Transcript 4/2010 - DIS-Oslo/Akershus - DIS

Medlemsblad for
DIS-Oslo/Akershus
Juletradisjoner
DIS-Oslo/Akershus
16. årgang ISSN 0808-9647
2
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Leder
Vi kan se tilbake på et nytt høstsemester.
Flyttingen til Øvre Slottsgate er fullført. Hvorfor flyttet vi?
Gården i Lakkegata skal sannsynligvis rives. I Øvre Slottsgate
kommer vi sammen med andre kulturorganisasjoner. Kontormessig
virker de nye lokaler adskillig bedre enn i Lakkegata. Det er bedre
plass til kurs og til møter. Den sentrale beliggenheten har ført til
adskillig fler besøk i løpet av arbeidsdagen. På den første slektskaféen, 27. november, var det imidlertid skuffende få DIS-medlemmer
som var innom. Jeg tror nok at selve opplegget med slektskaféen må
endres noe, men det er medlemmene selv som kan skape en atmosfære som frister folk til
å stikke innom.
Kanskje skyldes den lave oppslutning vår måte å informere på. Vi har problemer med at
e-postutsendingene ikke når frem til en god del av medlemmene. Det arbeides med å
rette opp systemproblemene, men en del manglende informasjon skyldes nok endrede
eller mangelfulle e-postadresser. Derfor vil vi anmode medlemmene om å sjekke at den
e-postadressen som DIS-Norge har i sitt medlemskartotek, er korrekt. Men viktigst for god
informasjon er at hver enkelt er innom DIS hjemmesider ganske ofte. Møtekalenderen vil
inneholde aktuell informasjon om møter og andre aktiviteter.
Dessuten er det nær forestående at DIS-O/A tar i bruk nye hjemmesider som forhåpentlig
blir enda lettere å finne frem i. Hold derfor nær kontakt med hjemmesiden på nyåret. Hvis
det er noen som har problemer med å slå opp på hjemmesidene, er det bare å ta kontakt
med leder DIS-O/A <[email protected]> eller med kontoret.
Medlemsmøtene i høst har hatt god oppslutning. Det vises til nærmere omtale av møtene
annet sted i DISputten. Styret i DIS-O/A er innstilt på å bedre tilbudet til medlemmene.
Det arbeides bl.a. med å få etablert lokale grupper i Asker og i Ski, hvis interessen er
tilstede.
Det største arrangementet i høst var Slektsforskerdagen på Riksarkivet. Det var første
gang vi fikk i stand dette fellesløftet, og det ble ganske vellykket. Det vises til referat annet
sted i DISputten. Mange frivillige ytet stor hjelp. Likevel er det grunn til å takke spesielt
styremedlem i DIS-O/A Kari Thingvold. På kort varsel fikk hun fordelt oppgavene og hadde
den suverene oversikten. Takk også til Riksarkivet som tok initiativ til samarbeidet, og takk
til det rekordstore antall utstillere. En tredel av de over tre hundre besøkende var
ikke-medlemmer som forhåpentligvis fikk impuls til å starte egen slektsforskning.
Så vil jeg ønske alle leserne en god jul og et godt og utbytterikt nytt år for slektsforskningen.
Carl Birger van der Hagen
Leder DIS-Oslo/Akershus
3
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Innhold
1
2
3
4-10
11
12-13
14-15
16-21
22
23
Forside
Leder
Innhold, Redaktør
Mor Sæther, del 2
Gamle minner
Juletradisjoner før og nå
Lukten av jul
5 engelske herrer i Eidsvoll
Restaurering av gravminner
Fakta om folketelling 1910
Foreningsstoff
23-24
Referat fra medlemsmøter
25
Referat fra Slektsforskerdagen
26
Minneord
26
Møtekalender
27
Faktasider
DISputten 4/2010
Redaktør
Ja da har vi kommet til det 4. og siste
nr av DISputten for 2010. Tiden flyr
fort syns jeg!
Denne utgaven bærer litt preg av at
vi er i desember, med flere artikler
nettopp knyttet til jul og dens minner
og tradisjoner, men den har også
med endel andre ting.
Del 2 av artikkelen til Jan Keus om
Mor Sæther er med, i neste nummer
kommer del 3 og siste del. Artikkelen kommer til å bli lagt ut på
DIS-O/A sine nettsider i sin helhet etter at del 3 er publisert.
Trond Lunde har bidratt med en artikkel om 5 engelske herrer
som var innom Eidsvoll i kortere eller lengre tid i siste halvdel
av 1800-tallet.
Restaurering av gravminner har og fått sin plass i bladet, her
har Kari Thingvold skrevet om restaurering av jernplater i nært
samarbeid med kirkevergen.
Så vil du finne artikler om juleminner både i form av gjenstander og lukter!
Den nylig publiserte folketelling 1910 er såvidt omtalt og, her
kunne jeg tenkt meg litt mer men det ble det rett og slett ikke
plass til. Var du på medlemsmøtet i desember fikk du høre
endel om den både fra Riksarkivets side (Lars Nygård) og fra
Statistisk sentralbyrå (Ragnhild Rein Bore).
Resten er opp til oss selv, hva vi får ut av den.
Den er også omtalt i bloggene til oss to i redaksjonen, og sikkert
mange andre steder.
Lailas blogg: http://lailanc.blogspot.com/
Livs blogg: http://livofs.blogspot.com/
Forsidebilde:
Monica Betten
Til neste nr av DISputten kunne jeg tenke meg noe om dine
erfaringer med denne tellingen.
Fant du nye opplysninger du ikke visste om fra før?
Kanskje du fant flere familiemedlemmer?
Andre ting du har lyst til å dele med oss?
Skriv gjerne noen ord til redaksjonen på [email protected]
DIS-Oslo/Akershus
DISputten , nr. 4/2010
Redaktør: Liv Ofsdal
Konsulent: Laila N. Christiansen
Redaksjonen avsluttet 13-12.2010
Produsert i MS Publisher 2007
Så vil jeg ønske alle en riktig god jul og et godt nytt
slektsforskerår!
Redaktør for DISputten
Liv Ofsdal
4
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
Her kommer del 2 (av 3 deler) av en oversikt over
noen av Mor Sæthers etterkommere.
Artikkelen er skrevet av:
Jan M Keus, f 1937 i
Nederland.
Jeg kom til Norge i 1964 og har i
mange år arbeidet med butikkinnredning og design av messestands. Kort tid etter at DISNorge ble etablert ble jeg medlem og har siden gjennomgått en del tillitsverv, mest i landsstyresammenheng. I denne forbindelse har jeg vært redaktør for
Slekt og Data og representert DIS-Norge i Nordgen’s
tidligste fase. De siste årene har jeg imidlertid valgt
å bruke mer tid på selve slekts-forskningen og denne
artikkel er et resultat av det.
Slektene Bendz, Øyen og Schaanning
Dyrlege Halfdan Nielsen-Sæther ble født i 1826 og
ble av hans mor oppfordret til å bli dyrlege. Han
studerte i København, hvor han møtte begge sine
koner, søstrene Camilla- og Nathalie Richter.
Camilla døde i barselseng i 1857, hvoretter han
giftet seg på ny i 1868, denne gang med hennes
søster Nathalie. Familien bodde lenge i St Grændse
Gade 8, i andre etasje. Dette er i dag hjørnegården
til Nedre Slottsgate/Grensen og er erklært
bevaringsverdig.
DISputten 4/2010
Del 2
En ung og en eldre utgave av Halfdan NielsenSæther.
Bildet til venstre er fra 1826 og til høyre fra 1895.
På et fotografi som viser inngangen til Møllergate,
på hjørnet av dagens Stortorgets Gjestgiveri, hang et
skilt med reklame for hans virksomhet som han drev
i Grensen 3 på hjørnet av Grensen/Grubbegate.
Gården er borte i
dag, men et postkort fra 1904 viser
gården (og Bendz’
butikk). Halfdan
hadde kontortid
der fra kl 9-12 og
3-7.
Dyrlege Halfdan Nielsen-Sæthers reklameskilt på fasaden til Stortorvets Gjæstgiveri
Halfdans andre kone Nathalie Richter døde i 1900,
og like etter flyttet Halfdan til Hausmannsgate 29 II,
dit dyrlegen hadde flyttet sin virksomhet. Dette
hadde en naturlig årsak, siden det på det nærliggende Ankertorget omkring århundreskiftet var
stor hestetrafikk i forbindelse med byens transportbehov. Sønnen Victor flyttet med og hadde sin
praksis som tannlege der.
Over: Grensen 8
Halfdan Nielsen-Sæther var sterkt engasjert i dyr, og
var med å stifte ”Foreningen til dyrenes beskyttelse i
Christiania”. I tale og skrift arbeidet han sterkt for
5
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
innføring av slag- og skytemasker ved slakting.
Camilla Collett – søster av Henrik Wergeland –
sendte ham kr 20,- til innkjøp av en slaktemaskin
som skulle foræres deres gamle bygd Eidsvoll.
Samfunnet belønnet ham med å tildele Kongens
fortjenestemedalje i sølv og han skriver i sin dagbok:
”Tirsdag den 29. september 1903 var jeg til Audiens
på Slottet for å takke Hans Majestet Oscar II for den
mig tildelte Medalje for fortjenestefuld Virksomhed”.
Dyrelegen hadde som de fleste av sin generasjon en
dyp religiøs innstilling. Han gikk regelmessig til
gudstjeneste i Jakobs kirke, rett vis-à-vis hans bolig
og hevdet bestemt at han hadde møtt sitt livs gode
”nisse” engang han gikk opp stigen til høyloftet på
Viker gård i Brandvall, hvor han i ungdommen antagelig ofte var på feriebesøk.
I sine siste 8 år som enkemann, følte han seg nok
ofte ganske ensom. Dette kom til uttrykk i et brev,
den 30. juli 1903 til datteren Camilla (Bendz): ”Når
man i Ugens 6 Dage fra Morgen til Aften sidder
Hjemme og venter på et eller annet Besøg, der
kunde kaste lidt af sig, uden at se en firføddet
Patient en gang at have Brug for mig, da kan man
nok blive lidt trist, og finde Indspæringen i den
voldsomme Varme vi i de sidste Dage har haft, langt
fra behagelig”
Halfdan fikk 5 barn, hvor av 3 fikk familie. Den
eldste, Anna Camilla Elisabeth (f 1857) fant sin
tilkommende, handelsstudent Adolf Christian Bendz
(f 1846) som i 1875 var leieboer i samme gård hvor
familien bodde (Grensen 8). Sosiale kontakt-
DISputten 4/2010
Del 2
muligheter for ”unge piger fra borgelig familie” var
begrenset og en pen ung mann i samme gård med
lysende karriere foran seg var ikke å forakte.
Adolf Christian Bendz var født i Lille-Elvdalen (ved
Tynset) i 1846 og stammet fra en dansk innvandrerslekt, hvis norske proband, Adolph Bendz (17931857) arbeidet som revisor ved Røros Kobberverk.
Anna Camilla og
Adolf Christian
Bendz
De ble viet i 1880 i Trefoldighets kirke, som vel var
den kirke som borgerstanden benyttet, til tross for
at Domkirken lå nærmere familiens bolig. De ble
faktisk boende i Grensen 8. Folketelling av 1885
viser at de bodde i tredje etasje, rett over svigerforeldrene.
6
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
DISputten 4/2010
Del 2
I 1892 hadde familien flyttet til Thorvald
Meyersgate 29, nabogården til Paulus kirke ved
Birkelunden. Bendz’ forretning lå da i Maridalsveien
142. Denne gården er nå borte. Hans firma var
organisert som aksjeselskap, ”CA Bendz & Co” og
eide ved siden av virksomheten i Kristiania også
gården Nedre Engan i Ålen i Nord-Trøndelag.
Denne gården ble drevet av hans far, revisor ved
Røros Kobberværk Johan Christopher Bendz.
Postkortet fra 1904 viser at Bendz hadde flyttet
forretningen tilbake til Grensen, til samme hjørnegården hvor svigerfar Halfdan hadde hatt sin
virksomhet.
Her drev han Kolonial, Vin-og-Brendevin- utsalg. Det
må ha gjort ham velstående.
Over: Holbergsgt 19. Under: Bendz’ butikk i Grensen
3, på hjørnet til Grubbegaten.
Etter hvert ble det født 11 barn, men da hadde de
flyttet til fasjonable Holbergs Gade 19, en leiegård
som Bendz hadde kjøpt fra et konkursbo, og hvor
familien også bodde. Holbergs Gade 19 er en
hjørnegård og ligger vis à vis inngangen til dagens
SAS-hotell med utsyn over Holbergs Plads.
Etter at Halfdan i 1900 var blitt enkemann for annen
gang, spiste han om søndagene regelmessig middag
samen med en av barnas familier og da kanskje
oftest hos Bendz i Holbergs Gade. Her van barneflokken stor. Etter middagslur og kaffe, spiltes gjerne
whist med svigersønnen og to av dennes gutter som
med glede trådte til allerede før 10 års alderen.
Som honorar fikk de yngste gjerne 10 øre som
omkring 1905 var nok til en kinobillett i Stortingsgate 12.
I et brev fra 1903 skriver han til Camilla Bendz:
”Oppe hos Alma og Mamma var jeg den 23. om
Aftenen, jeg kan ikke glemme dem, de hviler smukt i
Fred under den blomstersmykkede Gravhøi, hvor jeg
gjerne dvæler og håber at finde Plads ved deres Side,
når Gud kalder mig herfra” (Alma Nielsen-Sæther
døde i 1899, kun 30 år gammel, ett år før moren
hennes døde i 1900. Antagelig var begge gravlagt
under samme sten).
Familien Bendz
Etter at den første del av artikkelen ble trykket har
det kommet inn en del reaksjoner, særlig i forbindelse med familien Bendz og dette har gitt meg
ny innsikt i hvordan det gikk med akkurat disse
oldebarn etter Mor Sæther.
Hærkaptein Ragnvald Bendz (1884-1973) giftet seg
med Valborg Wessel, en fjern slektning av Tordenskjold og Petter Dass. De fikk en datter, Karen som
ble født 1927.
7
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
DISputten 4/2010
Del 2
Sigrid Bendz (1883-1971) ble gift med legen Christian Hirsch i Trondheim, sønn av Overlege og
Forstander (direktør) på Reitgjærdet Pleiestiftelse
for spedalske Christian Hornemann (von) Hirsch. De
fikk tre barn.
Borgny Bendz (1888-1975) ble gift med HR advokat
Harald Bredo Holthe (1878-1962). Holthe var ved
krigens utbrudd i 1940 Stortingets juridiske rådgiver
når det gjaldt internasjonal folkerett. På oppfordring
skrev han i august 1940 på rent juridisk grunnlag:
”Overfor okkupasjonsmakten plikter nå enhver i
Norge ikke å utvise noen form for fiendtlig handling”
Advokatens nasjonale kvalitet tør fremgå av den
omstendighet at han etter frigjøringen ble
konstituert som fylkesmann i Sør-Trøndelag.
Johan Halfdan Bendz (1890-1967) ble både bankkasserer og gårdbruker på Nedre Engan i Ålen i SørTrøndelag. Han fikk skjøte på Nedre Engan etter sin
farmor i 1913 for kr 20.000,- og giftet seg året etter
med Kirsti Holte (1890-1986). Deres sønn (og lærer)
Johan Christian Bendz (1917-2002) tok over gården i
1964. I 1974 tok hans eldste datter Hilde Bendz over.
Hilde er født i 1951 og bor på Hønefoss, mens Nedre
Engans jorder er bortleiet.
Camilla Margareta Bendz (1893-1956) ble tannlege i
Oslo og var ugift.
Bjørn Bendz (1895-1986) ble gift med Birgit Ovestad
(1900-1987) og arbeidet som takstmann for Norges
Brannkasse. De hadde to barn, Kari Bendz og Bjørn
Johan Bendz, d 2007.
Hærkaptein Alf Bendz (1897-1952) giftet seg med
Borghild Sannan (1896-1988) fra Rissa.
Alma Nathalia Bendz (f 1899), ble i 1936 gift med
Oslo’s bygningssjef arkitekt Harald Carlson Wildhagen (1895-1979). De fikk datter Berit Wildhagen
som har etterslekt.
Brødrene Ragnvald, Bjørn og Johan Halfdan Bendz
Familien Bendz’
gravsted på Vår
Frelsers Gravlund
Familien Øyen
Halfdans sønn, Victor Halfdan Bernhard NielsenSæther (1873-1923), ble tannlege. Han praktiserte i
Hausmannsgate i samme gård som faren og var, lik
sin far, opptatt av dyrenes ve og vel. Faren hadde
formant ham daglig ”Vær alltid snild og god mot
dyrene og tal formanende ord til dem, der er uforstandige og onde mot vore umælende medskabninger. Gjør det, gutten min, og det vil gaa dig
godt her i livet”.
Dette hjalp, for i 1913 står det å lese i tidsskriftet
”Dyrenes Ven” i forbindelse med begravelse av
kjøpmann Petter Schøyen:
"Ved denne anledning var forenings direktion
fremmøt, og formanden, hr. Nielsen-Sæther, nedla
en vakker krans paa baaren, idet han varmt tolket
den taknemmelighet, som "Foreningen til dyrenes
beskyttelse i Christiania", stod i til avdøde for hans
store gave til dyrebeskyttelsesarbeidet”
Også Victor Nielsen-Sæther fikk Kongens fortjenestemedalje (i gull i 1919).
8
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
DISputten 4/2010
Del 2
Til venstre: Maj Nielsen-Sæther m/sønnen Jardar
I midten: Elsa Nielsen-Sæther
Til høyre: Roald Øyen
Tannlege Victor Nielsen-Sæther og
hustru Hilma M Selander
Victor ble gift med
Hilma Maria Selander, født 1882 i
Göteborg og
sammen fikk de to døtre: Elsa Maria og Maj Gretha.
Elsa Maria Nielsen-Sæther (1905-1966) ble gift med
den kjente AP politiker, journalist og FN ambassadør
Finn Moe (1902-1971). Ingen barn.
Slekten Schaanning
Siste barn i denne familien var Elna Nathalia
Constance Nielsen-Sæther (1877-1946) som i 1899
ble gift med Cand Pharm Harald Schaanning
(1859-1906) fra Schaanning-familien i Trondheim.
Han var ansatt ved apoteket ”Bien” i Louisegade 3 i
Kristiania. Dessverre døde han allerede etter 6 års
ekteskap og etterlot seg kone og tre barn:
Elna, Reidar og Harald. Til tross for en opplagt
vanskeligere økonomisk situasjon fikk Elna – kanskje
ved hjelp av en arv – i 1923 bygget et hjem i Peder
Ankers vei 2a på Jar i Bærum, stedet hvor familien
bodde i mange år og som senere ble overtatt av
sønnen Harald.
Maj Gretha, kjent under navnet Maj Nielsen-Sæther
(1913-1977) gjorde en kort karriere som filmskuespillerinne; hun spilte i 1938 sersjant Petra i
Oskar Braathen’s ”Ungen”. (Se også omtalen av Ola
Cornelius under slekten Paaske).
Allerede året etter - i 1939 - giftet hun seg med
skuespiller Øyvind Øyen (1905-1993) og ble foreldre
til 4 barn. Familien bodde i villa Strandhaugen på
Malmøya utenfor Oslo.
Den eldste er NRK-programleder for Påskenøtter,
Roald Øyen (f 1940). Hans 3 søsken tok opp farens
arv og er tilknyttet teater miljø. Gard Øyen (f 1943)
ble skuespiller ved Det norske Teater; Liv Torill Øyen
(f 1945) er skuespiller og teaterpedagog og Øyvind
Jardar Øyen (1947) er programleder ved NRK-teater.
Over: Elna Nielsen-Sæther og Cand Pharm Harald
Schaanning.
9
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
DISputten 4/2010
Del 2
Under fra venstre: Dr Reidar Folkmann Schaanning
og Harald Knudtzon Schaanning i Hird-uniform fra
ca 1941
Jan Kielland skrev i 1958 en nekrolog:
”Han sparte ikke seg selv, og hans anstrengelser for
å hjelpe andre vil aldri bli glemt. Det kan med sikkerhet sies at han gjorde mere for andre enn noen annen ville ha gjort…”
Elna Nathalie Katharina Schaanning, som var eldst
og aldri gift. Til tross for at hun ofte var syk, ble hun
likevel 78 år gammel.
Bogstadveien 31, Oslo og Peder Ankers vei 2 A, Jar
Reidar Folkman Schaanning (1902-1958) ble lege og
han forsatte dermed - nu offisielt - Mor Sæthers medisinske virksomhet. Fra vitner som har kjent ham
fikk jeg det inntrykk av at han var et særdeles godt
menneske, til tross for at han og broren Harald
valgte feil side under den andre verdenskrig.
Reidar var sanitetsoffiser ved Oslo staben av Norwegen Legion, men så seg råd til å bruke forbindelsene
han hadde der til fordel for sine pasienter. Det sies
også at han hjalp og gjemte jøder.
En fjern slektning av ham, Mona Schaanning, var to
år og syk i 1944 og trengte en spesiell medisin.
Mona forteller i 2010 at Reidar og faren hennes på
en mørk natt trengte seg inn i medisinaldepotet,
stjal medisinen som reddet Mona’s liv.
Dr Schaanning ble arrestert i 1945 - midt på natten
på Glittre sanatorium, hvor han tjenestegjorde som
lege – og satt på Ilebu. I hans protestbrev beskriver
han den måten NS-sympatisører ble behandlet på. I
ettertid kunne dette dokument kanskje blitt med i
diskusjonen om landssvikoppgjøret. Etter krigen forsatte Reidar Schaanning sin legepraksis fra sin bolig i
Bogstadveien 31 i Oslo.
Harald Schaanning (1904-1994) var allerede før
krigen aktiv med i Nasjonal Samling. Han var til stede
på et møte i Ullern Middelskole, onsdag den 7. juli
1933 hvor Vidkun Quisling talte og han ble medlem
den 21. september samme år. Harald arbeidet først i
en kort periode som frivillig på NS hovedkontor i
Prinsens gate 7 og ble med i Hirden fra 1936.
Deretter utførte han - som lønnet ansatt - forskjellige administrative oppgaver for partiet i
Rådhusgaten 17, helt til den 7. mai 1945.
Typisk for Schaanning var at han møtte til sitt arbeid
som vanlig den 8. mai og nektet å overlate sine
nøkler til fremmede inntrengere. Schaanning ble
dømt til 5 års straffarbeid, med sivil rettighetstap i
10 år og inndragning av kr 20.000,-.
Det var en desillusjonert Schaanning som ble løslatt i
midten av 1948 og gikk deretter lenge uten arbeid.
Til slutt fikk han en stilling hos Skattefogden i Oslo. I
1974 ble han pensjonert, men tok i 1978 ulønnet
jobb i INO*) som også innebar å være forretningsfører for NS-avisen ”Folk og Land”, en avis som med
økonomisk støtte fra INO*) holdt det gående helt til
2004.
*) INO: Institutt for norsk okkupasjonshistorie
10
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
I 1946, da hans mor Elna døde, arvet han hjemmet i
Peder Ankers vei på Jar og bodde der til han flyttet
til en leilighet i Ovenbakken 12B på Eiksmarka i Bærum. I 1979 overlot han til INO*) en original pamflett
med budskapet fra Quisling til det norske folk. Han
erklærte at han som ”Hirdmann var selv med på å
spre dette flyblad ut over Oslo, mandag aften 8. april
1940”.
Landsmenn
Nå ser enhver hva partipolitikere og deres vanstyre
har bragt Norge op i. Disse folk har ført landet vårt
til avgrunnen. De må ikke få anledning nå å drive sitt
spill videre og utlevere Norge til England og
Frankrike for å prøve å redde sitt eget skinn.
Slik desperat politikk vil lede til at Norge deler Polens
skjebne. Nygaardsvold-regjeringen og de andre
partipolitikerne med Hambro og Mowinckel i spissen
må straks fjernes fra videre befatning
med rikets styre.
Nasjonal Samling er den eneste organisasjon som
har sett riktig i de avgjørende politiske spørsmål.
Nasjonal Samling er den eneste bevegelse som kan
redde Norges frihet og selvstendighet gjennem den
kommende storkrise. Derfor er det nå vår nasjonale
plikt og rett å kreve regjeringsmakten.
DISputten 4/2010
Del 2
Landsmann
Forstå at du nå stå foran det avgjørende valg, det
største og kanskje det siste. Nå gjelder det intet
mindre enn vår eksistens som individer og nasjon.
Gjør din plikt og med deg straks til tjeneste i den
nasjonale bevegelse. Norge må uten ophold skaffes
en handlekraftig nasjonal regjering som kan verne
det norske folks selvstendighet og sikkerhet.
Oslo 8.4.1940
For Nasjonal Samling (NS)
Vidkun Quisling
Harald var en av de som stod nevnt som venn i Maria
Quislings dødsannonse i
1980. Da han døde i 1994
etterlot han sin formue til
fordel for INO.
Hverken Elna, Reidar eller
Harald hadde barn.
Over til venstre: Flyveblad fra 2. verdenskrig
Over til høyre: Haralds erklæring
Harald S's monogram på
vase til Bjørn Østring
Del 3 og siste del kommer i
neste nr. Følg med følg med!
11
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Gamle minner
Tekst: Henning Andersen
Jeg er en slektsforsker boende i
Oslo, med aner og slekt fra
mange deler av landet. Her nevnes fylkene: Østfold, Akershus,
Oslo, Oppland, Sør-Trøndelag,
Sogn og Fjordane, Hordaland
med Bergen, Rogaland og
Buskerud. I tillegg har jeg en
forgrening til Sverige.
Jeg er medlem av både Norsk
slektshistorisk forening og
DIS-Norge.
Slektsprogrammet jeg bruker mest er Legacy.
Foto: Henning Andersen
"Nei, nå er det min tur!" hyler Heidi og henger i den ene
armen til Roger. "Bare litt til?" spør Roger undrende.
kaffebønner, men vi fikk lov til å hoppe i sengen deres
så mye vi bare orket! Det var derfor vi var så svette.
"Nei, nå!" hyler Heidi videre. "Nei, etter Roger er det
min tur", prøver Henning seg litt mer fomlende. Hilde
På soverommet deres var det mange, store skap husker
står litt lengre unna og bivåner det hele. Hun hadde
heller ikke fått lov ennå tenker hun. Magne, Hildes eldre
jeg. Veggene var så høye i disse gamle bygårder.
Og inne i skapene var det masse klær, sko, skjerf, luer,
bror, hadde allerede gjort det, men håpet likevel at han
kunne få lov en gang til. Svette var vi alle sammen.
paraplyer og hatter. Disse ble brukt denne dagen - alt
sammen. Vi rev ned alt som var i skap, skuffer og hyller
Kjersti og Lill var litt eldre enn oss andre og syntes ikke
det var like morsomt nå som for bare få år siden.
og kledde oss ut så godt vi kunne.
"Så, så" sier mormor, der hun kommer med kjappe
Vi må ha vært litt av et syn. Vi hadde det i hvert fall
kjempemoro. Og moro var det helt til vi skulle hjem.
skritt mot kjøkkenet."Alle skal få lov, 20 omganger hver
- så blir det rettferdig for alle", sa mormor.
Mamma og de andre mødrene syntes det var rent for
galt at vi bare skulle dra hjem uten å rydde etter oss.
Rettferdig, det var mormor! Eller var det farmor?, se det
Det syntes ikke mormor - og bestefar hadde nok ingen
egen mening, eller om han hadde det hadde nok
ble gjenstand for stadig gjentakende, dog vennskaplige
krangler mellom oss ungene. Dog svært følelsesladede.
samlivet med mormor lært ham at han kom til kort - så
også denne gangen.
"Mormor" var jo så koselig betegnelse på henne, noe
"farmor" ikke var i like stor grad , var Kjersti og jeg
"Nei, dette tar jeg og "Eiken" i morgen vi" sa mormor,
enige om. Heidi og Roger, Hilde, Magne og Lill var nok
ikke helt enige.
og smilte like blidt.
Mormor og bestefar hadde en gammel kaffekvern de
Kaffekverna står idag på en hylle på hytta på Lindøya.
Det vi vet om den er at den kom til Christiania mellom
brukte for å male kaffebønner på. En slik kaffekvern i
tre, med en liten skuff under. Mange hadde slike kaffe-
1878 og 1882 med Jensine Amalie Hansdatter, bestefars
mormor. Hun flyttet fra Fjøser gård i Frogn/Akershus til
kverner. Man kunne se kaffebønnene forsvinne nedover
etter hvert som bønnene ble til pulver. Det var denne
Osterhaugsgaden 9 i Christiania. Eksakt hvor gammel
kverna er vet vi imidlertid ikke. Vi lekte med den i mid-
som var så morsom å bruke.
ten av 1960-årene.
1. juledag - hvert år. Så luktet det så godt! Hvor mange
skuffer vi klarte å male den dagen vet jeg ikke. 1. juledag hvert år var hele familien samlet hos "mormor/
farmor" i Motzfeldtsgt. 6 D på Grønland i Oslo, og det
var like gøy hvert år. Ikke bare fordi vi fikk lov til å male
12
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Juletradisjoner før og nå
Tekst: Oddvar Munro-Jenssen
Foto: Monica Betten
Oddvar Munro-Jenssen er
bosatt i Trondheim og
medlem i DIS-SørTrøndelag. Han er
samfunnsviter med interressefelt innenfor samferdselshistorie og regional
samfunnsutvikling.
Han har bidratt med flere artikler i Slekt og Data.
julemat som er laget av Gudrun. Jeg husker at hun
sto på kjøkkenet og sydde ruller og lagde medisterkake, kjøttkake og ribbe av gris. Som oftes ble det et
par medisterkaker på brødet da de var ferdig og
innimellom takene kunne det bli en historie eller to
fra den gang farmor var liten.
Alle har sine faste tradisjoner og skikker som er
tilknyttet julehøytiden. Dette kan være ting som har
fulgt familien i generasjoner og som er vel innarbeidet i rutinene i den travle førjulstiden.
Minnene fra barndommens julefeiring fester seg
tidlig og er noe de fleste bærer med seg gjennom
hele livet. Se bare på minneoppgavene som er utgitt
i seriene «I manns minne» og «I nær fortid», der er
det mange som har skrevet om høytiden og dens
skikk og bruk.
Det var mye som skulle ordnes før kirkeklokkene
ringte julen inn, derfor var det viktig å starte i god
tid. En viktig del av julehøytiden var maten, og
slakteren måtte derfor få beskjed lang tid i forveien
så de var sikker på at han kom.
Det varierte hvilke dyr som skulle slaktes, men som
regel var det gris, ku, kalv og sau. Antallet var
avhengig av hvor mange som var i husholdningen og
og hvor mange dyr de hadde anledning til å slakte.
Etter at slaktinga var ferdig skulle det syltes og
stekes. Etterpå ble maten satt på stabburet. Min
farmor Gudrun Indrehus (1902-1984) som vokste
opp på Harestad Gnr. 49 bnr. 26 i Randaberg, deltok
i juleforberedelsene sammen med sine foreldre og
søsken. Kunnskapen om den gamle mattradisjonen
lærte hun av sin mor Anne Marie Knudsdatter
Ytrehus (1869-1917) som igjen fikk denne kunnskapen fra sin mor Elen Cecilia Eliasddatter
Skorpeide (1828-1928). Mens maten ble laget ble
det også fortalt mang en historie fra julen i eldre
tider. Sammen med den praktiske erfaringen ble
dette til kunnskap som farmor tok med seg da hun
giftet seg. Både min far og jeg har vokst opp med
Tradisjonen sier også at man skal ha minst 7 sorter
kaker. I de siste ukene før jul ble det bakt pepperkaker, peppernøtter, serinakaker, lusekatter, fattigmann, sirupsnitter, smultringer, krumkaker, berlinerkranser, lefser, vørterbrød og Mor Monsen kake. For
barna var det naturlig å ta del i forberedelsene fra
de var små. Ovnen skulle fyres opp og deigen gjøres
klar. Det gjorde Gudrun og søsknene hennes også,
og de tradisjonene tok hun også vare på. Flere av
kakene bakte hun da jeg vokste opp. Jeg kan nevne
krumkaker, pepperkaker og Mor Monsen.
Det duftet alltid så godt når de sto i ovnen, og jammen vanket det ikke en smakebit eller to når de var
ferdig. Ingenting er bedre enn nylagede småkaker.
Det meste av klær ble lagd hjemme og kvinnene og
jentene var fullt opptatt med å spinne, sy og strikke
mellom andre nødvendige gjøremål. Finklærne
måtte være i orden til jul, og det ble tatt fram og
sjekket i god tid slik at det kunne fortas nødvendige
reparasjoner. Andre ting skulle også lages, trøyer,
undertøy og ullsokker ble tryllet fram fra strikkepinnene i de sene kveldstimer. Strikkede plagg er
gaver som har tradisjoner langt tilbake og var flotte
ting å få i en tid da det ikke var så mye å kjøpe for.
Det var også plagg som varmet og som var godt å ha
13
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Juletradisjoner før og nå
Tekst: Oddvar Munro-Jenssen
Foto: Monica Betten
når kulden sto mot dem. De fleste husker bestemoren sin som satt i stolen og strikket ullsokker til
jul. Luer, gensere og ullsokker varmer også dagens
generasjoner i den kalde årstiden og er ofte å finne
under juletreet.
Den gang som nå var det like spennende for barna å
finne ut hva de ville få til jul. Barnet telte dagene og
minuttene, men det gikk så sent så sent. Kom ikke
julen snart? Dagen før hadde mor forsvunnet inn på
det store rommet med to pakker. Var det der
gavene lå? Det la ørene inntil døren. En dør ble
åpnet, så hørtes noe rasling med papir før en dør ble
lukket. Barnet trakk seg fort unna så mor ikke skulle
oppdage det. Ikke mange sekundene etter gikk
døren opp, og mor skyndte seg tilbake til kjøkkenet
for å se til pepperkakene. Da hun hadde gått åpnet
barnet døren forsiktig og listet seg bort til det store
skapet og kikket inn i sprekken i skapdøra, Var det
ikke noe som lå oppe på øverste hylle? Jo, sannelig.
Et par ivrige barneøyne stirret på den mørkegrå
pakken, og spenningen steg enda noen hakk. Snart
var det jul.
Den minner om barndommens jul og er med på å få
fram julestemningen i de hektiske timene før julen
ringes inn. Mange steder var det fast tradisjon med
å sette ut julegrøt til nissen. Det ble gjort for at det
skulle gå godt for folk og fe på gården i det kommende året. Grøten ble satt ut på lille julaften eller
på julaften, alt etter hvordan skikken var på gården.
Mandel i grøten skulle det også være.
Fra gammelt av skulle de som fikk mandelen være
den første som skulle gifte seg det kommende året.
I dag får den som finner mandelen en premie, gjerne
en marsipangris.
Etterpå kom godsakene på bordet. Det var kaker, og
kanskje det var nøtter og andre ting der også.
Farmor fortalte meg at de fikk mineralvann av Elias
Eide som hadde mineralvannfabrikk i Stavanger. Han
var onkel til Anne Marie Knudsdatter Ytrehus.
Sjokolade og marsipan var dyrt, og derfor mer sjelden å finne blant godsakene i julen. Både sjokolade,
marsipan og mineralvann ble mer vanlig et stykke ut
på 1900-tallet.
Julen varte til 13. januar som var tyvndendedags jul.
Da «kastet de ut julen» ved å danse rundt treet og
etterpå fikk de tømme juletreet for nøtter, pepperkaker og andre godsaker som var hengt opp. Noen
holder fremdeles denne tradisjonen i hevd, men hos
de fleste går treet ut rett etter nyttår.
Da jeg vokste opp ryddet vi bort julen en av de
første dagene i januar. Da var julen ferdig og det var
tid for å ta fatt på skole og jobb igjen.
Selv om det var julaften betydde ikke det at de
kunne ligge lenge. Dyrene skulle stelles og det skulle
ordnes med høy og vann og etterpå ble det pyntet
litt. Det ble ganske så koselig i fjøs og stall for det var
jul for dyrene også. Når dagens arbeid var ferdig var
det tid for grøt. Grøten vekker gode minner hos
mange.
DIS-Oslo/Akershus
14
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Lukten av jul
Tekst: Carl Birger van der Hagen
Carl Birger van der Hagen
Foruten ledervervet i DIS-Oslo/
Akershus er jeg en pensjonert
spesialist og universitetslærer i
medisinsk genetikk, Universitetet i Oslo. Jeg flyttet fra barndomsbyen Farsund i Vest-Agder
tolv år gammel, men er sterkt
knyttet til fødebyen og distriktet
gjennom slektsrøtter og sommersted.
to, luktet det mormor, en litt streng duft syntes jeg
som tre-fireåring. Hun var en meget pertentlig
dame, ”no nonsense” ville man vel si i dag, som tok
sitt lille barnebarn kjærlig og alvorlig. Min plass var
med ryggen til loftstrappen opp til ”skoleloftet”. Der
luktet det skolebarn fra skolestuen under, mest våt
ull iblandet fiskelukt. Om sommeren luktet det sol
og ferie der. Mormor hadde meg alltid med i skolestuen, enten det gjaldt småskoleklassen eller storskolen; barna gikk på skole annenhver dag.
Jeg har nok alltid vært fascinert av lukter, men som
barn reflekterer man ikke så mye over naturfenomener. Mitt mest intense barndomsminne er
lukten av min fars fingre når han kom hjem fra sitt
arbeid på apoteket i min barndoms by Farsund.
Denne apoteklukten var naturligvis en blanding av
mange lukter, deriblant nafta, men kreosotlukten
var den mest intense. Det er litt underlig å tenke på
at man lenge brukte dette kreftfremkallende midlet i
hostesaften Kreolact! Jeg kan ennå kjenne spor etter
denne lukten i noen av fars apotekbøker, og det er
så vidt rester av den i det gamle Svaneapoteket på
Norsk folkemuseum på Bygdøy. I nåtidens apotek
lages det ingen medisiner lenger, alt kommer plastinnpakket og urørt av menneskehender. Mine luktesanseceller får faktisk flere stimuli i banken enn på
apoteket, selv om det sies at penger lukter ikke.
I Farsund var det nesten en uendelighet av lukter.
Hver av mine venner hadde hjem med en spesiell
lukt. Butikkene luktet forskjellig. Hos Tønnes Lindland luktet det av saltfisk og tørrfisk, selv om det var
en kolonialbutikk. Otto Gabrielsen i samme bransje
luktet mest av kaffe, og Norodd Tønnessen var i min
nese forbundet med tilårskommen ost og
grønnsaker. Et lite minne fra sistnevnte butikk under
krigen. Nesten alt var rasjonert eller ikke til å få tak
i. Min bror Arne og jeg hadde noen få kroner til julegave til mor. Hos Norodd Tønnessen fant vi to
urasjonerte(!) pappetuier med synåler, og det ble
mors julegave. Det var en velassortert kolonial, det
kalte man det den gang. De fem bakerbutikkene i
byen hadde hver sin odør. Skobutikkene hadde sine
særtrekk, og det luktet annerledes i skomakerverkstedet til Bjarne Olsen enn hos Agathon Samuelsen.
Jeg har tilbrakt mange timer på begge verksteder.
Luktminner har ikke den samme status som andre
folkeminner, for
hvordan skal
man beskrive
dem? Jeg kjente
den spesielle lukten i nesten alle
lokaliteter i min
barndom. Noen
tror jeg kan
beskrives, men
det er min subjektive oppfatning.
Andre kan ha ulike luktminner fra samme rom.
I skolestuen i Eikvåg hos min lærermormor luktet
det kritt og grønnsåpe og litt mugg. Inne i mormors
lille kjøkken, ved kjøkkenbordet som hadde plass for
Noen byer er kjennetegnet ved sin spesielle lukt, og i
Oslo kan vi kjenne mosselukten ved spesielle
sønnavinder. I min barndoms gate var vi ofte velsignet med lukten fra fyllingen ”Rotterdam” når
sydosten stod på.
Byens søppel gikk stort sett rett på sjøen.
Vår nese og vår hjerne er spesielt innrettet på å
kjenne ”vonde” lukter, det er gunstig når vi skal
velge spiselig føde. Men luktesansen tjener mange
funksjoner. Luktenerven er navnet på hjernenervepar nummer to og er egentlig, slik som øyet og
øyenerven, en ”utposning” av hjernen. Luktelappene
i hjernen ligger like over det området av nesehulen
hvor luktecellene sitter. Man kan si at det er dette
området på ca. ti kvadratcentimeter vi lukter med.
15
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Lukten av jul
Tekst: Carl Birger van der Hagen
ikke lukten lenger. Det har jo sine fordeler, men det
kan også føre til at vi bruker så sterke luktstoffer at
andre finner dem ubehagelig sterke, mens vi selv
ikke merker dem lenger. Lukt på klærne etter
kontakt med andre mennesker kan også røpe
nærkontakt som din partner finner mistenkelig.
Over ser du gamle Farsund fra før bybrannen 1901
Luktminnene dannes delvis i luktelappene, og her
bearbeides impulsene fra luktecellene.
Vi har mange fler kvalitetsmessig forskjellige lukteceller i nesen enn vi har forskjellige smakceller i
munnhulen. De fleste vet at hvis vi holder oss for
nesen når vi spiser, blir en stor del av den totale
smaksopplevelsen borte. Det vi lukter er små molekyler i luften. Disse løses i neseslim på luktecellene
og fanges opp av spesielle mottaksmolekyler. Vi
mennesker kan gjenkjenne omtrent 10 000 ulike lukter, men vi er amatører sammenlignet med mange
andre dyr.
Et nyfødt barn kjenner meget raskt igjen lukten av
morens hud, og denne egenskapen er viktig når
barnet skal få brystmelk. Akkurat som det er
genetiske forskjeller mellom mennesker og hunder
når det gjelder evne til å lukte, er det også genetiske
forskjeller mellom mennesker i lukteevner.
For eksempel kan nesten halvparten av menn ikke
kjenne lukten av androsteron som produseres i
testiklene hos menn, mens nitti prosent av kvinner
kan kjenne denne lukten. For valg av partner spiller
lukten en rolle, ikke bare godlukten altså. Kvinner
foretrekker ubevisst, men via luktesansen, en partner med et immunforsvar som er mest mulig ulikt
deres eget. Dette har betydning for et fremtidig
barns helse. Ganske merkelig, ikke sant?
Men vi venner oss til lukter ganske raskt. Etter noen
få minutter i et rom med en spesiell lukt merkes ofte
Hvordan lukter julen egentlig? Har du tenkt på hva
din beste julelukt er? I mange hjem er det lukten av
ribbe og surkål, men det gjelder ikke den relativt lille
prosent av oss som foretrekker torsk på julaften. Jeg
tror mitt luktminne om julen er en blanding av den
søte duft av hjemmebakt julekake og den røkelse
som min mor pleide å legge på vedovnen. Røkelse er
en blanding av urter og spesielle harpikser som var
mye brukt før. Ikke alle kjenner bruken.
Jeg husker en historie fra fiskeværet Honningsvåg,
hvor lærerinnen spurte hva de tre vise menn fra
Østen hadde med til Jesusbarnet. Alle visste om gull,
men så var det stopp, inntil en liten venn av oss
foreslo laks! Hva, sier lærerinnen, laks?
“Ja, det va iallfall nokka røkt!”
Marcel Proust skriver i På sporet av den tapte tid (i
Anne-Lisa Amadous oversettelse) om lukt- og smaksminner: ”Men i samme øyeblikk som denne té blandet med kake berørte min gane, fòr jeg sammen,
slått av det usedvanlige som plutselig fant sted….Og
plutselig stod minnet klart for meg. Denne smaken,
det var smaken av det lille stykke madeleinekake
som min tante Léonie pleide å gi meg når jeg kom
for å si god morgen til henne på værelset hennes
hver søndag morgen i Combray.”
Lukt på sprayboks er et stadig mer utbredt salgstriks.
”Nybil-lukt” er greit hvis du skal selge en gammel bil
med umiskjennelige luktspor av bilsyke barn og
glemte matpakker. Gløggen i butikkene før jul står
der ikke utelukkende for tørste sjeler, den er like
salgsfremmende som julesanger. Jeg innbiller meg
at mange av leserne har lukt-minner fra sitt hjemsted eller har sine spesielle juleluktminner. Jeg samler på dem, de tåler forsendelse pr. e-mail og de vil
ikke bli solgt videre.
Jeg ønsker alle god julelukt!
16
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fem engelske herrer i Eidsvoll i 1850-60-åra
Tekst: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
Jeg er født 1967 og har
vært slektsforsker siden
1979.
Hovedvekt på Eidsvoll
siden 1990. Jeg har vært
medforfatter på 3 bøker
om gards - slekts- og lokalhistorie for Gullverket i
Eidsvoll 1995-2003.
I denne artikkelen er det satt inn en del linker i
selve teksten som du får fram i den digitaliserte
versjonen. Bildene av Census i England er delvis
uleselige og kan ses på som illustrasjonsbilder.
Alle disse er fra Ancestry.com (red. anm.).
I dødsfallslistene og klokkerbøkene for Eidsvoll/
Langset og folketellinga 1865 kom jeg over fem
engelskmenn som har oppholdt seg i Eidsvoll i
kortere eller lengre tid på 1850- og 60-tallet; Richard
Harvey, Richard Mew, George Henry Wilson, Thomas
Dowell Pratt og William Sawden Kingston. Jeg har
forsøkt å finne ut hvor de kom fra i de engelske
databasene på Ancestry.com. Bare to av dem har jeg
funnet opphavet til.
Richard Harvey
Underkontraktør ved jernbanen. Gift 1. mai 1854
med Gurine Olsdatter fra Sø-Dalum av Ålborg i
Eidsvoll, født 1830, død 26. september 1896,
Se Fortegnelse over ekteviede i Eidsvoll prestegjeld
for 2. kvartal 1854 under Kilder - Regionale kilder Oslo/Akershus - Eidsvoll.
Gurine bodde hos foreldrene Ola Larsen og Anne
Marie Hansdatter på Sø-Dalum i folketelling 1865 og
da var hun ført opp som ugift.
I folketelling 1875 er hun nevnt som enke på
Sø-Dalum.
Richard og Gurine fikk bare ett barn. Hvor han ble av
har jeg ikke funnet ut, heller ikke om de ble skilt
eller om han døde i Norge. Han er ikke ført opp i
1865-tellinga.
Konen Gurine Olsdatter Dahlum gikk til nattverd 29.
Oktober (20. Søndag etter treenighet) 1854).
Richard Harvey var et svært vanlig navn i England på
1800-tallet.
Barn:
Albertine Hanna Rikardsdatter født 14. januar 1855.
Hun bodde på Sø-Dalum 1865 og 1875.
I 1885 var hun i tjeneste i Wessels gate 5, og i 1900 i
tjeneste i Oscars gate 22, Oslo. Hun var ugift.
Richard Mew
var fra London, født 1834 og døpt i Hammersmith
parish, St. Paul county, Middlesex. Han døde 13.
mars 1904. Brinkens gate 5, Kampen.
Du kan se han i skifteprotokollen fra Oslo i 1904 som
nr. 342 Her er han i begravelsesliste for Kampen
kirke som nr 25
Vielsen finner du i Eidsvoll kirke, gift 7. september
1864 som nr 25. Han giftet seg med Karen Matea
Vilhelmsdatter fra et Døkkje-eie født 1842
Hun døde 26. juni 1887, (Rikshospitalet), Oslo gate
10, Oslo Hospital. Faren het Vilhelm Larsen.
Moren var antakelig Anne Lovise Olsdatter
(1816-1862), gift med Tørris Persen.
Richard var maskinist ved jernbanen .
I folketelling 1865 bodde de i Mannerudbygningen,
Eidsvoll stasjon.
Her har manntallsføreren fått fram uttalen av navnet: Mjuv
I folketelling 1875 bodde de i Grønlandsleiret 67,
Oslo.
I folketelling 1885 bodde de i Oslo gate 10 i Oslo
under etternavnet Alen, men dette er nok bare en
feiltolkning av Mew.
I folketelling 1900 bodde han i Brinkens gate 5, Kampen, og var da enkemann og pensjonert jernbanearbeider under navnet Rikaud Miw
Barn:
1
Emma Mew, født 5. november 1864, død 1936
på Nesodden, gift i Grønland kirke 20. april 1885
med skipskaptein Hans Tollefsen fra Asker, født
1860. Bodde i 1900 på Skaugum, Nesodden.
17
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fem engelske herrer i Eidsvoll i 1850-60-åra
Tekst: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
1841 England Census. St. Anne Soho parish, Westminster city, Middlesex
Familien til Richard ser vi midt på sida til venstre.
Far Moses Mew 40, mor Harriet 33, og barna Harriet 13, William 12, Moses 9, Richard 7 og John 3.
Deres barn:
 Laura Kristine Tollefsen, født 21. oktober 1885,
Asker, død 18. april 1964, gift med Trygve J.
Christensen.
 Olga Hansine Tollefsen, født 1. september 1888,
Asker.
 Einar Tollefsen, født 17. juli 1890, Asker.
 Edel Helene Tollefsen, født 28. juni 1892,
Asker, død 28. mai 1970. Gift Gjertsen.
Bosatt i Kongsberg.
 Harriet Ragnhild Tollefsen, født 9. januar 1896,
Nesodden.

Erling Ludvik Tollefsen, født 21. mars 1898, Nes
odden, død 20. desember 1973, gift med Marit
Helene. Bosatt i Bærum.
 Rachel Margrete Tollefsen, født 5. februar 1900,
Nesodden, død 17. april 1974, gift med Odd Røil.
Bosatt i Oslo.
 William Richard Tollefsen, født 26. oktober 1903,
Nesodden.
2
Marie Mew, født 27. oktober 1866, døpt 18.
april 1867, død før 31.12.1875.
3
Alfred Mew, født 4. mars og døpt 15. mai
1870, Oslo gate 10, Grønland, konfirmert 5.
oktober 1884, Platougata 4. Grønland.
4
William Mew, født 4. august og døpt 16.
august 1874, Grønlandsleiret 67, Grønland.
18
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fem engelske herrer i Eidsvoll i 1850-60-åra
Tekst: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
5
Joseph Mew, født 8. november og døpt
1. desember 1878, Grønlandsleiret 67,
Grønland Levde 1887
Harriet Mew ble døpt 23. mai 1827 i Patching,
Sussex.
En bror Thomas Mew ble døpt 12. september 1830 i
Clapham, Sussex.
Moses Mew ble døpt 3. juni 1832 i Clapham, Sussex.
John Mew ble døpt 22. mai 1839 i Soho, St. Anne,
Westminster.
Kilde: England & Wales Christening Records,
1530-1906, Ancestry.com
Richard Mew ble døpt 1834 i Hammersmith parish,
St. Paul county, Middlesex
Kilde: Pallot's Baptism Index for England:
1780 – 1837. Ancestry.com
George Henry Wilson
Han ble født i England om lag 1819. Losjerende på
Fagerli, Eidsvoll Prestegård i 1865. 46 år. Ugift.
Her ser du han i folketelling 1865 for Eidsvold på
gården Fagerli.
George døde 3. april 1866 på Fagerli, Eidsvoll
Prestegård. Han finner du i Eidsvoll kirkebok, her
som nr. 34.
Du kan også se han her som nr 46.
Dødsfallet er ikke ført inn i lensmannens dødsfallsprotokoll og heller ikke i protokollen fra sorenskriveren 1863-1910.
George Wilson var - ikke uventet - et svært vanlig
navn i England på 1800-tallet .
Thomas Dowel Pratt
Ungkar. Mulig identisk med Thomas D. Pratt, født
om lag 1812 i Bishops Waltham, Hamphshire, og
bodde der ved folketellinga 1861. Han var ugift.
Han fikk en datter med Maren Dyresdatter, Stensbystua, født 1836, død 1914. Maren var gift med Anders Johansen fra Myrerhaugen, Nord-Myrer. De var
husmannsfolk på Stenshol.
GEORGE H. WILSON ESQ.
DÖD DEN 3DIE APRIL 1866.
Foto 17. juli 2003 av Jan Frode Myrheim.
Felt A-F, rad 8 på Eidsvoll kirkegård
Barn:
1
Therese Mathilde Palma Pratt, født 17. juli
1864, Stenshol, død 26. januar 1939 i Ullensaker. Gift i Langset 17. juli 1890 August.
med Martinussen Paulsberg fra Øvre Gravsrønningen, Vestre Hernes i Elverum, født 22.
desember 1863, død 11. oktober 1918 på
Kløfta i Ullensaker. Han arbeider på cellulosefabrikk I 1900 var han stasjonsbetjent på Kløfta
stasjon i Ullensaker.
19
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fem engelske herrer i Eidsvoll i 1850-60-åra
Tekst: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
Deres barn:

Gustav Adolf Paulsberg, født på Stenshol
4. november 1891, død 6. november 1980.
Gift og bosatt i Bærum.
Kilde: England & Wales, FreeBMD Birth Index, 18371915, Ancestry.com.

I dødsmeldinga oppgis det at han var 44 år og at
kona bor i Hull, England (Bridlington Quay)
De fikk 4 barn; 1 sønn og 3 døtre.
Martinius Paulsberg, født på Kalsegg 29. mai
1894, død 2. juni 1963, g. 1922 m. Signe
Laurentze Gulbrandsen. Bosatt i Ullensaker.

Arne Dinius Paulsberg, født på Kalsegg 20. juni
1896, død 6. februar 1961, g. 1922 m. Aslaug
Anette Hansen. Bosatt i Ullensaker.

Therese Alvilde Paulsberg, født på Kløfta
11. mai 1899, død 4. juni 1976, g. 1922 m.
agronom Ludvig Martin Sund.
Bosatt i Ullensaker.

Sigurd Rudolf Paulsberg, født på Kløfta
2. oktober 1901, død 25. april 1977. Ugift.
Bosatt i Ullensaker.

Sverre Arthur Paulsberg, født 8. mai 1903, død
25. januar 1996, g. Lilly Margrethe fra Askim.
Bosatt i Ullensaker.

Dagny Konstanse Paulsberg, født 16. april
1905, død 28. september 1972. Ugift.
Bosatt i Ullensaker.
William Sawden Kingston
var fra Bridlington, Yorkshire, England, født om lag
1817, død 23. mai 1863 på Stensby.
Antakelig tilknyttet jernbanen.
Faren het John Henry Kingston. I 1841 England
Census var han 20 år gammal og bodde i King street,
Bridlington quay. Han var brewer (brygger/ansatt
ved bryggeri). Om lag 1855 ble han gift med Jane,
født 1832 i Oxford.
Barna var født i Bridlington, Yorkshire, East Riding:
1.
John Henry Kingston, født 1856
2.
William Frederick Kingston, født 1857
3.
Mary Emily Kingston, født 1858
4.
Fanny Sawden Kingston, født 1859
5.
Robert D. Kingston, født 1860
I 1901-census bodde enka Jane og barna Mary Emily
og Fanny Sawden i Holy Trinity and St. Mary parish,
Yorkshire.
Vinterbilde av Eidsvoll kirke
Foto: Karina B.
20
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fem engelske herrer i Eidsvoll i 1850-60-åra
Tekst: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
1851 England Census, Bridlington parish, Christ church. Bridlington quay.Yorkshire
William var da 34 år og bodde i King Street. Under rubrikken Rank, Profession, or Occupation star det oppført
“Corn Factor” på William.
1861 England census. Bridlington Quay Christchurch parish, Bridlington Quay town, Yorkshire.
William og familien bodde i Queen street. William var fortsatt “Corn factor”.
21
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fem engelske herrer i Eidsvoll i 1850-60-åra
Tekst: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
1871 England Census Record, Sculcoates parish, Hull town, Yorkshire.
Enka Jane Kingston, 39, med døtrene Mary E, 13 og Fanny Sawden 12
Bildet til venstre:
Foto 29. september 2010 av Jan Frode Myrheim, Det nesten 150
år gamle gravmonumentet står
fortsatt på Langset kirkegard (sørvest, helt ut mot kanten), og er
det eldste som finnes der. Skrifta er fortsatt godt leselig. Vi kan
bare gjette oss til hvem som har forfattet teksten og fått satt opp
denne støtta. Antakelig kan det ha vært en av de andre omtalte
herrene i denne artikkelen. Legg merke til den hvite pinnen fra
kirkevergen. ”Pårørende bes ta kontakt på grunn av festeavgift”.
William S. Kingston har aldri hatt familie i Norge så vidt jeg har
funnet ut. Vi får håpe at dette kulturminnet ikke blir slettet.
TO THE MEMORY OF
WILLIAM SAWDEN KINGSTON
LATE OF BRIDLINGTON QUAY
YORKSHIRE ENGLAND:
WHO DEPARTED THIS LIFE AT
STIENBYE, EIDSVOLD ON THE 23RD OF MAY 1863
AGED 46 YEARS.
HE WAS THE ONLY SON OF JOHN HENRY KINGSTON
FORMERLY SURGEON OF BRIDLINGTON
By grace are ye saved through faith
EPH HCh. 8 Vs
22
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Restaurering av gravminner
Tekst og bilder: Kari Thingvold
Som navnet vårt tilsier, har
min mann aner på Tingvoll på
Nordmøre. Ved kirken ligger
det noen gamle fredede gravminner i støpejern. De var
gjengrodd av gress, mose og
temmelig rustne. Vi hadde lyst
til å gjøre noe med det og tok
kontakt med kirkevergen i
Tingvoll kirke. Han var meget
positiv og skulle like etter på et kurs i nettopp
restaurering av slike gravminner. En tid etter tok han
kontakt, og vi fikk tilsendt informasjon om fremgangsmåte. Vi avtalte dag og tid og dro av gårde fylt
med pågangsmot.
Det er 4 gravplater som ligger ved siden av
hverandre. Gravene er fra slutten av 1800-tallet. Det
er min manns tippoldeforeldre som er begravet der.
Kirkevergen møtte oss på kirkegården og hjalp til
med arbeidet. Det vi gjorde:
 Platene ble løftet opp fra jorden og lagt flatt på
noen stokker. De ble rengjort på begge sider ved å
børste bort all mose, jord, barnåler og lignende med
en stiv skurebørste. De skulle egentlig ha vært spylt
også, men det hadde vi ikke anledning til.
 Så ble de penslet med linolje på begge sider og
deretter varmebehandlet med en blåselampe, en
enkel på en gassboks.


Undersiden ble også påført et lag med Tectyl.
Det ble det fjernet 20 cm med jord som ble
erstattet med singel/sand, slik at det ble drenering under gravplatene.
Platene ble så lagt på plass slik som de lå.
De to siste punktene ordnet kirkevergen. Vi brukte
en hel dag på arbeidet, men så skal de også vare i
200 år til. Platene ble vakre av behandlingen. Oljen
ga det rustne jernet en dyp rødbrun farge i mange
sjatteringer.
Jeg har kontaktet Riksantikvaren i forbindelse med
denne lille artikkelen for å høre om hvilke anbefalinger de har for restaurering av gravminner i
støpejern. Til den fremgangsmåte vi fulgte fikk jeg
følgende bemekning fra en hos Riksantikvaren: ”Det
høyrest ut som ei heilt grei behandling. Einaste eg
kjem på er at ved oppvarming av støpejern må ein
vere forsiktig, slik at ein ikkje varmar for mykje på
ein plass. Om ein får temperaturforskjellar i jernet
kan det oppstå spenningar, og støypejernet kan
sprekke. Dette må ein vere spesielt merksam på ved
bruk av blåselampe.”
Riksantikvaren har et informasjonsblad på Internett
som ”gir veiledning om hvordan man kan fjerne rustbelegget og deretter foreta en forebyggende behandling som underlag for eventuell påføring av
maling eller lakk”. Her er webadressen:
http://www.riksantikvaren.no/
filestore/3.3OverflatebehandlingStoepejern.pdf
23
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Fakta om Folketelling 1910
Hentet fra arkivverkets nettside om tellingen
Det er første gang på femti år en folketelling blir
offentlig tilgjengelig. Folketellingen for 1900 var
tilgjenglig for alle som ønsket innsyn allerede i
1960. Loven som ga 100 år taushetsplikt for nasjonale folketellinger kom i 1907.
Sammenlignet med 1900-tellingen var det vesentlige endringer i folketellingen i 1910:
 Full fødselsdato skulle oppgis for alle personer,
ikke bare for barn under to år som i 1900.
 Om hjemvendte norsk-amerikanere skulle det
gis tilleggsopplysninger som utflyttingsår,
hjemflyttingsår, bosted før utflyttingen og siste
bosted og stilling i Amerika.
 Det skulle oppgis om en person var arbeidsledig.
 Det ble ikke gjennomført noen samtidig jord
brukstelling, men isteden en separat
håndverkstelling.
 Skipsmannskaper skulle oppføres kun for skip i
norske havner og farvann, ikke for norske skip i
utenlandske havner og farvann.
Beslutningen om å gjennomføre en ”almindelig Folketælling” i Norge ble fattet ved kongelig resolusjon
den 23. september 1910. Datoen ble satt til 1. desember samme år. Tellingen skulle omfatte hele landet, dvs. alle bosteder i bygd og by. I tillegg ble sjøfolk om bord i norske og utenlandske fartøyer i norske havner eller i norsk farvann ført opp i egne skipslister.
Tellingen var nominativ, dvs. at hver enkelt person
skulle føres opp med navn i tellingslistene. Dette var
den sjette folketellingen av denne typen som ble
gjennomført i Norge (tidligere i 1801, 1865, 1875,
1891 og 1900). Selve tellingsarbeidet ble påbegynt
torsdag den 1. desember og ble fullført et par uker
senere.
Tellingen viser at Norge 1. desember 1910 hadde en
hjemmehørende befolkning på 2 391 782 personer.
Foreningsstoff
Referat fra medlemsmøter
Tekst: Carl Birger van der Hagen
Foto: Kari Thingvold
Medlemsmøte på Riksarkivet 6. september.
Foredragsholder var Knut
Sprauten, direktør for Norsk
lokalhistorisk institutt.
Han fortalte om ”Kristiania i
1743”, om magistratens svar
på de 43 spørsmål som kanselliet i København hadde
sendt ut og om hva man kan
finne om Kristiania i de svar som ble sendt inn fra
annet hold.
Sprauten ga en morsom fremstilling av de få og
forsinkete svar som kom fra Kristiania og sammenliknet dem med de mer fyldige opplysningene som
kom bl.a. fra stiftsamtmannen von Rappe.
Et av spørsmålene gjaldt dialektuttrykk, talemåter og
spesielle navn. Her svarte magistraten ganske enkelt at
i Kristiania kan det ikke høres noen sjeldne ord og talemåter, og det finnes ingen spesielle navn som er verdt
å registrere. Kanskje var det uttrykk for den samme
tendens til arroganse som Osloborgere ennå har sneven av; vi er de eneste som taler et normalt språk.
Magistraten mente at folk i byen hovedsakelig levde av
handel og skipsfart, og anslo at innbyggertallet lå mellom 5 og 6 000 – når barn og tjenestefolk ble
regnet med.
Kirkebøkene viste at 1742 var et kriseår for Kristiania.
425 døde mens det bare ble født 122. Det tilsvarer omtrent 350 døde pr. 100 fødte. Året etter var forholdstallet sunket til 118 og i 1744 til 90. Krisen var med
andre ord over.
I stiftamtmann Rappes beretning om Akershus stift er
det gitt god plass til omtale av Kristiania. I de tre
første bindene av kildeutgaven Norge i 1743 er det
lett å se at Kristianias innflytelse i Norge strakte seg
langt, og at byen hadde et stort omland. Det var
mange spørsmål fra auditoriet.
24
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Referat fra medlemsmøter
Tekst: Carl Birger van der Hagen
Foto: Kari Thingvold
Medlemsmøte på Riksarkivet 3. november
Medlemsmøte på Riksarkivet 1. desember.
Kveldens foredragsholder
var dr.med. Anne Kveim
Lie, postdoktor ved Seksjon for medisinsk historie
og medisinsk antropologi
ved Universitetet i Oslo.
Hovedforedragsholder var
historiker Ragnhild Rein
Bore, Statistisk sentralbyrå, om “Folketellingen
1910”.
Foredragets tittel:
“Sykdomsbegrepenes historie”. Når man som
slektsforsker støter på sykdomsbeskrivelser i kirkebøker, skiftedokumenter eller andre kilder, er det
viktig å være klar over at sykdomsbegreper skifter
over tid. Hva ligger bak disse skiftende oppfatninger? Et interessant emne for slektsforskere som støtet på sykdomsnavn i kildene.
Sykdomsnavn kan være en merkelapp, en identitet,
et organiserende prinsipp. Historisk kan de ofte
være navn på dem som først introduserte dem
(Franzoser, homsepest), eller de kan være symptombasert (podagra/podalgia (vondt i foten), kikhoste,
skarlatina). En 2000-talls lege vil ikke se det samme
som en 1700-tallslege; en norsk lege vil ikke se det
samme som en kinesisk lege. Foredragsholderen
brukte særlig den såkalte radesyken som eksempel,
en sykdom som dukket opp midt på 1700-tallet og
som forsvant et stykke utpå 1800-tallet.
Det var mange spørsmål fra auditoriet og godt
fremmøte.
Det var meget interessant
å få høre bakgrunnen for
de spørsmål som ble tatt
opp i denne folketellingen. Man fikk langt flere data enn tidligere,
både når det gjaldt levekår, inn- og utvandring og
etnisitet.
Foredragsholderen viste også til mange publikasjoner som gjaldt statistisk bearbeidelse av data fra
denne folketellingen. Dette er lenker som vi skal
legge ut på DIS sine hjemmesider.
1. desember var jo en stor dag for slektsforskere,
siden folketellingen av 1910 ble lagt ut på Digitalarkivet samme dag. Det var derfor et kupp for
arrangørene at Lars Nygaard, Riksarkivet, på kort
varsel kunne komme og fortelle den interesserte
forsamlingen mer om de nye søkemulighetene som
er introdusert i Digitalarkivets folketelling 1910.
Mange hender føk i været da han spurte om hvem
som hadde vært inne på Digitalarkivet denne dagen.
Premien tok vel beretningen fra et medlem om
hennes nesten nitti år gamle mor som satt klar ved
pc’en klokken 2400 den 30. november!
Det var en mengde spørsmål fra et nesten fullsatt
auditorium, og foredragsholderne høstet stor
applaus for sin innsats.
DIS-Oslo/Akershus
25
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Referat fra Slektsforskerdagen 2010
Tekst: Kari Thingvold
Foto: Heidi S. Fjeldvig
Etter lang tids planlegging kom endelig dagen. Det
var spennende å lage dette arrangementet sammen
med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Vi håpet at
det skulle bli veldig bra. Rigging av utstilling startet
kvelden før, og da dørene åpnet kl. 10.00, var alt på
plass. Folk strømmet på, og hallen ble fort fylt med
mennesker. Den frivillige registreringen viser 296.
I tillegg var det 30-40 personer som ikke registrerte
seg. Med alle besøkende, utstillerne, ansatte i
Riksarkivet og Statsarkivet samt de som deltok fra
DIS-O/A, var det godt over 400 personer til stede og
feiret dagen.
Lesesalen var åpen med all sin slektsfaglige litteratur, og det var også mulig å bestille arkivalier.
Bemanningen var økt og mange benyttet muligheten
til å få svar på spørsmål av arkivekspertene. På DISO/A’s stand var det hjelp til søk i norske, svenske og
amerikanske kilder.
Vi har fått gode tilbakemeldinger og Riksarkivet og
Statsarkivet i Oslo må få sin del av æren for det.
Med disse partene på lag ble det ”full pakke”. Gøy å
arrangere dagen var det iallfall.
Vi hadde 4 foredrag, 21 påmeldte eksterne utstillere
og 6 DIS O/A-stands. Nye utstillere i år var ”DNA og
Slekt” og ”Avfotograferte kilder”.
Leder i DIS O/A, Carl Birger van der Hagen, ønsket
velkommen og riksarkivar Ivar Fonnes holdt åpningstale. Grethe Flood snakket om ”Slektsforskning for
nybegynnere”, og det var påfølgende hjelp til søk på
kurs-rommet i 2. etg. Øvrige foredragsholdere var
Lars Nygaard som orienterte om den kommende
folketellinga fra 1910, Sølvi Sogner snakket om
”Flytting i fortia” og Leif Thingsrud om ”I alle
retninger? – Migrasjonsteori i norske landskap”.
Tone Eli Moseid var konferansier.
Over ser du bilder fra søkestander hvor
”rødtrøyene” hjelper til med søk.
Under ser du en godt besøkt foredragssal.
Her ser vi 4 blide DIS-OA-hjelpere klare til dyst!
Det var et yrende liv hele dagen. Kantina var åpen
fra 11.00-15.00 med et godt utvalg av mat og drikke.
26
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Minneord
Tekst: Torill Johnsen
Bildet av Tore er tatt i
Ørebro under de svenske
slektsforskerdagene.
Foto: Are S. Gustavsen
Tore Vigerust døde siste
dagen i oktober 2010,
midt i et aktivt liv som
slektsforsker, bare 55 år
gammel. Han var levende
engasjert i dette arbeidet.
Han var aktiv både som kunnskapsformidler og som
debattant på mange områder knyttet til
slektsforsking.
Vi møtte ham ofte som foredragsholder på møter og
seminarer. I DIS-Oslo/Akershus har vi flere ganger
hatt gleden av å høre Tore fortelle om Kristiania i
gamle tider. Hans formelle bakgrunn som historiker
ga ham tyngde i slike sammenhenger.
Ved markeringen av DIS-Oslo/Akershus sitt 15 års
jubileum høsten 2009, ble det delt ut flere hederstegn. Tore var en selvskreven mottaker av kunstverket og fikk bildet overlevert under markeringen i
auditoriet på Riksarkivet. Grunnlaget for tildeling var
flersidig, men ikke minst fordi han var aktiv med
innlegg og som hjelper på Slektsforum, spesielt i
Oslo/Akershus.
Her var han en av de mest aktive bidragsyterne.
Slektsforskingen i Norge har mistet en framtredende
person og svært mange av oss har mistet en som har
veiledet, samtalt eller ment noe om det som opptar
alle slektsforskere.
Fred over ditt minne.
Men han var også der for nye slektsinteresserte. På
slektsforskerdager her hjemme og i Sverige, der
kunne du møte Tore. Han formidlet en levende
interesse for det å finne ut om røttene sine. Tore var
opptatt av kilder og nødvendigheten av å finne
grunnlag for egne meninger i slektssammenhenger.
Mange slektstrær ble trimmet kraftig, men på denne
måten fokuserte han også på viktigheten av
dokumentasjon.
Tore var en av dem som har vært lengst med i DISNorge, med medlemskap fra foreningens
stiftelsesår, var han med på å prege mye av det som
siden har utviklet seg hos oss. For i tillegg til å være
slektsforsker, så hadde Tore også en stor interesse
for organisasjonsvirksomhet generelt, men også politisk aktivitet. Han kom ofte med innspill til aktiviteter og hadde både ideer og meninger.
Bildet over er fra en sommertur i 2008 med Norsk
Slektshistorisk Forening.
Foto: Are Gustavsen
27
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
MØTEKALENDER
Brukergrupper
DIS-OA har brukergrupper for flere slektsprogram.
Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på
brukermøte. Det være seg de tekniske tingene med
selve programmet, tips om hvordan registrere eller
hvordan programmet best kan utnyttes.
Ta gjerne med bærbar PC hvis du har.
Brukergrupper/kurs holdes i våre lokaler i Øvre
Slottsgt 2B
Brother’s Keeper (mrk. ny ukedag!)
holdes den 2. tirsdagen hver måned. Kl. 18-21.
Kontaktperson: Otto Jørgensen
Legacy
holdes den 3. onsdagen hver måned. Kl 18-21
Kontaktperson: Petter Stene
Reunion
holdes den 2. torsdagen hver måned. Kl 18-21
Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig
The Master Genealogist
Har tatt en pause
Kontaktperson: Helge Haugland
Medlemsmøter holdes fast den første
onsdagen hver måned, og med Riksarkivet på
Sognsvann i Oslo som fast møtested.
Møtedatoer våren 2011
Medlemsmøte onsdag 5. januar .
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Tema: Kildematerialet i prestearkivene.
Foredragsholder:
Torkel Rønold Bråthen, Riksarkivet
Medlemsmøte onsdag 2. februar
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Tema: Foredrag ved Botolv Helleland, Språkrådet:
"Stadnamn og slektsnamn
Foredragsholder: Botolv Helleland
Botolv Helleland er namnegranskar og stadnamnkonsulent i Språkrådet, og vi kjenner han frå mange
interessante innlegg i Språkteigen, P2.
Stadnamn og slektsnamn står høgt på interesselista
til slektsgranskarar
Medlemsmøte onsdag 2. mars
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Tema: Årsmøte
Slektskafe
Det blir slektskafe i Øvre Slottsgt
2B lørdagene 29. januar og
26. februar fra kl 12-15.
Møt opp med eller uten PC og
slå av en slektsprat!
Postadresse:
DIS-Oslo/Akershus
Øvre Slottsgate 2B,
0157 Oslo
Epost:
[email protected]
Medlemsmøte onsdag 6. april
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Medlemsmøte onsdag 4. mai
Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet
Tid: kl. 18:00
Husk at det kan bli endringer i de oppsatte
møtedatoene og - stedene!
28
Medlemsavis for DIS-Oslo/Akershus
DISputten 4/2010
Faktasider om DIS-Oslo/Akershus
STYRET 2010—2011
Leder: Carl Birger van der Hagen
E-post: [email protected]
Kasserer: Truls Nylén
E-post: [email protected]
Styremedlem: Kari Thingvold
E-post: [email protected]
Styremedlem: Trond Øivindsson Lunde
E-post: [email protected]
Styremedlem: Torill Johnsen
E-post: [email protected]
Styremedlem: Synnøve Jørgensen
Epost: [email protected]
Varamedlem: Heidi Sitara Fjeldvig
E-post: [email protected]
Varamedlem: Kari Talsnes
Epost: [email protected]
Hjemmeside
http://www.disnorge.no/oa/
Medlemstilbud
Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som
du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget,
og kjøp ”rett over disk”.
DISreg
Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i
DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database
over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben
http://www.disnorge.no/DISreg/
DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen
inne fra ditt distrikt der?
http://www.disnorge.no/irc/
Interessert i kurs?
Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender, http://
www.disnorge.no/oa/kurs/kurskalender.html og les
epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte
raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg
derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret
hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du
kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av
der du bor! Kursadministrator: [email protected]
Adresse-endring?
Får du ikke DIS-putten eller Slekt og Data selv om
medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet?
For å endre postadresse logger du deg på med
brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge klikk
så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som
trengs.
Glemt passord?
Brukernavn finner du sammen med navnet og
adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data.
Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det
her:
http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html
Epostmelding
Vi sender epostmelding med varsel om møter og
andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette
trenger vi epostadressen din . Har du ny epostadresse eller om denne er endret så gå til ”Min
Medlemsside” som beskrevet over. Fra 2010 blir all
fakturering sendt via epost så det er viktig å ha din
riktige epostadresse!
Hjelp til oppslag
For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen
http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Husk å oppdater dine opplysninger her før jul
Grasrotandelen
så de samstemmer med medlemsbasen! Ny slektsGrasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor
forskerbase kommer etter nyttår med samme inndu som registrert spiller kan velge ett lag eller én
logging som til andre DIS-Norgesider.
forening som du ønsker å
støtte - din Grasrot-mottaker.
Slektsforum (etterlysnings-forumet)
http://www.disnorge.no/slektsforum/
Vi oppfordrer deg til å støtte
er også veldig nyttig. Der er det mange som kan
oss i DIS-OSLO/AKERSHUS!
hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur.