Transcript Tidslinjer - Eldre historie

Kap. 3. Sanking og jakt
200 000–150 000 f.Kr.
De første moderne menneskene oppstår i Øst-Afrika.
100–60 000 f.Kr.
Sankere og jegere vandrer ut av Afrika, via den arabiske halvøya, og
inn i Midtøsten.
80 000–60 000 f.Kr.
De første menneskene slår seg ned i Sør-Asia og Kina.
60 000–40 000 f.Kr.
Australia og Ny-Guinea blir nådd ved sjøreiser fra øy til øy.
50 000–35 000 f.Kr.
De første sankerne og jegerne når Sentral- og Sør-Europa.
25 000–10 000 f.Kr.
De første menneskene slår seg ned i Amerika.
20 000–10 000 f.Kr.
Siste istid tar slutt.
8000 f.Kr.
De første bosetningene langs norskekysten.
Kap. 4. Jordbruk
11 000 f.Kr.
Sankere i Midtøsten høster ville kornsorter med steinsigd.
10 000 f.Kr.
Jordbruk i Midtøsten.
Hunden er temmet.
9 000 f.Kr.
De første jordbrukssamfunnene oppstår i området Den fruktbare
halvmåne (fra Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta).
7000 f.Kr.
De første sporene etter risdyrking i Kina og Sør-Asia.
6500 f.Kr.
Villkveg blir temmet til husdyr i Midtøsten.
Jordbruket til Europa.
4000–3000 f.Kr.
Jordbruket når Skandinavia.
3000 f.Kr.
Mais blir dyrket i Mellom-Amerika.
1800 e.Kr.
Jordbruket når Australia.
Kap. 5. Sivilisasjoner
3500 f.Kr.
Tidligste bydannelser i Mesopotamia. De første tributtsamfunnene.
3100 f.Kr.
Hieroglyfene blir utviklet.
3000 f.Kr.
Egypt forent til ett kongerike.
2700 f.Kr.
De første pyramidene blir bygd i Egypt.
2500–1800 f.Kr.
Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan.
2000–1400 f.Kr.
Europas første sivilisasjon på Kreta.
1600–1027 f.Kr.
Shang-sivilisasjonen i Kina.
1504–1492 f.Kr.
Egypt når sin største utstrekning.
1200–100 f.Kr.
Olmec-sivilisasjonen i Mexico.
Kap. 6. Antikkens Hellas
800–500 f.Kr.
Grekerne etablerer byer og kolonier rundt Svartehavet og Middelhavet.
509–507 f.Kr.
Athen blir et demokrati, og Roma oppretter en republikk.
500–338 f.Kr.
Gresk storhetstid.
490–479 f.Kr.
Perserkrigene.
431–404 f.Kr.
Den peloponnesiske krig mellom Sparta og Athen.
338 f.Kr.
Filip av Makedonia underlegger seg de greske byene.
323 f.Kr.
Aleksander den stores rike når sin største utstrekning.
Kap. 7. Romerriket
509–31 f.Kr.
Romerriket blir styrt som republikk.
264–146 f.Kr.
Punerkrigene mellom Roma og Kartago.
44 f.Kr.
Cæsar blir myrdet. Borgerkrig bryter ut.
27 f.Kr.–476 e.Kr.
Det romerske keiserdømmet.
27 f.Kr.–14 e.Kr.
Augustus keiser i Roma.
115–117 e.Kr.
Romerriket når sin største utstrekning under keiser Trajan.
235–284 e.Kr.
Borgerkrig, invasjoner og økonomisk krise bringer riket på kanten av
sammenbrudd.
391 e.Kr.
Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romerriket.
395 e.Kr.
Romerriket delt i to, Vestromerriket og Østromerriket.
476 e.Kr.
Den siste vestromerske keiseren blir styrtet av germanske tropper.
Vestromerriket går under.
1453 e.Kr.
Tyrkerne erobrer den østromerske hovedstaden, Konstantinopel.
Østromerriket går under.
Kap. 8. Middelalderen i Europa
300–600
Folkevandringstid.
768–814
Frankerriket når sin største utstrekning under Karl den store, som blir
kronet til keiser av paven i Roma.
800–1000
Vikinger, arabere og madjarer angriper Vest-Europa.
962
Otto I blir kronet av paven til første tysk-romerske keiser.
1054
Brudd romersk-katolsk og gresk-ortodoks kirke.
1066
Vilhelm Erobreren tar England.
1100–1200
Korstogene.
1119 Det første universitetet i Europa blir opprettet i Bologna i Italia.
1337–1453
Hundreårskrigen mellom England og Frankrike.
1347–1351 Svartedauden i Europa.
Kap. 9. Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
800–1000
Norsk bosetning på øyene i vest.
880–900
Tilnærmet tidspunkt for slaget i Hafrsfjord.
Harald Hårfagres kongedømme.
950–1050
Kristendommen vinner innpass.
1014
Ladejarlene mister makten i Trøndelag og Nord-Norge.
1030
Olav Haraldsson (Olav den hellige) faller i slaget på Stiklestad.
1035–1130
Ett rike, styrt av enekonger og samkonger.
1130–1240 Borgerkrigene.
1152
Erkebispedømme blir opprettet i Nidaros.
1163
Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgelov.
1184
Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite.
1217
Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.
Kap. 10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen
1217
Håkon Håkonsson blir konge.
1239–1240
Skule Bårdssons opprør avslutter borgerkrigene.
1260
Håkon Håkonssons tronfølgelov.
1263 Magnus Lagabøte blir konge.
1260–1270
Norgesveldet på det største.
1274
Landsloven.
1276
Byloven.
1277
Sættargjerda i Tønsberg – avtale mellom konge og kirke.
1280
Eirik Magnusson blir konge.
1299–1319
Håkon 5. Magnusson er konge. Dør uten mannlig arving i 1319.
Kap. 11. Pest og tap av norsk selvstendighet
1319–1355
Felles konge med Sverige.
1349
Svartedauden kommer til Norge (Bergen).
1350–1400 Hanseatene i norske byer.
1380–1814
Felles konge med Danmark.
1397
Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge.
1450 Avtale om evig union mellom Danmark og Norge.
1536–1537
Det norske riksrådet avskaffet.
Reformasjon.
Norge lydrike under Danmark.
Kap. 12. Asia og Afrika
Ca. 1700 f.Kr.
Indoeuropeerne vandrer inn i Indusdalen.
Ca. 550–ca. 480 f.Kr.
Konfutse og Buddha.
221 f.Kr.
Kina samlet til ett rike.
Ca. 570–632
Muhammad lever på den arabiske halvøya.
632–850
Islam ekspanderer.
700–1200
Araberne styrer i Midtøsten.
1100–1500 Ghana, Mali, Songhai og Zimbabwe er de viktigste rikene i Afrika sør
for Sahara.
1200–1400
Verdensriket til mongolene.
1300–1850
Det osmanske riket styrer i Midtøsten.
1526–1857
Mogulriket i India.
1603–1868
Tokugawa-shogunatet i Japan.
Kap. 13. Kapitalismen
Ca. 600 f.Kr.
De første myntene blir preget i Hellas og Kina.
1000
Song-dynastiet i Kina og abbasid-kalifatet er kommet lengst i handel
og teknologi.
1000–1300
Byvekst i Vest-Europa.
1450–1550 Portugisiske handelsstasjoner i Afrika, Brasil og Asia.
1500–1800
Den handelskapitalistiske perioden. Europeerne tar kontroll over handelen på verdenshavene.
1600–1800
England og Nederland dominerer verdenshandelen.
1698–1775 Storbritannia øker sin eksport og import av varer med mellom 500 og
600 %.
Kap. 14. De europeiske oppdagelsene
1432–1488
Portugisiske ekspedisjoner utforsker kysten av Vest-Afrika.
1492
Columbus «oppdager» Amerika.
1498
Vasco da Gama når India.
1500–1550 Spanierne erobrer Latin-Amerika.
1519
Hernán Cortés erobrer aztekerriket i Mexico.
1519–1521
Magellan legger ut på den første jordomseilingen.
1531–1535 Francisco Pizarro erobrer inkariket i Peru.
1607
Første permanente engelske bosetning i Nord-Amerika blir opprettet i
Jamestown, Virginia.
1608
Fransk bosetning i Quebec i Canada.
1652
Nederlendere etablerer Kapp-kolonien på sørspissen av Afrika.
1769 James Cook til Australia.
Kap. 15. Den første globale økonomien
1419
Madeira får portugisisk bosetning og produserer sukker.
1501
Portugiserne finner Brasil. Gode vilkår for sukkerproduksjon her.
1510–1520
De første afrikanske slavene kommer til Amerika.
1545–1548
Store sølvfunn i Andesfjellene og i Mexico.
Fra 1570-årene
Økt handel mellom Europa og Kina.
1600–1700
Nederland og England overtar spaniernes og portugisernes ledende
rolle på verdenshavene.
1624–1654
Nederlenderne utvikler sukkerproduksjon i Brasil.
1763
Storbritannia tar kontroll over India.
1780
Den transatlantiske slavehandelen når sitt høyeste omfang med mellom 60 000 og 70 000 slaver i året.
Kap. 16. Renessanse og reformasjoner
1300–1500
Renessansen vokser fram i de norditalienske byene.
1473–1543
Nikolaus Copernicus, som hevder at sola er sentrum i universet.
1517
Martin Luther offentliggjør sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland og
setter i gang den protestantiske reformasjonen.
1519–1556
Karl 5. regjerer som tysk-romersk keiser.
1545–1563
Kirkemøtet i Trento i Italia.
1555
Religionsfreden i Augsburg gir de tyske fyrstene rett til å velge den
lutherske eller den katolske lære.
1618–1648
Trettiårskrigen i Tyskland, mellom keiseren og lokale fyrster.
Kap. 17. Politisk utvikling i Europa
1555
Freden i Augsburg.
1556
Keiser Karl 5. abdiserer (gir avkall på tronen).
1618–1648
Trettiårskrigen i Tyskland.
1629–1640 Karl 1. prøver å styre England uten Parlamentet.
1649–1660
Forsøk med republikk i England.
1660
Enevelde blir innført i Danmark-Norge.
1661 Ludvig 14. innfører eneveldig styre i Frankrike.
1682
Peter 2. blir tsar i Russland og begynner moderniseringen av landet.
1688
The Glorious Revolution fastslår parlamentets hovedrolle i det britiske
styresettet.
Kap. 18. Livsløp og levekår
1624
Den eldste bevarte norske kirkeboka blir tatt i bruk i Andebu i Vestfold.
1664–1666
Det blir laget lister over alle mannspersoner i de norske bygdene.
1735
Årlige tall for fødte, døde og ekteviede blir samlet inn fra prestene.
1769
Den første folketellingen i Norge.
1801
Den første folketellingen med opplysninger om enkeltmennesker.
77 000 gårdbrukere og 55 000 husmenn. 10 % av befolkningen i
Norge bor i byer.
Kap. 19. Et folk av bønder
1520
Om lag 170 000 nordmenn.
1665
Om lag 440 000 nordmenn.
1665–1669
Produksjonen på alle norske gårder blir registrert i en matrikkel.
1723
Ny matrikkel med opplysninger om hver gård.
1750–1760
Potetdyrking kommer i gang flere steder i Norge.
1769
725 000 nordmenn i den første folketellingen.
1801
880 000 nordmenn i en folketelling med omtale av hver person.
Kap. 20. Nordmennene møter den tidlige kapitalismen
1500
Vannsaga kommer i bruk i Norge.
1500–1650
Trelastnæringen utvikler seg.
1600–1700
Bergverksnæringen utvikler seg.
1623
Sølvverket på Kongsberg.
1644
Kobberverket på Røros.
1650–1750
Sjøfartsnæringen utvikler seg.
1661
19 % av jorda i Norge blir drevet av selveiere.
1750–1752
De første lovene som gjaldt husmennenes vilkår.
1770
Rundt halvparten av jorda i Norge blir nå drevet av selveiere.
1801
Folketellingen viser at landet har 1800 embetsmenn, 8000 byborgere,
77 000 gårdbrukere og 55 000 husmenn.
Kap. 21. Den dansk-norske maktstaten blir til
1536–1537
Det norske riksrådet avskaffes.
Norge lydrike under Danmark. Reformasjonen.
1625–1660
Skatt og toll blir hovedinntektene for staten.
1660
Arvekongedømme og enevelde blir innført.
1660–1670
Reform av det dansk-norske styringsverket.
1684–1687
Danske og Norske lov.
1700–1720
Den store nordiske krigen.
1716 og 1718
Svenske angrep på Norge.
1736
Konfirmasjon blir innført.
1739/41
Offentlig skolevesen opprettet (Allmueskolen).
1741
Den første fattigloven (for Akershus stift/bispedømme).