Godkjent av Udir 31. mars 2014

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

-

FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Forslag til revidert læreplan Nåværende læreplan

Formål med faget

Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap fellesfag vil gi elever sentral kunnskap om Bibelen, den kristne troslæren og kristen etikk. Et vesentlig formål med faget er også å gi en forståelse av hvor sentral kristendommen har vært i dannelsen av det samfunnet vi lever i, og hvor livskraftig og aktuell den fortsatt er, både lokaltog globalt. Gjennom dette faget vil elevene forstå mer av våre røtter og vår kultur. Slik vil faget være identitetsbærende for skolene som underviser etter denne planen. Videre vil faget skape et rom der eleven kan arbeide med eget ståsted og egne holdninger. Eleven vil bli utfordret til å oppdage den kristne kulturarven vårt samfunn er bygget på. Møtet med grunnlaget for kristne verdier som nestekjærlighet, respekt og fremtidstro vil gi elevene bedre forutsetninger for å forstå hvorfor disse verdiene er så sentrale i vår Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap fellesfag vil gi elever sentral kunnskap om Bibelen, den kristne troslæren og grunnlaget for kristen etikk. Et vesentlig formål med faget er også å gi en forståelse av hvor sentral kristendommen har vært i dannelsen av det samfunnet vi lever i, og hvor livskraftig og aktuell den fortsatt er, både lokalt og globalt. Gjennom dette faget vil elevene forstå mer av våre røtter og vår kultur. Slik vil faget være identitetsbærende for skolene som underviser etter denne planen. Videre vil faget skape et rom der elevene kan arbeide med eget ståsted og egne holdninger. Elevene vil bli utfordret til å oppdage den kristne kulturarven vårt samfunn er bygget på. Møtet med grunnlaget for kristne verdier som nestekjærlighet, respekt og fremtidstro vil gi elevene bedre forutsetninger for å forstå hvorfor disse verdiene er så sentrale i vår kulturelle identitet.

Kommentarer

Presisering av språklig art.

kulturelle identitet. Faget tar også sikte på å kaste lys over vår egen samtid og kultur og gi eleven bedre kompetanse til å forstå sammenhengen mellom lokale og globale spørsmål. Endelig er det en målsetning i faget å bygge klasse- og skolefellesskap ved å oppmuntre til initiativ og engasjement gjennom konkrete oppdrag i og utenfor skolefellesskapet. Det forutsettes at de enkelte skoler vil undervise i faget med utgangspunkt i egen konfesjon og bekjennelse.

Hovedområder i faget

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Kristendomskunnskap har kompetansemål etter Vg1 og Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram Oversikt over hovedområder: VG1 Bibel kunnskap I Frelses historie Kristenliv, misjon og kultur Praktisk arbeid VG2 Bibel kunnsk ap II Kirkens historie og innflytelse Troslære Etikk Praktisk arbeid eller prosjekt Faget tar også sikte på å kaste lys over vår egen samtid og kultur og gi elevene bedre kompetanse til å forstå sammenhengen mellom lokale og globale spørsmål. Endelig er det et mål i faget å bygge klasse- og skolefellesskap ved å oppmuntre til initiativ og engasjement gjennom praktiske engasjementer eller prosjekter i og utenfor skolefellesskapet. Det forutsettes at den enkelte skole vil undervise i faget med utgangspunkt i egen konfesjon og bekjennelse.

Presisering av hva som ligger i «konkrete»

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Kristendomskunnskap har kompetansemål etter Vg1 og Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram Oversikt over hovedområder: VG1 VG2 Bibel kunnskap I Bibel kunnskap II Frelses historie Kirkens historie og innflytelse Kristenliv, misjon og kultur Troslære og etikk. Praktisk arbeid Praktisk arbeid eller prosjekt

Hovedområdene «Troslære» og «etikk» er slått sammen, med samme totale omfang. Tro og liv henger sammen. Troslære gir et perspektiv på etikken. Kristen etikk bygger på et grunnlag som troslæren svarer på.

Bibelkunnskap I

Hovedområdet Bibelkunnskap I skal gi innføring i hvordan Bibelen har blitt til og har fått den sentrale rolle den har i vestlig kultur og kristen tro. Her vil en også komme inn på hvordan ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper påvirker arbeid med og bruk av Bibelen.

Frelseshistorie

Den store fortellingen i Bibelen er frelseshistorien. I dette hovedområdet arbeides det med sentrale frelseshistoriske tema

og begivenheter

som skapelse, syndefall, forløsning og fullendelse. Denne delen av faget vil legge vekt på å vise helheten i Bibelens fortelling. Bibelens rike persongalleri med Jesus som hovedperson vil stå sentralt i undervisningen.

Kristenliv, misjon og kultur

I dette hovedområdet arbeides det med hvordan den kristne tro påvirker de troendes liv og kultur. Det skal også arbeides med det bibelske grunnlaget for misjon og hvilken rolle dette har hatt i utviklingen av den kristne kulturen. I denne delen kan kontakt med og besøk i menigheter og misjonsorganisasjoner i nærmiljøet være naturlig.

Praktisk arbeid

Hovedområdet praktisk arbeid vil gi tid og anledning til individuelt og fellesskapsbasert arbeid med tema fra og i tilknytning til de andre hovedområdene. Arbeidet skal munne ut i en presentasjon hvor det gis stor frihet til å velge uttrykksform. Eksempler kan være:

Bibelkunnskap I

Hovedområdet Bibelkunnskap I skal gi innføring i hvordan Bibelen har blitt til og har fått den sentrale rolle den har i vestlig kultur og kristen tro. Her vil en også se på Bibelens oppbygging og ulike typer litteratur og få innblikk i hvordan ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper påvirker arbeid med og bruk av Bibelen.

Frelseshistorie

Den store fortellingen i Bibelen er frelseshistorien. I dette hovedområdet arbeides det med sentrale frelseshistoriske tema som skapelse, syndefall, frelse og fullendelse. Denne delen av faget vil legge vekt på å vise helheten i Bibelens fortelling. Bibelens rike persongalleri med Jesus som hovedperson vil stå sentralt i undervisningen.

Kristenliv, misjon og kultur

I dette hovedområdet arbeides det med hvordan Bibelen og kristen tro påvirker liv og kultur. Det skal også arbeides med det bibelske grunnlaget for misjon og hvilken rolle misjonen har hatt i utviklingen av kristen kultur.

Praktisk arbeid

Hovedområdet praktisk arbeid skal gi tid og anledning til individuelt og fellesskapsbasert arbeid med tema fra og i tilknytning til de andre hovedområdene i planen. Eksempler på praktisk arbeid kan være:

Her er et tillegg som sier at hovedområdet skal gi innføring i Bibelens oppbygging og Bibelen som litteratur. Her er det foreslått en språklig endring ved at ordene «og begivenheter» er tatt bort. Her er setningen «I denne delen kan kontakt med og besøk i menigheter og misjonsorganisasjoner i nærmiljøet være naturlig» tatt ut. Vår begrunnelse er at dette ivaretas i hovedområdet «Praktisk arbeid». Ellers er det foretatt mindre språklige endringer ved at overflødige ord er tatt ut. Her er det foretatt noen redigeringsendringer.

- Kor/musikkgrupper, drama, film, internettsider, eller lignende - Lederarbeid i kristen virksomhet på eller utenfor skolen - Fordypningsarbeid med utgangspunkt i ett eller flere tema - Aktiv tjeneste i en organisasjon - Ekskursjon I denne delen av faget vil selve arbeidet være viktig. I tillegg vil en her ha refleksjon over og bearbeiding av denne erfaringen.

Bibelkunnskap II

I hovedområdet Bibelkunnskap II skal det arbeides mer inngående med en eller flere bibelske tekster. En vil se på hvordan teksten(e)har blitt til, dvs. spørsmål knyttet til forfatterskap, tidfesting, geografisk plassering og historisk sammenheng. Videre vil denne delen av faget arbeide med oppbygging av og de viktigste hendelsene og problemstillingene i skriftet, budskap og relevans for oss i dag.

Kirkens historie og innflytelse

Hovedområdet Kirkens historie og innflytelse vil gi et generelt overblikk over kristendommens historie og vekst fra urkirken og fram mot moderne tid. En vil særlig se på utviklingen etter reformasjonen: påvirkning fra opplysningstid, vekkelser og framveksten av ulike kirkesamfunn og misjonsbevegelser. - Kor/musikkgrupper, drama, film, internettsider eller lignende. - Lederarbeid i kristen virksomhet eller annen frivillig organisasjon på eller utenfor skolen. - Fordypningsarbeid med utgangspunkt i ett eller flere tema. - Aktiv tjeneste i en organisasjon. - Ekskursjon. I denne delen av faget vil selve arbeidet være viktig. Arbeidet skal munne ut i en presentasjon hvor det reflekteres over erfaringen man har hatt. Det gis stor frihet til å velge uttrykksform for denne presentasjonen.

Bibelkunnskap II

I hovedområdet Bibelkunnskap II skal det arbeides mer inngående med en eller flere bibelske tekster. En vil se på hvordan teksten(e) har blitt til, dvs. spørsmål knyttet til forfatterskap, tidfesting, geografisk plassering og historisk sammenheng. Videre vil vi i denne delen av faget arbeide med oppbyggingen av og de viktigste hendelsene og problemstillingene i teksten(e), samt se på budskap og relevans i dag.

Kirkens historie og innflytelse

Hovedområdet Kirkens historie og innflytelse vil gi et generelt overblikk over kristendommens historie og vekst fra urkirken og fram mot moderne tid. En vil særlig se på utviklingen etter reformasjonen: påvirkning fra opplysningstid, vekkelser og framveksten av ulike kirkesamfunn og misjonsbevegelser.

Små språklige endringer

Troslære

Hovedområdet omfatter de mest sentrale emnene i kristen dogmatikk, med hovedvekt på den bibelske åpenbaringen, gudsbildet, menneskesynet, frelseslæren og eskatologien. En vil her bygge videre på og sammenfatte stoff fra Bibelkunnskap I og II og Frelseshistorie.

Etikk

Her vil en bruke de bibelske prinsippene som basis for presentasjon og drøfting av aktuelle etiske problemstillinger. Samtale, refleksjon og bearbeiding av egne synspunkt er vesentlige sider av dette hovedområdet. Hovedområdet vil utfordre den enkelte elev til etisk refleksjon og handling, både på individuelt, sosialt og globalt nivå.

Timetall i faget

Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 70 årstimer Vg2: 70 årstimer

Grunnleggende ferdigheter i faget

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendom og etikk

Troslære og etikk

Hovedområdet omfatter de mest sentrale emnene i kristen dogmatikk, med hovedvekt på den bibelske åpenbaringen, gudsbilde og menneskesyn, frelseslære, eskatologi, og kristen etikk. En vil her bygge videre på og sammenfatte stoff fra Bibelkunnskap I og II og Frelseshistorie. I etikkdelen vil det legges vekt på det kristne etikkgrunnlaget, og det skal arbeides med aktuelle etiske og praktiske problemstillinger ut fra kristen etikk. Samtale, refleksjon og bearbeiding av egne synspunkter er vesentlige sider av dette hovedområdet. Hovedområdet vil utfordre den enkelte elev til etisk refleksjon og handling, både på individuelt, sosialt og globalt nivå. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendom og etikk

Her er to hovedområder slått sammen til ett. Begrunnelsen er at disse bør sees i sammenheng. I etikkdelen er det fortatt en omformulering for å vektlegge betydningen av å være aktuell i elevenes verden.

forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig

betyr at eleven skal øve seg i å presentere faglig stoff, både i mer uformelle sammenhenger som daglige klassesamtaler og gjennom presentasjoner av forberedte emner. Det betyr også at eleven i møtet med stoffet, lærer og medelever får trening i å oppdage og uttrykke egne synspunkt og verdier. En forutsetning for å uttrykke seg muntlig vil være aktiv lytting for å utvide sitt perspektiv og sette seg inn i andres ståsted.

Å kunne uttrykke seg skriftlig

betyr at eleven stadig arbeider med å formulere kunnskaper i skriftlig form. Det vil være naturlig i dette faget at mye av refleksjonen rundt ulike temaområde blir gjort skriftlig. Her vil eleven og arbeide mot å presentere kunnskap og analyse av stoff i skriftlig form.

Å kunne lese

betyr at eleven særlig øver på å forstå sentrale tekster innen faget. Å sette seg inn i og analysere slike tekster legger grunnlaget for videre arbeid med faget. De mest sentrale tekstene vil være fra Det gamle og Det nye testamentet i Bibelen, men også stoff fra andre kilder vil det være aktuelt å arbeide med.

Å kunne regne

betyr at eleven vil arbeide med å forstå tabeller, statistikker og annet tallmateriale.

Å kunne bruke digitale redskaper

betyr at eleven arbeider med disse for å hente inn informasjon og kunnskap, å kommunisere med andre elektronisk, å bearbeide ulikt stoff med tanke på presentasjon ved forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig

betyr at eleven skal øve seg i å presentere faglig stoff, både i mer uformelle sammenhenger som daglige klassesamtaler og gjennom presentasjoner av forberedte emner. Det betyr også at eleven i møtet med stoffet, lærer og medelever får trening i å oppdage og uttrykke egne synspunkt og verdier. En forutsetning for å uttrykke seg muntlig vil være aktiv lytting for å utvide sitt perspektiv og sette seg inn i andres ståsted.

Å kunne uttrykke seg skriftlig

betyr at eleven stadig arbeider med å formulere kunnskaper i skriftlig form. Det vil være naturlig i dette faget at mye av refleksjonen rundt ulike temaområde blir gjort skriftlig. Her vil eleven og arbeide mot å presentere kunnskap og analyse av stoff i skriftlig form.

Å kunne lese

betyr at eleven særlig øver på å forstå sentrale tekster innen faget. Å sette seg inn i og analysere slike tekster legger grunnlaget for videre arbeid med faget. De mest sentrale tekstene vil være fra Det gamle og Det nye testamentet i Bibelen, men også stoff fra andre kilder vil det være aktuelt å arbeide med.

Å kunne regne

betyr at eleven vil arbeide med å forstå tabeller, statistikker og annet tallmateriale.

Å kunne bruke digitale redskaper

betyr at eleven arbeider med disse for å hente inn informasjon og kunnskap, å kommunisere med andre elektronisk, å bearbeide ulikt stoff med tanke på presentasjon ved

hjelp av slike redskaper. hjelp av slike redskaper.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram

Bibelkunnskap I

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • Gjøre rede for de store trekk i Bibelens historie og samlingen av de kanoniske skrifter. • Gjøre kort rede for ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper.

Frelseshistorie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • Gjøre rede for hovedtrekkene i Bibelens store fortelling • • • Gi en oversikt over de viktigste frelseshistoriske begivenhetene: skapelsen, syndefall, forløsing og fullending Reflektere rundt andre framstillinger av hvordan verden har blitt til Forklare det bibelske gudsbildet, menneskesynet og verdensbildet. • Vise hvorfor Jesu død og oppstandelse har frelsende betydning for enkeltmennesket og i møte med dette budskapet reflektere over eget ståsted.

Kristenliv, misjon og kultur

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: • Gi eksempler på hvordan den kristne tro påvirker liv og kultur hos de troende • Peke på det bibelske grunnlaget for misjon

Bibelkunnskap I

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 Beskrive de store trekk i historien om hvordan Bibelens kanoniske skrifter ble samlet.  Gjøre rede for ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper.  Drøfte hvilke konsekvenser de ulike bibelsyn har for tillit til Bibelen som grunnlag for tro og livssyn.

Frelseshistorie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 Beskrive hovedlinjene i Bibelens store fortelling.  Gi en oversikt over og forklare de viktigste frelseshistoriske begivenhetene: skapelse, syndefall, frelse og fullending.  Drøfte og reflektere over hvilken betydning Jesu død og oppstandelse har for enkeltmennesket og for eget ståsted.

Kristenliv, misjon og kultur

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:

 Forklare det bibelske grunnlaget for misjon.

Her er det foretatt en språklig endring. Taksonomien i alle kompetansemål er gjennomgått. Dette er en utdyping av kompetansemålet overfor. Når temaet skapelse behandles, er det naturlig at også «andre framstillinger av hvordan verden har blitt til» behandles, 3. kulepunkt er derfor tatt bort som eget punkt. 4. kulepunkt er overflødig siden det gjentas i hovedområdet «Troslære og etikk». Siste kulepunkt er utdypet og presisert. Første kulepunkt er tatt ut fordi det går inn i siste punkt.

• • Demonstrere hvordan misjon har påvirket kulturen både i sende- og mottakerland Beskrive kultur og praksis i minst ett trosfellesskap Vise eksempler på hvordan den kristne tro • kommer til uttrykk i kulturarven og vårt moderne samfunn og reflektere over dette, gjerne med utgangspunkt i eksemplene

Praktisk arbeid

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: • Velge et forpliktende engasjement over en • • viss tidsperiode Bearbeide og aktualisere det teoretiske stoffet i faget gjennom en selvvalgt uttrykksform Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid   Vise hvordan misjon påvirker ulike kulturer. Gjøre rede for historie og praksis i minst én konfesjon eller misjonsorganisasjon.  Finne og vurdere eksempler på hvordan den kristne tro kommer til uttrykk i kulturarven, språket og det moderne samfunn.

Praktisk arbeid

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:

 Velge et forpliktende engasjement over en viss tidsperiode.  Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid ut fra praksisen.  Reflektere over egen praksis og presentere denne refleksjonen.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram Bibelkunnskap II

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • Gjøre rede for den historiske bakgrunnen for en bibelsk tekst, for eksempel spørsmål om forfatter, tid og sted for tilblivelsen • • • Analysere teksten og finne de viktigste delene i teksten Gjøre rede for de mest sentrale hendelsene og temaene i teksten og forklare hva hovedbudskapet er Bruke teksten for å kaste lys over aktuelle problemstillinger i vår tid

Bibelkunnskap II

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

 Fortelle om innholdet i og bakgrunnen for en bibelsk tekst.  Gjøre rede for oppbygging av og temaet i  teksten og analysere hovedbudskapet. Vurdere hvordan teksten kan kaste lys over aktuelle problemstillinger i vår tid.

"både i sende- og mottakerland" er tatt ut fordi det i nyere misjon varierer hvem som sender og hvem som tar i mot. Ellers språklige forandringer. Kompetansemålet

«

Bearbeide og aktualisere det teoretiske stoffet i faget gjennom en selvvalgt uttrykksform» er foreslått lagt til vg 2, fordi det teoretiske stoffet i faget går over to år. I stedet er lagt inn presentasjon av egen refleksjon over praksisen. En språklig endring og redigering. Uttrykket «bakgrunnen» omfatter spørsmål som forfatter, tid og sted for teksten.

Kirkens historie og innflytelse

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne • Gi en oversikt over kirkehistorien fram til vår tid • Gi en noe mer detaljert framstilling av viktige • • • perioder i kirkehistorien Vise fremveksten av og presentere minst en konfesjon eller misjonsorganisasjon. Gjøre rede for viktige sider av misjonshistorien Reflektere over aktuelle debatter i norsk kristenliv med utgangspunkt i problemstillinger fra kirkehistorien.

Troslære

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • Forklare kristendommen som åpenbaringsreligion • Gjøre rede for de viktigste hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn, frelseslæren og eskatologien

Etikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • Gi en oversikt over det mest sentrale tekstmaterialet for bibelsk etikk, for eksempel de ti bud, det doble kjærlighetsbudet, • • • Bergprekenen, noen avsnitt i brevene fra NT Drøfte etiske problemstillinger ved hjelp av et etisk resonnement og i lys av kristen etikk Reflektere over andre syn på etiske spørsmål Analysere eget ståsted og praksis

Kirkens historie og innflytelse

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne

 Gi en kortfattet oversikt over kirke- og misjonshistorien fram til vår tid.  Beskrive og analysere viktige perioder i kirke- og misjonshistorien.  Beskrive troslære og særtrekk i minst ett annet  trosfellesskap enn det vedkommende selv har størst tilknytning til. Sammenlikne og vurdere aktuelle debatter i kristenlandskapet i lys av problemstillinger fra kirkehistorien.

Troslære og etikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

 Gi en oversikt og beskrive de viktigste hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn, frelseslæren og eskatologien.  Gi en oversikt over det mest sentrale tekstmaterialet for bibelsk etikk; som de ti bud,  det doble kjærlighetsbudet, Bergprekenen, noen evangeliefortellinger og lignelser og noen avsnitt i brevene fra NT. Analysere og drøfte etiske problemstillinger en selv og andre står overfor i dagens samfunn.

«Beskrive» og «analysere» er dekkende for hva målet for opplæringen er. Punkt 3 er tatt inn i punktene 1 og 2. Det er lagt til i punkt 3 at det skal være et annet trosfellesskap enn de eleven har størst tilknytning til. Dette vil gjøre utgangspunktet for elevene jevnere. «Sammenlikne og vurdere» er en utdyping av nåværende kompetansemål. Troslære og etikk er foreslått å utgjøre et samlet hovedområde. Kristen etikk har forankring i troslære. «Gi en oversikt og beskrive» er en utdyping av «gjøre rede for». I frelseslæren ligger også temaet åpenbaring, derfor er punkt 1 tatt ut. «Analysere og drøfte» er dekkende for det som står i nåværende læreplan. Her understreker vi betydningen av å være tidsaktuell. Det gir forankring i elevenes verden. De fire siste kulepunktene er samlet i ett.

• Bruke den aktuelle etiske drøftingen inn i andre relevante etiske spørsmål.

Praktisk arbeid

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: • Velge et forpliktende engasjement over en • • viss tidsperiode Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid Reflektere over egen praksis og presentere denne refleksjonen

Praktisk arbeid

Mål for opplæringen er at elevene skal:

 Velge et forpliktende engasjement over en viss tidsperiode  Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid, eller delta på en ekskursjon eller fagtur skolen arrangerer.  Bearbeide og aktualisere det teoretiske stoffet i faget gjennom en selvvalgt uttrykksform.  Reflektere over egen praksis og presentere denne refleksjonen.

Her åpnes det for flere muligheter. Noen skoler har tilbud om turer/ekskursjoner med tydelige opplæringsmål. Det er ønskelig at dette forankres i læreplanen for faget. Det skaper større opplevelse og inkludering for elever, uavhengig av eget ståsted i forhold til faget. Tredje kulepunkt er flyttet hit fra Praktisk arbeid i vg1.

Vurdering i Kristendomskunnskap

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Ordning

Elevene skal ha en standpunktkarakter Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Ordning

Elevene skal ha en halvårsvurdering Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Siden faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på

En rettelse i henhold til forskriftene til opplæringsloven.

eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

Eksamen for elever

Årstrinn

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Ordning

Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. kompetansebevis eller vitnemål.

Eksamen for elever

Årstrinn

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Ordning

Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget.

Eksamen for privatister

Årstrinn Ordning

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Privatistene skal opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

En tilføyelse