Transcript Forslag til program for konsekvensutredning

Forslag til program for
konsekvensutredning
June 2014
PL406
PL407
Bream området
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
FORORD
Premier Oil Norge AS er operatør for funnene Bream og Mackerel påvist i utvinningstillatelsene PL407 og PL406 innenfor blokkene 17/12 og 18/10 i Nordsjøen. Rettighetshaverne planlegger utbygging av Bream funnet og har som mål å levere Plan for
utbygging og drift til myndighetene tidlig i 2015. Rettighetshaverne vil også vurdere
utbyggingen av Mackerel samt ett nærtliggende prospekt Herring, som planlegges og
bores sammen med Bream’s produksjonsboring program
Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning med tilhørende utredningsprogram for konsekvensutredningen. Forslaget
til utredningsprogram sendes til offentlig høring hos relevante høringsinstanser, etter avklaring med Olje- og energidepartementet (OED). Etter OED har fastsatt programmet vil
dette være styrende for konsekvensutredningen, som inngår som en del av plan for utbygging og drift (PUD) for Bream-området. Konsekvensutredningen planlegges og sendes
til høring høsten 2014.
Forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet av operatøren på vegne av
rettighetshaverne Premier Oil Norge, Tullow Oil Norge og Kufpec Norway.
Stavanger, 25. juni 2014
Premier Oil Norge AS
Page 1 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
INNHOLD
1.0
1.1
1.2
1.3
1.4
2.0
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
3.0
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
4.0
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
5.0
6.0
Innledning ...........................................................................................................4
Lovverkets krav til konsekvensutredning .............................................................4
Konsekvensutredningsprosessen .......................................................................5
Forholdet til eksisterende utredninger for området ..............................................6
Tidsplan for konsekvensutredningen ...................................................................7
Plan for utbygging og drift ...................................................................................8
Kort historikk .......................................................................................................8
Lokalisering.........................................................................................................9
Ressursgrunnlaget ..............................................................................................9
Aktuell utbyggings- og transportløsning ............................................................ 10
Kraftforsyning.................................................................................................... 13
Boring ............................................................................................................... 14
Investeringer og driftskostnader ........................................................................ 14
Helse, miljø og sikkerhet ................................................................................... 14
Prosjektplan ...................................................................................................... 14
Avvikling av virksomheten ................................................................................. 15
Områdebeskrivelse ........................................................................................... 16
Oseanografi og meteorologi .............................................................................. 16
Dyp og bunnforhold........................................................................................... 17
Koraller og andre verdifulle bunnressurser ........................................................ 17
Fiskeressurser .................................................................................................. 17
Sjøfugl .............................................................................................................. 19
Sjøpattedyr ....................................................................................................... 21
Kulturminner ..................................................................................................... 21
Særlig verdifulle og sårbare områder ................................................................ 21
Fiskeri og akvakultur ......................................................................................... 22
Skipsfart............................................................................................................ 24
MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK........................................ 25
Miljømål og rammebetingelser .......................................................................... 25
Utslipp til luft ..................................................................................................... 25
Regulære utslipp til sjø ..................................................................................... 27
Uhellutslipp til sjø .............................................................................................. 29
Kulturminner ..................................................................................................... 31
Avfall ................................................................................................................. 32
Konsekvenser for fiskeriene og andre næringer til havs .................................... 32
Samfunnsmessige konsekvenser...................................................................... 34
Forslag til utredningsprogram ........................................................................... 35
Referanser ........................................................................................................ 37
Premier Oil Norge AS
Page 3 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
1.0
INNLEDNING
Oljefunnet Bream ble påvist av Phillips Petroleum Company Norway under boringen av
letebrønn 17/12-1 i 1972 innenfor området omfattet av produksjonslisens (PL) 016. En
avgrensningsbrønn ble boret i 1980, men hydrokarboner ble ikke funnet. Dermed ble ikke
funnet bygget ut, og lisensen ble tilbakelevert i 1994. Arealet ble tildelt som PL407 til BG
Norge med partnere i 2007 gjennom TFO 2006 lisensrunden. På vegne av partnerne i
lisensen utarbeidet BG Norge i 2012 en konsekvensutredning for utbygging av Bream.
Partnerne i lisensen besluttet imidlertid å ikke videreføre prosjektet i sin daværende form,
og plan for utbygging og drift (PUD) ble ikke oversendt myndighetene.
Oljefunnet Mackerel ble påvist av Elf Petroleum Norge ved boring av brønn 18/10-1
innenfor området omfattet av PL008 i 1979. Funnet ble da ikke bygget ut, og lisensen ble
tilbakelevert i 2002. Arealet ble tildelt som PL406 til Premier Oil Norge med partnere i
2007 gjennom TFO 2006. Herring er et prospekt som ligger nær Mackerel. Lisenshaverne
vil vurdere å bore og eventuelt knytte disse opp til Bream når en PUD foreligger.
En eierutjevning av PL406 og PL407 ble godkjent av Olje- og energidepartementet i
november 2013. Lisensgruppen er nå Premier Oil Norge (50%), Tullow Oil Norge (20%)
og Kufpec Norway (30%). Premier Oil Norge er operatør for begge lisensene.
På vegne av rettighetshaverne i produksjonslisensene PL406 og PL407 legger Premier Oil
frem forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av Bream,
og potensielt Herring og Mackerel hvis disse etter videre planlegging vurderes som
drivverdige.
Forslaget til program for konsekvensutredning gir en beskrivelse av utbyggingsplanene og
presenterer de tema som planlegges og utredes i konsekvensutredningen.
1.1
Lovverkets krav til konsekvensutredning
Krav i internasjonalt lovverk
Kravet til konsekvensutredning er gjenspeilet i EUs regelverk som Norge har implementert. EUs Rådsdirektiv 97/11/EC (endringsdirektiv til Rådsdirektiv 85/337/EEC) krever
konsekvensutredning for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljøog/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mulige grenseoverskridende miljøkonsekvenser er regulert gjennom FNs ”Konvensjon om KU for grenseoverskridende miljøkonsekvenser” (ESPOO konvensjonen, 1991).
Krav i norsk lovverk
Petroleumslovens § 4-2 pålegger en rettighetshaver som vil starte en utbygging av en
petroleumsforekomst å framlegge for OED en plan for utbygging og drift av forekomsten
(PUD). Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske,
sikkerhetsmessige, næringsmessige og miljømessige forhold samt opplysninger om
hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten.
Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse av
petroleum. Det kreves også at det utarbeides en konsekvensutredning som en del av
PUD.
Konsekvensutredningen skal beskrive utbyggingen og redegjøre for virkningen
utbyggingen kan ha for nærings- og miljømessige forhold og hva som kan gjøres for å
Premier Oil Norge AS
Page 4 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
redusere og avbøte eventuelle skader og ulemper som utbyggingen kan medføre. Videre
skal det klargjøres hvordan miljøkriterier og -konsekvenser har vært lagt til grunn for valg
av tekniske løsninger.
Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den
interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten
informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi
grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet.
§ 22 i Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet inneholder følgende bestemmelser om
utredningsprogram:
"Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en
petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort
beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av
tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder
eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre
behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det
området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet
for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering.
Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av
hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og
medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i § 22a.
Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen
bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet
på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne
uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt
program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne
bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet sender forslag til utredningsprogram på høring."
Forurensingslovens § 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved
planlegging av virksomhet som kan medføre forurensing. Foreliggende forslag til program
for konsekvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene i begge lovverk.
1.2
Konsekvensutredningsprosessen
Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaver oversender forslag til
konsekvensutredningsprogram til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhenter uttalelser fra disse. OED fastsetter det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningen på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne
uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt.
På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil operatøren utarbeide konsekvensutredningen som den del av PUD (Plan for utbygging og drift) og/eller PAD (Plan for
anlegg og drift).
Premier Oil Norge AS
Page 5 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Figur 1.1. Myndighetenes behandling av PUD og PAD (Oljedirektoratet 2010)
Rettighetshaver vil, på tilsvarende måte som for forslaget til utredningsprogram, sende
konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og
innhente uttalelser fra disse. Samtidig tinglyses det i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring. Konsekvensutredningen, og underlagsdokumentasjon i den grad det er mulig, legges i tillegg ut på internett. OED vil forestå den videre
behandling av konsekvensutredningen og til slutt ta stilling til hvorvidt utredningsplikten er
oppfylt.
Prosjekter med en investeringsramme som overskrider 20 milliarder NOK skal godkjennes
av Stortinget. Mindre prosjekter godkjennes av regjering i statsråd. Utbyggingen av
Bream-området er den første utbyggingen som gjennomføres av Premier Oil på norsk
sokkel. Det forventes derfor at utbyggingen blir lagt fram for Stortinget for godkjenning selv
om investeringsrammen ligger innenfor den nevnte beløpsgrensen.
1.3
Forholdet til eksisterende utredninger for området
Bream, Mackerel og Herring ligger innenfor det området som omfattes av den regionale
konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen. En oppdatert RKU Nordsjøen ble presentert
i desember 2006 (OLF 2006). Bream ligger i det sørøstre hjørnet av havområdet som i
RKU Nordsjøen defineres som Nordsjøen Midtre, mens Mackerel og Herring ligger helt
vest og sentralt i området som ble definert som Nordsjøen Sørøst. Konsekvenser av
utbygging og drift av Bream-området inngikk ikke i dette utredningsarbeidet.
En helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak ble lagt frem våren 2013 jf. Meld.
St. 37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). Grunnlagsrapporter fra arbeidet med forvaltningsplanen gir en oversikt over
Premier Oil Norge AS
Page 6 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
naturressursene i området og beskriver miljøkonsekvenser av planlagte utslipp til luft og
sjø samt uhellsutslipp og konsekvenser som følge av fysiske inngrep og næringsvirksomhet i dette området.
Yme er det eneste feltet som har vært bygget ut i nærområdet til Bream. Plan for ny
utbygging og drift av Yme med tilhørende konsekvensutredning ble oversendt myndighetene høsten 2006 og godkjent i mai 2007. Det er fortsatt stor uklarhet om når feltet vil
komme i produksjon igjen.
BG Norge sendte et forslag til utredningsprogram for feltutbygging av Bream (PL407) på
ekstern høring 10. februar 2010. På grunnlag av forslag til utredningsprogram og BG
Norges forslag til oppfølging av kommentarene ble endelig utredningsprogram fastsatt av
Olje- og energidepartementet. Konsekvensutredningen for Bream ble sendt på ekstern
høring 4. juli 2012, og høringskommentarer til denne foreligger.
For den samlede utbyggingen av Bream-området, Bream og eventuelt også Herring og
Mackerel, vil det bli utarbeidet en spesifikk konsekvensutredning. Denne vil så langt mulig
bygge på tidligere konsekvensutredninger og fagrapporter. I kapittel 5 er det vist nærmere
hvilke tema som vil bli utredet særskilt.
1.4
Tidsplan for konsekvensutredningen
Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er
en foreløpig plan for konsekvensutredningsprosessen for Bream-området etablert, Tabell
1.1.
Tabell 1.1. Foreløpig tidsplan for konsekvensutredingsprosessen for Bream-området.
Beskrivelse
Tidsplan
Forslag til program for konsekvensutredning sendes ut
Juni 2014
Høring av forslag til program for konsekvensutredning
Juni – september2014
OEDs fastsettelse av program for konsekvensutredning
September 2014
Utarbeidelse av PUD/PAD Del 2 Konsekvensutredning
Juni – oktober 2014
Utsendelse av PUD/PAD Del 2 Konsekvensutredning
Oktober 2014
Høring av konsekvensutredning
Oktober 2014 – desember 2014
Innsendelse av PUD/PAD Del 1
Januar 2015
Antatt beslutning i Stortinget
Juni 2015
OED vil sette en rimelig frist for uttalelser fra berørte myndigheter og interesseorganisasjoner på utredningsprogrammet.
Premier Oil Norge AS
Page 7 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
2.0
PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT
2.1
Kort historikk
Bream, Herring og Mackerel er lokalisert i Egersund-bassenget, som er en relativt liten
petroleumsprovins.
Oljefunnet Bream ble påvist av Phillips Petroleum Company Norway under boringen av
letebrønn 17/12-1 i 1972 innenfor området omfattet av produksjonslisens (PL) 016. Funnet
ble ikke bygget ut, og lisensen ble tilbakelevert i 1994. Arealet ble tildelt som PL 407 til BG
med partnere i 2007 gjennom TFO 2006 lisensrunden, og en avgrensningsbrønn ble boret
på Bream i 2009. På vegne av partnerne i lisensen utarbeidet BG Norge i 2012 en konsekvensutredning for utbygging av Bream. Partnerne i lisensen valgte imidlertid å ikke
anbefale den foreslåtte utbyggingen før plan for utbygging og drift (PUD) ble oversendt
myndighetene. Lokaliseringen av lisensene er vist i Figur 2.1.
PL407
BREAM
PL406
MACKEREL
AND HERRING
Figur 2.1. Lokalisering av PL406 og PL407 med referanse til Stavanger.
Oljefunnet Mackerel ble påvist av Elf Petroleum Norge ved boring av brønn 18/10-1 innenfor området omfattet av PL008 i 1979. Feltet ble ikke vurdert som drivverdig grunnet lave
ressurser og manglende infrastruktur. Det er ikke gjort noe videre boring og datainnsamling etter funnbrønnen i 1979. Lisensen ble tilbakelevert i 2002, og arealet ble tildelt som
PL406 til Premier Oil Norge med partnere i 2007 gjennom TFO 2006. I 2006 ble det
samlet inn ny seismikk i området av høy kvalitet som ga mye bedre definisjon av feltet.
Avgrensningsbrønnen på Bream i 2009 ble avsluttet med kjernetaking, testing og sidesteg.
Resultatet var en økt forståelse for reservoaregenskaper og reservoarbeskrivelse på
Bream som har vært overførbart til Mackerel. Herring er et prospekt som lisensen vil
vurdere å bore i tilknytning til produksjonsboringen på Bream. Et eventuelt funn vurderes
knyttet opp til Bream sammen med Mackerel via havbunnsinstallasjoner og rørledninger,
dersom en godkjent plan for utbygging og drift (PUD) foreligger for Bream.
Premier Oil Norge AS
Page 8 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
En eierutjevning av PL406 og PL407 ble godkjent av Olje- og energidepartementet i
november 2013. Lisensgruppen er nå Premier Oil Norge (50%), Tullow Oil Norge (20%)
og Kufpec Norway (30%). Premier Oil Norge er operatør for begge lisensene.
2.2
Lokalisering
Bream ligger i nordlig del av blokk 17/12 i Nordsjøen, om lag 110 km fra land (Egersund)
og om lag 50 km nordvest for Yme. Mackerel og Herring ligger i den sørlige halvdelen av
blokk 18/10, ca. 100 km fra land, ca. 45 km nordvest for Yme og 16 km sørøst for Bream.
Lokaliseringen av feltene er vist i Figur 2.2.
BREAM
MACKEREL
HERRING
(prospekt)
Figur 2.2. 17/12 Bream og 18/10 Mackerel top Bryne strukturkart. Herring ligger på
høyden sørøst av Mackerel.
2.3
Ressursgrunnlaget
Totale tekniske ressurser i Bream er estimert til 8,6 mill Sm3 (P50). Prospektene Herring
og Mackerel har en samlet forventning om 3,2 mill Sm3 (P50) i tekniske reserver hvis det
blir et funn på Herring. Utvinningsgraden er estimert til i underkant av 40% hjulpet av
vanninjeksjon for trykkstøtte og økt fortrengningseffektivitet samt kunstig løft.
Reservoarbergarten er av meget varierende kvalitet, og er preget av høy vertikal og
horisontal heterogenitet. Porøsiteten varierer fra 10 til 32% med permeabilitet fra 13000mD. Både 17/12-4 Bream og 18/10-1 Mackerel ble testet med rater på ca 300 Sm3
olje per dag. Oljen i reservoaret inneholder kun små assosierte mengder gass, og den
overflødige gassen etter forbruk av brenselgass vil bli injisert i Bryne- eller Sandnesformasjonen.
Produksjonsprofiler for olje og produsert vann på Bream og Mackerel er vist i Figur 2.3 og
Figur 2.4.
Premier Oil Norge AS
Page 9 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Gjennomsnittlig rate Sm3/d
Bream produksjonsprofil (P50)
8000
Oil
7000
Produced water
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
1
2
3
4
5 6 7 8 9
År etter oppstart
10 11 12
Figur 2.3 Estimert produksjonsprofil for Bream.
Gjennomsnittlig rate Sm3/d
Produksjonsprofil for Herring og Mackerel (P50)
1400
1200
1000
Oil
800
Produced water
600
400
200
0
1
2
3
4
5 6 7 8 9
År etter oppstart
10 11 12
Figur 2.4 Estimert produksjonsprofil for Herring og Mackerel.
2.4
Aktuell utbyggings- og transportløsning
En rekke alternative utbyggingsløsninger for Bream har blitt vurdert, jf den tidligere framlagte konsekvensutredningen (BG Norge 2012). BG Norge inviterte flere leverandører til å
komme med tilbud på de alternativer foreslåtte utbyggingsalternativer for Bream.
Aktivitetsnivået i norsk petroleumsnæring var på den tiden høyt, og det ble konstatert at
interessen for et såpass begrenset utbyggingsprosjekt var liten. I praksis ble det bare en
seriøs tilbyder på flytende produksjons- og lagerskip (FPSO). Det mest aktuelle fartøyet på
det tidspunkt var Petrojarl I, som fram til da ble benyttet på Glitne-feltet. Det var lagt til
rette for fleksibilitet med tanke på innfasing av kjente funn og mulige prospekter i området
omkring Bream, gitt begrensninger på Petrojarl I. I den videre planlegging av prosjektet
kom det fram at kostnadene for oppgradering og bruk av Petrojarl I ble høyere enn først
antatt. Som nevnt i kapittel 2.1 besluttet partnerne i Bream-lisensen da å ikke videreføre
Premier Oil Norge AS
Page 10 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
prosjektet i sin daværende form før plan for utbygging og drift av Bream ble oversendt
myndighetene.
Gjennom videre utbyggings studier ble ett nytt referansealternativ for utbyggingen av
undervannsutbygging av Bream med en Sevan FPSO (”Floating Production, Storage and
Offloading”) identifisert. Prosessert olje vil bli lagret i Bream FPSO før eksport via
skytteltankere. Grunnet begrenset mengde gass planlegges ikke eksport av gass fra
feltene. En illustrasjon av den planlagte utbyggingsløsningen er vist i Figur 2.5. Andre
FPSO-alternativer er også under vurdering.
Figur 2.5. Illustrasjon av planlagt utbygging av Bream
Utbyggingen er planlagt med fire produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn sentralt
ved produksjonsinnretningen på Bream. Disse brønnene vil bli lokalisert innenfor sikkerhetssonen rundt FPSO’en. Brønnene vil bli knyttet opp mot en havbunnsmanifold som er
lokalisert ca. 50 meter fra brønnrammene. Videre er havbunnsmanifolden knyttet opp til
FPSO’en via fire fleksible dynamiske stigerør og to dynamiske kontrollkabler. En
ytterligere vanninjeksjonsbrønn vil bli lokalisert som en vanninjeksjonssatellitt ca 3 km sør
for feltsenteret kalt Bream Sør. Denne knyttes opp med en 10’’ rørledning og en kontrollkabel fra havbunnsmanifolden ved Bream-senteret.
Innenfor PL406, ca 16 km mot sørøst, finnes Mackerel-funnet (brønn 18/10-1), og et
nærliggende prospekt Herring. Dette prospektet planlegges foreløpig boret i forbindelse
med produksjonsboringen på Bream. Dersom det gjøres et drivverdig funn, vurderes også
en avgrensningsbrønn på Mackerel fra samme borelokalitet.
Premier Oil Norge AS
Page 11 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Operatøren har utredet en samtidig utvikling av disse to felt med en bunnramme med fire
brønner, en produksjons- og en vanninjeksjonsbrønn for hver felt. Både produksjons- og
vanninjeksjonsbrønnene vil bli knyttet opp mot havbunnsmanifolden ved Bream-senteret
ca 18 km mot nordvest. Lokalisering av feltsenter, havbunnsinnretninger og rørledninger
ved en slik utvikling er vist i Figur 2.6.
Figur 2.6. Illustrasjon av planlagt utbygging av Bream-området sammen med en eventuell
videre utvikling av Herring og Mackerel.
Alle rørledninger og kontrollkabler lokalisert utenfor sikkerhetssonen med radius 500 meter
rundt FPSO vil bli nedgravd og beskyttet mot fiskeriaktiviteter. Strukturer og oppkoblingsrørsløyfer lokalisert utenfor sikkerhetssonen vil også bli designet for å motstå fiskeriaktiviteter. Stigerør, strukturer og oppkoblingssløyfer lokalisert innenfor FPSO’ens sikkerhetssone vil kun bli beskyttet mot fallende gjenstander.
Et system for lekkasjedeteksjon vil bli installert på alle produksjonsventiler (”juletrær”) og
på produksjons manifold. Deteksjonssensorer vil bli plassert i taket av strukturene, slik at
enhver oljelekkasje skal oppdages. Deteksjonssystemet er koblet til kontrollsystemene, og
vil automatisk utløse en alarm i FPSO’ens kontrollrom når hydrokarboner er påvist. Det
foreslåtte systemet er godkjent av DNV og benyttes bl a på Skarv-feltet i Norskehavet. For
påvisning av oljelekkasjer på havflaten vil det bli benyttet radarer, kameraer og satellitt.
Tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger som er gjort i forbindelse med konseptvalget vil bli presentert i konsekvensutredningen.
Premier Oil Norge AS
Page 12 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
2.5
Kraftforsyning
Kraftbehovet for Bream vil være i størrelsesorden 18 – 22 MW. Vanninjeksjon og gass
kompresjonssystem til gassløft og gassinjeksjon er hovedforbrukere av kraften.
Vanninjeksjon er en betydelig bidragsyter til kraftbehovet og utgjør alene i størrelsesorden
30-40% av dette. I startfasen når det er lite produsert vann, står vanninjeksjon for
mesteparten av varmebehovet. Dette på grunn av behov for rensing og oppvarming av
sjøvann for injeksjon. Eventuell innfasing av Herring og Mackerel vil medføre et ytterligere
kraftbehov på ca 4 MW. En multifase pumpe (MFP) er også under vurdering.
Det er studert en rekke alternativer for kraftforsyning på Bream:
 kraft fra land
 import av gass
 tri-fuel turbiner eller motor (gass, diesel og råolje)
 dual-fuel turbiner (gass og diesel)
Studier av muligheten for elektrifisering av Bream FPSO, alternativt felles elektrifisering av
Bream, Mackerel og Yme ble utført av Unitech/Add Novatech og Unitech i 2013
(Unitech/Add Novatech 2013, Unitech 2013) Da det ikke foreligger utbyggingsplaner for
andre felt i Egersundbassenget viser utredningene at slik kraftleveranse ikke vil være
økonomisk lønnsomt for små felt med kort levetid. Det redegjøres mer for resultatene fra
disse utredningene i konsekvensutredningen.
Det vil ikke bli produsert tilstrekkelig gass til å dekke det fulle kraftbehovet gjennom feltets
levetid. Det har derfor blitt vurdert å importere gass gjennom en 50 km lang 4"
gassrørledning fra Statpipe. Denne løsningen ble vurdert å være for kostbar tatt hensyn til
feltets levetid.
Det er forutsatt at så lenge gass er tilgjengelig vil gass bli brukt til kraftgenerering.
Overskuddsgass vil bli reinjisert for å redusere utslipp til luft. Det er kun de første årene i
feltets levetid det vil være gass for reinjeksjon. Etter hvert vil all produsert gass bli brukt
som brensel for kraftgenerering.
Gjennom feltets levetid vil det være varierende mengder gass tilgjengelig for kraftgenerering. Gassdekningen vil variere med produksjonsprofilen, kraftbehovet for installasjonen og virkningsgrad av endelig valgt utstyr. Det er forventet at gass vil dekke det totale
kraftbehovet i 3-4 år av feltets levetid for deretter å bli gradvis supplert av annet brensel i
tråd med produksjonsprofilen.
Da utbyggingen av Bream-området er en marginal feltutbygging er det avgjørende at
driftskostnadene minimeres for å sikre lønnsomhet og lengst mulig levetid med sikt på høy
utvinningsgrad. Den mest økonomiske og gunstige løsningen med hensyn til
driftskostnader vil være bruk av en tri-fuel løsning (gass, diesel og råolje fra eget
reservoar). Tri-fuel løsningen er imidlertid en kompliserende faktor med hensyn til
oppfyllingen av prosjektets BAT-mål (Best Available Technology) og oppfylling av
myndighetskrav.
Den mest aktuelle løsningen vurderes i dag å være en dual-fuel løsning med lav-NOx
brennkammer som kan kombinere bruk av egenprodusert gass og import av diesel.
Eksosvarme vil bli brukt for å øke effektiviteten i anlegget med tanke på varmegjenvinning.
Premier Oil Norge AS
Page 13 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Endelig kraftgenereringspakke vil bli valgt etter BAT prinsippet, med de beste
utslippsreduserende teknologier som er kvalifisert for offshore bruk, dette er tatt i hensyn
til prosjektets størrelse og levetid.
2.6
Boring
Produksjonsprofilen er basert på totalt fem produksjonsbrønner og tre vanninjeksjonsbrønner i Bream-området. En av injeksjonsbrønnene vil tilrettelegges for samtidig vann- og
gassinjeksjon. Ved Herring er det forventet en produksjons- og en injeksjonsbrønn senere.
Boringen vil starte tidligst sommeren 2016. Både flytende og oppjekkbare borerigger er
aktuelle for produksjonsboringen siden havdypet er mellom 94 - 124 meter.
2.7
Investeringer og driftskostnader
Kostnadene ved en kombinert utbygging av Bream-området er foreløpig beregnet til å
ligge i størrelsesorden 9-10 milliarder kroner på investering, eksklusiv FPSO produksjonsinnretning som er planlagt levert ved en leiekontrakt. Samlede driftskostnader er foreløpig
beregnet til 10 milliarder NOK (antatt 7 år driftstid), inklusive leie av FPSO. Kostnadene er
angitt i 2014-NOK.
Det vil bli etablert en driftsorganisasjon for Bream-området tilknyttet Premier Oil Norge sitt
hovedkontor i Stavanger.
Den tekniske driften av Bream-området planlegges og settes til en driftskontraktør som vil
besørge offshorebemanning.
2.8
Helse, miljø og sikkerhet
Premier Oil sitt overordnede HMS-mål er null skade. Det er dermed et mål å konstruere og
drive anlegg og installasjoner slik at en unngår at ulykker og alvorlige hendelser skjer og at
det ikke oppstår mulige negative miljøpåvirkninger og utslipp utover myndighetsgodkjenninger som til enhver tid foreligger.
Det blir utarbeidet et eget HMS-program for Bream-utbyggingen. Programmet blir fortløpende oppdatert for å dekke de ulike fasene i prosjektet, og skal inkludere både
Mackerel og Herring dersom denne delen av prosjektet besluttes å bli videreført.
2.9
Prosjektplan
Prosjektets tidsplan forutsetter endelig valg av utbyggingsløsning og innsendelse av PUD
mot slutten av 2014 eller tidlig 2015. I tidsplanen er det tatt høyde for at Stortinget
godkjenner utbyggingen i vårsesjonen 2015. Større kontrakter og leveranser vil tildeles så
snart myndighetene har godkjent utbyggingsplanene.
Tabell 2.1. Foreløpig tidsplan for utbygging av Bream.
Aktivitet
Tidsplan
Godkjenning i Stortinget
Våren 2015
Boring og komplettering (inkl Herring-prosjektet)
Juli 2016 – oktober 2017
Engineering / fabrikasjon
April 2014 – september 2017
Legging av rørledninger og kabler
April – juli 2017
Installering og tilkoplinger av FPSO
Mai - juni 2018
Produksjonsstart
Juli 2018
Premier Oil Norge AS
Page 14 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
2.10 Avvikling av virksomheten
I henhold til § 22 i Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet skal konsekvensutredningen
blant annet vurdere hvordan innretningene vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Havbunnsinnretningene designes for en levetid på omlag 15 år, mens
FPSO’en vil ha en levetid langt utover dette. Det er dermed fleksibilitet for videre
produksjon utover det en i dag har identifisert behov for. Varigheten av produksjonsperioden vil avhenge av produksjonsutviklingen og økonomien i feltene. På grunn av kort
levetid på Bream-feltet, knyttes det forventninger til at levetiden kan forlenges gjennom
driften av Mackerel og Herring. Detaljerte planer for avvikling vil derfor ikke bli utarbeidet
før to år før feltavvikling.
I henhold til gjeldende regelverk vil innretningene på feltet bli fjernet. For produksjons- og
lagerskipet (FPSO) vil gjenbruk på andre felt bli vurdert, eventuelt etter nødvendig ombygging. Alle brønner vil bli plugget og etterlatt i henhold til gjeldende regler. I samsvar
med dagens praksis vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen bli etterlatt etter rengjøring. Endene vil bli forsvarlig sikret gjennom nedgraving eller steinfyllinger
slik at de ikke kan forårsake ulemper for fiskeriene i området.
Premier Oil Norge AS
Page 15 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
3.0
OMRÅDEBESKRIVELSE
Naturressurser og miljøforhold innenfor influensområdet for Bream-utbyggingen er utførlig
beskrevet i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak og grunnlagsdokumenter for
denne, jf. Meld. St. 37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og
Skagerrak (forvaltningsplan). I det følgende gis derfor kun en kort oversikt over
miljøforholdene i området.
3.1
Oseanografi og meteorologi
Forholdsvis varmt og salt Atlanterhavsvann strømmer inn i Nordsjøen fra Norskehavet i
nord. Hovedinnstrømningen er langs den vestlige skråningen i Norskerennen. Innstrømmingen av atlanterhavsvann er topografisk styrt og følger i stor grad den vestlige delen av
Norskerenna, mens Kyststrømmen dominerer strømbildet nærmere land. Kyststrømmen
er i stor grad vindstyrt, særlig i overflaten. Den laveste saltholdigheten finner en i den
norske kyststrømmen langs norskekysten (Ottersen et al. 2010). De viktigste trekkene ved
sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak er vist i Figur 3.1.
Figur 3.1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønster og dybdeforhold i Nordsjøen og
Skagerrak. Røde piler: atlantisk vann. Grønne piler: kystvann. Kilde: Havforskningsinstituttet.
Variasjoner i strømbildet har stor effekt på økosystemet i Nordsjøen. Om vinteren er
vertikalblandingen stor i de fleste områdene, slik at det blir liten forskjell i vannmassenes
egenskaper mellom øvre og nedre lag. Om sommeren gjør oppvarmingen i det øvre vannlaget at det blir et klart temperatursprang på 20–50m dyp (Ottersen et al. 2010).
Dominerende vindretning i Bream-området er fra sørvest, med et sterkere innslag av
vestlige og nordlige vinder om sommeren. På vinteren er der stor lavtrykksaktivitet over
Nordsjøen og således et røft bølgeklima (Ottersen et al. 2010). Gjennomsnittlig
vindhastighet i januar/februar ligger i området 10-10,5 m/s, og tilsvarende tall for juliaugust er 5,5-6 m/s (Børresen 1987). Årsgjennomsnittet i området ligger på 8,0- 8,1 m/s.
Premier Oil Norge AS
Page 16 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Det er en betydelig variasjon i overflatetemperatur gjennom et år. Middel overflatetemperatur i Nordsjøen er 9-11 °C (Ottersen et al. 2010).
3.2
Dyp og bunnforhold
Vanndypet i området som berøres av utbyggingen av Bream-området er mellom 94 og
124 meter. Sjøbunnen er relativt flatt og består av siltig sand. Det vil i konsekvensutredningen bli redegjort nærmere for bunnforholdene omkring den planlagte utbyggingen
basert på grunnlagsundersøkelsen som ble gjennomført i området ved den planlagte
utbyggingen av Bream i 2011 (DNV 2011) og, dersom resultatene foreligger i tide, fra de
undersøkelsene som planlegges gjennomført på Mackerel og Herring og langs planlagt
rørledningstrasé til Bream sommeren 2014.
3.3
Koraller og andre verdifulle bunnressurser
Der er rike forekomster av korallrev av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa på kontinentalskråningen langs store deler av Norskekysten. Det er imidlertid ikke rapportert om
forekomster av koraller på bankområdene i Nordsjøen. Det er heller ikke rapportert om
andre verdifulle bunnressurser i området (Ottersen et al. 2010). Dette ble for øvrig
bekreftet gjennom den grunnlagsundersøkelsen som ble gjennomført ved Bream i 2010
(DNV 2011).
3.4
Fiskeressurser
Nordsjøen er et biologisk produktivt havområde, og et tradisjonelt viktig fiskeriområde. De
viktigste artene i Nordsjøen er sei, makrell, sild, brisling, kolmule, øyepål, tobis, reker og
torsk. Tobis, sild og brisling er viktige byttedyr for sjøpattedyr, fisk og sjøfugl mens øyepål
er viktig føde for fisk (Meld. St. 37). En fiskebestand er i de fleste tilfeller mest sårbar i
noen kritiske stadier knyttet til de første utviklingstrinn fra egg til fiskelarve. Når fiskeyngel
har nådd en viss størrelse, antas det at den av egen kraft kan unngå en forurenset vannmasse.
Mht fiskeressursene er det arter som er knyttet til spesielle avgrensede lokaliteter i hele
eller deler av livssyklusen som er spesielt sårbare ift petroleumsvirksomhet. I Nordsjøen er
det spesielt tobis, makrell og sild som utpeker seg på denne måten ved at de gyter i
avgrensede områder av Nordsjøen. For nordsjøsild ligger gytefeltene spredt på østkysten
av Storbritannia. I arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak ble gyteområdene for tobis og makrell definert som særlig verdifulle områder, jf kapittel 3.8. De
mest konsentrerte gytefeltene for disse artene i Norsk sone i Nordsjøen er vist i Figur 3.4.
Storparten av de viktige gyteområdene for tobis er lokalisert sør i Nordsjøen. Det nordøstligste tobisfeltet i dette området (”Nordjyden”) ligger innenfor blokkene 17/10 og 17/11.
Tilsvarende dekker tobisfeltet ”Engelsk Klondyke” de sørlige delene av blokkene 9/1 og
9/2. Tobis er meget stedbundet. Tobiseggene avsettes i sanden på havbunnen, mens de
nyklekte eggene flyter fritt i vannet. Korteste avstand til nærmest tobisområde er om lag 20
kilometer, målt fra Bream. Avstanden fra Mackerel er større enn dette. Flere av de avgrensede gytefeltene for tobis ligger innenfor influensområdet for et uhellsutslipp av olje
fra feltene, jf Figur 3.2.
Premier Oil Norge AS
Page 17 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Figur 3.2. Lokaliseringen av Bream og Mackerel i forhold til viktige tobisområder i sørlig
del av Nordsjøen. Avgrensningen av tobisområdene er hentet fra forvaltningsplanen for
Nordsjøen og Skagerrak, jf Meld. St. 37 (2012-2013).
Makrell gyter over hele Nordsjøen, og de mest konsentrerte gyteområdene har forflyttet
seg over tid. Makrellen gyter eggene i overflaten. Eggene har god oppdrift, og i godt vær
finnes de helt i overflatelaget. I Nordsjøen gyter makrellen fra midten av mai til ut juli, med
topp gyting i midten av juni, jf Tabell 3.1 (Havforskningsinstituttet, 2014). Den planlagte
utbyggingen er lokalisert langt øst for de konsentrerte gyteområdene for makrell.
For øvrige arter er gytefeltene mer spredte. Gyteproduktene er også spredt i tid og rom
slik at akutt oljeutslipp i liten grad har mulighet til å påvirke bestandsstørrelsen.
Tabell 3.1. Sesonger med fiskeegg (E) og fiskelarver (L) for de kommersielt viktigste
artene i Nordsjøen (Havforskningsinstituttet, 2014).
Art
Jan.
Feb.
Mar.
Apr.
E
E/L
L
L
Tobis
Mai
Jun.
E/L
E/L
Sep.
Okt.
E
E
E/L
E/L
E/L
L
Nov.
Des.
L
Makrell
E
Torsk
E
E/L
E/L
E/L
Øyepål
E
E/L
E/L
E/L
Premier Oil Norge AS
Aug.
E
Sild
Sei
Jul.
E/L
E/L
Page 18 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
3.5
Sjøfugl
Nordsjøen og Skagerrak er viktig områder for mange sjøfuglbestander. Sammenlignet
med Norskehavet og Barentshavet har Nordsjøen betydelig færre hekkende sjøfugler.
Mindre enn 5% av alle norske sjøfugler hekker ved Nordsjøen (Barrett et al., 2006). Men
selv om antall sjøfugler er mange ganger høyere lengre nord, er antall arter større i
Nordsjøen.
Tilstedeværelsen av mye sjøfugl i Nordsjøen er i stor grad et resultat av høy primær- og
sekundærproduksjon av plante- og dyreplankton, samt store bestander av små, pelagiske
fiskearter som sild, brisling og tobis. Næringsvalget spenner over et vidt spekter av arter,
og variasjonen kan være stor både gjennom året, mellom år og mellom regioner.
Ved kysten av Nordsjøen er det viktige sjøfuglområder fra Lista til Karmøy/Rørvær, samt
viktige næringsområder for fugl som hekker på fuglefjellene Veststeinen og Einevarden
utenfor Sogn og Fjordane. De viktigste områdene i Rogaland og Agder-fylkene er:
• Listaområdet og Jærkysten er viktige områder for kystbundne overflatebeitende og
bentisk beitende arter.
• Karmøy er et generelt viktig hekkeområde for sjøfugl.
Sjøfugl har relativt stor aksjonsradius også i hekketiden, spesielt de pelagisk beitende
artene som dekker store havområder på sine næringssøk.
Det tilgjengelige datagrunnlaget er noe dårlig med hensyn til utbredelsen til pelagiske sjøfuglbestander i Nordsjøen. Generelt er havområdene over kontinentalskråningen spesielt
produktive og viktige for de mest pelagiske artene som havhest, krykkje og lunde, som alle
har internasjonal verneverdi. Alkefuglene myter (bytter fjær) i åpent hav etter hekkesesongen, og vil i denne perioden (45-50 dager) være ekstra sårbare.
Geografisk og sesongmessig fordeling av sjøfugl på havet i sommersesongen/hekkesesongen, 1.april - 1. juli, er vist i Figur 3.3 (Fauchald, 2011). Presentasjonen oppsummerer arbeidet knyttet til sjøfugl i åpent hav innenfor forskningsprogrammet i SEAPOP fra
2005 til 2011. Tilsvarende resultater foreligger for vinter- og høstsesongene.
Studier fra norske farvann viser at sjøfugl er aggregert i flokker og store ansamlinger, men
i norske havområder er imidlertid disse ansamlingene ofte flyktige, og varierer i plassering
mellom år. Med unntak av områdene nært de store sjøfuglkoloniene, viser ikke gjennomførte undersøkelser noen velavgrensede og forutsigbare ”hot-spots” for sjøfugl i norske
havområder. Artene er fordelt i ulike områder, og ingen områder peker seg distinkt ut
(Fauchald, 2011). Undersøkelsene viser også at antall sjøfugl som oppholder seg i et
havområde varierer svært mye mellom år. Dette gjelder i Nordsjøen i alle de undersøkte
sesonger og for alle arter.
Sjøfugl regnes blant de biologiske ressursene som på bestandsnivå er mest sårbare for
oljesøl. Sjøfugl, særlig dykkende arter, er svært sårbare for oljeforurensning, hovedsakelig
fordi de tilbringer mesteparten av tiden svømmende på havoverflaten. Under fjærskiftet
(mytingen) etter avsluttet hekking er ender og de fleste alkefugler noen uker ikke flygedyktige og da følgelig ekstra sårbare.
Premier Oil Norge AS
Page 19 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Lunde (Fratercula arctica) (PD)
Alke (Alca torda) (PD)
Lomvi (Uria aalge) (PD)
Havhest (Fulmarus glacialis) (PO)
Krykkje (Rissa tridactyla) (PO)
Havsule (Morus bassanus) (PO)
Gråmåke (Larus argentatus) (KO)
Svartbak (Larus marinus) (KO)
Fiskemåke (Larus canus) (KO)
Figur 3.3. Fordeling av viktige sjøfuglarter i sommersesongen/hekkesesongen (Fauchald,
2011). PD: pelagisk dykkende arter; PO: pelagisk overflatebeitende arter; KO: kystnære
overflatebeitende arter.
Premier Oil Norge AS
Page 20 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
3.6
Sjøpattedyr
Ettersom Nordsjøen (bortsett fra Norskerenna) er et grunt havområde er det et lite egnet
oppholdssted for de store hvalene, og det er derfor mindre hvaler som nise, vågehval og
kvitnos som kan påtreffes her. Nise og kvitnos er knyttet til regionen, mens vågehval oppholder seg i området i forbindelse med næringsvandring. Forekomstene av hval gjennomgående er større i den vestlige enn i den østlige delen av Nordsjøen, slik at norsk
økonomisk sone har de laveste hvaltetthetene (Ottesen et al. 2010). Av sel forekommer
steinkobbe og havert. Disse er framfor alt knyttet til kystområdene.
Generelt er marine pattedyr mindre sårbare overfor oljeforurensning enn sjøfugl, men de
er for eksempel utsatt for alvorlige plager ved eksponering for hydrokarboner og andre
kjemikalier som kan fordampe fra overflaten av et oljesøl på havet de første dagene.
Spesielt er unger og juvenile sårbare for olje som driver i land på kaste- og hårfellingsområdene.
3.7
Kulturminner
Kulturminner er ikke-fornybare ressurser. I følge Norsk Sjøfartsmuseum finnes det ikke
noen kjente funn av menneskeskapt materiale fra steinalder på norsk sokkel sør for 62°N.
I følge kulturminneforvaltningens databaser er det registrert et begrenset antall sikre funn
fra skipsvrak, jf kulturminnelovens § 14, på sokkelen utenfor grunnlinjen i Nordsjøen. Det
reelle tall for skipsvrak antas å være langt høyere enn antallet som er registrert. Det er per
dato ingen kjente vrakposisjoner innenfor området som omfattes av utbyggingen (Norsk
Sjøfartsmuseum 2006). En kjent posisjon sørøst i blokk 17/12, berøres ikke av planlagt
utbygging.
I forbindelse med planlegging av leteboringer eller utbygging på norsk sokkel pålegges
utbygger å kartlegge eventuelle forekomster av kulturminner omkring aktuelle lokaliteter
og rørtraséer. Det ble ikke gjort funn av kulturminner i forbindelse med den grunnlagsundersøkelsen som ble gjennomført i området ved den planlagte utbyggingen av Bream i
2011 (DNV 2011).
Dersom det besluttes at Herring og Mackerel skal bygges ut, vil det bli utført grunnlagsundersøkelser langs planlagt rørledningstrasé til Bream før slik utbygging gjennomføres.
3.8
Særlig verdifulle og sårbare områder
I arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak ble det
identifisert 12 særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) (Meld. St. 37 (2012-2013)).
SVO’ene omfatter områder som er definert som særlig verdifulle og/eller sårbare på grunn
av spesielle oseanografiske eller topografiske forhold, eller fordi de utgjør viktige habitater
i ulike organismers livssyklus. Figur 3.4 gir en oversikt over de 12 identifiserte SVO’ene i
Nordsjøen og Skagerrak. Den planlagte utbyggingen berører ikke SVO-områder. Utbyggingen foregår nordøst for SVO for tobisfeltene i sørlig del av Nordsjøen.
Kystsonen er et meget viktig område for sjøfugl og sel, og miljøverdier i kystsonen er
generelt sårbare for menneskelige påvirkninger. I tillegg til SVO’ene er derfor kystsonen
(25 km fra grunnlinjen) i sin helhet definert som sårbar. I beredskapsplanen for den planlagte utbyggingen vil det være fokus på tiltak for å unngå skade på sårbare naturressurser,
verneområde og rekreasjonsområder i kystsonen.
Premier Oil Norge AS
Page 21 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
3.9
Fiskeri og akvakultur
De viktigste fiskeområdene i sørlige Nordsjøen ligger langs Norskerenna og på bankområder sørvest for denne. Den planlagte feltutbyggingen er lokalisert på de grunne bankområdene vest for Norskerenna der det tradisjonelt har vært drevet bunntrålfiske, med sei
som viktigste fiskeslag. Det har i senere år vært små norske fangster i området. I dag er
det de pelagiske fiskeriene med ringnot og flytetrål som dominerer, med ringnotfiske etter
sild og makrell som viktigst.
Figur 3.4. Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak, jf Meld. St. 37
(2012-2013).
Figur 3.5 viser viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen basert på resultater fra Fiskeridirektoratets sporing av større fiskefartøyer (> 15 meter), utarbeidet i tilknytning til arbeidet
med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Kartene viser at den planlagte feltutbyggingen vil foregå i randsonen av de viktige fiskefeltene langs vestskråningen av
Norskerenna.
Premier Oil Norge AS
Page 22 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Figur 3.5. Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen. Mørkere farger indikerer høyere
tetthet av fartøy (Fiskeridirektoratet 2010).
Det foregår omfattende oppdrettsvirksomhet langs kysten av Vestlandet. Den planlagte
utbyggingen vil ikke medføre ulemper for oppdrettsnæringen ved regulær drift. Næringen
vil først bli berørt dersom et uhellsutslipp av olje fra feltene skulle treffe land.
Premier Oil Norge AS
Page 23 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
3.10 Skipsfart
I områder med både stor skipstrafikk og petroleumsvirksomhet er det i utgangspunktet et
konfliktpotensial. Dette gjelder særlig i områder med overflateinnretninger med tilhørende
trafikk, og hvor viktige skipsleder passerer. I driftsfasen vil det bare være overflateinnretning på Bream. Det ble i forbindelse med BG Norges tidligere planlegging av Breamutbyggingen gjennomført en egen studie av skipstrafikken omkring Bream (Safetec 2009).
Hensikten var å etablere et overordnet bilde av den samlede skipstrafikken i området, og
hvordan denne fordeler seg i forhold til eksisterende offshoreinstallasjoner og trafikken til
og fra disse. Skipstrafikk i det berørte området i Nordsjøen vises i Figur 3.6.
Figur 3.6. Skipsleder for handels- og offshorefartøy innenfor en radius på 10 nautiske mil
fra Bream (Safetec 2009). Tallene som vises i figuren angir trafikkleder som omtales
nærmere i den gjennomførte studien.
Bream ligger omlag 120 kilometer vest-sørvest for Egersund og har en høy frekvens av
passerende fiskefartøyer og skipstrafikk. Fartøyer med kurs mot den engelske kanal er
dominerende i trafikkbildet (Rutene 3, 4, 12, 13 og 1 i figuren). Skipsleden Haugesund Tees (UK), rute 2 i figuren, går på tvers av disse, passerer nærmest og har en frekvens på
nær 60 seilinger i året. I utbyggingsfasen vil planlagte aktiviteter også berøre områder mot
sørøst i sirkelen med radius 10 nautisk mil i Figur 3.6.
3.11 Andre forhold
Den gamle telekabelen som ligger mellom Norge og Skottland krysser rett gjennom
Bream-området. Denne kabelen er ikke i bruk lenger. Deler som kommer i konflikt med
feltutbyggingen vil bli fjernet. Dette er avklart med kabelens eier.
Premier Oil Norge AS
Page 24 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
4.0
MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK
4.1
Miljømål og rammebetingelser
Myndighetenes overordnede miljømål og rammebetingelser for aktivitet på norsk sokkel vil
være retningsgivende for utbyggingen.
Premier Oil’s overordnede mål er å redusere utslipp til ytre miljø så langt som mulig. For å
møte dette målet vil en praktisere BAT-prinsippet (Best Available Technology) i
planleggings- og designfasen. Produsert vann er planlagt injisert, og en vil unngå eller
minimere bruken av miljøskadelige kjemikalier.
I det pågående arbeidet med planlegging av utbyggingen av Bream-området er det bygget
videre på resultater fra den forrige planleggingen av utbygging av Bream og kommentarer
fra den offentlige høringen av konsekvensutredningen for dette utbyggingsforslaget. Det
foreliggende forslaget til utbygging, basert på en nybygget FPSO som feltsenter, vil være
et vesentlig bidrag i arbeidet med å utvikle beste tekniske løsninger som kan bidra til å
redusere utslippene fra utbygging og drift av feltene.
4.2
Utslipp til luft
Utbyggingen av Bream-området vil ha utslipp til luft knyttet til følgende aktiviteter:
 Boring og brønnoperasjoner, med tilknyttede marine operasjoner
 Drift og prosessering
 Oljeeksport
Petroleumssektoren står for en betydelig andel av de norske utslippene til luft av karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelsen utenom metan
(nmVOC). I tillegg kommer mindre mengder av metan (CH4) og marginale mengder av
svoveldioksid (SO2). Miljøkonsekvenser av utslipp til luft er av global og regional karakter.
Utslipp av CO2 bidrar til drivhuseffekten. Utslipp av NO x, nmVOC og SO2 kan ha regionale
effekter gjennom å bidra til forsuring av vann og jord og dannelse av bakkenært ozon.
Gjennom internasjonale avtaler som Kyotoprotokollen og Göteborgprotokollen er Norge
forpliktet å redusere utslippene av drivhusgasser (CO2, metan) og forsurende utslipp (NOx
og SO2).
I konsekvensutredningen vil det bli gitt en detaljert beskrivelse av utslippene til luft som
følge av utbyggingen. Utslippene vil ses i sammenheng med de totale utslippene fra norsk
sokkel og nasjonalt i forhold til internasjonale forpliktelser. Mht konsekvenser av disse utslippene legges resultater fra den siste regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen og
fra arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak til grunn.
Bore- og anleggsfasen
I forbindelse med boring av brønner vil det bli utslipp til luft fra kraftgenereringen på
boreriggen. Rigger har dieselmotorer som gir utslipp av CO 2, NOx samt mindre mengder
SO2. Boring og komplettering vil enten bli utført med en egen oppjekkbar rigg eller med
flyttbar borerigg. Boring og komplettering av brønnene er beregnet til 12 - 16 måneder,
avhengig av om Herring blir boret og komplettert, med tidligst oppstart juli 2016.
Med en antatt bore- og kompletteringsperiode for Bream på 345 dager, er utslipp til luft
foreløpig beregnet til 34 500 tonn CO2 og 750 tonn NOx. Tilsvarende er utslipp relaterte til
Premier Oil Norge AS
Page 25 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
en mulig utvikling av Herring og Mackerel foreløpig beregnet til 24 000 tonn CO2 og 520
tonn NOx.
I anleggsfasen vil det i tillegg bli utslipp fra kraftgenerering på fartøy knyttet til marine
operasjoner i forbindelse med installasjonsarbeid samt legging av rørledninger og kabler.
Disse bruker også diesel.
For å redusere utslipp til luft og sjø vil brønntesting/rensing til borerigg blir redusert til et
minimum.
Driftsfasen
I driftsfasen vil utslippene til luft i hovedsak være knyttet til utslipp fra varme- og kraftproduksjon. Det er forutsatt at så lenge gass er tilgjengelig vil gass bli brukt til
kraftgenerering. Overskuddsgass vil bli reinjisert for å reduser utslipp til luft. Det er kun de
første årene i feltets levetid det vil være gass for injeksjon. Etter hvert vil all produsert gass
bli bruk som brensel til kraftgenerering. Når det ikke lenger vil være tilstrekkelig gass til
kraftgenereringen, vil gass gradvis bli erstattet av annet brensel.
Fakkelsystemet vil bestå av et høytrykkssystem, et lavtrykkssystem og et atmosfærisk
ventilasjonssystem. Både høytrykkssystemet og lavtrykksystemet vil bli lukkede systemer.
Under normal drift vil fakkelgassen gjenvinnes og ledes tilbake til hovedprosessen for
rekompresjon til brensel eller reinjeksjon. Fakkelen med brenning av gass vil bare brukes i
nødstilfeller. Gass fra degassingsanlegget for produsert vann vil også bli gjenvunnet.
Foreløpige anslag fra utstyrsprodusent på utslipp av CO2 og NOx fra Bream
kraftgenerering er vist i Figur 4.1. Anslagene er fortsatt under utvikling, og vil avhenge av
endelig kraft- og varmebehov og utstyrspesifikke virknings- og utslippsfaktorer for det
endelige konseptet. En eventuell senere utbygging av Mackerel og Herring vil øke de
presenterte anslagene med i størrelsesorden 10%.
CO2 utslipp fra kraft og varmeproduksjon
NOx utslipp fra kraft og varmeproduksjon
130 000
1 060 000
120 000
860 000
660 000
100 000
kg
Tonn
110 000
90 000
460 000
80 000
260 000
70 000
60 000
60 000
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Figur 4.1 Foreløpig anslag årlige utslipp av CO2 (tonn/år) og NOx (kg/år) fra Bream – dual
fuel.
Produsert olje vil bli lagret på FPSO’en. Det vil bli mindre utslipp av nmVOC fra
prosessutstyr og ventilasjonssystemene på lagertankene. Det vil bli installert VOC-anlegg
for å redusere utslippene fra lagring og lasting av olje. Foreløpige resultater av en målekampanje som gjennomføres i regi av VOC Industrisamarbeidet tyder på at passive
systemer for VOC-reduksjon ombord på skip som frakter råolje/kondensat har lavere
virkningsgrad enn tidligere forutsatt. Det tas hensyn til disse resultatene i forbindelse med
valg av konsept og tekniske løsninger for den planlagte utbyggingen.
Premier Oil Norge AS
Page 26 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
I konsekvensutredningen vil utslippene bli beregnet og sett i forhold til andre utslipp på
norsk sokkel og de nasjonale utslippene
Utslippsreduserende tiltak
Det viktigste utslippsreduserende tiltaket for den foreslåtte utbyggingen sammenholdt med
den utbyggingsløsningen som tidligere var aktuell for Bream, er at det nå bygges en ny
FPSO. Dette innebærer gjennomgående bruk av mer moderne teknologi med reduserte
utslipp som resultat.
Ut over nybygget FPSO vil følgende tiltak i forbindelse med utslipp til luft og energieffektivisering bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen:
 Bruk av nytt energieffektivt kraftkrevende utstyr
 Varmegjenvinning i prosessen og fra kraftgenerering
 Energioptimalisering under drift
 VOC gjenvinning
 Ingen fakling ved regulær drift
 Injeksjon av overskuddsgass
4.3
Regulære utslipp til sjø
Utbyggingen av Bream-området vil medføre utslipp til sjø, normalt bestående av følgende:







Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner
Utslipp fra klargjøring av rørledninger
Produsert vann
Hydraulikkvæske
Kjølevann
Metanol
Rester fra kjemikalieinjeksjon i produksjonen
Konsekvensutredningen vil gi en oversikt over kjemikaliebruk og utslipp i de ulike fasene
og på funksjonsnivå. I så stor grad som mulig vil det bli lagt opp til bruk av kjemikalier som
i henhold til Miljødirektoratet kategoriseres som grønne, evt. gule, dvs. kjemikalier er lite
skadelige for ytre miljø. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over antatte utslipp og kjemikaliebruk.
Bore- og anleggsfasen
Til boring og komplettering vil det bli benyttet en oppankret eller en oppjekkbar borerigg og
utslipp til sjø vil skje fra denne. Miljøkonsekvensene knyttet til utslipp fra boring i Breamområdet vil i hovedsak avgrense seg til den direkte effekten på bunndyr som følge av den
fysiske overdekningen av bunnsedimenter.
Brønnene planlegges boret med vannbasert borevæske i de øvre seksjonene og oljebasert i den nederste seksjonene. I tillegg kommer utslipp i forbindelse med komplettering
av brønnene. Ved boring av 26” seksjon vil borekaks og borevæske bli transportert til rigg
for separasjon. Borekaks vil deretter slippes ut fra riggen, og dette medfører at borekaks
sedimenterer over et større område. Ved boring av øvrige seksjoner vil utslippet skje ved
havbunnen. Miljøeffekter fra utslipp av vannbasert borevæske og -kaks vil i hovedsak
være knyttet til lokal fysisk tildekking av bunnen. Problemstillingen er godt kjent fra omfattende miljøovervåking av sedimenter rundt installasjonene på norsk sokkel. Problemstillingen vil bli behandlet i konsekvensutredningen. Borekaks med vedheng av oljebasert
borevæske vil ikke bli sluppet ut, men brakt til land for gjenbruk eller deponering.
Muligheter for behandling til havs vil bli vurdert i den videre planleggingen.
Premier Oil Norge AS
Page 27 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Bunnfaunasamfunnet generelt vil mest sannsynlig starte rekolonisering i løpet av det nærmeste året. På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen
ca 50 m fra utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske (OLF 2008). I disse
boringene har det vært utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen.
I konsekvensutredningen gis det en foreløpig oversikt over mengder av borekaks og –
kjemikalier som vil bli sluppet ut, sammen med en oversikt over de viktigst komponentene i
typiske borevæsker. Endelige opplysninger om forventede utslipp vil bli gitt i en egen
søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven.
Utslipp knyttet til legging og klargjøring av rørledninger
De største fysiske inngrepene er knyttet til legging og nedgraving av rørledninger og
kabler vil være forstyrrelse av sjøbunnen og oppvirvling av sediment. Effektene har
begrenset utbredelse, generelt sett antas det at et belte på 10-20 meter rundt rørledningen
vil bli sterkt påvirket av selve nedgravingen og sedimentasjon av partikler.
I forbindelse med rørlegging, klargjøring av rørledningen, trykktesting og tilkopling vil det
bli et kortvarig utslipp av kjemikalieholdig sjøvann. Aktuelle kjemikalier er biocid, fargestoff,
oksygenfjerner og korrosjonshemmer. Mengde og type kjemikalier som vil bli benyttet er
avhengig av hvor lenge rørledningene vil stå vannfylte før de blir tatt i bruk. Det meste av
kjemikaliene brytes ned i løpet av den tiden det kjemikalieholdige sjøvannet blir stående i
rørledningene før tømming. Utslippssted og -tidspunkt vil bli fastsatt i samråd med
myndighetene for å begrense eventuelle skadevirkninger, og vil bli beskrevet i konsekvensutredningen.
Endelige opplysninger om forventede utslipp vil bli gitt i en egen søknad om tillatelse til
virksomhet etter Forurensningsloven.
Regulære utslipp i driftsfasen
Foreløpig plan er at alt produsert vann vil bli injisert i vanninjeksjonsbrønnene. Det
produserte vannet renses før det reinjiseres. Vanninjeksjonssystemet forventes å ha en
driftsregularitet på 95%. I perioder der vanninjeksjonssystemet ikke er i drift vil det foregå
utslipp av renset produsert vann til sjø.
Produsert vann sluppet til sjø vil bli renset til en oljekonsentrasjon betydelig lavere enn
gjeldende myndighetskravet på 30 ppm. Målsetningen er at gjennomsnittlig utslipp skal
være 15 ppm eller lavere. Alle injeksjonskjemikalier som skal benyttes skal være testet
med hensyn til giftighet, nedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering. Det redegjøres i
konsekvensutredningen for aktuell teknologi for rensing av produsert vann og forventet
restkonsentrasjon av olje i utslippene.
Det er forventet at avleiringshemmer og vokshemmer vil bli benyttet for å unngå
utfellinger. Metanol vil bli injisert for å forhindre dannelse av hydrat / isplugger.
For betjening av havbunnsbrønnene planlegges det brukt et hydraulikksystem for
fjernstyring av brønnene. Dette systemet planlegges med vannbasert hydraulikkvæske og
åpen retur til sjø.
Kjølevannet på Bream FPSO består av sjøvann som er tilsatt hypokloritt og kopper for å
hindre begroing. Drenasjevann fra åpent avløp samles i en felles avløpstank. Avløpsvannet vil deretter bli behandlet for å unngå forurensning og for å oppfylle utslippskravene.
Premier Oil Norge AS
Page 28 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Utslipp av kjølevann, drenasjevann samt sanitærvann er av mindre omfang, og ventes
ikke å ha noen vesentlige effekter. Utslippene vil bli gitt en kort omtale i konsekvensutredningen.
Beregnede volumer for utslipp til sjø, og sammensetningen av disse utslippene vil bli presentert i konsekvensutredningen. Utfyllende informasjon om kjemikaliene som planlegges
brukt vil bli gitt i egen søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven.
Utslippsreduserende tiltak
Følgende tiltak i forbindelse med utslipp til sjø vil bli vurdert i konsekvensutredningen:
 Alle kjemikaliene som skal benyttes skal være testet mht giftighet, nedbrytbarhet og
potensial for bioakkumulering.
 Det skal legges vekt på å redusere mengden kjemikalier og bruke mest mulig
miljøvennlige kjemikalier iht. myndighetenes kriterier for klassifisering av kjemikalier.
4.4
Uhellutslipp til sjø
Utilsiktede utslipp fra petroleumsvirksomheten kan forekomme som uhell forårsaket av
forskjellige foranledninger, blant annet:
• Utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift
• Lekkasjer fra rør
• Lekkasjer fra undervannsinstallasjoner
• Prosesslekkasjer
• Lekkasjer fra skytteltankere eller lasteoperasjoner
• Mindre uhellsutslipp ifm operasjoner eller skader på utstyr og tanker.
De største akuttutslippene er assosiert med utblåsninger under boring og drift. Dette er
imidlertid hendelser med svært lav sannsynlighet.
I arbeidet med BG Norges konsekvensutredning for Bream ble det gjennomført oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyse for feltet (BG Norge 2012). For både utbyggings- og
driftsfasen ble det benyttet rater og varigheter framkommet gjennom studier i forkant av de
planlagte aktiviteter på Bream (Add Wellflow, 2011). Oljedriftsimulering ble gjennomført
med oljedriftmodellen OSCAR OS3D fra SINTEF (Acona 2012a), basert på forvitringsegenskapene til Breamoljen (SINTEF 2011). Det er gjennomført 600 simuleringer for hvert
kvartal. Rate og varighetsmatrisene som ble benytter har følgende vektede verdier:
Feltutbygging:
• Sjøbunnsutslipp:
• Overflateutslipp:
1830 Sm3/døgn, med en varighet på 20,0 døgn
2336 Sm3/døgn, med en varighet på 6,2 døgn.
Produksjon:
• Sjøbunnsutslipp:
2464 Sm3/døgn, med en varighet på 20,0 døgn
Premier Oil Norge AS
Page 29 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Figur 4.2. Influensområdene for olje på sjøoverflaten ved overflateutslipp i andre kvartal
(kvartalet med størst beregnet miljøvirkning), beregnet fra oljedriftsimuleringene for utblåsninger fra en produksjonsbrønn på Bream. Et enkelt oljesøl vil berøre avgrensede deler av
de influensområdene som presenteres her. Effekter av oljevernberedskapen er ikke tatt
hensyn til i spredningsberegningene.
Beregnet influensområde for olje på sjøoverflaten ved overflateutslipp fra Bream i andre
kvartal (kvartalet med størst beregnet miljøvirkning) er vist i Figur 4.2. Influensområdet er
definert som alle 10 × 10 km kartruter som berøres i mer enn 5% av enkeltsimuleringene
med de oljemengden som er angitt i figurene. Et enkelt oljesøl vil kun berøre begrensede
deler av influensområdet, avhengig av vind- og strømforhold ved utslippstidspunktet. Korteste drivtid til land ble beregnet til 9-13 døgn, dvs. relativt lang drivtid.
Mackerel-funnet ble påvist ved leteboring i 1979, og det ble på den tiden ikke gjennomført
forvitringsstudier av oljen. Kjemiske analyser av oljen i Mackerel viser at komposisjonen er
tilsvarende som Bream og det forventes at også Herring vil ha tilsvarende egenskaper
som Bream-oljen. De reservoarmessige forholdene tilsier også at de forventede utslippsPremier Oil Norge AS
Page 30 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
rater for Mackerel og Herring er tilsvarende eller litt lavere enn beregnet for Bream.
Oljedriftsimuleringene og miljørisikoanalysen gjennomført for Bream vil derfor bli lagt til
grunn for arbeidet med konsekvensutredningen for den felles utbyggingen av Breamområdet.
I konsekvensutredningen vil konsekvenser av uhellutslipp til sjø for berørte naturressurser
og brukere bli presentert Herunder vil influensområdet for uhellsutslipp bli vurdert opp i
mot forekomsten av særlig verdifulle og sårbare områder.
Oljevernberedskap
Den overordnede strategien for norsk oljevern er å forebygge utslipp av olje. Ved utslipp
skal beredskapen begrense skadene på miljø, næringsvirksomhet og materielle verdier så
effektivt som mulig. Det følger av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (Aktivitetsforskriften) at det skal etableres en beredskap mot akutt oljeforurensning
dersom virksomheten medfører risiko for dette. Beredskapsplikten omfatter feltberedskap,
beredskap på åpent hav så vel som beredskap for kyst og strand.
Premier Oil Norge vil, som operatør for utbyggingen etablere nødvendig beredskap for å
hindre, stanse og redusere virkningen av akutt forurensning som en følge av aktiviteter på
selskapets innretninger. Det overordnede prinsippet for beredskapen er at den enkelte
operatør er ansvarlig for og har plikt til å etablere den beredskapen som er nødvendig for
sin virksomhet. Oljevernressursene administreres i praksis gjennom Norsk Oljevernforening for Operatørselskapene (NOFO), og involveres etter behov. Gjennom NOFO er
det videre avtaler både med statlig og interkommunale beredskap om mulig bruk av
ressurser, i hovedsak knytte til kyst- og strandsone. Samarbeid med andre operatører i
den aktuelle delen av Nordsjøen vil bli nærmere omtalt i konsekvensutredningen.
Premier Oil Norge vil med utgangspunkt i oljedriftberegninger og miljørisikoanalyse for
Bream-området, utarbeide en utslippssøknad i tilknytning til samtykkesøknad for produksjonsboring på feltet. På grunnlag av resultater fra miljørisikoanalysen vil det bli gjennomført en oljevernberedskapsanalyse. Disse dokumentene vil danne grunnlaget for dimensjoneringen av oljevernberedskapen for feltet. De konkrete tiltakene vil bli presentert i en
feltspesifikk oljevernberedskapsplan.
Utslippsreduserende tiltak
Følgende tiltak i forbindelse med utslipp til sjø vil bli vurdert i konsekvensutredningen:
 Alle kjemikaliene som skal benyttes skal være testet mht giftighet, nedbrytbarhet
og potensial for bioakkumulering. Det skal legges vekt på å redusere mengden
kjemikalier og bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier iht. myndighetenes
kriterier for klassifisering av kjemikalier.
 Robuste vannbehandlingssystem med bruk av både hydrosykloner og CFU
(Compact Flotation Unit)
 Planlagt injeksjon av alt produsert vann som trykkstøtte i reservoarene.
Teknologi for lekkasjedeteksjon vil bli beskrevet i konsekvensutredningen.
4.5
Kulturminner
Kulturminner innenfor territorialgrense er automatisk fredet etter norsk lovgivning. Det
finnes ingen kjente forekomster av kulturminner i tiltaksområdet, men dersom det blir gjort
funn som kan bli påvirket av utbyggingen vil kulturminnemyndighetene bli kontakter for å
avklare videre behandling.
Premier Oil Norge AS
Page 31 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
4.6
Avfall
Avfall fra utbygging og drift vil bli håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer. Det vil bli
utarbeidet en plan for avfallshåndtering som beskriver avfallstyper, sortering, lagring og
håndtering. Det vil bli utarbeidet separat plan for avfallshåndtering for boreriggen.
4.7
Konsekvenser for fiskeriene og andre næringer til havs
Fiskeri og akvakultur
Bream-utbyggingen vil foregå på de grunne bankområdene vest for Norskerenna der det
tradisjonelt har vært drevet bunntrålfiske. I dag er det begrenset norsk fiskeriaktivitet i
nærområdet til den planlagte utbyggingen, og utenlandsk fisket dominerer. De geografisk
avgrensede tobisfeltene i Nordsjøen berøres ikke av feltutbygging og rørledninger mellom
de feltene som inngår i utbyggingen, jf Figur 3.2.
Konsekvensene for fiskerivirksomheten er i hovedsak knyttet til arealbeslag omkring innretninger og til eventuelle problemer i forbindelse med tråling over rørledninger og havbunnsinstallasjoner. I utbyggingsfasen vil det være arealbeslag knyttet til sikkerhetssonen
omkring riggen, og denne forflytter seg med borevirksomheten. Tilsvarende vil installering
av havbunnsinnretninger og rørledninger medføre midlertidige arealbeslag. I driftsfasen vil
sikkerhetssonen omkring FPSO’en representere et arealbeslag for fisket. Utenfor sikkerhetssonen vil rørledninger og kabler bli gravd ned, eventuelt steindumpet der nedgraving
ikke er mulig, for å beskytte dem mot overtråling. Undervannsinstallasjonene vil bli overtrålbare.
Under arbeidet med konsekvensutredningen vil det bli innhentet detaljert data om fiskeriaktiviteten i området, og konsekvensene ved utbygging, drift og eventuell uhellsutslipp for
de fiskeriene som drives i området vil bli vurdert.
Under utbygging og normal drift vil den planlagte utbyggingen ikke ha noen konsekvenser
for oppdrettsnæringen. Hvilke områder som kan bli berørt av et akutt oljeutslipp vil bli presentert i konsekvensutredningen basert på resultater fra gjennomførte oljedriftberegninger.
Beredskapsmessige tiltak vil være de viktigste avbøtende tiltakene i forhold til oppdrettsnæringen.
Premier Oil Norge AS
Page 32 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Figur 4.3. Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing i 2013 av fiskefartøyer (> 15
meter) i området omkring den planlagte utbyggingen (Figurer basert på data fra Fiskeridirektoratet)
Skipsfart
Som en del av forberedelsene til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak ble det utarbeidet en separat rapport som beskriver skipstrafikken og konsekvenser av denne (Kystverket 2011). I forbindelse med BG Norges tidligere planlegging av Bream-utbyggingen
ble det gjennomført en egen kartlegging av skipstrafikken i området omkring Bream
(Safetec 2009). Bream og Mackerel ligger innenfor et område med stor skipstrafikk,
spesielt av handelsfartøy.
Forhold knyttet skipsfart blir nærmere belyst i konsekvensutredningen. Det vil bli gjennomført en oppdatert studie av skipstrafikken i området som berøres av utbygging og drift av
Bream-området. Resultater fra denne vil, dersom utredningen foreligger i tide, bli
Premier Oil Norge AS
Page 33 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
presentert i konsekvensutredningen. Samarbeid med andre aktører i denne delen av
Nordsjøen om overvåking av skipstrafikken vil også bli beskrevet i konsekvensutredningen.
4.8
Samfunnsmessige konsekvenser
Foreløpige beregninger viser at kostnadene ved en kombinert utbygging av Bream og
Mackerel er i området 9-10 milliarder kroner på investering, eksklusiv FPSO produksjonsinnretning som er planlagt levert på en leiekontrakt. Samlede driftskostnader er foreløpig
beregnet til 10 milliarder NOK (antatt 7 år driftstid), inklusive leie av FPSO. Kostnadene er
angitt i 2014-NOK.
Bream-utbyggingen vil ha en positiv innvirkning på samfunnsøkonomiske forhold.
Inntektene fra utbyggingen vil bidra til å øke den norske stats inntekter i form av skatter og
avgifter. I tillegg vil både investerings- og driftsfasen medføre oppgaver for norsk
leverandørindustri, noe som igjen vil gi inntekter og sysselsetting i det norske samfunn.
Det gjøres imidlertid oppmerksom på at tildeling av kontrakter vil skje på kommersielt
grunnlag, og at norske og utenlandske tilbydere dermed stiller likt.
Driften planlegges satt bort til en driftskontraktør som vil besørge offshorebemanning.
Mest sannsynlig vil dette besørges av en eksisterende norsk aktør med etablert
organisasjon. Det vil likevel bli behov for rekruttering av bemanning for offshoreorganisasjonen.
En driftsorganisasjon for Bream-området vil bli etablert i forbindelse med Premier Oils
kontor i Stavanger, og gi en økning i sysselsettingen her. Feltet vil ikke kreve nye
ilandføringsløsninger og vil derfor ikke ha direkte lokale eller regionale virkninger av
betydning noe sted i Norge.
I konsekvensutredningen vil statsinntekter, mulige norske vare- og tjenesteleveranser og
forventede sysselsetningsvirkninger som følge av utbygging og drift av Bream-området, bli
beregnet.
Premier Oil Norge AS
Page 34 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
5.0
FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM
Som en del av Plan for utbygging og drift (PUD) for Bream-området vil det bli utarbeidet en
konsekvensutredning som beskriver feltutbyggingen med bunnfaste installasjoner,
rørledninger og FPSO. Konsekvensutredningen vil bli utarbeidet i henhold til kravene i §
22a i Forskrift til lov om petroleumsvirksomheten og vedtatt utredningsprogram.
Utredningen vil være basert på utredningsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med
forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, jf Meld. St. 37 (2012-2013), og den tidligere gjennomførte konsekvensutredningen for utbygging av Bream. Det vil ikke bli gjennomført nye studier for temaer som allerede er dekket av disse utredningene, med mindre
endring av foreslått utbyggingsløsning medfører behov for nye feltspesifikke utredninger.
I dette kapitlet presenteres en oversikt over hvilke forhold som vil bli belyst og utredet i
konsekvensutredningen.
Planer for utbygging og drift
Konsekvensutredningen vil gi en beskrivelse av:
• Planlagt utbyggingskonsept og begrunnelse for dette
• Utbyggings- og driftskostnader for planlagt utbyggingskonsept
• Alternative utbyggingsløsninger som har vært vurdert
• Tidsplan for gjennomføringen
• Nødvendige godkjennelser eller samtykker som det må søkes om i hht. gjeldende
lovgivning
• Planer for avvikling
• Planer for beredskap
• Oppsummering av generelle HMS-vurderinger av det valgte konseptet
• Innkomne høringsuttalelser med operatørens kommentarer til disse
Miljø, naturressurser og ressursutnyttelse i influensområdet
Beskrivelsen av miljø og naturressurser i influensområdet anses å være dekket av arbeid
utført i tilknytning til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, men vil bli supplert
med stedsspesifikk kunnskap der dette er aktuelt. I tillegg vil det bli innhentet spesifikke
data over fiskeriaktiviteten i området.
Konsekvensutredning vil gjøre rede for resultatene fra regionale og lokale miljøovervåkingsundersøkelser. Behovet for spesifikke undersøkelser og overvåking vil bli vurdert.
Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn
Nedenfor gis en oversikt over foreslått utredningsomfang fordelt etter tema:
Utslipp til luft
Energibehov og utslipp til luft vil bli beregnet og fordelt på utslippskilder. Det vil bli gjort
rede for planlagte utslippsreduserende tiltak. Utslippene fra utbygging og drift vil bli
sammenholdt med samlede utslipp fra norsk sokkel og nasjonale utslipp.
De miljømessige konsekvensene av utslippene er beskrevet i RKU Nordsjøen og i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, og det vil kort bli referert til dette.
Premier Oil Norge AS
Page 35 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
Regulære utslipp til sjø
Konsekvensutredingen vil gjøre rede for forventede utslippstyper og mengder fra bore- og
brønnoperasjoner, klargjøring av rørledninger, håndtering av produsert vann og andre
regulære utslipp. Konsekvensene for ytre miljø vil bli vurdert, og det vil bli gjort rede for
planlagte utslippsreduserende tiltak.
Konsekvensutredningen vil synliggjøre operatørens nullutslippsstrategi, og hvordan denne
planlegges gjennomført i prosjektet. I den forbindelse vil det bli fokusert på:
• Bruk av borevæske
• Opprensking/brønntesting
• Produksjonskjemikalier
• Hydraulikkvæske
• Håndtering av produsert vann
• Kjemikalieinjeksjon
Uhellsutslipp til sjø
Konsekvensene av akutte utslipp vil bli beskrevet for sårbare ressurser og andre næringer
i influensområdet. Mackerel-funnet ble påvist ved leteboring i 1979, og det ble på den
tiden ikke gjennomført forvitringsstudier av oljen. Kjemiske analyser av oljen i Mackerel
viser at komposisjonen er tilsvarende som Bream og det forventes at også Herring vil ha
tilsvarende egenskaper som Bream-oljen. De reservoarmessige forholdene tilsier også at
de forventede utslippsrater for Mackerel og Herring er tilsvarende eller litt lavere enn
beregnet for Bream. Oljedriftsimuleringene og miljørisikoanalysen gjennomført for Bream
vil derfor bli lagt til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen for den felles
utbyggingen av Bream-området.
Arealbeslag og fysiske inngrep
Konsekvenser for sårbare habitater: Det vil kort bli gjort rede for evt. forekomster av
sårbare habitater og konsekvenser av anleggsarbeidene for disse.
Konsekvenser for fiskerinæringen: Mulige konsekvenser for fiskerinæringen i utbyggingsog driftsfasen vil bli beskrevet med utgangspunkt i informasjon om fiskeriaktivitet i det
aktuelle området.
Konsekvenser for kulturminner: Undersøkelsesplikten etter §10-1 i Petroleumsloven vil bli
oppfylt gjennom havbunns- og trasékartlegginger. Dette vil bli omtalt i konsekvensutredningen.
Skipsfart: Det vil bli gjennomført en oppdatert studie av skipstrafikken i området som
berøres av utbygging og drift av Bream-området. Resultater fra denne vil, dersom utredningen foreligger i tide, bli presentert i konsekvensutredningen. Samarbeid med andre
aktører i denne delen av Nordsjøen om overvåking av skipstrafikken vil også bli beskrevet
i konsekvensutredningen.
Samfunnsmessige forhold
Det vil bli gjort beregninger av:
• Samfunnsmessig lønnsomhet av prosjektet
• Forventede nasjonale vare- og tjenesteleveranser i utbyggings- og driftsfasen
• Arbeidskraftbehov og nasjonale sysselsetningseffekter i utbyggings- og driftsfasen
Premier Oil Norge AS
Page 36 of 37
Forslag til program for konsekvensutredning i
Bream-området - PL407 og PL406
BR00-PONAS-S-RA-0001
6.0
REFERANSER
Acona 2012a. Liv Mari Høydal og Espen Donali. Stokastisk simulering av potensielle oljeutslipp
tilavs under produksjon på feltet Bream. En analyse for BG Norge.
Add Wellflow 2011. Blowout and Kill Evaluations Bream.
Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Anker-Nilssen, T. (2006). The status of breeding seabirds in
mainland Norway. Atlantic Seabirds 8:3.
BG Norge, 2012. Plan for utbygging av drift av Bream – konsekvensutredning.
Birkely, R., Sandberg, J. H., Urke, H. A., Palerud, R., Abelsen, R. & Larsen, L.-H. 2006.
Oppdatering RKU Nordsjøen; Fiskerinæringen og konsekvenser Akvaplan-niva AS. Rapport APN421.3484.1
DNV 2011: Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund
Sør. Rapport for Talisman, BG og Statoil. DNV-rapport nr. 2011-0340.
Fauchald, P. (2011). Sjøfugl i åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende
havområder. NINA rapport 786.
Fiskeridirektoratet 2010. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. Beskrivelse av fiskeriaktiviteten.
TA-nummer: 2665/2010.
Havforskningsinstituttet 2014. Havforskningsrapporten 2014.
Kystverket 2011. Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak. TA-nummer 2830/2011.
Ledje. U. P, Folvik, A. & larsen, V. 2006. regional konsekvensutredning Nordsjøen – Beskrivelse av
miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl. Ambio
Miljørådgivning. Rapport nr: 20137-1
Meld. St. 37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak
(forvaltningsplan)
Norsk Sjøfartsmuseum 2006: RKU Nordsjøen 2006. Underlagsrapport: Beskrivelse av kulturminner
i Nordsjøen. Vurdering av sannsynligheten for nye funn av kulturminner og konflikt mellom
kulturminner og petroleumsvirksomhet.
OLF 2008: Miljørapport 2007. OLF, mai 2008.
OLF. 2006. RKU – Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen.
Oljedirektoratet 2010: Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og
plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Februar
2010.
Ottersen, G., Postmyr, E. & Irgens, M. (red.). 2010. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for
Nordsjøen og Skagerak: Arealrapport Fisken og Havet 6/2010
Safetec 2009: Vessel traffic survey and collision risk assessment. 17/12 Bream. Safetec, januar
2009.
SINTEF 2011: Weathering properties of Bream crude oil related to oil spill response. SINTEF
rapport 30.03.2011.
Unitech 2013: Egersund Basin Area Development. Bream/Mackerel and Yme Common Power from
Shore. Rapportnr. UPS-2013066-R01, 11. oktober 2013.
Unitech/Add Novatech 2013: Bream Field Sevan Concept Power From Shore Study. Rapportnr.
UPS-2013040-R01, 1. juli 2013.
Premier Oil Norge AS
Page 37 of 37
Premier Oil Norge AS
Verksgata 1A, 4013 Stavanger
Postboks 800 Sentrum, 4004 Stavanger
Telephone +47 51 21 31 00
Fax +47 51 21 31 01