Transcript Startheftet - DIS

Starthefte for
DIS-medlemmer
Litt av hvert –
til hjelp i slektsforskningen
Utgitt av DIS-Norge
Revidert februar 2012
STARTHEFTE
1
Heftet ble første gang utgitt av Norunn Klettum og er senere oppdatert og
videreutviklet av medlemmer og ansatte i DIS-Norge.
Forsidebildet viser norske immigranter tatt i USA i 1907.
Fotograf: Ukjent, bildet utlånt av Roland Johnson.
Oslo, mars 2012
2
STARTHEFTE
Velkommen
Innhold
Dette er et hefte for å hjelpe
både nybegynnere og viderekommende til lettere å søke etter sin
slekt. Heftet er tenkt som et oppslagshefte med ideer til hvor du
går for å finne din slekt. Det er
lagt vekt på å opplyse om hva som
finnes i de forskjellige arkivene,
selv om det ikke er et arkivkurs i
vanlig forstand.
Vi har tatt med noen internettadresser som kan være nyttige.
For mer utfyllende informasjon og
mere oppdaterte adresser bør du se
på Genealogiske Ressurser
som du finner på startsiden vår.
Et annet nyttig sted å starte er
"Ti Tips", se her:
DEL 1 - om DIS-Norge
Hva er DIS-Norge • Gravminner
• Slekt og Data • Kilderegistrering
• Slektsforum
• DISchat • DIStreff • Hovedsiden • Nybegynner
Som medlem kan du benytte
deg av våre medlemstilbud på bl.a.
bøker, dataprogram, materiell og
Internett. Du finner medlemstilbudene våre på hjemmesiden vår:
• Hovedsiden
• DIS-butikk
Som medlem av DIS-Norge
ønsker vi deg velkommen til et
aktivt slektsforskermiljø!
Vi håper at dette heftet kan bli
til nytte og hjelp for deg. Mye
annet kunne sikkert vært med i
heftet og vi setter pris på å få forslag til forbedringer. Henvendelser
kan gjøres til [email protected]
4
4
5
5
6
8
9
DEL 2 - Slektsfaglig
"Hele verden er en scene …" av Norunn Klettum
10
For nybegynnere i slektsforskning av Norunn Klettum
11
Hvor blir personopplysninger arkivert?
• Personvernet
Kirke- og klokkerbøkene
• Kirkebøkene
• Klokkerbøker (duplikatbøker) • Digitalisering av kirkebøker Forskjellige andre opptegnelser som viser
hendelser som fødsel, ekteskap og død.
• Dødsfall/begravelsesprotokoller
13
15
15
15
17
17
18
19
En oversikt over folketellinger i Norge
20
Diverse opptegnelser
• Bygdebøker/Slektsbøker
• Gårdsnavn i Norge
• Privatarkivene • Skiftene 22
22
22
23
23
Andre kilder for slektsforskning
• Bibliotekene
24
24
Har du sett i ditt eget hjem? • Kilder i hjemmet fra A til Å
25
26
Hvor finner jeg informasjon på Internett? Slektsprogram
STARTHEFTE
29
31
3
DEL 1 Om DIS-Norge
Hva er DIS-Norge?
Generelt
DIS-Norge er landets største slektsforskerforening med mer enn 9000 medlemmer.
Foreningen ble stiftet 12. januar 1990. Formålet med foreningen er å skape et landsomfattende forum for Databehandling i Slektsforskning, derav navnet DIS. Vår oppgave
er å spre kunnskap om slektsforskning og stimulere slektsforskermiljøet i Norge.
DIS-Norge har god kontakt med andre slektsforskerforeninger i landet. Foreningen
har også godt samarbeide med tilsvarende foreninger i Norden. Vi ønsker å knytte
sammen personer med interesse for slektsforskning i hele landet, og har 19 lokallag
som med få unntak dekker hvert sitt fylke. DIS-Norge har valgt ut 9 aktiviteter som det
satses spesielt på, det er for eksempel kilderegistrering, slektsprogram, Internett, multimedia og slektsfaglig veiledning. Arbeidet ledes av det vi kaller "Aktivitetsutvalg".
Du finner mange av disse satsningsområdene som egne "knapper" på startsiden av
hjemmesidene våre.
Lokallagene
Når du melder deg inn i DIS-Norge blir du tilknyttet lokallaget som dekker det stedet du bor. Der vil du kunne delta på lokale møter og andre begivenheter. Du treffer
mennesker som har samme interesser som deg, slektsforskning og databehandling. De fleste av lokallagene har egne hjemmesider der du kan lese mer om lokale aktiviteter. Du finner dem på www.disnorge.no under "lokallag".
DIS-Norge på Internett
På vår hjemmeside www.disnorge.no finner du mye informasjon både om slektsforskning og om foreningen vår. Ta deg tid til å utforske siden.
Ved å gå til "Om DIS-Norge" på hovedsiden finner du endel nyttig informasjon om
foreningen. Her finner du opplysninger om hvem som sitter i styret, aktivitetsutvalgene
og lokallagene. Ved å logge deg inn med ditt brukernavn og passord på hovedsiden, får
du tilgang til "min medlemsside" der du kan se og redigere dine personlige data.
Gravminner
På denne siden ønsker DIS-Norge å samle alle gravminner, gjerne med bilder, i Norge.
Ønsker du å bidra med registrering eller bilder ta kontakt pr e-post. Finner du feil i vår
database, send oss en e-post.
Minnesmerker:
Er du ute på tur, har digitalt kamera og ser et minnesmerke så knips i vei. Deretter
sender du bildene til [email protected]. Når du tar bildet så er det viktig at det går
an å lese hva som står på minnesmerket. Send også med informasjon om hvor minnesmerket står.
4
STARTHEFTE
Lokallagsledere
Finnmark:
[email protected]
Troms:
[email protected]
Salten:
[email protected]
Nord-Trøndelag:
[email protected]
Sør-Trøndelag:
[email protected]
Møre og Romsdal:
[email protected]
Sogn og Fjordane:
[email protected]
Hordaland:
[email protected]
Haugaland:
[email protected]
Rogaland:
[email protected]
Vest-Agder:
[email protected]
Aust-Agder:
[email protected]
Telemark:
[email protected]
Vestfold:
[email protected]
Buskerud:
[email protected]
Oslo/Akershus:
[email protected]
Østfold:
[email protected]
Hedmark:
[email protected]
Oppland:
[email protected]
Du kan lese mer om Gravminner her:
http://www.disnorge.no/cms/gravminner-i-norge.html
Alle gravminnene er tilknyttet en kirkegård som igjen tilhører en kommune og et fylke. Det er flere måter å finne frem til et gravminne på. Velger
du fylke/kommune inngangen kan du klikke deg ned til de ulike gravplassene. På hvert nivå kan du foreta søk i de feltene som er registrert.
En annen måte å søke på ligger under ”Søk i hele basen”. Her søker du
samlet på flere felt. Søker du f.eks. etter ”Ole” så vil alle poster med Ole i
vises. For å redusere utvalget kan du legge til f.eks. Rogaland. Nå vil kun
poster som er tilknyttet Rogaland komme med.
Medlemsbladet Slekt og Data
DIS-Norge utgir medlemsbladet "Slekt og Data",
som kommer ut med fire nummer i året. Innholdet er
variert, med fagstoff om slektsforskning og emner
innen databehandling. Du kan lese alle tidligere
utgitte blader på vår hjemmeside: www.disnorge.
no — klikk på Slekt og Data.
Hvordan logge inn?
Ditt brukernavn og passord skal du ha fått tilsendt på e-post når du
meldte deg inn, samt i velkomstbrevet du fikk tilsendt etter at du betalte
kontingenten. Brukernavnet består av "dn" etterfulgt av fem siffer, f.eks.:
dn01234.
Passordet består av 3 bokstaver og 3 siffer, f.eks.: xyz123. Skulle du miste
ditt brukernavn og passord, kan du bruke glemt passord funksjonen på
nettsiden. Den finner du her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.
html. For å bruke denne må vi ha riktig e-post adresse registrert på deg.
Kilderegistring
DIS-Norge er godt i gang med kilderegistring, som vil si å digitalisere
papirbasert, historisk kildemateriale (arkivmateriale) ved å transkribere
(skrive av) kildens opplysninger i et skjema på dataskjermen og lagre
dem i en database e.l.
Se nærmere beskrivelse på www.disnorge.no/kildereg/. I DIS-Norge
omfatter denne aktiviteten også avskriving av personopplysninger på
gravsteiner og spørsmål knyttet til skanning, optisk lesing og andre former for digitalisering av kildemateriale, samt alle typer tilgjengeliggjøring og formidling av digitalisert materiale til slektsfaglig bruk.
Dette blir tilgjengelig på Digitalarkivet etterhvert som det blir ferdig
registrert. Se http://arkivverket.no/Digitalarkivet
Nyttige lenker
"Genealogiske ressurser" er Norges største lenke-samling for slektsforskere. Du finner en "knapp" dit fra startsiden vår. Her kan du finne en
stor samling med lenker til nyttige Internett-ressurser for slektsforskere.
Du kan også finne andre slektsforskere som kan slå opp i kilder de har
STARTHEFTE
5
Slektsforum
Hva er slektsforum?
Slektsforum er et etterlysnings- og debattforum hvor du blant annet kan legge ut etterlysninger, delta i
slektsfaglige diskusjoner og hente inn nyhetsgrupper rettet mot slektsforskning. Noen lokallag har også
et eget lokalt forum som er knyttet til det lokallaget du er med i. Det kommer kun opp når du har logget
deg inn med brukernavn og passord. Det samme gjelder for noen andre fora som bare er tilgjengelig for
medlemmer. Et eksempel under her:
Hvordan?
Du finner Slektsforum på: www.disnorge.no/slektsforum/ Du finner også en ”Knapp” for Slektsforum
på startsiden vår. Før du logger deg inn ser det ut som eksempelet under:
Logg deg på
Klikk på ”Logg Inn” - (brukernavn og passord, se side 5). Da kommer det opp noen flere tjenester og
fora som er forbeholdt medlemmer i DIS.
6
STARTHEFTE
Les/Vis nye innlegg
For å lese innlegg klikker du på det forumet du vil se på, f.eks på Oppland under Etterlysninger. Der
kommer alle de innlagte stedene/kommunene i Oppland opp. Klikk så på ønsket sted, f.eks. Jevnaker.
Det som kommer opp nå er alle innlegg som har blitt lagt ut om Jevnaker.
Klikk så på et innlegg her og du kan lese hva det handler om. Når du er innlogget vil du få opp en linje
øverst med: "Vis nye emner siden sist pålogget". Her er det også flere valg for andre visninger. Første
gangen bør du velge et annet alternativ i rullgardina f.eks "Vis emner siste døgn". Trykk så vis.
Legg ut spørsmål/svar
Første gang du vil skive et innlegg på Slektsforum, bør du lese ”Om posting av etterlysninger”. Her
får du tips og vink om hvordan du gjør etterlysningen din bedre, og hvordan du lettest hjelper andre til å
hjelpe deg.For å legge ut en etterlysning klikker du først på fylke, deretter på området/kommunen du vil
legge etterlysningen din ut på.
For å legge ut et nytt innlegg klikker du deg inn til aktuelt forum og klikker der på ”nytt emne”.
Se under her:
Da får du opp et nytt vindu som du skriver innlegget ditt i. Når du har skrevet ferdig kan du velge om
du vil forhåndsvise det eller klikke på OK så det kommer ut. Når du skriver en ny melding i forumet
har du flere valg som du kan krysse av under den boksen du skriver meldingen i. Hvis du krysser av for
Varsle svar på dette emnet vil du få et e-post varsel så snart noen har besvart innlegget ditt.
Emnetittel
Det er viktig å gjøre emnefeltet beskrivende for etterlysningen
Ikke skriv Aner, Søker, eller Etterlysning i emnefeltet, nesten alle meldingene er etterlysninger. Ikke
skriv f.eks. Bergen - det fremgår oftest av forumet du poster i hvilken kommune/by det dreier seg om.
Personnavn, gårdsnavn og årstall er ofte god informasjon i emnefeltet. Unngå unødvendig bruk av
STORE bokstaver både i emne og i resten av meldingen.
Hvordan varsle innlegg
Du kan også få varsel på de forumene du ønsker. Klikk deg fram til forumet, nesten nederst på venstre
side finner du lenken "Abonner på dette forumet". Klikk på denne for å aktivisere e-postvarsling hver
gang noen poster et innlegg i dette forumet. Dette kan du gjenta for alle fora du ønsker å følge spesielt
grundig.
STARTHEFTE
7
DISchat
Hva er DISchat?
På DISchat kan du ”prate” (eller ”chatte”) med andre slektsforskere ved hjelp av tastaturet ditt. Her er
du velkommen til å spørre om eller drøfte hva som helst i forbindelse med slektsforskning.
Chat er en fin måte å diskutere på, man får svar der og da og slipper å vente på evt. mail tilbake eller
opptattsignal i telefon. Det erstatter selvfølgelig ikke direkte kontakt eller andre fora, men er et fint supplement.
• du treffer andre slektsforskere som kan hjelpe til med generelle slektsspørsmål
• noen treffer til og med andre med felles slekt!
• du treffer andre som bruker samme slektsprogram, eller som kan hjelpe til med å søke på nett
• du kan få hjelp med en gang! Som regel er det noen på, og det er alltid noen som kan hjelpe, eller kjenner noen som kan hjelpe!
• du kan får hjelp med DIStreff
• man får følelsen av fellesskap fordi man har felles interesse – både med slektsforskning og
foreningssaker
Hvordan bli med på chat?
Den enkleste måten å komme igang med DISchat på er å gå inn herfra http://www.disnorge.no/cms/
dischat.html På førstesiden vil du se et felt der du kan skrive en identitet (nickname). Skriv inn din
identitet uten mellomrom eller norske tegn (æøå), bruk helst fornavnet ditt pluss første bokstav i etternavn. Når du er inne på chatten fra DIS-Norges irc-side kan bildet se sånn ut:
Når du har kommet inn i #slektsprat vil du se i brukerlisten (til høyre ovenfor) alle som for øyeblikket
er pålogget. Ønsker du å snakke med en av de du ser navnet til, skriver du bare navnet slik det er skrevet i listen til høyre (pluss det du vil si), og trykker Enter.
Det er et skrivefelt nederst i skjermbildet (se bildet under) hvor du skriver det du vil ha med, så trykker du Enter-tasten - og innlegget ditt er ”ute”. Alle som er på kanalen ser hva alle skriver, så da kan
8
STARTHEFTE
alle være med i diskusjonen.
Ytterligere tips finner du her: www.disnorge.no/irc/DISchatOSS.html
DIStreff
Bruk av datamaskin gir deg mulighet til langt mer enn bare registrering av egen slekt. DIS-Norge
har etablert en egen tjeneste for sammenlignende slektsforskning. DIStreff hjelper deg til å komme i
kontakt med andre som forsker på samme slekt som deg og til å kontrollere dataene dine. Du kan også
finne slekt i Sverige, Danmark og Finland.
Søkbar database
DIStreff er en søkbar database på Internett. Du kan søke på navn som allerede er registrert i basen,
men for å få fullt utbytte må du selv sende inn dine data.
Når du leverer inn data til DIStreff, blir alle godkjente navn sjekket i ditt slektsregister mot alle andre
sine data som ligger i DIStreff-databasen. Du vil få en treffliste over hvilke andre medlemmer som har
samme slekt som deg. Du må selv bidra med dine data for å få tilgang til å klatre i andres slektstrær - å
klatre vil si å få opp aner og etterkommere til den personen du har søkt opp.
Logg deg inn
- da får du tilgang til flere tjenester og muligheter. (om brukernavn og passord, se side 5).
Du får nå tilgang til flere fora som er forbeholdt medlemmer.
Jo fler som sender inn jo bedre blir databasen!
Dersom vi legger sammen alle databasene for medlemmene i DIS-Norge, vil vi antakelig ha Norges
største samling av slektsdata. Alle lokallag har en DIStreff-fadder som kan forklare framgangsmåten
nærmere - det er også denne du sender bidraget ditt til. DIStreff finner du på en av "Knappene" på
startsiden vår
DIStreff er ikke en primærkilde, men et middel for kontakt. Data som vises på Internett kan inneholde unøyaktigheter. DIS-Norge kan ikke garantere at de viste data eller relasjoner er korrekte. Vi
anbefaler at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren eller mot originalkilden. Du gjør lurt i å kontakte vedkommende for å utveksle erfaringer og/eller data. Husk det er god
folkeskikk å kreditere andre for deres arbeid! Oppgi din hjelper som kilde!! En briljant måte å skape
kontakt mellom slektsforskere!
Send inn ditt bidrag, hjelp oss å hjelpe deg!
Bidrag
tas
helst
imot
ved
Klikk på Slektsverktøy - DIS-treff - Sende bidrag.
innsending
via
nettsiden.
STARTHEFTE
9
DEL 2
Slektsfaglig
av Norunn Klettum
"Hele verden er en scene ..."
Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter
opptegnelser. Som alle andre griper jeg meg selv ofte
i å være altfor fokusert på å fylle ut de "tomme" plassene på stamtavlearket. Det er lett å glemme at hver av
våre forfedre var aktører på verdens scene. Hver eneste
en av dem levde sitt liv med et bakgrunnsteppe på scenen som var rikt på mangfold. De samspilte med andre
mennesker og påvirket den verden de levde i.
Hver mann, kvinne og barn etterlater seg en "arv" på en
eller annen måte, om det så bare er et minne som har hatt
en innflytelse på et annet menneskes liv. Hvordan skal vi
da, så rikig som mulig, kunne forstå våre forfedres liv og
den rolle de hadde i sin tid?
Jo, ved å være interessert i datidens historie.
Bli kjent med dine forfedre
Det er viktig å forstå de mennesker du forsker fram. Bare
ved å kjenne en person godt kan du forstå de bestemmelser de
tok og forvente å forstå noen av deres handlinger. På samme
måte som du blir kjent med et menneske i dag, kan du bli godt
kjent med en av dine forfedre. Du ser hvor de bodde, du lærer om hvordan de levde, du blir kjent med de
menneskene de levde samtidig med, og som de hadde omgang med, du studerer omgivelsene de bodde i,
og du forsøker å sette deg selv i deres sted. Det er klart at du samler kopier av opptegnelser i bibler, eller
viktige opptegnelser hentet fra andre steder, som kirkebøker, eiendomspapirer og alle opptegnelser det er
mulig å lokalisere. Du leser dem omhyggelig og forsøker å vurdere dem ut fra hva dine tanker om personen
er og får bekreftet fakta eller får en ny oppfatning av vedkommende.
Historie er viktig
Men … hvor godt forstår du disse opptegnelsene? Kjenner du de som laget dem? Forstår du hvorfor de
ble skrevet? Hva vet du egentlig om den tiden de levde i og hva vet du om levevilkårene til menneskene
som levde da? En måte å lære å forstå hva som har hendt og hvorfor, er å studere historie.
- Ja, historie!
Det å forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til hvor dine forfedre
levde og tiden de levde i og å vite noe om hvilke begivenheter i samfunnet som virket inn på dem og det
hverdagslivet de hadde.
10
STARTHEFTE
For nybegynnere i slektsforskning
av Norunn Klettum
Kanskje du har hatt lyst til å begynne med slektsforskning en stund, men ikke vet hvordan du
skal komme igang.
Ønske om å finne sin slekt kan ha forskjellige grunner. I vår tid begynner de fleste fordi de har et
ønske om å finne fram til sitt opphav, sine røtter kaller vi det. Noen ønsker å finne ut om de stammer fra en eller annen bestemt person. Dette er ofte ut fra et ønske om å knytte seg til en eller annen
bestemt slekt. I eldre tider kunne dette være nødvendig, for på den måten kunne de være berettiget
til legater, som var et pengebeløp knyttet til en eller annen slekt. Et legat baserte seg på at en eller
flere av en bestemt slekt, hadde donert penger til utbetaling til slektens medlemmer som trengte det. I vår tid har vi også fått inn en helt ny interessegruppe blant slektsforskere, gen-forskere. Deres interesse for bestemte slekter baserer seg på et ønske om å finne ut om visse sykdommer ligger i slektslinjene og om det føres videre. Denne gruppen vil sannsynligvis vokse etter som gen-forskningen går
framover.
Hvordan begynne?
1
Du begynner med å skaffe deg noen ”Slektstavle-kart”. Noen kan gå 17 generasjoner bakover,
men det du trenger er et som går 5-6 generasjoner bakover i første omgang. Du finner enkle tavler på
vår hjemmeside. Klikk på "Hovedsiden", deretter på "Søk" øverst til høyre, skriv så inn: Anetavle.
Eller du går til: Hovedmeny - Slektsforskning - Hjelpemidler.
Dette blir grunnlaget som du arbeider ut fra. Som nummer 1 på kartet fører du opp deg selv og fyller ut med det du vet. Nummer 2 er din fars plass og nummer 3 er din mors plass. Det er en bestemt
rekkefølge på foreldrenes plassering og systemet er at en persons far har det dobbelte av personens
nummer og moren har det dobbelte av personens nummer + 1.
Se på stamtavlekartet:
• Far har nummer 2 og farfar har nummer 4, det dobbelte av din fars nummer
• Farmor har nummer 5, det dobbelte av din fars nummer + 1.
• Mor har nummer 3 og morfar har nummer 6.
• Mormor får da nummer 6+1, og det er 7. Slik fortsetter det utover i slekten.
Jeg regner med at du nok vet alle opplysningene om din mor og far? Før det inn på kartet! Kanskje
du vet en del om dine besteforeldre også? Men nå må du nok begynne å spørre litt. Hvor var bestemor
født? Når døde hun? Hvor er hun begravet? Hvem er mine oldeforeldre?
Og her kommer vi over på et viktig begynnerprinsipp.
2
Ta kontakt med de som lever og snakk med dem om slekten. Har du en gammel onkel eller tante
som du ikke har besøkt på lenge, gjør det nå. Det er utrolig hvor mange detaljer de eldre kan huske
om slekten, skriv det ned. Dette er en ressurs som vil bli borte før eller senere.
STARTHEFTE
11
3 Selv har jeg mange
ting jeg er lei meg for at jeg ikke spurte min mor og far om før de døde. Vær ikke
engstelig for at de skal bli ergerlige, som oftest er våre eldste familie-medlemmer ivrige til å fortelle ”fra
gamle dager”. Det hender noen ganger at de ikke liker at det blir rippet opp i pinlige saker som har gått
i glemmeboken. Her må du bruke varme og sunn fornuft, og få dem til å se det slik at i alle familier har
det skjedd ting som familien ikke er stolte av, men som er en del av familiens historie.
4
Hvis du vet hvor slekta kommer fra er bygdebøkene en nyttig kilde (se side 22). Der vil du på en
enkel måte kunne få oversikt over slekta di. Husk at du ikke skal stole blindt på bøker, de kan inneholde feil, så du må selv sjekke at det som står er riktig.
5
Det neste skritt nå er å lage en familieoversikt. Dette blir noen ganger utelatt, men det hører
med til slektshistorien. Det finnes mange typer familieark man kan bruke. Se vår hjemmeside under
"Slektsfaglig stoff".
Først setter du opp dine foreldre som Far og Mor. Så skriver du opp deg selv og dine søsken i riktig rekkefølge med alle opplysningene du har for dem. Fortsett så med dine besteforeldre som Far og
Mor, med hele deres søskenflokk.
Allerede nå ser du at du begynner å få en viss oversikt over familien og det uten at du har besøkt et
eneste arkiv. Først når du har hentet ut alt som familien vet, er tiden inne til å besøke arkiv og bibliotek. Har du tilgang til en PC og et slektsprogram, så kan du nå føre inn det du vet, hvis du ikke har
ført det inn etter hvert.
6
Neste skritt er å begynne å lete i kilder på nettet, besøke statsarkivet eller lokalhistorisk arkiv.
Kirkebøker er den sikreste kilden til opplysninger. Første gangen du besøker et arkiv, er det fint om du
har følge med en som har vært der før og som vet litt om systemet. Men du kan gå til skranken og be
om hjelp. Har de tid, kan de være veldig hjelpsomme.
En hovedregel er at en kirkebok er sperret i 80 år og en klokkerbok er sperret i 60 år. Klokkerbok
er en duplikatbok, hvor klokkeren førte inn alle hendingene som var foretatt. Disse ble oppbevart hver
for seg slik at om den ene f.eks. brant opp, hadde de den andre. Kirkebøkene ligger i skannet form på
internett. Du finner dem på http://arkivverket.no/Digitalarkivet. Har du ikke tilgang på internett, kan Folkebibliotek skaffe deg kirkebøkene på mikrofilm, spør om de har leseapparat.
7
Har du tilgang til internett, kan du få mye hjelp. Nå når du er medlem i DIS, så kan du utnytte
Slektsforum fullt ut, spørre på DISchat og søke i DIStreff.
12
STARTHEFTE
Hvor blir personopplysninger arkivert ?
Steder å lete
• Riksarkivet
• Statsarkivene
• Byarkivene
• Universitetsarkivene
• Fylkesarkivene
• Lokalhistoriske arkiv
• Museer
• Kommunearkiv
• IKA
(Inter Kommunale Arkiv)
• Biblioteker
• Privatarkiv
• Bedriftsarkiv
• Kirkegårder
• Gravminneregisteret til DIS-Norge
• I hjem
— og mange andre steder
"
Med god grunn kan
arkivene kalles
vår felles
hukommelse
"
De offentlige norske arkivene vi i første rekke tenker på er
Riksarkivet, som ligger i Oslo og de 8 statsarkivene som ligger i Oslo,
Bergen, Hamar, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tromsø og
Kongsberg.
Riksarkivet
I Riksarkivet finnes arkivene
etter statlige organer med hele
landet som virkefelt, for eksempel departementer og direktorater. I Riksarkivet finnes også
en rekke "privatarkiver" som
kan være til stor hjelp i slektsforskning. De består av arbei- Maskinlesesalen i Riksarkivet.
der fra privatpersoner som har Foto: Laila N. Christiansen
levert sitt arbeide som gave til
Riksarkivet.
Du finner også folketellingene: 1664-1666, 1701, 1801, 1815, 1825,
1835, 1834, 1855, 1865, 1870, 1885, 1891. Statistisk Sentralbyrås
materiale, bygdebøker, og historie-verk m.m.
Riksarkivet, Folke Bernadottesvei 21
postboks 4013 Ullevål stadion, 0806 OSLO Tlf.:22 02 26 00 www.arkivverket.no
Statsarkivet
I Statsarkivene finnes arkivene etter regionale og lokale myndigheter, som fylkesmenn, biskop/prost/prester, fogder, sorenskrivere,
lensmenn, likningskontorer, tollkontorer, havnekontorer og forliksråd.
Dette kan for eksempel være kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker,
branntakstprotokoller, folketellinger, protokoller for dødsanmeldelser
og private arkiv. Se www.arkivverket.no
STARTHEFTE
13
Statsarkivene (Besøksadresse)
Statsarkivet i Oslo (Østfold, Oslo, Akershus)
Sognsveien 221, 0862 OSLO Tlf.: 22 02 26 00
Statsarkivet i Hamar (Hedmark, Oppland),
Lille Strandgate 3, 2317 HAMAR
Tlf.: 62 55 54 40
Statsarkivet i Kongsberg (Buskerud, Vestfold, Telemark),
Frogsvei 44, 3611 KONGSBERG
Tlf.: 32 86 99 00
Statsarkivet i Kristiansand (Aust- og Vest-Agder),
Märthas vei 1, 4633 KRISTIANSAND Tlf.: 38 14 55 00
Tlf.: 51 50 12 60
Tlf.: 55 96 58 00
Statsarkivet i Trondheim (Møre og Romsdal,
Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland),
Maskinistgata 1, 7042 TRONDHEIM Tlf.: 73 88 45 00
Statsarkivet i Tromsø (Troms, Finnmark, Svalbard),
Huginbakken 18, Breivika, 9293 TROMSØ Tlf.: 77 64 72 00
Statsarkivet i Stavanger (Rogaland),
Bergelandsgt. 30, 4012 STAVANGER Statsarkivet i Bergen (Hordaland, Sogn og Fjordane),
Årstadveien 22, 5009 BERGEN Arkivnett (alle arkiv i Norge) www.kulturnett.no
Her får du oversikt over hvilke arkiv som finnes i Norge.
Velg Institusjoner og kulturminner. Der finner du adresser til alle arkiv, også by-/lokal-/ og interkommunale-arkiv.
Et eksempel er Oslo byarkiv; der oppbevares bl.a. årlige folketellinger i Oslo fra 1899. Folketellinger
fra Aker 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935, 1939 og noen eldre tellinger. Endel eldre skattemanntall,
ligningsprotokoller fra Aker og Kristiania; 1838-1894 og fra 1905-1960. Wessels kirkebokavskrift og
lokalhistoriske bøker, dødsmeldinger, begravelsesprotokoller, adressebøker, og branntakster m.m.
Digitalarkivet http://arkivverket.no/Digitalarkivet
Dette er trolig det mest brukte arkivet for slektsforskere. Her finner du bl.a. folketellingene 1801, 1865,
1900 og 1910 for hele landet samt 1875 og 1885 for deler av landet.
Under "Nybegynnere" i menyen til høyre, får du en innføring i hvordan du skal søke i kildene.
Avskrift av kirkebøkene blir etterhvert tilgjengelige bl.a. ved hjelp av dugnadsarbeide av DIS-Norges
medlemmer.
Registreringssentral for historiske data (RHD) www.rhd.uit.no
Her kan du digitalt søke i folketellinger, noen kirkebøker og gårdsmatrikkelen for 1886.
Slektsentrene til "mormonerne"
Mormonerne har digitalisert mange norske kirkebøker. Disse er søkbare på https://www.familysearch.org/
I slektssentrene til "mormonerne" kan du finne bl.a. mikrofilm av alle kirkebøker, de kan også skaffe kirkebøker fra andre land. Her finner du en oversikt over hvor du finner disse sentrene: http://jesukristikirke.
14
STARTHEFTE
no/familien-og-templer/slektsforskning.html
Personvernet
De forskjellige arkivsakene er sperret eller klausulert av hensyn til personvernet i et visst antall år.
• Kirkebøker er sperret i 80 år etter den siste innføringen.
• Klokkerbøker (duplikatbøker) er sperret i 60 år.
• Statlige folketellinger er sperret i 100 år.
• Bidragssaker er sperret for 80 år.
Andre saker kan ha forskjellige sperretider, men stort sett er det slik at den eller de personer som er
nevnt i kildene, ikke skal bli "gransket" mens de lever. Det vil ikke si det samme som at det er umulig
å få opplysninger om disse personene. Det er mulig å henvende seg til arkivene eller prestekontorene
og be om bestemte opplysninger som gjelder ens egen familie. Det må da være angitt familieforholdet
og grunnen til at man vil ha disse opplysningene, for eksempel at man holder på med slektsforskning.
I de fleste tilfellene vil de vise stor hjelpsomhet. Men det er altså ikke mulig selv å få lov til å lete i
kildene.
kirke- og klokkerbøkene
Kirkebøkene
De første kirkebøker som ble ført i Norge, er fra
1623. De var helt frivillig ført av presten så det var
nokså tilfeldig hva som kom med av opplysninger.
Etter hvert ble det vanlig at prestene førte bøker
over geistlige handlinger, men før 1814 er det ikke
fulgt et bestemt, ensartet mønster på hvordan de
skulle føres. Det er alltid spennende når man tar
til med en ukjent kirkebok fra de tidligste tider.
Hvordan er de ført, hvordan skrev presten og hva
har han tatt med?
Bildet under viser landets eldste kirkebok som
befinner seg på Statsarkivet i Kongsberg. Den er
fra Andebu i Vestfold, og er ført av forskjellige
prester fra 1623 til 1738.
Noen har gjort et praktarbeide og har forsøkt å
rubrisere slik at navn, dato, sted og kirkelig handling er lett å lese. Andre skrev med liten, nesten Bildet er hentet fra nettsiden til Statsarkivet på Kongsberg
uleselig skrift, og lot alle innføringene komme tett
og fortløpende uten avsnitt. Noen ganger henviser presten i margen til den kirkelige handlingen som
er utført.
Først i 1814 kom det spesielle kirkebøker hvor alle kirkelige handlinger skulle føres etter et system
og på en bestemt måte. Det var nå ferdigtrykte sider og rubrikker og alle handlingene skulle stå hver
for seg i kirkeboken. Dette er til stor hjelp i slektsforskningen. Allikevel har de fleste et stort problem
med å tyde den gamle gotiske håndskriften i de eldre kirkebøker. Det kan være til stor nytte å gå et
kurs i "gotisk håndskrift". Men - ved å lese litt i kirkeboken går det lettere å tyde prestens personlige
håndskrift. Det er ikke til å legge skjul på at det krever tid å lete opp og binde sammen slekten på en
korrekt måte.
STARTHEFTE
15
Hva kan jeg finne i kirkebøkene?
La oss se litt på hvilke opplysninger som du kan vente å finne i kirkebøkene:
De kirkelige handlingene som er innført, er dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. I tillegg er det
som oftest ført inn- og utflytningslister for prestegjeldet, fra 1818. Selvsagt kreves det at du vet noe
om den familien du leter etter. Vet du for eks. når noen er født, kan du lete etter dåpen fra fødselsdagen og utover. I Norge ble barna som oftest døpt fra de var noen dager gamle til de var noen måneder
gamle. Det var ikke tillatt å vente for lenge. Jeg husker jeg fant et barn døpt nesten et år gammelt, men
da var foreldrene tiltalt og idømt bot for at "de hadde unnlatt å føre sitt barn til dåpen i tide".
Hvilke opplysninger finner du så ved de forskjellige innføringene.
Ved dåp
Barnets navn, fødselsdag, dåpsdag, om det var født i eller utenfor ekteskap, foreldrenes navn, yrke,
bosted, navn på faddere (ofte slektninger) og noen ganger når foreldrene var viet.
Ved konfirmasjon
Navn, fødsels- og dåpsdato, eventuelt alder, bosted, foreldrenes navn, stilling. I tillegg karakterer
ved konfirmasjonen.
Ved vielse
Brudgommen og brudens navn, deres bosted, alder, som oftest fødested, brudgommen/brudens
fars navn og stilling og forlovere.
Ved begravelse
Navn, yrke, bosted, alder, ved barns død farens navn, yrke og bosted i tillegg til barnets navn og
alder. Enkelte perioder ble det ført inn hva dødsårsaken var.
I innflyttings- og utflyttingslistene
Her er det ført opp navn, alder, hvor de kommer fra, hvor de skal reise. Gjelder det hele familier,
er alle i familien ført opp navn og alder. Dessverre syntes ofte presten at dette ikke var av interesse
for statskirken da det ikke var en kirkelig handling. Listene er derfor svært ufullstendige. Men er du
heldig, kan du finne den du leter etter der.
Hvordan knytte sammen familier ved hjelp av våre kirkebøker.
Det gjøres ved systematisk å lete opp familiemedlemmene. Vet du når noen er gift, leter du etter
barn fra vielsesdagen og framover. Finner du ett barn, går du i alle fall 9 måneder fram før du begynner å lete etter søsken osv. Finner du et barn født, og det står at det er født i ekteskap, men ikke vet
når foreldrene giftet seg, leter du etter vielsen bakover fra barnets fødselsdag.
16
STARTHEFTE
Det er bare ved en nøyaktig gransking en kan være sikker på at vi finner hele familien.
Men vi har stor nytte av å bruke bygdebøker, folketellinger og skifter. Dette hjelper oss å få oversikt
over familiene. Deretter går vi til kirkebøkene for å hente de nøyaktige datoene osv. Vi bruker også
disse offentlige protokollene til å kontrollere opplysningene i bygdebøkene. På den annen side, stemmer ikke fødselsåret i bygdeboka med fødselsåret i kirkeboka, kan det skyldes at foreldrene fikk et barn
som døde og så et nytt av samme kjønn. Da fikk gjerne det siste barnet samme navn som den døde
søsteren eller broren.
Klokkerbøker (duplikatbøker)
Det var vanlig at alle kirkelige handlinger ble ført i to bøker. Den ene ført av presten, kirkeboken.
Den andre ført av klokkeren, klokkerboken (duplikatboken)
Disse bøkene ble oppbevart atskilt og skulle være en sikkerhet for at opptegnelsen ble tatt vare på.
Det var nok meningen at klokkerbøkene skulle innholde færre opplysninger, men erfaringene har vist
at klokkerbøkene til sine tider har fyldigere opplysninger enn kirkebøkene og kan være vel så gode å
bruke. Ofte skrev også klokkeren penere og mer leselig enn presten selv. Det kan være lurt å sjekke om
det finnes klokkerbøker for samme periode, og sammenligne innføringene.
Digitalisering av kirkebøker
DIS-Norge har en samarbeidsavtale med Riksarkivaren, der målet er å gjøre kirkebøkene tilgjengelige digitalt. Se www.disnorge.no/kildereg/
Resultatet av denne nasjonale dugnaden med transkriberte kirkebøker kan du bl.a. se på Digitalarkivet:
http://arkivverket.no/Digitalarkivet.
Har du lyst til å hjelpe til kan du kontakte ditt lokallag.
De skannede kirkebøkene på Digitalarkivet må man bla i side for side til man finner det man leter
etter. Det finnes altså ingen søkefunksjon slik man har ved de transkriberte kirkebøkene.
STARTHEFTE
17
Forskjellige andre opptegnelser som viser
hendelser som fødsel, ekteskap og død
Statistisk sentralbyrå
Dette materialet er oppbevart i Riksarkivet i Oslo for hele landet. Katalogen har romertall II og nummer
1253. 2/12. Den er delt i fire deler:
Del 1: Folkemengdens bevegelse
De er nominelle fra 1866-1960, og er fra hele landet, sortert under bynavn eller fylker. Bygder og byer
er sortert hver for seg.
Katalogen er ordnet etter fylke og by, prestegjeld, fødselsår, gifteår eller dødsår. Selve kilden består av
brettede A3 ark som er rubrisert. Innholdet er delt opp i: fødte, gifte, døde, og dødfødte.
Opplysninger som kommer fram:
For fødte: Navn, fødselsdato, adresser, foreldre, yrke til far, alder til foreldre
For gifte: Navn, adresser, fødselsår, fødested, vielsesdato, bopæl ved vielsen og fedrenes yrke
For døde: Navn, adresser, alder og noen ganger dødsårsak
For tidsrommet 1873-1902 er pakkene sperret for hele landet, fordi sedlene er uordnet i pakkene.
Del 2: Dissentere fra hele landet
Gir opplysning om: fødte, gifte, døde.
Del 3: Medisinske dødsmeldinger
Dødsmeldingene finnes fra hele landet i tidsrommet 1919-1950. Kan være litt uorganisert og tidkrevende
å lete i. For Oslo kan du finne opplysninger fra før 1919 i Oslo Byarkiv.
Her vil det komme fram navn, adresser, dødstid, dødsårsak, hvor vedkommende døde, lege som har
skrevet ut dødsmeldingen.
Del 4: Krigsdødsfall i årene 1939 -1945
Gir opplysninger om:
A. Norske døde i utlandet
B. Kartotek over døde og savnede politiske fanger i Norge
C. Kartotek over døde og savnede politiske fanger i Tyskland
D. Kartotek over norske jødiske fanger i Tyskland
Dødsmeldinger i protokoller
Disse skal være oppbevart i alle statsarkivene i Norge under sitt distrikt. Alle døde er oppført i kronologisk orden sortert alfabetisk på etternavn.
Opplysninger gir: Navn, alder, adresse, hvem han/hun etterlater seg, om barna er myndige/umyndige
eller mindreårig.
18
STARTHEFTE
Protokoller ført av helsevesenet i Kristiania/Oslo
Disse blir oppbevart i Oslo byarkiv. Protokollene er ført kronologisk sortert under de forskjellige
menigheter i Oslo. Opplysninger som kommer fram: Navn, adresse, alder, dødsdag og alltid dødsårsak
En protokoll er gått tapt. Den inneholdt årene 1909-juni 1914). Ellers finnes protokollene for Kristiania/
Oslo, fra ca.1867 og fram til ca 1939.
I tillegg finnes det protokoller for utenbysboende som døde i Oslo fra 1939-1957.
Distriktslegeprotokoller
I andre distrikt i Norge skal disse dødsmeldingsprotokollene være ført av distriktslegen for området og kalles "distriktslegeprotokollene". De bør befinne seg på de forskjellige kommunearkivene eller
Statsarkivene.
Oslo byarkiv har også distriktslegeprotokollene for Aker fra ca.1900 og til ca. 1947.
Dødsmeldinger
For Kristiania finnes dette fra 1869-1918 på Byarkivet i Oslo. Fra 1919-1950 oppbevares dødsmeldingene i Riksarkivet i Oslo. Dette er pakker med skjemaer utfylt av legen som skrev dødsmeldingen. Disse
er sortert etter år og sykdomskode til 1918. Liste over hvordan sykdommene er kodet, er i Oslo Byarkiv.
Fra 1919 er det sortert etter hvilke menigheter de bodde i, og disse finnes på Riksarkivet under Statistisk
sentralbyrå.
Opplysninger som kan komme fram: Navn, bosted, dødsdag og dødstime, den primære dødsårsak, men
også hvis det er en sekundær dødsårsak, begravelsessted og tid, legens underskrift.
Å bruke pakkene kan bety en del leting, da det kan være dødsanmeldelser fra ca. 2000 personer pr. pakke.
Koden for sykdommen er oppgitt i ”Protokollene for stadsfysikus” i Byarkivene, eller i "distriktslegeprotokollene" i kommunearkivene eller i Statsarkivene.
Dødsfallslister
Sorenskriveren førte disse listene fra 1781. De tar også med dødsfall som ikke resulterte i begravelse. Listene inneholder ofte opplysninger om arvinger. Fra 1812 har også lensmennene registrert dødsfall.
Begravelsesprotokoller
De er oppført og oppbevart på de forskjellige gravlunder i vår tid. Men begravelsesprotokoller fra nedlagte kirkegårder i Oslo er avlevert til Oslo byarkiv. For eksempel fra: Oslo Hospitals kirkegård, Krist
kirkegård, Gamlebyens kirkegård, Vår Frelsers kirkegård, Kolerakirkegårde og Sofienberg kirkegård.
De opplysninger som kommer fram der, er navn, alder, bosted, begravelsestidspunkt og sted. For alle disse
kildene er det 60 års sperretid. Unntak kan bli gjort for nærmeste familie.. STARTHEFTE
19
En oversikt over
folketellinger i Norge
1664-66
"Titus Bülches manntall" (Sogneprestenes manntall) og "Fogdenes manntall" Disse innholder navn,
alder og bosted på alle menn over 12 år, som bor på gården. De er sortert etter bostedet. Disse tellingene
ligger i Riksarkivet i Oslo.
1701
I dette året var det en landsomfattende telling av menn, men store deler av tellingen er gått tapt. Den
inneholder alle mannkjønn med navn og alder. Det som er bevart, er ganske lett å lese. Tellingen er ordnet
etter bosted. Det finnes et register over hva som fremdeles er bevart og som er oppbevart på Riksarkivet.
Denne tellingen er kopiert og står i lesesalen på Riksarkivet i Oslo.
1762-1767
Ekstraskatten er en fin personalhistorisk kilde, i realiteten en ”folketelling”, for alle personer over
12 år, både skattepliktige og fattige som ble fritatt for skatten er med. Manntallet har faste rubrikker for
hver gård, antall bruk, antall barn, tjeneste-folk og andre som bor på gården. Sammenligner vi listene
for 1762 og 67, ser vi litt om utviklingen som dødsfall og barn som har blitt 12 år, skattepliktig alder.
Ekstraskattelistene kan brukes som kontroll av kirkeboka og av slektskap. Dette kildematerialet finnes
på Riksarkivet i Oslo.
1801
Dette er den første tellingen som omfatter alle personer i landet med navnelister. Her er det tatt med
hele familien med bosted, navn, alder, yrke, om de er gift eller ugift. Det er også gjort anmerkning om
noen av ektefellene har vært gift tidligere. Denne tellingen er registrert på data og er svært lett å bruke.
Det er laget både fornavn og etternavnsregister. Den originale tellingen er sortert etter bosted og står
kopiert på lesesalen i Riksarkivet i Oslo. Nå er den også å finne på Internett under Digitalarkivet og er
der søkbar på alle data.
1815-1825-1835-1845-1855
Det ble i disse årene foretatt tellinger, men det er få med navnelister. Fra alle tellingene eksisterer det
bare 198 navnelister. Det finnes i Riksarkivet i Oslo en oversikt over hvilke områder og hvilke år disse
navnelistene er fra. Tellingene er oppbevart i Riksarkivet i Oslo.
1865
I dette året ble det foretatt en landsomfattende folketelling. Den gir opplysning om bosted, navn
fødselsår, fødested, religiøs tro, yrke, sivil status. I tillegg til personopplysninger er det også tatt med
opplysninger om dyrehold, avling og dyrkbar jord. Den er sortert etter bosted. Tellingene er oppbevart i
Riksarkivet i Oslo, men den er filmet, og filmene er nok å finne på de fleste statsarkiver. I tillegg er også
denne tellingen tilgjengelig på Internett under Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data
(RHD)
1870
Dette året var det en "bytelling". Det vil si at det ble foretatt tellinger i alle byer i Norge. Det er tatt med
20
STARTHEFTE
bosted, navn, yrke, sivil status, fødselsår, fødested og i hvilket sogn fødestedet lå. Denne tellingen er
oppbevart i Riksarkivet i Oslo.
1875
Dette var en landsomfattende folketelling som inneholder bosted, navn, fødselsår, fødested, yrke,
privat status og religiøs tro. Denne tellingen er oppbevart rundt i de forskjellige Statsarkiv i Norge. For
Kristiania er tellingen registrert på data og finnes på microfiche-kort og har et sortert register både for
fornavn og etternavn. Den står i lesesalen på Statsarkivet i Oslo. Noe av denne tellingen er lagt ut på
Internett under Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) og Digitalarkivet
1885
Dette var en telling som kun ble foretatt i alle byer i Norge. Den gir opplysning om bosted, navn,
fødselsår, fødested, privat status, yrke og lignende. Denne tellingen oppbevares i Riksarkivet i Oslo.
1891
Dette er en landsomfattende telling. Her har alle personer i landet blitt ført opp på en "Personseddel".
Disse er så ordnet i familier; "Huslister". Personsedlene hadde 15 spørsmål som skulle svares på. Dette
ga meget gode personopplysninger. Tellingen oppbevares i Riksarkivet i Oslo.
1900
Dette var en landsomfattende telling. Denne gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested.
sivil status, tro. Denne tellingen oppbevares i Statsarkivene. Den er nå lagt ut på Internett under
Digitalarkivet og RHD.
1910
Denne tellingen er fortsatt sperret for innsyn og blir det til 2010.
Lokale folketellinger
Undersøk alltid om by- eller kommunearkivet for det distriktet du leter i, har lokale folketellinger.
Byarkivet i Oslo følger alle familier hvert år fra ca 1897 og fram til i dag. De tellingene har 60 års
sperring.
Folketellingene som er tilgjengelige, er gode kilder for opplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hvis du har den nøyaktige adressen eller gården, er det bare "å slå opp" i arkivene. Ofte vet en
bare området hvor den eller de en søker bodde og da kan det ta sin tid å lete opp familien. Til gjengjeld
kan du få med deg mange andre opplysninger, andre slektninger, størrelsen på familiene, levealder osv.
Angående det som ligger på Internett, er forholdene annerledes. Der kan du søke på mange forskjellige
kriterier og bruke det du vet. Du kan lete på fornavn, patronym (farens navn + sen) eller gård.
Bygdebøker
STARTHEFTE
21
Diverse opptegninger
I de fleste distriktene i Norge er det skrevet bygdebøker med gårdshistorie. Det vil si at det fins en bok
hvor det er skrevet om alle gårdene i bygda med navn på eierne og deres familier.
I norsk slektsforskning er det denne sekundærkilden vi i første rekke bruker. Er det skrevet en bygdebok,
kan det være ført opp familie etter familie så langt bakover som det har vært "papirer" på gården. Det vil
ofte si bakover til 1500-1600 tallet.
Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være organisert, så det er ikke ordnet
etter et likt system. Det kan derfor være ganske spennende å se om bygdeboken er en "gullgrube" hvor det
er mye å hente eller om det heller er sparsomt med opplysninger i forbindelse med den slekten en ønsker
å finne noe om.
Du kan sjekke statusen på ditt distrikt på: www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur.html
Bygdebøkene kan du finne på Riksarkivet, statsarkivene og de kan lånes via ditt lokale folkebibliotek.
Slektsbøker
Det er skrevet utrolig mange slektsbøker i Norge. For å finne slekt der, krever at det er en slekt det er
forsket i. En kan si at det ikke kan være en "alminnelig" slekt, som Olsen, Hansen, Pettersen og lignende.
Det finnes mange bøker som gir en oversikt over bøker og skrifter hvor forskjellige slekter er forsket i. De
er ordnet etter slektsnavn. To bøker er viktige i denne sammenheng. Det er
1: ”Norske slektsbøker” av Morten Hansen som er en bok som omfatter slektsbøker fram til ca. 1965 og 2:
"Norsk Slektshistorisk Bibliografi" av Jon Fredrik Anker Solem som tar for seg slektsbøker fra 1965-2001
.Disse bøkene finnes i de fleste større bibliotek og arkiv.
Gårdsnavn i Norge
En boksamling man ikke kommer utenom i Norge er "Norske Gaardnavne" av Oluf Rygh. Det er et
bokverk på 19 bind og inneholder alle gårdsnavn i hele Norge. Den gir opplysning om hvilket fylke og
prestesogn gården ligger i. Det er lett å forstå at dette er et viktig bokverk når en vet at mange slektsnavn
i Norge som oftest hadde sitt opphav i et gårdsnavn. Tenk på familienavn som Aabo, Aandahl, Arnø,
Bjørneng, Olstad, Oppdahl osv. Her kan sannsynligvis en forskning begynne i en gårdshistorie i en bygdebok.
Den finnes også på Internett - du finner den her: www.dokpro.uio.no
22
STARTHEFTE
"Herred, prestegjeld og sogn i Norge"
Det har gjennom tidene vært flyttet på grensene mellom herred, prestegjeld og sogn i Norge. Dette
kan skape litt forvirring slik at det kan være problemer å finne ut hvor en gård hører hjemme til forskjellige tider.
Det var ikke noen lett måte å finne ut av det på da det ikke fantes noen samlet oversikt. Det er laget
en oversikt over dette om hvordan inndelingen i Norge forandret seg. Den første utgaven kom i 1987,
og i 1998 ble det gitt ut en oppdatert versjon. Boka heter "Herred, prestegjeld og sogn i Norge" skrevet av Norunn Klettum. Den finnes på de fleste
biblioteker og er til salgs hos DIS-Norge.
Håndbok i slektsforskning
Hvis du er nybegynner i slektsforskning, kan det være nyttig å skaffe seg en håndbok i slektsforskning. Det finnes ganske mange på markedet. En som dekker mange sider ved slektsforskning og er
klar og oversiktlig er "Våre røtter" av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg.
Selges hos DIS-Norge.
Privatarkivene
Privatarkivene som er oppbevart i Riksarkivet og Statsarkivene, er en "skjult skatt" som ikke er mye
benyttet. En av grunnene til det er at det ikke har eksistert noe fullstendig register over hva som finnes
av genealogiske opplysninger i disse arkivene.
Et register over alle navn er ferdig. Det er tilgjengelig på vår hjemmeside www.disnorge.no
Gå inn på Startsiden til DIS-Norge, velg søk øverst til høyre og skriv: Privatarkiv.
Skiftene
Skifteprotokollene blir oppbevart i de forskjellige distrikters statsarkiv. I skiftene kan det være
mange opplysninger å hente om slektssammenhenger, eiendomsforhold og hvordan arven ble fordelt.
I skiftene er det trukket ut familieopplysninger som har kommet fram i skifteprotokollene. Dette
er ført inn på små "skiftekort". De er ordnet etter gårdene det ble holdt skifte på. Dessverre er ikke
dette arkivet fullstendig, men hvis en slår opp på en gård en leter på, kan en være heldig og finne en
hel familie med navn, alder og slekt. Dette er filmet og er tilgjengelig på statsarkivene, og nå også
tilgjengelig på Digitalarkivet. Disse finner du her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
STARTHEFTE
23
Andre kilder for slektsforskning
av Norunn Klettum
Det finnes forskjellige veier å gå for å finne fram til opplysninger av interesse i vår slektsforskning.
Jeg vil her bare kort nevne noen, kanskje mindre brukte veier.
Militærrullene
Menn i Norge i alderen 20-25 år avtjente sin verneplikt. De ble alle ført inn i det vi kaller Militærrullene. Det kan koste litt leting, men det er en måte hvis en ikke har funnet fram til en person på
en annen måte. Opplysningene en finner, er navn, fødselsår, fødested, militær rang osv.
Panteregistrene
Hvis en person har vært eier av en eiendom, vil det være opplysninger i panteboken om når han kjøpte
eiendommen og hva han betalte. Det kan også komme fram andre opplysninger som slektskap til tidligere
eier osv.
Borgerbok
Dette gjelder for byer. Her er det oppskrevet hvem som er blitt "borger" i byen og hvilket yrke han
hadde. Bosted og alder kommer noen ganger fram.
"Yrkesbøker"
Har vedkommende en leter etter, hatt et embete eller et spesielt "anerkjent" yrke, er det ofte skrevet
spesielle bøker hvor de embetsmenn eller de yrkesutøvere som har vært gjennom tidene er tatt med. Hva
slags opplysninger som er tatt med er veldig varierende.
Bibliotekene
Alle bibliotek har noe å tilby en som kommer for å lete
etter sin slekt, og de fleste bøkene er til utlån. Vær også
oppmerksom på at de fleste bibliotek har PC’er med oppkobling til Internett for publikum. Så har du ikke Internett
hjemme, kan du benytte bibliotekene for søk etter familie
og slekt.
På nettet kan du også søke i samkataloger – felles kataloger for de store bibliotekene – for å se om det finnes slektsbøker eller gårds- og slektshistorie for den slekten eller det
området du er interessert i. Bøkene kan du bestille gjennom
ditt nærmeste folkebibliotek, som låner inn til deg fra et av
de bibliotekene som eier det du vil ha. Dette gjelder også
tidsskriftsartikler, som du som regel får i form av en kopi.
Dette kalles fjernlån.
Mange bibliotek og arkiv har et bra utvalg bøker til bruk
på lesesal.
Bildet er tatt i Holmestrand bibliotek
Foto: Liv Ofsdal
24
STARTHEFTE
Hvor er biblioteket?
For å finne ditt bibliotek kan du gå til denne siden: www.nb.no/BaseBibliotekSearch Her finner du
informasjon om alle fag- og forskningsbibliotekene, folkebibliotek, fylkesbiblotek og skolebibliotek. Du
finner adresser, telefonnummer, åpningstider og mye mer.
Lokale bibliotek
Mange folkebibliotek rundt i landet har gode lokalhistoriske samlinger. Ved å slå opp i katalogen til
det enkelte bibliotek kan en finne ut om det er skrevet bygdebøker, eventuelt andre lokalhistoriske bøker
som kan være til hjelp i slektshistoriske spørsmål, og om de er til utlån.
Hva finnes der:
Slektsbøker, bygdebøker, personal- historiske bøker, kart, aviser og avisutklipp, årbøker o.l.
De fleste lokale bibliotek har kirkebøker på mikrofilm og internett. Alle bibliotekene kan låne inn bygdebøker og mikrofilm/ficher.
Nasjonalbiblioteket
Adresse: Drammensveien 42, 0255 OSLO Tlf.: 810 01 300
Internett: www.nb.no
Nasjonalbiblioteket skal ha et eksemplar av alt trykt materiell: slektsbøker, bygdebøker, personalhistoriske bøker, kart, aviser og avisutklipp, årbøker o.l. (Depotsamlingen oppbevares i Nasjonalbibliotekets
avd. i Mo i Rana.). Ved avdelingen i Oslo har de kartsamling, bildesamling og utklippsamling. Det er
også mulig å lese gamle aviser på film der. Et stort utklippsarkiv er ordnet etter slektsnavn
Bibliotekene på universitetene har mange og interressante bøker og studentoppgaver.
Du kan søke de ulike universitsbibliotekene opp herfra: www.nb.no/baser/bibliotek
STARTHEFTE
25
Har du sett i ditt eget hjem?
av Norunn Klettum
Ofte er det slik at vi ikke er oppmerksomme på alle de opplysningene vi har liggende rundt oss hjemme.
Mitt råd er: sett fram en eske som gjerne kan stå litt i
veien, slik at du ikke glemmer den. La den stå framme i
2-3 uker og i løpet av denne tiden finner du fram og legger i esken alle ting som gir en eller annen opplysning av
slekten. Kunsten er bare å se på tingene med nye øyne og
motstå impulsen "jeg gir alt bort til loppemarked." som
ofte oppstår i første omgang; Du vil bli forundret over
hvor mye som kommer frem av bilder, brev, sølvskjeer,
attester og mye mer i løpet av denne tiden. Når perioden
er over, skriver du ned alle opplysninger forbundet med
tingene.
Her følger en liten liste over ting som kan finnes
Bildet over viser interiør fra Nesset gård på
i hjemmet og som er av interesse for vår interesse for
Sverresborg museum i Trondheim
Fotograf: Viggo Eide
slekten.
Kilder i hjemmet fra A - Å
Album
Foto-/Mynt-/Frimerke- eller Autograf-album.
Ansettelsespapirer
Viser hvor og når vedkommende var ansatt. Spesielle ferdigheter og egenskaper.
Antikviteter
Spesiell historie, med navn og dato, arvegods.
Avisutklipp
Vil som regel handle om en slektning. Eventuelle bilder kan ofte kjøpes i avisens arkiv.
Bankkort
Viser foto, personopplysninger og vedkommendes håndskrift Begravelsespapir
Viser når og hvor vedkommende ble begravet. Omstendigheter rundt begravelsen; sanger, taler o.l.
Bibel
Se etter familieopptegnelser, men også mellom arkene kan det ligge
papirer av verdi.
Brev
Se etter navn og milepæler i familien; slik som fødsler, ekteskap,
død osv.
Bygdebøker
Gir sannsynligvis opplysninger om familie, slekt og bosteder for familien.
Bøker (spes. gamle)
Se etter påskrifter.
Dagbøker
Gir en oversikt over vedkommendes liv og svært ofte opplysninger om hele slekten i vedkommendes periode.
26
STARTHEFTE
Deltakelsesdiplom
Diplom
Gir opplysning om hobbyer, interesser og hva de likte å gjøre.
For spesiell tjeneste, spesiell evne eller egenskap.
Ekteskapsannonse
Gir navn, dato og sted.
Eiendomspapirer
Viser steder av interesse og opplysninger om når vedkommende hadde den.
Eksamenspapirer
Viser hva vedkommende var interessert i og hadde evner i, samt personlige opplysninger.
Fakturaer
Kan gi dato for innkjøp, sted og kostnader. Dette gir et godt tidsbilde.
Film/video
Er ofte tatt opp i familiebegivenheter og viser slekt og venner. Har du ikke foto av en person, kan det lages av film/video.
Fødselsannonse
Gir navn, dato og sted.
Førerkort
Viser foto, personopplysninger og vedkommendes håndskrift (underskriften).
Håndskrevne papirer
Et skrevet papir vil gi en god opplysning om vedkommendes håndskrift.
Invitasjoner
Vil vise til viktige begivenheter i en familie og i slekten
Karakterkort
Vil gi personopplysninger, hvilken skole vedkommende gikk på. Ofte underskrift fra personens foreldre. (Så får du den håndskriften også).
Kirkepapirer
Viser religiøs tilhørighet, navn og data for viktige begivenheter.
Klær (gamle)
Kan være et arvestykke. Sjekk gamle fotoer om du finner klærne igjen på dem.
Loft og kjeller
Det er ofte stukket bort gamle dokumenter, bøker, klær og mye mer på et loft eller i en kjeller. Det er tidkrevende, men kan gi stor glede ved at du finner "gamle skatter".
Medisinske papirer
Kan gi opplysninger om sykdommer, spesielt av interesse er arvelige sykdommer.
Medlemskort
Vil vise hva vedkommende var opptatt av og kanskje glødet for. Enkelte foreninger kan gi opplysninger om vedkommendes virksomhet der i sine arkiver.
Militærpapirer
Viser tid, navn og rang.
Pokaler/premier
For spesielle tjenester, spesielle evner eller egenskaper.
Pass
Viser foto og gir en fysisk beskrivelse av vedkommende. Underskriften vil vise håndskriften og stemplene vil vise reiseaktiviteten.
STARTHEFTE
27
Selvangivelser
Vil vise personopplysninger og adresse. Den vil vise hvor ved
kommende arbeidet og hvilket yrke vedkommende hadde. Den vil også vise inntekt, formue, eiendommer.
Skjøter
Kan innholde navn på slektninger og steder av interesse.
Skrevne historier
Om familier, personen selv, slektninger, hendelser og steder er av stor verdi.
Slektsbøker
Vil sikkert vise slektslinjer og gi opplysninger om endel av slekten.
Slektspapirer
Har vedkommende samlet genealogiske opplysninger?
Smykker
Noen smykker kan være arvestykker av større verdi enn penger.
Se etter inskripsjoner.
Vaksinasjonspapirer
Vil gi navn og dato samt gi et glimt av tiden.
Vielsesattest
Viser navn, sted og datoer for personene.
Årbøker
Mange foreninger gir ut årbøker som kan gi opplysninger om en slektning
og vedkommendes aktiviteter.
Dette er bare en sjekkliste. Du kan sikkert
finne flere kilder i hjemmet som gir deg
opplysninger om familiehistorien.
Ta vare på eiendelene!
Det skjer ofte når en person dør, at eiendelene blir gitt bort på loppemarked eller
spredd for alle vinder. Hvis du tror at det
vil skje etter en i familien, så si deg villig
til å sortere og gå igjennom for å se etter
slektshistorie som du ønsker å ta vare på.
Hvis du tror at det kan være mulig at
noe slikt skjer etter deg, så sorter og katalogiser alt av slektshistorisk verdi og ta
opp med dine etterkommere at dette skal
tas vare på og hvorfor. Dette vil gjøre
at etterkommere lettere vet hva som er
av familiehistorisk verdi. Husk å skrive
navn, dato, sted mm. på bilder.
Senere kan det komme en etterkommer
med spesiell interesse for slektshistorie
som vil glede seg over det du gjorde.
Til høyre et eksempel på hva som kan
finnes i hjemmet.
Vaksinasjonsattest fra Fredrikstad 1907.
28
STARTHEFTE
Hvor finner jeg informasjon på Internett?
Hva gjør jeg?
Gå til www.disnorge.no/genress/
a)Du kan søke i frisøkfeltene øverst i høyre hjørne.
Er du f.eks på jakt etter stoff fra f.eks. Bergen kan du skrive Bergen i ”Søk etter ressurser”
eller i ”Søk etter kommune”, du vil få litt ulike svar på de to søkene.
Leter du etter "Norske Gaardsnavne" av Oluf Rygh kan du skrive ”Rygh” i ” Søk etter ressurser”
b)Du kan også bruke emneinndelingen til venstre. Ser du etter Bergen trykker du der det står: ”Geografisk inndelte ressurser” velg Norge, så Hordaland.
Søkemotorer
Du kan også ha stor hjelp av søkemotorene f.eks. Google, Kvasir, Altavista, Yahoo.
Når du har fått opp søkemotoren fyller du inn ett eller flere stikkord/søkeord. Hvis du får veldig mange
treff kan det lønne seg å begrense søket ved å legge til flere søkeord, gjerne årstall.
Velger du Google: www.google.com og er på jakt etter Kong Olav født 1903 kan du f.eks skrive :
Kong Olav 1903.
Du kan skrive navn, gårdsnavn, stedsnavn, årstall, her er det bare fantasien som setter grenser. Husk at
skrivemåten har variert, folk kan derfor ha registrert samme person på flere forskjellige måter. Så ikke gi
opp selv om du ikke finner noe på første forsøk.
Et tips er å skrive med bare små bokstaver i søkefeltet!
Nålevende, hvor finner jeg dem?
Er du på jakt etter nålevenede slektninger er telefonkatalogen og skattelistene på Internett nyttige redskap. Telefonkatalogen (www.telefonkatalogen.no) inneholder navn, telefonnr. adresse og noen ganger
e-postadresse.
Skattelistene ligger søkbare på Internett hos flere av landets største aviser, men fra 2010 er disse ikke
lenger tilgjengelig annet enn hos skatteetaten. Vil du nå søke i nye skattelister må du logge deg inn på
MinID for å få søke.
Sverige
Mange har slektninger som kom fra Sverige. www.genealogi.se er en helt unik plass for å finne informasjon, og for å kunne legge ut etterlysninger i rett län og landskap.
Danmark
Ti nyttige tips til å søke slekt i Danmark finner du på på vår hjemmeside ved å gå hit:
Hovedsiden - Fagstoff - Slektsforskning - Nybegynner - Ti Tips Danmark
Lenkesamling
NAVN
Cyndislist
Ancestors from Norway, slekt i USA
Genealogi.com
TELEFON
INTERNETT
www.cyndislist.com
www.rootsweb.com
www.genealogi.com
STARTHEFTE
29
Familysearch (bl.a kirkebøker for Norge) NB! Sjekk mot originalkildene.
Genealogy Gateway
Genforum
Ancestry
Mytrees
USGen Web Project (lenker til Stater i USA)
World Gen Web (lenker fra hele verden)
Noen adresser for Danmark
Dansk Data Arkiv
Det danske udvandrerarkiv i Aalborg
DIS-Danmark
Statens arkiver (Landsarkivene mm)
arkivalieronline
Noen adresser for Finland
Genealogiska Samfundet i Finland
Riksarkivet i Finland (også landsarkivene)
Noen adresser for Norge
www.familysearch.org
(+45)
66113010
99314220
33923310
87270260
(+358)
9228521
(+47)
Det norske utvandrersenteret i Stavanger
Digitalarkivet
DIS-Norge
Frelsesarmeens ettersøkelsesavdeling
Galleri Nor (gamle foto)
Kulturnett Norge
Najonalbiblioteket
Norsk Lokalhistorisk Institutt, Oslo
51538860
Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo
Norsk Utvandrermuseum, Hamar
Norske Gaardnavne/ Oluf Rygh ,
Matrikkelutkast 1950 mm
Registreringssentral for historiske data
Bl.a.Folketelling for 1865,1875,1900
Samisk Arkiv, Kautokeino
Noen adresser for Sverige
DIS-Sverige
Emigrantregistret i Karlstad
Folkrörelsernas Arkivforbund, Stockholm
Nättidningen RÖTTER
Gravstensinventeringen
Riksarkivet i Stockholm med oversikt over
Landsarkivene
SVAR (Svensk arkivinformation)
Sveriges släktforskarförbund, Gøteborg
Sveriges Länsbibliotek
Torsby Finnkulturcentrum
22333030
62574850
30
STARTHEFTE
22333030
22998500
75121282
22925130
www.gengateway.com
genforum.genealogy.com
www.ancestry.com
http://www.kindredkonnections.com/
usgenweb.org
worldgenweb.org
www.sa.dk/dda
www.emiarch.dk
www.slaegtogdata.dk
www.sa.dk
www.sa.dk/ao
www.genealogia.fi
www.narc.fi/Arkistolaitos/sve
www.utvandrersenteret.no
http://arkivverket.no/Digitalarkivet
www.disnorge.no
www.frelsesarmeen.no
www.nb.no/gallerinor
www.kulturnett.no
www.nb.no
www.lokalhistorie.no
www.genealogi.no
www.emigrantmuseum.no/index.html
www.dokpro.uio.no/
www.rhd.uit.no
78448560
(+46)
www.arkivverket.no/Arkivverket
www.dis.se
054-6715100 www.swedenamerica.se/
84123624
www.faf.nu
www.genealogi.se
www.genealogi.se/gravproj/Gravsoklist.php
010-4767000 www.riksarkivet.se
62372500
31423311
0560-16293
www.svar.ra.se
www.genealogi.se
www.lansbiblioteken.se/?page_id=3
www.varmlandsmuseum.se/1/1.0.1.0/87/1
Slektsprogram
Bruk av datamaskin har på mange måter revolusjonert slektsforskning som hobby. For 20 år siden var
den karikerte slektsforsker en pensjonert mann med skoesker og ringpermer med løse ark i et eller annet
system. Den personlige datamaskinens inntog i hjemmene har sannsynligvis sørget for en betydelig rekruttering av yngre slektsforskere av begge kjønn. Det er i hovedsak på tre fronter det har betydd mye:
•
•
•
Mulighetene for å registrere slektsinformasjon systematisk og gjøre innlagt informasjon
tilgjengelig for oppslag/søk og med varierte utskrifter.
Mulighetene til å komme i kontakt med andre slektsforskere som leter i samme område
som en selv via internett og e-post.
Mulighetene til å finne informasjon om slekt i tallrike kilder på internett.
Internett har gjort det mulig å publisere kildemateriale slik at en slipper å dra til statsarkivene/bibliotekene, men kan søke/gjøre oppslag hjemmefra. Denne muligheten har også gjort det mer nødvendig enn
tidligere å være kildekritisk.
Grunnfunksjoner i et slektsprogram
Det finnes i dag mange slektsprogram tilgjengelige. De viktigste funksjoner et slektsprogram har er:
• Registrering av slektsinformasjon (navn, hendelser, steder, datoer, kilder og familierelasjoner)
• Søk/oppslag i innlagt informasjon
• Utskrift av slektsrapporter
• Utveksling av slektsinformasjon med andre
Utbredelse
Det finnes flere titalls program av denne typen på markedet. Det er imidlertid et stort sprik i hvilke
egenskaper programmene har. Noen program er også tyngre i bruk enn andre. Det er engelskspråklige
program som til nå har vært trendsettende og har størst utbredelse internasjonalt. Enkeltstående norske
initiativ har kommet de siste årene. De program som har slått best an i Norge har vært utenlandske med
norske språkmoduler. Rene engelske program finnes det også en del brukere av.
Programmene kan bestilles fra leverandør via telefon, post, e-post eller hjemmeside. Enkelte program
er også tilgjengelig i bokhandelen.
Valg av program første gang
Ved valg av slektsprogram bør en legge vekt på at programmet gjør det mulig å øke ambisjonene underveis eller lar deg eksportere slektsinformasjonen til et annet program uten for mye ekstraarbeid.
Det kan være en fordel å prøve 2-3 program før du bestemmer deg. Legg gjerne inn 20-30 personer med
familierelasjoner i hvert av programmene, med kilder og ekstra informasjon som tekst og bilder. Prøv
forskjellige rapporttyper (enkle slektstre, grafiske slektstre med bilder eller fortellende slektsbøker) for å
finne ut om programmene gir deg mulighet til å få frem den informasjon som er lagt inn.
Vi har lagt ut mere informasjon om programmene på vår hjemmeside:
www.disnorge.no/slektsprogr/index.html
STARTHEFTE
31
DIS-Norge
Databehandling
i slektsforskning
www.disnorge.no
E-post: [email protected]