Transcript På tide med handling - Apotekforeningens tidsskrift

innhold
leder
På tide med handling
– Vi vet nok, fastslår
lederen for Stortingets
helse- og omsorgskomité, Bent Høie, i et
intervju i dette bladet.
Vi trenger ikke flere
utredninger for å
kunne fastslå at mange trenger hjelp med
legemiddelbruken sin. Og farmasøytene er
blant de nærmeste til å bistå. Høie er sikker
på at det vil lønne seg.
Bent Høie er opposisjonspolitiker, og kan
nok derfor være mer kategorisk og entydig
enn sin kollega Jorodd Asphjell som representerer regjeringspartiet Arbeiderpartiet.
Men også han ser at legemiddelsamtaler i
apotek vil være et nyttig tiltak. Legger vi
dette sammen med Helsedepartementets
signaler om at fokus i legemiddelpolitikken
skal dreies fra satsing på innsparingstiltak
til satsing på riktig legemiddelbruk, kan
fremtiden se lys ut for både legemiddelbrukere og apotek.
Samhandlingsmeldingen ble behandlet
av Stortinget i april. Intensjonene med
reformen er gode, men etter Stortingets
behandling gjenstår først og fremst noen
lysende mål, mens virkemidlene er mer diffuse. Her må apotek og farmasøyter se sin
mulighet. Klare signaler fra både posisjon,
opposisjon og departement som peker på
behovet for bedre legemiddelbehandling,
og politisk erkjennelse av behovet for nye
løsninger, men ingen anvisning på hvordan, kan åpne dører for apotekfarmasien
som hittil har vært stengt.
Det antas at i fremtiden blir de eldre stadig
eldre, de utgjør en større del av befolkningen og de kommer til å ha skyhøye forventninger til det offentlige helsetilbudet.
Dessuten kommer de til å ha livsstilsplager
i stort monn. Dagens helsetjeneste er ikke
beredt til å møte disse utfordringene. Staten
må ta noen grep for å lette trykket. Ett av
disse grepene kan være å flytte oppgaver
nedover i behandlingshierarkiet. Utgangspunktet for samhandlingsreformen var å
lette presset på spesialisthelsetjenesten,
ved å overføre noe av ansvaret til fastlegene. Hvorfor ikke ta konsekvensen av
dette også på neste trinn, og se på hvilke
oppgaver fastlegene kan avlastes for. Hva
kan apoteket og farmasøyten ta ansvaret
for? Legemiddelsamtalen er åpenbar.
Farmasøytrekvirering, oppfølging av
igangsatt behandling, helsefremmende tiltak og forebygging av livsstilssykdommer,
er bare noen områder det vil være naturlig
og nødvendig å se på.
Apotekene og farmasøytene kan ikke ta
dette ansvaret uten et klart mandat. Både
juridiske og økonomiske rammebetingelser må på plass. Dette arbeidet er så smått i
gang i direktorat og departement, men det
begynner å haste. Allerede er det alt for
mange som lever med legemiddelrelaterte
plager, og noen dør av det. Innen noen
år kan problemene ha vokst oss alle over
hodet.
Ansvarlig utgiver
Norges Apotekerforening
ved administrerende direktør
Annonser
Add Media, v/Lars-Kristian Berg
Mobil 930 03 338
E-post [email protected]
Redaktør
Vendil Åse, [email protected]
Redaksjonsråd
Edle Lund, apoteker
Britt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMD
Anne E. Smedstad, farmasøyt, Apotekforeningen
Hilde Ariansen, farmasøyt, Apotekforeningen
Jostein Soldal, Apotekforeningen
Vendil Åse, Apotekforeningen
Adresse
Slemdalsveien 1
P.B. 5070 Majorstuen
0301 Oslo
3981/0108/2.000
Design/produksjon
07 Gruppen AS
Opplag: 2000 eks.
Papir: Arctic Volume White
O Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som mener seg
rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Redaksjonen avsluttet 15. mai 2010
Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i
tidsskriftet i elektronisk form.
www.apotektidsskrift.no
M
ISSN-nummer 0802-8400
1
24
Telefon 21 62 02 00
Faks 22 60 81 73
Ø M E RK E
T
ILJ
7
Trykksak 3
9
Ansvarlig redaktør
Jostein Soldal, [email protected]
O Jostein Soldal
4
Småstoff
6
Kunder i apotek
6
Tar eldrebølgen
9
Rett fra levra
11
Kunden om farmasøytrekvireringen
12
Elg, svane eller hjort i 2020?
13
Ung mann søker handelsvare
15
Hanne handler for mor
18
En av LAR
20
– Fint med lokalt apotek
21
Kaster for over 500 millioner
25
28
30
Portrett: Monopolet til Kai
Ubrukt kompetanse i apotekene
Nå får kunden frikort uten å søke om det
32
Legemiddeldagen
32
Blåresept for fremtiden
34
Paneldebatt: Kan apotekene bidra
til en bedre helsetjeneste?
35
Tidsvindu mot Sverige:
– Hur mår ni?
36
Paneldebatt: Generisk bytte
– til pasientens eller samfunnets
nytte?
37
Reseptpliktige legemidler fortsatt
billige i Norge
38
40
43
44
46
47
48
50
Risikerer helsen for brunfargen
Vil ha legemiddelsamtale for alle eldre
Stafetten: Fulle ark
Blodtrykksbehandling
Toppe på Stord
Minneord: Kjell-Erik Andersen
Småstoff
Nytt siden sist
småstoff
Ja til tjenester på nett
Syv av ti nordmenn ønsker å se sin
elektroniske pasientjournal, i følge en
undersøkelse fra Teknologirådet. Ni
av ti nordmenn ønsker å kommunisere
med fastlegen sin over internett.
Blant de som vil ha innsyn i sin egen
pasientjournal, ønsker 90 prosent å
få oversikt over blodprøver og andre
laboratorieprøver, 82 prosent ønsker
oppsummeringen fra sykehusopphold
(epikrise) og 74 prosent ønsker oversikt
over medisinene sine.
I tillegg ble deltakerne i undersøkelsen spurt om de brukte internett for
å finne fram til informasjon om helse
og sykdom. Hele 85 prosent sier at de
pleier å bruke internett aktivt til det. 95
prosent synes at de stort sett eller alltid
finner informasjonen de leter etter og
88 prosent stoler på den informasjonen
de finner.
Teknologirådet oppfordrer i rapporten «e-Helse: Pasienten på nett»
til en samlet digital opprustning av
helsevesenet. De anbefaler å opprette
en nasjonal helseportal etter modell fra
land som Danmark og England. Og de
mener det er lurt å gi pasientene innsyn
i sin elektroniske pasientjournal gjennom en sikker sone på helseportalen.
Oppslutningen om helsetjenester på
nett er tydelig på tvers av de spurtes
alder, utdanning og geografisk tilhørighet. Undersøkelsen er gjennomført på
oppdrag fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med
helsetjenester på internett. M
5 millioner til legemiddeltiltak
Helsedirektoratet har fått en pott på 5
millioner over statsbudsjettet som skal
gå til spesielle driftsutgifter på legemiddeltiltak. Pengene skal disponeres slik:
– 1,0 millioner kroner til prosjektstilling til utredningsarbeid som skal
sammenfatte kunnskap og konkretisere
tiltak som kan bedre legemiddelbe-
handlingen og legemiddelhåndteringen
i sykehjem og hjemmesykepleien.
– Informasjon om tiltak som kan bidra til riktigere legemiddelbruk i ulike
deler av helsetjenesten.
– Tiltak som kan fremme bruk av
legemiddelgjennomganger i spesialistog primærhelsetjenesten.
– Videreføring av prosjekter der det
er ønskelig med mer utfyllende data.
– Utvikle data knyttet til samfunnsøkonomiske analyser av helsetjenester
i apotek med fokus på legemiddelsamtaler.
– Tiltak som kan øke bruken av
multidose. M
Ny leder i Farmasiforbundet
Glad i mennesker, engasjert og sporty.
Slik karakteriserer den nye lederen i
Farmasiforbundets seg selv. Om det
viktigste med den nye jobben, sier Rita
Riksfjord Antonsen følgende til bladet
Farmasiliv:
– Rekruttering av nye medlemmer,
rekruttering til verv og rekruttering
til yrket, de hovedtillitsvalgtes rolle i
Farmasiforbundet og opp mot kjedene.
Og gode lønns og arbeidsforhold. Det er
tross alt det aller viktigste vi driver med.
Blant utfordringene Antonsen har
blitt involvert i som ny leder, er Apotekforeningens prosjekt «Apotekets plass i
helsetjenesten 2020».
Side 4 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
I tillegg mener hun det er viktig å
gjøre noe med utdanningen. Hun skulle
ønske det var muligheter til å få utdanningen i hele landet.
– Vi må ha unge engasjert apotekteknikere inn i apotek. Det må også være
et godt etter- og videreutdanningstilbud
for apotekteknikere, så de ønsker å stå
lenge i jobben sin, sier Antonsen.
Rita Riksfjord Antonsen er 60 år
gammel og har jobbet som apotektekniker ved Sykehusapoteket i Tønsberg
siden 1987. Hun har vært tillitsvalgt
i Farmasiforbundet siden 1993 og
i forbundsstyret/sentralstyret siden
2001. M
Foto: Bente Bjercke
småstoff
Ny strategi mot tobakk
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
har tatt initiativ til å utvikle en ny
strategi for det tobakksforebyggende
arbeidet i Norge. For å etablere et
startpunkt for dette arbeidet ble WHO
invitert til å analysere situasjonen i
Norge og på basis av analysen gi råd til
norske helsemyndigheter om hvordan
det tobakksforebyggende arbeidet bør
utvikles og drives videre. WHO la fram
sine hovedfunn og hovedanbefalinger på
et møte for interessenter og presse 30.
april. WHOs endelige rapport vil foreligge innen utgangen av mai 2010. M
WHOs hovedanbefalinger til HOD:
WHO-funn
WHO-anbefaling
Selv om norske myndigheter stadig viser
interesse og initiativ på tobakkområdet,
så har arbeidet mistet momentum de
seinere årene. Det bevilges ikke tilstrekkelig med midler til det tobakksforebyggende arbeidet.
Helsemyndighetene bør ta et større
nasjonalt lederskap i det tobakksforebyggende arbeidet, inklusive sørge for
økte ressurser både mht. personell og
penger.
Norges antirøykelover er svake, noe
som gjør at arbeidstakere og publikum
stadig utsettes for passiv røyking. Norge
sakker akterut i forhold til internasjonal
utvikling.
Helsemyndighetene må beskytte
arbeidstakere og publikum mot passiv
røyking. Røykerom må fjernes, regelverk
klargjøres og overvåkning og etterlevelse av regelverk må forbedres.
Røykesluttjenester er nærmest
fraværende, til tross for at slike aktiviteter har høy prioritet i dagens tobakksforebyggende strategi.
Røykesluttveiledning bør være prioritert
i en ny strategi for tobakksforebyggende
arbeid. Nødvendige ressurser må gjøres
tilgjengelig. Potensialet i miniintervensjoner må utnyttes, likeledes røyketelefonen og webbaserte tilbud.
Norge har sluttet å bruke massemediekampanjer til tross for at det er et
effektfullt virkemiddel som når alle
målgrupper, og som har solid dokumentasjon for å bidra til å redusere røyking.
Helsemyndighetene bør satse på kampanjer i massemedia, minst 2 kampanjer per
år. Dette vil motvirke at nye personer begynner å bruke tobakk, gjøre bruk av tobakk
mindre akseptert, samt tilskynde røykeslutt.
Barn i «private rom» er relativt
ubeskyttet mot passiv røyking.
Helsemyndighetene bør iverksette
massemediekampanjer for å bevisstgjøre
voksne på hvordan barn kan beskyttes
mot passiv røyking i hjemmet.
Stortinget behandlet samhandlingsreformen 27. april
Stortinget diskuterte samhandlingsreformen i nesten fem timer 27. april 2010,
mot planlagt 2 timer og 20 minutter. Reformens idé er at kommunene skal gis et
større ansvar for helsetilbudet. Det betyr
mer satsing på forebygging, slik at behovet for dyre reparasjoner i spesialisthelsetjenesten reduseres. Debatten gikk på
et ganske overordnet nivå. Farmasøyter,
apotek, legemidler eller andre forhold av
spesielt stor interesse for vår bransje ble
ikke omtalt.
Det synes å være en stor grad av enighet
i virkelighetsbeskrivelse og intensjoner på
tvers av partiene. Befolkningsutviklingen
tilsier et behov for mer forebygging,
simpelthen fordi det vil være for lite helsepersonell til å ta seg av alle trengende
dersom vi fortsetter som i dag. Likevel
var det et veldig skille mellom partier i
posisjon og opposisjon i innleggene. Opposisjonen mente reformen nå var strippet
for innhold og at den er mer uttrykk for
gode intensjoner enn konkrete tiltak.
Gjennomføringen av samhandlingsreformen vil konkretisere gjennom ny
nasjonal helse- og omsorgsplan, de
årlige statsbudsjettene og i ny helse- og
omsorgslov. Det tas sikte på en gradvis
implementering fra 2011. M
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 5
kunder | eldre
Foto: Torstein Frogner, wikipedia.no
Tar eldrebølgen
Finn Erik Gudim er i midten av 60 årene, er
hjerteoperert med innlagt klaff og bruker Marevan
evan
t,
og betablokker. Årlig går han Birkebeinerrennet,
og siden pensjonisttilværelsen ble for kjedelig,
startet han sitt eget vinimportfirma. Han har
mye kunnskap om sin egen sykdom, er ikke
redd for å spørre verken legen eller apoteker tilil
g
råds og vil helst administrere så mye som mulig
av sykdommen sin selv. Er han prototypen på
fremtidens eldre legemiddelbruker?
O Av Vendil Åse, Apotekforeningen
Side 6 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Finn Erik Gudim. (Foto:Vendil Åse)
kunder | eldre
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)
kommer eldrebølgen for alvor etter
2015, da etterkrigskullene begynner å
bli pensjonister. I 1950 var 8 prosent
av befolkningen over 67 år, og SSB
beregner andel eldre i befolkningen til å
stige til 17 prosent i 2030 og 21 prosent
i 2050. «Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at vi blir eldre (flere på
toppen av pyramiden); vel så viktig er
de lave fødselstallene som betyr at det
blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen
ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det
både at fruktbarheten i Norge fortsatt er
relativt høy og at innvandrerne er unge»
skriver SSB.
Administrere seg selv
Med eldrebølgen rett rundt hjørnet
spør helsetjenesten seg hvordan de på
best mulig måte skal klare å møte de
nye behovene. Men hvordan kommer
fremtidens eldre legemiddelbrukere
til å være? Rapporten Morgendagens
eldre utgitt av NOVA(1), tar for seg
spørsmål om nye generasjoner av eldre
kan tenkes å bli annerledes enn dagens
eldre er. Det er god grunn til å vente
at morgendagens eldre vil bli mindre
beskjedne og mer kravstore, skriver
NOVA, og kanskje vil morgendagens
eldre også stille større krav til seg selv
og til egen mestring enn tilfellet er i dag.
«De alminnelige forestillingene om
morgendagens eldre som forskjellige
Elektroniske løsninger
I følge rapporten om morgendagens
eldre utgitt av NOVA, vil fremtidens
eldre være mer fortrolig med IKT. Men
videre skriver de at «Teknologien vil
imidlertid trolig være i stadig endring og
det blir viktig at mennesker i alle aldre
får mulighet til kontinuerlig opplæring.
Noen vil allikevel ikke mestre det. Det
blir derfor viktig å være oppmerksom på
digitale skiller som gir ulikheter i fordeling av velferdsgoder og som kan hindre
noen i å få tilgang til sine rettigheter.»
Apotekforeningens tidsskrift spør
Gudim om hvilke tjenester han ser for
seg på apoteket i fremtiden. Er det noe
han ser som kunne vært løst ved bruk
av IKT? Gudim svarer at han ikke er så
opptatt av at alt skal «elektronifiseres».
Han ønsker ikke legemidlene sine hjem
i posten.
– Jeg ønsker å møte en farmasøyt på
apoteket. Jeg vil ikke ha legemidlene
hjem i posten eller ut av en automat på
Rimi. Jeg synes ikke apoteket skal gå i
den retningen. Jeg vil treffe et menneske
med kjennskap til legemidler. Det er trygt
å gå på apoteket. Betjening av legemidler
er en så viktig og alvorlig tjeneste at den
ikke kan automatiseres for mye. Men det
kunne for eksempel vært greit med en
elektronisk meldetjeneste til apoteket.
Slik kunne de reseptbelagte medisinene
ligge klar til meg når jeg kom og jeg
slapp å stå i kø. Eller motsatt, at apoteket
administrerte reseptene mine, og at det
var en enkel sms-tjeneste som meldte fra
til meg når jeg kunne komme og hente
medisinene mine, sier han.
På spørsmål om Gudim ønsker
elektronisk pasientjournal som også er
tilgjengelig for de apotekansatte, hvor
det blant annet står hvilke legemidler
han bruker, er svaret udelt positivt. I
dag er ikke slike tjenester mulig
T
1 Rapport 11/05 – Morgendagens eldre. En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagen middelaldrende og eldre, NOVA
fra dagens, knytter på et generelt nivå
an til oppfatninger om modernisering
av samfunnet og om mennesker som er
mer frigjort fra tradisjoner og normer.
Sentralt i dette bildet står antagelser om
endrede verdiorienteringer og større
egenkontroll» står det i rapporten.
Finn Erik Gudim vil aller helst
kontrollere og administrere sin egen
sykdom, men blodverdiene hans går
opp og ned, slik at disse må måles jevnlig. Han synes det er slitsomt å måtte til
legen hver fjortende dag bare for å få
målt blodverdiene.
– Akkurat nå krangler jeg med
HELFO om å få lov til å kjøpe en sånn
målemaskin selv. Det er bare en prikk i
fingeren, jeg vet hvordan jeg skal gjøre
det. Men en slik maskin koster rundt
10 000 kroner. Gjennomfører jeg kun
en måling på forværelset på legekontoret, koster det meg 100 kroner. Med en
time hos legen, er jeg oppe i 175 kroner
per gang. Det blir jo penger ut av det i
løpet av et helt år, penger som dekkes
av HELFO, sier Gudim. Ideen om en
slik måling på apoteket tiltaler ham.
– Det kunne helt klart ha vært en
enkel og grei tjeneste for apoteket og
tilby. Men jeg har kortere vei til legen
enn til apoteket, så akkurat for meg er
det ikke så farlig, sier han.
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 7
kunder | eldre
på grunn av personvernslovgivningen i
Norge.
– Jeg synes det er lurt at helsevesenet
har tilgang til legemiddelinformasjon
om meg. Det føles trygt, sier Gudim,
som ofte befinner seg alene på langtur
et sted.
Han har tro på at et slikt system
vil bli forsvarlig sikret mot misbruk.
Helsegevinstene ved en elektronisk pasientjournal som også er tilgjengelig på
apotek, er uansett viktigst, synes han.
Antall legemidler
Janne Moen har i sin doktorgradsavhandling Multiple Medicine Use
fra 2009 (2), sett nærmere på begrepet
polyfarmasi. Polyfarmasi brukes som
oftest om personer som bruker 5 eller
flere legemidler. Men Janne Moen fant
i sin studie at ulike aldersgrupper har
2 se Apotekforeningens tidsskrift nr. 4/09
ulik oppfatning av hva som er mange
legemidler. For aldersgruppen 50 til
64 år definerte hun 3 legemidler for
multimedisinbruk, og for pasienter
mellom 65 og 75 år var det 5 eller flere
legemidler. Multimedisinbrukerne i
studien som Moen tok utgangspunkt i
definerer helsen sin som dårlig. Janne
Moen påpeker at folks oppfatning av
å bruke flere medisiner kan være like
problematisk som selve sykdommen.
Finn Erik Gudim bruker to medikamenter og synes at han har kontroll på
hverdagen sin.
– Jeg har god kjennskap til min
medisinske tilstand. Jeg vet hvorfor jeg
tar de medisinene jeg gjør. Jeg har god
kontakt med fastlegen min, og får den
informasjonen jeg trenger. Men jeg tror
ikke jeg kommer til å bli komfortabel
med å ta en medisin til, forteller Gudim.
Apotekforeningens tidsskrift forteller
Gudim om Legemiddelsamtale utført av
farmasøyt på apoteket. Han har ikke hørt
om legemiddelsamtale før, og visste ikke
at det var et tilbud flere apotek tilbyr sine
kunder.
– Nå synes jeg som sagt legemiddelbruken min er uproblematisk. Jeg har
god kontakt med fastlegen, så jeg vet
ikke helt om jeg ville ha gjennomført
en slik samtale i apotek. Men hvis jeg
må begynne på flere medisiner, tror jeg
nok at et behov for en slik samtale kan
oppstå, sier Gudim.
Han må haste videre til neste avtale.
Han har troppet opp i møte med Apotekforeningens tidsskrift med en sekk
med 8 flasker vin i. Han skal bort i et
møte med en vinkelner på en av Oslos
restauranter.
– Jeg er glad jeg ikke skal gå med
denne her i Birken, sier han, mens han
sliter litt med å få sekken på ryggen. M
Side 8 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Foto: Torstein Frogner, wikipedia.no
kunder | om fremtiden
Rett fra levra
Hva synes
folk flest om
apotek og hva
tror kundene
blir viktig for
apotek å tenke
på i fremtiden,
var temaet
for tre fokusgrupper arrangert av Apotekforeningen.
Svarene i de
ulike gruppene
varierte veldig.
Apotekforeningens tidsskrift
var flue på
veggen.
«
– Jeg opplever det at jo eldre jeg blir, jo flere gode råd
får jeg.
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 9
kunder | om fremtiden
De tre kundegruppene er diabetikere,
friske kunder i alderen 30 – 50 år og
eldre legemiddelbrukere. Hver av
gruppene er samlet i 2 timer. Denne
artikkelen baserer seg på observasjon
av gruppene, og her gjengis kun et
lite utvalg av det som blir sagt. Første
gruppe ut er kunder med diabetes.
Diabetikerne
Mange av diabetikerne sier de har et
dårlig forhold til apoteket. Apoteket har
ikke medisinen på lager og det er ikke
stoler å sitte på når de må vente på tur.
I tillegg synes mange av diabetikerne
at det er for mye handelsvarefokus i
apoteket.
– Hvem har vel lyst på julegaver fra
apoteket, er en spontan reaksjon.
Omtrent halvparten av deltakerne
bruker et fast apotek når de skal hente ut
«
Generelle funn i fokusgruppene
Her er en oppsummering av noen generelle betraktninger på tvers av gruppene:
•
Flere av diabetikerne synes mange apotek lagerførte for få legemidler, og er lei
av at de er tomme. De har derfor funnet alternative apotek «de kan stole på».
Utover dette bruker de fleste et av de nærmeste apotekene i forhold til hjemmet
(ikke arbeid).
•
Rådgivningen settes pris på, men de mest faste kundene (diabetikerne) synes
det kan bli for mye. Men etter nærmere diskusjon, er de likevel glad for at
kompetente folk gir råd om bruk, farlig kryssbruk etc. Ikke alle opplever at dette
skjer helt jevnlig. «Kjenner du dette legemiddelet» er den beste måten å innlede
et råd på.
•
Muligheten for legemiddelsamtale er i liten grad kjent, men oppleves som å ha
stor verdi for de som vil komme inn i målgruppen
•
Spesielt blant de eldre fokusgruppedeltakerne er det full støtte til ordninger á
la Sverige og Danmark, med at alle apotek har tilgang til legemiddelbrukerens
medisinliste
•
Ingen grupper regner apoteket som en del av helsevesenet, men en fremtid
med «helsestasjon light» får full støtte fra alle, men legen er fortsatt sjefen
– Da kan man jo bare droppe inn på apoteket og måle
blodtrykket sitt for å se om man overlever til middag.
Tenk så mange flere hypokondere vi får.
den reseptbelagte medisinen sin. Valget
er enten basert på nærhet til hjemmet
eller at de har plukket ut et bestemt
apotek som er flinke til å ha medisinen
de trenger på lager.
Mange av diabetikerne i gruppa har
hatt diabetes lenge og mener at de får
for mye informasjon når de kommer
med resepten sin. Det er likevel flere i
gruppa som mener at det er bedre med
for mye enn for lite informasjon.
– Informasjonsbehovet er livsfasebestemt. Selv om mange av oss ikke
trenger så mye informasjon, er det
mange andre som gjør det, sier en.
De fleste av diabetikerne i gruppa har
et godt inntrykk av farmasøytene, som de
mener har god kunnskap om legemidler.
De fleste stoler likevel mest på legen.
– Når jeg leser ting på nettet om
diabetes, kan det tenkes at jeg tester ut
informasjonen jeg finner der med farmasøyten i apoteket. Legen er overarbeidet og har ikke tid til slike spørsmål,
sier en deltaker.
På spørsmål om hvordan apoteket
skal se ut i fremtiden, er diabetikerne
aller mest opptatt av at apoteket må ha
medisinen de trenger på lager, slik at de
slipper å komme tilbake om to dager.
Da samtalen dreier seg mer inn på konSide 10 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
krete tjenester i fremtiden, er de fleste
enige i at apotek absolutt kan tilby flere
tjenester enn de gjør i dag. Gruppa diskuterer muligheten for forskjellige faste
lavterskeltilbud, for da slipper man å
vente på time hos fastlege. En foreslår
at apoteket godt kan være «Et slags
forstadium til en mulig legetime.»
– Jeg skulle gjerne ha diskutert mer
og fått flere råd om for eksempel en
forstuet tå, når jeg er litt forkjøla eller
når et sår gror litt treigt. Men det er ikke
alltid jeg føler at farmasøytene har tid.
Det må de bli bedre på, sier en av dem.
– Det går kanskje an å dele apoteket
i to, med en avdeling for de som bare
skal hente ut medisiner og en avdeling
for de som ønsker mer hjelp, foreslår en
ung mann.
Bare noen få av diabetikerne har
hørt om at noen apotek tilbyr legemiddelsamtaler til kundene sine, men det
virker som om de fleste er positive til
at farmasøyten på apoteket kan gjennomføre slike.
– Hvorfor har ingen fortalt meg
om legemiddelsamtale. Det kunne jeg
tenkt meg. Jeg synes verken legen eller
farmasøyt på apoteket har spurt meg
om legemidlene mine, sier en av de litt
eldre diabetikerne.
Friske 30–50 år
Den neste gruppa ut, er friske kunder
mellom 30 og 50 år. Flere av dem har
barn. De aller fleste i denne gruppa
er godt fornøyd med apoteket slik det
fremstår i dag. Det er stor forskjell på
hvor ofte deltakerne i gruppa går på
apoteket, men når de først er der, sier
mange av dem at de gjerne handler mer
enn reseptbelagte medisiner.
– De har jo til og med sånne flotte
julegavepakker med kremer og sånt,
sier en av dem entusiastisk.
Samtalen dreier seg fort om framtidsrettede temaer. Mange av deltakerne
i gruppa stiller seg positive til å opprette
elektronisk medisinjournal og synes
det høres lurt ut at apoteket har tilgang
til den totale medisinlista til kundene.
Men flere av deltakerne er skeptiske til
hvordan personvernet skal bli ivaretatt
ved en slik elektronisk løsning.
– Jeg er redd for at forsikringsselskapene skal få innsyn i medisinjournalen min, og plutselig sette opp
prisen på livsforsikringen min, sier en
av damene.
– Men bestemoren min surrer så
fælt. Hun er i hvert fall ikke i stand til
å fortelle personalet på et sykehus hva
hun tar av medisiner hvis hun skulle blitt
innlagt plutselig, forteller en annen.
God tilgjengelighet, er svaret på
spørsmålet om hva som er aller viktigst
for apoteket å tenke på i fremtiden.
kunder | om fremtiden
«
– Når jeg leser ting på nettet om diabetes, kan det
tenkes at jeg tester ut informasjonen jeg finner der
med farmasøyten i apoteket.
Alle ønsker seg lange åpningstider. De
med små barn synes det er lurt om man
kan gå på apoteket for å få rekvirert ut
medisin mot øyekatarr.
– Legen tar ingen prøver for å se om
det er øyekatarr. Jeg tror en farmasøyt
er like flink til å stille en slik diagnose,
sier en av dem.
– Helsestasjonene nedbemannes jo.
Jeg kunne godt kommet innom apoteket
og fått veid babyen også, sier en dame.
– Jeg kunne tenkt meg at apotekene
også solgte naturlegemidler. I dag er det
så mye rart å få tak i, at jeg skulle gjerne
hatt produkter jeg visste var kontrollert
av et apotek, sier en av mennene.
Flere mener at apotekene burde satse
mer på røykeavvenning. En som reiser
mye, kan godt tenke seg å få malariatabletter rekvirert rett fra apoteket.
– Jeg kunne ønske jeg fikk lov til å
gjennomføre en egenvurdering i samråd med farmasøyt på apoteket på visse
diagnoser. Det går jo an å ha et skriv fra
legen som forteller at denne pasienten
kan stille diagnose i samråd med farmasøyt, sier en kvinne.
Hun forteller at hun sliter med bihulebetennelser hver vinter. Men flere av
deltakerne ytrer skepsis mot at farmasøyten også skal stille diagnoser. De er
redd for overforbruk av antibiotika.
– Jeg er ikke så sikker på at vi trenger
flere lavterskeltilbud når det kommer til
helse. Da kan man jo bare droppe inn
på apoteket og måle blodtrykket sitt for
å se om man overlever til middag. Tenk
så mange flere hypokondere vi vil få,
sier en.
Eldre legemiddelbrukere
De eldre apotekkundene er, som de litt
yngre kundene i fokusgruppen før dem,
godt fornøyd med dagens apotek. Ikke
mange har erfart at medisinen ikke er på
lager, og de synes ikke de har opplevd
spesielt mye kø i apoteket. De fleste er
på apoteket en gang i kvartalet, når de
trenger ny medisin. Men de som også
bruker apoteket for å kjøpe handelsvarer, er der noe oftere.
– Jeg kjøper sånne mellomromsbørster. Det har de bare på apoteket, sier
en i gruppa som forteller at hun handler
mye handelsvarer på apoteket.
Alle i gruppa synes det høres fornuftig ut med elektronisk pasientjournal
med oversikt over legemidlene, og at
alle apotekene har tilgang til den.
– De som er 30 år i dag vil opprettholde et sterkt personvern. Vi som er
eldre og avhengig av medisiner, ser på
situasjonen helt annerledes, sier en av
dem.
Fokusgruppe
Fokusgrupper er gruppesamtaler hvor deltakere, som ikke kjenner hverandre fra før,
snakker løst og uformelt om spesifikke temaer. Gruppen ledes av en såkalt moderator,
og samtalen observeres gjerne av flere personer. Apotekforeningen arrangerte tre slike
fokusgrupper, med tre ulike kundegrupper. Den ene fokusgruppen består av personer
med diabetes, i alderen 20 til 65 år. Her har 9 stykker diabetes 1 og 3 stykker
diabetes 2. Den andre gruppen er såkalte friske kunder som definerer helsen sin som
bra. Flere av disse har barn, og gruppa består av kunder i alderen 30 til 50 år. Den siste
gruppa er eldre kunder over 60 år som fast bruker en eller to medisiner.
Gruppa er også svært positive til at
apoteket kan gjennomføre flere tjenester
enn de gjør i dag. Begrepet helsestasjon
light høres helt ok ut, så lenge legen blir
informert om det som skjer.
– Når Røde Kors og Norsk Folkehjelp
måler blodtrykket, så kan vel apotekene
gjøre det også, er en av kommentarene.
– Jeg synes det er veldig fornuftig
å innføre tjenester på lettere lidelser
i apotek og enkle tester som likevel
sendes videre for analyse. Legen kan
brukes til mer alvorligere saker, sier en
av damene.
Gruppa er veldig opptatt av at
fremtidens apotek må ta vare på kompetansen som finnes der i dag, og her
er det mange av deltakerne som har
meninger.
– Det er så prekært med medikamenter, at vi ikke må bli for avhengig av
datamaskinen og automatisering, sier en.
– Vi er på pilletoppen. Vi trenger
kompetansen i apoteket, vi trenger å
få råd, at noen sjekker bivirkninger og
sammensetningen av flere medisiner. Jo
eldre vi blir, jo viktigere blir det, sier
en annen.
Deltakerne sier at de liker at farmasøytene gir dem råd når de hentet ut
medisinene sine.
– Farmasøyten i apotek kan ikke
spørre meg ofte nok. Jeg er glad i de
som passer på meg. Det er betryggende,
er en av reaksjonene.
– Jeg opplever det at jo eldre jeg blir,
jo flere gode råd får jeg, sier en dame.
Ingen i gruppa har hørt om legemiddelsamtale før, men de synes det høres
fornuftig ut. Mange av deltakerne sier
også de er villige til å betale for å gjennomføre en slik samtale på apoteket.
– Jeg vil gjerne ha en slik samtale
på apoteket. Farmasøyten vil også ha
oversikt over de reseptfrie legemidlene
man måtte ta. Det har ikke legen, sier
en av dem.
– Jeg har sans for apoteket, jeg,
avslutter en av damene. M
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 11
kunder | om fremtiden
Elg, svane eller hjort i 2020?
Deltakerne i fokusgruppene i regi av Apotekforeningen får
utdelt beskrivelser av tre ulike apotek: Elgen, Svanen og
Hjorten. Deretter skal de svare på hvilken av dem de liker best.
Scenario: Elgen
Apoteket ligger i et stort helsesenter med
lege, fysioterapi, klinisk ernæringsfysiolog osv. Farmasøytene har online kommunikasjon med legene og mesteparten
av reseptene bestilles via nettet.
Alle faste kunder har minst en legemiddelsamtale med farmasøyt per år.
Noen får hjemmebesøk fra farmasøyt.
Apoteket har en fast kundegruppe
som følger apotekets «Medication Therapy Management» Farmasøyten kan
endre legemiddeldosering etter avtale
utarbeidet i samarbeid med lege, og har
telefonkontakt/SMS eller møter med
pasienten flere ganger i måneden.
Apoteket fungerer som kommunens
legemiddelinformasjonssenter.
Scenario: Svanen
Apoteket er åpent 12 timer hver dag
og ligger i et kjøpesenter. Apoteket er
fysisk delt i en parfymeri- og en apotekseksjon med egne ansatte.
Apoteket har ansatt både sykepleier
og klinisk ernæringsfysiolog og tilbyr
«leve med diabetes» kurs. Disse kursene
Side 12 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
er utviklet i samarbeid med legemiddelindustrien.
Apoteket tilbyr det meste av blod og
urinmålinger og også en «Helsesjekk»
som er en risikovurdering for utvikling
av enkelte sykdommer.
Myndighetene betaler for et utvalg
rådgivningstjenester for legemiddelbrukere som bruker mange medisiner
Scenario: Hjorten
Apoteket ligger midt på Karl Johan og
er en av byens mest populære helse-og
velvære butikk.
Apoteket inneholder en populær kafe
og har gratis nett-tilgang til helseinformasjon. Mesteparten av legemidlene
omsettes via nettet, men apoteket tilbyr
en rekke rådgivningstjenester som
kundene selv betaler for.
Det selges mye homeopat og
antroposofmedisin ved siden av egenomsorgs- og velværeproduktene.
Hvem falt i smak?
Svanen og Elgen kommer likt ut, med
11 stemmer hver. Bare en stemmer på
Hjorten. Det er flest friske apotekbru-
kere i alder 30–50 år som foretrekker
Elgen. I fokusgruppen som består av
eldre legemiddelbrukere, fordeler svarene seg mellom Elgen og Svanen.
– Elgen passer for gamle mennesker,
svarer en i gruppa med friske kunder
mellom 30 og 50 år.
I gruppa som består av diabetikere,
svarer flesteparten at de helt klart kan
tenke seg Svanen.
– Det er lokaliteten i Elgen som tiltaler meg, svarer den ene diabetikeren
som stemmer for Elgen.
Resten av deltakerne i gruppene går
for «ja, takk, begge deler».
– Svanen er mitt liv nå, men når
jeg blir eldre og trenger flere tjenester
synes jeg elgen høres best ut, svarer en
av deltakerne som etter mye om og men
velger Elgen til slutt.
Hjorten er det bare en som stemmer
på, og det er en av de eldre legemiddelbrukerne.
– Jeg liker at alt kan bestilles via nettet, svarer han.
– Jeg vil i hvert fall ikke ha et apotek
med kafé, er kommentaren en av diabetikerne har om Hjorten. M
kunder | kjøper handelsvarer
Ung mann søker
handelsvare
Trodde du den typiske
handelsvarekunden
er en kvinne som
ønsker trygge og gode
velværeprodukter? Se
opp for unge menn!
O Av Agnes Gombos, Apotekforeningen
påvirkes dette både av alder og utdanning for menn, mens kun utdanning har
betydning for kvinner.
Menn 15 til 59 år
Hvis vi ser på kjønnene fordelt etter
aldersintervaller, varierer andelen som
var på apoteket uten å hente legemidler
på resept mellom kjønnene. Det er en
større andel unge menn (15 til 29 år) som
handler reseptfrie varer og handelsvarer
enn andelen kvinner i samme alder (50,4
prosent menn mot 40 prosent kvinner).
Dette har sammenheng med at yngre
kvinner bruker reseptlegemidler som
p-piller. Det er likevel noe overraskende
at unge menn i så stor grad besøker
apotek når de ikke er nødt til det ut fra
behovet for reseptlegemidler. I tillegg
handlet 40 prosent av menn mellom 30
og 59 år kun reseptfritt eller handelsvarer ved siste apotekbesøk. Det er igjen
viktig å merke seg at materialet er jevnfordelt med hensyn til antallet personer
i de ulike aldersintervallene. For både
menn og kvinner avtar andelen som går
på apotek kun for reseptfrie legemidler
og handelsvarer med økende alder, noe
som selvfølgelig kommer av at flere av
de eldre faktisk bruker legemidler.
T
Fra apotekbarometerundersøkelsen gjennomført av TNS Gallup desember 2008
har vi sett på hvilke kunder som besøker
apoteket for kun å handle reseptfrie legemidler eller handelsvarer. Det deltok 498
menn og 508 kvinner i undersøkelsen.
38,8 prosent av mennene (193 menn)
og 40,4 prosent kvinnene (205 kvinner)
handlet kun reseptfrie legemidler eller
handelsvarer ved siste apotekbesøk.
Med andre ord, det var ingen forskjell i
antallet fordelt etter kjønn.
Ser vi på hvilke faktorer som har
betydning for hvorvidt man kun kjøper
reseptfritt og/eller handelsvarer, så
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 13
kunder | kjøper handelsvarer
Tabell 1: Prosentandel av menn og kvinner som ved siste apotekbesøk handlet reseptfritt/handelsvarer eller reseptmedisin alene,
eller en blanding av de to.
Reseptmedisin
eller blanding
Menn
OTC/ handelsvarer
Menn
Totalt
Menn
Reseptmedisin
eller blanding
Kvinner
OTC/ handelsvarer
Kvinner
Totalt
Kvinner
15–29 år 49,6 %
50,4 %
100,0 %
60,0 %
40,0 %
100,0 %
30–44 år 54,1 %
45,9 %
100,0 %
49,3 %
50,7 %
100,0 %
45–59 år 67,4 %
32,6 %
100,0 %
64,5 %
35,5 %
100,0 %
60 år +
75,2 %
24,8 %
100,0 %
66,4 %
33,6 %
100,0 %
Totalt
61,2 %
38,8 %
100,0 %
59,5 %
40,5 %
100,0 %
Tabell 2: Prosentandel av menn og kvinner som ved siste apotekbesøk handlet reseptfrie legemidler/handelsvarer fordelt etter utdanningsnivå.
Mann
Kvinne
46,0 %
grunnskole–videregående
50,8 %
41,5 %
46,0 %
grunnskole–videregående
49,2 %
58,5 %
54,0 %
Totalt
100,0 %
100,0 %
100,0 %
Regresjonsanalyse
Vi gjennomførte en regresjonsanalyse
for å se hvilke faktorer som har betydning for hvorvidt menn eller kvinner
kun kjøper reseptfritt og handelsvarer
når de besøker apoteket. For menn har
både utdanning og alder betydning.
Det er signifikant færre menn med lav
utdanning enn med høy utdanning som
handler reseptfritt og handelsvarer. Tilsvarende for kvinner. Det er en tendens
at flere kvinner med lang utdanning
(høyskole/universitet) enn de med kort
utdanning (grunnskole/videregående
skole) besøker apotek for innkjøp av
reseptfrie legemidler og handelsvarer.
For menn er også alder en faktor
av betydning. Det var signifikant færre
Side 14 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
menn per økende 15 års aldersintervall som kun kjøpte reseptfritt eller
handelsvarer ved siste apotekbesøk.
Alder har ingen betydning for hvilke
kvinner som kun handlet reseptfritt og
handelsvarer.
Tallene i denne artikkelen er basert på
én apotekbarometerundersøkelse der
1000 tilfeldige personer har svart på
en del spørsmål (TNS Gallup). Svarene
er bearbeidet i SPSS og vektet slik at
de skal være representative for landets
befolkning. Det er ikke foretatt statistiske analyser, og materialet beskriver
kun en tendens basert på denne ene
undersøkelse. M
Kunden om
farmasøytrekvireringen
Bare noen få av deltakerne i fokusgruppene som Apotekforeningen
arrangerte hadde trengt Tamiflu rekvirert av farmasøyt på apoteket. Men
i forbindelse med temaet pandemi
og Tamiflu, tok to deltakere fra hver
sin gruppe opp at pandemien hadde
viste at kan være lurt å spre helsetjenester på flere hender, og viste til at
legekontorene ikke hadde klart å takle
pågangen av pasienter.
– Pandemi var sånn sett en
øyeåpner. Legen har ikke tid, vi må
åpne opp helsesystemet, sier en av
diabetikerne.
– Det er en fordel ressursmessig å
fordele helsetjenestene på flere hender,
er reaksjonen til «frisk apotekbruker i
alderen 30 til 50 år». M
kunder | handler for andre
Hanne handler for mor
Hanne Dybsand Bratlie henter morens medisiner
på apoteket. Som ulønnet omsorgsarbeider blir hun
bindeleddet til apoteket. Dybsand Bratlie håper hun
klarer å formidle viktig informasjon.
O Av Bjørn Kvaal
– Jeg forsøker å følge opp medisineringen til moren min, men vet ikke om jeg stiller henne eller
apoteket de riktige spørsmålene, sier ulønnet omsorgsperson Hanne Dybsand Bratlie.
(Begge foto: Bjørn Kvaal)
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 15
kunder | handler for andre
Hver tredje måned er Dybsand Bratlie
(48) på Boots-apoteket på Maxi kjøpesenter på Hamar for å hente medisinene
til moren (82).
Er nøye med å spørre
– Det er naturlig at jeg gjør det. Moren
min har ikke lenger så lett for å ta seg
ut, hun kjører ikke bil og bor fire–fem
kilometer fra nærmeste apotek, sier
Dybsand Bratlie.
Datteren har vært ulønnet omsorgsperson og bindeledd mellom apoteket og moren i noen år. Hun henter
morens medisiner for høyt blodtrykk,
allergitabletter og blodfortynnende
piller, i tillegg til vitamin- og kalsiumtilskudd.
Medisinene har moren brukt i ti
år. Hanne Dybsand Bratlie bruker selv
noen av de samme legemidlene som
moren og er nøye med å spørre på
apoteket om interaksjoner.
Det er når det foretas generisk bytte
at utfordringene for Dybsand Bratlie og
moren melder seg. Moren blir usikker på om hun har fått riktig medisin.
Esken, navn og pillenes utseende er
annerledes.
Betaler mellomlegget selv
– Det har hendt at jeg har kjøpt medisinen hun er vant til for å unngå usikkerhet
og betalt mellomlegget selv. Det nytter
jo ikke med dosett hvis hun blir skeptisk
til å ta medisinen på grunn av tablettenes
form og farge, sier Dybsand Bratlie.
En annen utfordring er mor-datterforholdet.
– Nå er jeg 48 år og selv mor, men i
mammas øyne er jeg fortsatt datter. Det
er viktig at hun sier fra om positiv og ne-
gativ effekt av medisinene, slik at jeg kan
viderebringe relevante opplysninger til
apoteket når det er nødvendig. Men eldre
mennesker skal jo helst ikke klage, og jeg
vet ikke hvor mye hun vil bekymre meg
med sine plager, sier Dybsand Bratlie.
Hun vet heller ikke om hun spør
moren ofte nok og om hun stiller de
riktige spørsmålene.
Må mase på mor og lege
Effekten av de blodfortynnende medisinene, som Dybsand Bratlies mor tar,
kontrolles ikke jevnlig. Allergitablettene har hun endret doseringen av én
gang. Dybsand Bratlie hadde ønsket at
moren særlig fikk vurdert blodtrykksmedisinen jevnlig.
– Hverken fastlegen hennes eller
hun selv tar initiativ til dette, så her må
jeg mase litt, sier datteren.
– Det kan være ekstra behov for å informere omsorgspersonen grundig når pasienten har vært hos legen og dosering har blitt endret eller når et nytt
legemiddel er tatt i bruk eller er tatt vekk, sier reseptarfarmasøyt Marianne Faleide (til venstre) og apoteker Kari Svane Mellbye på Boots-apoteket på
Maxi kjøpesenter på Hamar.
Side 16 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
kunder | handler for andre
Hun er usikker på om moren burde
tatt en prat med farmasøyt om legemiddelbruken sin.
– Men hvis hun hører mer på andre
enn på meg, så kunne det vært lurt. En
utfordring er at informasjonen vi får på
apotek og hos lege kan bli fort glemt.
Vi vil vel heller ikke være til heft og
forsinke ansatte og andre kunder. Det
kan gjøre at vi spør mindre enn det vi
burde ha gjort, sier Dybsand Bratlie.
Anbefaler en samtale
Apoteker Kari Svane Mellbye på Bootsapoteket sier at de daglig har pårørende
i ekspedisjonen som er bindeledd
mellom pasient og apotek. Hun vet
ikke om det har blitt flere slik ulønnede
omsorgspersoner, men har inntrykk av
at det er like mange kvinner som menn
som blir bindeleddet.
Hun kjenner godt igjen utfordringene som Dybsand Bratlie forteller
om. Svane Mellbyes anbefaling er å
ta en halvtimes legemiddelsamtale i
enerom på apoteket, hvor farmasøyt og
kunde får prate i fred og ro. Her kan det
også være nyttig at pårørende er med,
slik at flere får tilgang på den samme
informasjonen. Det øker sjansen for at
viktig kunnskap blir husket.
Andre informasjonskilder er brosjyrer, og de ansatte kan finne fram viktig
opplysninger på internett.
– Men slik informasjon kan noen
ganger bli for generell, synes reseptarfarmasøyt Marianne Faleide.
Leser for moren
Språket i pakningsvedleggene kan være
vanskelig å forstå og skriften er liten, så
Marianne Dybsand Bratlie leser noen
ganger det hun tror er viktig å høre om
for moren.
Apotekets informasjonsplikt betyr at
de ansatte skal være sikre på at brukerne
har nok kunnskap slik at medisinen
brukes riktig. Klarer de dette når det er
en omsorgsperson som er bindeleddet
mellom apotek og bruker?
– Det kan være utfordrende. Det kan
også være ekstra behov for å informere
omsorgspersonen grundig når pasienten
har vært hos legen og dosering har blitt
endret, et nytt legemiddel er tatt i bruk
eller et er tatt vekk, sier Svane Mellbye.
Bruker opptil ti leger
Det er også vanlig at apoteket må kontakte legen når det er skrevet ut medisiner som kan gi bivirkninger som legen
ikke har tenkt på. Når omsorgspersonen
overhører slike telefonsamtaler mellom
lege og farmasøyt, kan det bli forvirrende.
Svane Mellbye og farmasøyt Christian Berg gjorde i 2005 en undersøkelse
av omfanget av legemiddelbruken hos
eldre kunder. De største forbrukerne
skulle holde orden på inntil 21 medisiner. Medisinene fikk de fra opptil ti
forskjellige leger.
I slike tilfeller kan det være ekstra
nyttig med legemiddelsamtale, enten
kunden skal holde orden på medisinene selv eller får hjelp av en ulønnet
omsorgsperson. Generisk bytte vil
ytterligere kunne forsterke behovet for
god informasjon.
Savner lege-initiativ
– Legemiddelsamtaler er under
etablering. Jeg håper dette kan bli et
permanent tilbud og en ordning på lik
linje med andre tilbud i helsevesenet.
Utgiftene for kunder og det offentlige
til dette er små i forhold til hva vi kan
spare gjennom redusert feilmedisinering
og overforbruk, mener Svane Mellbye.
Hun hadde også ønsket at flere leger
hadde vært flinkere til å melde fra om
behov for legemiddelsamtale.
– Det er som regel vi på apoteket som
tar initiativ til en slik gjennomgang.
Hanne Dybsand Bratlie har ikke hørt
om legemiddelsamtale.
– I dag føler jeg at jeg har tilstrekkelig oversikt over mors medisinering.
Og jeg tror jeg er nokså påpasselig med
bruken hennes. Men det kan jo bli mer
utfordrende hvis hun skulle trenge flere
medisiner, avslutter hun. M
Egen informasjonstjeneste
for pårørende i England
Hvordan kan du kommunisere med
en pårørende som har vanskelig for å
snakke, eller som er døv? Har du som
ulønnet omsorgsperson noen rettigheter
økonomisk? Hva slags omsorgsarbeid
kan jeg som pårørende utføre – og når
bør profesjonelle omsorgsarbeidere
overta?
I England kan pårørende ringe gratis
til en servicetelefon for å få råd og praktiske tips. Telefonen er åpen kl 8–21 på
hverdager og 11–16 i helgene.
Telefonen er et resultat av økt
fokus på den rollen som ulønnede
omsorgsarbeidere har. På nettsiden
http://www.nhs.uk/Carersdirect/
Pages/CarersDirectHome.aspx er det
også mye informasjon om medisin
og helse, hvordan forebygge sykdom,
helsenyheter og hvordan man kan
utføre arbeidet som pårørende. Andre
tips er hjelp til å finne fram til gratis
omsorgstjenester og hva slags tjenester
som koster penger, blant annet.
Nettstedet inneholder også blogger og videoer om sykdom, helse og
omsorg.
National Health Service, som står
bak tilbudet, er det statlige helsevesenet i Storbritannia. M
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 17
kunder | LAR
En av LAR
LAR-pasienter er én kundegruppe, men de er like forskjellige som alle andre kunder. På
Alliance apotek Carl Berner har
«Gunnar» fått et tilbud som er
tilpasset ham.
O Av Vendil Åse, Apotekforeningen
Side 18 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
kunder | LAR
Gunnar har et ok forhold til apotek.
Tilgjengeligheten er blitt mye bedre
etter at flere apotek i Oslo nå utleverer
LAR-legemidler, mener han.
– Jeg henter ut metadon på Alliance
apotek Carl Berner selv om det ikke
er det nærmeste apoteket. Her kan
jeg komme når som helst innenfor
åpningstidene og hente ut «rødsafta»,
sier Gunnar.
Han ønsker å være anonym. Han og
samboeren gjennom 35 år har arvet en
hytte på Østlandet hvor de tilbringer
hele sommeren.
– Selv om Apotekforeningens tidsskrift kun ligger på apotekenes lunsjrom, vet man aldri hvor det kan havne
og hvem som kan lese det. Jeg vil ikke
at noen skal gjenkjenne meg der nede.
Hytta er frisonen vår, sier han.
Diskret henting
På Alliance apotek Carl Berner har pasienter som deltar i Legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) en egen avdeling
med egen inngang. Hit kommer LARkunder som får utlevert medisiner hver
dag. Avdelingen er åpen mellom 9 og
12.
– Jeg er veldig fornøyd med at apoteket har en egen inngang for oss LARpasienter. Det er diskret og fint. Men jeg
henter metadonen min én gang i uken,
og har inngått en avtale med farmasøyten som står for metadonutleveringen.
Jeg kan komme når jeg vil på dagen
før klokka 16.00 og hente ut medisinen
min. Det passer bedre for meg, og det
er helt greit for de apotekansatte. Jeg
trekker kølapp, og farmasøyten henter
en pose med syv små metadonflasker
i fra bakrommet. Det er ingen som ser
hva som er oppi posen, sier Gunnar.
LAR-pasientene kan få utlevert tre
ulike former for medisin på Alliance
apotek Carl Berner. Det er to sorter
som er ferdigblandet, Metadon Martindale og en metadon fra Den norske
Eterfabrikk. I tillegg har apoteket egen
dispensermaskin. Dispenseren er linket
til PC-en slik at man med et tastetrykk
gir pasienten nøyaktig dose. Denne
metadonen blandes ut med solbærsaft,
derav navnet «rødsafta».
Alliance apotek Carl Berner har 75
legemiddelassisterte pasienter. Mellom
20 og 30 pasienter benytter seg av «dispensermetadonen».
Andre tjenester
Gunnar er snart 60 år gammel. Han har
vært rusmisbruker siden han var 18.
– Jeg droppet ut av skolen som 13
åring for å forsørge familien min. Jeg
hadde fast jobb fram til jeg var noen og
tjue. Etter det har det ikke vært så lett.
Nå lever jeg på minstepensjon, sier han,
og legger til:
– Det er ikke så mange igjen av sånne
folk som meg. De fleste jeg kjenner på
min alder er døde, sier han.
I 1999 kom han inn under LARordningen.
– Jeg prøvde lenge å komme med
på ordningen. Jeg skjønte at jeg ikke
kom til å overleve stort lenger. Men det
var mye strengere før. Man måtte være
nykter i 14 dager før man kunne få
metadon. Jeg klarte ikke det. Kona og
jeg hadde tatt kontakt med en brukerorganisasjon i København, og de hadde
ordnet oss inn på metadon-ordningen
der og skaffet oss leilighet og alt mulig.
I siste liten fikk vi begge to plass her i
Norge, sier Gunnar.
Skjemavelde
Han forteller at mye av dagene går med
til å fylle ut skjemaer, finne ut av ulike
ordninger og kjempe for ulike rettigheter og sende inn klager.
– Det siste vi har fått er gratis tannlege for rusavhengige. LAR-pasienter
har ofte dårlig tannhygiene, og får lett
karies og dårlig tannkjøtt. Det er ikke
alle LAR-pasienter som vet at de har
rett til gratis tannlege. Her burde LARsentrene og apotekene samarbeidet om
en brosjyre som apotekene kunne delt
ut til oss når vi er innom og henter
medisinene våre, sier han.
Som tidligere tung rusmisbruker,
forteller han at det er mye i kroppen
som ikke fungerer.
– For mange av oss kunne det vært
lurt å ha venteresepter på apoteket.
Dermed hadde vi sluppet å gå til lege.
Jeg har for eksempel rosenbetennelse
i beina. Det betyr at jeg må gå med
støttestrømper og passe på så jeg ikke
får sår. Og noen ganger får jeg ekstra
mye betennelse. Da er det viktig å bli
behandlet så fort som mulig med penicillin eller antibiotika. Jeg har gardert
meg nå, og har alltid en pakke med
piller liggende hjemme. Men det kunne
vært lurt om apotekene hadde noen slike
venteresepter etter avtale med lege, sier
Gunnar.
Engasjert
I 2002 var han med og startet Oslo
Brukerorganisasjon, men det er ikke
noen drift der nå.
– Det er ikke noe vanskelig å få folk
til å være med i organisasjonen, men
det er vanskelig å enes om et felles,
demokratisk system og regler. Vi er nok
en gjeng med individualister som ikke
liker å gå på kompromisser, sier han.
Kampsaken for fremtiden er å få metadon utlevert som piller. Han forteller
at i mange land er det forbudt å blande
husholdningssaft og metadon.
– Jeg er så lei av at LAR-systemet
ser på oss pasientene som en ensartet
gruppe. De sier at de er så redd for at
pillene skal komme ut på det svarte markedet. Men de fleste LAR-pasientene
trenger jo medisinen sin selv, avslutter
han. M
Hva er LAR-behandling?
Metadon er et syntetisk stoff som ble
produsert første gang i Tyskland under
2. verdenskrig, til behandling av
sterke smerter. Metadon har liknende
effekter som morfin, og brukes
fortsatt enkelte steder til behandling
av f. eks. kreftsmerter.
Metadonbehandling er en del
av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) som tilbys personer som
er avhengige av heroin og andre
opiater. Også psykologiske og sosiale
tiltak inngår i LAR. Metadon ble
brukt i økende grad etter at LAR ble
introdusert i Norge i 1998, men har
til dels blitt erstattet av buprenorfin
(Subutex) de siste årene. Samtidig
er det registrert en økning i antall
overdosedødsfall hos personer som
har brukt metadon. Men kun en
mindre del av disse overdosedødsfallene gjelder personer som har et
tilbud i de forskjellige LAR-tiltakene.
Bakgrunnen kan være at metadon
også misbrukes som rusmiddel og
finnes på det illegale markedet,
hovedsakelig grunnet videresalg av
forskrevet metadon.
Kilde: www.folkehelseinstituttet.no
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 19
kunder | institusjon
– Fint med lokalt apotek
Helseinstitusjonene er en kunde man sjelden ser, men som like fullt er en viktig
apotekkunde. Institusjonskundene står for 5 prosent av omsetningen i primærapotekene, og handlet i fjor legemidler for 682 millioner kroner her. De viktigste
kundene er sykehjem, kommunale helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontor.
O Av Jostein Soldal, Apotekforeningen
Gipø bo- og behandlingssenter ligger
landlig til, med åkre som så smått begynner å grønnes på alle kanter. Sykehjemmet midt på Nøtterøy i Vestfold har
117 plasser fordelt på kort- og langtidsopphold. Det er både demensavdelinger
og somatiske avdelinger. Blant de 200
ansatte, finner vi medisinromsansvarlig
sykepleier Kari Ann Østevik. Hun har
en 20 prosent stilling ved sykehjemmet
for å holde orden på legemiddellogistikken, en funksjon hun har hatt i to år.
500 legemidler
– Vi bestiller det aller meste av våre
legemidler fra Apotek 1 Nøtterøy. Men
det hender vi bestiller enkelte varer,
som kosttilskudd, fra andre når vi får
gode rabatter, forteller Østevik. Gipø
bo- og behandlingssenter har nærmere
500 ulike legemidler på lager, og supplerer lageret med ukentlige bestillinger
til apoteket. En bestilling inneholder
ofte 60–80 forskjellige legemidler.
– Vi fakser over bestillingen med leges
underskrift, og har varene hos oss 1–2
dager senere. Dette fungerer veldig bra.
En av fordelene med å bruke et lokalt
apotek, er at det er lett å etterbestille
hvis vi går tom for et legemiddel. Da
er det bare for legen å ringe, og vår
sjåfør kan hente det med en gang, sier
Østevik. Gipø ligger fire kilometer fra
Apotek 1 Nøtterøy.
Gipø har et årlig legemiddelbudsjett
på 1,1 millioner kroner. Østevik er
opptatt av at sykehjemmet får så gode
priser som mulig, og kunne ønske at
rabattene fra apoteket var enda bedre på
enkelte produkter.
– Men vi får veldig god service, og
apoteket har stort sett alltid de varene vi
bestiller. Samarbeidet er ubyråkratisk,
og det er praktisk at de ansatte der kjenner meg. Det gjør samarbeidet enda
smidigere, mener hun.
Sykepleier Kari Ann Østervik er medisinromansvarlig på Gibø bo- og behandlingssenter på Nøtterøy
i Vestfold.
Side 20 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
– Det er ikke så ofte direkte spørsmål om legemiddelbruken blir tatt opp
mellom oss og apoteket, men om legen
har bestilt legemidler som ikke finnes
lenger, eller om det er varer de ikke har
tilgjengelig, er apoteket alltid behjelpelig med å finne alternative løsninger.
Ønsker hjelp med generisk bytte
Apoteket driver også farmasøytisk
tilsyn på Gipø. Dette skjer en gang i
året, noe sjeldnere enn tidligere, etter
at institusjonslederen gjennom den nye
legemiddelhåndteringsforskriften har fått
et større selvstendig ansvar for legemiddelhåndteringen.
– På tilsyn gjennomgås legemiddelrommet, det er fokus på ting som låsing,
orden på medisinkortene, eventuelt
svinn, og generelle rutiner og prosedyrer for legemiddelhåndteringen. Jeg
mener vi har et veldig godt system for
dette, og har gode rutiner og prosedyrer,
sier Østevik.
– Er det ett område jeg kunne ønsket
meg mer hjelp fra apoteket på, så er
det merking i forbindelse med generisk
bytte. I dag bruker jeg et system der
jeg merker hyllene med generisk navn
og navnet på originalpreparatet, slik at
sykepleierne på avdelingene ikke skal
være i tvil om hva som er hva. Men
det er fortsatt mulighet for forvirring
og usikkerhet når navn, form og farge
stadig skifter. Om vi kunne fått ferdige
hylleetiketter fra apoteket som forteller
hva som er synonymt med hva, hadde
det vært til hjelp i det daglige arbeidet.
Det lages jo uansett så mange lapper
i apoteket, at kanskje de kunne fått et
system på dette også, undrer Kari Ann
Østevik. M
kunder | kaster legemidler
Kaster for over
500 millioner
Verdien av den reseptbelagte
medisinen som kastes årlig er
541 millioner kroner. Det er
4,4 prosent av den totale omsetningen på reseptlegemidler.
Det viser en fersk undersøkelse
om kassasjon av legemidler
gjennomført av Apotekforeningen.
O Av Agnes Gombos, Apotekforeningen
Apotekforeningen gjennomførte i løpet
av mars 2010 et todelt kassasjonsprosjekt. Den ene delen er en spørreundersøkelse gjennomført av Infact Norge
for å finne ut noe om årsaken til at folk
kastet legemidler. Den andre undersøkelsen er en registrering av legemidler
til kassasjon på apotek for å kunne si
noe om verdien av kassasjon.
9 prosent hvor de kastet legemidlene
sine.
En stor andel av de som kaster
egne legemidler, oppgir at de kaster
legemidler fordi de hadde igjen etter
avsluttet kur. 17 prosent oppga at legen
endret eller avsluttet behandlingen, og
at legemidlene dermed ble overflødige.
I overkant av 30 prosent oppga at de
ikke visste hvorfor de hadde kastet
legemidler.
Av de som hadde kastet legemidler
for andre, oppgir de fleste at de hjalp til
med å rydde i medisinskapet.
T
26 prosent i søpla
Infact foretok rundt 3 300 telefonspørringer. Målet var å se på årsaker til
at folk kaster legemidler. Av respondentene svarte 1709 at de selv brukte
legemidler eller håndterte legemidler
for andre i husstanden eller andre de
hadde omsorg for. Av disse hadde 28
prosent kastet legemidler siste år. 15
prosent hadde hjulpet andre med å
kaste legemidler og 13 prosent hadde
kassert egne medisiner. Halvparten av
de som sier at de har kastet legemidler
det siste året, sier de leverte dem på
apoteket. Det betyr at 7 prosent av de
spurte leverte legemidler til kassasjon
på apoteket. Resten av legemidlene
blir kastet i søppelkassen, helles ut i
toalettet eller leveres på gjenbruksstasjon. I tillegg husker ikke i overkant av
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 21
kunder | kaster legemidler
Tabell 1: Fordelingen av årsakene for å kaste legemidler for
andre (n=256).
Årsak
Prosent
Tabell 2: Fordelingen av årsakene for å kaste egne legemidler
(n=218)
Årsak
Prosent
Ikke lenger behov for legemiddelet
24,1
Ønsket selv å slutte med legemiddelet
Hjalp til med å rydde i medisinskapet
38,3
Hadde igjen etter avsluttet kur
44,7
Opprydning etter avdød
11,1
Legen endret eller avsluttet behandlingen
17,6
Andre forhold eller vet ikke
26,5
Annet eller vet ikke
31,8
Sum
100,0
Total
5,9
100,0
Tabell 3: Hvor ble legemidlene kastet (n=474)
Prosent
I søppelkassen
26,1
I toalettet
10,8
Levert på gjenbruksstasjon
Levert på apotek
Annet eller husker ikke
Total
5,9
47,8
9,4
100,0
Store verdier
Til sammen ble det valgt ut 68 tilfeldige apotek fordelt etter
størrelse og geografi, fordelt på 26 Apotek1 apotek, 20 Alliance/Boots apotek, 14 Vitusapotek, fem sykehusapotek og
tre frittstående apotek. Apotekene registrerte alle legemidler
som ble levert i retur til apotekene gjennom uke 10 og 11 i
2010 med varenummer eller varenavn og styrke. Videre ble
mengden registrert med antall pakninger som var halvfulle
eller mindre, mer enn halvfull eller uanbrutt. Apotekenes
registreringer ble sendt Apotekforeningen som stod for
registrering og analyse av dataene.
Det var 1318 personer som leverte legemidler til kassasjon ved de 68 apotekene i løpet av de to ukene hvor registreringene ble foretatt. Ved å oppskalere antallet til alle landets
apotek (667) og hele året utgjør dette 336 000 personer, og
det er 7 prosent av landets befolkning på 4,8 millioner.
Det er med andre ord samsvar mellom antallet som
leverte legemidler i retur i løpet av undersøkelsen og antallet som sier de har kastet legemidler i spørreundersøkelsen
gjennomført av Infact.
Side 22 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Legemidler tilføres miljøet
På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)
undersøkte Det Norske Veritas (DNV) forekomstene av legemidler og kosmetikkingredienser i miljøet i 2006. Flere stoffer fra legemidler og kosmetikk ble gjenfunnet i sjøen og på
sjøbunnen. Blant stoffene som ble undersøkt og funnet igjen
i sjøen og i sedimentene på bunnen, er det smertestillende
stoffet ibuprofen. Det er likevel snakk om små mengder, og
ingen av stoffene ble påvist i blåskjell eller fisk.
Legemidler og kosmetikk, hvorav noen er miljøskadelige,
brukes relativt mye både i husholdninger og institusjoner. Stoffene tilføres naturen gjennom bruk og kast. Via avløpsnettet
blir stoffene tilført kommunale renseanlegg, og små mengder
kan slippe gjennom renseanleggene og videre ut i sjøen.
Stoffene finner også veien til naturen via avfallsdeponier, og
når sigevann fra deponiene lekker ut i vann og vassdrag.
For eksempel kan lave konsentrasjoner av triklosan og
andre antibakterielle stoffer føre til antibiotikaresistens.
Slike stoffer brukes blant annet i enkelte tannkremer, og
ble funnet i utløpsvann fra renseanlegg. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utarbeidet en rapport om
resistensproblemet.
Klif tar nå initiativ til et nordisk samarbeid for å starte
diskusjonene om tiltak for å redusere skade på miljøet
fra kosmetikk og legemidler. Klif vil jobbe sammen med
andre ansvarlige myndigheter om miljørisikovurdering av
legemidler og kosmetikk.
Kilde: www.klif.no
kunder | kaster legemidler
Tabell 4: Verdi (kroner) av registrerte legemidler til kassasjon
ved 68 apotek i løpet av 2 uker, samt estimert verdi for landet
totalt for ett år.
Verdi i kroner, kasEstimert verdi mill.
sasjon fra 68 apotek kroner, 667 apotek
i 2 uker
og 52 uker
1 061 734
270,8
60 990
15,6
Handelsvarer
6 886
1,8
Uregistrerte
12 975
3,3
Annet
12122
3,1
Reseptpliktig
Reseptfritt
Sum
1 154 706
Omsetningen av reseptpliktige legemidler etter resept til
kunde i 2009 var på 12,4 milliarder kroner. Estimert verdi
av kassasjon av reseptpliktige legemidler etter resept til
kunde fra vår undersøkelse var på 272,6 millioner kroner.
Hvis omsetningen i 2010 tilsvarer 2009 omsetningen, utgjør
kassasjonen 2,2 prosent av totalomsetningen.
Fra spørreundersøkelsen vet vi at omtrent halvparten av
de som kaster legemidler leverer dem på apoteket. Overfører vi dette til innsamlingen vi gjennomførte betyr det at
det kastes dobbelt så mye legemidler som vår registrering
skulle tilsi. Verdien av legemidler som kasseres kan dermed
stipuleres til 541 millioner kroner, 4,4 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på resept.
Sammenligning med tidligere undersøkelser
Econ stipulerte verdien av kassasjon av legemidler som går
på blå resept til 113 millioner kroner i 2002.
Vi har beregnet, ved hjelp av eldre legemiddelstatistikk,
at omsetningen av legemidler etter resept var på ca 10,2
mrd. kroner i 2002. Hvis andelen blåreseptmedisin var den
samme i 2002 som i 2009, utgjorde den ca 70 prosent av
totalen for reseptpliktige legemidler etter resept, og hvis
dette gjenspeiles i kassasjon av legemidler vil 113 millioner
kroner utgjøre 70 prosent av den totale returen. I så måte vil
totalverdien på kassasjon i 2002 stipuleres til 160 millioner
kroner. Dette utgjør 1,6 prosent av omsetningen for 2002.
Det er med andre ord en betydelig økning av verdien av
legemidler som kasseres fra 2002 til 2010.
Det kan være flere årsaker til at verdien av legemidler
som kasseres øker så pass mye. Noe kan være knyttet til
undersøkelsesmetoden, mens andre årsaker kan være endringer i samfunnet for øvrig. Det har blant annet vært større
fokus på miljø og returnering av avfall de siste årene, noe
som kan medføre at mer blir levert apotek enn tidligere. Det
kan være økt bruk av dyre legemidler til hjemmebehandling, og det kan også skyldes bedre returordninger og bedre
informasjon fra apotekene til apotekkundene.
Ytterligere analyser av materialet vil gi mer informasjon
om hvilke legemidler som kasseres, og hvordan verdien av
kassasjon står i forhold til omsetningen for utvalgte legemiddelgrupper. M
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 23
Så SIKKER… angir
nøyaktig hvor mange uker
Helt NØJAGTIG… besked
om antal uger
Med UKEINDIKATOR/
UGEINDIKATOR
MERE ENN 99% SIKKER*/
MERE END 99% SIKKER
SIKKER*
Tydelige,
digitale
resultater
Gravid
Ikke Gravid
! " " !"#"! # !"
##"" !" !
$!%! Side 24 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
uker siden unnfangelsen/
uger siden befrugtningen
1 graviditetstest
#! portrett | Kai Henriksen
Navn: Kai Gjesdal Henriksen
Alder: 53 år
Sivil status: Separert, to barn
Bosted: Oslo
Stilling: Administrerende direktør i Vinmonopolet siden 2006
Utdanning: Hovedfag statsvitenskap, UiO, og master i Business Administration, Harvard.
Hvorfor denne utdanningen? – Statsvitenskap fordi jeg som politiker ville ha mere ballast
og syntes faget var veldig interessant, MBA fordi jeg ønsket å jobbe for privat næringsliv, men
manglet teoretisk ballast.
Hobby: Spiller trompet i Slemdal storband med i alt 18 medlemmer. Glad i vin, har blant
annet eksamen fra Wine and Spirit Education Trust i London.
Monopolet
til Kai
Som Unge Høyre-leder ville Kai
Henriksen sparke Vinmonopolet
på sjøen. I dag skryter han av
Polets sterke forankring.
O Av Bjørn Kvaal
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 25
portrett | Kai Henriksen
Vinprodusenter i Portugal ønsker at Vinmonopolet tar inn flere av deres produkter. Her sjekker produktsjef Trond Langfjæran kvaliteten på et prøveparti.
Sjefen sjøl Kai Henriksen vokste opp i en tid med Norsk rødvin og to typer italienske rødvin i Vinmonopolets utsalg i Ski. (Begge foto: Bjørn Kvaal)
Side 26 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
portrett | Kai Henriksen
Det var den gang en halv flaske Norsk
rødvin var tilstrekkelig til pizzaen på
lørdagskvelden, da Polet i Ski stengte
klokken 14 på lørdager, køene var lange
og folk så irriterte at politiet måtte
overvåke kundene med arcusøyne for å
hindre håndgemeng. Dette styrket den
politiske overbevisningen hos Kai Henriksen. Unge Høyre-lederen fra Ski, og
senere politisk rådgiver for Svenn Stray
og Kaci Kullmann Five i Utenriksdepartementet, mente monopolordningen
ikke var Norge verdig.
Spør alle under 25 år
På 1990-tallet tok han til seg kunnskapen om alkoholens negative sider
og han fikk egne barn. 100 000 barna
vokser opp hos foreldre med rusavhengighet. Vinmonopolet er et positivt og
viktig ruspolitisk virkemiddel, mener
Henriksen i dag.
De ansatte skal for eksempel spørre
alle kunder som de tror er under 25 år
for aldersbevis. I fjor kontrollerte de
alderen hos 2,4 millioner kunder. 10
000 kunder ble avvist.
Ikke kan de reklamere for sine
produkter, myndigheten fastsetter alkoholavgiften som tar over halvparten av
utsalgsprisen og driften er regulert ved
at produktene kun selges i spesialforretninger. Kunder avvises hvis det er
mistanke om ulovlig bruk. Kunne Henriksen like gjerne ha drevet apotek?
Sjefen sa opp
Men først til den såkalte Ekjord-saken.
Alkoholimportøren Ekjord A/S hadde
i flere år spandert gaver på noen av
Vinmonopolets butikksjefer. Det kunne
oppfattes at hensikten var å påvirke
innkjøp og vareplassering i butikkene.
Butikksjefene fikk i 2005 disiplinære
forføyninger i form av degradering.
Administrerende direktør Knut Grøholt
og styreleder Harald Arnkværn valgte å
fratre.
– Det var sterk uro i organisasjonen.
De ansatte spurte hva som ville skje
med selskapet og med dem selv, sier
Henriksen.
Da han begynte som sjef for «Polet» i
2006, ble jobb nummer én å endre passivitet og usikkerhet til trygghet. I halvannet år pågikk arbeidet med å gjenreise en
bedriftskultur. Tilliten hos politikere og
publikum måtte bygges opp igjen.
Slappe påstander
Vinmonopolet måles hyppig på kundetilfredshet. I 2006 var 79 prosent tilfreds
med Polet. I fjor var det økt til 91 prosent. Kanskje ikke så rart når produktet
det selges skal gi rusopplevelser?
– Slike påstander er intellektuelt
slappe. Da burde apotekene ha skåret
enda høyere enn Vinmonopolet. Deres
produkter skal jo gjøre folk friske.
Likevel ligger Polet høyere enn apotekkjedene som har deltatt i de samme
kundebarometrene, sier Henriksen
Han mener den største trusselen mot
Polet ikke er EØS-regler, men ansatte
som får en likegyldig holdning til service
og varekunnskap.
Vil være best i Norge
Derfor skal Vinmonopolet gjøre seg
fortjent til folks støtte. De ansatte skal
levere bedre enn forventet. Vinmonopolet skal være Norges ledende faghandel.
Verdigrunnlaget er tydelighet, kvalitet
og ansvar i kontakt med mennesker,
engasjert og inkluderende.
De ansattes motivasjon starter med
ledere som er åpne, tydelig og som setter krav. De skal bry seg, være synlige
og vise et positivt engasjement. For
Henriksen handler det blant annet om
at han har plass i kontorlandskapet i
Vinmonopolets hovedkontor i Akersgata
i Oslo. Han og alle andre sjefer uansett
nivå i administrasjonen skal hvert år ut
og jobbe i en av de 240 forretningene.
Ledergruppen jobber i «Årets butikk»
mens betjeningen er på studiereise.
På en skala fra 1–7 har de ansatte i
Vinmonopolet en medarbeidertilfredshet
på 6,4. Det som betyr mest for de 1500
ansatte er lett tilgang på informasjon, inkluderende ledere, varierte arbeidsdager
med jobbrotasjon og et arbeidspress som
ikke går ut over livskvaliteten.
Kritisk til mersalg
– Det er en rekke likheter mellom Vinmonopolet og apotekene. Jeg går på apotek
fordi her får jeg råd jeg skal kunne stole
på. Det gjør jeg også i optikerkjeden jeg
bruker, en del jernvareforretninger og
så videre. Men til forskjell fra apotek i
Norge og Systembolaget i Sverige har
vi ikke tilleggsprodukter. Vi selger ikke
glass, litteratur om alkohol, korkopptrekkere og så videre. Det blir for mye
logistikk, det krever større forretninger
og det er ikke innenfor kjerneområdet
vårt, sier Henriksen.
– Hva mener du om apotekenes
forsøk på mersalg?
– Jeg vil lytte til mersalg som er
relevant for mitt besøk. Hvis jeg derimot
blir tilbudt en vare som jeg føler kun er
for å tjene noen ekstra kroner på meg, så
blir det irriterende. Og det vil gjøre noe
med mitt forhold til apoteket, sier Henriksen som imidlertid ikke har opplevd
noe forsøk på mersalg på apoteket han
bruker oftest.
Grense på 90 kroner
På den annen side har ikke Vinmonopolet noe krav til lønnsomhet ut over ti
prosent av egenkapitalen som skal være
en buffer mot dårlige tider. Avansen per
flaske er 7,50 kroner pluss et prosentvis
påslag ut fra innkjøpspris. Avansen på en
flaske – uansett innhold – kan ikke være
mer enn 90 kroner.
– Lærer du selv dine barn å drikke
med måtehold?
– Aldri!
Henriksens øyne blir om mulig enda
smalere.
– De er under 18 år og det er ulovlig å tilby dem alkohol. Dessuten viser
forskning at unge som tilbys alkohol
av voksne for å «lære å drikke» eller at
foreldrene da tror at de vet hva ungdommene har i seg, tar helt feil. Slik drikking
kommer i tillegg til alkohol som ungdom
skaffer seg på egenhånd.
– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Å besøke motiverte ansatte ute i butikkene, ta del i arbeidet deres og merke
at vi faktisk utfører samfunnsoppdraget
vårt til kundenes tilfredshet.
– Hva frustrerer deg mest?
– Jeg er positiv av natur, men uansett er
det ikke noe som frustrerer meg i jobben.
– Du får fri med lønn i seks måneder
for å videreutdanne deg. Hva ville du ha
studert?
– Tatt kurs i vinproduksjon ved Universitet i Bordeaux.
– Hva gjør du om fem år?
– Jobber i Vinmonopolet.
– Hva ville du gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en
dag?
– Jeg kjenner ikke bransjen godt,
men jeg ville ha investert i de ansattes
kompetanse og sørget for å ha nok ansatte med riktig kunnskap. M
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 27
Brev til | HOD
Hvem: Maja Anette Flønes Monsen,
Provisorfarmasøyt, vikarpoolen til
Sykehusapotekene Stor-Oslo. Ferdig
utdannet i 2007.
Hva: Skrev brev til Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD).
Ubrukt
kompetanse
i apotekene
Norske farmasøyter har lenge vært klar for å ta pasientene og legemiddelbehandlingen på alvor. (Illustrasjonsfoto: Baard Næss, Inkognito)
Side 28 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Brev til | HOD
Når samhandlingsreformen nå står på
trappene er det en fantastisk mulighet
til å finne fram glemte ressurser i helsevesenet. Hver dag kommer tusenvis
av pasienter innom landets apotek. Her
får de utlevert sin medisin, slik som
foreskrevet av lege. Å ta medisiner er
ingen enkel oppgave. Det er faktisk så
vanskelig at opp mot halvparten slutter å ta medisinene sine i løpet av det
første året. Noen slutter fordi de føler
seg friske og tror at de ikke trenger
medisiner.
Andre får bivirkninger, som for eksempel svimmelhet eller potensproblemer. Noen velger å bare ta medisiner en
gang i mellom. Andre igjen tror de tar
medisinene sine hver dag som de skal,
men statistikken på apoteket forteller
noe helt annet.
Når nesten halvparten av alle kronisk
syke pasienter ikke tar medisinene sine
riktig, får det store konsekvenser. Hjertepasienter kan havne på sykehus med
infarkt og dø dersom de glemmer sine
blodtrykksmedisiner.
HIV-pasienter
som ikke ønsker eller klarer å følge
opp sin egen behandling vil fort trenge
sykehusinnleggelse, i tillegg til at de
utvikler resistens mot medisinene som
er i bruk.
Feil bruk av legemidler representerer en enorm kostnad for samfunnet, i
form av sykehusinnleggelser, legetimer
og sykemeldinger. I tillegg betaler også
pasientene en pris når de rammes av
bivirkninger (kanskje unødvendig) eller får redusert livskvalitet på grunn av
behandlingssvikt. Noen betaler med sitt
eget liv.
I dag selges reseptbelagte legemidler med en pris og avanse som staten
«
«
– Jeg synes det er utrolig viktig at vi får frem farmasøytens kunnskap bedre
bestemmer, noe som fører til at det er
heller lite penger å tjene på å ekspedere
resepter. Da sier det seg selv at det ikke
finnes ansatte som har tid til å snakke
med pasientene om alle aspekter ved
deres legemiddelbruk. Og nettopp på
grunn av at tiden er for knapp, får man
ikke avdekket mer enn en liten brøkdel
av all feilbruk av legemidler.
Norske farmasøyter har lenge vært
klar for å ta pasientene og legemiddelbehandlingen på alvor. Vi trenger
tid til å snakke med pasientene, til å se
hele bildet bak resepten, og vi trenger
å hjelpe pasientene til å bruke sine
medisiner riktig.
I Sveits og England får apotekene
statlige penger for å følge opp pasienter.
En pasient kan komme på apoteket med
en resept, og få tilbud om en legemiddelsamtale. Denne kan man ha der og da, eller man kan avtale tid en annen dag hvis
det passer bedre. På legemiddelsamtalen
kan farmasøyten og pasienten diskutere
seg fram til en samforståelse av hva
som er riktig medisinbruk for pasienten.
Farmasøyten har fokus på å motivere
pasienten, samt å avdekke eventuelle
problemer, gi råd og svare på spørsmål.
Lege kontaktes dersom det er behov for
det. En uke eller to etter samtalen kan
farmasøyten ringe pasienten for å høre
hvordan det har gått. Har det oppstått
bivirkninger? Har det vært vanskelig å
huske å ta medisinen? Farmasøyten kan
gi råd for å løse problemer som har oppstått. Farmasøyten kan fortsette å følge
opp etter tre måneder, ett år og enda
– HOD skrev at annen bruk av farmasøyter var et
diskusjonstema, men at de ikke er sikker på hvordan
det ender ennå.
Noen referanser:
Adherence: a review of education, research, practice
and policy in Switzerland.
SCHNEIDER, Marie P. et al. Pharmacy Practice
(Internet) [online]. 2009, vol.7, n.2 [citado 201002-04], pp. 63-73
http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttex
t&pid=S1886-36552009000200001
The cost effectiveness of a telephone-based
pharmacy advisory service to improve adherence
to newly prescribed medicines. Elliot RA. et al.
Pharm World Sci. 30(1):17-23, 2008 Jan
http://www.apotektidsskrift.no/index.
php?el=Kapittel&seks_id=12606
lenger. Er behandlingsmålene nådd?
Hvorfor ikke? Har nye legemidler kommet til? Har man vært nødt å slutte med
et legemiddel? Hvordan har det gått?
Her i Norge er pasientene i stor grad
overlatt til seg selv.
Det har vi ikke råd til å fortsette
med.
Vennlig hilsen
Maja Anette Flønes Monsen
Provisorfarmasøyt
Ullevål sykehusapotek
Bakgrunn for brevet
Monsen leste et leserbrev i et mat
og helseblad om en pårørende som
var bekymret for en ung gutt som
hadde fått hjerteinfarkt og som
ikke ville ta medisinene sine. Den
pårørende ønsket råd fra helsekosteksperten i bladet. Kostholdseksperten listet opp en rekke kosttilskudd
unggutten burde ta. – Da ble jeg så
oppgitt. Og attpåtil var mange av de
anbefalte kosttilskuddene umulig å
få kjøpt i Norge. En farmasøyt kunne
forklart mannen hvorfor det er så
viktig at han tar medisinene sine.
Jeg synes det er utrolig viktig at vi
får fram farmasøytens kunnskap
bedre. Derfor skrev jeg et brev til
Helse- og omsorgsdepartementet,
sier Monsen. Hun forteller at hun har
fått svar.
– De skrev at det var flott med slike
innspill og engasjement. De skrev
at annen bruk av farmasøyter er et
diskusjonstema, men at de ikke er
sikker på hvordan det ender ennå,
sier Monsen, og forteller at hun bare
har fått positive tilbakemeldinger på
brevet hun skrev.
http://www.legemiddelverket.no/templates/
InterPage____81785.aspx
http://www.who.int/chp/knowledge/publications/
adherence_report/en/index.html
http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/241693
http://www.demokraten.no/helse/article4823329.ece
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 29
kunder | frikort
Nå får kunden frikort
uten å søke om det
Nå får apotekets kunder frikort automatisk i posten når de har betalt 1840 kroner i egenandeler. Har de betalt mer, blir dette automatisk tilbakebetalt.
Alle som passerer frikortgrensen for
egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalenderår, har krav
på frikort. Til nå har kunden selv hatt
ansvar for å samle kvitteringer og søke
om frikort hos NAV. Den nye ordningen
vil sikre at alle med rett til frikort, får
oppfylt rettigheten sin på en enklere
måte.
– Fra 1. juni kommer frikortet automatisk i posten etter at man har nådd
grensen for egenandeler. Kortet kommer sammen med en oversikt over
egenandelene som er betalt. Målet er at
brukerne får frikortet i posten innen tre
uker etter at de har nådd frikortgrensen,
sier prosjektdirektør Christine Bergland
i Helsedirektoratet.
Nøyaktig innrapportering
En teknisk løsning fanger opp egenandeler fra oppgjørskravene som sendes inn til
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
fra apotek, bandagist, leger, psykologer,
laboratorier og røntgenundersøkelser
mv. Det er kun egenandelsbeløp, type
behandler (lege, apotek, osv) og dato for
behandlingen som registreres.
92C7*1:7A0*42+6.0468+46*,*3'3)*178'0
*8=33*784+6.046846)3.3,*6 *,*3'3)*178'04,*8*6*,*3'3)*178'0
7423C(1.6'9842'8.7092C7*1:7A0*42+6.0468+46*,*3'3)*178'0
*33*46)3.3,*3,/*1)*6+<7.48*6'5.*30*18*+462*6+468'337<0)422*6
(*-'3)1.3,76*.7*68.1981'3)*84,6*-'(.1.8*6.3,7455-41)#A03')*370'1
7*3)*78.1).88
6*,.4370438463C6)9-'6(*8'184:*606
.,4)0/*38**,*3'3)*1*6
#*;;;-*1+434+6.0468+467A03')770/*2'4,')6*77*38.1).886*,.437043846
"*7*6:'7/4376*88
,*3'3)*1*3*).3*(1.66*,.786*68'9842'8.70+6'/'39'6*8(1.6
.00*6*,.786*68).',347*2*).7.3*6*11*67<0)4290'36*7*6:*6*)*,248
'9842'8.70+6.046846)3.3,2*32C)'7*1:7A0*42+6.0468-47
"*7*6:'7/43770/*2'+C6)95C;;;-*1+434+6.0468*11*6-47
6.04688*1*+43*3
6'&8.1
484468*3"'00*
BB"%""$
%$B#?$
6'/93.*6'37:'6*8+46+6.046846)3.3,*3*><88*8+6'&8.1
6.0468*80422*6'9842'8.70.5478*3*88*6'8)9-'6
*6+C6)92*6.3+462'7/43
*72*642*,*3'3)*1*64,+6.04685C
'6)975A672C142*,*3'3)*1*6*11*6+6.04686.3,
'6)975A672C1425'7.*386*.7*66.3,
46.3+462'8.43 ;;;-*1+434+6.0468
Side 30 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
(*8'1806.*,*3'3)*1*6
'6)9(*8'18+462<*(1.6)*88*8.1('0*(*8'18'9842'8.70
6900:.88*6.3,70468*84,8':'6*5C0:.88*6.3,*6+46*,*304386411
,*3'3)*1*6+6'5'7.*386*.7*62*)6*0:.7.7/43(1.6.00*'9842'8.706*,.786*68
.#*3)0:.88*6.3,*68.1*17*+46*8'0*3*77*38*6+465'7.*386*.7*6#
kunder | frikort
Egenandelene må sendes inn med
11-sifret fødselsnummer eller Dnummer for at løsningen skal kunne
registrere egenandelene på rett person.
Nøyaktig registrering i FarmaPro er
derfor svært viktig.
– Inntil videre skal egenandeler
føres på kvitteringskortet for egenandeler som tidligere. Vi ber alle pasienter
bruke kvitteringskortet som før og ta
vare på kvitteringer for egenkontroll,
sier Bergland i Helsedirektoratet.
Ny frikorttelefon og nytt nettsted
Det er HELFO som nå sender ut frikort.
De informerer brukerne om den nye
ordningen via nettsiden sin. I tillegg
har HELFO opprettet en egen telefontjeneste og annet informasjonsmateriell
for å hjelpe de som har spørsmål til den
nye ordningen.
– Vi regner med å få mange spørsmål,
særlig fordi dette er et overgangsår med
spesielle rutiner. Vi oppfordrer derfor
alle som har spørsmål om å lese på nettsidene våre eller ringe Frikorttelefonen.
Apotekene kan ta kontakt med sitt
HELFO-oppgjørskontor ved spørsmål
om automatisk frikort, sier Kjell-Arne
Knutsen, direktør i HELFO.
Gjelder ikke pasientreiser i 2010
2010 er et overgangsår mellom ny og
gammel frikortordning. Egenandeler
fra pasientreiser med rekvisisjon blir
ikke automatisk registrert før i 2011. I
Kontaktinformasjon
•
For spørsmål om frikort, les mer
på www.helfo.no/frikort eller ring
Frikorttelefonen på tlf 815 70 050
•
For spørsmål om egenandeler
for pasientreiser, les mer på
www.pasientreiser.no eller ring
Pasientreiser på tlf 05515
•
Egenandeler fra pasientrekvisisjon blir ikke automatisk registrert før i 2011. Egenandelene
for pasientreiser skal sendes
til Helseforetakenes senter for
pasientreiser i Skien,
postboks 2754, 3702 Skien.
år må derfor brukerne selv sende inn
egenandeler for registrering av disse
reisene. En egen hvit slipp på kvitteringskortet for egenandeler er tilpasset
slik innsending. Egenandelene skal
sendes til Helseforetakenes senter for
pasientreiser ANS i Skien. Adressen
står på kvitteringskortet for 2010. M
Viktig informasjon til
pasientene
•
Pasienter kan reservere seg mot
den automatiske frikortordningen
ved å kontakte HELFO. Reserverer
de seg fra ordningen, må de selv
ta ansvar for å samle kvitteringer
og søke om frikort.
•
Automatisk frikort gjelder
kun for egenandelstak 1, dvs
for egenandeler som gjelder
legehjelp, legemidler mv på blå
resept, psykologhjelp, laboratorieprøver, røntgenundersøkelser
og pasientreiser.
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 31
tema | internasjonale
Legemiddeldagen
| 2010
trender
Blåresept for fremtiden
Apotekforeningen har startet arbeidet med å formulere en visjon
for hvilken plass apoteket skal ha i helsetjenesten i 2020. Hvilke
legemiddelutfordringer er det vi kan være med på å løse?
Hilde Ariansen fra Apotekforeningen
innledet årets Legemiddeldag med
å snakke om visjoner for fremtiden.
Hvordan kan apotekene med sin infrastruktur, tilgjengelighet og kompetanse
bidra inn i helsetjenesten for å sikre
riktigere legemiddelbruk? Fremtidens
distribusjon av legemidler vil etter all
sannsynlighet bli mer og mer nettbasert, og kan frigjøre tid i apotekene til
å arbeide mer rettet mot informasjon
og andre tjenester. Hvilke oppgaver
kan utføres rimeligere på apotek for å
avlaste offentlig helsetjeneste? Apotekforeningen satte ned en arbeidsgruppe
for å diskutere disse og andre spørsmål.
Mandatet var å starte arbeidet med å
formulere en visjon for apotekets plass
i helsetjenesten i 2020.
Legemiddelutfordringer
– For å forstå fremtiden, må vi se på
utfordringer vi har i dag, sier Ariansen,
og skisserte en rekke legemiddelutfordringer.
– For å få til riktig legemiddelbruk
må pasienten for det første få riktig
diagnose og terapi. Det er viktig med en
forsvarlig kombinasjon av virkestoff.
Og så er det like viktig ikke å glemme
opplæring i legemiddelbruk hos pasientene. Det er avgjørende at legemiddelbrukerne føler at de mestrer egen
sykdom. De må få god oppfølging av
effekt og bivirkninger, sier Ariansen.
Dette vil igjen føre til riktig økonomisk bruk av legemidler, mener Ariansen. Andre legemiddelutfordringer er
å bli flinkere til å identifisere bevisst
og ubevisst feilbruk av legemidler.
Forskning viser at det er 50 prosent
compliance på langvarig legemiddelbehandling og 50 prosent av astma- og
KOLS-pasientene har feil inhalasjonsteknikk. Polyfarmasipasienter med
komplekse legemiddelregimer trenger
Side 32 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
ekstra oppfølging. Generelt er det et
for dårlig tilbud til eldre og det må
gjøres noe med legemiddelhåndtering i
sykehjem.
– Dårlig legemiddelhåndtering fører
til dårligere livskvalitet, økt sykefravær,
flere legebesøk og sykehusinnleggelser,
samt et ukjent antall dødsfall.
Riktig legemiddelbruk
Apotekforeningen var med i en prosjektgruppe som, på oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet, skulle se
nærmere på riktig legemiddelbruk i
forbindelse med samhandlingsreformen. I gruppens rapport er det definert
fire hovedproblemområder:
s Mangelfull informasjonsutveksling
mellom ulike nivå i helsetjenesten
s Legen/helsetjenesten har ikke oversikt over pasientens totale legemiddelbruk
s Mangler prosesseier som er ansvarlig
for helhetlig behandling
s Mangelfull pasientopplæring
«
tar daglige reseptintervensjoner. Apotekene utgjør et viktig bidrag i egenomsorg
og helseforebygging. Apotekene «siler»
eller anbefaler henvendelser til øvrig
helsetjeneste, og de fungerer som en
sosial arena. Under pandemien fikk de
også bevist at de er gode å ha i beredskapssituasjoner, sier Ariansen.
– Men problemet vårt er at verdien
alt dette representerer er dårlig dokumentert, fortsetter hun.
Hun trekker fram et eksempel fra
Finland. Der viser en fersk undersøkelse gjennomført av PricewaterhouseCoopers at finske apotek sparer Finland
for mer enn en halv milliard Euro i
helseutgifter. Norge trenger lignende
undersøkelser, mener Ariansen.
Flere tjenester
Hvilke tjenester bør så apotekene yte?
– I følge en fokusgruppeundersøkelse
gjennomført i regi av Apotekforeningen,
mener kundene at apotekene er egnet til
å gjennomføre legemiddelsamtaler. De
– Apoteket er i 2020 den mest kundeorienterte,
moderne og tilpasningsdyktige delen av helse-Norge.
Apoteket er en attraktiv og verdsatt samarbeidspartner
for helsepersonell, profesjonelle aktører og myndigheter.
– Mye av kilden til feil legemiddelbruk
ligger i skifte av omsorgsnivå, hvor det
er stor svikt i informasjonsoverføringen,
sier Ariansen.
Hun fortalte historien om Kari på 78
år som bruker 9–11 legemidler hver dag
og som har fått rekvirert legemidler fra
mange forskjellige leger på forskjellig
omsorgsnivå, se tegning.
Måle merverdi
– Vi er opptatt av å få frem at apotekene
gir merverdi. På apotekene får kundene
råd og informasjon, og farmasøyter fore-
mener apotekene bør drive med røykesluttveiledning, kostholdsveiledning og
livsstilsundersøkelser, og flere former
for målinger.
Videre sier Ariansen at eksempler
på kommunale tjenester apotekene
og farmasøytene kan gjennomføre, er
farmasøytisk rådgivning, undervisning,
legemiddelgjennomgang, innhente og
bearbeide statistikk og utvikle tjenester
for multidose både til institusjoner og
privatpersoner. Innenfor legetjeneste
kan apotekene bidra med kliniske legemiddelgjennomganger. For samfunnet
temaLegemiddeldagen
| internasjonale trender
| 2010
generelt kan apoteket i større grad enn i
dag være med i nasjonale informasjonskampanjer.
Visjonen 2020
Spørsmålet er så hva apoteket kan by
på?
– I apoteket er det farmasøyter med
høy legemiddelkompetanse, apotek er
Hun var stolt av sitt kall…
Hilde Ariansen åpnet sitt foredrag på
Legemiddaldagen 2010 med å fortelle
et eventyr. Her gjengis hele eventyret:
Det var en gang et kongerike langt mot
nord. Der fantes det et apotek som var eid
av en farmasøyt som sto og trillet piller
dagen lang. Hun var stolt av sitt kall, for
kongen hadde befalt at apoteket skulle
medvirke til riktig legemiddelbruk i befolkningen, til god tilgjengelighet til legemidler
i alle deler av landet og
farmasøytiske tjenester
med god kvalitet og
rimelig pris.
En vakker dag
kom det et troll på døra,
og gjorde seg lekker.
Hvis hun bare ville
selge apoteket sitt til
ham, skulle hun få
gull og grønne skoger.
Hun tenkte lenge og
vel på tilbudet, og
bestemte seg
tilgjengelige i hele Norge og tjenester i
apotek kan gjøres rimeligere enn mange
andre helseinstitusjoner. Gjennom
håndteringen av pandemien og farmasøytrekvireringen av Tamiflu viste vi at
vi har rask responstid. Og tjenestene vi
utfører på apoteket er av god kvalitet,
sier Ariansen.
Dette skal apotekene fortsette med.
for å selge. Men, på en betingelse. Hun
skulle få fortsette å arbeide i apoteket, hun
skulle ta seg av pillene, og han skulle ta
seg av handelen. Da avtalen ble inngått
kastet trollet masken, det viste seg at han
egentlig var en dyktig handelsreisende.
Han tryllet frem karuseller, rombic’er,
direktereseptur, informasjonsrom, kvalitetssystem og interaksjonsvarsler. Kundene
takket og bukket og gledet seg over at
de slapp lange køer. Men, selv om de på
apoteket jobbet og slet, og kundene brukte
stadig flere legemidler, hadde de ikke mer
enn til salt på maten. Da tryllet den handelsreisende frem kampanjestativ, kryssalg,
mersalg og aktiv kunderådgivning,
lekre produkter og tv-reklamer, og da ble
det bedre tider.
Kongeriket hadde en snill konge som
betalte behandlingen for de som var syke.
Men, ettersom folket ble eldre og eldre,
og brukte flere og flere legemidler, påla
han apoteket å passe på at det ikke ble
brukt for mange penger. Dette arbeidet var
vanskelig og tidkrevende, og farmasøyten
lurte på om dette var å medvirke til riktig
I fremtiden skal det bli mer tydelig.
Visjonen til arbeidsgruppa for hva apotekene skal være i 2020 er som følger:
– Apoteket er i 2020 den mest kundeorienterte, moderne og tilpasningsdyktige delen av helse-Norge. Apoteket er en
attraktiv og verdsatt samarbeidspartner
for helsepersonell, profesjonelle aktører
og myndigheter. M
legemiddelbruk. Hun så også at flere
og flere av kundene strevde med sine
legemidler, noen brukte for mye, noen
brukte for lite, noen forstod ikke. Noen
ble til og med sykere, måtte på sykehus,
og døde. Hva skulle hun gjøre? Hun visste
at hun kunne hjelpe, men manglet både
redskap og midler til å sette i gang.
Farmasøyten hadde hørt om slottet
Soria Moria, som lå i et rike østenfor sol
og vestenfor måne. Der styrte en konge
som hadde bestemt seg for å løse disse
problemene. Det var en lang og krevende
reise, men hun hadde gode hjelpere til å
finne veien. Da hun endelig kom fram, var
det så gildt at hun aldri hadde sett maken. I
dette riket var apoteket en aktiv bidragsyter
i helsetjenesten og farmasøyter og leger
samarbeidet om legemiddelbehandlingen.
Ingen ble satt på legemiddelbehandling
uten oppfølging, og farmasøyten ble belønnet for å utvikle og utføre tjenester som
ga riktigere legemiddelbruk. Hun sendte
bud på sin handelspartner, de bygget seg
et apotek og levde lykkelig resten av sine
dager. M
Apotekforeningens
Apotekforeningenstidsskrift
tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 33
Legemiddeldagen | 2010
Paneldebatt: Kan apotekene bidra til en
bedre helsetjeneste?
I panelet: Stortingsrepresentantene Jorodd Asphjell (A), Bent Høie (H),
dr. scient og førsteamanuensis Anne Elise Eggen (UiT) og cand.pharm. og
direktør nye kanaler og utvikling, Pia Braathen Schønfeldt (Boots Norge).
Fra venstre: Bent Høie, Anne Elisa Eggen, Pia Braathen Schønfeldt og Jorodd Asphjell.
Bent Høie:
Pasienten er lavterskeltilbudet
På blåreseptordningen har vi nå spart
milliarder over flere år. Poenget var å
bruke noen av disse midlene til å bedre
legemiddelbruken, men det har ikke
skjedd. Det vi vet virker, er legemiddelsamtaler og legemiddelgjennomganger.
Vi har hatt nok piloter og tester, nå er
det på tide å sette i gang med det vi vet
virker.
Vi må også huske på at det ikke er
apotek, men pasienten selv som er det
aller laveste lavterskelstilbudet. Pasienten kan ordne opp i mye selv, bare de
får forholdene lagt til rette for det.
Legemiddelsamtaler har nok størst
effekt i de gruppene som er minst betalingsdyktige. Derfor må det også på
plass en differensiert statlig betalingsordning. Slike tjenester er fornuftige å
finansiere gjennom refusjonsregler.
Jorodd Asphjell:
Må møte eldrebølgen
Pasienter får mangelfull veiledning,
både fra fastlege og ellers i systemet. Vi
må satse på å bedre kontakten mellom
aktørene i helsetjenesten slik samhandlingsreformen legger til rett for. Og så
må vi iverksette tiltak for å møte den
utfordringen som kommer med økte
antall eldre. Flere eldre vil føre til mer
Side 34 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
medikamentbruk, flere legemidler og
dermed flere legemiddelproblemer.
I forhold til legemiddelsamtaler
i apotek, er spørsmålet hvordan det
skal finansieres. Det går an med en
kombinasjonsordning, noe kan belastes
enkeltpersoner og noe kan refunderes.
Ordningen kan eventuelt finansieres via
frikort-ordningen.
Asphjell oppfordret apotekbransjen
til enda mer dokumentasjon på helsefortjenester av ulike tjenester som kan
utføres i apotek.
Anne Elise Eggen:
Fokus på riktig legemiddelbruk
Vi vet at i en gruppe på 1000 personer,
så er det ca. 800 som rapporterer et
eller annet helseproblem i løpet av en
måned. Av disse går 200 til legen, og
ca 10 av disse henvendelsene fører til
sykehusinnleggelser. Det betyr at ca.
600 pasienter håndterer helseproblemene selv hver måned. Svært mange av
disse benytter apoteket. Spørsmålet blir
da hvordan de kan få enda bedre hjelp
til å håndtere helseproblemene sine på
egenhånd, for eksempel gjennom enkle
tjenester i apoteket.
Det har alt for lenge vært fokusert
på prisene på legemidler. Det har vært
riktig. Men nå er det på tide å fokusere
på at legemidlene brukes riktig.
Pia Braathen Schønfeldt:
Flytt tjenester til apotek
Med salg av reseptfrie legemidler i
dagligvare og bensinstasjoner, har man
flyttet en del av egenomsorgen ut av
apotek, og overlatt det helt og holdent til
pasienten selv. Da bør man også kunne
vurdere om andre tilbud bør flyttes
nedover i omsorgskjeden, for eksempel
fra allmennlegene til apotek. Hvert
år brukes for eksempel minst 100 000
legekonsultasjoner på å forskrive
øyedråper til behandling av øyekatarr.
Disse ressursene burde kunne benyttes
smartere. Med fem års universitetsutdannelse i bunn, er jeg sikker på at
apotekfarmasøyten, innenfor noen gitte
rammer og i samarbeid med legene,
kunne gjennomført slike oppgaver.
Apoteket er dessuten tilgjengelig i dobbelt så lang tid som legekontorene.
Et annet viktig poeng som jeg har
lyst til å få frem, er at mange legemidler
brukes ikke av pasienten eller de brukes
feil. Da får ikke staten det de har betalt
for. Jeg skjønner ikke at de finner seg
i det! I tillegg påfører feil legemiddelbruk store skader for enkelt mennesker
og det koster også samfunnet masse
penger. Har vi råd til å la være å flytte
flere tjenester inn i apotek? M
Legemiddeldagen | 2010
Tidsvindu mot Sverige:
– Hur mår ni?
Ett år etter omreguleringen av det svenske apotekmarkedet – hvordan går det? Til Legemiddeldagen
kom Lars Reje, som sto for utredningen i forkant av
omleggingen, og Johan Wallér, leder for Sveriges
Apoteksförening.
Fra venstre: Johan Wallér og Lars Reje.
Se til Norge
I Norge er utreder Lars Reje best kjent
som apotekreformens «far». Han
sto bak den reformen som dannet
grunnlaget for den totale omkalfatringen og liberaliseringen. Ofte i utredningsarbeidet ble det sammenliknet
med Norge, og mange ville gjerne
tegne vrengebilder av apotekmarkedet
her i landet. Reje og hans oppdragsgiver regjeringen hadde imidlertid ofte et
annet syn på forholdene over grensen.
Reje avsluttet sitt foredrag med noen
kommentarer om kommende utfordringer, og siste punktet der var «Men
kommer bra og utprøvde løsninger
av norsk opprinnelse noensinne til å
implementeres i Sverige?»
Før det hadde han i sin gjennomgang av hvordan han hadde lagt opp
utredningen, hva han hadde vektlagt,
og hvilke løsninger han hadde foreslått,
vært mange ganger innom landet vårt.
– I diskusjonen rundt liberaliseringen ble det jo ofte vist til Norge, som
det store sorte uhyret. Man var redde
for en rekke forskjellige ting, sier Reje,
og nevner frykten for oligopol (noen
få store aktører), store internasjonale
kjeder, mangel på småforetak, dyre
medisiner og urimelige gevinster i
apotekleddet.
– Til sammen var man nok mest redd
for at Statskassen, og dermed det svenske
samfunnet, skulle bli sittende igjen som
den store taperen, konkluderer Reje.
Kritisk
Reje hadde flere kritiske kommentarer
på steder i prosessen der Regjeringen
hadde valgt en annen vei enn den han
anbefalte.
– Et sted på veien skiftet man nesten
umerkelig over, fra et kundefokus, til et
fokus på småforetakene og deres muligheter. Apotekenes prisforhandling blir
umuliggjort, og grossistene overreguleres, blant annet gjennom leveranseplikt,
mener han, og fortsetter:
– Dessuten bestemte man seg også
for å holde på den eksisterende prismodellen for generika, istedenfor å legge
om til den norske modellen. Dermed
utnyttet man ikke markedets potensiale
for å presse prisene, sier sjefsutrederen.
Men fungerer det?
Det viktigste spørsmålet med omreguleringen er selvsagt «Kommer det nye
markedet til å fungere som forutsatt?»
– Svaret er ja, sannsynligvis, er
Rejes oppsummering, som han forklarer
nærmere:
– Tilgjengeligheten har økt, også
gjennom reseptfritt i butikkene og nyetableringer av apotek. Dessuten har den
farmasøytiske kompetansen kommet mer
i sentrum. Konkurransen har også blitt
skarpere. Men – og det er et stort men –
prisene kommer sannsynligvis ikke til å
presses noe særlig ned. Så derfor må man
jo spørre seg når gode og fungerende systemer, som det norske, kan innføres også
i Sverige, avsluttet hovedutreder for den
svenske apotekliberaliseringen, Lars Reje.
Enmannsforeningen
I fjor var Johan Wallér på Legemiddeldagen som stabsdirektør i
Apoteket AB. I år kom han som leder
og eneste ansatte i Svensk Apoteks-
förening. – Jeg blir ofte spurt om hvor
mange vi er i foreningen. Da pleier
jeg svare «You’re looking at it!»
På tidspunktet for Legemiddeldagen i
fjor hadde en av de store spørsmålene
i omreguleringen blitt klart: Hvordan
Apoteket ABs apotek skulle deles inn i
kluster for å selges.
– Svært mye har skjedd siden da.
Vi har fått hele 17 nye aktører på markedet, blant annet flere som ingen ante
at skulle komme. Det må være lov å si
at man har fått politikernes våte drøm
oppfylt, sier Wallér.
Hvor mange?
Den ferske foreningslederen blir stadig
spurt om hvor mange apotek han tror
det vil bli.
– Det kommer til å skje mye framover
også, på antallet apotek og strukturen av
dem. Det kommer til å bli mange nye, men
også mange som kommer til å bli lagt ned
igjen, tror Wallér. Han minner også om at
de tidligere Apoteket AB-apotekene som
ble solgt, ikke kan selges videre på tre år,
men at mange av de nystartede sikkert vil
bli videresolgt flere ganger.
Kom på besøk!
Wallér er allikevel optimistisk og fornøyd med situasjonen:
– Akkurat nå er det fint å være leder
for Apoteksföreningen. Det er ennå ingen
av de nye apotekene som har gått konkurs
enda. Og kontakten med myndighetene
er god. Når jeg ringer får jeg knapt presentert meg før de spør når jeg kommer
på besøk. De er så veldig oppsatt på at
denne omreguleringen skal lykkes! M
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 35
Legemiddeldagen | 2010
Paneldebatt: Generisk bytte
– til pasientens eller samfunnets nytte?
I panelet: Steinar Madsen, Legemiddelverket, fastlege Morten Finckenhagen,
apoteker Steinar Vik, Apotek 1 Stord og Oddbjørn Tysnes, Apotekforeningen.
Side 36 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Steinar Vik, Morten Finckenhagen, Steinar Madsen og Oddbjørn Tysnes.
Morten Finckenhagen:
Legemiddelliste i lomma
Jeg oppfordrer alle fastleger til å skrive ut
pasientens oppdaterte legemiddelliste, og
be pasienten om å ha den i lomma og vise
den fram til lege, sykehus og apotek. Jeg
tok kontakt med Steinar Madsen i Legemiddelverket, og nå har vi laget en plakat
om legemiddellisten som skal henge på
alle fastlegekontor og apotek. Jeg tror det
er mye lettere å bevisstgjøre pasientene,
enn det er å oppdra fastlegene.
Det er fastlegen som bør ha kontroll
på pasientens legemiddelliste. Etter å
ha mottatt en epikrise er det fastlegens
jobb å oppdatere informasjonen om
pasienten hos seg. I en fremtidig elektronisk kjernejournal er jeg ikke i tvil
om at fastlegen må være redaktøren.
Leger bruker også mye tid til trøstesamtaler med pasienten, for å forklare at det er
samme legemiddel selv om det er et annet
navn. Og vi vet at pasienter tar dobbeltdose eller at de blir så forvirret at de ikke
tar noen. Her må apotekene og fastlegene
samarbeide mye bedre. Jeg tror legemiddelsamtaler kan utføres både av fastlege
og farmasøyt. Generisk forskrivning er en
god løsning, hvis det bare ble lagt til rette
for det i legenes EPJ-systemer.
Steinar Madsen:
Oppdatert medisinliste
Vi har hatt generisk bytte i 9 år nå.
Vi har fått flere og flere legemidler
på byttelisten. Generisk bytte gjør at
myndighetene sparer 2,5 milliarder
kroner i året. Samtidig har vi tall på at
det foregår feilbruk. For eksempel tar
5 prosent av de som går på blodfortynnende medisiner dobbelt dose. Vi vet at
feil legemiddelbruk blant innvandrere er
høyere enn for resten av befolkningen,
her ligger feilbruken på 10–20 prosent.
Det som må til er oversikt over
legemiddelbruken hos allmennlegene.
Vi vurderer nå å ta opp det første biotilsvarende legemiddelet på byttelisten.
Det er en ny fase. Da er det snakk om
bytter som blir mer kritiske.
T
Steinar Vik: Reservasjonsrett for
farmasøyten og generisk forskrivning
Jeg er litt usikker på om generisk bytte
er til det beste for kunden. Hver fjerde
nordmann sier at de ikke liker det. Det
er helt klart utfordringer ved generisk
bytte. I apoteket er kunden i fokus.
Det er viktig for apotekøkonomien å
ha en høy byttegrad, men det er ikke
alltid til det beste for kunden. Det tar
tid å forklare generisk bytte for mange
kunder, og det begrenser igjen vinduet
man har for å gi gode råd om riktig
legemiddelbruk. Jeg er overbevist om at
generisk bytte i enkelte tilfeller går på
bekostning av riktig legemiddelbruk.
Flertallet av kundene synes det er
ok. Men det er tre kundegrupper som er
problematiske når det gjelder generisk
bytte.
s De eldre kundene. Her synes jeg
farmasøyten må få lov til å ha
reservasjonsrett i spesielle tilfeller der
det er helt åpenbart at kunden ikke
kommer til å klare å håndtere byttet,
for eksempel ved at pasienten kan
komme til å bruke dobbelt av samme
virkestoff. Behovet for reservasjonsrett
gjelder spesielt polyfarmasi-pasienter.
s Kunder som før har opplevd bivirkninger.
s Kunder som har hørt om eller
kjenner noen som har blitt syke av
«billig piratmedisin». Det er ikke
så mange av disse, men de er veldig
høyrøstede. De ønsker ikke å bytte
til noe billig piratmedisin. Og når de
da opplever at originalmedisinen er
300 kroner dyrere, vil de heller ikke
betale det. Det hadde gjort jobben vår
mye enklere hvis legen gjennomførte
generisk forskrining, og skrevet virkestoffnavnet på resepten og ikke bare
produktnavnet.
Legemiddeldagen | 2010
Oddbjørn Tysnes:
Ikke press sitronen mer
Vi vet at generisk bytte er økonomisk
effektivt. Nå er det på tide å ta litt midler
fra den potten med penger vi har spart.
Hva med å bruke en liten brøkdel av
det man har spart så langt for å fremme
riktig legemiddelbruk? Med gode
medisinlister og innføring av legemiddelsamtaler kommer vi mange skritt
videre mot riktigere legemiddelbruk.
Og så må vi huske på at vi har et godt
system i Norge. Skal vi gjøre endringer,
så må vi bygge opp om det systemet vi
har i dag. Vi må huske på pasienten på
apoteket. I Norge får han i hvert fall stort
sett samme generika hvis han bruker det
samme apoteket hver gang. Vi må ikke
få et system slik de har i Danmark, hvor
det foretrukne generiske legemiddelet
byttes hver fjortende dag, eller i Sverige
hvor det bytter hver måned. Det blir
kaos. Det er å presse den siste dråpen
ut av sitronen på en måte som verken
tjener pasienten eller samfunnet. M
Fra pris til bruk
- Vi har en viss grad av måloppnåelse
når det gjelder legemiddelpolitikken
i Norge. Når selv VG skriver at det er
billige medisiner i Norge, er det vel
et tegn på at vi har lykkes. Nå det på
tide å se nærmere på hvordan vi kan
bedre legemiddelbruken. Og vi vil begynne med legemiddelgjennomgang
på sykehjem, sier Audun Hågå, avd.
dir Helse- og omsorgsdepartementet,
i foredraget Lave generikapriser, hva
nå? M
Reseptpliktige legemidler
fortsatt billige i Norge
Professor Kurt Brekke ved NHH presenterte under Legemiddeldagen 6. mai
en internasjonal prisundersøkelse på
reseptpliktige legemidler. Undersøkelsen er en oppfølger til tilsvarende
undersøkelse i 2008 og 2009, og måler
hva norsk legemiddelforbruk ville ha
kostet dersom man importerer priser
fra de land Legemiddelverket ser hen
til når maksimalpriser fastsettes. Ikke
overraskende viste også årets undersøkelse at prisene på de mest omsatte
reseptpliktige legemidlene i Norge er
svært lave. For trinnprislegemidler er
Norge billigst, mens Storbritannia er
eneste land som er billigere enn Norge
når man ser på både patenterte og ikkepatenterte legemidler under ett. Dette
samsvarer med funnene i fjorårets undersøkelse. En forskjell er imidlertid at
avstanden ned til Storbritannia er blitt
mindre, mens avstanden opp til øvrige
land har økt. Ergo er Norge blitt relativt billigere i perioden. Kurt Brekke
konkluderer med at det lave prisnivået
i Norge i stor grad kan tilskrives en god
og effektiv prisregulering. M
Spiller piano
Ingrid Bjørnov stod for underholdningen på årets Legemiddeldag. Dere
liker ikke at bensinstasjoner selger
paracet. Hva tror dere optikerne sier
om dere? spør Bjørnov og holder fram
noen briller hun akkurat har kjøpt på
apoteket. Både apotek, farmasøyter
og apotekteknikere ble nøye analysert
da Ingrid Bjørnov inntok salen etter
lunsj. Hele salen stemte i sangen
«Det var i vår ungdom». Dessuten
går det flott å lage opera om livet på
apotek, eller synge listen over topp
ti legemidler for 2009. Bli med meg
på min hytte, så kan vi diskutere generisk bytte, sang Bjørnov i en egen
komponert sang for anledningen. M
Molekylpris: Alle virkestoff (bilateral indeks).
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 37
helse | Melanotan
Risikerer helsen
for brunfargen
Tall Apotekforeningen
har innhentet fra apotekene,
antyder at så mye som
10 000 sprøyter årlig blir
kjøpt for å injisere det
ulovlige stoffet Melanotan
– eller barbie-dop. – Folk
gambler med egen helse
for å få den ettertraktede
brunfargen, advarer fagdirektør Anne E. Smedstad
i Apotekforeningen.
Side 38 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
helse | Melanotan
O Av Jostein Soldal, Apotekforeningen
I vinter fikk Apotekforeningen en henvendelse fra en apoteker som var
bekymret over økende etterspørsel
etter insulinsprøyter fra unge kunder.
Hun hadde ved flere anledninger fått
bekreftet at formålet med sprøytene
var å injisere det kunstige hormonet
Melanotan for å få brunfarge.
For å undersøke omfanget av problemet nærmere, gjorde Apotekforeningen
i april en brukerundersøkelse blant alle
landets apotek. Apotekene ble spurt om
hvor mange insulinsprøyter for underhudsinjisering de har solgt, hvor mange
som er solgt til unge personer, og hvor
mange av disse de tror har tenkt å bruke
sprøytene til injisering av Melanotan.
– Vi har med andre ord ingen eksakte
tall på antall brukere, siden svarene
nødvendigvis må være basert på hva de
apotekansatte tror om kundens hensikter.
Likevel mener vi at det er mulig å ha
formening om omfanget ut fra disse
tallene. Apotekansatte har som regel en
god kundeinnsikt, og mange apotek har
sine faste kunder, sier Anne E. Smedstad
i Apotekforeningen.
Halvparten av apotekene har solgt
sprøyter
Svarprosenten på undersøkelsen var 40.
Med en formodning om at de 267 apotekene som har svart er representative,
kan man også si noe om omfanget av
sprøytesalget på landsbasis. 2/3 av apotekene oppgir at de har solgt de aktuelle
insulinsprøytene i løpet av de siste tre
månedene. En del apotek lagerfører
ikke disse sprøytene fordi de i liten grad
brukes av diabetespasienter lenger.
Mer enn halvparten av apotekene
tror at de har hatt kunder som skal bruke
sprøytene til Melanotan.
– Jeg synes tallet er oppsiktsvekkende
høyt. At ett av to apotek mener de har
kunder som kjøper sprøyter for å injisere
dette stoffet i seg selv, er foruroligende.
Brukerne kjøper stoffet ulovlig, ofte over
internett, eller av venner og bekjente som
har kjøpt det ulovlig. Ingen har kontrollert innholdet, og man aner ikke hva man
får i seg, sier Smedstad.
Flere apotek peker på treningsstudioer
som omsetningsarena for Melanotan,
men de fleste som mener noe om dette
tror at stoffet bestilles via internett.
10 000 sprøytekjøp til Melanotan
Det er vanskelig å beregne med sikkerhet
hvor mange personer eller injeksjoner
det kan dreie seg om, med utgangspunkt
i undersøkelsen. Ut fra apotekenes besvarelser, kan man imidlertid antyde at
5 000 – 10 000 sprøytekjøp i løpet av ett
år kan knyttes til Melanotan-bruk.
– Jeg har ikke sett noen tallfesting
av antallet brukere noe annet sted, så
det er umulig å vite hvor godt vi treffer
med dette anslaget. Men når man leser i
mediene hvordan unge mennesker ufarliggjør dette stoffet, som også er kalt
Barbie-dop, tror jeg ikke vårt anslag
er for høyt. Det ser ut til at Melanotan
er ganske vanlig blant unge mennesker
som er opptatt av kropp og utseende,
mener Anne E. Smedstad.
Noen raske søk på Google bekrefter
inntrykket. Tilbudene om kjøp av Melanotan florerer på nettet, også på norsk.
Aktiviteten i ulike diskusjonsfora om
temaet er stor. Legger man til barbiedop som søkekriterium blir informasjonsmengden overveldende.
Halvparten gutter
Apotekforeningens undersøkelse avdekker at det er like mange gutter som
jenter som mistenkes for å kjøpe sprøytene for å sette Melanotan.
– Det er lett å tenke at slikt som har
med utseende og forfengelighet å gjøre
først og fremst gjelder jenter. Det er
åpenbart ikke tilfelle lenger. Dette er
visst et stoff som brukes mye i kroppsbygger- og helsestudio-miljøer, og der
er nok guttene sterkt representert.
Apotekene, som er en del av helsetjenesten, selger altså sprøyter som
blir brukt til å sette et ulovlig stoff.
Dobbeltmoral?
– Nei, slett ikke. For det første er
apotekene forpliktet til å selge sprøyter
til insulinbrukere, og de kan ikke kreve
av kundene at de skal dokumentere hva
sprøytene skal brukes til. For det andre
gjelder det samme forholdet her som
for andre sprøytemisbrukere: Det er
helsemessig sett bedre å misbruke en
ren sprøyte, enn at flere skal dele samme
sprøyte. Enkel tilgang til sprøyter for
misbrukere er en del av den norske
helsepolitikken, sier Smedstad.
– Dessuten viser undersøkelsen vår
at en del apotek gir råd og veiledning
om risikoen forbundet med bruk av
Melanotan når de selger sprøytene. Her
kan sikkert flere apotek bli enda flinkere, men vi skal huske at apoteket er
den eneste delen av helsetjenesten disse
brukerne kommer i kontakt med. Det
er bedre at de oppsøker apoteket, enn
at de skaffer alt utstyret på det illegale
markedet, avslutter hun. M
Hva er Melanotan?
Melanotan er en kunstig variant av det
naturlige hormonet MSH (melanocyttstimulerende hormon). MSH stimulerer
blant annet celler i huden (melanocytter)
til å danne mer av stoffene som gir brunfarge. Melanotan gis i store doser og har
sterkere virkning enn kroppens eget hormon. Melanotan påvirker også binyrene
og en rekke andre funksjoner i kroppen.
Dette kan blant annet påvirke matlyst,
seksualfunksjon og sukkerbalanse.
Hvorfor er Melanotan farlig?
Melanotan er ikke tilstrekkelig utprøvet
på mennesker. Virkningene på kort
og lang sikt er derfor dårlig kjent. For
personer som har hjertesykdom, diabetes
og andre alvorlige sykdommer kan
Melanotan føre til forverrelse av sykdommen. Melanotan er ikke godkjent av
legemiddelmyndighetene i noe land. Det
er ingen kontroll med hva Melanotanglassene inneholder. Det kommer stadig
flere meldinger om bivirkninger.
Bivirkninger av Melanotan
Vanlige bivirkninger av Melanotan er
mørke flekker i huden, unormal brunfarge
og økning i størrelsen av føflekker. Det
er meldt om et tilfelle med en livsfarlig
infeksjon i huden og lungene hos en
norsk person som brukte Melanotan. I
dette tilfellet var glasset med Melanotan
forurenset med bakterier. Fagfolk er også
redd for at Melanotan ved lengre tids
bruk kan føre til utvikling av ondartet
føflekkkreft fordi Melanotan overstimulerer melanocyttene. Slik overstimulering
kan føre til at cellene mister styringen og
blir til kreftceller.
Kilde: Statens legemiddelverk
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 39
politiker | Bent Høie
Vil ha legemiddelsa
Mange eldre bruker en serie legemidler uten å vite om bivirkninger som kan
være livstruende. Bent Høie (H) vil ha på plass et nasjonalt prosjekt som kan
fange opp risikobruk hos gamle og andre utsatte grupper.
O Av Bjørn Kvaal
– Hvor mye dokumentasjon på nytten av systematisk bruk av farmasøytisk kompetanse og legemiddelgjennomgang må helse- og omsorgsministeren ha, før
det blir satt ordentlig i system? sier Bernt Høie (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. (Begge foto: Bjørn Kvaal)
Side 40 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
politiker | Bent Høie
amtale for alle eldre
– Det er tilstrekkelig dokumentert i
Norge og andre land at legemiddelsamtale og farmasøytisk kompetanse
må tas i bruk systematisk. Jeg er sikker
på at det vil lønne seg. Problemet er
dårlig organisering av helsepersonell,
mangel på samarbeid mellom leger og
farmasøyter og for lite innføring av ny
teknologi, sier Høie, leder av Stortingets Helse- og omsorgskomité.
Ut i alle kommuner
Høie ønsker et system der alle personer
over en viss alder og som er på sykehus
og alle som hører inn under eldreomsorgen i kommunene, kommer med i
et nasjonalt opplegg der interaksjoner
fanges opp automatisk eller gjennom
legemiddelsamtale.
– Kroken sykehjem i Tromsø er
ett av flere eksempler der systematisk
gjennomgang av legemiddelbruken har
redusert bruken av medisiner. Dette
prosjektet er så vellykket og så kjent, at
jeg er overrasket over at helseministeren
ikke har kommet noen skritt videre og
stimulert til slik satsing i kommunene
landet rundt, mener Høie.
Vil ha kollegamøter
Han ønsker også å innføre regelmessige
kollegamøter for fastleger landet rundt.
Hensikten vil være å utveksle kunnskap
rundt pasientarbeidet og forskrivinger.
Når legemidler er tema, ønsker Høie at
en lokal farmasøyt deltar for å formidle
sin kunnskap og å fortelle mer om
apotekenes rolle.
– Apotekansatte har nærkontakt med
reseptene og legens forskriving. Når det
er mangel på kunnskap hos legen eller
forskrivninger skjer av gammel vane,
så er det nyttig med evaluering og gode
råd, sier Høie.
– Bli venner med legene
– Legeforeningen og Apotekforeningen
har ulikt syn på hvem som har lavterskeltilbudet og hvor legemiddelgjennomgang bør foregå?
– Legemiddelsamtalen kan skje
både hos legen og på apoteket. Begge
er lavterskeltilbud for meg. Slutt å se på
hverandre som konkurrenter, men anerkjenn heller hverandres kompetanse til
beste for brukerne, sier Høie.
Legeforeningen er skeptiske til å la
apotek foreta legemiddelsamtale, fordi
de også tjener penger på å selge medisiner. Denne kritikken er ikke Høie enig i.
– De kan anbefale kunden å ta opp
med legen sin at det kan være aktuelt
å slutte med et preparat, men de kan jo
ikke sette kunden på en ny medisin. Det
er jo legens jobb og slik skal det være,
sier Høie.
Apotek må følge med
Samtidig er han opptatt av om apotekansatte er seg helsepersonelloven
bevisst.
– Med e-resept må jeg spørre om
apotekene er klar over sine forpliktelser.
De har meldeplikt til Helsetilsynet når de
oppdager systematisk feilmedisinering
og kunder som får ut store mengder
vanedannende preparater. Vi hører jo
regelmessig om personer som har hatt
tilgang på store mengder medisiner uten
at apoteket har bidratt til å sette foten ned.
Disse kundene henter medisinene stort
sett på samme apotek, selv om noen bruker flere leger. Hvorfor har ikke apotek
reagert på slike store uttak? sier Høie.
Han mener at hvis apotek skal utnytte sin kompetanse til fulle, så må de
være bevisste på sin meldeplikt.
– Regjeringen somler
I en interpellasjon til helse- og omsorgsministeren, tok Høie opp Stortingsmelding Rett kurs mot riktigere
legemiddelbruk fra 2004–2005. Han
spurte om det nå var behov for en ny
gjennomgang av målsetting og virkemidler i legemiddelpolitikken, «da betydningen av forskning, innovasjon og
muligheten til å ta i bruk nye legemidler
har blitt tydeligere».
T
Inn på frikortet
Han sier at den farmasøytiske kompetansen på apoteket og en eventuell
legemiddelsamtale er nyttig for ham
som kunde.
– Jeg forventer at farmasøyten
sjekker om medisinen jeg får ikke har
alvorlige bivirkninger eller kan påvirke
annen medisinering, og at jeg i så fall
blir gjort oppmerksom på dette. Men
hvorfor er denne farmasøytiske kompetansen nesten fraværende ute hos
risikogruppene på institusjoner? sier
Høie.
Høyre har ikke vurdert om legemiddelsamtaler skal betales av brukeren,
være gratis eller finansieres av det
offentlige.
– Men som ellers i helsevesenet
vil det være naturlig med en egenadel
eller som en del av frikortordningen,
samtidig som dette også er et forhandlingsspørsmål, sier Høie.
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 41
politiker | Bent Høie
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
svarte da at det ikke er behov for å
revurdere de overordnede målene for
legemiddelpolitikken.
– Dette er problemet med den sittende regjeringen det skjer jo ikke noe.
For eksempel trekker forslaget til Samhandlingsreformen i for liten grad inn
farmasøytisk kompetanse. Dette kan
bli rettet opp i etterkant, men rapporten
Riktig legemiddelbruk fra Helse- og
omsorgsdepartementet i mai 2009 kom
med en rekke anbefalinger. Lite av dette
er fulgt opp i Samandlingsreformen,
mener Høie.
ranse har gitt billigere medisiner.
– Jeg hører brukere sier dette gjør
det komplisert for dem, men mitt råd
er at legen må sette pasienten på det
rimeligste, likeverdige preparatet så
fort som mulig. Veiledningen fra lege
og farmasøyt, som rapporten Riktig
legemiddelbruk også anbefaler, må
bli bedre. Og hvis endring av design
forvirrer, så burde jo legemiddelprodusentene selv slutte med å endre design
i patentperioden, sier Høie, som vil ha
generisk forskrivning (navn på virkestoff – ikke produkt) også i patenttiden,
men at patenttiden ikke skal brytes.
Feil i tre av fire saker
Rapporten viser blant annet til et
prosjekt ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I over tre av fire innleggelser på
geriatrisk avdeling var det avvik mellom informasjon om legemiddelbruk
i innkomstjournalen, informasjon fra
fastlegen, informasjon fra hjemmesykepleie/sykehjem og eventuelle utskrifter
av medisinkort.
Rapporten Riktig legemiddelbruk
foreslår utvikling av beslutningsstøtte
gjennom samarbeid mellom helsemyndighetene og fageksperter fra kliniske
miljø og farmasi:
s Verktøy for varsling av uheldige
medikamentkombinasjoner
s Verktøy for tilpasning av riktig dose
ved nedsatt organfunksjon
s Verktøy for dosetilpasning i ulike
aldersområder
...og mere multidose
Høie mener multidose kan være et
alternativ hvis brukerne synes det er
vanskelig å se forskjell på legemidler
som bytter design og navn.
– Multidose er ett av mange eksempler som kan redusere feilmedisineringen i Norge. Når blåreseptordningen i
Norge hoder prisene nede, så må noe
av pengene som spares brukes på for
eksempel multidose-ordningen, mener
Høie.
Selv er han en dårlig apotekkunde
i den forstand at han bruker svært lite
penger på medisiner og andre apotekvarer.
– Jeg er delvis enig i påstanden om
at parfymeri og apotek har en del produkter som gjør at butikkene ligner på
hverandre. Men den store forskjellen er
at apotek har kompetanse på medisiner.
– Kostnadene rundt blåresept-medisiner
er det eneste som har vært stabilt og faktisk har vært lavere enn beløpene som
har vært satt av på statsbudsjettet. Dette
har vi fått til takket være kopimedisiner
når patentbeskyttelsen er avsluttet. Problemet er at pengene som helsevesenet
har spart gjennom kopimedisiner ikke
har vært brukt til forskning på nye medisiner og ny teknologi som forutsatt,
sier Høie.
Mer generisk bytte
Derimot mener han at loven som liberaliserte apotekbransjen for vel ti år siden
har virket etter hensikten. Økt konkurSide 42 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Da er det helt greit at de tjener penger
på andre varer, også, synes Høie.
Han får jevnlig klager fra enkeltpersoner, pasientorganisasjoner og andre
på helsevesenet. Foreløpig har han ikke
hørt fra noen som er misfornøyde med
apotek og de ansatte her.
- Det er uvanlig til å være en del av
norsk helsevesen, sier Høie. M
Bernt Høie (H) har foreløbig ikke fått klager som
gjelder apotek. et er uvanlig til å være del av
norsk helsevesen, mener han.
Vil ha flere og mindre apotek
Ved å redusere antall medisiner et apotek
skal ha i hyllene, så kan det etableres
enda flere, mindre apotek. Dette vil gi
publikum et bedre tilbud gjennom økt
tilgang på apotek, økt konkurranse og
rimeligere drift og dermed billigere
medisiner.
Det mener Bent Høie (H). Han vil
ikke ta stilling til hvor mange medisiner
et apotek bør ha, men mener det kan re-
duseres ved at Legemiddelverket eller
andre faginstanser gjør en vurdering og
foreslår hva som kan tas vekk og heller
ligge på lager hos grossistene.
Høie sier det ikke legges opp til å
flytte flere medisiner fra apotek til dagligvarehandel og bensinstasjoner nå,
med et mulig unntak på noen produkter
mot allergi. M
stafetten
Kirsten Viktil utfordrer Anne Berit Walter i Helsedirektoratet med følgende spørsmål: Hvordan kan
direktoratet bidra til at farmasøytisk kompetanse
kommer samfunnet til gode?
Fulle ark
Hva gjør Helsedirektoratet for å få farmasøytisk
kompetanse ut til folket? Anne Berit Walter stilte
til dette intervjuet med en tettpakket A4-side med
gjennomførte oppgaver og tiltak.
Anne Berit Walter er seniorrådgiver
ved avd. for medisinsk utstyr og
legemidler i Helsedirektoratet.
O Av Frode Alne Bolin, Apotekforeningen
– Utgangspunktet for arbeidet vårt har
vært Stortingsmelding nr. 18. Den legger de politiske rammene for hvordan
vi skulle ta tak i legemiddelområdet på
en skikkelig måte. Vårt fokus har altså
vært på de områdene som ble trukket
opp i meldingen, forklarer Walter. Hun
mener meldingen setter et tydelig fokus
på farmasøytenes rolle.
– Dette har vært en veldig aktiv melding, sier Walter, med tydelige trykk på
både veldig og aktiv .
Med alle midler
Walter trekker aller først frem den
mengden midler som blir utlyst og
utdelt gjennom direktoratet, blant annet
til gode farmasøytfaglige formål.
– Vi har gjennom årene hatt utlysning av midler til prosjekter til
kvalitetesforbedrene tiltak for å sikre
riktig legemiddelbruk, inklusive bruk
av farmasøytisk kompetanse for å nå
målene. Senest i går utlyste vi midler
til prosjekter med fokus på eldre og
legemiddelbruk, sier Walter. Hun påpeker at i sistnevnte utlysning ble
farmasøytisk kompetanse definert som
særs viktig.
Direktoratet har i tillegg til fokus på
eldre og legemidler, også spesielt fokus
på riktig legemiddelbruk til barn. I
2008 initierte direktoratet etableringen
av et pilotprosjekt for «Nettverk for
legemidler til barn» ved Helse Bergen.
I den sentrale organiseringen av nettverket er farmasøyter sentralt plassert
og tungt til stede.
Helsehjelp i apotek
Det var også Helsedirektoratet som fikk
oppgaven med å lage en utredning om
helsetjenester i apotek. Walter forklarer
at de da gikk gjennom alle de tjenester
som allerede gis i apotek, og hvilke som
eventuelt kan gis, og konkluderte på
hvilke tjenester som direktoratet anser
som helsehjelp.
– Vi endte da opp med legemiddelsamtale i apotek som det mest interessante. Nå utreder vi mer grundig om
det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å
tilby dette, sier hun.
Legemiddelsamtale er imidlertid
ikke bare noe som kan tilbys i apoteket
– for Walter og direktoratet er det like
mye en del av tilbudet i primærhelsetjenesten:
– Her trengs det farmasøytisk kompetanse på flere arenaer. Særlig innen
tverrfaglige team der man samarbeider
om riktig legemiddelbruk, mener hun.
Samhandlingsreformen
For de fleste av oss har mye av luften
gått ut av den til tider digre samhandlingsballongen. Men Anne Berit Walter
mener at den fremdeles vil kunne tilføre
mye nytt til farmasøytrollen.
– I denne reformen legges det opp
til at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten og over til primærhelsetjenesten. Og her foreslår vi særlig at
farmasøyter brukes for å sikre riktig
legemiddelbruk ved skifte av omsorgsnivå, ved inn- og utskrivnings samtaler,
og i legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team. Jeg tror at samhandlingsreformen kan åpne for nye tanker, og
bruk av farmasøytisk kompetanse på
helt nye måter! M
Walter sender stafett pinnen videre til
farmasøyt Ingrid Grønlie i Nettverk for
legemidler til barn, med spørsmålet:
Hvordan kan farmasøyter best
bidra til riktig legemiddelbruk til
barn?
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 43
apotek | legemidler
Blodtrykksbehandling
Fra 1. januar 2010 innførte Legemiddelverket nye regler
for hvilke legemidler som er foretrukne ved behandling
av høyt blodtrykk. Dette kommer etter seks år med en
ordning der det vanndrivende midlet tiazid skulle være
førstevalg ved igangsetting av blodtrykksbehandling.
O Av Agnes Gombos, Apotekforeningen
Millioner DDD
Tiazider inkl. kombinasjoner
30,0
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
Figur 1: Forbruk målt i definerte
døgndoser av tiaziddiuretika inklusive kombinasjon med kalium solgt
på resept, fra 2003 til 2009 (Apotekforeningens bransjestatistikk)
2 010
AP OTE K O G L EG EM I D L ER
Bransjestatistikk om apotekenes
virksomhet og rammevilkår
0,0
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
APOTEK OG LEGEMIDLER 2010
Senere pollenstart enn i fjor
Apotek og legemidler utgis for sjette gang. Intensjonen
med boka er at den skal bidra til økt kunnskap og bedre
dokumentasjon på legemiddelområdet. Apotek og
legemidler kommenterer og analyserer viktige endringer
i legemiddelforbruket og -omsetningen fra 2008 til 2009.
Boken gir også et overblikk over utviklingen i apoteknæringen, med oversikter over apotekdekning, sysselsetting
og økonomi. Apotek og legemidler gir rask oversikt
over systemer og regler for legemiddelomsetning og
finansiering av legemidler i Norge. Dessuten finner man
sammenligninger mellom de nordiske landene.
En kald april gjør at pollensesongen kommer tregere i gang i år enn i fjor. Det
viser omsetningsstatistikken fra Apotekforeningen.
Apotek og legemidler kan bestilles gratis fra
[email protected]
Side 44 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
Figuren viser omsetning målt i DDD av
antihistaminer til systemisk bruk (først og
fremt brukt ved pollenallergi) for årets
fire første måneder i 2009 og i år. Tallene
omfatter både reseptfritt og reseptpliktig
salg fra apotek. Mens salget i januar
til mars i år lå 3-5 prosent høyere enn
2009-omsetningen, har salget falt med
ni prosent i april sammenlignet med
april 2009.
apotek | legemidler
Tiazid som førstevalgsbehandling ble
innført i 2004 på grunnlag av økonomiske
vurderinger veid opp mot effekten av
blodtrykksbehandlingen. Studier hadde
vist at mange nådde målene for redusert
blodtrykk med denne rimelige behandlingen, og det burde derfor ikke være
nødvendig med annen, dyrere legemiddelterapi for å nå de samme målene.
Tiazid økt med 146 prosent
I løpet av årene fra 2004 til 2009 har
forbruket av tiazid-diuretika økt fra
11,2 mill. DDD i 2004 til 27,5 mill.
DDD i 2009. Økningen i antall DDD
var på 146 prosent. Det ser derfor ut
som at tiltaket har hatt effekt.
I løpet av de siste årene har også andre legemidler til bruk i behandling av
høyt blodtrykk blitt rimeligere, slik at
forskjellen i behandlingskostnader ikke
er så stor nå som i 2004. Dette har ført til
at Legemiddelverket opphevet regelen
om at tiazider skal være førstevalget, og
tilbyr nå et bredt utvalg av legemidler
til behandling av hypertensjon. Blant
annet er angiotensin II-antagonisten
losartan og kalsiumantagonistene amlodipin og felodipin definert som foretrukket behandling.
Når ser vi effekten?
Fra første kvartal 2009 til første kvartal
2010 var økningen i forbruk av tiazid
3,4 prosent. Tall fra første kvartal kan
Foretrukne blodtrykkssenkende legemidler fra 1. januar 2010
ACE-hemmere: enalapril, kaptopril, lisinopril, ramipril - og kombinasjoner med hydroklortiazid
ARB (angiotensin reseptor antagonist): losartan - og kombinasjoner med
hydroklortiazid
Betablokkere: atenolol, bisoprolol, karvediolol, metoprolol, propranolol - og kombinasjoner med hydroklortiazid
Diuretika: bendroflumetiazid, hydroklortiazid - og kombinasjoner med kalium eller
kaliumsparere
Kalsiumantagonister: amlodipin, felodipin, verapamil
www.legemiddelverket.no
Foretrukket legemiddel
Foretrukket legemiddel er en ordning for
legemidler på blå resept som pålegger
legene å forskrive de mest kostnadseffektive legemidlene ved behandling av
bestemte sykdommer.
Foretrukket legemiddel blir normalt
innført der det er store forskjeller i
kostnadseffektivitet mellom legemidler til
behandling av samme sykdom. Dette er
aktuelt når legemidlene har tilnærmet
ikke gi endelig svar på i hvilken grad
de nye retningslinjene blir fulgt. Det vil
alltid ta tid før effekten av nye ordninger
for legemiddelfinansiering er målbar.
Mange pasienter har allerede igangsatt
like god effekt, men svært ulik pris.
Foretrukket legemiddel skal sikre at det
ikke benyttes uforholdsmessig store
ressurser på legemidler. Samtidig skal
ordningen sikre at pasienter som av
tungtveiende medisinske grunner ikke
kan benytte et foretrukket legemiddel,
får tilgang til nødvendige legemidler på
blå resept.
www.legemiddelverket.no
behandling og fortsetter med denne
behandlingen uten endringer. Hvorvidt
nye pasienter får behandling etter nye
retningslinjer vil ses tydeligere på forbruksstatistikken senere i år. M
Antihistaminer - DDD
Omsetningsstatistikken samsvarer godt med
værdata fra Meteorologisk institutt. Selv om
gjennomsnittstemperaturen i april i år var høyere enn normalt, hadde vi en ekstra unormalt
varm april i 2009, noe som også kan ha ført
til tidligere sesongstart for pollenallergikerne.
Mens måndestemperaturen i april i år var 1,4°C
høyere enn normalen, var den i samme måned
i fjor hele 2,8° høyere.
12 000 000
10 000 000
8 000 000
6 000 000
4 000 000
2 000 000
januar
februar
2009
mars
april
2010
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 45
apotek | besøk
Toppe på Stord
Nestleder i Stortingets Helse- og omsorgskomité Kjersti Toppe (SP) besøkte
Apotek 1 Stord i slutten av april. Apoteker Steinar Vik brukte tid på å vise
hvordan apotekfarmasøyten jobber for riktig legemiddelbruk.
– Kjersti Toppe sa selv at besøket bak
skranken i apoteket både var lærerikt
og spennende, forteller apoteker Steinar Vik. Toppe brukte hele 2 timer på
apoteket.
Fokus på farmasøytkontroll
Som utdannet lege, viste Toppe stor
interesse for farmasøytkontrollen i
FarmaPro.
– Vi hadde en Ola Nordmann kunde
som jeg hadde lagt inn i FarmaPro med
ulike legemiddelrelaterte problem. De
ulike problem ble avdekket i farmasøytkontrollen og vi fortalte hvordan
en apotekfarmasøyt jobber til daglig. Vi
viste vår perm med dokumentasjon av
de utallige intervensjonene som gjøres
av apotekfarmasøyten for å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen i dag,
sier Vik.
Han forteller at hennes umiddelbare
kommentar var at hun ble overasket
over hvor mye arbeid farmasøyten legger ned i en reseptekspedisjon.
Legemiddelsamtale og -gjennomgang
I tillegg fikk apotekeren løftet frem et
ønske om å utføre legemiddelsamtaler
med utvalgte kundegrupper i apoteket.
– Toppe var kjent med dette ønsket,
men hun fikk etter dette besøket en
større forståelse av hvordan en slik
kundesamtale kan forhindre feilbruk av
legemidler, sier Vik.
Feilbruk av legemidler fører i følge
Helse- og omsorgsdepartementet hvert
eneste år til 2000 dødsfall, 15 000
invalidiserende skader, 490 000 ekstra
liggedøgn og 2 milliarder kroner i økte
utgifter.
– Feilbruk av legemidler er en
enorm utfordring som myndighetene
er nødt til å ta tak i. Gjennomføring av
Side 46 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
legemiddelsamtaler i apotek vil være et
sted å begynne, sier Vik.
– Et annet viktig poeng var å få fram
ønsket om å utføre legemiddelgjennomganger i den kommunale helsetjenesten. Som tilsynsfarmasøyt får jeg
stadig tilbakemeldinger om behovet for
en mer kritisk og grundig gjennomgang
av legemiddelbehandlingen av eldre
pleietrengende, sier Vik.
Riktig Legemiddelbruk
Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen
hadde tatt turen til Stord for å være med
på det celebre besøket. Han fikk infor-
mert om rapporten Riktig legemiddelbruk som er lite omtalt i Samhandlingsreformen, men som har sitt utspring i
Helse- og omsorgsdepartementet selv.
Toppe fikk et eksemplar av rapporten,
som blant annet inneholder flere henvisninger til bruk av apotekfarmasøyten
som redskap til riktig legemiddelbruk.
– Kjersti Toppe fikk ellers en grundig
omvisning i apoteket, og hun fikk blant
annet en innføring i hva multidose er.
Hun hadde ikke sett hvordan multidose
fungerer, så denne innføringen satte
hun stor pris på, avslutter Vik. M
Kjersti Toppe (SP) kom direkte fra et besøk ved det nedleggingstruede Stord sykehus.
(Foto: Apotek 1 Stord)
minneord | Kjell-Erik Andersen
Kjell-Erik Andersen,
18. april 1942 – 9. mars 2010
Kjell-Erik Andersen. Bildet er hentet fra
Apotekmagasinet nr. 3 - 1999.
P
å styremøte i Ås produksjonslab
i november 2009 var Kjell-Erik
Andersen, som alltid, engasjert, kunnskapsrik og humørfylt, og møtet var
ett i rekken av mange som vi har hatt
gleden av å delta i sammen. Det var
ingen ting som tilsa at Kjell-Erik bar på
en sykdom som ikke mange månedene
etterpå skulle avslutte livet hans så
altfor tidlig. Det årlige håndskrevne,
innholdsrike, hyggelige og personlige
julebrevet ankom, som det også alltid
pleide, i midten av desember. Der var
det beretning om fjorårets store opplevelse med blant annet reise til Påskeøya,
og planer om flere spennende reisemål
fremover. Ønsket om en velsignet julehøytid og fellesønske om tid til familie,
barnebarn, venner og god helse var helt
i Kjell-Eriks ånd.
Da meldingen kom i februar om at
Kjell-Erik ikke kom på styremøte og at
han var alvorlig syk, var det svært uvirkelig at denne spreke mannen plutselig
var «nede for telling». Da diagnosen
forelå ble vi enda mer bekymret. At
han deretter gikk bort så utrolig fort var
nesten ikke til å begripe.
D
et var alltid en glede å være
sammen med Kjell-Erik. Om
det var en tung faglig diskusjon, en
samtale om hans siste antikvariske
bokinnkjøp eller multefangsten på hytta
i Eggedal, – det var alltid noe å lære og
å bli beriket av. Han hadde et faglig
fundament som det sto stor respekt av,
samtidig som hans lune humor viste en
mann med mange kvaliteter. De flotte
naturfotografiene hans som henger på
veggen på apotekets spiserom viser
for eksempel hans sans for estetikk og
naturglede.
Jeg ble kjent med og har samarbeidet med Kjell-Erik siden han i 1985
fikk bevilling til Vestby apotek, med
spesialoppgaven å opprette apotek på
Ås som også skulle ha en stor produksjonsavdeling som skulle dekke alle
norske apoteks behov for ikke-sterile
våtvarer, gjennom ordningen som fikk
navnet «sentral serviceproduksjonsordning for apotekpreparater». Det var store
utfordringer i dette, faglige så vel som
økonomiske. Men med Kjell-Eriks bakgrunn som «GMP-mann» på europeisk
nivå var det absolutt rett mann på rett
plass. De økonomiske utfordringene var
heller ikke små, men med mot og tro på
at dette skulle han få til ble Ås apoteks
produksjonsavdeling en mønsterbedrift,
og noe å være stolt av for hele bransjen.
Da produksjonsavdelingen etter hvert
ga et positivt økonomisk resultat kom
Kjell-Eriks faglige engasjement, idealisme på vegne av faget og egen raushet
til uttrykk. Han mente at et godt resultat
burde kanaliseres tilbake til det systemet
det kom fra, for på den måten å gjøre best
nytte for seg. Han finansierte derfor flere
gode tiltak som kom serviceproduksjonsordningen til gode, og var derved med på
å utvikle og gjøre ordningen til det den
er i dag.
N
orsk farmasi har ved Kjell-Erik
Andersens bortgang mistet en stor
kapasitet og et stort menneske. KjellEriks spor i mange av farmasiens fora er
varige og dype. Og jeg er takknemlig for
å ha hatt Kjell-Erik som kollega og som
venn.
O Av Anne Elisabeth Smedstad
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 47
småstoff
Suksess med kurs i Polyfarmasi
Apotekforeningens
opplæringsvirksomhet arrangerte i april i år et todagers
kurs i Polyfarmasi – bivirknings- og
interaksjonsproblematikk. 27 deltakere
hadde tatt turen til Oslo. Kurset var en
så stor suksess, at det settes opp igjen
til høsten.
Forelesere var avdelingsoverlege
Steinar Madsen ved Statens Legemiddelverk og Cand. pharm. Hilde Ariansen fra Apotekforeningen. Programmet
var delt inn i flere bolker: Oversikt over
legemiddelbruk i Norge, Hvem bruker
mange legemidler, Bivirkninger og po-
lyfarmasi, Interaksjoner og polyfarmasi,
Legemiddelsamtaler og Pasienthistorier
og praktiske øvelser.
Følg med på www.apotek.no/kurs
for mer informasjon. M
Historisk øyeblikk. Polyfarmasikurset – første kull. (Foto: Vendil Åse)
6WLIWHOVHQWLOIUHPPHDY
QRUVNDSRWHNIDUPDVL
$-5& ,/., ,.$')1*,")$--%*)!*, .. ,*"0$ , /.
))$)"*"/.0$&'$)"0+*. &+,&-$-, $ . -.6,$
/.")"-+/)&. .$6"% ))*(!5, /., )$)"-, $ .$)4,.
-(, $( *++,"-"$0 ,) *"( +*. &,)-% )
., )$)"-,++*,. )-&'04, -'/.)$)"-/) ,'"!*,
0 )./ ''*++, .. '- 0)1*,")$--%*)
3 )-$&.( *" ",/)) '- !*,*++, .. '- 0)1
(* ''!*, .. ,*"0$ , /.))$)"*"/.0$&'$)"0
+*. &+,&-$-# ,/) , #*0*")1.. !*,&.5, )
3 *,-'".$'(6'0$-%*) ,*"*0 ,*,) .-.,. "$!*,
*,")$--%*) )
3 *,-'".$'(/'$"*,")$--%*)-(* ''
3 &- (+' ,+6&./ '' .. ,*"0$ , /.))$)"-
*(,6 ,*". (
3 &- (+' ,+6&./ '' *(,6 ,*". (!*,/.0$&'$)"
0+*. &+,&-$3 *,-'".$'(/'$" &-. ,) -(, $-+,.) ,
Side 48 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift
3 ,(-51.$-&/.))$)"*" '' ,"*&/))-&+*(
+*. &*"+*. &,)-% )
3 ). , -- !*,*"&/))-&+*( .. ,*"0$ , /.)
)$)"*"*(/.0$&'$)"-, $
3 *!*,(/' ,$)"- 0)
3 * )'1.$-& 0) ,*" 0) .$'6. )& # '# .'$"
3 0) .$'61"" , '-%*) ,
3 0) .$'6, $ (6', .. .
*,( ,$)!*,(-%*).&*).&.( ($, &.5,$+*. &
!*, )$)" )$$)-) -+6.'!*).*,+'--
-.$'' -.$'$-+*-$-%*)$' ('-0 $ )-'*.$''$)" ) ,
- '0-. )$" .$)" '- , .. ,0.' )"-% ( ). .!*,
0 ). -6# )0,$"# .+6$)).$' ..6,$'., '- -), -.
*,.!.. .-5&)( - ) -+*. &!*, )$)" )+*-.
*&-
%*,-./ )-'* '' , +*-..$'
&$2)-) -+*. &)*$)) )
%/)$
småstoff
Nordisk Nummercentral er blitt finsk
1. april overtok Finland driften av
Nordisk Nummercentral (NNC).
Varenummer for legemidler (farmasøytiske spesialpreparater med markedsføringstillatelse) rekvireres fra/tildeles
av Nordisk Nummercentral. Det felles
nordiske systemet for tildeling av varenummer for legemidler ble innført i 1971,
og NNC var fra begynnelsen av lokalisert
hos Norsk Medisinaldepot. Apotekforeningen overtok driften av NNC fra
1.5.2002. NNC drives på oppdrag fra
legemiddelindustrien, og driften har vært
regulert i en avtale med legemiddelindustriforeningene i de nordiske landene.
I februar 2009 informerte Apotekforeningen oppdragsgiverne om at det eksisterende datasystemet ikke lenger var
tilstrekkelig sikkert, og at det var behov
for å utvikle et nytt datasystem som
fortsatt ivaretok ulike krav og behov i
de nordiske landene. Pharmaceutical
Information Centre (PIC) i Finland
driver et nasjonalt system på dette
området, og tilbød å tilpasse sitt system
til krav og behov i de ulike landene.
Oppdragsgiverne besluttet høsten 2009
at driften av NNC skulle overføres til
PIC, uten å gå inn i et prosjekt for å avklare og utarbeide kravspesifikasjoner
for et nytt system. M
Det siste varenummeret Norge og Monika
Pedersen i Vareregistersentralen tildelte
var 099999.
Ja til BRA
Apotekforeningens styre vedtok i 2003
Bransjestandarder for apotek (BRA).
Dette er det grunnleggende bransjestandarddokumentet for apotekene, en
norsk versjon av WHO/FIP-dokumentet
Good Pharmacy Practice in Community and Hospital Settings. Høsten
2009 vedtok Apotekforeningens styre
bransjestandarden Rådgivning for
reseptfrie legemidler. Nå vil styret ha
flere bransjestandarder og har foreløpig
satt opp følgende uprioriterte liste:
s Apotekenes praksis ved salg av
sprøyter
s Signering i resepturen (revisjon)
s Håndtering av falske resepter
s Håndtering av legemiddelinteraksjoner ved reseptekspedisjon
s Individuell røykesluttrådgivning
s Rådgivning til foreldre/barn – jf
Apotekforeningens Foreldre/barnbrosjyrer. M
.XUVL1DVMRQDOHIDJIRUXWHQODQGVNH
IDUPDV¡\WHU
3nRSSGUDJIUD+HOVHGLUHNWRUDWHWJMHQQRPI¡UHU)DUPDV¡\WLVNLQVWLWXWW
8QLYHUVLWHWHWL2VORNXUVL1DVMRQDOHIDJIRUXWHQODQGVNHIDUPDV¡\WHU
K¡VWHQ
.XUVRSSOHJJ
.XUVHWJMHQQRPI¡UHVLXNHRJPHGHQXNHVOHVHWLGPHOORPVDPOLQJHQH
.XUVHWDYVOXWWHVPHGHQNXUVWHVWVRPYHGEHVWnWWUHVXOWDWNYDOL¿VHUHUIRUNXUVEHYLV
.XUVLQQKROG
8QGHUYLVQLQJHQRJSHQVXPRPIDWWHUI¡OJHQGHRPUnGHU
‡2SSE\JJLQJRJRUJDQLVHULQJDYKHOVHWMHQHVWHQL1RUJH
LQQHQIDUPDVLRPUnGHW
‡+HOVHRJVRVLDOUHWWRJKnQGWHULQJDYOHJHPLGOHU
‡.XOWXUIRUVWnHOVHRJQDVMRQDOHVDWVLQJVRPUnGHU
.UDYWLODXWRULVDVMRQ
9HGIDUPDVLXWGDQQLQJIUDLNNH(‘6ODQGHUEHVWnWWNXUVL1DVMRQDOHIDJIRU
XWHQODQGVNHIDUPDV¡\WHUHWNUDYIRUDXWRULVDVMRQVRPIDUPDV¡\WL1RUJH
3nPHOGLQJVIULVWPDQGDJMXOL
1RUVNNXQQVNDSHU$OOXQGHUYLVQLQJRJNXUVWHVWYLOY UHSnQRUVN
4. mai brant det erværdige huset til Danmarks apotekforening.
Årsaken til brannen er ikke endelig kjent, men det er mye som
tyder på at det var feil på det elektriske anlegget. Huset er mer
enn 250 år gammelt, og ligger ikke langt fra Amalienborg slott.
Hele arkivet er borte, og selv om det meste er digitalisert gjenstår
det å se om det er mulig å redde serverne.
(Foto: Wikipedia.no)
)RUPHULQIRUPDVMRQRJSnPHOGLQJVH
KWWSZZZIDUPDVLXLRQRHYXQDVMRQDOHIDJKWPO
Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2010 | Side 49
KONKURRANSE
Nye driftskonsesjonærer
Her er en oversikt over
nye driftskonsesjonærer
som er gyldige for perioden februar og til og
med 26. april.
Hvilke virkestoff?
Vi fortsetter å teste folks kunnskaper i 2010. Denne gangen er det tre forskjellige
oppgaver. Send svarene på e-post til vendil.aase apotek.no innen 10. august og bli
med i trekningen av 4 flax-lodd. Oppgi postadressen din også. Svarene kommer
i tidsskriftet nr. 03 10.
pp ave 1
Identifiser molekylene 1 og 2 og forklar hva som er den kjemiske forskjellen
mellom de to molekylene.
1.
2.
pp ave
Identifiser molekylene 3 og 4 og forklar hva som er den kjemiske forskjellen
mellom de to molekylene.
3.
4.
pp ave
Hva skiller molekyl 5 fra 3 og 4, og hvilken effekt har molekyl 5?
5.
Driftskonsesjonær
Apotekets navn
Torgeir Eide
Apotek 1 Maxi
Martin van Mansvelt
Apotek 1 Hygiea Stavanger
Mi Mong Tran Nguyen
Aurskog apotek
Jørn André Hoel Brunvoll
Alliance apotek
Ulsteinvik
Grete Børresen Hope
Apotek 1 Romsås
Pernille Solberg Nymoen
Boots apotek Strømmen
Inger Wabø
Vitusapotek Bø
Hege Sletvold
Boots apotek Magneten
Hamid Reza Asadi Goorabi
Boots apotek Løren
Torg
Uyen Le Vu Nhat Nguyen
Apotek 1 Romerike
Helsebygg
Vibeke Krohn Holst
Apotek 1 Åsgårdstrand
Sigriður Pálina Arnardóttir
Apotek 1 Lillesand
Per Steinar Lund
Vitusapotek Halden
Cecilia Hjalmarsson
Vitusapotek Frekhaug
Jenny Elise Steffensen
Vitusapotek Byåsen
Magnus Olof Elisson
Apotek 1 Mjøsstranda
Jorunn Alstad
Boots apotek Nordre
Anne Kathrine Horvei
Sjukehusapoteket i
Stavanger
Opeyemi Linda Ronke Awoyemi
Apotek 1 Bragernes
Andreas Wensaas Hvammen
Apotek 1 Hvalen
Sandefjord
Kilde: Statens legemiddelverk.
kke til
Side 50 | Nr. 2 2010 | Apotekforeningens tidsskrift