Transcript Les - DIS-Buskerud - DIS

DIS-Kongsberg
Referat fra medlemsmøte 08.02.2011
Sted:
Tid:
Tilstede:
Raumyr skole
08.02.2011 klokken 18:30-21:00
24 personer inklusive styremedlemmer
Dagens medlemsmøte startet umiddelbart etter årsmøtet for 2010.
Tema for medlemsmøtet: Hvordan finne slekt etter år 1900
Foredragsholder: Hilde Wedde
Det første en bør gjøre om en skal begynne med slektsforskning er å intervjue nålevende
slektninger om slekta, i hvert fall for perioden tilbake til 1910 hvor en finner den siste av
folketellingene.
1910 folketellingen som ble utført 1. desember 1910 ble frigitt for søk den 1. desember 2010.
Denne folketellingen avviker fra tidligere folketellinger både mht. utforming av søkeformular
og presentasjon av søkeresultatene. Men i løpet av året vil tidligere folketellinger overføres til
samme format som 1910 folketellingen. Hilde gjennomgikk 1910 folketellingen, både med
hensyn til utfylling av søkeformular, bruk av spesialtegn i søkeformularet (for 1910 folketellingen kan * og | brukes) samt valg av geografisk søkeområde (fylke(r) eller kommune(r)).
1910 folketellingen finner en på digitalarkivet sin nye nettside
http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet. Spesialtegn som kan brukes i søkefeltene på1910 folketellingen for å forbedre (snevre) søket finner en ved å følge lenkene
”Hjelp » Søk » Spesialtegn”. Forkortelser og spesialtegn som brukes i tellingene og
betydningen av disse, finner en ved å følge lenkene ”Hjelp » Forkortelser og spesialtegn”.
Valg av geografisk søkeområde gjør en ved å klikke på et eller flere fylkesnavn på venstre
side av søkeformularet. Kommunene innen et fylke får en fram ved å klikke på + tegnet på
høyre side av fylkesnavnet.
Mer informasjon om det nye Digitalarkivet finner en i det siste nyhetsbrevet (Nr. 1, Januar
2011) fra DIS-Buskerud som en finner på nettsiden http://bu.disnorge.no/nytt-fra-disbuskerud.
Kirkebøkene blir innlevert til statsarkivene 80 år etter siste innførsel i boka. Av personvernhensyn kan ikke alle kirkeboklistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt følgende grenser for de "nyere" listetypene:
 Fødte og døpte 1930
 Konfirmerte t.o.m. 1934
 Viede, trolovede og lysninger - ingen begrensning
 Døde, begravede og dødfødte 1929
 Inn- og utflyttede - ingen begrensning 2005
 Inn- og utmeldte av statskirken 1949
 Lister angående dissentere 1949
Informasjon om borgerlige hendelser som navnedag, konfirmasjon og vielser er tilgjengelig
på statsarkivene. Noen borgerlige vigselsprotokoller er scannet og lagt ut på Digitalarkivet.
Side 1
Interkommunalt arkiv har ulike kommunale registre (har ofte 60 års sperrefrist) – se.f.eks
www.ikakongsberg.no. Nettsiden til IKA Kongsberg har lenker til andre interkommunale
arkiver rundt om i landet.
Digitalarkivet har flere søkbare databaser fra nyere tid, bl.a; Dødsfall i Norge 1995-2001,
Emigrantprotokoller fram til 1930 samt ulike tellinger, f.eks valglister, folketelling 1925 for
Trondheim, folketelling 1923 for Kristiania (ikke fulltallig) osv. Folketellingene finnes lettest
via DIS-Norge sine hjemmesider (www.disnorge.no) og [Genealogiske ressurser] »
[Slektshistoriske kilder i Norge] » [<fylke>] » [<kommune>] » [Folketellinger og manntall].
DIS-Norges gravminner (http://www.disnorge.no/gravminner) kan gi informasjon om
fødselsdato og dødsdato for personer som levde på 1900 tallet og fram til idag.
Lensmannens dødsfallsprotokoller finnes på statsarkivene, og kan gi opplysninger om avdøde,
og deres arvinger, og evt henvisning til offentlig skifte (60 års sperrefrist). Noen dødsfallsprotokoller er skannet og lagt ut på digitalarkivet (www.digitalarkivet.no). Disse finnes under
”Skanna skiftemateriale” og ”Velg protokolltype”.
Nyere bygdebøker er også en god kilde for å finne nålevende slektninger. Bygdebøkene er
gjerne oppdatert fram til et år eller to før de blir trykket. Oversikt over tilgjengelige
bygdebøker finnes på DIS-Norge sine hjemmesider (www.disnorge.no) under: [Genealogiske
Ressurser] » [Slektshistoriske kilder i Norge] » [Fylke] » [Kommune] » [Bygdebøker,
tidsskrifter o.l.]
Bygdebøker på nett: www.lokalhistorie.no/bygdebok.html
Slektsbøker finnes for endel slekter i Norge. Nyere slektsbøker kan også være en god kilde til
å spore nålevende slektninger. Oversikt over tilgjengelige slektsbøker finnes i følgende bøker:
 ”Norske Slektsbøker” av Morten Hansen. Oversikt over slektsbøker fram til 1965
 ”Norsk Slektshistorisk Bibliografi” av Jan Fredrik Solem
Dessuten er det skrevet en rekke spesialbøker som:
 Studentbøker, årbøker etc.
 Profesjonsbøker for leger, jurister, etc
 Forsvaret har skrevet bøker over utenlandsoppdrag
 Bøker om norske teologer i perioden 1815-1914 fins på nettstedet:
http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe).
Nettstedet NBdigital Bokhylla (http://www.nb.no/bokhylla) gir tilgang til 50.000 bøker i
fulltekst. 8500 av dem kan du laste ned som PDF. I løpet av året kommer blir det tilgang til ca
60.000 bøker - gratis på nett.:
Noen byer har lagt ut adressebøker digitalt: Bergen 1920, 1924-25, 1942, 1958, Sogn og
Fjordane 1942, Romsdal 1916, Finnmark 1943, Hordaland 1922, 1928, 1934. De finnes alle
som skannede bøker på nettside [1] under. Adressebok for Trondheim 1888-1925 er
tilgjengelig via nettside [2] under mens adressebøker for Ålesund, Molde, Kristiansund 19111913 finnes på nettside [3].
[1]
http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe. Søk (ctrl+f) på ”adresse”.
[2]
http://www.tfb.no/db/adresseboktrondheim/index.html
[3]
http://www.romsdal-sogelag.no/pdf/Adressebok_1911_Sokbar.pdf
Side 2
Oslo byarkiv (http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/slektshistorie/) har årlige adressebøker
fram til vår tid, men de er ikke digitalisert. Har også bøker for Aker.
Minneskriftet "Våre falne 1939-45" med biografiske opplysninger om nesten 12.000 falne og
omkomne under krigen ble utgitt 1948-1951 etter et initiativ fra regjeringen i 1945. Skriftet
består av fire store bøker med bilder til nesten alle biografiene. Register til bøkene ligger her:
http://www.disnorge.no/cms/register-til-vare-falne-1939-1945 mens bøkene finner du her:
http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe. Søk (ctrl+f) på ”våre falne”.
Det fins også en bok om de som falt på tyskernes side. Den heter ”De som falt” og er skrevet
av Eirik Veum og Geir Brenden.
Sjømennenes minnehall i Stavern (http://www.minnehallen.no/) er vårt nasjonale minnesmerke over norske sjøfolk i handelsflåten som omkom i krigshandling under to verdenskriger.
Minnehallen er bygd som en pyramide på en fjelltopp ytterst mot Skagerrak og ble innviet av
kong Haakon VII 1. august 1926.
Nettstedet www.bibsys.no gir informasjon om bøker som er tilgjengelige eller som kan lånes
fra andre biblioteker via fjernlån. Hvis du er låntaker ved et BIBSYS-bibliotek (bibliotek som
bruker BIBSYS Biblioteksystem), kan du bestille kopier av artikler og låne bøker og annet
materiale via nettet.
Avisene har mye informasjon om nålevende personer. For eksempel har Aftenposten
(www.aftenposten.no) arkiv over fødsler, bryllup og partnerskap, dødsfall fra febr/mars 2006
og fram til i dag, – klikk på personalia i den svarte horisontale linjen. Aftenposten har også
mulighet for å søke i gamle aviser helt tilbake til 1860 (betalingstjeneste)
www.aftenposten.no/arkivet
Nasjonalbiblioteket har en rekke søkbare aviser som er tilgjengelige via nettsiden
http://www.nb.no/avis/. Her kan en foreta ”Fritekst søk” eller ”Dato søk”.
En annen kilde er menighetsblad som utgis av de fleste kirkeråd, og noen av dem ligger ute på
nettet. Menighetsblad på nettet er tilgjengelig via nettstedet: www.menighetsblad.no.
Alternativt kan en prøve via den enkelte kommunenes web sider. Disse har gjerne formen
”www.<kommunenavn>.kommune.no”, f.eks www.kongsberg.kommune.no.
Under ”Slektsforum” på DIS-Norge sine hjemmesider kan en legge ut etterlysninger. Digitalarkivet har et ”Debattforum” hvor en også kan legge inn etterlysninger. Fra 1 februar må en
være registrert for å kunne legge inn etterlysninger på digitalarkivets debattforum mens en
kan lese innleggene uten å være registrert.
Men når en legger ut etterlysninger må en huske at lov om personvern tilsier at det ikke er lov
å legge ut informasjon om nålevende personer på Internett, så i slike tilfeller må en i etterlysningen be om å få svar på privat mail.
Det er også utrolig hva en finner på Internett ved å bruke standard søkemotorer som Google
(http://www.google.no/) eller Kvasir (f.eks på http://www.sol.no/). Avansert søk i Google har
endel mekanismer som gjør det enklere å snevre inn søket dersom en får mange treff på et
søk.
Side 3
Andre kilder for å spore nålevende personer er Telefonkatalogen eller Skattelister, f.eks
Stavanger Aftenblads skattelister på: http://www.aftenbladet.no/skatt/.
Matrikkelutkastet frå 1950 er ei samling av omtrent 85.000 lister over fast eiendom i Norge.
Listene er ordnet etter stigende gårdsnummer innenfor hver kommune.
http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50.
www.geni.com er en slektsside der privatpersoner kan legge inn opplysninger om seg og sin
slekt.
Nettsteder som Facebook http://www.facebook.com/ kan også gi informasjon om nålevende
personer. Ulempen er at for å få informasjon fra disse nettstedene så må en registrere seg med
sin egen profil.
Styret i DIS-Kongsberg
Arne Rygh (referent)
Side 4