Transcript Brukerveiledning NORGES BYGGMESTERFORBUND

Brukerveiledning
NORGES BYGGMESTERFORBUND
Web: www.kalk2010.no
Support: www.kalk2010.no/kontakt/
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 1 av 59
INNHOLD
Om programmet .................................................................................................................. 6
Kalk2010 – enklere kan det ikke bli ..................................................................................................... 6
Definisjoner: ........................................................................................................................................ 7
For de som har benyttet Kalk 2001 tidligere. ..................................................................... 8
Likheter og forskjeller mellom Kalk2001 og 2010 ............................................................................... 8
Tilordne programmet til egen bedrift ................................................................................. 9
Tilordne faktorer (påslag) .................................................................................................................... 9
Tilordne bedriftsopplysninger og logo. ............................................................................................... 9
Tilordne kontakter ............................................................................................................................. 10
Tilordne bibliotek med bygningsdeler............................................................................................... 10
Tilordne prisbok (prislister) ............................................................................................................... 11
Oppdatering av priser i prosjekter og bibliotek. ............................................................................... 11
Opprette prosjekter ............................................................................................................12
Opprette et nytt prosjekt .................................................................................................................. 12
Åpne et prosjekt lagret som fil .......................................................................................................... 13
Opprette underprosjekter (andre fag/tilleggsarbeider) ................................................................... 13
Opprette nye bygningsdeler ..............................................................................................15
Opprett (dra inn) bygningdeler fra biblioteket ................................................................................. 15
Oprett ny bygningsdel fra grunnen av............................................................................................... 15
Legge til og redigere delprodukter....................................................................................16
Opprett (dra inn) et delprodukt fra biblioteket................................................................................ 16
Opprett et nytt delprodukt fra grunnen av ...................................................................................... 16
Redigere et delprodukt ..................................................................................................................... 16
Finn monteringstid i tidboka ............................................................................................................. 17
Finn/bytt vare i prisboka ................................................................................................................... 18
Eksempel på omregning av priser i prisboka, til postens enhet........................................................ 18
Lagre og slette prosjekter, bygningsdeler og delprodukter ............................................19
Lagre prosjekter................................................................................................................................. 19
Eksportere/lagre prosjekter til fil ...................................................................................................... 19
Slette prosjekter ................................................................................................................................ 20
Slette bygningsdel ............................................................................................................................. 20
Slett delprodukt................................................................................................................................. 20
Kopier og flytt prosjekter……………………………………………………………………………………………………………….20
Bibliotek ..............................................................................................................................22
Administrere bibliotekene fra arkfanen ”Bedrift”............................................................................. 22
Vedlikehold av bibliotek .................................................................................................................... 23
Konvertere et prosjekt til mal (bibliotek) .......................................................................................... 25
Supplere et bibliotek med bygningsdeler fra et annet bibliotek ...................................................... 25
Eksport/lagre bibliotek til fil .............................................................................................................. 26
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 2 av 59
Importer/hent bibliotek fra fil ........................................................................................................... 26
Opprette et nytt bibliotek og endre navn på bibliotek ..................................................................... 26
Slette et bibliotek .............................................................................................................................. 26
Søkefunksjoner ..................................................................................................................27
Søk i kalkyle ....................................................................................................................................... 28
Søk i bibliotek .................................................................................................................................... 28
Søk i prisbok ...................................................................................................................................... 28
Rapporter ............................................................................................................................28
Rapporter .......................................................................................................................................... 28
Lagring av rapporter .......................................................................................................................... 28
Eksport til Excel ................................................................................................................................. 29
Oppfølgingsmodulen .........................................................................................................31
Låsing av kalkulasjonen ..................................................................................................................... 31
Rapporter i oppfølgingsmodulen ...................................................................................................... 31
Faktorer (påslag) for justering av tider, materialkostnader og fortjeneste.....................33
Generelt om tilpasning av grunntidene til bedriften og prosjektet. ................................................. 33
Faktor 1. Justering av grunntiden ...................................................................................................... 33
Faktor 2. Justering produksjonslønn ................................................................................................. 36
Faktor 3. Sosiale kostnader ............................................................................................................... 37
Faktor 4. Faste kostnader .................................................................................................................. 38
Faktor 5. Justering av materialkostnadene ....................................................................................... 38
Faktor 6. Fortjeneste av lønn, sosiale- og faste kostnader ............................................................... 39
Faktor 7. Fortjeneste på innkjøp av materialer/UE ........................................................................... 40
Beskrivelse kolonne for kolonne.......................................................................................41
Konto nr. ............................................................................................................................................ 41
Produksjonslinje (forkortet til ”Linje” i rapportene) ......................................................................... 41
Lass .................................................................................................................................................... 41
Milepel............................................................................................................................................... 42
Grunntider ......................................................................................................................................... 42
Åpningstillegg .................................................................................................................................... 42
Flatetillegg ......................................................................................................................................... 42
Transport/transporttillegg ................................................................................................................ 42
Transport ........................................................................................................................................... 43
Justering av grunntid ......................................................................................................................... 43
Tid pr. enhet ...................................................................................................................................... 43
Timer ................................................................................................................................................. 43
Produksjonslønn pr. enhet ................................................................................................................ 43
Produksjonslønn ................................................................................................................................ 43
Sosiale kostnader .............................................................................................................................. 43
Faste- og sosiale kostnader ............................................................................................................... 43
Selvkost lønn inkl. faste- og sosiale kostnader .................................................................................. 44
Fortjeneste av lønn inkl. faste- og sosiale kostnader ........................................................................ 44
Lønn, faste- og sosiale kostnader inkl. fortjeneste ........................................................................... 44
NOBB nr. ............................................................................................................................................ 44
Fagkode NS3450 ................................................................................................................................ 44
Lokalisering NS 3451 ......................................................................................................................... 44
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 3 av 59
Kode tidbok/NS 3420 ........................................................................................................................ 45
Precut ................................................................................................................................................ 45
Beskrivelse ......................................................................................................................................... 45
Enhet NS3420 .................................................................................................................................... 47
Mengder ............................................................................................................................................ 47
Justere mengdene/precut m.m......................................................................................................... 47
Mengde pr. enhet.............................................................................................................................. 47
Enhet innkjøp .................................................................................................................................... 48
Innkjøpspris materialer/underleverandører ..................................................................................... 48
Mengde innkjøp materialer/underleverandører. ............................................................................. 48
Selvkost materialer/underleverandører ........................................................................................... 48
Festemidler/prisjustering .................................................................................................................. 48
Enhetspris materialer/underleverandører ........................................................................................ 48
Fortjeneste materialer/underleverandører ...................................................................................... 49
Materialer .......................................................................................................................................... 49
Selvkost.............................................................................................................................................. 49
Fortjeneste ........................................................................................................................................ 49
E.pris .................................................................................................................................................. 49
Sum totalt .......................................................................................................................................... 49
Kommentarer .................................................................................................................................... 49
Tidboka ...............................................................................................................................50
Generelt om tidboka ......................................................................................................................... 50
Flate-, åpningstillegg ......................................................................................................................... 50
Omramminger ................................................................................................................................... 51
Andre tillegg ...................................................................................................................................... 51
Cellekalkulator ................................................................................................................................... 52
Visninger (arkfanene nederst på skjermen)......................................................................53
Kalkulasjon enkel ............................................................................................................................... 53
Kalkulasjon......................................................................................................................................... 53
Tid/lønn ............................................................................................................................................. 53
Tid/akkord ......................................................................................................................................... 53
Materialer .......................................................................................................................................... 53
Underleverandører............................................................................................................................ 54
Egendefinert ...................................................................................................................................... 54
Rekkefølge på kolonner og rader ......................................................................................56
Endre rekkefølge ............................................................................................................................... 56
Tilpasse/zoome skjermbildet ............................................................................................................ 56
Sikkerhetskopi av hele programmet .................................................................................57
Sikkerhetskopi ................................................................................................................................... 57
Gjennoppretting ................................................................................................................................ 57
Flytting av Kalk2010 til annen datamaskin ........................................................................................ 57
Support ...............................................................................................................................58
Oppgradering til fullversjon............................................................................................................... 58
Når en mangler netttilgang (Offline modus) ..................................................................................... 58
Feil og feilmeldinger .......................................................................................................................... 58
Kontaktinformasjon........................................................................................................................... 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 4 av 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 5 av 59
Om programmet
Kalk2010 – enklere kan det ikke bli
Kalk2010 er en videreutvikling fra Kalk 2001, som har vist seg å være markedets mest
brukervennlige kalkulasjonsprogram for tømrere. Det er mange likhetstrekk i utseende og
brukervennlighet, men innhold og bruksmulighet er langt større i Kalk2010. Programmet har et
helt nytt grensesnitt, omfatter flere typer byggearbeid, og er bygget på den nyeste plattformen til
Microsoft .net.
Kalk2010 er utviklet av Byggmesterforbundet sammen med en brukergruppe/testgruppe av
Byggmesterforbundets egne medlemmer, slik at Kalk2010 på best mulig måte skal være tilpasset
brukerne.
Programmet installeres på lokal maskin ved nedlasting fra nett. Programmet kan også brukes
uten nettilgang, men da uten tilgang til vareinformasjon, oppdateringer av bygningsdelsbibliotek,
prislister m.m.
Programmet inneholder et fyldig bibliotek med bygningsdeler som brukerne kan tilpasse til egen
bedrifts byggemåter og detaljutførelser.
Programmet inneholder også en tidbok med monteringstider med utgangspunkt i flere ulike
tariffer og tilbakemeldinger fra brukere.
Vareinformasjon som monteringsveiledninger, produktbilder m.m. hentes fra varedatabasen
NOBB. En nyttig funksjon ved utarbeidelse av HMS-, FDV-dokumentasjon m.m. Det er også
mulig å legge inn egne produkter og redigere tekstene slik at de er lettere å finne senere.
PÅ Byggmesterforbundets server ligger det noen prisfiler som kan benyttes av prøvebrukere,
studenter og andre i oppstartsfasen, men alle bør skaffe seg egne prisfiler fra sine
byggevareleverandører. Ved forespørsel leverer de fleste byggevareleverandørene prisfiler. Det
er viktig at disse kan leveres med avtalte rabatter (nettopriser) da kalkyleprogrammet bygger på
prinsippet om nettopriser, påslagene velger brukerne selv i kalkulasjonsprogrammet.
Prisfilene må være i formatet 5001.TXT
Fra Byggmesterforbundets server kan en laste ned eksempler både på prislister,
bygningsdelsbibliotek, påslagsfaktorer m.m. for flere faggrupper, som tømrer, murer, maler,
betong, grunnarbeider m.m.
Ved utviklingen av programmet er det lagt stor vekt på at programmet skal være enkelt å bruke,
også for de som har liten erfaring it-verktøy i kalkulasjon.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 6 av 59
Definisjoner:
1. Ytelse:
En kostnad eller tjeneste (ressurs) som er gjenstand for prising i en byggebeskrivelse.
(eksempel: arkitekthonorar, forsikringer, byggesaksgebyr o.l.)
2. Delprodukt:
Delprodukt er minste del av bygning eller en ytelse som er gjenstand for prising i en
byggebeskrivelse.
(eksempel: bindingsverk, platekledning, lister o.l.)
3. Bygningsdel:
Del av bygning, vanligvis sammensatt av flere delprodukter.
(eksempel: komplette etasjeskillere, yttervegger, tak, delingsvegger, vinduer o.l.
4. Produksjonslinje
Del eller deler av bygning
(eksempel: råbygg, leilighet, etasje, yttervegger, innredning, o.l.)
Begrepet ”produksjonslinje” må ikke forveksles med begrepet ”lokalisering” som betyr plassering
eller sted. Produksjonslinje brukes for å skille mellom bygningsdeler eller arbeider som inngår i en
bestemt arbeidsoppgave, f.eks. en akkord.
5. Grunntid
Enhetstid hentet fra tidboka, eller egen erfaringstid, som danner grunnlaget for beregning av
monteringstiden for en bestemt arbeidsoperasjonen
6. Monteringstid
Grunntid + påslag * mengde (dvs. monteringstid for hele delproduktet)
7. Faktor:
Påslag/korreksjon av tider, materialkostnader, fortjeneste o.l.
8. UE
Forkorteles på ”underentreprenør” eller ”underleverandør”.
9. Vareinformasjon:
Informasjon fra vareeier om varens bruksområde, egenskaper, drift og vedlikehold (FDV),
helse, miljø og sikkerhet (HMS), tekniske godkjenninger (TG), monteringsveiledninger m.m.
10. Visning
Med visning menes hvilke kolonner som vises på skjermen. En kan endre visning ved å klikke på
arkfanene nederst på skjermen. I de to arkfanene ”Egendeifinerte” kan brukerne selv tilpasse
hvilke kolonner de vil ha synlige på skjermen.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 7 av 59
For de som har benyttet Kalk 2001 tidligere.
Likheter og forskjeller mellom Kalk2001 og 2010
Hvis en sammenligner kolonne for kolonne i bildene under, vil du se at de har tilnærmet lik
oppbygning. Den store forskjellen utseendemessig er at hver bygningsdel er ”rullet sammen” til
bare en linje i Kalk2010. Dobbeltklikk på en linje (bygningsdel) så åpner den seg og viser
tilhørende delprodukter, og du vil kjenne deg igjen. En annen forskjell er at noen knapper er flyttet
nederst på skjermen, de andre finner en ved å klikke på høyre museknapp.
Kalk 2001
Kalk2010
Biblioteket
En annen forskjell er at Kalk2010 har et lett tilgjengelig bibliotek med bygningsdeler.
Klikk på den blå kanten til venstre på skjermen for å åpne biblioteket med bygningsdeler.
Bygningsdelene eller delproduktene kan dras inn i kalkulasjonsbildet. Enklere kan det ikke bli.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 8 av 59
Tilordne programmet til egen bedrift
Tilordne faktorer (påslag)
Det første en bør gjøre etter at programmet er installert, er å tilordne
programmet til egen bedrift. Dette gjøres under arkfanen ”Bedrift” øverst
på skjermen.
Mer om de enkelte faktorene (påslagene) i egne punkter lenger bak i denne Det er viktig å være
klar over at dette er et
veiledningen. Se også: Faktorer (påslag) for justering av tider,
eksempel på faktorer
materialkostnader og fortjeneste på side 33
(påslag), som må
tilpasses din egen
bedrift.
1. Klikk på ”Laste ned
faktorer”.
2. Velg fag, f.eks.
tømrerarbeid.
3. Klikk på en knapp for å
tilordne verdiene til egen
bedrift.
Tilordne bedriftsopplysninger og logo.
Bedriftsopplysninger og logo, som registreres her, kommer med i
toppteksten på alle rapporter, men overstyres hvis de endres eller fjernes i
de enkelte prosjekter (se, tilordne prosjektopplysninger).
1. Klikk på dette ikonet
for å legge inn
bedriftsopplysninger.
2. Klikk på dette ikonet for å
legge inn bedriftens egen
logo.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 9 av 59
Tilordne kontakter
Under arkfanen ”Bedrift” registreres bedriftskontakter, dvs. alle kontakter
som er relevante å benytte i topptekstene på rapporter, f.eks.
byggplassledere eller andre relevante kontakter i bedriften.
Det kan bare benyttes én kontaktperson til hvert enkelt prosjekt. Hvilken
kontaktperson som skal inngå i prosjektet, velges under arkfanen
”Prosjekt”.
1. Klikk på dette ikonet
for å registerere
kontaktpersoner, f.eks.
byggeplassledere/baser
m. fl.
Tilordne bibliotek med bygningsdeler
Under arkfanen ”Bedrift” kan en laste ned biblioteker med bygningsdeler
for hvert enkelt fag.
Rigg/drift og underleverandører behandles på lik linje som et fag, og har
derfor tilhørende biblioteker.
1. Klikk på arkfanen ”Bedrift”
øverst på skjermen, og
deretter ”Hent bibliotek”.
2. Velg fag ved å klikke på
ett av ikonene, f.eks.
tømrerarbeid.
3. Klikk på knappen
”Installer” for å installere
valgt bibliotek på egen
maskin.
Velg de malene som
passer for deg/din bedrift.
Man bør laste ned de bibliotekene man har bruk for, og tilpasse de til egen
bedrift. Det er et omfattende arbeid å bygge opp biblioteker fra grunnen.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 10 av 59
Tilordne prisbok (prislister)
Programmet er lagt til rette for import av prislister, både egne prislister og
prislister som Byggmesterforbundet har innhentet og lagt ut på sin server.
1. Last ned prisliste fra
server.
2. Finn en vare/pris på en
rask måte uten å åpne et
prosjekt.
3. Importer egne prislister fra
byggevareleverandører.
De elektroniske prislistene er ofte veldig omfattende, med flere titusener
varetyper og er derfor tunge å søke i. For å redusere varemengdene, kan
det være lurt å slette varegrupper eller enkeltvarer i prislistene som er lite
relevante, slik at det blir færre varer å søke igjennom.
Ved installasjon av programmet opprettes det en tom prisliste, ”Min
prisliste”. I denne kan en selv legge inn varer og priser, f.eks. priser på
utleie av eget utstyr som stillaser, forskalingsleie, vibroplater og
egenproduserte varer som vindusutsmykning, gjerder, og ulike lokale varer,
f.eks. fra blikkenslager m.m.
4. Prislistene kan åpnes og
redigeres ved å markere
en liste, og deretter velge
rediger i menyen på høyre
museknapp.
En prisliste kan settes som
”standard” ved å markere
prislisten og klikke på
høyre museknapp, og
derett klikk på: ”Sett som
standard”.
Oppdatering av priser i prosjekter og bibliotek.
1. trykk her for oppdatering
av eksisterende priser i
prosjekter.
2. Her velges prisfil med nye
priser.
3. Grønn markering viser
priser som oppdateres mot
ny prisfil
4. Rød markering viser treff
hvor det ikke er samsvar
mellom enheten i
prosjektet og enheten i
prisfilen.
Ved avhuking i valgboksen
vil prisen oppdatteres i hht.
ny prisfil, alternativt kan
pris og/eller enhet
redigeres mannuelt.
5. Hvit markering viser varer
(NOBB nr.) som ikke
finnes i prislista med nye
priser.
6. I denne kolonnen vises
navnet på prislisten prisen
er hentet fra når
oppdateringen er foretatt.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 11 av 59
Opprette prosjekter
Opprette et nytt prosjekt
Opprettelse av nye prosjekter gjøres fra startsiden.
1. Opprette et nytt prosjekt
ved å klikke på ikonet for
ønsket fag, f.eks.
tømrerarbeider.
2. Skriv inn prosjektnavn og
eventuelt prosjektnr.
3. Velg bibliotek her hvis en
har mer enn ett bibliotek
for samme fag.
4. Velge de bygningsdelene
en ønsker å ta med i
kalkulasjonen.
En kan velge å huke av bygningsdeler fra flere bibliotek hvis en har mer enn
ett bibliotek for samme fag.
NB! Alternativt kan en gå
videre til kalkulasjon uten
å velge (huke av) noen
bygningsdeler.
Klikk OK for å gå til
vinduet for kalkulasjon.
En kan derfra dra
bygningsdelene fra
biblioteket inn i
kalkulasjonsvinduet.
En kan ikke benytte bygningsdeler fra andre fag, f.eks. kan en ikke benytte
bygningsdeler for murarbeider i en kalkulasjon for tømrerarbeider.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 12 av 59
Åpne et prosjekt lagret som fil
Med prosjekt lagret som fil, menes at prosjektet er lagret utenfor
programmets database, f.eks. på egen maskin, minnepinne o.l.
1. Klikk her for å laste opp et
prosjekt lagret som fil,
f.eks. på egen maskin eller
minnepinne.
2. Dobbeltklikk på prosjektet
for å åpne et eksisterende
prosjekt.
Opprette underprosjekter (andre fag/tilleggsarbeider)
Ved å opprette underprosjekter blir det lettere å holde oversikten både for
hovedprosjektet og underprosjektene, f.eks. tilleggsarbeider holdes samlet
med hovedprosjektet.
NB! Underprosjekter fungerer
på samme måte som
hovedprosjekter, de er bare
knyttet sammen i ett felles
prosjekt.
3. Klikk her for å opprette
underprosjekt,
(f.eks. tilleggsarbeider).
4. Klikk på dette ikonet for å
vise alle underprosjekter til
et hovedprosjekt.
5. I kalkulasjonsbildet vises
alle underprosjektene som
hører sammen med
hovedprosjektet.
I dropplista kan en velge
hvilket underprosjekt en vil
arbeide med.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 13 av 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 14 av 59
Opprette nye bygningsdeler
Opprett (dra inn) bygningdeler fra biblioteket
Bygningsdeler i et prosjekt kan opprettes på to måter:
1. ved å dra bygningsdeler fra biblioteket og inn i kalkylen.
2. ved å opprette bygningsdeler fra grunn av
Se også neste bilde.
Dra en bygningsdel fra biblioteket inn
i en kalkyle:
1. Klikk på den blå kanten for å åpne
biblioteket.
Klikk en gang til for å lukke
bibilioteket.
2. Dobbeltklikk på kategorien for å få
fram bygningsdelene. Hele
Bygningsdelen kan ”dras” inn i
kalkulasjonen med musepekeren.
3. Ett og ett delproduktene kan ”dras”
inn i i kalkulasjonen med
musepekeren.
NB! Delproduktene kan dras inn i
lukkede bygningsdeler, men da må
en være mer nøyaktig med
plasseringen når en slipper de, enn
når de er åpene.
Opprett ny bygningsdel fra grunnen av
NB! Det er viktig å være nøye med å velge rett kategori når man oppretter
en ny bygningsdel, ellers kan det bli vanskelig å finne bygningdelen i
biblioteket hvis den overflyttes dit.
1. Klikk på ”Ny bygningsdel”
eller høyre museknapp
og velg i menylista for å
opprette en ny
bygningsdel.
2. Velg den kategorien som
bygningsdelen tilhører.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 15 av 59
Legge til og redigere delprodukter
Opprett (dra inn) et delprodukt fra biblioteket
1. Åpne biblioteket ved
å klikke på den blå
kanten på venstre
side av skjermen.
2. Åpne en bygningsdel
i biblioteket ved å
dobbeltklikke på den.
1. Ta tak i delproduktet
og dra det inn i
kalkulasjonen (den
blå pilen)
Opprett et nytt delprodukt fra grunnen av
2. Pek på en
bygningsdel og klikk
på høyre museknapp
for å vise menyen.
3. Velg i menyen
hvordan du vil
opprette delproduktet:
- Legg til fra prisboka
- Legg til fra tidboka
- Legg til egendefinert
Redigere et delprodukt
1. Dobbeltklikk på en
bygningsdel for å se
innholdet
(delproduktene).
2. Klikk på høyre
museknapp for å vise
menylista.
Velg i lista hva du
ønsker å gjøre.
Alle tekster og tall i rammer kan endres/overskrives
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 16 av 59
Finn monteringstid i tidboka
Kalk2010 har en tidbok som inneholder flere tusen monteringstider. Det
finnes monteringstider for de fleste fag, unntatt malerabeider og
underleverandører.
For å søke opp monteringstider har Kalk2010 en kraftig søkemotor som gjør
det enkelt å finne aktuelle monteringstider. Det kan benyttes flere søkeord
samtidig, søkeordene skilles med mellomrom. Søkemotoren søker etter hvert
som en skriver, og viser bare de kategoriene og radene som inneholder
søkebegrepet.
Hver post i tidboka har tider for både grunntid, flatetillegg, åpningstillegg og
transport/bæring. Alle disse legges inn med ett og samme tastetrykk.
1. Skriv inn det du
søker, søkeresultatet
vises fortløpende
mens du skriver.
Det kan benyttes mer
enn ett søkeord, men
de må stå i riktig
rekkefølge.
2. Marker valget og klikk
ok
(eller dobbeltklikk) for
å legge tidene til
delproduktet.
3. Ved å peke på
teksten med
musepekeren får en
opp hjelpetekster som
forklarer f.eks. hva
som inngår i tiden,
måleregler m.m.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 17 av 59
Finn/bytt vare i prisboka
Kalk2010 innholder en kraftig søkemotor for å søke opp varer i
vareregistrene, men det er viktig å prioritere søkeordene, dvs. det viktigste
skrives først.
Prislistene beskriver ofte materialene på forskjellig måter, noen beskriver
f.eks. plank som 48x198, andre 48/198, 48-198 o.s.v. Derfor bør en skrive 48
198 med mellomrom for å finne varene selv med varierende skrivemåter.
Ofte beskrives 48x48 som 48x048 i prislistene, dette for å redusere antall
treff, tallet 48 finnes i flere hundre materialer, mens 048 forekommer relativt
sjelden i kombinasjon med navnet på materialet.
En kan benytte så mange søkeord en ønsker i søket, hvert søkeord må
skilles med mellomrom.
Hvis en er usikker på hvordan et ord staves, kan det være lurt å dele ordene i
to eller flere deler.
Mange ord er avkortet i prislistene, derfor bør en avkorte søkeordene dersom
en ikke får treff, f.eks. sponplater er ofte avkortet til sponpl, ytterdør til YD.
o.s.v.
1. Pek på et delprodukt i
kalkulasjonsbildet og
klikk høyre
museknapp, velg
”Finn/bytt vare” og du
får opp dette vinduet.
2. Skriv inn søket her.
Eksempel på hvordan
søk kan skrives for å
finne plank med
dimensjon 48x98 i kvalitet
C24.
Eksempel på omregning av priser i prisboka, til postens enhet
For produkter med priser pr. rull, pakke, plate o.l. er det to ulike metoder for å tilpasse prisene til
delproduktets enhet:
Eksempel: en rull undertak på 75 m2 koster kr. 2137.a. pris/areal av rullen = pris omregnes til pr. m2
kr. 2137 : 75 m2 = 28,49 kr./m2 (Skrives inn i kolonnen: Innkjøpspris materialer/underlag.)
b. 1 : arealet av rullen = rull pr. m2
1 : 75 m2 = 0,0133 ruller pr. m2 (Skrives inn i kolonnen: Mengde pr. enhet)
NB! Husk også å legge til litt for svinn. Eksempel: 0,0133 * 1,1 = 0.01463 rl pr. m2 inkluderer 10 % svinn,
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 18 av 59
Lagre og slette prosjekter, bygningsdeler og delprodukter
1. Klikk på dette ikonet for å
lagre prosjektet.
En unngår mange
ergrelser og tap av
tid om en venner seg til
å lagre ofte.
Lagre prosjekter
Når en lukker
programmet, får en
spørsmål om å lagre hvis
det er gjort endringer
siden siste lagring.
Alternativ 1
Eksportere/lagre prosjekter til fil
a. Pek på det prosjektet du
vil eksportere/lagre til fil,
og klikk på høyre
museknapp for å få fram
menyen, deretter
”Eksporter” for å
eksportere/lagre
prosjektet til fil på egen
datamaskin, minnepinne
eller egen server.
b. Velg lagringssted
c.
Velg filnavn eller benytt
det som programmet
foreslår.
Alternativ 2.
a. Gå inn under arkfanen
”Prosjekt” og klikk på
knappen øverst til
venstre: ”Eksporter
prosjekt”.
b. Gjenta pkt. b og c
ovenfor.
te vinduet kan se annerledes
avhengig av hvilken versjon av
ndows en benytter.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 19 av 59
Slette prosjekter
1. Pek på det prosjektet du
vil slette, og klikk på
høyre museknapp for å få
fram menyen,
deretter ”Slett” for å slette
prosjektet.
Det vil bli vist en melding
som gir mulighet for å
avbryte før sletting.
Et prosjekt som er
slettet kan ikke angres.
Slette bygningsdel
1. Pek på bygningsdelen du
vil slette, og klikk på
høyre museknapp for å få
fram menyen,
klikk deretter ”Slett” for å
slette bygningsdelen.
Det vil bli vist en melding
som gir mulighet for å
avbryte før sletting.
En bygningsdel som er
slettet kan ikke angres.
1. Pek på delproduktet du vil
slette, og klikk på høyre
museknapp for å få fram
menyen,
klikk deretter ”Slett” for å
slette delproduktet.
Slett delprodukt
Det vil bli vist en melding som
gir mulighet for å avbryte før
sletting.
Et delprodukt som er
slettet kan ikke angres.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 20 av 59
Kopiere og flytte prosjekter
Kopiere prosjekt
1. Pek på prosjektet og
klikk på høyre
musknapp. Velg
"kopier" for å kopiere
prosjektet.
2. Endre prosjektnavn,
velg fag og trykk "Ok"
Ved kopiering av
hovedprosjekt vil
eventuelle
underprosjekter følge
med.
1. Pek på prosjekt og
klikk høyre
musknapp. Velg "flytt
til" og marker
prosjektet du vil flytte
underprosjektet til.
Flytte underprosjekt
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 21 av 59
Bibliotek
Biblioteket er et eget område hvor en kan arkivere bygningsdeler og
delprodukter for senere bruk. Om en har lastet ned / opprettet flere bibliotek
kan en enkelt skifte mellom de forskjellige bibliotekene.
Byggmesterforbundet har utarbeidet bibliotek med de mest relevante
bygningsdeler for flere fag. Det er viktig at disse tilpasses bedriftens egne
løsninger, og vedlikeholdes fortløpende.
Administrere bibliotekene fra arkfanen ”Bedrift”
Bibliotekene administreres fra arkfanen ”Bedrift” øverst på skjermen.
En kan også administrere bibliotekene fra et åpent bibliotek.
Se Vedlikehold av bibliotek på side 23.
1. Klikk her for å åpne
vinduet for
administrasjon av
bibliotekene.
2. Fra dette vinduet kan
en slette og
eksportere
bibliotekene. Klikk
høyre museknapp for
å få fram menyen.
Importer / hent bibliotek
1. Klikk her for å
importere bibliotek
lagret på egen
datamaskin,
minnepinne o.l.
2. Hent bibliotek fra
Byggmesterforbundet
s server.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 22 av 59
Vedlikehold av bibliotek
Byggmesterforbundet vil ved behov legg ut bygningsdeler på serveren som
brukerne kan laste ned. En bør se igjennom disse, og eventuelt supplere
egne bibliotek med bygningsdeler fra disse.
Når en oppretter nye bygningsdeler og/eller delprodukter i en kalkyle som en
antar å få bruk for senere, bør en ha som vane å dra disse over i biblioteket
med en gang de er ferdig laget.
Bygningsdelene plasserer seg automtisk på rett plass i biblioteket uansett
hvor de slippes, under forutsetning av at rett kategori er valgt (NS 3451) ved
opprettelsen. Se også ”Opprett ny bygningsdel fra grunnen av” på side 15.
Delproduktene kan også dras fra kalkylen og inn i biblioteket, og plasseres i
hvilken som helst bygningsdel. Hvis en er usikker på hvilken bygningsdel en
skal plassere det i, kan en plassere det i en bygningsdel kalt ”
> PLUKKLISTE”, og hente den der ved behov.
Hvis det ikke finnes en bygningsdel med navnet ”> PLUKKLISTE”, kan en
opprette den selv på samme måte som en oppretter en bygningsdel.
Se: Opprett ny bygningsdel fra grunnen av på side 15. Større enn-tegnet ”>”
benyttes for å få bygningsdelen til å legges seg øverst i kategorien.
NB! En bør åpne den aktuelle bygningsdelen i biblioteket før en drar
delprodukt inn i biblioteket, ellers må en være nøyaktig med plasseringen før
en slipper det.
Bygningsdeler og delprodukter som en med stor sannsynlighet aldri kommer
til å benytte, bør slettes. Dette for å få ned responstiden i programmet.
Biblioteket åpnes ved å
klikke på den blå
kanten på venstre side
av skjermen
1. BYGNINGSDEL
Dra bygningdelen
over i biblioteket med
musepekeren.
Bygningsdelen
plasserer seg
automtisk på rett
plass i biblioteket
uansett hvor en
slipper den
2. DELPRODUKT
Åpne (dobbeltklikk)
på den bygningsdelen
du ønsker å plassere
delproduktet i.
3. Dra deretter
delproduktet over i
biblioteket til den
åpne bygningsdelen.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 23 av 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 24 av 59
Konvertere et prosjekt til mal (bibliotek)
Å konvertere et prosjekt til bibliotek er en nyttig funksjon for gjenbruk av
prosjekter som en har lagt ned mye arbeid i.
1. Klikk på denne
knappen for å
konvertere et prosjekt til
mal.
2. Her ligger malen klar til
bruk.
Egenproduserte maler kan
vedlikeholdes på lik linje
med malene som lastes
ned fra
Byggmesterforbundets
server.
NB! For å lage en kopi av
prosjektet med bibehold av
alle påslag og mengder,
kan en eksportere/lagre
prosjektet til fil, laste det
opp på nytt og gi det et
annet navn.
Se:
Lagre prosjekter på
side 19
Supplere et bibliotek med bygningsdeler fra et annet bibliotek
Bibliotek fra forskjellige fag kan ikke slås sammen.
Å supplere et bibliotek med bygningsdeler fra et annet bibliotek kan gjøres
på to måter.
Alternativ A:
1. opprette et ”nytt prosjekt”
2. velge alle bygningsdelene i det biblioteket du ønsker å hente bygningsdeler
fra
3. dra de bygningsdelene du ønsker fra ”prosjektet” over i biblioteket.
Alternativ B:
1. opprette et ”nytt prosjekt”
2. velge alle bygningsdelene i det biblioteket du ønsker å berike med nye
bygningsdeler
3. dra de bygningsdelene du ønsker fra ett eller flere bibliotek over til
prosjektet.
4. Konverter prosjektet til mal (bibliotek)
Se Konvertere et prosjekt til mal (bibliotek) i avsnittet over.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 25 av 59
Eksport/lagre bibliotek til fil
Biblioteket må være åpent
for å bruke denne
funksjonen.
1. Klikk her for å
eksportere (lagre) et
bibliotek utenfor
databasen, f.eks. på
egen maskin, egen
server, minnepinne o.l.
Importer/hent bibliotek fra fil
Biblioteket må være åpent
for å bruke denne
funksjonen
1. Importere/laste opp et
bibliotek fra en fil som
er lagret utenfor
databasen, f.eks. på
egen maskin,
minnepinne, servere
m.m.
Opprette et nytt bibliotek og endre navn på bibliotek
Biblioteket må være åpent
for å bruke disse
funksjonene.
1. Klikk her for å opprette
et nytt bibliotek for
bygningsdeler.
NB! Det er raskere å
konvertere et prosjekt til
bibliotek, enn å bygge
opp et nytt bibliotek.
2. Klikk her for å endre
navn på bibliotek.
Slette et bibliotek
Biblioteket må være åpent
for å bruke denne
funksjonen.
1. Klikk her for slette aktivt
bibliotek.
NB! Sletting av
bibliotek har ingen
betydning for kalkulerte
prosjekter.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 26 av 59
Søkefunksjoner
Søk i kalkyle
1. Skriv inn søkeord i
søkefeltet og trykk enter.
Bygningsdeler og
delprodukter som
inneholder søkeordet vil
bli markert.
1. Skriv inn søkeord i
Søk i bibliotek
søkefelt og trykk enter.
Bygningsdeler og
delprodukter som
inneholder søkeordet vil
bli markert.
Søk i prisbok
1. Du kan legge inn ett
eller flere søkeord i
søkefeltet. Varer med
treff i listen vil bli sortert
etter treffprosent i
kolonnene NOBBbasen.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 27 av 59
Rapporter
Rapporter
Kalk2010 inneholder et rikt utvalg av rapporter.
1. Klikk her for å åpne
menylista for rapporter.
NB! Under arkfanen
”Prosjekt” og
prosjektopplysninger
kan en skrive inn
bestillingsinformasjon
og info. prisforespørsel.
Det som skrives inn
her kommer med på
henholdsvis
rapportene:
- Bestilling
- Prisforespørsel
I disse rapportene kan
du også sortere på lass
(se egen beskrivelse –
sortere på lass)
Lagring av rapporter
1. Her kan en lagre
rapportene i forskjellige
formater, også Excel.
2. Hvis rapporten er på
flere sider, kan en bla i
forhåndsvisningen her.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 28 av 59
Eksport til Excel
Excel har mange nyttige funksjoner for behandling av kalkylerapporter, men
det kreves noe trening i å bruke Excel. Denne eksporten til Excel er
beregnet på erfarne Excelbrukere.
Eksporten til Excel er en ”rådump” av dataene i kalkylen, og forutsetter
bearbeiding. En bør unngå å ta med flere kolonner enn de en har bruk for,
ellers blir datamengdene fort store og uoversiktlige.
En kan også velge et alternativ som bare tar med noen få kolonner. Den er
beregnet for å utarbeide materiallister som prisforespørsler, bestilling m.m.
Se også lagring av standardiserte rapporter til Excel-format på
side 28.
1. Klikk her for å eksportere
kalkulasjonen til excel for
videre behandling
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 29 av 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 30 av 59
Oppfølgingsmodulen
Oppfølgingsmodulen er et verktøy for mengdekontroll, fakturaunderlag iht. til reglene i NS 8405
og 8406 (kan også benyttes i forbrukersammenheng), samt beregning av nøkkeltall som
dekningsbidrag, dekningsgrad, produsert i perioden m.m. Dette for å kunne følge prosjektets
økonomi fortløpende gjennom hele byggeperioden.
Oppfølgingsmodulen viser også nøkkeltall for hele prosjektet samlet, eller for hvert enkelt
underprosjekt, inkl. tillegg/endringer.
Oppfølgingsmodulen består av 3 hovedfunksjoner
Mengdekontroll
I kontraktene 8505/8406 og tilhørende underentreprisekontrakter blir det ofte stilt krav om
mengdekontroll. Under arkfanen ”Mengdekontroll” ligger det et verktøy for registrering av avvik og
beregning av både mengde- og kostnadsavvik.
1. Oppfølging
Med oppfølgingsmodulen kan en her registrere påløpte timer, lønn og
materialkostnader.
Under arkfanen ”Oppfølging” ligger det et verktøy hvor en kan registre endringer i
forhold til kalkulerte timer og kostnader etter hvert som de påløper. På denne måten
kan en fortløpende følge den økonomiske utviklingen i byggeperioden.
2. Periodisering
Under arkfanen ”Periodisering” ligger det et verktøy for å registrere hvor langt en er
kommet i byggeprosessen. Med denne funksjonen kan en på en enkel og oversiktlig
måte utarbeide fakturaunderlag iht. NS 8405 og 8406.
3. Status
Under arkfanen ”Status” vises både påløpte endringskostnader og utført til nå.
Låsing av kalkulasjonen
Før en kan benytte oppfølgingsmodulen må kalkulasjonen låses. Det sier seg selv at en ikke kan
få fram pålitelige nøkkeltall så lenge kalkylen ikke er ferdig eller endrer seg.
Låsing utføres ved å klikke på ”Hengelåsen” øverst på skjermen, eller på startsiden ved å peke
på et prosjekt og klikke høyre museknapp, og velge låsing i menyen.
Rapporter i oppfølgingsmodulen
Det et tilordnet 4 rapporttyper i oppfølgingsmodulen.
1.
2.
3.
4.
Status (nøkkeltall for utført i perioden, innestående beløp, gjenstående m.m.)
Mengdekontroll.
Oppfølging.
Utført til nå (fakturaunderlag)
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 31 av 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 32 av 59
Faktorer (påslag) for justering av tider, materialkostnader og
fortjeneste
Generelt om tilpassning av grunntidene til bedriften og prosjektet.
Grunntidene tar utgangspunkt i ideelle produksjonsforhold, dvs. spesialiserte arbeidslag, godt
tilrettelagt byggeplass med hensyn til prosjekteringsunderlag, rigging, logistikk, utstyr m.m. For å
tilpasse grunntidene til prosjektets vanskelighetsgrad, bemanning, tilrettelegging og bedriftens
produktivitet, må det vurderes om det skal beregnes tillegg på grunntidene.
Det er viktig å tenke nøye gjennom hvor store påslag som trengs i hvert enkelt prosjekt for å
dekke inn alle bedriftens indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
De viktigste redskapene for å justere påslagene er Fellesoverenskomsten for byggfag og
akkordtariffene i tillegg til egne erfaringstall. For å tilegne seg pålitelige erfaringstall, er analyse av
regnskapene og etterkalkulasjon av ferdige prosjekter en lærerik metode. Kalk2010 har en egen
oppfølgingsmodul som er laget til dette formålet.
På siden ”Bedrift” registreres alle påslag/faktorene for bedriften. Det er laget noen eksempler på
faktorer som kan lastes ned fra Byggmesterforbundets server.
NB! Dette er eksempler og må tilpasses hvert enkelt prosjekt.
Faktor 1. Justering av grunntiden
I små bedrifter som driver variert byggevirksomhet har ofte både arbeidslagene og ledelsen liten
erfaring med akkordarbeid og tilrettelegging av akkordarbeid. Av den grunn blir ofte enhetstidene
i tidboka for knappe.
For å kalibrere (tilpasse) monteringstidene til egen produktivitet, bør alle prosjekter
etterkalkuleres for å kontrollere kalkulert tidsforbruk mot medgått tid. Det er bare på den måten
en kan tilpasse tidene i programmet til bedriftens egen produktivitet.
Det viktig å være klar over at justering av monteringstidene ved å endre påslagene på faktor 1,
gjøres som påslag på grunntidene. Dvs. at påslagene ikke beregnes av andre påslag. Derfor blir
det prosentvise påslaget i de fleste tilfellene betydelig større, enn differansen mellom kalkulert tid
og hva etterkalkylen viser. Påslaget kan beregnes matematisk, men er såpass komplisert at vi
anbefaler å øke påslagene ved å prøve seg fram til en oppnår den monteringstiden som
etterkalkylen viser, eller etter egne erfaringstall.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 33 av 59
Eksempel på justering av grunntidene (faktor 1)
I eksemplet ovenfor legges det til 27% på grunntidene. Bedrifter som driver allsidig med en
blanding av nybygg, påbygg, rehabilitering o.l. må som regel ha et høyere påslag, avhengig av
det enkelte prosjekt.
Justering av grunntiden
Tillegg for kortvarige akkorder
Av flere grunner, blant annet tid til oppstart og små mengder, tar kortvarige arbeider lengre tid pr.
enhet enn langvarige arbeider. Dette tillegget kan brukes til å tilpasse grunntidene til
arbeidsoppdragets lengde. For arbeider av ca. en ukes varighet eller mindre kan tillegget settes
til f.eks. 12%. For arbeider som varer i 12 uker eller mer, kan tillegget settes til f.eks. 0%. Tillegg
for varighet mellom disse ytterpunktene settes forholdsmessig, dvs. tillegget på 12% kan
reduseres med ca. 1% pr. uke til det er 0% etter 12 uker.
Tillegg for manglende serieeffekt
Tidsforbruket reduseres for hver enhet hvis en utfører tilnærmet like arbeider flere ganger.
En oppnår samme effekt selv om byggeplassene ligger langt fra hverandre. Det avgjørende er
om arbeidslaget utfører tilnærmet like oppdrag etter hverandre, uten langvarige avbrudd. Dette
tillegget kan benyttes til å tilpasse grunntidene til eventuell manglende serieeffekt.
For arbeidslag som driver med variert bygging, f.eks. en blanding av nybygg og rehabilitering om
hverandre, kan dette tillegget settes til f.eks. 15%. For arbeidslag som utfører samme type
oppdrag/hus over lang tid, kan dette tillegget reduseres til f.eks. 0%. Mellom disse ytterpunktene
kan tillegget settes forholdsmessig.
Tillegg for hustype og kompleksitet
Utforming og materialvalg har stor betydning for tidsforbruket pr. enhet. Med dette tillegget kan en
tilpasse grunntidene til særlig arbeidskrevende prosjekter. F.eks. bruker en erfaringsmessig
lengre tid pr. enhet for arkitekttegnede hus enn typehus/kataloghus. Dette fordi katalog/typehusprodusentene stort sett bruker samme detaljløsninger og materialer i alle sine hus, som
arbeidslaget etter hvert blir godt kjent med.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 34 av 59
Innredning av rom i takkonstruksjoner med skråtak og lav takhøyde har også betydning for
tidsforbruket pr. enhet. Dette tillegget settes etter erfaring fra den enkelte bedrift.
Dette tillegget tilsvarer punktene 6.3 og 6.4 i gjeldende akkordtariff.
Tilpasning av grunntidene til bedriftens produktivitet
Dette tillegget kan brukes for å tilpasse grunntidene til bedriftens produktivitet, dvs. hvor godt
tilrettelagt arbeidet er, og hvor spesialisert arbeidslaget er for de arbeidene som skal utføres.
Arbeidslag som f.eks. over lengre tid bare monterer delevegger av gipsplater på tynnplateprofiler,
legger parkett, monterer kjøkkeninnredninger o.l., bør regnes som spesialiserte, og tillegget
reduseres f.eks. helt ned mot 0%.
Ved dårlig tilrettelegging i kombinasjon med arbeidslag som driver med variert bygging, f.eks. en
blanding av nybygg og rehabilitering om hverandre, viser enkelte erfaringer at det kan være
nødvendig å sette tillegget for manglende produktivitet helt opp mot f.eks. 50%.
Tillegg for arbeider i rom med lav høyde
For arbeider i side-, kne- og mørkeloft med gjennomsnittlig høyde mindre enn 1,2 m kan det være
nødvendig å tillegge tidene helt opp til f.eks. 75%. For arbeider i kryprom enda mer, og det bør
vurderes i hvert enkelt tilfelle med hensyn til underlag, materialtransport og hvilke arbeider som
skal utføres.
Sideloft/kneloft:
Måles tillegg når gjennomsnittlig
høyde er mindre enn 1.2 m
Mørkeloft:
Måles tillegg når gjennomsnittlig
høyde er mindre enn 1.2 m
Loft:
Normalt ingen tillegg
Kryperom:
Vurderes i hvert
enkelt tilfelle..
Rehabiliteringsarbeid
Av erfaring vet en at det ved rehabiliteringsarbeider kreves mer oppretting og tilpasning, samt
mindre rasjonell tilrettelegging enn ved nybygg. Til sammenligning gis akkordtariffen for
tømrerfaget 10% ekstra tillegg ved slike arbeider. Det er dette merarbeidet som
rehabiliteringstillegget er ment å fange opp. Tillegget bør ikke benyttes i stedet for tillegg for
oppretting, skråskjæring m.m.
Tillegget er ikke ment å dekke rivingsarbeider, utbæring av rivingsmaterialer m.m. Medgåtte timer
til riving, utbæring, utskjæring av åpninger, provisorisk tildekking m.m. bør beskrives og
kalkuleres i egne poster.
For rehabilitering i bygninger som etter utrensking tilfredsstiller toleransekravene i NS 3420, bør
det ikke beregnes rehabiliteringstillegg.
Transporttillegg
Tidboka har egne tider for transporttillegg. Dette ivaretar ulike arbeidsmengder med å
transportere/bære tunge materialer i motsetninger til lettere materialer. Til sammenligning kan
nevnes at akkordtariffen for tømrerfaget i stedet operer med et transporttillegg på 6,5 % pr.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 35 av 59
transportetappe. I Kalk2010 velger man selv om man vil bruke prosenttillegg som i akkordtariffen,
eller om man vil bruke transporttidene som ligger i tidboka. Kalkulasjonsprogrammet håndterer
begge variantene. Transporttillegg/antall transportetapper kan legges inn felles for hele prosjektet
eller i en egen kolonne for hver enkelt bygningsdel eller delprodukt.
Transportetapper foreslås beregnet slik:
•
•
•
•
Utvendig horisontal transport/bæring er opp til 12,5 m fra materiallager til inntakssted: 0
transportetapper.
Innvendig horisontal transport fra inntakssted til gjennomsnittlig monteringssted er opp til
12,5 m: 0 transportetapper.
For hver overskytende 10m, utvendig som innvendig, beregnes en transportetappe i
tillegg.
Vertikal transport, opp eller ned, over en etasje, eller over 2,6 m = en transportetappe.
En ekstra transportetappe pr. ekstra etasje eller pr ekstra 2,6 m.
For 1 ½ etg. småhus uten kjeller på flatt terreng er det bare takkonstruksjonen, det som er over
toppsvillen bør ha vertikalt transporttillegg. I de fleste slike tilfeller blir tillegget skjønnsmessig
fastsatt (ca. 4 %). Eventuelle horisontale transporttillegg kommer i tillegg.
For mer informasjon om beregning av transporttillegg/transportetapper, se Akkordtariffen for
tømrerfaget.
Faktor 2. Justering produksjonslønn
Denne faktoren brukes for å tilpasse produksjonslønnen til bedriftens kostnadsnivå. Det er viktig
å få med alle kostnadene, f.eks. bastillegg, reisegodtgjørelse, overtid som ikke viderefaktureres
m.m.
Eksempel på Justering av produksjonslønn (Faktor 2)
En kan legge til eller slette de kostnadsartene en ønsker. Verdier omregnes til hvor mye det
utgjør pr. produksjonstime.
Bastillegg
Bastillegg er en godtgjørelse til lagbaser. Det prosentvise påslaget for bastillegg beregnes enten
etter Fellesoverenskomstens satser eller bedriftsinterne avtaler med de ansatte.
Formel for beregning av påslag for bastillegg:
Bastillegg i kr. / antall personer i laget / Timelønn * 100 = Påslag i %
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 36 av 59
Overtid
Overtid beregnes ved en kombinasjon av erfaring og skjønnsmessig vurdering av bruk av overtid.
Formel for beregning av påslag for overtid:
Andel av overtid i % : 100% * Overtids-% = påslagsprosent
10% : 100 % * 50% = 5%
5% av kr. 180 = 9 kr. pr. time
Reisegodtgjørelse
Reisegodtgjørelse er en tariffestet godtgjørelse for reise til- og fra arbeid når reisen foregår
utenom arbeidstid (mellom bosted og arbeidsplass).
Det prosentvise påslaget for reisegodtgjørelse, beregnes ved en kombinasjon av tariffens
bestemmelser og reiselengden. Ofte har de ansatte forskjellig reiselengde, da bør en bruke et
gjennomsnitt av reiselengde for den aktuelle byggeplassen.
Formel på beregning av påslag for reisegodtgjørelse:
Kr. totale reisegodtgjørelse pr dag (inkl. ferge- og bompenger) : timeverk pr. dag = påslag pr. time
90 kr. : 7,5 timer = 12,00 kr. pr. time
Hvis ikke alle som arbeider på prosjektet får reisegodtgjørelse, må tillegget beregnes
forholdsmessig.
Faktor 3. Sosiale kostnader
Sosiale kostnader, d.v.s. feriepenger, arbeidsgiveravgift, sykelønnskostnader o.s.v. bør beregnes
ut fra bedriftens regnskaper. Vanligvis utgjør sosiale kostnader mellom 40 og 50 % av
produksjonslønn.
En kan her legge til så mange linjer en ønsker for å synliggjøre hvilke kostnader som inngår i
påslaget.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 37 av 59
Faktor 4. Faste kostnader
Det er viktig å være klar over at Kalk2010 beregner faste kostnader som påslag i prosent av
kalkulert produksjonslønn, ikke variable kostnader (ikke på materialer/underleverandører)
Faste kostnader (de indirekte driftskostnadene) kan bare beregnes ut fra bedriftens egne
regnskaper, og utgjør vanligvis mellom 60 og 110 % av produksjonslønn.
En kan her legge til så mange linjer en ønsker for å synliggjøre hvilke kostnader som inngår i
påslaget.
Faktor 5. Justering av materialkostnadene
Med denne faktoren kan en gi påslag på materialer for festemidler og eventuell
prosjektrabatt/prisstigning o.l.
Prisstigning/rabatt på materialer
En kan i en overgangsperiode etter en prisstigning/prisreduksjon justere materialprisene med et
gjennomsnittlig % -påslag/fradrag. En bør alltid kalkulere med netto innkjøpspriser, da det er
nettoprisene som er sammenlignbare med bedriften kostnader i regnskapet.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 38 av 59
Rabatt brukes bare når en oppnår spesielt gode rabatter på enkeltprosjekter.
NB! Husk at eventuell rabatt/prisavslag settes inn som minusverdi.
Festemidler
Med denne faktoren kan en gi påslag på materialprisen for å fange opp kostnader med
festemidler som spiker, skruer, beslag, lim m.m. Denne metoden fanger ikke opp disse varene i
materiallistene.
Det er alltid en avveining av hva som skal inngå i påslaget for festemidler, f.eks. bjelkesko,
søylesko m.m. Det er vanlig at det på bygg hvor det benyttes få bjelkesko, så inngår disse i
påslaget for festemidler, men der det benyttes større mengder, opprettes det egne poster. For
søylesko er det vanlig å opprette egne poster fordi de kan kreve relativt mye tid til montering.
Alternativt kan man opprette festemidler som en egen bygningsdel, oppgitt f.eks. pr. m2
gulvareal, med delprodukter pr. type festemidler, På denne måten får en også festemidlene med i
materialistene, og man får sammenlignbare tall mellom kalkyle og prosjektregnskap.
Underleverandører/underentreprenører
Med denne faktoren tilpasser en også påslag for underleverandører. Underleverandører bør
opprettes som eget prosjekt/underprosjekt slik at påslagene ikke påvirker påslagene på
materialene.
Vareleveranser som kjøkken, trapper m.m. som monteres av leverandøren, regnes som
underleverandør og bør opprettes som eget underprosjekt. Dette for å kunne bruke forskjellige
påslag på materialer og underleverandører/underentreprenører.
Kalk2010 har funksjonalitet for å samle alle underleveranser/underentreprenører i en egen
underkalkyle. Se ”Opprette underprosjekter (andre fag/tilleggsarbeider)” på side 13.
Faktor 6. Fortjeneste av lønn, sosiale- og faste kostnader
Med denne faktoren tilpasser en fortjenesten på lønn, faste- og sosiale kostnader.
Faktor 6 beregner fortjenesten av kolonnen: ”Selvkost lønn, sosiale- og faste kostnader”.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 39 av 59
Faktor 7. Fortjeneste på innkjøp av materialer/UE
Med denne faktoren tilpasser en fortjenesten på ”Innkjøp av materialer/underleverandører”.
Fortjenesten beregnes av kolonnen: ”Selvkost materialer/underleverandører”.
Underleveranser/underleverandører bør opprettes som egen kalkyle/underkalkyle under valget
”Underleverandører” på startsiden, hvis en ønsker forskjellig fortjeneste på materialer og
underleverandører.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 40 av 59
Beskrivelse kolonne for kolonne
Konto nr.
Kontonr. benyttes for når man vil ta ut rapporter med kalkyletall, som er direkte sammenlignbare
med prosjektregnskapet. I denne kolonnen kan en for hvert delprodukt registrere kontonr.
Kontonr. kan enten skrives inn manuelt, eller velges i tabellen som kommer opp ved å klikke på
knappen ved siden av innskrivingsfeltet. Se tabellen nedenfor.
Det er laget en egen utskrift ”Materialliste pr. kontonr.” som sorterer alle materialer pr. kontonr.
Produksjonslinje (forkortet til ”Linje” i rapportene)
Med produksjonslinje menes del av bygning, vanligvis sammensatt av flere bygningsdeler,
f.eks. råbygg, leilighet, etasje, yttervegger, innredning o.l. Produksjonslinje kan legges inn pr.
bygningsdel.
Med denne kolonnen kan en dele inn kalkulasjonen i produksjonslinjer. En kan bruke nummer
1, 2, 3 osv. som benevnelse på produksjonslinje, eller tekster som 1. etg., 2., etg. sørvegg o.l.
Alle materialrapporter viser hvilket lass og produksjonslinje varene tilhører, hvis det er angitt i
kalkulasjonen.
Lass
Med denne kolonnen kan en dele inn materialene i lass/leveranser og angi leveringsrekkefølge.
Et nyttig hjelpemiddel ved bestilling av materialer. Lassnr. kan legges inn for hvert delprodukt.
Det kan bare benyttes tall i denne kolonnen. Tallet vises som desimaltall slik at en kan angi
rekkefølgen for stablingen av hvert lass, slik at de materialer som trengs først blir liggende øverst
o.s.v. Slik angivelse av stablingen må selvsagt avtales med byggevareleverandøren. Tall før
komma angir lass/leveransenr, mens tall etter kommaet angir evt. nr. og rekkefølge på hver
materialpakke på lasset. Det er spesielt trelasten det er viktig å få satt av i rett rekkefølge, slik at
man f.eks. slipper å grave seg nederst i stablene for å få tak i sviller og bindingsverk.
Alle materialrapporter viser hvilket lass/leveranse og produksjonslinje en vare tilhører, hvis det er
angitt i kalkulasjonen. I rapportene "prisforespørsel" og "bestilling" kan du velge filtrering på lass
(dvs at du kan få en utskrift pr lass). Velg lass og trykk "prewiew" i rapportvisningssiden.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 41 av 59
Milepel
Med milepel menes en enkel produksjonsplan for å kunne angi planlagt rekkefølge på
arbeidsoperasjonene for det faget som kalkuleres. Milepæler kan angis for hvert delprodukt.
Hensikten med denne kolonnen er å kunne lage en produksjonsplan som viser kalkulert
tidsforbruk i den rekkefølgen produksjonen er planlagt gjennomført.
Skriv inn dato, tall eller tekst som angir rekkefølgen for oppstart eller ferdigstillelse, i denne
kolonnen. Ved utskrift av rapporten ”Milepeler” sorteres milepelene iht. angivelsen av milepelene.
I denne enkle milepelplanleggeren må en velge om en vil vise start eller avslutning av
milepelene, den kan ikke benyttes til å vise både start og avslutning samtidig.
Grunntider
Denne kolonnen viser grunntidene, dvs. beregnet monteringstid ved ideelle forhold. Grunntidene
hentes fra tidboka eller settes inn av brukeren som egne erfaringstall.
Åpningstillegg
Alle arbeidsoppgaver som angis i m2 skal som hovedregel ha åpningstillegg for alle åpninger på
0,5 m2 eller større. Åpningstilleggene forutsetter å ivareta merarbeid p.g.a. åpninger og bortfall
av arealer i åpningene. Åpninger mindre enn 0,5 m2 kalkuleres som utsparinger og omramninger
etter egne poster. Tidene for åpningstillegg hentes fra tidboka og summeres i kolonnen
”Grunntid”.
Kolonnen ”Åpningstillegg” vises bare under visningene ”Tid/lønn” og ”Tid/akkord”.
Flatetillegg
Flatetillegg forutsetter å ivareta merarbeid p.g.a. bearbeidelse og tilpasninger av produktene mot
hjørner og kanter. Alle arbeidsoperasjoner som Tidboka angir i m2, har som hovedregel også tid
for flatetillegg. Tidene for flatetillegg hentes fra tidboka og summeres i kolonnen ”Grunntid”.
Kolonnen ”Flatetillegg” vises bare under visningene/arkfanene nederst i kalkylevinduet ”Tid/lønn”
og ”Tid/akkord”.
Transport/transporttillegg
I tidboka har hver post en egen kolonne for transporttid pr. transportetappe utover en viss
minstetransport. Det kan legges inn antall transportetapper i egen kolonne for hvert delprodukt.
Det har vist seg mere hensiktsmessig å benytte transporttillegg som %-påslag, av den grunn blir
ikke nye tider for transporttillegg lagt inn i tidboka.
I akkordtariffen for tømrerfaget benyttes det en gjennomsnittstransport på 6,5% som tillegg til
grunntidene, pr. transportetappe utover en minstetransport på 12,5m. Å sette riktig
gjennomsnittstransport for hele bygget krever en del erfaring. Vanligvis angis transporttillegg som
et prosenttillegg i faktor 1 under arkfanen ”Prosjekt”.
Transporttilleggene kan alternativt registreres i kolonnen ”Transport” (se neste punkt) for hver
enkelt bygningsdel eller delprodukt for å ivareta en mer riktig tid i forhold til hvor de monteres i
bygget. Verdien av antall transporttillegg legges automatisk inn i denne kolonnen ved valg av
grunntid i tidboka.
Kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram ved bruk av visningen under arkfanen
”Egendefinert”. Se egendefinert visning.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 42 av 59
Transport
Denne kolonnen er koblet til kolonnen ”Transport/transporttillegg” og benyttes hvis en ønsker å
angi antall transporttillegg i stk. i stedet for prosent, I denne kolonnen angir en hvor mange
transporttillegg hver enkelt bygningsdel eller delprodukt skal ha.
Kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram ved bruk av visningen under arkfanen
”Egendefinert”. Se egendefinert visning.
Justering av grunntid
Vanligvis justeres grunntiden med faktor 1 under arkfanen ”Prosjekt”, men de som ønsker å
justere grunntidene for hver enkelt bygningsdel eller delprodukt, kan gjøre det ved å
overskrive/skrive det direkte inn i denne kolonnen under hvert delprodukt.
Kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram ved bruk av visningen under arkfanen
”Egendefinert”. Se egendefinert visning.
Tid pr. enhet
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser tid pr. enhet både for delprodukter og
bygningsdeler.
Timer
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser sum timer for montering av delprodukter,
bygningsdeler og hele kalkulasjonen.
Produksjonslønn pr. enhet
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser produksjonslønn pr. enhet.
Sosiale kostnader inngår ikke i summen.
Produksjonslønn
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser produksjonslønn for både delprodukter,
bygningsdeler og hele kalkulasjonen. Sosiale kostnader inngår ikke i summen.
Sosiale kostnader
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser sosiale kostnader både for delprodukter,
bygningsdeler.
Faste kostnader
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser faste kostnader (driftskostnader) både for
delprodukter og bygningsdeler.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 43 av 59
Selvkost lønn inkl. faste- og sosiale kostnader
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser de samlede kostnadene for lønn, sosiale- og faste
kostnader (driftskostnader) både for delprodukter og bygningsdeler.
Fortjeneste av lønn inkl. faste- og sosiale kostnader
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser fortjeneste på lønn, sosiale- og faste kostnader
(driftskostnader) både for delprodukter og bygningsdeler.
Lønn, faste- og sosiale kostnader inkl. fortjeneste
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser de samlede kostnadene for lønn, sosiale- og faste
kostnader (driftskostnader) inkl. fortjeneste både for delprodukter og bygningsdeler.
NOBB nr.
I denne kolonnen lagres materialenes varenummer (NOBB nr.). Varenummer brukes blant annet
til å søke informasjon om en vare direkte i varedatabasen NOBB. NOBB nr. framgår også på alle
materialrapporter til bruk for byggevareleverandørene.
Denne kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram med egendefinert visning.
Se under arkfanen ”egendefinert visning” nederst i kalkylebildet.
Fagkode NS-3450
I denne kolonnen lagres fagkoden. Fagkode er en standardisert kode for å identifisere de enkelte
fag. I Kalk2010 benyttes fagkoden blant annet til å holde orden på hvilke fag de enkelte malene i
biblioteket tilhører. I tidboka benyttes koden til å holde orden på hvilke fag de enkelte tidene i
tidboka tilhører.
Denne kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram med egendefinert visning.
Se ”Egendefinert visning”.
Lokalisering NS-3451
I denne kolonnen lagres bygningsdelskoden. NS 3451-koden er en standardisert kode som
holder orden på hvilke kategorier de enkelte bygningsdelene tilhører. Koden legges inn
automatisk ved opprettelsen av en bygningsdel ved valg i lista som vises nedenfor. Biblioteket er
organisert iht. disse kodene og holder orden på bygningsdelene i biblioteket.
Denne kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram med egendefinert visning.
Se ”Egendefinert visning”.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 44 av 59
Kode tidbok NS-3420
I denne kolonnen lagres tariffkoden. De tre første tegnene i tariffkoden er så langt det er praktisk
mulig iht. strukturen i NS 3420, dvs. at tidboka så langt det er praktisk mulig, er organisert iht. NS
3420. Koden legges automatisk inn i kolonnen når en henter grunntider i tidboka. Denne koden
spiller også en viktig rolle for å finne tilbake til poster i tidboka som er benyttet i kalkulasjonen.
Denne kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram med egendefinert visning.
Se ”egendefinert visning”.
Precut
Dette er en kolonne som benyttes av programmet for registrering av precut-materialer, og er ikke
ment benyttet av brukerne.
Precut registreres ved bruk av høyre museknapp og valg i menyen. Det vil vises en ”P” foran
delprodukter som er merket som precut.
Denne kolonnen er som standard skjult.
Beskrivelse
I denne kolonnen gis bygningsdeler og delprodukter navn. Navnet på bygningsdeler bør være i
samsvar med bransjens språk, f.eks. yttervegg, delevegg, vindu o.l. Navnet på delproduktene bør
samsvare med materialet/ytelsen, f.eks. vindsperre, bindingsverk, isolasjon o.l.
Ved å peke på en bygningsdel og klikke på høyre museknapp får en opp ei liste som vist
nedenfor. Her får en 3 valg for å opprette delprodukter (de med blå skrift):
1. Legg til delprodukt fra prisbok
Ved valg av en vare i prisboka legges navnet på varen inn som navnet på delproduktet i
tillegg til varepris, enhet og NOBB nr. Monteringstiden hentes deretter fra tidboka, eller
skrives inn manuelt.
2. Legg til delprodukt fra tidboka
Ved valg av en post i tidboka legges navnet på posten i tidboka inn som navn på
delproduktet i tillegg til grunntid, enhet. flate-, åpning- og transporttillegg for de poster som
har angitt tid for disse. Det vil si at opp til 6 felter fylles ut med ett tastetrykk.
Hvis delproduktet er opprettet før, endres ikke navnet, bare tidene og enheten.
Materialet hentes deretter fra prisboka, eller skrives inn manuelt.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 45 av 59
3. Legg til delprodukt manuelt
Med dette valget kan en skrive inn navnet på delproduktet manuelt, for deretter å legge
inn materiale fra prisboka og monteringstid fra tidboka, eller alt skrives inn manuelt.
Legg til bygningsdel
Slett
kopier til i biblioteket
Legg til delprodukt fra prisbok
Legg til delprodukt fra tidbok
Legg til delprodukt egendefinert
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 46 av 59
Enhet NS-3420
I denne kolonnen oppgis den enheten som postens/delproduktets mengder måles etter i NS3420. En bør benytte måleenheter i følge NS 3420, fordi masseberegninger som utføres av
prosjekterende arkitekter/byggetekniske konsulenter lages som hovedregel iht. NS 3420.
NB! Det er viktig å merke seg at monteringstidene beregnes (multipliseres) med mengdene i
kolonnen ”Mengder”, det er derfor viktig at enheten i denne kolonnen samsvarer med enhetene i
tidboka.
NB! Det er også viktig å skille mellom ”Enhet NS 3420” og ”Enhet innkjøp”, da disse ikke alltid er
like, f.eks. måles bindingsverk i m2, mens materialene (planken) kjøpes inn i meter.
Mengder
Ved registrering av mengdene for bygningsdelene i denne kolonnen, legges også mengdene
automatisk inn for alle delproduktene. For delprodukter som har ulik mengde i forhold til
bygningsdelen må mengdene endres manuelt i delproduktet.
Alternativt kan en ved bruk av kolonnen ”Justere mengdene/precut m.m.” sette inn forholdstall
(andel) for å regulere mengder for delprodukter som avviker i forhold til bygningsdelen.
Se også neste punkt.
Eksempel
Hvis en f.eks. måler bygningsdelen yttervegg i meter, kan man ved forholdstallet 2,4 angi at det
skal beregnes 2,4 m2 bindingsverk pr. meter vegg. Ved forholdstallet 2,7 for utv. kledning angir
man at det skal beregnes 2,7 m2 utv. kledning pr. meter vegg
Justere mengdene/precut m.m.
Denne kolonnen kan benyttes for å tilpasse mengdene for delprodukter som har ulik mengde i
forhold til bygningsdelen. Dette gjøres ved å sette inn et forholdstall (andel) som gjenspeiler
forholdet til mengdene i bygningsdelen.
Eksempel:
En grunnmurssvill skal festes med bolter med c/c-avstand på 1,5 meter.
Forholdstallet (faktoren) blir da 1stk. : 1,5 m = 0,67 stk. pr. meter.
Kolonnen kan også benyttes til materialer som leveres precut.
De delproduktene som merkes som precut vil få med både antall og lengde i rapportene.
Eksempel:
For bindingsverk målt i meter vegg, settes antall stendere, ved c/c 600 til 1,8 stk. pr. meter vegg.
Lengden på stenderne settes i kolonnen ”Mengde pr. enhet”.
Merk stenderne som precut ved bruk av høyre museknapp
Mengde pr. enhet
I denne kolonnen oppgis hvor mange m, m2, eller stk. som det går med pr. enhet inklusive kapp
og svinn. F.eks. for bindingsverk går det med ca. 5,5 m plank pr. m2, avhengig hvor mange sviller
en benytter.
Det er viktig at ”Mengde pr. enhet” oppgis i samme enhet som benyttes ved bestilling av
materialer hos byggevareleverandøren. Måleenhetene i NS 3420, f.eks. bindingsverk, måles iflg.
NS 3420 i m2, mens materialene blir bestilt i meter. Se også kolonnen ”Mengder”.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 47 av 59
NB! denne kolonnen har stor betydning for beregning av materialmengdene, og bør derfor
kontrolleres nøye.
Enhet innkjøp
Ved bestilling av materialer er det viktig at enhetene som oppgis stemmer med enhetene som
materialene leveres i, f.eks. bindingsverk måles iflg. NS 3420 som m2, men bestilles og leveres i
meter. Derfor må enheten i denne kolonnen i dette tilfellet være meter. Det samme gjelder der
vareregisteret oppgir prisen pr. rull, pr. pakke o.s.v.
Innkjøpspris materialer/underleverandører
I denne kolonnen oppgis netto innkjøpspris. En bør alltid benytte nettopriser, for hvis en ikke
trekker fra eventuelle innkjøpsrabatter, vil nøkkeltallene og sammenligning mot regnskapstallene
bli feil.
NB. De materialprisene som er lagt inn i programmet av programleverandøren er veiledende og
må kontrolleres og evt. korrigeres av brukerne.
Innkjøpspris legges inn automatisk ved valg av vare i prisboka.
Mengde innkjøp materialer/underleverandører.
Kolonnen beregnes automatisk og viser sum materialmengder inklusive svinn.
Det er viktig å holde øye med denne kolonnen da feiltasting av mengder ofte vil føre til store feil i
materialleveranser, og kunne medføre betydelige ekstrakostnader.
Selvkost materialer/underleverandører
Kolonnen beregnes automatisk og viser selvkost materialer (innkjøpspris + eventuelle påslag for
festemidler/rabatter som er satt i faktor 5 og/eller i kolonnen festemidler/prisjustering).
Denne kolonnen vises under visningen ”Materialer”.
Festemidler/prisjustering
Vanligvis justeres påslag for festemidler og prisendring med faktor 5 under arkfanen ”Prosjekt”,
men for de som ønsker det, kan denne kolonnen benyttes til justering av påslag på de enkelte
delproduktene.
Kolonnen er som standard skjult men kan tas fram ved bruk av visningen ”Egendefinert”. Se
egendefinert visning.
Enhetspris materialer/underleverandører
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser enhetsprisen for materialene.
innkjøpspris + festemidler/prisjustering + fortjeneste = enhetspris.
Denne kolonnen vises under visningen ”Materialer”.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 48 av 59
Fortjeneste materialer/underleverandører
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser fortjeneste på materialene eller
underleverandører.
Denne kolonnen vises under visningen ”Materialer”.
Materialer
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser materialkostnadene for både for hver enkelt
bygningsdel og delprodukt. (innkjøpspris + festemidler/prisjustering + fortjeneste).
Denne kolonnen vises under visningen ”Materialer”.
Selvkost
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser selvkost totalt, dvs. alle lønnsavhengige og faste
kostnader samt materialkostnadene både for delprodukter, bygningsdeler og for hele
kalkulasjonen.
Kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram ved bruk av visningen ”Egendefinert”.
Se egendefinert visning.
Fortjeneste
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser den samlede fortjenesten for både delprodukter,
bygningsdeler og for hele prosjektet.
Kolonnen er som standard skjult, men kan tas fram ved bruk av visningen ”Egendefinert”.
Se egendefinert visning.
E.pris
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser enhetsprisen for både delprodukter og
bygningsdeler. I e.pris inngår alle kostnader + fortjeneste (kundepris).
Sum totalt
Denne kolonnen beregnes automatisk og viser sum totalt for både delprodukter, bygningsdeler
og hele kalkulasjonen (kundepris).
Kommentarer
I denne kolonnen kan en skrive inn kommentarer, f.eks. spesielle lengder på materialer m.m.
Innholdet i denne kolonnen kan bare skrives ut med rapporten ”Materialliste pr. delprodukt.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 49 av 59
Tidboka
Generelt om tidboka
Tidboka er i store trekk bygd opp etter samme mønster som Akkordtariffen for tømrerfaget, men
de forskjellige akkordtariffene har sin særegne struktur. Det har derfor vært nødvendig med en
samordning til en felles struktur. De viktigste områdene for samordning har vært romtillegg,
hjørnetillegg og flatetillegg, f.eks. tillegg for opplodding av hjørner og kortveggtillegg i
akkordtariffen for murere, inngår i åpnings- og flatetilleggene i tidboka for Kalk2010.
Akkordtariffen for murerfaget er en kronetariff, dvs. den angir en kronesum pr. enhet, mens de
andre akkordtariffene er tidtariffer, dvs. tid pr. enhet. Derfor er akkordtariffen for murerfaget
omregnet til tid pr. enhet for å harmonisere med de andre tariffene.
Grunntidene tar utgangspunkt i ideelle produksjonsforhold, dvs. godt trente arbeidslag og godt
tilrettelagte byggeplasser når det gjelder rigging, transport, utstyr m.m. Tilpasning av grunntidene
til bedriftens produktivitet, prosjektets vanskelighetsgrad og tilrettelegging, gjøres ved regulering
av påslagene i Faktor 1 under arkfanen ”Prosjekt” øverst på skjermen.
I akkordtariffen for tømrerfaget er flate- og åpningstilleggene plassert i egne poster og er felles for
mange materialtyper og dimensjoner. I tidboka i Kalk2010 er flate- og åpningstilleggene derimot
lagt i egne kolonner på samme rad som grunntidene og er spesifikk for hver post. Dette gjør det
enklere å benytte ved elektronisk databehandling, samt at det gir muligheter til å sette mer riktige
tider for bearbeidelse p.g.a. flate- åpningstilleggene.
Alle akkordtariffene har bestemmelser om transporttillegg i prosent. I tidboka er det laget en egen
kolonne for transporttillegg i stk. Transporttillegg i stk gir større mulighet for å skille på
arbeidsmengden ved å bære tunge materialer, i motsetning til lette materialer.
De som ønsker å benytte transporttillegg i prosent som i akkordtariffene, kan gjøre det i faktor 1
under arkfanen ”Bedrift” øverst på skjermen.
Flate-, åpningstillegg
Små arealer og åpninger utgjør et betydelig merarbeid i forhold til store arealer uten åpninger.
Da flate- og åpningstilleggene viser seg å variere mye og kan utgjøre opp til 25% av grunntidene
på kontor-, skole og forretningsbygg og ca. 10% for småhus, sier det seg selv at det er viktig å ha
fokus på bygningskroppens utforming og antall åpninger når man kalkulerer.
Flatetillegget er ment å dekke merarbeid med utmåling, inndeling, tilpasning, skjæring/kapping og
ekstra materialer mot flatebegrensninger. For lekting inngår også avslutningslekte på tvers av
lektingen i flate og åpningstilleggene.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 50 av 59
Flatetillegg
Arbeidsoppgaver som er angitt i m2 bør som hovedregel kalkuleres med flatetillegg, unntatt
tilleggstider. Flatetilleggene forutsetter å ivareta utmåling av start/avslutninger og skjæring langs
flatebegrensninger, unntatt synlig skråskjæring og tettskjæring som det bør beregnes tillegg for
etter egne poster.
Åpningstillegg
Arbeidsoppgaver som en angitt i m2 bør som hovedregel kalkuleres med åpningstillegg for alle
åpninger på 0,5 m2 eller større. Åpningstilleggene ivaretar merarbeider p.g.a. utmåling og
skjæring for åpningene, og bortfall av arealer.
Åpningstillegget forutsetter også å ivareta merarbeidet med forsterkninger, også ekstra
sidebjelker i åpninger i bjelkelag og ekstra sperrer i åpninger i sperretak. For åpninger i
bindingsverk ivaretas også merarbeidet med bjelker av tre/limtre/stål og tilhørende understøttelse
i forbindelse med åpningen.
Åpningstilleggene ivaretar merarbeid med utmåling, Tilpasning, skjæring/kapping og ekstra
materialer mot åpningsbegrensninger. For lekting inngår også avslutningslekte på tvers av
lektingen.
Telleregler for åpninger:
–
–
–
–
–
større enn 0,5 m2 t.o.m. 2,5 m2 telles som 1 stk. åpningstillegg
større enn 2,5 m2 t.o.m. 4,5 m2 telles som 2 stk. åpningstillegg
større enn 4,5 m2 t.o.m. 6,5 m2 telles som 3 stk. åpningstillegg
større enn 6,5 m2 telles som 4 stk. åpningstillegg
åpninger i bærende bindingsverksvegger gis ett ekstra åpningstillegg
Åpninger for karnapp, takarker og opplett måles som åpninger for øvrig.
Omramminger
Det bør kalkuleres med tillegg for omramming rundt åpninger mindre enn 0,5 m2 når det kreves
understøttelse for kledning, papp m.m., for eksempel ved små vinduer, ventiler, kanaler, store rør
m.v. Det bør også kalkuleres med tillegg for omramminger når det kreves omramninger på minst
3 sider for kryssende bjelker, steg på DT-elementer o.l.
Andre tillegg
Tillegg for skrå avslutninger
Skrå avslutninger utgjør ofte et betydelig merarbeid som det bør beregnes tillegg for. Det er en
skjønnsmessig avveining, hvilke konstruksjoner hvor det bør kalkuleres tillegg for skrå avslutning.
I tidboka er det egne poster for skrå avslutninger på bærende konstruksjoner som bjelkelag,
bindingsverk, sperretak, og synlig skrå avslutning på kledninger, gulvbord, parkett m.m. men ikke
mot materialer som isolasjon og tettesjikt, og heller ikke mot kledninger som dekkes av lister o.l.
Denne avgrensningen er gjort fordi merarbeidet ikke står i rimelig forhold til arbeidene med å
detaljkalkulere slike tillegg.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 51 av 59
Tillegg for tettskjæring
Det bør beregnes ekstra tillegg for tettskjær for synlig kledning av både plater og panel, der
kledningen har tettskjær i begge ender. Se skisse.
Cellekalkulator
I mange tilfeller er det behov for å gi tillegg til grunntidene, f.eks. tillegg for
tykkelse over 19 mm på panel, liggende panel uten endepløying m.m.
I Kalk2010 er det laget funksjonalitet for dette.
1. Pek på et delprodukt og
velg ”Cellekalkulator” i
menyen på høyre
museknapp, da får en opp
dette verktøyet
2. Klikk ”Legg til” for å åpne
tidboka.
Velg en tilleggspost ved å
dobbeltklikke på den eller
velg OK.
3. Den valgte tilleggstiden
vises her.
4. Om en ønsker å endre
verdien av tillegget kan det
gjøres ved å endre denne
faktoren.
5. Sum tid vises her.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 52 av 59
Visninger (arkfanene nederst på skjermen)
En kan velge hvilke utvalg av kolonner som skal vises ved å klikke på arkfanene nederst på
skjermen.
Kalkulasjon enkel
Denne visningen en den enkleste og anbefales brukt for de med liten erfaring i å bruke
kalkulasjonsprogram. I denne visningen vises bare de kolonner som er nødvendig for å kunne
utføre en kalkulasjon. Hvis man derimot ønsker å ivareta en viss logistikk med hensyn til
rekkefølge og inndeling av leveranser, framdrift, produksjonslinjer, precut o.s.v. bør man gå over
til arkfanen ”Kalkulasjon”, eventuelt ”Egendefinert”, se nedenfor. En kan enkelt veksle mellom de
ulike visningsbilder i en og samme kalkulasjon.
Kalkulasjon
Denne visningen har en kolonne mer enn kalkulasjon enkel, ”Justere mengdene/precut m.m.”.
I denne ekstra kolonnen kan en sette faktorer som justerer mengdene i delproduktene i forhold til
mengdene i bygningsdelen. Det er en nyttig funksjon for de som ønsker å legge til rette for raske
grovkalkyler, dvs. en grovkalkyle som en etterpå kan gå inn å finjustere ved behov, f.eks. ved
bestilling av materialer.
Denne kolonnen kan også benyttes til å beregne antall stykk precut. Lengden på precut settes i
kolonnen ”Mengde pr. enhet”.
Tid/lønn
Denne visningen stiller skjermbildet slik at både grunntid, justert grunntid, produksjonslønn og
produksjonslønn inkl. sosiale- og faste kostnader blir vist. I denne visningen kan en se hvordan
tidsforbruk og produksjonslønn fordeler seg på de enkelte postene.
Tid/akkord
Denne visningen stiller skjermbildet slik at de opplysningene som er relevant for et akkordlag blir
vist. En kan også se hvordan tidsforbruket fordeler seg på de enkelte postene.
Materialer
Denne visningen viser alle opplysninger angående materialer som mengder, pris, påslag m.m.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 53 av 59
Underleverandører
Denne visningen benyttes når en oppretter en egen kalkulasjon for underleveranser (som regel
underprosjekter), hvor en kan justere påslagene uavhengig av kalkulasjonen for øvrig.
Alle prosjektkostnader som ikke kan betraktes som lønn- eller materialkostnader, eller inngår som
rundsummer i rigg- og driftskostnadene bør betraktes som underleveranser, og kalkuleres i egen
kalkyle som underleveranser.
Egendefinert
I tillegg til de ferdige tilordnede visningene er det to ”Egendefinerte” visninger som brukerne selv kan
tilpasse etter eget ønske. Kolonner som produksjonslinje, milepeler, transport m.fl. kan bare benyttes
ved bruk av egendefinerte visninger.
Programmet vil huske
innstillingen til neste gang.
1. Huk av for de kolonnene
du ønsker å ha med.
2. Klikk her for å lukke listen
og aktivere visningen.
Klikk på denne pilen
for å åpne listen
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 54 av 59
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 55 av 59
Rekkefølge på kolonner og rader
Endre rekkefølge
Tilpass rekkefølgen ved å dra kolonnene eller rader til ønsket plass med
musepekeren. Programmet husker rekkefølgen til neste gang.
Programmet vil huske
plasseringen til neste gang.
1. Ta tak i en
kolonneoverskrift med
musepekeren og dra den
til ønsket plass.
2. Ta tak i en rad og dra den
til ønsket plass med
musepekeren.
Tilpasse/zoome skjermbildet
Programmet vil huske
innstillingen til neste gang
1. Dra i dette håndtaket for å
tilpasse skjermbildet til
egen skjermstørrelse..
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 56 av 59
Sikkerhetskopi av hele programmet
Sikkerhetskopi
Det er viktig å ta sikkerhetskopi av hele programmet ofte, en kan velge å
lage en ny fil for hver gang og kalle den f.eks. "Kalk2010 24.11.2010", eller
en kan velge å overskrive den samme filen hver gang. Hvis en overskriver
filen hver gang, bør en utelate dato i filnavnet, det blir bare forvirrende.
Datoen for siste lagring framgår uansett av filoversikten.
En bør lagre sikkerhetskopien på et annet medium enn Kalk2010 er
installert på, f.eks. en minnepinne eller cd/dvd. Sikkerhetskopi med en
online-tjeneste er det sikreste valget.
1. Klikk her for å ta en
sikkerhetskopi av hele
programmet.
2. Velg lagringssted, f.eks.
en minnepinne
3. Velg lagringsnavn og klikk
OK.
Gjennoppretting
Får man maskinkrasj vil en enkelt kunne installere Kalk2010 på nytt.
For å installere programmet på nytt, skriv inn denne adressen i nettleseren:
http://www.kalk2010.no/Klient/publish.htm
For å gjenopprette dataene fra sikkerhetskopien, benyttes
gjenopprettingsfunksjonen som er beskrevet her.
1. Klikk her for å gjennopprett
dataene på
sikkerhetskopien.
2. Velg aktuell fil og klikk OK
Du får melding nå
gjennopprettingen er
ferdig.
NB! Gjenopprettingsfunksjonen er ment som en nødløsning dersom data har gått
tapt, eller andre problemsituasjoner har oppstått. Vi anbefaler ikke å bruke
gjenoppretting som en form for angre funksjon dersom en har justert på mindre
data og ønsker seg tilbake til tidligere stadium. Da er det bedre å lagre prosjektet
på egen maskin, minnepinne o.l. og importere prosjektet på nytt dersom en ønsker
seg tilbake til et tidligere stadium.
Flytting av Kalk2010 til annen datamaskin
1. Ta kopi av hele programmet. Se: Sikkerhetskopi på side 57.
2. Installer programmet på den nye maskinen.
Benytt denne nettadressen: http://www.kalkadmin.no/download.aspx
3. Ta kontakt med Byggmesterforbundet for å resette lisensnøkkelen.
4. Legg inn lisensnøkkelen du har fått tilsendt tidligere når programmet spør etter den.
5. Bruk gjenopprettingsfunksjon for å legge tilbake sikkerhetskopien. Se: Gjennoppretting på side 57.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 57 av 59
Support
Oppgradering til fullversjon
For de som har prøveversjon eller tidsbegrenset abonnement, vises dette øverst på skjermen ved
oppstart.
Fullversjon kan bestilles ved å klikke på knappen ”Bestill fullversjon” og fyll ut bestillingsskjemaet.
Når en mangler netttilgang (Offline modus)
Kalk2010 fungerer også om en mangler nettilgang, men for å få tilgang til oppdateringer,
vareinformasjon, bygningsdelsbibliotek, prislister m.m., må en ha nettilgang.
Ved manglende nettilgang bruker programmet noe lengre tid på å starte, og får rød farge i stedet
for blå.
Feil og feilmeldinger
1. E.pris og sum mangler:
Den vanligste feilen er at det mangler en verdi i en kolonne, f.eks. mengde pr. enhet eller
innkjøpspris.
2. Rød ramme på et innskrivingsfelt:
Skjer hvis en benyttet et ugyldig tegn f.eks. punktum i stedet for komma eller mangler
verdi der det kreves en verdi. Prøv å sette inn 0 (null) eller en annen verdi.
Bruk funksjonen ”Gi tilbakemelding” for å melde feil eller forslag til forbedringer. Klikk her.
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 58 av 59
Kontaktinformasjon
I tjenesten inngår feilretting og support innenfor ordinær arbeidstid.
Support: tlf 23 08 75 76 / 23 08 75 82, [email protected]
Dato: 20.01.2011
© Norges Byggmesterforbunds Servicekontor
Side 59 av 59