Transcript 1/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS

DISputten
Utgave 1-2011, årgang 18
Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus
Portrett av Mor Sæther, del 3
Kvinnehistorie ved kirkeveggen
Arkivportalen
Funn i folketelling 1910
ISSN 0808-9647
Leder
Aktuelt i tiden
Carl Birger van der Hagen
Leder DIS-Oslo/Akershus
[email protected]
De fagfolk, blant annet slektsforskere fra DIS-Norge, som har
vært involvert i den populære
TV-serien “Hvem tror du at du er”,
må åpenbart ha gjort en god jobb.
Fra 1. januar til 18. februar 2011 har
DIS-Oslo/Akershus fått 134 førstegangsinnmeldte medlemmer!
Det er selvfølgelig gledelig, men
samtidig er det en utfordring
for vår lokale organisasjon.
Hvilke forventninger har de nye
med-lemmene? Hva kan styret
i DIS-O/A gjøre for å komme i
kontakt med disse medlemmene?
Eller er det riktigere å spørre: kan
vi gjøre de tilbud som er etablert,
bedre kjent, og finnes det ønsker
hos våre medlemmer om nye
tilbud?
I Aftenpostens morgennummer
18. februar stod det et debattinnlegg med overskriften “Ikke
mobb bestemor.” Innsenderen
mente at det var arrogant å komme
med oppfordringer som «Vil du vite
mer, kan du gå inn på nettsidene
våre...».
Nå må det være klart at DIS-Norge
er etablert nettopp for bruk av data
i slektsforskning, men en god del
2 DISputten 1/2011
innkommende e-post til leder i
DIS-O/A vitner om at informasjon
som ligger på våre web-sider ikke
har vært lest. Vi håper jo at vårt nye
web-systemet som kom på luften
i januar i år vil bedre tilgjengeligheten, men det er nok en god del
medlemmer som sjelden er innom
våre hjemmesider. Det betydelige
antall utsendte e-postmeldinger
som kommer i retur med “adressat
ukjent”, vitner om dette.
Erfaringer fra nybegynnerkursene
er at deltakerne her ikke har behov
for å lære om grunnbegrepene for
bruk av datamaskiner. Men det kan
jo tenkes at noen kvier seg for å be
om hjelp.
Derfor vil vi presisere: trenger
du hjelp til datamaskinen din,
bruken av den etc, ta kontakt med
[email protected]. Ta med din
bærbare på Slektskafé, første gang
er 26. mars, så vil du også kunne få
veiledning.
Men hovedbudskapet er: gå inn på
DIS-Norges nettsider.
Redaktør
Redaktør Liv Ofsdal
[email protected]
Innhold
Leder/Redaktør .............................................................. 2
Portrett av Mor Sæther.................................................. 4
Kvinnehistorie ved kirkeveggen..................................... 10
Arkivportalen................................................................... 12
Datahjørnet..................................................................... 14
Funn i Folketelling 1910!................................................. 17
OA ny nettside................................................................ 18
Møtereferater.................................................................. 19
Seglutgaven.................................................................... 20
Grasrotandelen............................................................... 21
Fakta-side....................................................................... 24
Møtekalender.................................................................. 25
Landets eldste kirkebok.................................................. 26
Som du ser så kommer DISputten
nå i en helt ny drakt! Jeg bruker nå
et annet program for å sette bladet
som gir meg mange flere muligheter når det gjelder design.
4
Siste del av Jan Keus sin artikkel
om Mor Sæther er med her, denne
kommer i sin helhet til å bli lagt ut
på den nye nettsiden til DIS-OA
etterhvert.
Så har jeg med noe jeg har kalt
«Datahjørnet» - som denne gangen
gir deg en innføring i bruk av
Slektsforum, vårt etterlysnings- og
diskusjonsforum. Her vil jeg senere
komme med flere datarelaterte ting.
Du må gjerne sende inn forslag på
hva jeg skal ta med.
10
På baksiden av bladet kunne jeg
tenke meg å ha med bilder som
dere lesere har lyst til å dele med
oss andre. Har du et slektsbilde og
en liten historie tilknyttet bildet så
send meg noen ord!
Har du en slektshistorie du ønsker
å dele med andre så er du hjertelig velkommen til å sende inn en
tekst og gjerne med et bilde eller
to. Vi har vel alle gjennom flere års
forsking funnet små historier om
slekten vår. Artikkelen på side 10 er
et godt eksempel på det.
12
Redaksjonen
Kontaktadresse:
DISputten , nr. 1/2011
DIS-Oslo/Akershus
Øvre Slottsgate 2B,
0157 Oslo
Redaktør: Liv Ofsdal
Konsulent: Laila N. Christiansen
Forsidebilde: Maleri av Ola Cornelius, eier: Oslo Bymuseum.
Redaksjonen avsluttet 1/3-2011
Epost: [email protected]
http://oa.disnorge.no
DISputten 1/2011 3
Portrett av
Mor Sæther
Stammoder til tre Christiania-familier
1793 – 1851
Her kommer siste del av artikkelen om Mor Sæther’s
etterkommere.
De forrige 2 kunne leses i DISputten 3 og 4 for 2010.
Tekst : Jan M Keus
født 1937 i Nederland.
Jeg kom til Norge i 1964 og har
i mange år arbeidet med
butikkinnredning og
design av messestands. Kort
etter at DIS-Norge ble etablert
meldte jeg meg inn som medlem og har siden hatt en del
tillitsverv, mest i landsstyresammenheng. I denne forbindelse har jeg vært redaktør for
Slekt og Data og representert
DIS-Norge i Nordgens tidligste
fase.
Slektene Paaske,
Cornell og Münster
Caroline Louise Amalia Nielsen
var Mor Sæthers andre datter
som fikk etterslekt. Hun ble gift i
1855 i Horten med Carl Anthon
Paaske som senere ble bergmester i
Kongsberg. Han var sønn av skipsbyggmester Carl P. Paaske, som i
1815 ledet opprettelse av Norges nye
marine hovedsete, etter løsrivelse
fra Danmark. De fikk 6 barn.
Caroline hadde en stund personlig
brevveksling med slektsforsker
Delgobe. I Delgobe’s samling på
Riksarkivet fant jeg ett av hans brev
til henne, i forbindelse med hans
evig søken etter slektsopplysninger.
Etter at han takket for vennlig
mottagelse hos familien Paaske
ramser han opp sine opptegnelser
av familien og avslutter:
”Jeg nevner dette fordi jeg hørte
Bergmesteren i Samtalenes Løp
nævne at Slægten skulde være fra
Trondhjem. Ja, dersom jeg engang
ved Ledighed kunde faa kige ind
i Slægtsregisteret. Jeg haaber at
Bergmesteren blir saa frisk at der
bliver Anledning til at se ham paa
Vestlandet. Kommer han did faaer
jeg da haabe at det lykkes mig i
Tilfelde at «snuse» ham op. Med
bedste Hilsnær fra Marie og fra mig
selv til Paasche og Dem selv, forb-
De siste årene har jeg imidlertid
valgt å bruke mer tid på selve
slektsforskningen og denne
artikkelen er et resultat av det.
Caroline Louise Nielsen
4 DISputten 1/2011
Carl Anthon Paaske
liver jeg Deres ærbødig hengivne,
Delgobe»
fire døtrene Anna, Helga, Cally og
Dagny.
Som bergmester bodde familien Paaske i et stort hus utenfor
Kongsberg, kalt Solbakken. Carl
Anthon Paaske ble i 1904 utnevnt
til Ridder av 1. klasse av St Olavs
orden. Han døde i 1911 i Kristiania.
I tillegg til sine egne 6 barn Anna,
Helga, Johan Henrik, Maximilian,
Caroline Louise (Cally) og Dagny
hadde paret en fosterdatter, fruens
niese Anna Maria Schagerberg
(tidligere nevnt under slekten på
Winderen).
Datteren Anna Paaske (1856-1935)
ble operasangerinne og sangpedagog. Om henne vet vi at hun organiserte det musikalske arbeid innen
den norske seksjon av Teosofiske
Samfunn i Haugesund; noe som ble
kalt ”Norsk Musikkbyraa” Hun ble
gift med Axberg (fornavnet ukjent),
men som hun ble skilt seg fra. Så
vidt jeg vet hadde hun ingen barn.
Hun ligger som Anna P Axberg
begravd på Vestre Gravlund i Oslo.
Etterkommere av Carl Anthon og
Caroline har nylig (2010) avhold et
slektsstevne på Kongsberg, og en
slektstavle er i denne forbindelse
utarbeidet. Jeg vil i denne oversikt
nevne de funn jeg har gjort om de
Datteren Helga Paaske (1858-1949)
ble stammoder til en stor Amerika
slekt, som hennes oldebarn Bob
Koster har oversikt over. Bob har
sin egen web-site, du finner den på
http://www.angelfire.com
Helga giftet seg to ganger, første
Carl Anthon Paaske og hustru Caroline Louise Nielsen
omgitt av barn og svigerbarn, ca 1890.
gang med Olaf Aabel Corneliussen,
hvis mellomnavn viser til slektskap med teaterfamilien Aabel.
Oversikten over hennes 8 barn med
Olaf Aabel finner du i Slektsboken
”Provst P. Aabel og hustru født
Leigh og deres etterkommere” side
61.
Ola Cornelius
I denne oversikt tar jeg kun et
opphold ved hennes yngste sønn,
kunstner Olaf Aabel Corneliussen
som var den eneste som ble i Norge
og som tok opp teaterarven, og var
virksom som teatermaler i USA
og Oslo (Det Norske Teatret) og
senere også som stumfilmregissør
og filmskuespiller under navnet Ola
Cornelius.
Norsk animasjon går tilbake til
Helga Paaske
DISputten 1/2011 5
Nulle: Du pappa, hva er
kaos for noe. Er det en
keiser?
Pappa: En keiser---?
Nulle: Er det en konge
da--?
Pappa: ---?
1910-tallet, da karikaturtegnerne
Sverre Halvorsen, Ola Cornelius og
Thoralf Klouman gjorde sine første
forsøk med «levende tegninger».
Stumfilmen «Fanden i nøtten»
var basert på et eventyr, og varte
i 7 minutter da den i 1917 ble vist
i Stockholm og København. En
helaftens tegnefilm basert på eventyret «Å gjete kongens harer» rundt
1940 ble aldri ferdig.
I 1938 ble Oscar Bråthens «Ungen»
spilt inn. Her var blant skuespillere
hele to av Mor Sæthers etterkommere: Ola Cornelius og hans fjerne
slektning Maj Nielsen-Sæther (se
ovenfor). Her spilte dessuten Harald
Heide-Steen senior og Hauk Aabel.
Ola spilte en Kølamann og Maj
Nielsen-Sæther var Sersjant Petra.
Etter USA-oppholdet ble Ola fast
teatermaler for Det Norske Teatret
i 1922 og var ansatt der til 1941
fordi han, som han selv påstod etter
krigen, var blitt frosset ut av kollegaene på grunn av hans tilknytning
til Nasjonal Samling. Også han
valgte feil side under krigen, og var
tilnyttet NS-avisen ”Fritt Folk”,
både som illustratør og fast leverandør av tegneserien Nulle.
For denne avisen skrev han dessuten små reiseskildringer, illustrert
med egne skisser. Etter at han
sluttet i Det norske Teater var han
virksom i Norsk Teaterdirektorat,
en institusjon som Quisling hadde
opprettet for politisk å overvåke
de norske scenene. I 1941 meldte
6 DISputten 1/2011
Nulle: Er det ikke en
Nulle: Jammen det står
kommunist heller?
jo at kaos hersker i alle
Pappa: Jeg forstår ikke
befridde land-hva du mener jeg Nulle--.
han seg inn i Det norske Legion
og ble sendt til utlandet i tysk
tjeneste. Etter hjemkomst ble
hans talent brukt i et oppdrag han
utførte for Nasjonal Samling, en
NS-propaganda utstilling, som ble
organisert i de første maidagene i
slutten av den andre verdenskrig. I
avisen Fritt Folks aller siste utgave
(lørdag 5.mai 1945) berettes om
åpningen av utstillingen og her
omtales spesielt Ola’s medvirkning:
”Opp i annen etasje har den
gamle frontkjemper, maleren Ola
Cornelius eksellerer i farger, og har
laget en fortreffelig scene i ”låvemiljø”. Gjennom noen av sprekkene
stikker nok et fjes med en stålhjelm
som bærer sovjetstjernen, men
det kommer nok ikke til å dempe
hyggen i det lille intime teater som
er tenkt opprettet her”
Åpningen var satt til 5. mai (!) og
allerede den 8. mai ble hele konseptet tatt ned.
Ola Cornelius ble etter krigen
fradømt sivile rettigheter i 10 år
og tvangsarbeid i 4 år. Jeg har ikke
funnet noe informasjon om at han
var kunstnerisk virksom etter at
han kom tilbake til samfunnet.
Ola døde på Radiumhospitalet i
1961, av kreft. Hans kone Thorbjørg
Bergliot Hundstad overlevde ham i
22 år. Hun levde sine siste dager på
Fagerborghjemmet i Oslo og døde
der i 1983, 96 år gammel.
Også deres sønn Helge Aabel
Cornelius valgte den ”andre side”.
Betingelsen han stilte om å gå i
tysk tjeneste var at faren Ola måtte
komme hjem fra sin frontkjemperinnsats, før han selv ville reise.
Det skjedde, men han ble allerede
drept i 1944 i Egeerhavet som tysk
matros, bare 20 år gammel.
Datteren Eva Louise Aabel
Cornelius utvandret til Seattle i
USA i 1954 og døde der så sent
som i 2009. Hennes levninger er
nylig gravlagt på Vestre Gravlund,
i samme grav som foreldrene. Det
var hennes mors slektninger som
gjorde dette, siden Ola og Bergliot
ingen etterkommere har. Eva hadde
heldigvis sørget for at et portrettmaleri av hennes far ble sendt hjem
igjen til Norge. Maleriet befinner
seg i dag på Teatermuseet i Oslo,
hvor jeg dessuten fant en hel kolleksjon av Ola’s sceneskisser.
Eva Aabel Cornelius
Corneliussen ble til Cornell
Alle andre Corneliussen-barn
endret slektsnavnene sine; i USA
og Canada ble det til Cornell. Om
disse etterkommere er mye kjent
takket være Bob Koster, som har
vært til stor hjelp ved forskningen
rundt Mor Sæther og hennes etterkommere. Hans bestefar, Trygve
Cornell (1880-1960) var født som
Trygve Corneliussen på et sted
som heter Fredrikstoll (= inngang
ved en av minene til Kongsberg
Harald Tillier (1858-1943) og mor
til malerinnen Marit Liv Tillier, gift
Nørregaard (1885-1981). Marit Liv
og ektemannen høyesterettsadvokat
Harald Nørregaard (1864-1938)
som en tid var maleren Edward
Munchs familierådgiver, skjenket i
1935 Nasjonalgalleriet to portretter
som Munch hadde laget.
Dagny Paaske
Mor Sæther’s oldebarn, Marit Liv
malerinne fra slutten av 1800-tallet
Asta Nørregaard. Dagny må ha
vært en bevisst kvinne for sin tid;
til tross for at hun var gift Münster,
brukte hun i kunsten sitt pikenavn
Paaske (DP).
Dagny og Christian Münster fikk
3 sønner, Emil Constant Eugène
Münster (kalt Palle) som levde fra
1902 til 1989. Se om ham nedenfor.
Franz Wilhelm Münster (Willy) ble
Trygve Cornell (1880-1960)
Sølvverk) som sønn av Helga
Paaske. Det er usikkert når han
emigrerte til USA, men han fullførte i hvert fall sin utdannelse som
ingeniør i Norge og arbeidet i New
York City hos Lummas Oil Co. som
Structual Draftsman, helt til han
ble pensjonert i 1955.
Trygve Cornell ble far til Mor
Sæther’s tippoldebarn Helga
Grace Koster, f. Cornell. Hun lever
fortsatt, ble født i 1909 og er i
skrivende stund altså 101 år.
Om hennes slekt se Bob Koster’s
Genealogy Book: www.angelfire.
com/nj/robertsgenealogy
Andre Paaske barn
To av Carl Anthon Paaske’s sønner
ble yrkesmilitære. Johan Henrik
Paaske (1860-1916) ble major
og broren Maximilian Paaske
(1862-1937), også han major og
dessuten administrerende direktør
i Kongsberg Våpenfabrikk, mens
datteren Caroline Paaske (Cally)
født 1865, ble gift med apoteker
Nørregaard var en begavet malerinne og malte bl annet et portrett av
sin tante Dagny Paaske (1867-1960),
yngste datter av Caroline Louise
A Nielsen. Dagny ble borgelig gift
den 20. april 1895, også hun med
en bergverksdirektør i Kongsberg,
Christian Andreas Münster (18711924)) og dermed blant annet stammoder til den i Kongsvinger baserte
Münster-slekten. Som enke bodde
hun i Oscars gate 7B i Oslo.
Dagny selv malte også og hjemme
hos barnebarnet Erik Andreas
Münster fant jeg et nydelig portrett
av en ukjent kvinne. Stilen er
beslektet med den kjente sosietets-
Helga Cornell Koster (1909) med sønn
Bob Koster (1929) samt oldebarn og
tippoldebarn.
Marit Tillier
DISputten 1/2011 7
Under ser du Dagny Münster.
Til høyre Dagny’s portrett av en
ukjent kvinne
født 1905. Han var utdannet marineoffiser og ble norsk krigsfange
i Tyskland da krigen kom fordi
han nektet å være nøytral. Han var
utdannet ved krigskolen i Horten
og førte i mai 1940 kommando på
torpedobåtjager ”Trygg” som lå i
Oslofjorden ikke langt fra stedet
hvor ”Blücher” ble senket. (kilde
Erik Andreas Münster)
Willy Münster giftet seg med
Mosse Jørgensen, datter av
kommandør Jørgensen i Horten;
de har tre barn. Thomas George
Münster (1906-1975) hadde valgt
den andre siden og drev et reklamebyrå med propagandaoppdrag for
NS og tyskere. (kilde Erik Andreas
Münster).
Thomas giftet seg i 1935 med Else
Bull, f. 1907. De har ett barn.
Palle og Lilly Münster med barna Mette
og Erik
8 DISputten 1/2011
Palle Münster ble jurist og giftet
seg med Martha Støre, kalt Lilly
(1907-1970) og etter hennes død
med hennes tremenning Ingeborg
Ranum (1912-1992). Først var han
fullmektig og senere kompanjong
i ”Wellén og Münster” i Akersgate
18 i Oslo. Palle ble høyesterettsadvokat, mens hans hjerte lå i
skipskonstruksjon, en arv fra oldefar Carl Paaske i Horten. Familien
bodde i Vækerøveien på Røa.
Palle og Martha (kalt Lilly) hadde
to barn:
Erik Andreas Münster (f 1933) som
ble kjøpmann og Mette Münster
(f 1936), gift med skipsmegler Jens
John Marcussen (1929-2005). Hun
var lærer på Steinerskolen og ble
mor til fem barn.
I 2005 hadde hun åtte barnebarn.
Erik A. Münster drev i klesbransjen og var en stund innkjøpssjef
i Nor-Tekstil. Han kjøpte opp og
drev flere moteforretninger og
eide også den tradisjonelle manufakturbutikken ”Koht” i sentrum
av Kongsvinger. Erik giftet seg 3
ganger og har 9 barn (+8 barnebarn
og 16 oldebarn). En stund bodde
han med familie på den såkalte
Lensmannsgården på Roverud,
som senere ble tatt over av datteren
Anine. Gården er i dag ikke lenger i
familiens eie.
Den store Münster flokken i Kongsvinger i 2007
I 1989 var han en mulig stortingskandidat for FRP fra Hedmarken, men
tapte den lokale kampen, blant annet
fordi han i partiet ble ansett som ”for
aristokratisk”.
Erik mener i dag at i dette kunne det
være noe sannhet.
Avslutningsvis må jeg innrømme at
overskriften av denne artikkel - tre
Christiania familier – ikke helt holdt.
Mor Sæther’s slekt har spred seg
langt utover dagens Oslo, selv om
mange fortsatt har tilknytning til
hovedstaden. Som jeg har vist bor en
stor gruppe i USA, og i Kongsvinger.
Og spesielt for de som bor rundt
Kongsvinger må det være morsomt å
vite at stammoderens fødselssted ikke
lå så langt unna, nemlig Brandvall.
Og da er for deres vedkommende
ringen sluttet.
KILDER
– Bob Koster, http://www.angelfire.
com/nj/robertsgenealogy/Page4.
html
– Folketellinger i Norge og Danmark
– Kirkebøker i Norge og Danmark
– ”Slægten Münster” fra Bergen
– Akershus adressebok
– Klipp fra avisene ”Folk og Land”
og ”Fritt Folk”
– Klipp fra ”Aftenposten”
– Norsk Film arkiv
– Avisklipp fra Aftenposten
– Henning Sollied: ”Akergårder”
– O.M. Borrebekken Overn: ”En
bok om Aker”
– Store norske leksikon
– Wikipedia
– Gunnar Jerman: ”Kvinnelige pionerer”
– Asbjørn Karlsens webside ”En
reise i tid og sted”
– Norsk Folkemuseum
v/Erik Edvardsen
– Ole Andreas Lilloe-Olsens webside: ”Descendants of Ole Lille Ov”
– ”Teosofi i Haugland” v/Richard
Natvig
– Värmlandsarkiv
– Svensk slektsforsker Inger Prånge
– Else Marie Mustad Astrup: ”Gårder i Vestre Aker - et streiftog”
– Debattforum i Digitalarkivet:
”Kjenner noen til Schaanning familien?”
– Teatermuseet i Oslo v/ Else Berntsen
– Biografi om Halfdan NielsenSæther ved C.B.Bz
– Tidskrift for Den norske lægeforening, no 10-1927
– Ålen og Ålenbyggen, Gård og
slekt, Bind 1
– Bjørn Østring’s privatarkiv
– Egne opptak, undersøkelser og
samtaler med:
– Erik Münster i Kongsvinger
– Mona Schaanning i UK
– Birthe Marie Wahl, Volvat
DISputten 1/2011 9
Kvinnehistorie
ved kirkeveggen
Tekst: Sigrunn Berdal
Jeg jobber i Opplysningsvesenets fond og var forfatter av
jubileumsboka til Austad kirke
da den kom ut i 2003.
I den forbindelse oppdaget jeg
gravhella.
På Austad kirkegård i Lyngdal prestegjeld i Vest-Agder
ligger en gammel gravstein en alen fra kirkeveggens
korside. En steinhugger fikk en bestilling og gikk til
oppgaven. Bokstav for bokstav meislet han ned. Om en
kvinne og en mor, som fikk sin siste etterlengtende hvile
her. Mette Kirstine Albertsdatter fra Korshavn døde under
fødselen på julaften i 1803.
Min bestefar kom fra Austad
og jeg har ellers bidratt med
stoff til bygdeboka for Austad
området.
KILDER
– Ministerialbok Lyngdal 1804-15
– Lyngdal bygdebok av Oddleif
Lian: Austad 1, Gard og folk
– Kyrtagningseden i Sverige av
Anders Gustavsson
– Vårt møte med døden av Einar
Hovdhaugen
– Svangerskap og fødsel i nyere
norsk tradisjon av Lily Weiser
Aall
10 DISputten 1/2011
Den hæderlige Qvinde
Mette Kirstine AlbertsDatter
Født I Korshavn den
14 Marti 1765
Gift Med lodsoldermand
Cornelius Nilsen Korshavn
19 aar
Døde som en Rakel under
fødselssmerte
Og 8. barn døde hos hende
Den 24 december 1803
Hendes minde være velsignet
Hendes støv hvile i fred
Mette Kirstine gikk gravid med
sitt åttende barn i magen da julen
nærmet seg. Sitt første barn fikk
Mette Kirstine da hun var 21 år.
Det livet varte bare ett år, da måtte
de ro den lille kista til Austad
kirkegård. Det samme skjedde med
barn nummer fire. Man kan spekulere i hva som gikk galt når Mette
Kirstine gikk gravid og skulle
nedkomme med barn nummer åtte.
I en kritisk situasjon som oppstod fantes det ikke faglig hjelp
og moderne forløsningsmetoder
som keisersnitt lå langt fram i tid.
Hjelpende koner kunne gi brennevin. Det sterkeste som den gang var
for å ta smertene. Julaften svevde
hun mellom liv og død og på selve
julekvelden måtte hjelpende koner
gi tapt. Julen ble annerledes enn
forventet hos den rike Cornelius
Nilsen, som ble enkemann over
natten med ansvar for fem barn.
Korshavn var en liten uthavn vest
for Lindesnes hvor folk levde av
fiske og losoppdrag. Det var et
værhardt øyrike uten fastlandsforbindelse. Hit kom man enten
roende eller seilende. I vinterhalvåret tok nordvesten ekstra godt
tak i hushjørnene og da var det
lite aktivitet i øysamfunnet. Tid
og sted satte en brutal stopper for
riktig og rask hjelp for den som
måtte trenge det.
På nyåret 1. januar 1804 stod
begravelsen, og sokneprest Michael
Holbye skrev da i Kirkeboka Ӿgtekone Kierstine Albretsdtr Korshavn
40 år, døde på barselseng og
ikke blev forløst.” Presten fulgte
forskriftene og kvinner som døde
i forbindelse med fødsel skulle
oppføres. Selv hadde hans kone
født 16 barn, der ni vokste opp.
At den rike losoldermannens kone
i Korshavn ble alene, var ingen
enestående forferdelse. Livet var
uforutsigbart. 19. desember hadde
fem loser omkommet på sjøen
under storm, da de skulle ut å lose
et skip. Presten skrev deres navn
ned i kirkeboka. De var alle gift.
Ingen var blitt funnet og koner og
barn satt alene tilbake. Også de
denne jula.
Losoldermann Cornelius Nilsen
kunne som den rikeste i Austad,
for all ettertid vise sin salige kone
heder og ære. Langt fra alle var i
stand til det. Han kunne betale for
langvarig klokkeringing, en god
gravtale og det beste hvilested ved
den nye Austad kirke.
På den store gravsteinen bestemte
han at steinhuggeren skulle
hugge: ”døde som en Rakel under
Fødselssmerte ”. Cornelius kan
ha blitt minnet om at Rakel i 5.
Mosebok, døde under fødselen,
kanskje skjedde det under en
samtale med presten. Det var helt
naturlig å bruke bibelske personer
som forbilder og som trøst. Det ga
gjenklang hos folk. I kista kan hun
ha fått med seg både nål, vann, saks
og en liten pakke med klær slik
som tradisjoner forteller om. Man
trodde at en uforløst kvinne ville
føde i kista.
Da skiftet etter henne skulle gjøres
opp, var bruttoformuen på 3.173
riksdaler og var dermed det rikeste
dødsbo som var registrert i Austad.
Austad kirkegård i Lyngdal prestegjeld i Vest-Agder
I denne formuen lå verdien av ti
kreaturer, store mengder krambodvarer, fiskeredskaper og et storslått
innbo, antagelige mye av hollandsk
herkomst. To år etter begravelsen
giftet enkemann Cornelius Nilsen
seg på nytt med en husholderske fra
Farsund. De fem barna fikk en ny
mor.
To av våre gamle norske biskoper
mistet sine koner under fødselen.
Magdalena Franstdatter gift med
Oslobiskopen Jens Nilssøn,” døde
med sitt foster, det tiende barnet”
som en ” ærlig , kysk og gudfrøctig
qvinde”.
Å gi liv til noe mens man selv
skulle dø, ble sett på som en ærefull
avslutning på livet. I etter-reformatorisk tid ble det slått fast at det
ikke var forbundet med noen fare
å dø i barselseng, fordi en kvinne
ble salig gjennom sine barnefødsler
(1.Tim 2.15). Den store, danske
reformatoriske biskopen Peder
Palladius, mente nærmest at en
kvinne som døde på barselseng
kunne regnes som en martyr i
himmelen. Mette Kirstine er bare
en av mange, av et utallig antall
kvinner, som gjennom historien
har dødd under fødselen.
Under Stavanger domkirke ble det
i sin tid funnet mange dekorerte
gravplater. En var etter Madam
Maren Smith. Hun døde i 1753, 35
år gammel ”uten å blive forløst i sin
sjette barselseng.” Ved gravplaten
til Kammerråd og fogd Gabriel S.
Heiberg i hovedsognet Lyngdal,
kommer det frem at hans kone
Martine Christiane Balle døde i
barselseng i 1786 sammen med en
datter. Det er sjelden man i dag
finner riktig gamle gravplater på
kirkegårdene. Mange har forsvunnet eller blitt ødelagt av tidens tann.
Noen hviler i kirkens kjellere, andre
har museer og riksantikvaren registrert (og DIS-Norge, heldigvis).
Flotte gravplater
Saliggjørende tekst og dekor går
ofte igjen på grøvstøtter der kvinner dør i godt gifte, enten det skjer
på barselseng eller ikke. Trender i
tiden og ektefellens økonomi har
bestemt ordvalget på gravplatene.
Mette Kirstines gravstein er fremdeles den eldst bevarte på Austad
kirkegård. Den er like gammel
som kirken selv, og ligger som et
minnesmerke over den heder og
ære som kvinner ble forunt på sitt
siste hvilested.
DISputten 1/2011 11
Arkivportalen
Felles nasjonal søketjeneste for arkiver
25 arkiver og museer som oppbevarer arkivmateriale har
nå tatt i bruk nettstedet http://www.arkivportalen.no/ til å
publisere kataloger over sine arkiver.
Det er ikke en nyhet at arkivkataloger blir gjort
tilgjengelig på internett. Arkivverket har siden 2005
gjort katalogene tilgjengelig gjennom «Felleskatalogen»
og andre institusjoner har lagt ut løsninger til bruk for
publikum. Det som er nytt, er at alt er samlet eller i ferd
med å samles i ett nettsted. Dette gir brukerne mulighet
for å søke etter arkivmateriale på tvers av alle de ulike
oppbevaringsinstitsjonene.
Tekst: Ole Myhre Hansen
Daglig leder,
Stiftelsen Asta
Stiftelsen Asta har ansvar for
å videreutvikle og distribuere arkivinformasjonssystemet
Asta, som er en felles nasjonal
standard for registrering, distribusjon og fremfinning av
arkivdata.
Programmet er - i motsetning
til et journalføringssystem
- laget for historiske / ikkeaktive arkiver. Det kan brukes
av offentlige såvel som private
virksomheter som tar vare på
arkivmateriale.
Systemet brukes av rundt 100
virksomheter.
Bakgrunn
Utviklingen av Arkivportalen har
vært et samarbeid mellom Stiftelsen
Asta, Arkivverket og Landslaget
for lokal- og privatarkiver (LLP).
ABM-utvikling (Norsk kulturråd)
har bidratt med utviklingsmidler til
prosjektet. Prosjektet kan betraktes
som en forlengelse av det mangeårige samarbeidet rundt katalogsystemet Asta.
Asta ble påbegynt i 1989 og tatt i
bruk i 1994 og har siden den gang
utviklet seg til å bli standard registreringssystem innen arkivfaget. I
2010 var det 120 virksomheter som
brukte systemet til å registrere sine
katalogdata.
Arkivportalen
Av de 25 som så langt har tatt i
bruk portalen, står institusjonene i
Arkivverket for brorparten av de 3
millioner objektene som er beskrevet. De øvige leverandørene av
katalogdata er kommunale arkivinstitusjoner, private arkivinstitusjoner, museer og biblioteker. På
bakgrunn av antall Asta-brukere,
12 DISputten 1/2011
anslås det at omlag hundre institusjoner kommer til å publisere sine
kataloger gjennom arkivportalen.
Målsettingen er at alle institusjoner
som oppbevarer arkivmateriale skal
levere katalogdata til Arkivportalen.
Vi håper på at dette er en realitet i
løpet av 2012.
Det har tradisjonelt vært slik at
publisering til nettkataloger foregår
enten ved at man høster data fra
en produskjonsdatabase for så å
tilrettelegge store mengder data og
legger de ut i en stor jobb.
Samspillet mellom Asta og arkivportalen tillater at arkivarene
ferdigstiller katalogen over ett
arkiv, for så å publisere akkurat
denne katalogen. Dette gir stor
fleksiblitet med hensyn til oppdatering av katalogen. Skjer det endringer i en katalog, eller at et nytt arkiv
er ferdigstilt, er det ingenting som
hindrer at endringene kan deles
med brukerne i løpet av noen få
minutter.
Katalog med tilhørende digitale kopier
Arkivportalen legger til rette
for kobling mellom katalogopplysningene og digitale kopier av
originalkilden. Dette kan gjøres på
to måter. Én mulighet er å legge inn
kobling til skannede enkeltdokumenter som er lagret i portalen.
Den andre muligheten ligger i å
lenke katalogopplysningene til
eksterne kilder, for eksempel http://
digitalarkivet.uib.no Arkivverket
har valgt å legge lensregnskapene
ut som pilot i forhold til denne siste
typen av kopling mellom katalog og
kopi av originalkilde. Inngangen til
kildene blir derfor dobbel. Man kan
enten nærme seg kildene gjennom
å bla i katalogen i portalen, eller
man kan søke direkte gjennom
digitalarkivet.
Bestillingsløsning
En annen nyhet i Arkivportalen, er
bestillingsfunksjonen med mulighet for å bestille materiale for bruk
på lesesalen eller som digitale kopier. Det åpner for at brukeren kan
sitte hjemme og forberede sitt besøk
på lesesalen, eller, enda bedre, få
kildene hjem på skjermen gjennom
pålogging på arkivportalen.
Riksarkivet tok i bruk bestillinger til lesesalen i oktober 2010.
Muligheten til å bestille digitale
kopier er det så langt ikke mange
som har tatt i bruk, .
Registrerte brukere
Det er ikke påkrevet å registrere
seg, ei heller å være en identifisert
bruker for å søke etter informasjon
i portalen. Men, for å kunne utnytte
alle funksjoner i portalen er det en
forutsetning at brukerne registrerer
en profil. Det eneste som kreves er
imidlertid en gyldig epostadresse.
neste som gir brukerne mulighet til
å søke på tvers av alle kildeleverandører i Norge. Europeana (se http://
www.europeana.org, søk feks på
‘Torshov’) er en tilsvarende tjeneste
på europeisk nivå. Det nitidige
arbeidet som skjer i forbindelse
med å registrere en katalog får
derved litt større dimensjoner sett i
en slik sammenheng.
Det vil si at man kan være anonym
bruker av portalen ved å operere
under at alias. Det vil likevel være
en fordel å operere under eget navn
i det dette gir brukeren mulighet til
å bestille materiale og få tilgang til
materialet på lesesalen. Som registrert bruker vil man også kunne
lagre søk, man vil kunne lagre
objekter du er spesielt interessert
i og man vil kunne kommunisere
med arkivinstitusjonene.
Norvegiana og Europeana
Arkivportalen inngår i en nasjonal
strategi for formidling av kulturmateriale. Sammen med tjenester
som Digitalt museum og biblioteksystemene skal det leveres data til
to sentrale søketjenester.
Norvegiana, som ennå ikke er
lansert, skal bli en nasjonal søketje-
Foto: Laila N Christiansen
DISputten 1/2011 13
Datahjørnet
Slektsforum
Har du spørsmål vedrørende slektsforskingen din?
Da er Slektsforum det rette stedet og spørre!
Det web-baserte forumet til DIS-Norge finner du på
siden http://www.disnorge.no/slektsforum/
I dette forumet finnes det flere hovedkategorier som
du kan gå inn på, hvorav den ene kan brukes til test og
læring (Testforum).
I hver av disse kategoriene finnes flere hovedtemaer
hvor brukerne kan legge sine meldinger og svare andre.
På figur 1 ser du forsiden til forumet.
Du skal her få en kortfattet innføring i bruk av forumet, og da skal vi først se på menyen helt på toppen av
siden.
De viktigste punktene her er Hjelp, Søk, Bli DIS
Figur 1
14 DISputten 1/2011
medlem og ikke minst Logg inn.
La oss ta det viktigste først - nemlig punktet Logg inn.
Medlemmer av DIS-Norge bruker her sitt medlemsnummer og passord som på andre DIS-tjenester. De
som ikke er medlemmer av DIS-Norge kan registrere
seg som gjestebrukere av forumet.
På figur 2 ser vi hvordan forumet Etterlysninger er
oppdelt i fylke, distrikt og til sist kommune. Velger du
et distrikt, f.eks. Akershus, får du fram inndelingen
som er vist under. Legg merke til den klikkbare nivålisten øverst på siden.
Figur 2
Inne i et forum (se figur 3) ser du tittelen på spørsmålet/temaet, antall svar, hvem som har lagt inn spørsmålet, antall ganger det er vist, samt når og hvem som
sist skrev noe om dette spørsmålet. Når du trykker på
tittelen for meldingen åpnes den og du får fram teksten
(se figur 4 på neste side).
Over spørsmålene finner du en knapp for å lage et nytt
emne, og inne i meldingen finner du en knapp merket
Svar for å svare på det eksisterende spørsmålet.
Legg også merke til at det nederst i spørsmålet er noen
knapper merket profil, pm og www.
Profil viser hva som er lagt inn om den som har skrevet innlegget, pm gir deg mulighet til å sende en privat
melding til vedkommende (den synes ikke for andre),
og til sist finner du en knapp for www dersom man har
registrert at man har en egen hjemmeside.
Figur 3
DISputten 1/2011 15
Figur 4
Ved å trykke på knappen for nytt emne eller skriv svar
får du opp bildet som vist under (se figur 5).
I den smale ruten for emne legger du inn en kort og
tydelig beskrivelse eller overskrift om man vil. I det store
hvite feltet skriver du inn selve teksten. Her skriver du så
utfyllende du kan.
Ta med de opplysningene du har og hvor du har de fra!
Nederst på dette bildet er det to knapper: En merket OK
og en merket Forhåndsvisning. Ønsker du å se innlegget
ditt før du legger det ut trykker du på Forhåndsvisning,
ved å trykke OK blir meldingen lagt ut på forumet og alle
kan da lese det med en gang.
Slektsforum har etterlysningsider, sider for slektsfaglige
diskusjoner, sider for kjøp og salg og nederst en side hvor
man kan melde inn feil/merknader i bygdebøker. Den
siste siden er et prøveprosjekt og inneholder kun Møre
og Romsdal for øyeblikket.
Det gjør det hele mer tilgjengelig med alt samlet på et sted.
Husk også at disse forumene er søkbare ved å velge søk
helt øverst i skjermbildet.
Gå inn på Slektsforum og prøv selv da vel!
Figur 5
I feltet over (Emne) skriver du inn en informativ tittel
I denne store boksen skriver du inn etterlysningen
med den relevante informasjonen du har.
16 DISputten 1/2011
Funn i
Folketelling 1910!
Funn i folketelling 1910
1. desember 2010 ble endelig folketelling 1910 publisert
på Digitalarkivet! Mange satt klar og hadde store
forventninger til denne tellingen, som ikke bare var 10
år senere enn siste telling men den har også med flere
opplysninger. De 2 vesentlige nye elementene er at den har
med fødselsdato på personene pluss ikke minst: den har
opplysninger om hjemvendte emigranter.
Tellingen har vist seg å inneholde feil (som tidligere
tellinger) så her er det viktig å være kreativ i søkingen. Ikke
ta med for mange opplysninger i første omgang! Den er
også lagt ut i et nytt brukergrensesnitt, som gir oss noen
utfordringer før vi har blitt vant til den.
Jeg vil her komme med noen historier på nye funn,
opplysninger man ikke visste om før denne tellingen kom.
Tekst:
Anne-Lise Skillinghaug og Liv
Ofsdal
Her vil vi komme med eksempler på funn vi har gjort i
Folketelling 1910.
Begge disse eksemplene ga oss
opplysninger vi ikke visste fra
før!
Anne-Lise:
Min manns morfar, Bernt, giftet
seg først i 1902, så han var en av de
første jeg forsøkte å lete opp. De fleste
opplysningene hadde jeg jo allerede,
men at han hadde vært en tur på
sjøen var nok fremmed for oss alle.
Ingen hadde fortalt at han hadde vært
sjømann etter at han ble gift.
Riktignok ble det bare med den
turen. Av folketellingen kan vi lese
at han hadde bosted i St. Georg (ø);
men det var vel mest sannsynlig at
båten bare var innom der.
Link til Bernt Sørensen ved FT1910:
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/
pf01036495002708/
Liv:
Ved å gå inn på denne linken ser
du min mormor Brynhild: http://
da .digitalarkivet.no/f t/person/
pf01036388010601/
Hun bodde mange ulike steder i
løpet av sitt liv, men at hun hadde
bodd på Eidsvoll var jeg ikke
klar over. Hennes fødenavn var
Brynhild Rina Larsen, men hun
vokste opp hos pleieforeldre som
het Stokstad så det er dette etternavnet hun har oppgitt i denne
tellingen.
Det jeg ser her er at hun jobbet som
guvernante hos Gudbrand Ulvin på
gården Nedre Ulvin på Eidsvoll. I
tillegg ser jeg hennes fødselsdato,
riktignok med 1 år feil.
DISputten 1/2011 17
DIS-Oslo/Akershus har fått nye nettsider
Den observante leser vil se at DIS-O/A
har fått nye nettsider. Lanseringen var 29.
januar 2011 og det meste var da på plass.
Du vil se at strukturen på menyen er
annerledes, men dette går det raskt å sette
seg inn i.
Aktiviteter
På Aktivitetskalenderen til høyre på siden kan du klikke deg rundt på måneder og datoer og få opp hvilke
aktiviteter som arrangeres i Laget eller i gruppene.
Meny
På menyen til venstre på nettsiden ser du en oversiktlig
menystruktur over det som finnes. Jeg vil trekke fram
noen av punktene her.
Øverst kan du klikke deg inn på gruppene og se hva
som finnes av informasjon og aktiviteter der.
Videre nedover under Aktiviteter ser du det som finnes
i Laget, her vil jeg spesielt nevne Kurs hvor du får opp
en kurskalender; der blir kurs lagt ut fortløpende etter
hvert som de arrangeres. Deretter ser du Slektskafe,
som arrangeres flere ganger i året samt brukergruppenes faste møtedager.
Alle utgitte nr. av DISputten er også lagt ut med
tilhørende innholdsoversikter. Klikk på bildet av det
nummeret du vil se på så får du opp en enkel oversikt
over bladets innhold samt en link til bladet som du kan
laste ned som en pdf-fil.
Du får også en oversikt over Kilderegistrering som
Laget bedriver, det være seg kirkebøker, folketelling
1923 eller gravsteder.
Klikk deg litt rundt og gjør deg kjent på nettsidene –
der ligger det masse nyttig informasjon!
18 DISputten 1/2011
Møtereferater
Januar-møtet
Februar-møtet
Foto: Carl Birger van der Hagen
Foto: Kari Thingvold
Referat fra medlemsmøte i DIS-Oslo/
Akershus, Riksarkivet, 5. januar 2011.
Foredragsholder var Torkel Rønold
Bråthen, Statsarkivet i Oslo.
Møtet var meget godt besøkt. Foredragsholderen ga en
velregissert og levende fremstilling av hvilken verdifull
kilde prestearkivene er. De er svært lite digitalisert,
men tar man seg tid til å lete, er det nær sagt utrolig
hva man kan finne. Innholdet varierer imidlertid
sterkt.
Prestene holdt kallsbok, kopibok med korrespondanser
og tok ofte avskrift av innkommen korrespondanse.
I kommunikantprotokollene kan man finne lister over
dem som var til nattverd. En attest om dette var ofte
påkrevet før flytting til et annet prestegjeld.
I skoleprotokoller kan man finne opplysninger om skoleprestasjoner, i rodelister kan man finne opplysninger
om gutter over 16 år som bakgrunn for innkalling til
militærtjeneste osv. Det var mange spørsmål, og mange
fikk nye idéer til søk.
Referat fra medlemsmøtet i DIS-Oslo/
Akershus, Riksarkivet 2. februar 2011.
Foredragsholder var Botolv Helleland,
konsulent i Språkrådet.
Helleland hadde trukket fullt auditorium til foredraget
om «Stadnamn og slektsnamn».
Vi fikk en bred gjennomgang av tidligere tiders navnetradisjoner frem til vår første navnelov som kom i 1923.
Sytti prosent av norske etternavn er stedsnavn, likevel
er de 13 første navn på denne listen navn som ender
på –sen.
Navn i eldre tider fungerte gjerne som “adresser”.
Gårdsnavn ble tatt bort hvis folk flyttet til byen.
Det ble en livlig disukusjon etterpå mellom åpenbart
kompetente folk i auditoriet og den engasjerende
fordragsholder.
DISputten 1/2011 19
Seglutgaven
Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610
Segltegninger 1591 og 1610
Ved Akershus slott utenfor Oslo
ble Christian IV hyllet som norsk
konge i 1591, og hans eldste sønn,
«den utvalgte prins» Christian
i 1610. Utsendinger fra domkapitlene, den lokale geistligheten,
borgerskapet i byene og allmuen
på landet ble utstyrt med beseglede
fullmaktsbrev. Adelen møtte frem
personlig og utstedte eget felles
hyllingsbrev - det fra 1591 er
bevart.
Seglene på brevene er et interessant
kildemateriale både genealogisk,
navnehistorisk, kunsthistorisk og
heraldisk, og vitner om en tid da
Norge var større enn i dag. Boken
inneholder også relevant informasjon om de som beseglet. For å sette
materialet inn i en større sammen-
20 DISputten 1/2011
heng, er det tatt inn tematiske
artikler. De omfatter hyllingene
som historisk fenomen, hyllingene
i 1591 og 1610, bruk av segl i Norge,
bumerkenes typologi og historie
samt en redegjørelse for prinsippene bak normeringen av personnavn i boken. Denne utgivelsen
bør derfor være av stor interesse for
forskere og andre interesserte, både
i Norge og i utlandet.
Norsk Slektshistorisk Forening
presenterer her de mer enn 4800
tegningene av seglene på fullmaktsbrevene for hyllingene i Oslo 1591
og 1610. Dette utgjør den siste
upubliserte delen av Riksarkivets
store løft Aktstykker til de norske
stænders historie. Avtegningene ble
utført på 1950-tallet.
Priser:
Innbundet:
Kr 435,- til medlemmer
kr 499,- til andre
Uinnbundet:
Kr 335,- til medlemmer
kr 399,- til andre.
Medlemspriser gjelde for medlemmer i NSF (Norsk Slektshistorisk
Forening) og DIS-Norge.
Boken er til salgs fra kontoret i Øvre
Slottgate 2B i Oslo.
Bestilling kan gjøres herfra: http://
genealogi.no/NSF/nsf_og_disprodukter.htm eller ved direkte oppmøte på
kontoret.
Porto på kr 150, kommer i tillegg.
Tipper du?
Har du valgt grasrot-mottaker?
Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping?
Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp?
Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er!
Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS?
Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor
du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi
oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS!
Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto,
Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer
til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte.
Dette er nå mulig via Grasrotandelen.
Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå
direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og
Flax).
Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over
innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe
for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping
Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen.
Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan
bestille det på www.norsk-tipping.no.
Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter:
—
—
—
—
Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden
og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings
mange kommisjonærer.
SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til
2020 (tjenesten er gratis).
Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping
Norsk Tipping Mobilspill.
Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene
genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.
Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!
DISputten 1/2011 21
DIS Oslo/Akershus
Styret 2010—2011
Leder
Carl Birger van der Hagen [email protected]
Kasserer
Truls Nylén
[email protected]
Styremedlem
Torill Johnsen
[email protected]
Styremedlem
Synnøve Jorunn Jørgensen [email protected]
Styremedlem
Trond Øivindsson Lunde [email protected]
Styremedlem
Kari Thingvold
[email protected]
Varamedlem Kari Talsnes
[email protected]
Varamedlem Heidi Sitara Fjeldvig
[email protected]
Revisor Per Steinar Håklev
[email protected]
Valgkomité
Jan M. Keus
[email protected]
Valgkomité
Petter Stene
[email protected]
Valgkomité Helge Haugland
[email protected]
Webansvarlig Helge Haugland
[email protected]
Gravminnekoordinator Kari Talsnes
[email protected]
Hjemmeside
http://oa.disnorge.no
Medlemstilbud
Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som
du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget,
og kjøp ”rett over disk”.
22 DISputten 1/2011
DISreg
Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i
DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database
over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben
http://www.disnorge.no/DISreg/
Oppslag
For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen
http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel.
Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider.
Slektsforum (etterlysnings-forumet)
http://www.disnorge.no/slektsforum/
er også veldig nyttig. Der er det mange som kan
hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur.
DISchat er også verd et besøk - kanskje det er
noen inne fra ditt distrikt der?
http://www.disnorge.no/irc/
Interessert i kurs?
Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender,
http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang,
og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde
seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du
ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det
blir arrangert kurs i nærheten av der du bor!
Kursadministrator: [email protected]
Adresse-endring?
Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i
orden? Kanskje du har flyttet?
For å endre postadresse logger du deg på med
brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge klikk
så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som
trengs.
Glemt passord?
Brukernavn finner du sammen med navnet og
adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data.
Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her:
http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html
Epostmelding
Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre
aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi
epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om
denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som
beskrevet over.
All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig
å ha din riktige epostadresse!
Møtekalender
Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus
DIS-O/A har brukergrupper for flere
slektsprogram. Har du spørsmål om noen
av disse så ta en tur på brukermøte. Det
være seg de tekniske tingene med selve
programmet, tips om hvordan registrere
eller hvordan programmet best kan
utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du
har.
DIS-O/A holder medlemsmøter den første
onsdagen i hver måned. Møtene består
av foredrag med interressante temaer og
avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her
er det både faglig og sosialt innhold.Møtene
holdes i Riksarkivet på Sognsvann med
foredrag i Wergelandssalen og den sosiale
biten i Kantina.
Brukergrupper og kurs holdes i våre lokaler
i Øvre Slottsgt 2B
Møtedatoer våren 2011
Brother’s Keeper
2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00
Kontaktperson: Otto Jørgensen
Medlemsmøte - Årsmøte onsdag 2. mars
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Tema: DNA, Norgesprosjektet og Vikingprosjektet
Foredragsholder: Anne Marit Berge
Legacy
3. onsdagen hver måned kl 18:00-21:00
Kontaktperson: Petter Stene
Reunion
2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00
Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig
The Master Genealogist
Har tatt en pause
Kontaktperson: Helge Haugland
Slektskafe
Det blir slektskafe i Øvre Slottsgt 2B lørdagene
26. mars, 30. april og 28. mai fra kl 10-14.
Medlemsmøte onsdag 6. april
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Medlemsmøte onsdag 4. mai
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Sommerutflukt onsdag 8. juni
Sted: Teknisk Museum
Tid: kl. 18:00
Vi får en omvisning på medisinsk historisk
museum på Teknisk museum
Husk at det kan bli endringer i de
oppsatte møtedatoene og - stedene!
Møt opp med eller uten PC og slå av en slektsprat!
DISputten 1/2011 23
Baksiden
På baksiden vil vi presentere noen kuriositeter man av og til kommer over som
slektsforsker. Send gjerne inn bidrag til oss med bilde og en kort tekst.
Send ditt bidrag til epost: [email protected]
Landets eldste kirkebok
Landets eldste kirkebok befinner seg i Statsarkivet i Kongsberg.
Den er fra Andebu i Vestfold, og er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738.
Bare en håndfull prestegjeld har kirkebøker som er eldre enn 1650; de fleste begynner på
slutten av 1600-tallet.