Transcript Landbruksbarometeret 2014

Landbruksbarometeret
2014
Landbruksbarometeret 2014
Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i
mange forskjellige former og med et sammensatt
kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle
dette og vil bli en årlig presentasjon av situasjonen i
næringen. Her skal utviklingen i bondens forventninger, oppfatning av egen situasjon og planer
undersøkes. Videre skal omfanget av næringen
synliggjøres. Målet er å vise fram næringens omfang
og sentrale økonomiske størrelser i forhold til øvrig
norsk produksjon, og vise hva landbruket bidrar
med i samfunnsøkonomien.
Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri blir
stadig viktigere i norsk produksjonsliv, med nesten
20 % av industriarbeidsplassene. Antall industriarbeidsplasser totalt synker, og produksjonen
flytter seg geografisk fra innlandet til kysten. Nå er
det like mange sysselsatte i jordbruk og næringsmiddelindustri i Hedmark og Oppland som i all
annen industri til sammen i disse fylkene. Tar vi
med skogbruk og – industri, er primærnæringene
viktigere enn annen industri i 8 fylker. Kjøttindustrien
er den største sektoren innenfor matindustrien og
sysselsetter om lag 12 000 arbeidstakere, om lag
3 000 mer enn hele fiskeriindustrien. Disse industrisektorene har også omtrent samme omsetning.
Til tross for høy verdiskaping er norsk selvforsyning under 40 % og Norge har Vest-Europas laveste
selvforsyning.
Vi håper 2014 blir et godt år for norsk produksjon
fra jord til bord, og satser på at denne publikasjonen
skal utvikle seg positivt i tråd med landbruket og
norsk produksjon generelt.
Oslo, april 2014
Arild Bustnes Anders Sigstad
Jan Kollsgård
INNHOLD
Del 1
Hva mener bonden?
s3
Lønnsomhet
s4
Arbeidstid
s5
Arbeidstimer
s5
Holdninger til å være bonde
s 10
Del 2
Jordbruk
s 12
Skog
s 23
Omsetning og inntekt
s 20
Næringsmiddelindustri
s 26
Import og eksport
s 30
Jordbruket i samfunnet
s 33
Investeringer og gjeld
s 37
Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge
s 40
Selvforsyning
s 41
Kjell Bruvoll
2
Landbruksbarometeret 2014
Hva mener bonden?
Del 1
Hva mener bonden?
Diagrammene i denne delen av landbruksbarometeret er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 29. januar til 21. februar 2014. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post.
Utvalget består av 5330 aktive gårdbrukere som er tilfeldig trukket fra
Produsentregisteret. 1828 personer svarte, noe som gir en svarprosent på
34,3. Antallet svar er tilstrekkelig høyt til at vi også med rimelig grad av sikkerhet
kan si noe om forskjeller mellom landsdeler og ulike produsentgrupper.
Geografi:
Landsdel
Antall respondenter Andel
Andel av hele
populasjonen (SSB)
Østlandet
672
36,9
38,2
Telemark og Agder
100
5,5
7,6
Rogaland
168
9,2
10,4
Vestlandet
392
21,6
20,9
Trøndelag
307
16,9
14,5
Nord-Norge
180
9,9
8,4
Produksjoner:
Produksjonsretning
Antall respondenter
Andel
Korn
507
27,7
Frukt, grønt og potet
115
6,3
Kumelk
701
38,3
Sauehold
591
32,3
Slaktegris/smågris
155
8,5
Egg og eller fjørfe
97
5,3
Storfekjøtt
645
35,3
Skog/tømmer
543
29,7
Landbruksbarometeret 2014
3
Hva mener bonden?
Lønnsomhet
Nær seks av ti gårdbrukere, 58 prosent, beskriver lønnsomheten på gårdsbruket i dag som enten ganske dårlig eller veldig dårlig. På den andre siden oppgir 38 prosent at økonomien er ganske bra, og i underkant av to
prosent at økonomien er veldig bra.
Veldig bra
1,7
Ganske bra
37,7
Ganske dårlig
45,4
Veldig dårlig
12,7
Ikke sikker
2,5
Tabell 1 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt
gårdsbruk i dag?
Vi har tatt utgangspunkt i svarene og laget en enkel
indikator der vi ser på differansen mellom de som
har oppgitt «veldig bra» og «ganske bra», og de som
har oppgitt «ganske dårlig» og «veldig dårlig».
Undersøker vi hvordan synet på lønnsomhet er i de
ulike landsdelene finner vi variasjoner. Aller dårligst
vurderer gårdbrukerne i Telemark og Agder-fylkene
og på Vestlandet lønnsomheten på brukene sine,
mens rogalendingene og gårdbrukerne i Trøndelag
er de som i minst grad vurderer lønnsomheten som
dårlig. Det er likevel ingen av landsdelene som har
overvekt på positivsiden av indikatoren. I samtlige
landsdeler er det flere som oppgir dårlig lønnsomhet
enn god lønnsomhet.
Lønnsomhetsindikator - landsdel
Østlandet
Telemark og
Agder
Rogaland
Vestlandet
Trøndelag Nord-Norge
0
-2
-10
-20
-30
-40
-6
-15
-19
-38
-32
Figur 1 Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom landsdelene
4
Til en viss grad henger synet på lønnsomhet sammen
med hvilke produksjonsretninger som dominerer i
de ulike fylkene. Kornprodusentene og de som holder
sau er tallmessig store produsentgrupper, og disse
trekker ned indikatoren med å ha henholdsvis –27 og
–29 på indikatoren over opplevd lønnsomhet.
Kumelkprodusentene, som også er en forholdsvis
stor gruppe, har en overvekt på seks prosent som er
positive til lønnsomheten i driften sin. De øvrige
gruppene som har overvekt på den positive siden, er
frukt og grønt, slaktegris og egg og fjørfe. Disse siste
produsentgruppene er små og veier derfor lite i
totaltallene
og i sine landsdeler.
Lønnsomhetsindikator-produksjonsretning
20
10
0
-10
-20
-30
-40
5
12
6
-5
-27
-3
-24
-29
Figur 2 Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom produksjonsretninger
Gårdbrukerne har et pessimistisk syn på hvordan
lønnsomheten på deres bruk vil være om ett år. Mens
39 prosent mener at lønnsomheten er god nå, så er
andelen som mener den vil være god om ett år, redusert til 32 prosent. Gårdbrukerne er usikre på framtida. Andelen som svarer «ikke sikker», er på hele ti
prosent. Andelen som tror økonomien vil være enten
ganske eller veldig dårlig om ett år, er omtrent den
samme som de som mener den er dårlig i dag.
Veldig bra
1,3
Ganske bra
30,8
Ganske dårlig
43,0
Veldig dårlig
14,7
Ikke sikker
10,2
Tabell 2 Hvordan tror du lønnsomheten på gårdsbruket ditt vil være om ett år?
Landbruksbarometeret 2014
Hva mener bonden?
Arbeidstid
Landbruket har alltid vært preget av at mange av yrkesutøverne har hatt arbeid utenom gårdsbruket. I vår
undersøkelse oppgir 42 prosent at de ikke jobber utenom gårdsbruket, mens om lag hver tredje gårdbruker
Har
du at
arbeid
utenfor
gården i dag?
oppgir
de har
heltidsarbeid
utenom. 24 prosent oppgir at de jobber deltid.
0%
20 %
Korn
60 %
42
Frukt, grønt, potet
Kumelk
40 %
23
33
9
Slaktegris/smågris
43
67
38
19
Egg og fjørfe
22
Storfekjøtt
21
28
19
Alle
34
Ja, heltid
Ja, deltid
Nei
53
23
34
34
62
26
Skog og tømmer
100 %
35
24
25
Sauehold
80 %
56
28
24
39
42
Figur 3 Har du arbeid utenfor gården i dag?
Det er ganske store forskjeller mellom de ulike produksjonsretningene . Generelt oppgir de som driver med
dyrehold, i langt større grad ikke å ha arbeid ved siden av, enn de som driver med planteproduksjoner. Unntaket er de som driver med sau, som i større grad enn de andre som har dyr, er i arbeid utenfor bruket.
Arbeidstimer
Til tross for at nær seks av ti av gårdbrukerne oppgir at de enten har heltids- eller deltidsarbeid utenfor bruket,
legges det ned mange arbeidstimer på gårds-brukene både av gårdbrukerne selv, familiemed-lemmer og
innleid hjelp. Over halvparten, 52 prosent, oppgir at de legger ned mellom 1000 og 5000 arbeidstimer, og 23
prosent oppgir enda mer. Her er det de samme generelle trekkene som med hensyn til arbeid utenfor bruket.
De mest arbeidskrevende brukene er de som har dyrehold.
Produksjonsretningene er ikke gjensidig utelukkende, siden mange av produsentene har flere produksjoner.
1
Landbruksbarometeret 2014
5
Hva mener bonden?
0%
20 %
Korn
Frukt, grønt, potet
17
4
60 %
20
17
55
53
Egg og fjørfe
8
Storfekjøtt
1 7
Skog og tømmer
9
15
Alle
8
15
49
55
6 4
15
52
6 3
28
8 2
36
52
29
54
22
10 1
32
19
Slaktegris/smågris 1 7
100 %
13
56
56
3
80 %
47
14
Kumelk 1
Sauehold
40 %
5 3
16
18
Under 500
500-999
1000-4999
5000-9999
10 000 eller mer
Ikke sikker
42
5 3
Figur 4 Kan du anslå hvor mange arbeidstimer som brukes på gårdsbruket ditt i løpet av ett år? (Ta med eget arbeid, families og leid hjelp.)
Et alternativ til arbeid ved siden av bruket er å ha tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressurser som finnes på
bruket. Over halvparten, 57 prosent, oppgir at de driver med tilleggsnæring i en eller annen form. Mest vanlig
er leiekjøring for andre eller snøbrøyting. Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting
av tomter på gården oppgis av 19 prosent. Nye næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske oppgis av
ti prosent og gardsmat og servering av seks prosent.
6
Landbruksbarometeret 2014
Hva mener bonden?
0
10
20
Leiekjøring/snøbrøyting
9
1
3
Gardsturisme, camping, jakt, fiske, hytteutleie
10
Videreforedling og eller salg av gardsprodukter,…
Inn på tunet, besøksgård, gårdsbarnehage
Annet
50
19
Bearbeiding av skogvirke
Hester
40
30
Utleie av driftsbygninger eller bolighus,…
Blomsterproduksjon
30
6
3
9
Ingen tilleggsnæring
43
Figur 5 Drives det tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, og i så fall hvilke? (flere svar er mulig)
Det er likevel landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» når tilleggsnæringene produseres. To av tre oppgir at landbruksproduksjonen er viktigst, mens 18 prosent oppgir at tilleggsnæringen har størst betydning for
økonomien. Trøndelag skiller seg ut som den landsdelen der landbruksnæringen har aller størst betydning i
forhold til de tilleggsnæringene de driver med.
Landbruksbarometeret 2014
7
Hva mener bonden?
0%
20 %
40 %
Østlandet
60
Telemark og Agder
63
Rogaland
66
60 %
80 %
16
100 %
21
16
2
21
18
Landbruksproduksjonen
13 4
De er omtrent like viktige
Vestlandet
70
Trøndelag
Nord-Norge
Alle
13
77
60
66
17
7
18
14
1
Tilleggsnæringen
Ikke sikker
15 1
22
18
2
Figur 6 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med
utgangspunkt i gårdens ressurser.)
Tilleggsnæringene er likevel den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 60 prosent oppgir at
de har bedre betalt per time for denne enn for landbruks-produksjonen. 24 prosent oppgir at timebetalingen
er best for landbruksproduksjonen deres, mens 10 prosent svarer at det er omtrent den samme og fem prosent er usikre på hva som gir best timebetaling.
Standarden på driftsapparatet og
investeringsplaner
Mer enn seks av ti oppgir at driftsapparatet på gårdsbrukene deres er enten «ganske bra» eller «svært
bra». At det motsatte er tilfellet, altså «ganske dårlig»
eller «svært dårlig», oppgis bare av seks prosent. Det
er imidlertid en tredjedel som oppgir at det er «både
og». Det er ikke veldig store forskjeller mellom de
ulike produksjonene, men svineprodusentene ser ut
til å ha det beste driftsapparatet (fulgt av egg og fjørfe), mens saueholdet er mer «både og».
8
70
60
60
50
40
30
24
20
10
10
5
0
Landbruksproduksjonen
Tilleggsnæringen
Omtrent det samme
Ikke sikker
Figur 7 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene på gårdsbruket som gir best timebetaling totalt? (Med tilleggsnæringer menes
næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser.)
Landbruksbarometeret 2014
Hva mener bonden?
70
60
54
40
30
10
33
31
10
0
11
31
58
50
54
51
50
20
54
60
70
49
20
10
16
12
4
1
8
4
6
1
33
31
30
37
30
56
40
2410
28
11
31
12
0
11
58
54
51
53
52
33
12
12
4
1
31
Svært bra
10
3
8
5
Ganske bra
33
16
6
12
1
10
11
5
33
28
24
53
52
37 51
30
33
4
56
49
12
31
3
51
33
10
33
10
5
1
Både og
Ganske dårlig
Svært dårlig
Figur 8 Hvordan vil du beskrive standarden
på gårdsbruket
samlet
sett?
Svært brapå driftsapparatet
Ganske bra og driftsbygninger
Både og
Ganske
dårlig
Svært dårlig
Dette reflekteres også til en viss grad i svarene på spørsmål om i hvilken grad det er behov for investeringer i
driftsapparatet. 23 prosent av alle oppgir stort behov, mens egg og fjørfe og svin i minst grad oppgir stort behov
tett fulgt av kornprodusentene.
30
26
25
20
19
25
25
24
18
23
23
17
15
10
5
0
Figur 9 I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet påStort
gårdsbruket
behov ditt? Andeler som oppgir «stort behov».
Mer enn hver femte produsent, 22 prosent, oppgir at de planlegger å investere minst 500 000 kroner i driftsapparatet de nærmeste 12 månedene. Det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov
for investeringer og de som planlegger å gjennomføre. Det er høyest andel blant egg og fjørfeprodusentene
som har investeringsplaner, og lavest andel blant de som driver med sau.
Landbruksbarometeret 2014
9
5
1
Hva mener bonden?
40
30
25
20
34
32
35
23
27
22
19
25
25
22
15
10
5
0
Ja
Figur 10 Planlegger du å gjennomføre større investeringer eller vedlikeholdsarbeid i driftsapparatet i løpet av de neste 12 månedene?
(Med større investeringer eller vedlikeholdsarbeid mener vi her 500 000 kroner eller mer.) Andeler som har svart ja på spørsmålet.
Holdninger til å være bonde
Landbruksbarometeret viser temperaturen blant gårdbrukerne: Bonden trives i jobben sin, men føler i liten grad at
yrket har noe særlig anseelse. Bonden er bekymra for framtida og ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreglene eller produksjonsbegrensningene i landbruket.
Først ser vi på hvordan bonden selv vurderer yrket sitt. Bonden mener yrket nyter forholdsvis svak anseelse i
samfunnet. Likevel oppgir over halvparten at de er helt enig i at de trives godt som bonde, og ytterligere 30
prosent oppgir at de er ganske enig. Til påstanden Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården er det flere som
er uenig enn som er enig, mens nesten hver tredje svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden. Det er
noe flere som er enig i at de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket, enn de som er uenig i påstanden, men
hver tredje svarer verken eller.
10
Landbruksbarometeret 2014
Hva mener bonden?
Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet
22
Jeg trives godt som bonde 13
14
Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården
2
14
30
18
20
33
20 %
4
51
23
13
0%
33
30
16
Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket
1 Helt uenig
27
21
40 %
3 Verken uenig eller enig
12
60 %
4
15
80 %
100 %
5 Helt enig
Figur 11 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket?
Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Aller mest uenig er gårdbrukerne i
påstanden «Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar». Her oppgir bare 12 prosent at de er enten ganske enig eller
helt enig, mens 64 prosent er enten helt uenig eller ganske uenig.
Derimot er man i høy grad enig i påstanden «Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å
oppfylle disse». Her svarer 77 prosent at de er helt enig eller ganske enig, mens bare sju prosent er uenig.
Hele 64 prosent er uenig i påstanden «Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og
færre bruk», mens 16 prosent er enig. Til påstanden «Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom» er 30
prosent enige mot 54 prosent uenige. Enda klarere er motstanden mot oppmyking av konsesjonsordningene og
avvikling av melkekvotene. Og det er enda mindre støtte å hente til å liberalisere eien-domsregelverket.
Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar
Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og
bondens mulighet til å oppfylle disse
Det er nødvendig med en videre
strukturutvikling i landbruket mot større og…
Konsesjonsordningene
i landbruket bør mykes
Melkekvotene må avvikles på sikt
7 7
0%
1 Helt uenig
2
20 %
3 Verken uenig eller enig
40 %
4
11
10
42
19
26
8
24
17
42
12
23
24
30
16
14
32
20
19
10 6
21
23
41
Det bør bli enklere å omsette
landbrukseiendom
Et liberalisert eiendomsregelverk svekker
jordbruksproduksjonen
53
24
16
25
9 3
24
28
36
60 %
80 %
100 %
5 Helt enig
Figur 12 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om landbrukspolitikk?
Landbruksbarometeret 2014
11
Jordbruk
Del 2
Jordbruk
Norsk jordbruksareal har falt med knappe 6 prosent i landsmålestokk siden år 2000,
med særlig store fall i Sør-Vest og Nord-Norge. Rogaland representrer et unntak der
jordbruksarelet har steget. Noe av arealendringen kan skyldes overgang til GPS-måling.
1200
4
2,5
2
1000
Tusen dekar
800
0
-5,2
-4,7
-4,3
-4,2
-4,6
-5,9
600
-2
-3,2
-3,5
-4
-6,1
-6,9
-6
-8,2
-8
-10,7
400
-10,0
200
-10
-11,6
-13,0
-13,1
-12
-14
-15,5
-16
-18
0
2013
Endring 2000 - 2013 - gjennomsnitt for hele landet er: -5,7
Figur 1 Jordbruksareal i drift, 2013, etter fylke (1000 dekar) og prosentvis endring i perioden 2000 til 2013(høyre akse).
Kilde: SSB og AgriAnalyse
12
Landbruksbarometeret 2014
Jordbruk
Norsk kornareal har falt med knappe 14 prosent i
landsmålestokk siden tusenårsskiftet. En del av arealet
har gått over til grasproduksjon.
3 400 000
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
3 300 000
Møre og Romsdal
3 200 000
1000 dekar
Korndyrkingen er i hovedsak knyttet til Akershus, Østog Vestfold, Hedmark og Trøndelag. I Trøndelag har
kornarealet vært stabilt, mens det har falt på Østlandet.
Rogaland
Vest-Agder
3 100 000
Aust-Agder
Telemark
3 000 000
Vestfold
Buskerud
2 900 000
Oppland
Hedmark
2 800 000
Akershus og Oslo
Østfold
2 700 000
0
2 600 000
100
300
400
500
600
700
1000 dekar
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kornareal i dekar
200
Figur 2 Utvikling i kornareal, Norge 2000 til 2013. Kilde: SSB
Figur 3 Areal av korn (1000 dekar), 2013. Kilde: SSB
Norsk arealbruk brukes i hovedsak til fôr til dyr; med
grovfôr som den største gruppen samt brorparten av
kornarealet. Ellers utgjør poteter, grønnsaker, frukt
og bær små, men viktige arealer som har stor verdiskaping per enhet.
Mjølk og tilhørende storfekjøttproduksjon er den klart
største produksjonen i norsk jordbruk, mens grønnsaker,
frukt og bær (hagebruk) samlet er nest størst. Ellers
fordeles inntektene på en rekke større og mindre produksjoner.
Andre inntekter :
4,6
Egg: 3,5
Melk : 3,9
Ull: 0,5
Bær: 0,2 %
Frukt : 0,2 %
Grovfôr : 67,5 %
Grønnsaker:
0,7 %
Hagebruk: 13,7
Potet: 1,3 %
Kjøtt : 36,2
Korn: 30,1 %
Korn, oljefrø :
8,7
Poteter: 2,3
Pelsdyr og andre
husdyrprodukter:
1,7
Figur 4 Arealfordeling av vekster i Norge, 2013. Kilde: SLF
Landbruksbarometeret 2014
Figur 5 Inntektene (ekskl. direkte tilskudd) prosentvis fordelt på forskjellige
produkter, 2012. Kilde: Totalkalkylen for jordbruket, 2013.
13
Jordbruk
Arealet med potetproduksjonen viser en svak nedgang
fra tusenårsskiftet, mens grønnsakarealet er svakt
økende.
180 000
12 000
Produksjonen av frukt viser svak nedgang. Siden
tusenårsskiftet har bærarealet blitt større enn fruktarealet grunnet en nedgang i fruktarealet, mens bærarealet har vært mer stabilt.
160 000
140 000
1800
120 000
8 000
1400
800
40 000
10 000
600
2 000
20 000
-
15 000
1000
60 000
4 000
20 000
1200
400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
5 000
200
0
Foretak potet
Foretak grønnsaker på friland
Areal potet (høyre akse)
Areal grønnsaker på friland (høyre akse)
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 6 Antall jordbruksbedrifter med potet og grønnsaker på friland, og
antall dekar med potet og grønnsaker på friland (høyre akse), 2000 til
2012. Kilde: Resultatkontrollen og AgriAnalyse.
Foretak frukt
Foretak bær
Areal frukt (høyre akse)
Areal bær (høyre akse)
Figur 7 Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær, og antall dekar med
frukt og bær (høyre akse), 2000 til 2013. Kilde: SLF.
Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert mellom 23 000 dekar og rundt 10 000 dekar i de siste 20
år, med et klart fall i den siste delen av perioden.
3894
4643
6648
6567
5556
6687
4690
7045
7900
8308
6611
8510
6008
7643
6657
11653
13457
14225
3798
10166
4350
13302
10554
2223
3604
13013
8961
10261
5123
9637
9663
10107
7709
4889
9486
5000
4456
10000
8080
Dekar
15000
10324
8813
20000
6601
25000
0
Dyrka mark
Dyrkbar mark
Figur 8 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, 1993 til 2012 i antall dekar. Kilde: SLF og SSB KOSTRA.
14
Landbruksbarometeret 2014
DEKAR
80 000
25 000
1600
DEKAR
100 000
6 000
30 000
2000
10 000
Jordbruk
På fylkesnivå ser vi betydelig utflating fra perioden 2000–2006 til perioden 2007–2013
når det gjelder endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Særlig i Agderfylkene,
Hordaland og Oppland tyder det på at stordriftsfordelene er i ferd med å bli mindre på
bruksnivå.
Endring
2000 - 2006
Endring
2007 - 2013
Østfold
25 %
11 %
Akershus
21 %
12 %
Oslo
28 %
-11 %
Hedmark
31 %
14 %
Oppland
27 %
4%
Buskerud
35 %
8%
Vestfold
27 %
12 %
Telemark
38 %
7%
Aust-Agder
46 %
6%
Vest-Agder
47 %
1%
Rogaland
29 %
10 %
Hordaland
39 %
1%
Sogn og Fjordane
35 %
6%
Møre og Romsdal
36 %
7%
Sør-Trøndelag
31 %
10 %
Nord-Trøndelag
29 %
10 %
Nordland
38 %
5%
Troms
43 %
14 %
Finnmark
44 %
11 %
Hele landet
33 %
8%
Tabell 1 Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Kilde: SLF
Landbruksbarometeret 2014
15
Jordbruk
Færre bruk medfører at hvert av de gjenværende
bruk driver større areal men statistikken viser en
utflating av driftsenheter og større avgang av areal
når bruk legges ned.
Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant
storfeprodusenter, til tross for en viss nyetablering
av ammekuproduksjon. Avgangen blant saueprodusentene er stabilisert, mens fallet blant mjølkegeitog svineprodusenter er fortsatt høyt.
250
30000
200
25000
40000
150
20000
30000
100
15000
50
10000
70000
60000
Dekar
50000
20000
10000
0
0
5000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
0
Antall foretak dyrka jord i drift
Storfe
Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse)
2000
Figur 9 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i
Norge, 2000 – 2013. Kilde: SLF.
300
250
200
150
347
316
2006
Svin
Høner
2013
Figur 11 Jordbruksforetak med husdyr. Kilde: SSB.
301
269
257
246 239
235
222 221
2000
235
206
192
164 163 161
139
125
100
50
0
Figur 10 Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift, 2013.
Kilde: SSB.
2006
2012
Mjølkekyr
14
18
23
Ammekyr
7
11
14
Mjølkegeiter
72
83
100
Søyer
43
55
59
67
72
289
473
668
Slaktet lam
Slaktegris
16
Mjølkegeiter
Fra tusenårsskiftet har strukturendring gått særlig
raskt innenfor mjølkeproduksjon på ku og svineproduksjon. Konsesjonsgrensen på slaktegris er 2100 per
år, mens maksgrensen på avlspurker er 105 på ethvert
tidspunkt.
400
350
Sauer over 1 år
Tabell 2 Husdyr per jordbruksbedrift, etter husdyrslag, 2000, 2006,
2012. Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli
Landbruksbarometeret 2014
Jordbruk
Antall mjølkebruk er har sunket til under halvparten
siden tusenårsskiftet, og størrelseskategorien 20–39
kyr per gårdsdrift er i ferd med å overta for gruppen
med 10–19 kyr.
14 000
Med økende avdrått kan samme mengde mjølk
produseres med færre antall kyr, så antall kyr har gått
ned med nærmere 70 000 siden årtusenskiftet.
7 500
25 000
270000
7 000
12 000
8 000
Kg
15 000
220000
6 500
20 000
10 000
6 000
170000
5 500
120000
5 000
6 000
10 000
70000
4 500
4 000
4 000
5 000
20000
2 000
0
0
2000
<10
2006
10–19
20–39
Kg mjølk pr. årsku
2012
40–69
>70
Totalt
Antall kuer (høyre akse)
Figur 14 Kg mjølk per årsku. Kilde: Tine Rådgivning og SLF.
Figur 12 Andel jordbruksbedrifter med mjølkekyr etter antall mjølkekyr,
utvalgte år, antall jordbruksbedrifter med mjølkekyr totalt (høyre akse).
Kilde: Resultatkontrollen
Antall bruk med sauer har gått ned med 35 prosent
siden tusenårsskiftet, spesielt størrelseskategorien
med 50 sauer eller mindre per gårdsdrift. I kategoriene
med 100 sauer eller mer har det blitt flere bruk i
perioden.
Kyllingproduksjonen er den raskest voksende kjøttproduksjonen i landet, mens svin har hatt en svak
vekst. På den andre siden er storfeproduksjonen
raskt fallende, mens lammeproduksjonen viser svak
nedgang.
30,0
25 000
16 000
25,0
14 000
10 000
15 000
8 000
10 000
6 000
4 000
5 000
Kg per capita
20 000
12 000
20,0
Storfe
15,0
10,0
Sau
Svin
Kylling
5,0
2 000
0
0
2000
<50
2006
50–99
100–199
200–299
>300
Totalt
Figur 13 Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall dyr, utvalgte år,
antall jordbruksbedrifter med sau totalt (høyre akse).
Kilde: Resultatkontrollen
Landbruksbarometeret 2014
0,0
2012
Figur 15 Norsk kjøttproduksjon per capita. Kilde: Totalkalkylen
17
Jordbruk
Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Øst- og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelag.
Grasbasert hus-dyrhold er å finne spesielt i fjellregionene, Vestlandet, Trøndelag og Nordland.
Mjølkeku
Hele landet
Ammeku
Vinterfôra
sau (1000
sau)
Mjølkegeit
Slaktesvin
(1000 svin)
Slaktekylling
(1000 kylling)
229 487
68 638
10 319
30 211
15 569
705 865
Østfold
5 071
2 140
69
0
1 174
125 334
Akershus og Oslo
4 395
2 609
108
630
19 645
Hedmark
13 852
7 969
535
1 503
2 062
143 228
Oppland
28 170
9 896
1 135
3 597
1 020
5 442
Buskerud
4 760
4 390
466
1 134
108
8 321
Vestfold
2 482
2 708
59
0
1 273
26 937
Telemark
2 103
2 392
239
1 779
179
2 004
Aust-Agder
2 020
1 500
136
0
106
4 087
Vest-Agder
5 407
2 475
238
0
107
2 123
Rogaland
40 639
8 263
2 130
1 067
4 504
139 569
Hordaland
11 386
2 519
1 030
2 051
320
5 601
Sogn og Fjordane
16 207
1 729
896
4 033
217
0
Møre og Romsdal
21 427
3 299
623
3 859
331
1 307
Sør-Trøndelag
22 470
3 895
666
340
80 728
Nord-Trøndelag
25 859
6 882
421
382
2 194
141 535
Nordland
15 784
5 107
945
3 189
872
5
Troms
4 622
801
515
7 553
123
0
Finnmark
2 833
64
109
0
8
0
Tabell 3 Antall husdyr etter fylke, 2013. Kilde: SSB.
18
Landbruksbarometeret 2014
Jordbruk
De siste 10 år har den økologiske produksjonen vært mellom doblet og tredoblet, og ser ut til å følge etterspørselen i markedet innenfor det norsk produksjon kan levere.
6,0 %
5,4 %
5,0 %
5,0 %
4,5 %
3,9 %
4,0 %
3,0 %
2,0 %
2,7 %
2,4 %
1,8 %
1,1 %
1,0 %
0,0 %
Økologisk areal
Økologisk areal +
karensareal
2002
Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr
2013
Figur 16 Andel økologisk produksjon i Norge i 2013. Kilde: SLF.
Sauer, voksne og
lam på
utmarksbeite
2000
2 010 412
Omsøkt tap
47 147
Erstattet tap
31 482
Erstatningsbeløp
(mill. kr)
47,1
2001
2 036 494
44 874
29 755
42,9
2002
2 082 015
49 803
31 555
44,7
2003
2 080 592
50 848
31 743
50,9
2004
2 065 316
46 948
30 611
51,8
2005
2 064 864
51 646
32 751
54,3
2006
1 997 522
60 051
38 500
67,0
2007
1 914 818
59 629
39 763
77,6
2008
1 900 171
53 630
32 235
67,9
2009
1 943 746
56 152
34 463
75,4
2010
1 960 228
56 235
32 882
72,9
2011
1 941 354
51 714
30 358
67,9
2012
1 895 155
47 293
26 836
60,9
2013
1 868 748
50 635
30 450
72,7
Tabell 4 Sauer og lam på utmarksbeite, antall dyr omsøkt tapt og erstattet, og totalt erstatningsbeløp, 2000 til 2013.
Kilde: SLF og Rovbase.
Landbruksbarometeret 2014
19
Omsetning, inntekt
Omsetning og inntekt
Inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 150 000 kroner under gjennomsnittslønna for industriarbeidere.
500 000
450 000
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Vederlag arbeid og kapital
Årslønn alle industriarbeidere
Figur 17 Sammenligning mellom årslønn i industrien og vederlag til arbeid og kapital i landbruket 2000 til 2013. Kilde: Resultatkontrollen og Det tekniske
beregningsutvalg lønnsoppgjør.
Basert på de siste årene er det kombinasjonen korn/svin som gir høyest inntekt. Mens sau og mjølk/slakt har løftet
inntekten, er kornprodusentene svært avhengig av værforholdene fra år til år.
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2001
2002
2003
2004
Melk/slakt
2005
2006
Sau
2007
2008
Korn
2009
2010
2011
2012
Korn/svin
Figur 18 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for utvalgte produksjoner. Nominelle 1000-kroner. Kilde: NILF, Driftsgranskingene.
20
Landbruksbarometeret 2014
Omsetning, inntekt
Jordbruket har størst omsetning i Øst- og Vestfold, Hedmark, Oppland, Rogaland, sør i Hordaland, Trøndelag
og deler av Møre og Romsdal. Kun sju kommuner har ingen jordbruksbedrifter med omsetning, de ligger alle
på kysten i de tre nordligste fylkene.
Figur 19 Omsetning i alt på jordbruksbedrifter per kommune i 2010. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2014
21
Omsetning, inntekt
Siden tusenårsskiftet er landbrukets andel av statsbudsjettet halvert. Kapittel 1150 utgjorde omlag 14,2 milliarder
kroner av 1037 milliarder i 2013, tilsvarende 1,2 prosent.
3,0 %
2,5 %
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kap 1150 andel av Statsbudsjettet (Gul bok)
Figur 20 Statsbudsjettet – landbrukets andel. Kilde: LMD, Kapittel 1150, Jordbruksforhandlingene.
Med et raskt voksende BNP i Norge
og en relativt stabil støtte har jordbruksstøtten i forhold til økonomiens
størrelse etter hvert blitt lavere i
Norge enn i EU.
1,2 %
1,0 %
0,8 %
0,6 %
0,4 %
0,2 %
Figur 21 Landbrukssubsidier som andel av BNP i
Norge og EU. Kilde: Eurostat
22
0,0 %
2000
2001
2002
2003
2004
2005
Norge støtte/BNP
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
EU støtte/BNP
Landbruksbarometeret 2014
Skog
Skog
Avvirket kvantum har vært forholdsvis stabilt siden tusenårsskiftet til tross for nedadgående nasjonal treforedling.
År
Stående
kubikkmasse
Årlig tilvekst
Kvantum avvirket
for salg
Avvirket
kvantum som
andel av årlig
tilvekst
2000
697 998
23 488
8 156
35 %
2001
691 942
23 343
8 396
36 %
2002
685 885
23 197
8 051
35 %
2003
704 487
23 997
7 698
32 %
2004
720 789
25 540
8 182
32 %
2005
735 610
25 674
9 067
35 %
2006
747 945
25 526
7 282
29 %
2007
764 952
25 262
8 212
33 %
2008
783 982
24 897
8 070
32 %
2009
822 569
24 839
6 631
27 %
2010
842 419
24 606
8 322
34 %
2011
877 731
24 942
8 506
34 %
2012
894 133
25 274
8 854
35 %
2013
885 100
25 100
9 020
36 %
Tabell 5 Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2014
23
Skog
Eksport av papir og papirmasse har sunket kraftig siden tusenårsskiftet, mens eksporten av tømmer som råvarer
har økt sterkt i perioden.
1400 000
12000 000
1200 000
10000 000
1000 000
8000 000
800 000
6000 000
600 000
4000 000
400 000
2000 000
200 000
-
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Papir, papp etc
Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer (høyre akse)
Figur 22 Eksport av varer (1000 kroner), 2000 til 2012. Kilde: SSB.
24
Landbruksbarometeret 2014
Skog
Antall sysselsatte i trelast- og trevareindustrien
er svakt fallende, mens i prosessindustrien er
antall sysselsatte redusert med nesten to tredjedeler siden tusenårsskiftet.
18
16
14
12
10
8
6
4
2
Figur 23 Antall sysselsatte i treforedling, 2000 til 2013 (1000
personer). Kilde: SSB.
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler
Produksjon av papir og papirvarer
Prisene på trevirke har falt siden 2008, men lauvvirke har holdt seg en del bedre enn
bartrær.
2013
1000
kubikkmeter
I alt
Prisendring, prosent
Kroner per
kubikkmeter
2012 - 2013
2008 - 2013
9019
305
-7
-16
Skurtømmer
3478
387
-3
-16
Massevirke
3249
213
-17
-23
Sams virke
166
285
-8
-19
1154
400
-1
-12
massevirke
808
205
-16
-21
Sams virke
19
294
-10
-22
3
362
-9
-9
massevirke
142
227
0
-2
Sams virke
..
..
..
..
Gran
Furu
Skurtømmer
Lauv
Skurtømmer
Tabell 6 Skogavvirkning for salg. Prisutvikling 2008 – 2013. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2014
25
Næringsmiddelindustri
Næringsmiddelindustri
Næringsmiddelindustrien er fortsatt den største
industrigruppen i SSBs grupperinger når det
gjelder omsetning, tett fulgt av oljeraffinering,
kjemisk og farmasøytisk industri.
Maskinreparasjon og -installasjon
Møbelindustri og annen industri
Bygging av skip og oljeplattformer
Annen verkstedindustri (unntatt 30.1)
Maskinindustri
Data- og elektrisk utstyrsindustri
Metallvareindustri
Metallindustri
Gummi-, plast- og mineralsk industri
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri
Trykking, grafisk industri
Papir- og papirvareindustri
Trelast- og trevareindustri
Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri
Figur 24 Omsetning i industrien (mill. kr). 2011. Kilde: SSB.
0
40 000
80 000
120 000 160 000 200 000
Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning,
mens kjøtt følger like etter. I 2011 hadde norsk matindustri en samlet produksjonsverdi på 163,3 milliarder kroner.
Fiske- og kjøttindustrien utgjorde henholdsvis 24 og 23 prosent.
Produksjon av drikkevarer
17 586
Produksjon av fôrvarer
23 210
Produksjon av andre næringsmidler
12 274
Produksjon av bakeri- og pastavarer
9 505
Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
4 245
Produksjon av meierivarer og iskrem
19 636
Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
3 611
Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
4 834
Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
39 978
Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
37 196
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
Figur 25 Omsetning (mill. kr), 2011. Kilde: Tabell: SSB.
26
Landbruksbarometeret 2014
Næringsmiddelindustri
Til tross for dobling av eksport siden tusenårsskiftet har sysselsettingen gått ned med en knapp tredjedel i fiskeindustrien,
mens det kun har vært et svakt fall i kjøttindustrien, som er den største sysselsetteren i næringsmiddelindustrien.
2011
Endring fra 1999
Produksjon, bearbeiding og konservering av
kjøtt og kjøttvarer
11 137
-8,0
Bearbeiding og konservering av fisk og
fiskevarer
8 764
-32,1
Bearbeiding og konservering av frukt og
grønnsaker
1 522
1,9
468
-28,9
Produksjon av meierivarer og iskrem
6 214
8,1
Produksjon av kornvarer, stivelse og
stivelsesprodukter
777
9,0
2 050
9,9
Produksjon av andre næringsmidler
12 050
-5,1
Totalt
42 983
-10,8
Produksjon av vegetabilske og animalske oljer
og fettstoffer
Produksjon av fôr
Tabell 7 Utviklingen i antall sysselsatte i næringsmiddelindustrien etter sektor i perioden 1999 til 2011, og endring i antall
sysselsatte i dette tidsrommet. Kilde: SSB, AgriAnalyse.
Sysselsatte innenfor petroleumsnæringen er avgrenset
til utvinning, tjenester ved utvinning, rørtransport og drift
av rørledninger. Antall sysselsatte i jordbruket og relatert
industri har like mange sysselsatte som halvparten all
industri (eksklusive industri basert på primærnæringene).
I åtte av fylkene sysselsetter primærnæring og tilknyttet
industri flere enn øvrig industri.
Finnmark
Troms
Jordbruk og landbasert
næringsmiddelindustri
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Petroleumsnæringen
Sogn og Fjordane
Fiske, fangst, akvakultur
og havbasert
næringsmiddelindustri
Hordaland
Rogaland
Annen industri
Vest-Agder
Aust-Agder
Samlet primærnæringer og tilhørende
industri
Skogbruk, tre og
papirindustri
Telemark
Vestfold
Jordbruk og landbasert
næringsmiddelindustri
Buskerud
Oppland
Hedmark
Skogbruk, tre og papirindustri
Annen industri
Oslo
Akershus
Fiske, fangst, akvakultur og havbasert
næringsmiddelindustri
Østfold
0%
0
50 000
Figur 26 Sysselsatte i primærnæringer versus annen industri, 2011.
Kilde: SSB, AgriAnalyse
Landbruksbarometeret 2014
25 %
50 %
75 %
100 %
100 000 150 000 200 000
Figur 27 Fordeling av andel sysselsatte i primærnæringer og
industri, fylkesvis. Kilde: SSB.
27
Næringsmiddelindustri
Bearbeidingsverdien for nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger industrien ellers,
men er i snitt litt mer arbeidskrevende enn annen industri.
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
2000
2001
2002
2003
2004
Industri i alt
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Produksjon av nærings- og nytelsesmidler
Figur 28 Utviklingen i bearbeidingsverdi pr. sysselsatt i perioden 1999 til 2011 (i millioner 2010 kroner). Kilde: SSB.
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo
Akershus
Østfold
Jordbruk og landbasert
næringsmiddelindustri
Fiske, fangst, akvakultur
og havbasert
næringsmiddelindustri
Skogbruk, tre og
papirindustri
Annen industri
Sysselsatte i
petroleumsnæringen
bosatt i Norge
0%
5%
10 %
15 %
20 %
25 %
Figur 29 Andel sysselsatte i primærnæringer og industri av totalt antall sysselsatte i fylket. Kilde: SSB.
28
Landbruksbarometeret 2014
Næringsmiddelindustri
Langs Akershus, Øst- og Vestfold, Hedmark, Trøndelag og videre nordover utgjør næringsmiddelindustrien den viktigste industrigrenen i de enkelte fylker.
Figur 30 Nærings- og nytelsesmiddelindustriens andel sysselsatte i industrien, i hvert fylke (2011). Kilde: SSB.
Landbruksbarometeret 2014
29
Import og eksport
Import og eksport
Norsk landbruksvarehandel
30,0
20,0
Eksport
10,0
3,4
3,7
3,9
-16,6
-17,4
-17,8
3,8
4,3
4,1
4
3,8
-21,3
-22,4
4,3
4
4,3
-33,7
-33,8
-35,2
4,4
4,9
5,5
0,0
Milliardar kr
Noreg er ein stor nettoimportør av landbruksvarer. EU er største handelspartner, og om lag to
tredjedelar av importen kjem frå EU. Importen frå
EU er nær tre gonger så stor i 2013 som i 2000. I
følgje WTO har Noreg og EU følgjande tollprofilar
for varelinjer dei praktiserer nulltoll på innafor
landbruksvarer (HS: 6 siffer) (2012 berekning):
10,0
20,0
-19,5
30,0
-25,3
Import
40,0
-29,4
-39,9
50,0
Landbruk:
• I EU er 31 prosent av varelinjene tollfrie.
• I Noreg er 45 prosent av varelinjene tollfrie.
-43,4
-47,3
60,0
2000
2001
2002
Eksport total
2003
2004
2005
Eksport til EU
2006
2007
Import total
2008
2009
2010
Import frå EU
2011
2012
2013
Handelsbalanse total
Figur 31 Norsk landbruksvarehandel1. Kjelde: SLF, SSB, AgriAnalyse.
Land
Importverdi
i millioner
Land
Eksportverdi
i millioner
Sverige
5 144 Sverige
Brasil
4 337 USA
636
Danmark
3 943 Danmark
707
Nederland
3 939 Tyskland
325
Tyskland
3 485 Russland
304
Frankrike
2 836 Storbritannia
187
Spania
2 619 Finland
247
Italia
2 371 Nederland
281
Storbritannia
2 087 Australia
112
Belgia
1 625 Japan
123
Sum
Andel av total importverdi
32 386 Sum
68 % Andel av total
eksportverdi
1 300
4 837
87 %
Tabell 8 Noregs 10 største handelspartnarar etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 2013. Ni av dei ti største
importlanda er EU-medlemmer. Kjelde: SLF
1
Landbruksvarer er her definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1–24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane 16.04 og 16.05
(som gjeld tilbereidd fisk, krepsdyr og blautdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store delar av kap. 35 er definert som landbruksvarer.
30
Landbruksbarometeret 2014
Import og eksport
Samhandelen RÅK -varer tabell 1 i Protokoll 3
10000
9000
8000
7000
Millioner Kroner
RÅK-varene omhandlar industrielt tilverka land
bruksprodukt definert gjennom protokoll 3 i
EØS-avtalen. Her er det identifisert varer der det
kan nyttast råvarepriskompensasjon til industrien
for ulik råvarepris. For å utlikne forskjellen i råvare-kostnadene kan det nyttast toll, prisnedskriving
og eksportsubsidiar. Dette er det som ofte vert
omtala som RÅK-varer. Bakgrunnen for råvare-kompensasjonen er å sikre råvareproduksjonen innanlands i EU og Noreg, samstundes som
det er eit mål å få konkurranse i industrileddet.
Dette skal skje gjennom utlikning av forskjellar i råvare-prisar på innsatsfaktorane, slik at det ikkje
skal konkurrerast på råvareprisar, men på alle andre innsatsfaktorar i industrileddet.
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Import frå EU
Eksport til EU
Figur 32 Samhandelen RÅK-varer med EU (tabell 1 i Protokoll 3). Kjelde: SLF,
SSB og AgriAnalyse.
Trass i at endringar i tollregimet på ost frå 1 januar 2013, der 2 av 14 varegrupper innanfor ost fekk prosenttoll i
staden for kronetoll, har likevel osteimporten auka. 14 kvitostar fekk også unntak frå endringa og beheldt kronetoll,
til dømes Comté, Manchego, Grana Padano med fleire. I tillegg har EU ein ostekvote på 7200 tonn inn til Noreg som
er tollfri. 7200 tonn utgjer i underkant av 10 prosent av det norske forbruket.
Osteimport
12 000
11 000
10 000
1900
9 000
1535
Tonn
8 000
591
7 000
6 000
3442
5 000
1324
1423
2628
2913
3665
2 000
1 000
680
2515
2026
2256
2432
7134
7174
2012
2013
4500
4 000
3 000
2003
3982
4492
4377
4412
4500
2005
2008
2009
2010
2011
0
2000
Kvoteimport
Import ordinær toll
Utenlandsk tilverking
Figur 33 Import av ost til Noreg. 95–99 prosent av all ost importert til Noreg kjem frå EU. Kjelde: SSB, SLF og AgriAnalyse.
Landbruksbarometeret 2014
31
Import og eksport
Underskottet på storfe og lam er veksande og blir dekt opp gjennom stigande import.
Norsk produksjon, import og andel import av forbruket for storfekjøtt og lammekjøtt, i tonn
Norsk
Importert Importandel Norsk
Importert
storfeproduksjon storfekjøtt av forbruket saueproduksjon lammekjøtt
Importandel
forbruket
2001
85 788
4 956
5%
24 297
738
3%
2002
81 596
5 156
6%
21 965
872
4%
2003
90 991
7 853
8%
25 081
796
3%
2004
86 541
7 243
8%
26 084
757
3%
2005
87 372
5 364
6%
25 956
640
2%
2006
87 629
4 938
5%
25 146
451
2%
2007
84 674
9 432
10 %
23 425
2 725
10 %
2008
86 436
10 695
11 %
24 112
4 575
16 %
2009
84 784
7 451
8%
23 927
1 300
2010
83 507
5 354
6%
24 438
1 265
2011
81 637
10 326
11 %
23 383
1 543
2012
77 982
17 656
18 %
22 777
2 694
2013
83 700
13 921
14 %
23 600
3 220
5%
5%
6%
11 %
12 %
Tabell 9 Norsk produksjon, import og importdel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt (HS 02.01og 02, samt 02.04).
Kjelde: AgriAnalyse/SLF/SSB
32
Landbruksbarometeret 2014
Jordbruket i samfunnet
Jordbruket i samfunnet
Jordbruket
Foredling
Årsverk: 48 100 (2013)
Omsetning (mill. kr) 39 403 (2013)
Sysselsatte: 38 842 (2011)
Omsetning (mill. kr) 132 097 (2011)
Engros
Detaljhandel
Årsverk: 15 910 (2011)
Omsetning (mill. kr): 221 798
Sysselsatte 71 026 (2011)
Omsetning (mill.kr): 156 363 (2011)
Figur 34 Verdikjeden
Landbruksbarometeret 2014
33
Jordbruket i samfunnet
SSBs estimater for grensehandel viser liten økning de siste fire år.
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Handlebeløp
(mill kr)
8 804 8 726 8 771
9 184
8 934 10 332 10 525
Antall dagsturer
(1 000)
6 573 6 648 6 126
6 255
5 828
6 237
6 323
2011
2012
11 476 11 594
7 069
6 349
2013
13 305
7 605
Tabell 10 Grensehandel. Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon Kilde: SSB
Ni av de 40 største bedriftene i Norge er knyttet til matvarekjeden med tre dagligvarekjeder
som de klart største innen mat og drikkebransjen.
Firmanavn
Rangering
Omsetn (mill)
Driftsres (mill)
Statoil
1
723,4
206,6
Telenor
2
101,718
9,662
Yara International
3
84,509
11,166
DNB
4
77,569
20,768
ExxonMobil Norge
5
70,615
39,548
Norsk Hydro
6
64,58
432
NorgesGruppen
7
62,083
2,572
Storebrand
8
52,479
1,96
Reitangruppen
9
52,417
2,578
Total E&P Norge
10
51,109
33,196
Coop Norge
17
30,996
166
Orkla
18
30,001
2,846
Tine
31
19,769
934
Nortura
33
19,177
403
Ica Norge
35
17,314
–832
Norske Skog
36
16,592
–2,684
Marine Harvest
Norway
38
15,464
969
Felleskjøpet Agri
57
11,106
1,471
Bama-Gruppen
59
10,773
2,141
Fatland
219
2,927
550
Agra
234
2,805
938
Kavli Holding
258
2,497
813
Felleskjøpet
Rogaland Agder
259
2,493
422
Gartnerhallen
374
1,707
–2
Tabell 11 Norges 10 største bedrifter totalt, Norges største bedrifter innen bransjen Mat og drikke, 2014.
Kilde: http://www.kapital500.no
34
Landbruksbarometeret 2014
Jordbruket i samfunnet
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2002
Coop
Figur 35
2004
ICA
2006
2008
NorgesGruppen
2010
Rema 1000
2012
Bunnpris
2013
Øvrige
Utvikling markedsandel matvarekjeder. Kilde: The Nielsen Company.
I de siste årene har Rema økt sine markedsandeler spesielt på bekostning av ICA og
COOP. I tillegg har Bunnpris økt noe. Rema 1000 har vokst til å bli Norges nest største
matvarekjede.
Bunnpris 3,6 %
Øvrige 0,2 %
ICA
11,1 %
COOP 22,7 %
NorgesGruppen
39,3 %
REMA 1000
23,1 %
Figur 36 Paraplykjedenes markedsandeler i 2013. Kilde: The Nielsen Company.
Landbruksbarometeret 2014
35
Jordbruket i samfunnet
Matvarer generelt har omtrent fulgt konsumprisindeksen, men kjøtt er et særlig unntak,
hvor prisutvikling i butikk har vært særlig lav.
Varegruppe
Brød og kornprodukter
133,5
Kjøtt
104,3
Fisk
136,8
Mjølk, ost og egg
139,3
Oljer og fett
168,2
Frukt
115,8
Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster
126,5
Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer
113,2
Andre matvarer
120,8
Totalindeks
134,2
Tabell 12 Konsumprisindeks, etter konsumgruppe for 2013, konsumprisindeks (1998 = 100). Kilde: SSB
Som følge av at kjøtt har hatt en svak prisutvikling, viser konsumprisindeksen lavere
prisutvikling på mer bearbeidede enn mindre bearbeidede jordbruksvarer.
140
130
120
Jordbruksvarer
110
Jordbruksvarer,
mindre bearbeidde
100
Jordbruksvarer, mer
bearbeidde
90
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
80
Figur 37 Prisutvikling på jordbruksvarer, etter bearbeidingsgrad. (2000 til 2013, 1998 = 100). Kilde: SSB.
36
Landbruksbarometeret 2014
Innvesteringer og gjeld
Investeringer og gjeld
Fylke
Østfold
BU-tilskudd (mill. kr)
Lånebeløp for rentestøtte
(mill. kr)
15,5
58,9
9,8
28,3
Hedmark
23,9
86,5
Oppland
20,9
57,4
Buskerud
20,2
54,8
Vestfold
10,5
35,7
Telemark
Akershus
Oslo
11,1
29,1
Aust-Agder
9,1
13,6
Vest-Agder
12,4
28,5
Rogaland
25,5
66,6
Hordaland
21,3
70,4
Sogn og Fjordane
30,0
89,5
Møre og Romsdal
27,1
98,9
Sør-Trøndelag
22,3
69,3
Nord-Trøndelag
31,1
139,7
Nordland
25,1
72,2
Troms
14,1
37,6
Finnmark
16,8
23,0
347,9
1 059,9
Sum
Tabell 13 Tilsagn BU-tilskudd og lånebeløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 2013 fordelt på fylke:
Kilde: Innovasjon Norge
Landbruksbarometeret 2014
37
Innvesteringer og gjeld
I et historisk perspektiv er landbruksinvesteringene i dag ikke spesielt høye. Vi ser en særlig økning i investering
i bygninger, noe som ikke minst skyldes sterk økning i bygge indeksen siden år 2000 som har steget fra 100 til
170, mer enn dobbelt så mye som prisutviklingen generelt i landet.
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
1959
1961
1963
1965
1967
1969
1971
1973
1975
1977
1979
1981
1983
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
2013
-
Bygninger
Maskiner
Annet
Arealrelatert
Totalt
Figur 38 Landbrukets
investeringer i bygninger,
maskiner, areal, annet og
totalt, 1959 til 2013,
(2012-kroner), millioner
kroner. Kilde: SSB og
AgriAnalyse
60
50
Mrd kr
40
30
20
10
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Gjeld
Markedsinntekter og statlige overføringer
Figur 39 Utvikling av
gjennomsnittelig gjeld,
markedsinntekter og tilskudd per årsverk i landbruket, 2000 til 2012.
Kilde: NILF og
Svenn Arne Lie.
Vederlag til arbeid og egenkapital
38
Landbruksbarometeret 2014
Innvesteringer og gjeld
Drenering er en hovedutfordring i jordbruket, og nær halvparten av brukene oppgir å ha
behov for drenering enten på eget eller leid areal.
JordbruksDårlig drenert
bedrifter med areal i alt
dårlig drenert (dekar)
jordbruksareal
Hele landet
Dårlig drenert
areal, eige
(dekar)
Dårlig drenert
areal, leigd
(dekar)
21102
812109
425177
386932
Østfold
1200
87589
41379
46210
Akershus og Oslo
1357
115075
58910
56165
Hedmark
1919
78910
40576
38334
Oppland
1895
44157
26317
17840
Buskerud
1138
48048
24792
23256
Vestfold
830
58492
25665
32827
Telemark
758
25637
11846
13791
Aust-Agder
356
10184
3839
6345
Vest-Agder
554
13712
6722
6990
Rogaland
1579
38269
24138
14131
Hordaland
1512
26722
14735
11987
Sogn og Fjordane
1412
26750
16222
10528
Møre og Romsdal
1475
46033
22757
23276
Sør-Trøndelag
1464
50617
29050
21567
Nord-Trøndelag
1608
56765
36766
19999
Nordland
1242
50392
25381
25011
Troms
646
25214
11052
14162
Finnmark
157
9543
5030
4513
Tabell 14 Jordbruksbedrifter og jordbruksareal med dårlig drenering, 2010. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2014
39
Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge
Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge
Som forbruksutgift i husholdningen har bolig og relaterte utgifter tatt over mer og mer for maten som viktigste
forbruksområde. Matvarer har siden tusenårsskiftet ligget relativt stabilt rundt 11–12 prosent av norske husholdningers forbruksutgifter.
35
30
25
20
15
10
5
0
2000
2003
2006
2009
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer
Alkoholdrikker og tobakk
Bolig, lys og brensel
Transport
Kultur og fritid
2012
Figur 40 Utgifter per husholdning
per år, etter vare- og tjenestegruppe,
andel av forbruksutgift i alt (prosent). Priser gjeldende for siste året i
hver treårsperiode. Kilde: SSB.
I forhold til øvrige europeiske land ligger Norge i ett lavere sjikt når det gjelder forbruksutgifter på matvarer.
40
35
30
25
20
15
10
5
Montenegro
Makedonia
Serbia
Romania
Litauen
Tyrkia
Bulgaria
Latvia
Estland
Polen
Portugal
Ungarn
Slovakia
Hellas
Tsjekkia
Slovenia
Island
Malta
Italia
Spania
Frankrike
Belgia
Kypros
Norge
EU samlet
Finland
Sverige
Nederland
Tyskland
Danmark
Sveits
Irland
Østerrike
Storbritannia
Luxemburg
USA
0
40
Figur 41 Forbruksutgifter
til mat og ikkealkoholholdige drikker,
2012. Kilde: Eurostat.
Landbruksbarometeret 2014
Selvforsyning
Selvforsyning
For en rekke produkter som det er naturlig for Norge å produsere, ligger vi på mellom 90 og 100 prosent
selvforsyning. Men det er en viss svekkelse innenfor kjøtt, korn og poteter, samt grønnsaker.
Fløte, rømme (38% fett)
Skummetmelk
Lettmelk, ekstra lettmelk
Helmelk
Konserverte melkeprod
Egg
Kjøttbiprodukter
Kjøtt
Smør
Yoghurt
Potetmel
Ost
Potetprodukter
Fisk
Poteter friske
Grønnsaker
Korn, som mel (inkl. ris)
Annet fett
Margarin
Frukt og bær
Sukker, honning, sukkervarer
Figur 42 Selvforsyning av ulike produkter
(2013, prognose). Kilde: Helsedirektoratet, NILF.
Erter, nøtter, kakao
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 % 100 %
Selvforsyningsgraden i Norge basert på norske ressurser har falt til under 40 prosent, mens om vi inkluderer
importerte fôrressurser, ligger den omtrent 5 prosent høyere. Tallene inkluderer norsk fiskeforbruk, som utgjør
ca. 2 prosent av energimengden.
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
Selvforsyningsgrad
Landbruksbarometeret 2014
Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
0%
Figur 43 Selvforsyningsgrad, dekningsgrad
og produsert i norsk jordbruk (på norsk fôr),
2000 til 2013. Kilde:NILF
41
Selvforsyning
Med fallende norsk kornproduksjon har norsk kornandel i matkorn og kraftfôr falt til om lag 40 prosent i
inneværende år.
Norskandel i
%
Importandel
i%
Matkorn
462 000
38 %
62 %
- derav estimert korninnhold
i importerte RÅK-produkter (2013)
124 000
0%
100 %
Kraftfôr
1 970 000
42 %
58 %
- karbohydratråvare
1 409 000
52 %
48 %
561 000
10 %
90 %
2 432 000
41 %
59 %
- protein, fett, mineraler og vitaminer
Totalt
Tabell 15 Prognose for behov, norskandel og importandel i matkorn og kraftfôrråvarer i kornåret 2013/14. Kilde: Norske
Felleskjøp og AgriAnalyse
De siste årene har import av matkorn, bakervarer og kraftfôrråvarer oversteget egen produksjon.
1800 000
1600 000
1400 000
1000 tonn
1200 000
1000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
-
Norske korn- og kraftfôrressurser
42
Importerte korn- og kraftfôrressurser
Importerte bakevarer
Figur 44 Norsk korn- og kraftfôr
versus importert korn- og kraftfôr og
bakervarer (1000 tonn). 1998 til 2013.
Kilde: SLF, SSB og AgriAnalyse.
Landbruksbarometeret 2014
Selvforsyning
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0%
Norskandel i korn til norske møller
Norskandel i det totale matkornforbruket (inkl. RÅK)
Landbruksbarometeret 2014
Figur 45 Norskandel i korn til
norske møller, norskandel i det
totale matkornforbruket (inkl.
RÅK.) Kilde: SLF og SSB.
43
Grunnlaget for verdikjeden er bøndene. Vår spørreundersøkelse i Landbruksbarometeret med 1 828 respondenter
viser stemningen blant gårdbrukerne. Kort sagt viser
barometeret at bonden trives i jobben sin, men føler i
liten grad at yrket har noen særlig anseelse. Han og hun
er bekymret for framtida, men ønsker å fortsette om
finansiering og politikk ligger til rette. Lønnsomheten
vurderes som dårligst blant korn- og saueprodusenter,
og best blant produsenter av kumelk, frukt, grønt og potet.
Landbruksproduksjonen er viktigst for økonomien til de
fleste i utvalget, men tilleggsnæringen gir best timebetalt.
De fleste ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreglene eller produksjonsbegrensningene i landbruket.
Jordbruket utgjør en stadig viktigere del av norsk fastlandsindustri og verdiskaping. I fylker som Hedmark og Oppland
sysselsetter jordbruk og tilknyttet næringsmiddelindustri
om lag like mange som all annen industri til sammen. På
nasjonalt nivå sysselsetter for eksempel kjøttindustrien
alene mer enn hele fiskeindustrien, og omsetningen er på
sammenliknbart nivå. Næringsmiddelindustrien er Norges
største industrisektor.
Jord- og skogbruk og tilknyttet industri er bærebjelken i
produksjonsøkonomien i en rekke fylker. Med fall i annen
industri blir denne sektoren stadig viktigere. Men det er
avgjørende at man nå greier å snu arealnedgang og fallende
selvforsyning for å sikre at industrien kan styrkes slik at vi får
en best mulig utnytting av norske ressurser.
Vi bruker kun
ns
kap og skaper
resultater!