Transcript Norsk Sjømat 4/2010

NUMMER 4 – 2010
Mulighetenes havn [ side 4 ]
Ungdomar med ny sjark [ side 8 ]
Når krisa er der [ side 34 ]
Tanker om Fiskerimessa [ side 45 ]
[ LEDER ]
NSL
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Ny redaktør
Norsk Sjømat har fra og med dette nummeret byttet redaktør. Håvard
Jørgensen, som har ledet bladet i 2 år, ønsket det slik og jeg vil takke for tilliten
som ble vist da jeg ble forespurt om jeg ville ta over ansvaret.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 913 71 444
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Lauritzsen
Kristin Sæther
Håvard Y. Jørgensen
I Håvard sin tid som redaktør har Norsk Sjømat hatt en klar framgang i
kvalitet. Både bladets innhold og profil er forbedret. Æren for dette skal
Håvard og de øvrige ansatte i NSL ha.
Våre lesere vil ikke oppleve at bladet vil endre seg mye nå når jeg har overtatt
ansvaret. Noen endringer vil det nok bli, men slik vi i redaksjonen ser det, vil dette i første omgang dreie
seg om oppsett og utseende av bladet.
Vi i NSL lover leserne at de også i framtiden skal få et fagblad som har et innhold som gjør bladet verdt
å lese. Det skal finnes stoff i bladet som skal speile et tverrsnitt av den norske fiskerinæring. Videre
synes vi det er vår plikt å drive opplysningsarbeid, og vi er vårt ansvar bevisst i å gjøre vår næring kjent
og attraktiv utover våre egne rekker. Det lover vi.
Norsk Sjømat er det eneste fagblad som utgis av en bransjeorganisasjon innen fiskeri- og
havbruksnæringen i Norge. Det skal du vite når du leser bladet, og vi ser gjerne at du som ikke har
abonnement vurderer et slikt.
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 390,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
[ innhold ]
Putring frå fiskegryta Vossolauget – unikt og banebrytende Farlig kombinasjon av vaksine og bakterie Fargeegenskaper i kaldrøkt laksefilet produsert pre-rigor
Forsidefoto:
© Håvard Y. Jørgensen
Endå kaldare hos Kakki
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
NSL og FIAS med stand på NorFishing 2010 – D337
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
Forbrukerpreferanser i et bokstavelig talt, nytt lys!
ISSN 0807-1551
FHFs Fagsamling for Innlandsmarkedet
Bladet er trykket på miljøpapir.
Gjør livet surt for døde og levende
Sertifisering for sjømatnæringen
Advokatens hjørne: Ansvar ved transport av levende fisk
Bindevevet påvirker kvalitet
Skader bilen atmosfæren?
Mathjørnet
Plasthaller fra Rubb AS Studietur til Kina
FIAS-NYTT
SJØMATNYTT
10
12
14
18
20
22
26
29
30
38
40
46
48
51
54
56
57
58
norsk sjømat 4-2010
3
Hamburg
– mulighetens havn
4 norsk sjømat 4-2010
[©] Tekst: Jurgen Meinert. foto: Fischmarkt Hamburg GmbH
For nordmenn flest er Hamburg et kjent navn. Drar man med bil eller tog til Sentral-Europa må man
innom Hamburg. Sjømenn i gamle dager var innom Hamburg både titt og ofte og et stort antall nordmenn har bosatt seg i området. En av de mer kjente er den folkekjære forfatteren Ingvar Ambjørnsen.
Norske eksportører av fiskeprodukter vil
sannsynlig finne sine produkter representert i Hamburg. Med 4 millioner innbyggere i denne regionen, har dette området
den største kjøpekraften pr. capita i hele
Europa. Ikke rart at det finnes både danske, franske, russiske og mange andre
utenlandske fiskeribedrifter her. Norske
bedrifter holder seg beskjedent i bakgrunnen. Selvfølgelig finnes det norske institusjoner i Hamburg. Konsulatet er representert, Eksportutvalget for Fisk (EFF) har
Tysklandskontor i Hamburg og Den Norske
Sjømannskirken tar vare på sjelslivet til
reisende nordmenn. Men kanskje er det
betimelig, også for norske fiskeprodusenter
å se på muligheter for å eksponere seg mer
i denne regionen?
Hamburg vokser fra havnen
Berlinmurens fall og åpningen av grensene
østover, gjorde at Hamburg og regionene
rundt fikk tilbake sine gamle landområder
øst før Elben helt ned til Berlin. Havnen
i Hamburg, har i over 800 år vært byens
nerve og kraftsenter. Ny kraft og vitalitet
preger nå området. Havnen er blitt Europas største utviklingsprosjekt: 40.000 nye
arbeidsplasser skal skapes, og 12.000 mennesker skal finne seg nye hjem i området.
Hamburgs regjering investerer 12 mrd.
kroner for å stimulere til ny virksomhet,
bl.a. ved å tilby rimelige byggetomter. Virksomheter som er interesserte i å etablere seg
i havneområdet, kan få kjøpt byggetomter
fra 136 kroner pr. m2. Til sammenligning
ligger gjennomsnittsprisen i Hamburg ellers,
på ca 5200 kroner pr. m2.
Levende bydel
Det er krav til alle som etablerer seg i
Hamburgs havneområde, at bygninger og
områder skal være offentlig tilgjengelige.
Bydelen skal være levende, folk skal bevege
seg fritt rundt og bygninger skal ikke
stenge ute befolkningen. En av de største
matvareprodusentene, Unilever, var en av
de første som la sitt tysklandskontor ute på
elvekanten. Besøkende som spaserer gjennom huset, kan se gjennom glasveggene,
kokkene som tester ut varene i sitt kjøkken, og i et eget utsalg kan kundene kjøpe
Unilevers produkter. Greenpeace har også
etablert sitt Europakontor her langs ”die
Elbe”.
Ikke bare for de store
Hamburg er ikke bare innovativ og nytenkende når det gjelder nyetableringer av
store selskaper. Også tradisjonelle institusjoner som fiskerihavnen, er viktig for
videre utvikling. Det er derfor bestemt at
deler av Hamburgs havneområde, skal forbeholdes fiskeri- og næringsutvikling.
Fiskemarkedet på Hamburg Altona,
er en av de største kommersielle fiskesentrene i Tyskland. Opprinnelig var det
2 fiskemarked, et for byen Hamburg og
et for bydelen Altona (oppr. dansk). Med
industrialiseringen i fiskeriet, med havgående dampskip og regelmessige leveringer av fisk fra utlandet, var det bare et
spørsmål om tid før en sammenslåing.
Anledningen var dannelsen av Tysklands
første offentlige fiskeauksjon. Her skulle
man effektivisere handelen med fersk fisk,
og ikke minst friste utenlandske båter og
eksportører med et åpent og transparent
marked.
Fiskeauksjonen i gammel forstand, er
for lengst blitt historie, selv om muligheten
fortsatt finnes for dem som ønsker det.
Senatet tok grep
Etter krigen dannet Hamburgs delstatsregjering (senat) et eget selskap, Fischmarkt Hamburg-Altona GmbH (FMH),
for at byen også i fremtiden skulle forbli
Tysklands sentrum, for omsetning av fiskeprodukter. Og satsingen lyktes.
Fiskehavnen i Hamburg er blitt et
sentrum for Tysklands ferskfiskhandel.
Årlig omsettes det nå ca 36.000 tonn med
ferskfisk. 57 bedrifter med til sammen 750
ansatte, forsyner det lokale og internasjonale markedet med fisk og fiskeprodukter
for rundt 2.25 milliarder kroner årlig. Selv
om mange av aktørene selger over hele
Tyskland og Europa, er det viktig å ta med
seg at Hamburg er en viktig region med
innbyggere, som konsumerer betydelig mer
fiskeprodukter sammenlignet med andre
regioner i Tyskland.
Fiskerihavnens karakter og funksjon,
er preget av et kommersielt og logistisk
nettverk av lokale bedrifter med regionale,
nasjonale og internasjonale kunder. Dette
nettverket skal skape optimale forhold for
innkjøp og salg, så vel som en mulighet for
å oppdage nye trender og vaner, noe som
igjen stimulerer til nyetablering.
Norsk beskjedenhet?
Som kommunal utleier av 62.800 m2
kontor og produksjonslokaler i Hamburg,
norsk sjømat 4-2010
5
har FMH som oppgave å videreutvikle
næringsgrener på fisk, og tilrettelegge en
infrastruktur som effektiviserer all handel
med fiskeprodukter. De aller fleste av fiskeribedriftene i Hamburg, leier sine lokaler
av FMH, og er lokalisert i 3 store markedshaller sentralt i havna. Her finnes det selvfølgelig mengder av fersk fisk og laks i alle
varianter fra Norge og Nordeuropa. Eksotiske fiskeslag fra Middelhavet og resten av
verden, er selvfølgelig også representert.
Det omsettes også mer og mer ferdigprodukter som sildesalater, sushi, handpillede reker, fiskefilet i porsjonspakker og
fastfood basert på fisk. Som forbruker er
det en opplevelse å vandre gjennom hallene og oppleve produktmangfoldet. Blant
bedriftene er det flere utenlandske som
har etablert seg. Norske foretak har ennå
ikke sett nytten av en slik strategi. Det er
egentlig rart, tatt i betraktning av at Norge
er en av de største eksportører av fisk, har
konsulat i Hamburg og at Eksportutvalget
for Fisk har eget kontor og fagkompetanse
i Hamburg.
FMH stiller ikke bare med lokaliteter
for fiskehandelen. Gjennom etableringen
av et eget fryselager, er det mulig å lagre og
distribuere mindre kvanta til forbrukerne.
For utenlandske kunder kan varene lagres
i åpne tollager og tas ut etter behov. Også
norske foretak har dermed en unik mulighet til å nå kundene med sine produkter
uten særlige investeringer i etablering eller
personell. Eventuell videreforedling, kan
man også få gjort sentralt i Hamburg. Fiskeprodukter kan tines, skjæres, kalibreres,
pakkes og merkes etter kundens ønske.
Alt i henhold til europeiske regler og lover,
sertifisert i henhold til IFS og MSC.
Slike aktiviteter kan representere en
betydelig økning i verdi, for mange norske
fiskeriorienterte foretak. Muligheten ligger
absolutt til stede for å etablere seg med sine
produkter i hjertet av Europa, alt etter hvilket ambisjonsnivå man legger opp til. Har
man en produktidé, så er det muligheter i
Hamburg.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
(NSL) hjelper gjerne til med etablering av
kontakter, for interesserte bedrifter eller
personer.
6 norsk sjømat 4-2010
Hamburg
Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg
(oppr. Hammaburg; hamma: eg. ’elvebukt’, senere
’landet ved elven’), by og delstat i Tyskland, grenser
mot Schleswig-Holstein i nord og Niedersachsen i
sør; 755 km2 med 1 754 100 innb. (2007). Danner sammen med forstedene i Schleswig-Holstein og
Niedersachsen en større byregion.
Hamburg er Tysklands nest største by og landets viktigste havneby. Den ligger
ved Elbens nedre løp, 110 km fra Nordsjøen,
Historie
Hamburg oppstod i begynnelsen av 800-tallet, som en militær utpost i Karl den
stores rike. Byen ble tidlig et viktig religiøst sentrum for Norden, i 831 bispesete,
834–848 erkebispesete. Næringsveiene var fiskeri og kvegavl, men først og fremst
handel. I 1189 ble Neustadt anlagt, og fikk handelsprivilegier. 1201–25 stod byen
under Danmark, som gjorde krav på Hamburg like til 1768. Hamburg ble en
førende hanseby, og da Hansaen gikk i oppløsning, utvidet Hamburg sin egen
handel. Trettiårskrigen minsket handelen, men den vokste sterkt under sjuårskrigen og især under den nordamerikanske frihetskrigen. Napoleonstiden gav byen
en kraftig knekk. I 1810–14 under Frankrikes styre led byen store tap, og også
under krigen mot Storbritannia. Innbyggertallet sank til det halve, og først i 1832
nådde omsetningen sin tidligere høyde. Byen gikk i 1815 som fririksstad, inn
i Det tyske forbund, i 1866 i Det nordtyske forbund og i 1871 i Det tyske riket.
Men Hamburg stod utenfor det tyske tollforbund, helt til 1888. I 1921 fikk byen
et demokratisk styre. Da nazistene
kom til makten 1933, ble bystyret oppløst og en riksstattholder
innsatt. Etter krigen, fikk byen sin
status som fristad tilbake, og ble i
1949 delstat i den tyske forbundsrepublikken. Hamburg styres av
et senat, som velges av bystyret
(Bürgerschaft), med 120 medlemmer. Senatet velger i sin midte en
president (førsteborgermester).
Næringsliv
Før jernbanenes tidsalder, som gav byen økt betydning som havneby for et oppland
sørover til Böhmen og østover til det vestlige Polen, var havneområdet begrenset
til Alsters munning i Elben og til Elbens nordbredd. Hamburg hører til Tysklands
viktigste industribyer. En betydelig del av industrien er enten direkte eller indirekte
tilknyttet havnen. Havneområdene for sjøgående skip, har 10–12 m dyp og begrenses oppad av Elbe-broene. Havnen dekker et areal på 74 km2, derav 16 km2 frihavn,
og kailengden er ca. 40 km. Det finnes en rekke spesialhavner, bl.a. oljehavn og
containerterminalen Waltershof, den største på kontinentet. Hamburg var før den
andre verdenskrigen, verdens tredje største havneby, men er siden forbigått av flere.
Total godsmengde var i 2003 på 106,3 mill. tonn. Petroleum, kaffe, te, tobakk og
frukt, er de viktigste importvarer. Utførselen fra havnen, er først og fremst ferdigvarer – maskiner, kjøretøyer, raffinerte petroleumsprodukter, elektrisk utstyr m.m.
145 000 arbeidsplasser er forbindelse med havnen.
.
nr
d
an 37
S t D- 3
Røyk • Kok • Intensivanlegg • Klimaanlegg
Kombidampere
Prosessutstyr
Oppskjærsmaskiner • Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking • Porsjoneringsutstyr
Sager • Kverner
Løftere og rustfritt utstyr
Fryseutstyr
Terningkuttere • Lakesprøyter
slitedeler
Hullskiver • Kniver • Sagblader
Kontakt oss: 22 70 10 20
CORNELIUSSEN-MYHRVOLD
INDUSTRI AS
FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO • FAX 22 70 10 29
norsk sjømat 4-2010
7
Thomas (t.v.) og Johannes om bord
i nye «Elias».
8 norsk sjømat 4-2010
[©] Tekst og foto: Kjetil Vasby Bruarøy
To ungdomar med tak i
Thomas Arentzen (22) og Johannes Røttingen (25) er to av få unge sjarkfiskarar. I desember i fjor kom
Johannes og Thomas heim til Os og Søre Øyane med ny sjark, ein 13 meter lang båt bygd av Promek,
kjøpt i Kristiansund. Ny ville den ha kosta 12 millionar kroner, utan utstyr. Dei to unge fiskarane fekk
«Fosnabuen» for fire millionar kroner, og ein del utstyr med på kjøpet
- Dei tok min førre sjark «Øyfisk» i innbyte. Millionen i mellom betalte Thomas,
så no eig han 25 prosent av aksjane i Røttingen Havfiske AS, seier hovudaksjonær
Johannes Røttingen.
Frå 12 til 30 tonn
Thomas har fiska med faren Arne sin sjark
fram til no. Johannes har fiska med pappa
Elling frå han var ung. 17 år gamal kjøpte
han sin første sjark, 8 meter lang, så auka han
til 9 meter, 10,65, 12,12 og no 12,99 meter.
- Den største forskjellen er kapasiteten,
med denne båten kan vi ha 30 tonn fisk
med oss, mot 12 tonn i den førre. Maskina
er også om lag dobbelt så stor, 316 hk mot
160 i den førre, fortel Johannes.
Med stor messe kominert med bysse og
to lugarar har dei to fiskarane det dessutan
betre mellom øktene.
- Når det gjeld buforhold kan du gonga
det med hundre. Det skal bli fantastisk å
få kvar sin lugar dei ofte få timane vi har
til å sova.
Nyebåten har også lossepumpe, så no
kjem det til å gå fortare å levera fangsten.
Elias: Bestefar, båt og son
Alle båtane Johannes har hatt til no har
blitt kalla «Elias», bortsett frå den førre
båten, «Øyfisk».
- Eg fekk mykje kjeft då eg endra
namn, frå andre fiskarar som sa dei ikkje
kjente meg igjen. Så denne skal definitivt
heita «Elias».
Båten blir som dei første oppkalla etter
bestefaren til Johannes. I desember blei
Johannes far til ein gut. Namnet er allereie
bestemt.
To av få
I Os kommune er det færre enn 10 sjarkfiskarar. I Hordaland er det færre enn 10
sjarkfiskarar under 30 år.
- Eg bestemte meg då eg var seks år
gamal, kva eg ville bli, og rakk nesten å bli
ferdig med ungdomsskulen før eg byrja å
fiska for fullt, seier Johannes.
Thomas gjorde det same
- Kva er det de liker best med yrket?
- Det er spennande, med konkurranse
båtane imellom om kven som fiskar best,
og veldig ulike dagar. På større båtar er det
nok meir samleband.
Sjarkfiskarar får også nokre timar meir
i friluft enn dei fleste andre.
- Å ligga og dorga mellom plattformene, på blank sjø medan sola står opp,
det er noko for seg. Det er få unge som
vel dette yrket, oppover kysten også, det
er berre gamlingar vi møter. Vi driv i eit
utdøande yrke. Det er rart, og litt synd,
synes Røttingen.
Målet til dei to unge fiskarane er å tena
nok pengar til å kjøpa fleire kvotar.
- Med fleire kvotar kan vi driva meir
effektivt, hala opp meir og av og til få litt
fri. Slik det er no, blir det jobb nesten kvar
dag, den førre båten hadde gått 3000 timar
på eitt år då eg leverte den frå meg, seier
Johannes.
Allereie samme kveld dei kom heim
var Thomas og Johannes og håva opp 8
tonn med sild i den nye båten. Dette blei
levert på Sotra klokka 7 morgonen etter. Frå
starten i januar i år, har dei to gått samanhengande i fiske fram til no.
3000 timar på eitt år
Johannes var for ung til å få makrellkvote
då desse blei innført og delt ut. Fiskarar,
mange av dei for småfiskarar å rekna, blei
tildelt kvotar større enn dei hadde bruk
for. Desse blei fort verdt mykje pengar.
- Eg trur eg var blant dei første i Noreg
som kjøpte makrellkvote, og dette er framleis den einaste kvoten vi har i selskapet.
Resten blir fiska på open kvote. Skulle vi
kjøpt så mykje kvote som vi er interesserte
i, måtte vi nok punga ut nye 4 millionar
kroner.
Utanom makrell fiskar Thomas og
Johannes torsk, sild, sei, hyse og breiflabb,
med snurpenot, garn og krok (dorg, ikkje
line). Utfordringa er ikkje å få nok fisk,
men å få levera fisken.
- Det er ein del mottak som slit med
likviditeten. Dei kjøper torsk og heng den
på hjell, så får dei gjerne ikkje lånt pengar
til å kjøpa meir, sjølv om det å selja den
ikkje er vanskeleg.
norsk sjømat 4-2010
9
Putring frå fiskegryta
Det er snart ferietid, og det summar så
mangt i fiskeskolten når sola blenkjer i
bakkane, og ein lyt lette litt på fiskeskinnet på veg til bussen. Sola vermer, sjølv om
ettervintervåren heldt stand som best den
kunne. Dette skal sjølvsagt ikkje handle
om veret, men om sjømatverdi som er så
mangslungen og fri. Fri og fri, det er kanskje ikkje rette ordet ein får på tunga, når
ein les om minsteprisar og brot i forhandlingane. Slikt er ikkje til å forstå seg på for ein
utanforståande. Men sjømaten på bordet er
fri eller rettare sagt, den kunne ha vore fri.
I staden møter den mange hindringar på
vegen fram til fiskegryta di. Her kjem litt
putring om slike samanhengar.
Prisen på maten er så dyr står det stadig vekk i avisa, til og med på førstesida av
Adresseavisa i vår. Då undrar eg på kvifor
den same avisa aldri stiller spørsmål om
kvifor det er så dyrt å bu her i landet, eller
kvifor potetchipsen og smågodtet kostar så
mykje? Alt heng saman med alt, som ho Gro
sa. Prisane heng saman med løna vi tener,
og maten har relativt sett aldri vore billegare
10 norsk sjømat 4-2010
enn den er nett no, ifølge Helsedirektoratet
si årlege kosthaldsundersøking som nyleg
ble lagt fram. Tendensen har over mange
år vore fallande pengebruk på alle slags
matvarer. Me byter møblar og innreiing år
om anna, og brukar mykje pengar på sukkerhaldige drikker, brus, chips, alkohol og
smågodt utan å blunke. Ingen aviser skriv
om dette, som tilsynelatande er heilt rettvist. Men samstundes sytar og klagar folk
flest i Noreg og avisene over at maten er så
forferdeleg dyr? Det er ikkje til å forstå med
logisk putring i fiskegryta.
Ein kjenning av meg spurte her om
dagen kvifor fisken kostar nesten like mykje
som kjøtet i ferskvaredisken? Den ville fisken er jo ikkje fôra opp og stelt på båsen
slik som oksen og kua er i fleire år før slakting, men teken direkte opp frå havet ”fisk”
ferdigfødd? Då lyt den jo vere billegare i
disken, enn kjøtet, tykte han. Vel, sa eg,
rett nok er villfisken henta ”fisk” ferdig opp
frå havet, men havet er stort og Noreg eit
langstrakt land. Det kostar mykje for båt,
fangstreiskap, arbeidsinnsats og drivstoff
å hente den opp frå havet, og det kostar
pengar å sløye og filetere fisken og deretter å pakke den på is i kassar og transportere den langsetter lande- eller sjøvegen, til
dømes frå Finnmark til Oslos bygater, både
vinters og sumars tid. Fisken veks opp og
lever livet i kaldt vatn. Derfor treng den i
større grad enn kjøtprodukta, å ligge ekstra
kaldt og stabilt på 0˚C under transporten
frå havet og fram til fiskedisken, for å vere
like frisk og fin når me skal ete den. Kjøtet
derimot, kjem frå eit varmblodig dyr, der
ei nedkjøling til vanleg kjøleskapstemperatur, er tilstrekkeleg for å halde produktet
friskt i svært lang tid. Det fører til mindre
svinn i kjøt- enn i fisketransporten. I tillegg
veit vi at over halvparten av den runde fiskevekta vert forkasta som menneskeføde.
Fiskerestane (hovudet, skinnet, finnar og
beingrinda) vert omskapt til dyrefôr eller
dumpa tilbake i kretsløypa til havet. Den
reine fileten som vi til slutt kan handle i
butikken og som vert til gode sjømatrettar
heime hjå oss, lyt av den grunn koste meir
enn egg og flesk. Det er mange som lyt
livnære seg på prisen; fiskaren, foredlings-
[©] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen
anlegget, grossisten og til sist butikken der
me handlar. Kvart ledd skal ha sin del av
priskaka, og då lyt fisken faktisk koste meir
enn den gjer i dag. Me ynskjer dessutan å
ete fiskeslag som er berekraftige, kortreist
og lovleg fanga. Då lyt me forbrukarar
betale ekstra for å få denne tilleggsinformasjonen. Alt i alt vert derfor fiskeprisen
høg, men det er framleis eit langt steg att
før den når prisen på indrefilet frå okse.
Fiskprisen konkurrerar og med prisen på
fiskeslag tilbydt frå andre verdsdelar, kor
lønene er mykje lågare enn i Noreg. Det
kan vere billeg fisk, til dømes frose oppdretta Pangasiusfilet frå Vietnam. Slik konkurranse møter ikkje landbruksprodukta,
som i stor grad er beskytta av tollbarrierar
kring Noreg. Paradokset er at den sunne og
ferske fisken vert for dyr, medan folk flest
av helsegrunnar burde ete meir av den?
Røynda fortel at gjennomsnitts Nordmannen kvart år et om lag dobbelt så mykje
kjøt som fisk og skaldyr. Tendensen er eit
aukande inntak av kjøt og fete ostar, og eit
stabilt inntak av sjømat dei siste åra (men
avtakande sjømat inntak blant barn og unge
vaksne). Dette til trass for at kiloprisen på
kjøtet og osten jamt over ligg mykje høgare
enn prisen på fisken. Er det fordi folk flest
ikkje veit korleis god sjømat verkeleg smakar, eller korleis dei kan lage flotte rettar
av den? Eller er det fordi ingen fortel dei
kor fantastiske eigenskapar sjømaten har?
Kor lettvint, smakfull, billig, variert, fersk,
lettfordøyeleg og ikkje minst, kor sunn den
er i kvar einaste munnfull. Nam nam. Fekk
ikkje du og lyst på sjømat no?
knadsføring av fisk og grønt på TV i beste
sendetid, noko som verkeleg monnar. Fisk
og grønt passar særs fint saman og, på grillen, kort sagt, den sjøgrøne løysinga for
livet. For at denne putringa ikkje skal gå
over i fresing, rundar eg av marinebrott.
I 2007 la regjeringa la fram ein
Handlingsplan for eit sunnare kosthald i
befolkninga. Her anbefaler dei auka inntak
av både fisk og grønt, men gjer dei noko
meir enn å gje oss ein handlingsplan?
Jau, dei sett av årleg millionar av kroner
over Statsbudsjettet til å profilere kjøt-,
mjølke- og eggprodukt i Noreg. Folk flest
vert forvirra av slik tvitunga tale. Når kjem
pengane til å synleggjere sjømatens og det
grønes fortrinn, når vert planorda om til
handling? Vi drøymer om storstilt mar-
mellom steinar og syng
om sushi
og lun lunch
Sjå det blåkveitegrøne
kor det veks
i havet
svusj i svusj
ute på fjorden
rullar ut kråketankar
i solregn
Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden
•HD film på rull.
•HD ark blokket.
•Strekkfilm for maskin og manuell.
•Fryseposer alle størrelser.
•Foringsekker i HD blokket
blå/transparent.
•Interlive ark blå/transparent.
•HD ark for frysereoler blokket.
•Flowpack film med og uten trykk.
www.raniplast.com
Avd.: Drammen
Tlf. 32 80 97 50
Fax 32 80 97 51
Avd.: Bergen
Tlf. 55 98 11 11
Fax 55 98 11 12
Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60
Ab Rani Plast Oy
FIN-68700 Terjärv
Tel. +358 20 7680 111
Fax +358 20 7680 200
norsk sjømat 4-2010
11
Foto: © Tor Sverre Solberg
Vossolauget
– unikt og banebrytende
”Vossolauget” ble stiftet i 2008 som en felles innsats for redning av den unike laksestammen i Vosso.
Initiativet kom fra oppdrettsnæringen, men det har en felles visjon og innsats sammen med elveeierne, lokalsamfunnet, sponsorer og forvaltning. Det gjør det mulig å realisere visjonen om
et unikt samarbeid, for å få den verdifulle Vossolaksen tilbake i elva.
I en gammel sjøbod fra 1720 – riktignok
renovert – finner vi styrelederen for Vossolauget, Cato Lyngøy, som til vanlig er teknologidirektør i Marine Harvest Norway.
Han sitter bak pc’n og taster, og det er fort
gjort å telle antall fingre som er i bruk på
tastaturet…
Hva er det som er spesielt med dette prosjektet Lyngøy?
- Prosjektet er unikt på flere måter. Stikkordene er kompetansedeling, storskala villsmoltoppdrett i merder, unikt samarbeid og
målrettet følgeforskning, oppsummerer han.
- Den kompetansen og teknologien
som har gjort Norge verdensledende innen
industriell oppdrett av laksefisk, vender
12 norsk sjømat 4-2010
nå tilbake til der det hele startet. Næringen oppstod da elveeiernes kunnskap om
reproduksjon og kultivering, ble kombinert med fiskernes bruk av laksenøter
i fjord og kyststrøk. Dette er snart 50 år
siden, og Vossolaksens gener er fremdeles
godt representert i det norske oppdrettseventyret. Nå gjelder det å bringe den
truede originalen tilbake til gammel styrke,
fremholder Lyngøy.
Lyngøy viser oss bilder og forteller
ivrig. - Prosjektet bygger på flere års forskning rundt Vossolaksen. Dette for å forstå
hvorfor den gikk til grunne, vurdere dagens
trusselfaktorer og finne hvilke tiltak som
gir størst effekt for å få laksen tilbake. Da
bestanden av vill Vossolaks brøt sammen
på slutten av 80-tallet, ble det opprettet en
såkalt ”levende genbank” i Eidfjord. Genbanken er et landbasert oppdrettsanlegg
der forskjellige stammer av villaks blir
oppbevart. Eggmaterialet som produseres
i genbanken, er utgangspunktet for forskningen og kultiveringsarbeidet som har
foregått i Vossovassdraget siden begynnelsen på 90-tallet.
Men dette er ikke kultivering i tradisjonell
forstand, er det vel?
- Nei. Vossolauget er vårt bidrag i en større
redningsaksjon som ledes av Fylkesmannen. Men vi legger ikke skjul på at vi tror
på det vi holder på med, sier Lyngøy. Vossolauget oppskalerer og forsterker nå de
[©] Tekst: kristin sæther
Prosjektet har en totalramme på 12
millioner og går i perioden 2008-2013. Av
disse kommer cirka 7 mill fra oppdrettere
og deres leverandører. Men her er det mange som er med. BKK (kraftselskap på Vestlandet), Fylkeskommunen, lokale kommuner, DN (Direktoratet for naturforvaltning)
og elveeiere legger penger i potten. I tillegg
er Sparebanken Vest storsponsor. Til sist,
men ikke minst, legges det ned en betydelig frivillig innsats gjennom lokal fiskeforening og ubetalt innsats fra flere hold. En
skikkelig dugnad altså! Prosjektet ledes av
et felles styre. Tor Solberg som er tilknyttet
Uni Miljø (UiB), er prosjektleder.
Prosjektet har også støttet utbyggingen
av Voss Klekkeri med penger og utstyr. Her
legges det nå inn et vel utvalgt Vosso-laks
materiale hver sommer, som også gir yngel
til merdanlegget i Evanger-vannet. Etter at
denne er fôret frem gjennom vinteren, blir
det meste smolt til neste vår og klar for sjøsetting. Øvrig fisk settes ut i vassdraget. I
tillegg produseres det noe fullverdig smolt
i klekkeriet også. Samlet har det vært satt
ut 85.000 i 2009, 103.000 i 2010 og ventelig 150.000 hvert år frem til 2013. Den
Prosjekt1:Layout 1
04.09.2009
Foto: © Øyvind Risnes, Ewos
tiltakene som i småskala har gitt størst tilbakevandring fra havet. I første rekke er det
produksjon av fullverdig smolt i vassdraget
som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann.
All smolten behandles med Slice før den
slippes. Metoden har vist seg å gi riktig og
tilstrekkelig pregning av smolten under
produksjon og transport. Pregingen sørger
for at Vossolaksen senere vha av lukt og
andre sanser skal finne tilbake fra kysten,
gjennom fjordene og frem til Vossovassdraget, sier Lyngøy.
Første yngelkull i den nye hallen til startfôring. Geir Ove Henden daglig leder Voss Klekkeri (tv)
og Cato Lyngøy, Marine Harvest og styreleder for ”Vossolauget” (th).
overordnete målsetningen er altså, å bringe
bestanden tilbake til et nivå der den er i
stand til å opprettholde seg selv gjennom
naturlig gyting i Vossovassdraget. Med en
livskraftig bestand, kan det igjen åpnes for
fiske i vassdraget.
Etter to driftsår med godt resultat, er
styreleder Cato Lyngøy optimistisk:
- Vi har en dyktig driftsleder i Geir-Ove
Henden ved Voss klekkeri. To års vellykket
drift har vist at villsmolt produsert i merder
i vassdraget, holder høy kvalitet. Den har
hele fine finner, veldig sterk smoltifisering
og ikke minst, naturlig fluktrespons.
Vossolauget omfatter også tiltak i
utvandringsruten til villaksen. I sommer
settes det ut 7 storruser ved ulike oppdrettsanlegg. Disse rusene fisker sei, evt
rømt regnbueørret og sjøørret.
08:13
Side 1
Vi spør prosjektleder Tor Solberg hva som
er formålet med storrusene:
- Storrusenes viktigste formål er å sikre at
oppdretterne raskt kan oppfatte evt rømminger, at det registreres antall lus på fisk
utenfor anleggene, og at det under smoltutvandringen kan sjekkes om villfisken har
villsmolt i magen. Oppdretterne gjør dette
som en del av driftsrutinene og rapporterer
dataene til Vossolauget, forteller Solberg.
- Tror du at prosjektet kan resultere i at
storlaksen vender tilbake til Vosso?
- Det vil selvfølgelig tiden vise, det er mange
forhold som truer villaksen, – ikke minst
næringsforholdene i havet. Men med en
nøktern tilbakevandringsprosent på 1%, vil
det likevel bety 6000-8000 gytelaks tilbake
i Vosso over en periode på fem år. Men vi
får vente på resultatene, sier Solberg med
et lurt smil om munnen.
Din lokale emballasjeprodusent
Garstad, 7900 Rørvik
Telefon 74 39 24 70 • Mob 95 75 72 28
E-post: [email protected]
norsk sjømat 4-2010
13
I smitteforsøket ble bakterien
sprøytet inn i buken på en del av fiskene.
Anne Kristin Jøranlid var sentral i å få
utført smitteforsøket.
14 norsk sjømat 4-2010
[©] tekst: Mari Press, Veterinærinstituttet. Foto: Renate Johansen, Veterinærinstituttet.
Farlig kombinasjon av
vaksine og bakterie
En variant av en vanlig jord- og vannbakterie har de siste to årene gitt
sykdomsproblemer i flere settefiskanlegg. Smitteforsøk viser, at fisk rammet
av bakterievarianten kombinert med rutinemessig vaksinering, kan gi stor
dødelighet på lakseyngel.
Resultatene fra et småskala smitteforsøk
viser at det kan dreie seg om en spesiell
virulent stamme av bakterien. Flere settefiskanlegg har det siste året opplevd uvanlige store tap, pga. infeksjon med bakterien
Pseudomonas fluorescens. Spesielt store tap
er registrert 7-10 dager etter rutinemessig
vaksinering, og tapene har også kommet
etter at fisken er satt i sjø.
Kjent bakterie
Tidligere er P. fluorescens sett i forbindelse
med finne- og haleråte, og noe økt dødelighet hos fisken ved dårlig vannkvalitet. Forbedringer i miljøet, som å bedre kvaliteten
på vannet og å senke tettheten av fisk, har
som regel løst problemet. Derfor har bakterien vært sett på som et sekundært problem
forårsaket av miljø. Men det siste året har
flere anlegg opplevd store tap som følge av
P. fluorescens til tross for at næringen har
sørget for gode miljøforhold. Bakterien
mistenkes derfor å være et hovedproblem
i disse settefiskanleggene.
Endringer i fisk, miljø eller
bakterie?
Næring og forskere har derfor spurt seg om
hva det kommer av at bakterien er blitt et
problem, og hvorfor ikke miljøforbedringer
hjelper. − Vi har nå startet undersøkelser for
å avklare om dette kommer av endringer i
fisken, miljøet eller bakterien, forteller forsker og prosjektleder Renate Johansen ved
Veterinærinstituttet.
Tegn på endringer
− Når vi undersøker fisken, finner vi en
bakteriell spredning i hele kroppen med
store mengder bakterier i spesielt milten, og
dødeligheten kan være betydelig. Samtidig
ser vi ikke tegn på finne- og haleråte slik
som tidligere, forteller hun. − I stedet finner
vi mer generelle sykdomstegn som utstående øyne, manglende matlyst og at fisken
blir mørk. Dette kan sammenlignes med
at bakterier, som vanligvis gir betennelse i
sår i huden på mennesker, plutselig skulle
begynne å gi feber og allmenne symptomer
på menneske, legger hun til.
Smitteforsøk i tre kar
Store mengder bakterier (pil) i milt hos infisert fisk fra smitteforsøket.
−Vi har utført et småskala smitteforsøk på
uvaksinert laks 30-60 gr ved instituttets
akvariefasiliteter, fortsetter hun. Fiskene ble
delt opp i tre kar, 110 i hver gruppe. I første
kar fikk 60 fisk (3 ulike doser), sprøytet inn
et isolat av bakterien hentet fra et av anleggene med store problemer. Forsøket viste at
dette bakterieisolatet gav høy dødelighet og
at jo høyere dosen var jo høyere ble dødeligheten.
Av de 50 øvrige fiskene i karet som bare
svømte med den injiserte fisken (såkalte
kohabitanter) viste ingen tegn til sykdom
og det var ingen dødelighet. Men ved avli-
Prosjektleder Renate Johansen
ved Veterinærinstituttet.
ving av 9 fisker ble det påvist bakterier i
nyrene på 3 fisk.
− I kar to gjentok vi forsøket, men da
med typestammen av bakterien, dvs. stammen som er regnet som ”orginalen”. I dette
smitteforsøket ble bare én fisk smittet. I
tredje kar kjørte vi en kontrollgruppe som
bare fikk et stikk, og her ble ingen smittet.
Resultatene fra dette smitteforsøket viser at
isolatet fra problemanlegget, kan være fra
en spesiell virulent stamme av bakterien,
forklarer Johansen.
Bakteriesmittet fisk –
stor dødelighet ved vaksinering
Den overlevende fisken, dvs. 40 kohabitanter, ble overført til et nytt småskala
forsøk. Halvparten ble vaksinert med
standard vaksine, mens den andre halvparten bare ble stresset gjennom håndtering
og bedøvelse. Resultatet viser at fisk som
hadde vært utsatt for bakterien kombinert
med vaksinen, gav en mye større dødelighet enn fisken som hadde vært utsatt for
samme type smittepress og som bare fikk
bedøvelse. Johansen poengterer at dette
indikerer at fisk infisert med bakterien
kombinert med vaksinen, kan være en
dødelig kombinasjon.
Hissig bakterie-isolat
Forskerne gjorde en rekke undersøkelser
for å se om dette kunne være en ny bakterieart. Biokjemisk testing og 16S sekvensering, konstaterte at bakterien oppfyller
kravene til å være en P. fluorescens. Men ved
dyrkning på blodskål, viser bakterien ulikt
utseende i forhold til typestammen. Videre
studier pågår for å avklare om det er en
variant av P. fluorescens eller en ny bakterieart. Det er svært liten kunnskap om hvilke
norsk sjømat 4-2010
15
Fisk infisert med Pseudomonas fluorescens viser klassiske tegn til bakteriell sepsis, dvs spredning
av bakterier i boldet og alle organer. Utenpå blir fisken mørk og får utstående øyne. Innvendig
ser vi tegn til sirkulasjonsforstyrrelser.
varianter som finnes av denne bakterien ute
i naturen.
Vanskelig å anslå nøyaktig tapstall
Settefiskanleggene som har problemer med
P. fluorescens, har også problemer med IPN
(Infeksiøs Pankreas Nekrose), og dette gjør
det vanskelig å anslå hvor store de reelle
tapene er, pga. bakterien alene eller viruset
alene. Man har påvist begge sykdommer i
samme individ, og man kan diskutere om
sykdommene er relatert til hverandre, ved
at for eksempel bakterien svekker og stresser fisken, slik at den blir mer mottagelig
for viruset.
Arbeidet videre
− Ytterligere undersøkelser må til før vi
kan si noe med sikkerhet, presiserer Renate
Johansen. − Vi ønsker bl.a. å infisere fisk
med typestammen for å se om også denne
stammen, kan utvikle seg og bli hissigere
etter å ha passert gjennom fisken. Vi ønsker
også å gjøre en kartlegging av problemet
og dets betydning, og finne ut hvor denne
varianten av bakterien kommer fra, og hva
som er reservoaret for smitten. Målet er
også å finne en metode for å skille høy- og
lav-virulente stammer.
− Samtidig ønsker vi også på sikt, å
bidra til å kunne utvikle en vaksine mot
bakterien. Denne bakterien er kjent for å
utvikle resistens raskt og bruk av antibiotika
er derfor ikke anbefalt, avslutter Johansen.
Prosjektet så langt, er finansiert av
Marine Harvest AS og Veterinærinstituttet.
Planen videre er å søke forskningsrådet om
et brukerstyrt prosjekt sammen med Marine
Harvest, Vaxxinova, Novartis og Patogen AS.
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Prosjektleder Renate Johansen
Telefon: 23 21 61 36
E-post: [email protected]
Duncan Colquhoun, forsker,
Seksjon for fiskehelse, Tlf: 23 21 61 41
E-post.: [email protected]
Møt oss på stand D 326
16 norsk sjømat 4-2010
Fargeegenskaper i kaldrøkt
laksefilet produsert pre-rigor
Det har tidligere blitt vist at de ulike prosesstrinn (salting, røyking og lagring) i produksjonen av
kaldrøykt laks, påvirker konsentrasjonen av astaxanthin og farge-egenskapene til laksefileter. Flere
forsøk er nylig blitt gjennomført, hvor man har undersøkt effektene av de individuelle prosesstrinnene
på kvalitetsegenskaper i tidligprosesserte (pre-rigor) og post-rigor prosesserte fileter.
Filetenes rigorstatus ved saltetidspunktet
og valg av saltemetode, hadde stor betydning for fordelingen av salt i den ferdigrøykte fileten. Injeksjonssalting førte til en
jevn saltfordeling fra dag 1, mens tørrsalting førte til en saltholdig overflate, men
lite salt innover i fileten. Dette fenomenet
var mest fremtredende hos pre-rigor prosesserte fileter. Etter 14 dagers kjølelagring
av tørrsaltede fileter, ble saltet jevnere
fordelt innover i fileten. Gjennomsnittlig
saltinnhold i de røykte produktene var for;
pre-rigor tørrsaltet 1,4 %, pre-rigor injeksjon 2,4 %, post-rigor tørrsaltet 2,6 % og
post-rigor injeksjon 2,6 %.
Det ble observert et absolutt tap (redusert retensjon) av astaxanthin etter hvert av
de ulike prosesstrinnene (Figur 1). Tapet
ble også påvirket av rigorstatus ved saltetidspunktet og anvendt saltemetode. Etter
18 norsk sjømat 4-2010
14 dagers kjølelagring var det gjennomsnittelige tapet av astaxanthin på; 19 %
ved pre-rigor injeksjon, 27 % ved pre-rigor
tørrsaltet, 23 % ved post-rigor injeksjon og
på 20 % ved post-rigor tørrsaltet.
Filetenes instrumentelt målte overflatefarge, ble påvirket av rigorstatus ved
saltetidspunktet, anvendt saltemetode og
de individuelle prosesstrinnene i produksjonen. Post-rigor fileter var generelt lysere
(høyere L*), rødere (høyere a*) og hadde
mindre innslag av gulfarge (lavere H*),
sammenlignet med pre-rigor prosesserte
fileter. Injeksjonssalting resulterte igjen
til lysere og rødere fileter, enn tørrsalting.
De ulike prosesstrinnene påvirket også
filetfargen og bidro til at sluttproduktene
fikk ulike fargeegenskaper. Figur 2 viser
rødfargen i fileter fra ulike protokoller og
ved ulike prosesstrinn i hver protokoll.
Effektene av slaktestress og restblod i
muskelen, ble undersøkt med hensyn på
tapet av astaxanthin og harskning av kaldrøkt laks, produsert pre- eller post-rigor.
Laksen som ble stresset hadde forhøyede verdier av laktat og kortisol i blodet,
men det ble ikke funnet noen forskjeller i
muskel-pH mellom gruppene.
Vektutbyttet og lengdeendringene (grad
av filetkrymping) av filetene under prosessering, ble påvirket av rigorstatus ved
salte-tidspunkt, men ikke av hvorvidt fisken var stresset eller ustresset før slakting
eller om den var bløgget eller ikke. Tapet
av astaxanthin etter salting og røyking, ble
ikke påvirket av hvorvidt fisken var stresset eller ikke før slakting, eller hvorvidt
filetene var pre- eller post rigor før salting.
Imidlertid ble tilbakeholdelsen av astaxanthin påvirket av hvorvidt fisken var bløgget eller ikke, der høyeste retensjon ble
[©] TEKST OG figurer: SVEINUNG BIRKELAND (Nofima Norconserv), LEIF AKSE (Nofima Marin) OG JØRGEN LERFALL (HiST). foto: nsl
observert i de ubløggede filetene (Figur 3).
Bløgging hadde ingen signifikant effekt på
filetfarge, mens lavt stressnivå før slakting
ga signifikant lysere fileter, enn fileter fra
fisk utsatt for høyere stressnivå før slakt.
Harskningsgraden til laksefileten ble
målt som total oksidasjon (anisidintall + 2
x peroksidverdi) etter to ukers kjølelagring.
Selv om forskjellene ikke var signifikante,
var det en tendens til at post-rigor produsert filet, hadde høyere totaloksidasjon enn
pre-rigor produsert filet, og at filetene fra
stresset og ubløgget fisk, fikk høyere verdier enn filetene av ustresset fisk (Figur 4).
Det ble også gjennomført et forsøk
der effektene av pakkemetode (vakuum
og modifisert atmosfærepakking; MAP),
lagringstemperatur (-0.5 og 4°C) og kjø-
lelagringstid (34 og 52 dager) på kvalitetsegenskaper hos pre-rigor røykt laks,
ble undersøkt. Beskrivende sensorisk
vurdering av produktene, viste at det var
små forskjeller mellom produktene når det
gjelder intensiteten av rødfarge, røyklukt,
røyksmak og saltsmak. For egenskapen
jevnhet av fargen i snittflaten, skilte produkter pakket i MAP og lagret på -0.5°C
seg klart ut, med mindre jevn farge enn
de andre produktvariantene. Med hensyn
til egenskapene harsk lukt og harsk smak,
ble produktene pakket i MAP, uavhengig
av lagringstemperaturen, vurdert å ha høyere harsklukt enn vakuumpakket produkt.
Årsaken er sannsynligvis større O2 diffusjon
gjennom skål og overfilm i MAP variantene,
enn gjennom vakuumposene. Det kan føre
til raskere utvikling av harsksmak og -lukt
i produktene. Pakking i MAP førte til at
100
45
Instrumentell rødfarge (a*)
50
Retensjon astaxanthin
(% av opprinnelig)
110
90
80
70
60
50
Pre-rigor injeksjon Pre-rigor tørrsaltet Post-rigor injeksjon Post-rigor tørrsaltet
Råstoff
Etter salting
Etter røyking
40
35
30
25
20
Råstoff
TotOks (anisidin+2 x peroksid)
Retensjon astaxanthin
(% av opprinnelig)
100
90
80
70
60
US-pre
S-pre
Råstoff
UB-pre
Etter salting
US-post
Etter røyking
S-post
UB-post
Etter lagring
Figur 3. Tilbakeholdelse av astaxanthin etter hvert trinn i de seks prosess-protokollene: ustresset pre-rigor (US-pre), stresset pre-rigot (S-pre),
ubløgget pre-rigor (UB-pre), ustresset post-rigor (US-post), stresset
post-rigor (S-post) og ubløgget post-rigor (UB-post).
Etter salting
Etter røyking
Etter lagring
Figur 2. Instrumentelt målt rødfarge (a*) på fileter fra ulike produksjonsprotokoller og ved ulike prosesstrinn i hver protokoll.
110
50
Pre-rigor injeksjon Pre-rigor tørrsaltet Post-rigor injeksjon Post-rigor tørrsaltet
Etter lagring
Figur 1. Tilbakeholdelse av astaxanthin i fileter fra ulike produksjonsprotokoller og individuelle prosesstrinn.
røykte produkter fikk totalt høyere lyshet,
rødhet og gulhet sammenlignet med vakuumpakkede produkter. Økende lagringstid
førte til høyere lyshet og redusert gulhet
i produktfargen. Lagringstemperaturene
påvirket produktfargen minimalt. Nivået
av astaxanthin i produktene ble ikke signifikant påvirket av anvendt pakkemetode
eller lagringstemperatur. Økende lagringstid førte til en gjennomsnittlig reduksjon
på 9 % av innholdet av astaxanthin i produktene. Samtidig fant man relativt høye
nivåer av astaxanthin i væskeslippet under
lagring, som delvis forklarer den observerte
reduksjonen i innholdet av astaxanthin.
En videreføring av dette prosjektet
startet i mars 2010. Her vil man undersøke hvordan slaktestress og restblod hos
pre-rigor produsert røkt laks, påvirker
harskningsutviklingen under lagring.
120
110
100
90
80
70
60
50
40
30
20
61
68
Ustressapre
Stressapre
72
Ubløggapre
71
80
Ustressapost
Stressapost
78
Ubløggapost
Figur 4. Totaloksidasjon i røkte laksefileter produsert etter de ulike
produksjonsprotokollene, lagret vakuumpakket ved 2-4° C i 2 uker
etter røyking.
FHF-prosjektet ”Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laksefilet” ble initiert og administrert
av NSS/NSL i 2008-2010. Nofima Norconserv AS og Nofima Marin AS har vært fagansvarlige FoU-institutt og Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST) har vært prosjektdeltager.
norsk sjømat 4-2010
19
[©] Tekst og foto: Kjetil Vasby Bruarøy
Kakki med eit lass filetar på veg til Tyskland. - Mesteparten av det vi produserer går til USA, fortel Austevoll.
Endå kaldare hos Kakki
Trass i god vekst og glødande engasjement, for Inka AS og Karsten «Kakki» Austevoll,
gjeld det å halda laksefiletane stabilt kalde.
– Me har berre hatt éin dag utan produksjon sidan jul. Vinteren, som tidlegare år
har vore roleg, har no veldig stabil aktivitet,
seier Kakki.
Med overskot frå første kvartal, fleire
tilsette og dobla frysekapasitet, har fiskeforedlingsselskapet hans, Inka AS, eit godt
år i vente.
23 sortar
Både lokala i Gjelevika på Røttingen og
Kakki himself, har vore involvert i laks i
fleire tiår. Men Inka AS er eit nyare firma,
etablert som kvitfiskmottak i 2002, noko
selskapet framleis har godkjenningar for
å driva med. Men, så bar det over på foredling av laks og aure. Sidan sommaren
2008, har det gått for fullt med filetering
og frysing.
– Fersk, sløgd fisk kjem inn med bil,
kort tid seinare er den filetert og pakka, klar
for henting. Me produserer til saman 23 forskjellige typar C, D og E-klassifiserte filetar.
Produkta blir også henta med bil, og
mesteparten går via Bergen vidare til USA
med båt.
20 norsk sjømat 4-2010
Stødig kunde
Selskapet produserer no berre for Seaborn
AS, eit firma i vekst, i stor grad eigd av
oppdrettarar frå Hordaland og Sogn og
Fjordane.
– Tidlegare leverte me til fleire salsselskap, no har Seaborn blitt så store, at me
må seia nei til alle andre.
I fjor filterte Inka 2000 tonn, 1600 av
dei for Seaborn. I år ønskjer den store kunden at Inka skal filetera 3000 tonn
– Det blir stort sett 8-10 tonn om
dagen, eg reknar med at me klarer 2500
tonn i år.
– Ein fantastisk gjeng
2009 var første heile året med foredling,
som einaste teneste hos Inka. Selskapet
omsette for rett over 25 millionar kroner og
hadde positivt driftsresultat.
– Me har budsjettert med ein omsetnad
på 27 millionar kroner i år, noko det ser ut
som om me fint kjem til å klara.
Selskapet har auka med 3-4 tilsette til
no i 2010, og er med det oppe i 25 tilsette
og 23 årsverk.
– Det er ein fantastisk gjeng. Øyafolk,
osingar og folk utanfrå kommunen, også
utlendingar, med gode rutinar og fin fokus
på produksjonen. Om sommaren har me
lokal ungdom i sving, det er filetering gjennom heile sommaren.
Best på frys
Saman med engasjerte tilsette og moderne
fileteringsutstyr, er frys ein viktig del av
leveransen frå Inka. Filetar som ikkje blir
henta med det same, blir lagra på frys.
Lageret har plass til 170 tonn fisk, som til
dagens pris ville vore verdt 17 millionar
kroner.
– Nye investeringar på rundt 700.000
kroner, sørgjer for dobla frysekapasitet. No
held vi 30 minusgradar uansett, også gjennom sommaren, også om straumen skulle
gå eller om eit aggregat sviktar. Me har
backup i alle retningar, forsikrar Karsten
Kakki Austevoll.
No er det duka for ei travel tid og rundt
20 prosent vekst for det ganske nye foredlingsselskapet i Gjelevika.
Marinader, sauser,
krydder
Kryddertarm/ark
Røkt tarm/ark
eksklusiv distributør
av revolusjonerende produkter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: [email protected]
Besøk oss på stand nr D-337
- Etikettmerking
- Blekkmerking
- Lasermerking
- Metalldetektor
- Røntgendetektor
- Sjekkvekt / kontrollvekt
Merking og varekontroll
Robust design for krevende og våte miljøer
Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger.
Hovedkontor Jessheim:
Industriveien 5
2050 Jessheim
Tlf 63 94 61 00
Fax 63 94 61 01
Oslo:
Jerikoveien 10
1007 Oslo
[email protected]
www.act-gruppen.com
Trondheim:
Ingvald Ystgaardsvei 5
7047 Trondheim
Tromsø:
Sykehusveien 23
9294 Tromsø
Møt oss på Nor-Fishing, standnr. B-101
norsk sjømat 4-2010
21
Foto: © Bureau Veritas
22 norsk sjømat 4-2010
[©] tekst: Irene Watten, Bureau Veritas Certification
Sertifisering for sjømatnæringen
Uansett hvilken størrelse en bedrift måtte ha, møter den stadig økende krav fra markedene. I tillegg
er det behov for å skape et konkurransemessig fortrinn innenfor denne rammen. Markedskrav om
sertifisering, medfører at det må dokumenteres at produktene tilfredsstiller de spesielle krav som
framkommer av den enkelte standard.
Standardene lages av interessegrupper
verden over. Det er i dag om lag 14.000
standarder i bruk verden over. Følgende
er de mest vanlige standardene innenfor
fiskeri og havbruk:
Globalgap: Standard som gjelder for hele
produksjonskjeden til oppdrettsfisk med
fokus på miljø, kvalitet, arbeidsmiljø og
fiskevelferd.
Organic: Standard som dokumenterer at
fisken er oppdrettet uten bruk av syntetiske midler og med spesiell respekt for
fiskevelferd.
MSC: Miljøstandard som skal dokumentere et bærekraftig fiskeri.
MSC (COC): Standard som dokumenterer
at fiskeproduktet kommer fra et sertifisert
bærekraftig fiskeri.
Bureau Veritas godkjenning: En standard
som dokumenterer ansvarlig fiskeri, spesielt utviklet for den enkelte oppdragsgiver
sine behov. Fokus på ressurser, miljø og
matvaresikkerhet.
ISO 9001: Kvalitetsstandard, basert på
kvalitetsledelsesprinsippene kundefokus,
ledelse, involvering, prosesser, systemer,
kontinuerlig forbedringer, faktabaserte
beslutninger og leverandørkontakt.
ISO 14001: Miljøstyringssystem som
dokumenterer at bedriften har prosesser,
aktiviteter og kompetanse, med fokus på å
minimere ekstern miljøpåvirkning.
ISO 22000: System som har fokus på kommunikasjon og ledelsens ansvar for å gi
maksimal matvaretrygghet.
BRC og IFS: Internasjonale matvarestandarder for å dokumentere at bedriften
leverer trygg mat. Må dokumentere effektiv
kontroll med interne prosesser og redusert
sannsynlighet for feil.
Foto: © Bureau Veritas
Standarder
Revisjon på vegne av kunder: Revisjoner
gjennomført for europeiske matvarekjeder. De har sine egne spesifikasjoner med
sjekklister som skal revideres hos deres
leverandører. Omfanget av disse revisjonene er som regel hele verdikjeden, helt fra
oppdretter/ fisker og fram til ferdig vare ute
i butikken.
Sertifisering
Selv om standardene er forskjellige, vil
prosessene rundt sertifiseringene være
nokså like.
Selve sertifiseringen foregår ved at en
revisor fra et sertifiseringsselskap foretar en
gjennomgang av system, dokumentasjoner
og registreringer av data. Det gjennomføres intervju av ledelse, ansvarshavende og
medarbeidere. Det blir sett på oppfyllelsen
av krav i forhold til standarden, og gjort en
vurdering av nivået til bedriften. Til slutt
blir det gjennomført en evaluering med
rapport med styrker, forbedringer og evt.
avvik.
Når en bedrift har bestemt seg for å
bli sertifisert for en standard, bør de først
kartlegge status og se på det eksisterende
systemet. De må se på bedriftens politikk,
retningslinjer, prosesser og eksisterende
systemoppbygging. Deretter må det fastsettes innsatsområder og optimal utnyttelse av ressurser, fram mot sertifiseringen.
Til slutt før selve sertifiseringen, bør det
foretas en gjennomgang av systemene med
fokus på overholdelse av systemkravene i
standarden.
Avvikene lukkes gjennom korrigerende tiltak. Alle avvik skal være lukket før
sertifikatet utstedes.
Revisjon
Fra 3 – 12 måneder etter sertifiseringen,
må bedriften gjennomføre en intern gjennomgang av virksomheten. Denne må
gjennomføres av godkjente interne revisorer og dokumenteres.
Omlag 12 måneder etter sertifiseringen,
skal det gjennomføres en ekstern revisjon
(av sertifiseringsselskap) i bedriften, for å
se om den fremdeles lever opp til kravene
i standarden. Denne revisjonen er som
regel ikke så omfangsrik, som selve sertifiseringen. Deretter er det igjen avvikslukking med korrigerende tiltak. Etter noen
måneder igjen, må det gjennomføres en ny
internrevisjon, og en ny vedlikeholdsrevisjon etter nye 12 måneder
Etter 3 år skal det gjennomføres resertifisering. Dette er en større ekstern
gjennomgang (sertifiseringsselskap), for å
se om bedriften stadig lever opp til kravene,
som har nesten like stort omfang som selve
sertifiseringen av bedriften.
norsk sjømat 4-2010
23
[©] tekst: Jørn Jensen, Marketing Manager Bureau Veritas Danmark. Oversatt fra dansk av Kristin Sæther.
Fisken i disken
På en vakker sommermorgen kommer de to matinspektørene til havnen i
Vejle, hvor de i et par timer skal gå gjennom Havnen Fiskehus fra A til Å. Bureau
Veritas Food Inspection, har spesialisert
seg på nettopp denne type inspeksjoner av
matbedrifter, og er av bransjeorganisasjonen Danmarks Fiskehandlere, blitt utpekt
til å gjennomføre inspeksjonene. Food
Inspector Mette Skræ og Food Inspector &
Business Developer Lone Hansen, har da
også til sammen mer enn 15 års erfaring
fra fiskeindustrien i både Danmark og på
Grønland. Man kan se at de ser frem til å
komme i gang. De er i sitt rette element.
Inspeksjon med fokus på dialog
og utvikling
Inspeksjonens mål er klar. Havnen Fiskehus skal undersøkes tvers igjennom med
fokus på hygiene og kvalitet, så eventuelle forbedringspunkter blir identifisert.
Etter besøket får Fiskehuset en rapport
med forbedringspunktene, og en samlet
score - eller vurdering - som dokumenterer
situasjonen i butikken. Dette er et verktøy
for forbedring og strukturert utvikling, og
inspeksjonen er i stor grad dialogorientert.
Dette er tydelig også på inspektørene.
Foto: © Bureau Veritas
De uavhengige danske fiskehandlere stikker ikke noe under en stol, når det gjelder
hygiene og kvalitet på fisk. De er dyktige
håndverkere med kunnskap om fisk, så
dypt som Marianergropen, og butikkene
deres lukter av lidenskap for kvalitetsfisk.
Nå starter bransjeorganisasjonen til de
om lag 100 selvstendige fiskehandlere, en
inspeksjonsordning som fokuserer på nettopp hygiene og kvalitet på fisk. Hvorfor?
For å få fisken på disken.
Food Inspector & Business Developer Lone Hansen (tv) og Food Inspector Mette Skræ har til
sammen mer enn 15 års erfaring fra fiskebransjen i både Danmark og Grønland, og går i
dybden på forhold som har betydning for hygiene og fiskens kvalitet.
De er målrettet, følger spor og stikker nesen
i mye, men de snakker også mye med de
ansatte. Stemningen er god og de ansatte
forteller med glede om sin kunnskap og
erfaringer. Om fiskens ferskhet og fangstmerker. Om leverandører, fangstområder
og sporbarhet. Om oppskrifter, ingredienser og holdbarhet. Om egenkontroll og
rengjøring. Inspektørene går gjennom hele
butikken. Fileteringsbenkene besøkes og
fisken blir sett dypt inn i øynene. Eieren
Carl Ahrenkiel er etter eget utsagn i ferd
med å lage mesterhakket fiskefarse på kjøkkenet. Kjølerom og fryseskap. Røykovn.
Kontoret med mappene for egenkontroll.
Ja, selv ansattes spiserom, toalett og garderober undersøkes. Inspeksjonen er kun en
stikkprøve – men av den grundige sorten.
Til slutt oppsummeres resultatet av
inspeksjonen med eieren. Det ser bra ut, og
inspektørene vil gjerne kjøpe fisk her. Det
er fortsatt rom for forbedringer – men kun
på små ting. Carl Ahrenkiel virker glad for
besøket. – Det går an å snakke med dere,
sier han, da de er på vei ut døren. Den
dialogbaserte inspeksjonen fungerte etter
hensikten.
Fakta om Danmarks
fiskehandlere
•Bransjeforening for alle danske
uavhengige fiskehandlere
•107 medlemmer
•Underbygger “den gode kvalitet”
for Danmarks Fiskehandlere
– bl.a. gjennom en inspeksjons ordning med fokus på hygiene,
og fersk fisk
•Inspeksjonene utføres av Bureau
Veritas Food Inspection
BUREAU VERITAS:
Etablert i 1828 i Frankrike
Mer enn 40.000 ansatte, fordelt på mer enn 900 kontorer og laboratorier i 140 land.
Verdensledende sertifiseringsselskap innenfor områdene kvalitet, miljø, etikk og samfunnsansvar og HMS.
Gjennomfører inspeksjoner og rådgivning innenfor kjemi og farlige stoffer, klassifisering av båter, godkjennelse av utstyr til båter m.v.
Godkjent (akkreditert) av 40 myndigheter som f.eks. DANAK (Danmark), UKAS (UK) og ANAB (USA).
24 norsk sjømat 4-2010
Vi møtes på Nor-Fishing – standnummer F 518
norsk sjømat 4-2010
25
[©] Tekst og foto: frode kvamstad
NSL og FIAS med stand
på NorFishing 2010 – D337
NSL – Norske Sjømatbedrifters Landsforening og FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
har med seg noen leverandører på sin fellesstand på årets NorFishing. Målet er å vise frem
hvem og hva vi representerer overfor våre medlemmer og aksjonærer, samt andre sjømatbedrifter i Norge.
Vi oppfordrer alle sjømatbedrifter til å komme innom fellesstanden og høre hva våre leverandører har å
tilby dere. I år er det leverandører som kommer til å ha smaksprøver på nye og spennende
sjømat-produkter. Kom innom og smak på produktene.
FIAS ble etablert i 1994 og er eid av bedrifter i norsk fiskerinæring. Selskapet har i
dag 200 aksjonærer og ca. 360 handlende
bedrifter og antallet bedrifter øker stadig.
Mange av aksjonærene har flere datterselskaper og disse kan også benytte seg av
disse innkjøpsavtalene.
volumet som de representerer til sammen.
FIAS samarbeider med et tilsvarende innkjøpsselskap som heter Norsk Kjøtthandel
AS. Vi har sett at pris og volum henger
sammen, og det er det vi oppnår i fellesskap
– gode betingelser på bakgrunn av volum
og omsetning.
FIAS forhandler innkjøpsavtaler på
vegne av aksjonærene og på grunnlag av det
Innkjøpsselskapet har avtaler som
omfatter alle typer emballasje, maskiner og
26 norsk sjømat 4-2010
utstyr, forsikring, strøm, rekvisita, arbeidstøy, krydder og tilsetningsstoffer, telefoni,
bemanningsavtaler osv. Selskapet har avtaler med 45 forskjellige leverandører til den
norske fiskerinæringen.
De som stiller på fellesstanden i år er:
Norplasta AS, Worldpack AS, Myhrvold
CMI AS, Arcon AS, Sintef MRB, Adecco,
LabForum og Nortekstil AS.
Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning
på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt
består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer
tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht.
NS-EN ISO 14001 og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig
vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø.
Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger
på følgende steder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ålesund
Molde
Florø
Trondheim
Ski
Skien
Telemark
Drammen
Stavanger
Kristiansand
Voss
Vadheim
Sogndal
Valen
Bergen
Mongstad
Åsane
Bodø
Glomfjord
L a b fo r u m t i l by r to t a l l ø s n i n g e r t i l p a s s e t d i t t b e h ov !
Mer infomasjon på stand D-337
Vår visjon: Best på tekstilservice
Denne visjonen har vært retningsgivende for
etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk,
som legger klare føringer for hvilke verdier og handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet.
Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem
til et godt samarbeid med aksjonærene.
Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på:
www.nortekstil.no
norsk sjømat 4-2010
27
28 norsk sjømat 4-2010
avokatens
hjø
Advokatens
hjørne
[ advokatens hjørne ]
Ansvar ved transport av
levende fisk
Transport av levende fisk skaper ofte rettslige utfordringer for både oppdretter og
transportør. Det å transportere en ”levende
last” innebærer erfaringsmessig en høyere iboende risiko, sammenlignet med den
øvrige virksomheten til oppdretteren, og
tapspotensialet ved skade er ofte betydelig.
De tvister som oppstår er ofte kjennetegnet
ved komplekse ansvars- og årsaksforhold,
der det foreligger få direkte bevis som kan
peke i en tydelig retning på hvem som skal
bære ansvaret for skaden, og den rettslige
rammen som regulerer partenes rettigheter
og plikter, er som vi skal se også til dels
sammensatt.
Jeg skal i denne artikkelen redegjøre for
de rettslige hovedelementene, ved avgjørelsen av det ansvar som oppstår ved skade
under slik transport og følgelig hvem som
skal dekke det økonomiske tapet, som følge
av en slik skade.
I praksis er det her tale om ansvar der en
oppdretter har engasjert en ekstern transportør i tilknytning til transport av smolt
fra smoltanlegg til matfiskanlegg, transport
av slakteferdig fisk til slakteri eller interntransport av levende fisk mellom de ulike
lokalitetene i en virksomhet.
Et helt avgjørende forhold når man skal
ta stilling til hvor vidt det er oppdretter/eier
av fisken, eller transportøren som har ansvaret for det økonomiske tapet som knytter seg
til en skade på fisken, er risikofordelingen
mellom partene. Denne fordelingen skjer på
grunnlag av en avtale mellom partene og de
rettsregler som er gjeldende for det aktuelle
virksomhetsområdet.
De største transportørene har utviklet
standardkontrakter for denne type transport.
Så langt vi har erfart, nøyer disse imidlertid
seg med å henvise til sjølovens bestemmelser hva gjelder regulering av ansvaret ved
skade på fisken. Standardkontrakten har
imidlertid utfyllende bestemmelser om partenes ulike plikter, knyttet til organiseringen
av gjennomføringen og dokumentasjonen
knyttet til transporten. Eventuelle brudd på
disse pliktene, kan i praksis få betydning for
bevisføringen omkring ansvars- og årsaksforhold, og derved bli avgjørende for hvem
som må bære det økonomiske tapet, knyttet
til skaden.
Storparten av disse transportene skjer
ved bruk av brønnbåt og reguleringen av
ansvar og risiko reguleres da av sjølovens
bestemmelser. Det generelle utgangspunktet ved all frakt er, at fraktfører har risikoen
for skader som måtte påføres lasten under
transport.
Sjøloven har imidlertid en særregel, som
begrenser ansvaret ved tap eller skade under
transport av levende dyr, i § 277. Etter
bestemmelsen er transportøren ikke ansvarlig for skade på levende dyr som skyldes den
”særlige risiki” ved slik transport. Forsåvidt
transportøren godtgjør å ha fulgt de særlige instruksjoner som er gitt, og at skaden
skyldes slik særlig risiko, vil han være fri for
ansvar, med mindre det kan bevises at han
har utvist uaktsomhet. Dette innebærer en
kombinert bevisbyrde. Transportøren må
selv føre bevis for at skaden faktisk inntrådte
som en følge av ”særlige risiki” ved frakt av
fisken, og at transportøren og de han svarer
for, har fulgt eventuelle særlige instruksjoner fra oppdretter/eier av fisken. Oppfyller
transportøren denne bevisbyrden, er han
ikke ansvarlig for skaden på fisken, med
Ole-Martin Lund Andreassen
mindre oppdretter/eier av fisken, likevel
kan godtgjøre at skaden skyldes uaktsom
opptreden på transportørsiden. Det er altså
oppdretter/eier av fisken, som har bevisbyrden for transportørens uaktsomhet i siste
del av bestemmelsen.
I relasjon til ansvar ved frakt av smolt
verserte det en sak (Ishavssmolt) for domstolene på slutten av 1990-tallet. I saken
var det oppstått forholdsvis stor skade
på smolt, under transport til diverse oppdrettsanlegg. Etter en konkret vurdering
konkluderte Hålogaland lagmannsrett med,
at fraktføreren hadde handlet uaktsomt ved
ikke å ta tilstrekkelig hensyn til frakteiers
instruksjoner om at smolten skulle fraktes
i to separate rom, og at det skulle tas hensyn til værforholdene. Dommen ble anket
til Høyesterett, i forhold til et spørsmål om
fraktførerens ansvarsfraskrivelse var vedtatt
av begge parter, og om slik ansvarsfraskrivelse var forenlig med sjøloven. Høyesterett
kom til at ansvarsfraskrivelsen falt utenfor
rammen av § 254 fjerde ledd, og at ansvarsfraskrivelsen derfor var i strid med loven.
Både lagmannsretten og Høyesterett
argumenterer med, at transport av smolt må
anses å ha utviklet seg til en ordinær kommersiell virksomhet og således utgjør en
normal og utbredt transportvirksomhet.
Forts. side 53
Fremover vil Norsk Sjømat inneholde en fast side fra jussens hjørne. Siden utarbeides av Steenstrup og Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen.
norsk sjømat 4-2010
29
[©] Tekst og figurer: K. Heia, A. Sivertsen, M. Esaiassen og J. Østli, Nofima
Figur 1. Nøyaktighet i estimat av kjøpsvilligheten til forbruker, avhenger av hvor på fileten du måler. Jo lavere RMSEP jo bedre.
Forbrukerpreferanser
i et bokstavelig talt, nytt lys!
Hurtig og objektiv kvalitetsbedømmelse av fersk fisk ved å bruke nær infrarødt lys (NIR), kan
bli en realitet. Som en del av et stort FHF-prosjekt i regi av Nofima og Norske Sjømatbedrifters
Landsforening(NSL), har NIR blitt evaluert som metode for å forutsi kjøpsvillighet blant forbrukere
av ferske fiskeprodukter. Svaret så langt er, at NIR-spektroskopi av rå filet ser ut til å reflektere
forbrukerens aksept eller avvisning av kokte prøver av samme filet.
Dette er en artikkel i serien om forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk.
Artiklene baserer seg på et forsøk Nofima
utførte før jul 2009, hvor et parti torskefilet
lagret i ulik tid og ved ulike temperaturer,
ble smakstestet av forbrukerpanel i Tromsø
og på Ås. Fra samme parti med filet, ble det
også tatt ut fisk til en rekke tekniske, mikrobiologiske og sensoriske analyser. Hovedformålet med prosjektet var, å se om det
fantes analysemetoder som gjenspeilet den
kvalitetsoppfatningen forbrukerne uttrykte,
etter å ha smakt på de ulike filetene.
Ferskhet av fisk er vanskelig å definere
rent teknisk. Det vi vet er, at utover i lagringsforløpet vil flere ulike forringelsesprosesser tre i kraft. Disse forringelsesproses-
30 norsk sjømat 4-2010
sene avhenger av flere forhold under fangst,
slakting og ikke minst under selve lagringen. Vi vet at lagringstemperatur er veldig
viktig, eksempelvis halveres holdbarheten
når temperaturen øker fra 0 til 4 °C. I tillegg
til at holdbarheten reduseres ved forhøyet
temperatur, vil også selve forringelsesprosessene bli mer sammensatte. I stor grad vil
forringelsen være forårsaket av bakterier,
som (uunngåelig) tilføres fiskekjøttet etter at
fisken er fanget. Bakterier lever av fiskekjøttet og produserer ulike typer kjemiske forbindelser, ofte med særegen lukt og smak.
For eksempel er trimetylamin (TMA), en
kjemisk forbindelse som dannes gjennom
bakteriell aktivitet, og som representerer det
vi normalt assosierer med fiskelukt. Ettersom utvikling i ferskhet er en så sammensatt
prosess, må målemetoden fange opp dette,
det holder ikke å måle på enkeltkomponenter. Skal målemetoden være anvendbar, må
den også måle på kvalitetsegenskaper som
forbrukerne ”benytter”, for å si om de vil
kjøpe fileten eller ikke. Den må også takle
ulike lagringstemperaturer og ulike pakkemetoder. I det arbeidet som nå presenteres,
er ulik lagringstemperatur tatt med (0 og
4 °C), mens ulike pakkeløsninger ikke er
inkludert.
De vanligste analysemetodene i dag,
gjennomføres ved at man skjærer av en
filetbit, maler den opp og sender den til
et laboratorium. Innen analyseresultatet er
klart, er fisken for lengst solgt, fortært eller
kastet. Tenk deg at man kunne finne opp
et instrument som kunne foreta en objektiv
måling av kvaliteten på den fisken du hadde
foran deg i løpet av et sekund, uten å måtte
skjære i fileten, eller gjøre andre ting som
gjør at fileten blir uselgelig. Dette har lenge
vært fiskeriteknologenes ”våteste” drøm, og
utallige tilnærminger har vært forsøkt opp
gjennom årene. Alle forsøkene har imidlertid strandet, fordi de har målt innholdet av
en eller et fåtall forringelsesprodukter, og
fordi metodene har krevd at fisken har vært
lagret ved konstant temperatur.
I løpet av de siste tiårene, har en ny type
teknologi for kvalitetskontroll og prosesstyring vunnet innpass innenfor næringsmiddelindustrien. Dette er en objektiv, hurtig og
ikke-destruktiv teknologi, basert på lysmålinger i det synlige og nærinfrarøde (NIR)
området. NIR-spektroskopi har vist seg egnet
for flere anvendelser, både på fisk og kjøtt,
for eksempel til måling av vanninnhold i
klippfisk og fettinnhold i kjøttdeig. Måling
med NIR kan gjøres på ulike måter, men i
prinsippet er det en lyskilde som sender
og mottar lys i det synlige og nærinfrarøde
området. Det mottatte/reflekterte lyset, det vi
kaller spekteret, er så gjenstand for en analyse, ikke selve fiskefileten. Utstyret kan være
designet for å måle fortløpende på en produktstrøm, eller utformet som et håndholdt
instrument som kan måle på enkeltprøver.
Bruk av NIR på fisk, er en indirekte måling
hvor endringer i fiskemuskelen avspeiles i
spekteret. Tar man spekteret fra filet lagret
i ulik tid, vil spekteret forandre seg. Denne
forandringen analyseres, og endringer kan
knyttes til kvalitetsendringer med hensyn på
kjemi, mikrobiologi, farge, tekstur, osv. I dette forsøket, skulle NIR sammenholdes med
forbrukerpreferansene uttrykt ved at konsumentene skulle, etter at de hadde smakt
på filetbiten, si hvorvidt fileten hadde en slik
kvalitet at de ville kjøpe den eller ikke.
Forbrukere fremstår sjelden som en ensartet gruppe med tanke på preferanser for
fisk – noen liker fersk fisk mens andre foretrekker mer smakfull (eldre) fisk. Resultatene
fra konsumenttesten i Tromsø (der drøyt 100
forbrukere smakte på fersk torskefilet lagret
ved ulike kombinasjoner av tid og temperatur), viste at det var først når fisken var mer
enn 12 døgn lagret ved 0°C, at majoriteten
av konsumentene sa, at de ikke ville kjøpe
den. Ca 30 % av forbrukerne sa, at de ville
kjøpt en fisk som var lagret 15 døgn på 0 °C.
Det at konsumenter er så forskjellige, gjør at
produktvurderingen versus konsumentpreferanse, må gjøres på gruppenivå. Det vil si,
at vi måler hvorvidt et produkt er akseptabelt
for flertallet av forbrukerne.
Hvor man måler NIR-spekteret på fileten, er ikke likegyldig. Figur 1 viser hvordan målefeilen varierer avhengig av hvor på
fileten du måler. Det beste målepunktet er
foran på tjukkfisken. Der er det et relativt
stort område som gir liten feil i målingen,
det vil si at målinger fra dette området, kan
benyttes til å estimere/forutsi kjøpsvillighet.
Dette området på fileten har tidligere vist
å korrelere godt med ferskhetsbestemmelse
av islagret råstoff.
I motsetning til hva som er tilfelle når
man prøver å estimere/forutsi ferskhet på
islagret råstoff, er lagringstemperaturen
ikke viktig når man skal sammenholde/
modellere dette med kjøpsvillighet. Både
torsk lagret på 0° og 4°C, kan gå inn i samme modell, og modellen beregner et ”riktig”
svar om kjøpsvillighet. Dette kan i utgangspunktet høres rart ut, men i denne undersøkelsen basert på forbrukerne i Tromsø,
hadde forbrukerne høy kjøpsvillighet helt
frem til dag 12. Ved neste målepunkt (filet
lagret i 15 døgn), hadde kjøpsvilligheten
sunket dramatisk. Tilsvarende forløp ble
observert for fisk lagret på 4°C, men her ble
fisken forkastet etter 8 dagers lagring (først
4 døgn ved 0°C, deretter 4 døgn ved 4°C).
Erfaring med NIR-spektroskopi på laks,
har vist at det hovedsakelig er enzymatisk
nedbrytning, som bidrar til spekterendringer i første del av lagringsforløpet. Først når
bakterienivået nærmer seg total forringelse,
gir dette et signifikant bidrag til NIR -spekteret. Resultatene så langt tilsier, at spektroskopisk bestemmelse av kjøpsvillighet for
torsk, er knyttet til bakterieveksten seint i
lagringsforløpet.
Basert på NIR-spektrene og registrering
av kjøpsvillighet, har vi gjennomført multivariate analyser. En statistisk analyse er
illustrert i figur 2, hvor alle prøvene som
inngikk i forsøket, er vist i et såkalt prinsipalkomponentplott. Plottet viser at de
filetalternativene som forbrukerne sa de
ikke ville kjøpe (rød ellipse), skiller seg fra
de de ville kjøpe (grønn ellipse). Avhengig
av hvor spektra målt på nye, rå produkter
plasserer seg i plottet, kan de fortelle oss om
produktet vil bli akseptert eller ikke. Dette
kan da skje, uten at forbrukerne faktisk har
smakt på de nye produktene.
I dette forsøket ble NIR brukt, som en
av flere metoder for å måle kvalitet opp
mot forbrukerpreferanser. Spørsmålet vårt
var: Kan NIR brukt på rå filet brukes til å
måle forbrukeraksept på kokt filet? Svaret
så langt er, at NIR-spektroskopi ser ut til å
reflektere forbrukerens aksept eller avvisning av produktene. Det gjenstår allikevel
mye arbeid, for å sikre at de gode resultatene som er oppnådd så langt, lar seg generalisere i ønsket grad. Vi håper derfor å kunne
arbeide mer med denne typen utfordringer
i tiden som kommer.
Figur 2. Plott som viser hvordan spektroskopi kan skille aksepterte (grønn ellipse) og ikke aksepterte (rød ellipse) produkter, ut fra konsumentens synspunkt.
norsk sjømat 4-2010
31
32 norsk sjømat 4-2010
SMG 75i er de raskeste og
mest pålitelige stroppeautomater
for bruk i marint miljø.
• Superrask – 1,6 pr sekund
• Konstruert i rustfritt stål
• Display for innstilling og
selvdiagnose
• Enkelt vedlikehold/
Servicevennlig
• Kraftig selvjusterende
knivsystem
• Båndstramming – integrert
i linje opp til 600 N
• Vekt: 190 kg
Besøk oss på stand nummer: F-536
Brøsetvegen 164, Postboks 1916, N- 7448 Trondheim
Tlf +47 73 82 06 05 – Fax +47 73 82 06 10
e-post: [email protected] – www.kihlberg.no
Anticimex
Matsikkerhetsavtale
- et omfattende konsept som
gir konkurransefortrinn
Anticimex Matsikkerhetsavtale er et
omfattende totalkonsept der grunnlaget
for suksess er samarbeid. Sammen med deg
sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke
næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes
og utbedres. Skulle det allikevel oppstå
problemer, vil vi bistå med all vår
fagkunnskap og metoder for at
ikke ditt varemerke skal svekkes.
Anticimex AS
Postboks 5314 Majorstua
0304 Oslo
Tlf: 815 48 250
Skal din bedrift
selge brukte maskiner
og utstyr?
Legg ut tekst og bilder selv –
gratis på FIAS sine hjemmesider
www.fhias.no
NSL
For spørsmål,
kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00
www.anticimex.no
norsk sjømat 4-2010
33
Illustrasjon: © Trond Rømo
[©] tekst: Lisbeth Andersen fra Sim Optima, Kathrine Rødsjø og Siv Søraas fra Sikker MAT.
”Hva gjør vi??”
Beredskapsplaner og
krisehåndtering
– er det viktig for meg og min bedrift?
Se for deg at Mattilsynet stenger produksjonslokalene dine. Se for deg at du henter avisa
og på vei inn til frokostbordet, store bokstaver lyser mot deg og forteller at din bedrift
har levert produkter som har forårsaket matforgiftning.
Hva gjør du når Mattilsynet har funnet giftstoffer i dine produkter ute på markedet?
Hvordan forholder du deg til medieoppslaget, og hvordan sikrer du at omdømmet til
din bedrift og dine produkter, ikke svekkes?
Kan du håndtere dette selv i dag? Er svaret nei; har du da råd til å være uforberedt? Hadde det vært
strategisk lurt å jobbe med dette i forkant, slik at du er trygg på å håndtere uforutsette situasjoner?
34 norsk sjømat 4-2010
Uforutsett krise i min bedrift?
- Nei, vi har alt i orden og er beredt på det
meste, vi.
Alle ønsker vi å tro at vi har kontroll til
en hver tid og at ingenting uforutsett kan
hende her hos oss. Ikke er det behagelig
å tenke på alt som kan gå galt heller. Men
gjennom kartlegging av mulige uforutsette
hendelser, kan man sette fokus på forebyggende arbeid for å minimere sjansen for
at det uforutsette skal inntreffe, samt ha
en plan over aktiviteter og tiltak som skal
iverksettes om krisen inntreffer. Men hva
er egentlig en krise...?
Har du et velfungerende HACCP-system, er det sannsynlig at du har oversikt
over de fleste farer som kan oppstå i din
bedrift – det vil si de helsemessig relaterte farene. Slik kan du legge til rette for
forebyggende arbeid og dermed begrense
muligheten for at farer nevnt i fareanalysen
oppstår. Men hva om farene du har definert
der inntreffer? Hva om andre uforutsette
farer inntreffer?
Krise – hva avgjør
alvorlighetsgraden?
Omfanget av en krise er som oftest ikke klart
før håndteringen av krisen er gjennomført.
Dersom alle berørte parter som kunder,
offentlige organer som Mattilsynet, leverandører, samarbeidspartnere, media, ansatte
og andre involverte, får den oppfølgingen
og behandlingen de behøver, trenger ikke
konsekvensene å bli så omfattende. Det er
av avgjørende betydning å handle raskt når
krisen er et faktum. Slik begrenses skadeomfanget og konsekvensene blir minimale
med tanke på økonomi, leveringsdyktighet,
omdømme og utrygge ansatte.
Eksportutvalget for fisk (EFF) har et
ansvar for beredskap og krisehåndtering,
i sin rolle som norsk sjømats omdømmebeskytter i det internasjonale marked. Like
så viktig er den enkelte produsents håndtering av en krisesituasjon internt i bedriften,
på det lokale og det norske markedet.
Hvordan er situasjonen i din egen
bedrift? Har du full oversikt over dine
konkrete arbeidsoppgaver dersom en uforutsett krise skulle oppstå? Har du trent på
dine oppgaver og kjenner trygghet i at om
noe en gang skulle oppstå, er du forberedt?
Beredskapsarbeid og trening på uforutsette
kriser, er noe de fleste bedrifter nedprioriterer i en hektisk hverdag med målstyrte
økonomiske krav.
Mål for kurset:
1. Utvikle beredskapsplaner
Hovedfokus på helsemessige farer,
men også potensielle farer innen
områdene kvalitet, økonomi og
omdømme. Det er nettopp håndteringen av krisen, som til slutt avgjør
omfanget av krisen.
2. Bevisstgjøring
Dette kurset vil gjøre bedriftene
bevisste på hvilke farer som kan
oppstå og dermed verdien av et velfungerende kvalitetsystem. For det
er forebygging som er det viktigste
arbeidet for å unngå kriser!
3. Trene på beredskapsplanene opp
mot en case, for virkelig å se om de
fungerer slik som forventet, og gjøre
tilpasninger som gjør planverket
enda bedre.
4. Etter kurset, sitter du igjen med et
ferdig utarbeidet planverk for beredskap og krisehåndtering.
Illustrasjon: © Trond Rømo
Sim Optima og Sikker MAT
”Sånn gjør vi det!”
Sim Optima og Sikker MAT har inngått et
samarbeid, for å bidra til at bedrifter minimerer konsekvenser av en krise. Vi tilbyr
totrinnskurs, der bedriftene kan utvikle sine
egne beredskapsplaner underveis i kurset
og deretter trene på planverket. Målet er at
bedriften, gjennom utviklingen og treningen, skal øke tryggheten rundt egen kompetanse og eget kvalitetssystem, bli bevisste
og vite hvordan denne kunnskapen kan
videreutvikles. Vi stiller med kompetanse
innen utarbeidelse av system og rutiner,
med trygg mat i fokus og i henhold til lover
og forskrifter. Denne samlede kompetansen
vil gjøre deg og din bedrift bedre rustet, til
å takle utfordringer, som for eksempel en
mulig matforgiftning.
Vi kjenner til hverdagens utfordringer
og ser viktigheten av et større fokus på
beredskapsarbeidet. Gevinsten ved syste-
norsk sjømat 4-2010
35
matisk utarbeidelse av beredskapsplaner
og gjennomgang av eksisterende rutiner,
vil gjøre seg gjeldende på flere områder i
bedriften.
Nytteverdien av forebyggende beredskapsarbeid
Målsetningen med godt innarbeidede
rutiner er, i første rekke å unngå uforutsette
hendelser, men om uhellet først er ute, skal
alle i organisasjonen arbeide sammen for å
minimere krisen, og opprette normalsituasjonen i bedriften raskest mulig. I en beredskapssituasjon, er det svært viktig at organisasjonen opptrer slik at konsekvensene
for ansatte, den daglige driften, finansielle
forhold samt organisasjonens omdømme
reduseres. En organisasjon, som har trent og
som har klare roller og ansvarslinjer, øker
forutsetningene for å håndtere situasjonen
på en best mulig måte.
Nettopp fordi vi kjenner til den hektiske hverdagen, setter vi fokus på å arbeide
med utviklingen av beredskapsplanene
underveis, og teorien settes med en gang ut
i praksis. Kurset setter fokus på de daglige
utfordringene og den enkelte bedrifts eksisterende dokumentasjon. Om beredskapsplaner mangler, vil kurset være det ekstra
puffet til å komme i gang!
Sim Optima har mange års erfaring fra
beredskapsarbeid og trening fra mange
ulike organisasjoner. Vi vet hvor viktig
det er å trene på alle typer situasjoner –
både normale og beredskapssituasjoner.
Vi skreddersyr treningen slik at den
passer til din virksomhet. Vi har jobbet med dette i mange land og kulturer
siden 1992, og har bidratt til å styrke
våre kunders evne til å gjøre dette på
egen hånd, ved å dele vår kunnskap og
erfaring.
www.simoptima.no
Sikker MAT består av to næringsmiddelteknologer, og tilbyr rådgivning og kurs
for næringsmiddelbedrifter. Vi bistår i
utarbeidelsen av kvalitetssystemer, og
reviderer eksisterende system i henhold
til regelverk og kundekrav. Målet er å
bidra til et velfungerende kvalitetssystem, for å nå egne krav til trygg mat,
ønsket kvalitet, omdømmesikring og
økonomisk vekst. All bistand baseres på
et tett samarbeid, slik at nytteverdien til
den enkelte bedrift optimaliseres.
www.sikker-mat.no
Lisbeth Andersen fra Sim Optima,
Kathrine Rødsjø og Siv Søraas fra
Sikker MAT.
Foto: Arild Pettersen, LEN
Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS arrangerer
kurs i beredskap og krisehåndtering:
I løpet av høsten vil Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS arrangere kurs. ”Vi ønsker med dette
tilbudet å gi deg en pekepinne på bedriftens beredskapsrutiner, avdekke evt mangler og trene på
situasjoner som kan oppstå.
Dette blir et kurs med mye praktisk trening med veiledere tilstede - ”learning by doing!” sier ” Kjersti Monsen, i Oi! Trøndersk
Mat og Drikke AS. www.oimat.no
36 norsk sjømat 4-2010
Kvalitetsemballasje
til fiskeri- og
havbruksnæringa
Nå lanserer vi et nytt emballasjesystem –
Teknologien blir presentert på Nor-Fishing 2010.
KEEPS FOOD FRESH
BEWiBOX PALL
BEWiBOX FILM
BEWiBOX L
BEWiBOX M
BEWiBOX S
www.bewi.com
I 30 år har vi spesialisert oss på EPS
isolasjonsprodukter til industrien. For å styrke
vår evne til å betjene det nordiske markedet
har vi etablert produksjon i Nordkjosbotn,
på Frøya og i Genevad. Med flere fabrikker,
fullautomatisering og roboter i alle
produksjonsledd er BeWi en av de største
aktørene i Norden innenfor EPS.
BeWi Produkter AS – 7263 Hamarvik – Tlf: + 47 72 44 88 88
TM
Møt oss på
Nor-fishing 2010
Under hele messen treffer du
NSL og FIAS på stand D-337
Velkommen
Oppdretternes
eget salgs- og
innkjøpsselskap
Trondheim:
Kristiansand:
Olav Tryggvasonsgt. 40
Postboks 2608, Sentrum
7414 TRONDHEIM
Tel.: +47 73 92 43 00
Fax: +47 73 92 43 01
Gravane 8
Postboks 110
4662 KRISTIANSAND
Tel.: +47 38 12 26 66
Fax: +47 38 12 26 79
norsk sjømat 4-2010
37
[©] Tekst og figur: Monica Gausdal Tingbø, forsker Nofima mat AS
Bindevevet påvirker kvalitet
Det har lenge vært kjent at bindevevets sammensetning i fisk har betydning for filetkvalitet.
Filetspalting og bløt fisk er tilbakevendende problemer for industrien, og filetteksturen endres hurtig
etter fiskens død. Lagringsstudier har vist at visse bindevevskomponenter brytes fort ned etter slakt, og
forandrer bindevevets karakter. Bindevevet har betydning også for andre aspekter av kvalitetsbegrepet.
Fiskens helse, tilvekst og utvikling i akvakultur, er avhengig av
en bindevevsmatriks som fungerer optimalt.
Bindevev er viktig for helse
Bindevev består av fibre innleiret i en
matriks, og fungerer både som støtte for
celler og vev, og deltar også aktivt i ulike
prosesser i og mellom celler. Bindevevet
inneholder mange ulike molekyler som
danner komplekse nettverk. Slike nettverk
er avgjørende for bindevevets stabilitet
og funksjon. Senere studier har vist at,
bindevev deltar i regulering, aktivering og
signalisering i og mellom celler og vev, og
at sammensetningen av ulike molekyler
varierer både mellom vev og mellom arter.
Eksempler på ulike bindevevsmolekyler er
kollagen, glykoproteiner og proteoglykaner.
Proteoglykanene består av både protein og karbohydrat. Karbohydratdelen er
proteinets sidekjeder og kalles glykosaminglykaner (GAGs). Karbohydratsidekjedene,
eller glykosaminoglykanene, har en unik
struktur, og bærer dessuten negativt ladde
sulfatgrupper i varierende posisjon og antall.
Disse sulfatgruppene er viktige for interaksjoner med andre molekyler i nettverket, og
kan i tillegg beskytte proteoglykanene mot
nedbrytning. Proteoglykanene har både
karbohydratets og proteinets egenskaper,
når de interagerer med andre molekyler.
Proteoglykanene danner sammen med
kollagen et nettverk, som gir styrke, sta-
bilitet og elastisitet til muskelvev. De spiller også en sentral rolle i reguleringen av
muskelvekst og utvikling, ved å binde seg
til vekstfaktorer og regulere deres aktivitet. Proteoglykaner er involvert i mange
enzymatiske nedbrytningsprosesser i celler og vev. De kan også fungere som reseptorer for spesifikke signalmolekyler og for
bakterier, virus og parasitter. Bestemte
typer proteoglykaner, er i tallrike studier
satt i forbindelse med ulike infeksjoner
og sykdommer. For eksempel vet man at
pasienter med diabetes, har endringer i
proteoglykansammensetningen i nyrene.
Man vet også at uttrykket av visse typer
proteoglykanstrukturer endres ved ulike
infeksjoner, og man ser også endringer i
type proteoglykaner i blodårene til pasienter med hjerte/karsykdommer. Det har
i tillegg blitt vist at vev i hurtig vekst, har
endringer i bindevevsmatriksen. Dette
gjelder både ved patologiske tilstander,
som for eksempel kreft, men også ved
ikke-patologiske vekstfaser som omfatter
hurtig vekst hos yngel og også ved fjærkreoppdrett.
Bindevevet endrer seg etter
fiskens død
Filetspalting kan relateres til endringer
som skjer i bindevevet etter fiskens død.
Enzymer som modifiserer bindevevskomponentene, er sentrale i bindevevets nedbrytning. Både enzymer som virker utenfor
cellene (ekstracellulære), og de som virker
inni muskelcellene (intracellulære), har
betydning for filetkvaliteten. Mange av de
ekstracellulære enzymene bryter spesifikt
ned ulike typer proteoglykaner, som ledd
i vekst og utvikling av muskelen. Disse
fungerer også etter at fisken er slaktet, og
bindevevet blir dermed brutt ned. Dette
kan føre til filetspalting. I mikroskop ser
man tydelig at spaltene har oppstått nettopp i bindevevsdragene.
Figuren under viser hvordan spesielle
proteoglykanstrukturer brytes ned kort tid
etter slakt. Bildene viser muskelsnitt fra
torsk umiddelbart etter slakt (a) og etter
72 timers lagring på is (b). Muskelsnittene
ble farget vha et antistoff som binder seg
spesifikt til unike proteoglykanstrukturer.
Det er svært tydelig i bilde b, at proteoglykanene har blitt degradert. Det er store
individuelle forskjeller i nedbrytningen av
slike strukturer i fisk. Illustrasjonen under
viser et individ med mye spalter. Disse
strukturene kan være nesten intakte i individer uten spalter.
Foto: © Grethe Enersen, Nofima
Figur 1. Bilde a viser tverrsnitt
av muskel fra torsk umiddelbart
etter slakt, mens bilde b viser
tverrsnitt når fisken har blitt
lagret på is i 72 timer. Begge
snittene er farget vha et antistoff som binder seg til unike
proteoglykanstrukturer, og viser
hvordan disse strukturene er
svært redusert i bilde b. Det er
også tydelig at cellene i bilde b
har begynt å skli fra hverandre,
med økende gap mellom hver
enkelt muskelcelle (piler).
38 norsk sjømat 4-2010
Bindevev er viktig for fiskens
kvalitet og robusthet
Proteoglykaner og bindevev er avgjørende
faktorer for at ulike biologiske systemer, fra
menneske til bananflue, skal fungere bra og
for at dyret skal ha best mulig helse. For
fiskeoppdrett innebærer det at god helse,
god tilvekst og god kvalitet, er avhengig
av at bindevevsmatriksen fungerer optimalt
i hele organismen, og i hele produksjonssyklusen. Nyere studier har for eksempel
vist at, det er dramatiske endringer i bindevevssammensetningen ved produksjonslidelser som beindeformiteter.
Vi vet også at bindevevets sammensetning påvirkes av kosthold og diett hos både
dyr og mennesker. I en pilotstudie der torsk
ble fôret med ulike nivå av stivelse, viste det
seg at de individuelle variasjonene i fiskens
kapasitet til å håndtere blodglukose, var
svært store. Sammenliknet man fisk med
samme tilvekst fra begge fôrgruppene,
viste det seg at de som fikk høyeste stivelseskonsentrasjon, hadde en endret glyko-
saminoglykan/kollagen ratio i muskelen,
sammenliknet med fisk som fikk mindre
stivelse, som vist i tabellen under. Dette
kan ha betydning for tekstur og kvalitet.
Kunnskapen fra denne pilotstudien, har
Nofima Mat dratt nytte av i videre arbeid
med fiskeernæringen. Nofima har i samarbeid med BioMar, et prosjekt finansiert av
Norges Forskningsråd, der man i dybden
undersøker hvordan planteingredienser og
karbohydrater i fiskefôr, påvirker bindevevets sammensetning. Prosjektet varer til
slutten av 2011, og vil gi økt kunnskap om
hvordan optimal diett i marin akvakultur,
kan gi et best mulig sluttprodukt.
Monica Gausdal Tingbø, Nofima Mat AS.
Tabell I. Viser verdier for torsk med lik tilvekst som har fått fôr med ulike nivå stivelse. Glykosaminoglykan (GAG)/kollagen ratioen i muskulært bindevev, er endret med høyere innhold av
GAG per kollagen hos fisk som fikk 18% stivelse sammenliknet med 11%.
For (% stivelse)
Slaktevekt (g)
GAG/kollagen ratio
18 %
1120
0.045
11 %
1130
0.031
norsk sjømat 4-2010
39
Foto: © Kvilhaugen Gård
FHFs Fagsamling
for Innlandsmarkedet
– på Kvilhaugen Gård i Trondheim
Den 9. juni i år arrangerte Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) for første gang på
vegne av fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), ei fagsamling for Innlandsmarkedet.
Deltagelsen fra sjømatbransjen kunne sikkert vært større, men NSL er fornøyde med oppmøtet,
sett i lys av at tidspunktet havnet midt i streiketider for Norge.
Kvilhaugen Gård ligger åpent og fritt til på
toppen av Tyholt overfor Trondheim by. Her
kan man se både hav- og bondelandet samtidig. Og litt slik var det også med det tematiske innholdet for fagdagen, som inneholdt
mye kunnskap om den norske forbrukerens
matbehov. NSL ved fagsjef Innland Kari
Merete Griegel ønsket velkommen til fagsamlinga. Utviklingssjef Kristin Lauritzsen
i NSL informerte videre om sammensetningen av FHFs Faggruppe Innlandsmarkedet,
for perioden 01.01.2010-31.12.2012.
Faggruppen er oppnevnt av FHF og består
av bransjeutvalget for fiskehandler- og fiskegrossister i NSL, fiskematutvalget i NSL,
en representant fra LO og sekretariatet
til NSL i Trondheim. Alle interesserte kan
fremme forslag til NSL om fagtema, som de
ønsker det skal bli forsket på med hensyn
på Innlandsmarkedet. Videre vil forslagene
bli drøftet i faggruppen og en beslutning vil
40 norsk sjømat 4-2010
bli fattet her om temaet er bransjerelevant
eller ikke. Kun bransjerelevante tema vil bli
realisert i FoU-prosjekter.
Daglig leder Sissel Flesland
ved Flesland Markedsinformasjoner AS, var først
ute blant foredragsholderne på fagsamlingen. Hun
fortalte om trender innenfor de ulike deler av det norske sjømatmarkedet. Det vil si, ga detaljert informasjon
om hvilke typer sjømatprodukter som øker
eller avtar i omsetningsvolum og –verdi,
innenfor storhusholdnings- og restaurant(HORECA), dagligvare- og servicehandelsmarkedet i Norge. - Sjømaten utgjør i dag
32% av den totale matvareomsetningen i
Norge, og den har et potensial for å bli enda
større. Hvis vi sammenligner omsetningsverdien for sjømat i Norge med eksportverdien
i 2009 for sjømat, ser vi at Innlandsmarkedet utgjør ca. 10% av det totale markedet for
norskprodusert sjømat, sa Flesland. Innkjøpene av sjømat var på 4,8 milliarder kroner
i Norge i 2009, dvs. omtrent tilsvarende
verdien av sjømateksporten til Frankrike
samme år. Med andre ord, Norge er et stort
og viktig sjømatmarked. – Hvis vi sammenligner omsetningstallene for mat og drikke
generelt, med omsetningstallene for sjømat
spesielt, innen dagligvare, storhusholdning
og servicehandel, ser vi at sjømaten har et
potensial for økt salg i dagligvare- og servicehandelmarkedet. Lavpriskjedene har økende
omsetning i Norge, og det burde gi rom for
økt omsetning av sjømat også i dette leddet.
Det å utvikle og tilpasse et sortiment av fersk
fisk for lavprismarkedet, kan være veien
å gå for å øke forbruket av sjømat i Norge,
mente Flesland. I 2009 ble storhusholdningsmarkedet preget av nedgang på grunn
[©] Tekst: Kristin Lauritzsen
av finanskrisen. Dette slo kanskje sterkere ut
i kjøttbransjen enn i sjømatbransjen. Sushi,
supper og bearbeidet sjømat er den store
vinneren blant sjømatproduktene i Norge.
Spesielt den yngre delen av befolkningen har
tatt sushien til seg, som et attraktivt produkt.
I dagligvarehandelen er smakssterk sjømat
vinneren (saltet, røkt, marinert, gravet fisk,
fiskemat, skalldyr og bearbeidet sjømat).
Som erstatning for markedssjef Norge og
Norden Marit Stagrum Ottem EFF, som
dessverre ble forhindret fra å delta, ble et
innlegg om utviklingen i norsk kosthold
i 2009, holdt av Kristin Lauritzsen NSL.
Innlegget baserte seg delvis på et avsluttet
FHF forskningsprosjekt fra 2008, og delvis på Helsedirektoratets nye rapport om
utviklingen i norsk kosthold i 2009. Under
oppsummeringen stod følgende punkter:
- Kostholdets betydning for helsen er et
resultat av den samlede effekten av en
rekke enkeltstoffer og samspillet mellom
disse.
- Viktig med et variert kosthold!!!!!
- Sjømat på menyen, sikrer sunn fettsyresammensetning, protein-, vitamin- og
mineraltilførsel via kosten i alle livets faser
- Det er billig å leve sunt på sjømat (mat
utgjør knapt 5% av utgiftene).
Erstatter du ukens chipspose og cola
med sjømat og vann, sparer du penger og
helse!!
- Et sjømatrikt kosthold sammen med god
fysisk aktivitet, gir høy livskvalitet
Forsker Jorunn Hansen
ved Nofima Norconserv la
fram resultater fra et pågående FHF prosjekt, som
har som formål å utvikle
nye kategorier sjømatretter
for dagligvaremarkedet. Så langt i prosjektet, har man kartlagt muligheter og begrensninger for forbruket av sjømat i dagliglivet,
og på denne bakgrunnen har man etablert
en innsiktsbok. Ut fra den nye innsikten om
forbrukernes daglige behov, er man nå i ferd
med å utvikle ulike forretningskonsepter for
sjømatbransjen. Disse konseptene må i neste fase videreutvikles av den enkelte bedrift,
fram til konkrete nye produkter. Fordelen
med det pågående FHF prosjektet er, at det
lager et veldokumentert utviklingsgrunnlag
for sjømatbransjen, som videre kan spare
kostnader, reduserer risiko og raskere nå
målet med å etablere nye produkter. Sluttresultatene fra prosjektet, vil bli lagt fram
i detalj under Sjømatdagene 2011 på Rica
Hell Hotell Værnes 18-19 januar.
Rådgiver Anne Kjersti Austgulen ved tilsynsavdelingen til Mattilsynet, seksjon for
fisk og sjømat, informerte om status for
EUs hygienepakke som tredde i kraft 01.
mars 2010 i Norge. Fra da av, er alt som
har med hygiene å gjøre, tatt ut av kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer (den
gamle blåboka). Sistnevnte omfatter nå kun
kvalitetsaspekter ved fisken. Hygieniske
hensyn ved matvareproduksjon, er regulert
ved hjelp av ulike forordninger i EUs hygienepakke. Her har Mattilsynet laget egne
veiledere på norsk, som gjør det enklere for
norske matvareprodusenter å finne fram til
gjeldende regelverk. Det er også åpnet opp
for at det utarbeides egne bransjestandarder som kan nedfelles i såkalte nasjonale
retningslinjer. Disse skal først godkjennes
av Mattilsynet, som fram til nå har hørt lite
fra sjømatbransjen i denne forbindelse. Alle
matvareprodusenter i Norge, må som følge
av den nye hygienepakken regodkjennes.
Bedriftene må søke Mattilsynet om regodkjenning. Foreløpig er det ikke satt en frist
for når alle matvarerelaterte virksomheter
skal være regodkjent. Fra 7. juni 2010, ble
det mulig å søke om regodkjenning av sin
virksomhet ved hjelp av en elektronisk søknadsportal på hjemmesiden til Mattilsynet.
Restauranter behøver imidlertid ikke å søke
om regodkjenning, det er tilstrekkelig at
de registrerer seg på nytt. Fiskere som skal
levere små fangster direkte til restauranter
eller forbruker, skal også være registrerte
hos Mattilsynet.
Forsker Ida Grong Aursand ved Sintef fiskeri- og
havbruk holdt et innlegg
om et FHF prosjekt, som i
2009 kartla dagens teknologi for fiskedisker i Norge
og Norden. Her er de viktigste konklusjonene etter målingene og simuleringsmodelleringen som ble utført.
- Målinger og numeriske simuleringer av
diskene, viste at den største varmebelastningen kom fra stråling fra vegger, tak og
vindu i butikklokalene
- Glassveggene i disken beskyttet i liten
grad for denne strålingen - funksjonen var
mer å skjerme for varmepåvirkning fra
lufta i rommet, samt hygieniske hensyn.
- Uten trekk i lokalet og vifter i disken, blir
varmeutvekslingen mellom luft og produkt marginal. Den smeltende isen er da
viktigst for å få god kjøling. Tykkelsen på
produktstabelen i disken og tidsperioden
fisken blir lagret i disken, blir viktig for å
oppnå god kjøling.
- Diskens prinsipielt svake punkt ligger i
over og bakkant av disken.
Avslutningsvis trakk hun fram følgende
anbefalte tiltak til forbedringer av fiskedisker:
- God avrenning av smeltevann fra isen diskbunn med helning
- Groper og iskanter i disken skaper gode
lagringsforhold. Redusert eksponering
mot varmestråling, og naturlige kaldluftras over fisken
- Vegg eller benkeplate som bryter kaldluftsraset samt bedre isolasjon i diskens
bunn og bakvegg
- Dekke til utsiden av frontglasset i disken med reflekterende folie (aluminium
el.likn.)
- Rullegardin eller persienne som ikke trekkes fra før butikken åpner, og trekkes for
i perioder med lavt salg, kan være en god
og billig utbedring
- Ønsker man å senke temperaturen ned
mot null grader og lavere, for å oppnå
maksimal holdbarhetstid, kreves det andre
kjølemedier enn smeltende ferskvann-is.
Her må ny teknologi utvikles
Seniorforsker Margrethe
Esaiassen ved Nofima
Marked og fiskehandler
Kjetil Holen holdt hver
sine innlegg om det nye
norske merkekravet om
merking med fangst- og
slaktedato for fersk fisk;
Esaiassen om mulige
konsekvenser synliggjort
gjennom en nasjonal
forbrukerundersøkelse
utført i 2009 og Holen om hans personlige
erfaringer i 2010 med den nye merkeordningen. Kort oppsummert viste de begge at
den norske forbrukeren velger bort fisk som
norsk sjømat 4-2010
41
er merket med lengst tid etter fangst/slakting. Dette gjør at mange forbrukere mister
muligheten til å oppleve de beste smaksopplevelsene, som følge av merkeordningen.
Problemet er at forbrukeren ikke vet hvorfor
han/henne bør velge den fisken som i noen
tilfeller er eldst og likevel smaker best. For
eksempel vil arter som breiflabb og kveite
oftest smake altfor lite, rett etter fangst, fordi
de har behov for ei modningstid før smaken
blir optimal. Holen trakk fram parallellen
til elgkjøtt, som også krever ei viss hengetid
på stabburet, før det blir mørt og smakfullt.
Alle som kommer fra typiske elgdistrikt vet
å vente tilstrekkelig lenge, før elgkjøttet settes til livs. Årstidsvariasjoner når det gjelder
kvaliteten til fersk fisk, behandlingen fisken
får ved fangsten og transporttemperaturen
fram til forbrukeren, er alle forhold som har
vel så stor betydning for smaksopplevelsen til
kunden, som tida etter fangst. Både Esaissen
og Holen mente at formålet med merkekravet var positivt, men at selve tiltaket eller
medisinen myndighetene har forekrevet, er
feil. Tiltaket virker mot sin hensikt, svinnet
øker og fisk av flott kvalitet blir kastet helt
unødvendig. Da er det kanskje behov for
at myndighetene gjør ei revurdering av forskriften? I kjøttbransjen har man ønske om å
merke produktene med best før en gitt dato,
for å unngå nettopp unødvendig kasting av
fullgod mat. Kanskje er dette veien å gå for
sjømatbransjen også?
Seniorforsker Jens Østli
ved Nofima Marked presenterte resultater fra FHF
prosjektet, som har hatt
som formål å undersøke
forbrukernes oppfatninger
av kvaliteten til fersk fisk, herunder sammenligne forbrukernes oppfatning med
ulike mikrobiologiske, instrumentelle og
sensoriske analysemetoder for å bestemme
kvaliteten til fersk fisk. Man har forsøkt å
finne ut hvilke eller hvilken analysemetode
som best samsvarer med forbrukernes oppfatninger av fiskekvaliteten. Undersøkelsene
ble utført på villfanget torskefilet hos forbrukere i Tromsø og på Ås. Som forventet, fant
man at en sensorisk vurdering av kvaliteten
til både rå (filetindex) og kokt filet (sensorisk
dommerpanel), ga svært god korrelasjon
med forbrukernes oppfatninger av fiskekvaliteten. Mikrobiologisk analyse av totalkim
for filet, lagret ved både 0 og 4˚C, korrelerte
også godt med forbrukernes oppfatninger av
kvaliteten. Ulempen med denne metoden
er imidlertid, at den tar altfor lang tid til å
være praktisk anvendelig (ca. 2-3 døgn). Den
mikrobiologiske hurtigmetoden ColiFast ble
også undersøkt, men her fant man ingen klar
sammenheng med forbrukernes preferanser.
Prinsippet her er måling av sluttproduktene
til spesifikke forråtnelsesbakterier (svovelproduserende bakterier). En spektroskopisk målemetode kalt nærinfrarød reflektans
(NIR), ble også undersøkt på det samme
filetmaterialet. Her fant man god overensstemmelse med forbrukernes preferanser når
fileten hadde vært lagret ved 4˚C, men ikke
når den var lagret ved 0˚C. Metoden er rask
og krever ingen opparbeiding av filetmaterialet før måling. En videre modifisering av den
spektroskopiske målemetoden kan muligens
gjøre den mer robust, slik at den blir mer
praktisk anvendelig for sjømatbransjen.
Daglig leder Helge Myrseth ved Seashell AS
holdt siste innlegget som handlet om levende
sjømat og hans erfaringer på området. I dag
har Seashell AS som er lokalisert på Frøya
i Sør Trøndelag, levende kamskjell som sitt
hovedprodukt. De opererer med 7-9 dagers
holdbarhet på kamskjellene. Skjellene blir
høstet på bestilling. I 2008 leverte bedriften
450 tonn levende kamskjell hovedsakelig
til restaurantmarkedet i utlandet, kun 10%
går til innlandsmarkedet. Pr. dags dato har
bedriften kapasitet til å levere 7-800 tonn
kamskjell pr. år. I følge Myrseth finnes det
hele 360 ulike kamskjellarter i Europa.
Canada, USA og Frankrike er store kamskjellprodusenter i dag.
I 2010 har Seashell AS også så smått
begynt å levere levende sjøkreps, og de deltar i konkurransen om smaken av Norge.
Driften er basert på teinefangst og sjøkrepsen blir transport tørt, ut til markedet.
Myrseth nevnte at det i dag er ca. 22
firma i Norge som driver med levende sjømat, og at disse har en årlig omsetning på ca.
45 millioner kroner. Det selges blant annet
ca. 5000 tonn levende kongekrabbe pr. år.
Levende sjømat er en bransje som er i rask
frammarsj, og som kan få større betydning
for Norge i framtiden.
Avslutningsvis ble framtidige FoUoppgaver for Innlandsmarkedet diskutert
av deltagerne på fagsamlingen. NSL takker
så mye for engasjementet som ble vist, og
ønsker alle sammen velkommen tilbake
på neste fagsamling for Innlandsmarkedet
under Sjømatdagene 18-19 januar på Rica
Hell Hotell på Værnes. Alle foredragene fra
fagsamlingen 9 juni på Kvilhaugen Gård,
er lagt ut på internett som nedlastbare PDF
dokumenter på www.nsl.no, for de som
ønsker ytterligere detaljer.
Besøk oss på www.pelias.no
................................................................................................................................................................................................................................................
landsdekkende Døgnvakt +47 62 41 58 88 | Faks +47 62 41 52 10 | e-post: [email protected]
42 norsk sjømat 4-2010
4,00 m
4,00 m
de
leng
4,20 m
2,18
1,82 m
4,20 m
set
n
gre
Ube
4,00 m
12,00 m
4,00 m
10,00 m
FX 12
6,00 m
4,00 m
3,73 m
2,73 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m 4,00 m
12,00
4,00 m
m 12,00 m4,00 m
25,00 m
20,00 m
6,00 m
gde
gde
t len e t len
nse ngd nse de
gre t le gre
g
Ubegrense Ube set len
e
n
b
U
gre
Ube
5,46 m
FX 30
4,00 m
4,55 m
4,00 m
6,00 m
4,00 m
2,18 m
2,18 m
3,73 m
4,20 m
4,00 m
20,00 m
4,00 m
15,00 m
4,00 m
30,00 m
FX 30-RM
5,46 m
4,00 m
e
ngd de
gde et le gdleeng
t len ns t lesnet
nse egrenseren
gre UbbegUrebeg
U
Ube
6,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m
4,55 m
6,00 m
4,00 m
4,00 m 4,00 m
4,00 m30,00
4,00mm 25,00 m
20,00 m 20,00 m
4,00 m
5,46 m
4,00 m
4,00 m
5,46 m
5,46 m
6,00 m
4,00 m
4,0030,00
m m4,00 m
30,00 m 30,00 m
4,00 m
30,00 m
gde
t leen
e
nsegd lengd
gret len
t
Ugrebense grense
Ube
Ube
RAL-6000
gdee gde e
t lenngd t len ngd
nse t le nse t le de
de
gre nse gre nse
Ubbeegre Ube begre et leng et leng
U
U
ns
ns
gre begre
Ube
U
664 Blue
116 Red
5,46 m
RAL-9006
442 Green
5,46 m
FX 30-RM
FX 30-RM
800 Alu
RAL-5017
RAL-3031
gde
t len
4,00 m
4,00 m
6,00 m
gde
t len
nse
nse
RUBB AS
gre begre
Ube
U
Midtunhaugen 10, 5224 Bergen, Norway.
4,00 m 4,00 m
30,00 m 30,00 m
Tel: +47 55 314439 • Tel from Norway:
0RUBB
Fax: +47 55 982331 • E-mail: [email protected] • [email protected]
6,00 m
4,00 m
4,00 m 4,00 m
4,00 m 4,00 m
30,00 m30,00 m
30,00 m 30,00 m 4,00 m 4,00 m
25,00 m 25,00 m
6,00 m
6,00 m
gdee gde e
t lenngd t len ngd ngde
nse t le nse t le
de
gre nse gre nse set lede
Ubbeegre Ube begre egeret nleng et leng
U
U Ubns
ns
gre begre
Ube
U
4,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m
RAL-9023
e
ngd
et le
ns
gre
Ube
FXFX30
FX30-RM
30
4,00 m 4,00 m
4,00 m 4,00 m
4,00 m
30,00 m30,00 m
m m4,00 m
30,00 m 30,00 m 4,0025,00
25,00 m 25,00 m
050 Silver
3,73 m
5,46 m
3,73 m
gdee gde e
t lenngd t len ngd
gde
nse t le nse t le
gre nse gre nse
t len
nsede ngde
Ubbeegre Ube begre
greng
U
U
Unbseet le nset le
gre begre
Ube
U
6,00 m
6,00 m
6,00 m
4,00 m
4,00 m
2,73 m
4,005,00
mm
4,00 m
4,55 m
6,00
mmm
4,00
4,00
6,00 m
4,00 m
4,00 m
RUBB AS
4,00 m 4,00 m
4,00 Krøderen,
m 4,00 m
Sundvoldshovet, 3535
Norway.
25,00 m25,00 m
25,00 m 25,00 m
Tel: +47 24 048150 • Tel from Norway: 0RUBB
Fax: +47 24 048151 • E-mail: [email protected] • [email protected]
4,00mm
4,00
4,00 m
2,73 m
4,55 m
5,00 m
4,00
4,00
mmm
6,00
4,55 m
4,55 m
6,00 m
6,00 m
4,55 m
RAL-7015
4,55 m
gdee gde e
t lenngd t len ngd
nse t le nse t le
gre nse gre nse
Ubbeegre Ube begre
U
U
6,00
mmm
4,00
4,00
RAL-7005
4,20 m
2,18 m
2,18 m
4,20 m
4,20 m
5,46 m
5,46 m
5,46mm
5,46
RAL-7038
4,00 m
25,00mm 4,00 m
4,00
15,00 m 15,00 m
FX FX
30-RM
FX30-RM
30-RM
FX 25-RM
FX 25-RM
FX 12
FX 12
FX 20 FX 25
de
leng
FX
FX 20
FX 30
20FX 25-RM
FX FX
30FX3030 FX 25-RM
FX 25
FX 25
965 Medium Gray 980 Dark Grey
6,00 m
6,00 m
RAL-9010
991 Light Grey
6,00mm
6,00
4,55 m
4,55 m
6,00 m
6,00 m
6,00mm
6,00
4,55mm
4,55
FX FX
25-RM
FX25-RM
25-RM
001 White
6,00 m
2,18mm
2,18
4,20mm
4,20
3,73 m
3,73 m
3,73mm
3,73
6,00mm
6,00
4,00 m 4,00 m
4,00 m 4,00 m
25,00 m25,00 m
25,00 m 25,00 m
6,00 m
6,00 m
6,00mm
6,00
5,46mm
5,46
4,00 m 4,00 m
4,00 mm20,00 4,00
20,00
m m
20,00 m 20,00 m
gdee gde e
t lenngd t len ngd
nse t le nse t le
gre nse gre nse
Ubbeegre Ube begre
U
U
4,00 m
4,00 m
4,00mm
4,00
4,55 m
4,55 m
6,00 m
6,00 m
6,00mm
6,00
4,55mm
4,55
FX FX
25FX2525
FX FX
20FX2020 FX 15
FXFX2515
5,46 m
5,46 m
4,00 m
4,00 m
4,00 m 4,00 m
4,00 m
15,00
m15,004,00
m m
15,00 m 15,00 m
gdee gde e
t lenngd t len ngd
nse t le nse t le gde lengde
gre nse gre nse t len
t
Ubbeegre Ube begre rense rense
U
U beg
g
U
Ube ngde
et le
ens
r
g
Ube
4,00 m 4,00 m
4,00 m
12,00
m12,004,00
m m
12,00 m 12,00 m 4,00 m 4,00 m
10,00 m 4,00
10,00
mm
15,00 m
6,00 m
6,00 m
4,00 m
4,00 m
4,00mm
4,00
4,00mm
4,00
2,73 m
2,73 m
5,00 m
5,00 m
e
e
ngd e ngd e
t le ngd t le ngd
nse t le nse t le
greense gre ense
Ubbeegr Ube begr
U
U
FX 10
FX 10
FX 15
4,00 m
1,82 m
1,82 m
4,20 m
4,20 m
2,73mm
2,73
5,00mm
5,00
FX FX
15FX1515
Ube
4,00 m
12,00 m
4,00 m 4,00 m
1,82mm
1,82
4,20mm
4,20
- Innovative og trygge løsninger
- Miljøvennlige produkter
de de
- Svært effektive produkter egrennsseettelelegnrenggndseet lennsegt lengde
Ubbegre Ub begre
U
U
- Opptil 15 års garanti
4,00 m 4,00 m
4,00 m
10,00
m10,004,00
m m
- Verdensomfattende
levering
10,00 m 10,00 m
4,00mm
4,00
4,20 m
1,82 m
5,00 m 4,00 m2,73 m
4,00mm
4,20
1,82 m
FX FX
12FX1212
set
n
gre
4,00 m
10,00 m
FX FX
10tilbyr
FX1010
RUBB
FX 20
4,00 m
de
leng
5,00 m
set
n
gre
Ube
4,20 m
4,00 m
4,20 m
1,82 m
2,18 m
FX 15
4,00 m
FX 10
norsk sjømat 4-2010
43
44 norsk sjømat 4-2010
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Nor-Fishing 2010
Nor-Fishing – utstillingsvinduet til norsk fiskerinæring,
– hele eller bare en del av det?
Nor-Fishing har i over 50 år vært en viktig samlingsarena og utstillingsvinduet for
leverandører av fiskerirelatert teknologi.
Utstillere og besøkende fra 50 land, har de
siste årene funnet veien til Norge, Trondheim og Nor-Fishing. En finere beliggenhet skal man lete lenge etter; Trondheim
har rimelig god flyforbindelse, god infrastruktur og har for det meste godt vær i
Nor-Fishing måneden august. Det som er
et minus for Trondheim, er mangelen på
rimelige overnattingsmuligheter i og nær
byens sentrum.
Nor-Fishing må regnes som en internasjonal fiskerimesse i toppsjiktet – her
møtes både leverandører og fiskeriaktører
av betydning, til handel og diskusjoner om
innovasjon og utvikling i fiskeriene, her
hjemme og globalt. Fiskerinæringen i Norge
har i likhet med mange andre land, vært
subjekt for dramatiske reduksjoner i antall
fiskefartøy, fiskere og produksjonsanlegg
på landsiden. Kapasiteten til både fangst og
foredling, er blitt mer og mer flyttet over til
færre og større enheter. Konsekvensen av
dette, er blitt mer fokus på utstyr og teknologi, enn de igjenværende mennesker på
sjø- og landsiden.
og skaper verdier av den. Kysten er tuftet
på deres innovasjon og innsats! Jeg synes at
disse mennesker burde bli gjort mer synlige
på Nor-Fishing, for det er tross alt de som
gir næringen ansikt og sjel. Det vi trenger
på Nor-Fishing er, en større grad av interaksjon mellom produktene og forbrukerne
– nemlig fiskere og servicenæringen. Flere
og flere fiskerimesser i utlandet, har tatt i
bruk interaksjonen mellom produktene og
forbrukerne, som et markedsføringsverktøy. Det gjør de ved å bruke de besøkende i
konkurranser og underholdning, nærmest
”real time” demonstrasjoner av utstyr og
deres bruksområder. Vi kan for eksempel
nevne sikkerhet i fiskeflåten og ellers på
havet – mye omtalt og godt representert på
messen av leverandører av redningsutstyr
osv. Men her stopper det. Hva med en
dugnad fra Sjøfartsdirektoratet og leverandørene av sikkerhetsopplæring og utstyr
– de kunne kjørt en serie med praktiske
demonstrasjoner, konkurranser mm. Her
er en oppgave for fiskarlagene – snakk
sammen og få myndighetene, leverandørene av sikkerhetsutstyr og forsikringsselskapene på banen, med konkret handling under Nor-Fishing. Det handler om
liv – skap litt liv da, på Nor-Fishing!
Hva er kjennetegnet til en internasjonal
fiskerimesse som Nor-Fishing? – Hva handler det om? – Selvfølgelig om salg av utstyr
og teknologi, men fiskerinæringen handler
også om de mennesker som får ting til å
skje. Mennesker som for eksempel bygger
båter, lager fangstredskaper, tar imot fisken
Nor-Fishing Technology Conference,
har vært en solid formidler av forskning
og innovasjon. Konferansen kan likevel
oppfattes av noen som «tørr» og «overakademisk» og lite «hands on». Konferansen
er plassert langt unna selve fiskerimessen i Nidaroshallen, noe som kan være
en ulempe for både foredragsholdere og
deltagere. Konferansen er også dyr. Sats
heller på flere miniseminarer, med debatt
om tema som: fiskeredskap og selektivitet,
snurrevad – myte og fakta, sjøsikkerhet og
basisforståelse av stabilitet, kost-effektiv
fiskeriforvaltning og regulering, organisering av fiskere med blikk på fremtiden,
oljevirksomhet. Hva er en differensiert
fiskeflåte? Og konsummarkedet her hjemme
– hva kan vi lære fra andre land? osv.
Når en ser bilder av fiskere og fiskerifolk, uansett hvor i verden de kommer
fra, er det som oftest med en bøtenål og et
stykke not, eller med fisken og filetkniven.
Så hvorfor ikke hente frem fiskerne med
notstykke og bøtenål, merlespiker og vaier,
knoper og tau, og fiskeindustriarbeiderne
med filetkniven og forkle? La oss få fram
kystens folk som de fortjener å bli sett –
som maritime ”multikunstnere” og samfunnsbyggere.
Ian Kinsey
Medlem av Norges Fiskarlag
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 4-2010
45
[©] Tekst: Marie Hauge, Havforskningsinstituttet. foto: Bjørn Olav Rosseland, NIVA
Gjør livet surt
for døde og levende
De som vil se et korallrev vokse, må smøre seg med tålmodighet. Korallene skynder seg
uhyre langsomt; de eldste revene har vokst i nærmere 9000 år med en fart på seks millimeter i året.
De som vil se et korallrev minke, trenger trolig ikke vente like lenge.
Økende industrielle utslipp av CO2 har
skapt et stadig surere havmiljø. Det er dårlig nytt for de steindøde kalkmassene som
utgjør storparten av korallrevene. De står i
fare for å gå i oppløsning, om forsuringen
fortsetter. Det kan i neste omgang føre til
at grunnen forsvinner under beina på de
levende korallene.
Et blunk i historien
pH-verdien i havet har sunket med 0,1,
noe som i utgangspunktet ikke er egnet til å
skremme noen. Men bak den vesle desimalen, er de harde fakta likevel urovekkende
nok; nedgangen tilsvarer et 30 prosent
surere havmiljø det siste hundreåret.
- Denne nedgangen representerer bare
et blunk i historien; i millioner av år har
pH-verdien ligget stabilt på 8,2, og livet i
havet er finjustert til denne verdien. Nåværende pH er målt til 8,1, sier Yngve Børs-
46 norsk sjømat 4-2010
heim, som er forsker på Havforskningsinstituttet.
Når såpass store endringer skjer på så
kort tid, har naturen større vansker med å
henge med og tilpasse seg.
- Dette er endringer som tidligere har
gått over 10 000 til 100 000 år. Nå snakker
vi i beste fall om et tidsspenn på 300 år,
forklarer Børsheim.
Kalk til skjul og skjelett
Havet har tatt opp en tredjedel av CO2-en
som er sluppet ut i moderne tid. Lenge ble
det hevdet at det ikke var noe problem; de
store vannmassene absorberte utslippene,
og fisk og andre marine organismer levde
like godt om havet surnet en smule. Nyere
målinger og forsøk tyder imidlertid på det
motsatte, og de siste fem til ti årene er det i
økende grad forsket på temaet.
I grove trekk skjer forsuringen når
havet tar opp karbonsyre fra CO2, som
får pH-verdien i til å synke. Forsuringen
gjør at kalk blir lettere oppløselig. Mange
dyr i havet er avhengige av kalk, og de får
problem når skall og skjelett ikke lenger
fungerer optimalt.
Kjenner ikke følgene
Korallrevene er katedralene blant havets
mange små og store byggverk i kalk. Inntil
ganske nylig, var de norske revene av kaldtvannskoraller – de største kjente forekomstene – en godt bevart hemmelighet for folk
flest.
Den skal ha god tid som vil se et korallrev vokse seg størst i verden; de bygger
på med maksimalt to centimeter i året. Til
gjengjeld er de langlevde. Nær ni tusen år
er alderen på de eldste korallrevene våre.
Både de døde og de levende delene av korallrevet, er viktige som gjemmesteder, mat-
fat, jaktmarker og sjekkeplass for mange
dyr i havet.
Kan bli korallkrøll
Korallene danner harde skjeletter av mineralet aragonitt – en av hovedformene av kalk
– og den som er mest sårbar for forsuring.
Aragonitt-skjelettene er helt avgjørende for
korallrevene, spesielt når korallen dør og
skjelettene komprimeres til masse og grus
– fundament for kommende generasjoner.
De ytterste korallgrenene, som ikke er
lenger enn 10 til 20 centimeter, utgjør den
levende delen av revet. Det er ikke så mye
som faktisk spirer og gror i korallrevene,
med tanke på at de største revene er opptil
35 meter høye, og kan strekke seg over flere
kilometer.
- Det kan godt hende at de levende
korallene tåler lavere pH-verdi, men det
hjelper ikke hvis fundamentet de står på,
går i oppløsning, sier Yngve Børsheim.
Brytes de saktevoksende revene ned,
tar gjenoppbyggingen lang tid. Det får konsekvenser for dyrene som holder liv i seg,
på og rundt de grøderike revene. Ennå vet
forskerne for lite om disse økosystemene,
til å kunne si sikkert hvilke følger det får
oppover i næringskjeden om korallrevene
blir reduserte, eller i verste fall forsvinner.
er påvist at klovnefisken får nedsatt luktesans allerede ved moderat forsuring. Det
fører til at den får problem med å kjenne
igjen foreldrene og finne tilbake til gyteplassen, sier Børsheim.
Klovnefisk med dårlig nese
Full forsuringsbrems
En del har forskerne funnet ut. Blant annet
kjenner de følgene for vingesneglen, en
vanlig dyregruppe i alle verdenshav, som
er viktig føde for fisk og sjøfugl. Skallet er
hovedsakelig av aragonitt. Forsetter havet å
ta opp CO2 i dagens tempo, vil store havområder bli undermettet på aragonitt, og
vingesneglen vil få problemer med å danne
skall.
- Dermed blir vingesnegelen mindre
konkurransedyktig, og sannsynligvis vil
noen av dem forsvinne. Det betyr at en del
fiskeslag mister en viktig matressurs, forklarer Børsheim, og understreker at effekten
av lavere pH-verdi, vil skille fra art til art.
- Snegler og skjell vil naturlig nok slite
med store skader på skallene. Vi har sett at
krepsdyr får lavere hjertefrekvens, og det
Børsheim peker på at det også er arter som
ikke lar seg plage nevneverdig av surere
hav. Blekkspruten ser ut til å tåle forsuring,
og sjøgress trives godt ved lavere pH.
- Det kan hende noen steder at naturen tilpasser seg en lavere pH. Artene som
eventuelt bukker under, kan bli erstattet
av andre som trives med den nye pH-verdien. Men heller ikke dette vet vi sikkert,
og derfor trenger vi mer kunnskap om
hvordan økosystemene fungerer, sier han.
Kun drastiske kutt i utslippene av CO2, kan
bremse forsuringen av havet.
- Dersom vi fortsetter å slippe ut CO2
til atmosfæren i samme tempo i femti
år til, tar det 1000 år før pH-verdien er
tilbake på førindustrielt nivå, avslutter
Børsheim.
norsk sjømat 4-2010
47
Foto: © Donnarae/Dreamstime.com
”Klimaet er avhengig
av vår klodes plass i
et uendelig solsystem,
hvor mennesket ikke
har noen innflytelse.”
Skader bilen atmosfæren?
I vår tids opphetede klimadebatt, med alle sine dystre dommedagsprofetier, kan det være av interesse
å se nærmere på vedtaket i FN’ klimapanel, hvor det ble bestemt at klimaendringene er menneskeskapte.
Det er uheldig at begrepene klima og miljø blandes sammen. Klimaet er avhengig av vår klodes plass i
et uendelig solsystem, hvor mennesket ikke har noen innflytelse.
Med klimagass, er det underforstått at det
menes CO2, karbondioksid, som er en
forutsetning for alt liv her i verden. Ved
fotosyntesen (kullsyreassimilasjonen) syntetiserer grønne planter organiske forbindelser (sukker, stivelse) fra karbondioksid
og vann, med solen som energikilde. En del
av strålingsenergien som plantene absorberer, omdannes til kjemisk energi, som igjen
benyttes ved assimilasjon av karbondioksid
til organiske forbindelser. Fotosyntesen
foregår hos planter som inneholder klorofyll
som absorberer lyset, som er energikilden.
Fjert under en tornado
Ved fotosyntesen dannes det oksygen, som
er nødvendig for respirasjonen hos alle
levende organismer. Det er utført mange
forsøk for å beregne omfanget av plantenes
fotosyntese her på jordkloden. De seneste
beregninger gir ca. 170 milliarder tonn
tørrstoff per år. Dette tallet er så stort, at
det ikke kan oppfattes av vanlige mennesker og må ses i sammenheng med for
eksempel utslipp av eksos fra våre biler,
som kan måles på en enkel måte. Som en
fjert under en tornado!
48 norsk sjømat 4-2010
Hvis karbohydrater (sukker, stivelse) og
oksygen er de eneste produktene ved fotosyntesen, kan prosessen karakteriseres slik:
Fotosyntesen
6 CO2 + 6 H2O + lysenergi = C6 H12 06 + 6 02
Menneskets energiomsetning er basert
på opptak av oksygen og utskillelse av
CO2. Vi puster jevnt og trutt gjennom hele
livet og produserer pr. person en snau
kilo per døgn. Derfor bør man unngå å
argumentere med ”de giftige klimagasser”.
I fjernsynsserien om de tyske konsentrasjonsleirene kunne Christian Borch, som
BBCs norske stemme, fortelle oss at CO2
ble brukt til å ta livet av fanger. Og som vi
husker, brukte tidligere statsminister Kjell
Magne Bondevik til stadighet uttrykket:”…
sterkt forurensende gasskraftverk…”, som
om CO2 plutselig var blitt en giftgass. Men
den kan altså aldri bli karakterisert verken
som giftgass eller forurensning. Det må
være helt klart.
Også Den norske kirke har tatt standpunkt i saken. Således hadde biskopen til
Nidaros – Finn Wagle – tidligere fremholdt
at transport av matvarer med bil utgjør et
alvorlig miljøproblem, og i alle fall er den
en miljøsynd. Han pekte på at forsendelse
med jernbane, er å foretrekke fremfor
vogntog – for ikke å snakke om flyfrakt,
hvor det slippes ut ufattelige klimagasser.
Da er det grunn til å minne om at jordens
atmosfære inneholder 2 300 milliarder
tonn CO2. (Jfr. Store Norske Leksikon ).
Anta at en bil slipper ut 250 gram CO2/
km og tilbakelegger 15 000 km/år. Verdens
samlede bilpark anslås i dag til å bestå av
vel 600 millioner biler, som antagelig vil
bli fordoblet innen 2030. (Jfr. ”Number of
Cars”, Glenn Elert: The Physics Factbook )
Dette gir følgende oppstilling:
Hver bil slipper altså ut 3,75 tonn CO2
hvert år og hele bilparken slipper ut 2,25
milliarder tonn årlig.
Men dette utgjør ikke mer enn 1 promille pr. år!
De årlige utslipp fra alle verdens biler
forårsaker altså ingen målbar økning av
CO2 -innholdet i atmosfæren - uansett om
de bruker bensin, diesel eller biodrivstoff.
Følgelig er det uten interesse for miljøet om Ari Behn skifter ut sin Toyota Prius
med en langt kraftigere ”miljøversting”,
nemlig Volvo XC90, som ifølge VG slipper
ut tre ganger mer CO2 enn den forrige.
Meningsløs debatt
Det er verdt å merke seg at det er andre
kilder for utslipp av klimagasser, som f.eks
vulkaner, som spyr ut 30 milliarder tonn
CO2 hvert år (Engene og Tullberg, 2007).
I samme forbindelse kan det være nyttig
å se nærmere på miljøbevegelsens interesse
for gasskraftverkene. Professor Bjørn F. Magnussen ved NTNU, Trondheim, hevder kort
og godt at den opphetede debatten om gasskraftverk, som angivelig vil resultere i en ny
og alvorlig miljøkatastrofe, er meningsløs.
Han har utarbeidet matematiske modeller
for innvirkningen av CO2 - utslipp på temperaturen, og konkluderer med at utslipp
av CO2 fra gasskraftverk, ikke representerer
noe miljøproblem i det hele tatt.
Et ”urenset” gasskraftverk, som planlagt
Milliarder tonn CO2
[©] Tekst: Tor Waaler, Professor (emeritus), UiO. Figur: Håvard Y. jørgensen
på Skogn, vil øke de globale gassutslipp
med bare 0,14 promille, og konsentrasjonen av CO2 øker med 0,22 milliarddeler i
atmosfæren, – etter Magnussens beregninger (se Adresseavisen 06.06.2006). Han er
ingen hvem som helst innen matematikkog fysikkseksjonen ved NTNU, og regnes
som en av de ledende i verden når det
gjelder matematisk modellering for bl.a.
strømnings – og strålingsfenomener.
Men miljøaktivistene vil stanse gasskraftverket på Mongstad, og varsler sivile
ulydighetsaksjoner. De får støtte av Den
norske Kirke ved at tidligere biskop Odd
Bondevik i Møre, i Aftenposten fremholder
at ”klimautslippene” er dagens etiske utfordring, og mener at kriteriene nå er til stede
for bruk av sterkere virkemidler.
norsk sjømat 4-2010
49
50 norsk sjømat 4-2010
mathjørnet
Mathjørnet
Foto: © Takashi Okuzumi/EFF
[ mathjørnet ]
Makrell hører sommeren til
Grillet makrellfilet med
grønnsaker
Tilbehør:
Skjær squashen på langs i tynne skiver
med kniv eller ostehøvel. Del tomatene i to.
Pensle grønnsakene med olivenolje, dryss
over urter og grill dem ved siden av fisken.
Loff smaker godt ved siden av.
4 porsjoner
6 - 8 makrellfileter
salt og pepper
sitronsaft
olivenolje
Illustrasjon:© EFF
Tilbehør:
1 - 2 gul og grønn squash
2 store tomater
fersk timian
Grillet potetsalat:
Slik gjør du:
Drypp sitronsaft over makrellfiletene.
Dryss over salt og pepper og pensle med
olivenolje. Pensle en dobbel grillrist med
olje og legg makrellfiletene i.
Grill filetene på begge sider.
Skiver og fileter på 6-7 cm trenger 4-7 min
på grillen
8 små nypoteter
2 ss hvitvins eddik
3 ss olivenolje
1 ts karripulver
1 ts hakket timian
½ ts salt
1 knivsodd pepper
Slik gjør du:
Skrubb potetene godt og kok dem i ca. 10
minutter til de er halvkokte. Del dem i to
langsetter. Bland de øvrige ingrediensene
og hell dem over potetene. Stek potetene i
grillpanne eller på grill til de er møre, sprø
og gylne.
Rabarbrapai med smuldredeig
1 porsjon gir ca 8 stykker
Deig:
2 dl hvetemel
125 g smør
1ss sukker
Fyll:
500 g rabarbra
100 g Bringebær
2 dl sukker
2 ss potetmel
Slik gjør du:
Smuldre hvetemel og smør, bland sukker i.
Skyld rabarbraene og skjær dem i stykker à
2 cm. Bland sukker med potetmel.
Bland rabarbra med sukker-/potetmelblandingen. Tøm blandingen i en ildfast form.
Fordel bringebær over rabarbraen.
Fordel smuldredeigen på toppen. Sett formen
i en forvarmet ovn ved 225° i ca 25 min.
Serveres lunken med krem eller vaniljeis til.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: [email protected]
norsk sjømat 4-2010
51
INGREDIENSER
VASK- OG DESINFEKSJONSMIDLER
— Tapiokastivelse
— Potetmel
— Tomatpurre
— Vegetabilske oljer
— Stekeoljer
— Melkepulver
— Røykeflis
— Flytende røyk
— Kasein
— Eggehvitepulver
— Proteiner
Steripower
Berøringsfri automatisk
hånddesinfeksjon
• Desinfiserer begge hender
samtidig
• Jevn fordeling av desinfeksjon
• Registrerer antall
desinfiseringer
• Batteri eller nettdrift
• Kan kobles opp mot døråpner
• Intern eller ekstern
tilkobling av desinfeksjon
• Betjenes med fjernkotroll
Besøk oss på FIAS fellesstand under Nor-Fishing
Arcon AS
52 norsk sjømat 4-2010
www.arcon-as.no
Tlf. 23227120
[ advokatens hjørne ]
Forts. fra side 29
Oppsummert synes transportørens mulighet til ansvarsfraskrivelse etter sjøloven §
254 fjerde ledd, å være svært begrenset,
og i relasjon til § 277, kan det forventes
at transportøren innehar eller skaffer seg
den nødvendige fagkunnskap for frakt av
smolt.
Det ovenfor nevnte innebærer at spørsmålet om hvem som bærer risiko for skade
på levende fisk under transport, i stor grad
avhenger av hva som lar seg bevise. Transportøren må på sin side, føre bevis for at
skaden på fisken er forårsaket av den særlige risiko ved transport av levende fisk, og
at det ikke er grunnlag for å legge han noe til
last i forhold til utførelsen av de instruksjoner som oppdretter/eier av fisk, har. Motsatt
må oppdretter/eier av fisken på sin side, føre
bevis for at transportøren ikke har handlet
i tråd med de instruksjoner som er gitt, og
at skaden ikke er et utslag av den iboende
risiko ved frakt av fisken.
Ved denne vurderingen, vil nødvendigvis en bevisføring knyttet til de plikter
som følger av avtalen ha betydning. I tillegg vil dokumentasjon på oppfyllelse av
egne internkontrollrutiner, og ikke minst at
transporten oppfyller de krav som stilles til
slik frakt i forskrifter, kunne få betydning.
Forskrift om transport av akvakulturdyr av
17. juni 2008 nr. 820, stiller i denne anledningen diverse smittehygeniske og fiskevelferdsmessige krav til transport, herunder
krav til kompetanse, journalføring, varsling,
og detaljerte kvalitetsmessige krav til transportmiddel, vannkvalitet mv. Dokumentasjon av og overholdelse av slike krav, kan
i praksis vise seg å bli en sentral beviskilde
for transportøren når han skal oppfylle sin
bevisbyrde.
For oppdretteren, vil det utover å bevise
uaktsomme forhold hos transportøren,
være tilsvarende viktig å kunne føre bevis
for oppfyllelse av egne plikter i henhold til
nevnte forskrift. I tillegg vil det være viktig
å dokumentere at det foreligger et betryggende internkontrollsystem for egen virksomhet, og at de aktuelle rutiner knyttet til
forberedelsene til transport og mottakelse
av fisken, er overholdt.
Rettsreglene ved frakt av levende fisk
er altså ikke entydige. På den ene side kan
de hevdes å være ”transportørvennlige”, i
form av at oppdretter/eier av fisken, som
utgangspunkt bærer risikoen knyttet til slik
transport dersom transportøren godtgjør at
skaden er et resultat av den særlige risiko
ved transport av levende fisk, og at øvrige
instruksjoner fra oppdretter/eier av fisken
er overholdt. På den annen side har transportøren bevisbyrden for dette, og i saker
der årsaksforholdene er uklare eller flere
medvirkende årsaker kan forklare skaden,
kan det være vanskelig å overholde sin
bevisbyrde. Motsatt kan oppdretter/eier
av fisken, møte bevismessige utfordinger
i forhold til å påvise uaktsomme forhold
hos transportøren. Den konkrete bevisvurderingen, vil være avgjørende for hvem av
partene som kan dokumentere overholdelse
av egne og offentlige rettslige krav til slike
transporter. Her som ellers er en altså tjent
med å ha ”orden i sysakene”.
Ole-Martin Lund Andreassen
advokat/dr.juris
norsk sjømat 4-2010
53
Plasthaller fra Rubb AS
Gjennom RUBB Gruppen sin visjon, ”we will never stop innovating”, skal de bli
best innenfor miljøvennlige og modulbaserte hall-løsninger.
Nye leverandører i FIAS
Tekniske detaljer på hallene er:
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Kvalitets- og internkontrollsystem tilrettelagt ISO 9001
Utviklet, produsert og bygd med høy fokus på HMS
Branntestet og godkjent i henhold til NS-EN 13826 og 11925-2
Brannklassse Z550 B S1 DO og Z900 B S3 DO
Bredde fra 10 til 40 meter, ubegrenset lengde
Markedets sterkeste PVC duk
Thermohall leverer den beste isolert løsningen
Høyd rettvegger uten innvendig søyler
Mekanisk innfesting av PVC duken
Avfuktning, varme og ventilasjon leveres etter behov
Raskere levering og bygging enn konvensjonelle bygg
Isolerte haller er særdeles værbestandig og stille i hardt vær.
54 norsk sjømat 4-2010
Ved kontinuerlig fokus på design, utvikling
og miljø, har de utviklet seg til å bli markedets ledende leverandør av komplette
bygg, hall-løsninger for offentlig og privat
virksomhet og næringsliv.
Noen enkle tanker har brakt bedriften
”world-wide”
RUBB Gruppen består i dag av 8 selskaper
med hovedkontor på Østlandet og med
produksjoen i Polen, USA, Storbritannia,
Kina og Norge. Alt med basis i noen enkle
tanker født på Bømlo og i Kristiania for
snart 100 år siden.
[©] Tekst: frode kvamstad
Samfunnet er i stadig forandring og
kravene til miljøet, blir avgjørende for
fremtiden. Dette gjenspeiles i byggebransjens fokus på fleksible byggekonstruksjoner. Bedriften har derfor utviklet et
helt nytt isoleringssystem for sine haller.
Deres ypperste produkt er i dag THERMOHALLEN, hvor de har utviklet og patentert
et isolasjonssystem med glassullisolasjon
for plasthaller. Thermohallen er egnet til
oljeindustrien, innendørs idrett, verkstedshaller, varmtlager, fiskeoppdrett og fiskeindustri. Disse leveres søylefrie, og byggene
er fra 200 m2 til 5000 m2.
En annen fordel er at disse hallene har
kort byggetid, kan enkelt utvides og raskt
flyttes om ønskelig .
Bedriftens Thermo- og plasthaller er
patenterte, og passer meget godt langs hele
norskekysten.
RUBB hallene kan dimensjoneres til de
høyeste snø- og vindlaster, og er tilpasset
til å fraktes frem i 20 og 40 ft containere.
Bedriften har levert til maritime næringer over flere år, og er meget glad for avtalen med FIAS. Ansvarlig for avtalen i Rubb
AS er salgsjef Arve Aandahl.
Priseksempler på haller og kontaktinformasjon finnes på www.fhias.no.
Du treffer oss på stand D-337
norsk sjømat 4-2010
55
[©] Tekst: frode kvamstad. Foto: dreamstime.com
w
Studietur til Kina
Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), 28. oktober – 6. november 2010
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
planlegger en ny studietur til Kina. Vi skal
besøke China Fisheries and Seafood Expo
2010 i Dalian og verdensutstilling EXPO
2010 i Shanghai, på samme reisen. Vi planlegger også bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Dalian og Beijing.
Reisen starter fra Gardermoen torsdag
ettermiddag den 28. oktober, og vi er tilbake lørdag 6. november.
Vi reiser med Finnair med flybytte i Helsinki og videre til Shanghai. I Shanghai skal
vi besøke verdensutstillingen EXPO 2010
– www.expo2010.no, der Norge er representert. Neste dag vil vi besøke Shanghai`s
fiskemarked og noen severdigheter.
1. november flyr vi til Dalian, og på
vei til hotellet får vi et bedriftsbesøk. De to
neste dagene blir brukt på China Fisheries
and Seafood Show, www.chinaseafoodexpo.
com, som arrangeres i Dalian. Denne messen
består av 3 messer i en – Sjømat, akvakultur
og teknologi.
Etter messebesøket, reiser vi til Beijing.
Her vil vi få til et bedriftsbesøk og et besøk
på byens fiskemarked. I tillegg vil vi avlegge
et besøk på den kinesiske mur, den himmelske freds plass og Olympic Green.
Bedriftsbesøkene vil bli hos sjømatproduserende bedrifter.
•Dobbeltrom på førsteklasses hotell med
frokost (4 eller 5-stjerners hotel)
•Måltider iflg program ekskl. drikkevarer
(5 lunsj og 6 middager)
•Sightseeing inkl. inngangsbilletter
og avgifter
•Egen buss og egen guide på hele reisen
PÅMELDING
Det er nå 22 påmeldte, og vi har satt
et tak på 30 påmeldte. Påmeldingen er
bindende.
KOSTNADER
Pris pr. person fra
Enkeltromstillegg
kr. 22.300,- kr. 3000,-
Prisen innkluderer følgende:
•Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter
og all transport i Kina iflg. program
Påmeldingsskjema finner du på:
www.nsl.no og www.fhias.no,
eller send en mail til [email protected],
og du får tilsendt et påmeldingsskjema.
For spørsmål om denne studieturen
- ta kontakt på tlf. 73841400.
Dag 1
Avreise Gardermoen
Dag 2
Ankomst Shanghai Pudong og SWFC Bli kjent med byen
Båttur på Huangpu
• Tilslutning kommer i tillegg
• Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter
til EXPO 2010 og fiskerimessen
•Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg
•Man bør også regne med 300 kr i tips
til guider og sjåfører
Dag 3
EXPO 2010 Verdensutstillingen
EXPO 2010 Verdensutstillingen
overnatting
Dag 4
Fiskemarked Sightseeing
Bedriftsbesøk/egendisposisjon
Dag 5
Formiddagsfly til Dalian Bedriftsbesøk
Dag 6
Fiskerimesse
Fiskerimesse
Dag 7
Fiskerimesse
Fiskerimesse
Shanghai: Holiday Inn Vista
www.holiday-inn.com
Dalian: Ramada Dalian
www.ramadainternational.com
Beijing: Holiday Inn Deshengmen
www.holiday-inn.com
Dag 8
Fly til Beijing Sightseeing/shopping
Dag 9
Bedriftsbesøk Den kinesiskemur Olympic Green
Avslutningsmiddag
Dag 10
Hjemreise fra Beijing
Ankomst Gardermoen
PROGRAM
Dag
Formiddag
56 norsk sjømat 4-2010
Ettermiddag
Et mer beskrivende program ligger
på våre hjemmesider:
www.nsl.no eller www.fhias.no
FIAS - NYTT
NSL
Ny IP69K sjekkvekt fra OCS
– utviklet spesielt for kjøtt, fisk og ost
HC-WD-SL er den logiske og ideelle kombinasjon når det gjelder in-line veiing av større
emballerte og uemballerte produkter i våte og høyhygieniske områder. Det innovative designet overholder de strengeste krav innen veiing og gir samtidig best mulig hygienisk løsning.
Sjekkvekten passer perfekt inn i produksjonslokalene til slakteri, ysteri og næringsmiddelindustrien ellers. Renhold av vekten er utrolig enkel – transportbånd og transportør tas
bort uten bruk av verktøy, og den åpne konstruksjon med avrundede kanter gjør at det blir
en lek å komme til overalt. Vekten kan også leveres med et eget ”vaskeprogram” der transportbånd går mens renhold pågår. IP69K kapslingsgraden betyr at vekten tåler daglig renhold
med skumming og høytrykks avspyling.
Veiecellen i systemet er, som alle andre OCS sjekkvekter, av EMFR (Electrodynamic Force
Restoration) typen som gir raske og presise veiinger.
ACT Gruppen er ansvarlig for distribusjon og service av OCS sjekkvekter i Norge.
Se mer om sjekkvekter og annet kontrollutstyr på www.act-gruppen.com
Er du på jakt etter
dyktige medarbeidere?
Adecco hjelper deg!
Adecco Hospitality har spesialisert seg innen Fiskeindustrien.
I dagens marked står man ovenfor store utfordringer ved rekruttering av arbeidskraft.
Adecco tar i bruk sitt internasjonale nettverk og rekrutterer kvalifisert arbeidskraft fra utlandet
til fiskeindustrien.
Vi tilbyr både faglært og ufaglært arbeidskraft til lange og korte engasjement.
Vi har gleden av å tilby FIAS sine medlemmer en faktor på 1,6. Fakturaprisen er faktor
x medarbeiders lønn. Timeprisen dekker da lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, OTP, etc.
sykepenger, forsikringer og andre sosiale kostnader.
Adecco vil gjennom sitt utvelgelsesprogram finne frem til personell som er faglig kvalifisert til å utføre de avtalte arbeidsoppgaver, og som har de personlige egenskaper som passer
til bedriften sitt arbeidsmiljø.
Ta kontakt med oss i dag!
Ønsker du å vite mer?
Kontakt Gina Berg 977 51 947 • [email protected]
adecco.no
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det i overkant 340 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 4-2010
57
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Ettårsjubileum n Nordiske
forbrukere vil ha mer nøkkelhullmat
Nøkkelhullet er i løpet av kort tid godt
etablert som ernæringsmerke på mat
blant forbrukere i Norden. I Sverige
finnes det rundt 2500 nøkkelhullprodukter på markedet, i Norge er det 500600, og i Danmark er det minst 500.
I Danmark og Norge, som tok merket i bruk for et år siden, stiger antallet
produkter kraftig. Som ledd i en løpende felles evaluering av Nøkkelhullet
i nordisk regi, har analyseinstituttet
”YouGov Zapera” kartlagt Nøkkelhullets posisjon blant cirka 1200 matkjøpende forbrukere, i hvert av landene.
Undersøkelsen viser at forbrukerne
ønsker seg flere produkter med Nøkkelhullet. Nettopp produktutvikling i
en sunnere retning, er en av hovedmålsetningene med en offentlig ernæringsmerkeordning. Det er derfor tilsynelatende et stort marked for matvarer som
oppfyller kriteriene for Nøkkelhullet,
og det er en fordel for produsentene at
dette markedet er nordisk.
Produkter med Nøkkelhullet oppfyller ett eller flere av disse kravene:
mindre og sunnere fett, mindre sukker,
mindre salt, mer kostfiber og fullkorn.
Kriteriene tar utgangspunkt i de nordiske kostanbefalingene, som revideres i regi av Nordisk ministerråd hvert
åttende år.
- Jeg ser et fint perspektiv i at det
nordiske samarbeidet nå ved ettårsjubileet for lanseringen av Nøkkelhullet i tre av de nordiske landene, klart
kan dra nytte av den påfølgende felles
løpende evalueringen og oppfølgingen,
sier Halldór Ásgrímsson, generalsekretær for Nordisk ministerråd.
Kjennskapen til Nøkkelhullet er god
i alle de tre landene. I Danmark kjenner
nå 83 prosent av de innkjøpsansvarlige
til merket. I Norge er tallet 89 prosent,
og i Sverige, som har brukt Nøkkelhullet i 20 år, kjenner 98 prosent av de
innkjøpsansvarlige til merket.
Selv om mange kjenner til merket,
viser undersøkelsen at de synes det er for
lite synlig, og de ønsker flere produkter.
75 prosent av danskene mener
58 norsk sjømat 4-2010
utvalget av nøkkelhullmerkede varer i
butikkene, er svært lite eller lite. Svenskene har naturlig nok langt flere nøkkelhullmerkede produkter enn Norge
og Danmark, siden merket har vært i
bruk der i 20 år. Likevel mener 31 prosent av svenskene, at utvalget av slike
produkter er svært lite eller lite. I Norge synes 60 prosent at utvalget er lite,
og nesten halvparten svarer at de ville
kjøpt flere nøkkelhullprodukter, hvis
utvalget var bedre.
Kunnskap fra den fellesnordiske
undersøkelsen, skal brukes til å justere
for eksempel kampanjer for Nøkkelhullet. Her kan man utnytte kunnskap og
erfaringer i alle de nordiske landene.
Resirkulert energi n I over
ett år har det i regi av NSL vært arbeidet
med å finne en god og omdømmebyggende utnyttelse av kategori 2 biomasse
fra oppdrett. I denne sammenheng
ble Biokraft AS stiftet høsten 2009,
og forprosjektet Biokraft Marin, med
økonomisk støtte fra Marine Harvest,
Lerøy Seafood og Rubin, ble startet
våren 2010. Forprosjektet tok sikte på
å belyse mulighetene til å benytte biomassen til energi, for framstilling enten
til fiskekasser, eller fôr til fisk. Prosjektrapporten ble ferdigstilt nå i juni, og
vil væretilgjengelig med det første på
Rubins hjemmeside. www.rubin.no
FÔR
DØD FISK
KATEGORI 2
BIOMASSE
IN
KA NVO
T.
2 LLE
ISOPORKASSER
R
ANNEN
BIOMASSE
SLAKTERI
VARMTVANN
BIOGASS
KASSEFABRIKK
BIOGASSANLEGG
MINERALGJØDSEL / EV. OLJE
Fra problem til ressurs
n Norske fjorder fulle av maneter
kan føre til alvorlige miljøproblemer. I
enkelte fjorder ser kronemaneten ut til
å ha utkonkurrert planktonspisende
fisk som brisling og sild. Men maneter
kan også være en ressurs som fôr- eller
kollagenråstoff. Dette produktet er
såpass bra betalt, at dette kan være
regningssvarende. Mulige metoder for
utvinning av kollagen fra maneter, ble
presentert på et seminar i Trøndelag
21. og 22. april 2010.
Ingen dagligvare-boikott
av oppdrettsfisk n HSH og
de fire store dagligvarekjedene, mener
det er uaktuelt og uansvarlig å gå til
noen form for boikott av oppdrettsfisk,
slik Norges Miljøvernforbund oppfordrer til.
Det sier direktør for handel Thomas
Angell. Han oppsummerer HSHs posisjon i fire punkter.
•Dagligvarehandelen har tatt Oddekalvs påstander alvorlig og tatt dem
opp med oppdrettsnæringen (som
har svart ved Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) og med myndighetene ved Mattilsynet og Fiskeriog kystdepartementet.
•Mattilsynet har tilbakevist Oddekalvs
påstander om at oppdrettsfisken
inneholder giftstoffer, og at det er
dårlig helse hos oppdrettsfisken. Det
er ifølge Mattilsynet foretatt grundige
målinger og analyser av dette, og
konklusjonene er at oppdrettsfisken
ikke har dårligere helse enn villfisk og
at giftstoffmålinger ligger godt under
grenseverdier. Mattilsynets ledelse
kan besvare påstandene faglig. Mattilsynets dokumentasjon er tilgjengelig
på Mattilsynets og NIFES’ hjemmesider og på http://www.vetinst.no/
•Fiskeri- og kystdepartementet har
forsikret HSH og dagligvarehandelen
om at det er gode godkjennings- og
kontrollrutiner, og at det nå gjøres
ekstra analyser av bruken av legemidler mot lakselus og hvilke miljøkonsekvenser dette har.
•På bakgrunn av den informasjon
HSH og dagligvarehandelen har fått
fra myndighetene, er det ingen grunn
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 4 ]
til å gå til noen form for boikott av
norsk oppdrettsfisk. Kilde: HSH
Life-kampanjen endte med
full retrett n Helsekostkjeden Life har gjort full retrett overfor
Eksportutvalget for fisk (EFF). De
påklaget annonsekampanjen ”Bedratt?”
inn for Forbrukerombudet, og gikk til
Oslo tingsrett. Bransjeorganisasjoner
har hele tida ansett markedsføringa
i ”Bedratt?”-kampanjen tidligere i år
som ulovlig, og krevde umiddelbar
stans. Etter at Life-annonseringa ble
brakt inn for retten, etterkom Life det
absolutte kravet om straks å stanse
den ulovlige annonseringa og trekke
tilbake markedsføringsmaterialet i
butikkene.
Sett Sjøbein lanserer
nyhetsbrev n Sett Sjøbein har
opprettet et nyhetsbrev med informasjon om rekruttering til marin sektor
i Norge.
Nyhetsbrevet utgis to ganger i året.
I tillegg til informasjon om rekruttering, vil det inneholde nyheter fra Sett
Sjøbein.
Sett Sjøbein er et treårig rekrutterings- og kompetanseprosjekt som
er opprettet av Fiskeri- og kystdepartementet, og administreres av forskningsfondet FHF.
Nummer
01/2010
Sett Sjøbein er et treårig rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor som startet september 2008.
Det er opprettet på bakgrunn av et statlig tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), og forvaltes av Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Sett Sjøbein har en styringsgruppe hvor hele næringen, det offentlige,
undervisning og forvaltning er representert. Prosjektet har lokaler i Trondheim og drives av to prosjektledere.
kontaktinformasjon for
Sett Sjøbein
Besøksadresse: Norges Fiskarlag
Pirsenteret, Trondheim
Prosjektleder: Kristian Henriksen
Mobil: 97 78 20 87, e-post: [email protected]
Ungdommers valg og
bortvalg av marine fag
Naturfagssenteret og fysisk institutt ved Universitetet i Oslo
har, i samarbeid med FHF og Sett Sjøbein, sett nærmere
på ungdoms valg og bortvalg av marine studier og yrker.
1.desember var det lansering av forskningsrapporten
”Utdanning på bølgelende? Valg og bortvalg av marine fag”.
Dette er første rapport utledet fra forskningsprosjektet
Vilje-con-valg.
Prosjektleder: Astrid Haugslett
Mobil: 90 59 80 58, e-post: [email protected]
Elevene på fiske og fangst Vg2 scoret høyt på variabler
som det å;
- starte egen bedrift/virksomhet
- jobbe i egen bedrift/virksomhet
- få lederansvar
- ta egne avgjørelser
- jobbe uavhengig av andre mennesker
- arbeide med noe som gjør at en kan reise mye
Med utgangspunkt i bakgrunnen for ungdommenes valg vil
en kunne spisse rekrutteringsarbeidet og lettere kunne nå de
ungdommene som kan tenke seg utdanning/karriere innenfor
marin sektor.
Dette er både spennende og interessant lesning for de som
jobber med ungdom og rekruttering. Rapporten gir en bedre
forståelse av ungdommers verdier og kriterier for valg, og vil
gjøre Sett Sjøbein og andre rekrutteringsaktører rustet til å
møte dagens rekrutteringsutfordringer.
En grunnleggende interesse for havet er en av hovedårsakene
for valg av marin sektor. Denne interessen er ofte grunnet i
førstehåndsopplevelser fra eller i forbindelse med havet. I den
forbindelse kan framtidige rekrutteringstiltak dra nytte av å gi
ungdom en positiv opplevelse i tilknytning til havet.
Funn fra Vilje-con-valg viser at dagens ungdom, uavhengig av
studievalg, vil realisere seg selv. ”Alle” vil jobbe med noe som
er spennende, interessant, meningsfylt og selvutviklende.
Forskningsrapporten tar også for seg hvilke rekrutterings- og
kommunikasjonstiltak som ser ut til å nå målgruppen, og
hvilke som ser ut til å ha begrenset effekt. Med bakgrunn i
resultatene avledet fra rapporten kommer forfatterne bak;
Fredrik Jensen, Camilla Schreiner og Camilla Lyngar, med råd
og innspill til fremtidig rekrutteringsarbeid. Sett Sjøbein har
trykt opp og distribuert rapporten, og håper at så mange som
mulig leser rapporten og ser viktigheten av dette arbeidet.
Elevene på akvakultur Vg2 og studentene som har valgt
marine fag på høgskolen og universitetet har scoret høyt
på variabler som det å;
- få jobbe med dyr
- ta ansvar i forhold til miljø og bærekraft
- utvikle ny kunnskap og viten
- forske
I løpet av januar og februar 2010 deltok Sett Sjøbein på
seks nasjonale yrkes- og utdanningsmesser i Norge. Det ble
deltatt i Ålesund, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og
Bodø. I forbindelse med messene inviterte Sett Sjøbein til en
felles stand hvor marin sektor kunne vise fram bredden og
mulighetene som eksisterer. Deltagelse sammen med Sett
Sjøbein var gratis og skoler, opplæringskontor, næringsorganisasjoner og næringslivet benyttet muligheten til å vise
seg fram for ungdommen.
Etter positive tilbakemeldinger i etterkant av messedeltagelsene vurder Sett Sjøbein også deltagelse i 2011. Aktører
som er interessert i å delta, oppfordres derfor til å ta kontakt.
På en slik måte vil Sett Sjøbein kunne koordinere en eventuell
deltagelse best mulig.
Sett Sjøbein har i tillegg standutstyr og informasjonsmateriell
for utlån, se egen sak.
Videreført støtte fra FHF
ny prosjektleder
StøttE Fra FiSkEri- og HaVbrukSnæringEnS
ForSkningSFond (FHF). Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond har bevilget Sett Sjøbein to millioner kroner
for 2010. Dette er en videreføring av støtten prosjektet fikk
i 2009 og medfører et betydelig tilskudd til prosjektet.
Gjennom midlene fra FHF bidrar fiskeri- og havbruksnæringen
slik at Sett Sjøbein kan iverksette konkrete tiltak for å bedre
rekrutterings - og kompetanseutfordringene i næringen.
Elisabeth Aasum har gått ut i svangerskapspermisjon og
Kristian Henriksen er ansatt som vikar for henne ut september
2010. Kristian er utdannet fiskerikandidat fra Norges fiskerihøgskole i Tromsø og har bakgrunn fra akvakultur på videregående.
Han kommer fra en jobb som røkter i oppdrettsnæringen og har
i tillegg erfaring fra fiskeindustrien.
For mer informasjon sjekk www.settsjøbein.no
Engelsk og norsk veileder om levende krepsdyr
n Prosjektet CrustaSea har etablert
beste praksis for sortering og transportteknologi for levende krepsdyr
i EU. Arbeidet ble avsluttet ved årsskiftet 2009-2010. Kunnskap om
taskekrabbe, sjøkreps og hummer
er systematisert, og det er produsert
bred og god dokumentasjon på mange
europeiske språk. En engelskspråklig europeisk guideline er oversatt
til norsk språk i brosjyren ”Levende
krepsdyr – fangsthåndtering – sortering- transport- lagring- kundekrav”,
som ble delt ut gratis til deltagerne på
et seminar 5. mai 2010 om Levende
Krepsdyr i Trondheim.
Formålet med den norske brosjyren, er å bedre eksiterende systemer
langs verdikjeden fra fangst til forbruker for levende krepsdyr, spre nyttig
informasjon og bedre kvaliteten til
sluttproduktet. FHF har delfinansiert
brosjyren.
Ta kontakt dersom du/dere ønsker et eksemplar. Rapporten
finnes i tillegg som PDF på www.settsjøbein.no
Deltagelse på
utdanningsmesser
En av anbefalingene i rapporten ”Utdanning på bølgelengde?
Valg og bortvalg av marin sektor” er å møte ungdommen på
de stedene de faktisk er. Dette er bakgrunnen for Sett Sjøbeins
deltagelse på utdanningsmessene. Deltagelsen i januar og
februar 2010 toppet seg i Bodø hvor hele utdanningsløpet;
videregående skole, fagskole og høyere utdanning, samt
næringen var representert. Dette medførte at deltagerne
på messen fikk se hvilken yrkes og utdanningsbredde norsk
fiskeri- og havbruksnæring har å tilby. Standen fikk i tillegg
besøk av Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen som
holdt appell for de frammøtte ungdommene, og som tok seg
tid til å snakke med de marine elevene, lærlingene og
studentene som jobbet på standen.
Gratis abonnement
Nyhetsbrevet er opprettet for at Sett
Sjøbein lettere skal kunne formidle
kunnskap framkommet i prosjektet.
Det vil i tillegg til nyheter fra Sett Sjøbein, også inneholde informasjon om
regionale og lokale tiltak.
Interesserte kan abonnere på
nyhetsbrevet gjennom e-post, eller laste det ned fra Sett Sjøbeins nettsider.
Personer, utdanningsinstitusjoner
og bedrifter som har nyheter om ungdom, rekruttering eller kompetanseheving innen fiskeri- og havbruksnæringen, kan få disse publisert ved å ta
kontakt med prosjektleder Kristian
Henriksen.
Kosthold og helse n I et
utkast fra Ernæringsrådet anbefales folk
å spise mer fisk og mindre rødt kjøtt.
- Norske myndigheter fører i dag en
politikk som er på kollisjonskurs med
anbefalingene fra Nasjonalt Råd for
Ernæring, sier Kari Merete Griegel, fag-
sjef Innland i Norske Sjømatbedrifters
Landsforening (NSL).
Utkastet fra Ernæringsrådet inneholder blant annet følgende to avsnitt:
• Vel halvparten av den norske befolkning spiser mer rødt kjøtt enn
anbefalt
• Omkring halvparten av den norske
befolkning spiser mindre fisk enn
anbefalt
- Landbruket får mer enn 100 millioner kroner i årlig støtte fra den norske
stat for å markedsføre sine produkter i
Norge. - Fiskerinæringen mottar ingen
slik støtte, og det sier seg selv at noe må
gjøres fra øverste hold for å skape endring i spisevanene. - Vi håper at dette
omsider vil føre til at myndighetene gjør
noe med offentlig finansiert markedsføringen av mat i Norge, sett fra fiskerinæringen sitt ståsted, kan dette bare bli
bedre, sier Griegel.
Lofotseminar for 12.
gang n Fra 16. til 18. juni arrangerte
Europharma sitt årlige ”Lofotseminar”.
Seminaret samlet over 100 deltakere fra
norsk og internasjonal oppdrettsnæring
til faglig oppdatering i Henningsvær.
Foredragsholder fra noen av Norges
viktigste forskningsinstitusjoner presenterte nye og viktige forskningsresultater
som kan få stor betydning for næringa.
I tillegg var flere foredrag rettet mot
praktiske erfaringer fra nye prosjekter
og metoder som i dag spiller en rolle i
bransjen.
Tema som ble berørt i foredragene
var, kontroll med IPN-virus i settefiskproduksjon, vannkvalitet i bedøvelsesbad, virus assosiert med HSMB,
produksjon av steril fisk, resirkulering,
lakselus, myter og fakta om villaks og
samarbeid mellom oppdrett og kultivering av laks.
Engasjerte deltakere fikk også god
tid til gode diskusjoner gjennom den
sosiale delen av Lofotseminaret, som
bl.a. inkluderte fisketur og god mat,
tilbrakt av kokk Roy Magne Berglund
som driver sin egen gourmetrestaurant
i Svolvær.
norsk sjømat 4-2010
59
60 norsk sjømat 4-2010
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
Topp moderne fryseanlegg med alle godkjenninger.
Innfrysing, lagring og kontrollert tining.
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
Stavsjøveien, Sveberg Næringsområde
7550 Hommelvik
Tlf. 73 97 30 50 • Fax 73 97 77 98
E-post: [email protected]
laboratorietjenester
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
norsk sjømat 4-2010
61
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tørrfisk og
snacks
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • [email protected]
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
s
k
c
a
n
S
k
s
i
f
Tørr
Leverandør:
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Alt innenfor fisk og fiskemat
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40/50
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
62 norsk sjømat 4-2010
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
sildeprodukter
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
Spesialist i skjell og hummer
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
laks og
ørret
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: [email protected]
Stort sortement innen forskjellige fiskesorter,
skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter.
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
E-mail: [email protected]
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Laks og blåskjell
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
norsk sjømat 4-2010
63
Returadresse:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum,
7406 Trondheim
TRYGG MAT SKAPES GJENNOM BEVISSTE VALG I HELE VERDIKJEDEN
AQUATIC GRUPPEN har de senere år bygd opp en betydelig
tverrfaglig spisskompetanse innen konseptet trygg mat gjennom hele verdikjeden fra fjord/jord til bord, og vi er i dag en
ledende aktør i markedet. Vår filosofi med å samle noen av de
aller fremste fagfolk har vært vellykket, og våre kunder skal
være trygge på at vi viderefører dette. Selv om vi har kommet
langt, så fokuserer vi hele tiden på faglig kompetanseheving
av våre medarbeidere for å finne fremtidens løsninger med
fokus på trygg mat, kvalitet og kostnader.
Aquatic AS er leverandør av kompetansestøtte til næringsmiddelindustrien og
tilbyr alt fra prosjektledelse, fagstøtte, teknisk spisskompetanse, revisjonstjenester samt bedriftstilpassede og åpne kurs innenfor HACCP, hygiene,
revisjon og andre aktuelle trygg mat temaer.
Aco Kjemi AS leverer vaske- og desinfeksjonsmidler, næringsmiddelgodkjente
smøremidler, kjemi til tekniske avdelinger og sprøyteutstyr for påføring av
kjemi. For å sikre riktig bruk og ønsket måloppnåelse, gis det fagstøtte og
oppfølging fra erfarne konsulenter.
Hygieneteknikk AS har spesialisert seg på leveranse av alle typer vaskeanlegg, og særlig store vaskeanlegg med høy grad av automatisering. Erfarne
prosjektledere deltar i hele prosessen – fra prosjektering til ferdigstilling.
Kom innom på vår stand for å se på ulike tekniske løsninger.
Aqua Pharma AS er importør av Aqua Des, en av de mest brukte desinfeksjonsmidlene godkjent for bruk innen aquakultur i Norge. Vi jobber også aktivt
med luseproblematikken i oppdrettsnæringen og er forhandler for Interox
Paramove 50.
Aquatic Gruppen
Hovemoveien 1, 2624 Lillehammer
tlf 61 24 70 10, fax 61 24 70 11
e-post: [email protected]
www.aquatic.as
www.dialecta.no
foto: Oda Hveem
MØT AQUATIC GRUPPEN PÅ NOR-FISHING
I TRONDHEIM 17. –20. AUGUST
PÅ STAND F-538