Møtereferat - planforum 24.08.2012

Videomøte. Storehagen Atrium - Førde, Fylkeshuset – Leikanger. Referent: Heidi Sandvik – FM miljøvern og Torbjørn Hasund FK PSA

Plan- og samfunn Sakshandsamar:

Torbjørn Hasund E-post: [email protected] Tlf: 57 65 62 73

Vår ref.

Gje alltid opp vår ref. ved kontakt

Internt l.nr. Dykkar ref. Kl. 09:00 - Sogndal kommune – Oppstart med revisjon av arealdelen til kommuneplanen og høyring av planprogram

Til stades: Einar Nedrelo, Torun Torheim, Jostein Aanestad og Markus Werner Mohn – Sogndal kommune, Terje Systad - NVE, Oddgeir Aardal - FM landbruk, Haavard Stensvand - FM beredskap, Heidi Sandvik - FM miljøvern, Trond Sundby – FK PSA, Lars Hustveit - FK NA, Øystein Wilkensen - FK SA, Bjørn Ramberg og Jenny Ann Aasen Magnussen - FK KA, Finn Sundby – Statens Vegvesen Planprogrammet for revisjon av arealdelen til Sogndal kommune ligg ute til

offentleg ettersyn fram til 21. september.

Sogndal kommune gjekk i korte trekk gjennom planprogrammet og skisserte sentrale tema og problemstillingar for planarbeidet. Deltakarane i planforum kom med kommentarar og innspel. Desse innspela og kommentarane blir ikkje gjengjeve i dette referatet, men vil gå fram av dei skriftlege fråsegnene frå kvar enkelt høyringspart. Sogndal kommune har peikt ut urbanisering og nyskapande friluftsliv som to sentrale tema i planarbeidet. Rådmannen skisserte ut frå dette tre problemstillingar som kommunen ynskjer innspel på. Jurist Arnt Erik Nordheim på helse-, sosial,- og justisavdelinga hjå FM fekk tilsendt desse spørsmåla i e-post etter møtet. Under er spørsmåla med Nordheim sine vurderingar for kommunen og saman med referatet på www.plannett.no.

spørsmål nr. 1 og 2.

Vedlegga det er vist til i svaret ligg ved referatet ved oversending til medlemene i planforum og

Spørsmål 1: Parkeringsordninga. Har Fylkesmannen noka rolle knytt til forskrifta det er vist til? Og kva moglegheiter ligg det i ny forskrift om parkeringsordningar som er på høyring til å

påleggje deltaking i parkeringsordninga i Sogndal sentrum og når kan vi vente at forskrifta vert gjort gjeldande? Når kan vi vente at forskrifta vert gjort gjeldande?

Svar: «Nei, Fylkesmannen har ingen rolle i eventuell ny forskrift om parkeringsordning. Høyringsdokumenta ligg ute på samferdsledepartementet sine sider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---offentlig horing-om-utkast-til-/horingsinstanser.html?id=696145 Fylkesmannsembeta er ikkje på lista over aktuelle høyringspartar. Høyringa vert avslutta 15. september, men det er ikkje råd å seie noko om eller eventuelt kor tid ei ny sentral forskrift vil bli innført. Vi kan elles berre vise til høyringsdokumenta, som vi må gå ut i frå at kommunen er kjent med. Forenkla sagt opnar framlegget for å pålegge alle som tilbyr parkering innanfor eit bestemt geografisk område å innføre betalingsparkering for motorvogner. Bruksområdet for forskrifta går fram av § 3: «§ 3 Kommunale parkeringsforskrifter - hjemmel og virkeområde. Dersom det er egnet til å redusere trafikk med motorvogn, kan kommunen ved forskrift vedta at parkering av motorvogn innenfor et nærmere avgrenset område bare kan tilbys mot betaling. Slik forskrift kan ikke være mer inngripende enn det som er nødvendig for å redusere trafikk med motorvogn.... ..Det geografiske virkeområdet for kommunale parkeringsforskrifter etter denne loven skal angis i kart som det henvises til i forskriften. Forskriftens geografiske virkeområde skal fastsettes slik at hensynet til å redusere trafikk med motorvogn ivaretas i samsvar med lovens formål.»»

Spørsmål 2: Kva moglegheiter har kommunen til å regulere friluftsaktiviteter i LNF-område gjennom føresegner i arealplanen, for å leggje til rette for ulike typar friluftsaktivitet og for å unngå konfliktar mellom ulike typar friluftsaktivitetar?

Svar: «Dette spørsmålet er langt på veg besvart på planjuridisk spørjetime, der Sogndal kommune var til stades. Eg legg ved referatet, som kommunen også er kjent med. Til LNF-område kan kommunen på kommuneplannivå berre gje føresegner om forhold som fell inn under pbl. § 11-9 nr. 1-8 og § 11-11 nr. 1-5. Føresegnene gjev ikkje heimel for å regulere ulike typar for friluftsliv eller tilrettelegging/konstruksjonar, med mindre det er tale om generelle vilkår for plassering av mellombelse anlegg, sjå § 11-9 nr. 6. Eit alternativ er å fastsette omsynssone i medhald av § 11-8 bokstav c. Til ei slik sone kan det gjevast retningsliner for å ivareta interessene i sona (t.d. friluftsliv). Retningslinene er ikkje direkte rettsleg bindande og kan ikkje avgrense retten til allment friluftsliv, men spelar til dømes inn ved annan forvaltning av områda. Sjå Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 219: «Det kan også gis retningslinjer om tilrettelegging for eller begrensning av ferdsel, eller om former for bruk eller

vern som er knyttet opp mot ulike sektorlovverk og virkemidler i landbruket eller verneforvaltningen. Retningslinjene vil ikke innskrenke allemannsretten etter friluftsloven. Friluftsloven har regler om ev. ferdselsbegrensning. Derimot kan de gi retningslinjer om annen ferdsel, herunder motorferdsel innenfor rammene av motorferdselloven med forskrifter. Det kan gis retningslinjer om regulering av vinterbrøyting. For å ivareta de avveininger som er foretatt i kommuneplanens arealdel, kan det også gis retningslinjer for hvilke hensyn som skal vektlegges etter annen lovgivning, så langt kommunen er tillagt forvaltningsmyndighet etter annen lov. Dette kan gjelde f.eks. landbruksveger og motorisert ferdsel i utmark, men tiltak etter andre lover kan også være aktuelle. Med slike retningslinjer vil arealdelen av kommuneplanen være et grunnlag for å sikre en helhetlig forvaltning av arealene ved å legge rammer som skal følges opp av sektormyndigheter etter eget sektorregelverk. Dette vil sikre at planens innhold og bestemmelser også blir fulgt opp og gjennomført ved godkjenningen av enkelttiltak i medhold av annen lovgivning. Begrunnelsen for bestemmelsen er behovet for å forenkle søknads- og saksbehandlingsrutinene i saker der kommunen har forvaltningsmyndighet etter flere lover, og å samordne praktiseringen av de ulike lovene slik at søker får et mer forutsigbart utgangspunkt.» Dersom kommunen ønskjer å nedleggje forbod mot bestemte former for aktivitet, må ein gå vegen om regulering og føresegner i medhald av § 12-7 nr. 2. Når det gjeld tilrettelegging, opnar friluftsformålet som vanleg for enkel tilrettelegging for allment bruk, også på kommuneplannivå. På vanleg måte må det gjerast ei avgrensing mot større idrettsanlegg, smln. e-post av 28.06.2012 til Naustdal kommune (vedlagt).»

Spørsmål3: Urbanisering er eit hovudtema i planen. Vi ønskjer råd om medverknadsmetodar og fagleg underlagd for utvikling av strategiar for urbanisering.

Svar frå fylkeskommunen v/Trond Sundby: «Dette er meir eit planfagleg enn eit planjuridisk spørsmål. Det er primært fylkeskommunen som er forventa å svare på det, noko vi prøver i fråsegna vår til melding om oppstart og høyring av planprogram.» Kommunen skal vidare avklare korleis sentrum skal utvidast og setje ny sentrumsgrense. Det vart stilt spørsmål frå Trond Sundby om det er krav gjennom ny pbl om å fastsetje sentrumsgrense kring byar og tettstadar.

Fylkesmannen tok også dette spørsmålet med tilbake til Arnt Erik Nordheim:

Svar: «Etter det eg kjenner til, er det ikkje noko nye kriterium for avgrensing i plan- og bygningslova av 2008, eller krav om slik avgrensing. MD sin rettleiar for sentrumsutvikling gjeld framleis så langt han passar, sjå evt. særleg del 2 om bruk og geografisk avgrensing av sentrumsplanar. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2000/t-1322 sentrumsutvikling.html?id=87531

Elles har vi MD sin nye rettleiar om arealdelen til kommuneplanen, der sentrumsformål framstår som eit skjønnsmessig verktøy. Elles opnar nok MD sin rettleiar (ovanfor) for ei vidare avgrensing enn berre sentrumsformål, slik at også enkelte randsoner fell innanfor sentrumsplanar: «Dette er en åpen formålsangivelse som omfatter de formål som er vanlige i et by- eller tettstedssentrum. Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder nødvendige grønne (ute-)areal til bebyggelsen. Dersom et av disse formålene ikke tillates, bør ikke dette underformålet brukes, men heller de aktuelle underformålene i kombinasjon. Sentrumsformål er mest aktuelt å benytte i overordnete planer (for regional- og lokalsentre), og bør bare brukes der det er stilt krav om reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av tiltak.»

Planjuridisk spørjetime, plansamling 04.10.2011

Tom Hoel, Miljøverndepartementet Arnt Erik Nordheim, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Spørsmål: Korleis kan ein sikre viktige område for friluftsaktivitetar i plansamanheng? Konkrete døme kan vere klatrefelt, eller ønskje om å setje av nye område til slik bruk. Andre typar område kan vere leirområde for speidarar/skular/barnehagar, tilgang til gode fiskeplassar, tilkomst til strender eller strandareal for båtopptrekk og parkeringsareal til viktige utfartsområde. Svar:

For viktige friareal i tilknyting til byggjeområde vil arealformålet grønstruktur sikre området mot inngrep, sjå Pbl § 11-7 nr. 5. Utanfor byggjesona vil slike område gjerne vere avsett til LNF-formål. I kommuneplanen må landbruks-, natur- og friluftsføremål leggjast ut i såkalla tvungen kombinasjon. Dette inneber mellom anna at det ikkje kan gjevast restriksjonar for landbruket av natur- eller friluftsomsyn. Kommunen kan leggje ut dei aktuelle områda som omsynssoner etter Pbl § 11-8 bokstav c. Det kan gjevast retningsliner med avgrensing av verksemd og vilkår for å ivareta interessene i sona. Retningslinene er ikkje direkte rettsleg bindande, men skal vise kva omsyn som er nødvendige å sikre den tiltenkte bruken. Kommunen kan også bandleggje bestemte område i medhald av Pbl § 11-8 bokstav d, i påvente av regulering til natur- og/eller friluftsområde. Slik bandlegging varer i utgangspunktet i 4 år. På reguleringsplannivå kan kommunen nytte formåla natur- og friluftsområde enten kvar for seg, eller i kombinasjon. Til arealformåla kan kommunen mellom anna gje føresegner om vilkår for bruk, forbod mot bruk og retningsliner for drifts- og skjøtselstiltak. Friluftsformålet opnar for enkel tilrettelegging for allment bruk, også på kommuneplannivå.

Spørsmål: I ein konkret reguleringsplan er det avsett byggjeområde for naust. Planføresegnene opnar for innreiing til opphald, bod eller lager på naustloft. Korleis skal ein tolke ”innreiing til opphald” i denne samanhengen? Svar:

Ifølgje nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister er naust ”uthus for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskeredskap”. Det er ikkje høve til å gje reguleringsføresegner som utvidar innhaldet i dei ulike formåla. Ettersom naust er definert som uthus, vil til dømes takstbransjen sin definisjon av primær-rom falle utanfor, dvs. loftsstove, leikerom, kjøkken, soverom etc. I saker om oppfølging av ulovleg bygging har det i praksis gått ei klar grense ved overnatting, eller inndeling av rom som tydeleg legg til rette for slik bruk. Vi minner om reglane i byggjesaksforskrifta

§ 2-1, som slår fast bruksendring er søknadspliktig dersom byggverk eller del av byggverk vert teke i bruk eller tilrettelagt for anna enn det som følgjer av løyve eller lovleg etablert bruk.

Spørsmål: Trass i statlege retningsliner for forvaltning av strandsona vert det framleis godkjent utfylling og nedbygging i strid med viktige natur- og friluftsomsyn. Kva er vilkåra for å godkjenne slike tiltak innanfor dei nye føresegnene i plan- og bygningslova? Svar:

Spørsmålet er svært omfattande. Utgangspunktet er at utbygging kan skje med bakgrunn i vedtekne planar, underlagt dei utgreiingskrava som går fram av plan- og bygningslova. For planar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn er det krav om planprogram og konsekvensutgreiing, jf. pbl kapittel 4. Den nye plan- og bygningslova gjev kommunen heimel for å fastsetje eigne byggjegrenser mot sjø, sjå pbl. §§ 1-8 (3), jf. 11-9 nr.5 og 12-7 nr. 2. Kommunen har også høve til å dispensere frå byggjeforbod dersom ikkje omsyna forbodet skal ivareta, eller omsyna bak føremålsføresegna i lova, vert vesentleg tilsidesett. Miljøverndepartementet legg til grunn at konkrete saker vert handsama etter gjeldande regelverk, og at sektorstyresmaktene vil ivareta statlege interesser der det er nødvendig, gjennom å reise motsegn mot reguleringsplanforslag og klage på enkeltvedtak.

Spørsmål: Tiltaksforbodet i hundremetersbeltet gjeld alle område, uavhengig av formål, med mindre det er fastsett anna byggjegrense i plan. Vil formålsgrensene fungere som byggjegrense ved vidareføring av eldre reguleringsplanar, eller er det krav om innarbeiding av eigne byggjegrenser? Svar:

Kravet er at byggjegrensa mot sjø skal vere eintydig. Miljøverndepartementet vil ikkje utelukke at formålsgrensene i eldre planar også kan utgjere ei eintydig byggjegrense mot sjø. Eldre planar som opnar for utbygging i strid med nasjonale planretningsliner, bør reviderast eller opphevast.

Spørsmål: Omfattande bruk av omsynssoner kan føre til at plankartet vert mindre lesarvenleg. Det kan vere tale om fleire soner innanfor mindre område. Korleis skal kommunen løyse slike utfordringar?

Svar:

Denne problemstillinga vil berre vere aktuell ved framstiling av plankart i papirformat, ikkje ved digitale arealplanar. Generelt rår departementet til at ein avgrensar bruken av omsynssoner til det som er nødvendig. Arealformålet har i seg sjølv strenge rettsverknader som kan vere eigna til å ivareta dei same interessene som ei omsynssone. Kommunen kan eventuelt velje å utarbeide tematiske plankart for omsynssoner. Det kan også utarbeidast tematiske kartutsnitt, for å vise detaljar i ein anna målestokk enn på hovudkartet. Tematiske kartutsnitt er nærare omtala i produktspesifikasjonen for arealplan (Del 1, kapittel 1.3).

Forholdet mellom skiløyper og LNF-formålet i overordna plan

Vi viser til dykkar e-post av 27.06.2012, der de spør om tilrettelegging av skiløyper krev dispensasjon frå LNF-formålet i overordna plan. Vi understrekar at følgjande orientering er gjeve på generelt grunnlag:

Oppsummering:

Enkel tilrettelegging av skiløyper er i utgangspunktet i tråd med friluftsformålet i LNF. Etablering av større anlegg for forutset eks. bygningar eller vesentlege terrenginngrep, må reknast som idrettsanlegg under formålet byggjeområde, jf. § 11-7 nr. 1. Valet av sakshandsamingsspor må vurderast konkret. Dersom kommunen er usikker på om tiltaket er i strid md lov eller nasjonale eller regionale interesser innan Fylkesmannen sitt område, oppmodar vi kommunen om å ta kontakt med oss for å få ei vurdering. I saker som er av prinsipiell karakter, vil vi kunne gje fråsegn dersom kommunen er i tvil, sjå vårt rundskriv av 23.04.2012.

Enkel tilrettelegging for allment friluftsliv er i tråd friluftsformålet i LNF-kategorien. For at eit tilretteleggingstiltak skal kunne falle inn under friluftsformålet, må det vere tale om heilt enkle tiltak som turstiar eller utsiktsplassar. Friluftsformålet gjev derimot

ikkje

heimel for etablering av bygningar, konstruksjonar eller større anlegg. Når det gjeld skiløyper, er det vanskeleg å definere ein klar og eintydig regel om slike tiltak er innanfor LNF-formålet eller ikkje. I juridisk litteratur er det lagt til grunn at skiløyper

kan

inngå i LNF formålet, O.J. Pedersen m.fl., 2010, s. 232:

Friluftsområder skal bare i begrenset grad opparbeides, men det kan innenfor arealformålet tillates enkel tilrettelegging og vedlikehold for friluftsliv, som for eksempel stier, skiløyper, klopper, borer og leir- og rasteplasser.

”Skiløype/trasé” er også eit eige reguleringsformål (kode 1420) under byggjeområde -

idrettsanlegg,

jf. § 11-7 nr. 1 og 12-5 nr. 1:

bebyggelse og anlegg, herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.

Det går såleis ei grense for kva som er enkel tilrettelegging av skiløyper (

innanfor LNF-formålet

), og når det er tale om opparbeiding av meir varige konstruksjonar og anlegg (

Bebyggelse og anlegg – idrettsanlegg

). Rydding av skog og framføring av vinterløyper på snøgrunn er klare eksempel på tiltak som ikkje krev dispensasjon frå LNF-formålet. Større trasear med lysløyper, varmestover, eller stadionanlegg og liknande, må i dei fleste tilfelle reknast som

bebyggelse og anlegg.

Nye trasear som forutset vesentlege landskapsinngrep, kan også vere reguleringspliktige som

større bygge- og anleggstiltak,

jf. § 12-1 tredje ledd. Valet av sakshandsamingsspor må derfor vurderast konkret. Vi understrekar elles at også mindre tiltak i visse tilfelle kan vere konfliktfylt i forhold til naturkvalitetar. Dersom kommunen er usikker på om tiltaket er i strid med lov eller nasjonale eller

regionale interesser innan Fylkesmannen sitt område, oppmodar vi kommunen om å ta kontakt med oss for å få ei vurdering. Vi vonar dette er til hjelp. Med helsing Arnt Erik Nordheim rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane [email protected] tlf: 57 64 31 68 Fra: FMSF Postmottak Sendt: 27. juni 2012 13:45 Til: Nordheim Arnt Erik Emne: VS: Jusspørsmål; LNF- område Fra: Eikenes Harald [ mailto:[email protected]

] Sendt: 27. juni 2012 13:44 Til: FMSF Postmottak Kopi: Kjelstad Annlaug Emne: Jusspørsmål; LNF- område Hei Spørsmål om tilrettelegging av skiløyper, om det går inn under LNF- kategori, eller om det vert krav om dispensasjon. Miljøverndept. sin lovkommentar seier at «aktuelle tilretteleggingstiltak for friluftslivet» (side 93) går inn under kategorien. Har Fylkesmannen synspunkt, utfyllande kommentar? Med helsing Harald Eikenes Naustdal kommune Seksjonsleiar plan, næring og teknisk drift tlf. 57816125/ 91388644