Transcript Rapport lakseteller Kongsfjordelva2011TS.19.11

!
!
Rapport lakseteller
Kongsfjordelva 2011
!
!
!
!
!
!
!
!
Berlevåg Jeger og fiskerforening 2011
!
"!
INNLEDNING!
"!
#$%&'()*(!+%!,%(-%./&01(0!2!*(3$(45(-!,1!,/$,5(-!
6!
MATERIALER OG METODER!
7!
3)+**(-&01!+%!*)#*+!
$%&$'()'*+'!
-./'*.!0(!-.1'%!
/2%'/.*-3*'*!0(!%4$!
62*!$%&$.!$6&$!
8+/$+!,4!/+4(-+9!,33$+/(-9!'+$+)+1-&01!,1!*(0*,-!
0778.-'*!0(!+.8.%.(*96(!
-./'*.!
*$-;48,-*<0&01!
'-&8$!
077$'88!0(!7*0$'+4*'!:0*!*'(9$8*'*96(!.;!;9+'0+.8.!
1'/.6696(!
=#*-,4!
7!
,!
,!
"5!
""!
::!
""!
"#!
:"!
:7!
"<!
"<!
:>!
RESULTATER!
?@!
)+/*(,331+01!*)#*+!
62*!72!+3(6'8!(2*!%.-$'6!077!'%;.=!
8+01*$!8-+!*3,-$*8&*/(!?@::!
5(*/+$0&01!,1!1<$(5(*$+0'!
1<$(5(*$+0'!B!=#00)+/*!
+0'-(!+-$(-!
3**'8!
*34'!
&36$-'8'!:9$-!
#$%+0'-&01!
&8;.6+*96(!;0-$'6!%.-$!
&8;.6+*96(!$/0%8!
#$%&'()*(!+%!,%(-%./&01(0!2!*(3$(45(-!,1!,/$,5(-!
5&)'(',/#4(0$+*D,0!
$'$06(:0*1'*'+'%$'*!
$%&$.!&6+'*!;.66!
%.-$'077(.6('6!
$/0%8&8(.6(!
$%&$.!C!%4$$.88!
$%&$.!$6&++!
?@!
#"!
?6!
?A!
?7!
C@!
>5!
>"!
>"!
C?!
>#!
>>!
CC!
C"!
>?!
>@!
>A!
>B!
><!
>,!
/,44(0$+-(-!,1!%#-'(-&01(-!
"@!
8#0/*D,0!+%!*)#*+!
,331+01(0!
%.-$!
.6+*'!.*8'*!
5($-+/$0&01(-!-#0'$!5(*/+$0&01!,1!1<$(5(*$+0'!
#$%+0'-&01!
#$%&'($!,%(-%./0&01!2!4,$!-;4$!,33'-($$*)+/*!
'-&8$!
"@!
":!
?"!
?"!
":!
"C!
"C!
""!
OPPSUMMERING!
"A!
!
#!
TAKK!
"7!
%(')(11!
"E!
4+0#+)!
1*&-'*/.6&.%!:0*!*'(9$8*'*96(!.;!:9$-!
/+-$!
8+01*$!
"E!
?,!
6:!
6?!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
>!
INNLEDNING
I 2009 ble de første løse skisser laget på det som skulle bli ”Sluse og lakseteller” i
Kongsfjordelva. Asbjørn Nilsen i BJFF var en pådriver for tiltaket, og i sesongen 2010
ble slusa konstruert og igangsatt. For oss og BJFF ble det mer enn en månelanding.
Det var så mange usikre faktorer, talløse usikre og uprøvde løsninger,
Vi opplevde også i 2010 havari, svarte skjermer, tapte data og en endeløs mengde
utfordringer, med kameradekning, dataanalyse og lagring.
Det ble raskt besluttet at sesongen 2010 skulle være en prøvesesong for verktøyet.
Likevel ble vår månelanding den gang i 2010 kronet med hell, vi landet i hvert fall
ganske nær målet. Vi fikk en kontroll med oppgangen og vi fikk systemet med ”Sluse
og lakseteller” til å fungere, samt godt nok tallmateriale til å slå fast at BJFF hadde en
tilnærmet unik kontroll med oppgang, beskatning og gytebestand i Kongsfjordelva.
Lysår foran i forvaltningsarbeidet enn mange andre laksevassdrag her i landet som vi
kan sammenligne oss med.
Derfor er det nå i sesongslutt på 2011 en glede å meddele at enda en
månelandingen er gjennomført, og vi har landet så nær målområdet som overhode
mulig.
Vårt arbeid med ”Sluse og lakseteller” i 2011 startet med islagt elv og snøvær i mai,
og ble avsluttet med snø og vinteren drastisk bankende på døra i oktober. Et halvår
med ekstremt mye – og spennende arbeid, som daglig har gitt nye utfordringer. Men
også gitt et unikt bilde over lakseoppgangen i Kongsfjordelva. Gitt oss verdifulle data
om når laksen velger å starte sin gytevandring fra havet, hvilken type laks som
kommer, når på døgnet den går opp. Senere kan videoovervåkingen i slusa
dokumentere utgang av laksen og det som skjer i slutten av sesongen.
Det er skapt et forvaltningsverktøy som baser seg på eksakte data – ikke skjønn, tro
og håp.
I denne rapporten lister vi opp resultatene fra 2011- sesongen, og viser for øvrig
også til rapporten fra 2010.
!
?!
”Sluse og lakseteller” er strategisk plassert nederst i Kongsfjordelva, faktisk den
første stilleflytende elvestrekning etter brakkvannsonen og havet. Konstruksjonen fra
i år har vist seg å holde sesongvariasjonene i vannstand, med lyssetting har vi
utvidet driftsdøgnet også til å omfatte natt og den mørke høstperioden. Mer enn 2500
timer har kameraøyet i Kongsfjordelva dokumentert det som har skjedd – hele
døgnet, hele sesongen igjennom.
Drift av ”Sluse og lakseteller” er ressurskrevende. Vi skal være de første til å
understreke det. Men med denne rapporten fra 2011 håper vi å kunne dokumentere
at det er et nødvendig verktøy for å drive en forsvarlig forvaltning av det nasjonale
laksevassdraget.
Det er tid og ressurser som må beregnes i et totalregnskap om vi har et dyptfølt
ønske om å bevare den unike laksebestanden i elva ”ved verdens ende”.
Kongsfjordelva er også et nasjonalt laksevassdrag – så ansvaret er stort for oss alle.
Undertegnede har vært piloter på månelandingen også denne sesongen. Vi
konstaterer at landingen har skjedd eksakt som planlagt. Denne rapporten, de data
og driftserfaringene vi har hentet inn, tegner et presist kart som kan følges av BJFF i
kommende sesonger.
Utvidelse av overvåkingen – september og oktober
”Sluse og lakseteller” fikk også denne sesongen utvidete arbeidsområder. Etter det
tidlig i høst ble konstatert at oppdrettslaksen hadde blitt et stort problem i vårt
nabovassdrag – Vestre Jakobselv ble det raskt gjort tiltak i BJFF om å utvide
overvåkingen i høst. Da kunne sluse og overvåkingen i nedre del av Kongsfjordelva
bli den første buffer og registrering om det skulle komme uønskete arter i vassdraget.
Arbeidet ble igangsatt svært raskt og overvåkingen skjedde helt frem til gytingen.
Heldigvis kan vi konstatere at de store mengder oppdrettslaks som kunne fryktes
ikke kom - men hvordan skulle vi være sikre – hvordan skulle vi som svinger snøre
over Kongsfjordelva sove trygt gjennom vinteren om vi ikke visste!?
!
@!
Hvordan ville nattesøvnen blitt om vi skulle spekulert på om rømt oppdrettslaks
blandet seg med vår egen laksestamme der i elvedypet, på gyteplassene!.? Gitt en
mutasjon som kunne blitt starten på slutten på vår egen bestand i Kongsfjordelva.
Dessverre tror vi at slik overvåking vil bli et årlig tiltak som vil bli tvingende nødvendig
for å verne den naturgitte og lokale laksebestanden. Trusselen kommer fra en stadig
mer ekspansiv oppdrettsnæring – som til alt overmål også nå er på vei å øke
tilstedeværelsen i Nord – Norge. Lakseoppdrett er også under utbygging på russisk
side.
Problemet med rømt oppdrettslaks etter uhell og havarier - og ikke minst
ansvarsfraskrivelse er noe også forvalterne av vassdrag har fått, uten å kunne sende
regningen til dette tilbake til de rette – oppdrettsnæringen.
Overvåking og tiltak for å hindre oppdrettslaksen å nå gyteplassene i vårt vassdrag,
er en kostnad som tilkommer. Det er også vårt ansvar.
Det gjenstår å se om våre myndigheter tar trusselen – og kostnadene på alvor. Hittil
har så ikke skjedd.
!
!
-DEFGHIDJK!L!8JDMGN!!
!
8DJ!$OPQRGSTKUGVFEW!!!!!XYZTJK!;VGSE[G!UGVFEW!
A!
Materialer og Metoder
Plassering av slusa
Plasseringen av slusa følger en del naturgitte forhold i elva, samt den strategiske
plasseringen av vakthytta med strømforsyning og opptaker. Avstanden mellom
kamera og opptaker må ikke overstige 60 meter.
For å si noe om de naturgitte vilkår, så er overvåkingsområdet i overgangen mellom
sone I og sone 3. Elvebunnen gjør her en slak stigning fra kulpen ovenfor og ned mot
stryket nedenfor. I overgangen mellom kulp og stryk går en markert djupål langs
østre bredd. Her er laksens naturlige oppgang når den kommer opp fra sjøen.
Elvebunnen består av grov grus og er kun delvis begrodd.
Djupålen er omkring 6 meter bred – og eksakt der legger vi sluseåpningen.
Slusearmene er bukker som det plasseres stein på, de høyeste bukkene plasseres
mot det dype området.
Sluseåpningen er maksimalt 6 meter, og må kunne justeres avhengig av vannføring i
vassdraget, sikten i vannet og lysforholdene. Vi bestreber oss alltid å få frem
maksimalt godt overvåkingsbilde – samtidig som vi i minst mulig grad berører
laksens naturlige vandringsrute i djupålen.
!
B!
!
<!
Slusegjerde
Selve avsperringen skal hindre at laksen går utenom sin tilvante oppgangsvei, og
dermed utenfor vår kameraovervåking og telling.
I 2010 ble det produsert bukker i impregnert materiale som har vært utmerket til
denne oppgaven. Bukkene finnes i to størrelser, hvor de største brukes ytterst og der
elva er dypes.
Alle bukker festes i bunn med jern som bankes ned på lav vannstand om våren og
like etter isgangen. Jernene skal ligge godt under vannflaten for å gjøre arbeidet
lettere med rengjøring – og for ikke å skape unødige strømmer. Bukkene har 3 ben,
hvor den ene plasseres motstrøms og festes med jern.
Mellom hver bukk strekkes hvitt tau (8mm Biltema tau med ståltråd), som fordeles i 2
til 3 høyder. Det er viktig at det underste ligger like over bunn.
Til tauene festes flytekuler og avkappete plastrør. Man skal så visst ikke være
sparsom med markørene mellom bukkene.
I år ble tauene festet med kramper – men vi ser det kan være en fordel her å feste
karabinkroker i 3 høyder på bukkene for feste. Det vil gjøre oppbygging, nedrigging
og renhold mye enklere.
Det er også veldig viktig at det minst en gang i uken rengjøres i tauene mellom
bukkene og at også markørene renses for mose og planterester som følger med
elva.
Kamera og kabel
I sluseåpningen – på oversiden av selve slusa plasseres kamera. Det har vært
naturlig å plassere kamera med bildevinkel skrått mot østre slusearm, og slik at
bildevinkelen tar med hele åpningen.
Kamera må justeres gjennom sesongen, avhengig av vannføring og ikke minst
solvinkelen som kommer lavere i august.
!
,!
Kameraet legges helt uavhengig av selve slusa, for å hindre ødeleggelser om slusa
skulle havarere på grunn av plutselig flom. Kameraet beskyttes med jern i
elvebunnen på oversiden for å hindre at flytende gjenstander skal skade det.
Kabel fra kamera strekkes direkte mot land og festes i to jern i elvebunnen – kabelen
festes med strips på nedersiden av jernet for å hindre gnag.
Kabelen må også beskyttes ved overgang på stier, og markeres.
Kamera og festene rundt må etterses hver dag og rengjøres for mose og kvister. I
tillegg må selve kamera og linsen rengjøres ofte, særlig i den varme tiden av
sommeren.
Målemarkører og lys
I denne sesongen ble det ikke gjort noen rydding på selve elvebunnen. Det ble heller
ikke plassert bakgrunns plater eller annet i selve bildeområdet. Derimot ble det ut fra
erfaringene fra i fjor hvor laksen passerer i sonen lagt ut jern med målepunkt.
Det lettet stort arbeidet med å fastslå størrelsen på laksen når den passerte.
Målemarkørene ble lagt i 3 opplagte vandringsleder og hadde markering på 0,5
meter. Avstand mellom målemarkørene er ca. 1 meter.
Praktisk drift nå gjennom to sesonger viser at med det rette lyssterke kamera så er
det naturlige lyset tilstrekkelig ut hele sesongen det vil være naturlig å overvåke
oppgang – til avslutning av fiskesesongen 24 august.
Skal man i tillegg bruke sluse og kamera for å overvåke utgangen av utgytt laks og
eventuelt overvåke mot uønsket oppgang av rømt oppdrettslaks så må slusa
lyssettes på kveld og nattestid.
Vi gjorde flere forsøk i august med ulike lys. Lyspunktene ble plassert på en bjelke
som gikk tvers over sluseåpningen, ca. En meter over vannflaten.
Det er også her en oppveiing mot den tilgjengelige strømtilførsel fra solcellepaneler
og ikke minst å forhindre at lyssettingen i seg selv blir et oppvandringshinder.
Gjennom bruk av Led lys og tilføring av strøm direkte fra batteribank fant vi at 3
lamper er tilstrekkelig, men vi så også det kunne vært nyttig med 4 lamper under natt
!
"5!
med regn og mørk himmel. Det ble også konstatert at Led lamper med rundt 3600 K
ga best lys for overvåkningskameraet. Lysvinkelen må være vid for å hindre
punktmarkering med lys i elva og skape reflekser og høylyssoner på kamera.
For slusa er det nå laget til egen strømforsyning til lys direkte fra batteribank. Det er
også kjøpt inn sensor som skal automatisk tenne – slukke lysene.
Når slusa snus
Slusa med kamera ble allerede i fjor snudd for å dokumentere utgang av laks etter
gyting. Det er en enkel jobb, hvor bukkene i selve sluseåpningen beholdes sammen
med kamera, så flyttes ”armene” oppstrøms på en grei og enkel måte.
Det er et viktig og naturlig poeng at slusa snus straks gytingen begynner i
Kongsfjordelva. Selve tidspunktet ble i fjor satt til midt i september, mens vi i år
snudde slusa 2 oktober. (Det hang noe sammen med utvidet overvåking mot
oppgang av rømt oppdrettslaks).
Beregninger vi har gjort viser at en del laks på utgang unektelig går forbi uten at vi
klarer å registrere det på kamera. Det kan henge sammen med at de følger
strømmen og glir dermed under ”fangarmene”.
Fakta om kamera, opptaker, datalagring og sensor
!
Opptaker og datalagring
Døgnkontinuerlig opptak av video krever en enorm lagringskapasitet, eller rekorder
med solid komprimeringsmulighet. Begge er krevende faktorer som lett gjør at opptak
stopper opp – eller under uheldige omstendigheter slettes.
Vi brukte denne sesongen samme DVD- opptaker som i fjor. Det har vist seg å være
en trofast sliter, som sesongen igjennom sikret opptak, samtidig som den døgn etter
døgn ble brukt til å avlese opptaksekvenser. Vi opplevde aldri store driftsforstyrrelser.
!
""!
Enheten kunne tilknyttes 4 kameraenheter samtidig. Vi brukte stort sett kun 1 kamera
Tilknyttet denne, men hadde i perioder kamera nedenfor slusa for å dokumentere
laksens adferd på vei inn mot avsperring og sluse. Det ble tilknyttet egen
minirekorder.
DVD- rekorder hadde en harddisk for lagring på 1TB, og vi nådde full disk i august.
De finnes flere muligheter for å begrense datamengden med færre opptaksbilder pr.
Sekund og lavere opptakskvalitet. Det valgte vi bort, vi ønsket maksimal kvalitet på
opptak. DVD- opptakeren begynner automatisk å slette de første opptak når
harddisken er full.
Erfaringene våre med denne type rekorder er veldig god, den er solid og driftssikker.
Datalagringen på rekorden lar seg lett overføre til nødvendig back- up, men den
nyttige og kraftige komprimeringen krever sitt. Bildekvaliteten er grei nok til visning og
dokumentasjon, men til videre bruk egner opptakene seg dårlig.
I fjor ble opptakene først gjennomgått etter sesongen – det var et mål for oss å kunne
gjøre det fortløpende og ALDRI være lengre etter begivenheten i slusa enn 1 døgn.
Det klarte vi stort sett gjennom hele sesongen.
Vi må også påpeke at det i dag kun finnes en opptaksenhet, det er en svakhet i
systemet om det skulle oppstå teknisk feil på selve rekorder eller harddisk.
Det er bedt om pristilbud på service på rekorder, samt ny strømforsyning direkte fra
12 v anlegget.
!
Kamera
I 2010 ble det brukt et kamera fra en av de større produsentene for utstyr for
oppdrettsindustrien. Kameraet var i svart- hvitt, veldig lyssterkt og på mange måter
solid nok, men egentlig uegnet til vårt bruk.
Det ble derfor byttet til et fargekamera fra Tronitech. Kameraet er utstyrt med lys
(som vi aldri bruker), dybde og temperatursensor med resultatvisning på skjerm. Det
!
"#!
har 560 TV linjers oppløsning, og en kameralinse på 60 grader. Selve kameraet er 15
cm langt, 5,5 cm bredt og
tilknyttet kabel på 100 meter
som også er en forsterket med
kevlar. Det har egen
kontrollboks for lys og sensor.
Det hører med til historien at vi
hadde flere kamera for
utprøving i fjor fra denne
produsenten, og etter det ga vår
anbefaling til hvordan et slikt overvåkningskamera burde designes for å fungere
optimalt i elv. Flere endringer ble gjort sist vinter, og det
Kamerasystemet vi har brukt i slusa i år har vi gitt innspill på både design og det
tekniske. Dette samarbeidet med Tronitech vil fortsette, det er enda et stykke vei å
gå før kamerasystemet for slik overvåking er fullkomment.
Driften av slusa og laksetelleren i år skjedde med et lånekamera. Et kamerasystem vi
sjøl har vært med å designe.
Men det må anskaffes for neste sesong et permanent kamera.
Vi vil foreslå av samme type som er brukt denne sesongen, men noen få
modifikasjoner.
!
Sensor
Om sluse og lakseteller skal driftes rett så krever det mye arbeid. Avspilling fra
opptaker må gjøres manuelt, og tiltross for at det kan ses igjennom døgnopptakene
med høy hastighet – så tar det likevel timer, hundretalls timer.
Vi har lagt ved i rapporten en oversikt.
Derfor ble det allerede i fjor igangsatt forsøk med å bruke sensor – altså et verktøy
som skulle registrere laksen når den passerte kamera. Teknikken var i teorien god,
men i praksis fungerte det ikke. Sensoren tok enten alt sammen som beveget seg i
!
">!
elva, eller så tok den ingenting. Etter flere ukers prøving og frustrasjon i 2010 ble
sensorsystemet som er innebygd i rekorder avslått – og har ikke vært i bruk siden.
I vinter under planlegging av årets sesong ble ideen tatt opp igjen. Vi mente det
burde finnes et system som talte laks, og kun laks. Etter bistand fra faglig hold ble
det funnet et system - BVTP-01v7 Single Entrance Counter, som skulle kunne
registrere kun bevegelser i en retning. For oss skulle det bety at sensor og teller
skulle kun ta med bevegelser som gikk motstrøms – altså fisk.
BVTP-01v7 Single Entrance Counter har også innebygd et system hvor det er mulig
å definere objektet det skal se etter.
Vi gjorde forsøk i juli, hadde hentet inn ekstern hjelp, men vi klarte aldri å få systemet
til å fungere slik vi trodde – og håpet på.
I ettertid har vi funnet ut at det finnes neppe noe slikt system som vil være fullgodt.
For det er varierende lysforhold og sikt i elva, det er mye som driver nedstrøms, og
under den største oppgangen av laks så går dem ikke en – og en, men i klynger.
Altså ikke noe fastlagt mønster som kan trigge et overvåkingssystem med sensor.
Så det sikreste og beste måten ble observasjon.
!
Strømforsyning
Sluse og lakseteller er bygd nederst i Kongsfjordelva. Området har som kjent ingen
strømforsyning, og i fjor bygde BJFF opp et eget energisystem for drift av slusa.
Det ble montert solcellepanel, batteribank og etter hvert kom også aggregat.
Allerede i fjor ble det klart at kun strøm fra solcellepanel ikke klarte å holde systemet
i drift, utenom en kort periode i juli/ august om været ga rikelig med soldager.
Systemet ga inntil 8 Ah i de aller mest solrike dager. Det ble påpekt av oss forrige
sesong at systemet burde opprustes med enda ett solpanel og større batteribank.
Det ble derfor besluttet etter forrige sesong å oppruste systemet.
!
"?!
I år ble enda et 140 watt solcellepanel montert og tilkoblet via regulator
og batteribank. Det ga ingen synlig større ladepotensial tross doble panel. Etter
mange feilsøk, ble regulatoren byttet ut til en digital regulator. Det ga resultater.
Ladehyppigheten økte i perioder til 15 Ah.
Vi vil også anbefale at minst ett av solcellepanelene snus noen grader mer mot øst,
det vil gi mer ladding fra tidligsol som vi (ofte) har mye av i juli og august. Det kan
nevnes at solcellepanel lader døgnet rundt ifra midt i juni til rundt 10 august.
Batteribanken ble derimot ikke økt, det var fortsatt kun 2 x 245 Ah AGM batterier.
Batterikapasiteten er i dag altså på 490 Ah. Det betyr i praksis at 4,9 Ah kan hentes
ut over 100 timer.
Når vi kjører kamera, rekorder, skjerm og opptaker på visning så bruker vi omtrent
det doble.
I tillegg kommer belastningen på veldig få timer - dermed får man en veldig tung
belastning på den batteribanken man har.
Det er undersøkt, og Batteriservice - Alta sier at det fortsatt skulle være mulig å sette
inn direkte 2 ekstra!\TSS[JV[J]!Ved å doble batteribanken til 980 Ah er det totalt 9.8 Ah
som kan tas ut over 100 timer. Det vil bety at systemet kan brukes og kjøres i lang tid
uten bruk av aggregat.
Men det er et økonomisk valg - men!DFGY![S!ZTRF!DM!^JDGI[_S[S!G_TR!PT![E!MVRIN^JDHVR]!2!
_INJ[!TFFJ[FTS!V!MYE[KGZVG![J!E[^^[!K[S] Dermed ble batteribanken raskt fylt opp av
økt kapasitet fra solcellepanel – men ble tilsvarende raskt full – og siden ikke
kapasiteten økte på lagringssiden, så klarte man ikke å utnytte til fulle de solrike
dagene for å spare mer strøm til dager med lite sol.
Større batteribank kunne også gitt mer uttelling når aggregatet ble kjørt.
Det ble gitt beskjed i fjor til BJFF at om batterikapasiteten skulle økes så måtte
installasjon av nye batterier i samme batteribank skjedd innen ett driftsår. (Gamle og
nye batterier satt sammen gir kun resultat av de dårligste).
Det må også nevnes at drift av batteribanken neppe er gunstig når den stadig
tappes ned mot 11,8 Ah og utlading.
!
"@!
Løpet er kanskje ikke kjørt enda – om ikke batteribanken kan dobles og knyttes
sammen, kan det opprettes enda en parallell batteribank som knyttes sammen med
skiller.
Da kan den nye store kapasiteten for solcellepanelene utnyttes maksimalt. Det er
også en rimelig løsning – med en langsiktig horisont (batterier som vedlikeholdes har
levetid på 10 – 15 år.) Men det vil trolig kreve ny regulator som har kapasitet til å lade
begge batteribankene, i tillegg må det monteres skiller.
Slik strømforsyningen er bygd opp i dag så fordeles forbruket seg på 220v og 12v.
Når det kjøres fra batteribank går forsyning til 220v via inverter, samt direkte 12v fra
systemet.
Det er fortrinnsvis kamera og opptaker som må ha strømforsyning for å fungere. Til
kamera ble det bygd om av oss i vår for direkte forsyning fra regulator (altså 12 v).
Rekorder derimot går på 220 v, og forsynes via inverter tilknyttet batteribank.
Det ble undersøkt med leverandøren, rekorder har en strømforsyning på 19.7 v, og
det finnes omformer som kan brukes rett på 12 v. Det blir trolig samme
strømforsyning som brukes til PC. Vi forsøkte å anskaffe noe slikt i sesongen, men
dagene strakk ikke til.
Det vil være trolig en stor gevinst å bytte strømforsyning enhet til rekorder til også å
gå på 12 v. Det betyr at inverter overflødiggjøres under drift. Vi har bedt om tilbud.
Under perioden kun med drift er forbruket fordelt på kamera og rekorder. Samlet gir
det et forbruk som ligger under 5 Ah. Det skulle bety at i juli og stort sett hele august
så skulle solcellepanelene klare av driften av denne.
Derimot når også skjerm ( 12v) og systemet brukes for å gjennomgå opptak øker
forbruket, antydningsvis til rundt 8 – 10 Ah. Likevel har dagens system potensial til å
klare av dette midt på sommeren og i laksetellerens viktigste driftssesong. Men det
vil kreve økt batteribank.
!
"A!
Det ble anskaffe i fjor et Honda aggregat. I år ble det utstyrt med eksos og
lyddemper og klargjort for drift inne i vedskjåen. Aggregatet kjøres når telling foregår
og når det er nødvendig å lade batterier. Honda- saken har fungert helt problemfritt.
Det ble også lagt direkte strømforsyning inn til vakthytta fra aggregatet.
I forbindelse med økt bruk av slusa utpå høsten ble det påmontert lys. Det ble gjort
mange forsøk med ulike pærer. Vi kom frem til at Led lys var det beste, som ga god
lysdekning i overvåkingsområdet i elva samtidig som de brukte lite strøm. Forbruket
med 3 vanntette IP66- lamper har et forbruk på ca. 4 watt.
Det ble også kjøpt inn og strukket egen kabel for el.tilknytning kun til lysene. Og
lysene skal knyttes til sensor som automatisk vil slå dem på om kvelden – og av om
morgenen. Sensoren er stillbar, men er ikke testet.
Drift
Foruten arbeidet med gjennomgang av videomateriale kreves jevnlig tilsyn av selve
slusa. Her nevnes rensing av tauverk, bukker og kamera. Justering av kamera etter
vannføring og sikt.
Tabell 1 – oversikt over mengde opptak fra kamera i slusa og arbeidsmengde for
gjennomgang av dette.
Tid brukt
for
Gjenomsni gjennomg
Måned
Juni
Dager film
Timer film
tt pr døgn
ang
3
72
5
15
Kommentarer
Opptil 9 timer på dager med
!
Juli
31
744
6,5
201,5
August
26
624
5,5
143
September
26
624
5
130
Oktober
19
456
5
95
SUM
105
2520
5,4
584,5
mye aktivitet
"B!
Oppsett og prosedyre for registrering av videodata
For å sikre at videoregistreringen blir gjennomført best mulig har alle som har jobbet
med registreringen fått opplæring i bruk av opptaker og strømforsyning.
Det ble funnet ut at 32X hastighet (i praksis 8 ganger) på opptakeren gav
tilfredsstillende resultater. Det er gjort tester gjennom hele sesongen der det er tatt ut
perioder for nøye gjennomgang på play (reell filmhastighet), 4X, 8X og 16X hastighet
på opptaker. Våre resultater viste at man ved 32X registrerte all fisk – men at det er
viktig å gå tilbake til hver hendelse for å sjekke størrelse og antall fisk. Det kreves
uansett full konsentrasjon under gjennomgangen av videomaterialet.
!
8T\[RR!#!C!'_G[M^[R!^Y!QSH`RRVEF!HJT!ZVK[DJ[FVGSJ[JVEFa!
!
Registrering av oppgang i Kongsfjordelva
!
Navn: Ola Nordmann
Dato
Antall
10/7-11
Klokka
22.45.25
LAKS
SJØRØYE
<3 KG
3-7 KG
> 7 KG
1
2
1
23.12.19
23.46.32
Kommentarer
Gikk kjapt
3
5
ANNET
3
Store – ca 1- 2 kg
garnskade på to av
de små
Sum
6
5
1
3
Stopp 24.00
!
Hele tabellen og brukermanual ligger vedlagt bakerst i rapporten.
!
Bemanning
Den daglige driften av lakseteller - slusa er som vi har skrevet ressurskrevende veldig ressurskrevende.
Det vil kreve bemanning og mannskap som har ihvertfall en ørliten basiskunnskap
om laksebiologi, om data, har fått opplæring i
slusedrift og laksetelling - og som er motivert til å yte minst 4-6 timers
sammenhengende "laksetelling" daglig.
!
"<!
Skal tiltaket drives seriøst og samtidig være utslagsgivende for en fortløpende
forvaltning av laksebestanden, så kan det ikke baseres på tilfeldigheter og tilfeldig
dugnad. Skal sluse og verktøyet fungere, så må det være skarpslipt til enhver tid, der
må være godt motiverte og seriøse folk som drifter dette viktige tiltaket.
Det er kanskje det viktigste for en fremtidig forvaltning og bevaring av
Kongsfjordlaksen.
Det finnes dessverre heller ingen snarvei.
Selvsagt finnes det mulighet å ansette en person, gjerne i kombinasjon med vaktjobb
som gjør jobben. Da er det ekstremt viktig å finne rette person. Samtidig må det
finnes personer bak som kan avlaste vedkommende. Det er totalt umulig å gjøre den
skisserte jobben alene i døgn etter døgn, uke etter uke, fra slutten av juni til slutten
av august.
Det finnes flere muligheter. Studenter, miljøbevisste folk og andre som "brenner" for
miljø og villaks kan være aktuelle kandidater.
vi tror at med henvendelse til jakt- fiskemedia, og de rette redaktører, så skal det
være mulig å lage en sak/ artikkel om denne jobben.
Om dette arbeidet for å bevare villaksen, og Kongsfjordlaksen i særdeleshet.
De rette personene kan se dette som en eventyrlig mulighet til å komme til "verdens
ende" - komme til en av Norges beste lakseelver, og ikke minst gjøre et konkret
miljøtiltak. Trolig kan det holde å tilby reise og opphold, så skulle utvalget av
kandidater være formidabelt.
Husrom
For å kunne drifte overvåkingen på en tilfredsstillende måte er tilstedeværelse
nødvendig. Nedre vakthytte brukes som kontor der all gjennomgang av
videomateriale fra slusa gjennomgås og det er bopel for vedkommende og en
elvevakt i perioder. Det er derfor helt nødvendig med utvidelse og avdeling av hytta
slik at soverom og kjøkken deles av fra kontordelen.
Det bør også gjennomføres en gjennomgang av den nåværende hytte med
vindtetting og isolasjon. I dag er det slik at når det er sol og varmt ute så er
!
",!
temperaturen minst dobbel så høy inne – når det så blåser og er kaldt ute, så merkes
det tilsvarende inne. Når man fyrer i ovnen blir det svært varmt og nærmest
uutholdelig.
Resultater
Resultater i denne rapporten er fisk registrert av kamera i slusa og beregning av
gytebestand der kombinasjonen resultater fra slusa, snorkling og fangstoppgaver
samkjøres.
Lakseoppgang slusa
Netto oppvandring av laks i kongsfjordelva 2011 var 1209 smålaks (under 3 kilo), 489
mellomlaks (3- 7 kilo) og 98 storlaks (over 7 kilo). Laks som passerte kamera
medstrøms ble trukket fra. Flest laks gikk opp i juli – totalt 1260 laks mens det i
august gikk opp 325 laks. Resten gikk opp i juni. Det ble også registrert noen laks
opp i september.
I uke 28 var det flest laks som vandret opp elva – 410 laks som gir et gjennomsnitt på
58,6 laks pr dag. Færrest laks i perioden som passerte kamera var i uke 34.
!
#5!
Tabell 3 – antall laks registrert av kamera ukentlig gjennom 2011, fordelt på laks
under 3 kilo , 3 – 7 kilo og over 7 kilo. Gjennomsnittsvekt fra fangstoppgaver
(sportsfiske) er brukt for å beregne vekt.
Laks < 3kg
Laks 3 - 7 kg
Laks > 7 kg
Totalt
UKE
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
25
5
8,4
35
157,9
10
87,9
50
254,1
26
89
148,6
95
428,5
19
167,0
203
744,1
27
224
374,1
72
324,7
16
140,6
312
839,4
28
278
464,3
111
500,6
21
184,6
410
1149,5
29
187
312,3
47
212,0
7
61,5
241
585,8
30
178
297,3
63
284,1
10
87,9
251
669,3
31
95
158,7
22
99,2
9
79,1
126
337,0
32
87
145,3
24
108,2
3
26,4
114
279,9
33
52
86,8
14
63,1
2
17,6
68
167,6
34
14
23,4
6
27,1
1
8,8
21
59,2
SUM
1209
2019,0
489
2205,4
98
861,4
1796
5085,8
?@5!
?55!
>@5!
>55!
%.-$!bB!-(!
#@5!
%.-$!>CB!-(!
#55!
%.-$!c!>-(!
"@5!
"55!
@5!
5!
#@!
#A!
#B!
#<!
#,!
>5!
>"!
>#!
>>!
>?!
Figur 1 – fremstilling av oppgangen i Kongsfjordelva 2011 for hver uke i juli og
august. Antall laks er inndelt i under 3 kilo, 3 – 7 kilo og over 7 kilo.
Når på døgnet går laksen opp elva?
Tallene baseres på sikre observasjoner av laks som passerte kamera opp elva i juli
og august – i alt 1585 laks.
!
#"!
Flest laks passerte kamera mellom klokken 18 og 19 med 107, mens det mellom
klokken 17 til 18 og fra 22 til 23 passerte 106 laks over hele perioden. Færrest laks
passerte mellom klokka 6 og 7 om morgenen. Deler man inn oppgangen pr måned
så var det i juli flest mellom klokken 18 og 19 med 87 laks og færrest fra klokken 03
til 04 med 21 laks. I august passerte flest laks mellom klokken 23 og midnatt 51 laks
og mellom klokken 04 og 06 passerte ikke en eneste laks.
I gjennomsnitt passerte det 40,6 laks i døgnet forbi kamera i juli mens det i august
passerte 13,6 laks pr døgn.
Gjennomsnitt antall fisk som passerte for hver time varierte i juli fra 0,7 laks (klokken
03 – 04) til 2,8 (mellom klokken 18 og 19). For august var tilsvarende 0,0 både
mellom klokken 04 – 05 og fra 05 til 06 mens det mellom klokken 23 og 24 i snitt
passerte 2,1 laks daglig. Variasjonen i august var altså betydelig større enn den var i
juli.
De eneste tidene på døgnet det passerte flere laks i døgnet i august enn i juli var
mellom klokken 23 og 24 og mellom 00 og 01 – altså i de mørkeste timene av
døgnet.
!
##!
Tabell 4 - Klokkeslett med antall og gjennomsnitt laks passert kamera for hver time
gjennom døgnet i juli og august og totalt for 2011.
!
Juli
Klokka
Antall laks
00
33
1,1
35
1,5
68
1,2
01
28
0,9
16
0,7
44
0,8
02
40
1,3
15
0,6
55
1,0
03
21
0,7
17
0,7
38
0,7
04
46
1,5
0
0,0
46
0,8
05
49
1,6
0
0,0
49
0,9
06
25
0,8
8
0,3
33
0,6
07
27
0,9
14
0,6
41
0,7
08
53
1,7
2
0,1
55
1,0
09
51
1,6
15
0,6
66
1,2
10
42
1,4
7
0,3
49
0,9
11
77
2,5
8
0,3
85
1,5
12
47
1,5
3
0,1
50
0,9
13
78
2,5
3
0,1
81
1,4
14
57
1,8
4
0,2
61
1,1
15
59
1,9
5
0,2
64
1,1
16
53
1,7
6
0,3
59
1,1
17
86
2,8
20
0,8
106
1,9
18
87
2,8
20
0,8
107
1,9
19
52
1,7
14
0,6
66
1,2
20
62
2,0
11
0,5
73
1,3
21
85
2,7
14
0,6
99
1,8
22
69
2,2
37
1,5
106
1,9
23
33
1,1
51
2,1
84
1,5
SUM
1260
40,6
325
13,5
1585
28,3
t pr døgn
Antall laks
Gjennomsnit
t pr døgn
Totalt
Totalt
Juli
Gjennomsnit
August
August
Tidsrom
Antall laks
Gjennomsnit
t pr døgn
#>!
,LLMHFNOPFQ!HM!IHJK!RSONTIG!LU!NVQFTG!
)&%9!.ESTRR!RT_G!
.&(&$8!.ESTRR!RT_G!
808.%8!.ESTRR!RT_G!
"#5!
+FGHII!IHJK!
"55!
<5!
A5!
?5!
#5!
5!
5! "! #! >! ?! @! A! B! <! ,! "5! ""! "#! ">! "?! "@! "A! "B! "<! ",! #5! #"! ##! #>!
Fig 2 – Antall laks passert kamera for hver time gjennom døgnet. Grønn linje er antall
laks i august, rød er juli og lilla totalt.
DWIP!
"B!d!
55]!C!5A]!
>"!d!
5A]!C!"#]!
##!d!
"#]!C!"<]!
"<]!C!#?]!
>5!d!
Figur 3 – Andel laks passert kamera i juli måned der døgnet er inndelt i fire tidssoner.
I juli måned varierte det mellom 17 og 31% andel på hver av tidssonene. Flest laks
passerte mellom klokken 18 og 24 med 31% mens det passerte færrest mellom
klokken midnatt og klokken 06 med 17 % andel.
!
#?!
+WQWKG!
#@!d!
55]!C!5A]!
?@!d!
5A]!C!"#]!
"#]!C!"<]!
"B!d!
"<]!C!#?]!
">!d!
Figur 4 – Andel laks passert kamera i august måned der døgnet er inndelt i fire
tidssoner.
I august var det størst andel laks som passerte mellom klokken 18 og 24 med 45%
og færrest mellom klokken 12 og 18 med 13%. Nesten halvparten av laksene som
kom opp elva i august kom altså om kvelden mens få om dagen.
Fangst fra sportsfiske 2011
8T\[RR!EJ!L!.RR!JT^^DJS[JS!HTEFGS!HJT!G^DJSGHVG_[!V!-DEFGHIDJK[RZT!#5""]!!%T_G!VEEK[RS!V!
GMYCe!M[RRDMC!DF!GSDJRT_G!HJ[MGSVRS!V!TESTRRe!Z[_S!DF!FI[EEDMGEVSSGZ[_S]!8DSTRHTEFGS![J!TRR!
HVG_!HTEF[S!L!STSS!RVZ[S!TZ!DF!HJVGRQ^^[S!HVG_]!f:TEFGSf![J!TRR!HVG_!STSS!RVZ[S!TZ]!
!!
!!
"#$%!&!'!
()!
!!
"#$%!'!*!
+!()!
!!
"#$%,!+!
()!
!!
-./!
0#$%!
524#00!
98$4!
1#23%4!
524#00!
54#00!
$3!
!!
-2644!
78$4!
524#00!
(3!
!!
-2644!
78$4!
:;4#0<#23%4!
"#$!
%&##'&! %'"!
%("!
)))'(!
*'+!
,&!
&)%'*!
)')!
()(! &*,#'+!
&'+!
1#23!=!-06>>!
&#&!
*&#'#!
%'#!
"+!
,,+'#!
*'+!
%)!
%++'$!
)'#!
,++!
(%"'&!
&'#!
1#23%4!
?@A!
A'@BC!
DB+!
DEE!
FF'B'!
?BF!
D?!
DECB?!
@BG!
C'?! DFD@B'!
EB?!
$3!
!!
-2644!
78$4!
!!
-2644!
78$4!
Smålaksen dominerte kraftig - 760 av de fangede laks var under 3 kg og
hannlaksene var i solid flertall.
Fangst (tatt livet av) var totalt 498 smålaks, 122 mellomlaks og 14 storlaks –
tilsammen 634 laks. Tallene fremkommer etter fangstrapporter som fiskerne er pålagt
å levere.
!
#@!
"?5!
"#5!
"55!
<5!
b!B!-(!
>!C!B!-(!
A5!
c!>!-(!
?5!
#5!
5!
#@!
#A!
#B!
#<!
#,!
>5!
>"!
>#!
>>!
>?!
Figur 5 - Antall laks registrert fanget (tatt livet av) fordelt på uker og laks kategorisert i
under 3 kg, 3 – 7 kg og over 7 kg.
Beskatning og gytebestand
For å beregne vekta på fisken så har vi gjort følgende: fisk som observeres i kamera
er kategorisert som
C
smålaks – under 3 kilo
C
mellomlaks – 3 til 7 kilo
C
storlaks – over 7 kilo
Ved snorkling er også kjønn inndelt. Der tas snittvekta fra fangstoppgaver i de
samme kategorier for å beregne samlet vekt innenfor hver av klassene.
!
#A!
Tabell 5 – antall laks registrert forbi kamera i slusa, registrert fangst og beregnet
beskatning fra sportsfisket
2011
Antall laks
%
%
Beskatning
Vektklasse Oppvandring Totalfangst Gjenutsatt Fangst Beholdning Beskatning
u/F&S
Laks< 3
KG
1209
760
262
498
711
41,2
62,9
489
197
75
122
367
24,9
40,3
KG
98
32
18
14
84
14,3
32,7
Totalt 2011
1796
989
355
634
1162
35,3
55,1
Laks 3-7
KG
Laks > 7
Gytebestand - hunnlaks
For å beregne vekta på hunnlaks i vassdraget er det gjort følgende:
Snorklingsobservasjoner av laks blir inndelt i størrelsesgruppene <3 kg, 3-7 kg og >
7 kg – og kjønn. Det totale antallet laks i en størrelsesgruppe utgjør 100% og
andelen hunnlaks blir så beregnet ut fra dette. Antallet multipliseres med
gjennomsnittsvekta i de samme størrelsesgruppene fra fangstrapporter.
Tabell 6 – Antall laks observert ved snorkling og andel hunner i prosent regnet ut fra
det totale antallet i hver størrelsesgruppe
Størrelse
Små
Mellom
Stor
Totalt
< 3 kg
3 - 7 kg
> 7 kg
28
195
35
258
antall
478
316
84
878
Andel hunner i %
5,9
61,7
41,7
29,38
Hunnlaks –
antall
Hele bestanden -
Da har man altså beregnet andelen hunnlaks i hver størrelsesgruppe som igjen
brukes for å beregne antall hunnlaks passert kamera i slusa.
!
#B!
Tabell 7 – beregnet antall og vekt av hunnlaks registrert forbi kamera i slusa 2011.
Slusa
< 3kg
3 - 7 kg
> 7 kg
Totalt
Total oppgang
1209
489
98
1796
Andel hunnlaks
5,9
61,7
41,7
29,38
Antall hunner
71
302
41
528
Vekt hunnlaks
119,1
1360,7
359,2
1839,1
Her er også antallet hunnlaks i hver størrelsesgruppe multiplisert med
gjennomsnittsvekta fra fangstoppgaver for å kunne beregne vekt av oppvandret
hunnlaks.
Dette brukes så for å beregne gytebestanden – og kombinasjonen av metodene med
kamera og Slusa gir oss minimum og maximum gytebestand.
Tabell 8 – Beregning av gytebestand utfra kamera i slusa, fangstoppgaver og
snorkling
<3
3-7
Hunnlaks størrelse
Metode
kg
kg
Antall Vekt Antall
> 7 kg
Vekt
Totalt
Antall Vekt Antall
Vekt
Slusa
71
119,1
302
1360,7
41
359,2
414
1839,1
Fangst
29
49,1
75
339,5
6
51,3
110
439,9
42
70
227
1021,2
35
307,8
304
1399,2
gytebestand
28
46,8
195
879,5
35
307,8
258
1233,9
Differanse
14
23,2
32
141,75
0
0,25
46
165,3
Beregnet
gytebestand *
Snorkling -
Snorkling
Laks observert og kategorisert i størrelse og kjønn. Vekt beregnet fra fangst
sportsfiske. Resultatene som fremstilles fra snorkling er perioden i midten av
!
#<!
september da elva var lita – under 3 m3/sek i forbindelse med utbedring av
laksetrapper. Sikten var da svært god og arbeidet med snorkling grundig over tre
dager der kontrolltellinger ble gjort i de fleste kulpene i elva.
"#55!
"555!
<55!
/Tg!F`S[\[GSTEK!
A55!
/VEVMQM!F`S[\[GSTEK!
?55!
#55!
5!
c!>_F!
>!C!B!_F!
b!B!_F!
Figur 6 – viser maksimum og minimum gytebestand i kilo hunnlaks i Kongsfjordelva
2011 fordelt på små-, mellom-, og storlaks. Kombinasjon av metodene snorkling,
fangstoppgaver og resultater fra videoovervåking er brukt for å gi det beste
grunnlaget for beregningen.
Gytebestand hunnlaks
•
Smålaks (<3 kilo) – mellom 28 og 42 stykker med en samlet vekt mellom 70 og
46,8 kilo
•
Mellomlaks (3 – 7 kg) - mellom 195 og 227 individer med totalvekt 879,5 til
1021,2 kilo
•
Storlaks (> 7 kg) - 35 individer med samlet vekt ca 307,8 kilo
•
Total gytebestand hunnlaks – 258 til 304 laks med en smalet vekt mellom 1233,9
og 1399,2 kilo
!
#,!
Tabell 9 – beregning av maksimum gytebestand dersom ikke fang & slipp var
tillatt/utført fra fiskere
3-7
Størrelse Laks
< 3 kg
kg
> 7 kg
Totalt
Hunnlaks
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Slusa
71
119,1
302
1360,7
41
359,2
414
1839,1
Total fangst
45
75,15
122
550,22
13
114,27
180
739,64
26
44
180
810,5
28
244,9
234
1099,4
Beregnet max
gytebestand
Her er fangst som er frislippet fra fiskere tatt med i beregningen. Man ser da at man
maksimalt kunne endt opp med en gytebestand på 234 hunnlaks med en total vekt
på 1099,4 kilo. Når man vet at noe fangst ikke registreres og at bestanden i tillegg
beskattes av andre ting – så ser man tydelig at gytebestandsmålet på 1100 kilo ikke
hadde blitt oppnådd om ikke laks hadde blitt sluppet tilbake av sportsfiskere.
Andre arter
Ørret
Det ble registrert noen ørreter som vandret opp og ned .
To ørreter som vandret opp ble karakterisert som sjøørret.
!
>5!
Røye
Antakelig kun sjørøyer som ble registrert
Tabell 10 – Sjørøyer registrert vandret forbi kamera i slusa
Måned
Antall sjørøyer
Kommentarer
Juli
14
Kom en og en
August
45
Puljer på 3 til 9 sammen
September
37
Puljer på 2 til 6 sammen
Oktober
3
En og en
Sum
99
Snorkling – det ble observert sjørøye innimellom laks i kulper i hele vassdraget
nedenfor fossen. I kulpen nedenfor fossen var det i perioder i august 10 – 40 røyer
som oppholdt seg.
Uønskete fisk
Pukkellaks
7 hanner og 2 hunner ble registrert forbi kamera – pukkelaksene vandret opp i siste
havldel av august og i september.
Ved snorkling ble det observert pukkellaks opp til Sandmelen - en stk hann.
Rømt oppdrettsfisk
Det ble observert en oppdrettslaks forbi kamera i august
Ved snorkling i elva ble det observert en hunn og en hann i september måned.
Det ble også observert en regnbueørret ved snorkling.
Ingen av oppdrettslaksene var å finne på gyteplassene i gytetida.
!
>"!
Utvandring
!
Utvandring voksen laks
Gjennom 2011 er laksens vei fulgt ut vassdraget og mot havet. Dette gjelder
laksesmolt om sommeren og utgytt laks seinhøstes og vår.
!
8T\[RR!""!L!J[FVGSJ[JS[!DZ[JGSNVEF[J!V!Q_[!"<!DF!",!RV_[![SS[J!DF!QEK[J!VGFTEF[E]!
0\G[JZTGIDE!Z[K!GEDJ_RVEF!DF!QS^RTGG[JS[!_TM[JT]!
H/IJK8!
524#00!.43L44!0#$%!
$;//824#I8I!
)8K2M8807#!
-!
./0123!
-;28!NN!
$!
!!
1I8K84!-;28!
%+!
!!
-;28!N!
%+!
!!
-./!
'G!
!!
!
!
!
!
8T\[RR!"#!L!ZVG[J!TESTRR!RT_G!ZTEKJ[S!QShE[KGSJNMG!J[FVGSJ[JS!^Y!_TM[JT!PNGS[E!#5""]!
!
O$8!
524#00!0#$%!
(;//824#I!
'+!
&!
!!
'A!
"!
!!
'@!
&)!
!!
!)4!563!718209:!2:;8893!<=:0.2!/.63!.!
?G!
*+!
>18893!
!%,4!563!718209:!2:;8893!6179:1!
?D!
+%!
<96693!1>!75/9!77!
?E!
%$!
!?;8!,!<129:!
-./!
D?'!
!!
!
!
Utgytt laks på vei ut i havet. Enkelte laks hadde tydelig fått en ”stålgrå” farge og
kvittet seg med gytedrakten. Vi har her sikre observasjoner av laks registrert på
kamera. Det er grunn til å tro at vi ikke har klart å se alle laks på tur ut. Dager med
dårlig sikt, fisk som går kjapt og langt bort fra kamera, fisk som kan ha gått utenom
slusa, særlig i mørket, noen dager hvor lyset ikke fungerte optimalt. Vi har uansett
registrert en del laks på vei ut.
!
>#!
Utvandring smolt
!
8T\[RR!">!L!GMDRS!J[FVGSJ[JS!^Y!Z[V!QS!V!PTZ[S!HDJ\V!_TM[JT!V!GRQGT!#5""!
O$8!
(;//824#I!
EC! [email protected]!&!3.0!"!/3.79:!79<!016/9/75034!%$!A!+$!.8<.>.<9:!B:!/3.7!
E+! [email protected]!+!3.0!%$!/3.79:!79<!016/9/75034!%$!A!"$!.8<.>.<9:!B:!/3.7!
[email protected]!$!3.0!+!/3.79:!016/9/7503!%$!3.0!"$!.8<.>.<9:!B:!/3.74!C./39!3:9!
E+! <129:!.8298!5D/9:>9:34!
Stimer med laksesmolt ble også observert i hele elva ved snorkling. Det var alltid
minimum 5 stykker sammen – ofte mer enn 20. Anslått lengde var 10 til 20 cm.
Stimene kom puljevis nedover foran kamera.
!
!
!
Utvidelse av overvåkingen – september og oktober
Slusa og kamera ble satt i drift i september og oktober med bakgrunn i bekymringen
om at rømt oppdrettslaks skulle vandre opp i elva. I den mørke tiden av døgnet var
slusa lyssatt som nevnt tidligere. Hele døgnet ble overvåket gjennom hele september
til 19. Oktober – og gjennomgang av videomaterialet ble gjort fortløpende slik at man
aldri var lengre enn 12 timer på etterskudd av nåtiden. Dette for raskt å kunne gjøre
grep dersom uønskede fisk ble registrert.
I tillegg til overvåkning med kamera i slusa ble det snorklet i elva ukentlig.
Oppvandring i september og oktober:
! Laks – noen få individer vandret opp i september. Ellers var det antakelig
gyting et stykke på oversiden av kameras synsfelt og noe laks kom av og til
forbi kamera nedstrøms for så å vandre opp igjen
! Oppdrettslaks – 1 stk sikker observasjon – hunnlaks i august. I snorkling
ble det i tillegg observert en stk hannlaks. I løpet av fiskesesongen ble det
fanget to laks av sportsfiskere som ble kategorisert som rømt oppdrettslaks.
Disse ble det tatt skjellprøver av.
! Rømt regnbueørret – 1 regnbueørret ble observert i elva i oktober.
! Pukkellaks – noen pukkellaks ble registrert – totalt 7 hann og 2 hunn.
! Sjørøyer – det ble registrert 37 sjørøyer opp Kongsfjordelva i september
!
>>!
Bildedokumentasjon
!
Sesongforberedelser
!
!"#$%&'(&)*'+,&")'&)-'.//'&"$#")"'$#0)(1)"'2)1'3'0$*%)'4)#*'*)1'(')+5)06**)*'
1)#'06%%)*)'&%6++)'/+$&&)#)&7'8)"'3'93'4)#*)*)'*)1'9,#'9+.22)*'5$#'5(%"(-'
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
>?!
Slusa under vann
!
!
:6%%)*)')#'/+$&&)#"'2)1';'"(+'<'2)")#&'2)++.2#.2'='2)1'".'"(+'
"#)'>5(")'"$6'/32.*")#"'#,1)'.-'>5(")'%6+)#'2)++.2'06%%)*)7'
!
!
!
!
!
!
!
!
>@!
Lakseoppgangen
!
?//-$*-'$5'+$%&'#)-(&"#)#"'$5'%$2)#$7''@)#*'/3')+5)06**)*'2)1'
>5(")/6*%"2$#%)#(*-)#'9.#'3'56#1)#)'9(&%)*&'&",##)+&)7'
!
!
!
!
!
!
!
!
>A!
!
!
Smoltutgang
!
A$%&)&2.+"'5$*1#)"'6"')+5$'('&+6"")*'$5'46*('.-'46+(7'
!"(2)#'2)++.2'<'.-'BC'(*1(5(1)#'&+$//'&)-'9.#0('%$2)#$7'
!
!
!
!
>B!
Slusa - lyssatt
!
!
!
D.#'3'#)-(&"#)#)'.//E'.-'6"5$*1#(*-'6".5)#'>,&")*'0+)'+F&'2.*")#"'/3')*'04)+%)'&.2'
0+)'&"#$%"'.5)#''06%%)*)'('3/*(*-)*'$5'&+6&$7''
!
!
!
!
!
><!
Slusa snudd
!
D.#'3'#)-(&"#)#'6"5$*1#(*-')"")#'-F")"(1$'0+)'&+6&$'&*611''2."&$""'5)(7'
!
!
!
!
!
!
>,!
!
!
(;//824#I8I!;3!7.IK8I6238I!
!
Funksjon av slusa
Etter at slusa ble satt opp første gang i 2010 og ble ansett som et prøver år var det
før sesongen 2011 knyttet stor spenning til hvor godt det kom til å fungere. Nå etter
at sesongen er over kan man karakterisere det som en massiv suksess. Slusa har
vært i drift fra slutten av juni til langt ut i oktober – med svært lite trøbbel. Noe ekstra
kjøring med aggregat var nødvendig i en periode solcellepanelet ikke fungert
optimalt. Registreringen av fisk som har passert kamera – opp og ned har gått meget
bra – og vi mener at man har registrert mer enn 95 % av fisk som har gått opp.
Utvandring er noe mer usikkert da det bød på flere utfordringer i mørketida.
for at slusa skal fungere kreves mye jobb – det er gjort opptak om lag 2520 timer –
som det har tatt ca 584,5 timer å gå gjennom.
Å fortløpende gå gjennom videomaterialet, sammen med oppdaterte
fangstoppgaver, gjør at man løpende har oversikt over bestanden for gjeldende
sesong. På denne måten har man et forvaltningsverktøy og man kan fatte
riktige grep og beslutninger dersom beskatningen viser seg å være for høy.
!
!
?5!
Oppgangen
Oppgang av laks og andre arter ble registrert fra slutten av juni til midten av oktober.
Laks
Oppgangen av laks var i juli meget bra – og antallet på 1796 laks høres formidabelt
ut. Bak tallene ser man dog at oppgangen av hunnlaks utgjorde en lav del av dette –
og det er med nød og neppe at man hadde en gytebestand som var innenfor
gytebestandsmålet for vassdraget.
Juli tegnet som den beste måneden – og det toppet seg da det tre døgn på rad
vandret henholdsvis 88, 89 og 95 laks forbi kamera.
Utover august, med lav vannføring avtok oppgangen – særlig de mellomstore og
store uteble. I september og oktober var det kun noen enkeltindivider som vandret
opp elva.
Det er også gjort beregninger når på døgnet fisken vandret opp elva og det var
tydelige forskjeller mellom juli og august. Det er tidlige å trekke endelige konklusjoner
ut fra dette – da det må følges over flere år. Parametere som vannføring, temperatur,
lysforhold, månefase med mer kan være medvirkende årsaker til disse forskjellene.
Dette anbefales å ta med i fremtidige beregninger.
Andre arter
Ettersom det ble registrert oppgang av 94 sjørøyer blir det spennende å følge denne
utviklingen videre. Det ble også observert flere sjørøyer ved snorkling i 2011 enn de
foregående årene (2007 – 2010).
Uønskede fisk som rømt oppdrettsfisk og pukkelaks ble registrert både med kamera i
slusa og ved snorkling. Det er heldigvis ikke store mengder – men det er uansett
viktig å følge dette opp – og eventuelt ta ut disse uønskede inntrengerne.
Betraktninger rundt beskatning og gytebestand
Den uttaket av bestanden som registreres i vassdrag er fangstoppgaver fra
sportsfiskere. Nå er det kommet et nytt kortsalgssystem for Kongsfjordelva der
!
?"!
fangstoppgaven er mer detaljert. Dette fremmer bedre kontroll på hva som tas ut
gjennom sesongen.
I tillegg til fangst fra sportsfiskere vil det i varierende grad være andre som også
beskatter bestanden av laks. Det er laks som dør i vassdraget, blir tatt av fiskere som
ikke leverer eller melder inn uriktig fangstoppgave, tjuvfiske, predatorer som oter
mink og ørn.
Derfor er det å beregne eksakt beskatning i et vassdrag svært utfordrende.
I Kongsfjordelva har man nå videokamera som registrerer all fisk som vandrer opp –
og mer enn 90 % av fangstoppgavene kommer inn. Utover dette vil kontroll i elva i
gytetida være avgjørende for hvor godt man kan kartlegge gytebestanden. Metoder
brukt i Kongsfjordelva er snorkling og utplasserte kamera.
Snorkling tyder å være en god metode – under de rette forholdene og riktig tidspunkt.
Resultater fra snorkling i vassdraget spriker mye og det avgjørende tyder å være
tidspunkt, vannføring og sikt. Fisken er mer spredt utover når elva er stor – og er
dermed vanskeligere å registrere. Om sikten er dårlig så sier det seg selva at
resultatene blir usikre. Tidspunktet tyder også å være avgjørende – om man gjør
snorkling for sent i Kongsfjordelva og gytinga er i gang vil man miste noe fisk siden
mange laks vandrer til havs etter endt gyting.
Våre erfaringer er at de beste resultatene ved snorkling oppnås ved lav vannføring
og klart vær i etter sesongen – og før ca 20. September.
Å beregne gytebestanden utfra oppgang og så trekke fra registrert fangst vil gi en for
høy gytebestand – man har også problemer å se forskjell mellom kjønn på kamera –
særlig tidlig på sesongen. Samtidig mangler de andre parametrene som beskatter
bestanden.
Å beregne gytebestanden utfra snorkling vil kunne gi et godt bilde. I gytetida er det
enklere å skille mellom kjønn – og man kan sammenligne størrelser på fisken.
Utfordringer vil være at feltarbeiderne er erfarne og ikke minst kjente i vassdraget. Vi
har nå drevet dette siden 2007 og har særlig de siste to sesongene mange timer i
elva – ja flere hundre og vi overraskes stadig. Forholdene er heller aldri slik at man
klarer å registrere alle fisk – og heller ikke bedømme alle fiskers størrelse 100
prosent riktig.
!
?#!
Det vi mener er den beste metoden som er tilgjengelig nå er å kombinere disse to
metodene. Den maksimale bestandsstørrelsen vil være tall fra slusa og fangst –
mens minimum bestand vil være observert fisk ved snorkling. Etter all sannsynlighet
vil det ligge et sted imellom disse tallene. Når snorkling er gjort under gode forhold
kan denne ligge nært opptil reell gytebestand – noe det var i år.
At man nådde gytebestandsmålet kan mye tilskrives de strenge reguleringene i fisket
– døgn og sesongkvoter, fredning av hunnlaks, og at flere fiskere slipper ut laks på
frivillig basis (og da hunnlaks).
!
Utvandring
Flere voksne utgytte laks vandret nedstrøms forbi kamera i oktober – det samme
som ble registrert høsten 2010. I mai i år ble det registrert overvintrete laks –
vinterstøinger – så det viser at hele bestanden ikke vandrer ut om høsten.
For å finne ut hvor stor del av bestanden som vandrer ut og hvor mye som står igjen i
elva kreves undersøkelser senere på høsten til all fisken er ferdig utgytt.
Utvidet overvåkning – mot rømt oppdrettslaks
Rømt oppdrettslaks i Kongsfjordelva har heldigvis til nå ikke vært et stort problem –
og kun få individer har årlig kommet til vassdraget.
Dog – en rømt oppdrettslaks i elva er en for mye.
Gledelig nok kan vi konstatere at de store mengder oppdrettslaks som kunne fryktes
ikke kom - men hvordan skulle vi være sikre – hvordan skulle vi som svinger snøre
over Kongsfjordelva sove trygt gjennom vinteren om vi ikke visste!? Den utvidede
overvåkningen registrerte at to rømte oppdrettslakser og en regnbueørret oppholdt
seg i elva sent i gytetida – heldigvis ikke på gyteområder.
Gitt en genetisk påvirkning som kunne blitt starten på slutten på vår egen bestand i
Kongsfjordelva.
!
?>!
Trusselen kommer fra en stadig mer ekspansiv oppdrettsnæring – som til alt overmål
også nå er på vei å øke tilstedeværelsen i Nord – Norge. Lakseoppdrett er også
under utbygging på russisk side.
Vi mener helt klart at en overvåking, både ved kameraovervåking i slusa og
snorkling i resten av elva, også etter fiskesesongen bør bli et årlig tiltak tvingende nødvendig for å verne den naturgitte og lokale laksebestanden.
Dette for å kunne iverksette tiltak for å ta ut uønskede fisk fra vassdraget. Vi
mener det er en mye bedre metode enn å ha indikatorfiske der fisk stresses
unødvendig og feilmarginene store.
Problemet med rømt oppdrettslaks etter uhell og havarier - og ikke minst
ansvarsfraskrivelse er noe også forvalterne av vassdrag har fått, uten å kunne sende
regningen til dette tilbake til de rette – oppdrettsnæringen.
Overvåking og tiltak for å hindre oppdrettslaksen å nå gyteplassene i vårt vassdrag,
er en kostnad som tilkommer. Det er også vårt ansvar.
Det gjenstår å se om våre myndigheter tar trusselen – og kostnadene på alvor.
Drift
Drift av sluse og lakseteller er trolig et av de viktigste tiltak som er gjort i
Kongsfjordelva på mange år. Det er grunnlag for en fornuftig forvaltning av
laksebestanden, det er verktøy for foreningen og styre til å trekke raske tiltak, om
sesong, oppgang og beskatning slår helt feil.
Sluse og lakseteller er nøkkelen for den fremtidige forvaltning.
I fjor påpekte vi behov for mer engasjement fra BJFF med dugnad og bistand til de
tunge løft det nå engang er å montere opp – endre – og ta ned slusa.
I møte med styret i mai i år påpekte vi igjen at det var behov for ”flere armer” når
arbeidet skulle gjøres – og behov for flere som kunne avløse oss i den daglige
driften. Vi tilbød både omvisning og opplæring, i oppsett og drift.
Engasjement og viljen til å bidra var skuffende.
!
??!
Den hjelp og bistand vi har fått har kommet fra en håndfull medlemmer, gjestefiskere
og bekjente som vi har klart å overtale til å slå et slag for Kongsfjordlaksen. For oss
som har vært piloter på dette prosjektet har det betydd ekstra mye arbeid fra mai til
oktober. Vi har gjort jobben – vi har tatt ansvar. Men det har gitt nye utfordringer i
sjonglering av tid, til flere forvaltningsoppgaver og kontroll i vassdraget – og andre
prosjekter. Som kjent har døgnet kun 24 timer, også for oss, og også i
Kongsfjorddalen.
Tiltaket er støttet av Fylkesmannen i Finnmark – Fiskefondet. Men BJFF har likevel
ytt en økonomisk egeninnsats som det er all mulig grunn til å berømme.
!
!
?@!
Oppsummering
Sesongen 2011 ble det andre driftsåret for sluse og lakseteller i Kongsfjordelva.
Med erfaringene fra forrige sesong, med en lang vinters forberedelse og stor
interesse for tiltaket ble prosjektet gjennomførtsvært suksessfullt.
De mål som ble satt ble nådd med god margin. I alle prosjekter hvor det må tråkkes i
ukjent terreng, er det vilje til nytenking, satsing og pågangsmot som er avgjørende.
Vi har fått hjelp fra alle mulige hold til de praktiske og tekniske løsninger. Det er vi
dypt takknemlig for.
Det er mange negative faktorer som nå rammer villaksen her i landet.
Foreløpig er Kongsfjordelva forskånet fra det meste, men tegnene er tydelige - og de
rykker stadig nærmere.
Vi mener bestemt at BJFF må ta dette på fullt alvor. Være forberedt og klar på både
sviktende oppgang,
innrykk av oppdrettslaks og sykdom. Det må lages en beredskapsplan for aktuelle og
raske mottiltak.
Slusa og lakseteller er i dette et viktig verktøy.
!
Våre forslag etter å ha driftet slusa i to sesonger:
!
! Oppgradering av vakthytta for at den kan brukes som kontor og bopel for
vakter og ansatte i forbindelse med slusa.
! Ansettelse av ressursperson med ansvar for slusa gjennom sesongen – og i
tillegg ha en vaktliste der medlemmer melder seg på for dugnad.
! Vurdere strengere regler mht beskatning av hunnlaks. Selv med den gode
oppgangen i 2011 viste det at fordelingen mellom kjønnene var skjev og at det
bare var så vidt man nådde gytebestandsmålet.
! Utvidelse av batteribanken
! Ha temperaturlogger og å loggføre vannføring for hele perioden som
undersøkes
!
?A!
Takk
Etter noe rundt seks måneders drift av sluse og i forvaltningsarbeid og prosjekter
rundt Kongsfjordelva og Kongsfjordlaksen – vil vi takke for den tillit som er vist oss.
Det har vært en takknemlig oppgave, noe forhåpentlig banebrytende og nyttig også i
fremtiden for forvaltning og drift av vassdrag og laksen.
Kongsfjordlaksen er unik og vel verd å ofre tid og ressurser på. Derfor vil vi også
påpeke det har vært en svært god tid i Kongsfjorddalen.
En stor takk til dem som har sett samme horisont som oss, som har sett
nødvendigheten av sluse og lakseteller.
Derfor en takk til:
!
Oppsetting av slusa: Roar Nikolaisen, Stig Smelror, Dag Lund, Robin Sommerset
(Håvard og Tor)
Mannskap slusa – Laksetelling: Roar Nikolaisen, Ulf Sivertsen, Stian Andersen,
Sigve Frantzen, Ove Nilsen. (Håvard og Tor)
Snuing av sluse: (Håvard og Tor.)
Nedrigging: Roar (Håvard og Tor)
Tilrettelegging BJFF, og Asbjørn Nilsen spesielt.
Tilslutt en takk til forvaltningsmyndighetene ved Fylkesmannen i Finnmark som har
ytt økonomisk bestand til prosjektet for perioden 2010 – 2012.
!
!
!
?B!
98K0833!
Manual
Navn:
Dato
Antall
LAKS
Klokka
<3
3-7 KG
SJØRØYE
ANNET
Kommentarer
> 7 KG
KG
SUM
!
?<!
Brukermanual for registrering av fisk
Normalt skal aggregat kjøres når man går gjennom video. Om laddingen er god (sol)
og batterinivået høyt kan systemet kjøres uten bruk av aggregat. Det må i så fall
følges med. I august og utover må aggregat kjøres uansett da det ikke er noen
ladding om natta.
Start aggregat i sjåen og plugg i rød 220V kabel fra vakthytta. Inne på vakthytta –
koble fra inverter – og slå den av – koble rød kabel fra aggregat i fordeleren der
skjerm og opptaker er koblet til.
Slå på skjerm.
Bruk musa for å taste koden – 5555 og enter.
Til venstre på skjermen finner en PLAYBACK – velg den og man får en verktøylinje
nederst på skjermen. Her velges LIST og får opp en meny der du velger kanal CHANNEL 1 – DATO og KLOKKESLETT. Når du har valgt kanal vil alle datoer det er
gjort opptak på vises i grønt – det samme med klokkeslett på valgt dato.
Når du har valgt dato og klokkeslett trykker du på PLAY nede på verktøylinja og
filmen begynner å surre.
Velg så FAST FORWARD fire ganger slik at det nede til venstre vises 32X hastighet.
I praksis er det omtrent 8 ganger hastighet.
Å gå gjennom et døgn tar da minimum 4 timer – dvs om man sitter
sammenhengende og uten hendelser. I praksis tar det lengre tid. Man må være
fokusert på all bevegelse i bildet – og pauser er nødvendig. Tiden som brukes er 4,5
til 7 timer for å gå gjennom et døgns film. I 2011 ble det variert mellom 12 og 36 timer
som hver person gikk gjennom. Å ha to personer som tar hver sin 12-timersøkt tydet
å være en god måte å fordele det på.
Målet er å hele tiden ligge mellom 18 og 30 timer på etterskudd fra nåtid. At man
skal ligge noe på etterskudd fordrer at ikke noen skal tenke å bruke informasjon fra
slusa til å fiske – for eksempel om oppganger er svært god.
Når en oppdager en hendelse – trykk to ganger på REWIND og filmen begynner å
spole bakover igjen. Når hendelsen er passert baklengs velges play og eventuelt
!
?,!
pause for så å kunne bruke forward til å velge bilde for bilde fremover for å se
detaljer hva som skjer. Dette er nødvendign når fisk går kjapt forbi og eller andre ting
som gjør det uklart. Eks kategorisering av størrelse og andre ting.
På elvebunnen foran kamera ligger det jern med punktmarkeringer. Hvert punkt har
50 cm mellomrom. Jernene ligger med 1 meters avstand. Dette er for å kunne
beregne størrelsen på laksen.
Utfylling av skjema
Fyll inn dato og navnet ditt øverst på arket.
Før inn nøyaktige klokkeslett – innenfor 10 sekunder på hver hendelse. Om det går
flere laks innenfor for eksempel et minutt kan alle disse skrives på samme linje – det
er bare å summere opp.
Dette kan kommenteres i kommentarfeltet.
Andre kommentarer skrives på baksiden av arket – og om det er spesielle hendelser
husk å skrive klokkeslett og dato på dette.
Fisk som går ned registres som med minustegn foran – og trekkes fra i sluttsummen
for dagen.
Det hender at noen fisk oppholder seg rett nedenfor eller ovenfor kameraets synsfelt
– om disse vandrer inn og ut av bildet er det ingen grunn til å registrere det som + og
– flere ganger. Man kan legge inn en kommentar om dette i kommentarfeltet.
Summer opp antall fisk for hver kategori nederst på arket.
Om flere sider må benyttes på et døgn – så før opp totalsummen for døgnet til slutt.
Vakta ringes/sendes tekstmelding med rapport for antall fisk registrert for døgnet.
Dette føres inn i databasen der fangst fra sportsfiske og oppgang fra slusa.
Det er også viktig å skrive opp det tidspunktet du stoppet på slik at neste person som
skal registrere lett kan finne tidspunktet som det skal startes på.
!
@5!
Kart
!
@"!
Fangst
8T\[RR[J!HJT!HTEFGSD^^FTZ[J!
!
– All laks registrert fanget av sportsfiskere i vassdraget 2011. Her er laks som er
sluppet fri inkludert.
LAKS
Uke
Laks <
3-7
LAKS
SUM
3 KG
KG
> 7 KG
LAKS
Antal
Antal
Antall
Vekt
Gj.snitt
l
Vekt
Gj.snitt
l
Vekt
Gj.snitt
Antall
VEKT
Gj-snitt
25
7
12,6
1,80
13
61,2
4,71
2
18
9,00
22
91,8
4,17
26
17
26,8
1,58
18
90,3
5,02
1
7,5
7,50
36
124,6
3,46
27
51
81,3
1,59
29
130,2
4,49
11
89,4
8,13
91
300,9
3,31
28
128
206,5
1,61
32
140,6
4,39
5
49,3
9,86
165
396,4
2,40
29
124
208,8
1,68
29
137
4,72
0
0
0
153
345,8
2,26
30
150
251,6
1,68
31
133,8
4,32
4
44,7
11,18
185
430,1
2,32
31
125
211
1,69
12
58,3
4,86
2
15,5
7,75
139
284,8
2,05
32
84
141,8
1,69
19
80
4,21
4
31
7,75
107
252,8
2,36
33
61
103,7
1,70
8
31,5
3,94
2
19
9,50
71
154,2
2,17
34
13
22,1
1,70
6
26
4,33
1
7
7,00
20
55,1
2,76
SUM
760
1266,2
1,67
197
888,9
4,51
32
281,4
8,79
989
2436,5
2,46
Det ble registrert fangst på 989 laks i Kongsfjordelva med en samlet vekt på 2436,5
kg - av disse ble 355 sluppet fri igjen med F & S - med en samlet vekt på ca. 917 kg.
!
@#!
– All registrert frisluppet fangst fra sportsfiske. Vekt er beregnet fra fiskeren selv
UKE
LAKS
LAK
LAKS
3-7
S>7
SUM
< 3 KG
KG
KG
LAKS
ANTAL
ANTAL
ANTAL
L
VEKT
Gj.snitt
L
VEKT
Gj.snitt
L
25
5
9,2
1,84
2
9
4,50
1
26
2
2,5
1,25
2
11,1
5,55
0
27
14
22,2
1,59
11
45
4,09
6
28
45
71
1,58
4
19,4
4,85
2
29
30
50,6
1,69
5
24,5
4,90
30
59
99
1,68
11
48,2
31
53
83
1,57
11
32
31
50,8
1,64
33
19
31,3
34
4
SUM
262
ANTAL
VEKT Gj.snitt
L
VEKT
Gj.snitt
9,00
8
27,2
3,40
#DIV/0!
4
13,6
3,40
49,7
8,28
31
116,9
3,77
23,8
11,90
51
114,2
2,24
0
#DIV/0!
35
75,1
2,15
4,38
0
#DIV/0!
70
147,2
2,10
55,2
5,02
2
15,5
7,75
66
153,7
2,33
16
68,7
4,29
4
31
7,75
51
150,5
2,95
1,65
7
28,5
4,07
2
19
9,50
28
78,8
2,81
7
1,75
6
26
4,33
1
7
7,00
11
40
3,64
426,6
1,63
75
335,6
4,47
18
155
#DIV/0!
355
917,2
2,58
9
Tabell nr – All registrert fanget laks fra sportsfiskere – tatt livet av.
UKE
LAK
LAKS
LAK
S<3
3-7
S>7
SUM
KG
KG
KG
LAKS
ANTAL
L
ANTAL
VEKT Gj.snitt
ANTAL
ANTAL
L
VEKT
Gj.snitt
L
VEKT
Gj.snitt
L
VEKT
Gj.snitt
25
2
3,4
1,70
11
52,2
4,75
1
9
9,00
14
64,6
4,61
26
15
24,3
1,62
16
79,2
4,95
1
7,5
7,50
32
111
3,47
27
37
59,1
1,60
18
85,2
4,73
5
39,7
7,94
60
184
3,07
28
83
135,5
1,63
28
121,2
4,33
3
25,5
8,50
114
282,2
2,48
29
94
158,2
1,68
24
112,5
4,69
0
0
0
118
270,7
2,29
30
91
152,6
1,68
20
85,6
4,28
4
44,7
11,18
115
282,9
2,46
31
72
128
1,78
1
3,1
3,10
0
0
0
73
131,1
1,80
32
53
91
1,72
3
11,3
3,77
0
0
0
56
102,3
1,83
33
42
72,4
1,72
1
3
3,00
0
0
0
43
75,4
1,75
34
9
15,1
1,68
0
0
0
0
0
0
9
15,1
1,68
SUM
498
839,6
1,69
122
553,3
4,54
14
126,4
9,03
634
1519,3
2,40
!
!
@>!