. . Digitalarkivet

~ 1900-lolling for 1420 S ogndal _. r.

l

Fann 3686 av 3686

Fremste F

personar på 593 f

.

Sak

o"kJemge ga

Personliste Herad

1

S

-~ .

Skjul sokefelt

ogndal Krets Gardror

I:l~ ~ Hush,'d",.

1

ognd" 1

Forenamn Johannes

52 .<.

Knudt Anders

:::eas

Sigvald Tommine Ingebrigt Synneva Marta Johan

Su

ADRESSER

: Riksarkivet:

Folke Bernadottes vei 21, 0862 Oslo Postadresse: Postboks 4013 www.arkivverket.no Ullevål e-post:: [email protected] Stadion, 0806 Oslo Telefon: 22 02 26 00 Telefaks: 22 23 74 89

Statsarkivet i Oslo,

Folke Bernadottes vei 21, 0862 Oslo Postadresse: Postboks 4015 Ullevål stadion, 0806 Oslo. Telefon 22 02 26 00, telefaks 22 23 74 89, e-post: [email protected]

Statsarkivet i Hamar

, Lille Strandgt. 3, 3. etasje. Postadresse: Postboks 533, 2304 Hamar Telefon: 62 55 54 40 Telefaks: 62 52 94 48 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Kongsberg

, Frogsvei 44, 3611 Kongsberg Telefon: 32 86 99 00, Telefax: 32 86 99 10 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Kristiansand

, Märthas vei 1, 4633 Kristiansand Postadresse: Serviceboks 402, 4604 Kristiansand Telefon: 38 14 55 00, Telefaks: 38 14 55 01 e-post [email protected]

Statsarkivet i Stavanger

, Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Telefon: 51 50 12 60, Telefaks: 51 50 12 90 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Bergen

, Årstadveien 22, 5009 Bergen Telefon: 55 96 58 00, Telefaks: 55 96 58 01 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Trondheim

, Maskinistgata 1, 7042 Trondheim Telefon 73 88 45 00, Telefaks. 73 88 45 40 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Tromsø

, Huginbakken 18, Breivika Postadresse: 9293 Tromsø Telefon: 77 64 72 00, Telefaks: 77 64 72 01 e-post: [email protected]

Samisk Arkiv/Sámi Arkiiva,

Hánnuluohkka 45, 9520 Kautokeino Telefon: 78 44 85 60 , Telefaks: 78 44 85 69 e-post: [email protected]

Digitalarkivet

, Årstadveien 22, 5009 e-post: [email protected] Bergen, Telefon: 55 96 58 00, Telefaks: 55 96 58 01

www.digitalarkivet.no

Digitalarkivet

www.digitalarkivet.no

Digitalarkivet er det norske Arkivverkets kanal for publisering av digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst-, lyd- og databaseformat på Internett. Dette gjelder både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm eller fra tradisjonelle papirutgaver. Gjennom Digitalarkivet får du gratis tilgang til 17 millioner søkbare databaseposter, mange tusen avskriftssider, og mer enn 12 millioner skannede kildesider. Digitalarkivet er også et tilbud for andre institusjoner, orga nisasjoner og privatpersoner som ønsker å publisere digitalt arkivmateriale gjennom Internett. Disse kan legge ut materialet sitt i Digitalpensjonatet, der vi tilbyr gratis lagringsplass og visningsverktøy. Gjestene i Digital pensjonatet beholder rettighetene til sitt eget materiale, og har samtidig ansvar for kvalitetssikring av innholdet.

Folketellinger

Folketellingene gir oversikt over befolkningen slik den skal ha vært på et bestemt tidspunkt. 1801-tellingen (883 000 mennesker) er den første i Norge som gir opplysninger om navn, alder og yrke. Den ligger i søkbar form i Digitalarkivet. Der ligger også 1865- og 1900-tellingene. 1. desember 2010 skal hele folketellingen fra 1910 legges ut. Deler av folketellingene fra 1875, 1885 og 1891 er også til gjengelige. Fra eldre tid finnes det en del ”manntall”, tellinger av menn. Disse er ikke registrert i sin helhet, men deler av ma terialet er søkbare i Digitalarkivet, bl.a. fra koppskatten 1645, og manntallene fra 1664-66 og 1701.

Emigranter

Digitalarkivet har søkbare databaser bygd på norske emigrantprotokoller mellom 1867 og 1930. Materialet er ikke komplett. Enkelte protokoller er tapt (Stavanger i en brann i 1929, Bergen 1867-1873 m.fl.), men mer enn 900 000 emigranter lar seg finne i dataene i Digitalarkivet. Digitalarkivet har også fått legge ut databaser med opp lysninger om nordmenn i de amerikanske folketellingene 1850-1880. Dette materialet er imidlertid ikke komplett.

Skannede kirkebøker

Digitalarkivet gir tilgang til skannede norske kirkebøker. Bøkene er i hovedsak skannet fra mikrofilm. Nyere bøker skannes direkte, og det publiserte materialet oppdateres jevnlig. Blaing i bøkene er forenklet ved hjelp av inngang etter år og etter lister/handlingstype. Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Det betyr at vi må sette gren se for utlegging av noen av listene: - Fødte og døpte stopper i 1929 - Konfirmerte stopper i 1935 - Viede i 1949 - Døde, begravede og dødfødte i 1930 Utfyllende opplysninger om tjenesten kan finnes på våre nettsider,

www.da2.uib.no/kyrkjeboker.htm

Tinglyste dokumenter på nett til 1950

Gjennom digitalarkivet er det tilgang til skannet tinglysings materiale fra de norske domstolene opp til og med 1950. Dette materialet omfatter panteregistre, med opplysninger om tinglyste dokumenter ordnet for hvert enkelt bruk, og pantebøker, som har kopier av de tinglyste dokumentene innført ordrett. Her finnes bl.a. skjøter, skylddelinger, utskiftninger, grenseganger, kontrakter og obligasjoner. Det nyere tinglysingsmaterialet (fra 1951 av), og skannet versjon av grunnbøkene (opp til og med 1989), er å finne hos Statens Kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss. De ori ginale grunnbøkene er overført til statsarkivene.

Skannede skifter

Det skannede skiftematerialet omfatter sivil, geistlig og militær skifteforvaltning fra midten av 1600-tallet og til et stykke ut på 1800-tallet. Foreløpig er relativt lite av skifte materialet yngre enn 1850 lagt ut. Dødsfallsmeldingene er første ledd i skifteforvaltningen, og derfor skal dødsfallsprotokollene inkluderes i tjenesten. Foreløpig er Østfold, Akershus, Oslo og Bergen dekket. Siden det kan forekomme opplysninger om adopsjon i det te materialet, blir ikke dødsfallsprotokoller fra 1935 eller senere vist. Mer kan leses på

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read

Skannet rettergangsmateriale

Det skannede rettergangsmaterialet omfatter tingbøker fra første halvdel av 1600-tallet og til et stykke ut på 1800 tallet. Dette er en tjeneste som er under oppbygging, og der det vil komme langt mer stoff med tiden. Mer om denne tjenesten kan leses på

http://www.arkivverket.no/URN:rg_read

Arkivverket

Arkivverket består av et Riksarkiv i Oslo, 8 lokale statsarkiv (Hamar, Oslo, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø), Samisk arkiv (i Kautokeino) og Norsk Helsearkiv på Tynset. Arkivverket skal: 1 ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter 2 gjøre materialet tilgjengelig for bruk 3 føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkes kommunene og kommunene 4 bidra til at private arkiver blir tatt vare på Riksarkivarens myndighet er hjemlet i Arkivloven fra 1992. Arkivverket oppbevarer til sammen ca. 190 000 hylle meter med arkivmateriale. De eldste er fragmenter fra før år 1000, det nyeste arkivmaterialet er et par år gammelt. Her finnes sentrale kilder for så vel Norgeshistorien som for lokalhistorie, og vi kan dokumentere privatpersoners rettigheter og interesser på ulike vis. Riksarkivet og alle statsarkivene har lesesaler der folk kan bruke arkivsaker. Riksarkivet oppbevarer arkivene etter sentrale statlige myndigheter og andre landsomfattende embeter og institusjoner, mens statsarkivene oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter. Både Riksarkivet og statsarkivene har dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.