Transcript Tarmtrøbbel - Sørlandet sykehus HF

Tarmtrøbbel
En bok for barn med
forstoppelsesproblematikk
Hei!
Denne permen kan du og en voksen lese sammen, så du lettere kan
forstå hvorfor du er forstoppet, og hvordan vi sammen kan hjelpe deg
med å få det bedre.
Her kan du blant annet lære hvordan tarmene dine jobber, hva som er
lurt å spise, og hva du må huske på når du skal på do.
Mamma og pappa kan lese om hva som kan være lurt å tenke på når
ikke tarmen din vil tømme seg skikkelig. Og kanskje de får noen gode
tips som kan hjelpe deg til å få det bedre.
I permen ligger det også registreringsskjemaer til bruk ved dotrening.
Bakerst i permen er det en lomme hvor dere kan legge egne notater.
Eller kanskje du har tegnet eller malt noen bilder på sykehuset som du
vil legge i lomma?
Permen tar du med deg hjem når oppholdet i avdelingen er over. Da
kan du kikke i den hjemme, og huske på det du har lært og funnet ut av.
Hvis dere lurer på noe så bare spør oss som jobber ved barneavdelingen.
Vi ønsker dere lykke til og god lesestund!
DESIGN OG FORSIDEFOTO: Dan Aksel Jacobsen
Hilsen Barnesenteret ved Sørlandet sykehus HF
2
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Hard i magen
Du har kommet til oss på barneavdelingen fordi du har mye vondt i magen og det er
vanskelig å gå skikkelig på do. Kanskje magen din er veldig hard og bæsjen sitter
helt bom fast? Noen bæsjer på seg ofte selv om de ikke bruker bleie lenger. Det er
både jenter og gutter i ulik alder som sliter med dette.
Vi skal se på hva som kan hjelpe deg for å få bæsjen ut, men først må vi lære litt om
hva som egentlig skjer inni tarmene dine og hvordan de jobber.
Matens lange reise - fordøyelsen
For at kroppen din skal få
krefter til å hoppe og løpe
trenger den mat og drikke.
Maten blir kroppens drivstoff
akkurat som en bil må ha bensin
for å kjøre. Når du spiser blir
maten brutt til små biter.
Det er dette vi kaller
fordøyelsessystemet.
Først tygger du maten ferdig
og svelger den. Da klemmes
maten ned i magesekken ved
hjelp av musklene i spiserøret.
Maten blander seg med
magesyre som gjør at alt blir til
en tynn grøt.
Når maten har ligget noen timer i magesekken flyter den over i tolvfingertarmen. Der
lages det gallesaft som gjør at maten brytes enda mer ned. Så flyter maten videre til
tynntarmen. Der suges alle næringsstoffene, altså vitaminer og mineraler og sånt,
opp gjennom tarmtottene og inn i blodet. Nå kan kroppen bruke næringsstoffene slik
at du vokser og blir sterk og kan løpe, hoppe og gjøre andre morsomme ting.
3
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Det som er igjen av maten (vann og avfall) flyter videre til tykktarmen og
endetarmen. Her trekker vannet seg ut og massen blir fast. Nå er maten kommet til
endestasjonen og er blitt til bæsj, og vi kjenner at vi må på do.
Av og til, som hos deg, blir bæsjen for hard og vanskelig å få ut i doen. Hvis man
ikke får ut bæsjen fra tykktarmen/endetarmen hoper den seg opp. Det kaller vi det
for obstipasjon. Grunnen til at bæsjen blir så hard er at den bruker veldig lang tid for
å komme igjennom tykktarmen. Alt vannet trekkes ut og bæsjen blir bare hardere og
hardere. Ganske mange barn med forstoppelse vil oppleve at det renner tynn bæsj
forbi den harde bæsjen i tarmen. Den tynne bæsjen er vanskelig å holde igjen, og
kommer derfor ofte i buksa.
Noen får skikkelig vondt i magen når de er forstoppet. Mens andre blir kvalme, får
vondt i hodet eller blir veldig slappe og kanskje sinte og irriterte. Dette er helt vanlig
og det er jo ikke så rart egentlig.
Hva skal jeg gjøre?
For at bæsjen skal gå fortere gjennom tykktarmen og bli myk er det viktig at du:
99 Drikker til hvert måltid – minst ett glass
99 Drikker helst vann mellom måltidene
99 Spiser forskjellig type mat – særlig fiber (korn, grønnsaker og frukt)
99 Beveger hele kroppen ofte – for eksempel løpe og hoppe
99 Tar deg god tid til å gå på do
99 Tar medisinen som legen har bestemt at du trenger
4
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Din lille kosekokebok
Grove vafler
Kiwi og banansmoothie
2 egg
1 dl sukker
9 dl skummet melk
1 dl rapsolje
5 dl fin sammalt hvete
4 dl hvetemel
½ ts salt
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
2 kiwi
1 stor banan
1 dl naturell yoghurt
½ dl appelsinjuice
1 ts vaniljesukker
½ ts vaniljesukker
Visp sammen egg og sukker. Bland det våte og det
tørre hver for seg. Rør sammen til en klumpfri røre.
La røra stå kaldt ca 15 minutter før du begynner å
steke.
Skrell kiwiene og kjør dem til purè sammen med
bananer, yoghurt og appelsinjuice. Ønsker du tynnere
smoothie kan du tilsette mer juice. Hvis smoothien
er sur, kan du smake til med 1ts vanilje sukker. Husk
godt moden frukt gir mer søtsmak.
Fruktspyd med yoghurtdipp
Planetrundstykker a’la Jonas
1 appelsin
2 kiwi
1 eple
1 banan
8 trespyd/pinner
3 dl yoghurt med
fruktsmak etter ønske
7 dl lunka vann
2 ts salt
1 dl olje
50 gr gjær
12 dl siktet hvetemel
3 dl solsikker
2 dl hele byggkorn
2 dl havregryn
1 dl linfrø
Skrell frukten og skjær dem opp i store biter. Tre
bitene med frukt på trespyda, og legg dem på et fat.
Servèr spydene sammen med yoghurt i en skål.
1. Kok byggkorna med 5 dl vann i 10 min.
2. Hell først i vann og tilsett alt det tørre. Tilsett til
slutt olje og byggkorn. Elt deigen godt.
3. Hev deigen i 1 time og kutt deigen opp i
24 biter og rull dem til baller.
4. Stekes på 224 grader i 20 min – midt i ovnen.
12 plater
4 porsjoner
5
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
4 glass
24 rundstykker
Hva er forstoppelse og
treg avføring?
Treg avføring kan bety flere ting: at det går lang tid mellom hver gang barnet
har avføring, at avføringen er hard og derfor vanskelig å få ut, og/eller at man har
vanskeligheter med selve tømmingen. Barnet kan derfor ha daglig avføring, men
med ufullstendig tømming.
Forstoppelse betyr at avføringen etter hvert hoper seg opp i tykktarmen. På
folkemunne brukes forstoppelse og treg avføring ofte om hverandre.
På latin kalles det obstipasjon.
Store mengder hard avføring fører til at mange opplever smerter ved avføringstrang
og at de holder igjen og ikke trykker ut avføringen.
Kronisk forstoppelse får musklene i endetarmen til å tøyes og svekkes. Dette fører
til at man mister kontrollen over lukkemuskelen i endetarmen og avføring siver ut.
Barnet har ikke kontroll over avføringen i slike tilfeller. De kjenner rett og slett ikke
at avføringen kommer. Noen ganger kan forstoppelse også påvirke kontrollen av
urinblæren som fører til urinlekkasje. Dette forsterker plagene med stort sosialt og
psykologisk stress for barnet og familien.
Hvor ofte er det normalt å ha avføring?
Det er veldig forskjellig hvor ofte barn har avføring. Det kan variere fra flere ganger
daglig til en gang i uken. Det blir derfor vanskelig å si hva som er normalt for ditt
barn. Et barn som normalt har avføring daglig kan derfor ha forstoppelse og et annet
barn som har normal konsistens på avføringen og som bare går på do to til tre ganger
i uken, trenger ikke å ha forstoppelse.
Hvordan tømmer tarmen seg normalt?
Vanligvis blir avføringen samlet opp i nedre del av tarmen. Endetarmsåpningen
blir lukket av en indre (ikke viljestyrt) og en ytre (viljestyrt) muskel.
Tømmingsbevegelsene i tykktarmen (stimulert av måltid) fører avføringen ned i
endetarmen. Dette blir registrert som avføringstrang av hjernen og den ytre viljestyrte
lukkemuskelen slapper av og avføringen kan trykkes ut.
6
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Hva påvirker funksjonen til tykktarmen og endetarmen?
Kosthold, væskeinntak og toalettvaner er viktige faktorer i tillegg til
fysisk og psykisk tilstand.
Hva kan være årsaken til forstoppelse?
99 Undertrykking av avføringsrefleksen
99 Uregelmessige rutiner for måltider og toalettbesøk
99 Sprekkdannelser og sår i endetarmsåpningen
99 For lite væske i den daglig kosten
99 Hos barn med økt forekomst av allergier kan melkeallergi være årsak til forstoppelsen
99 For lite fiber i den daglig kosten
99 Lite fysisk aktivitet
99 Man finner sjelden en medisinsk årsak til forstoppelse
Kosthold
Spis regelmessig!
Gode måltider øker aktiviteten i tarmen. Spis derfor variert mat
fra alle gruppene i kostsirkelen. Småspising minsker appetitten
til hovedmåltidene og kan gjøre at magen aldri fylles skikkelig
opp. Unngå derfor mat og næringsholdig drikke (saft, juice, melk
og liknende) utenom de faste måltidene.
Velg fiberrikt brød og grove kornprodukter!
Kostfiber er ufordøyelig plantemateriale som gir tarmen noe
å arbeide med. Velg grovt brød (mer enn 50% sammalt mel),
grove knekkebrød (Husman, Ryvita, Korni osv), havregryn,
havregrøt, kornblandinger (Weetabix, Havrefras, Go´dag, 4-korn
osv). Til pizzadeig, pølsebrød, vafler og pannekaker kan man
tilsette havregryn, fin sammalt hvete eller det finmalte fullkornsmelet Fibra. Velg
gjerne fullkornspasta som faktisk inneholder tre ganger så mye fiber som vanlig pasta.
Grønnsaker eller frukt til hvert måltid?
Grønnsaker og frukt inneholder mange verdifulle stoffer i tillegg
til mye kostfiber. Bruk tomat, agurk, paprika eller fruktbiter som
pålegg eller pynt. Eksempler på frukter barn ofte liker: eple,
7
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
appelsin, banan, kiwi, pære, druer og melon. Nøtter og rosiner kan også brukes. Spis
gjerne litt frukt eller grønnsaker til hvert måltid. Til små barn kan frukten raspes. For
noen virker kiwi og pære ekstra drivende.
Svisker og sviskesaft
Sviskesaft kan lages hjemme ved å legge svisker i litt vann
noen timer og så koke dem opp. Finmos sviskene i kokevannet
og bruk det som drikke eller som tilsetning til for eksempel
grøt. Sviskeblandingen er holdbar i kjøleskap et par dager. Et
alternativ er ”Resource sviskejuice” fra Novartis som kan kjøpes
på apotek. Svisker inneholder sorbitol som virker avførende.
Husk nok drikke
Kostfiber suger til seg mye væske i tarmen. Noen barn må
ha faste drikketider for å få i seg nok drikke (f.eks 1 glass
vann mellom måltidene). Mellom måltidene anbefales bare
vann. Til brødmaten anbefales melk, juice eller syrnede
melkeprodukter som Cultura/ Biola. Litt Biola daglig gir tarmen
verdifulle melkesyrebakterier som hos noen har god effekt på tarmfunksjonen.
Nok fett i kostholdet kan også være viktig
Barn kan godt få plantemargarin på brødskivene. Tran inneholder
livsviktige omega-3-fettsyrer i tillegg til fettløselige vitaminer,
bl.a vitamin D som de fleste får for lite av. 5 ml (1 bs) per dag
er passe dose.
Kosetips
99 Det kan være lurt ikke å kjøpe mer lørdagsgodteri enn barnet spiser opp.
99 Unngå ”godteskap” fordi det kan bety unødvendige fristelser.
99 Tenke alternativer til søtsaker som for eksempel fruktspyd med yoghurtdipp,
smoothies, egenlaget saft is med juice eller most frukt.
99 Barn spiser gjerne mer frukt når den er oppskåret
99 Barn som får være med å lage maten har lettere for å prøvesmake noe de
vanligvis ikke ville smakt på, for eksempel nye typer grønnsaker.
8
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Lek og fysisk aktivitet
En forutsetning for at maten kan bevege seg gjennom tarmene er at barnet holder
seg i fysisk aktivitet. Bevegelse gjør at avføringen presses utover i tarmen, slik at
man lettere kan komme på do. Det er særlig ved aktivitet som innebærer høyere
intensitet og støt man kan merke tydelig endring. Det betyr at løping og hopping er
spesielt gunstig. Eksempler på aktiviteter som kan hjelpe tarmen i gang er hopping
på trampoline, sparkesykling, hoppe strikk, tau eller paradis, ballspill og gå turer i
skogen sammen med familien. Andre uteaktiviteter kan være ”boksen går”, ”fisken i
det røde hav”, dø-ball, og leke gjemsel.
Planlegg hyggelige aktiviteter sammen med barna. Det er viktig å velge aktiviteter
man trives med for å skape gode vaner. Bonusen ved å være fysisk aktiv som familie
er at man får hyggelige opplevelser sammen. Vi foreslår at man begynner med en
aktivitet og trappe gradvis opp etter hvert som man får innarbeidet dette til en rutine.
Vi anbefaler at man på sikt motiverer til en
organisert aktivitet for å sikre seg at barnet
regelmessig er i fysisk aktivitet. Idrettslag og
foreninger har mange tilbud for barn. Barneidrett
kan være en fin begynnelse. Der har de mulighet
til å prøve ulike aktiviteter uten fokus på
konkurranse og det å være best.
Når et barn med forstoppelse i tarmen øker
aktivitetsnivået kan det oppstå en
spenningsfølelse i buken som enkelte opplever
som ubehagelig. Men dette er en forbigående
plage som man bør ta som et tegn på en
begynnende vellykket ny levevane.
Bevisstgjøre bruken av apparater
Mye stillesittende aktiviteter i hverdagen hindrer barn i å få brukt kroppen aktivt.
Vi vil derfor anbefale at man avtaler hvor mye tid barnet får bruke på TV, DVD, PC,
Playstation og lignende pr. dag. Om barnet ditt klager på at det kjeder seg, så husk
at det er først når et barn ikke blir proppet med inntrykk at de har mulighet til å
utvikle fantasien og kan finne på ting å gjøre.
9
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Gode dorutiner
En sentral del av behandlingen ved forstoppelse er faste dorutiner. Det er viktig
å innarbeide en rytme i tømming av tarmen. Blir barnet og tarmen vant til en
regelmessig rutine dag etter dag, vil tarmen begynne å samarbeide. Men det er viktig
at dotreningen ikke bærer preg av tvang og blir forbundet med skjenn.
Doskjemaet som ligger bakerst i permen er et godt utgangspunkt for å begynne
dotreningen. Skjemaet er ment som en støtte ved dobesøkene for å gjøre barnet
bevisst på hva som skjer når tarmen tømmes. Vi anbefaler å unngå belønning når
barnet har vært på do. Å gå på do er en normal del av livet. Ønsker dere likevel i en
overgangsperiode et belønningssystem, anbefaler vi fellesaktivitet som for eksempel
spillkveld med familien, bowling, lage noe god mat sammen eller kanskje en
piknikktur. Mulighetene er mange og må tilpasses familiens ønsker og interesser.
Det er jo ikke meningen at naturlige rutiner skal bli en utgiftspost for familien.
Under dobesøk er følgende viktig
99 Det er viktig at barnet sitter godt og ikke er redd for å skli ned i doen.
99 Noen trenger et eget toalettsete for å sitte trygt.
99 Barnet skal være avslappet i lår og bekkenbunn. Det vil si ca 90 graders
vinkel i knærne og beina trygt plassert på en krakk eller liknende.
99 Barnet skal lute litt fremover med underarmen hvilende på lårene.
99 Da blir det trykk fra lårene mot magen. Endetarmsåpningen slapper
også av når barnet sitter avslappet.
99 Om en voksen skal være med inn på doen avhenger av
barnets alder og modenhet.
99 La barnet sitte i fred og ro mellom 10-15 minutter. Ikke la andre romstere rundt
på badet samtidig, det kan virke stressende. Vi anbefaler også at man ikke setter
barnet på do i det man egentlig er på vei ut døra for å rekke noe. Dette kan også
skape en stresset stemning og føre til at barnet kniper igjen.
99 Det er viktig at barnet settes på do i etterkant av alle faste måltider – frokost,
lunsj, middag og kvelds. Når barnet selv over tid tar initiativet til å gå på do
for å bæsje, kan man vurdere om man trenger å bruke doskjema.
99 I første omgang er målet at barnet sitter 5-10 minutter på do etter hvert måltid,
ikke at det alltid skal komme avføring.
10
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Bristolskalaen
Denne skalaen kan være et godt verktøy for å si hvor problematisk
forstoppelsen er for barnet. Bruk skalaen sammen med barnet for lettere å
kunne vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes.
Type 1
Type 2
Type 3
Type 4
Type 5
Type 6
Type 7
11
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Atskilte harde klumper som nøtter (vanskelige å få ut).
Avføringsmidler økes.
Pølseformet, men med klumper.
Avføringsmidler økes.
Pølseformet, men med sprekker på overflaten.
Avføringsmidler beholdes i uendret dose.
Pølse-/slangeformet, smidig og myk. (Enkle å få ut)
Avføringsmidler reduseres.
Myke klumper med skarpe kanter
Avføringsmidler beholdes i uendret dose.
Oppflussede biter med uregelmessige kanter.
Avføringsmidler reduseres.
Tyntflytende uten biter. Kun væske.
Avføringsmidler reduseres.
Til dere foreldre
Forstoppelse er mer vanlig hos gutter enn hos jenter og oppstår for mange i det
barnet begynner toalett trening, eller når han/hun begynner på skolen. Barn som ikke
får tømt tarmen fullstendig og som ikke klarer å gå på do sliter ofte med følelsen av
ikke å mestre. Barnet kan bli utilpass og til tider sårbar eller irritabel. I noen familier
blir det et samtaleemne hvor både venner, besteforeldre og andre slektsmedlemmer
skal komme med sine velmente råd. Da kan barnet få et fokus det nok ikke ønsker
seg og det kan også slå uheldig ut. Vi oppfordrer derfor til å være bevisst når og
hvem man tar opp denne utfordringen med.
Barn har lett for å påta seg skyld, og forventningspresset om å fikse problemet blir
raskt en ubehagelig faktor. Dette kan oppstå selv om foreldrene ikke har uttrykket
konkrete forventinger til barnet. Mange familier har slitt med problematikken over
lengre tid og er slitne med skyldfølelse og frustrasjon over at barnet ikke mestrer å
tømme tarmen. Erfaringen vår er at dette også påvirker det sosiale livet i familien.
Vi vil derfor anbefale at dere som foreldre snakker sammen om:
99 Hvordan er situasjonen hjemme, skolen, SFO eller barnehagen?
99 Hva kan vi bidra med som gir barnet mestringsfølelse i situasjonen?
99 Er vi konsekvent i tilbakemeldingene til barnet
99 Hvem snakker vi om problemet til?
Husk at barn trenger de voksne som rollemodeller.
Snakk med barnet om rutinene ved skolen, SFO eller barnehagen. Er forholdene
ved doene slik at ditt barn opplever det greit å gå på do? Det kan være nyttig å ta
en prat med kontaktlærer og fortelle om situasjonen slik at nye dorutiner også kan
opprettholdes når de er på skole, SFO eller barnehage. Hvis andre barn løper rundt
et barn som skal på do er det vanskelig å slappe av.
12
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”
Oppsummering
99 Fordøyelsessystemet: er en kanal som fordøyer
mat. Den starter med munnhulen og slutter i
endetarmsåpningen.
99 Obstipasjon: når bæsjen hoper seg opp i tykktarmen
og ikke kommer ut i do.
99 Spis regelmessig og variert kost.
99 Det er viktig å drikke vann jevnlig.
99 Aktivitet som løping og hopping hjelper tarmen til å
presse avføringen videre til endetarmen.
99 Husk å bruke god tid når du sitter på do.
99 Det er viktig å sitte i fred og ro mellom 10-15
minutter ved dobesøk.
13
PASIENTHÅNDBOKA “TARMTRØBBEL”