Transcript Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved

 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 1 of 37 Innhold 1 Innledning ...................................................................................................................................... 5 1.1 Ramme for aktiviteten ............................................................................................................................ 5 2 Feltbeskrivelse ................................................................................................................................ 6 2.1 Beliggenhet og lisensforhold ................................................................................................................... 6 2.2 Beskrivelse av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst og perm P&A ................................................................. 7 2.1 Biologiske ressurser ................................................................................................................................ 9 2.1.1 Plankton .................................................................................................................................................. 9 3 Koraller letebrønn 6‐5 Erlend Øst og risikoreduserende tiltak ....................................................... 11 3.1 Kartlegging av koraller .......................................................................................................................... 11 3.2 Forekomster og verdivurdering av korallforekomster .......................................................................... 12 3.3 Risikoreduserende tiltak med hensyn på korallforekomster ................................................................ 12 3.3.1 Partikulære utslipp ................................................................................................................................ 12 3.3.2 Ankeroperasjoner ................................................................................................................................. 13 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier .................................................................................................. 14 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier .......................................................................................................... 14 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp .......................................................................................... 14 4.3 Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier ........................................................................... 15 4.3.1 Omsøkte kjemikalier i svart og rød miljøklassifiering ........................................................................... 15 4.3.2 Omsøkte kjemikalier med gul miljøklassifisering .................................................................................. 18 4.4 Forbruk og utslipp av bore‐ og brønnvæsker ........................................................................................ 19 4.5 Sementkjemikalier ................................................................................................................................ 19 4.6 Beredskapskjemikalier .......................................................................................................................... 20 4.7 Riggkjemikalier ...................................................................................................................................... 20 4.8 Drenasje‐ og oljeholdig vann ................................................................................................................ 20 4.9 Oljeholdige brukte kjemikalier .............................................................................................................. 20 4.10 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ...................................................................................... 21 4.11 Utslipp av kjemikalier etter endt operasjon ......................................................................................... 21 5 Planlagte utslipp til luft ................................................................................................................. 22 5.1 Generelt ................................................................................................................................................ 22 5.2 Utslipp ved kraftgenerering .................................................................................................................. 22 5.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ................................................................................................... 22 6 Avfallshåndtering ......................................................................................................................... 23 6.1 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ................................................................................................. 23 6.2 Utslipp av borekaks ............................................................................................................................... 23 6.3 Annet avfall ........................................................................................................................................... 23 7 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ............................................................................ 24 7.1 Informasjon om brønnen ...................................................................................................................... 24 7.2 Miljøeffekter ved eventuell utblåsning ................................................................................................. 25 7.3 Oljevernberedskap ................................................................................................................................ 25 8 Referanser .................................................................................................................................... 26 Vedlegg A – Tabeller over omsøkte kjemikalier ........................................................................................... 27 Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 3 of 37 Vedlegg B – Beredskapskjemikalier ............................................................................................................. 31 Vedlegg C – Gamle borevæskevolum fra 1999 ............................................................................................. 33 Vedlegg D – Verdivurdering og bilder av koraller på Erlend Øst ................................................................... 35 Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 4 of 37 1
Innledning I henhold til Forurensningsloven § 11 søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med permanent tilbakeplugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst. Brønnen ble boret og forlatt i 1999. Formålet med operasjonen er å plugge letebrønnen permanent, og trekke fôringsrør og brønnhode i henhold til NORSOK D‐010 og Statoils styringssystem ARIS. Tidligst forventet operasjonsstart er satt til 1. mai 2014, med en estimert varighet på 49 dager. Flyteriggen Transocean Leader planlegges benyttet til tilbakepluggingen, men det kan være en mulighet for at Scarabeo 5 gjennomfører operasjonen. Enkelte væskevolum som har stått i brønnen siden 1999 vil bli berørt under operasjonen. Noen kjemikalier i disse væskene viser rød eller svart miljøklassifisering, og volumene planlegges derfor tatt til land som avfall såfremt det ikke oppstår problemer med H2S gass. En oversikt over produkter og mengder av de gamle væskevolumene er gitt i Vedlegg C. Forbruk av produkter med rød og svart miljøklassifisering omfatter kjemikalier i lukkede systemer, og gamle kjemikalier som har stått i brønnen og ansees som brukt når de tas ut og sendes til land som avfall. Ut over dette planlegges kun forbruk og utslipp av kjemikalier med gul og grønn miljøklassifisering. Et eventuelt bytte av rigg vil ikke medføre de store endringer i forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. En oversikt over riggspesifikke kjemikalier i lukkede systemer er gitt i kapittel 4.3.1. I november 2013 ble det gjennomført en korallsurvey rundt letebrønn Erlend Øst. Målet var å få generert høyoppløselige kart for identifikasjon av koraller. Det ble observert både forekomster av Lophelia rev og korallskog. Miljørisiko i forbindelse med akutte oljeutslipp i forbindelse med operasjonen på Erlend Øst er i varetatt av miljørisikoanalysen for Tyrihansfeltet, og ansett som akseptabel i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Det henvises til kapitel 7 for ytterligere informasjon omkring miljørisiko og beredskap. Søknaden omfatter permanent tilbakeplugging (perm P&A) av letebrønn Erlend Øst, og gir en oversikt over planlagt forbruk‐ og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft fra kraftgenerering og generert avfall i forbindelse med operasjonen. Forekomster av koraller i området er også beskrevet, samt de risikoreduserende tiltakene som planlegges iverksatt med hensyn på koraller. 1.1
Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse‐, miljø‐ og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standard for minimering av negativ påvirkning på miljøet. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 5 of 37 2
Feltbeskrivelse 2.1
Beliggenhet og lisensforhold Feltet Erlend ligger på Haltenbanken ca. 10 km rett vest for Kristinfeltet, på grensen til blokk 6406/1, som vist i Figur 2.1. Havdypet i området er omlag 293 meter. Gass og kondensat ble funnet gjennom letebrønn 6406/2‐7 Erlend øst i 1999 med Saga Petroleum som boreoperatør. Feltet er ikke bygget ut. Eierforholdene for utvinningslisensen PL 199 er gitt i Tabell 2.2.1. Nærmeste avstand til land er om lag 160 km. Figur 2.1 Beliggenhet av Erlendfeltet i forhold til omkringliggende felt Tabell 2.2.1 Rettighetshavere på Erlendfeltet pr 12.november 2013 Selskap
Statoil ASA
Petoro AS
ExxonMobil E&P Norway
Total
Andel
52,0 %
27,0 %
15,0 %
6,0 %
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 6 of 37 2.2
Beskrivelse av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst og perm P&A Målet med aktiviteten er permanent tilbakeplugging av letebrønn 6406/7‐3 Erlend Øst, samt kutte og trekke foringsrør og brønnhode i henhold til NORSOK D‐010 og Statoils styringssystem ARIS. P&A operasjonen vil blant annet inkludere følgende delaktiviteter:  Kjøre BOP og stigerør  Fortrenge brønn til oljebasert borevæske  Bore ut sementplugg fra 3600 til 3803 m MD  Gjøre opp freseverktøy og frese broplugg på 3803 m MD  Trykkteste tidligere satt reservoarplugg  Logge foringsrørsement i 9 5/8" foringsrør (min. 2 x 30 m kumulativ)  Sette min. 2 x 50 m MD sementplugger  Verifisere sementplugg ved å bore til god sement og tagge med 10 tonn  Tynne ut oljebasert borevæske  Kutte 9 5/8" foringsrør ved 13 3/8" foringsrørsko  Trekke 9 5/8" seal assembly  Sirkulere ut borevæske bak 13 3/8" foringsrør  Trekke 9 5/8" foringsrør  Logge foringsrørsement i 13 3/8" foringsrør (min. 2 x 30 m kumulativ)  Sette 13 3/8" broplugg og trykkteste bropluggen  Sette min.2 x 50 m MD sementplugger  Verifisere sementplugg ved å bore til god sement og tagge med 10 tonn  Fortrenge brønn til vannbasert borevæske  Kutte 13 3/8" foringsrør ved 18 5/8" foringsrørsko  Trekke 13 3/8" seal assembly  Sirkulere ut borevæske bak 13 3/8" foringsrør  Trekke 13 3/8" foringsrør  Logge foringsrørsement i 18 5/8" foringsrør (min. 2 x 30 m kumulativ) (Ikke avgjort pr.20.12.2013)  Sette 18 5/8" broplugg og trykkteste bropluggen  Sette min. 2 x 50 m MD sementplugger  Verifisere sementplugg ved å bore til god sement og tagge med 10 tonn  Fortrenge brønn til sjøvann  Trekke BOP og stigerør  Kutte 18 5/8" og 30" foringsrør  Trekke 18 5/8" og 30" foringsrør Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 7 of 37 Figur 2.2 Skjematisk fremstilling av letebrønn Erlend Øst før og etter permanent tilbakeplugging Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 8 of 37 2.1
Biologiske ressurser Dette kapitlet omhandler biologiske ressurser i regionen. Når det gelder eventuell påvirkning av vår aktivitet på marine ressurser vises det til den Regionale Konsekvensutredningen for Petroleumsvirksomheten i Norskehavet [1]. 2.1.1
Plankton Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av gruppene Calanus (Raudåte) og krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er egg og larver fra ulike fiskearter, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur, o.l. Planktonmengden varierer sterkt gjennom året, biomassen i høyere vannlag generelt er lav om vinteren, og øker ofte til et maksimum i mai. Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer. 2.1.2
Kaldtvannskoraller De norske kaldtvanns‐korallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, med unntak av de aller kaldeste, i dybdeområdet 40‐3000 m dyp. Forekomster av koraller er identifisert flere steder på midtnorsk sokkel fra Storegga og nordover langs kontinentalsokkelkanten opp til og med Røstrevet, de tetteste forekomstene finnes på dyp mellom 200 og 350 m. De viktige forekomstene er i Breisunddjupet, Sularyggen og langs Haltenpipe, på Iverryggen, i området utenfor Bodø og Trænadypet og rundt 1 500 veldefinerte rev er beskrevet. I Norskehavet er fire korallrev/felt (Sularevet, Iverryggen og Røstrevet, Trænadypet) stengt for tråling. Den komplekse rommlige strukturen på Lophelia rev gjør disse områdene til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer, og områdene er derfor regnet som viktige for livsstadier av flere ulike bunnlevende fiskearter [2]. Morvin er det feltet på Haltenbanken med de tetteste forekomstene av rev i meget god kondisjon og flere studier av korallene i området er gjennomført. Statoil har ikke like god kjennskap til korallforekomster på andre omsøkte felt. Mangel på informasjon skyldes at det ved utbygging av disse feltene ikke ble stilt krav til en like omfattende kartlegging av korallforekomster som i dag. Kun forekomster høyere enn 2,5 m og i nærmeste omkrets rundt bunnrammene ble identifisert. Kravene til kartlegging har gradvis blitt endret gjennom høyere fokus på koraller og forbedring av teknologi for kartlegging. Som en standard gjennomføres det på nye felt på Haltenbanken en detaljert korallkartlegging sammen med risikoreduserende tiltak for å redusere skader på korallforekomster. Statoil jobber kontinuerlig med å forbedre informasjonsgrunnlaget på eksisterende felt der denne er mangelfull, og søker å redusere og unngå skader på korallforekomster gjennom planlegging av operasjoner på både gamle og nye lokasjoner. Verktøyene Statoil benytter for risikoreduksjon er beskrevet i kapittel 3. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. På lik linje med Lophelia kan dette være langlivete arter som vokser relativt langsomt og ofte også danner komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og benytter seg ofte av dødt Lopheliarev. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 9 of 37 2.1.3
Svamp Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjelett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [3]. De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass‐svamper (Hexactinellida) og horn‐ og kiselsvamper (Demospongiae). Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene i Norskehavet. 2.1.4
Fiskeressurser Sild, makrell, torsk og sei utgjør de kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet [4]. På bakgrunn av ulike biologiske, økonomiske og regulatoriske forhold, vil forholdene i fiskeriene endres fra år til år. Fiske etter sild med not foregår hovedsaklig i perioden september‐mars når silda er av god kvalitet og er lettest tilgjengelig. Dorgefiske etter makrell foregår primært i perioden august‐september i regionen. Notfiske etter makrell kan også foregå i perioden primo september til primo oktober. Storsei fiskes på Mørebankene i januar/mars og det foregår et fiske med trål utenfor Møre store deler av året. Fangster av hyse, uer, lange og brosme er totalt sett mindre, men disse artene er viktige for enkeltfartøy i området. Det er antatt at områder med koraller kan være viktige for noen livsstadier av flere av de sistnevnt artene. Linefisket drives hele året mens garnfisket som i stor grad foregår på Storegga, utøves fra mai til august. På bakgrunn av svake bestander er det iverksatt tiltak i forhold til fiskeri for artene uer, lange og brosme. 2.1.5
Sjøfugl og pattedyr Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer‐ og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 10 of 37 3
Koraller letebrønn 6‐5 Erlend Øst og risikoreduserende tiltak 3.1
Kartlegging av koraller I november 2013 ble en detaljert korallundersøkelse med sidesøkende sonar og multistrål ekkolodd gjennomført i et område på 4 x 4 km rundt letebrønn Erlend Øst. De akustiske data ble benyttet til å lage høyoppløselige topografiske havbunnskart med oppløsning på 0.5 x 0.5 m, som vist i Figur 3.1. Kartet gir et godt bilde av potensielle korallrevstrukturer i området. Den endelige ankringsanalysen er ikke ferdigstilt. Et preliminært mønster ble derfor benyttet som midlertidig guiding for den visuelle delen av korallundersøkelsen. Visuelle undersøkelser med ROV er gjennomført for potensielle forekomster i 500 metersonen rundt brønnlokasjon og i en 60 meters korridor av hver potensielle ankerline. Figur 3.1 Høyoppløselig akustisk korallkart for området 4 x 4 km rundt letebrønn Erlend Øst. Blå markeringer angir referanser til visuelt inspiserte objekter. Gule markeringer angir potensielle forekomster av koraller. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 11 of 37 3.2
Forekomster og verdivurdering av korallforekomster Alle korallforekomster som ble visuelt undersøkt er klassifisert i henhold til «guideline for visuell kartlegging og verdivurdering» fra NOROG [5]. Den visuelle inspeksjonen viste forekomster av både Lopheliarev, og ansamlinger av hornkoraller. Tettheten av Lophliarev er realtivt høyt rundt letebrønn Erlend Øst, og forekomstene fordeler seg spredt i det undersøkte området. Høy tettheten av rev i dette området av Haltenbanken var som forventet ut fra tidligere erfaringer med undersøkelser i nærtliggende områder som Lavrans, Kristin og Morvin. Flere rev klassifiseres til å ha være i god tilstand hvor store deler av revene består av levende Lopheliakolonier. I forbindelse med revene finnes også rike korallskoger med forskjellige arter hornkoraller. Flere revforekomster ble også klassifisert som døde, men på enkelte av disse befant de rikeste ansamlingene av hornkoraller. Av de 49 visuelt undersøkte korallforekomstene, markert med blå stjerne i Figur 3.1, ble 6 forekomster klassifisert som ikke korallrev eller korallskog. Resultatet av verdivurderingen av de øvrige 43 forekomstene er gitt i Figur 3.2. For detaljert oversikt over verdifvurdering av visuelt undersøkte korallforekomster og bilder henvises det til vedlegg D. Figur 3.2 Resultat av verdivurdering av de 43 visuelt undersøkte korallforekomster 3.3
Risikoreduserende tiltak med hensyn på korallforekomster 3.3.1
Partikulære utslipp Partikulære utslipp fra boreoperasjoner nær koraller er en potensiell trussel, enten som følge av sedimentering, eller som følge av økt nivå av suspenderte sedimenter i farvannet nær borelokasjon. Borevæsken bak 13 3/8’’ fôringsrør inneholder partikulært materiale i form av Baritt og Bentonitt. Dette volumet inneholder kun gule og grønne kjemikalier, og planlegges sluppet til sjø dersom væsken ikke kontamineres med annen gammel borevæske under operasjonen. Utslippet vil skje fra rigg og partiklene vil sprees i vannmassene. Med bakgrunn i størrelsen og mengden av partikler, og vanndypet i området, vurderes utslippet å ikke gi eksponering på korallforekomstene da partikler vil sprees over et stort område og bruke lang tid på å sedimentere. Det vil ikke genereres kaks i forbindelse med plugging av Erlend Øst. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 12 of 37 3.3.2
Ankeroperasjoner Legging av anker og ankerlinerer kan i korallområder utgjøre en risiko for mekanisk skade på korallforekomster. I tilfeller hvor tettheten av koraller er høy, benyttes en «Best‐Fit» ankringsanalyse som hjelpemiddel for å finne ankerkorridorer som sikrer god avstand mellom anker/ankerline og koraller. Tidligere har «Best‐Fit» ankringsanalyse blitt gjennomført av en tredjepart, hvor resultatet er benyttet videre i endelig ankringsanalyse som gjennomføres av en annen tredjepart. Statoil ser det mest hensiktsmessig at leverandør for ankringsanalyse tilpasser ankringsmønsteret til korallforekomstene i sammenheng med endelig ankringsanalyse slik at hensynet til sikker ankring og risiko for skade på koraller ivaretas i en og samme analyse. Analysekonsulenten må da gjennomføre en korallrisikoanalyse av ankringen og rapporterer konklusjon og korallrisiko som del av den endelige ankringsanalyse. Rapporten skal vise planlagt ankermønster og koraller i samme kart, og angi risikoklasser for hver ankerline i henhold til kriteriene gitt under. Korallkart, basert på akustiske data (Figur 3.1), over hele området som potensielt kan bli påvirket av ankerhåndtering er basis for ankringsanalysen. Sannsynligheten for at anker/ankerliner kommer i konflikt med korallstrukturene vil representere risikoen, dvs. avstanden fra anker/ankerliner til nærmeste korall vil representere risikoen. Avstander fra potensiell anker/ankerliner til korallstrukturer er delt inn i tre risikokategorier for å evaluere risikoen for skade på koraller:  Høy risiko: <20 m fra korall strukturer  Moderat risiko: 20 ‐ 30 m fra korall strukturer  Lav risiko: >30 m fra korall strukturer Statoil sikter etter å operere anker/ankerliner i soner som gir lav risiko, hvor avstand til nærmeste korall er minimum 30 meter. I tilfeller der anker/ankerkorridorer viser seg å være i moderat risiko vil andre tiltak settes inn, som for eksempel ROV assistert prelegging og opptak av anker/ankerliner, kortere og tyngre kjettinger, og/eller benyttelse av bøyer eller fiber. Plassering av anker/ankerkorridorer i sonen for høy risiko aksepteres ikke. Endelig ankringsanalyse inkludert korallrisikovurdering kan ettersendes ved ønske når denne foreligger. Valg av flyterigg Ved benyttelse av Transocean Leader til omsøkte pluggeoperasjon vil ankerliner prelegges før riggen kommer på lokasjon. Prelegging av anker og ankerliner gir en mer eksakt leggenøyaktighet enn ved tradisjonell oppankring. Endelig ankringsanalyse gjennomført i henhold til Ptil’s Innretningsforskrift §63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift §§6‐17 vil ikke være klar før nærmere operasjonsstart. Det jobbes med at «Best‐Fit»analysen gjennomføres av samme leverandør som for endelig ankringsanalyse slik som beskrevet over. Dersom dette ikke lykkes, bestilles en separat «Best‐Fit» analyse som vil ligge til grunn for den endelige ankringsanalysen. Alle korallfunn vil ligge som hinder i den endelige analysen, og sikre at anker og linerer holder 30 meter avstand til alle koraller, evt. legges andre mitigerende tiltak inn der nødvendig. Dynamisk Posisjonering (DP) vurderes benyttet dersom Scarabeo 5 blir satt på operasjonen. Reservoaret i brønnen er allerede plugget tilbake, og risiko for en utblåsning er lav. Bruk av DP vil redusere risikoen for skade på koraller, og samtidig være tid‐ og ressursbesparende. Dersom DP vurderes til å ikke være i henhold til Statoils retningslinjer og krav, eller risikoen for sikker operasjon er for stor, vil oppankring gjennomføres som beskrevet for Transocean Leader. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 13 of 37 4
Forbruk og utslipp av kjemikalier 4.1
Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen Nems. I Nems‐databasen finnes HOCNF‐datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:  Bionedbrytning  Bioakkumulering  Akutt giftighet  Fysiske egenskaper  Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:  Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1‐4)  Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5‐8)  Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")  Grønne: PLONOR‐kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljø klassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier i svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøklassifisering skal identifiseres og inngå i selskapets årlige substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS‐egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2
Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore‐ og brønn operasjoner. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør. Kontroll, måling og rapportering av kjemikalier og oljeholdige utslipp beskrives i riggens og operatørens måleprogram. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 14 of 37 4.3
Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier, og forbruk og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A‐C for underlag av de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i borevæske‐ og sementkjemikalier, riggkjemikalier, kjemikalier i lukkede systemer og gamle kjemikalier etterlatt etter den midlertidige pluggingen i 1999. Grunnlaget for estimat av borevæske‐ og sementkjemikalier er beregnet ut fra forventet forbruk og utslipp, samt worst case doseringsrater. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlige forbruk og utslipp, og estimert antall riggdøgn for operasjonen. En sikkerhetsmargin på 50 % er benyttet for beregning av kjemikalier. De omsøkte kjemikalier anses å være de best egnede operasjonelt‐ og miljømessig sett i forbindelse med plugging av Erlend Øst. En oversikt over estimert totalt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategorier fordelt på bruksområde er gitt i Vedlegg A‐1. Tabell 4.1 angir de totale omsøkte mengder stoff i svart, rød og gul miljøkategori. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 3.2 og Tabell 3.3. Tabell 4.1 Omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategoriene Totalt bore‐, brønn og riggkjemikalier for permanent plugging av Erlend Øst* Forbruk gult stoff (kg) Utslipp gult stoff (kg) Forbruk rødt stoff (kg) 175363 8480 10905 Utslipp Forbruk Utslipp rødt stoff svart stoff svart stoff (kg) (kg) (kg) 0 8210 0 * eksl. kjemikalier i lukkede system 4.3.1
Omsøkte kjemikalier i svart og rød miljøklassifiering Forbruk av produkter med rød og svart miljøklassifisering omfatter gamle kjemikalier som har stått i brønnen siden den ble boret og forlatt i 1999, samt kjemikalier i lukkede systemer. Det planlegges ingen utslipp til sjø av produkter med rød eller svart miljøklassifiering. Gamle væskevolum fra 1999 Tre borevæskevolum i brønnen vil bli berørt i forbindelse med permanent tilbakeplugging av letebrønn Erlend Øst. Borevæskene har stått i brønnen siden den ble forlatt i 1999. Sammensetning av gammel borevæske, miljøklassifiering og estimerte mengder av hvert produkt er gitt i Vedlegg C. Volumet i 9 5/8’’ fôringsrør og bak 9 5/8’’ – 9 7/8’’ fôringsrør inneholder oljebasert borevæske?? hvor enkelte kjemikalier har utgått HOCNF eller innehar rød miljøklassifiering. Disse væskene vil sendes til land som avfall såfremt det ikke oppstår problemer med H2S. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 15 of 37 Borevæsken bak 13 3/8’’ fôringsrør inneholder kun kjemikalier med gul og grønn miljøklassifisering, og ønskes sluppet til sjø. Trolig vil dette volumet bli kontaminert med gammel borevæske eller oljebasert mud fra operasjonen. Dersom dette er tilfelle, vil også denne væsken tas til land som avfall. Kjemikalier i lukkede system Det søkes om tillatelse til bruk av svarte og røde kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg pr. installasjon pr. år. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62, og er gitt i Tabell 4.2 og Tabell 4.3. HOCNF mangler for 2 av de nevnte produkter. Statoil jobber med leverandør av produktene, og forventer at kjemikaliene vil ha den nødvendige økotoksikologiske dokumentasjonen i løpet av 2014. På grunn av manglende HOCNF, søkes de inn som 100% svarte kjemikalier. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:  Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.  Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.  Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.  Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Aktuell skjebne for utskiftede produktvolumer vil være avhengig av muligheter og tillatelser for den enkelte innretning/det enkelte felt det opereres på. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. De omsøkte produktene er innhold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte og røde kjemikalier. Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Leader For Transocean Leader er hydraulikkoljen, Castrol Hyspin AWH‐M46, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Dette produktet er i flere systemer erstattet med BioBar 46, som er under testing for bruk. I tillegg er det identifisert to andre produkter som kan overstige 3000kg ved en eventuell utskiftning, Castrol Hyspin AWH‐M 15 og Castrol Hyspin AWH‐M 100. Oversikter over produkter og forbruk er gitt i Tabell 3.2. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Leader, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 10 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av systemene. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 16 of 37 Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg pr. år på Transocean Leader Prosentandel miljøfarge Estimert forbruk ved utskifning av system (l) Svart Rød Gul Grønn Estimert årlig forbruk (l) Castrol Offshore 8,2 91,8 4000 ‐ Hydraulikkolje Castrol Offshore 4,3 95,7 3000 ‐ Hydraulikk Væske Castrol Offshore 7,7 92,3 3000 ‐ Produkt
Funksjon Leverandør Castrol Hyspin AWH‐M 46 Hydraulikkolje Castrol Hyspin AWH‐M 15 Castrol Hyspin AWH‐M 100 BioBar 46* Hydraulikkolje Castrol Offshore Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske 100,0 Noen systemer har byttet fra M‐46, er under testing Sum 10000 52,3 47,7 ‐ 25000 25000 *under testing for bruk i flere systemer Kjemikalier i lukkede systemer for Scarabeo 5 4 hydraulikkoljer, gitt i Tabell 4.3, er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg på Scarabeo 5 pr.år, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Leverandør av produktene jobber med å få utarbeidet HOCNF. Omsøkt forbruk ved bruk av Scarabeo 5 inkluderer estimert årlig forbruk, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 31 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 43 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av systemene. Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg pr. år på Scarabeo 5 Produkt Funksjon Estimert årlig forbruk (l) Prosentandel miljøfarge Leverandør Svart Rød Gul Estimert forbruk ved utskiftning av system (l) Grønn Shell Tellus S2V32 Hydraulikkoljer Shell 6,4 93,6 0 0 20000 25000 Shell Tellus S2V100* Hydraulikkoljer Shell 100 0 0 0 5000 8000 Shell Tellus (T46) S2V46 Hydraulikkoljer Shell 11,6 88,4 0 0 3000 5000 Shell Tellus S3M22* Hydraulikkoljer Shell 100 0 0 0 3000 Opsjon ved utskiftning Hydraulikkoljer 100 0 0 0 Sum * Mangler HOCNF Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 17 of 37 5000 43000 31000 43000 4.3.2
Omsøkte kjemikalier med gul miljøklassifisering Tabell 4.1 angir estimat av forbruk og utslipp av stoff med gul miljøklassifisering fordelt på Y‐klassifiering og bruksområder. Hovedandelen av kjemikalier med gul miljøklassifiering som planlegges benyttet i operasjonen befinner seg i kategorien gule Y1 som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. Gule Y2 kjemikalier har fått sin miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha en lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytingsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet. Produkter med gul Y2 miljøklassifisering står oppført i Statoils substitusjonsplaner. For operasjonen på Erlend Øst vil det benyttes tre gule Y2 kjemikalier i oljebasert borevæske og ett produkt under sementkjemikalier. En beskrivelse av disse produktene er gitt under. Kjemikalier i oljebasert borevæske BDF‐578 og Suspentone BDF‐578 og Suspentone tilsettes i oljebasert borevæske for å endre viskositeten til borevæsken. Produktene vil følge væskestrømmen til riggen, og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene. Duratone E Duratone E benyttes i oljebasert borevæske for å hindre tapt sirkulasjon. Produktet vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land. Det vil dermed ikke være utslipp av dette kjemikaliet til sjø. Sementkjemikalier SCR‐100 L NS Kjemikaliet benyttes som retarder i sementering. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men er moderat i bionedbrytbarhet. Tabell 4.4 Estimert forbruk og utslipp av stoff med gul miljøklassifiering fordelt på bruksområder Forbruk stoff i gul kategori (kg) Y1 Anslått i OBM Anslått i VBM Anslått i sementkjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått gamle kjemikalier i brønn Rigg, bore‐ og brønnkjemikalier for P&A av Erlend Øst Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Y2 Utslipp stoff i gul kategori (kg) Y3 111210
16359
9495
3879
22856
11114
163799
11564
Y1 450
0
Page 18 of 37 Y2 Y3 3990 1072 3338 50 30
8450 30
0
4.4
Forbruk og utslipp av bore‐ og brønnvæsker En oversikt over forbruk og utslipp av bore‐ og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i Vedlegg A, tabell A‐2 og A‐3. Oljebasert borevæske Brønnen ble forlatt i 1999 med 2,07 sg oljebasert borevæske. For gjennomføring av permanent P&A må stigerør og noen tanker på boreriggen fylles med oljebasert borevæske. Dette for å etablere et sirkulerende mudsystem. Den eksisterende 2,07 sg borevæsken vil ha skilt seg. Når utsettlet barite og sementplugg (fra 3600 til 3803 meter innvendig i 9 7/8» FR) bores ut vil væsken behandles med kjemikalier og barite slik at det etbleres en homogen væske med egenvekt cirka 2,07 sg før det bores gjennom mekanisk plugg på 3803 mMD. Det renskes ytterligere opp til topp av sement på cirka 4266 mMD. Ringrommet mellom 9 5/8» FR og 13 3/8» FR ble i 1999 forlatt med oljebasert borevæske med egenvekt 1,89 sg. Egenvekten til den oljebaserte borevæsken innvendig i 9 5/8» FR blir før kuttingen justert ned for å unngå oppsprekking av formasjonen under 13 3/8» FR sko med påfølgende tapt sirkulasjon til formasjonen. Borevæsken innvendig i foringsrøret er kompatibelt med borevæsken i ringrommet før kutting av 9 5/8» FR (begge er fylt med oljebasert borevæske). Vannbasert borevæske Ringrommet mellom 13 3/8» FR og 18 5/8» er fylt med vannbasert KCl/polymer/glycol borevæske. Denne borevæsken er ikke kompatibel med oljebasert borevæske. Hvis 13 3/8» FR kuttes med oljebasert borevæske innvendig i 13 3/8» FR og vannbasert borevæske i ringrommet utenfor og væskene blandes vil den sammenblandete løsningen bli tilnærmet fast stoff og vanskelig å pumpe ut av brønnen. Derfor bør det fortrenges til en vannbasert borevæske for kutting av 13 3/8» FR. 4.5
Sementkjemikalier Temperaturen i setteområdet for sementpluggene varierer, og dette betyr at både "G"‐sement og silikasement er planlagt brukt. I tillegg brukes en spacer i for‐og etterkant for å sikre optimal sementbinding. Volum av sementpluggene er dimensjonert for å oppfylle krav til barrierer. Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering for letebrønn Erlend Øst. Tabell A‐4 i vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram. I tillegg til å velge mest mulig miljøvennlige kjemikalier ut i fra de tekniske, operasjonelle krav som gjelder for de planlagte operasjonene, planlegges og utføres operasjonene med så lite forbruk av kjemikalier som teknisk og operasjonelt mulig. Mindre utslipp ved sementering vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet estimeres til 4‐5% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 19 of 37 4.6
Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene er ikke omsøkt. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som er ansett til å bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. En oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i Vedlegg B. 4.7
Riggkjemikalier Det er kun planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier med Plonor og gul miljøklassifisering på Transocean Leader og Scarabeo 5. Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A‐5 og tabell A‐6. BOP‐væske BOP‐kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP‐
systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Komponentene i det omsøkte produktet er glykol i tillegg til miljøakseptable additiver. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribuere fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). Vaske‐/rensemidler Vaske‐ og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje‐og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Ved plugging med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken. Utslippet av gjengefett er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. 4.8
Drenasje‐ og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Alt drenasjevann fra forurensede områder vil renses før utslipp (Scoomi sloprenseenhet på Scarabeo 5) eller sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø. Oljeholdig vann fra motorrom ledes til olje‐i‐vann‐separator og slippes til sjø iht. IMO‐regelverket (OiW <15 ppm). 4.9
Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikalier som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 20 of 37 4.10
Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Tørrstoff blåses da tilbake til lagertank. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement utgjør ca 2% av totalt forbruk. 4.11
Utslipp av kjemikalier etter endt operasjon Under gjennomføring av bore‐ og brønnoperasjoner stilles det krav til 100% overskudd av væsker for å sikre brønnkontroll, f.eks. ved væsketap til formasjon. Mengden tapt væske kan vanskelig forutsees. Statoil anser disse volumene som brukt etter endt operasjon da kjemikaliene er blandet spesifikt til operasjonen. Væskene kan som regel gjenbrukes i andre operasjoner, og sendes da med båt til land for bruk i andre prosjekter. Statoil søker om tillatelse til utslipp til sjø av disse volumene i de tilfeller der gjenbruk er ugunstig/ikke mulig, eller beste miljøløsning vil være å slippe væskene til sjø. Væskene er alltid vannbaserte og består hovedsakelig av vann og grønne kjemikalier. Enkelte ganger kan væskene inneholde mindre mengder kjemikalier med gul miljøklassifisering. Gamle brønnvæsker som inneholder røde eller svarte produkter vil under normale forhold ikke slippes til sjø. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 21 of 37 5
Planlagte utslipp til luft 5.1
Generelt Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Scarabeo 5 benytter også Diesel til drifting av kjel. 5.2
Utslipp ved kraftgenerering Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Transocean Leader og Scarabeo 5 er estimert til 22,5 tonn per døgn. I tillegg benytter Scarabeo 5 6 tonn Diesel pr. døgn til drifting av kjeler. Utslipp til luft er beregnet ut fra estimert antall riggdøgn for operasjonen. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. NOROG’s standardfaktorer er benyttet for å beregning av utslipp til luft av klimagasser. Utslipp av klimagasser kan også forekomme ved diffuse utslipp i forbindelse med operasjonen. Standardfaktorer for diffuse utslipp vil bli benyttet for rapportering av disse utslippene ved årsrapportering. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen Diesel
forbruk
Erlend
Øst
CO2
CO2
NOx
NOx
nmVOC
nmVOC
Diesel pr.
døgn
SOx
SOx
OLF
Faktor
Utslipp
OLF
Faktor
Utslipp
OLF
Faktor
Utslipp
Utslippsfaktor
Utslipp
[tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
Dieselforbruk
og utslipp ved
kraftgenerering
22,5
1125
3,17
3066,975
0,07
67,725
0,005
4,838
0,000999
0,967
Dieselforbruk
og utslipp i kjel
6
300
3,17
817,860
0,0036
0,929
-
-
0,000999
0,258
Totalt
Dieselforbruk
og utslipp på
Smørbukk
Nord
29
1425
Dieseldrevne
motorer
3884,835
68,654
4,838
1,224
5.3
Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2‐utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet [1] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 22 of 37 6
Avfallshåndtering NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7142, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms‐løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.2
Utslipp av borekaks Det vil ikke genereres kaks i forbindelse med permantent tilbakeplugging av Erlend Øst. 6.3
Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 23 of 37 7
Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp I henhold til Aktivitetsforskriftens §88 «Sikring av brønner» skal alle brønner sikres før de forlates. Dette gjøres ved å plugge brønnen. Dette er et tiltak som reduserer miljørisikoen ved å redusere sannsynlighet for framtidige lekkasjer av hydrokarboner fra brønnen. Pluggeoperasjonen vil utføres i henhold til krav i NORSOK standard D‐010 «Well integrity in drilling and well operations». Den generelt største miljørisikoen ved en pluggeoperasjon er at det inntreffer en ukontrollert utblåsning fra brønnen. Sannsynligheten for dette holdes lav ved å følge gjeldende prosedyrer og ta høyde for evt særskilte forhold ved den aktuelle brønn. Omfanget av miljøkonsekvenser gitt en utblåsning avhenger av utblåsningsrate, oljetype og beliggenhet til brønnen i forhold til sårbare ressurser/ land. 7.1
Informasjon om brønnen Erlend 6406/2‐7 er en letebrønn boret i 1999. Boringen ga funn av hydrokarboner. Det geologiske segmentet brønnen er boret inn i antas ikke å være produsert fra omkringliggende brønner slik at reservoartrykket fra 1999 antas å være likt i dag. Brønnnen antas derfor å være en HPHT brønn. Erlend 2‐7 ble plugget tilbake med to plugger. Den første pluggen var en balansert sementplugg fra 4573 til 4266 m MD fra 7" liner inn i 9 5/8" foringsrør. Den andre sementpluggen ble satt på én broplugg og deretter sementert fra 3803 til 3600 m MD, ettersom brønnen ble temporært plugget for mulig sidesteg ved et senere tidspunkt. Det er planlagt å sette tre sementplugger (2 x 50 m MD per plugg) i letebrønn Erlend 2‐7, hvor alle tre pluggene vil bli satt på trykktestet fundament til 70 bar over fraktureringstrykk eller 20% over fraktureringstrykk ved forrige foringsrørsko. Minimum 2 x 50 m MD sement vil bli satt per plugg. Annular barriærelement vil bli verifisert ved hjelp av foringsrørlogger hvor minimum 2 x 30 m kumulativ lengde god sement må være til stede. Formasjonsstyrken ved hvert interval av logget sement skal ha tilstrekkelig styrke mot underliggende potensielle strømningssoner. Etter at sementpluggene har satt seg, er det planlagt å bore til god sement for deretter å tagge sementpluggen med minimum 10 tonn etter NORSOK Standard D‐010. Oppsummering om hvordan barriæreelementene skal testes er gitt i Tabell 7.1. Formasjonsstyrken til reservoarpluggene vil baseres på fraktureringsgradienten og ikke minste horisontalspenning. Dette fordi de gamle sementpluggene ble basert på fraktureringsgradienten og ikke minste horisontalspenning som følge av andre krav da brønnen ble boret. Transocean Leader er godkjent for operasjoner i HPHT brønner, og borepersonellet har nylig gjennomført både heldags teoretisk HPHT seminar, samt trener jevnlig på hvordan de skal håndtere brønnkontrollsituasjoner. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 24 of 37 Tabell 7.1 Testing av barriæreelementer Barriærelement EAC Tabell Verifikasjon Primærbarriære Foringsrørsement Foringsrør 22 2 Sementplugg 24 Formasjonsstyrke Sekundærbarriære Foringsrørsement Foringsrør 51 Minimum 30 m god sement verifisert fra foringsrørsementlogg. Trykktestet til 70 bar over fraktureringstrykk eller 20% over fraktureringstrykk ved forrige foringsrørsko (basert på verdien som er høyest). Minimum 50 m sement satt på trykktestet fundament til 70 bar over fraktureringstrykk eller 20% over fraktureringstrykk ved forrige foringsrørsko (basert på verdien som er høyest). Minste horisontalspenning basert på geologiske data 22 2 Sementplugg 24 Formasjonsstyrke 51 7.2
Minimum 30 m god sement verifisert fra foringsrørsementlogg. Trykktestet til 70 bar over fraktureringstrykk eller 20% over fraktureringstrykk ved forrige foringsrørsko (basert på verdien som er høyest). Minimum (50 m sement). Bore til god sement og tagge med 10 tonn. Minste horisontalspenning basert på geologiske data Miljøeffekter ved eventuell utblåsning I beredskapsanalysen for Erlend letebrønn, utarbeidet av Saga Petroleum [6], ble det anslått at maksimale utblåsningsrater vil kunne ligge opp mot 6000 Sm3 olje /d. Da det ikke foreligger nye opplysninger omkring rater, antas denne utblåsningsraten til å fortsatt gjelde. Erlend Øst ligger 21 km sørvest for Kristin feltet og 33 km vest for Tyrihans feltet. Korteste avstand til land er 160 km (Frøya i Sør‐Trøndelag). Tyrihansfeltet er mest relevant sammenligning for beskrivelse av miljørisiko og for beregning av beredskapsbehov oljevern. Dimensjonerende utblåsningsrate for Tyrihansfeltet er 6800 Sm3/ olje døgn. Miljøkonsekvenser ved et evt oljeutslipp fra Erlend brønnen vil være tilsvarende som beskrevet i miljørisikoanalysen til Tyrihans [7]. 7.3
Oljevernberedskap Oljevernberedskapen som er etablert på Haltenbanken, og som beskrevet for Tyrihansfeltet spesifikt [8] vil være dekkende for eventuelle utslipp fra Erlend brønnen ettersom dimensjonerende utblåsningsrater forventes å være sammenlignbare. Erlend ligger også noe lengre fra land enn Tyrihans. Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 25 of 37 8
Referanser 1. Oljeindustriens Landsforening. 2003. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet 2. Erik Olsen og Jo Anders Auran Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning 3. Rødlista Artsdatabanken – www.artsdatabanken.no 4. Fiskeriaktiviteten i Norskehavet Delrapport til det felles faktagrunnlaget for Forvaltningsplan Norskehavet. http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Forurensing/Forvaltningsplan%20Norskehavet/Fiskeriakti
viteten_Norskehavet.pdf 5. Cold – water coral ecosystems: knowledge status, gaps, research needs and strategy related to oil and gas operations ‐ Report from the Coral Workshop 31st May – 1st June 2010 – IRIS 2010 6. Blowou continceny plan for exploration well 6406/2‐7: Saga Petroleum. Dokument id: PB99‐188WRE. Date: 05.10.99 7. Miljørisikoanalyse for utbygging av Tyrihans‐feltet og for feltet i drift (2007): DNV. Rapport Nr: 2007‐1661.
8.
Beredskapsanalyse: Tyrihansfeltet – Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensing, fra
åpent hav til kust- og strandsone (2013).
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 26 of 37 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg A – Tabeller over omsøkte kjemikalier Tabell A‐1 summerer totalt planlagt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategorier fordelt på bruksområde. Øvrige tabeller i vedlegg 1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produkter fordelt på bruksområde. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A‐1 Totalt planlagt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategorier fordelt på bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Anslått i OBM Anslått i VBM Anslått i sementkjemikalier Anslått kompletteringskjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått gamle kjemikalier i brønn Bore og brønnkjemikalier for P&A av Erlend Øst 467896
614903
576006
Utslipp Forbruk stoff i gul kategori stoff i (kg) grønn kategori (kg) Y1 Y2 Y3 111210 11114
151350
16359
21949
9495
450
28588
1885975
28581
779325
3879
22856
3573366
981204
163799
11564
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Utslipp stoff i gul kategori (kg) Page 27 of 37 Y1 Y2 3990 1072 3338 50 0
8450 Forbruk stoff i rød kategori (kg) Utslipp stoff i rød kategori (kg) Forbruk stoff i sort kategori (kg) Utslipp stoff i sort kategori (kg) Y3 30
10905
30
0
10905
8210
0
8210
0 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Tabell A‐2 Totalt estimert forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn
Bruksområde
Miljøkategori
Barazan
Viscosifier
Weighting
material
Viscosifier
Viscosifier
pH regulator
Fluid loss control
Shale inhibitor
Shale inhibitor
pH regulator
pH regulator
Fluid loss control
Fluid loss control
pH regulator
Plonor
1845
450
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Gul
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
531975
750
150
300
15375
13284
49200
300
1845
3690
3690
862,5
129750
750
150
300
3750
3240
12000
300
450
900
900
450
Calcium treatment
H2S Scavenger
Plonor
Gul
1845
3075
450
750
628186,5
154590
Barite
Bentonitt
CMC EHV
Citric Acid
Dextrid E
GEM GP
KCl
Lime
Magnesium oxide
PAC-LE
PAC-uLV
Soda Ash
Sodium
bicarbonate
Sourscav
Forbruk (kg)
Sum
Utslipp (kg)
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 28 of 37 % andel stoff i kategori
Svart Rød Gul Grønn
100
Forbruk stoff i kategori( kg)
Svart Rød Gul
Grønn
1845
Utslipp stoff i kategori (kg)
Svart Rød Gul
Grønn
450
100
100
100
100
100
531975
750
150
300
15375
129750
750
150
300
3750
100
13284
100
100
100
100
100
100
100
100
100
3240
49200
300
1845
3690
3690
862,5
12000
300
450
900
900
450
3075
1845
3075
750
450
750
16359
614903
3990
151350
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Tabell A‐3 Totalt estimert forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske Handelsnavn
Barite
BDF-578
Calcium Chloride
Driltreat
Duratone E
EZ MUL NS
Lime
Suspentone
XP-07 base oil
Sum
Bruksområde
Weighting agent
Viscosifier
Salt
Emulsifier
Fluid loss control
Emulsifier
Alkalinity
Viscosifier
Base fluid
Miljøkategori
Forbruk (kg)
Plonor
Gul Y2
Plonor
Plonor
Gul Y2
Gul
Plonor
Gul Y2
Gul
Utslipp (kg)
450000
4200
10800
900
7710
7710
4800
600
103500
590220
% andel stoff i kategori
Svart
Rød
Gul
Grønn
100
Forbruk stoff i kategori( kg)
Svart
Rød
Gul
100
100
100
18
0
100
0
0
82
100
100
100
Grønn
450000
0
10800
900
1396
0
4800
0
0
467896
0
4200
0
0
6314
7710
0
600
103500
122324
0
Tabell A‐4 Totalt estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn
Bruksområde
Miljøvkategori
Forbruk (kg)
Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori
Svart
Barazan
Barite
Barofibre F/M/C
CALCIUM CHLORIDE BRINE
Cement Class G with EZ-Flo II
Cement Class G with EZ-Flo II
and SSA-1
CFR-8L
ExpandaCem Blend N/D/HT
GASCON 469
Halad-300L NS
Rød
Gul
Grønn
Forbruk stoff i kategori( kg)
Utslipp stoff i kategori (kg)
Svart
Svart
Rød
Gul
Grønn
Viscosifier
Weighting Agent
Lost circulation
material
Brine
Cement
Plonor
Plonor
375
150000
75
0
100
100
375
150000
Plonor
Plonor
Plonor
375
3000
150000
0
300
12000
100
100
100
375
3000
150000
Cement
Dispersant
Cement
Gas-Control
Fluid Loss
Plonor
Gul
Gul
Plonor
Gul
112500
3750
37500
3344
5250
4500
300
750
66
150
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 29 of 37 36
1
9
100
64
99
100
91
1350
225
457
112500
2400
37275
3344
4799
Rød
Gul
Grønn
75
300
12000
108
5
13
4500
192
746
66
137
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Halad-350L
Halad-400L
Halad-766L NS
HALAD-99LE+
HR-25L N
HR-4L
HR-5L
SA-541
SCR-100L NS
Fluid Loss
Fluid Loss
Fluid Loss
Fluid Loss
Retarder
Retarder
Retarder
Alkalinity control
agent
Weighting Agent
Gas-Control
Mutual solvent
Filtration Control
Agent
Defoamer
Weighting Agent
Lost circulation
material
Suspending
agen
Retarder
Gul
Gul
Gul
Gul
Gul
Plonor
Plonor
3975
2612
5250
4050
2250
3750
3750
114
53
150
150
150
750
750
15
21
1
1
9
0
0
85
79
99
99
91
100
100
598
550
32
23
193
0
0
3377
2062
5219
4027
2057
3750
3750
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
17
11
1
1
13
0
0
97
41
149
149
137
750
750
Plonor
Plonor
Plonor
Gul
375
67500
10500
1800
30
0
750
450
0
0
0
100
100
100
100
0
0
0
0
1800
375
67500
10500
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
450
30
0
750
0
Plonor
Gul
Plonor
375
465
450
0
3
0
0
93
0
100
7
100
0
430
0
375
35
450
0
0
0
0
0
0
0
3
0
0
0
0
Gul
375
0
100
0
375
0
0
0
0
0
Plonor
Gul
375
2250
30
150
0
20
100
80
0
450
375
1800
0
0
0
0
0
30
30
120
SCR-200L
Retarder
Gul
2250
150
100
0
2250
0
0
0
150
0
SEM 8
Emulsifier
Lost circulation
material
Suspending
agen
Gul
1800
450
67
33
1200
600
0
0
300
150
Plonor
375
0
0
100
0
375
0
0
0
0
Gul
375
30
3
97
12
363
0
0
1
29
Tuned Spacer E+
Spacer Additive
Plonor
4200
750
0
100
0
4200
0
0
0
750
WellLife 684 C
Tensile Strength
Lost circulation
material
Plonor
375
0
0
100
0
375
0
0
0
0
375
0
0
100
585945
23051
Lime
Micromax FF
MicroSilica Liquid
MUSOL SOLVENT
N-DRIL HT PLUS
NF-6
OCMA Bentonite
Phenoseal Coarse
SteelSeal 400
Suspend HT
WellLife 734C
Plonor
Sum
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 30 of 37 0
375
0
0
0
0
9945
576006
0
0
1102
21949
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Tabell A‐5 Totalt estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier for Transocean Leader Handelsnavn
Bruksområde
Miljøvurdering
Jet-Lube Seal-Guard ™ ECF
Jet-Lube NCS-30 ECF
Gjengefett
Riggvaskemiddel
Antifrysemiddel i
BOP væske
Gjengefett
BOP væske
0
Gul
Gul
MEG
Cleanrig HP
Stack Magic ECO-F
Sum
Plonor
Gul
Gul
0
Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
58
368
6
37
11257
1807
8174
21663
11257
1807
8174
21280
% andel stoff i kategori
Svart Rød
Gul
Grønn
98
2
99
1
13
24
Forbruk stoff i kategori( kg)
Svart Rød
Gul
Grønn
57
1
545
6
100
87
76
0
0
346
2932
3879
16885
2364
9331
28588
Utslipp stoff i kategori (kg)
Svart Rød
Gul
Grønn
6
55
1
0
0
346
2932
3338
16885
2364
9331
28581
Tabell A‐6 Totalt estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier for Scarabeo 5 Handelsnavn
Jet-Lube Seal-Guard ™
ECF
MEG
Microsit Polar
Molykote G-Rapid Plus
Paste
Pelagic 50 BOP Fluid
Concentration
RenaClean A
RenaClean B
Sum
Bruksområde
Miljøvurdering
Gjengefett
Antifrysemiddel i
BOP væske
Riggvaskemiddel
Gul
Gjengefett
BOP væske
Kjemikalie for
olje i
vannrensing
Kjemikalie for
olje i
vannrensing
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Forbruk
(kg)
Utslipp
(kg)
200
20
98
2
195
5
19
6678
1000
6678
1000
19
100
81
0
282
10017
1218
282
10017
1218
Gul
15
0
71
29
16
7
Gul
1779
1779
67
33
1799
870
1799
870
Gul
124
124
40
60
74
112
74
112
Gul
205
10001
205
9806
42
337
58
363
129
2495
178
12407
129
2303
178
12396
Plonor
Gul
Page 31 of 37 % andel stoff i kategori
Svart Rød
Gul
Grønn
Forbruk stoff i kategori( kg)
Svart Rød
Gul
Grønn
0
0
Utslipp stoff i kategori (kg)
Svart Rød
Gul
Grønn
0
0
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg B – Beredskapskjemikalier Environmental
Classification
Concentration
[kg/m3]
Gul 0 ‐ 3 2 Remove oxygen from fluid for corrotion control Etter behov 1 Weight material Plonor 0 ‐350 1 LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses Viscosifier Plonor Etter behov 1 Viscosifier Viscosifier Plonor Etter behov 1 Viscosify drilling fluid in case of casing milling operation pH regulerende Plonor Etter behov 3 Reduce pH in WBM Trade Name
Function
Oxygon Oksygen fjerner Barite Vektstoff Plonor Baracarb (CaCO3) 600/150/50/25/5 Tapt sirkulasjon Barazan Bentonite Citric Acid Health
Classification
Criteria for use
NF‐6 Skumdemper Gul 0 ‐ 1 1 Reduce foam in WBM Barofibre Coarse/ Fine Tapt sirkulasjon Plonor 0 ‐ 150 1 LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses Steelseal F/M/C Tapt sirkulasjon Plonor 1 ‐ 150 1 LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses Wallnut F/M/C Tapt sirkulasjon Plonor 2 ‐ 150 1 LCM material, added to fluid to stop or mitigate downhole losses SOURSCAV H2S fjerner Gul Etter behov 1 Remove dissolved sour gas (H2S) from fluid KCl Brine (ltr/m³) Inhibitor Plonor 500 ‐ 1000 1 Shale inhibitor Lime Alkalinity Plonor Etter behov 3 Bentonite extender Monoethylen glycol (MEG) Hydrat Inhibitor/Bit balling Plonor 0 ‐ 300 3 Prevents hydrates Baraklean DUAL Detergent Gul Etter behov 3 Rig wash detergent Sodium bicarbonate Treat out calcium Plonor Etter behov 1,00 Starcide Biosid Gul 0 ‐ 2 3 Sugar Cement retarder Plonor Etter behov 1,00 Barolift E Sweep material Plonor 200 % 1 Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 32 of 37 Treat out cement contamination in fluid Stop bacterial growth Used as retarder in cement slurry being circulated out Hole cleaning sweeps Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg C – Gamle borevæskevolum fra 1999 3 borevæskevolum i brønnen vil bli berørt i forbindelse med permanent tilbakeplugging av letebrønn Erlend Øst. Borevæskene har stått i brønnen siden den ble forlatt i 1999. Noen kjemikalier har utgått HOCNF og flere kjemikalier viser rød miljøklassifiering. Væskene vil derfor sendes til land som avfall såfremt det ikke oppstår problemer med H2S. Tabeller i Vedlegg 1 angir hvilke volum som vil bli berørt under operasjonen, samt sammensetning og miljøklassifisering av de ulike produktene. Borevæske stående i 9 5/8’’ fôringsrør: Produkt
Barite
EDC 95/11
VERSAPRO P/S
VERSAVERT VIS
Lime
Rhodopol 23P
Volum ut
Mengde
273000
59
1100
225
1600
350
202
Enhet
kg
kg
kg
kg
kg
kg
m3
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 33 of 37 Miljøklassifisering
Plonor
Gul
Rød
Svart
Plonor
Plonor
Kommentar
HOCNF utgått i 2007, viste da rød miljøklassifisering
Heter i dag Xantan gum
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Borevæske bak 9 5/8’’ – 9 7/8’’ fôringsrør: Produkt
Barite
EDC 95/11
VERSAPRO P/S
VERSAVERT M
VERSAVERT VIS
VERSATROL
Lime
CaCl2
Volum ut
Mengde
810000
252
22800
360
7625
9500
15750
5950
107
Enhet
kg
kg
kg
kg
kg
kg
kg
kg
m3
Miljøklassifisering
Plonor
Gul
Rød
Svart
Svart
Rød
Rød
Plonor
Kommentar
HOCNF utgått i 2004, viste da svart miljøklassifisering
HOCNF utgått i 2007, viste da rød miljøklassifisering
Borevæske bak 13 3/8’’ fôringsrør: Volumet bak denne seksjonen inneholder kun kjemikalier med gul og grønn miljøklassifisering. Dersom det ikke lar seg gjøre å skille denne væsken fra de øvrige, vil også dette volumet sendes til land som avfall. Produkt
Barite
Bentonite
Soda ash
CMC EHV
Celpol ESL
Rhodopol 23P
KCl Brine
Glydril MC
Citric Acid
Sodium Bicarbonate
Volum ut
Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Mengde
751000
2000
75
50
13250
4800
1200
50
3175
3775
142
Enhet
kg
kg
kg
kg
kg
kg
kg
kg
kg
kg
m3
Page 34 of 37 Miljøklassifisering
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Plonor
Gul
Plonor
Plonor
Kommentar
Heter i dag Xantan gum
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Vedlegg D – Verdivurdering og bilder av koraller på Erlend Øst Verdivurdering av visuelt undersøkte koraller Lophelia reef
Coral garden
Approximate
Area of
Coral reef
(m2)
Approximate
Coverage of
living Corals in
sub cluster area
7 195 419 >100 40‐60% >15 374 413 7 194 941 <15 0‐20% 5‐10 FAIR 374 238 7 194 603 <15 0‐20% <5 POOR 104 374 280 7 194 389 <15 0‐20% <5 No reef /coral garden 22.11.2013 105 374 172 7 194 313 <15 40‐60% 5‐10 GOOD 22.11.2013 106 374 149 7 194 262 15‐50 40‐60% 5‐10 GOOD 21.11.2013 107 374 175 7 194 244 <15 40‐60% <5 FAIR 21.11.2013 108 374 074 7 194 065 15‐50 40‐60% 5‐10 GOOD 21.11.2013 109 373 860 7 193 839 <15 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 110 373 847 7 193 787 <15 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 111 373 861 7 193 737 15‐50 0‐20% 5‐10 FAIR 21.11.2013 112 373 888 7 193 708 15‐50 >60% 10‐15 EXCELLENT 20.11.2013 113 374 074 7 193 672 15‐50 40‐60% 10‐15 GOOD 20.11.2013 114 374 041 7 193 619 <15 0‐20% <5 POOR 20.11.2013 115 374 124 7 193 637 15‐50 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 116 374 264 7 193 538 15‐50 >60% 10‐15 EXCELLENT Date
Charted
Name
Easting
Northing
11.11.2013 101 374 544 22.11.2013 102 11.11.2013 103 11.11.2013 Approximate
Number of
Specimens per
25m2
Combined Classification (Rune)
EXCELLENT 21‐22/11/2013 117 374 361 7 193 509 50‐100 0‐20% <5 POOR 20.11.2013 119 374 281 7 193 159 <15 0‐20% <5 POOR 20.11.2013 120 374 247 7 193 174 15‐50 0‐20% 5‐10 FAIR 20.11.2013 121 374 178 7 193 152 15‐50 0‐20% <5 POOR 20.11.2013 122 374 124 7 193 147 15‐50 0‐20% 5‐10 FAIR 20.11.2013 123 373 935 7 192 956 15‐50 20‐40% 5‐10 FAIR 20.11.2013 124 373 667 7 193 132 15‐50 20‐40% 5‐10 FAIR 20.11.2013 125 373 604 7 193 128 50‐100 20‐40% 10‐15 GOOD 20.11.2013 126 373 658 7 193 314 < 25m2 ‐ ‐ No reef /coral garden 21.11.2013 127 373 577 7 193 566 15‐50 20‐40% 10‐15 FAIR 20.11.2013 128 373 634 7 193 588 <15 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 129 375 254 7 194 122 15‐50 40‐60% 10‐15 GOOD 21.11.2013 130 375 163 7 193 036 <15 20‐40% 5‐10 FAIR 21.11.2013 131 374 850 7 193 129 15‐50 20‐40% 5‐10 FAIR 21.11.2013 132 374 340 7 192 642 15‐50 40‐60% 10‐15 GOOD 21.11.2013 133 374 300 7 192 653 < 25m2 ‐ ‐ No reef /coral garden Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 35 of 37 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. 21.11.2013 134 374 263 7 192 761 < 25m2 ‐ ‐ 21.11.2013 135 373 665 7 192 541 <15 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 137 372 976 7 192 969 <15 >60% 5‐10 EXCELLENT 21.11.2013 138 372 689 7 192 815 < 25m2 ‐ ‐ No reef /coral garden 21.11.2013 139 372 315 7 192 623 <15 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 140 373 014 7 193 705 < 25m2 ‐ ‐ No reef /coral garden 21.11.2013 141 372 872 7 193 733 15‐50 >60% 10‐15 EXCELLENT 21.11.2013 142 372 647 7 193 798 <15 0‐20% 5‐10 FAIR 21.11.2013 143 373 577 7 194 191 <15 20‐40% <5 FAIR 21.11.2013 144 373 069 7 195 077 <15 40‐60% 5‐10 GOOD 21.11.2013 301 372 054 7 192 511 >100 40‐60% 10‐15 GOOD 21.11.2013 302 373 556 7 192 489 >100 >60% >15 EXCELLENT 21.11.2013 303 374 814 7 193 104 <15 0‐20% <5 POOR 21.11.2013 304 375 163 7 192 992 50‐100 40‐60% 10‐15 GOOD 21.11.2013 305 375 162 7 192 950 <15 20‐40% 5‐10 FAIR 21.11.2013 306 375 196 7 192 910 >100 >60% 5‐10 EXCELLENT 21.11.2013 307 375 151 7 192 832 <15 0‐20% <5 POOR No reef /coral garden Utvalg bilder av de høyest klassifiserte Lopheliarevene identifisert på Erlend Øst Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 36 of 37 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Dok. nr. forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 6406/2‐7 Erlend Øst Trer i kraft Rev. nr. Utvalg bilder av de høyest klassifiserte korallskogene identifisert på Erlend Øst Security Classification: Internal ‐ Status: Draft Page 37 of 37