Transcript Nr 06 - 2012 I DETTE NUMMER: - DIS-Vestfold - DIS

DIZ
MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD
Nr 06 - 2012
17. ÅRGANG
I DETTE NUMMER:
• Fotogruppen
• Nyheter og rariteter
• Kurs i Kilderegistrering
• Håndbok for riksarkivet
• Søking i Riksarkivets nye webportal
DIZ
DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et
lokallag av DIS-Norge, Slekt og Data.
URL: http://vf.disnorge.no/
Medlemsblad for DIS-Vestfold
Innhold
Leder 3
Kilderegistrering 4
Kilderegistreringskurs 6
Etterlysning 8
Slektsforskerdagen i Sandefjord 11
Slektsforskerdagen i Tønsberg 12
Slektsforskerdagen i Sande 13
Håndbok for Riksarkivet 14
Søking i Arkivverkets nye webportal 18
Søking i gamle utgaver av DIZ 19
Slektsfoto prosjektet 20
Medlemsmøte i Stokke 23
Nyheter og rariteter 24
KYRRE 26
Sikkerhets kopi 27
Styret i DIS-Vestfold:
Leder:
Willy Fredriksen
Epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Nestleder
Nina Hestem Berggren
Epost: [email protected]
Tlf: 33 52 20 46
Kasserer
Henning Halvorsen
Epost: [email protected]
Tlf: 45 00 15 27
Sekretær
Nina Hestem Berggren
Epost: [email protected]
Tlf: 33 52 20 46
Styremedlem
Morten Thorvaldsen
Epost: [email protected]
Tlf: 97 07 49 40
Lokale DIS grupper i Vestfold:
Sandefjord.
Møtested: Ranvik Ungdomsskole
Leder: Osvald Rydjord
Tlf: 33 47 73 12
Sande
Møtested: Sande vidregående skole
Leder: Anne-Grethe Syvertsen
Epost: [email protected]
Tlf: 95 92 34 56
Forsiden:
Inngangsdøren til den befestede kirken Biertan
i Transylvania. Kirken ble oppført i det fjortende
og femtende århundre. Døren er laget i 1780.
Kirken ble oppført på Unescos verdensarv liste
i 1993.
Foto: Willy Fredriksen
DIZ-06-2012, SIDE: 2
Larvik
Møtested: Langestrand Seniorsenter
Leder: Thor Willy Hansen
Epost: [email protected]
Tlf: 90 63 48 04
Sekretær: Elisabeth Lysebo
Epost: [email protected]
Tlf: 41 24 15 27
Leder
Vi står ovenfor et årsskifte og det kan
være tid for noen tanker rundt dette.
DIS-Vestfold har vært gjennom et år
med mange endringer. Etter 10 år
som leder i DIS-Vestfold valgte John
å trekke ut for å få tid til andre aktiviteter. Heldigvis er han fremdeles
aktiv i DIS-Vestfold og til stor hjelp for
dagens styre.
Det var meget velfortjent at han
ble tildelt DIS-Norge, Slekt og Datas
hederspris på foreningens landsmøte
tidligere i år.
Det styret som ble valgt på DIS-Vestfolds årsmøte i mars ble endret utpå
sommeren og høsten. Først valgte
varamedlemmet å trekke seg og litt
sendere skjedde det samme med den
nyvalgte lederen.
Dette medførte at undertegnede,
som var nestleder tok over rollen
som leder og sekretær Nina fikk overtok nestleder rollen. Men heldigvis
kunne hun fortsatt også fungere som
sekretær.
Jeg må innrømme at det å ta på seg
rollen som leder i DIS-Vestfold ble en
stor utfordring. Det er utrolig mange
aktiviteter som en leder i foreningen
har, men som de fleste andre ikke er
klar over.
Styret vårt består i dag av fire personer fram til årmøtet vi skal ha i mars .
I forkant av det møtet har valgkomiteen en utfordrende jobb. De tomme
plassene i styret må fylles med kompetente medlemmer som ønsker å
bidra til å vidreutvikle foreningen vår.
Det er helt feil å si at det å være
styremedlem ikke er noe jobb.
Det er mye å ta tak i og vi har en spennende framtid i DIS-Vestfold.
Men, selvom det kan være en del arbeid å være med i styret, så er det
alikevel spennende og morsom.
Dersom du får en henvendelse fra valgkomiteen utpå nyåret hvor de lurer
på om du kunne tenke deg å bidre til
å styre DIS-Vestfold så nøl ikkke, men
slå til og si JA.
Kilderegistrering er en viktig del av
våre aktiviteter som forening.
Vi ønsker å tilgjengliggjøre så mye
informasjon som mulig for både medlemmer og andre personer med interesse for slektsforsking.
Å registrere kirkebøker er en meget
viktig del av denne aktiviteten.
I tilegg til at de ligger gratis tilgjengelig på arkivverkets nettsider ønsker
vi å sørge for at vi kan søke i kirkebøkene.
Rune Helland har overtatt jobben
som Kilderegistrerings koordinator
og gjør en glimrende jobb her.
For et par uker siden arrangerte han,
med god hjelp av Inger-Lise i Sande,
et kurs for nye kilderegistratorer.
Dette ble en kjempesucces og blir
omtalt flere steder i dette nummer
av DIZ.
Det er skjeldent at så mange personer
sitter stille fra morgenen helt fram til
klokken fem på en lørdag ettermiddag.
Det ryktes at kildereg. gjengen planlegger et oppfølgings møte over nyttår for å diskutere problemstillinger
og å lære av hverandre. Jeg er sikker
på at dette møtet også vil være et sted
for de som ikke har startet opp med
kilderegistrering, men som ønsker å
delta i denne kjempedugnaden.
Willy Fredriksen
Redaktør
DIZ
Medlemsblad for DIS-Vestfold
17 årgang.
Utgitt av DIS-Vestfold
URL: vf.disnorge.no
Redaktør:
Willy Fredriksen
epost: [email protected]
Tlf: 92 80 17 53
Redaksjonen avsluttet
16. desember 2012
DIZ-06-2012, SIDE: 3
Kilderegistrering
DIS-Vestfolds kurs og seminar i kilderegistrering
DIS-Vestfold, 24. november 2012, klokka 10:00
Tittel: Kurs i kilderegistrering
Sted:
NLI’s lokaler, Bjellandåsen på Vear.
Kurs og seminar i kilderegistering
Notat fra DIS-Vestfolds kalender
Har du lyst til å være med på DIS-Norges største
prosjekt, det vil si jobben med å skrive av kirkebøker
slik at de blir søkbare på Digitalarkivet? Da har du
anledning til å bli kjent med dette arbeidet nå.
DIS-Vestfold holder kurs/seminar i kilderegistrering
og bruken av programmet Augustus .
Deltagerne vil få lære om hele prosessen med
registrering, korrekturlesing og hvordan det ferdige
arbeidet blir publisert på Digitalarkivet til glede for
alle slektsforskere.
Noen temaer som taes opp:
•
•
•
•
•
•
•
Registreringstandarden Kyrre
Hvilke kilder som skal registreres
Om protokoller og lister
Hvordan legge inn data i Augustus
Kildetro registrering
Tips for å løse utfordringer med vanskelig skrift
eller ord
Eksport av data og sikkerhetskopiering
For påmelding eller spørsmål, kontakt Rune Helland
på mail innen 17. november 2012.
Deltagerne oppfordres til å ta med egen bærbar PC.
Det serveres enkel mat til deltagerne av kurset.
DIZ-06-2012, SIDE: 4
Foto på side 4 til 7: Willy Fredriksen
Bilder fra kilderegistreringskurset.
DIZ-06-2012, SIDE: 5
Kilderegistreringskurs
Lørdag 24. november 2012
Lørdag den 24. 11. avholdt DISVestfold kurs for kilderegistratorer i
møtelokalet hos NLI Engineering på
Bjellandåsen.
Mesteparten av lørdagen ble brukt.
Leder i DIS-Vestfold, Willy Fredriksen,
åpnet arrangementet.
Rune Helland, registreringskoordinator i Vestfold, med sine to assistenter, hadde sydd sammen et kurs
som virket svært så profesjonelt, for
de tretten deltagerne.
Han redegjorde for dagen, og startet med et svært populært gjøremål.
Alle fikk en god kopp kaffe. Dette var
smart, for alle satt lys våkne når arkivprogrammet Augustus skulle lastes ned og installeres.
John Ludvigsen ga oss en innføring
i kilderegistrering generelt, og Rune
viste oss hvordan han drev sin registrering, med papirkopier av kirkebøkene.
Mulighetene for kun å bruke pc-en
til registreringen er naturligvis godt
tilrettelagt. Da kan det lønne seg å
bruke to skjermer, en for kopien av
kirkeboken og den andre for registreringen i Augustus.
DIZ-06-2012, SIDE: 6
Man kan selv bestemme hvor mye,
og hvilken type data man registrer.
All registrering gjelder ministerialbøkene, men man velger selv kommune og prestegjeld. Man kan også
dele fødte og døpte eller for eks.
gifte.
Som verktøy er ikke pc nok. Tydingen av den gamle skriften kan være
en utfordring med sin blanding av
gotisk og latinsk skrivemåte. Dette er
jo også håndskrift der presten sparte på både penn og blekk. Da kan
klokkerbøker og bygdebøker, være
nyttig for å verifisere ord og steder.
Det kan være lurt å registrere fra et
prestegjeld man kjenner godt, steds-
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
navn og personnavn kan være de
samme i dag som den gang de ble
skrevet. Når man bruker ministerialbøker som grunnlag for denne jobben, er det fordi man mener at de er
de mest riktige, presten førte vel protokollen etter hvert som opplysningene strømmet på. Klokkeren gjorde
det antagelig mer når det passet.
John fortalte litt om forholdet Dis har
til Riksarkivet. Dis-Norge har avtale
med Riksarkivet om å gjøre materialet søkbart. Dis registrerer, korrekturleser og gjør usikkerhetstest. Alt blir
lagt ut på Digitalarkivet. Lov om rettigheter gjelder også her, slik at materialet som Dis- Vestfold registrerer
er Dis- Vestfolds rettigheter. Dette er
altså et meget seriøst prosjekt.
Anne-Grethe Syvertsen tok for seg
standarden som brukes til registreringen. Den kalles noe forkortet for
KYRRE. Det å være kildetro høres
ikke særlig vanskelig, men under registreringen kan det være lett å falle
for fristelsen til å rette på innlysende
feil i kirkebøkene, men det skal altså
ikke gjøres, man kan bare bemerke
det. Man skal ikke føre inn egne tolkninger av kildene, heller ikke ting
som står i klokkerboka, men ikke i
ministerialboka skal heller ikke tas
med, selv om man ut fra egen mening kunne tenke seg det. Klokkerbokas innhold skal bare brukes til
verifisering av ministerialbokas innhold. Der hvor presten har brukt den
gamle forkortelsen ibid eller do, skal
foregående navn (bosted) brukes.
Dette for å lage materialet søkbart.
Er et kors brukt for å angi et dødsfall,
skal tegnet byttes med ”død”. Kjønn
skal registreres. Ord man ikke greier
å tyde markeres, for senere å prøve
på nytt. Naturligvis er det enkelte
ting man må gjøre for å få registreringen best mulig. Dobbeltsider registreres med sidetallet på høyre
side, og semikolon som det finnes
en del av, registreres med punktum. Hjelpemidler i registreringen
kan være ordbok over det danske
språk, slektsforum i Dis, eller så finnes det også et forum for slikt i Di-
gitalarkivet. En god måte å verifisere
ting man ikke er helt sikker på er å
ta med problemene til stastsarkivet,
hvis man holder på med Vestfold, og
sammenligne vanskelige ord med
originalen. Kildene til registreringen
er skanned materiale og er ikke like
god som originalen.
Rune gikk i gjennom selve startbilde i programmet, med sine mange
knapper og muligheter. Noen knapper kjenner man igjen fra et ordinært
tastatur så som alt+n, eller tabulatoren.
Neste programpost var å føre ting
selv. De fleste følte seg ganske sikre
på hva som skulle gjøres, men den
gamle skriften ble likevel en utfordring. I alle fall ble det god trening,
så god at deltagerne ved bruk av de
utdelte kompendium kunne greie
jobben.
Takket være de tre meget kompetente kursledere, ble dette et kurs
til kunnskap og inspirasjon, som alle
mente burde gjentas om noen måneder.
DIZ-06-2012, SIDE: 7
Etterlysning
Svensker i Norge
Hei!
Jeg har svenske aner som kom til Horten/Borre rundt 1850. Har derfor
med stor interesse lest artikkelen din i Slekt og data nr. 4 2011.
Nå kjenner jeg ganske godt bakgrunnen før de kom til Norge, så det er
mest løse tråder i Vestfold jeg sliter med. En liten oppsummering:
Min svenske tipp-tippoldefar het Andreas Olsson. Han ble enkemann i
1848, og rundt 1850 kom han, sønnen Olaus og døtrene Maria Caisa og
Ulrika til Norge. Andreas og Olaus fikk arbeid på verftet.
Maria Caisa ble gift (med en svenske). De fikk to døtre. Den ene døde tidlig, men den andre, Johanne Sofie, levde da den siste av foreldrene døde.
Ulrika var fadder for sine søskens barn, men er ikke gjenfunnet etter
dette.
Olaus ble også gift og fikk to døtre og tre sønner. Døtrene døde tidlig, og
deres foreldre døde også før sønnene ble konfirmert. Sønnene ble satt
bort på tre gårder i området. Eldste sønn het Anders Christian og kom til
Nord-Østerdalen i 1873 da Rørosbanen ble bygd. Han er min oldefar og
tok for øvrig etternavnet Horten etter hjembyen. Brødrene Carl Gunerius
og Oluf Albert dro til sjøs. Jeg har noen opplysninger om sjølivet, men
mister så tråden. Jeg legger ved det jeg har om disse slektningene, og vil
bli svært glad for all hjelp - fra deg eller andre - til å finne mer om mine
slektninger i Vestfold:
1) Johanne Sofie
2) Ulrika Andersdatter
3) Carl Gunerius Olaussen
4) Oluf Albert Olaussen
Harald Horten
Nina Hestem Berggren skrev en
artikkel i Slekt og Data nr 4-2011
hvor hun refererte fra et Slektsforskermøte i Karlsstad i Sverige.
Det er denne artikkelen som
Harald Horten referer til i en epost han har sendt til Nina og
som er gjengitt på disse sidene.
Eposten er gjengitt i grå boks på
denne siden.
Vennlig hilsen
Harald Horten
(født i Tylldalen i Tynset, men nå bosatt i Trondheim)
Både epost og etterlysning er
gjengitt i DIZ med tillatelse fra
Harald Horten.
Andreas Olsson
(angivelig født 25.12.1821 i Stenkyrka i Båhuslen, død 16.12.1862 i Borre
i Vestfold) ble enkemann i 1848. Allerede ved skiftet etter kona samme
år var han i Norge. Sammen med
sønnen Olaus og døtrene Ulrikke og
Marie Caisa fikk han utflytningsattest til Norge og Borre 1853/1854.
Andreas kalles i Norge også Anders.
Olaus’ sønn, døpt 29.07.1855, fikk da
også navnet Anders Christian. Da var
både Andreas, Ulrikke og Marie Caisa
faddere. Andreas var også forlover
da Olaus ble gift 20.03.1853. Andreas
døde 16.02.1862, 61 år gammel. Han
var da ”Sjouer” og bodde på Søndre
Braarud.
DIZ-06-2012, SIDE: 8
Det var her også Olaus og Margit
bodde da de ble gift. Vi finner Andreas f. eks. i Sjauerprotokoll 1856
for Karl Johansvern. Alle tre arbeidet på verftet. Andreas ble antatt
17.11.1854. (Karl Johansvern var
både orlogsstasjon og marinens hovedverft.)
Marie Caisa Andersdatter
(født 01.11.1836 i Frändefors, død
av tuberkulose 15.09.1871 i Horten)
ble gift i Borre kirke 12.10.1862 med
Johan August Johannessen (født ca.
1834 i Sverige, død av pneumonia
(lungebetennelse) 25.04.1871 i Horten).
Ved vielsen var han ”Ungkarl og Arbeidsmand”, født i Sverige. Begge
hadde oppholdssted Horten. De fikk
to døtre:
•
Johanne Sofie født 04.04.1863, døpt 10.04 i
Borre kirke, levde da moren
døde). Faddere: onkel Olaus,
tante Ulrikke, faren, Sophie Johansen og Mathias Johansen
•
Valborg Annette født 01.02.1867, døpt 09.06 i
Horten kirke, død 23.11.1867,
gravlagt ved Horten kirke). Faddere: tante Ulrikke, faren, Sina
Nilsen, Johan Ellingsen og Hans
Hansen.
Ulrikke Andersdatter
(født 10.03.1834 i Frändefors) var
fadder for sine søskens barn både i
1855, 1863 (2 ganger) og 1867. Dette tyder på at hun ikke bodde langt
unna, men hun er ikke funnet ved FT
1865 eller etter 1867.
•
•
Johanne Sofie etter 1871?
Ulrikke ved FT 1865 og etter
1867?
FT 1865 for Asker prestegjeld, Bærum sogn, Høvig
har: Ulrikka Andersdatter, tjenestepige, ugift, 31 år, født i Sverige.
Hun ble gift 29.04.1866 i Høvik kirke
og viser seg å være feil person.
Olaus Andersen
ble født 15.12.1830 på torpet Klövan
i Frändefors i Dalsland i Sverige og
døde i Horten 15.10.1865. Han ble
gravlagt 22.10.1865 ved Horten kirke, men notisen står i Borre kirkebok.
Ved No 99 står: ”født i Frendefors
Sogn i Dalsland 1830, confirm. 1845.
Anders Olsen og Anne Brita Olsen
hans Forældre”. Faren het Andreas
Olsson, men i Norge ble han oftest
kalt Anders Olsen. Tilsvarende fikk vi
Olaus Andersen, og hans barn igjen
brukte samme etternavn – og ikke
patronymikonet Olaussen. Olaus
kom til Horten i Borre prestegjeld
med arbeidsattest i 1850 og fikk utflyttingsattest i 1853 (datert Frendefors Prostgård den 2. Februari 1853).
Han arbeidet på verftet, først som
smedhåndtlanger og senere som
selvstendig smed. Olaus finnes f. eks.
i Daglønnerprotokoll 1861 for Karl
Johansvern (marinens hovedverft –
og orlogsstasjon). Dette året fikk han
65 skilling per dag. Han var antatt
27.10.1856.
Margit (Marie) Knudsdatter
var født 22.01.1829 på plassen Stugo
under Arud i Sauherad i Telemark og
døde i Horten 31.12.1864. Hun ble
gravlagt 08.01.1865 (Borre kirkebok).
Hun kom antagelig til Horten i 1848
og fikk utflyttingsattest dit i 1853 –
som Olaus.
Etter å ha ordnet formalitetene i
Frändefors og Sauherad ble de gift
20.03.1853 (Borre kirkebok).
Allerede da, og sikkert før det, arbeidet begge på verftet. Ved giftemålet
bodde de på Søndre Braarud hos
Knud Skouen. (Han var ikke gårdens
eier, men bodde antagelig selv til
leie). Margit og Olaus fikk to døtre
og tre sønner:
•
•
Mina Andrine Andersen
ble født 04.07.1853 og døpt
31.07.1853 i Borre kirke. Familien bodde da på Nordre Braarud.
Mina Andrine døde allerede
13.10.1857 og ble gravlagt 18.10
(Borre kirkebok).
Anders Christian Andersen
ble født 01.05.1855 og døpt
29.07.1855 i Borre kirke. Da
bodde familien igjen på Søndre Braarud. Han ble konfirmert
03.10.1869 i Horten kirke.
Da bodde han i Præstegaden 7.
Han fikk Godt i både ”Christendomskundskab og Flid” og ”Forhold”.
•
Carl Gunerius Andersen
ble født 03.11.1857 og døpt
22.11.1857 i Borre kirke. Familien bodde fortsatt på Søndre Braarud. Carl Gunerius ble
konfirmert 16.06.1872 i Borre
kirke. Han hadde ”Meget gode
Kundskaber” og ”Meget gode
Forhold”. Nøyaktig bosted er
ikke oppgitt.
•
Oluf Albert Andersen
ble født 30.03.1860 og døpt
29.07.1860 i Borre kirke. Da
bodde familien igjen på Nordre Braarud. Han ble konfirmert 06.06.1875 i Borre kirke.
Han hadde bare ”Maadelige
Kundskaber”, men ”Ret gode
Forhold”. Han oppførte seg skikkelig, men lærte altså ikke så
mye. Det er usikkert hvor han
bodde ved konfirmasjonen.
•
Mina Andrine Andersen
ble født 26.06.1862 og døpt
02.04.1863 i Borre kirke. Familien
bodde da ”i Horten”, antagelig
fortsatt på en av Braarud-gårdene. Også denne siste Mina Andrine døde som liten, 09.09.1864,
gravlagt 16.10 (Borre kirkebok).
Foto: Borreminne. Høgskolen i Vestfold
Ved første barnedåp var Johan August ”Opslager”, dvs. smedhåndtlanger, med oppholdssted Horten.
Ved FT 1865 bodde familien i Nordre
Enggade i Horten. Johan August var
da ”Sømand”, 32 år gammel.
Dette betyr trolig at han var i sitt 32.
år, dvs. født ca. 1834. Ved dåpen og
begravelsen til Valborg Annette i
1867 var han ”Fyrbøder”. Oppholdssted var henholdsvis ”Enggaden” og
”Søndre Braarudgrund”. Ved sin død
var han ”Værftsarbeider”. Ved Maries begravelse var oppholdsstedet
”Braarudgrund”. Familien bodde trolig på samme sted hele tiden.
Nordre Brårud, Horten
DIZ-06-2012, SIDE: 9
Horten tilhørte Borre prestegjeld til
1865.
I 1855 ble det opprettet et midlertidig garnisonspresteembete her, med
egne kirkebøker. Svært mange som
finnes her bodde på Karl Johansvern
eller på Keisermarken.
Våre folk finnes til og med 1865 fortsatt i Borre kirkebok, selv om Horten
ble eget prestegjeld 13.05.1865.
Begge Braarud-gårdene ble liggende i Horten prestegjeld.
Anders Christian ble konfirmert i
Horten, Carl Gunerius og Oluf Albert
i Borre.
Jentene var altså bare 4 og 2 år gamle da de døde, og guttene var ca. 6, 8
og 10 år da foreldrene døde.
Guttene ble da skilt fra hverandre.
Folketellingen fra 31.12.1865 viser at
de ble pleiesønner på hver sin gård,
plassert av fattigvesenet:
Anders Christian var på Aas nedre
i Nykirke annekssogn under Borre,
Eketuft skoledistrikt.
Gården hadde 1 hest, 4 kyr og 1 sau,
mens utsæden i tønner var: rug ¼,
bygg ½, havre 2, erter 1/8 og poteter
3.
Carl Gunerius var på Løse i Borre hovedsogn, Rygland og Falkensten skoledistrikt. Her var det 1 hest og 3 kyr,
mens utsæden var: rug 1/8, bygg ¼,
havre 2 og poteter 4.
Oluf Albert var på Skopum Hagen
i Borre hovedsogn, Rygland og Falkensten skoledistrikt.
Dette var antagelig et mindre bruk
utskilt fra Skopum. Her var det ingen
hest, og bare 2 kyr. Utsæden var: rug
1/8, bygg 1/8, havre 1 og poteter 3.
Brukeren var selveier som brukerne
på Aas nedre og Løse, men også skomaker.
Anders Christian kjenner vi jo godt
som Kristian Horten. Han har fortalt
at foreldrene og søstrene døde av tuberkulose og at brødrene etter hvert
dro til sjøs.
Kristian så aldri brødrene sine igjen
etter at han kom til Nord-Østerdalen,
men mintes dem, søstrene og foreldrene når han ga navn til sine barn.
Det er lett å tenke seg at de to guttene som tilbrakte sine første år i
maritime omgivelser ved marinens
DIZ-06-2012, SIDE: 10
hovedverft, foretrakk sjømannslivet
fremfor et liv som gårdsdreng.
Vi finner dem i sjøinnrulleringen for
Horten, annotasjonsrulle nr. 5 (18681889).
Sjømannspatent nr. 865, utstedt
20.12. 1875, viser at Carl Gunerius
mønstret på første gang 25.02.1876.
Da bodde han i rode nr. 40 i Horten
og dro til Ishavet (Sørishavet) på hvalfangst med ”Nordlyset” av Tønsberg.
Han mønstret av igjen 17.06.1876.
Fra 21.06.1876 til 13.02.1877 var han
på ”Freya” av Tønsberg som gikk på
København. Han mønstret av på
Tjøme.
Så kom en ny sesong på hvalfangst
med ”Nordlyset” (22.02-09.07 i 1877).
Allerede 13.07.1877 mønstret han
på ”Betty” som gikk fra Kragerø til
”Udlandet”. Dette er siste båt som er
nevnt i rullen.
Da hadde han mer enn ett år i utenriksfart og var dermed ”halvbefaren”.
Under ”Specielle Oplysninger” står
det ”Liste No 5 for 1878”.
Dette er antagelig en liste over sjømenn som var ”halvbefaren” (med
minst et år i utenriksfart) som dermed kunne overføres fra annotasjonsrullen til hovedrullen.
Under ”Anmærkning” er angitt ”JNo
889/84”. Dette er en henvisning til
Kopibok 16 (1869-1889) for Drammen distrikt (som Horten var en del
av) under Christiania innrulleringsdistrikt.
Drammen ønsker opplysninger
fra Horten i en forespørsel datert
05.02.1884, om en rekke personer,
bl. a. nr. 865. Det gjelder personer
som i løpet av året fyller 27 år og som
ikke har gjort orlogstjeneste etter utskrivning. (De som ikke var fullbefaren (30 måneder i utenriksfart) ved
fylte 27 år skulle overføres til krigskommisærens ruller.)
I forespørselen nevnes 5 nummer fra
hovedrullen og 9 fra annotasjonsrullen, hvor Carl Gunerius fortsatt står.
Det sies at de fleste ifølge rullene
enten var avmønstret i utlandet eller
var uten avmønstring.
Siden Statsarkivet (på Kongsberg)
ikke har journalsaker for Drammen
distrikt er svaret fra Horten ukjent,
men det tyder i alle fall på at Carl
Gunerius ikke kom tilbake til Norge
med ”Betty”.
Yngstebror Oluf Albert (sjømannspatent nr. 869) mønstret 18.03.1876 på
”Develata” av Horten som gikk til
England. Oppgitt bosted er Torkop
[?].
Dette stedet er også nevnt under
”vaksinasjon” i forbindelse med konfirmasjonen.
Dette var vel 3 uker etter at broren
hadde reist til Sørishavet på hvalfangst.
Oluf Albert mønstret av i Drøbak
12.01.1877. Knapt 2 måneder senere
(06.03.1877) mønstret han på ”Vidar”
som gikk fra Tønsberg til Harlingen.
En gang båten lå i Antwerpen, rømte han rett før jul .
Han er registrert ”afmønstret eller afgaaet” 20.12.1877. Under ”Specielle
Oplysninger” står det ”Liste No 5 for
1879”. Han hadde nesten 20 måneder i utenriksfart og kunne dermed
overføres til hovedrullen.
Under ”Anmærkning” har annotasjonsrullen ”JNo 359/78 og 609/87”.
JNo 359/78 Drammen distrikt:
Christiania innrulleringsdistrikt sender 30.01.1878 en rekke patenter, bl.
a. nr. 869. J.nr.609/87:
Horten svarer på forespørsel om bl.a.
nr. 869. Svaret angående Oluf Albert
er nok hentet fra annotasjonsrullen
hvor det under ”Anmærkning” også
står:
”Intet hørt om dette Mandskab i de
sidste 10 Aar”.
Det ser altså ut som at heller ikke han
kom tilbake til Norge.
(På siden i annotasjonsprotokollen
der Oluf Albert står, var det to andre som også rømte i en utenlandsk
havn.
Dette var altså ikke så enestående.
Det vanlige var at sjømenn stakk av
for å få bedre hyre eller for å slå seg
ned i utlandet.
Kanskje har både Carl Gunerius og
Oluf Albert etterkommere utenfor
Norge?)
Harald Horten
Slektsforskerdagen i Sandefjord
Sandefjord bibliotek
Nok en vellykket slektsforskerdag i
Sandefjord.
Dagen ble arrangert i fellesskap med
Sandefjord Folkebibliotek som hadde lagt alt til rette for oss.
Osvald Rydjord startet med et lysbildeforedrag om ”Nybegynnertips for
dem som ønsker å starte med slektsforskning”, knyttet sammen med
praktisk bruk av et slektsprogram. Ca
30 tilhørere fulgte opp med mange
spørsmål i etterkant.
Ca samme antall tilhørere lyttet til
Morten Thorvaldsen sitt foredrag
om ”Nytt digitalisert materiale for
Vestfold m.m.”
Otto Ågesen viste tilgangen/bruken
av lokalhistorisk billedarkiv fra Sandefjord som han (og andre fra Lokalhistorisk senter på Pukkestad) har
laget https://www.sandefjord.folkebibl.no/samlinger/bildebase.html
Bort imot 100 personer var innom
biblioteket for å høre foredrag eller
besøke en av de 9 forskjellige stasjonene. Stasjoner hvor de fikk hjelp til
å søke og veiledning i søk etter personer i forskjellige kilder. Noen fikk
også veiledning i bruk av slektsprogrammer.
Biblioteket var svært glade for samarbeidet med Disgruppen i Sandefjord, og ønsket oss tilbake neste år.
DIZ-06-2012, SIDE: 11
Slektsforskerdagen i Tønsberg
Tønsberg bibliotek
Slektsforskerdagen 2012 ble i Tønsberg arrangert på biblioteket fra
klokken 9:00 til 15:00.
Det som nok trakk mest folk var de to
foredragene som ble holdt. Først et
generelt om kilder og hvordan komme i gang klokken 10. og så et foredrag klokken 12 om hvordan man
registrerer data i Brothers Keeper.
Foredraget om kilder og hvordan
man kommer i gang kan du laste
ned her.
Tema for dagen var Brev, postkort
og postvesen, og for illustrere dette
hadde man laget en utstilling med
gamle postkort med mer.
Som vanlig hadde man stands for
flere temaer som hjelp til å søke,
slektsfotoprosjektet,
gravminner,
demonstrasjon av slektsprogram
med mer.
Fra det første foredraget som ble holdt av John Ludvigsen.
Henning Halvorsen betjener stand for innmelding og salg av materiell.
Her er han i samtale med biblioteksjef Tone Eli Moseid.
DIZ-06-2012, SIDE: 12
Slektsforskerdagen i Sande
Sande bibliotek
Årets slektsforskerdag utførte DISSande i samarbeid med Sande historielag og Sande bibliotek. Historielaget viste frem gamle brev fra
sitt arkiv, med transkribert tekst for å
lette forståelsen. Biblioteket la frem
bøker som handlet om dagens tema.
En privat postkortsamler lånte oss
mange fine postkort med motiv fra
Sande. Vi gjorde samtidig en avtale
om at han skal komme på vårt møte
i februar for å vise oss flere gode eksemplarer. Anne-Lise Ekeland, Tone
Galleberg og Inger-Lise Sjødal Hauge fra DIS-Sande laget en flott utstilling med brev, attester og bilder,
med informasjon om nytten de har
hatt av dette i sin forskning.
Foredrag ”Hvordan starte med
slektsforskning” ble holdt av AnneGrethe Syvertsen, før hun gav ordet
til Liv Ofsdal som viste eksempler på
hvordan søke i Digitalarkivets kilder.
Deretter var vi tilgjengelig for de
som ønsket råd og veiledning til sin
slektsforskning. Det var også mulighet til å slappe av med en bildeserie
på storskjermen med tittel ”Bli med
postkort på en historisk reise mellom
Vestfold, Telemark og Buskerud”. Totalt hadde vi besøk av 23 personer,
noe vi var veldig fornøyd med i lille
Sande.
Tone Galleberg gjorde en fabelaktig jobb med å informere om DISNorge, selge varer og verve nye medlemmer.
Etter en hektisk dag, med forberedelser dagen før, avsluttet vi det hele
med pizza på pubben i Sande, hvor
vi diskuterte gjennomføringen og
forbedringer til neste slektsforskerdag.
DIZ-06-2012, SIDE: 13
Håndbok for Riksarkivet
Mange er vi som har gått inn den
store inngangsdøra til mottaket på
Riksarkivet, ei stor og tung dør som
åpner seg når den ser at man kommer, den har antagelig øyne i bakhodet.
Den ser majestetisk og utilnærmelig
ut, som en dør i en stor katedral. Første gang man besøker riksarkivet virker det som noe større en vårt hjemmelige Statsarkiv på Kongsberg.
Vel inne i garderoben blir man møtt
av en smilende og hyggelig vakt som
skriver opp alle besøkende, og viser
de opp i tredje etasje til selve ekspedisjon. Hvis man vet hva man skal se
etter, så er de svært behjelpelige og
hyggelige.
Uttak fra magasinet skjer kl 10, 12,
og 14. hvis tingene dine er enkle å
finne, men det er de ikke alltid.
Ofte vet man ikke hva man skal spørre etter. Man aner ikke det før man
har fått svar på det samme spørsmålet.
Til slikt bruk har Riksarkivet en utrolig flott og informativ bok.
Den heter Håndbok for Riksarkivet, og er skrevet av Knut Johannesen, Ole Kolsrud og Dag Mangset.
Utgivelsen kom så sent som i 1992,
så det ble en stor forandring til det
bedre, når man gikk over fra å bruke
arkivkataloger beliggende i Riksarkivbygningen, til denne boka som
gjør arkivet til en langt mer brukerrettet institusjon.
Den ligger naturligvis til fri bruk i
ekspedisjonen, og den kan kjøpes.
Den har blitt den viktigste boka i
hylla, med historiefaglig litteratur
hos meg. Boka er nylig lagt på nettet
med adressen nevnt nedenfor.
Som slektsforsker er det naturligvis
mye i boka som ikke har interesse,
men man starter likevel med bokas
innholdsfortegnelse på side 7.
Her er listet opp innholdet i store
trekk. Her er også tatt med litt om
planen for, og hvordan man bruker
den. Man finner litt om arkivenes
struktur og om ”finneteknikk”.
www.arkivverket.no/URN:db_read/db/32529/
DIZ-06-2012, SIDE: 14
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
Siden min nysgjerrighet denne gangen, går i retning sjøen, 2. verdenskrig, sjømenn og krigsseilere, er det
registeret på side 561 som må brukes.
Dette er ordnet alfabetisk. I de store
samlingene forekommer det flere
forskjellige henvisninger. Som for eksempel sjøfart, skipsfart, Nortraship
og departementer. Det sier seg selv
at ting er lagret flere steder, fordi det
inneholder så mye.
Mitt prosjekt, som spenner fra 1938
til 1947, går helt ned på det personlige detaljplan, altså svært lite av overordnet styring fra departementer og
direktorater, men betinger likevel at
man må lese igjennom det som står
om Forsyningsdepartementet 19401945 og Handels og Industridepartementet.
Gjennom dette ender man opp i
Nortaships arkiver, 1940- 1958.
Det er et stort arkiv, meget stort.
Det utgjør 1750 hyllemeter, nærmest
en spasertur en søndags formiddag.
Godt over 1000 hyllemeter er ordnet, men mye er ennå vanskelig tilgjengelig.
Er man på detalj-jakt ligger det flere
mindre arkiver der, for eks. Directors
Office med detaljer om bevepning
av handelsflåten, hvalfangst og erstatningsspørsmål. Dette dekker 8 år
og 12 hyllemeter.
SJØMANNSSKOLER I STORBRITANNIA
MARITIME DEPARTMENT
I tiden 1941-1942 ble det i Storbritannia og USA opprettet en rekke sjømannsskoler til utdanning av styrmenn, radiotelegrafister og maskinister til handelsflåten.
De fleste lå i London. Det var også en styrmannsskole
i New York og en radioskole i Toronto. Riksarkivet har
imidlertid bare arkiver etter sjømannsskolene i
London.
Radioskolen i London 1941-1945
Skolen har etterlatt seg et saksarkiv på 0,3 hylle-meter
fra tiden 1941-1945. Det består av regnskapsmateriale og en styreprotokoll.
Arkivet etter Maritime Department (Mannskaps- avdelingen) i New York utgjør til sammen 30 hyllemeter
og dekker i hovedsak perioden 1940-1947. De består
av to separate arkiver, et generelt saksarkiv og et arkiv
for «Ships and Crew».
I det generelle saksarkivet finnes det bl.a materiale
om skipenes bemanning, poolene, Nortraships forbindelse med folkene, mannskapssaker i for bindelse
med krigsforlis og andre forlis, hyretvister, disiplinærsaker og utstedelse av erklæringer om fartstid under
krigen. Arkivet inneholder også enkelte kartoteker
o.l: kartotek over kapteiner, styrmenn og maskinister,
kartotek over mannskap ordnet alfabetisk etter skip,
kartotek over kanadisk mannskap, og det såkalte
«bad elements»- kartoteket. Sistnevnte er et kartotek over sjømenn med anmerkninger om brudd på
disiplinære regler. Det generelle arkivet inneholder
også serier om krigsdekorasjoner, War Loss Sections
materiale om døde sjømenn, Hilmar Rekstens saker
1940-1942 og møtereferater fra sjømannspoolenes
sentralstyre.
Arkivet for «Ships and Crew» er ordnet alfabetisk etter
skip. Disse skipsmappene inneholder mannskapslister, avdelingens korrespondanse med de enkelte skip,
og korrespondanse med andre avdelinger og institusjoner m.m. om skip og mannskap. Materialet er sentralt for forskning på forholdene om bord på norske
skip under krigen.
1941-1945
Kokkeskolen i London 1941-1945
Arkivet er på 0,1 hyllemeter bestående av karakterprotokoll, regnskapsprotokoll og en del sakspapirer
fra årene 1941-1944.
Maskinistskolen i London 1941-1945
Arkivet er på 0,2 hyllemeter og består av noe korrespondanse og regnskap fra tiden 1941-1944.
Styrmannsskolen i London 1942-1944
Arkivet er på 0,3 hyllemeter og består hovedsakelig av
materiale om elever og undervisning fra tiden 19411944.
Katalog: 1283.1/11.
Bente Hartviksen
Kataloger: 1288.2/ 37,1288.2/38
DIZ-06-2012, SIDE: 15
Maritime Departement, er et meget
interessant arkiv med mannskapslister, disiplinærsaker, tariff-forhandlinger, poolene, skyttere og sykdommer. Også et mannskapskartotek
ordnet alfabetisk etter skip, og kartotek over kanadiske mannskaper.
Er man på personjakt, burde man
også kikke litt på ”kokkeskolen i London 1941-1945 og styrmannskolen i
London 1942- 1944.
Det aller viktigste arkivmaterialet
omkring personer man leter etter,
er arkivet etter Norsk trekk og innskuddskontor i London og New York.
Dette kontoret tok seg av sjøfolk
og hvalfangeres familietrekk, skattetrekk og frivillig sparing. Kontoret
forvaltet også tvungne og frivillige
trekk fra andre sivile nordmenn enn
sjøfolk.
Noe å tenke på for slektsforskere som
leter etter personer, godt fortøyd på
landjorda i England eller Amerika. Til
tider fungerte det vel som både ligningskontor og bank.
Nærmest alle sjøfolk betalte skatt og
ble trukket for familietrekk, som ad
INNSKUDDS- OG TREKKONTORENE
I LONDON OG NEW YORK 1940-1945
Ved kgl.res. 3.7.1940 ble Det norske generalkonsulats
innskudds- og trekkontor for sjøfolk, London, opprettet,
og ved kgl.res. 30.8.1940 ble det opprettet et sideordnet
kontor i New York. Kontorenes arbeidsområde var i utgangspunktet å ta seg av sjøfolks og hvalfangeres familietrekk, skattetrekk og frivillige sparing. Nye oppgaver
ble etter hvert lagt til kontorene som følge av forskjellige
avtaler. Som eksempel nevnes at Finansdepartementet
lot disse kontorene forvalte tvungne og frivillige trekk
også fra andre sivile nordmenn enn sjøfolk.
Arkivet. Fra begge kontorene finnes korrespondansearkiv i form av kopier av utgående skriv (kopibok); for
London-kontoret finnes også journaler. Videre finnes for
begge en alfabetisk ordnet arkivserie (korrespondansepartner) og en saklig ordnet arkivserie (etter nøkkel).
Disse arkivseriene utgjør til sammen 42 hyllemeter. I tillegg til dette kommer flere arkivserier. De viktigste er
personmappene (Londonmapper 245 hyllemeter) og
mapper fra New York (en rekke etter nummer, 19 m, og
en alfabetisk rekke 38 m) med opplysninger om utbetalinger og oppgjør av alle typer kontoer. Kontokort for
tvungen sparing utgjør 10,5 m og kontokort for frivillig
sparing 1,5 m. Londonregisteret med opplysninger om
personalia, pårørende, skip og fartstid er også påført
opplysninger fram til 1946/1947 og utgjør ca. 20 m. Båtmapper fra New York inneholder også opplysninger om
skattetrekk og familietrekk, og utgjør 19 m. Mannskapslister og lister over lønn og skattetrekk m.m. utgjør 35 m.
Dessuten finnes diverse regnskapsmateriale fra begge
kontorene.
Katalog:1283.1/10.
Tor Breivik
DIZ-06-2012, SIDE: 16
finurlige omveier kom familiene, i et
okkupert hjemmemiljø, til hjelp.
I dette arkivet er det ikke like lett å
orientere seg, men man får som regel god hjelp av personalet på Riksarkivet. Vanskelighetene ligger i at
de personlige mappene som finnes,
til dels er ordnet etter nummer og
til dels alfabetisk etter mannskapets
navn.
Mitt prosjekt var nær ved å strande
pga. dette. Mappen til min person
var arkivert på navnet, men plassert i
Nortraships arkiv.
Man bør være oppmerksom på at
Riksarkivet er et stort arkiv, og man
får naturligvis ikke ”rote rundt” i magasinet på egenhånd, man må alltid
ha hjelp av noen hyggelige mennesker i ekspedisjonen.
Derfor er det en god ting å gjøre seg
kjent med Håndbok for Riksarkivet,
på forhånd.
NORTRASHIP 1940-1958
(The Norwegian Shipping and Trade Mission)
Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, var størstedelen av den norske handelsflåten utenfor norsk farvann.
Både Storbritannia, Tyskland og den norske regjeringen forsøkte å få kontrollen over disse skipene. Britene
hadde raskt foreslått at den norske handels-flåten skulle overføres til britisk flagg for å forhindre at skipene
kom under tysk kontroll. Norske representanter i
London tok da initiativ til å opprette et kontor som skulle ivareta norske skipsfartsinteresser. Kontoret ble kalt
The Norwegian Shipping and Trade Mission med telegramadresse NORTRASHIP. Britene frafalt sitt forslag
om at skipene skulle seile under britisk flagg.
Ved provisoriske anordninger 22.4. og 18.5.1940 ble
alle skip som ikke allerede var i den norske, britiske
eller franske regjeringens tjeneste, rekvirert av den norske regjeringen for å fremme de alliertes krigføring mot
Tyskland. Til å gjennomføre rekvireringen ble det bestemt at Forsyningsdepartementet skulle opprette et
kontor i London med skipsfartsdirektør Øivind
Lorentzen som leder. Men da skipsfartsdirektøren kom
til London 26.4, fant han at kontoret, NORTRASHIP,
allerede var opprettet og i virksomhet.
Ved kgl.res. 21.6.1940 ble skipsfartsdirektør Lorentzens
fullmakt endret slik at han kunne utøve sin myndighet
også utenfor Storbritannia og at han kunne delegere
den. Skipsreder Hysing Olsen fikk fullmakt til å styre
Nortraship i London. Lorentzen dro til USA for å bygge
opp og lede en avdeling av Nortraship der.
Allerede i begynnelsen av mai var det blitt opprettet en
«Norwegian Shipping Committee» i New York. Komiteen handlet etter fullmakt fra Nortraship. Komiteen opprettet et kontor som utførte dens beslutninger. Dette
kontoret ble overtatt og utbygd av Nortraship.
Nortraship i London og New York ble likestilte Nortraship 1940-1958 hovedkontorer.
De rekvirerte skipene ble fordelt mellom dem.
Nortraship i London disponerte hovedsakelig skip som
var bortfraktet til britiske skipsfartsmyndigheter. Nortraship i New York ble overlatt skip som gikk i fri fart,
først og fremst linjeskipene. Etter hvert ble det opprettet en rekke underkontorer verden over. Ved krigens
slutt var det ved siden av de to hovedkontorene ca. 50
underkontorer. Nortraship hadde da til sammen over
1000 funksjonærer.
Nortraship var underlagt Forsyningsdepartementet
i London (fra 1942 Skipsfartsdepartementet). På den
måten kan organisasjonen sammenlignes med et
skipsfartsdirektorat som en del av den statlige forvaltningen. Men Nortraship var noe mer. Det var organisert
som et stort rederi med en rekke avdelinger eller «Departments». Nortraship var både et statsrederi og en
viktig del av statsforvaltningen.
Da krigen sluttet i 1945, ble det opprettet en avdeling
av Nortraship i Oslo. Nortraship besto da i noen år av tre
hovedkontorer, et i Oslo, et i London og et i New York.
Da rekvireringen av handelsflåten opphørte 30.9.1945,
hadde Osloavdelingen to hovedoppgaver:
å avvikle avdelingene i London og New York, og å gjennomføre erstatningsoppgjøret med de norske rederne,
både for uteflåten og for hjemmeflåten. Etter hvert ble
avdelingene i London og New York nedbygd, og i 1947
var de i hovedsak nedlagt. På grunn av oppgjøret med
britiske assurandører ble Assuranseavdelingen i London først nedlagt i 1954. I 1958 ble også Nortraship i
Oslo avviklet. Handelsdepartementets Skipsfartsavdeling overtok de gjenstående arbeidsoppgavene.
Arkivetetter Nortraship er i en viss grad preget av de
mange og omfattende organisasjonsendringene fra
1940 og fram til avviklingen i 1958. Administrative
behov medførte at enkelte arkiver ble delt opp og blandet sammen med andre. Dette skjedde først og fremst i
forbindelse med avviklingen av Nortraships hovedkontorer i London og New York. Etter hvert som avdelingene i hovedkontorene ble nedlagt, ble arkivene sendt
til Oslo. Her ble de delvis blandet sammen med andre
arkiver. Etter at arkivene ble avlevert til Riksarkivet, har
det derfor vært nødvendig med et omfattende ordningsarbeid. Arkiver og arkivserier er rekonstruert og
ordnet i samsvar med opprinnelige ordningsprinsipper, men dette har ikke alltid vært mulig. Enkelte serier
inneholder fremdeles materiale fra flere forskjellige arkivskapere.
Et omfattende regnskapsmateriale i Nortraships arkiver er kassert. Det er også klart at enkelte saksarkiver er
gått tapt. Ved en brann i 1948 ble et stort arkivmateriale
ødelagt. Arkiver kan også være blitt borte i
Storbritannia eller USA. Noen arkiver, eller deler av
arkiver, er i privat besittelse. Uhjemlet kassasjon kan
også ha forekommet.
Riksarkivets arkiver etter Nortraship utgjør 1750 hyllemeter. Av dette er ca. 1090 hyllemeter ordnet, registrert og katalogisert. Hovedparten av det uordnede
materialet ble avlevert til Riksarkivet som en følge av
at Direktoratet for sjømenn ble nedlagt. Store deler av
denne avleveringen består imidlertid av to store sammenhengende ordnede serier (skipsdagbøker og
hyreregnskaper). De mangler bare registrering og katalogisering før de er tilgjengelige for forskere og andre
brukere. Andre deler av det uordnede materialet er mer
sammensatt, i og med at saker fra ulike arkivskapere er
blandet sammen. Det uordnede eller uregistrerte arkivmaterialet omtales derfor i en egen gruppe.
Til Nortrashiparkivene hører også noen få viktige utvalgsarkiver. Utvalgene lå ikke direkte under Nortraship, men de arbeidet i nær tilknytning til Nortraship,
som også overtok og delvis videreførte arkivene etter
at utvalgene var nedlagt.
Nortrashiparkivene omtales nedenfor i følgende hovedgrupper:
Nortraship London
Nortraship New York
Nortraship Oslo
Utvalgsarkiver
Uordnet eller uregistrert materiale
DIZ-06-2012, SIDE: 17
Søking i Arkivverkets nye webportal
Søking til frustrasjon?
Ikke etter gårsdagens møte hos
DIS-Sande!
Der overvar jeg et foredrag som
handlet om nettopp dette, søking i
det nye Digitalarkivet.
Det vil si - søking i det som pr dags
dato er overført, målet er at alt fra
det gamle Digitalarkivet skal være
overført til ny portal innen sommeren 2013.
Så nå er de i en overgangsfase hvor
kilder hele tiden blir overført og nye
funksjoner stadig blir tatt i bruk.
Notater fra møtet i Sande:
Foredragsholder: Kristian Hunskaar;
Underdirektør Seksjon for digitalisering og konservering i Riksarkivet.
Han hadde 2 ting på agendaen:
•
Å gi veiledning om bruk av
Digitalarkivets nye nettside
•
Å vise eksempler fra
folketellingen som ble holdt
i 1891
Nye Digitalarkivet
Forarbeid som gjøres før det er klart
for publisering:
Felles søk for alle kilder betyr at alt
må standariseres 100%
Samkjøring av søkbare og skanna
kilder
Det er i hovedsak 2 måter å søke på:
1. Finn kilde
2. Søk i alle kilder
(minner om googlesøk)
Ved søk på Elverum i fritekstfeltet på
”Finn kilde” fikk jeg opp en kildeliste
på 8 treff:
folketellinger og kirkebøker.
Til høyre på hvert treff er det noen
linker å klikke på:
•
Søk
(fører direkte til kildens søke
side)
•
Velg år
(fører direkte til skanna
kirkebok i listemodus)
•
Info
(gir oss all dokumentasjon
om kilden)
Ved søk i alle kilder bruker man ”Søk
i kildene” (se illustrasjon nedert på
siden)
Du kan velge om du vil søke på personer eller eiendommer.
For å begrense søket kan du foruten
personnavn ta med feks årstall og
gårdsnavn.
Tar man med for mye informasjon i
søkefeltet kan man riktignok oppleve å få null treff, her får man bare
prøve seg litt fram.
theodor|aleksander|alexander +lars* 1854
Liv Ofsdal
DIS-Vestfold
Konsulent i
DIS-Norge Slekt og Data
Det er også nyttig å bruke spesialtegn som:
* for å ta med deler av navn,
kan brukes både
foran og bak et ord
| er det samme som ”eller”
+ for å ta med et ord i alle treff
- for å utelate et ord i alle treff
URL: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet
På dette utsnittet har jeg markert Finn kilde med rødt
DIZ-06-2012, SIDE: 18
Jeg gjorde nå et søk på:
Tellingen består av følgende lister:
theodor|aleksander|alexander
+lars* 1854
•
Husliste - med opplysninger om
hver bopel
for å finne min oldefar.
•
Hovedliste - en liste for hver krets
Da fikk jeg 9 treff hvor det øverste
var den rette, i folketelling 1910 for
Sandefjord.
Trefflista sorteres kronologisk med
den med flest treffpunkter i fht det
man søker etter øverst på lista.
•
Hovedsammendrag - holder orden på hovedlistene
Foto: Anne-Lise Skillinghaug
Disse 2 måtene å søke på ga ihvertfall meg noen tips til hvordan den
nye portalen kan brukes.
Dette er noe vi bare må lære oss for
innen et snaut år er nok det gamle
Digitalarkivet en saga blott!
Statlig Folketelling 1891
Denne tellingen er helt annerledes
enn de statlige tellingene vi kjenner
fra før hvor vi får treff etter bosted.
I 1891 ble det fylt ut en seddel pr
person, men med mye av de samme
opplysningene vi ellers er vant til.
Dette blir kun skannet, det er nå ca
50% som er ferdig og dette er tenkt
publisert rundt årsskiftet. Resten
kommer etterhvert som det blir ferdigstilt.
Så da kan vi bare glede oss til
publisering av denne og etterhvert flere kilder!
Liv Ofsdal
Referat fra møte
i DIS-Sande
19 november 2012
Kristian Hunskaar
Søking i gamle utgaver av DIZ
Hvordan finne stoff i gamle utgaver
Vårt medlemsblad med aktuell informasjon om møter og annet slektsstoff sendes ut til alle våre medlemmer.
Bladet ligger tilgjengelig for alle på
DIS-Vestfolds internettsider.
http://vf.disnorge.no
Til venstre på nettsiden
finner du denne listen.
Klikk på DIZ for å komme
til oversikten over alle DIZnummer som er tilgjengelige på nettet.
På siden med oversikt over alle tilgjengelige DIZ-nummer finner du
en mulighet for å søke i alle DIZnummer.
Skriv inn et søkeord som vist i eksemplet nedenfor, hvor det søkes etter ordet folketellinger.
Huk av i boksen til venstre for
”Google søk” og du vil kun søke i DIZ
utgavene som ligger på nettet.
Willy
DIZ-06-2012, SIDE: 19
Slektsfoto prosjektet
Prosjektet med å avfotografere gamle glassplater har nå pågått i flere år,
og jevnt og trutt øker antall bilder
som legges ut på nettsidene til DISVestfold.
Prosjektet har fått navnet Slektsfoto,
og er et samarbeid mellom de tre
lagene DIS-Vestfold, Vestfold Slektshistorielag og Jarlsberg Historielag.
Selvsagt er Vestfold Fylkesmuseum
også med, for det er deres bilder
som vi jobber med, det vil si bilder
etter fotograf T. H. Larsen og andre
som nå er overtatt av museet.
I skrivende stund er omlag 3500
glassplater avfotografert, nesten
2500 er ferdig med bildehandlingsprosessen, og omtrent 2000 bilder
ligger tilgjengelig på nett.
Den siste delen av prosjektet gjenstår det likevel mye jobb med.
I tillegg til at glassplatene skal avfotograferes er det et mål å finne identiteten til de som er på bildene, for
den er stort sett ukjent for de bildene vi jobber med nå.
Forklaringen er at de negativene vi
jobber med er reproduksjoner, altså
avfotograferinger av gamle bilder
som kunder har kommet til fotogra-
fen med for å få laget flere.
For å identifisere flere bilder håper
prosjektgruppen at det er fler som
bidrar, og sender inn informasjon
slik at bildene kan oppdateres med
data.
Det er også opprettet en egen epost
adresse til dette formålet;
[email protected]
Hvordan kan man så bidra med identifiseringen?
En mulighet er selvsagt å bla gjennom bildene og se hva som ligger av
informasjon om hvert enkelt bilde.
Eller kanskje man gjenkjenner personer fordi man selv har bilder av
vedkommende.
Du finner informasjon om prosjektet
her:
vf.disnorge.no/slektsfotoprosjektet
John Ludvigsen
DIS-Vestfold
Og nettsiden med bildene finner du
her:
disnorge.no/gallery2/main.php?g2_itemId=166
1. Søk på Ramnes
2. Resultat av søket på Ramnes.
Når vi søker vil vi få en oversikt over de bildene som passer med søkeordet.
Herfra kan man velge hvert enkelt bilde og får da opp alt som er registrert om motivet.
DIZ-06-2012, SIDE: 20
Inne i programmet som brukes for
publisering vil man finne et eget
søkefelt som med fordel kan benyttes. Her søker programmet i en del
av metainformasjon som er lagt inn
i bildene, men noen bilder vil ha mer
data enn det søkerutinen er laget for.
På forrige side har vi som eksempel
søkt etter ordet Ramnes. Se punkt 1.
Like naturlig vil det være å søke etter
personnavn eller en bedrift.
Bare husk at i utgangspunktet kjenner vi bare den som bestilt bildet, og
ikke hvem det er bilde av.
Når vi søker vil vi få en oversikt over
de bildene som passer med søkeordet. Se punkt 2.
3. Resultat av søket på Ramnes.
Når vi søker vil vi få en oversikt over de bildene som passer med søkeordet.
DIZ-06-2012, SIDE: 21
Dessverre er det en del ting vi ikke
kan finne med den innebygde søkemotoren. Et godt eksempel på det er
dersom et bilde er merket med ”sikker
id”.
Her benytter vi to felter for henholdsvis navn og en tekst som beskriver
motivet samt et felt hvor navn på
kilde vises.
For å finne slike bilder kan vi benytte
oss av Google som søker i det aller
meste, så også her.
Ved å søke på måten som er vist her
sier vi at ordene slektsfoto og sikker
id skal være på samme side.
Merk at sikker id settes i anførselstegn
for å få treff på akkurat denne måten
å skrive det på, og ikke ordene sikker
eller id.
Et annet eksempel kan være som
vist over hvor vi søker etter ordene
Ramnes og Brun på slektsfotosidene.
DIZ-06-2012, SIDE: 22
Slektsfoto gruppa.
Bak fv; Marit Jorde, John Ludvigsen, Annebeth Dehli,
Foran fv: Frank Nordberg, Oddne Johansen
Dersom du gjenkjenner et mo- Da vil så vi oppdatere bildet med
tiv sender du en kort beskrivelse den nye kjente informasjonen.
med navn, sted, dato og annet
som beskriver personen på epost
til [email protected]
Medlemsmøte i Stokke
Referat fra medlemsmøte 14 november 2012
Kvelden startet med et godt oppmøte, mange ukjente ansikter som
borger for en stor interesse i slektsforskningens små og store mysterier.
Dette ble et litt annerledes møte,
som siden lederen var på reisefot,
ble åpnet av foreningens kasserer,
Henning Halvorsen.
Førstemann ut denne kvelden var
Morten Thorvaldsen, som tok for seg
den store interesse slektsforskning
på nett har fått.
John Ludvigsen ga en oversikt over
kilderegistreringer, og ønsket seg
flere deltakere. Interessen er stor, så
stor at det senere er avholdt kurs, for
å lære opp flere til å ivareta denne
viktige jobben.
Kasserer Henning, som nylig hadde
vært på kurs i trusler på nett og informasjonssikring, i regi av hans
ordinære arbeid på dagtid, ga oss
mange både skremmende og alvorlige innspill.
Nettet er ikke et koselig og velvillig
samband som hjelper oss med det
man ønsker svar på. Det er kun et
meget godt verktøy til brukt for den
informasjonsflyt man ønsker å bruke
det til. Dessverre er det mennesker
som bruker nettet til kriminelle ting,
og det er vår nettilgang og våre linjer
som blir brukt.
Har man en treg pc kan det lønne
seg å ta ”back-up” i tide og utide.
Når man er sikker på at dette er
gjort sletter man alt på pceen , også
operativsystemet, og legger det inn
igjen på ny.
Pass på å få med alle revisjoner av
systemet. Det viser seg at gamle
versjoner av operativsystemene har
”huller” som virus og annen skitt
bruker, når en maskin blir infisert.
Alle er sikkert ikke i stand til å gjøre
denne jobben selv, men det fine
med en slik jobb er at maskinen fungerer bedre etterpå.
Morten hadde også mer om nettbaserte slektsforskerløsninger, som
naturligvis kan føles mer sosiale
enn de slektsforskerprogrammene
man hittil har brukt. Disse slektsprogrammene er ikke så fullstendige
som de gamle kjente. De tar mer utgangspunkt i det man kjenner som
facebook-systemene, med venner
og venners venner. Gamle Distreff
er mer analog i forhold til disse nye
som er basert på sanntid i kontakt
med andre slektsforskere, mer chatlignende.
Man kan gjøre søk på personer eller
baser, for eks. i Ancestry og Familysearch.
Programmet Orkut rettes mot Søramerika.
Geni, vil i hovedsak lage en base, eller et slektstre, som man innbyr andre til å delta i. My heritage baseres
på flyttefilen Gedcom. Som start er
disse programmene gratis, men med
store trær (baser) bakover i tid, må
man over på betaltjenester.
Oustory tar vare på slektshistorie,
eller som man sier ”kjøtt på beinet”
materiale. Altså er noen gode på historier, andre på personer.
Alle disse programmer og tjenester
har et amerikansk opphav, det vil
også si at amerikanske åndsverk og
personvernsregler gjelder.
Derfor bør man være meget selvkritisk til de opplysninger man legger
ut. Det kan også se ut til at programmet man bruker, blir eier av informasjonen som legges inn. My heritage
og Familytree maker har samme utgiver.
Feil i innlagte data kan være vanskelig å rette opp, særlig når man
har invitert en annen slektsforsker
til samarbeid. Det er ikke sikkert at
denne partneren har samme syn på
kildebruk og egne ferdigheter. Så
vær nøye med valg av personer som
slippes inn i egne baser.
Det er mye å kritisere disse nye mediene for, men man skal ikke være
blind for de fordeler som også ligger
her.
Man treffer andre slektsforskere. Er
man heldig treffer man også forskere som sitter på mye kunnskap om
egen slekt. Eller kanskje den største
og beste egenskapen de tilbyr, stor
sosial kontakt. Det kan gi mye hygge
og nytte.
Har man prøvd disse nye programmene men angrer, kan det være vanskelig å slette de helt fra pceen.
Selv om man sletter de fra kontrollpanelet, dukker det opp rester og
fragmenter, som navn eller logo,
Rolf Dahl
DIS-Vestfold
på steder man ikke vil ha det.
Da er Crap Cleaner et av de beste
programmene til denne jobben.
Man kjører først ”renser”, og så kjører
man Registrydelen, så mange ganger at det ikke er mer å rense ut.
Det kan være tre til fire ganger.
Siste tema på kveldens liste var de
skannede lister, protokoller og hefter, med innhold fra gammelt samfunnsliv. Et arbeid som Morten har
stått bak, og som etter hvert har blitt
en base med mye interessant innhold.
Der ligger skanned svartebok fra
1900 til 1907, en artig sak.
Digitale kilder i DIS Vestfold inneholder også skoleprotokoller og manntallsprotokoller. Straffeprotokoller
er også skannet men ligger ikke på
nett.
I løpet av kvelden ble det mange
spørsmål og mye diskusjon, slik man
alltid ønsker seg. Så da Henning avsluttet møtet var alle vel fornøyde og
så fram til neste gang.
DIZ-06-2012, SIDE: 23
Nyheter og rariteter
Møteplassen og brevets svanesang
I år har vi markert Slektforskerdagen
på hele 4 ulike steder i Vestfold, og er
således det Distriktslaget med flest
stands.
Ikke dårlig for lille oss. Tema i år har
vært litt ulikt oppfattet rundt om
kring – som bl.a. «Møteplassen»,
«Hva minnene kan fortelle?», og
«Brev – postkort – postvesen».
Selv om vi har brukt ulike betegnelser har tema alltid dreid seg om post
og minner. Dvs. gammel post, den
gang posten gikk via postvesenet
– hvor postbudet kom gående, ridende, syklende, kjørende med hest
og kjerre eller i senere tid med motordrevet farkost.
Ikke slik som i dag, da post nesten
begynner å bli synonymt med meldinger mottatt på e-mail.
Ja, selv faktura på medlemskontingenten i DIS-Norge kommer via
PC’en, og posten tilbyr sine kunder
Digipost – hvor man kan lagre viktige dokumenter på en server!
Ja vi har kommet langt fra «møteplassen», hvor man hentet sin daglige/ukentlige post. Samtidig som
man fikk høre siste nytt om mangt
og mye som skjedde i bygde, og andre interessante steder.
For ikke å glemme gleden ved å
åpne et brev man har ventet lenge
på. Kunne sette seg ned i godstolen,
ved en varm kilde og lese nytt fra
slekta eller venner langt borte fra.
Nei, i dag får vi ikke sjansen til å lengte og vente på nytt! Nå blir informasjon skrudd ned over hodene på oss
– om vi vil eller ikke. Nytt kommer
tikkende inn på dagens post (e-mail)
flere ganger om dagen. Slik informasjon er ofte ikke veldig gjennomtenkt, og består ofte av korte fraser
og meldinger.
Det er jammen meg godt at det ikke
var slik på den tiden vi slekter fra.
Tenk på alt vi ville ha gått glipp av da.
Alle brevene som forteller om slekta
på den andre siden av havet, eller
hvordan tjenestejenta beskriver hovedstaden og arbeidsgiveren til de
der hjemme i bygda.
For at vi ikke skal miste denne rikdommen - en primær, eller i hvert
fall sekundær kilde, til informasjon
og kjøtt på bena for en sultende og
lengtende slektforsker – oppfordrer
jeg alle som har eller kommer over
brev og kort om å ta vare på dem for
etterslekta -
DS «Constitutionen» ble kjøpt i 1826 fra England, og satt i kystrute mellom Oslo og Kristiansand i 1827 I tillegg til post hadde den plass til 12
mannlige og fire kvinnelige passasjerer på første klasse, og 16 passasjerer på andre klasse.
Den ble hogd opp i 1871.
DIZ-06-2012, SIDE: 24
Nina Hestem Berggren
Nestleder / Sekretær
DIS-Vestfold
slik som Ellen Ormestad har gjort (se
DIZ 05/2012).
Hun trenger for øvrig hjelp til å tyde
brevene…
Hannibal Sehested
(1609 - 1666)
malt av Karel van Mander.
Tanken på å opprette Postvesen kom
allerede i Danmark i 1522 under Chr.
II, men det ble ikke før i 1624 under
Chistian IV. Da ble det fart i sakene.
21 år senere, i 1647 ble også Postverket offisielt opprettet i Norge av
den danske stattholderen Hannibal
Sehested.
Nederlenderen Henrik Morian fikk
enerett til å drive Postverket mot en
årlig godtgjørelse. Så akkurat norsk
var det vel ikke i starten.
Men i 1719 tok staten over driften.
Før postvesenets tid ble brev og dokumenter sendt via veifarende og
personlige sendebud. Så man kan
lett tenke seg at ting tok tid.
Med faste ruter og anskaffelse av to
dampskip «Constitution» og «Prinds
Carl» i 1827, og jernbanen i 1854 ble det en fortgang i posten.
Dampskipene korresponderte forresten her i Vestfold, nærmere bestemt i Stavern. Deretter seilte «Constitution» videre langs norske kysten,
mens «Prinds Carl» gikk utenlands til
Gøteborg og København.
”Posten skal frem”
Mottoet vi alle kjenner til er «Posten skal frem». Den forkortede og
raskere postgangen etter midten av
1800-tallet kan tenkes å ha tatt pusten fra enkelte av datidens mennesker.
Kanskje litt som jeg føler overfor dagens «postgang» (e-mail)… (humre,
humre).
Den første dampskipsbåtenm «Prinds Carl» som gikk i
utenlandsfart, via København via Gøteborg, ble kjøpt
og kom i drift i 1827.
DIZ-06-2012, SIDE: 25
KYRRE
Standard for dataregistrering av kirkebøker i Norge
Kyrre – standard for registrering av
kyrkjebøker i Noreg er laget i Arkivverket og gjort gjeldende fra 2005.
Standarden tar for seg hvordan en
skal registrere data fra kirkebøkene,
hvordan feltoppsettet skal være
og hvordan hvert felt skal fylles ut.
KYRRE skal kunne brukes på alle kirkebøker, også de tidlige bøkene uten
kirkebokskjema.
Etter at KYRRE ble lansert i 2005 har
Digitalarkivet vært streng med godkjenning av kirkebokregistreringer
for publisering i Digitalpensjonatet. Vi ønsker at dataene skal være
følge standarden. En registreringsstandard gjør at vi får et forutsigbart
oppsett på dataene og kan bruke
dette i utforming av nye løsninger
som for eksempel søk gjennom alle
data. I tilfeller hvor dataene er registrert før 2005, vil vi se på muligheten
for redigering av dataene slik at de
kan passe inn i standarden.
KYRRE er kun en instruks om hva som
skal registreres og hvordan. Verktøy/
Program for registrering er opp til
deg. Vi kan ta imot det meste av dataformater, men foretrekker xml-filer
slik de er beskrevet i KYRRE.
DIS-Norge har fått laget et registreringsverktøy med KYRRE-standarden, Augustus 2. Programmet produserer xml-filer som vi kan bruke
for publisering i Digitalpensjonatet.
Augustus 2 er gratis og kan lastes
ned fra DIS-Norge sine sider.
DIZ-06-2012, SIDE: 26
Sikkerhets kopi
VI NÆRMER OSS SLUTTEN PÅ ET ÅR.
DA ER DET PÅ TIDE Å SØRGE FOR AT DET ARBEIDET VI
HAR GJORT I ÅR OG KANSKJE OGSÅ I TIDLIGERE ÅR BLIR
BEVART.
ET ÅRSSKIFTE ER ET GODT TIDSPUNKT FOR Å FORSIKRE
SEG OM AT VÅRE DATA BLIR TATT VARE PÅ SELV OM VÅR
DATAMASKIN FÅR PROBLEMER.
SØRG FOR AT ALLE DINE DATA, DET VÆRE SEG BILDER,
VIDEO ELLER ANDRE DOKUMENTER SOM TEKST ELLER
SLEKTSDATABASER BLIR KOPIERT OG LAGRET PÅ ET
SIKKERT STED.
HUSK AT DIN DATAMASKIN IKKE ER ET SIKKERT STED Å
LAGRE DIN SIKKERHETSKOPI. HUSET DER DU BOR ER
HELLER IKKE AT SIKKERT STED.
EN SIKKERHETSKOMI SKAL OPPBEVARES UTENFOR
DATAMASKINEN, OG ALLER HELST I ET ANNET HUS ENN
DER DU BOR.
HUSK OGSÅ PÅ AT EN DVD ELLER CD IKKE VARER EVIG
OG ER DERFOR IKKE NOE GODT MEDIUM FOR SIKKERHETS KOPIER.
EN EKSTRA HARD DISK SOM LAGRES HOS KJENTE ELLER
I BANKBOKS ER DET TRYGGESTE MÅTEN DU KAN LAGRE
DINE DATA PÅ.
DIZ-06-2012, SIDE: 27
Møtedatoer for DIS-Vestfold.
DIS-Larvik
Dato: Tirsdag 11. desember 2012 kl.18.00
Sted: Langestrand seniorsenter, Kirkegt. 17 B
DIS-Vestfold
Torsdag 13. desember 2012 kl.18.30
Sted: Stokke Bygdetun
SANDEFJORD KIRKE