Transcript Digitalt pensumsystem - BIBSYS

Håvard Kolle Riis
Digitalt pensumsystem
BIBSYS Konferansen 2014
Prosjektmandat
Prosjektet vil undersøke om slike system kan bidra til å
optimalisere bruken av e-ressurser og dermed øke
utnyttelsen av eksisterende fag- og
forskningsbibliotekressurser.
Prosjektet skal også bidra til at bibliotekene kan
forenkle komplekse arbeidsrutiner gjennom
automatisering av prosessene knyttet til pensumvask
opp mot bibliotekenes ressurser.
Hvorfor?
• Mistanke om:
– Få lenker til fulltekst
– Trykte kompendier overlapp med e-ressurser
– Dårlig utnyttelse av tilgjengelige ressurser
• Konkrete systemer
– Talis Aspire
• Kopinor
– Forhandlinger om ny avtale
• Primært bibliotekenes kilder/samlinger som er pensum
Fase 1: «Fra papir til digitalt pensum»
Nasjonal kartlegging av (digitalt) pensum høsten
2011
• Fire samarbeidsinstitusjoner
– BI, HSH, HiHm og UiA.
•
•
•
•
20 pensumlister, ca 1000 pensumposter
Finansiert av Nasjonalbiblioteket
UHR prosjekteier
UiO v/ UB prosjektleder
Fase 1: «Fra papir til digitalt pensum»
• Biblioteket leverer ca 42% av alt pensum digitalt
• Biblioteket sørger for elektronisk tilgang til over
90% av alle tidsskriftartikler som er pensum
• Over 50 % av innhold i de trykte kompendiene
finnes elektronisk i biblioteket
• Utfordring: Pensumverktøy klarer ikke å utnytte
på en effektiv måte dette potensialet.
NIFU-rapport:
Pensum i høyere utdanning – hvilke
læremidler brukes? Kartlegging av
praksis i utvalgte fag
NIFU vs. Fase 1
• Tall
–
–
–
–
–
Bøker: NIFU 75% vs UHR 60%
Artikler: NIFU 19% vs 30%
E: NIFU 26% vs UHR 55%
Kompendier: NIFU 22% vs UHR 27%
Antall poster vs sider: 95% av sider kun i trykt
• BI - Stort antall elektroniske poster
• Hva er egentlig på pensum?
– Lokal kunnskap
– LMS, oppdateres underveis, ingen mal
Fordeling pensum etter fag og dokumenttype
Pensum i høyere utdanning – hvilke læremidler brukes?, Vera Schwach
Elin Seim Mæsel http://www.nifu.no/files/2013/11/NIFUrapport2013-29.pdf
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
«Kartleggingen indikerer at det finnes
uutnyttede samarbeidsmuligheter mellom
pensumansvarlige og bibliotekene for å gjøre
nettressurser bedre kjent og oppført på
studentenes pensumlister.»
PENSUM I HØYERE UTDANNING – HVILKE LÆREMIDLER BRUKES?, VERA SCHWACH
ELIN SEIM MÆSEL HTTP://WWW.NIFU.NO/FILES/2013/11/NIFURAPPORT2013-29.PDF
Hva trenger vi?
• Portal som gir fullstendig oversikt over samtlige pensumlister og
innhold på listene med mulighet for navigering
• Støtter analyse av innholdet på pensumlistene
• Støtter og effektiviserer arbeidsflyten for publisering og generering
av pensumlister
• Støtter kommunikasjon mellom fagmiljø, studiekonsulenter og
biblioteket
• Har funksjoner for utstrakt høsting/kopiering av bibliografiske data
og lenkeelementer fra autoriserte kilder, som betraktelig minker
manuell registrering og feil.
Hva vil vi oppnå?
• Bedre kvalitet på pensumlister
– Lenker, metadata, gjenfinning
• Enklere arbeidsflyt/administrasjon av
pensumlister
– Gjenbruk, samarbeid, analyse, innkjøp
• Mindre dobbeltbetaling
– Kopinor, forlag, bokhandel/Akademika
• Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser
Fase 2
Nasjonalt prosjekt for å teste/pilotere
pensumlistesystem
• Utvidet med UiT og UiB
• Forankring sentralt ved institusjonene
• Praktisk og teknisk mer krevende
• Finansiert av NB
• UHR prosjekteier
• UiO v/ UB prosjektleder
Kravspesifikasjon
Prosjektet skal utarbeide en veiledende kravspesifikasjon
for et digitalt pensumverktøy som UH-institusjonene fritt
kan benytte i egne anskaffelsesprosesser.
• kartlegge aktuelle pensumsystemer på markedet
• identifisere tekniske, administraive og organisatoriske behov knyttet
opp til et slikt system.
Testing og pilotering
• Kartlegge forskjellige løsninger fra forskjellige tilbydere
• Testtilgang til to tilbydere: Talis Aspire og Rebus:list
• I tillegg er det kartlagt flere tilbydere av digitale
kompendier, men det er ikke åpnet for testtilgang
Bibliotekets rolle
• Det planlegges intervjuer av ansatte ved UiO:
bibliotekarer, akademikere, fagansvarlige,
studiekonsulenter, studenter og Akademika
• Det er ønskelig å gjennomføre et arbeidsseminar knyttet
til problemstillingen
Brukerundersøkelse
• Det skal i løpet av mars/april gjennomføres en
brukerundersøkelse ved UiO blant studenter
som har fått tilgang til digitale pensumlister
våren 2014.
• Brukerundersøkelsen skal kartlegge tanker både
om «vanlige» pensumlister og digitale
pensumlister
Studentenes meninger er viktige
• Og studenter har selv pekt på at pensumlister er
viktige i deres studiehverdag
• Pensumlister kommer sammenlagt på andre
plass i viktighetsgrad på spørsmål om bruk av
nettsidene www.uio.no:
Utfordringer
• Få tekniske utfordringer
• Primært organisatoriske
– «Innføring av ett nytt administrativt IT-system»
– Hvordan få med IT, Studieavdeling, forelesere,
ledelse?
Mulighet for innsparinger
• “Stanford University, for instance, found that more than $100,000
was being spent, mostly by students, on course materials that could
be found in the 1,200 databases the university spends millions of
dollars to make available.”
• Stanford University har, etter innføring av SIPX som løsning på
kompendieproblematikken, hatt store besparelser i kursmateriell,
ved at gratis tilgjengelig materiale faktisk blir gjort tilgjengelig gratis.
• Tall viser at prisreduksjonen for studenter var mellom 25 % og 78 %
per fag..! (www.sipx.com)
Rot…
• Pensum er uoversiktlig og rotete for både studenter og
ansatte, og det er vanskelig å overholde kopieringsregler
og retningslinjer.
• Det trengs opprydding!
Hva er det vi egentlig gjør?
• Et nytt system vil ikke av seg selv føre til mer elektronisk
pensum
– Men legge til rette for økt bruk av bibliotekenes elektroniske
samlinger
• Ett nytt system er primært for å øke kvaliteten på
eksisterende pensumlister
– Metadata, lenker til fulltekst eller trykt bok
• Kompendier
– Har ingen løsning for dette
– Kopinor, bokhandler, lokale rutiner, Bolk, ….?
Digitalt pensumsystem
Håvard Kolle Riis
[email protected]
Foto: Fredrik Hovind Juell
Layout: Torgunn Karoline Moe