Transcript Nr 01 - 2011 I DETTE NUMMER: - DIS-Vestfold - DIS

DIZ
MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD
Nr 01 - 2011
16. ÅRGANG
I DETTE NUMMER:
• PC-seminar
• DIS-tur til USA
• Åndsverksloven
• Om å lete og om å få
• Dansk bibliografisk lexikon
• TEMA: SLEKTSFORSKING I DANMARK
DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold
Innhold
DIS-Vestfold
Redaktøren 3
Leder i DIS-Vestfold 4
Danmark 5
Rune Hellands tips for Danmark 6
Danske Amt og Herreder 7
Linker i Danmark 7
Dansk biografisk Lexikon 8
Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg 8
På leting etter danske forfedre 10
NORDGEN’s10 tips i Danmark 14
Fremmedfødte i Danmark 1812 - 1914 16
Indfødsretstildelinger 1776 - 1960 16
Genress og Danmark 17
DIS-Tur til USA 18
DIS-Sande fyller 2 år. 22
DIS-Kontoret 22
Året som gikk i Sande 23
Har du sett “Hvem tror du at du er”? 24
Om å lete og om å få 25
Åndsverkloven 26
Stokkeforum 28
Referat fra medlemsmøte i Stokke 32
Referat fra medlemsmøte i Stokke 32
Referat fra medlemsmøte i Sande 33
Grunnleggende kurs i bruk av data 34
DIS-Norges leder 35
Møtekalender 36
DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995,
og er et lokallag av DIS-Norge.
Leder:
John Ludvigsen
epost: [email protected]
Tlf: 92 43 32 83
Nestleder
Jan Egil Borvik Larsen
epost: [email protected]
Tlf: 92 29 76 36
Kasserer
Harald Lind
Epost: [email protected]
Tlf: 33 47 92 28
Sekretær
Hege Karina Frebergsvik
Epost: [email protected]
Tlf: 93 03 37 25
Styremedlem
Nina Hestem Berggren
Epost: [email protected]
Tlf: 33 52 20 46
Varamedlem
Sverre Djuve
Epost: [email protected]
Tlf: 92 28 91 53
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
16 årgang
Utgitt av DIS-Vestfold
Forsiden:
Tanghus på øya Læsø i Kattegatt.
Med sitt enorme sølvgrå tangtak, med blomstrende planter, er dette huset et av de siste eksempler
på de tanghus, som for bare 50 - 60 år siden var så
almindelige på Læsø - og som ikke findes andre
steder i verden.
Foto: W. Fredriksen
DIZ-01-2011, SIDE: 2
Redaktør:
Willy Fredriksen
epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Redaksjonen avsluttet
23 januar 2011
Redaktøren
I DIS-Vestfold har vi mange ganger
tatt opp tema rundt slektsforsking
i Sverige. Men mange Vestfoldinger
har også aner i Danmark.
Mange Danske embetsmenn kom til
Norge, stiftet familie og ble værende
her. Andre mennesker reiste til Norge
med fagkunnskap som trengtes her
oppe i nord og som vi på det tidspunkt ikke var selvforsynt med.
De kom ikke bare fra Danmark, men
fra både Tyskland, Nederland, England og andre Europeiske land.
Skagerak var ikke noe skille, snarere
tvert imot. Trafikken over havet har
alltid vært stor og gått begge veier.
Avstanden er ikke stor, bare noen få
timers seilas i god bør. En god bidevind tar deg fra Færder til Skagen
på 12-15 timer, aldeles ikke avskrekkende. Nede på Arendals kanten er
det enda kortere over til Danmark.
Vi har alle hørt om Ibsens Terje Vigen,
som rodde til Danmark for å hente
korn under napoleonskrigene og
kornblokaden i årene 1808 til 1811.
I de norske folketellingene ser vi at
det i Vestfold i 1865 tellingen er
oppført 948 personer med Danmark
som fødested. I 1900 tellingen er det
totalt 2283 personer hvorav 163 personer i Vestfold. Ser man på 1910 tellingen er tallet 2442 personer for hele
riket og 164 for Vestfold. De virkelige
tallene er høyere, da mitt søk gikk kun
på ”Danmark”. Mange har oppgitt andre stedsnavn, byer og fylker som ikke
fanges opp av søkenavnet ”Danmark”.
Mange mennesker er selvsagt ikke å
finne i noen registre, de bare reiste
over og var ”papirløse”.
Denne problematikken kjenner vi jo
igjen i dag også. Mange mennesker
oppholder seg i dag i Norge, uten
noen som helst papirer.
Den andre veien har det også vært
stor trafikk. Mange nordmenn finnes
i danske registre.
Søker man etter personer med Norge
som fødeland i ”Database over
arbejdsophold for fremmedfødte i
Danmark 1812 – 1914” får man 1747
treff.
En annen database, ”Database over
indfødsretstildelinger 1776 – 1960”
gir 1886 treff på personer født i Norge.
Av disse tallene ser vi at mennesker
har vandret mellom de to landene
opp gjennom tidene. Sikkert påvirket
av både politiske og sosiale forhold.
Avstanden er kort og språket gir ikke
de store utfordringene.
Som et resultat av denne migrasjonen
er det på sin plass å se litt nærmere på
hvordan vi finner opplysninger om
personer i Danmark.
Dette nummer av DIZ forsøker å gjøre
nettop å gjøre dette. DIS-Vestfold
medlem Rune Helland har i mange
år forsket på sine danske slektninger
og har ved flere anledninger fortalt
DIS-Vestfold medlemmer om sine erfaringer. Det har han også gjort i dette
nummer av DIZ.
Et annet DIS-Vestfold medlem,
Hanna-Marie Hillestad har også forsket på sine danske forfedre. Hun tar
oss i dette nummer av DIZ med på sin
reise for å finne sin Danske slekt.
Vi viser videre 10 tips for slektsforsking fra Nordgen og en del andre eksempler på adresser man bør se på i sin
leten etter danske forfedre. Håpet er
at de som har interesse av å lete etter
slekt i Danmark tar tak i disse linkene
og leker med dem. Som alltid når man
driver sin slektsforsking gjelder det
å søke, søke og atter søke på nettet.
Bruk Google for alt det er verdt.
Når jeg arbeider med DIZ skjer det
ofte uventede saker. Når et nytt nummer påbegynnes kan det ofte synes
vanskelig å få inn nok stoff til å fylle
et nummer. Men enkelte ganger skjer
saker tilsynelatende helt av seg selv
og plutselig blir stofftilgangen stor.
Inger-lise og Anne-Grethe i Sande
kommer ofte med fin informasjon om
aktiviteten i Sande. Det er en glede å
kunne formidle denne informasjonen
til alle DIS-Vestfold. Det ville være flott
om Sandefjords gruppen kunne gjøre
noe lignende.
Willy Fredriksen
Redaktør
”Hvem tror du at du er” effekten har
vært enorm. Noe som gjenspeiles i
dette medlemsbladet. Artikler om
dette tema har dukket opp stadig
vekk i undertegnedes e-post.
På siste medlemsmøte i januar var
det 59 personer som skrev seg inn i
møte protokollen vår, hvorav 30 stykker som ikke var DIS medlemmer.
Vi har fått mange nye medlemmer i
årets første måned.
På samme møte hadde vi besøk av
journalist Ruth Montfort.
Hun skriver bl. a. for Stokkeforum og
Vestfoldavisa. I kaffepausen intervjuet
hun formann John og undertegnede.
Artikkelen i Vestfold avisa har du kanskje sett allerede.
Artikkelen i Stokkeforum har vi fått
tillatelse til å gjengi her i DIZ.
DIS-Norge arrangerte i høst en tur til
USA for medlemmene. DIS-Vestfold
var selvsagt representert og Britt
Skjelbred Hansen deler sine opplevelser med oss. DIS-Vestfold medlem
Angen H. Svinterud deler sine erfaringer fra slektsforsking i USA. Noen
ganger jobber vi lenge og vel, og
plutselig, uten forvarsel, går del hull
på byllen, og vi kan rulle opp hele
slektsgrener.
Det er en god følelse.
Willy
DIZ-01-2011, SIDE: 3
Leder i DIS-Vestfold
Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold
Den siste måneden har vært svært
begivenhetsrik på alle måter, og det
har skjedd utrolig mye. La oss begynne med romjulen. I løpet av noen
hektiske dager ble de nye websidene
til DIS-Vestfold etablert og prosessen
med å flytte over alt fra de gamle
sidene våre satt i gang. Ikke minst
takket ved Morten Thorvaldsen hos
oss og Espen Berg på sentralt hold
kom de nye sidene fort på bena, og
sammen ble vi enige om å publisere
sidene rett over nyåret.
Etter hvert kom også undertegnede
på banen og fikk tatt del i ryddingen
og innholdet av websidene våre.
Etter å ha vedlikeholdt sidene for DISVestfold i flere år nå så må jeg bare få
si at denne overgangen var en drøm.
Nå trenger det ikke være slik lenger
at en person må vedlikeholde sidene
eller legge ut nyheter og annet.
Verktøyet vi bruker og malen er den
samme som DIS-Norge bruker, og snart er alle lagene over på det nye systemet. Egentlig kunne jeg lagt ut i det
vide og brede med alle de fordelene
vi nå har fått, men jeg kan vel påpeke
noen av de viktigste.
Som sagt kan nå flere bidra som redaktører siden alt legges inn direkte via
en nettleser for de som har skrivetilgang til sidene. Det betyr at vi er mye
mindre avhengig av en og samme
person for å fikse ting. Og så fort en
endring er gjort er siden tilgjengelig
for alle. Det er også så godt integrert
med vårt medlemssystem slik at det
er enkelt å lage sider som bare blir
synlig for medlemmer eller tillitsvalgte om man skulle ønske dette.
Og vi har nå fått et nettsted som er
oppdatert til enhver tid, styreoversikter hentes automatisk, det samme
gjelder alt av møter som er planlagt
og lagt inn i møtekalenderen.
Dette er ikke minst for undertegnede
en betydelig besparelse av arbeidstid som heller kan brukes på noe mer
konstruktivt.
TV-serien Hvem tror du at du er? som
sendes på NRK har medført en stor
interesse for det vi driver med, nemlig
å lete etter våre aner.
DIZ-01-2011, SIDE: 4
Dette har vi merket på mange måter,
ikke minst på antall nye som melder
seg inn, noe som selvsagt er veldig
hyggelig. Og da er det opp til oss alle
å ta i mot dem og dele av våre kunnskaper, men det vet jeg at kommer til
å skje. Det ligger i hele vårt miljø en
genuin interesse om å hjelpe andre,
og denne holdningen og dugnadsånden er i aller høyeste grad med
på å motivere oss alle till ytterligere
innsats.
Som en oppfølger til TV-serien har vi
annonsert med møter spesielt myntet
på de som er ferske eller de som vil
vite mer om hvem DIS er.
John Ludvigsen
Leder i DIS-Vestfold
Først ute var DIS-Sande gruppen
som på sitt introduksjonsmøte fikk
god oppslutning, og det var en flott
gruppe personer som møtte opp til
foredrag og spørsmål.
Samme uken holdt vi et tilsvarende
møte på Stokke bygdetun, og her
møtte det opp hele 59 stykker, hvorav
30 ikke var medlem. Vi håper de lært
mye og at det blir inspirert til å begynne med slektsforskning. Vi ønsker
dem selvsagt hjertelig velkomne som
medlemmer.
I skrivende stund sitter jeg nå på
toget hjem fra Oslo. Jeg hardeltatt på
en samling for de som er koordinatorer for kirkeboksregistrerings arbeidet
i hvert lokallag.
Det betyr at vi stilte med person fra
omtrent hvert fylke i landet pluss de
som jobber med prosjektet på mer
sentralt hold. Og det var en svært vellykket og motiverende samling. Som
vanlig vil jeg få legge til.
På disse samlingene blir det alltid
en masse gode ideer som kommer
opp, og man knytter nye kontakter.
Man får gode muligheter till å lære
av hverandre og hvordan man gjør
ting i de andre lokallagene. Dette blir
selvsagt mer på foreningsnivå enn på
dette å lete etter slekt, men vi trenger
begge deler for å utvikle oss og for å
kunne betjene stadig flere medlemmer og ta i bruk de verktøyene som
foreningen har utviklet og tatt i bruk.
Det burde være nok å nevne Gravminner og Slektsforum så ser vi fort at
dette er det noen som må ha jobbet
med for at vi alle skal få de mulighetene vi har i dag enten det nå er nye
kilder som skal tas i bruk eller nye medier til hjelp medlemmene i mellom.
Ja, og jeg tror dette bare er starten på
et hektisk og fremgangsrikt år for oss
alle i DIS-Norge. En stor takk til alle
dere som bidra til miljøet og hjertelig
velkommen alle nye!
John
Danmark
En kort oversikt
Danmark, Kongeriget Danmark
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Flateinnhold: 43 096 km²
Hovedstad: København
Folketall: 5 397 000
Folketetthet: 125,2 pr. km²
Middellevealder: 77,1 år
Spedbarnsdødelighet: 4,9 pr. 1000
Religion:Evangelisk-luthersk
kristendom 95 %
Språk: Dansk
Mynt: Dansk krone
BNP pr. innb.: $ 31 200 (2003)
Eksportartikler: Kjøtt, meieriprodukter,
fisk, kjemiske produkter, maskiner
Bilkjennetegn: DK
Nasjonaldag: 5. juni
Danmark omfatter størsteparten av
halvøya Jylland og om lag 500 øyer. De
største er Sjælland, Fyn og Lolland, som
er skilt av sund som kalles bælter, samt
Bornholm. Til Danmark hører også Grønland (som selvstyrt del av det danske
riket) og Færøyene (selvstyrt). Danmark
er et lavland som er dannet av avleiringer fra istiden. Ca. 2/3 av landarealet er
oppdyrket. Øyene og Øst Jylland har
fruktbar morenejord, mens Vest Jylland
har sandjord. Høyeste naturlige punkt er
Møllehøj (170,86 moh., måling foretatt
i 2005) fulgt av Yding Skovhøj (170,77
moh.) og Ejer Bavnehøj (170,35 moh.).
Lengste elver er Gudenå, Storå og Vardeå. Løvskog, bl.a. bøk; gran er plantet
på lynghedene.
Klimaet er kystklima med kjølige somrer, milde vintrer og nedbør året rundt.
Danmark er et av de mest tettbygde
land i Europa. Ca. 30 % av innb. bor i
Stor-København. Jordbruket, som har
høy avkastning, er fortsatt viktigste næringsvei. Buskapsproduksjonen dominerer; Danmark er storeksportør av kjøtt,
flesk, egg, ost og smør. Fisket er også
viktig. Siden 1970-årene har Danmark
tatt opp olje og gass i Nordsjøen, og nær
halvparten eksporteres.Danmark ligger
langt framme i industridesign. Næringsmiddelindustrien og møbelindustrien
er verdenskjent. Det produseres maskiner, elektronisk utstyr, meieriutstyr, farmasøytiske artikler m.m. Etter tiår med
underskudd på betalingsbalansen med
utlandet og høy arbeidsløshet, er det nå
eksportoverskudd.
Den store Jellingstein, Danmarks «dåpsattest», med teksten:
«Harald konge bød gjøre kumler disse etter Gorm far sin og etter Tyra mor
sin, den Harald, som seg vant Danmark all og Nordvegen og danene gjorde
kristne.»
Kilde: www.caplex.no
DIZ-01-2011, SIDE: 5
Rune Hellands tips for Danmark
Tips for søk i Danmark
Det er 3 store “portaler” man bør se
på når det gjelder slektsforsking i
Danmark.
1. DIS-Danmark,
2. Arkivalier Online (AO)
3. Dansk Demografisk Database
(DDD)
1. DIS-Danmark
www.slaegtogdata.dk/forum
DIS-Danmark har akkurat omgjort
sine sider (som også vi holder på med
i DIS-Norge)
Her skal man logge seg inn med bruker - og passord en gang, så er man i
gang
Selvfølgelig fordel å være medlem
(som hos oss) DIS-Forum er vel det de
fleste vil gå inn i.
2 vanlige grupper:
A. Aneefterlysning
Her skjer det mye (mer enn i Norge)
MEN det er desverre ikke delt inn i
Amt og Sogn som i Norge og Sverige,
og kan dderfor virke litt rotete.
Det er en fordel om man er kjent i
Danmark, slik at en kan sile ut det en
ikke gidder å lese.
B. Hjælp til tydning
Tydning av kirkebøker og folketellinger etc (fra Arkivalier Online)
Dansk Demografisk Database
(DDD)
http://ddd.dda.dk/kiplink1.htm
Dette er kanskje stedet man bruker
mest i begynnelsen i sin søkning i
Danmark.
Her ligger Folketellingene online.
Det kan være en god ide å gå innom
“hva er det i Folketellingene” før en
starter for å se om “ditt” sted har
folketellinger for det aktuelle året
man søker på.
Eller du kan gå inn i “Oversigt over
DIZ-01-2011, SIDE: 6
indtastede folketællinger”.
Der kommer det grafisk oversikt med
fargekoder (a la det John sitter med i
Vestfold).
Ellers er GENERELLT FT fram til 1860
på nett (finnes unntak) 1870 er i AO,
bla selv, og den siste online FT er 1880.
Etter det må en i Arkivalier online (AO)
Jo mer en begrenser sitt søk, jo fortere
går det
Her er det mange rullgardinmenyer å
forholde seg til, men ikke noe problem. Skrivemåte. Bruker jokertegn om
en er usikker: KJersti\Kirsti\Kirsten :
Kirst_
Noen andre linker, som er kjekt å ha
Det Danske Utvandrerarkiv
www.emiarch.dk
Ikke fullstendig, men man kan finne
f.eks nordmenn som emigrerte via
Danmark her. Gå inn på adressen
ovenfor og klikk på Databaser.
Man søker:
Etternavn komma fornavn:
Hansen, Knut
Ellers får man ikke opp noe som helst
Kort og Matrikkelstyrelsen
Arkivalier Online (AO)
www.kms.dk/Sepaakort/
http://www.sa.dk/ao/
Her kan man finne steder i Danmark.
En artig sak er den historiske linken
“Se hvordan Danmark så ud før i
forhold til nu”.
Her kan man skyve den tykke linjen i
bildet mot høyre eller venstre, og få
akkurat samme sted, i samme størrelsesforhold, flere år tilbake. Om det
kan “saves” og brukes som bilde, vet
jeg egentlig ikke.
Her skal man også logge seg inn med
bruker- og passord en gang. Websiden ble gjort om i fjor, og det er litt
verre å finne kirkebøkene og folketellingene enn før.
Gå inn via “Kirkebøker på Internettet”
så er man der. Ellers er det veldig mye
generell informasjon på disse sidene
til Statens Arkiver, noe som er kjekt å
lese, en god del tips
Her kan en lese ALLE kirkebøker og
folketellinger, som ikke er online.
Her ligger FT 1870 som første “hele
landet” ikke online FT, og så følger
det oppover som 1890, 1901, 1906,
1911, 1916.
Vet en adressen til de man søker i de
største byene, kan man bla i gatene,
det letter arbeidet litt.
På landet må man nok gå gjennom
alle sidene i det aktuelle området.
Skal man ha hjelp til tydning fra AO,
via DIS-Danmarks “Hjelp til tydning”
skal man helst lage en overskrift a la:
“Vejle Amt, Bjerre Herred, Rårup
Sogn, 1841-1856, nr 5”.
Da kan de som skal hjelpe deg, finne
med kun hjelp av overskriften, det
du lurer på, uten å lure på hvor man
finner det du lurer på. Gjør du ikke
det, er du garantert ikke å få svar!
Krabsens stedsnavnbase
www.krabsen.dk/
Klikk på “Stednavnebase” på venstre
side.
Krabsen er de største og beste i Danmark på kart.
Her i denne basen kan man finne
(trykk “stedsnavn”) f.eks alle navn
stednavn som heter “Nykøbing”.
Da kommer det en oversikt opp over
ale steder som heter det, og i hvilke
sogn og amt disse stedene ligger.
Søk på “Sogn” og da kommer alle
stedsnavn innen sognet opp.
Veldig grei og anvennelig, (og uunværlig, dersom man ikke helt vet hvor
man skal lete etter slekt).
Rune Helland
DIS-Vestfold
Danske Amt og Herreder
Fra 1793 til 1970
De danske amt var inntil årsskiftet
2007/2008 tilsvarende det norske
forvaltningsnivået fylke.
Danmark var inndelt i 24 Amt.
http://www.dis-danmark.dk/kort/kort.htm
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bornholm
Frederiksborg
Haderslev
Hjørring
Holbæk
København
Maribo
Odense
Præstø
Randers
Ribe
Ringkøbing
Roskilde
Skanderborg
Sorø
Svendborg
Sønderborg
Thisted
Tønder
Vejle
Viborg
Aabenraa
Ålborg
Århus
Linker i Danmark
Cyndis list er en amerikansk webside
med massevis av linker for de fleste
land og områder.
For Danmark er det 222 linker til
websider som omhandler stoff for
mennesker med interesse for slektsforsking i Danmark.
www.cyndislist.com/denmark.htm
Category Index General Resource Sites
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Government & Cities
History & Culture
How To
Language & Names
Libraries, Archives & Museums
Locality Specific
Mailing Lists, Newsgroups & Chat
Maps, Gazetteers & Geographical
Information
Military
Newspapers
People & Families
Professional Researchers, Volunteers & Other Research Services
Publications, Software & Supplies
Queries, Message Boards & Surname Lists
Records: Census, Cemeteries, Land,
Obituaries, Personal, Taxes and
Vital
Religion & Churches
Societies & Groups
DIZ-01-2011, SIDE: 7
Dansk biografisk Lexikon
Tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814.
Tittelen for den første utgaven var:
“Dansk biografisk Lexikon, tillige
omfattende Norge for tidsrummet
1537-1814.”
Redaktør for verket var Carl Frederik
Bricka. (July 10, 1845 – August 23,
1903)
Bricka var en Dansk historiker og
personalhistoriker.
DBL finnest nå i en digital utgave på
denne adressen:
http://runeberg.org/dbl/
Forord til den digitale udgave:
Dette er Projekt Runebergs digitale
faksimileudgave af Dansk biografisk Lexikon, første udgave, 19 bind,
1887-1905, redigeret af Carl Frederik
Bricka, (1845 – 1903).
Dansk biografisk leksikon (DBL) er et
dansk biografisk leksikon.
Det ble utgitt i 19 bind i perioden
1887 til 1905.
Den digitale faksimileudgave blev
anskaffet i november 2003.
Det eksemplar, der er indscannet,
har de trykte rettelser indført på
tekstsiderne med blæk og sirlig
håndskrift.
Carl Frederik Bricka.
Alle siderne er indscannet som sort/
hvide billeder i 600 dpi og vises på
webben i 120 dpi gråskala sammen
med OCR-teksten, som læseren kan
læse korrektur på direkte fra webbrowseren.
Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg
Eksempel på informasjon fra DBL
Wedel (Jarlsberg), Gustav Vilhelm,
Greve til Jarlsberg, 1641-1717, Officer, var Søn af Generalmajor i svensk
Tjeneste Georg Ernst v. Wedel (d.
1661) og Anna v. Ahlefeldt (d. 1660).
Den ældgamle Slægt formenes oprindelig at skrive sig fra Holsten, men
havde i lange Tider hørt hjemme i
Brandenborg, da Brødrene Vilhelm
Frederik W. (Wedell-Wedellsborgernes Stamfader) og Gustav Vilhelm
W. (Stamfader for Slægtlinjerne Wedel Jarlsberg og Wedel-Evenburg)
indvandrede til Danmark og Norge i
sidste Halvdel af det 17. Aarhundrede.
G. V. v. W. var født i Kønigsberg 24.
Juni 1641 og skal i Fædrenehjemmet
DIZ-01-2011, SIDE: 8
hos sin ivrig protestantiske Fader
have faaet en strængt religiøs Opdragelse, der prægede ham for Livet. Ogsaa Faderens Livskald blev optaget
af Sønnen, i det han 22 Aar gammel
fulgte de brandenborgske Tropper,
der kæmpede i Kejser Leopold I’s
Krig mod Tyrkerne, hvor W. deltog
i Slaget ved St. Gotthard a. d. Raab
1664. Kort efter gik han i Fyrstbiskop
Bernhard v. Galen af Ministers Tjeneste, hvorved han kom til at deltage
i Franskmændenes Angreb paa de
spanske Nederlande 1667-68 og til
at kæmpe mod Generalstaterne 167274.
De følgende Aar anførte han de miinsterske Tropper, der i Forening med
Danskere og Lyneborgere erobrede
de svenske Bispedømmer Bremen
og Verden, fulgte 1677 det munsterske Hjælpekorps paa 4000 Mand til
Danmark og blev Aaret efter Chef for
dette Korps som «højfyrstelig mlinstersk Gehejmekrigsraad og Generallieutenant».
Ved Bernhard v. Galens Død 1679
gik han med hele sit Korps i Kong
Christian V’s Tjeneste, som han siden
ikke forlod. Han blev ved denne Lejlighed dansk Feltmarskal-Lieutenant
og havde, da Frankrig umiddelbart
før Fredslutningen truede med Indfald
over Sydgrænsen, Kommandoen i
Holsten og Lauenborg. Kort efter blev
han Ridder af Elefantordenen og valgte da til Symbolum:
«Recte faciendo neminem timeas»,
der siden er blevet Familiens Valgsprog.
Efter Fredslutningen i Lund 1679 beholdt han sit eget münsterske Regiment, der dog sammensloges med et
jysk til det jyske Wedelske Regiment.
1681 blev han ansat i Norge som
kommanderende General i Statholder
Gyldenløves Fravær. 1683 kjøbte han
af denne det væsentligste af Tønsbergs
eller Griffenfelds Grevskab, hvilket 3.
Jan. 1684 blev tilstaaet ham og hans
agnatiske og derefter kognatiske Descendens som greveligt Len under
Navn af Grevskabet Jarlsberg.
Under de første Aar af W.s lange Embedstid i Norge udfoldede han megen
Virksomhed, specielt paa Befæstningsvæsenets Omraade. De saakaldte «oplandske Fæstninger»: Christiansfjæld,
Kongsvinger og Basmo, saa vel som
Blaker og Sponviken Skanser skylde
ham deres Tilværelse som permanente Anlæg. Frederikstens ydre Forter,
Fortet Kongsten ved Frederiksstad
og Agerøen ved Hvaløerne, Staværns
Fort og Fortet Christianssten ved
Throndhjem byggedes i hans Tid,
ligesom store Arbejder udførtes paa
Hovedtangen ved Akershus samt ved
Christianssand. Man maa vistnok indrømme, at han var haardt angreben
af Tidens Befæstningsmani, som han
i sit lange Krigerliv havde haft mere
end tilstrækkelig Anledning til at blive
smittet af, og det tør være mere end
tvivlsomt, om Norge har haft Fordel af
den Mangfoldighed af Befæstninger,
der opførtes i denne Tid. De kostede
uforholdsmæssig meget at opføre
og vedligeholde i Fred og forlangte
urimelig store Besætningsstyrker i
Krig. Aldeles utvivlsomt er det, at de
berøvede den senere norske Krigsførsel den offensive Karakter, som
havde udmærket Sehesteds, Bjelkes
og Gyldenløves Felttog.
Man maa dog se W.s Gjerning gjennem Samtidens Briller og da indrømme ham, at han fulgte og virkelig
i det væsentlige gjennemførte et
helstøbt og stort anlagt System paa
Befæstningsvæsenets Omraade.
W. søgte ogsaa i tilsvarende Grad at
udvikle Hærens Kraft. For at skaffe
Fredsbesætninger paa de nye Fæstninger øgedes Antallet af hvervede
Tropper ved Oprettelsen af to hvervede Infanteriregimenter. Oprettelsen
af Reserverne ved de nationale Infanteriregimenter har vistnok til Dels
været dikteret af Trangen til Fæstningsbesætninger under Krig uden
at svække Felthæren. Denne søgtes
desuden styrket ved Øgning af Rytterog Dragonafdelinger. W., der 1687 var
forfremmet til Feltmarskal, blev 1692
udnævnt til Gouvernør over Grevskaberne Oldenborg og Delmenhorst, og
hans Befatning med Norge blev nu
afbrudt, indtil han ved Kong Frederik
IV’s Tronbestigelse 1699 blev ansat
som kommanderende General i Norge
efter U. F. Gyldenløve. I den mellemliggende Tid havde W. gjentagende
været anvendt til vigtige militære
Missioner: 1693 anførte han det
Korps, som rykkede mod Ratzeburg
og tvang Hertugen af Celle til at sløjfe
de der opførte Fæstningsværker, og
1697 var det ham, som besørgede
Ødelæggelsen af de Skanser, som
Hertug Frederik IV af Gottorp havde
anlagt i Hertugdømmerne.
Da W. 1699 tiltraadte sin Post som
kommanderende General i Norge,
trak det alvorlig sammen til Krig.
Han fandt den Gang, at «Tropperne
vare gaaede tilbage i Brugbarhed,
Fæstningerne vare forsømte, Efterretningsvæsenet slet og Kassen
tom». Han greb imidlertid ind med
sin vanlige Energi og – under disse
Omstændigheder – velgjørende Hensynsløshed: Artilleriet blev øget,
manglende Heste til Dragonerne anskaffede, Reserven bragt paa Fode
og endog den gamle Leding («udvalgte Bønder») mønstret. Vaaben og til
Dels Mundering blev indkjøbt samt
Landets Forsyning med Korn gjennemdrevet. Befæstningerne bleve
satte i krigsdygtig Stand og Kystflotillen og Defensionsskibene udrustede.
Trods megen Friktion paa Grund af
Uoverensstemmelser med Vicestatholderen Frederik Gabel tvang W.
sin Vilje igjennem. Væsentlig paa
Grund af at adskillige Tropper bleve
beordrede til Danmark og Holsten,
maatte man dog i Norge indskrænke
sig til mindre Troppekoncentrationer
og Besættelse af Grænsepassene. Da
Freden i Traventhal gjorde Ende paa
Krigen, var der her oppe ikke løsnet et
Skud. W. blev i Navnet staaende som
kommanderende General i Norge til
sin Død, men opholdt sig næsten altid i Oldenborg. I 1704, da han fulgte
Frederik IV paa hans Rejse i Norge,
var han formentlig for sidste Gang her
i Landet. Under den store nordiske
Krig kom han saaledes ikke her op.
Han havde aldrig kunnet forsone sig
med den barske, norske Vinter, og i
de senere Aar var han saa plaget af
Gigt og Podagra, at Rejser til Norge
vistnok vare ham en Umulighed. Han
døde i Oldenborg 21. Dec. 1717 og
efterlod sig en betydelig Formue, o.
100000 Rdl. i Penge foruden Grevskabet Jarlsberg, det friherrelige Evenburg med flere Godser i Ostfriesland
og Oldenborg. – W. havde 1665 ægtet
Friherreinde Marie v. Ehrentreiter
(f. 1633 d. 1702), Datter af Erhard
Friherre von E. til Evenburg og Eva
Friherreinde v. Ungnad. Moe,
Tidsskr. f. den norske Personalhist.
II, 193-95. Y. Nielsen, Grev Herman
Wedel Jarlsberg og hans Samtid.
C. O. Munthe.
Feltmarskalk grev Gustav Wilhelm
Wedel Jarlsberg 1641-1717.
Maleri på Jarlsberg av ukjent kunstner.
DIZ-01-2011, SIDE: 9
På leting etter danske forfedre
Hanna-Marie forteller om sine erfaringer fra Danmark
Min morfar var født i Norge. Hans
far var dansk. Moren var også født i
Norge, men av danske foreldre.
På oldemors side har vi slektsbok
“Familien Christansen fra Flensburg”.
Boken viser familien bakover til ca
1700. På oldefars side var det sparsomt med skriftlige kilder, men
mange myter. Familien Bagger skulle
stamme fra Odense, og i Odense kirke
skulle det henge et stort maleri av
stamfaren med familie.
Jeg har vært i Odense og sett at det
stemmer, men er ikke sikker på at det
er vår stamfar.
Det er mer enn en Bagger slekt i Danmark. Opprinnelsen til navnet er rett
og slett baker! Noen skriver det Bagger, andre Bager eller Bagge.
En annen myte var at det skulle være
en slekt med mange lærere og prester. En biskop skulle det også være
og noe adel.
Mor hadde arvet et segl/stempel etter sin far. Seglet viser et våpenskjold.
Men en trenger jo ikke å være adelig
for å “føre våpenskjold”.
“Det er i alle fall lite å leve av” brukte
mor å si.
Hun forsøkte å samle opplysninger
om slekten i mange år, men på
hennes tid hadde vi ikke datamaskin.
Hun noterte ned alle opplysninger
hun fikk tak i på løse lapper som hun
la i en skuff. Kort og gamle bilder
DIZ-01-2011, SIDE: 10
tok hun vare på, og selvsagt gamle
album med stive bilder. Men hvem
var på bildet? Når og hvor var bildet
tatt? Jeg følte at det var lite konkret å
bygge videre på, men en spennende
utfordring!
Det første jeg tok fatt på var å sortere
lappene etter mor og sammenlignet
de forskjellige opplysningene for å
kunne se hva som var realistisk og hva
som var usannsynlig eller ikke passet
inn tidsmesssig. Når det gjelder mine
oldeforeldres etterkommere hadde
mor laget en oversikt over de fleste
og det er jeg meget takknemlig for.
Jeg kunne derfor konsentrere meg
om slekten fra før de flyttet fra Danmark.
Hanna-Marie Hillestad
DIS-Vestfold
Men hvor skulle jeg begynne å lete?
Mor hadde villet starte på Fyn.
I bygdebok for Brunlanes var Høiby
på Sjelland oppgitt som oldefars
hjemsted. I en avisartikkel om oldefar
står det at han var jyde. Jeg prøvde
først Family Search og noen andre
søke muligheter.
Jeg er ingen kløpper med datamaskinen og resultatet var magert.
Slektforskerdagen I 2009 ble et
vendepunkt. Der fikk jeg god hjelp
av Rune Helland. Takk for hjelpen !
Den har gitt meg mulighet til å finne
slekten i mange ledd bakover.
Dis-Danmark har som Dis-Norge et
slektsforum der en kan søke etter
aner.
Det har vært til utrolig god hjelp for
meg. Når jeg har sendt inn en etterlysning har det ikke tatt lang tid før det
kom svar. Det har vært gratis å søke
der til nå, en måtte bare registrere
seg. Fra 2011 må en være medlem av
Dis-Danmark for å kunne bruke forumet aktivt, lese kan du gjøre forsatt.
En kan jo være så heldig at en finner
noe av det en leter etter der!
Det følger også en del andre fordeler
ved å være medlem, så jeg har meldt
meg inn. Du binder deg ikke til mer
enn et år av gangen, og det er mulig
å få mye ut av et år! Pris pr. år er 200
danske kroner.
Bruk Dis-Danmarks nye hjemmeside:
www.slaegtogdata.dk .
Den gamle adressen ligger forsatt
inne på nettet.
Bruker du denne:
www.dis-danmark.dk
guides du derfra inn på den nye siden.
I løpet av kort tid hadde jeg oldefars
foreldre og søsken på plass. Faren,
Jørgen Bagger var født i Skanderborg
Amt i 1782 og moren, Maren Bech var
født i København 1791.
Oldefar hadde 3 yngre brødre.
Lars Søren som ble baker i Lyngby,
Andreas og Christian ble begge
lærere som sin far.
Min oldefar, Ludvig Hemmer, var
den eldste av barna. Han flyttet inn
til København og jeg fant han først
som læregutt hos sin onkel som var
«Jern-og kakkelovnsfabrikant».
Senere i folketellingene som «Jernstøbersvend.»
Siste del av utdannelsen tok han i
Berlin. I 1854 kom han til Norge som
forvalter av Barkevig Jernstøperi i
Brunlanes, nå Larvik kommune.
I 1859 kjøpte han Jernstøperiet.
Barkeviks historie er både spennende
og tragisk, men den hører til Vestfolds
historie.
”Prins Carl`s Skolemuseum.” Store Torøie på Sjelland der min tipp oldefar Jørgen Bagger engang var lærer.
Utenfor stuset står en plakat med følgende tekst:
”Prins Carl, 1680-1725 deltok ikke i stadslige begivenheter men levde et stille og tilbagetrukket liv på sine godser.
Han var preget av den sterke religiøse pietismen. Men han var også interessert i å hjelpe bøndene på sine godser,
derfor lod Prins Carl og Prinsesse Sophie Hedvig 28 landsbyskoler oppføres på deres godse. Men kun en av dem er
bevared, nemlig Danmarks eldste bevarede landsbyskole, Prins Carl`s Skole, - i Store Torøie, Smerups sogn, Stevns
herred, Prestø Amt.”
De danske folketellingene FT kan en
komme inn på via flere veier.
Jeg synes det er greiest å bruke
www.arkivalieronline.dk
På 1800 tallet var det FT nesten hvert
5 år. Da er det viktig å vite nøyaktig
adresse. Spesielt når en kommer til
en så stor by som København.
De danske kirkebøkene går de fleste
steder lenger tilbake enn de norske.
De er ikke alltid like lette å lese. Min
erfaring er at det hjelper å kjenne en
del lokale navn.
Litt geografi-kunnskap er heller ikke
så dumt. På Forum kan en få hjelp til
å tyde det en ikke forstår.
Kirkebøkene ligger her:
www.arkivalieronline.dk
Etter å ha funnet min tipp oldefar
søkte jeg etter min 2 tipp oldefar med
samme fornavn som min oldefar.
Nå fikk jeg svar fra en fjern slektning
som hadde samme 3 tipp oldeforeldre som meg!
I tillegg fikk jeg svar og hjelp av en
forfatter av en slektshistorie i 3 bind
der flere grener av min familie var
med!
Bøkene var dessverre utsolgt, men
jeg fikk kopi av ca 20 sider på mail! Jeg
har nok vært veldig heldig.
En del av de mytene som jeg hadde
lite tro på sannhetsinnholdet i, - har
vist seg å være riktig. Det er mange
prester i slekten, sogneprester spredt
ut over Danmark. Flere av prestene
var knyttet til Vor Frues Kirke i København og i kirken er de også begravet.
En biskop er en av dem. Er det andre
som leter etter prester i Danmark kan
jeg anbefale en bok, Wibergs
«Alminnelig Dansk Prestehistorie». Http://tom-stryhn.com
DIZ-01-2011, SIDE: 11
Vor Frue Kirke i København er landets hovedkirke. Siden reformasjonen har alle bispevielser vært der. Det er en meget
gammel kirke, fra først av det en trekirke. På 1200 tallet ble denne avløst av en steinkirke. Kirken har vært utsatt for
brann og skader flere ganger , men har hver gang blitt gjenoppbygd. Under bombingen av København i 1807 ble den
så totalskadd at man valgte å bygge ny kirke. Den ble oppført i ny-klassisk stil.
Mor hadde arvet et segl/stempel etter sin far. Seglet viser et våpenskjold.
Men en trenger jo ikke å være adelig for å “føre våpenskjold”.
“Det er i alle fall lite å leve av” brukte mor å si.
DIZ-01-2011, SIDE: 12
Det finnes ganske mange lokale arkiv
i Danmark. Disse dekker begrensede
områder, en kommune for eks. Det
finnes også private arkiv som ligger
inne på nettet
En vet aldri hva en kan finne. Jeg
synes det er mest spennende å lete
på spinnesiden, og her fant jeg noe
som jeg ikke hadde drømt om.
Mine 6 tipp oldeforeldre var også oldeforeldrene til Peder Schumacher, en
begavet gutt som ble student allerede som 12 åring. Han studerte flere
steder i Europa før han kom tilbake
til Danmark, ble knyttet til hoffet, ble
minister, fikk elefantordenen, blev adlet Griffenfeld og – fikk mange misunnelige fiender.
I 1676 ble han kastet i fengsel, anklag-
Skanderborg, Gjern, Alling, Alling Bye, , 1, FT-1787
Navn: Ludvig Hemmer Bagger Køn: M Alder: 39 Civilstand: Gift
Erhverv: Sognepræst
Kilde: FT-1787 Amt: Skanderborg Herred: Gjern Sogn: Alling Stednavn: Alling Bye
Husstands-/familienr: 1 Indtastningsnr: B4094 Løbenr.: 1
Samtlige personer i husstanden;
Navn: Ludvig Hemmer Bagger
Birgitte Marie Grønbech
Jørgen Bagger
Christian Bagger
Simon Sørensen
Niels Jensen
Ane Anders Datter
Maren Andreas Datter
Ane Sørrens Datter
Alder: 39 36 5
1
51 17 27 31 15 Civilstand: Gift
Gift
Ugift
Ugift
Ugift
Ugift
Ugift
Ugift
Ugift
Stilling i husstanden: Hosbonde
Madmoder
deres Søn
deres Søn
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Erhverv:
Sognepræst
Skanderborg, Gjern, Linaa, Linaae Bye, , 1, FT-1801
Navn: Erhverv: Ludvig Hemmer Bagger Køn: M Alder: 52 Civilstand: Gift
Sogneprµst og Herreds Prowst
Kilde: FT-1801 Amt: Skanderborg Herred: Gjern Sogn: Linaa Stednavn: Linaae Bye
Husstands-/familienr: 1 Indtastningsnr: B4109 Løbenr.: 1
Samtlige personer i husstanden
Navn: Ludvig Hemmer Bagger
Birgitha Marie Gr°nbek
Ane Cathrine Marie Bagger
Helene Johanne Sophie Bagger Ane Marie Bagger
Søren Laursen
Jens Andersen
Søren Jensen
Karen Jensdatter
Sidse Jensdatter
Maren Nielsdatter
Alder: 52 42 12 9
7
51 21 18 30 21 15 Civilstand: Gift
Gift
Ugift
Ugift
Ugift
Gift
Ugift
Ugift
Ugift
Ugift
Ugift
Stilling i husstanden: Erhverv: Huusbonde
Sogneprµst
Hans Koene
og Herreds Prowst
Deres Børn
Deres Børn
Deres Børn
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Tjeneste Folk
Et raskt søk i Dansk Demografisk
Database (DDD) på navnet Ludvig
Hemmer Bagger, med bosted
Skanderborg Amt gir to treff som
vises ovenfor.
et for misbruk av makt og majestets
fornærmelse mot kong Christian den 5.
Peder ble dømt til døden, men fikk
kongens «pardon» i samme øyeblikk
som bødlen hevet sverdet.
Hans videre skjebne kjenner vi.
I 22 år, til sin død, satt han som fange
på Munkholmen i Trondhjemsfjorden.
Med en diamantring hadde han risset
et vers om sitt livs regnebrett .
Da verden ble meg vred
da lærte jeg at kende
for alvor først min Gud
mig selv, min Ven, min Fiende
min Fiende var var mig gram
min Ven var svigefuld
jeg selv var skrøbelig
Gud ble alene huld
Jeg er gammel av år, men jeg er ung
som slektsforsker! Min erfaring så
langt er at det er spennende og at
det bare er å lete. Jeg finner alltid noe,
men det er kanskje noe helt annet
enn det jeg egentlig leter etter!
Hanna-Marie Hillestad
DIZ-01-2011, SIDE: 13
NORDGEN’s10 tips i Danmark
På denne side er der 10 enkle råd om at finde sin slekt i
Danmark, enten fordi de er rejst til Danmark, eller fordi
de kommer fra Danmark. I Danmark er der regler for,
hvornår et arkivalie er tilgængeligt; for en slægtsforsker
har følgende interesse:
20 år: Offentlige myndigheders arkiver – med undtagelse af nedennævnte – under forudsætning af, at
arkivalierne er afleveret til et offentligt arkiv.
75 år: Personfølsomme arkivalier, fortrolige
oplysninger,adoption. Skilsmisse, selvmord.
Folketællinger.
50 år: Kirkebøger (fødsel, konfirmation, vielse), borgerlige ægteskabsprotokoller, skifteprotokoller, skiftesager
og testamenter.
10 år: Kirkebøger, der kun indeholder døde.
Mange af disse oplysninger kan du finde direkte på Internettet, og de 10 enkle råd på denne side er om oplysninger, du kan finde på nettet.
1. Alle danske kirkebøger fra start ca. 1645 og frem til
1891 er skannede og søgbare på Internettet. Kirkebøger
efter 1891 bliver løbende lagt på nettet. Du finder kirkebøgerne på:
www.arkivalieronline.dk
For at kunne bruge denne tjeneste, skal du oprette dig
som ny bruger via en formular, der kan nås via startsiden.
Det er gratis, du skal bruge din e-post adresse, og får så
tilsendt et kodeord, der sammen med e-post adressen er
nok til at komme i gang.
2. Skannede folketællinger finder du sammen med
kirkebøgerne. Følgende folketællinger er skannede: 1787,
1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1855, 1860, 1870, 1880, 1890,
1901, 1906, 1911, 1916, 1921 og 1925.
3.
Indtastede folketællinger.
Der foregår et stort frivilligt arbejde med at indtaste (afskrive) folketællinger og kirkebøger. At de er afskrevne
betyder, at det er muligt at søge i folketællingerne.
De indtastede folketællinger findes på:
http://www.ddd.dda.dk/kiplink1.htm
Det kan være lidt svært at komme i gang med søgningen,
især hvis man ikke helt kender de enkelte sogne i Danmark
og deres placering i Herred og Amt.
I venstre side findes en boks: Søg.
Her finder du bl.a. en liste over, ”hvad der er i databasen”
samt ”søgning efter personer.
http://www.ddd.dda.dk/soeg_hvader.html
Ved søgning på, hvad der er i databasen for Pedersborg
sogn i Alsted herred og Sorø amt findes følgende:
FT-1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1880.
Indvandring til Danmark.
Disse databaser er ikke komplette, men udvides nu og da.
Det er dog muligt at finde mange oplysninger om personer, der er indvandret til Danmark. Det er også muligt at
søge på personer, der har opnået dansk indfødsret. Disse
databaser findes på:
http://www.ddd.dda.dk/immibas/htm/
immibaslink.htm
4. Indvandringen (opholdstilladelse) dækker perioden
1812-1924.
Indfødsretstildelingen dækker perioden 1776-1960.
På ovenstående adresse er der også mulighed for at søge
på udviste personer 1875-1919.
DIZ-01-2011, SIDE: 14
5.
Udvandring fra Danmark.
Databasen dækker perioden 1868-1908.
http://www.emiarch.dk/search.php3?l=da
6. Bøger.
Mange biblioteker rundt i Norge har aftale med biblioteker i Danmark om udlån af bøger.
Du finder danske biblioteker på
www.bibliotek.dk
Her kan du søge efter slægtslitteratur, slægtsbøger m.m.
Bogen: ”Find din slægt og gør den levende” af Jytte Skaaning og Bente Klerke Rasmussen (forlaget Bonderosen) er
en glimrende håndbog i slægtshistorie, samt introduktion
til slægtsforskningen i Danmark.
7. Du finder Foreningen DIS-Danmark på:
www.dis-danmark.dk
Her kan læses om foreningen.
På foreningens hjemmeside findes DIStræf (DIStreff i
Norge) med mulighed for søgning
www.disnorge.no/distreff/
?land=dk&SetLanguage=DAN
Der kan søges som gæst.
www.dis-danmark.dk/forum/index.php
I DIS-Forum, Ane-efterlysning, at efterlyse informationer om aner. Andre vil så give informationer om dit
spørgsmål.
Et andet område i DIS-Forum er ”Hjælp til opslag”.
Det er her muligt at bede om hjælp til opslag i danske
arkiver, som man ike selv har mulighed for at besøge.
Inden du skriver dit indlæg, så læs venligst først:
Til nye brugere af ”Hjælp til opslag”.
www.dis-danmark.dk/forum/index.php
8.
Stednavne.
Hvis man ikke er kendt i Danmark, kan det være nyttigt at slå et sted op; det kan være en lilleby, en gård
m.m. Disse oplysninger er samlet i en stednavnebase:
www.krabsen.dk/stednavnebase/
Indtast navnet på det sted, der søges, og hvis der
er oplysninger om amt, herred eller sogn, vil dette
blive vist.
9. FamilySearch. Mormonernes store database.
www.familysearch.org/Eng/Search/
frameset_search.asp
I FamilySearch ligger mange af deres data under
såkaldte ”batch-numbers”.
Der er lavet en side i Danmark, der henviser til, hvilke ”batch-numbers”, der dækker hvad. Du finder
denne oversigt på siden:
www.hammerum-herred.dk/
viewpage.php?page_id=8
Her kan du søge direkte på enten amt, sogn
eller sogn direkte
10.
Husk når du søger på Nettet (og andre steder), at der kan være tale om afskrifter af kilder, og
hvor afskriften er foregået på den måde, at der blev
skrevet der, man troede stod der.
Kontroller altid kilderne mod originalen, hvis dette
er muligt.
Statens arkiver har en aftale med biblioteker i Danmark vedrørende fjernlån.
Det er ikke muligt at fjernlåne til Norge, men til biblioteker tæt på Norge.
http://daisy.sa.dk/MeDetaljer.asp
Under vælg læsesal kan ses, hvilke biblioteker, der
kan hjemlånes arkivalier til.
Kilde: Nordgen www.nordgen.com
DIZ-01-2011, SIDE: 15
Fremmedfødte i Danmark 1812 - 1914
Søkbar database
En Dansk database som kan være
spennende er en oversikt over
“Fremmedfødte i Danmark”.
Fullt navn på basen er:
“Database over arbejdsophold for
fremmedfødte i Danmark 1812 1914”.
Databaser en en oversikt over personer som ikke er født i Danmark,
men kommet dit for arbeide.
Det er 1747 poster over personer
fom er født i Norge. Har noen av
“dine” norske slektninger forsvunnet
ut i løse luften?
Kanskje de reiste over Skagerak og
for å ta arbeid i Danmark?
Det er bemerkelsesværdig mange
kvinner i dette registeret.
Spennende saker!
Adresse:
http://ddd.dda.dk/immibas/imibas1.asp
Indfødsretstildelinger 1776 - 1960
En annen Dansk database som kan
være spennende er denne:
“Database over indfødsretstildelinger 1776 - 1960”.
Dette er nok en database hvor man
kan finne Nordmenn som har tilknytning til Danmark.
Søker man på fødested “Norge” får
man 1886 treff.
Adresse:
www.ddd.dda.dk/immibas/immibas2.asp
DIZ-01-2011, SIDE: 16
Genress og Danmark
DIS-Norges utmerkede samling av
genealogiske resursser omfatter naturlig nok også Danmark.
Genress finner du her:
www.disnorge.no/genress
Genress er en meget omfattende
samling linker, både for Norge og resten av verden.
Samlingen oppdateres kontinuerlig.
Klikk på ”Slektshistoriske ressurser
utenfor Norge”.
Øverst på siden finner man linker til
følgende land og områder:
Klikk på Danmark, eller bruk denne
adressen:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
http://www.disnorge.no/genress/
index.php?todo=visKategori&kid=290
Danmark
Finland
Færøyene
Island
Sverige
Russland
Canada
Mellom-Amerika
Australia
New Zealand
Afrika
Europa
USA
Nedenfor ser man et eksempel på
linker med beskrivelse.
Kilde: DIS-Norge
DIZ-01-2011, SIDE: 17
DIS-Tur til USA
Britt Skjelbred Hansen forteller fra turen
Lørdag 25.september startet 67
forventningsfulle Dis-medlemmer på
en opplevelsesrik tur til Midtvesten,
Chicago og New York.
Flyet fra Gardermoen med Iclandair
gikk kl. 14,45 og vi landet på Island
etter ca to og en halv time. etter et
lite opphold her gikk ferden videre
og vi ankommer Minneapolis i staten
Minnesota kl ca. 17.55 lokal tid.
På veien hit reiste vi over Grønland og
da vi hadde fint vær fikk vi fine bilder
av en øde og vill natur og flotte fjell.
Vi ble hentet på flyplassen og fraktet
i buss og minibuss til hotellet Quality
Inn som ligger i Bloomington.
Der hadde vi en kort brifing og
litt pizza, så ble det rett i seng.
Kjempestore og gode senger med
4 puter, snakk om prinsessa på erta.
Vi startet kl. 8.45 søndag morgen
med å fordele oss i to busser en rød
og en hvit kalt A og B. Vi hadde en
kjekk og rutinert sjåfør, Clyde som
kjørte oss rundt. Han må være et
godt menneske da han og hans kone
hadde egne barn, men de hadde også
hatt fjorten fosterbarn, hvorav fire ble
adoptert.
Vi dro på sightseeing i Minneapolis
og St Paul med guiden Ingeborg
Sørensen. Hun hadde en del å fortelle.
Vi kjørte over Missisippi elva flere
ganger. Veiene var breie og fine, vi
så byens Kapitol og den gamle
DIZ-01-2011, SIDE: 18
jernbanebrua til St.Paul som nå er
fotgjengerbru. Vi endte opp på en
utsiktsplass hvor vi så Missisippi og
Fort Snelling, der møttes Missisippi
og Minnesota elvene.
Det var satt opp Navneplater og en
historie om elvene. Deretter kjørte
vi til Norwegian Lutheran Memorial
Churtch også kalt Mindekirken.
D er
f ik k
vi
omvisning og
var med på en
gudstjeneste
og deret ter
kirkekaffe.
Vi fikk lunsj i
en papirpose
som vi betalte
noen dollar for,
lunsjen besto
av to brødskiver
bakt med noen
røde bær, det
var skinke på
dem. Vi fikk en
liten kake, eple,
en pose gulrøtter
og en pose chips.Det var nydelig
vær ute så vi gikk en runde rundt i
strøket. Det så veldig fattigslig ut der.
Herfra kjørte vi til Minnesota Historcal
Society hvor vi kunne velge mellom
en utstilling eller referansebiblioteket
for forskning, jeg valgte det siste.
Her fikk jeg veldig god hjelp av
Thomas E. Lanman. Han hadde drevet
med dette i mange år.Jeg fant ikke
noe nytt men fikk bekreftet en del
som jeg hadde funnet ut tidligere.
Men de hadde mest fra Minnesota
og der har ikke jeg noe.Da vi dro
derfra ble jeg og vennina mi satt av
på Mall of America, hvor vi hadde lyst
til å titte, og så skulle vi møte slekt av
Lisbeth. Det var veldig hyggelig ,vi
spiste god mat der, men det er jo så
alfor store porsjoner.
Så er det mandag og vi spiser frokost.
Hadde jeg ikke hatt med meg
knekkebrød så hadde jeg blitt veldig
“søt”.
Frokosten er jo ikke hva vi er vant med,
loff, muffins, wienerbrød, og vafler,
Men det var også frokostblandinger.
Ikke ost, skinke eller annet på maten
var vi heldige var det hardkokte egg,
hurra.
Da vi hadde spist arrangerte
Minnesota Historical Society et
seminar for oss med tema knyttet
til slektsforskning i Amerika og
orientering om kilder.
Det var en del Norsk- Amerikanere der
Gol stavkirke, Minot, Minnesota.
Kopi av stavkirken som er plassert på Folemuseet i Oslo.
Den ene av dem ble med oss til Fort
Juelson, et fort bygget av nordmenn
som forsvar mot indianerne. Den lå
på en høyde omgitt av soyabønner
og noen planter med store frø som
de ikke visste hva var,Det var ikke
mer igjen av fortet, men vi hadde en
veldig fin utsikt . Deretter dro vi til
hotell Comfort Inn i Fergus Falls hvor
vi overnattet.
Men først spiste vi på Applebee, det
ble fisk ,den var god.
de presenterte seg og fortalte hvor i
Norge de hadde røtter.
I annen etasje hadde de en mengde
bøker og skrifter som kunne brukes
til slektsforskning. Derfra dro vi
nordover til byen Alexandria hvor vi
besøkte Runestensmuseet med den
mye omtalte Kensington-steinen.
Her møtte vi en av deltagerne fra “Alt
for Norge” Grant Aaseng.
Videre fortsatte vi nordover til
Underwood der vi fikk omvisning i
Foss Cabin fra 1869 vi så på hytta til
Anne og Ole Foss.
Der fikk vi kaffe og kjeks. Vi snakket
med mange hyggelige damer.
Så er det tirsdag og vi er igjen tidlig
oppe om morgenen. Vi drar nordover
til hjemkomstmuseet i Moorhead
tvillingbyen til Fargo.
Vi så en film om Per Asp. Han var
opphavsmannen til å bygge en
vikingbåt som de dro til Norge med.
Asp selv døde før dette ble fullført
men sønnene fullførte og dro hit.
Vi dro herfra til Fargo hvor vi gikk
rundt for å se oss omkring.og ta
noen bilder. Derfra dro vi til Sons of
Norways losje «Kringen lodge» hvor
vi spiste lunsj.
Denne losjen er meget aktiv og har
sitt eget hus i Fargo.Vi fikk kalkun
med potetmos og kjøttform med
bønner, maten var god. Der traff vi
blant mange hyggelige mennesker
Ellis Island
Britt Sjelbred Hansen
DIS-Vestfold
også et eldre tvillingpar. Vi dro etter
dette til Jamestown hvor vi overnattet
på Gladstone Inn & Suites.
Onsdag ble det igjen en tidlig morgen
fordi det er mye kjøring med lange
avstander . Vi skal på Høstfest i Minot.
Første stopp er Scandinavian Heritage
Park i sentrum av byen.
Ved siden av en statue av Sondre
Norheim er det et gammelt stabbur,
ei seterstue og en flott stavkirke som
er kopi av Gol stavkirke. I seterstua
snakket vi med en eldre dame som
stammet fra Norge.
Så bar det til messeområdet hvor
Norsk Høstfest holder til.
Det var store haller hvor Norge,
Sverige, Danmark og Island hadde
stander hvor de viste fram sine varer,
Det var alt mulig av håndarbeider.
De hadde fantastisk god rømmegrøt
der. Etter mange timer var vi forsynt
med inntykk denne dagen så vi dro til
Royality Fork Grill hvor vi spiste. Det
var god mat og gode desserter.
Når vi var vel forsynt var det ut til
bussene og en to timers busstur til
hotellet i Bismarck, hovedstaden i
Nord Dakota hvor vi overnattet.
Så har det blitt torsdag den 30
september og vi er igjen tidlig oppe,
klokka er seks. Vi spiser frokost som
her er rista loff, pølser, bacon og egg
DIZ-01-2011, SIDE: 19
Tur til USA
stekt på begge sider og syltetøy,
Klokka åtte går ferden videre til
første stopp som er byen Dawson nær
Madison i Minnesota.
Her ser vi på en lutefiskstatue
og møter en representant for
Alt for Norge deltager Deborah
Breberg. Etter en kaffestund med
representanter fra den lokale Sons
of Norway foreningen kjører vi en
times tid til dagens mål, den lille
norsk-amerikanske byen Hendricks.
Vi kom til den norsk-amerikanske
kirken Singsaas kirke fra 1874 hvor vi
gikk rundt på kirkegården, deretter
hadde vi sangkveld og så gikk vi ned
i kjelleren hvor mennesker fra hele
byen kom med hver sin matrett, det
ble det fine bordet.
Masse nydelig mat og mange
hyggelige mennesker. Der hadde hele
byen gått sammen og vi ble losjert
privat. Jeg kom til et eldre par. Hun
var 80 år han 86 år.
Det var en hyggelig opplevelse for oss
fire som de så gjestfritt huset. Det var
et stort hus med plen som gikk helt
ned til Lake Hendricks.
Det var et alle tiders par. Vi hadde en
hyggelig kveld med kaffe og kake
som fruen hadde bakt. Vi sov godt i
gode store senger .
Fredag kom vi ned til turens flotteste
Ellis Island
og beste frokost. De hadde gjort seg
det ekstra at de hadde kjøpt grovt
brød, noe vi ellers ikke fikk.
Det var egg, ost, skinke, flere slag
syltetøy og mye mer blandt annet
et kjempefat med oppskåret frukt,
kjempegodt.
Da vi var gode og mette og etter
en lang hyggelig samtale, fraktet
ekteparet oss ned til pioneermuseet
i Henricks, en utrolig samling av bilder
Scandinavian heritage center
DIZ-01-2011, SIDE: 20
og ting i åtte hus, fantastisk. Så var
det en runde for å bese byen og tid
for lunsj på «The Lokal» hvor det var
sang og spill arrangert for oss.
De hadde lagt seg i selen for å
gjøre det så hyggelig som mulig.
Menneskene i Hendricks var helt
fantastiske.
Så gikk ferden videre til Siux Falls,
hvor vi blant annet så skrivestua til
forfatteren Ole Rølvåg som skrev i de
dage og riket Grundlægges m.fl.
Vi dro videre kl 16.45 mot Albert Lea,
det var en kjøretur på tre timer. Her
er det overnatting på Americas Best
Value Inn.
Så er det lørdag 2. oktober og vi
stoppet i Rushford for å spise lefse.
Jeg traff en dame som kom springene
mot meg. Hun lurte på hvor vi kom
fra. Hun ble så begeistret da hun
hørte vi var fra Norge. Der hadde hun
og mannen røtter.
Vi fikk en hyggelig prat. Så kjører vi
innom byen Spring Grove der det
denne dagen er Uffda festival.
Der har de også et syttende mai-hus.
Det var boder og sang og musikk, også
en utstilling av mange veteranbiler
og et fly. Derfra går ferden videre
til det norsk-amerikanske museet,
Vesterheim Museum, i Decorah i
delstaten Iowa. Der er det mye å se
De tok oss med på en omvisning. Vi
var oppe i Chicago`s nest høyeste
tårn det var en drøm å se den flotte
utsikten .
Vi var deretter i nittifemte etasje og
spiste en nydelig middag. Det var et
syn å se Chicago by night. Deretter
kjører vi ut av byen til hotellet Holiday
Inn & Suites som ligger nær flyplassen
O`Hare.
Nå har vi kommet til Mandag den
4. oktober og vi må tidlig opp, som
vanlig. Flyet går klokka sju.
Men dette gir oss jo en lang dag i
New York. Programmet vårt ble litt
amputert disse to dagene, da det
ble noe forvekslinger med guider og
busser ikke minst. På toppen av det
hele så striregnet det.
Artikkelforfatteren
på og flere små hus. Etter en rundtur
i museet og lunsj går turen videre til
Wisconsins hovedstad Madison. Vi
overnatter på Red Roof Inn.
Etter søndags frokost avlegger vi
Norwegian American Genealogical
Center og Naeseth Library i Madison
et besøk.
Her var det omvisning og et foredrag
om det de driver med der. Så går
ferden videre til Chicago i Illinois.
Byen ligger flott til ved en av de
fem store innsjøene, Lake Michigan.
Vi hadde sightseeing med en lokal
norsk guide gjennom byen. Deretter
ble vi satt av ved byens nye park
Millenium Park. Der ble vi plukket
opp av Lisbeths slekt. Det var veldig
hyggelige mennesker.
Derfor ble det Ellis Island den første
dagen det var et interessant sted for
meg. Både min bestefar, tante og
onkel hadde kommet innom dette
stedet. Det var mye å se på, men
det var litt ergerlig at vi ikke fikk vite
at det bak bygningen var satt opp
minnetavler over alle som hadde vært
der. Dette fikk vi vite på tilbakeveien.
Vi ble kjørt noe rundt, men vi så ikke
så mye for vinduene i bussen var dekt
med noe som på bildene så ut som
netting.
Så var det en runde på Time Square
med alle lysreklamene. Det var også
tid for mat, så vi fant en restaurant og
spiste en pastarett, som vi vanligvis får
på en tallerken. Men der var det mer
fat enn tallerken, altså kjempemye
mat.
Så var det igjen tid for søvn og vi
overnattet i hotell Sleep Inn i Brooklyn.
Siste dagen var det tid for sightseeing,
vi var veldig forsinket på grunn av
misforståelser med busselskapet.
Vi fikk elendige busser med mugglukt
og våte seter. Men guidene gjorde
så godt de kunne, det var ekteparet
Fredrik og Elinor Gabrielsen fra New
Jersey, han opprinnelig norsk.
Vi var ved Brooklyn Bridge og tok
bilder mot Manhatten. Vi var også
forbi den gamle sjømannskirken i
Brooklyn hvor det nå var leiligheter.
Vi kjørte i trange gater hvor bussen
nesten ikke kom fram. Det tok sin tid.
Vi var en munter gjeng og vi fikk
mange gode minner fra disse dagene
med bussen vi kjørte i mil etter mil.
Så er det ut til Kennedy-flyplassen og
fly til Island det går kl 20,35 og etter
en liten stopp på Island, flyr vi videre
til Gardermoen og der tar vi farvel
med hverandre og ferden er over.
Britt
Chicago skyline
DIZ-01-2011, SIDE: 21
DIS-Sande fyller 2 år.
Hei alle slektsforskervenner!
Nå er det snart 2 år siden DIS-Sande
hadde sitt første møte.
I løpet av denne tid har vi har hatt
mange forskjellige emner på foredrag.
Ved oppfordring fra DIS-Vestfold har
vi sendt dem referat av vår aktivitet
i 2010.
Går du inn på på hjemmesiden til
DIS-Norge, så finner du oversikt over
avholdte og fremtidige foredrag til
hvert fylkeslag . Skulle det være noe
der som pirrer din nysgjerrighet så
er det mulig vi kan få til tilsvarende
foredrag i Sande. Men da må du gi
oss beskjed.
Vårt første møte i 2011 blir 17 januar
kl. 18.30, som vanlig på Sande Videregående skole.
Det blir i forkant av møtet satt inn annonse i Holmestrand og Sande Avis,
med håp om å trekke til oss “nye” slektsforskere.
John Ludvigsen, leder i DIS Vestfold,
kommer til oss denne kvelden. Emne
blir om hvordan søke i digitalarkivet.
Vi som har drevet en stund, kan mye
av dette nå, men det er alltid noen
nye tips å få.
Folketelling for 1910 er lavet i en annen søkemotor enn det vi er vant til.
John vil nok gi oss noen tips om hvordan vi bør søke i denne.
Skulle John få tid på slutten av
kvelden så vil han også vise oss hvordan vi legger inn våre resultater til
DIS basen. Da får vi selv mulighet til å
søke andres resultater som er lagt inn
i samme base.
Og... kanskje kommer Kongen.... Nei...
han gjør nok ikke det, men Sande Avis
har ytret ønske om å besøke oss den
17 januar. ;-)
Så vi håper du og mange nye ansikter
kommer denne kvelden.
Med vennlig hilsen
Inger-Lise og
Anne-Grethe
DIS Sande.
DIS-Kontoret
Damene på DIS-kontoret
Mette Gunnari
(mandag-fredag)
Dersom du er på besøk i hovedstaden
og ønsker å ta en tur innom DIS-kontorer i Øvre Slottsgate 2 B (Etg. 4B) vil
du helt sikkert treffe på en eller flere
av disse damene.
DIZ-01-2011, SIDE: 22
Marianne Derlick
(mandag, tirsdag, torsdag, fredag)
Kommer du fra Oslo Sentralstasjon
følger du Karl Johans gate oppover
til du kommer til Øvre Slottsgate.
Liv Ofsdal
(mandag, onsdag, fredag)
Der tar du til venstre og følger
Øvre Slottsgate til enden,
nr 2B er til venstre.
Året som gikk i Sande
SAMMENDRAG FOR ÅRET 2010 FOR DIS-SANDE
18. Januar :
Tema: ”Legacy” En innføring i dette slektsprogrammet.
Foredragsholder: Liv Ofsdal fra DIS-Norges kontor.
14 personer tilstede.
15. Februar:
Tema: ”Emigrasjon” Om innvandringen til Amerika,
og hvilke kilder vi kan benytte oss av.
Foredragsholder: Willy Fredriksen, redaktør for DIZVestfold.
20 personer tilstede.
Loggboken lansert, med håp om at mange vil skrive
litt i den. Dokumentere det vi holder på med i DISSande. Har også laget en enkel regnskapsbok på
kaffepengene vi får inn. Disse brukes stort sett til
blomster/vin til foredragsholdere og innkjøp av kaffe/kopper-krus m.m. til møtene.
15. Mars:
Rent arbeidsmøte.
10 personer tilstede.
19. April:
Tema: ”Hvordan spore opp sine svenske aner”
Foredragsholder: Kjell Olaussen, medlem av DISSande
John Ludvigsen, leder i DIS-Vestfold, var også tilstede
og tok for seg temaet: ” Kilderegistrering”.
Fallgruver under registreringen m.m.
14 personer tilstede.
16. August:
Rent arbeidsmøte.
5 personer tilstede.
20. September:
Tema: ”Skifter” En god gjennomgang av hvordan
bruke Digitalarkivets sider om skifter.
Foredragsholder: Kristian Hunskaar fra Riksarkivet.
21 personer tilstede.
18. Oktober:
Tema: ”FamilySearch” Hvordan bruke denne informasjonskilden fra Kirkesamfunnet De Siste Dagers
Hellige (Mormoner-kirken)
Foredragsholder: Bernt Isaksen fra kirken på Kongsberg.
14 personer tilstede.
15. November:
Tema: ”Hva er en hjemmeside, hva er et domenenavn,
hvordan legge ut informasjon på nettet, hvordan lage
blogg.” En liten innføring i et stort tema.
Foredragsholder: Ivar Johansen, medlem av DIS-Sande
12 personer tilstede.
I mars 2010 startet Anne-Grethe Syvertsen og Kjell
Olaussen opp med kilderegistrering av Skogers kirkebøker.
Tidsrommet er 1862 – 1884. De begynte med fødte/døpte.
I ettertid har det kommet med fire andre medlemmer som
da har tatt for seg konfirmerte og viede. Gruppa møtes 1.
mandag i måneden for å løse problemer/diskutere.
Selve arbeidet blir gjort hos den enkelte.
Noen av oss har deltatt på flere av møtene på Stokke
bygdetun i løpet av året.
Sande Historielag har sendt DIS-Sande forespørsler om
hjelp til å finne familie til utvandrede Canadiere.
En av våre medlemmer tok seg av dette. Resultatet ble
besøk fra Canada sommeren 2010. De ble behørig fotografert/intervjuet i Sande avisa.
12. September deltok vi på Sande Historielags store folkefest på Bøplassen, hvor de innviet et gammelt telthus fra
1700 – tallet. Huset er flott restaurert. DIS-Sande hadde
stand her, og mange var innom.
De fikk brosjyrer og informasjon om oss. To fra DIS-Sande
har også deltatt på et styremøte i Historielaget og informert om vår gruppe.
Sande videregående skole har stilt med gratis lokale til
DIS-Sande, en datalab. hvor vi også har mulighet til å koble
opp egne PC. I forkant av hvert møte henges det opp
plakater rundt omkring hvor mange ferdes, blant annet
på biblioteket. Sande Kommunes Kulturkalender er også
informert om når og hvor vi møtes.
Vi har også, i ”fritiden”, hjulpet medlemmer med å finne
personer/aner som har blitt ”borte”. Svært morsomt når
en endelig har klart å løse en gåte de har slitt med lenge.
Et aktivt og interessant år.
Med vennlig hilsen
For DIS-Sande
Inger-Lise Sjødal Hauge og Anne-Grethe Syvertsen
DIZ-01-2011, SIDE: 23
Har du sett “Hvem tror du at du er”?
Fikk du lyst til å finne ut hvor dine
forfedre bodde og hva de arbeidet
med?
Tenker du at du har lyst, men ikke
tid? Skal du vente til en annen gang,
når du får bedre tid?
Ta likevel nå, kontakt med de eldste
i familien. De kan være døde, når du
endelig får tid og da er det for sent.
Eldre personer liker å få besøk.
Kanskje de kan fortelle deg hva dine
oldeforeldre og tippoldeforeldre
het, hvor de bodde og hva de arbeidet med.
Er du heldig så er det noen i slekta
som har gamle fotografier av dine
oldeforeldre, som du kan kopiere.
Studer fotografiene, de kan ofte
fortelle deg noe som andre ikke har
tenkt over før. Noter alt de eldre forteller deg ellers blir det glemt.
Små detaljer, som du ikke tror har
noen betydning, kan bli viktige når
du skal finne ut mer om dine aner.
Noter også hvem som fortalte deg
hva. Senere kan det være noe mer
du lurer på om den saken. Da er det
godt å vite hvem kilden var.
Da du har tappet alle familiemedlemmer for informasjon, kan du ta en
tur på biblioteket for å se om det er
skrevet noe om dine forfedre i bygdebøkene. Opplysningene der bør
du selv kontrollere om er korrekt,
ved å lese i gamle papirer, som kirkebøker, folketellinger, skiftematerialer
og tingbøker.
Nå er vi så heldig at vi slipper i første
omgang å reise til arkivverket for å
finne disse papirer. Mye av dette er
nå lagt ut på internett. Noe er skannet, annet er også blitt digitalisert og
ligger i en søkbar database i Digitalarkivet, som du finner på:
www.digitalarkivet.no
DIZ-01-2011, SIDE: 24
De fleste av dine forfedre er skrevet
inn i kirkeboken da de ble døpt, konfirmert, viet og begravet.
Presten skrev opplysninger som er
nyttig for å komme videre i din forskning.
Klarer du å finne din oldemors dåp i
kirkeboken, så finner du også navn
på dine tippoldeforeldre og hvor de
bodde. Men husk alltid å notere hvor
du fant opplysningene. Senere trenger du helt sikkert å gå tilbake til kilden for å kontrollere opplysningen
en gang til.
Av personvernhensyn kan ikke alle
kirkebøkene legges ut på nettet helt
frem til vår tid. Med utgangspunkt i
lovverket er det fastsatt grenser for
de ”nyere” kirkebøkene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak, er
klausulen utvidet til 80 år.
Døpte og konfirmerte kommer i en
særstilling, da listetypene rammes
av at opplysninger om adopsjoner
foretatt etter adopsjonsloven av
1935, krever 100 års klausul.
Derfor er det viktig at du har fått
mest mulig opplysninger fra dine
eldre slektninger, om personer som
levde på 1900 tallet. Hvor disse personer er gravlagt, kan du være heldig å finne på:
disnorge.no/gravminner/
Når du har funnet opplysninger om
dine tippoldeforeldre, så ønsker du
kanskje å finne ut hvem som var deres foreldre. Vi har alle to foreldre,
fire besteforeldre, åtte oldeforeldre,
seksten tippoldeforeldre osv.
Det blir etter hvert mange personer
å holde styr på. Du kan selvfølgelig
starte med å legge alle dine funn i
et systematisk kartotek eller en ringperm.
Men etter hvert vil du se fordelen
med å ha et slektsprogram på din
datamaskin, hvor du kan legge inn
alle opplysninger.
Her finnes det mange program å
velge i. Om du melder deg inn i en
slektsforsker gruppe der hvor du bor,
kan du få mange gode tips av
erfarne slektsforskere.
DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med nær 9.000
medlemmer. DIS-Norge ble stiftet
12. januar 1990.
Foreningens formål er å skape et
landsomfattende forum for slektsog personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og
for øvrig stimulere til slektsforskning
i Norge. Foreningen har 19 lag og
disse dekker alle landets fylker, alle
medlemmer er tilknyttet et lag.
Lagene står for den lokale aktiviteten i foreningen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs.
Deres internettside finner du på:
www.disnorge.no
DIS-Vestfold har medlemmer som
selv har startet en egen gruppe i
Sande.
Møtene holdes på Sande Videregående skole, hvor vi er så heldig å få
disponere flere datamaskiner.
Her møtes vi hver 3. mandag i måneden for å utveksle erfaring og hjelpe
hverandre.
Foredragsholdere blir leid inn til
spesielle emner som søking i digitalarkivet, forstå innholdet i gamle
skriftlige dokumenter og bruk av dataprogrammer.
Alle er hjertelig velkommen til
møtene.
Gratis adgang.
Anne-Grethe Syvertsen
DIS- Sande
Om å lete og om å få
Min farmor hadde fire brødre som
alle emigrerte til USA – ble jeg fortalt.
Jeg møtte faktisk
en av etterkommerne i en sommerferie da jeg
var barn, men hva
slags slektning
hun var, interesserte meg ikke så
mye.
Jeg var mer opptatt av klærne
hennes, newlook
med
blonder
nedenfor skjørtekanten, og nylonstrømper
med
svart søm bak på
leggen.
Et eventyr!
Da slektsfølelsen
omsider våknet i
meg hadde jeg forspilt mine sjanser.
Alle var plutselig
yngre enn meg,
og det var ingen
å spørre.
Jeg hadde satt
meg fore å finne ut
av hva og hvem jeg
kom fra og valgte å
starte med oldeforeldre.
Jeg
visste
i hvert fall
hvor de hadde bodd, så
i et område
uten bygdebøker gikk jeg rett til folketellingene og kirkebøkene.
Det skulle vise seg å gå bra. Det dukket frem slektninger av alle slag –
deriblant fire grandonkler!
”Men så en vakker dag fant jeg et av
barna til eldstemann i
immigrantlistene på Ellis Island”
Emigrantlistene
viste at alle fire
hadde emigrert.
Den yngste dro
først, 22 år gammel i 1889, og
den eldste sist, i
1910.
Så langt var alt
vel og bra. Jeg
hadde bygd opp
familiene med
Byen Peever ble grunnlagt i 1901. Bildet er tatt 16 år senere.
ektefeller
og
Kilde: http://web.tnics.com/peeversd/
barn for de tre
som var gift, og
fulgt dem ombord i Amerikabåten i og fikk svar før jeg var kommet opp
Trondheim, men det var bare det at av stolen.
jeg ikke kunne finne at de gikk i land!
Men så en vakker dag fant jeg et av
barna til eldstemann i immigrant- I am Char Jarman
listene på Ellis Island.
Hun hadde emigrert 6 år før forel- Hello! So glad to
hear from you and
drene, Jenny Eriksen .
that you found our
Hun reiste alene og skulle til en
Peever website! svoger som bodde i Peever, South
Yes, I am sure that
Dakota, som det står i listeutsnittet.
our Erling is the
one you are looking
Fra å stirre inn i et svart hull, hadde for. In fact his second wife, Lillian Tuff
jeg plutselig et mulig spor. De ame- Erickson still resides in Peever and
rikanske folketellingene er nå digita- I see her most every day. I printed
lisert (kanskje ikke alle?), men den- out your letter to take for her to read
gang jeg startet var de scannet, som tomorrow.
kirkebøkene hos oss, og man måtte
vite hvor man skulle begynne å lete.
Hver stat er inndelt i fylker (coun- Og dermed begynte det å rulle.
ties), i South Dakota 66 i tallet, og så Utallige e-post, brev og bilder har
inndelt videre til den minste tellings- blitt utvekslet mellom meg og mine
kretsen.
slektninger i USA siden den første
kontakten i juni 2004.
Ved hjelp av folketellingene 1900, Var nylonstrømpene i min barndom
1910 og 1930 nøstet jeg opp den et eventyr for meg, så var det å få
ene familien etter den andre. Brø- kontakt med slektninger i gamledrene hadde startet som farmere landet, et like stort eventyr for ettersom så mange andre, men hadde slekten i USA.
gitt opp farmerlivet etter hvert og
Slektsboken
tatt lønnet arbeid.
som ble ferdig
Jeg var egentlig ganske tilfreds
i 2009, innemed hva jeg hadde funnet, men så
holder i alt
var det nysgjerrigheten da som fikk
514 navn på
meg til å ”google” på navnet Peever.
amerikanske
slektninger og
Det fantastiske skjedde at jeg traff
fikk strålende
på en hjemmeside for byen Peevers
mottagelse da
100-årsjubileum.
jeg sendte den
Her var bl.a.lagt ut skolebilder, og på
over. Bare så
ett av bildene var et Erickson-barn.
synd at de ikke
kan lese den!
Kunne det være noen av”mine”? Jeg
Angen Hofseth Svinterud
sendte en e-post til hjemmesiden –
DIZ-01-2011, SIDE: 25
Åndsverkloven
Tenker vi noen gang på den?
Slektsforskere burde det. Som storforbrukere av skrevne tekster og
bilder kan man treffe på tilfeller der
en ”tredjepart” eller en rettighetshaver dukker opp og vil ha et økonomisk utbytte av vår hobby. De
gamle brevene som ble funnet på
loftet under den store ryddesjauen,
eller det flotte gamle brudebildet
som det var såå hyggelig å vise fram
til andre slektsforskere viste seg å tilhøre noen med stor sans for økonomisk vinning.
Åndsverksloven skal ivareta den
opphavsrett som kunstnere har til
sitt arbeide og til økonomisk utbytte
av sine arbeider, eller verk som det
også heter. For oss som ikke kan se
den store kunsten i brev eller foto,
forundres ofte over dette. Men loven
ivaretar også eierrettigheter og personvern i forhold til personer som
har opphavsrettigheter til objektet
det gjelder. Dermed blir det forhåpentligvis mer forståelig.
ABM-Utvikling i samarbeid med
Nasjonalbiblioteket ga i 2008 ut
en veiledning om bruk av åndsverk
og andre arbeider i ABM sektoren
(arkiv-bibliotek-museum). ABM sektoren er i dag delt slik at arkiv og museum ligger under Norsk kulturråd
og bibliotek ligger under Nasjonalbiblioteket. Den har vært meg til stor
hjelp i mitt forsøk på å gjøre åndsverkloven mer tilgjengelig gjennom
denne artikkelen.
Veiledningen er forfattet av Charlotte Børde og Vebjørn Sønderød.
Det mest brukte materialet med opphavsrett knyttet til seg er foto, det
blir første del av åndsverksloven.
Et foto kan være et kunstverk.
Det kan være en dokumentasjon av
steder, ting eller personer.
Ikke minst kan det være dekorasjoner som vi pynter veggene i hjemmet
vårt med.
De fleste slektsforskere er sikkert ikke
klar over hvilke lovregler som hefter
ved alle disse bildene. Lov om opphavsrett er slett ikke den eneste. I
tillegg kan markedsføringsloven hindre formidling. Man må ta hensyn til
personvernet, og i helt spesielle tilfelle kan også straffelovens §§ 252,
DIZ-01-2011, SIDE: 26
247 og 248 være et hinder. Selvfølgelig må man vise vanlig folkeskikk
og høflighet. Som slektsforskere er
naturligvis disse siste punktene ikke
vanskelig å ta hensyn til.
Det er et skille mellom et fotografisk bilde og et fotografisk åndsverk.
Et fotografisk bilde viser hva som
kunne sees fra en bestemt posisjon i
et gitt øyeblikk. Et fotografisk verk vil
i tillegg til dette ha andre estetiske
referanser, det vil med kunstneriske
virkemidler gi uttrykk for noe mer
enn de ytre fakta, være fotografens
tolkning av det han ser og opplever.
Det er de sider ved et fotografi
som reflekterer en selvstendig skapergjerning som gjør fotografiet
til et fotografisk verk og dermed et
åndsverk.
Dette er den forklaringen som
fremgår av lovforarbeidene til åndsverkloven fra 1995.
Et fotografisk bilde kan være et åndsverk, eller det kan være ”bare” et
bilde. Skal det tilfredsstille kravet til
et åndsverk, bør man kunde se det
som et ”kunstverk”. Ser det ut som
ethvert annet bilde, må man tro at
fotografen har utført sitt handverk
på en god måte, men et ”kunstverk”
er det ikke.
Fotografer mener gjerne at deres
arbeider er kunstverk, man kan jo
tenke seg hvorfor.
I §45 heter det: Fotografi som
avbilder en person kan ikke gjengis
eller vises offentlig uten samtykke av
den avbildede, unntatt når
1. Avbildningen har aktuell og allmenn interesse. Et godt eksempel kan være når avisene gjengir
en nyhet som underbygges og
visualiseres ved hjelp av foto,
2. Avbildningen av personen er
mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, igjen kan man
bruke avisene som eksempel der
en artikkel følges av et foto med
en person som har lite med artikkelens innhold å gjøre.
3. Bildet gjengir forsamlinger,
folketog i friluft eller hendelser
som har allmenn interesse.
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
4. Eksemplar av avbildningen på
vanlig måte vises som reklame
for fotografens virksomhet og
den avbildede ikke nedlegger
forbud, her er det selvsagt både
personvernhensyn og eierrettigheter, altså både penger og
følelser involvert, eller
5. Bildet brukes som omhandlet i
§23 tredje ledd eller §27 andre
ledd. Her går det på kommersielle forhold som jeg ikke tar med
denne gangen.
I flg. §45 i åndsverksloven kan ikke
et foto av en person gjengis eller
vises offentlig uten tillatelse av den
avbildede. Dette er en personvernrettslig bestemmelse som er tatt inn
i åndsverksloven, med den begrunnelse om å ta vare på den avbildedes
integritet og personlighet. Den skal
også verne eget bilde som ”formuesgods” idet den avbildede kan være
en kjent person som kan gi bildet
stor verdi. Det er vanskelig å vurdere
fordi man selvsagt har lett for å være
subjektiv, avhengig av situasjonen.
Avbildede medlemmer av kongefamilien som noen steder dekorerer utedoen har ingen verdi i denne
sammenheng.
Gjengivelsesforbudet er en hovedregel bare hvor den avbildede kjennes
igjen av andre enn vedkommende
selv. Det vil si at hvis ikke ansiktet
vises og andre kroppsdeler ikke kan
kjennes igjen så kan fotoet vises, for
en større eller mindre forsamling,
uten samtykke.
Man kan vel spørre seg om hva hensikten med en visning av bildet da
måtte være.
Som man forstår er det vanskelig å
finne en beinvei igjennom, eller en
kortversjon av åndsverksloven.
Et foto kan vises i private sammenhenger uten samtykke av opphavspersonen. En visning av bilder
på DIS-Vestfolds medlemsmøter vil
defineres som privat. Blir det gjort
av en profesjonell foredragsholder
som gjør dette for betaling, nærmer
man seg en grense.
Som i svært mange av våre kilder har
man også i den kunstnerriske verden
diverse sperrefrister.
Opphavsretten gir en vernetid av
verket på 70 år etter opphavsmannes
død, og gjelder fra utgangen av dødsåret til opphavsmannen. Rettighetene kan naturligvis være overtatt av
arbeidsgiver, forlag eller lignende.
Ofte har også arvinger overtatt rettighetene.
Katalogregelen (samlinger av informasjon) har en vernetid på 15
år etter utløpet av året arbeidet ble
framstilt.
Personbilder utferdiget av forvaltningsorgan varer som hovedregel
i 60 år. For opplysninger og bilder i
adopsjonssaker varer taushetsplikten i 100 år.
Sensitive biler fra institusjoner, som
barnehjem og fengsler etc., er vernet
i personens levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret.
Skriver man en biografisk tekst om
en gitt person, kan man bruke bilder
av vedkommende uten samtykke fra
rettighetshaver og uten å betale vederlag.
Som man kan forstå av det
foregående så er det utrolig mye
å ta hensyn til, likevel kan man trå
feil. Skjønn er et viktig element i vurderingen av bilder i forhold til åndsverkslovens bestemmelser, men
ingen fotograf har blitt rik av eierrettigheter til fotografiske bilder. Gjør
man noe galt, så koster det ikke hus
og hjem.
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
DIZ-01-2011, SIDE: 27
Stokkeforum
“Hvem tror du at du er?”
RIDDER: Petter Schjerven stammer fra en ekte ridder. (Foto: Monster/NRK)
Spør lederen for DIS (databehandling for slektsforskning) i Vestfold, under
et foredrag torsdag kveld i Stokke. For i disse dager er det blitt populært
å granske hvor man kommer fra, det merker landets største forening for
slektsforskere som har nesten 9 000 medlemmer, hvorav 550 av de befinner
seg i Vestfold.
Med rundt tolv tusen brukere på forumet på DIS sine nettsider sier det noe
om at mange er opptatt av å finne ut hvem de egentlig er. Har jeg slekt fra
utlandet, kanskje blått blod, eller stammer jeg fra et uekte barn født i smug
i skogen? Det er mange spørsmål knyttet til slektsforskning og etter at NRK
sendte serien ”Hvem tror du at du er?” har interessen for temaet blusset opp.
Og det merkes godt, for pågangen på DIS sine nettsider er stor, og mange
kommer på kurs for å lære hvordan man skal lete.
- I Vestfold er det 550 medlemmer, men det er ganske lite for vi merker at
interessen er veldig stor, sier lederen for fylkeslaget i Vestfold, John Ludvigsen.
Sosial dugnad
Det er ikke bare i Norge at slektsforskning er populært, og det er ikke uvanlig
at folk fra hele verden kontakter hverandre i håp om å finne en ledetråd til
en slektning.
DIZ-01-2011, SIDE: 28
KILDE: WWW:STOKKEFORUM.NO
- Onkelen til min far døde i New Jersey i USA, og via nettet fikk jeg kontakt
med en slektsforsker der. Hun og mannen kjørte mange timer en lørdag for
å finne gravstøtten hans og fotografere den, sier Willy Fredriksen, og forteller
at mange jobber, ikke bare med sin egen slekt, men med andres slekt også.
- Det er en sosial dugnad, for folk finner gleden i å hjelpe hverandre og samtidig
dyrke hobbyen sin, sier Fredriksen, som selv har drevet med slektsforskning i
10-12 år, og har funnet sine svenske røtter gjennom granskningen.
Viktig å vite om opphavet
Skal du finne slekta di så må du smøre deg med tålmodighet. Hvis du har en
tippoldefar som het Frederik, kan du være sikker på at det navnet har utallige
stavemuligheter, og at det er stavet feil fra gang til gang i ulike kirkebøker
og folketellinger. Til kveldens foredrag har mange funnet veien til Stokke
bygdetun for å få tips og råd om hvordan man skal lete, hva man skal lete
etter, og hvor.
DIZ-01-2011, SIDE: 29
Foredragsholder John Ludvigsen går systematisk igjennom kilder, metoder og
geografi, mens folk noterer og spør flittig.
De aller fleste av publikummet har nådd pensjonsalder, men innimellom er det
flere unge mennesker som er tilstede.
- Vi merker at det blir flere og flere unge mennesker som er interessert, mye av
letingen foregår på nettet og terskelen er som regel lavere for yngre mennesker,
sier Ludvigsen, som sier at drivkraften er som regel ikke det å finne blått blod,
men å hvite hvem man egentlig er, opphavet.
- Det er viktig å vite hvem vi egentlig er. Hvem tror du at du er? spør Ludvigsen,
som har erfaring med å gå bakover i tid, og har også kommet frem i tid igjen, for
han har funnet fjerne slektninger som han i dag har kontakt med.
Ikke en ”nerdegreie”
- I all granskningen har jeg fått en veldig interesse for historie, for mange ting er
bundet sammen med viktige hendelser, uår, kriger osv og selvfølgelig historiske
ting som Napoleonskrigen og Unionsoppløsningen, sier Ludvigsen, og forteller
at han ble kontaktet av en amerikaner i Japan med røtter i Norge. Han forsket litt
på røttene sine, og det viste seg at hans slektning var tjenestejente på samme
gård som slektningen til Ludvigsen.
DIZ-01-2011, SIDE: 30
- I Vestfold er det mye svensker, og hvis du lurer på hvilken norsk by som var
størst på 16oo tallet, så er det ikke Bergen, men Amsterdam. Der bodde det
flere nordmenn enn i Bergen, forteller John Ludvigsen, som knuser myten om
at slektsgranskning er en ” nerdegreie”.
Tekst og foto:
Ruth Monfort
Journalist i
Stokkeforum
Artikkelen er hentet fra
Stokkeforum.no og brukt
med tillatelse fra
artikkelforfatteren
DIZ-01-2011, SIDE: 31
Referat fra medlemsmøte i Stokke
9 desember 2010
Vår leder John Ludvigsen åpnet
kveldens medlemsmøte med en
melding om at kveldens foredragsholder Eivind Luthen, historiker
med spesialfelt pilegrimer, hadde
blitt innlagt på sykehus.
Han kunne da ikke stille og en erstatning måtte finnes frem. Mye rører seg i foreningen og første mann
ut var Morten……som snakket om
ukjente kilder. I.K.A.
Når man vet at fra 1913 fikk vi kvinnelig stemmerett, er disse valglistene interessante fordi de omhandler
alle over myndighetsalder.
Et prosjekt i foreningen kan være
å legg ut på nett skoleprotokoller
fraTjøme helt tilbake til 1839. Det
samme kan gjøres med skattemanntall tilbake til 1770 tallet. Programmet ABBYY kan brukes til slik digitalisering. Et meget interessant emne.
Interkommunalt Arkiv på Kongsberg består av Asker kommune og
kommuner i Vestfold Buskerud og
Telemark, enkelte kommuner i Vestfold er ennå ikke med. Der ligger
det dokumenter fra tidligere fattigvesen og skoleprotokoller, skattelister og valgmanntall.
Vår leder snakket mye om folketellingen av 1910 som fortsatt er så ny
for oss at mange trenger litt hjelp.
Personer som var pasienter på sinnsykeasyl , skolehjem og Bastøy guttehjem er utelatt av denne tellingen.
I tillegg til disse utelatelser mangler
det på landsbasis 14000 personer.
Man har også som kilder hjemstavnsforhør for de fattige. Disse ligner husforhør og er sperret i 60 år.
Det ble vist hvordan man kan søke
i IKAs innhold. Søk i 1910 tellingen
ble også demonstrert.
Ca 30 stykker deltok på kveldens
arrangement.
Referat fra medlemsmøte i Stokke
20 januar 2011
Et fullsatt bygdetun i Stokke var rammen on DIS-Vestfolds januarmøte.
Tema for møtet var:
Der hvor “Hvem tror du at du er?”
slutter, fortsetter vi.
Vil du vite hvordan du finner fram til
dine aner?
DIS-Vestfold holder “kurs” for alle
som er nybegynnere eller interessert
i slektsforskning.
Vi viser hva som finnes av kilder og
hvordan man søker i disse.
Vi får også tips om hvordan kan
bruke en diktafon til å ta opp intervju med slektninger når man
samler data og gamle historier for
ettertiden.
Da møtet var over og frammøte protokollen ble tellt opp viste det seg at
det var 59 personer tilstede, hvorav
30 ikke var medlemmer i DIS.
Willy Fredriksen
DIZ-01-2011, SIDE: 32
Fullsatt møterom.
Rolf Dahl
Referat fra medlemsmøte i Sande
17 januar 2011
Hei alle slektsforsker venner!
Takker for godt oppmøte den 17 januar.
Det var veldig koselig å se så mange
nye ansikter på møtet i januar.
Vi hadde besøk av John Ludvigsen,
leder i DIS Vestfold som informerte
om hvordan vi kommer i gang med
slektsforskning.
Nedenfor er en liten oppsummering
fra møtet.
Noen linker du får brukt for, som slektsforsker:
DIS Norge
www.disnorge.no
Her finner du mye av det John snakket
om. På forsiden ligger snarveiene til
de forskjellige nettstedene til DISNorge, som:
Slektsforum:
Her du kan spørre om alt du lurer på
om slektsforskning. Send inn egne
spørsmål eller se hvilken spørsmål
andre har stilt.
Her kan du etterlyse dine aner. Om
du legger ved en link fra ditt funn i
kirkeboken, så kan du her få hjelp til
å tyde skriften.
Gravminner i Norge:
Er en søkbar database hvor du kan
finne gravplassen til dine besteforeldre, oldeforeldre og kanskje dine tippoldeforeldre.
Er du heldig så er det tatt bilde av
gravstøtten.
Digitalarkivet
www.digitalarkivet.no
Som er vårt største verktøy på Internett, helt gratis.
Her finner du blant annet:
DIS-Sande har møter hver 3 mandag
i måneden på Sande Videregående
skole kl. 18.30 i 2 etasje, bygg B.
Digitaliserte folketellinger.
De er lagt ut i en søkbar database.
Her kan du kan søke på navn til dine
forfedre.
Tellinger som er digitalisert er fra
1801, 1865, (1875), 1900 og 1910.
Denne kvelden bruker vi til å hjelpe
hverandre med å finne våre aner på
Internett.
Vi har noen datamaskiner til utlån,
men har du egen bærbar så ta den
med. Husk også å ta med alt du hittil
vet om dine aner.
Les informasjon om hver telling før
du begynner å søke. Noen mangler
finnes i hver telling.
Telling for 1875 er ikke ferdig digitalisert for alle steder, men kommer
etterhvert.
Tellingen for 1910 ble lagt ut på nettet desember 2010 og har en annen
søkemotor enn de andre.
Neste møte blir 21 februar.
Håper vi også denne gang møter
mange “gamle” og “nye” ansikter.
Vennlig hilsen
Inger-Lise Sjødal Hauge
Anne-Grethe Syvertsen
Skannet kirkebøker.
Bilder er tatt av alle kirkeboksidene
og lagt ut på Digitalarkivet. Du kan
sitte hjemme og bla i kirkebøker. En
viktig kilde for oss slektsforskere.
Skannet skiftematerialer og Skannet tingbøker
er som skannet kirkebøker. Bilder av
bøker du kan bla i.
Noe av det skannede materialet er i
tillegg digitalisert og lagt i en database, hvor du kan søke på personens
navn. Dette finner du ved å gå til databasevelgeren øverst i venstre hjørne
på forsiden til Digitalarkivet.
Genealogiske ressurser:
www.disnorge.no/genress
Riksarkivet og Statsarkivene
http://www.arkivverket.no/
hvor du finner:
Kilder til hvert fylke/ kommune.
Informasjon for nybegynnere.
Digitaliserte bøker og artikler.
Flere div. linker. Bruk tid på hjemmesiden til DIS og du vil finne mye
interessant.
Her er det lagt ut mye informasjon og
linker. Det er bare å kose seg.
g
Vi ktig: notere de
å
H usk som ga
.
ki lden plysn i ngen
p
d eg o
Her har du et godt hjelpemiddel til å
tyde Gotisk skrift
Viktig fra start: Husk å notere deg
kilden som ga deg opplysningen.
Lykke til med din slektsforskning.
DIZ-01-2011, SIDE: 33
Grunnleggende kurs i bruk av data
Tidspunkt; lørdag 5 mars 2011. kl 0900 - 15.00
DIS Vestfold inviterer medlemmene til et en-dags seminar hvor tema er grunnleggende bruk av en PC.
DIS-Vestfold, 5. mars 2011, klokka 09:00
Tittel: Grunnleggende datakurs DIS-Vestfold
Kurset er ment for de av våre medlemmer som føler seg
usikre på de mest fundamentale funksjonene på en PC.
Sted:
NLI Engineering AS,
Bjellandveien 24, Tønsberg
Påmelding: [email protected]
Seminaret vil bli holdt med korte forelesninger og mye
tid til å selv å arbeide med oppgaver. Det vil bli god tilgang på veiledning.
Det er en fordel om deltagerne tar med seg sin egen
bærbare PC.
En foreløpig agenda er følgende saker:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Epost, type, bruk tips.
Vedlegg til epost
Generell filbehandling
Hva er en data fil og hvordan behandler vi den
Kataloger. Grunnleggende forklaring
Bruk av utforskeren
Kopiere, flytte og slette filer
Hvor bør vi lagre våre dokumenter på hard disken
Hvordan lese filer som ligger på nettet.
(f. eks, laste ned DIZ fra nettet)
Kopiering og behandling av filer fra Internet
Hva er et operativsystem
Hva er et dataprogram
Anti virus beskyttelse av datamaskinen.
Sikkerhets kopiering
Listen ovenfor er ment som en veiledning og vil bli noe
korrigert
Avgift er 100 kroner, som dekker kaffe og noe å bite i.
Seminaret starter kl 09.00 og slutter kl 16.00
30 minutter lunchpause.
DIZ-01-2011, SIDE: 34
DIS-Norges leder
Til DIZ
Slektsforskerverktøy
Ja slektsforskere bruker også verktøy. Etter min oppfatning er slektsprogrammet det viktigste verktøyet vårt. Det er det som holder
styr på all informasjonen vi finner i
arkiver, hører fra slekta eller resonerer oss fram til.
Hva du velger har ikke DIS-Norge
noen mening om. Vi sier at du må
velge et program som gir deg mulighet til å flytte videre når du føler
for det. Derfor må kravet til ethvert program være at det har god
eksport og import av Gedcom-filer
(utvekslingsstandarden for slektsdata). Deretter blir det litt opp til deg
hva du velger. Jeg pleier legge til
at en nybegynner bør velge et program der det fins ei Brukergruppe i
nærheten.
Mange trenger litt hjelp og vegledning for å komme godt i gang.
Og det er viktig at man ikke får en
større ryddejobb fordi grunnleggende forhold ikke kom på plass i tide.
Også bruk av slektsprogram stiller
visse krav og de må vi lære oss.
Så langt har vi snakket lite om den
nye programtypen som er på framvekst. Men mange bruker Geni eller
MyHeritage eller andre program som
kjennetegnes av at de ikke trenger
være lastet ned på din maskin for å
fungere. Samtidig åpner de for at du
kan koble andre interesserte til ditt
tre som medforskere. Det å dele og
samarbeide er noe mange ønsker og
slike program åpner for dette.
Når vi flytter oss ut på nettet, er det
viktig at vi tenker gjennom en del
spørsmål som ikke var så viktig da
alt var lagret på egen harddisk. Det
er nødvendig å tenke gjennom hvor
mye kontroll du selv vil ha over de
data som lagres utenfor din egen
maskin. Samtidig kommer det også
et spørsmål om du har anledning til
å påvirke presentasjonene slik at det
som vises, er det du faktisk ønsker å
legge ut.
De fleste som velger nettløsninger
ønsker å dele med andre eller jobbe
sammen med andre. Dette fører til at
du også må tenke gjennom hva du
vil dele med alle, hva du vil dele med
slekta og muligens hva du ikke vil
dele med noen. Har du først valgt å
dele, da har du gitt andre innsyn. Og
hvordan er det med dem du velger
å samarbeide med, skal de kunne
endre informasjon du har lagt inn?
Hvordan sørger systemet for å dokumentere endringer og hvordan
lagres tidligere versjoner slik at du
kan nøste tilbake om det blir behov
for det.
Toril Johnsen
Formann DIS-Norge
Jeg velger å følge Eastmans inndeling av slike slektsprogram:
1. Bidra til noen andres databaser
2. Eie sin egen database
3. Blandingsløsning: du kontrollerer en database noen andre eier.
I den første kategorien kommer både
Geni og MyHeritage. I tillegg finner
vi Ancestrys tilbud og FamilySearch
sin trebygging. Du bidrar med dine
data til en database som er eiet og
forvaltet av noen andre.
Den neste kategorien er programmer der du beholder kontrollen
over dine data. Du gir tilganger og
bestemmer dermed hvem som kan
bidra på hvilken måte.
Utfordringen på dette området er at
selve installasjonen av programvare
krever en viss innsats og innsikt, men
det fins ofte noen som kan hjelpe.
Her er de mest kjente programmene
The Next Generation TNG og phpGedView.
Siste gruppering ”ja takk begge deler” – er det foreløpig ikke mange av,
men findmypast.com har laget en
løsning.
Toril
DIZ-01-2011, SIDE: 35
Møtekalender
DIS-Vestfold
17. februar 2011,
klokka 18:30
Medlemsmøte
DIS-Vestfold
Sted: Stokke bygdetun
Vi ser på kilder for den mer
viderekomne slektsforsker.
Vi ser på kilder som:
•
Branntakstprotokoller
•
Panteregister
•
Skifteprotokoller
•
RettsprotokolleR
DIS-Sande
21. februar 2011,
klokka 18:30
Møte i DIS-Sande gruppen
Sted: Sande videregående
skole
DIS-Vestfold
5. mars 2011,
klokka 09.00-15.00
Grunnleggende datakurs
Sted: NLI Engineering,
Bjellandåsen, Tønsberg
DIS Vestfold inviterer medlemmene til et en-dags seminar hvor tema er grunnleggende bruk av en PC.
DIS-Vestfold
17. mars 2011,
klokka 18:30
Årsmøte i DIS-Vestfold
Sted: Stokke bygdetun
Årsmøte og medlemsmøte.
SANDEFJORD KIRKE