Transcript Hvide Sande - vattenbrukarna.se

mandag 11. februar 2013 DAGENS NÆRINGSLIV
16
Nyheter
tar laksen på lan
FREMTIDENS
OPPDRETTSANLEGG? Med
havet som nærmeste nabo er
pilotprosjektet Langsand
Laks i gang med produksjon
av laks på land i den lille
danske ferielandsbyen Hvide
Sande. Direktør Thue Holm
er overbevist om at dette vil
være måten å produsere laks
på i fremtiden. Alle foto:
Tomm Christiansen
n
oppdrEtt
I Hvide Sande på
Danmarks vestkyst er
oppdrettslaksen tatt på
land. Et tilsvarende anlegg
er under bygging i Gobiørkenen i Kina og USA
står for tur.
– Det er dette som er
fremtiden, sier direktøren
for Langsand Laks, Thue
Holm.
HARALD BERGLIHN
HVIDE SANDE, DANMARK
E
n kald vind feier inn fra
Nordsjøen over Hvide
Sande, den vinterstille
vestjyske fiskerlandsbyen midt
på landtangen som skiller Ringkøbingfjorden fra havet.
Kontrasten er stor til sommersesongen når innbyggertallet
stiger fra 3000 og 200.000 og
horder av tyske, danske og også
mange norske turister nyter de
hvite strendene og en dose
dansk romslighet.
Like ved slusen mellom hav og
fjord, i en bygning der det tidligere var åleoppdrett, er Thue
Holm og fem andre i full gang
med å vaksinere og telle laksesmolt.
Hver tredje måned kommer en
ny forsyning befruktede egg fra
Island. Når smolten har nådd en
vekt på et par hundre gram blir
den pumpet over til betongtankene i nabohallen. Her, i 14
betongtanker på 15 meter i
diameter og seks meter dybde,
blir laksen fôret til den når en
slaktevekt på seks kilo.
28 kroner kiloen?
Anlegget på Hvide Sande skal
produsere 1000 tonn laks årlig
og den første fisken vil bli slaktet
i september. Investeringen er på
tilsammen 53 millioner kroner i
bygg, tomt og oppbygging av
bestanden hvorav EU og danske
myndigheter har bidratt med
tilsammen 11 millioner i støtte.
Aksjekapitalen er på 20 millioner og resten er lån.
– Vi må ha 28 kroner kiloen
Hvide Sande
Hvide Sande
København
Danmark
20©13
grafikk
for å gå i balanse, sier initiativtager og direktør Thue Holm.
– Produksjonskostnaden vår
ligger lavere enn i mange anlegg i
Finnmark, men noe høyere enn de
beste norske oppdretterne. Men vi
ligger mye nærmere markedene,
slipper alle problemene med lus,
sykdom og rømming. Vi har dessuten, i motsetning til norske
oppdrettere, ikke betalt titall
millioner kroner for konsesjonen.
I tillegg har vi flere kunder som
sier de er villige til å betale en
premium for vår fisk fordi den er
produsert langt mer miljøvennlig,
sier Holm.
– Norsk oppdrettsnæring har
argumentert med at det vil
kreve store mengder energi å
produsere laks i lukkede anlegg
både til sjøs og til lands?
– Det er her ny teknologi
kommer inn. I samarbeid med
Billund Aquakulturservice har vi
utviklet resirkulerings- og vannrenseteknologi som gjør at alt
vannet blir renset samtidig som
energiforbruket kun er på to
kilowattimer per kilo laks. Det
vil si rundt to kroner. Og alt
avfall blir levert til et biogassanlegg i nærheten, sier han.
– Det blir i Norge også argumentert med at landanlegg vil
ta beslag på altfor store arealer
langs kysten?
– Det stemmer heller ikke. Vi
bruker omtrent fem mål på
produksjon av 1000 tonn. Den
samlede norske produksjonen i
åpne merder er i dag på rundt
1,2 millioner tonn. Det betyr at
all norsk oppdrettslaks kan bli
produsert på et seks tusen mål.
Med de arealene dere har i
Norge ville det være helt uproblematisk, mener Holm.
Stor risiko
Langsand Laks er et pilotanlegg
for lukket lakseproduksjon på
land. Men snart kommer det
flere. Billund Aquakulturservice
er i gang med bygging av et
tilsvarende anlegg i Gobiørkenen i Kina og det norske
selskapet Atlantic Sapphire med
Johan Andreassen og Bjørn
Vegar Løvik på eiersiden – og
med Thue Holm som direktør –
har planer om å bygge anlegg i
USA samt i Sørøst-Asia som er
tre ganger så store som på Hvide
Sande. Atlantic Sapphire eier
også rundt 20 prosent av
anlegget i Hvide Sande.
– Særlig den kinesiske regjeringen er veldig ivrig. Den har
lagt en strategi om å produsere
50.000 tonn i lukkede anlegg på
land om ti år. Og kanskje kan vi
om ti år produsere like mye i
USA og noen andre steder.
– Det er fortsatt under ti
prosent av dagens norske
produksjonen i åpne merder?
–Ja, men om ti år tror jeg
DAGENS NÆRINGSLIV mandag 11. februar 2013
Nyheter
and
Godt egnet teknologi
EU BIDRAR. EU har bidratt med 5,5 millioner kroner og danske myndigheter med like mye for å realisere det landbaserte oppdrettsanlegget i
Hvide sande.
VAKsINERER. Preben Kristensen (fra venstre), Arne Fries, Anders
Moye, Mogens Muff og søren Holm Jeppesen i full gang med vaksineringen av 16.000 smolt hos langsand laks.
KlAR FoR BEToNGTANKEN. Her vaksineres og
telles laksesmolt. Når
smolten har nådd en vekt
på et par hundre gram
blir den pumpet over til
betongtanker, der blir
laksen fôret til den når en
slaktevekt på seks kilo.
pilene vil peke rett til værs. Og
da er spørsmålet hvilke konsekvenser dette vil ha for norske
oppdrettere.
– Hva tenker du på?
– Jeg tror lukkede anlegg vil ta
mye av den veksten som
kommer, særlig i USA og i Asia
der det vil bli for kostbart med
flyfrakt fra Norge eller Chile.
Dessuten har du en stadig
17
økende miljøbevissthet i store
deler av verden. Norge har hatt
ubegrensede mengder vann og
havstrømmer og har konsentrert
seg om å benytte sine naturlige
fortrinn. Det er forståelig, men
det spørs hvor lenge dere kan
gjøre det før metodene er
avleggs, sier han.
– Norsk oppdrettsnæring tar
jo en stor risiko da. Veksten i
Norge kan stoppe helt opp når
andre produksjonsløsninger
spres rundt omkring i verden og
ikke minst når forbrukerne
innser at Norge er overbelastet
med store sykdoms- og forurensningsproblemer. Da hjelper det
lite å snakke om naturlige
fortrinn, mener Thue Holm.
[email protected]
oslo: – Det har vært en sterk
utvikling av resirkuleringsteknologi på land. Det er ingen tvil
om at den teknologien er veldig
godt egnet til produksjon av
smolt og dette er allerede den
dominerende teknologien for
nye smoltanlegg som bygges i
Norge. Vi vurderer også denne
teknologien for såkalte postsmolt, det vil si frem til laksen er
rundt en kilo. Men så er spørsmålet hvor skjæringspunktet
går for når det da blir rimeligere å produsere laksen i sjøen,
sier Cato Lyngøy. Han er
konsernleder for teknologi og
miljø i oppdrettsgiganten
Marine Harvest.
– Kan det på ti års sikt bli
lønnsomt å produsere laksen
på land helt frem til den skal
slaktes?
– Jeg er noe tvilende til at den
teknologien vil være kostnadseffektiv for hele produksjonen.
Men utviklingen går jo videre
og teknologien blir stadig bedre.
Det er vanskelig å spå ti år frem
i tid, men jeg er ganske sikker
på at det vil være rom for flere
typer nisjeproduksjoner.
– Kan denne utviklingen
ramme norsk næring negativt
dersom vi fortsetter å produsere vår laks i åpne merder?
– For den norske oppdrettsin-
dustrien ligger mye av
konkurransekraften i at vi
har stor produksjon, infrastruktur, kunnskap, store
slakterier, brønnbåter og en
svært god innovasjonskultur.
Det vil ikke være lett å kopiere
dette selv om andre rent
teknisk klarer å produsere
fisken på land nærmere
markedene.
– Hva med miljøaspektet?
– Prinsippet med mer kortreist mat er på vei inn i klimadebatten for fullt, og det tar vi
på alvor. Men vi må huske at
fisken skal ha fôr uansett hvor
den blir produsert. Da blir
spørsmålet om vi skal frakte
fisken eller fôret til markedet.
Det kan fort gå ut på ett.
Samtidig må vi ikke glemme at
lakseoppdrett allerede er en
svært klimavennlig måte å
produsere mat på med god
ressursutnyttelse og lavt
CO2-avtrykk sammenlignet med
annen kjøttproduksjon.
– Hva tenker du om at kineserne tydeligvis har store
ambisjoner for hjemlig
produksjon av atlantisk laks
og nå bygger landbasert
anlegg?
– At de har store ambisjoner
bør ikke overraske noen, sier
Lyngøy.
Urealistisk
oslo: Aina Valland, miljødirektør i oppdrettsorganisasjonen FHL, mener det er helt
urealistisk at norsk oppdrettsnæring i fremtiden kan bli
flyttet på land.
– Det vil kreve voldsomt store
arealer i 100-metersbeltet som
myndighetene helst ikke ønsker
utbygging i og hvor det fra før
er stort press på til andre
formål. Oppdrettsanleggene ser
ikke så store ut når de ligger i
vannet fordi volumet er under
havflaten, men på land blir det
noe helt annet, sier Valland.
– Vi produserer jo også laks i
slike tanker på land med resirkulering av vannet. Men det er i
settefiskfasen. Så er det sannsynlig at disse lukkede landanleggene på sikt også vil produsere større fisk enn i dag. For å
bruke et bilde så er fisken i dag
på land i barnehagen. Noen
selskaper vil kanskje på sikt
velge å ha den på land også i
barneskolen, men så blir den
satt ut i sjøen når den når
ungdomsskolealder, sier
Valland.
–Vi må utnytte de fortrinnene
vi har med store kyst- og
havområder. I Danmark har de
ikke den kystlinjen og de
mulighetene vi har i Norge.
Og så har du selvfølgelig
økonomien i dette. Nå har
ikke jeg sett tallene for det
danske anlegget, men det er
klart at det blir en helt annen
energibruk i et lukket anlegg.
Det er også noe som må tas med
i det totale miljøregnskapet,
sier hun.
– Kan du se for deg om ti eller
20 år at all norsk produksjon
foregår i lukkede anlegg til sjøs
eller på land?
–Nei, det tror jeg ikke, men vi
kommer til å ha stor teknologiutvikling i den perioden som vil
være bra for havbruksnæringen
og for miljøet.