Transcript DIS-Kongsberg Referat fra medlemsmøte 14. mai 2013 Sted

DIS-Kongsberg
Referat fra medlemsmøte 14. mai 2013
Sted: Raumyr skole
Tid: klokken 18:30-21:00
Tilstede: ca 25 personer inklusive styremedlemmer
Tema: Tinglysningsdokumenter
Foreleser: Remi Pedersen/DIS-Kongsberg
Tinglysing av dokumenter ble foretatt for at dokumentet skulle være rettsgyldige og allment tilgjengelige. De tinglyste dokumentene finner vi innført i pantebøker. Til pantebøkene hører et register:
først pante- eller realregister, senere grunnboka.
Pantebøkene og panteregistrene gir opplysninger om eiere og brukere av selvstendige gårdsbruk og kan
inneholde:
 Tinglyste skjøter som bl.a. gir oversikt over eierrekken.
 Tinglyste bygselsedler/festekontrakter som gir oversikt over brukerne som var leilendinger.
 Opplysninger om ektefelle.
 Opplysninger om nye eiere som ikke er i samme slekt; viktig der personer hadde nokså like navn.
 Avkallsbrev, som er en kvittering fra arving til vergen når arven ble overlevert etter at arvingen
hadde nådd myndighetsalder.
 Husmannskontrakter. Dersom de ble tinglyst så finner vi dem under den gården som plassen
tilhørte. Disse kan gi opplysninger om slektskap mellom gårdbrukeren og husmannen og sier mye
om sosiale og økonomiske forskjeller på landsbygda.
Før slutten av 1600-tallet ble all tinglysing ført i sorenskriverens tingbok. Fra slutten av 1600-tallet var
det egne protokoller for tinglyste dokumenter → pantebøker.
 Her skrev man av dokumenter som gjaldt fast eiendom, dvs. skjøter, pantebrev, gavebrev, makeskifter.
 Man laget nøyaktige kopier av dokumentene (men store variasjoner i hvor godt dette ble fulgt).
 Pantebøker ble pålagt ved lov av 1687. Men det var mange lakuner (hull) i protokollseriene.
I pantebøkene står dokumentene innført kronologisk, i den rekkefølge de ble tinglyst. Dette ble
uoversiktlig og upraktisk. Derfor ble det laget registre til pantebøkene. Eldre pantebøker har gjerne et
register bakerst i boka eller i eget hefte. Registeret kan være ført alfabetisk på personens fornavn eller
etternavn, eller etter gårdsnavn / gårdsnummer.
I 1738 ble det påbudt å skrive alfabetiske panteregistre, som etter hvert ble knyttet opp mot
matrikkelen. Eiendommene ble oppført etter matrikkelnummer/løpenummer, senere etter gårds- og
bruksnummer. Disse panteregistrene ble også kalt realregistre.
I 1936 ble grunnboka tatt i bruk. Formatet var et løsbladsystem, men prinsippet er det samme som for
realregistrene. Grunnboka på papir ble erstattet av elektronisk grunnbok i 1989. I 1845 ble det bestemt
å føre både realregister og personalregister til pantebøkene etter et fastsatt skjema.
1
Personalpanteregistrene gjelder tinglyste dokumenter som ikke angår fast eiendom. De ble ordnet
alfabetisk og gjelder for hele sorenskriveriet. I byene ble de ført på etternavn, for landdistriktene etter
fornavn. Inneholder bl.a. ektepakter, testamenter, umyndiggjøring, vergemål og lysing i «kull og kjønn».
Systemet er slik at vi først må finne den aktuelle eiendommen i et eiendomsregister, panteregister eller i
grunnboka. Der finner vi en oversikt over de tinglyste dokumentene på eiendommen med henvisning til
hvor i pantebøkene vi skal lete for å finne det aktuelle dokumentet. TIPS! Gjennomgå flere panteregistre, informasjon kan finnes i flere av dem.
Når en søker i Tinglysningsbøkene anbefales det å ha eiendomsregisteret, panteregisteret og panteboken oppe på hver sin fane, for å ha alle opplysninger om det en søker etter tilgjengelig hele tiden.
Eiendoms- og panteregisteret inneholder kortfattede beskrivelser av de tinglyste dokumentene på
gården, sammen med referanse til pantebok no. og folio (sidenummer) samt dato og årstall for tinglysningen. Dersom det i kolonnen for pantebok no. og folio kun står et tall refererer dette til folio.
Ved å velge fylke og embete for panteboken får en opp en liste over pantebøker for området. Velg
pantebok ved å bruke pantebok no. og årstall fra eiendoms- eller panteregisteret, eller bare årstall hvis
pantebok no. mangler. Folio (sidenummer på høyre side) forteller hvor i panteboken dokumentet finnes.
Alternativt kan en fra eiendoms- eller panteregisteret klikke på ”Søk etter pantebok” (gul knapp til
venstre på siden). Får da opp feltene ”Velg pantebok” og ”Angi side”. Et klikk på feltet ”Velg pantebok”
gir en liste over relevant pantebøker. Bruk pantebok no. og årstall (pluss evt. dato) for å velge rett
pantebok. I feltet ”Angi side” skriver en folio nummeret. Klikk så ”Utfør” for å komme til rett side i
panteboken. NB! Folio nummeret refererer til den høyre siden på arket.
Lenke til Tinglysningsbøkenes hjemmeside finner en på digitalarkivets hovedside ved å klikke på
”Skannede pantebøker og panteregistre (tinglysing)”. Før en begynner å lete i panteregistrene og
pantebøkene bør en gjøre seg kjent med informasjonen på Tinglysningsbøkenes hjemmeside.
Relevante lenker:
 Digitalarkivets hovedside: http://arkivverket.no/Digitalarkivet
 Tinglysingsbøkenes hjemmeside: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read
 Overgang mellom gamle og nye eiendomsnumre i Kongsberg i perioden 1850-1930 (på gamle
digitalarkivet): http://digitalarkivet.no/cgiwin/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=ga06040000&spraak=n&metanr=3968
 Overdragelseshistorien til leiligheter i Kongsberg i Laagendalsposten sin Eiendomsbase:
http://forbruker.laagendalsposten.no/eiendomsbasen/
 Diverse eiendomsmatrikler:
 1886: www.rhd.uit.no
 1938: http://arkivverket.no/Digitalarkivet
 1950: www.docpro.uio.no
Dagens gårds/bruksnummer for hele Norge finner en også på kartet, www.norgeskart.no, dersom en
zoomer langt nok ned. Norgeskart for Android Smart mobiler finnes også som gratis app som kan lastes
ned fra ”Google Play”.
2
Betalingstjenester for profesjonelle brukere:
 Gammel grunnbok, info: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-iOslo/Eiendom/Profesjonelle-brukere/Gammel-grunnbok
 Infoland – tilgang til gammel grunnbok, betalings- og abonnementstjeneste for profesjonelle
brukere: https://www.infoland.no/portal/infoland/
 Grunnboken online: http://www.grunnboken.no/index.html
Arne Rygh
DIS-Kongsberg
Referent
3