Transcript Utbygging på Sluppen Nord

Historikk Siemens
Utbygging på Sluppen Nord
Mappe nr, 3.0
Siemensmuseet
1
Siemens bygger og samles på Sluppen Nord.
I årene etter siste verdenskrig, særlig 50- og 60-årene var aktiviteten på de fleste områder meget
stor. Vannkraftutbyggingen over det meste av landet var den største utfordringen i tillegg til
utbygging av Aluminiumindustrien, bergverksdrift og treforedling. Siemens var tidlig tungt inne
på alle disse markede både i teknikk, produksjon og montasje.
I begynnelsen av disse årene var Siemens i Trondheim lokalisert på flere steder:
-Instalasjonsavdelingen hadde sine kontorlokaler og lager i ”Rødbryggen” nær Bakke bru.
-Verkstedet, senere Sterkstrømsfabrikken, holt til i Industribygger, Innherredsveien.
-Administrasjon, Anlegg konstruksjonsavdeling AKA, markedsavdelingene MFA, og
økonomifunksjonen var i Gjensidigegården, Nordre gate.
Og i denne perioden ble i tillegg alle lokalene for små. Dette var situasjonen da Siemens i 1961
kjøpte 69 mål grunn på Sluppen av Trondheim kommune. Dette ble byggegrunn for Sluppen Nord.
Siemens var eier av fabrikken Vegar på Tomter som bl.a. produserte varmeovner. Av flere
grunner ble det besluttet at Siemens skulle overføre produksjon av varmeovner til Trondheim.
Dette ble avgjort i 1964, samtidig som markedet for varmeovner gjekk rett til værs.
Senere, i 1974, kjøpte Siemens av Trondheim kommune ytterligere 57 mål lenger sør. Det ble
byggegrunn for Sluppen Syd.
Her følger noen glimt fra utbyggingen og flytting til Sluppen Nord.
2
Sluppen gård i Strinda var en av Strinda eldste gårder, kjent fra ca1660. Eierforholdene fra de første hundre år er bare delvis
kjent. I disse tider var gårdene nær byen oftest eid av byborgere som ofte benyttet de som avlsgårder eller forpaktet de bort til
leilendinger. En mer fullstendig fortegnelse over eiere og brukere fra ca 1740 er kjent.
Den siste private eier, Fr. Bruseth eide gården bare i 16 år. Han solgte den til Trondheim kommune i 1917 for kr. 400.000.
3
Sluppen gård var en av de største gårdene i Strinda og omfattet arealer langt utenfor de 126 mål tomteareal Siemens kjøpte av
Trondheim kommune år 1961 og 1974.
Før Siemens overtok var våningshuset utleid som kommunale boliger til flere familier.
4
Krag Arkitektkontor fikk i oppdrag å utarbeide planer for 1. byggetrinn som skulle omfatte administrasjonsbygg,
fabrikkbygg for Sterkstrømsfabrikken og lagerbygg for Instalasjonsavdelingen. Planen var ferdig våren 1961.
5
Overordnet byggekomite: Johannes Hellesvik, Ernst von Siemens, Torvald Selmer, Thorbjørn Dehli Jemtland,
Arkitekt Werner Schäfer fra Siemens AG, Knut Astrup
6
Riving av låven var i gang 23.juni 1961.
7
Grunnarbeidet var kommet godt i gang den 21. juli 1961.
8
Vedvarende regnvær i august 1961 skapte problemer for grunnarbeidet i leirsuppa.
9
Trondhjems Cementstøberi AS fikk oppdraget å bygge 1. byggetrinn på Sluppen Nord.
10
Byggegrunnen var over alt leire.
11
Torvald Selmer, Torbjørn Dehli Jemtland og Johan Bottheim på befaring.
12
Byggegropen for lagerbygget, 05. oktober 1961.
13
Byggekranen er på plass og klart for byggestart på lagerbygget 3. november 1961.
14
Bygging av lagerbygg, 24.november 1961.
15
Grunnarbeidet på Sterkstrømsfabrikken er i gang, 15. desember, 1961.
16
Lagerbygget, 12.januar, 1962.
17
Sterkstrømsfabrikken, 3. februar, 1962.
18
Lagerbygget, 3. mars, 1962.
19
Sterkstrømsfabrikken. Profilen på taket prøves. 5. mai, 1962.
20
Taket på Sterkstrømsfabrikken, 27. juli, 1962.
21
Sterkstrømsfabrikken, sett fra gamle E6. 21. mai, 1962.
22
Den første av 3 traverskraner, 5 tonn, ankommer og kjøres inn i Sterkstrømsfabrikken. Høsten 1962.
23
Fundamentet for Administrasjonsbygget støpes. 21. september, 1962.
24
Administrasjonsbygget, sommeren 1962.
25
Administrasjonsbygget, sommeren 1962.
26
Muring av røykpipe for sentral oljefyr for alle bygg på Sluppen Nord. Pipen ble revet ca 1990 etter at fjærvarme
fra Trondheim Energiverk erstattet egen oljefyr.
27
Lagerbygget, vinteren 1962-63.
28
Våren 1963 stod første byggetrinn ferdig for innflytting. Lagerbygget var ferdig høsten 1962.
29
Lagerbygget ble møblert med selvproduserte pallreoler.
30
Egenproduserte kabelreoler i Lagerbygget.
31
Vareekspedisjonen i Lagerbygget.
32
Lagerkontorer i 2. etasje.
33
Sterkstrømsfabrikken ble overflyttet fra lokaler i Industribygget i april, 1963.
Montasjehallen ble delt mellom brytermontasje og tavle- / likesettermontasje.
34
Store mosaikktavler var blant tavleproduktene første tiden.
35
Plateverkstedet flyttet inn med gamle maskiner fra Industribygget.
36
Anlegg konstruksjonsavdeling AKA, markedsavdeling MFA og øvrige kontoravdelinger flyttet inn i
Administrasjonsbygget fra Idungården, Nordre gate.
37
Dette var før data-alderen da tegnebrettet var hjelpemiddelet.
38
Samtidig med at 1. byggetrinn stod ferding var visjoner for videre utbygging på Sluppen Nord klar.
39
Knut Astrup, Magnar Skjervøy, Torvald Selmer.
40
Torvald Selmer, Ukjent, Byggleder fra Ing. Reinertsen, Oddbjørn Dehli Jemtland.
41
I 1964 ble det vedtatt å flytte Siemens produksjon av varmeovner fra Tomter til Trondheim. Vinteren etter startet bygging
av fabrikkhall for varmeovner på Slupper Nord. Dette ble 2. byggetrinn på Sluppen Nord.
42
Hall 1 i Elektrovarmefabrikken ble bygger i 1965-66.
43
Byggingen av Elektrovarmefabrikken gikk i høy tempo.
44
Våren 1966 var produksjonshallen for Elektrovarmefabrikken ferdig. Kontorfløy og kantine på nordsiden ble ferdig i 1967.
45
Produksjonen av varmeovner ble flyttet inn i den nye fabrikkhallen 1966 etter at den hadde
foregått i Sterkstrømsfabrikken under nokså uegnede forhold i ca 2 år.
46
Rolf Kværnøy filmet hele byggeperioden. Nå leter vi etter filmen!!.
47