Transcript Sosialstønad og tiltak til ungdom – Moss kommune

Sosialstønad og tiltak til ungdom
Moss kommune
Forvaltningsrevisjonsrapport
Rolvsøy
24. mai 2013
østfold kommunerevisjon iks
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
SAMMENDRAG............................................................................................................... 3
2
INNLEDNING................................................................................................................... 4
2.1
Bakgrunn .................................................................................................................................................. 4
2.2
Problemstilling og avgrensing ................................................................................................................. 4
2.3
Metode og gjennomføring ....................................................................................................................... 4
2.4
Revisjonskriterier .................................................................................................................................... 5
3
TILTAK TIL UNGDOM ................................................................................................. 6
3.1
Revisjonskriterier .................................................................................................................................... 6
3.2
Fakta ......................................................................................................................................................... 6
3.3
Vurderinger ............................................................................................................................................ 23
3.4
Konklusjon og anbefalinger .................................................................................................................. 25
4
RÅDMANNENS KOMMENTARER ........................................................................... 27
5
VEDLEGG....................................................................................................................... 29
østfold kommunerevisjon iks
2
1 SAMMENDRAG
Bakgrunnen for prosjektet er at kommunen
tidligere har hatt et merforbruk på
økonomisk sosialhjelp og en økning i
antall brukere, som i hovedsak tilskrives
ungdom.
Det foreligger en rekke føringer som
anbefaler kommunen å prioritere arbeidet
med utsatt ungdom. NAV har en sentral
rolle her og skal blant annet tilby råd,
veiledning og arbeidsrettede tiltak. Tett,
individuell og kontinuerlig oppfølging
trekkes blant annet frem som
suksessfaktorer. Utledning av
revisjonskriteriene følger i vedlegg til
rapporten, samt punktvis i kapittel 3.1.
Kildene er også listet opp i kapittel 2.4.
Østfold kommunerevisjon IKS har i dette
prosjektet vurdert Moss kommunes,
herunder NAV Moss, sitt arbeid med
ungdom og i hvilken grad NAV-kontorets
tiltak er egnet til å redusere omfanget av
sosialstønad til ungdom.
Fakta er innhentet ved bruk av intervju,
dokumentanalyse, mappegjennomgang og
KOSTRA-analyse. Nærmere redegjørelse
for metode og gjennomføring av prosjektet
omtales i kapittel 2.3.
Revisjonen har funnet at NAV Moss har en
rekke arbeidsrettede tiltak til
ungdomsgruppen og at tiltakene på flere
områder fremstår som nyttige. Det er
imidlertid vanskelig for revisjonen å
konkludere på hvorvidt tiltakene er egnet
til å nå målsettingen om reduksjon i
omfanget av sosialstønad til ungdom. Dette
skyldes flere forhold. For det første er
revisjonen usikre på om tiltakene utnyttes
på en effektiv måte. Videre fremstår det
østfold kommunerevisjon iks
som om arbeidet med ungdom har vært
preget av uavklarte grensesnitt med risiko
for at ungdom ikke har fått den
oppfølgingen de reelt sett har hatt behov
for. I tillegg påpeker vi utfordringer knyttet
til samarbeidet med barnevernet, samt at
kommunen som helhet står overfor
utfordringer knyttet til forebyggende
arbeid overfor utsatt ungdom.
Samlet sett fremstår det som om NAVMoss står overfor en rekke utfordringer i
arbeidet med ungdom. Samtidig er det
viktig å gjøre oppmerksom på at
KOSTRA-analyser tyder på at også de
andre bykommunene i Østfold har
utfordringer knyttet til ungdom og
sosialstønad. Det er derfor ikke sikkert at
situasjonen i Moss bare skyldes interne
forhold.
Revisjonen anbefaler at Moss kommune,
herunder NAV Moss:

setter i verk tiltak som sikrer en bedre
ressursutnyttelse av både interne og
eksterne tiltak

etablerer og implementerer tydeligere
grensesnitt i arbeidet med ungdom

videreutvikler et fast og formalisert
samarbeidet med barnevernet

sørger for å involveres i det
forebyggende arbeidet overfor utsatt
ungdom i kommunen
Revisjon takker for samarbeidet og
bistanden i forbindelse med revisjonen.
3
2 INNLEDNING
2.1 Bakgrunn
Faktaboks 1: Bakgrunn
Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre
forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens § 78 og
forskrift om revisjon kapittel 3.
Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å
kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i
samsvar med gjeldende bestemmelser og
kommunestyrets vedtak.
Plan for forvaltningsrevisjon 2012 - 2013
ble vedtatt i bystyret 27.2.2012, sak 5/12.
I planen heter det: ”I kommunens
årsmelding for 2010 fremgår det at
kommunen hadde et merforbruk på
økonomisk sosialhjelp på 8,9 millioner kr i
forhold til budsjett i 2010. Antall brukere
har økt med 6,5 % fra 2009 til 2010, hvor
økningen i hovedsak kan tilskrives
mannlige brukere i alderen 18-25 år.
Ifølge kommunen, kan en stor andel av
overskridelsen forklares med økende
arbeidsledighet og høyt press i
boligmarkedet i Moss. Administrasjonen
opplyser at de har satt i verk tiltak som
forventes å ha effekt, blant annet
gjennomgang av rutiner og internkontroll i
forhold til søknadsbehandling, men også
tiltak rettet mot ungdom generelt. Etter
revisjonens oppfatning bør tiltakene
evalueres, både de som kommunen står for
selv og de som er igangsatt i samarbeid
med andre, herunder fylkeskommunen. Et
prosjekt med dette fokuset vil således også
omfatte kommunalområdet kultur og
oppvekst.”
Plan for gjennomføring av prosjektet ble
vedtatt av kontrollutvalget 12.2.2012, sak
13/4.
2.2 Problemstilling og avgrensing
Rapporten omhandler følgende
problemstilling:

2.3 Metode og gjennomføring
Faktaboks 2: Metode og gjennomføring
Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all
forvaltningsrevisjon i tråd med ”Standard for
forvaltningsrevisjon” (RSK 001). Dette innebærer
blant annet at rapporten skal skille klart mellom
fakta, og revisjonens vurderinger og konklusjoner.
Fakta plasseres under egen overskrift, og er en
gjengivelse av informasjon som revisjonen har fått
tilgang til gjennom datainnsamlingen.
Informasjonen bygger på beskrivelser hentet fra
skriftlige dokumenter, mappegjennomgang,
spørreundersøkelse og/eller verifiserte intervjuer.
Det gjøres oppmerksom på at fakta i noen tilfeller
kan gjengi kommunens egen vurdering eller
opplevelse av en gitt tilstand. Fakta kan også være
enkeltpersoners meninger, erfaringer eller
holdninger.
Dette prosjektet er gjennomført ved
dokumentanalyse, mappegjennomgang,
KOSTRA-analyse og intervjuer1.
Dokumenter som har vært gjennomgått er
blant annet:
 Virksomhetsplaner 2012 og 2013
 Årsberetning for 2011 og 2012
 Politiske saker knyttet til sosialfaglige
tiltak
 Rutiner og maler for arbeidet med
sosialstønad
1
østfold kommunerevisjon iks
Har Moss kommune satt i verk tiltak
som er egnet til å redusere omfanget av
sosialhjelp til ungdom?
Enkelte av intervjuene er foretatt per telefon/mail.
4
Revisjonen har innhentet fakta fra følgende
informanter:
Minimum 50 % av saksmappene i utvalget
er gjennomgått i samtlige tilfeller.



Undersøkelsen er gjennomført av
forvaltningsrevisor Lene Brudal i perioden
februar til mai 2013.






NAV-leder
Avdelingsledere ved NAV
Koordinator ungdomsteamet (som også
er kursveileder på «Oppdrag jobb»)
2 veiledere på ungdomsteamet
Sosialfaglig rådgiver i videregående
skole
Fagansvarlig sosial
Fagansvarlig kvalifiseringsprogrammet
2 veiledere i oppfølgingsavdeling 2
Kursveiledere på «LOS-programmet»
På ledernivå er det innhentet informasjon
per telefon og mail, mens de resterende i
hovedsak er intervjuet personlig.
I etterkant av hvert intervju, også
telefonintervju, er det utarbeidet referat,
som så er verifisert av informanten. Det
følger av revisjonens metodikk at
verifiserte referater er å anse som fakta på
lik linje med annen skriftlig
dokumentasjon.
KOSTRA-analysen bygger i hovedsak på
tall for 2012. Revisjonen sammenligner
Moss kommune med de andre
bykommunene i Østfold; Halden,
Sarpsborg og Fredrikstad.
Revisjonen har også foretatt en
gjennomgang av utvalgte saker for å
undersøke hvilken oppfølging ungdommen
har fått, samt hvorvidt det har bidratt til å
få ungdommen ut i arbeid eller over på
andre tiltak/ytelser. Utvalget er basert på
ungdom som er:



2.4 Revisjonskriterier
Faktaboks 3: Revisjonskriterier
Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i
en eller flere autoritative kilder og ut fra
trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder
menes normalt lovverk, politiske vedtak og
føringer, men også kommunens egne
retningslinjer, anerkjent teori på området og/
eller andre sammenlignbare virksomheters
løsninger og resultater kan danne basis for
revisjonskriterier.
I dette prosjektet er følgende kilder
benyttet for å utlede revisjonskriteriene:
 Lov om sosiale tjenester i NAV
med tilhørende forskrifter,
rundskriv og veiledere
 Lov om arbeids- og
velferdsforvaltningsloven med
tilhørende forskrift.
 Nasjonale føringer på området
 Rapporter utarbeidet på vegne av
arbeids og velferdsdirektoratet og
NAV drift og utvikling.
Utledning av revisjonskriteriene følger i
vedlegg 1, samt punktvis i kapittel 3.1.
påmeldt «Oppdrag jobb» i uke
38,39,49 og 50 i 2012, samt uke 3 og 4
i 2013
påmeldt LOS-program nr. 17 og 20,
gjennomført i perioden januar til
februar og september til oktober 2012
førstegangssøkere av sosialstønad i
desember 2012
østfold kommunerevisjon iks
5
3 TILTAK TIL UNGDOM
Har Moss kommune satt i verk tiltak som er egnet til å redusere omfanget av sosialhjelp
til ungdom?
3.1 Revisjonskriterier
Ungdom i alderen 18-25 år som ikke har
midler til å sørge for sitt livsopphold
gjennom arbeid, egne midler eller andre
økonomiske rettigheter har krav på
økonomisk sosialhjelp.
 Økonomisk sosialhjelp er i
utgangspunktet en midlertidig
inntektssikring. NAV-kontoret må
utforme et tjenestetilbud som er
tilpasset ungdommen og som tar sikte
på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
 NAV skal tilby råd og veiledning eller
sørge for at andre gjør det.
 NAV skal tilby arbeidsrettede tiltak,
herunder også kvalifiseringsprogram.
 Ungdom med behov for bistand til å
komme i arbeid har rett til å få
utarbeidet en aktivitetsplan for hvordan
de skal komme i arbeid.
 NAV-ansatte må samarbeide internt og
koordinere tjenestene ut i fra brukerens
behov.
 Det anbefales at ungdom gis tett,
individuell og kontinuerlig oppfølging
gjennom bruk av eksempelvis
konsekvens- og LØFT-metodikk2.
2
«Løsningsfokusert tilnærming» (LØFT) er en
tilnærming og et verktøy til bruk i utviklings- og
endringsarbeid. Grunntanken er at det som gis
oppmerksomhet, blir det mer av. I denne
tilnærmingen vil man ikke nødvendigvis
bruke mye tid på å analysere årsakene til et
problem, men heller konsentrere seg om å finne
løsninger på dem. Konsekvenspedagogikken tar i
større grad enn LØFT for seg utfordringer og
problemer. Tanken er at unge lærer og utvikler seg
bedre når de på egen hånd får gjøre sine erfaringer
og trekke sine slutninger av dette.
(Inspirasjonshefte fra NAV Drift og utvikling:
”Ingen kan alt, alle kan noe. Fra erfaring til
inspirasjon. Om å gjøre mer av det som fungerer for
ungdom som trenger nye muligheter i skole og
arbeid.”)
østfold kommunerevisjon iks



Følgende suksessfaktorer fremheves:
o Tilgjengelighet
o Brukermedvirkning
o Bruk av vilkår
o Kort ventetid på tiltak
NAV-kontoret skal medvirke til at
andre organer tar sosiale hensyn. Det
skal etableres et samarbeid både på
individnivå og systemnivå.
Samarbeidet bør være fast og
formalisert. Det bør samarbeides med
oppfølgingstjenesten, barnevernet,
skole og arbeidsplass/tiltaksplass.
Forebyggende arbeid bør prioriteres.
Arbeidet med utsatt ungdom bør ha
prioritet og forankring.
3.2 Fakta
Organisering NAV Moss – ut i fra
brukerens bistandsbehov
NAV Moss ble etablert i oktober 2009.
Kontoret var i november 2011 gjenstand
for en omfattende omorganisering. NAVleder informerer om at hovedmålet for
omorganiseringen blant annet var en bedre
utnyttelse av ressursene og klarere
grensesnitt. Fokus på å få brukere i arbeid
skal være styrende og Arena skal benyttes
som et felles oppfølgingsverktøy.
Avdelingene ble organisert etter hvor mye
bistand den enkelte bruker har behov for,
for å komme seg ut i arbeid. På sikt er
intensjonen at alle brukere skal ha én
veileder å forholde seg til så lenge
bistandsbehovet forblir uendret.
6
Faktaboks 4: Bistandsbehov deles inn i fire
kategorier:
Ungdom som henvender seg til NAV med behov
for bistand til å komme i arbeid skal få sitt
bistandsbehov vurdert i et § 14a-vedtak. Ved
behov for en omfattende vurdering skal det
gjennomføres en arbeidsevnevurdering.
Standard innsats tilbys brukere som forventes å
kunne komme ut i arbeid gjennom egen aktivitet
og på relativt kort tid.
Situasjonsbestemt innsats tilbys brukere som har
vanskeligheter med å skaffe seg og/eller beholde
arbeid.
Både standard og situasjonsbestemt innsats er
grupper som per definisjon har behov for liten
individuell oppfølging og som i all hovedsak vil
klare seg på egenhånd med enkeltstående tiltak
3
fra NAV.
Spesielt tilpasset innsats tilbys brukere som etter
en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at
arbeidsevnen er nedsatt, men vil kunne skaffe og
beholde arbeid gjennom egeninnsats, bistand fra
NAV eller andre samarbeidende aktører.
Varig tilpasset innsats tilbys brukere som etter en
arbeidsevnevurdering har fått fastslått at
arbeidsevnen er varig nedsatt og ikke vil kunne
skaffe seg eller beholde arbeid gjennom innsats
fra NAV eller andre aktører.
Dagens organisering skal bidra til å sikre
effektivt arbeid med NAV-kontorets
prioriterte målgrupper på en metodisk god
måte. I tillegg til ungdom, er også
sykemeldte, langtidsledige, innvandrere og
brukere med nedsatt funksjonsevne
prioriterte grupper.
3
NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak.
Figur 1: Organisasjonskart
Avdeling «Publikumsmottak»
Publikumsmottaket er ansvarlig for mottak
av brukere, samt oppfølging av brukere
med standard innsatsbehov. Avdelingen
består av tre team, herunder «Front»,
«Treffpunkt» og «Internstøtte» med hver
sin koordinator, underlagt avdelingsleder.
Oppfølgingsavdeling 1
Avdelingen er ansvarlig for brukere med
situasjonsbestemt innsatsbehov og
sykepenger. Avdelingen består av to team,
hvor det ene arbeider med
sykefraværsoppfølging og det andre teamet
arbeider med tiltak og oppfølging av
brukere med situasjonsbestemt
innsatsbehov, uavhengig av om ytelsen er
kommunal eller statlig. Hvert team skal ha
sin koordinator, underlagt avdelingsleder.4
Oppfølgingsavdeling 2
Avdelingen er ansvarlig for brukere med
spesielt og varig tilpasset innsatsbehov.
Avdelingen består av to team som begge
arbeider med arbeidsavklaringspenger,
varig ufør og sosialfaglig oppfølging av
brukere på sosialstønad og
kvalifiseringsprogram. Hvert team skal ha
sin koordinator underlagt avdelingsleder.5
4
5
østfold kommunerevisjon iks
Per mai 2013 har bare ett av teamene koordinator.
Per mars 2013 har teamene ikke koordinator.
7
Sosialstønad i Moss – måloppnåelse,
statistikk og sammenligning
NAV Moss har satt seg som mål å være på
samme nivå som, eller bedre enn de andre
bykommunene i Østfold når det gjelder
sosialstønad.
Tabellen nedenfor viser andel
sosialhjelpsmottakere i forhold til antall
innbyggere i Moss, sammenlignet med
Halden, Sarpsborg og Fredrikstad i 2012.
Tabell 1: Andel sosialstønadsmottakere
Innbygger- Sosialstønadstall
mottakere
Moss
30 988
1162
Halden
29 880
1090
Sarpsborg
53 696
1638
Fredrikstad
76 807
2233
Andel
3,7 %
3,6 %
3%
2,9 %
Tabellen viser at Moss kommune ligger
høyest sammenlignet med de andre
kommunene og at sammenligningskommunene har mellom 0,1 og 0,8 prosent
lavere andel mottakere av sosialstønad enn
Moss.
Tabellen nedenfor viser andel mottakere
som har sosialstønad som
hovedinntektskilde6 i 2012.7
6
Hovedinntektskilde avspeiler den aktivitet/inntekt
som utløser den økonomiske ressursen for bruker.
Den sier ikke om dette gjør bruker og husstanden
selvforsørget. Alle pensjoner vil være
«hovedinntektskilde», mens stønader som tar sikte
på å dekke øvrige utgifter (grunn- og hjelpestønad,
barnetrygd, barnebidrag, bostøtte osv.) ikke vil
betraktes som hovedinntektskilde. Individstønaden
er lav, men vil betraktes som hovedinntektskilde
fordi den også legger beslag på brukers tid.
Deltidsarbeid er i en gråsone fordi supplerende
sosialhjelp i en del tilfelle vil overstige
lønnsinntekt. Ettersom vedkommende allerede har
et fotfeste i et ordinært arbeidsmarked, har NAV
definert inntekten som «hovedinntekt» med mindre
denne er ubetydelig for personens økonomiske
selvhjulpenhet.
7
De resterende har trygd, pensjon, arbeidsinntekt
eller andre inntekter som hovedinntektskilde.
østfold kommunerevisjon iks
Tabell 2: Sosialstønad som hovedinntektskilde
Moss
29,6 %
Halden
45,7 %
Sarpsborg
51,1 %
Fredrikstad
44,4 %
Tabellen viser at Moss kommune ligger
mellom 17,8 og 21,5 % lavere enn
sammenligningskommunene hva gjelder
mottakere med sosialstønad som
hovedinntektskilde.
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig
utbetaling per stønadsmåned i 2012.
Tabell 3: Gjennomsnittlig utbetaling per måned
Moss
6 937,Halden
7 870,Sarpsborg
10 594,Fredrikstad
9 089,-
Tabellen viser at Moss kommune ligger
mellom 933,- og 3657,- lavere enn
sammenligningskommunene.
Kommunen mener selv at boligmarkedet i
Moss kan forklare statistikken. Det
generelle boligmarkedet i Moss består av
få og dyre boliger. Dette skyldes blant
annet at innbyggere fra Oslo og Akershus
velger å flytte til Moss, noe som gir en
sterk befolkningsvekst, øker
boligetterspørselen og presser
markedsprisene opp. Dette gjør
boligmarkedet særlig krevende for
vanskeligstilte grupper. Videre viser
tidligere kartlegging at utleieprisene i Moss
ligger betydelig høyere enn i Halden,
Sarpsborg og Fredrikstad. Dette påvirker
statistikken ved at antall mottakere av
sosialstønad i Moss i forhold til
innbyggertall er høyere fordi mange har
behov for supplerende sosialstønad. Færre
mottakere vil imidlertid ha sosialstønad
som hovedinntektskilde. Dette medfører at
de månedlige utbetalingene er lavere
sammenlignet med de andre kommunene.
8
NAV Moss har utsatt ungdom som
prioritert brukergruppe og har satt seg som
mål at antall ungdom som trenger bistand
fra NAV skal reduseres.
Tabellen nedenfor viser antall ungdom som
er mottakere av sosialstønad, samt hvor
stor andel av alle mottakere av sosialstønad
som er ungdom i perioden 2011 til 2012.
Tabell 4: Andel ungdom med sosialstønad
Antall ungdom
Andel
2011
2012
2011
2012
Moss
255
279
23 %
24 %
Halden
254
238
22 %
22 %
Sarpsborg
380
413
23 %
25 %
Fredrikstad
435
460
21 %
21 %
Tabellen viser at både antall og andel
ungdom har steget i Moss kommune i
perioden 2011 til 2012. Sarpsborg har hatt
en større økning i andel ungdom i
perioden, mens andelen i Fredrikstad og
Halden ikke er endret.
Kommunen hadde satt seg som konkret
mål at antall ungdom med sosialstønad
som hovedinntektskilde de siste tre
månedene av 2012 skulle reduseres med
10 % fra 2011. I realiteten ble det registrert
en økning på 36 %.
Organisering av arbeidet med ungdom –
grensesnitt
NAV-Moss har totalt 401 ungdom i
alderen 16-24 år registrert i sine
fagsystemer per april 2013. 184 av disse
har spesielt tilpasset innsatsbehov8, 125 har
bistandsbehov situasjonsbestemt innsats og
76 har standard innsats behov.9 For
ungdom med standard og
situasjonsbestemt innsats er arbeidet
organisert i et felles ungdomsteam, plassert
i team «Treffpunkt» i avdeling
«Publikumsmottak». Teamet ble opprettet
som en del av omorganiseringen i 2011, og
8
9
Hvorav 138 er på arbeidsavklaringspenger.
De resterende har varig tilpasset innsatsbehov.
østfold kommunerevisjon iks
er et av NAV-kontorets tiltak for å sikre
forankring og prioritering av ungdom.
Faktaboks 5: Treffpunkt - Ungdomsteam
Treffpunkt består av følgende stillinger:
 Koordinator (inntil 0,20 årsverk)
 Kursveileder (1,8 årsverk)
10
 4 veiledere (2,6 årsverk) - ungdomsteamet
11
 Veileder (0,6 årsverk)
Kursveilederressurser går med til å drifte det
interne tiltaket «Oppdrag jobb». En av veilederne
i ungdomsteamet arbeider med brukere i alderen
16-24 år som har droppet ut av videregående
skole, eller som ikke har søkt videregående skole.
De resterende tre veilederne arbeider med
oppfølging av ungdom i alderen 18-24 år.
Porteføljen er delt mellom veilederne etter
fødselsdato.
NAV- Moss hadde blant annet som mål for
2012 å ha gode rutiner for raske
grensesnittavklaringer. Det er utarbeidet en
grensesnittrutine «Grensesnitt internt ved
NAV Moss», samt at det er etablert en
grensesnittgruppe. Gruppen består av
ledergruppen og skal avklare prinsipielle
spørsmål og uenigheter i enkeltsaker.
Alle nye brukere i alderen 16-24 år som
henvender seg i publikumsmottaket skal ha
en kartleggingssamtale ved første
henvendelse. Kartleggingen danner
grunnlag for hvilket bistandsbehov
vedkommende har, samt at
bistandsbehovet formelt skal fattes i et
§ 14a-vedtak. § 14a-vedtak kan ha tre
utfall; 1) standard innsats, 2)
situasjonsbestemt innsats, eller 3) behov
for arbeidsevnevurdering. Ungdom med
utfall 1 og 2 skal følges opp i
ungdomsteamet, mens søkere med behov
10
To av veilederne har vært sykemeldt siden
november 2012, men er nå tilbake i ca. 50 %
stilling. Grunnet sykefraværet er det satt inn en
fjerde veileder (vikariat) i 0,9 årsverk. Denne inngår
i 2,6 årsverk.
11
Veilederen er på revisjonens tidspunkt sykemeldt,
og stillingen er ubesatt. Stillingen er statlig, og
vedkommende arbeider ikke spesielt med ungdom.
9
for arbeidsevnevurdering – utfall 3, sendes
direkte til oppfølgingsavdeling 2.
I prinsippet skal hvem som helst i
publikumsmottaket kunne gjennomføre en
kartlegging og fatte et § 14a-vedtak. Nye
søknader om sosialhjelp fra ungdom
sendes imidlertid direkte fra
publikumsmottaket til veileder i
ungdomsteamet uten at det er foretatt noen
kartlegging av ungdommen i forkant.
Veilederne må derfor kalle søker inn til en
kartleggingssamtale. Veilederne har selv
utarbeidet kartleggingsskjema med punkter
de mener bør kartlegges i første omgang.
Etter kartleggingen fattes vedtak om
sosialhjelp, samt at § 14a-vedtak skal
fattes.12
Veilederne ved ungdomsteamet opplever at
manglende kartlegging i forkant medfører
at teamet får oppfølgingsansvar for brukere
som burde vært overført til
oppfølgingsavdeling 2 ved første
henvendelse. Ungdomsteamet står i praksis
for oppfølgingen av brukeren frem til det
er utarbeidet en arbeidsevnevurdering, noe
som kan ta opp til seks måneder. Ifølge
NAV-leder er dette ikke intensjonen bak
grensesnittet. Ansvaret for oppfølging av
ungdom med behov for en
arbeidsevnevurdering overtas av
Oppfølgingsavdeling 2 så fort det er fattet
et § 14a-vedtak om behov for en slik
vurdering fra avdeling Publikumsmottak,
noe også ungdomsteamet har anledning til
å gjøre.13
Arbeidsevnevurdering er tidkrevende og
flere områder skal kartlegges. Vurderingen
innebærer kartlegging av individuelle
forhold, herunder arbeidserfaring, formell
og uformell kompetanse, interesser og
fritid, personlige muligheter og
utfordringer, sosiale og materielle forhold,
samt helse. Alle forholdene må ses i
sammenheng med de omgivelsene
brukeren befinner seg i, herunder forholdet
til arbeidslivet og til dagliglivet.
Vurderingen skal gi grunnlag for videre
oppfølging og beskrive brukers nåsituasjon
i forhold til arbeid og aktivitet.
NAV-leder informerer om at
ungdomsteamet er under evaluering i
samarbeid med tillitsvalgte. Intensjonen er
å endre arbeidet og rette ytterligere
ressurser inn mot ungdommen. Fra 29.
april 2013 har NAV valgt å styrke arbeidet
ved å benytte kursveilederressurser til å få
overført ungdom med spesielt tilpasset
innsatsbehov til oppfølgingsavdeling 2.
Kursveilederne går derfor delvis ut av
driften av «Oppdrag jobb» for å bidra til å
gjennomføre egenvurderinger og
arbeidsevnevurderinger slik at ungdom
med behov for tettere oppfølging enn hva
ungdomsteamet skal tilby, kan få tilgang til
tiltak og oppfølging som samsvarer med
deres bistandsbehov – oppfølgingsavdeling
2. Ungdomsgruppen utgjør en betydelig
andel i avdelingens portefølje med et
omfattende behov for oppfølging.
Faktaboks 6: Oppfølgingsavdeling 2
Oppfølgingsavdeling 2 arbeider med brukere i alle
aldere. Totalt har avdelingen oppfølgingsansvar
14
for 1247 brukere, hvorav 184 er ungdom.
Arbeidet er fordelt mellom veilederne etter
15
stønad og brukers fødselsdato . 6 årsverk følger
opp brukere med arbeidsavklaringspenger og
varig ufør, mens 7,6 årsverk arbeider med
saksbehandling og oppfølging av brukere med
økonomisk sosialstønad og kvalifiseringsprogram.
12
I krisesaker må vedtak fattes innen 24 timer.
Dette medfører at ungdommen ikke kartlegges før
etter at vedtak er innvilget. Det fattes imidlertid et
kortvarig vedtak med vilkår om å møte på
kartleggingssamtale, gjerne førstkommende uke.
13
For oppfølgingsavdeling 1 må det imidlertid
utarbeides en arbeidsevnevurdering som
understøtter spesielt tilpasset behov før brukeren
kan overføres.
østfold kommunerevisjon iks
14
Brukere med varig tilpasset innsats er ikke tatt
med i beregningen og utgjør 255 brukere, hvor 16
er ungdom.
15
Enkelte brukere med arbeidsavklaringspenger har
også behov for supplerende sosialstønad, og da er
det den sosialfaglige veilederen som fatter vedtaket.
10
Oppfølging av ungdom – prosess og
metodikk
NAV Moss lokale mål for 2012 var blant
annet god brukeroppfølging. I 2013 er
målet om god brukeroppfølging ytterligere
presisert. God brukeroppfølging skal sikres
gjennom utvikling av kommunikasjon og
kvalitet, herunder blant annet å øke bruken
av «Standard for arbeidsrettet
brukeroppfølging» og utvikle en helhetlig
prinsippstyrt metodisk tilnærming og det
motiverende intervju16. Ifølge NAV-leder
er det gjennomført og planlagt gjennomført
et omfattende opplæringsløp for alle
ansatte.
Faktaboks 7: Standard for arbeidsrettet
brukeroppfølging
Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging
beskriver en prosess for systematisk jobbing med
arbeidsrettet oppfølgingen av brukerne. Målet
med standarden er å sikre arbeidsretting i
brukeroppfølgingen for å få flere i arbeid og
aktivitet, sikre lik praksis og få en mer enhetlig
arbeidsprosess og bedre kvalitet i
oppfølgingsarbeidet.
Standarden er under kontinuerlig innføring
i hele kontoret, men er ikke implementert
fullt ut i ungdomsteamet. Opplæring er gitt
på personalmøter og i den enkelte
avdeling. Veiledernes arbeidsmetode i
ungdomsteamet, bygger på langvarig
sosialfaglig praksis.
Utvikling av en helhetlig prinsippstyrt
metodisk tilnærming er også
satsningsområde ved NAV Moss.
Faktaboks 8: Helhetlig prinsippstyrt metodisk
tilnærming (HPMT-metodikk)
Metoden bygger på ti prinsipper for møte med
bruker:
1. Være forberedt
2. Anerkjenne brukers situasjonsbeskrivelse og
behov
3. Avklare roller og forventninger
4.
5.
6.
7.
Gi tilstrekkelig og relevant informasjon
Mål-, endrings-, og handlingsfokusert
Styrke- og mestringsfokusert
Kartlegge ressurser i brukers sosiale
omgivelser/nettverk
8. Klare konklusjoner og avtaler
9. Pålitelighet og forutsigbarhet
10. Tilgjengelighet, kontinuitet og fleksibilitet
Metoden danner grunnlag for en god og
profesjonell veiledning av brukeren. Alle
veiledere har fått/vil få 4 dagers opplæring.
I dette inngår også motiverende intervju.
Brukere ved NAV Moss som har
økonomisk sosialhjelp eller individstønad17
som sin «hovedinntektskilde», skal følges
opp i et systematisk og metodisk
oppfølgingsprosjekt, «Rett ytelse».
Systemet er utviklet av NAV Moss, i
samarbeid med SOFAK18. Koordinator for
oppfølgingsavdeling 1, som også er
fagansvarlig for sosial ved NAV Moss, er
ansvarlig for oppfølging av prosjektet.
Denne måten å arbeide på er ikke
implementert ved ungdomsteamet før i
april, grunnet langtids sykefravær ved
teamet og at vikarene har vært opptatt med
opplæring. Teamet vil ha hyppigere møter
med fagansvarlig i starten. Det er på
revisjonens tidspunkt gjennomført ett
oppfølgingsmøte med ungdomsteamet.
Ungdomsteamet har ellers hatt faste møter
en gang per uke med koordinator, hvor
blant annet brukeroppfølging er diskutert.
Faktaboks 9: ”Rett ytelse”
Prosjektet ble igangsatt i juni 2012, og er en
videreføring av tidligere prosjektarbeid. Prosjektet
varer ut juni 2013, og det er uklart om prosjektet
vil videreføres, eventuelt gå inn som en del av
ordinær arbeidsmetodikk. De ansatte ønsker
imidlertid at arbeidsmetoden videreføres.
Alle som inngår i brukergruppen er registrert i en
17
16
Metoden kan sammenlignes med LØFTmetodikk og kan brukes når man ønsker å bygge
opp en brukers indre motivasjon til endring.
østfold kommunerevisjon iks
Individstønad er tatt med fordi brukerne stort sett
har denne stønaden i kortere perioder mens
vedkommende er i tiltak, mens sosialhjelp ofte er
inntektskilde både før og etter tiltaksperioden.
18
SOFAK er en sosialfaglig kompetansetjeneste.
11
egen oppfølgingsoversikt både for kontoret
samlet og fordelt på hver enkelt veileder.
Fagansvarlig oppdaterer listene månedlig ved å
skrive ut rapporter med nye brukere fra
fagsystemet. Prosjektet gir fagansvarlig full
oversikt over alle brukere med sosialhjelp og
individstønad som hovedinntektskilde. "Rett
ytelse" sikrer også et kontinuerlig arbeid med å
bistå brukergruppen i å bli selvhjulpne, primært
gjennom arbeid/aktivitet eller for å utløse
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Prosjektet sikrer også at aktiviteter er registrert og
at brukere i porteføljen umiddelbart kan overtas
av vikarer ved sykdom eller annet fravær.
veilederne vil få samme oversikt ved å
benytte fagsystemene og at det kan tas ut
rapporter både på den enkelte veileder og
kontoret som helhet, som viser brukere på
ulike ytelser og deltakere på tiltak.
Oppfølging av ungdom - praksis
Ungdom som fortsatt er rettselever med
avbrutt eller ikke søkt videregående skole,
og som tar kontakt med NAV, skal
henvises til Oppfølgingstjenesten.
Faktaboks 10: Oppfølgingstjenesten
Den enkelte veileder følger sine brukere
opp systematisk, med registrering av
pågående og planlagte tiltak. Fagansvarlig
avholder månedlige oppfølgingsmøter med
de sosialfaglige teamene, hvor den enkelte
veileders portefølje gjennomgås for å sikre
at alle brukerne følges opp. Møtene
benyttes også til å diskutere oppfølgingsløp
for brukere det er spesielt problematisk å
følge opp. NAV Moss har høyt sykefravær,
og møtene er spesielt nyttige for vikarer,
samt for å fange opp brukerne til ansatte
med fravær. Alle endringer blir datert og
registrert av oppfølgingsansvarlig etter
møtet. Eventuelt stans i
oppfølgingsarbeidet blir raskt avdekket
gjennom levering av liste for oppdatering.
Revisjonen har etterspurt gjeldende
oppfølgingslister for samtlige ungdom,
men dette har ikke vært mulig å få tak i.
Dette skyldes at listene har forsvunnet fra
NAVs systemer og at de venter på backup.
Veiledningen kjøres imidlertid som
normalt, men informasjon og oppdatering
blir ikke lagt inn i systemet før filen er på
plass igjen. Konsekvensen er at de må
jobbe med lister som kjøres ut fra det
sosialfaglige fagsystemet. Ifølge
fagansvarlig sosial gjør dette arbeidet mer
tidkrevende. Videre at kontoret mister den
totale oversikten over hvilke brukere som
er i tiltak, som venter på tiltak, og hvor
lang «gjennomstrømningstid» den enkelte
har hatt fra de kom på sosialstønad og til
de er avsluttet. NAV-leder presiserer at
østfold kommunerevisjon iks
Oppfølgingstjenesten (OT) er en egen virksomhet i
Østfold fylkeskommune. Tjenesten er et tilbud til
all ungdom som har rett til videregående
opplæring, men som ikke har skoleplass eller
arbeid. Tjenesten skal sørge for oppfølging av
ungdom som ikke bruker retten til videregående
opplæring og skal bistå med å finne ut hvilke
muligheter som kan være aktuelle.
Oppfølgingstjenesten er ansvarlig for
veiledning og utarbeidelse av
oppfølgingsplan. Oppfølgingsplan sendes
til NAV, slik at NAV kan vurdere
ungdommens bistandsbehov og gi tilbud
om hensiktsmessig tiltak/aktivitet.
NAV er videre ansvarlig for å følge opp
ungdommen i tråd med
oppfølgingsgarantien, ungdomsgarantien
og tiltaksgarantien. Revisjonen har ikke
fått informasjon om hvordan
ungdomsteamets veileder for gruppen med
ungdomsgaranti (ungdom under 20 år)
arbeider, men koordinator arbeider for å
kartlegge dette for å sikre enhetlig praksis i
teamet, samt for å identifisere ungdom som
burde vært meldt opp til tiltaket ”Oppdrag
jobb” (omtales senere).
Begrenset tilgang på ungdomskurs gjør det
imidlertid utfordrende å skaffe tiltak til
ungdom under 20 år. De fleste må skaffe
praksisplasser på egenhånd, noe som kan
være vanskelig.
NAV-leder informerer om at ungdom
innkalles til felles veiledningsmøter i
12
«Treffpunkt», sammen med kontorets
øvrige brukere. Likevel er det ingen
systematikk i at ungdom med standard
innsats får vurdert sitt bistandsbehov
dersom det viser seg at vedkommende ikke
er i arbeid etter eksempelvis ett år.
I samarbeid med Fylkeskommunen ble det
i februar 2011 opprettet en stilling som
sosialfaglig rådgiver i videregående skole.
Stillingen var i utgangspunktet et toårig
engasjement, men har blitt videreført som
en fast tjeneste. Tjenesten er et sosialfaglig
lavterskeltilbud til elever ved Malakoff og
Kirkeparken videregående skole.
Sosialfaglig rådgiver arbeider 50 % 19 ved
hver av skolene. Tjenesten er finansiert
med 50 % lønnsmidler fra
Fylkeskommunen. Resten er et spleiselag
mellom Moss, Rygge, Råde og Våler i
forhold til innbyggertall. Sosialfaglig
rådgiver er formelt ansatt ved NAV Moss,
men er daglig en del av skolens
«Elevtjeneste» og forholder seg til skolens
ledelse.
Faktaboks 11: Sosialfaglig rådgiver i
videregående skole
Sosialfaglig rådgivning eret supplement til skolens
etablerte nettverk av pedagoger, skolerådgivere,
skolehelsetjeneste og andre ansatte. Rådgiver er
fagperson når det gjelder elevenes
”utenomfaglige hindre” og bistår elever som
strever innenfor ulike psykososiale områder som
eksempelvis helse, hjemmeforhold, økonomi og
bolig.
Elevene tar kontakt med rådgiver på eget initiativ
eller sammen med venner eller
familiemedlemmer. Flere henvises også fra blant
annet rådgiver eller kontaktlærer på skolen, NAV,
barnevernet, PPT og oppfølgingstjenesten.
Oppfølgingen består av råd, veiledning og
støttesamtaler tilpasset elevens behov. Rådgiver
benytter motiverende intervju og HPMT-metodikk
(se faktaboks 8) for å motivere og
realitetsorientere elevene. Rådgiver har
videreutdanning i kognitiv terapi, noe som bidrar
til å kunne tilby god kvalitet på støttesamtalene,
men det presiseres at støttesamtalene ikke kan
benyttes som behandling. Videre skal rådgiver
bidra i tverrfaglig samarbeid både innenfor
fylkeskommunen, kommunen og NAV. Rådgiver
20
henviser elevene til andre tjenester gjennom
bistand til å fylle ut søknadsskjema,
bekymringsmelding eller kontakt med tjenestene
per telefon.
Rådgiver innhenter samtykkeerklæringer
der det antas å være hensiktsmessig å dele
opplysninger med andre tjenester. Det er
imidlertid ikke alle elever som ønsker at
opplysningene skal deles, noe som kan
oppleves som en hindring i arbeidet.
Det er også etablert faste tverrfaglige
møter med blant annet PPT,
oppfølgingstjenesten, helsesøster og
rådgivere/ledelsen, samt egne møter med
skolens elevtjeneste. Hyppigheten varierer
mellom skolene.
Rådgiver har ikke kapasitet til å delta i
faste møter på NAV, med mindre det er
pålagt å møte. Rådgiver har imidlertid
arbeidet ved NAV Moss tidligere og
kjenner både de ansatte og systemet godt.
Ved behov for samarbeid kontaktes NAV
Moss per telefon, da sykdom i
ungdomsteamet har gjort det vanskelig å
kommunisere per mail.
Tjenesten skal være med på å bidra til
reduksjon i frafallet fra videregående
opplæring. Dette kan også bidra til å
redusere antall unge utenfor arbeidsliv, og
færre unge med behov for økonomisk
sosialstønad.
Rådgiver ser en klar sammenheng mellom
ungdommens utfordringer og
sannsynligheten for at disse går over på
sosialstønad etter ungdomstiden. Rådgiver
opplever at tiltaket, i samarbeid med andre
19
Frem til 13. april 2013 har rådgiver arbeidet
60/40 på skolene, men på grunn av lik
arbeidsmengde ble stillingsprosenten endret til
50/50.
østfold kommunerevisjon iks
20
Her nevnes blant annet familiesenteret,
helsesøster, rus- og psykiatritjenesten, fastlege og
barnevernet.
13
tjenester, vil være med på å redusere
frafallet fra videregående skole på sikt.
Sosialfaglig rådgiver opplever imidlertid at
ressursene ikke dekker det reelle behovet
for oppfølging. Dette medfører ventetid,
som i verste fall kan være utslagsgivende
for å hindre frafall. Samtidig påvirker det
den generelle tilgjengelighet og
mulighetene til å få til et godt samarbeid.
Ressurssituasjonen er rapportert videre
både til ledelsen i NAV og skolenes
ledelse, og det skal vurderes å opprette
ytterligere en stilling. Til sammenligning
består tjenesten av tre årsverk i Sarpsborg,
Fredrikstad har to årsverk og Halden har
ett årsverk. I Indre Østfold er det ett
årsverk på hver skole.
I tillegg opplever rådgiver enkelte andre
utfordringer. For det første er det gitt
restriksjoner på rustesting. Rådgiver mener
det ville vært mer hensiktsmessig å kunne
ta testene på skolen av oppfølgingshensyn,
både for å komme i posisjon til å gi råd og
veiledning, samt med tanke på HMS i
skolens arenaer. Dette praktiseres ulikt i
kommunene.
For det andre er det utfordrende å få
innvilget individuell plan og å etablere
ansvarsgruppe. Blant annet har den
kommunale psykiatritjenesten vilkår om at
ungdommen må ha en diagnose for å få
innvilget tjenester. Flere ungdom har ikke
fått diagnose, og må derfor gjennom
utredninger før de kan få et tilbud fra
psykiatritjenesten. Dette kan oppleves som
tungt for eleven.
For det tredje er det er utfordrende at
henvendelser/bekymringsmeldinger til
barnevernet ikke fører til inngripende
barneverntiltak for ungdom mellom 17-18
år. Rådgiver ser flere tilfeller hvor eleven
har en så utfordrende hjemmesituasjon at
vedkommende ikke burde bo hjemme.
Likevel iverksetter barnevernet tiltak i
hjemmet og informerer NAV om at eleven
bør få flytte for seg selv ved fylte 18 år.
østfold kommunerevisjon iks
Arbeidsledige ungdom i alderen 20-24 år
som har fullført videregående skole
kommer som regel i arbeid eller fortsetter
utdanningsløp kort tid etter kontakt med
NAV. Hovedtyngden av de arbeidsledige i
denne aldersgruppen har imidlertid ikke
gjennomført videregående opplæring.
Denne brukergruppen gjennomfører helt
eller delvis flere arbeidsrettede tiltak, og
har også ofte deltidsarbeid, men har
vanskelig med å bli selvhjulpne på varig
basis.
Hovedtyngden av ungdomsteamets brukere
er mottakere av sosialstønad. Koordinator
for ungdomsteamet opplever at en generell
endring i samfunnet med stor vridning mot
digitalisering på alle nivåer gjør, til tross
for et bredt tilbud i sosiale medier, at
ensomheten øker blant ungdom. Flere og
flere ungdommer utvikler angst og asosiale
trekk og får problemer med å fungere i det
virkelige liv utenfor «gutterommet».
Faktaboks 12: Brukergruppen ungdom
Informantene peker på følgende kjennetegn ved
brukergruppen ungdom:
 Manglende videregående skole
 Lite eller ingen kjennskap til hvordan
arbeidslivet fungerer og krav som stilles
 Urealistiske forestillinger til hva de kan
forvente av arbeid og inntekt
 Oppfatning om at det er helt normalt å motta
sosialstønad
 Liten eller ingen sykdomsinnsikt hos de svakt
fungerende
 Problemer med hjemmesituasjonen
 Uten fast bolig
 Lite erfaring/kunnskap om økonomi og
disponering
 Rus/psykiatriproblematikk
21
 Innvandrerbakgrunn
 Dårlige lese- og skriveferdigheter
 Atferdsproblematikk
21
40 % av de arbeidsledige i Moss kommune er
innvandrere. I februar 2013 stod denne gruppen for
44,1 % av utbetalingene til sosialstønad. Med
innvandrere menes innbyggere med flerkulturell
bakgrunn, 1. og 2. gangs innvandrere.
14
For NAV-kontoret innebærer disse
kjennetegnene at store deler av
ungdomsgruppen har behov for tett
oppfølging. Det vil si veiledningssamtaler
for å bygge relasjon med fokus på
motivasjon og endring. Ungdommen har
behov for hverdagskunnskaper og praktisk
oppfølging ved behov for andre tjenester.
Denne gruppen er økende.
Oppfølgingen fra veileder består blant
annet i innvilgelse av vedtak om
sosialstønad og vedtak om deltakelse og
innsøking på tiltak, telefonkontakt og
individuelle samtaler, samt deltakelse på
ansvarsgruppemøter. Det er ingen
systematikk i at brukerne i ungdomsteamet
får utarbeidet aktivitetsplan, men
veilederne informerer om at det utarbeides
ved oppmelding på tiltak.
Veilederne peker på behov for å kunne
tilby tettere oppfølging, og at manglende
ressurser fører til at kvaliteten på
oppfølgingen ikke er god nok i forhold til
ungdommens behov. Arbeidet er preget av
brannslukking. Mangel på ressurser kan
skyldes flere faktorer. Koordinator for
ungdomsteamet viser til ny organisering
som en forklaring. Dette medførte at hele
arbeidsprosessen rundt en bruker ble
liggende hos en person. Dette har igjen
medført at saksbehandlerne må lære mye
nytt og samtidig opplever at hver bruker
krever mer tid. NAV-leder legger til at
hver enkelt veileder har fått en mindre
brukerportefølje, og at denne
organiseringen er helt i tråd med NAVreformen.
Manglende ressurser har også
sammenheng med høyt sykefravær.
Sykefraværet ved NAV Moss har tidligere
vært oppe i 20 %. NAV-leder informerer
om at det har vært gjennomført en
sykefraværskartlegging i samarbeid med
NAV Østfold. På revisjonens tidspunkt var
sykefraværet for kommunalt ansatte på 11
%, og 12 % hos de statlige ansatte. Flere av
informantene opplyser om at sykefravær
østfold kommunerevisjon iks
har ført til at flere ansatte er overarbeidet, i
tillegg til at det legger beslag på ressurser
til opplæring av vikarer. Noe av
sykefraværet kan skyldes
omorganiseringen. Omorganiseringen
medførte at flere av medarbeidere
opplevde å få utvidet arbeidsområde og
enkelte har hatt langvarig sykefravær
grunnet blant annet manglende
mestringsfølelse. Dette har vært tilfelle for
flere av de ansatte i ungdomsteamet.
Veilederne ved ungdomsteamet påpeker
også manglende ressurser til å følge opp
praksisplasser og at dette er av avgjørende
betydning for potensielle arbeidsgivere,
men også for at brukeren skal få utbytte av
praksisen, og eventuelle behov for
tilpasninger kan gjennomføres. Veilederne
ved ungdomsteamet mener dette også har
gitt NAV Moss et dårlig rykte i det lokale
næringslivet, noe som igjen har påvirket
adgangen til praksisplasser.
Den pågående evalueringen av
ungdomsteamet skal blant annet bidra til at
det skal kunne etableres praksisplasser.
Videre legger NAV-leder til at det
avholdes arbeidsgiverlunsj med potensielle
arbeidsgivere. Markedsteamet tar kontakt
med disse etter avholdt lunsj og NAVleder opplever at flere er positive til NAV
og mulighetene for praksisplass. NAVleder viser også til at veilederne generelt
har individuell kontakt med arbeidsgivere.
Eksempelvis er det i april 2013 registrert
kontakt med 54 arbeidsgivere med mer enn
fem ansatte. NAV-Moss er også medlem i
Moss Industri- og næringsforening, som er
en møteplass for arbeidsgivere. Her
avholdes faste møter.
NAV-leder informerer om at den generelle
tilgjengeligheten for brukerne er god.
Brukerne kan henvende seg i
publikumsmottak eller per telefon til
kontaktsenteret. Gjennom et elektronisk
oppfølgingsverktøy blir de aller fleste
brukere kontaktet av sin veileder samme
dag, og senest innen 48 timer. Tidligere
15
hadde ungdomsteamet mulighet til å ta i
mot brukere på drop-in, noe som, ifølge
veilederne medførte at situasjoner kunne
avklares raskt og effektivt. NAV-ledelsen
ønsker imidlertid en mer strukturert
oppfølging av brukerne og at det derfor
skal inngås avtaler ved behov for samtale
med brukerne.
Bedriftskulturen i NAV er på flere områder
fortsatt preget av statlig og kommunal
tankegang. Dette innebærer at de statlige
og kommunalt ansatte ser oppgavene fra
forskjellige synsvinkler og det er
utfordrende å få disse tradisjonene til å
smelte sammen. Veilederne på
ungdomsteamet opplever å ha god
sosialfaglig kompetanse, men at de ikke
kjenner nok til det statlige systemet.
Dette gjør det vanskelig å arbeide
sosialfaglig og at statlige arbeidsoppgaver
stadig tar mer av deres arbeidstid.
Flere av informantene mener at bruk av
vilkår i mange tilfeller kan være
hensiktsmessig og nødvendig for at bruker
skal ta ansvar for eget liv, under
forutsetning av at man har ressurser til å
følge de opp. Veilederne mener at dersom
man ikke er i rett posisjon overfor bruker
kan bruk av vilkår ha motsatt effekt, og det
benyttes derfor ikke i alle tilfeller.
Flere informanter opplyser videre om at
brukermedvirkning er en naturlig del av
arbeidsmetodikken. Veilederne opplever at
det er helt nødvendig å la brukeren
medvirke i egen oppfølging hvis
oppfølgingen skal ha effekt. Utfordringen
er at man ikke alltid har ressurser nok til å
ha en tett individuell oppfølging.
Oppfølging av ungdom – bruk av
interne og eksterne tiltak
Alle nye søkere av økonomisk sosialstønad
skal få stilt som vilkår at de skal møte på
«Oppdrag jobb» uken etter innlevert
søknad. Ifølge NAV-leder er det viktig at
oppmeldingsrutinene følges slik at alle
østfold kommunerevisjon iks
fanges opp. Dette er ikke skriftliggjort som
rutine, men de ansatte skal være godt
informert om overnevnte praksis. Det er
utarbeidet oppmeldingsskjema og faktaark
som beskriver innholdet i programmet.
Ungdomsteamet har praksis for å melde
opp ungdom på programmet dersom det
ikke er åpenbart at dette ikke vil være
hensiktsmessig, eksempelvis ved rusog/eller psykiatriproblematikk.
Faktaboks 13: Oppdrag jobb
«Oppdrag jobb» ble etablert høsten 2012 og
22
erstatter tidligere startprogram . Programmet
går over en uke og settes opp ca. 38 ganger per
år. Programmet er bygget opp av fem moduler
bestående av både gruppeveiledning og
individuell veiledning:
1. Jobbveien
Målet med modulen er å gi innhold til CVelementet nøkkelkvalifikasjoner, starte en
endringsprosess og gi innsikt i arbeidsmarkedets
krav og forventninger.
2. CV-proffen
Målet med modulen er å sikre at arbeidssøker kan
benytte selvbetjeningsløsninger på nav.no. Det
skal også gjennomføres en jobbmatch for den
enkelte deltaker.
3. Praksisproffen
Målet med modulen er å informere brukere om
hvordan man etablerer en praksisplass og hvilke
muligheter det gir. Modulen skal, om mulig, ende
opp med praksisplass.
4. Lommeboka
Målet med modulen er å gi brukeren
grunnleggende informasjon om privatøkonomi.
5. Veiledningssamtale
Målet med samtalen er at veileder og bruker blir
enige om veien videre. I forkant av
veiledningssamtalen fyller bruker ut en
egenvurdering, som blir brukt som grunnlag i
samtalen.
Det er lagt opp til at brukere kan meldes
opp til enkeltmoduler i programmet, men
ifølge kursveileder har de aller fleste behov
for å gjennomføre hele programmet.
Målsettingen med programmet er tredelt:
22
Startprogrammet ble etablert som et
prosjektbasert tiltak i 2006, men ble innført som en
fast tjeneste etter prosjektperioden.
16
1. Informasjon og kunnskap
Innholdet i kurset er allmennyttig, spesielt
for gruppen unge, som ofte har begrenset
kjennskap og kunnskap om temaene som
blir tatt opp.
2. Grunnlag for kartlegging
Kurset vil gi et grunnlag for plassering i
riktig innsatsgruppe. Kursveileder vil
kunne avdekke forhold som påvirker
arbeidsevnen på et tidlig tidspunkt,
eksempelvis helsemessige begrensninger
eller utfordringer på andre livsområder
som bolig, familie/nettverk eller økonomi.
3. Eliminere sosialhjelpssøkere som er i
svart arbeid
Ved gjennomført kurs utarbeider
kursveileder en rapport på bakgrunn av
veiledningssamtalen og egenvurderingen.
Rapporten kan ha ulike utfall, eksempelvis
kan veileder anbefale at bruker meldes opp
til arbeidsrettede tiltak, interne eller
eksterne. Dersom det er behov for nærmere
avklaring av arbeidsevnen, anbefaler
kursveileder at det gjennomføres en
arbeidsevnevurdering, og/eller at
saksbehandler setter bruker i kontakt med
andre tjenester som kan bistå. Rapporten
oversendes saksbehandler som tar over
oppfølgingen. Ved behov for endring av
bistandsbehov fatter saksbehandler et nytt
§ 14a-vedtak.
Det er plass til 10 deltakere23 på hvert
program, men kursveileder mener det er
optimalt med 5-7 deltakere. Tiltaket er
rettet mot alle nye brukere ved NAV Moss,
men ungdom skal være prioritert. Også
brukere som har vært inne i NAV-systemet
en stund kan meldes opp på programmet av
sine veiledere.
Revisjonen har gjennomgått
oppmeldingslister for seks gjennomførte
programmer. Tabellen nedenfor viser antall
brukere som er meldt på programmet totalt,
23
hvor mange av disse som er ungdom og
hvor mange ungdom som har møtt/fullført
programmet.
Tabell 5: Oppdrag jobb
Uke
Antall
påmeldte
totalt
Antall
påmeldte
ungdom
Antall
ungdom
som har
møtt/fullført
38-2012
39-2012
49-2012
50-2012
3-2013
4-2013
8
10
8
11
13
14
4
6
1
0
11
13
0/2
0/4
2/1
1/3
Tabellen viser at andel påmeldte ungdom
er høyere i 2013 enn i 2012. I de utvalgte
ukene i 2012 ligger andelen påmeldte
ungdom på omtrent 30 %, mens i 2013
ligger tilsvarende andel på omtrent 90 %.
Revisjonen har også sett på status for
oppmøte for ungdom i uke 3 og 4. Denne
gjennomgangen viste at fire av 24
deltakere fullførte programmet. 10 av
deltakerne møtte ikke opp, mens tre ikke
gjennomførte hele programmet. De
resterende 7 var i annen
aktivitet/tiltak/arbeid.
«Oppdrag jobb» oppleves av veilederne
som et godt tiltak som gir brukergruppen
motivasjon og lyst til å komme i jobb og
bli selvhjulpen, men at de aller fleste er
avhengig av tett oppfølging videre. Andre
NAV-kontorer har også vist interesse for
tiltaket. Ifølge NAV-leder utnyttes
imidlertid ikke ressursene effektivt nok, og
påpeker behov for å ta inn ytterligere
brukere på hvert program for å øke antallet
som gjennomfører programmet. I mars
2013 er det likevel fire ukers ventetid på
deltakelse.
NAV drifter også tiltaket ”LOSprogrammet”. Tiltaket er fortrinnsvis rettet
mot brukere som står langt unna
arbeidslivet. Det vil si at brukerne må ha
behov for minimum situasjonsbestemt
CV-proffen kan ta flere deltakere.
østfold kommunerevisjon iks
17
innsats. Deltakere kan være i alle aldere og
med forskjellig bakgrunn og kultur. To
ansatte i oppfølgingsavdeling 2 drifter
programmet på fulltid.
LOS-veilederne foretrekker at deltakerne
har gjennomført «Oppdrag jobb» før de
deltar i LOS-programmet. «Oppdrag jobb»
er en rekrutteringsbase for LOSprogrammet, og det er av avgjørende
betydning at ansatte i mottak sørger for
påmelding til «Oppdrag jobb» for å sikre
rekruttering. Rutiner for rekruttering og
samhandling internt er i ferd med å
etableres. Brukerens egenvurdering og
kursveileders notat i forbindelse med
deltakelse i «Oppdrag jobb» er viktige
dokumenter for å planlegge videre tiltak
for deltakerne. I forkant av LOSprogrammet gjennomføres det en
inntakssamtale med bruker og fortrinnsvis
veileder. Samtalen dokumenteres i skjema,
samt med notat i fagsystemet. Brukere som
mottar sosialstønad, har rett på
individstønad i den perioden de er i LOSprogrammet.
Faktaboks 14: LOS-programmet
LOS-programmet ble etablert i 2007 og er en
videreføring av tidligere motivasjonskurs. LOSprogrammet går over seks uker og er delt inn i tre
hoveddeler, bestående av både personlig
oppfølging og oppfølging i gruppe. Programmet
inneholder elementer av realitetsorientering og
motivasjon, samt kartlegging og avklaring av
bruker med tanke på videre oppfølging i
tiltak/arbeid. Programmet innebærer en
utviklings- og endringsprosess med mål om at
brukeren skal komme i posisjon til å delta i
arbeidsliv/utdanning eller avklare om brukeren
har andre rettigheter.
Programmet fokuserer på flere temaer; Mestring
av forandring er et gjennomgangstema i hele
programmet. LOS-veilederne benytter kognitive
teknikker og motiverende intervju som metodikk
for å bygge opp brukernes indre motivasjon til
endring. Disse teknikkene er også en del av HPMTmetodikken, som skal innføres ved hele kontoret.
Økonomi er også et hovedtema. Her benyttes
gjeldsrådgiver som «gjesteforeleser». Videre er
arbeidslivets rettigheter og plikter, samt
velferdsordninger i samfunnet tema i
østfold kommunerevisjon iks
programmet. Programmet fungerer også som en
jobbklubb og veilederne bistår deltakerne med
CV, intervju- og søknadsprosess.
Programmet har også som intensjon å bygge opp
en identitet knyttet til Moss kommune og består
av aktiviteter utenfor huset med blant annet turer
og utflukter. Her nevnes eksempelvis besøk på
biblioteket og Moss by- og industrimuseum.
Det meldes på mellom 12-15 brukere til
hvert program, men oppmøte varierer. Det
er viktig at deltakerantallet ikke blir for
høyt, da deltakerne ofte har sammensatte
problemer – også knyttet til sosial angst.
Dersom det viser seg å være ledige plasser
de første dagene etter oppstart, kan
deltakere på venteliste overta plassen. I
motsatt tilfelle må de vente til oppstart på
neste program, eller gå over på andre tiltak.
Dersom en deltaker får tilbud om jobb eller
annet tiltak som passer bedre, kan
deltakeren når som helst gå ut av LOSprogrammet. Dette skjer nesten ved hvert
program.
Etter programmet gjennomføres det en
sluttsamtale med bruker og veileder. LOSveilederne utarbeider deretter en rapport,
som inneholder brukers plan etter
programmet. Videre oppfølging er
veileders ansvar.
Det er på revisjonens tidspunkt
gjennomført 22 LOS-program ved NAV
Moss/Moss kommune og totalt har ca. 260
personer gjennomført programmet. Hvert
LOS-program evalueres, både av deltakere
og veiledere, og fører til videreutvikling og
forbedringer. LOS-veilederne trekker
spesielt frem god erfaring med
alderssammensatte grupper.
Programmet får hovedsakelig positive
tilbakemelding fra deltakerne. LOSveilederne tror imidlertid at flere av NAVs
brukere vil kunne nyttiggjøre seg av
programmet, men opplever at det er behov
for informasjon og profilering av
programmet internt på kontoret. Andre
18
NAV-kontorer har også vist interesse for
LOS-programmet.
samt at flere deltakere må meldes på hvert
program.
I 2013 skal det gjennomføres fire program.
Dette innebærer ventetid for enkelte
brukere på flere måneder. Deltakerne kan
sendes på andre tiltak i mellomtiden.
LOS-veilederne uttrykker bekymring for
LOS-programmets fremtid, da begge
veilederne har mulighet til å gå av med
pensjon. De er ikke kjent med, og har ikke
fått signaler fra ledelsen, om det foreligger
planer for rekruttering av veiledere til
programmet. LOS-veilederne mener det er
viktig med en god overgang (med
overlapping) for å sikre god kvalitet på
programmet.
NAV-leder informerer videre om tiltaket
«Ny sjanse». Tiltaket er prosjektbasert og
driftes av Moss Voks.24 Stillingene til
tiltaket er finansiert av prosjektmidler.
Ungdommen mottar stønad i perioden de
er med i tiltaket, som finansieres av NAVs
sosialstønadsbudsjett.
I 2011 ble det foretatt en gjennomgang av
samtlige brukere i 13 gjennomførte LOSprogrammer for å undersøke hvorvidt
brukerne fortsatt var mottakere av
sosialhjelp. Resultatet viste at 70 % av
deltakerne var over på andre ytelser eller
ute av NAV-systemet.
Revisjonen har gjennomgått to LOSprogrammer fra 2012. Programmene hadde
til sammen 22 oppmeldte deltakere. Av
disse var 12 ungdom – 55 %. Revisjonen
har gjennomgått saksmappene til 7 av
disse. To oppmeldte ungdommer
gjennomførte ikke programmet, hvorav
den ene per i dag har
arbeidsavklaringspenger og den andre går
til behandling på distriktspsykiatrisk
senter. Av de 5 som gjennomførte
programmet er to av deltakerne på
revisjonens tidspunkt i
kvalifiseringsprogrammet, mens de andre
har gjennomført andre tiltak, eksempelvis
jobbklubb og avklaringstiltak. Ingen av de
gjennomgåtte brukerne er på revisjonens
tidspunkt selvforsørgende.
Ifølge NAV leder er det behov for
effektivisering også av dette tiltaket.
Programmet bør for eksempel kjøres flere
ganger i året for å sikre at flere får delta,
Faktaboks 15: Ny sjanse
Ny sjanse er utarbeidet etter modell av
introduksjonsordningen og legger særlig vekt på
langtidsledig ungdom. Programmet er for
innvandrere med lang botid i Norge og som er
uten fast tilknytning til arbeidslivet.
Innholdet i Ny sjanse-programmet består av
opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
arbeidspraksis, tiltak og yrkesrettede kurs fra
NAV, samt helsefremmende aktiviteter. Metoder
som gir gode resultater skal kunne overføres til
det ordinære tjenestetilbudet i NAV,
voksenopplæringen og andre som arbeider med
de aktuelle målgruppene.
På revisjonens tidspunkt er det 13
deltakere på tiltaket. Flere av disse tilhører
ungdomsteamet. Tiltaket oppleves av
veilederne som et godt tiltak som
innebærer tett oppfølging av brukerne og
arbeidspraksisplass. Det er utarbeidet
rutine for samarbeid mellom tjenestene og
det avholdes faste månedlige møter med
hvor brukergruppen gjennomgås.
NAV Moss tilbyr også tiltak fra flere
eksterne instanser. De eksterne
kursene/tiltakene bevilges over
statsbudsjettet hvert år, hvor Østfold får sin
del. Det forventes at tiltakene benyttes fullt
ut.
Følgende leverandører benyttes:
 Reaktorskolen
 Nordic Academy
 Podium
24
Fra sommeren 2013 blir tiltaket fast under navnet
«Jobbsjansen».
østfold kommunerevisjon iks
19



KIAS
Fretex
Personalpartner
NAV Moss er koordinerende enhet for
Moss, Rygge, Råde og Våler. Controller
for Mosseregionen er plassert ved NAV
Moss og har oversikt over tiltakene og
avholder faste møter med arrangørene på
systemnivå. Veilederne informerer om at
det også er etablert faste samarbeidsmøter
med enkelte av tiltaksarrangørene, hvor
status for enkeltdeltakerne gjennomgås.
Faktaboks 16: Eksterne tiltak til brukere med
minimum situasjonsbestemt innsats
Avklaring
Avklaringstiltaket skal gi brukere som trenger
ekstra bistand til kartlegging eller utprøving av sin
arbeidsevne, økt innsikt i egne muligheter.
Jobbklubb
Deltakelse i jobbklubb skal kvalifisere
arbeidssøkere til å kunne orientere seg på
arbeidsmarkedet og til å være aktive jobbsøkere.
Gjennom individuell coaching skal deltakerne
bevisstgjøres sin egen kompetanse. Videre gis det
opplæring i å utforme CV og søknader til aktuelle
jobber på bakgrunn av stillingsanalyse, samt
intervjutrening og bruk av eget nettverk.
Jobbklubb tilbys også som særskilt tiltak til
ungdom «Jobbklubb for ungdom». Jobbklubb kan
også fungere som avklaring for brukeren.
Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs)
Generelle AMO-kurs innvilges avhengig av behov i
arbeidsmarkedet, for eksempel helse- og
omsorgskurs, yrkesnorsk, salg og service og
vekterkurs. Dersom ordinær AMO ikke dekker
behovet, kan også individuelle AMO-kurs tilbys.
NAV tilbyr per i dag enkeltplasser med
kvalifisering til C- og D-sertifikater og
truckopplæring. Det må være stor sannsynlighet
for at deltakeren kommer i jobb etter
gjennomført opplæring.
Arbeidspraksis i ordinær virksomhet
Tiltaket skal bidra til at den enkelte får prøvd ut
sine muligheter i arbeidsmarkedet og styrke
mulighetene til å komme i arbeid eller utdanning
gjennom tilrettelagt arbeidstrening med
oppfølging.
Oppfølging
Oppfølging innebærer motivasjon, veiledning og
østfold kommunerevisjon iks
råd til deltaker og arbeidsgiver. Tiltaket kan også
inneholde opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale
ferdigheter, bistand til å søke arbeid, samt bistand
til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og
arbeidssituasjon.
NAV-leder mener tiltakene i stor grad
dekker NAV-kontorets behov. Det er for
tiden ledige plasser eller kort ventetid på
mange av tiltakene/kursene i
Mosseregionen. Videre at både ledelsen og
controller for tiltakene gjentatte ganger har
purret på veilederne for å få meldt på flere
brukere. Veilederne ved ungdomsteamet
opplever på sin side at ungdommen ikke
blir tilstrekkelig kartlagt før de ”kastes ut”
i tiltak. Veilederne mener dette påvirker
både grad av brukermedvirkning og
nytteverdi av tiltakene. Veilederne
informerer om at de flere ganger har
opplevd å plassere brukere på tiltak bare
fordi det er ledig plass. Videre opplever
veilederne at tett oppfølging og klargjøring
til arbeidslivet er undervurdert.
For brukere med spesielt tilpasset
innsatsbehov tilbyr NAV
kvalifiseringsprogram. Kommunen mottar
statlige midler til kvalifiseringsprogrammet
på bakgrunn av estimerte ressurser til
oppfølging av brukere med spesielt
tilpasset innsatsbehov. For 2011 utgjorde
dette 90 deltakere. Denne beregningen
bygger imidlertid på flere ressurser enn det
kommunen faktisk hadde tilgjengelig.
Fagansvarlig KVP informerer om forsøk
på å nå måltallene førte til at flere av
deltakerne ikke fikk den oppfølgingen de
hadde krav på. Ifølge måltallene har
kontoret likevel gode resultater. Måltall for
ungdom følger nedenfor.
Ressursestimeringen for 2012 og 2013
ligger på 65-70 deltakere.
Faktaboks 17: Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste
virkemiddel i kampen mot fattigdom. Programmet
er et tiltak til personer i yrkesaktiv alder med
vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og
ingen eller svært begrensede ytelser til
20
livsopphold. Programmet skal inneholde
arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og andre
tiltak som kan være med på å støtte opp under og
forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak
menes opplæringstiltak, motivasjonstrening,
mestringstrening og lignende. Det kan også settes
av tid til helsehjelp, opptrening og egenaktivitet.
Programmet skal være individuelt tilpasset, på
fulltid og gå over ett år. Programmet kan utvides
med ett år og i noen tilfeller ytterligere et halvt år.
Deltakerne mottar kvalifiseringsstønad i perioden
de er i programmet.
Programmet har kontinuerlig oppstart og
driftes i oppfølgingsavdeling 2.
Avdelingen har satt av 1-2
produksjonsdager til å fatte vedtak om
deltakelse i programmet.
Saksbehandlingstiden er opp til seks
måneder fra tidspunkt for søknad og til
programmet er igangsatt. Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i perioden 2012-mai
2013 ligger imidlertid på 89,44 dager, og
på revisjonens tidspunkt er
saksbehandlingstiden nede i 23 dager.
Avdelingen har møter hver 14. dag for å
gjennomgå brukergruppen på
kvalifiseringsprogrammet og sikre at
samtlige er fulgt opp.
Målet med programmet er å bidra til at
flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp
av tettere og mer forpliktende bistand og
oppfølging.
Kommunen har satt seg som mål at 75 %
av deltakerne som avslutter programmet
ikke skal ha sosialstønad som
hovedinntektskilde ved avsluttet program. I
2011 hadde kommunen en
resultatoppnåelse på 79,3 %.
I 2012 var 102 deltakere innom
programmet, hvorav 19 ungdom – 18,6 %.
56 deltakere avsluttet programmet i 2012,
hvorav 13 ungdom – 23 %. Totalt sett
hadde kommunen i 2012 en
resultatoppnåelse på 76,8 %. Revisjonen
har gjennomgått status for samtlige
ungdom som avsluttet programmet i 2012.
Tabellen nedenfor viser status ved avsluttet
program og status på revisjonens tidspunkt:
østfold kommunerevisjon iks
Tabell 6: Kvalifiseringsprogrammet
Arbeid/Skole AAP Sosial
hjelp
Status
etter
KVP
Status
april
2013
8
2
2
1
2
4
Dagpenger
Flyttet
1
1
Tabellen viser at 8 av 13 deltakere avsluttet
programmet med overgang til arbeid/skole.
84, 6 % hadde ikke sosialstønad som
hovedinntektskilde. På revisjonens
tidspunkt er en av deltakerne fortsatt i
arbeid/skole og andel ungdom som ikke
har økonomisk sosialstønad som
hovedinntektskilde er redusert til 67 %.
NAV Moss benytter de samme tiltakene i
kvalifiseringsprogrammet som benyttes i
oppfølgingen av øvrige brukere, men
deltakere på programmet skal i
utgangspunktet ha prioritet på
tiltaksplasser.
Faktaboks 18: Eksterne tiltak til brukere med
minimum spesielt tilpasset innsats
Arbeid med bistand
Dette er et formidlingstiltak for godt avklarte
brukere. Tiltaket innebærer bistand for å
integrere personer med nedsatt arbeidsevne i
ordinært arbeidsliv. Tiltaket kan inneholde
kompetansekartlegging, bistand til å finne egnet
arbeidsplass, oppfølging i startfasen av nytt
arbeidsforhold, tilrettelegging og oppfølging på
arbeidsplassen.
Arbeidspraksis i skjermet virksomhet
Arbeidspraksis i skjermet virksomhet tilbys
personer med særlig usikre yrkesmessige
forutsetninger med behov for bred og tett
oppfølging. Tiltaket skal bidra til at brukeren får
prøvd ut sine muligheter i arbeidsmarkedet og
styrke mulighetene til å komme i arbeid.
Kvalifisering
Kvalifisering innebærer tilrettelagt opplæring og
arbeidstrening i en arbeidsmarkedsbedrift ved at
brukeren er midlertidig ansatt i bedriften i
tiltaksperioden.
21
4
Veilederne informerer om et tett samarbeid
med de ulike tiltaksarrangørene og
veilederne på NAV. For de fleste tiltakene
utarbeides det rapport under og etter
tiltaket. Veilederne uttrykker imidlertid
behov for tiltak spesielt rettet mot ungdom,
samt tiltak med «oppsøkende funksjon» og
tett oppfølging. Veilederne påpeker videre
at det er viktig med kontinuitet i
tiltaksrekken, da flere ungdommer har
behov for et lengre løp og tett oppfølging.
Veilederne er av ressursmessige årsaker
helt avhengig av å kjøpe tiltaksplasser for å
kunne tilby brukerne tett oppfølging.
Ventetid på opp til seks måneder gjør dette
problematisk.
Både i tiltak og i samtaler arbeides det med
å bygge opp ungdommens
mestringsfølelse, selvtillit,
oppmøtekompetanse og motivasjon.
Ventetid gjør brukerne frustrerte og fører
til at bruker må bygges opp igjen gjentatte
ganger, for at tiltak skal være nyttig. Dette
medfører at brukere plasseres på «hva som
helst» med kort ventetid for å sikre
oppfølging og at bruker er i aktivitet.
Veilederne informerer om føringer fra
ledelsen om at ungdom skal prioriteres, og
at ungdom i praksis prioriteres ved
ventelister. Samtidig kommer det stadig
nye innsatsområdet. Blant annet skal også
deltakere i kvalifiseringsprogrammet
prioriteres. I år skal også brukere som
nærmer seg fire år på
arbeidsavklaringspenger prioriteres først
inn på tiltak. Dette vil føre til lengre
ventelister på tiltak.
I tillegg til tiltakene beskrevet ovenfor har
bystyret vedtatt at kommunen skal vurdere
tiltaket ”Arbeid for sosialhjelp” innenfor
rammene lovverket åpner for.25
Rådmannen la frem forslag i bystyret i juni
2012 hvor det ble vedtatt at «Arbeid for
sosialhjelp» skal innføres senest 1. januar
2013. Det inngås avtale med private og
kommunale foretak/virksomheter. I tillegg
til rådmannens forslag, ble det vedtatt å
innføre en egen ordning for brukere med
rus/psykiatri-problematikk hvor brukerne
kan henvende seg om morgenen samme
dag og jobbe noen timer mot kontant
betaling uten trekk i sosialstønaden.26 På
revisjonens tidspunkt har NAV vært i
kontakt med to private foretak som har
presentert sine forslag. Det er også
innhentet innspill fra to andre
Østfoldkommuner. NAV vurderer nå om
tiltak for ungdomsgruppen kan organiseres
innenfor NAVs ordinære bemanning og
organisering.
Samarbeid og forebyggende arbeid
NAV er organisatorisk plassert i
kommunalavdeling helse og sosial.
Kommunalavdelingen har som mål at en
større del av kommunens samlede ressurser
skal rettes mot helsefremmende og
forebyggende arbeid med barn og ungdom
som viktigste målgruppe. Det har ikke vært
mulig å styrke dette arbeidet økonomisk i
2012. Det er imidlertid gjort
organisatoriske endringer i form av
etablering av en forebyggende virksomhet,
som samler rus- og psykiatritjeneste,
helsestasjons- og skolehelsetjeneste og
familiesenteret.
Flere av informantene opplever manglende
forebyggende arbeid i kommunen som
helhet, som medvirkende årsak til at
kommunen har mange unge brukere med
sosialstønad som inntektskilde. Det
uttrykkes behov for satsning på kultur og
idrett, samt en systematisk tilnærming fra
ulike tjenester som følger opp barn og unge
i oppveksten. En helhetlig tenkning rundt
utfordringene, informasjon,
kompetanseoverføring og samarbeid
mellom tjenestene, vil kunne bidra til at
26
25
Sak 119/11 «Saksutredning økonomiplan 20122015 og årsbudsjett 2012.»
østfold kommunerevisjon iks
NAV informerer om at dette i utgangspunktet er
en eldre gruppe og at det skal fremmes sak for
helse- og sosialutvalget den 14.05.13.
22
flere gjennomfører utdanning og kommer i
arbeid, og dermed kan forsørge seg selv.
NAV deltar ikke i forebyggende fora i
kommunen og revisjonen har ikke fått
tilbakemelding fra kommunen på hvordan
det arbeides forebyggende ovenfor
ungdomsgruppen.
NAV-leder deltar imidlertid i
styringsgruppe for psykisk helse og rus,
samt boligsosialt utviklingsprogram.
Det er etablert faste samarbeidsmøter med
avdelingslederne og rustjenesten, samt at
veilederne deltar i ansvarsgruppemøter
knyttet til sine brukere.
Det er også etablert samarbeidsrutine med
barnevernet. Det uttrykkes imidlertid
behov for en bedre overgang fra
barnevernstiltak til NAV. En stor andel av
ungdommen har tidligere vært i kontakt
med barnevernet. Veilederne opplever at
barnevernet slipper ungdommen for tidlig.
Ungdommen kan få oppfølging fra
barnevernet frem til de er 23 år, men dette
er frivillig. Veilederne mener det bør være
mulig å motivere brukerne til å ta i mot
oppfølging utover fylte 18 år. Det skal
være samarbeidsmøter seks måneder i
forkant av utskrivning fra barnevernet,
men dette fungerer dårlig i praksis.
Samarbeidet med primærhelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten oppleves som
fragmentert, og det er behov for et tettere
og mer strukturert samarbeid på dette
området for å få brukere raskere over i
arbeid/tiltak.
3.3 Vurderinger
Revisjonen finner at NAV Moss har
organisert kontoret på en måte som er
egnet til å gi NAVs brukere et
tjenestetilbud tilpasset bistandsbehov. Vi
legger til grunn at brukerne kartlegges ved
første møte med NAV og plasseres i
avdeling avhengig av bistandsbehov. Det
østfold kommunerevisjon iks
synes imidlertid som om dette ikke følges
fullt ut i praksis og at grensesnitt er
uavklart, spesielt for ungdomsteamet.
For å få ungdom ut i arbeid – selvhjulpne,
kreves det i flere tilfeller langvarig, tett og
kontinuerlig oppfølging. Etter revisjonens
vurdering kan etablering av ungdomsteam
være en god måte å sikre dette på.
Ungdomsteamet skal imidlertid ha ansvar
for ungdom med behov for liten individuell
oppfølging og som i all hovedsak vil klare
seg på egenhånd med enkeltstående tiltak
fra NAV. Fakta viser at hovedtyngden av
ungdomsteamets brukere er mottakere av
sosialstønad og veilederne opplever at flere
av brukerne har behov for langvarig og tett
oppfølging. Samtidig kan ungdom gå med
standard innsatsbehov uforholdsmessig
lenge uten å bli fanget opp. Etter
revisjonen indikerer dette at flere av
brukerne har behov for tettere oppfølging
enn hva ungdomsteamet har mulighet til å
tilby. Revisjonen mener at dette kan ha
medført en risiko for at flere ungdom ikke
har fått oppfølging i tråd med sitt reelle
bistandsbehov.
Samtidig fremstår det, sammen med uklare
grensesnitt, som om ungdomsteamet har
manglet en systematisk styring med
etablering og implementering av tydelige
rutiner og retningslinjer for arbeidet, noe
som etter revisjonens vurdering kan ha
påvirket kvaliteten på arbeidet, og at
arbeidet ikke er i tråd med NAVs
intensjoner. Revisjonen finner det derfor
positivt at ungdomsteamet er under
evaluering.
NAV Moss er også i ferd med å innføre
flere standardiserte arbeidsprosesser,
eksempelvis standard for arbeidsrettet
brukeroppfølging og HPMT-metodikk,
herunder også motiverende intervju. Dette
er, etter revisjonens vurdering, egnet til å
sikre god kvalitet i oppfølgingsarbeidet.
NAVs tiltakspakke består av flere tiltak,
som også kan benyttes av
23
ungdomsgruppen. Det vises til de interne
tiltakene «Oppdrag jobb», «LOSprogrammet» og
«Kvalifiseringsprogrammet».
Tiltakspakken består også av eksterne
tiltak, hvorav et av tiltakene er spesielt
tilpasset ungdomsgruppen – Jobbklubb for
ungdom.
Ungdommen utgjorde i 2012 24 % av den
totale sosialstønadsporteføljen, og
revisjonens undersøkelse viser at ungdom
prioriteres på tiltak.
Etter revisjonens oppfatning fremstår både
«Oppdrag jobb» og «LOS-programmet»
som gode tiltak hva gjelder å veilede
ungdommen, samt å holde ungdommen i
aktivitet, motivere, realitetsorientere og
avklare vedkommendes situasjon. Likevel
fremstår det som om tiltakene har
forbedringsområder. Revisjonens stiller
eksempelvis spørsmålstegn ved at det er
ventelister på Oppdrag jobb, samtidig som
NAV-leder påpeker at flere bør meldes på
tiltak, samt at erfaringstall viser at svært få
av de påmeldte faktisk møter opp. Det
samme gjelder LOS-programmet. Her
bemerker revisjonen også manglende
rutiner og retningslinjer for oppmelding,
samt at programmet ikke er tilstrekkelig
kjent på kontoret til tross for at det ble
etablert i 2007. Etter revisjonens
oppfatning medfører dette en risiko for at
ungdom som kunne nyttiggjort seg av
tiltakene ikke meldes på eller må vente
unødvendig lenge.
Vår gjennomgang viser også at de eksterne
tiltakene kan utnyttes bedre. En mer
effektiv utnyttelse av disse tiltakene vil,
etter revisjonens vurdering, gi flere
fordeler, både for ungdommen, NAV og
for kommunens økonomi. For det første vil
ungdommen være sikret oppfølging. For
det andre vil det frigjøre ressurser til
oppfølging, og for det tredje vil det gi
besparelser på kommunens sosialbudsjett.
østfold kommunerevisjon iks
NAV-Moss har også flere tiltak til ungdom
med behov for langvarig og tett
oppfølging, eksempelvis
kvalifiseringsprogrammet. Her var
ungdomsgruppen representert med 18,6 %
av deltakerne i 2012 og 23 % av deltakerne
som avsluttet var ungdom. Per april 2013
var andel ungdom redusert til 15,4 %.
NAV har hatt utfordringer med å gi
deltakerne i programmet den oppfølgingen
de har hatt krav på. Revisjonens funn viser
likevel at bare to av 13 ungdommer som
avsluttet programmet i 2012 var avhengig
av sosialstønad etter endt program. Per
april 2013 var antallet økt til fire. Tatt i
betraktning at disse ungdommene kan ha
fått mindre oppfølging enn de har hatt krav
på, mener revisjonen at
kvalifiseringsprogrammet, dersom det
driftes i tråd med de innholdsmessige
kravene, kan ha stor betydning for
kommunens mål om å få ungdommen
selvhjulpne. Revisjonen legger til at
kommunen har nytt tiltak til brukergruppen
under utredning.
Videre benyttes det også eksterne tiltak for
denne gruppen ungdom. Her viser fakta at
tilgjengelig tiltaksapparat oppleves som
begrenset, samt at flere tiltak har lang
ventetid. Det påpekes et spesielt behov for
tiltak med tett individuell oppfølging og
med oppsøkende funksjon. Ventetid på opp
til seks måneder gjør det dessuten
problematisk å tilby en sammenhengende
tiltakskjede. Ventetiden ventes også å øke
på grunn av prioritering av brukere som nå
avsluttes på arbeidsavklaringspenger. Etter
revisjonens vurdering fører ventetid på
tiltak, i kombinasjon med manglende
ressurser hos veilederne, til manglende
kontinuitet i oppfølgingen, noe som også
medfører en risiko for at effekten av
deltakelse på «Oppdrag jobb» og «LOSprogrammet» avtar.
Samlet sett fremstår det som om NAVMoss står overfor en rekke utfordringer i
arbeidet med ungdom. Samtidig er det
viktig å gjøre oppmerksom på at
24
KOSTRA-analyser tyder på at også de
andre bykommunene i Østfold har
utfordringer knyttet til ungdom og
sosialstønad. Det er derfor ikke sikkert at
situasjonen i Moss bare skyldes interne
forhold.
Det er etablert samarbeid med flere
tjenester, både på individnivå og
systemnivå. Her nevnes samarbeid med
oppfølgingstjenesten, barnevernet, skole og
arbeidsplass/tiltaksplass.
Samarbeidet med oppfølgingstjenesten skal
ivaretas av en av ungdomsteamets
veiledere. Revisjonen har ikke oppnådd
kontakt med denne personen. Koordinator
har heller ikke kunnet redegjøre for dette
arbeidet. Vi har derfor ikke grunnlag for å
vurdere praksisen. Det foreligger imidlertid
skriftlig avtale og samarbeidsrutiner som er
egnet til å sikre et samordnet tjenestetilbud.
Samarbeidet med barnevernet er
formalisert og skal innebære faste
overføringsmøter. NAV mener imidlertid
at samarbeidet ikke fungerer
tilfredsstillende, noe som er uheldig da
flere ungdom kommer direkte fra
barnevernet. Det oppleves som om
barnevernet slipper ungdommen for tidlig.
Revisjonen mener at dette påvirker
kontinuiteten i overgangen fra barnevernet
til NAV og at ungdommen kan risikere å
«falle mellom to stoler».
Det samarbeides med de videregående
skolene i Moss gjennom sosialfaglig
rådgiver plassert på skolene. Dette fremstår
som et godt tiltak, men også her påpekes
det generell ressursmangel, som kan
redusere effekten av tiltaket. Andre
kommuner i Østfold har satset sterkere på
dette tiltaket enn Moss. Også sosialfaglig
rådgiver viser for øvrig til manglende
tilgjengelighet i ungdomsteamet.
Samarbeidet med tiltaksplass er ivaretatt
både på systemnivå og i enkeltsaker. Det
fremstår som om NAV har hatt enkelte
østfold kommunerevisjon iks
utfordringer knyttet til etablering og
samarbeid med praksisplasser, men har satt
i verk flere tiltak for å bedre dette.
Av forebyggende arbeid har NAV Moss,
som nevnt, sosialfaglig rådgiver i
videregående skole. Dette fremstår som et
godt tiltak, som fanger opp utfordringer på
et tidlig tidspunkt og kan bistå med å sette
ungdommen i kontakt med nødvendig
tjenesteapparat. Dette vil kunne bidra til å
redusere frafall fra videregående skole,
som igjen øker sannsynligheten for at
ungdommen kommer ut i arbeid/utdanning
og forblir selvhjulpne. Det pekes imidlertid
på behov for å sette i verk tiltak på et enda
tidligere tidspunkt. Revisjonen vil derfor
presisere at det forebyggende arbeidet i
kommunen som helhet ikke fremstår som
et prioritert område. Dette er, etter vår
vurdering svært viktig for å forebygge
behov for mer omfattende tjenester,
herunder også behovet for sosialstønad på
et senere tidspunkt.
3.4 Konklusjon og anbefalinger
Det er vanskelig for revisjonen å
konkludere på hvorvidt tiltakene er egnet
til å nå målsettingen om reduksjon i
omfanget av sosialstønad til ungdom. Det
fremstår som om NAV har et
forbedringspotensiale hva gjelder
utnyttelse av flere av tiltakene, samt et
behov for økt tilgjengelighet og tiltak
tilpasset ungdom med behov for langvarig
og tett oppfølging. Revisjonen anbefaler
derfor at NAV Moss setter i verk tiltak
som vil sikre en bedre ressursutnyttelse av
både interne og eksterne tiltak.
Videre fremstår det som om arbeidet med
ungdom har vært preget av uavklarte
grensesnitt med risiko for at ungdom ikke
har fått den oppfølgingen de reelt sett har
hatt behov for. Revisjonen anbefaler at det
etableres og implementeres tydeligere
grensesnitt i arbeidet med ungdom.
25
I tillegg fremstår det som om NAV har
utfordringer knyttet til samarbeidet med
barnevernet, samt at kommunen som
helhet står overfor utfordringer knyttet til
forebyggende arbeid overfor utsatt
ungdom. Revisjonen anbefaler også at
NAV Moss videreutvikler et fast og
formalisert samarbeidet med barnevernet
og sørger for å involveres i det
forebyggende arbeidet overfor utsatt
ungdom i kommunen.
Rolvsøy, 24. mai 2013
Lene Brudal (sign.)
forvaltningsrevisor
østfold kommunerevisjon iks
Anders Svarholt (sign.)
oppdragsansvarlig revisor
26
4 RÅDMANNENS KOMMENTARER
Rådmannens uttalelse til rapporten er mottatt per e-post 24. mai 2013 og lyder som følger:
Rådmannens kommentarer
Rapporten påpeker tiltak og forbedringsområdet knyttet til ungdom i Moss kommune, og
spesielt i forhold til de som har kontakt med NAV Moss. Revisjonens anbefalinger vil bli
vurdert nøye. Noen tiltak er allerede iverksatt, og flere tiltak vil bli vurdert iverksatt som følge
av rapporten.
Rådmannen merker seg at Kommunerevisjonen i sin faktaboks 2 (s. 4) under metode og
gjennomføring sier at «Fakta også kan være enkeltpersoners meninger, erfaringer eller
holdninger». Denne typen fakta må undersøkes nærmere eller underbygges for å treffe de
riktige tiltakene.
På side 8 i rapporten sammenliknes de fire største byene i Østfold. Moss kommune har en
rimelig høy andel av befolkningen som mottar sosialstønad. Det positive er imidlertid at Moss
har en markant lavere andel som har sosialstønad som hovedinntekt. En del av satsningen ved
nav-kontoret har vært å bistå de som har sosialstønad som hovedinntekt ut i ordinært arbeid.
Denne prioriteringen vil bli videreført.
Rapporten beskriver høye husleier og et stramt boligmarked i Moss. I tillegg kommer det
faktum at Husbankens bostøttegrenser ikke er høyere i Moss enn i de øvrige byene i Østfold
til tross for gjennomgående høyere husleier. I praksis betyr det at flere vil trenge supplerende
sosialstønad enn andre steder i Østfold.
Rådmannen merker seg at revisjonen ser positivt på at «standarden for arbeidsrettet
brukeroppfølging» samt HPMT/motiverende intervju er nyttige virkemidler for å
videreutvikle kvalitet og brukermedvirkning ved NAV Moss.
Det framkommer flere steder at ansatte ikke kjenner det statlige systemet. Det er viktig for
rådmannen å understreke at det ved NAV Moss er ett sett tjenester og tiltak til kommunens
innbyggere. At det fremdeles benyttes uttrykk som statlige systemer gjenspeiler trolig gamle
kulturer og tradisjoner fra den tiden det var fire forskjellige arbeidssteder/virksomheter.
Rådmannen vil presisere at NAV Moss ble etablert på slutten av 2009, og det er gitt
omfattende opplæring til alle på de datasystemer og de tiltak som benyttes ved lokale navkontorer. Det ble i forbindelse med omorganiseringen ved NAV Moss i 2011 også
gjennomført omfattende opplæringstilbud med frammøteregistrering. Det er i tillegg benyttet
skriftlig kartlegging blant veilederne for å avdekke deler av behovet for opplæring.
I tillegg er det under medarbeidersamtaler og ved andre anledninger, som f.eks. sykefravær,
alltid en åpen holdning til å gi opplæring. Rådmannen fremhever at den enkelte ansatte har
ansvar for å gi tilkjenne opplæringsbehov og å tilegne seg ny kunnskap.
Det arbeides målbevisst med reduksjon av sykefraværet. P.t. har fraværet noe nedgang.
Arbeidet med reduksjon av sykefraværet foregår ut fra tre fokusområder: oppfølging utover
de ordinære sykefraværsrutinene ved bruk av egne detaljerte rutiner, relasjoner mellom
ansatte i alle ledd og samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Ved sykefravær er det
kontinuerlig tatt inn vikarer, og det siste året har det også vært stor stabilitet i vikargruppa.
østfold kommunerevisjon iks
27
NAV Moss er organisert etter brukers bistandsbehov. For alle brukergrupper inkl. ungdom
gjøres det behovsvurderinger som avklarer bistandsbehovet. Rådmannen vil påpeke at ikke all
ungdom trenger tett og lang individuell oppfølging, og derfor heller ikke skal ha det.
Ungdomsteamet, og arbeidet mot ungdom generelt ved NAV Moss, er under evaluering.
Rådmannen ser behovet for bedre utnyttelse av de interne og de eksterne tiltakene, og arbeider
for at dette gjennomføres. I det videre arbeidet er målsettingen at ungdommen kommer i tiltak
uten unødig venting.
En optimal ressursutnyttelse er avhengig av klare grensesnitt. Spørsmål rundt grensesnitt blir
avklart så snart det er mulig, og lagres fortløpende i et felles grensesnittdokument. Dette
dokumentet er tilgjengelig elektronisk for alle ved kontoret.
«Standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging» er sentral i det videre arbeidet for å
samstemme oppfølgingen av ungdommen (like situasjoner skal gi lik tilnærming). I tillegg vil
kvaliteten og brukermedvirkningen styrkes ved videreføring av de veiledningsgruppene alle
veiledere deltar i etter endt 4-dagers opplæring i HPMT/motiverende intervju.
Det ligger et potensiale i bruk av praksisplasser til ungdom, og ledergruppa ved NAV Moss
vil ta dette med inn i evalueringen av dagens arbeid med ungdom.
Kommunerevisjonen peker på viktigheten av samarbeidet mellom barneverntjenesten og
NAV Moss. Rådmannen vil ta initiativ til at dette evalueres og videreutvikles ut fra de
erfaringer og nedfelte samarbeidsrutiner som barneverntjenesten og NAV Moss har felles.
I forhold til forebyggende arbeidet blant ungdom vil Rådmannen spesielt trekke fram
folkehelsearbeidet og arbeidet for frivillighet. Når det gjelder sekundærforbygging vil
utvidelse av rådgiverfunksjonen på de videregående skolene ha effekt.
Rapportens gjennomgang av kommunens arbeid mot ungdom, sosialstønad og tiltak, gir fire
anbefalinger som er omtalt over. Disse vil bli fulgt opp i det videre arbeidet mot målgruppen.
Rådmannen ser behov for ytterligere optimalisering av ressursutnyttelsen innenfor dagens
rammer og ser viktigheten av å satse på det forebyggende arbeidet for å sikre at flest mulig
unge klarer seg uten bistand eller sosialstønad.
østfold kommunerevisjon iks
28
5 VEDLEGG
Utledning av revisjonskriterier
Personer som ikke kan sørge for sitt
livsopphold ved arbeid, egne midler eller
andre økonomiske rettigheter, har krav på
økonomisk sosialhjelp, jf. lov om sosiale
tjenester i NAV § 18.
Økonomisk stønad er i utgangspunktet en
midlertidig inntektssikring. Det følger av
rundskriv til bestemmelsen at stønaden bør
ta sikte på å gjøre mottakeren selvhjulpen.
NAV-kontoret må foreta en helhetlig
vurdering av den enkeltes muligheter,
ressurser og begrensninger og utforme et
tjenestetilbud som bidrar til dette.
Formålet med NAV er å få flere i arbeid og
aktivitet og færre på stønad, gjøre
forvaltningen mer effektiv, og å tilpasse
tjenestene til brukernes behov. Kvalitet på
saksbehandlingen forutsetter en
systematisk styring hvor tydelige rutiner er
etablert og etterleves.27
Det er inngått samarbeidsavtale mellom
NAV og kommunen som skal regulere
forholdene på de lokale NAV-kontorene.
Det fremgår av avtalen at NAV skal
oppleves som en samlet enhet hvor stat og
kommune tar et felles ansvar med
brukerens behov som det styrende, og
sørge for koordinering både innad i NAV
og kommunen, samt mot andre tjenester
som brukeren har behov for.
Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging
skal innføres gradvis i alle fylker i løpet av
2012. Standarden beskriver en prosess for
systematisk jobbing med arbeidsrettet
oppfølgingen av brukerne. Målet med
standarden er å sikre arbeidsretting i
brukeroppfølgingen for å få flere i arbeid
og aktivitet, sikre lik praksis og få en mer
enhetlig arbeidsprosess i oppfølgingen av
27
Mål og disponeringsbrev 2012 til fylkene fra
direktør for styringsenhet fylkeslinjen, saksnr.
11/12839.
østfold kommunerevisjon iks
brukerne og bedre kvalitet i
oppfølgingsarbeidet.
Standarden omhandler alle faser i
oppfølgning av bruker og tydeliggjør
vedtatt oppfølgningsmetode i NAV.
Standardiserte arbeidsprosesser og klare
rutiner for sykefraværsoppfølging,
behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og
aktivitetsplan vil bidra til bedre kvalitet i
oppfølgingsarbeidet.
Lov om sosiale tjenester i NAV åpner for
at det kan settes vilkår i vedtak om
tildeling av økonomisk sosialhjelp, jf. §
20.28
Helt sentralt er vilkår som vil styrke
muligheter til forsørgelse gjennom arbeid.
Det fremgår av rundskriv til bestemmelsen
at bruk av vilkår kan virke motiverende på
stønadsmottaker ved at vedkommende
føler seg forpliktet til å følge opp vilkåret.
Bruk av vilkår innebærer også plikter for
NAV-kontoret. Det må foreligge et system
for å fange opp om vilkår oppfylles og for
oppfølging av konsekvenser ved at vilkår
ikke oppfylles. Det må vurderes individuelt
om konsekvensen skal iverksettes. Hvis
vilkår ikke kan følges opp, skal det heller
ikke settes vilkår.
Sosialhjelpsmottakere som er arbeidsføre
plikter å forsøke å skaffe arbeid på
egenhånd eller ved bistand fra NAV,
eventuelt øke sin inntekt dersom
nåværende arbeid ikke gir tilstrekkelig
inntekt til livsopphold. Personer med
nedsatt arbeidsevne29 plikter så langt det er
mulig å forsøke å bedre sin arbeidsevne,
ved eksempelvis deltakelse i arbeidsrettede
tiltak eller ved å søke arbeid tilpasset
restarbeidsevnen.
28
Bruk av vilkår er utøvelse av offentlig myndighet
og det må derfor komme klart frem av vedtaket at
det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer og
konsekvensen av vilkåret.
29
Dette gjelder ikke personer med varig nedsatt
arbeidsevne.
29
I henhold til arbeids- og
velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) §
14a skal alle som henvender seg til NAVkontoret med behov for bistand til å
komme i arbeid, få sitt bistandsbehov
vurdert i et oppfølgingsvedtak. Ved behov
for en omfattende vurdering av
bistandsbehov skal det gjennomføres en
arbeidsevnevurdering før det fattes et
oppfølgingsvedtak. Alle som har et
bistandsbehov30 har rett til å få utarbeidet
en aktivitetsplan for hvordan de skal
komme seg ut i arbeid.31 Det følger av
retningslinjer for oppfølgingsvedtak at
vedtaket kan ha fire ulike utfall:
1) Standardinnsats tilbys brukere som
forventes å kunne komme ut i arbeid
gjennom egen aktivitet og på kort tid.
Dette omfatter for eksempel jobbsøkere
med kvalifikasjoner som er etterspurt i
arbeidsmarkedet, nyutdannede og
jobbskiftere. Innsatsen fra NAV består
i generelle tjenester som for eksempel
formidlingsbistand, veiledning i
yrkesvalg og jobbsøking.
2) Situasjonsbestemt innsats tilbys
brukere som har vanskeligheter med å
skaffe seg og/eller beholde arbeid.
Dette kan for eksempel ha
sammenheng med arbeidsmarkedet,
språkproblemer eller at vedkommendes
kvalifikasjoner ikke tilfredsstiller
arbeidsmarkedets krav, eksempelvis
fordi videregående skole ikke er
gjennomført. Denne gruppen antas å
øke ved økning i arbeidsledigheten.
Innsatsen fra NAV kan bestå i kortere
aktiviteter og tjenester som
kvalifisering og jobbsøking.
3) Spesielt tilpasset innsats tilbys brukere
som etter en arbeidsevnevurdering32
har fått fastslått at arbeidsevnen er
nedsatt, men vil kunne skaffe og
30
Utover standard innsats.
Dette gjelder ikke deltakere på
kvalifiseringsprogrammet.
32
Omfattende vurdering av bistandsbehov.
31
østfold kommunerevisjon iks
beholde arbeid gjennom egeninnsats,
bistand fra NAV eller andre
samarbeidende aktører. Dette kan være
kortere og lengre aktiviteter, ofte i
kombinasjon med virkemidler fra andre
tjenester, eksempelvis helsetjenester.
4) Varig tilpasset innsats tilbys brukere
som etter en arbeidsevnevurdering har
fått fastslått at arbeidsevnen er varig
nedsatt og vil ikke kunne skaffe seg
eller beholde arbeid gjennom innsats
fra NAV eller andre aktører. Vanligvis
vil disse brukerne få uførepensjon.
Oppfølgingsvedtaket inneholder ingen
tildeling av virkemidler, men sier noe om
hvilken retning som kan være aktuell for
brukeren.
NAV-kontoret skal tilby opplysning, råd
og veiledning, jf. § 17 i lov om sosiale
tjenester i NAV.
Det fremgår av rundskriv til bestemmelsen
at ”opplysning, råd og veiledning er en av
kjerneoppgavene i NAV-kontoret.
Hensikten med tjenesten er å løse
eksisterende sosiale problemer, og å
forebygge at slike problemer oppstår.
Retten til tjenesten er derfor uavhengig av
om den som søker råd og veiledning
allerede er kommet i en vanskelig
situasjon, eller søker eller mottar andre
tjenester fra NAV.”
Videre fremgår det av rundskrivet at
”tjenesten skal styrke den enkeltes
mulighet for å mestre egen livssituasjon,
og baseres på aktiv involvering og
deltakelse.”
Råd og veiledning er en tjeneste som det
skal fattes vedtak om eller som skal inngå
som del av vedtak.
Det følger videre av lovens § 17 at dersom
kommunen ikke selv kan gi slik hjelp, skal
den så vidt mulig sørge for at andre gjør
det.
30
I henhold til lovens § 13 skal NAVkontoret ”medvirke til at sosiale hensyn
blir ivaretatt av andre offentlige organer
som har betydning for at formålet med
loven blir oppnådd.” Videre følger det av
bestemmelsen at NAV skal ”samarbeide
med andre sektorer og forvaltningsnivåer
når dette kan bidra til å løse oppgavene
som den er pålagt etter denne loven.”
Dette innebærer at det må etableres
samarbeid både på individnivå og på
generelt nivå.
NAV-kontoret møter personer med
sammensatte behov som er avhengige av
forsvarlige, helhetlige løsninger fra flere
deler av forvaltningen. Det fremheves i
rundskriv til bestemmelsen at ”dette krever
et godt samarbeid med alle virksomheter
som utfører oppgaver og tilbyr tjenester på
velferdsområdet.” Videre at
samarbeidsformen vurderes konkret fra sak
til sak, men at individuell plan er et godt
verktøy for samarbeid.
NAV-kontoret skal tilby
kvalifiseringsprogram, jf. lovens § 29. Det
følger av bestemmelsen at
kvalifiseringsprogram gjelder for personer
i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt
arbeids- og inntektsevne og ingen eller
svært begrensede ytelser til livsopphold
etter folketrygdloven eller
arbeidsmarkedsloven. Retten til
kvalifiseringsprogram forutsetter at
søkeren har gjennomgått en
arbeidsevnevurdering, at tett og koordinert
bistand vurderes som hensiktsmessig og
nødvendig for å styrke vedkommendes
muligheter for deltakelse i arbeidslivet og
at NAV kan tilby et tilpasset program.
Det fremgår av rundskriv til bestemmelsen
at ”kvalifiseringsprogrammet er et av
lovens hovedvirkemidler for å fremme
overgang til arbeid.” Videre følger det av
rundskrivet at ”kvalifiseringsprogrammet
skal bidra til at den enkelte blir i stand til å
komme i arbeid og beholde arbeid over tid.
østfold kommunerevisjon iks
Deltakere i program vil ha varierende
forutsetninger for å delta i arbeidslivet.
Programmet skal innvilges selv om det ved
oppstart er usikkert om deltakeren kan
komme i arbeid etter avsluttet
program.”
NAV- kontoret kan også tildele
tiltaksplasser etter arbeidsmarkedsloven §
12, se også forskrift om arbeidsrettede
tiltak.
Ifølge forskriften kan tiltakene innebære:
 Avklaring
 Arbeidsrettet rehabilitering
 Arbeidspraksis
 Oppfølging
 Mentor
 Arbeid med bistand
 Opplæring
 Bedriftsintern oppfølging
 Tidsbegrenset lønnstilskudd
 Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift
 Varig tilrettelagt arbeid
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig
utformes i samarbeid med tjenestemottaker
og det skal legges stor vekt på hva
vedkommende mener, jf. lov om sosiale
tjenester i NAV § 42.
Arbeidet med ungdom er et prioritert
område i NAV. Ungdom under 20 år har
en garanti om bistand fra NAV i samarbeid
med den fylkeskommunale
oppfølgingstjenesten. Hensikten er at
ungdom ikke skal bli stående uten skole,
arbeid eller lærlingplass.
Ungdomsgarantien for unge under 20 år er
en politisk gitt garanti og innebærer at
NAV skal gi ungdom som er uten jobb,
skole- eller lærlingplass eller tilbud om
arbeidsrettede tiltak. Ungdom i alderen 20–
24 år som har vært helt ledige i tre
måneder skal få tilbud om oppfølging. Det
skal foretas en ny behovsvurdering med
sikte på å klargjøre hvilket bistandsbehov
vedkommende har. Ungdom mellom 20–
24 år som har vært helt ledige i seks
måneder anses for å ha behov for minimum
31
situasjonsbestemt innsats, og skal få tilbud
om et arbeidsrettet tiltak. Det skal
utarbeides aktivitetsplan, eventuelt justere
planen dersom denne er utarbeidet
tidligere. Ungdom 20–24 år skal sikres tett
oppfølging av planlagte aktiviteter.
o individuell plan
o kvalifiseringsprogram

Styrking av det oppsøkende og
utadrettede arbeidet ovenfor ungdom
Det er viktig med bedre
tilgjengelighet for ungdom. Det kan
være hensiktsmessig å koble
arbeidet direkte til tjenester som
tilbyr tilrettelagt opplæring og
arbeidsrettede tiltak.

Sikre tett individuell oppfølging og losfunksjon
God tillitsfull oppfølging, råd og
veiledning av trygge
voksenkontakter kan utgjøre en
viktig forskjell.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har påpekt
seks områder som skal prioriteres i
utviklingsarbeidet overfor ungdom33.




Prioritering av forebyggende arbeid
Tjenester til ungdom må være
inkluderende og lett tilgjengelige.
Utvikling av modeller for samarbeid
Det må samarbeides innad i NAV,
med oppfølgingstjenesten, skole og
andre relevante tjenester.
Styrking av koordinering, samordning
og kjeding av eksisterende tiltak og
virkemidler
Ulike tiltak må ses i en helhetlig
sammenheng. Oppfølgingsarbeidet
bør ta utgangspunkt i en
kartlegging. Brukermedvirkning er
viktig. Det er avgjørende med tett
individuell oppfølging. Det er
viktig med kontinuitet i overgangen
fra andre tjenester. Det bør
foreligge rutiner som sikrer god
informasjonsflyt med
skolehelsetjenesten, barnevern, PPT
og andre.
Utvikling av tilrettelagte tiltak og
virkemidler
Ungdom har behov for tiltak som
ivaretar den bredden av
utfordringer de står ovenfor,
herunder
o opplysning, råd og
veiledning
o økonomisk sosialhjelp
33
Brev fra arbeids- og velferdsdirektoratet til
landets kommuner: «Nasjonale mål,
hovedprioriteringer og tilskudd i de kommunale
sosiale tjenestene i arbeids- og
velferdsforvaltningen 2012.»
østfold kommunerevisjon iks
Rambøll management consulting har, på
oppdrag for NAV drift og utvikling,
utarbeidet en rapport som kartlegger
ungdomstiltak. Rapporten påpeker
følgende suksessfaktorer:
 Tett individuell oppfølging
 Helhetstenkning gjennom tidlig
intervensjon, samhandling og
koordinerte tjenester
 Tilrettelegging og fleksibilitet i
utdanningsløpet
 Kort ventetid på tiltak og
tilgjengelighet hos tjenesteapparatet
Videre påpeker rapporten enkelte
elementer ved tiltakene som oppfattes som
hensiktsmessig i arbeidet med målgruppen:
 Bruk av nøytrale miljøer og alternative
aktiviteter
 Holdningsskapende arbeid
 Konsekvenspedagogikk og LØFTmetodikk34
34
Løsningsfokusert tilnærming” (LØFT) er en
tilnærming og et verktøy til bruk i utviklings- og
endringsarbeid. Grunntanken er at det som gis
oppmerksomhet, blir det mer av. I denne
tilnærmingen vil man ikke nødvendigvis
bruke mye tid på å analysere årsakene til et
problem, men heller konsentrere seg om å finne
løsninger på dem. Konsekvenspedagogikken tar i
større grad enn LØFT for seg utfordringer og
32






Samarbeid med fylkeskommunen
Samarbeid med næringslivet
Arbeidspraksis
Faste møtepunkter mellom
samarbeidende aktører
Ansvarsgrupper
Individuell plan
Rapporten fremhever at
prosjektorganisering sikrer at målgruppen
prioriteres, men at også arbeid med
målgruppen innenfor ordinært
oppfølgingsarbeid er viktig for å sikre
kontinuitet. Det er viktig å etablere faste
strukturer for samarbeid. Dette kan gjøres
gjennom å etablere samarbeidsavtaler
mellom de relevante tjenestene. I tillegg
trekkes etablering av ungdomsteam frem
som gode måter å sikre at målgruppen
prioriteres.
Videre har arbeidsforskningsinstituttet, på
oppdrag fra arbeids og velferdsdirektoratet,
utarbeidet en rapport om inkludering av
ungdom i skole eller arbeid. Rapporten
evaluerer tiltak, metoder, samarbeid og
samordning i og rundt NAV-kontoret.
Rapporten anbefaler følgende tiltak og
satsningsområder:

Klar prioritet og god forankring på
politisk nivå, på ledernivå og gjennom
samarbeid mellom relevante tjenester.
Videre vil engasjement og motivasjon
hos de ansatte som er involvert i
arbeidet kunne ha avgjørende
betydning.

Formalisert og regelmessig samarbeid
på system- eller ledernivå gjennom for
eksempel styrings- eller
referansegrupper eller tverrfaglige
seminarer eller samlinger.

Regelmessig, tverrfaglig samarbeid på
saksnivå hvor sentrale tjenester møter
med de nødvendige fullmakter. Det
fremheves at tett samarbeid på saksnivå
kan bidra til et mer helhetlig arbeid og
dermed også fornuftige kombinasjoner
av tiltak og videre oppfølging. Videre
at ad hoc preget tilnærming fremstår
som lite offensivt.

Tett og god oppfølging av ungdommer
gjennom individuelt og tilpasset tilbud,
også mens de er i skole/arbeid.

Tilstrekkelig oppfølging av skole og
arbeidsplass.

Trygge og lite stigmatiserende
møtepunkt mellom ungdom og NAV.

Systematisk oppsøkende arbeid.
problemer. Tanken er at unge lærer og utvikler seg
bedre når de på egen hånd får gjøre sine erfaringer
og trekke sine slutninger av dette.
(Inspirasjonshefte fra NAV Drift og utvikling:
”Ingen kan alt, alle kan noe. Fra erfaring til
inspirasjon. Om å gjøre mer av det som fungerer for
ungdom som trenger nye muligheter i skole og
arbeid.”)
østfold kommunerevisjon iks
33