning
Trond Sjølie
Rolf Holmlund
Dag Freddi Troller
Brannformenn:
Ole Arne Langdalen
Rolf Andersen
Frode Ophus
Olav Slåtlandet
Brannkonstabler:
Roar Skaug
Thore Sandvoll
Side 5 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Lars Magnus Tønnesen
Tor Egil Ruud
Stian Henriksen
Stig Furulund
Per Holm
Frode Bråthen
Jørn Høisveen
Frode Hansen
Trond Knai
Magnus Østeraas
Tom Wea Haraldsen (til 1. sept.)
Utrykningsstyrken i Stange:
Utrykningsledere (brannform.):
Brannkonstabler:
Utrykningsstyrken i Løten:
Utrykningsledere (brannform.):
Brannkonstabler:
Hans Nøkleholm (permisjon)
Kjell Brohjem
Eskil Kristoffersen
Ståle Nielsen
Jan Erik Hanssen (vikar for Nøkleholm)
Ole Anders Kjernli
Jan Egil Brovold
Per Gustav Østli
Vegard Maana
Amund korsbakken
Morgan Bergkvist
Kari Bjørseth
Morten Rønning (permisjon til 1. juni)
Hans Christian Nøkleholm (aspirant)
Tor Bekkevold
Per Nilsen
Frode Skjærstad
Rune Lersveen
Tom Wea Haraldsen (fra 1. sept.)
Jan Olav Øverby
Stig Jønsberg
Kjell Arne Øvergaard (permisjon)
Joacim Gustavsen Jevnaker
Kjetil Rogstad
Knut Stian Myklevik
Thomas Ruud
Fredrik Skjæret
Helge Forbergskog (permisjon)
Paul Andre Vardebakken (permisjon)
”Skogbrann-reservestyrken” er avviklet for noen år siden på grunn av sviktende
rekrutteringsgrunnlag og erstattet av utvidet samarbeid med allmenninger,
skogeierlag og andre brannvesen i fylket.
Side 6 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Generelt kan sies om bemanningen i 2012 at den har vært stabil. Vi har også i år noen
i permisjon, blant annet en ved Stange brannstasjon for å arbeide i 110-sentralen i
Elverum. Ved Løten brannstasjon har vi to i langtidspermisjoner. Permisjonene er
erstattet med enten ekstravakter eller fast vikar. To ansatte har hatt pappapermisjoner i
2012. Ved flere av de korte fraværene har det ikke vært mulig å sette inn kvalifiserte
vikarer. Sykefraværet var på 4 prosent i 2012.
Den 1. september 2012 gikk varabrannsjef Georg Jensen av med alderspensjon etter
nær 25 års tjeneste. Han arbeidet med forebyggende arbeid og deltok i overordnet
vakt. Han var også brannsjef ett år.
Styret for Hedmarken brannvesen har også i 2012 deltatt aktivt i brannvesenets
aktiviteter og utvikling. Styret bevilget fondsmidler til ny brannlift mot slutten av året.
2.
BEREDSKAPSAVDELINGEN
Både små og store akutthendelser starter ved at de tre nødetatene brannvesenet,
politiet og ambulansetjenesten varsles i såkalt ”trippelvarsling” og rykker ut. I de fleste
tilfellene løser disse tre hendelsen og avslutter den. Ved de største og de spesielle
tilfellene vil nødetatene ha behov for bistand fra andre aktører.
Hedmarken brannvesen er organisert med en beredskapsavdeling i henhold til
dimensjoneringsreglene for brannvesenet. Avdelingen har omlag 22 årsverk, fordelt på
21 heltids- og 26 deltidsmannskaper. Vi har tre brannstasjoner og beredskapen består
av elleve mannskaper og befal i vaktordning til enhver tid. Er det behov for flere
mannskaper enn dette, hentes de enten fra nabobrannvesen eller egne frimannskaper.
Vi hadde 38 godkjente røykdykkere i 2012. Av disse var 15 også kjemikaliedykkere,
det vil si trenet for å aksjonere i kjemikalieverndrakt ved utslipp av farlige stoffer. Vi
er vertsbrannvesen for IUA Hedmark og disponerer nå seks kjemikaieverndrakter av
nyere dato. Personellet i Hamar brannstasjon utfører fortsatt tre årsverk
vaktmesterarbeid i Vikingskipet.
Overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen og de to
avdelingslederne. I 2012 har vi deltatt i en prøveordning med Ringsaker brannvesen
om felles overordnet vakt. Det betyr ca. 1.200 alarmer hvert år i et område på 2.500 m2
og med 90.000 innbyggere. Erfaringene er gode og prøveordningen er forlenget ut
2013 med en syvdelt hjemmevaktordning.
2.1 Beredskap ved Hamar brannstasjon
Ved brannstasjonen i Hamar skal det være minimum fire yrkesbrannmenn på vakt
hele døgnet, såkalt kasernert vakt. Dette kravet kommer når brannregionen har et
tettsted med flere enn 20.000 innbyggere (tettsted jf. Statistisk sentralbyrå). Hamar
tettsted har 30.500 innbyggere og er dermed det største i Innlandet.
En avløser er satt inn på hvert vaktlag slik at det er fem på vaktlaget når alle er til
stede. Med firedelt vaktordning betyr det at vi har 20 heltids brannmannskaper.
Kasernert personell har ukentlig arbeidstid på 42 timer i gjennomsnitt over en fire
ukers vaktturnusperiode og gjennomsnittlig 21 timer pr.uke skal være aktivt arbeid.
Hvert vaktlag i Hamar deltar i gjennomsnittlig 150 utrykninger pr. år.
Side 7 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Brannkonstabel Roar Skaug har hatt et engasjement de fire første månedene i 2012 for
å presentere den nye IUA-regionen og avlaste beredskapsleder.
2.2 Beredskap ved Stange brannstasjon
Stange brannstasjon har deltidsmannskaper med tre mannskaper i kontinuerlig
dreiende hjemmevakt, der en av de tre er utrykningsleder. I følge brannordningen skal
alle åtte brannkonstablene være røykdykkere. Vi ønsker at stasjonen har en aspirant.
Stasjonen har ca. 120 utrykninger hvert år. Brannbilen fra 2010 med One-Seven
skumslokkesystem står i Stange brannstasjon. Bildet på forsiden er fra en øvelse med
dette slokkemiddelet.
2.3 Beredskap ved Løten brannstasjon
I Løten er bemanningen i henhold til brannordningen og beredskapen er som for
Stange brannstasjon. Vi ønsker at stasjonen har en aspirant og må ansette en ny i
2013. Stasjonen har ca. 80 utrykninger hvert år.
2.4 Brann- og redningstjenestens aktivitet i 2012
Det ble registrert 26 bygningsbranner i vår region i 2012. For øvrig var det 111 færre
utrykninger totalt enn i 2011. Den største nedgangen var på restverdiredning (RVR).
Det er en økning av antall utrykninger til bilulykker. Det var heldigvis færre med
dødelig utgang.
Hedmarken brannvesen har samarbeidet med Ringsaker brannvesen ved flere
trafikkulykker og branner i 2012. Ordningen med felles overordnet vakt gjør at lederen
lettere ”ser” ressursene rundt seg og gitt ham myndighet til å bruke dem. Dette
samarbeidet er utvilsomt en styrke for brannvesenets innsats på Hedmarken, og
dermed også en bedre tjenesteyting for innbyggerne.
Årets største brann i vår region var brannen på Tønseth Gartneri AS den 25. mars kl.
04.26. Dette er den andre brannen i gartneriet. Denne natten startet med husbrann på
Jernsætervangen i Stange kl. 01.42. Her deltok Stange brannstasjon og vaktlaget i
Hamar. Innkallingen på Hamar denne natten gav kun to frimannskaper og
brannstasjonen på Løten ble bemannet. Her møtte fem mannskaper og to av dem ble
sendt fra Løten til Hamar for å styrke beredskapen der. Dermed hadde vi ett vaktlag
både i Løten og på Hamar. Kl. 04.26 kom meldingen om brann på Tønseth Gartneri.
Mannskapene på Hamar så røyken fra gartneriet da de kjørte over Stangebrua.
Mannskapene i Løten rykket ut med mannskapsbil og tankbilen i Hamar rykket ut.
Samtidig ble vaktlaget i Brumunddal alarmert og rykket ut med mannskapsbil og
tankbil. Brannen i Stange var da under kontroll og vaktlaget fra Hamar som var der ble
sendt nordover mot Tønseth Gartneri med mannskapsbil og tankbil. Etter ca. en halv
time hadde vi fire mannskapsbiler, tre tankbiler og 16 mann på Tønseth Gartneri.
Tilbake i Stange for å etterslokke og kontrollere var en mannskapsbil og fem mann fra
Stange brannstasjon. Brannene denne natten er et godt eksempel på fleksibiliteten det
gir å kunne disponere flere brannstasjoner.
Et annet eksempel på nytten av et godt samarbeid er fra ferietiden i juli , da
brannstasjonen i Hamar fikk hjelp av brannstasjonene i Stange, Løten og Brumunddal
på en husbrann i byen.
Side 8 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Samhandlingen med Ringsaker har blitt styrket i 2013. Den 20. april var mannskaper
fra Stange og liften i Hamar med på brann i trepelletsfabrikken i Brumunddal. Her
brant det i tørkeanlegget for flisa. I denne brannen viste skumslokkesystemet på
Stangebilen sine gode slokkeegenskaper i forhold til vann. Fabrikken kunne starte opp
igjen raskt etter brannen.
Også den 19. mai samarbeidet brannstasjonene i Hamar, Brumunddal og Moelv ved en
kraftig kollisjon mellom personbil og lastebil på E6 i Brumunddal. Ved kollisjonen
havnet begge bilene i elva Brumunda og en person omkom. Vrakrestene ble heist ut av
elva om natten, men det ble plukket laks i to døgn etter. Vi la ut oljevernlense i
elveoset for å forhindre at fisk og Isopor fløt ut i Furnesfjorden. Samme natt var
brannstasjonene i Stange og Hamar ute på ei alvorlig trafikkulykke i Stange med en
omkommet.
19-05-2012 Brumunddal
Side 9 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Antall bygningsbranner de siste årene
60
50
40
30
20
10
0
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Hedmarken brannvesen har i 2012 hatt 767 utrykninger (878 i 2011), som
fordeler seg slik:
2011
39
5
325
10
18
0
0
24
17
39
75
44
12
99
1
18
151
878
Bygningsbrann
Falsk alarm
Unødig alarm
Gressbrann
Bilbrann
Brann i campingvogn/telt
Brann i fritidsbåt
Pipebrann
Annen brann
Brannhindrende tiltak
Trafikkulykke
Vannskade/oversvømmelse
Akutt forurensning
Annen assistanse
Skogbrann
Ambulanseoppdrag
Restverdiredning (RVR)
Totalt antall utrykninger
Side 10 av 23
2012
26
11
309
8
16
0
0
21
15
39
84
29
19
97
11
82
767
Endring
-13
+6
-16
-2
-2
0
0
-3
-2
0
+9
-15
+7
-2
-1
-7
-69
-111
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Tabellen nedenfor viser utrykninger fordelt på distrikt.
Furnes
Hamar
Stange
3
19
3
Bygningsbrann
9
|1
Falsk alarm
9
259
22
Unødig alarm
4
4
Gressbrann
2
7
4
Bilbrann
Brann i campingvogn/telt
Brann i fritidsbåt
2
7
10
Pipebrann
11
2
Annen brann
29
6
Brannhindrende tiltak
6
41
20
Trafikkulykke
20
1
Vannskade/oversvømmelse
1
11
6
Akutt forurensning
2
89
2
Annen assistanse
Skogbrann
1
5
3
Ambulanseoppdrag
82
RVR
Totalt
26
593
84
Løten
1
1
19
3
2
2
4
17
8
1
4
2
64
Sum HIB
26
11
309
8
16
0
0
21
15
39
84
29
19
97
11
82
767
Utrykningene fordeler seg slik gjennom året:
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
r
be
m
se
De
r
be
m
ve
no
r
be
to
ok
r
be
em
pt
se
st
gu
au
li
ju
ai
ni
ju
m
s
ar
ril
ap
m
r
ua
br
fe
ar
nu
ja
Side 11 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Antall utrykninger ekskl. Restverdiredning (RVR) fra 2000 til 2012:
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2.5
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Restverdiredning (RVR)
RVR-tjenesten utføres på vegne av de største forsikringsselskapene v/FNO og skal
begrense røyk- og vannskader i bygninger og på inventar, korrosjonsangrep på maskiner
og søl med slokkepulver. Det årlige antallet RVR-utrykninger varierer med nedbør og
kulde. Vår RVR-enhet dekker hele Hedmark og deler av Akershus. I 2012 utførte vi 82
RVR-oppdrag, mot 151 i 2011. Av landets 19 RVR-regioner var det bare Oslo,
Trondheim, Bergen og Stavanger som hadde flere RVR-utrykninger enn oss i 2012. Vi
er forsatt den RVR-stasjonen som har flest hendelser utenfor egen kommune.
Forsikringsselskapene har kommet med tilbakemelding på kun 16 av våre 82 oppdrag. I
disse 16 oppdragene er det beregnet at vi har reddet verdier for 395.000 kr. Hadde alle
82 oppdragene vært medregnet ville nok tallet blitt langt høyere. På landsbasis har
forsikringsselskapene gitt tilbakemelding på 27% av alle oppdragene og det er beregnet
at tjenesten har reddet verdier for 9,5 millioner kroner.
Side 12 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Antall RVR-utrykninger (Restverdiredning)
År
Antall
2004
143
2005
112
2006
122
2007
106
2008
110
2009
123
2010
149
2011
151
2012
82
160
140
120
100
80
60
40
20
0
2.6
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA)
I Norge samarbeider kommunene om beredskap mot akutt forurensning gjennom
interkommunale utvalg. IUA Hedmark er et slikt utvalg der 15 av kommunene i
Hedmark har inngått samarbeidsavtale. 2012 kan sies å være det første ordinære
driftsåret med godkjent beredskapsplan. Til drift av IUA betaler kommunene 2 kr pr.
innbygger pr. år. Utgiftene består av øvelser, opplæring, utstyr og forsikringspremie.
IUA Hedmark har bygget opp en ny skapbil (lastebil) med spesialutstyr som står i
Hamar brannstasjon. Av spesialutstyret kan nevnes seks kjemikalieverndrakter av nyere
dato og tette- og oppsamlingsutstyr for kjemikalier. IUA Hedmark disponerer to båter.
Utvalget ledes av et beredskapsstyre bestående av de fire brannsjefene i IUA-regionen. I
2012 var det ingen hendelser som utløste bistand fra IUA Hedmark.
2.7 Kumtjeneste
Hamar kommune har til sammen ca. 900 brannkummer for uttak av slokkevann. Disse
skal være godt merket og det er brannvesenet som skal sørge for vedlikehold og
fornying av merkingen på vegne av kommunen. Dette er en relativt tidkrevende oppgave
Side 13 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
som beredskapsavdelingen ufører. Byen er delt inn i fire soner der vaktlagene har ansvar
for hver sin sone. Målet med dette arbeidet er nådd i 2012.
Vi håper kommunene velger å sette ned flere hydranter når anledningen byr seg.
Hydranter, som står oppå bakken, er enklere å finne og betjene enn ventiler nede i
bakken.
2.8 Innbruddsalarm
Beredskapsavdelingen utfører inntil videre oppgaven med å rykke ut på innbruddsalarm
fra et par kommunale bygg/anlegg i Hamar. Vaktlaget kjører fram til alarmstedet,
observerer og bistår politiet med nøkler.
Utvidelse av slik tjeneste er vurdert i forbindelse med strategiprosjektet, men det er
konkludert med at vi skal la vekterselskapene drive med dette.
2.9 Servicetjenester
Beredskapsavdelingen yter en rekke servicetjenester og av disse kan nevnes:
- Medisinsk bistand med utkjøring av lege
- Utrykning med hjertestarter
- Avstenging av vann i forbindelse med lekkasjer, både privat og kommunalt
- Utkjøring av vannkanner til dem som har mistet vanntilførselen
- Hjelp til Hamars hjemmetjeneste ved tunge og vanskelige løft
- Bistand til huseiere og politiet med å åpne låste dører og vinduer
- Bistand med snorkelbil (høyderedskap) i forbindelse med is på tak, løse markiser,
flaggsnorer osv. Dette er delvis betalt arbeid.
- Spyling av gater og torg om våren (betalt arbeid)
- Trefelling ved hjelp av snorkelbil (betalt arbeid)
2.10 Annet arbeid
De kasernerte brannmannskapene i Hamar har også i 2012 lagt ned betydelig arbeid i
vedlikehold og reparasjoner av eget materiell. I løpet av dette året har de også pusset
opp nytt møterom og kontorer til vaktlaget og resepsjon i Hamar brannstasjon.
Det har gått med mye tid til å utrede utskifting av vår 30 år gamle brannlift (snorkel). Å
kunne skrive kontrakt på ny lift var nok et av de store høydepunktene dette året. Liften
skal leveres allerede uke 12 i 2013.
Det er brannmannskapene i Hamar brannstasjon som har pusset opp og rigget en brukt
Mercedes Vito 4x4 fra 2009 til utrykningskjøretøy for vaktlaget i Hamar. Bilen har fått
vår merking og logo, og med sitt store varerom og firehjulstrekk skal den brukes til våre
mange transportoppdrag på vanskelig føre og med tilhenger. Vår gamle Toyota Camry
befalsbil fra 1995, som fulgte med fra Stange ved sammenslåingen i 1998, er nå solgt.
Netto utgift ved dette bilskiftet ble på 225.000 kroner.
2.11 Krav til helse og fysikk
Det er relativt strenge krav til helse og fysikk for røyk- og kjemikaliedykkere. I følge
vår brannordning skal det være tolv røykdykkere i Hamar, åtte i Stange og åtte i Løten. I
tillegg er noen utrykningsledere, feiere og branninspektører også røykdykkere.
I november hvert år blir det gjennomført fysisk test. Med bestått test og godkjent helse
av bedriftslegen, er man godkjent som røykdykker året etter. Kravet til antall
røykdykkere ble oppfylt i 2012.
Side 14 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Personell som deltar i utrykningstjeneste uten å være røykdykkere, blir fulgt opp med
helsekontroll etter anbefaling fra bedriftshelsetjenesten. Innehavere av kompetansebevis
for utrykningskjøring skal tilfredsstille samme helsekrav som blant annet gjelder for
bussjåfører. Mye av vår tid hos bedriftshelsetjenesten ble brukt til fornyelse av
kompetansebevis for utrykningskjøring. ( kode 160 i førerkortet). Alle hadde tilbudet
om å delta på repetisjon av teorien for utrykningskjøring. Her var det god oppslutning
2.12 Våre øvelser
I 2012 nok en ny modell for øvelsesplan. Denne var bygget opp slik at den var lik for
alle tre stasjonene. Her var noen øvelser felles for alle stasjonene. Øvelsene ble godt
mottatt, men ut i året ble permen litt vanskelig å finne fram i. Den må forenkles til 2013.
Det har i år vært flere øvelser med One-Seven slokkesystem. Sikker røykdykking har
også i år stått sentralt med større vekt på røykdykkerlederrollen. Det er gjennomført
flere øvelser med ”farlig gods” som tema.
Det har også i år vært gjennomført noen øvelser sammen med Politiet. Temaet er fortsatt
skyting pågår. Det skal til mye øvelse for å bli sikker i en ny situasjon. Vi drar mye
positive relasjoner ut i andre hendelser som vi er sammen om.
2.13 Brannstasjonene
I vårt brannvesen er det deltakerkommunene som hver for seg eier brannstasjonene. I
Hamar brannstasjon er hovedinngangen flyttet over til andre siden av bygningen i
2012. Dette arbeidet er utført av egne mannskaper. I Hamar brannstasjon er det planer
om å legge nytt tak og ruste opp øverste etasje i 2013. I Stange er taklekkasjen etter
hvert utbedret og i Løten brannstasjon er det planer om å bygge ny garderobe.
2.14 Brannalarmering (110-sentral)
Hedmarken brannvesen kjøper tjenesten brannalarmering fra 110-sentralen i Elverum.
Tjenesten har fungert bra i 2012 og utgiften til tjenesten er forutsigbar.
Det nye digitale nødnettet skal settes i drift i vårt område våren 2014. Vi er positivt
spente på hva det vil bringe, men fortsatt bekymret for økte kostnader og for
radiodekningen.
Sentrale myndigheter har nå bestemt at det skal være en nødmeldesentral i Innlandet,
lokalisert til Elverum. Sentralen skal rustes opp fra to- til tremanns bemanning på dagtid
og vil betjene i underkant av 400.000 innbyggere.
2.15 Opplæring og informasjon
Ved forespørsler fra grupper som ønsker informasjon om brannvern og omvisning på
brannstasjonen tar vaktlagene i Hamar seg av dette på kveldstid.
2.16 Utrykningskjøring
Kjøring under utrykning innebærer større risiko enn ordinær kjøring. Det stilles da også
krav til opplæring og kompetansebevis, såkalt ”160-kode” i førerkortet, for å kjøre
utrykning. Det stilles krav til arbeidsgiver om å sørge for at sjåførene har kompetansen
og vedlikeholder den. Vårt brannvesen har tilbudt utrykningssjåførene å delta på
teoridelen som oppfriskning når nye sjåfører har fått sin opplæring. Opplæringen koster
mye penger og er sammen med førerkortkravet til tunge kjøretøy (klasse C) en betydelig
utgift for brannvesenet. Som flere brannvesen, ser vi på alternative løsninger.
Side 15 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
3. BRANNFOREBYGGENDE AVDELING
Hedmarken brannvesen er organisert med en forebyggende avdeling i henhold til
dimensjoneringsreglene for brannvesenet. Avdelingen består av
- avdelingsleder,
- fem årsverk til tilsyn, informasjon og annen brannteknisk saksbehandling,
- feiervesenet med leder, nestleder og ti feiersvenner. Vi hadde en lærling i feierfaget i
2012.
Virksomheten i forebyggende avdeling beskrives etter følgende inndeling:
3.1 Tilsyn med særskilt brannobjekt (lovpålagt § 13)
3.2 Informasjon om brannvern og opplæring i brannforbyggende tiltak
3.3 Myndighetsutøvelse; tillatelser mv., og samarbeid med andre myndigheter
3.4 Brannetterforskning i samarbeid med politi og el-tilsyn
3.5 Tilsyn med at eier av nedgravde oljetanker utfører tilstandskontroll
3.6 Gassanlegg
3.7 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt informasjon om fyringsanlegg
3.1 Tilsyn med særskilte brannobjekt (lovpålagt § 13)
Antall objekter med planlagt tilsyn:
2006
2007
2008
2009
2010
Hamar
146
143
143
143
142
Stange
63
62
62
66
66
Løten
26
25
24
25
23
Sum
235
230
229
234
228
Utførte tilsyn
229
223
218
220
226
97,4
%
96,9
%
95,2
%
94,0
%
99,1
%
Måloppnåelse
2011
143
60
23
226
221
98 %
2012
146
64
22
232
200
86,2%
Tilsynsobjektene er inndelt i følgende kategorier:
A. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv.
B. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller
den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for
stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser.
C. Viktige kulturhistoriske bygninger, samlinger og anlegg.
Utvalget av, og antallet tilsynsobjekter skal justeres kontinuerlig ut fra bruken av
objektene og risikoen i dem. Vi arbeider med å lage nye modeller for tilsyn, basert på
risiko og inndeling i grupper. Det mener vi vil gi et mer effektivt tilsyn og bedre
ressursbruk. Brannvesenets lovpålagte tilsyn skal sikre at alle gjennomfører nødvendige
og pålagte brannverntiltak.
3.2
Informasjon om brannvern
Gjennom hele året driver Hedmarken brannvesen informasjon om brannvern. Den lille
nedgangen i antall utførte branntilsyn i 2012 skyldes delvis økt innsats på området
informasjon. Informasjon som ikke er lovpålagt kan være inntekstbringende kurs.
Kundene er bedrifter og enkeltpersoner som trenger oppdatering innen brannvern. Vi
selger praktiske slokkekurs, forebyggende kurs og kombinasjoner av disse kategoriene.
Side 16 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
Eksempler er kurset ”Varme arbeider” og branndelen i kjøreskolenes opplæring av
yrkessjåfører.
Brannvernuka arrangeres hvert år i september. Det er hovedfokus på brannvern i
hjemmet og tema var også i år brannøvelser. Vi besøkte blant annet noen barnehager
denne uka. Ca. 1500 personer besøkte oss på Hamar brannstasjon på ”Åpen Dag” lørdag
22. september 2012. Det er 500 flere enn året før. På brannstasjonene i Stange og Løten
var det også ”Åpen Dag” og der tar våre feiere og brannmenn i mot besøk, spesielt av
barnehager. De gjennomfører fine tiltak og får hyggelige tilbakemeldinger.
I desember deltok vi i den landsomfattende ”Aksjon boligbrann”. Som året før valgte vi
å profilere budskapet vårt på stand på Maxi kjøpesenter. I tillegg ble det gjennomført
boligtilsyn av feierne og utrykningsavdelingen. De delte ut røykvarslerbatterier og
informasjonsmateriell. Aksjon boligbrann ble gjennomført sammen med det lokale eltilsynet.
Av tabellen nedenfor fremgår hvor mange som har vært i kontakt med oss i forbindelse
med øvelser, kurs og annen informasjonsvirksomhet de senere årene:
Antall personer
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
3 216
4 885
3 967
4343
1901
3822
5426
Norske brannvesens undervisningsforum.
Hedmarken brannvesen sto som arrangør for dette seminaret i 2012. Hovedformålet
med forumet er å samle ansatte i brannvesen som har interesse av undervisningsarbeid
til et forum en gang i året for erfaringsutveksling, ideer, faglig påfyll og ikke minst, en
sosial møteplass der man knytter kontakter. Arrangementet ble svært vellykket og
samlet ca 70 deltakere og 6 utstillere. Seminaret ble avholdt på Scandic hotell med
sosial aften i Gildehallen i gamle Hamar bryggeri.
Side 17 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
3.3
Myndighetsutøvelse (tillatelser mv.) og samarbeid med andre myndigheter
Gjennom meldingsordninger påser vi at brannsikkerheten er ivaretatt ved:
 Overnatting på skoler eller annen midlertidig overnatting.
 Store arrangementer i telt eller i bygninger som ikke er beregnet til formålet.
 Oppbevaring av brann og eksplosjonsfarlig vare.
 Bruk av fyrverkeri og pyroteknikk. Dette ligger under politivedtektene, men vi
gir vanligvis en uttalelse om brannfaren i hvert enkelt tilfelle.
Slike saker medfører noe saksbehandling, som utføres etter rutiner som er beskrevet i
vår saksbehandlerhåndbok.
Salg av fyrverkeri behandles av forebyggende avdeling. I 2012 var det 22 virksomheter
som solgte fyrverkeri i vårt område. Alle ble kontrollert under salget i romjulen. Vi har
ikke registrert branner eller alvorlige personskader som følge av fyrverkeri i vår region.
Kontrollene avdekket noen små avvik som vi vil følge opp med endring av
søknadsprosedyren og hvordan ting gjøres på salgsstedet.
Vi samarbeider med kommunenes byggesaksavdelinger om brannteknisk
byggesaksbehandling, der brannvesenet bidrar med sin fagkunnskap og erfaring. For
brannvesenet er det også viktig å påse at reglene om tilrettelegging for brannvesenets
innsats blir oppfylte. Vi vil arbeide for et enda tettere samarbeid, særlig når
reguleringsplaner legges fram og i forhåndskonferanser for byggeprosjektene.
Brannvesenet har avtale med flere bedrifter og institusjoner i vårt område om mottak av
automatisk brannalarm og utrykning. Administrasjonen av dette ligger til forebyggende
avdeling og anslås til ca. 20 prosent av et årsverk.
Også i 2012 har personell fra forebyggende avdeling blitt brukt i utrykningsavdelingen
til å styrke beredskapen ved fravær og vikariere under ferieavviklingen.
3.4 Brannetterforskning
Hedmark politidistrikt sin brannetterforskningsgruppe på Hedmarken har vært i
funksjon i flere år. Gruppa består av brannetterforskere fra politiet, el-tilsynet og
brannvesenet. Tjenesten er ikke lovpålagt og Hedmarken brannvesen har valgt å bruke
ressurser til dette arbeidet fordi vi anser brannetterforskning for å være en naturlig del
av fagområdet brann. I løpet av 2012 har Hedmarken brannvesen bistått Hedmark
politidistrikt i ni etterforskningssaker. Vi har deltatt på to skandinaviske seminarer om
brannetterforskning.
3.5 Nedgravde oljetanker
Hedmarken brannvesen har påtatt seg den kommunale oppgaven å føre tilsyn med at
eier av nedgravd oljetank utfører lovpålagt tilstandskontroll av tanken. Kommunene har
vedtatt en lokal forskrift, som gjør at kravet til tilstandskontroll nå gjelder alle
nedgravde tanker. Det er også laget retningslinjer for krav til overgrunnstanker. Vi
sendte i 2009 brev til alle eiere av slike tanker og gjort oppmerksom på kravene. I årene
etter har vi fulgt opp disse sakene og sitter nå igjen med en håndfull tilfeller som må
Side 18 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
følges opp spesielt. Vi mener nå å ha god kontroll med de nedgravde oljetankene i vår
region.
Hamar
Antall tanker i bruk
Tanker som skal kontrolleres i 2013
778
148
Stange
Antall tanker i bruk
Tanker som skal kontrolleres i 2013
452
101
Løten
Antall tanker i bruk
Tanker som skal kontrolleres i 2013
260
41
3.6 Gassanlegg
Bruk av brennbar gass (propan) i boliger, spesielt i boligblokker øker. Brannvesenet skal
se til at disse anleggene er montert og blir vedlikeholdt som forutsatt. Vi arbeider med et
tilsynsopplegg som baserer seg på tilsyn av montørs og eiers dokumentasjon av
anlegget. Vi mener å være godt i gang, men det gjenstår mye arbeid både nasjonalt og
lokalt før man er i mål med kontroll av gassanlegg.
3.7
Feiing, tilsyn med fyringsanlegg og informasjon om fyringsanlegg
Ordningen med tilsyn og behovsprøvd feiing er godt innarbeidet hos
oss. Vi mener vi har et robust og fleksibelt system. Feiehyppigheten
vurderes ved hver feiing. Antall boliger med skorstein øker med om
lag en prosent i året. Samtidig er det en svak økning i antall fritak, slik
at arbeidsmengden øker med mindre enn en prosent årlig. Skorsteiner
som ikke er i bruk er fritatt for feiing. Hvis ingen skorsteiner i huset er i bruk, blir det
heller ikke utført tilsyn. Omfanget og konsekvensene av dette skal vi se nærmere på.
Bruk av luft til luft varmepumper er en viktig årsak til at folk fyrer mindre med ildsteder
tilknyttet skorstein. Flere har også begynt å bruke jord- og bergvarme.
PLANLAGT FEIING OG TILSYN 2012
Registrerte
pipeløp i
bruk pr. 1.
januar
2012
Hamar
Stange
Løten
Sum
Antall
Fritak for
feiing
1113
1072
471
2656
Antall
Antall
Antall
Årlig
feiing
261
77
25
363
Feiing
hvert andre
år
6845
5236
2734
14815
Feiing
hvert
fjerde år
3182
2666
1224
7072
Side 19 av 23
Sum pipeløp
i bruk
10288
7979
3983
22250
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
UTFØRT FEIING
Kommune
Hamar
Stange
Løten
Sum
Planlagt feiing 2012
4132
4087
2079
10298 røykløp
Utført feiing 2012
4876
5072
1712
12158 røykløp
Måloppnåelse
118 %
TILSYN MED FYRINGSANLEGG
Utførte tilsyn 2012
Totalt antall
tilsynsobjekter
Hamar
Stange
Løten
Sum
9517
7879
3201
20597
TIDLIGERE ÅR
Feiing (antall pipeløp)
2007 2008 2009
Hamar
Stange
Løten
Sum
4 088
4 355
1 386
9 829
4 697
3 996
1 759
10 452
5 626
3 545
2 094
11 265
Planlagte tilsyn
2012
Antall
4013
3374
1331
8718
2010 2011
4109 4229
5210 4022
1547 1575
10866 9826
Side 20 av 23
Utførte tilsyn
2012
Antall
2490
2352
1081
5923
Måloppnåelse
68 %
Tilsyn (antall boliger)
2007 2008 2009
1 113
1 586
832
3 531
2 722
2 048
1 145
5 915
1 703
966
351
3 080
2010
1656
1345
999
4000
2011
2804
2041
976
5821
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
4. UTDANNING OG FAGLIG OPPDATERING AV EGET PERSONELL
Hedmarken brannvesen sin opplæringsplan omfatter hovedsaklig kurser ved Norges
brannskole og har som formål å sikre en planmessig opplæring av ansatte slik at de er
kvalifisert etter de krav som er stilt i forskrifter og internkontroll. I oversikten
nedenfor er også tatt med opplæring, kurs og tilsvarende som ligger utenom
opplæringsplanen men som gir oppdatering av kunnskaper eller innsikt i nye fagfelt.
Opplæringsplanen er gjennomført for 2012.
I 2012 arrangerte vi ingen kurs for Norges brannskole.
Det har vært følgende kurs-/opplæringsaktivitet blant våre ansatte i 2012:
Enhetlig ledelsessystem (ELS),
arrangert av MHBR-Elverum:
Rolf Holmlund, Trond Sjølie,
Dag Freddi Troller og Torgeir Dybvig
Lærlingskolen trinn 3:
Mats Gulbrandsen, feierlærling
Brevkurs i brannvern, brannskolen:
Stian Henriksen
Intern samling 2 dager, Åmot:
Overbefal og utrykningsledere
Fagseminaret ”Brann 2012”:
Per Harry Stensli, Torgeir Dybvig
Forebyggende Forum, Drammen:
Alf Dahl og Terje Bjørnstad
Brannetterforskningsseminar:
Torgeir Dybvig
Brannvernkonferansen 2012:
Jan Egil Jensen, Alf Dahl, Terje Bjørnstad
Samling for IUA-ledere, IUA Helgeland:
Geir Maller
Kurs i stabsarbeid, Politihøgskolen:
Geir Maller og Torgeir Dybvig
Fagseminar for feiere, feierforeningene:
Alle feierne
Nordisk skogbrannseminar, Sverige:
Per Harry Stensli
Side 21 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
5. ØKONOMI
Hedmarken brannvesen finansieres av kommunene Hamar, Stange og Løten, som
overførte 33,8 millioner kroner til drift av brann- og feiertjenesten i 2012. Det er en
økning på 3,4 % fra året før. Av dette er 6,7 mill. kr til drift av feiervesenet, som
finansieres av feieavgift og er basert på selvkostprinsippet. I tillegg til denne
overføringen innbetaler eierkommunene 800.000 kr til investeringer. Legger vi dette
investeringstilskuddet til driftstilskuddet fra eierkommunene og dividerer på antall
innbyggere, gir det eierkommunene en utgift på 498 kr pr. innbygger i 2012. Det er ti
kroner mer enn året før og godt under gjennomsnittet både for brannvesen i Hedmark
og i landet. Dersom vi regner med bruttotall, ligger Hedmarken brannvesen ca. 20 kr
lavere i 2012 enn sammenlignbare tall for 2011.
Driftsregnskapet for Hedmarken brannvesen for 2012 viser et samlet regnskapsmessig
mindreforbruk på kr 1.373.159,77. I dette tallet ligger driftsoverskudd for IUA
Hedmark på kr 18.625,70. Resultatet utgjør 3,4 prosent av brutto driftsinntekter.
Vår utskiftingsplan for kjøretøyer er basert på en årlig avsetning til investeringer på
ca. 1,5 mill. kroner. Det betyr at det i tillegg til de 800.000 kroner som overføres til
investeringer er nødvendig med et driftsoverskudd på minst 700.000 kr. Dette målet er
nådd med årets økonomiske resultat.
Det nye digitale nødnettet skal settes i drift i vårt område første kvartal 2014. Det vil
føre til en ny årlig avgift på 300.000 kroner, som er en tidobling av dagens avgift til
Post- og teletilsynet. Brannvesenet betaler ikke for radioapparatene ved etableringen,
men må selv fornye og vedlikeholde dem. Det betyr at utgiftene til samband og
varsling vil være økende i årene framover. Med vedvarende driftsoverskudd kan vi
makte disse nye utgiftene uten å måtte be eierkommunene om mer penger. I tillegg til
utgiftene forbundet med nødnettet kommer den årlige betalingen til
nødmeldesentralen i Elverum på 1,6 mill. kr. Disse midlene ligger allerede inne i
brannvesenets budsjett.
6. FREMTIDSUTSIKTER OG SLUTTORD
Hedmarken brannvesen har det største dimensjoneringsgrunnlaget i Hedmark og
Oppland og vi deltar aktivt på alle arenaer som angår brannvern. Vi stiller våre
ressurser til disposisjon der det er nødvendig og ønskelig. Samarbeid med andre
aktører innenfor begrepet samfunnssikkerhet og beredskap skal fortsatt være en
naturlig del av vår virksomhet.
Felles overordnet vakt med Ringsaker er spennende og har vært vellykket så langt. Det
videreføres som en prøveordning også gjennom 2013. Antallet alarmer for den enkelte
deltaker har økt med omtrent en tredjedel, men til gjengjeld er vi flere som deltar i
vakta slik at totalbelastningen kan sies å være omtrent den samme som tidligere. Vi
mener at Hedmarken er en naturlig region for ett brannvesen og er spent på hva
framtida bringer på dette området.
Side 22 av 23
Hedmarken brannvesen – årsberetning 2012
I 2012 bestemte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at det skal være en
nødmeldesentral for brann i Hedmark og Oppland og at den skal ligge i Elverum. Vi
som skal kjøpe tjenesten er fornøyd med det fordi vi får en god tjeneste til laveste
tilbudte pris.
To av våre branningeniører har også i 2012 vært aktive i brannetterforskningen på
Hedmarken og deltatt i 9 etterforskninger. Vi mener dette arbeidet naturlig tilhører den
kommunale branntjenesten og vil så langt som råd avsette ressurser til det.
På slutten av 2012 signerte vi kontrakt med firma Egenes Brannteknikk AS om
levering av ny høyderedskap til erstatning for vår 30 år gamle Simon Snorkel. Valget
falt på en Metz 32 meter teleskoplift på Mercedes understell. Prisen er 4,6 millioner
kroner ekskl. moms. Levering skal skje i uke 12/2013. Neste bilprosjekt er i gang og
skal utrede erstatning for mannskapsbil og tankbil som er henholdsvis 23 og 30 år
gamle.
Våre mannskapsbiler og tankbiler er så store at de krever førerkort klasse C.
Førerkortet er dyrt og vi frykter at det vil komme nye krav og utgifter til fornyelse av
førerkortet. I tillegg skal fører av utrykningskjøretøy gjennomgå et spesielt kurs som
fører til en godkjenning. Dette føyer seg inn i rekken av krav til deltidsbrannmenn som
også skal ha godkjent helse som røykdykker og både bo og arbeide i begrenset avstand
fra brannstasjonen. En løsning på det første momentet kan være å gå over til mindre
kjøretøyer. Når det gjelder de øvrige momentene vil vi samarbeide med mannskapene
om løsninger.
På det brannforebyggende området er målene er nådd i 2012. Antallet branntilsyn er
noe lavere enn forrige år men aktiviteten innenfor opplæring og informasjon er
høyere. I feiervesenet er et lite etterslep på feiertilsyn tatt igjen i begynnelsen av 2013.
Arbeidet med å styrke kvaliteten på tjenestene pågår kontinuerlig og vi skal delta
aktivt i både lokalt og nasjonalt arbeid for å bedre tjenesten.
Sykefraværet var 4 % i 2012. Det er litt høyere enn de to siste årene. Som IA-bedrift
har vi et aktivt forhold til de momentene som påvirker sykefraværet. Alle ansatte, også
de som ikke ufører risikooppgavene i brannvesenet, får tilbud om jevnlige
bedriftshelsetjenester og fysisk trening i arbeidstiden. Helse- miljø- og
sikkerhetsarbeidet (HMS) er ivaretatt i henhold til arbeidsmiljøloven § 16A.
Administrasjonen vil takke styret for det godet samarbeidet i 2012.
Styret og administrasjonen vil takke alle ansatte for fin arbeidsinnsats og godt
samarbeide i 2012. Vi takker også eierkommunene for gode driftsvilkår.
Hamar 19. mars 2013
Tor Skraastad
Styrets leder
Geir Maller
Brannsjef
Side 23 av 23