Transcript Leif Welding Olsen - DIS-Vestfold - DIS

DIZ
MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD
Nr 01 - 2012
17. ÅRGANG
I DETTE NUMMER:
• SFD i Vestfold 2011
• Leif Welding Olsen
• Stedsnavn i USA
• Boken om Rännelanda
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
Innhold
Redaktøren 3
Amsterdam, Norges største by? 3
Boken om Rännelanda 4
Leder i DIS-Vestfold 5
Leif Welding Olsen 6
Stedsnavn i USA 8
Medlemsmøte 12
Slektsbøker 14
Portrettfoto tips 15
SFD i Larvik 16
SFD i Sande 18
SFD i Sandefjord 20
SFD i Tønsberg 22
Nyheter og rariteter 24
Strømms historie 26
DIS-Norges leder
27
DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995,
og er et lokallag av DIS-Norge.
URL: http://vf.disnorge.no/
Facebook gruppe: DIS-Vestfold
Styret:
Leder:
John Ludvigsen
epost: [email protected]
Tlf: 92 43 32 83
Nestleder
Willy Fredriksen
epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Kasserer
Harald Lind
Epost: [email protected]
Tlf: 33 47 92 28
Sekretær
Hege Karina Frebergsvik
Epost: [email protected]
Tlf: 93 03 37 25
Styremedlem
Nina Hestem Berggren
Epost: [email protected]
Tlf: 33 52 20 46
Varamedlem
Hanne Marie Daleng
Epost: [email protected]
Lokale DIS grupper i Vestfold:
Sandefjord.
Møtested: Sandefjord Bibliotek
Leder: Osvald Rydjord
Tlf: 33 47 73 12
Sande
Møtested: Sande vidregående skole
Leder: Anne-Grethe Syvertsen
Tlf: 95 92 34 56
Forsiden:
Nytt viking skip på beddingen i Tønsberg. Sjøsetting er planlagt 20 juni 2012.
Foto: W. Fredriksen
DIZ-01-2012, SIDE: 2
Larvik
Møtested: Langestrand Seniorsenter
Leder: Thor Willy Hansen
Tlf: 90 63 48 04
Redaktøren
..........og jula varer helt til påske.
Dette nummeret DIS-Vestfolds
medlemsblad var opprinnelig ment
å komme ut før jul. Desverre går det
ikke alltid som man har tenkt og
planer må endres.
Istedet for å være fjorårets siste nummer ble det istedet årets første.
Det kan derfor være endel tekst i
dette nummeret som ser framover
mot julefeiring og vyer for det neste
året.
Dette gjelder spesiellt for DIS-Norges
leder Toril Johnsen som alltid er velvilligheten selv når jeg sender henne
spørsmål om hun kan skrive noen ord
til vårt medlemsblad.
Vi nærmer oss nytt årsmøte for DISVestfold. Valg-komiteen har startet
opp sitt arbeid for å finne kandidater
til styret. Dersom du har forslag til
kandidater eller har lyst til å bidra
selv så ta kontakt med valgstyret ved
Morten Kjellesvik.
Programmet for våren begynner å
komme på plass. Etter årmøtet i mars
skal vi få høre on Tønsberg - Eidsfoss
banen.
Det er ikke bare til US som våre forfedre utvandret til. På 15-1600 tallet var
det er stor utvandring til Amsterdam
fra rundt om kysten av Sydnorge.
I april vil professor Sølvi Sogner komme til vårt medlemsmøte og fortelle
om denne utvandringen. Det blir et
spennende møte med en ukjent del
av vår historie.
Willy Fredriksen
Redaktør
Amsterdam, Norges største by?
Beregninger viser at det bodde omlag 13.000 nordmenn i Amsterdam
omkring 1650.
Det var flere enn det som bodde i
Bergen, som var Norges største by
på dette tidspunktet.
På DIS-Vestfolds medlemsmøte i
april får besøk av professor Sølvi
Sogner som i mange år har jobbet
med denne utvandringen.
Dette foredraget vil gi oss innsikt i
hvor stor del av befolkningen som
dro til Nederland, og vi vil få høre
mange spennende og nære historier
om de som reiste ut.
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
16 årgang.
Utgitt av DIS-Vestfold
Facebook gruppe: DIZ-Vestfold
Redaktør:
Willy Fredriksen
epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Redaksjonen avsluttet
12 Februar 2012
DIZ-01-2012, SIDE: 3
Boken om Rännelanda
10 års arbeid er avsluttet
2011.11.30
Fotograf: Mattias Modeen, Bohusläningen
Rännelanda Hembygdsförening
Kontaktsperson: Solveig Johansson
Allëvägen 7
458 70 Högsäter
Tel: 0528-40432
”Boken om Rännelanda” är planerad att
förseljas i Rännelanda ”gamla” skola lördagen
den 17 december, kl 10.00 - 14.00.
Finns frågor, ring gärna!
Vi bjuder på kaffe och bullar.
Pris: 500 kr. Betalning: enbart kontant.
Julhälsningar från
Rännelanda Hembygdsförening
Leder i Rännelanda Hembygdsförening,
Solveig Johanson viser frem boken til
interesserte kjøpere.
Fotograf: Mattias Modeen, Bohusläningen
Lørdag 17 desember 2011 var en stor
dag i Rännelanda i Dalsland.
Da ble 10 års arbeid endelig avsluttet
og ”Boken om Rännelanda” ble lagt
ut for salg.
Stedet var naturligvis den gamle
skolen, som i mange år har vært
samlingspunktet i den lille bygden i
Dalsland.
Det hele startet for 10 år siden da
Bojan Wenstrøm tok initiativet til
å starte Rännelanda Hembygdsforening.
Hembygdsforeningen skulle være
rammeverket rundt arbeidet med å
skrive en bygdebok for Rännelanda.
Boken som nå er ferdig inneholder
672 sider og 1450 bilder.
Opplaget er 800 eksemplarer.
DIZ-01-2012, SIDE: 4
Bojan Wennstrøm holder stolt opp boken om Rännelanda. I bakgrunnen
ser vi Sune Johansson, Solveig Johanson og Harald Jansson som alle har
arbeidet med boken
Leder i DIS-Vestfold
Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold
Da er det klart for siste nummer av DIZ
dette året, stadig med spennende og
variert innhold, og det leses av mange
også utenfor Vestfold. Det er ikke så
mange lokallag i DIS-Norge som har
sitt eget medlemsblad, men hos de
som lager blader så synes jeg at jeg
ser et stadig bedre og bedre nivå, og
da er det hyggelig at vi også har et
flott blad som mange kan ha glede av.
All ære til de som jobber rundt om
i landet for å spre mer kunnskap til
oss alle. Og vi bør alle huske på at
det også på denne fronten legges
ned en betydelig innsats av mange
skribenter.
Det er ikke bare registrering av kilder
vi jobber med, men også det å spre
kunnskap på en lang rekke områder
som interesserer oss slektsforskere.
Når man får holdt på en liten stund
med å lete etter slekt ser man fort at
det er mye mer man trenger å lære.
Dette kan være alt fra geografi og flyttemønstre, til skolevesen, hvordan
fattigstell virket, til sjøfart og militærvesen. Temaene er mange, og dette
med hele tiden å oppleve at det er
mer å lære en fin motivasjonsfaktor
og en av gledene med slektsforskning
som hobby.
Da er slike medlemsblader som DIZ et
flott sted for å spre den kunnskapen
man har tilegnet seg til glede for andre slektsforskere som ganske sikkert
vil komme borti de samme problemstillingene som man selv har gjort.
Dette med å dele med seg av kunnskap er en av mange faktorer som er
viktige for miljøet vårt i DIS, og jeg
må si at det merkes på hvordan hele
foreningen drives. Det å gjøre kilder
tilgjengelig for alle, spre kunnskap og
vise hjelpsomhet har alltid vært prioritert i DIS, både bevisst, men mest
som en del av vår kultur.
Jeg har tenkt en god del på det med
hvorfor man skal være medlem av DIS
eller en annen forening for del saks
skyld. ”Alt finnes jo gratis tilgjengelig
på internett likevel.”
Tilsynelatende er utsagnet riktig, men
likevel er det fullstendig feil.
Internett er ikke et vesen som lever på
egenhånd. Internett er oss brukere,
og det er vi som skaper innholdet der.
Med innhold mener jeg da selvsagt alt
det man som slektsforsker kan søke
opp og bruke som kilder og informasjon i sitt arbeid med å lete etter aner.
Det er ikke slik at alle er like mye med
på å skape dette innholdet selvsagt, i
alle fall ikke som nybegynner.
Noen gjør utrolig mye, men vi kan alle
bidra på forskjellig vis. Et lite, men veldig viktig bidrag er rett og slett å være
medlem og betale medlemskontingenten. Hvorfor det kan man kanskje
spørre seg. For det første bidrar man
da til det viktige fellesskapet som alle
foreninger trenger. For det andre så er
det faktisk en del som koster penger
i foreningen vår. Det aller, aller meste
av alle jobber gjøres helt gratis av
medlemmene våre som for eksempel
det å samle kilder som vi legger på
nett. Men for å kunne publisere data,
artikler og holde nettsidene våre i
gang så trenger vi en server, datalinjer
og et sted å sette dette. Her går en del
av pengene vi betaler i kontingent. Et
annet viktig poeng er at man med å
bidra som betalende medlem faktisk
sier at man verdsetter den jobben
som andre gjør. Og for meg er dette
et ganske så viktig poeng, for det er
ikke en selvfølge at noen skal gjøre en
mengde jobb mens andre bare skal
benytte seg av det.
John
John Ludvigsen
Leder i DIS-Vestfold
DIZ-01-2012, SIDE: 5
Leif Welding Olsen
Den første nordmannen som falt i krigen mot tyskerne i 1940
Alf R. Jacobsen forteller i sin utmerkede bok ”Krysseren Blücher”
om kaptein Leif Welding Olsen
som var utkalt til nøytralitetsvakt
som kaptein om bord i og om den
heroiske innsatsen han og mannskapene utførte mot den tyske invasjonsflåten. Pol III var en ombygget
hvalbåt bemannet med 17 mann.
Leif beordret mannskapet til å skyte
et varselskudd for bauen på det tyske
lederskipet Albatros da tyskerne
ikke reagerte på anrop. Tyskerne
besvarte varselskuddet med en mitraliøseild som bl.a. påførte Leif store
skuddskader i bena med påfølgende
stort blodtap. I et forsøk på redde
seg i livbåt, var Leif så svekket av
blodtap at han lot seg forsvinne i havet. De øvrige mannskaper i Pol III
ble tatt om bord i Albatross og
senere satt i land i Horten.
Hvem var så kaptein Leif Welding
Olsen? Og hadde navnet
Welding noen forbindelse med den
bergenseren som ble godseier på
Sjælland i Danmark. (Slektsveven
2, 2010). – Dette var spørsmål som
opptok meg våren 2011 etter å ha
lest boka om Blücher.
Her i Sandefjord har vi jo en gatestubb som heter ”Leif Weldings
vei” som forteller at Leif bodde her
på den tiden da han døde for 71 år
siden. Også i Oslo 5 er en vei oppkalt
etter Leif Welding og i Horten finnes
det en statue av mannen, og en gate
i byen er oppkalt etter han.
Jeg trodde det lot seg gjøre å finne
en eller annen person i Sandefjord
som kjente til Leif og kona som
bodde i Sandar kommune. Nei, de
fleste kjente til ”Leif Weldings vei” og
også deler av historien omkring Leifs
død, men ikke noe mer.
Om slekta: Klokkerboka for Horten
kirke 1888 – 1895 forteller om en
gutt født 15.09.1895 av foreldrene
Erik Olsen (1844) og hustru Thora f.
Andreassen (1852) (2. ledd) boende
i Storgaten i Horten. Han ble døpt
med fornavnet Leif Welding (1. ledd)
og var nest yngst i en stor søskenflokk (Iflg. muntlig overlevering var
de 12 og ved folketellingen av 1900
var det 9 barn registrert). Leif ble
konfirmert i Horten kirke i april 1910
og fikk sin sjømilitære utdannelse i
Horten etter den obligatoriske skolegangen. Faren og farfaren, Ole Eriksen, var begge oppført med titlene
”skipsfører og reder”.
Bestefaren bodde på gården
Eskebæk i Borre sammen med sin
kone Karen Henriette (3. ledd).
Da jeg så bestemorens fornavn,
skjønte jeg at jeg var på rett vei.
Pikenavnene Karen og Henriette
var navn som gikk igjen i Weldinghslekten. Men da jeg ikke fant kirkebøkene i Borre fra den aktuelle tiden
særlig lesverdige, snudde jeg bunken og begynte bakfra. Jeg hadde en
dansk slektsbok fra 1906, ”Slægten
Weldingh i Danmark og Norge” og
begynte å studere denne.
”Bergenseren som ble godseier i
Danmark” hadde blant sine mange
barnebarn 2 brødre som begge ble
fenriker i det militære og reiste til
Norge. Vi skal her følge Johan Ernst
Weldingh f.1718 på Edelgave utenfor Kjøpenhavn (6. ledd). Han kom til
Finn-Erik Levin
DIS-Vestfold
Ramnes i Vestfold der han ble innrullert som fenrik i Jarlsberg kompani i
1749. Der kvittet han seg med h’en i
etternavnet og giftet seg med Marie
Dorthea (1726), datteren til oberst
Roth, i Ramnes kirke 16.05.1752.
Johan og Marie fikk sønnen Henrik
Welding i 1757. Henrik giftet seg
16.05.1782 med Marie Thorsdatter,
fra Jare i Ramnes (5. ledd). De slo
seg ned på gården Søndre Heian i
Ramnes og ble foreldre til Karen Marie Welding (1783).
Karen Marie giftet seg med Christian Christofersen (4. ledd) i Ramnes
kirke 2.03.1814. De bodde på gården
Nordre Vold i Borre og fikk datteren
Karen Henriette, farmoren til Leif.
Vel, dermed er det klart at Leif fikk
inndøpt fornavnet Leif Welding fordi
foreldrene ville knytte det gamle slektsnavnet til guttungen. Dag T Holseth forteller at Leif giftet seg i 1930
med Julie Olea Marie Mikkelsborg
(f.1898 på Meløy) i 1930. På nettet i ”Store norske leksikon” er Leifs
kone oppgitt å være Mary med etternavnet Welding, hvilket er usannsynlig.
DIZ-01-2012, SIDE: 6
Ingen sandefjordinger kunne fortelle
meg noe om ekteparet som bodde i
en villa på Stub i daværende Sandar kommune. Kirkebøker var ikke
tilgjengelige. Historien var for fersk
til at disse bøkene kunne åpnes ved
slektsgranskning. Ad omveier kom
jeg i kontakt med Olav Sannes, en
82-årig pensjonist fra Løvøya utenfor Horten. - Olav er en uttrolig livlig
forteller, en av det gamle slaget. Han
fortalte at Leif var en av en søskenflokk på 12 unger. Olavs bestemor
Karen var søster til Leif, fortalte han
og at han hadde god kontakt med
sin grandonkel som han besøkte
ofte i villaen hjemme på Stub.
Olav fortalte også at Leif var på hvalfangst med Anders Jahres rederi
fra Sandefjord og at det derfor var
naturlig at det unge paret slo seg
ned på Stub. De var barnløse.
HVALBÅT ”POL III”
•
Juli 1926: Levert fra Akers Mek.
Verksted (byggenr. 429) som
hvalbåt «Pol III» for Hvalfangerselskapet Polaris AS / v. Melsom
& Melsom, Nanset ved Larvik.
•
1939: Innleid av Den Kongelige
Norske Marine. Bestykket med 1
x 76 mm kanon og 2 x maskingeværer. Benyttet som bevoktningsfartøy i Oslofjorden med
base i Horten.
•
8. april 1940: «Pol III» lå som vaktbåt i Ytre Oslofjord da den tyske
invasjonsflåten kom ved midnatt. Kaptein ombord var Leif
Welding-Olsen. Kl.23.00
observerte vaktsjef om bord,
Hans Bergan, to mørkelagte fartøyer på vei nordover, kaptein
Welding Larsen kom straks på
broen og «Pol III» avfyrte et varselskudd. Da dukket et tredje
fartøy opp aktenfra og rente inn
i «Pol III»s akterende. Da fartøyet
kom opp på siden av «Pol III» så
man at det var den tyske torpedobåten «Albatros». Kommanderende på «Albatros» lyste på
«Pol III» med lyskaster og forlangte trolig at bevoktningsfartøyet
•
skulle overgi seg, noe WeldingOlsen trolig avslo. Samtidig
rakk man å sende opp raketter
som signaliserte at «Fremmede
krigsskip trenger forbi bevoktningen» og dette ble oppfattet
på Rauøy fort. Dermed var det
norske forsvaret varslet om den
tyske invasjonen. Welding-Olsen
beordret en matros frem på bakken for å legge kanonen i vannrett stilling etter varselskuddet,
om bord på «Albatros» trodde
man «Pol III» ville åpne ild og
åpnet selv ild med maskinkanoner og mitraljøser. Kulene slo
inn i «Pol III»s overbygg og bro
med stor kraft og Welding-Olsen
ble skadet i bena. Bergan og
to av besetningen fikk trukket
ham i le av overbygningen. De
forsøkte å sette ut babord livbåt,
men kuleregnet hadde ødelagt
taljeløpet i davitene. Derfor satte
de ut prammen som hang i davitene på styrbord side. De fikk
lagt Welding-Olsen i bunn av
prammen før den ble låret, men
i det Bergan og en matros selv
prøvde å gå om bord, kantret
prammen og de havnet i sjøen.
Skytingen hadde nå opphørt
og to av besetningen som fortsatt var om bord i «Pol III» hjalp
de fra prammen om bord igjen,
mens Bergan og en matros holdt
seg ved prammen for å forsøke
å få Welding-Olsen opp på båtvelvet. Denne var imidlertid så
svekket av blodtapet at han ikke
orket mer og forsvant i dypet
(han ble dermed den første nordmann som falt for en intrenger
på norsk territorium siden 1814).
«Albatros» tente så lyskasteren
igjen og plukket opp den øvrige
besetningen fra «Pol III» og de to
fra prammen, før bevoktningsbåten ble skutt i brann og drev
brennende av. «Albatros» satte
deretter opp farten for å nå igjen
den tyske hovedstyrken.
•
9. april 1940: Man regnet vel med
at «Pol III» forliste, men brannen
ombord slukket av seg selv og
båten holdt seg flytende. Neste
morgen ble den funnet drivende
av vaktbåten «Skudd 2» (en annen innleid hvalbåt) og slept inn
til Tønsberg.
Kilde: WIKIPEDIA
DIZ-01-2012, SIDE: 7
Stedsnavn i USA
Stedsnavn, geografisk oppdeling og koordinator i USA
Jobber du med slekt i USA kommer du fort bort i utfordringen med å finne ut av counties, townships, byer og
steder. At mange stedsnavn kan finnes i flere stater eller
at en by kan hete det samme som et county i en annen
stat kan være litt av en utfordring når man skal notere et
entydig stedsnavn for en hendelse.
Siden er strukturert og svært innholdsrik, men samtidig
veldig enkel å benytte.
Øverst i hierarkiet er USA og nederst er man helt nede på
gravplassnivå.
DIZ-01-2012, SIDE: 8
Da trenger du nettstedet Histopolis som er utmerket sted
å finne ut av geografien i USA.
www.histopolis.com
John Ludvigsen
Leder i DIS-Vestfold
Her har vi krysset av for at alle gravplassene i Hennepin
County skal vises.
Her kan man bevege markøren over kartet for å få vist
navnet på gravstedet.
Her har vi krysset av for at alle gravplassene i Hennepin
County skal vises.
Også her kan man bevege markøren over kartet for å få
vist navnet på gravstedet.
DIZ-01-2012, SIDE: 9
På alle nivå vil man også finne kartkoordinater som man
kan legge inn på hvert stedsnavn i sin egen slektsdatabase.
Disse koordinatene er som regel angitt på to forskjelllige
måter, enten som et desimaltall eller inndelt i grader,
minutter og sekunder.
Wikipedia
En litt annen vinkling som Histopolis ikke løser så lett for
deg er når du vet et stednavn og hvilken stat, men ikke i
hvilket county stedet ligger.
Du kan finne det i Histopolis selvsagt ved å gå gjennom
alle county som finnes i staten, men det kan fort bli en
lang jobb.
Da er Wikipedia tingen.
Her kan du lett søke de to kjente elementene og
Wikipedia kommer da som regel opp med et godt alternativ til deg. Du kunne ha benyttet for eksempel
en søkemotor som Google også, men da blir det bare fritekst søk. På Wikipedia derimot ligger tingene mer strukturert, og det blir derfor mye raskere å finne fra til målet.
Når du jobber med stedsnavn i USA bør du bruke kun de
DIZ-01-2012, SIDE: 10
engelske sidene, særlig når du søker.
Etterpå kan du eventuelt skifte språk for å se hva som
finnes av norsk tekst om det samme stedet.
Dersom en slik tekst finnes på flere språk så vil de dukke
opp som alternativer i menyen til venstre.
Men forvent ikke at dette vil vær oversatte tekster alltid.
Det kan ofte være andre og mer kortfattede tekster du
da finner.
Her fant vi ut at Hillsboro er en by i Traill County. Ved å
benytte Wikipedia fant vi fra til det manglende mellomleddet.
Kartkoordinatene i Wikipedia er oftest slik som vist her,
altså grader, minutter og sekunder, og dette kan ofte være
vanskelig å få lagt inn i sitt slektsprogram slik at det vises
korrekt på for eksempel Google Earth.
På dette området er Histopolis bedre som har begge
systemene, desimalkoordinatene er oftest det beste å
legge inn.
http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page
DIZ-01-2012, SIDE: 11
Medlemsmøte
Stokke bygdetun 8 desember 2011
Så kom årets siste medlemsmøte
på Stokke Bygdetun. Været var, som
det sømmer seg en skikkelig desemberkveld, heller dårlig. Men trofaste
medlemmer hadde likevel møtt opp
fra alle kanter av fylket.
Leder John Ludvigsen åpnet møte,
og kunne ønske velkommen til ca 30
medlemmer.
Dette var også et julemøte, så kjøkkengjengen hadde disket opp med
gløgg og pepperkaker, alt som skal
til for å komme i julestemning.
En fin kveld for introduksjon av en
foredragsholder som kom helt fra
Hønefoss, og med et tema som ikke
er så vanlig i slektsforskersammenheng.
DIZ-01-2012, SIDE: 12
Nemlig Sidsel Kvarteig fra Statens
Kartverk.
For et tema, det gikk rett hjem hos
salens slektsforskere. Foredragsholder presenterte de forskjellige typene av kart som har blitt laget i Norge,
hun fortalte også om historien bak
kartene, og hvordan de kan brukes
i dag.
Her som så ofte i gammel tid, så er
det militærvesenet som står for den
tekniske utviklingen i samfunnet.
Kart er naturligvis viktig når de militære skal ta seg av inntrengere på
fedrenes land. Selv om kongemakta
ikke alltid var særlig norsk..
I 1773 startet Kartverket sin oppmåling og produksjon av kart til militære formål.
I første omgang laget man rektangelkart for hele Norge, som i grunnen var sør-Norge, men nord-Norge
ble inndelt etter hvert.
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
Utgangspunktet for disse kartene
var en meget sentral flaggstang på
Kongsvinger festning. Det var først
senere man gradindelte Norge og
kunne starte hvor som helst i kongeriket.
Denne samling av portefølge og rektangelkart består av 1130 håndtegnede kart. Det viktigste for militæret
var naturligvis veier og innlosjering.
Landemerker er også viktig på gamle kart, her ble kirker brukt som kartsymboler.
Av amtskartserien finnes 43 stykker i
målestokk 1: 200 000 og noen i målestokk 1: 400 000, men Nordland er
ikke dekket.
Nordland er ikke dekket. Man førte
ikke krig så langt nord, så den delen
var ikke så viktig. I amtsavdelingen
finnes en del bykart, men ikke mange.
Grevskapsmålinger består av 116
kart fra 1807 til 1818. Man har kart
over Ferder fyr i målestokk 1:400.
Ras og elver som har tatt nye løp er
kartlagt, noe man best finner ved
å sammenligne gamle og nye kart.
Sidsel Kvarteig fra Statens Kartverk.
http://vf.disnorge.no/system/files/DIS-VF/Kartforedrag_111208.pdf
Andre samfunnsnyttige kart er kart
over sommer og vinterveier.
Man brukte elveløp som veier i større grad enn i dag. Brøyteutstyr og
transportmidler er naturligvis mye
bedre. Man hadde kart over tømmerfløting, men Lågen er ikke kartlagt. Vannveiene var langt viktigere
før i tiden. Varder er kartlagt, til og
med rettersteder hvor man tok livet
av folk er det.
Det finnes flotte topografiske beskrivelser fra 1700 tallet.
Karter som Kartverket legger ut kan
brukes fritt bare man bruker kildehenvisninger. På Arkivportalen kan
man finne kart. Det er også tilgjengelig stedsnavnliste med koordinater.
Av spørsmålsrunden i etterkant av
foredraget kan man forstå at dette
var et interessant tema.
Foredraget finner man her:
http://vf.disnorge.no/system/files/DIS-VF/Kartforedrag_111208.pdf
DIZ-01-2012, SIDE: 13
Slektsbøker
Slektsbøker laget av Finn-Erik Levin
Brækkeslekten fra Tomter,
laget til slektsstevne for Brækkeslekten i 1997 på Tomter.
Boka forteller om Helene Amalie f.
Ruud og Sigvart Brække og deres
tolv barn, deres aner og gårdene de
kom fra.
Slekta er konsentrert rundt bygdene
i Follo og nordre del av indre Østfold.
Boka er basert på kopier av mastere
skrevet ut på blekkprinter. Den inneholder 200 sider, trykket kun på den
ene siden i 80 g papir og i et opplag
på 100 bøker i A4-format med ”paperbag” produsert på bestilling. Den
forteller som gårdbrukere og kjøpmannsfamilier i forholdsvis gode kår.
Den kanskje mest profilerte anen er
kunsthåndverkeren Halvor Tordsen
Fane også kalt ”Fanden” som levde
fra 1590 til 1657 .
Margit Rauland og Steinar Haukjem.
Om deres liv, aner og etterkommere.
En slektsbok fra øvre Numedal fra
1400 til 2000. Boka gir et interessant innblikk i bondelivet i et dalføre
av landet vårt der bygninger, gjenstander og musikk vitner om et rikt
kulturliv. Utvandringen til USA er viet
stor plass da nær halvparten av arbeidsføre ungdommer forlot bygda
for å bygge seg opp en tilværelse i
DIZ-01-2012, SIDE: 14
”den nye verden”. Boka innholder ca
200 sider og er skrevet på en PC og
trykket på blekkskriver med farger i et
opplag på 50 eksemplarer på bestilling i 100g blankt papir og med stive
permer. Mange bilder i sort/hvitt
og farger og bilder av alle etterkommerne.
Sagaen om Elise og Kaare (Levin)
( 02.05.1898 – 19.10.1982).
Boka forteller om to aktive og sterke
mennesker som giftet seg 30 år gamle
og skapte et rikt liv for seg og sine
4 barn. De opparbeidet en manufakturforretning på Ski som ble en
av distriktets ledende. ”Dette er ikke
bare en familiesaga, men en fortelling om to Ski-borgere som gjennom
mer enn femti år satte sitt preg på
lokalsamfunnet Ski,” skriver en Skiborger som har lest denne. – Boka er
på 50 sider i samme format som de
forannevnte og skrevet for deres barn
og barnebarn. Den er rikt illustrert
med bilder. Opplag 40 eksemplarer
og ferdig i 2005.
En familiebok om Kristina og Erik,
deres aner og etterslekt.
Boka er laget etter samme mal som
bok nr. 1 og 2. Den omhandler det
svenske ekteparet fra Värmland som
emigrerte til Norge i 1867 og etablerte
en stor familie. Erik livberget seg som
tekstilfarger. Boka forteller også om
barna deres og litt om deres aner som
representere forskjellige sosiale lag
i det svenske folket. Etterslekten er
registret med enkle data slik at man
ikke overskrider personvernet. - Boka
er på ca. 100 sider og fremstilles i et
opplag basert på bestilling. Ferdig
sommeren 2008.
Portrettfoto tips
Fotograf Jon Erik Lunde gir oss noen tips
Innstillinger.
Med dagens moderne kameraer er
det jo det vi egentlig veldig enkelt
å ta et godt portrett.
Det er jo bare å sette innstillingMao, det er lov å bruke hodet.
shjulet på “hodet”, så er kameraet ferdig innstillt med hensyn
Men her er kanskje noen tips som Tenk kontrast.
på blender og lukker. Det kamerjeg benytter meg selv av ofte i
aet gjør er å velge en forholdsvis
andre anledninger. Jeg spør meg Lys/skygge
kort lukkerhastighet. Det betyr at
selv. Hvorfor tar jeg dette bildet?
blenderen blir stor, det betye igjen
Hva skal jeg bruke det til. Har jeg Portretter blir best i overskyet vær. at bakgrunnen blir uskarp, ute av
noe bruk for det? Hvordan ønsker Skarpt sollys blir sjelden bra. Det fokus. Mao, det er kun hodet som
jeg at slutt produktet (bildet) skal blir for mye mysing. Og tar man blis skrapt.
bli. I dette tilfellet er jo svaret gitt. bildet i motlys blir alle modeller
Slektsarkivet.
med lyst hår nesten skallet.
Objektiv/linse.
Først må vi definere hva vi mener
med portrettfoto. I dette tilfellet
er det jo klart. Vi skal ta bilder til
slektsarkivet. Det blir endel selvfølgeligheter her, men jeg vet jo ikke
hvor mye dere kan.
Og har du en bestefar med svart
hår så tar du selvsagt ikke bilde av
ham foran en mørk trebygning på
Tallak.
Jeg synest det beste komplimentet
en fotograf kan få, er når du viser
fram bildene til vennene til den du
har fotografert, og de sier at akkurat slik er’n, eller er’a. Da føler jeg at
man har kommet, skal jeg si, under
huden på den du har tatt bilder av.
Sort/hvitt.
Når vi skal ta et klassisk portrett så
er det normalt å stille objektivet
Hvis man vil fotografere i svart/ på mellom ca 85 og 135 mm brenhvitt så må man være ekstra nvidde.
oppmerksom.
Grunnen til at vi gjør det er flere.
Fordi mange farger bare blir gråe i For det første så fortegner ikke obforskjellige valører.
jektivene mellom disse tallene.
For eksempel vil hud, gult, oranDu har med andre ord ikke bare sje, beige, rosa, lyseblått, lysegrønt Vi blir så pene som mulig for å si
stått for en ren avbildning, men og selvfølgelig grått fremstå spm det enkelt.
du har klart å tilføre bildet noe av grått i et sort/hvitt bilde.
Når vi bruker objektiver med litt
personligheten til modellen
tele (kikkert) så blir bakgrunnen
Mao, mye å passe på. Det er faktisk uskarp når man velger blender 5.6
Mao, hvis bestefar er en skøyer, så lettere å fotografere i farger, da ser og 8.
prøv å få til glimtet i øyet. Er be- vi jo hvordan det blir med en gang.
stemor en alvorlig person, så må
Og for det tredje kan man stå litt
hun jo ikke sitte å glise., det blir feil
langt unna modellen,
synest jeg.
(kikkert igjen).
Når det gjelder selve fotograferingen så kommer vi til flere elementer.
Vi kan jo for ordens skyld kalle den
stikkord:
Med vennlig hilsen
Jon Erik Lunde
Bakgrunn:
Velg en bakgrunn som ikke er for
urolig. Pass på at busker, kratt, pinner og flaggstenger ikke stikker ut
av skuldre og hår. Velg en bakgrunn som passer modellen.
Er det for eksempel bestemor med
mass hvitt hår så sier det seg selv
at hvit bakgrunn ikke er det beste.
Da må du velge noe mørkere bakgrunn så vi ser det hvite håret til
bestemor.
DIZ-01-2012, SIDE: 15
SFD i Larvik
Sted: Larvik bibliotek
Det var en spent gjeng fra DIS Larvik som rigget seg til i underetasjen
på Larvik bibliotek tidlig formiddag
lørdag 29. oktober.
•
•
•
Ville det dukke opp noen?
Ville temaet ”treffe” de som
kom?
Ville vi være i stand til å hjelpe
noen med ”slektsnøtter”?
Vi gledet oss til å komme i gang,
men var nok litt preget av stundens
alvor også.
Da Tor Willy Hansen dro i gang med
foredraget om kilder i USA var alle
stoler opptatt, ca 40 i tallet. I tillegg
dukket det opp en del i etterkant av
dette også.
Flere hadde spørsmål knyttet til
USA spesiellt, men mange kom
med sine små ”nøtter” som de had-
de slitt med i flere år.
Noen var nybegynnere, andre hadde holdt på lenger – med andre ord
en god blanding som det så ofte er
i slektsforskermiljøer.
Vi hadde tre av bibliotekets pcér
reservert for oss, i tillegg hadde
flere av jobbegjengen med seg sine
egne bærbare som også var i flittig
bruk.
ØSTLANDSPOSTEN 31
oktober 2011
DIZ-01-2012, SIDE: 16
Det er moro å dele det man selv
kan, og ikke minst hjelpe til å løse
små og større ”nøtter”.
Mange var spente på om vi kunne
hjelpe til utenfor Larvik, og det er
da det er så greit med de digitale
kildene.
De setter jo ikke begrensninger i
forhold til landsdel, eller for den
del land.
Alt i alt er vi godt fornøyd med
dagen, og vi stiller gjerne opp til
ny dyst i 2012.
Unn
Unn Helgesen Linde
DIS-Larvik
ØSTLANDSPOSTEN
27 oktober 2011
DIZ-01-2012, SIDE: 17
SFD i Sande
Sted: Sande bibliotek
29.oktober 2011 ble det for første
gang arrangert Slektsforskerdag
i Sande i regi av DIS-Sande. Med
velvillig bistand og god hjelp fra
Sande bibliotek fikk vi laget en fin
møteplass for nye og gamle slektsforskere.
Det var fire fra kilderegistreringsgruppa som hadde samlet mange
gamle ting: fotoalbum, minnebok,
skjøter, dokumenter til Folketellingen 1875, husmannskontrakt fra
1846, avisartikkel fra 1942 om en
100-åring og hans liv, bygdemaga-
DIZ-01-2012, SIDE: 18
sin og bygdebøker m.m.
Vi hadde også med DIZ-magasinet,
Slekt og Data, samt kopier av mange forskjellige lenker til kilder, og
bøker og slektstrær for salg.
I tillegg hadde biblioteket satt opp
en monter med de bøker de har for
utlån vedrørende slektsforskning.
Anne-Grethe Syvertsen hadde laget en fin PowerPoint som skulle gå
i bakgrunnen. Hun, Tone Galleberg,
Kjell Olaussen og Inger-Lise Hauge
var behjelpelige på hver sin PC.
Det var mange besøkende til standen og i de 3 timene vi hadde til
rådighet var det mange som fikk
hjelp, det var mange spørsmål og
endel aha-opplevelser fra de ferskeste slektsforskerne.
Det ble ikke tid til å skaffe foredragsholder da vi bestemte oss i
siste liten for dette arrangementet.
Det ble allikevel en trivelig og travel
dag. Og i 2012 vil vi nok være mye
bedre forberedt.”
Inger-Lise/Anne-Grethe
DIZ-01-2012, SIDE: 19
SFD i Sandefjord
Sted: Sandefjord bibliotek
Sandefjordgruppen gjennomførte
sammen med Sandefjord Bibliotek
nok et vellykket arrangement på
Slektsforskerdagen.
Vi hadde ca 10 stasjoner hvor det
var mulig for besøkende å få hjelp
til å søke etter personer i forskjellige
kilder både i inn og utland.
Det spesielle i år var at det var spørsmål om søk i mer uvanlige land som
bl.a. Sør-Afrika og Finland. Mange
helt ferske forskere fikk sin begynnende innføring både til søk i folketellinger, kirkebøker og gravminner.
Mange benyttet anledningen til å få
demonstrert slektsprogrammer og
hvordan de kunne laste disse ned
fra nettet.
Dagen startet med at Kirsti Opstad
fortalte hva biblioteket hadde av
bøker om slektsforskning og hvordan de kunne bidra med å skaffe
bygdebøker fra andre deler av landet. Osvald Rydjord hadde to lysbildeforedrag om hvordan en starter
som slektsforsker, og hvor og hvordan en kan finne kildemateriell.
Det var mellom 50 og 60 personer
til sammen til stede på de to foredragene, og totalt var det nok ca
100 innom de forskjellige stasjonene.
Litt færre enn i fjor, men det kom
nok av at vi fjor fikk mer presse
foran arrangementet. Sandefjords
Blad hadde referat fra Slektsforsker
dagen tirsdagen etter.
Lisbeth Akerhold og Anne-Lise Grytbakk
DIZ-01-2012, SIDE: 20
I år fikk vi derimot langt flere innmeldinger i DIS, hele 11, og på neste
mandagstreff på Ranvik ungdomsskole var det veldig mange nye ansikter, og mange nye fikk hjelp til å
komme i gang.
Jeg fikk også en forespørsel fra Vestfoldsendingen om å bli med i studio mandagen etter slektsforskerdagen, noe som kanskje skaffet litt
ekstra PR for slektsforskning, DISVestfold og Sandefjordgruppen.
Stor takk til alle involverte som
brukte lørdagen til å fremme slektsforskningen i år også!
Hilsen
Osvald Rydjord
Odd Marthinsen veileder
Eivind Sten Hansen veileder
DIZ-01-2012, SIDE: 21
SFD i Tønsberg
Sted: Tønsberg bibliotek
Slektsforskerdagen i Tønsberg ble
avholdt i Tønsberg bibliotek.
Som vanlig ble det holdt foredrag
med tittelen ”Hvordan komme
igang med slektsforsking”. John
Ludvigsen stod for dette.
Foredrag nummer to hadde tittelen ”Hvordan bruke et slektsprogram og registrere data”. Her var det
Frank Nordberg som gav en innføring i Brothers Keepers.
Hovedforedraget ble holdt av 1.
amanuensis i Latinamerikansk
kulturkunnskap, Steinar Andreas
Sæther.
Foredraget var meget interessant
og vi i DIS-Vestfold vil følge med
prosjektet som går ut på å registrere
nordmenn som reiste til Latinamerika.
Det som imidlertid var synd var at
det var få mennesker tilstede ved
dette foredraget.
I tillegg til foredragene var det mulighet for å lære hvordan man finner
fram i diverse kilder og bruk av forskjellige slektsprogram.
Som vanlig hadde vi besøk av Susann fra Uddevalla som viste oss
hvordan man leter etter sine svenske aner. Hos Susann var det som
vanlig lang kø.
Willy
Foto: Willy Fredriksen
Hennig Halvorsen og Ragnhild Preuts
Foredragstilhørere
DIZ-01-2012, SIDE: 22
Laupsa kirkebok for 1915, Side 47 og 48.
Foredragsholder Steinar A. Sæther
F. v. Torun Sørlie, Odne Johansen og Marit Jorde
John Ludvigsen forteller om slektsforsking
Laupsa kirkebok for 1924, Side 102 og 103.
DIZ-01-2012, SIDE: 23
Nyheter og rariteter
Svelvik, Strømm og Strømmen – rettelser pga kildefeil
I forrige nummer av DIZ skrev jeg
om ”Strømm kommune og litt til”.
Dessverre hadde jeg ikke gjort gjemmeleksen min godt nok, og dobbelt
sjekket kildematerialet.
Dette resulterte i at jeg feilaktig kom
frem til at Strømm og Strømmen var
en og samme kommune – noe som
slett ikke er riktig.
Det er som Rolf Dahl skrev i forrige
nummer av DIZ - ”En slektforskers
mareritt”, at det hjelper ikke bare
med magefølelsen – alle kilder bør
dobbeltsjekkes for sikkerhetsskyld.
Like etter utgivelsen fikk jeg en hyggelig telefonsamtale fra Per Høyli,
som er i gang med å skrive historien
om ”Skipsfarten i Svelvik”.
Nina Hestem Berggren
Styremedlem
DIS-Vestfold
Og, jeg siterer fra ham ”I et par hundre år hadde det vært to strandsteder, delt av en enorm morenrygg av
sand, Svelvik i nord og Strømmen i
syd. De vokste frem på grunn av spesielle forhold i forbindelse med Svelvikstrømmen og trelasttrafikken.”
Sitatet omhandlet sammenslåingen
av Svelvik og Strømmen til en kommune (Svelvik kommune) 19. august
1845.
Utenfor de tidligere ladestedene/
strandstedene Svelvik og Strømmen
lå Strømm kommune. De to kommunene Svelvik og Strømm fortsatte å
eksistere samtidig, frem til sammenslåingen av kommunene i 1964 - til
det vi kjenner som Svelvik kommune
i dag. Der den ”smyger seg langs
Drammensfjorden, fra Berger i sør
til Nesbygda i nord, med 6.500 mennesker” (sitert fra Svelvik kommunes
webside)
Kartet viser omkretsen av strandstedene Svelvik og Strømmen før 1845, og
Strømm kommune. Områdene er skissert på dagens kart.
DIZ-01-2012, SIDE: 24
Strømm sogn beholdt imidlertid
navnet frem til 1977, hvor det skiftet
til Svelvik. I 1998 fikk Svelvik tilbake
sin bystatus. Med andre ord har Svelvik spist seg utover fra et lite strandsted til en stor kommune. Nedenfor
er de tre områdene skissert inn av
Høyli, for tidsperioden før 1845, etter
1845 og etter 1964.
Antall personer og gårdsnavn som
er nevnt i forrige nummer skal ikke
være påvirket av ovenstående korreksjon, da de er hentet fra ulike folketellinger. Ei heller påvirker dette
inndelingen i kirkesognene, kun den
verdslige inndelingen av områdene.
Det var samme prest som forrettet
på begge sider av Svelvikfjorden.
Kirkebokene for område(t/ene) anno
1715 til 1861 ligger derfor innunder
Buskerud fylke og Hurum sogn. Fra
1715 tom 1815 er kirkeboken delt
opp i to kolonner, for hhv. Hurum
og Strømmen. Fom 1816 og frem til
1861 er kirkeboken imidlertid skrevet fortløpende, slik at man i praksis
både må lete gjennom døpte/konfirmerte personer i Hurum, så vel som
fra Svelvigen (Svelvik), Strømmen
eller Strømm for å finne frem til riktig person. Dette må ha medført en
utstrakt kontakt mellom sognene,
og det er vel ikke usannsynlig at
man kan finne slektskap fra begge
sider av Svelvikfjorden i dag. 2. mars
Overdiktskart.
i 1861 skal Strømmen ha blitt fraskilt
Hurum sogn. Kirkebøkene fra vest
siden av Svelvikfjorden er også fra
da av å finne under Vestfoldfylke og
Strømm sogn.
Med andre ord skal kirkebøkene
være komplette - så er det mysteriet oppklart. Årsaken til at jeg ikke
fant ut dette tidligere, er at jeg ikke
hadde bladd meg langt nok frem i
bøkene. Tålmodighet og nøyaktighet er to viktige prinsipper i slektsforskning, som ikke kan stadfestes
for ofte. Og, jeg ber om unskyldning
til leserne om at jeg ikke hadde fulgt
prinsippene godt nok i forrige nummer.
Kartet viser omkretsen av Svelvik kommune i perioden 1845 til 1964.
Områdene er skissert på dagens kart.
DIZ-01-2012, SIDE: 25
Strømms historie
En bygdebok
Sigfred L. Eier skrev boken Strømms
historie, bind I og II.
Bind I er bygdehistorie og bind II er
Gårdshistorie.
DIZ-01-2012, SIDE: 26
DIS-Norges leder
Til DIZ
Vi nærmer oss jul med raske skritt og
da velger jeg å bruke min spalteplass
til et barndomsminne som har med
jul å gjøre.
Jeg vokste opp på Hagan i Nittedal.
Der bodde vi først i et toetasjes rødt
hus med besteforeldrene mine nede
og oss etter hvert fire, i andre etasje.
I tillegg var det et stort uthus med
plass til høner, vedskjul og mye
annet. Det var også et loft med mye
spennende ting oppå.
Opp til loftet gikk det ei smal trapp,
nærmest en stige og der var det ikke
lov å gå alene for små jenter.
Men når bestemor var med hendte
det at jeg fikk komme dit opp. Jeg
husker ikke alt det rare som var der,
men i hvert fall en maskin med en
skarp kniv som het hakkelsmaskin.
Den kappet opp mat til hønene og
var ”forbudt” for meg.
Oppe i taket hang det mange ting
på hver sin krok. Noe jeg syntes var
veldig rart var at på en av dem hang
det en liten grantopp, brun og fæl
uten en eneste barnål. Jeg skjønte
ikke hvorfor den hadde fått en slik
plass og spurte bestemor om det en
dag.
Hun fortalte at min bestefar drev
med illegalt arbeid under krigen,
blant annet var han med på å bære
ut aviser.
Men det gikk ikke likere enn at han
ble tatt en dag høsten 1944.
Etter et opphold i Møllergata 19 ble
han overført til Grini. Der var han til
freden kom i 1945. Mens han var på
Grini lagde han flere småting, blant
annet esker i metall som vi fortsatt
tar vare på.
Men tilbake til den barnålløse grantoppen på loftet; det var juletreet
som bestemor min og moren min
hadde hatt den jula bestefar var
borte – på Grini.
Hvor toppen er blitt av, nei det vet
jeg ikke. Det har vært flere andre
som har overtatt stedet og ryddet og
kastet – så den er nok gått tapt.
Selve uthuset er også borte, det er
blitt et moderne uthus og heter nå
verksted.
Toril Johnsen
Leder DIS-Norge
Men erindringen om grantoppen og
historien knyttet til den, den har jeg
bevart.
Ønsker alle en riktig god jul og et
godt nytt år!
Illustrasjon av den danske tegneren Vilhelm Pedersen til
H. C. Andersens eventyr Nissen hos spekhøgeren fra 1853
DIZ-01-2012, SIDE: 27
SANDEFJORD KIRKE