Transcript Geologi: Tunneller til Tverrdalselva

NOTAT
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Håkvik
og Storvatnet-Nedstevatnet
Notat nr.:
Dato
473701-01
18.12.20
.2009
revidert 15.06.2010
.2010
Til:
Navn
Firma
Fork.
Roger Sværd
Nordkraft produksjon AS
Anmerkning
Kopi til:
Fra:
Sweco Norge AS
Sweco Norge AS
pm03n 2008-05-16
Magnus Persson
Harald Sverre Arntsen
SWECO NORGE
Droningensgt. 52/54
Postboks 714, 8509 Narvik
Telefon 76 96 56 80
Telefaks 76 96 56 99
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
Innhold
1
Innledning ................................................................................................
................................
................................................... 4
2
Geologi................................
........................................................................................................................
........................ 4
2.1
2.1.1
Tverrdalen ................................................................................................
................................
..................................... 5
2.1.2
Høydeplatået mellom Tverrdalen og Håkvikdalsbotn .....................................
................................
5
2.1.3
Håkvikdalsbotn..............................................................................................
................................
.............................. 5
2.2
Fast fjell ................................................................................................
................................
............................................... 5
2.2.1
Tektonikk ................................................................................................
................................
...................................... 5
2.2.2
Bergarter ................................................................................................
................................
....................................... 6
2.3
3
Kvartærgeologi ................................................................................................
................................
..................................... 4
Ingeniørgeologi ................................................................................................
................................
.................................... 6
2.3.1
Permeabilitet ................................................................................................
................................
................................. 6
2.3.2
Tunneltverrsnitt .............................................................................................
................................
............................. 6
2.3.3
Drivningsmetoder ..........................................................................................
.......................... 6
2.3.4
Anbefalte undersøkelser ................................................................
............................................... 7
Alternative traseer ................................................................................................
................................
....................................... 8
3.1
Alternativ A1................................................................................................
................................
......................................... 8
3.1.1
3.2
Alternativ A2................................................................................................
................................
......................................... 8
3.2.1
3.3
Alternativ B................................................................................................
................................
........................................... 9
B1 ................................................................................................
................................
................................................. 9
3.3.2
B2 ................................................................................................
................................
................................................. 9
Alternativ C ................................................................................................
................................
........................................ 10
3.4.1
C1 ................................................................................................
................................
............................................... 10
3.4.2
C2-1 C2-2 ................................................................................................
................................
................................... 11
Vedlegg ................................................................................................
................................
..................................................... 11
4.1
pm03n 2008-05-16
Fjellsikring ................................................................................................
................................
..................................... 9
3.3.1
3.4
4
Fjellsikring ................................................................................................
................................
..................................... 8
Bilder................................................................................................
................................
.................................................. 13
4.1.1
Tverrdalen ................................................................................................
................................
................................... 13
4.1.2
Bilder traseer TverrdalenTverrdalen Middagsfjellet .....................................................
................................
15
4.1.3
Utløp alternativ A1.......................................................................................
....................... 16
4.1.4
Utløp alternativ A2.......................................................................................
....................... 17
4.1.5
Alternativ B................................
................................................................................................
.................................. 19
4.1.6
Alternativ C1 ...............................................................................................
................................
............................... 21
4.1.7
Alternativ C2 ...............................................................................................
................................
............................... 23
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
2 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
5
Tegninger ................................................................................................
................................
.................................................. 26
000 Oversikt anlegg ................................................................................................
................................
...................................... 26
100 Oversikt geologi. Referansepunkter fra geologisk undersøkelse ............................ 27
101 Alternativ A1 ................................................................................................
................................
.......................................... 28
201 Profil alternativ A1 ................................................................................................
................................
.................................. 29
102 Alternativ A2 ................................................................................................
................................
.......................................... 30
202 Profil alternativ A2 ................................................................................................
................................
.................................. 31
103 Alternativ B1 ................................................................................................
................................
.......................................... 32
203 Profil alternativ B1 ................................................................................................
................................
.................................. 33
104 Alternativ B2 ................................................................................................
................................
.......................................... 34
204 Profil alternativ B2 ................................................................................................
................................
.................................. 35
105 Alternativ C1 ................................................................................................
................................
.......................................... 36
205 Profil alternativ C1................................
................................................................................................
.................................. 37
106 Alternativ C2.1 ................................................................................................
................................
....................................... 38
206 Profil alternativ C2.1...............................................................................................
................................
............................... 39
107 Profil alternativ C2.2...............................................................................................
................................
............................... 40
pm03n 2008-05-16
207 Profil alternativ C2.2...............................................................................................
................................
............................... 41
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
3 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
1 Innledning
Se vedlagt oversiktskart (tegning 000)
Storvatnet ble regulert første gang i 1915. Anledningen til utbygging ved dette
de tidspunkt
var å gi mer vann til kraftverkene i Høybakkfoss og Silvannfoss. I 1921 bygdes Mølnfoss
kraftverk hvilket medførte at reguleringshøyden i Storvann ble hevet med ytterligere 2m till
dagens HRV. I 1957 var gjenomslag for en ny tappetunnel mellom Storvatnet og
Nedstevatnet på lavere nivå enn
en tidligere tapeluke.. Total regulering blev da 34m hvilket
brukes fremdeles. Mølnfoss
oss kraftverk ble nedlagt i 1963 når en ny tunnel mellom
Nedstevatnet og Ankenes ble bygget
byg
og dagens kraftstasjon ble anlagt ved Beisfjordbrua.
Nordkraft Produksjon AS som driver kraftverket i Ankenes vurderer å bygge ut vassdraget
for å ivareta energiinnholdet
holdet i vannet bedre. Dette skal gjøres ved å føre vann fra
Tverrelva,
verrelva, som i dag renner ut i det uregulerte skamdalsvassdraget, til Storvatnet. For
overføringen finnes flere forskjellige alternativer. Dels vurderes
vurder å ta Tverrelva
verrelva over til
Storvatnets nedslagsområde
lagsområde for derifra å renne fritt ned til Storvatnet. Det finnes også
alternativer der Tverrdalselva går til en ny kraftstasjon enten ved Sjurheimsvatnet eller ved
Storvatnet. Den eksisterende overføringstunnelen mellom Storvatnet
Storvatnet og Nedstevatnet
planlegges med kraftstasjon ved utløpet i Nedstevatnet. En anledning til at man ønsker å
føre Tverrdalselva til storvatnet er at man vil få en høyere og stabilere nivå i Storvatnet.
Flere alternative traseer for tunneler er vurdert.. Sweco Norge AS er engasjert for å
beskrive geologiske forhold langs traseene. Hovedvekten kommer å ligge på
påhuggsområdene. Mens forventet
entet sikringsomfang for de forskjellige alternativene
vurderes på et forholdsvis grovt nivå. Grunnlag for Swecos arbeid er befaring av trassene
som blev foretatt av Magnus Persson 2009.10.20 og 2009.10.25 samt studie av flyfoto og
geologisk kart.
2 Geologi
Referanse geologisk kart:
Bergrunnskart 1:250 000, Narvik, 1974, NGU.
Narvik geologisk kart med turstier 1:100 000, 1995, NGU.
NGU’s hjemmeside, kvartærgeologisk kart.
2.1 Kvartærgeologi
pm03n 2008-05-16
Under siste istid var hele området dekket av kilometermektig innlandsis i bevegelse.
Denne formet landskapet. Ved nedsmeltning for 10.000 år siden etterlot
etterl t breen store
løsmasseavsetninger.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
4 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
2.1.1
Tverrdalen
Når breen trakk
kk seg tilbake etterlot
etterl den en rekke endemorener i dalføret.. En endemorene
er en høy voll av morenematerial som blitt avsatt foran breen. Ved det planlagte inntaket
finnes en tydelig voll av endemorene som fører elven over dalen før den
n brøyter
brøyte seg
gjennom vollen og styrter ned i Skamdalen.
2.1.2
Høydeplatået mellom Tverrdalen og Håkvikdalsbotn
På platået
latået neden Vuopmegascohkka mot Skamdalen rundt Einarajávri er grunnfjellet
valset av innlandisen. Nærmere fjelltoppen finnes store bruddstykker av fjell med nært
kubisk form.
2.1.3
Håkvikdalsbotn
Vest for Tverrdalsryggen har isen skavet av fjellet og dannet en nært sirkulær
sirkul gryte med
kvernet fjell i overflaten.. Grovt material
m
er avsatt
tt i en steinur sydøst for gryta. Finere
material er tattt med av elver nedover dalen og store deler av de fineste materialene er
sannsynlig transportert hele veien ut til sjøen. I dalen der Storelva flyter er et
morenelandskap med myrmark og spredde morenerygger /elveavsetninger.
I høyde med Middagskardet er en geologisk grense der kaledonske
ske bergarter overskyver
grunnfjellet. Innenfor de kaledonske bergartene er fjellet i overflaten mer letterodert,
letterodert noe
som gjør at vekster har lettere for å vokse.
2.2 Fast fjell
2.2.1
Tektonikk
pm03n 2008-05-16
Hovedtrekk i tektonikken er at mektige dekker er skjøvet inn over underliggende dekker og
massiver. Prosjektert område består i øst av grunnfjellsmassivet Rombaksvinduet, mot
vest overskyves Rombaksvinduet av Abisko dekkekompleks.
dekkekompleks. Abiskokomplekset tar ved
v
straks vest om Middagskardet.
et. Middagskardet
Middag
et er trolig betinget av svake fjellmasser i
overgangen mellom grunnfjell og skyvedekket. Mellom Sjursheimvatnet
Sjursheimvatnet og Storvatnet
finnes en forkastning som deler Abiskodekket i øst fra Strømsnesdekket
dekket i vest. Ved
Storvatnets
orvatnets østre ende er en til forkastning som deler Strømsnesdekket fra Narviks
dekkekompleks. Skyveprosessen som har foregått i dette område har svekket fjellet med
oppknusning. Innen skyvedekkene vil en erfarenhetsmessig finne flere parallelle
bruddflater.
I grunnfjellsområdet er fjellet oppsprukket
opp
i tre systemer.. En hovedretning er N330oØ, i
denne retningen finnes mange tydelige strukturer og knusesoner,
knusesoner fallet varierer fra 60oNØ
till nært vertikalt. Sprekkene er plane og langstrakte med ru overflate. I knusesoner er
materialet omdannet og har gneisig struktur med lag av glimmer. Den andre
hovedsprekkegruppen
gruppen er horisontale sprekker, i skrående
s
terreng har den ofte svakt fall
parallelt overflaten. Systemet antas å ha sammenheng med avlastningen av isen og
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
5 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
intensiteten i oppsprekking forventes å avta med dypet. Denne gruppen
ppen er ofte åpen i
o
overflaten. En tredje gruppe
ruppe har nært vertikalt fall og retning N60-100
N60
Ø. Disse gruppene
danner
nner rektangulære blokker med størrelse avhengig intensitet i oppsprekkning.
2.2.2
Bergarter
Grunnfjellområdet
Tverrdalsryggen, Middagsfjellet og Vuopmegascohkka
Vu
ligger innenfor Rombaksvinduet.
Vinduet har overveiende tidlig proterozoisk alder dvs. 1,6 – 1,8 mrd år. Den delen
del av
Rombaksvinduet som dette prosjekt ligger i, består av lys og grovkornet granitt, såkalt
Rombaksgranitt. I grunnfjellsområdet finnes en del områder med lettere omdannet granitt
som gjennom høyt trykk har fått lett gneisig struktur. Enkelte
En
steder finnes også mer kraftig
kra
omdannet grunnfjellsbergarter med høyt glimmerinnhold i forskifringsplan.
Kaledonske formasjoner
tagranitt av prekambrisk alder, fyllit og flere mindre innslag av
Abiskodekket med metagranitt
metamorfe grunnfjellsbergarter ligger på grunnfjellet. Strømsnesdekket, bygget opp
o av
granat-glimmer-skifer,
skifer, kalkspatmarmor og grafittskifer
grafi
overskyver Abiskodekket.
Abiskodekket Narviks
dekkekompleks består i stort sett av kvartsrik
ik glimmerskifer, kvartsskifer og omdannet
granittoide bergarter.
2.3 Ingeniørgeologi
2.3.1
Permeabilitet
Permeabiliteten i fjellet minsker mot dypet. Innen grunnfjellsområdet er fjellet oppsprukket i
dagsonen og sleppene er ofte gjennomgående og åpne, hvilket gjerne betyr høy
permeabilitet. Under dagsonen skjer den største vannstrømningen i knusesoner. I de
kaledonske bergartene er permeabiliteten som regel lavere enn i grunnfjell. Dette som
følge av at de kaledonske bergartene ofte har høyt innhold av myke mineraler som migrer
ut i sleppene og tetter disse.
2.3.2
Tunneltverrsnitt
Maksimal vannføring i overføringstunnelen er anslått til ca 5m3/s. Valg av drivningsmetode
vil derfor være avgjørende for hvilket tverrsnitt
tve
som velges. Ved konvensjonell
onell drivning
2
med boring/sprengning er minimum tverrsnitt ca 18m . Av stabilitetssynspunkt vil et lite
lit
tverrsnitt være
re gunstig. Fullboret profil vil gi minst vannmotstand og være
re mest gunstig for
stabiliteten.
pm03n 2008-05-16
2.3.3
Drivningsmetoder
For driving
ing av tunnelene bør tre forskjellige drivningsmetoder vurderes. Disse er
boring/sprengning
g med utlastning med konvensjonelle anleggsmaskiner,
boring/sprengning med skinnedrift og fullprofilboring.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
6 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
Boring sprengning med konvensjonelle maskiner
Fordelene med denne metoden er:
•
•
•
Stor erfaring og mange entreprenører
Fleksibilitet ved drivning
Flerstuffdrift
Ulemper er:
• Relativt stort minste tverrsnitt
• Mange store nisjer
• Stort fjelluttak i forhold til vannmengde
Boring sprengning med skinnedrift
Fordeler:
• Mulig å drive små tverrsnitt
• Fleksibilitet ved drivning
• Færre nisjer
Ulemper:
• Krever spesialutstyr
• Få entreprenører
Fullprofilboring
Fordeler:
• Sirkulert tverrsnitt
• Mindre forsterkningsbehov
• Nisjefritt
Ulemper:
• Krever spesialutstyr
• Få entreprenører
• Dyr etablering
prøvd metode
• Relativt uprøvd
2.3.4
Anbefalte undersøkelser
pm03n 2008-05-16
Før endelig trase velges anbefales å skyte seismikk i påhuggsområdene og ved
bekkeinntaket i Tverrdalselva. Seismikk skytes for å faststille fast fjell og for å finne
problemsoner innen arbeid startes slik at disse kan unngås.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
7 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
3 Alternative traseer
Se vedlagde
lagde tegninger. Referansepunkter og posisjoner for bilder er merket på tegning
100.
Felles inntak for alle alternativer i Tverrdalselva
Inntaksmrådet i Tverrelva ligger i et endemorenelandskap. Fjellet blottes
es kun i elveløpet.
elve
Bergarten er lys og grovkornet
rnet granitt, hellene ser i den omfatning de er isfrie solide ut. I
overflaten er en del nært horisontale og åpne sprekker. Mellom punktene 202 og 203 er et
område med mulighet til å lage inntakskonstruksjonen.
3.1 Alternativ A1
Jfr. tegning 101 og 201. I alternativ A1 overføres vann fra Tverrelva kortest mulig veg fra
Tverrdalen til eksisterende bekkesystem i Håkvikdalsbotn.
Håkvikdalsbotn Derfra løper vannet fritt i
bekkesystemet til et kraftverksinntak på ca kote 400. Kraftstasjon bygges like oppstrøms
samløpet mellom Storelva og Lasselva.
Lass
Tunneltraseen ligger innenfor grunnfjellsområdet og bergarten er Rombaksgranitt.
o
Dominerende sprekkesett langs traseen er N240-270
N240
Ø/80 oNV, N340 oØ /80 oØ samt en
horisontal sprekkegruppe. Disse sprekkesettene danner blokker på cirka
ka 4*4m. Ved
Einarajavri er en større svakhetssone med strøk langs bekken som renner ut av vatnet.
Strukturen fortsetter tvers av vatnet og langs høyden i en rett linje. På avstand vurderes
blokker i søkket være ca 1*1m.
1*1m Parallelle strukturer gjentas som enkelte sprekker med
50m mellomrom. Strukturen har nært vertikalt fall.
Ved planlagt utløp finnes store relativt sprekkefrie flater. Fjell nært høydebrekket sør for
utløpet er mer oppsprukket, det vil være
v
gunstig å føre tunnelen på litt større dyp slik
s at
påhugg blir ved punkt 199.
3.1.1
Fjellsikring
overdekning. Tunnelaksen er orientert slik at
Traseen for alternativ A1 har opp til 150m overdekning.
sprekkesett vil krysse tunnelen med liten vinkel. Utfall av blokker er derfor å forvente men
det vil sannsynligvis være nok å sikre tunnelen med bolter.
bolter Sikringsomfang er avhengig av
valgt tunnelprofil.
pm03n 2008-05-16
3.2 Alternativ A2
Jfr. tegning 102 og 202. I alternativ A2 overføres vannet fra Tverrdalselva til
Håkvikdalsbotn enten i samme tunneltrase som i alternativ A1 eller i en alternativ trase.
Alternativet vurderes fordi det er mulig å fordele tilskuddsvann
tilskudd
fra Tverrelva
verrelva på to
forskjellige bekker,, og på så vis minke erosjonsproblematikken i elveløpene.
elveløpene I alternativ A2
overføres vannet uten kraftverk til Håkvikdalsbotn.
Fjellforholdene er for A2 de samme som for A1.
A1 Men med den mer vestlige alternative
traseen krysses svakhetssonen ved Einarajavri med betydelig flatere vinkel. Ved utløpet til
den alternative traseen er en stor flate med relativt få sprekker. Forekommende
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
8 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
sprekkesett er N190oØ/90o, N140oØ/30oSV og et nært horisontalt sprekkesett. Straks vest
for bekkekrysset der som utløpet er tenkt finnes en sone med foliert og oppknust fjell.
3.2.1
Fjellsikring
Se A1. Den alternative traseen
raseen for alternativ A2 ligger noe dypere og nærmere
Vuopmegascohkka. Tunnelaksen er orientert slik at tunnelen sammenfaller
nfaller eller blir nært
parallell med svakhetssonen ved Einarajavri. Tunnelen vil sannsynligvis gå i
svakhetssoner der det blir aktuelt med kombinasjon av fiberarmert
fiberarmert sprøytebetong og bolter
men det vil trolig være tilstrekkelig med bolting i mestedelen av tunnelen.
tunnelen
3.3 Alternativ B
I alternativ B overføres tverrelva i tunnel til Håkvikdalsbotn derifra i rør til kraftverk plassert
ved Sjurheimsvatnet eller på ca kote 300 lenger opp i vassdraget.
vassd
. Hvis tillatelse gis
g kan
det bli aktuelt å ta inn småbekker fra middagskardet (alternativ B2).. Valg av trase for
alternativ B er avhengig av om småbekkene i middagskardet tas inn.
in
3.3.1
B1
Jfr. tegning 103 og 203. Traseen for alternativ
a
B1
1 er orientert med liten vinkel til
hovedsprekkeretningen.
rekkeretningen. Tunnelen anlegges med jamt fall fra påhugget til inntaket og får
dermed stor fjelloverdekning på stort sett hele traseen. Siste del av tunnelen fores med
foringsrør for å unngå splitting av fjellet der vanntrykket overstiger bergtrykket.
bergtrykket
Fjellsikring
Traseen for alternativ B2 går under Vuopmegascohkka. Tunnelaksen er orientert slik at
tunnelen har liten vinkel til et hovedsprekkesett.
hovedsprekkesett Ettersom tunnelen blir ført på relativt stor
dybde antas strukturer å spille en mindre rolle for stabiliteten.
stabiliteten. Det er isteden
bergtrykksrelaterte problemer en kan forvente seg. Det vil sannsynligvis bli aktuelt med
kombinasjon av fiberarmert sprøytebetong og bolter i store deler av tunnelen.
3.3.2
B2
Jfr. tegning 104 og 204. Traseen for alternativ B2 er i stort den samme som for alternativ
B1. Med forskjellen at traseen er lagt med en vinkel for å komme litt nærmere bekkene i
Middagsskardet, påhugg skjer ca 300m vest for påhugget i alternativ B1. Fra ca. 500m
oppstrøms tunnelpåhugget drives en stigningssjakt mot bekkene i Middagsskardet.
iddagsskardet.
Bekkene kan tas in via borede eller sprengte sjakter alternativt kan bekkene kanaliseres til
et felles inntak.
pm03n 2008-05-16
Fjellsikring
Se B1.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
9 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
3.4 Alternativ C
I alternativ C overføres tverrelva i tunnel og rør direkte til Storvatnet der det
et bygges et
kraftverk. Alternativ
ativ C har to forskjellige traseer,
tras
en nordlig (C1) og en sydlig (C2). I sydlig
alternativ finnes mulighet for inntak av bekker fra Middagskardet
iddagskardet hvis tillatelse til dette gis.
Et av hovedpoengene med å bygge et av C alternativene er at naturen blir helt urørt langs
traseen. Dette innebær drivning fra et påhugg ved Storvatnet,, uten at dalen innenfor
berøres av anleggsarbeider.. Hvis tunnelen skal drives fra et påhugg vil det medføre en del
drivningstekniske utfordringer med blant annet lang transport av tunnelmasser og
ventilasjon av sprenggasser. For et så lite
lite kraftverk som dette betyr drivning fra et påhugg
at merkostnadene blir for store for å realisere prosjektet. Av den anledningen beskrives
be
Calternativene med drift fra et tverrslag omtrent midt på tunnelen. Sydlig alternativ (C2
bedømmess mer gunstig ettersom tunnelen er kortere og fordi eventuelle bekkeinntak kan
brukes for lufting. Fjellforholdene i de forskjellige alternativene antas
antas likverdige ettersom de
samme bergartsgrensene krysses i begge alternativene. Den høyere
hø re overdekningen i
sydlig alternativ kan medføre at det blir en del bergtrykksproblemer i tunnelen men
samtidig er det gunstigere å drive på større dyp med hensikt til tetthet.
3.4.1
C1
Jfr. tegning 105 og 205. Påhugg for traseen for dette alternativ skjer via tverrslag ca midt
på tunnelen. Tverrslaget blir drevet i grunnfjell. Fra inntaket og langs Tverrdalsryggen
ligger tunnelen i grunnfjell. Syd for Vardefjellet krysses grensen
grensen mot de kaledonske
bergartene. I overgangsområdet finnes skyveplan med fall omkring 25-30
25 o. Traseen
krysser to skyvedekkegrenser, dels i overgangen fra grunnfjell til Abisko skyvedekke og i
overgangen fra Abisko skyvedekke til Strømsnesdekket. Innen skyvedekkene
skyvedekkene forventes
flere parallelle svakhetssoner med varierende grad av oppknusning. Tunnelen krysser
disse sonene med relativt gunstig vinkel. Utløp/overgang til rør for alternativ C1
C finnes
innen Strømsnesdekket i et område som har hatt sterk innvirkning
innvirkning av overskyvning. I
området for tenkt utløp finnes flere parallelle skyveplan med fall omkring 30oV. Bergartene
varierer innen området og består av blant annet fyllitt, glimmerskifer og granat-gneis/skifer.
granat
Ved punkt 183 kan man se grensesonen mellom Abiskodekket
Abiskodekket og Strømsnesdekket i
vegskjæringen. Fjellet i denne sonen er sterkt forvitret og helt knust. Fine påhuggsplasser
finnes mellom punkt 181 og 182,
182, se vedlagd oversiktskart. Fra kraftledningen ned til veg er
morenemateriale.
pm03n 2008-05-16
Tunnelen drives med jevnt fall i hele strekningen. Dette gir god overdekning langs hele
traseen. Traseen er også flyttet litt opp mot Rundvatnet for å få tilstrekkelig overdekning. I
lavpartiet nedenfor Vardefjellet er grensesonen mellom grunnfjell og skyvedekkene. Dette
gjør att det forventes å bli nødvendig med injisering for å tette mot lekkasje i oppknust og
svekket fjell.
Fjellsikring
Traseen for alternativ C1 ligger nærmest Skamdalen av alle vurderte alternativer. Innen
grunnfjellsområdet ligger tunnelen på omkring 50-150m
50
dybde og det forventes ingen
bergtrykksproblemer i denne delen. I grunnfjell vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
10 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
bolting. I kontaktsonen mellom skyvedekkene og grunnfjell, vil det sannsynligvis bli
nødvendig med fiberarmert sprøytebetong og bolting
bolting for å oppnå god sikring av tunnelen.
3.4.2
C2-1 C2-2
Jfr. tegning 106, 107, 206 og 207.
20 Den sydlige traseen bygges enten uten inntak av
småbekker i Middagskardet (C2-2)
(C2 eller med inntak av bekker hvis tillatelse til dette gis
(C2-1).
1). Bekkene tas in via bekkeinntak som beskrevet i alternativ B2.
B2 Gunhildelva kan evt.
også tas inn via bekkeinntak. Traseen går i grunnfjell fram til Middagskardet der den
kommer inn i Abiskodekket og lengre frem også Strømsnesdekket. Gunhildelva markerer
mar
en bergartsgrense og svakhetssone der Narvik dekkekompleks overskyver
Strømsnesdekket. Tverrslagets
ets plassering må vurderes. I Norconsults rapport er
tverrslaget inntegnet slik at det blir drivet på langs av et skyveplan, dette er ikke å
anbefale. Tunnelen har jevnt fall fra inntak til utløp.. Overdekningen varierer mellom 100 og
550m
0m langs traseen. Topografien varierer også hvilket gjør at spenningsbildet endres
langs traseen.
Fjellsikring
Traseen for alternativ CS ligger lengst vest av vurderte alternativer.
alte
Innen
grunnfjellsområdet ligger tunnelen på omkring 100-550m dybde og det kan forventes visse
bergtrykksproblemer der tunnelen krysser bratte partier i topografien. I grunnfjell vil det
sannsynligvis være tilstrekkelig med bolting for å sikre tunnelen.
tunnelen. Innen skyvedekkene og i
grensesonen til grunnfjell, vil det bli nødvendig med fiberarmert sprøytebetong og bolting
for å oppnå god sikring av tunnelen.
Sweco Norge AS
Magnus Persson
Sivilingeniør
pm03n 2008-05-16
4 Vedlegg
15 bilder
Tegninger:
Oversiktstegning over anlegget
Oversikt referansepunkter geologisk undersøkelse
Plantegning Alternativ A1
Profiltegning Alternativ A1
Plantegning Alternativ A2
Profiltegning Alternativ A2
Plantegning Alternativ B1
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
11 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
pm03n 2008-05-16
Profiltegning Alternativ B1
Plantegning Alternativ B2
Profiltegning Alternativ B2
Plantegning Alternativ C1
Profiltegning Alternativ C1
Plantegning Alternativ C2.1
Profiltegning Alternativ C2.1
Plantegning Alternativ C2.2
Profiltegning Alternativ C2.2
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
12 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1 Bilder
4.1.1
Tverrdalen
pm03n 2008-05-16
Figur 1 Morenelandskap
ndskap ved Tverrelva.
Tverrelva Inntakskonstruksjonens plassering er merket med rødt.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
13 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
Figur 2 Fjellblotning
ning ved inntak i Tverrelva.
Tverrelva Damm-akse markert med rødt strek.
pm03n 2008-05-16
Figur 3 Fjellblotning
ning ved inntak i Tverrelva. Inntakskonstruksjon skissert i elveløpet. Noter strukturer
synlige i Tverrdalsfjellet i bakgrunnen.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
14 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1.2
Bilder traseer TverrdalenTverrdalen Middagsfjellet
pm03n 2008-05-16
Figur 4 Platået mellom Skamdalen
kamdalen og Voupmegascohkka.
Voupmegascohkka
Figur 5 Svakhetssone ved utløp fra Einarajavri, noter parallelle strukturer.
strukturer
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
15 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1.3
Utløp alternativ A1
pm03n 2008-05-16
Figur 6 Fjellblotning
ning ved punkt 199. Mer oppsprukket
o
fjell lenger opp mot middagsfjellskammen.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
16 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1.4
Utløp alternativ A2
pm03n 2008-05-16
Figur 7 Oversikt over utløp A2, bekker markert med rødt. Påhugg i granittblotningen
granittblo ningen til høyre fra
krysset. I forgrunnen synes en del av knusesone vest fra påhugget.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
17 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
pm03n 2008-05-16
Figur 8 Granittisk fjellblotning ved utløp for alternativ
al
A2
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
18 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1.5
Alternativ B
pm03n 2008-05-16
Figur 9 Planert overgang til rørledning markert med rødt.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
19 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
pm03n 2008-05-16
Figur 10 Blokkfjell og forskifring i en bred sone til venstre om fjelltoppen. Tunnelalternativ B1 og B2
krysser denne sonen. Bekken som krysser bildet er orientert i retning med vertikale strukturer som
finnes i hele området.
Figur 11 Oppsprukket fjell i anslutning til svakhetssone.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
20 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1.6
Alternativ C1
pm03n 2008-05-16
Figur 12 Overgang mellom grunnfjell og Skyvedekken på Tverrdalsryggen.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
21 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
pm03n 2008-05-16
Figur 13 Skyveplan markerte med rødt i overgang mellom grunnfjell og Abiskodekket.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
22 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
4.1.7
Alternativ C2
pm03n 2008-05-16
Figur 14 Middagskardet og Abisko skyvedekke.
skyvedekke
Figur 15 Strømsnesdekket.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
23 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
pm03n 2008-05-16
Figur 16 Påhugg utløp og overgang til rør markert med rød prikk.
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
24 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx
pm03n 2008-05-16
Figur 17 Sprekkeros for grunnfjellsområdet
Figur 18 Pol plot for sprekker i grunnfjellsområdet
15.06.2010
Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv
Tverrelv
og Storvatnet-Nedstevatnet
25 (41)
Oppdrag 473701; MPe
p:\281\473701 geologisk vurdering tunnel håkvik-tverrelv
tverrelv og storvatnet-nedstevatnet\08
storvatnet
rapporter\notater\revidert version 20100518\revidert
revidert versjon av notat håkvikdalen.docx