Transcript Konsekvensutredningen for Hild-feltet

Utvinningstillatelsene 040, 043 og 043BS
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2
Konsekvensutredning
Desember 2011
DM# 958449
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
DM# 958449
Side 2 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
FORORD
Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 040, 043 og 043BS har startet en planleggingsprosess for
utbygging av Hild. Et forslag til utredningsprogram ble sendt på høring 1.2.2011. Basert på dette
forslaget og mottatte kommentarer fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet
6. juli 2011.
I henhold til fastsatt utredningsprogram, og på vegne av rettighetshaverne TOTAL E&P NORGE
AS, Petoro AS og Statoil Petroleum AS, har operatøren TOTAL E&P NORGE AS utarbeidet
foreliggende konsekvensutredning for prosjektet.
Veiledning til plan for utbygging og drift, datert februar 2010, er konsultert i arbeidet med
konsekvensutredningen. For en del tema bygger konsekvensutredningen på Regional
Konsekvensutredning for Nordsjøen, RKU Nordsjøen 2006, samt at oppdatert informasjon fra
myndighetenes arbeid med forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er benyttet. For vurdering
av konsekvenser for fiskeri er oppdatert fiskeriinformasjon innhentet fra Fiskeridirektoratet.
Herunder inngår også informasjon om utenlandske fartøyer i området. Det Norske Veritas AS og
Asplan Viak AS har bistått operatøren i konsekvensutredningsarbeidet.
Konsekvensutredningen legges nå frem for høring. Høringsperioden er satt til 8 uker i samråd med
Olje- og energidepartementet. Relevante interessenter bes om å sende eventuelle kommentarer
direkte til operatøren TOTAL E&P NORGE AS.
Stavanger, 7. desember 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
DM# 958449
Side 4 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Innholdsfortegnelse
FORORD
3
FORKORTELSER
9
1 SAMMENDRAG
11
2 INNLEDNING
2.1 Bakgrunn og målsetting
2.2 Rettighetshavere og historie
2.3 Lovverk og beslutningsprosess
2.3.1 Lovverkets krav til konsekvensutredning
2.3.2 Annet relevant regelverk og tillatelser
2.4 Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen
2.5 Helse, miljø og sikkerhet
14
14
15
15
15
15
17
17
3 TILTAKSBESKRIVELSE OG PLANER
3.1 Feltbeskrivelse
3.2 Reservoarbeskrivelse
3.2.1 Ressurser og produksjonsplaner
3.2.2 Reservoarovervåking / seismiske undersøkelser
3.2.3 Mulige fremtidige tilleggsressurser
3.3 Alternative utbyggingsløsninger
3.3.1 Tilknytning til eksisterende felt
3.3.2 Selvstendig utbygging
3.4 Vurdering av energiløsninger
3.4.1 Kraft basert på gassturbiner på plattformen
3.4.2 Kraft fra nærliggende plattform
3.4.3 Tilknytning til nettverk
3.4.4 Kraft fra land direkte til Hild
3.5 Beskrivelse av anbefalt utbyggingsløsning
3.5.1 Feltinnretninger
3.5.2 Kraftbehov og energiløsning
3.5.3 Hild telekommunikasjonskabler
3.5.4 Prosessering og kjemikaliebehov
3.5.5 Separasjon av olje/vann
3.5.6 Olje- og gasseksport
3.5.7 Boring og brønn
3.5.8 Forsyningsbase, støttefunksjoner og driftsfilosofi
3.6 Økonomi
3.7 Tidsplan
3.8 Avvikling
19
19
19
20
21
21
21
21
22
23
23
23
24
25
25
25
27
29
30
31
33
34
36
36
36
37
4 METODIKK FOR VURDERING AV KONSEKVENSER
38
5 SAMMENFATNING AV INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAGET TIL UTREDNINGSPROGRAM
40
6 STATUSBESKRIVELSE AV MILJØTILSTAND
6.1 Meteorologi og oseanografi, vannsøyle
6.2 Bunnforhold
6.2.1 Bunnforhold på sokkelområdet
6.2.2 Bunnforhold langs elektrisk kabeltrase
6.3 Bunnfauna
6.4 Pockmarks
6.5 Koraller
6.6 Plankton
6.7 Fisk
6.7.1 Fisk med gyteområder ved Hild
45
45
46
46
46
47
48
49
49
49
49
DM# 958449
Side 5 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
6.8
6.9
6.10
6.11
6.12
6.13
6.7.2 Fisk med utbredelsesområder ved Hild
Sjøfugl
Marine pattedyr
Kystnære ressurser
Spesielt verdifulle områder (SVO)
Miljøovervåkning
Kulturminner
52
54
57
58
59
61
62
7 MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE/FOREBYGGENDE TILTAK
64
7.1 Utslipp til luft
64
7.1.1 Energi og utslipp knyttet til produksjon av materialer
64
7.1.2 Beskrivelse av utslipp til luft i bore- og installasjonsfasen
64
7.1.3 Beskrivelse av utslipp til luft i driftsfasen
65
7.1.4 Utslipp til luft ved avvikling
68
7.1.5 Utslipp til luft – livsløpsbetraktninger
68
7.1.6 Konsekvenser av utslipp til luft
69
7.2 Regulære utslipp til sjø
70
7.2.1 Beskrivelse og konsekvenser av regulære utslipp til sjø i installasjons- og borefase 71
7.2.2 Beskrivelse og konsekvenser av regulære utslipp til sjø i driftsfasen
74
7.3 Fysiske inngrep
78
7.3.1 Konsekvenser for bunnfauna
78
7.3.2 Konsekvenser for kulturminner
79
7.3.3 Konsekvenser av seismiske undersøkelser
80
7.4 Avfallshåndtering
80
7.5 Akuttutslipp og beredskap
81
7.5.1 Utslippsscenarier
82
7.5.2 Olje- og forvitringsegenskaper
82
7.5.3 Influensområde
82
7.5.4 Konsekvenser
83
7.6 Oppsummering miljørisiko
85
7.6.1 Risiko relatert til kjemikalieutslipp
86
7.6.2 Oljevernberedskap
86
8 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER
8.1 Problemstillinger belyst i samfunnsanalysen
8.2 Økonomiske hovedstørrelser ved utbygging og drift av Hild
8.2.1 Inntekter
8.2.2 Kostnader
8.3 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og Statens inntekter
8.4 Virkninger på investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet
8.5 Vare og tjenesteleveranser til utbygging og drift
8.5.1 Forventede norske andeler av leveranser
8.5.2 Investeringskostnader
8.5.3 Leveranser i driftsfasen
8.6 Sysselsettingsvirkninger
8.6.1 Metode
8.6.2 Utbyggingsfasen
8.6.3 Driftsfasen
8.7 Konsekvenser for fiskeri
8.7.1 Fiskeriaktivitet i området
8.7.2 Fiskeri langs kabeltrase til Kollsnes
8.7.3 Fiskeri nær kysten
8.7.4 Akvakultur
8.7.5 Konsekvenser for fiskeri i installasjons- og borefasen
8.7.6 Konsekvenser for fiskeri i driftsfasen
8.7.7 Konsekvenser for fiskeri ved avvikling
DM# 958449
Side 6 av 118
88
88
88
88
88
89
90
91
91
92
93
94
94
94
95
97
97
101
103
104
104
105
107
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
8.8 Konsekvenser for skipstrafikk
107
9 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER OG FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK
9.1 Sammenstilling av konsekvenser for installasjons- og borefasen
9.2 Sammenstilling av konsekvenser for driftsfase
9.3 Sammenstilling av konsekvenser for avviklingsfase
9.4 Forslag til avbøtende tiltak
9.5 Plan for oppfølging av problemstillinger/forhold utredet i KU og fremtidig
miljøovervåking
110
110
111
112
114
10 REFERANSER
116
DM# 958449
Side 7 av 118
115
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
DM# 958449
Side 8 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
FORKORTELSER
Forkortelse
AC
ALARP
BAT
BOP
BS
CFU
CO2
DECC
E
EIF
EN-ISO 14001
E&P
EPC
ES
FSO
FUKA
HMS
HP
H2S
HVDC
IMO
IPPC
IRIS
ISO
Klif
kV
KU
LNG
LRA
LSA
Mboe
MOB
MRDB
MEG
NGU
nmVOC
NOx
NOFO
oe
OED
OLF
OSD
OSPARkonvensjonen
PAD
PAH
pH
PLEM
PLONOR
DM# 958449
Beskrivelse
Vekselstrøm
As low as reasonable practicable
Best tilgjengelig teknologi
Ventil for å hindre utblåsning (Blowout preventer)
Stratigrafisk del av en lisens
Kompakt flotasjons enhet
Karbondioksid
Department of Energy and Climate Change (UK)
Effektgrad
Environmental Impact Factor
Standard for miljøledelse
Exploration & Production
Engineering, Procurement and Construction (kontraktsterminologi)
Environmental Statement (britisk betegnelse på
konsekvensutredningsrapport)
Flytende lagerskip
Gasstransport og prosesseringssystemet som består av Frigg UK
Offshore Rørledning og tilhørende anlegg ved gassterminalen ved St
fergus i Skottland som betjener denne rørledningen
Helse, miljø og sikkerhet
Høyt trykk
Hydrogen sulfid
High voltage direct current / Høyspenning likestrøm
International Maritime Organizations
Integrated pollution prevention and control (EU direktiv om
forurensningsreduksjon)
International research institute of Stavanger
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kilo Volt
Konsekvensutredning
Flytende naturgass
Lavradioaktive avleiringer
Low specific activity scale (Lavradioaktive avleiringer)
Millioner fat oljeekvivalenter
Modell/Miljøprioriteringer/Marin Oljevern Beredskap
Marin ressurs database
Mono etylen glykol
Norges geologiske undersøkelse
Flyktige organiske forbindelser unntatt metan
Nitrogenoksider
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
Oljeekvivalent
Olje- og energidepartementet
Oljeindustriens landsforening
Oil spill detection
Konvensjon om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren
Plan for anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av
petroleum
Polysykliske aromatiske hydrokarboner
Måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger
Pipeline End Manifold
Pose little or no risk to the environment
Side 9 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Forkortelse
PON
ppmv
ppb
ppm
Ptil
PUD
PFS
PVRI
RKU
ROV
S
3
Sm
SMO
SO2
SURF
SVO
TAN
TCC
THC
TOM
TOTAL E&P
TPA
TP1
VOC
DM# 958449
Beskrivelse
UK Petroleum Operations Notice
Deler per million i volum
Deler per milliard
Deler per million
Petroleumstilsynet
Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst
Power from shore / kraft fra land
Produsert vann reinjeksjon
Regional konsekvensutredning
Remotely operated vehicle
Sensitivitet
Standard kubikkmeter
Spesielt miljøfølsomme områder
Svoveldioksid
Sealines, Umbilicals, Risers and Flowlines (rørledninger, mm)
Spesielt verdifulle områder
Olje med høyt syretall
Termomekanisk mølle /thermo-mechanical cuttings cleaner
Totalmengde hydrokarboner
Totalt organisk materiale
TOTAL Exploration & Production
Tetra protic acid
Behandlingsplattform 1 på Frigg som er avviklet
Flyktige organiske forbindelser
Side 10 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
1
SAMMENDRAG
Utbygging, anlegg og drift av Hild baserer seg på hydrokarbonressurser i flere reservoar innen Hild
Unit lokalisert i den nordvestre del av norsk sektor i Nordsjøen, 2˚0'53,403ʺØ, 60˚30' 22,302ʺN
(østlig X: 445 890 og nordlig Y: 6 708 350), mellom Oseberg og delelinjen mot Storbritannia.
1
Basis for utbygging av Hild er de påviste reserver (ressursklasse 2 ) i reservoarene Hild Øst med
gass/kondensat på 132 millioner fat oe og Hild Olje med hovedsakelig olje på 43 millioner fat oe.
1
Også gass/kondensat ressursene (ressursklasse 4F ) i reservoarene Hild Vest og Hild Sentral,
som til sammen representerer foreløpige (risket) ressurser på 13,5 millioner fat oe, er en del av
basis for utbygging. Det bør her bemerkes at det vil være nødvendig med videre utforskning før
påviste ressurser i Hild Vest og Hild Sentral kan bekreftes som reserver.
Det er flere prospekter i Brent-gruppen innen Hild Unit som vurderes som meget interessante for
1
utvinning (ressursklasse 8 ). Gass/kondensat-reservoarene som er identifisert til nå, kalt Gunn,
Herja, Hervor og Hild Sør, vil derfor være en del av plan for utbygging og drift (PUD) for Hild. Det er
imidlertid nødvendig med ytterligere utforskning før en kan konkretisere omfanget.
Anbefalt utbyggingsløsning for Hild er installasjon av en integrert brønnhode-, produksjons- og
boligplattform på et stålunderstell med åtte ben (heretter kalt produksjonsplattform). På plattformen
vil det bli utført full separasjon av gass og væske samt gasskompresjon. Plattformen vil kobles opp
mot et flytende lagerskip for videre separasjon av olje/produsert vann samt lagring av olje.
Oljeeksport vil skje ved skytteltankere. Eksport av tørket rikgass vil gå via det britiske
rørledningssystemet FUKA. Figur 1-1 viser en prinsippskisse av anbefalt utbyggingsløsning av
Hild.
Boring vil foregå med en oppjekkbar borerigg ved Hild-plattformen med boretårnet plassert over
plattformen (figur 1-1). Det planlegges 4 produksjonsbrønner hver på Hild Olje og Hild Øst. I tillegg
kommer 1 brønn for reinjeksjon av produsert vann. Utvinning av Hild Vest og Hild Sentral er
planlagt med 1 en brønn i hvert reservoar. Brønnprogrammet vil kunne optimaliseres basert på
erfaringer gjort fra foregående boringer og produksjonsresultater.
Produksjonsplattform
Borerigg
Skytteltanker
Lagerskip
Elektrisk- og
kommunikasjonskabel
fra Kollsnes
Gassrørledning
fra Alwyn
Gassrørledning
fra Hild til FUKA
Tilknytning
til FUKA
N
Figur 1-1. Illustrasjon av anbefalt utbyggingsløsning for Hild
1
Oljedirektoratets ressursklassifisering
DM# 958449
Side 11 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Etter en omfattende teknisk og økonomisk vurdering av mulige alternativ, har en konkludert med at
den foretrukne utbyggingsløsning vil være å elektrifisere Hild (produksjonsplattform og lagerskip)
med kraft fra land via en lavfrekvens vekselstrømkabel fra Kollsnes-området. De økonomiske
vurderingene viser at investerings-kostnadene ved overføring av elektrisk kraft fra land er noe
høyere sammenlignet med alternativt 2x100 % gassturbiner installert om bord på plattformen.
Løsningen med kraftforsyning fra land vil allikevel være økonomisk likestilt når en inkluderer
driftskostnadene over feltets antatte levetid samt at brenngassen til turbinene representerer en
kommersiell verdi. Antar en videre at Hild plattformens levetid vil bli forlenget ved tilførsel av ekstra
gassvolum over tid, det være seg oppside volum innenfor Hild lisensen eller 3.-part, vil løsningen
med kraft fra land fremstå som et enda bedre konseptvalg enn en gassturbinløsning. Over tid vil
gassturbiner kreve mye vedlikehold og måtte skiftes ut, i tillegg til at den termiske effektiviteten
avtar over turbinens levetid.
Denne konsekvensutredningen har vurdert mulige positive og negative virkninger av utbygging og
drift av Hild på naturressurser, miljø, kulturminner, og samfunn/andre næringer. Utredningen viser
generelt neglisjerbare og små negative konsekvenser. For enkelte aktiviteter skyldes dette at
avbøtende tiltak allerede er implementert i prosjektplanene. For enkelte andre områder kan det
være aktuelt å søke ytterligere tiltak for å redusere konsekvens- og/eller konfliktpotensialet. Slike
tiltak er diskutert og presentert i konsekvensutredningen.
Anbefalt energiløsning med strøm fra land for produksjonsplattform og lagerskip gir en betydelig
reduksjon av nasjonale utslipp til luft av CO2 og noe redusert utslipp av NOX i forhold til alternativ
løsning for kraftproduksjon, se figur 1-2. Med strøm fra land vil årlige utslipp fra driften av feltet i
driftsfasen være i størrelsesorden 10 000 – 25 000 tonn CO2 og 40 – 65 tonn NOX.
I bore- og utbyggingsfasen vil det være noe høyere utslipp og i tillegg noe NO X-utslipp fra maritime
aktiviteter spesielt. De årlige driftsrelaterte CO2-utslippene er i driftsperioden redusert med ca 90% i
forhold til alternativet med to gassturbiner offshore, og med 84% over feltets levetid (alle
aktiviteter). Dette tilsvarer ca. 2 millioner tonn CO2 i reduserte utslipp nasjonalt i driftsperioden og
avvikling (antatt til 2016 – 2032).
Akkumulerte CO2-utslipp (1000 tonn)
3000
2500
2000
1500
Anbefalt løsning: Strøm fra land
1000
Løsning med to gassturbiner
500
2032
2031
2030
2029
2028
2027
2026
2025
2024
2023
2022
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
0
Figur 1-2. Akkumulerte utslipp av CO2 fra Hild i et livsløpsperspektiv; anbefalt løsning med strøm fra land sammenstilt mot
en løsning med to store gassturbiner på produksjonsplattformen.
Konsekvensutredningen antar at boreriggen vil være selvforsynt med elektrisk kraft (fra
dieselgeneratorer) ettersom det ennå ikke er konkludert om den kan benytte seg av kraft fra land.
Dersom det viser seg teknisk og økonomisk gjennomførbart vil også boreriggen bli drevet med
elektrisk kraft via plattformen når den kommer i drift. Dette vil medføre ytterligere reduksjon i utslipp
av CO2 og NOx.
DM# 958449
Side 12 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Produsert vann vil, etter rensing, bli reinjisert i det vannførende laget i Frigg-formasjonen via en
dedikert deponeringsbrønn. Olje-vann separasjon vil foregå på lagerskipet, og løsningen kan
således ha kapasitet for lagring av vann i tilfeller med nedetid på injeksjonsanlegget. For
utredningsarbeidet er det antatt at vann vil injiseres i 95% av tiden. Hvis utslipp til sjø er påkrevet
vil produsert vann bli renset i henhold til myndighetskrav ved rensing i en kompakt flotasjonsenhet
(CFU), med maksimum oljeinnhold i vannet før utslipp på 30 ppm.
Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske fra de lavere seksjonene er primært planlagt å
fraktes til land for behandling og deponering, mens borekaks fra seksjoner boret med vannbasert
borevæske er planlagt sluppet ut til sjø. Basert på erfaringer fra miljøovervåking har denne type og
omfang av utslipp kun lokale og midlertidige konsekvenser på havbunn/bunnfauna. Det vurderes
imidlertid en løsning med termisk behandling av oljeholdig borekaks på riggen, med påfølgende
utslipp av renset kaks til sjø. En underlagsstudie utført viser at behandling av oljeholdig borekaks
på riggen med påfølgende utslipp av renset kaks er den beste løsningen med hensyn til kost og
miljønytte i forhold til alternativene med injeksjon i egen deponeringsbrønn og frakt til land og
landdeponering (Acona Wellpro, 2011). Eventuell behandling av oljebasert borekaks på riggen med
påfølgende utslipp av renset kaks krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet.
Hild er lokalisert i et område som er karakterisert som viktig for norske og utenlandske fiskerier,
spesielt i enkelte perioder av året (tredje kvartal har størst aktivitet). Sikkerhetssoner knyttet til
feltinnretning og lagerskip, samt begrensningssone rundt denne som følge av ankerlinjer, vil
medføre arealbeslag med negative konsekvenser for fiskeriene. Det er derfor initiert en dialog med
relevante myndigheter og parter for å søke å minimere omfanget.
Det er begrenset skipstrafikk i området ved Hild og kollisjonsfaren er vurdert som lav.
Som følge av meget lavt trykk i Frigg Olje reservoaret er en olje-utblåsning fra Hild lite sannsynlig.
Gass/kondensatbrønnene har høyt trykk, men en utblåsning har lav sannsynlighet. Et større
oljeutslipp kan også følge av havari av lagerskip eller tilknytting til oljelossing, men dette vil i såfall
være begrensede volum. Miljørisikoanalysen angir at miljørisikoen ligger godt innenfor selskapets
akseptkriterier. Kun havari av lagerskip gir en liten sannsynlighet for at olje kan drive inn i
kystsonen. De største konsekvensene av et akuttutslipp i området er funnet å være skade på
sjøfugl. En felttilpasset beredskapsplan for å kunne ivareta eventuelle utslippshendelser og
begrense skadene fra et eventuelt oljesøl vil bli utarbeidet.
Det er ikke identifisert noen spesifikke konsekvenser ved legging og drift av elektrisk kabel
inkludert en kommunikasjonskabel fra Kollsnes til Hild; disse vil bli nedgravd samlet. Dette gjelder
også kommunikasjonskabel fra Hild til Huldra. Der kablene må krysse andre rørledninger og kabler
vil steindumping bli lagt for å understøtte eller stabilisere disse. Der sjøbunnen er for hard til
nedgraving vil steindumping bli lagt. Kablene vil være overtrålbare i hele deres lengde.
Prosjektet vil generere inntekter til Staten gjennom skatter og avgifter, samt eierandeler i Petoro og
Statoil Petroleum. Det er videre gjort en vurdering av mulige leveranser til norsk næringsliv
tilknyttet prosjektets utbyggings- og driftsfase, samt estimert nasjonale sysselsettingsvirkninger.
Investeringskostnadene er ca. 25,6 mrd. norske 2011 kroner. Dette er beregnet å kunne gi
betydelige norske leveranser av varer og tjenester under utbygging, og kan totalt medføre i
størrelsesorden 16 100 årsverk.
De totale driftskostnadene i feltets levetid er anslått til 15 mrd. norske 2011 kroner som består av
ordinære kostnader til å drive feltet og transport av olje og gass, samt tariffer og avgifter til Staten.
Dette kan gi 1 300 -1 350 årsverk per år inklusive konsumvirkninger, eller totalt 12 700 årsverk i
driftsperioden ut år 2026.
De totale sysselsettingsvirkninger av prosjektet anslås til ca. 28 800 årsverk for utbygging og drift.
Da er det sett bort fra virkninger fra avvikling av innretningene som forventes å være omkring på
3,6 mrd. norske 2011 kroner etter 2027.
DM# 958449
Side 13 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
2
INNLEDNING
2.1
Bakgrunn og målsetting
Utbygging, anlegg og drift av Hild baserer seg på hydrokarbonreserver i reservoarer innen Hild Unit
som består av utvinningstillatelsene 040, 043 og 043BS i blokkene 29/9, 29/6, 30/4 og 30/7 på
norsk kontinentalsokkel like ved grensen mot britisk kontinentalsokkel.
Rettighetshaverne for feltet er TOTAL E&P NORGE AS, Petoro AS og Statoil Petroleum AS, hvor
TOTAL E&P NORGE AS er operatør.
Hild ble først oppdaget for over 30 år siden. Feltet består av flere forkastninger og segmenterte
gass/kondensat reservoar i Brent-gruppen av Jura alder som ligger mellom 3 800 til 4 200 m under
havoverflaten. I tillegg er det et overliggende mindre olje/gass reservoar i Frigg-formasjonen av
Eocen alder som er kalt Hild Olje og ligger omkring 1 700m under havoverflaten.
Basis for utbygging av Hild er de påviste reserver (ressursklasse 2) i Hild Øst med 17,7 milliarder
3
3
Sm gass og 2,2 millioner Sm kondensat (til sammen 132 millioner fat oe) og Hild Olje på 6,0
3
3
millioner Sm olje og 0,8 milliarder Sm gass (til sammen 43 millioner fat oe). Også
gass/kondensat-ressursene i Hild Vest og Hild Sentral, som til sammen representerer risket
ressurser (ressursklasse 4F) på 13,5 millioner fat oe, er en del av utbyggingen. Det bør her
bemerkes at det vil være nødvendig med videre utforskning før påviste ressurser i Hild Vest og Hild
Sentral kan bekreftes som reserver.
Det er flere gassfylte prospekter i Brent-gruppen innen Hild Unit som vurderes som meget
interessante for utvinning og disse vil derfor være en del av plan for utbygging og drift (PUD) for
Hild. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere utforskning før en kan konkretisere omfanget. De
fleste av disse kan dreneres ved brønner boret fra Hild installasjonen. For enkelte reservoar, som
ikke kan nås fra Hild, vil en tilknytning fra undervannsinstallasjoner bli vurdert. Gass/kondensat
reservoarene som er identifisert til nå er kalt Gunn, Herja, Hervor og Hild Sør.
Dimensjonering av prosessutstyr, antall brønnslisser og plassering av produksjonsplattformen tar
hensyn til denne oppsiden. Tilleggskostnadene ved å utvinne fra ytterligere reservoarer vil
hovedsakelig være offshore med boring og komplettering av brønner på produksjonsplattformen.
Innfasing av tilleggsressurser i Hild Unit vil medføre en marginal økning i utslipp til luft fra boring av
flere brønner og forlengelse av produksjonsperioden. Konsekvensene på miljø vil tilsvarende kun
bli marginalt større. Dette er sannsynliggjort ved å inkludere foreløpige utslippsprognoser for Hild
Vest og Hild Sentral.
Konsekvensutredningen redegjør for vurderte og anbefalte utbyggingsplaner for Hild. Hensikten er
å vurdere mulige positive og negative virkninger på miljø, kulturminner, kulturmiljø, naturressurser
og samfunn som følge av utbygging og drift av feltet, samt forebyggende og avbøtende tiltak.
Konsekvensutredningen skal inneholde informasjon slik at myndighetene på riktig grunnlag kan
vurdere om, og på hvilke vilkår, en godkjennelse av plan for utbygging og drift (PUD) og plan for
anlegg og drift (PAD) av en petroleumsforekomst skal gis. Gjennom høringsprosessen har andre
aktører enn utbygger mulighet til å komme med synspunkter når det gjelder den eventuelle
utbyggingen, anlegget og mulige miljø- og samfunnsmessige konsekvenser som følge av den.
Dette er en sentral del av konsekvensutredningsprosessen som sikrer at offentligheten gjøres
oppmerksom på alternative utbyggingsplaner og virkninger av en utbygging.
Utarbeidelsen av konsekvensutredningen er basert på et utredningsprogram som ble fastsatt av
Olje- og energidepartementet (OED) 6.7.2011 etter en offentlig høring av rettighetshavernes
forslag til utredningsprogram (se kapittel 5).
DM# 958449
Side 14 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
2.2
Rettighetshavere og historie
Plan for utbygging og drift av Hild omfatter funn i utvinningstillatelsene 040, 043 og 043BS.
Utvinningstillatelse 040 omfatter blokkene 29/9 og 30/7, og 043/043BS blokkene 29/6 og 30/4.
Utvinningstillatelsene har nylig fått forlenget lisensperioden til 31.12.2027.
Rettighetshavere i Hild Unit er TOTAL E&P NORGE AS (operatør), Petoro AS og Statoil Petroleum
AS, og eierfordelingen er angitt i tabell 2-1.
Utvinningstillatelse
040
043
043BS
Blokk
29/9, 30/7
29/6, 30/4
29/6, 30/4
TOTAL E&P NORGE AS
51 %
51 %
51 %
Petoro AS
30 %
30 %
30 %
Statoil Petroleum AS
19 %
19 %
19 %
Tabell 2-1. Rettighetshavere og eierfordelingen i Hild Unit.
Utvinningstillatelsene 040 og 043 ble tildelt henholdsvis 1.4.1975 og 6.8.1976. Opprinnelig var
Norsk Hydro operatør under utvinningstillatelse 040 og BP under 043. Den første brønnen i
lisensen ble boret i 1975 og det ble oppdaget et lite oljefunn av tertiær opprinnelse. Hovedfunnet,
et gass/kondensatreservoar av Jura opprinnelse, ble oppdaget i 1978.
TOTAL E&P NORGE overtok operatøransvaret for utvinningstillatelse 043 den 16.10.1990 og for
040 den 1.1.2001.
2.3
Lovverk og beslutningsprosess
2.3.1
Lovverkets krav til konsekvensutredning
Petroleumsloven § 4-2 (fra 29.11.1996, sist endret 18.6.2010) hjemler krav til konsekvensutredning i forbindelse med utbygging og drift av petroleumsforekomster. Konsekvensutredningen
utgjør en del av myndighetenes beslutningsgrunnlag. Det er rettighetshaverne som har ansvaret for
å utarbeide konsekvensutredningen.
Krav til innhold i konsekvensutredningen er angitt i § 22 i petroleumsforskriften (fra 27.6.1997, sist
endret 20.1.2006) og i veilederen til plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og
plan for anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum (PAD) (Olje og
energidepartementet, 2010).
2.3.2
Annet relevant regelverk og tillatelser
Petroleumsressursene på Hild ligger på norsk sokkel og feltinnretninger vil plasseres her.
Konsekvensutredningen følger derfor norsk regelverk. Eksport av gass fra Hild inkluderer imidlertid
tilknytning til en eksisterende rørledning på britisk sokkel og eksport til gassterminalen i St Fergus i
Skottland. På britisk side kreves det normalt ikke utarbeidet en konsekvensutredning
(Environmental Statement (ES)) etter britisk regelverk for rørledninger kortere enn 40 km. Et slikt
alternativ medfører at det i stedet utarbeides en PON 15c (Petroleum Operations Notice) som skal
godkjennes av Department of Energy and Climate Change (DECC) i god tid før legging av
rørledningen. Det vil være en dialog med britiske myndigheter angående nødvendigheten av en
ES. En eventuell ES vil basere seg på vurderingene gjort i denne konsekvensutredning.
EUs habitatdirektiv er implementert i britisk regelverk (ved forskrift av 2001, revidert i 2007) og kan
være relevant for den delen av gassrørledningen som vil legges på britisk sokkel. Herunder inngår
krav til gjennomføring av forkantundersøkelser. Steindumping og annen form for
rørledningsbeskyttelse er videre gjenstand for en ”Pipelines Work Authorisation” søknad (inkludert
en PON15) etter britisk regelverk.
I forhold til konsekvensutredning for tiltak med potensial for grenseoverskridende forurensning, og
vedrørende samarbeid om beredskap mot akutt forurensning, har både Norge og Storbritannia
DM# 958449
Side 15 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
signert internasjonale avtaler (for eksempel Espookonvensjonen og Bonnavtalen). Disse avtalene
følges opp av de respektive land.
Forurensningsloven gjelder ved utslipp til luft, utslipp til sjø, bruk og utslipp av kjemikalier,
avfallshåndtering, og vil gjelde ved boreoperasjoner, utbygging og drift av petroleumsanlegg.
Rettsområdet innebefatter også krav til miljørisikoanalyse og planer for beredskapstiltak ved akutt
forurensning.
I henhold til petroleumsforskriften § 23, jf. petroleumsloven § 4-4, skal rettighetshaver søke
departementet om produksjonstillatelse, herunder også tillatelse til fakling og kaldventilering.
Rammeforskriften innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten (fra 1.1.2011)
setter spesifikke krav til helse-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold. Forskriftene er fastsatt av
Petroleumstilsynet (Ptil), Helsedirektoratet, Mattilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)
og forskriftene er underlagt Ptils myndighetsområde.
I tråd med kulturminneloven § 9, plikter rettighetshaverne å melde ifra hvis petroleumsvirksomheten vil virke inn på fredede kulturminner.
I driftsperioden antas det at produksjonsplattformen og FSO forsynes med elektrisk kraft fra via en
kabel fra Kollsnes som vil være tilgjengelig ved oppstart i 2016. Aktuelle tilknytningspunkt på
Kollsnes er eksisterende 132 kV og 300 kV anlegg og Hild vil derfor representere et begrenset
omfang av nye installasjoner innenfor et område som allerede er regulert til industriformål. Det er
derfor planlagt å sende søknad om anleggskonsesjon uten konsekvensutredning til NVE, ref.
Energiloven.
En oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som må innhentes fra norske og eventuelt
britiske myndigheter er gitt i tabell 2-2.
Søknad
Gjeldende lovverk/ansvarlig myndighet
Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst
inkludert konsekvensutredning
Utslippstillatelse boring
Petroleumsloven/
Olje- og energidepartementet /Arbeidsdepartementet
Forurensingsloven/
Klima- og forurensningsdirektoratet
Petroleumsloven/
Petroleumstilsynet
Sendes Olje- og energidepartementet med kopi til
Oljedirektoratet
Forurensingsloven/
Klima- og forurensningsdirektoratet
Forurensingsloven/
Klima- og forurensningsdirektoratet,
Statens strålevern for radioaktive forbindelser (i
produsert vann)
Samtykke boring
Søknad om produksjonstillatelse
Utslippstillatelse klargjøring av rørledninger
Utslippstillatelse drift
Konsesjon til å bygge og drive anlegg på land (ut til
grunnlinjen). Konsekvensutredning dersom i henhold til
plan og bygningslovens kapittel 14.
Petroleum Operations Notice (PON) 15c (rørlegging på
britisk kontinentalsokkel)
Energiloven § 3-1/
Norges vassdrags- og energidirektorat
Environmental Statement (konsekvensutredning, britisk
kontinentalsokkel)
The Offshore Petroleum Production
and Pipe-lines (Assessment of Environmental Effects)
Regulations 1999 and Amendment Regulations 2007/
Department of Energy and Climate Change
The Offshore Petroleum Production and Pipe-lines
(Assessment of Environmental Effects) Regulations
1999 and Amendment Regulations 2007/
Department of energy and climate change
Tabell 2-2. Nødvendige søknader og tillatelser tilknyttet utbygging, anlegg og drift av Hild. Nødvendige søknader/tillatelser
ved eksport av gass i rørledning til Storbritannia er markert med grønt.
DM# 958449
Side 16 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
2.4
Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen
Tabell 2-3 viser forventet tidsplan for konsekvensutredningsprosessen.
Aktivitet
Tidsplan
Oversende forslag til utredningsprogram til relevante høringsinstanser
Offentlig høring av forslag til utredningsprogram
OED fastsettelse av program for konsekvensutredning
Offentlig høring av konsekvensutredning
Antatt godkjenning av plan for utbygging, anlegg og drift
1. februar 2011
1. februar - 27. april 2011
6. juli 2011
8. desember 2011 – 6. februar 2012
Juni 2012
Tabell 2-3. Tidsplan for Hild konsekvensutredningsprosess. Aktiviteter markert med grønt er utført.
Høringsperioden for konsekvensutredningen er satt til 8 uker i samråd med Olje- og
energidepartementet.
2.5
Helse, miljø og sikkerhet
TOTAL E&P globalt arbeider aktivt for å opprettholde og videreutvikle en høy standard på HMS og
kan vise til en meget god historikk innen disse områdene. Kravene innen HMS og kvalitet er nedfelt
i HMS-politikken til TOTAL E&P NORGE.
TOTAL E&P NORGE har siden år 2000 vært sertifisert etter standarden EN-ISO 14001 for
miljøledelse. ISO 14001 er et styringsverktøy som blir revidert av en uavhengig godkjent revisor
årlig og skal hjelpe selskap og andre organisasjoner med å evaluere, rapportere og forbedre sine
miljøprestasjoner.
For å kunne forbedre miljøprestasjonene og gjøre riktige valg er det vesentlig å ha kunnskap om
effektene innen helse- sikkerhet og miljø. Ett av TOTAL E&P sine fem forskningssentre er lagt til
Norge og TOTAL E&P NORGE er den største utenlandske bidragsyteren til norsk forskning med et
årlig budsjett på ca. 85 millioner kroner. Innen miljørelatert forskning har Forsknings- og
Utviklingsavdelingen i Norge siden 1998 bidratt med ca. 12 millioner kroner hvert år til miljørelatert
forskning på effekter av utslipp, utvikling av modeller for risikovurderinger, overvåkningsmetodikk,
renseteknologi for produsert vann og utvikling av utstyr til oljevernberedskap. Dette er kunnskap
som benyttes for å kunne sannsynliggjøre valgene ut i fra den overordnede miljøfilosofien for
utbyggingen av Hild om å redusere det ”miljømessige fotavtrykket” i samsvar med As low as
reasonable practicable (ALARP)- prinsippet. Hovedprinsippene er således:








Ingen kontinuerlige utslipp av hydrokarboner til sjø – produsert vann returneres til
plattformen for reinjeksjon
Bruk av elektrisk kraft fra land (alternativ er bruk av lav NOx – turbiner, som er vurdert som
BAT offshore).
Delvis strømforsyning fra land via plattform til lagerskip (FSO) for å unngå å bruke
dieselgeneratorer for kraftgenerering ved normal drift.
Bruk av rustfritt stål for å redusere behov for kjemikalier i rød kategori som på grunn av
negative miljøpåvirkninger er pålagt å fases ut (kjemikalier er inndelt etter fargekoder i
henhold til Klif’s kategorisering av kjemikalier).
Tilrettelegge plattformen for mulig elkrafttilknytning av boreriggen
Lukket fakkel på Hild installasjonen.
Gjenvinningsanlegg for VOC på FSO.
Transport av oljebasert borekaks til land for behandling. Vurdere nærmere muligheten for
termisk behandling av oljebasert borekaks på borerigg med påfølgende utslipp. Vil ikke
medføre endringer i design på plattformen, og vil være gjenstand for en søknadsprosess til
Klif.
DM# 958449
Side 17 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
I prosessen med konseptvalg for Hild har utfordringene knyttet til oljekvalitet vært styrende for
hvilke løsninger som ble vurdert som mulige teknisk og kommersielt sett (kapittel 3.3. redegjør
nærmere for hvilke vertsplattformer / utbyggingsløsninger som er studert). Miljøvurderinger utgjør
en integrert del av TOTAL E&P NORGE sine interne beslutningsprosesser. I tillegg til interne krav
og spesifikasjoner er NORSOK S-003 standarden benyttet som grunnlag ved design av
plattformen.
Som en viktig premiss for TOTAL E&P NORGE sine vurderinger av miljøløsninger for Hild ligger
prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT). I dette legges det til grunn at det til enhver
tid velges den løsningen som samlet sett gir minst mulig skade på miljøet og hvor de beste
resultatene oppnås ved hjelp av de mest effektive teknikkene (inkludert teknologier). Kostnadene
og miljøeffekten som oppnås, bør ikke stå i et misforhold. Forhold som vurderes ved fastsettelse av
BAT er installasjonens design, styring, vedlikehold, operasjoner og avvikling. BAT prinsippet er
definert i EUs Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC)-direktiv, artikkel 2 (11), samt i
rammeforskriften og i forurensningsloven.
For utbyggingen av Hild er det gjort vurderinger angående bruk av BAT på en rekke systemer,
herunder blant annet for beslutninger angående valg av kraftforsyning, løsning for olje/vannseparasjon, kjølevann og borekakshåndtering. Resultatene av vurderingene inngår i
miljøkonsekvenskapitlet (kapittel 7).
DM# 958449
Side 18 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
3
TILTAKSBESKRIVELSE OG PLANER
3.1
Feltbeskrivelse
Hild er lokalisert i den nordvestre del av norsk sektor i Nordsjøen, 2˚0'53,403ʺØ, 60˚30' 22,302ʺN
(østlig X: 445 890 og nordlig Y: 6 708 350), helt opp mot grenselinjen med Storbritannia. Hild ligger
151 km vest for fastlands-Norge og 45 km vest for Oseberg-/Troll-området (figur 3-1). Havdybden
ved plattformen er 115 m, mens den ved lagerskipet er 120 m.
Hild
Figur 3-1. Plassering av Hild i Nordsjøen.
3.2
Reservoarbeskrivelse
Hild ble oppdaget så tidlig som i 1975, men på grunn av store usikkerheter knyttet til reservoaret
har feltet ikke blitt bygget ut tidligere. I 2009/2010 ble det boret en avgrensingsbrønn og
prøvetaking (i form av kjerneprøver og væske- og gassprøver) og testing av reservoaret ble
gjennomført. Dette ga en forbedret forståelse av hydrokarbonforekomstenes kvalitet og størrelse,
strømningsegenskapene i oljereservoaret og kommunikasjonen mellom de forskjellige delene av
gass/kondensatreservoarene.
Hild består av to nivå; flere gass/kondensatreservoar i Brent-gruppen av Jura alder og et
overliggende oljereservoar i Frigg-formasjonen av Eocen alder; som vist på figur 3-2.
Gass/kondensat-reservoarene Hild Øst, Hild Vest og Hild Sentral i Brent-gruppen klassifiseres som
reservoar med høyt trykk (HP). Et sterkt vannførende lag vil gi vanndriv i reservoaret og begrenser
den naturlige trykkavlastningen ved produksjon. Hild Olje i Frigg-formasjonen er tilnærmet under
hydrostatisk trykk. Den vertikale avstanden mellom Brent-gruppen og Frigg-formasjonen er om lag
2100m.
DM# 958449
Side 19 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 3-2. Lokalisering av Hild Øst, Hild Vest, Hild Sentral og Hild Olje
3.2.1
Ressurser og produksjonsplaner
Utbyggingen av Hild er grunnlagt i en utvinningsstrategi basert på først å utvinne Hild Øst
(gass/kondensat) og Hild Olje (olje) samtidig. Gass/kondensat og olje vil utvinnes uten trykkstøtte.
Oljereservene i Frigg-formasjonen vil bli produsert ved hjelp av gassløft. Produksjonen fra Hild Vest
og Hild Sentral vil fases inn noe senere (figur 3-3).
Før produksjonsstart planlegges det å bore tre produksjonsbrønner på Hild Olje og en på Hild Øst
samt en reinjiseringsbrønn for produsert vann i Frigg-formasjonen. Deretter vil ytterligere en brønn
på Hild Olje og tre brønner på Hild Øst bli boret samtidig som det produseres fra de første
brønnene. På Hild Vest og Hild Sentral planlegges en produksjonsbrønn i hvert reservoar. Dette
boreprogrammet og antall brønner kan forandres over tid avhengig av produksjonsforløpet.
Planlagt oppstart av olje- og gassproduksjon er satt til 4. kvartal 2016. Figur 3-3 viser foreløpig
produksjonsprofil for Hild.
West/Central water
Hild East water
15
Frigg water
West/Central cond.
14
Hild East condensate
Frigg oil
Field 100% availability
HE+Frigg+ HW/HC gas
Hild East+Frigg gas
Frigg gas
13
12
11
10
9
8
7
6
Qg - M sm3/d
Qliq - sm3/d
Hild East + Frigg oil + West/Central
15000
14000
13000
12000
11000
10000
9000
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
5
4
3
2
1
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
Figur 3-3. Foreløpig produksjonsprofil for gass og væske fra Hild. Qliq er volum væske. Qg er volum gass.
DM# 958449
Side 20 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Vannproduksjonen, hovedsakelig fra Hild Olje, er antatt å stige nokså raskt de første årene.
Deretter vil økningen avta mot slutten av driftsperioden (figur 3-3). Produsert vann vil renses på det
flytende lagerskipet og injiseres fra plattformen tilbake i det vannførende laget i Frigg-formasjonen.
3.2.2
Reservoarovervåking / seismiske undersøkelser
I Hild-området er det innhentet 3D seismikk i henholdsvis 1991, 2003 og 2005 som en del av
kunnskapsgrunnlaget før lete- og avgrensningsboringer.
For reservoarovervåking av feltet planlegges 4D undersøkelser; muligens i 2014 som vil gjentas
med en undersøkelse i 2019. Disse undersøkelsene vil gjennomføres i henhold til gjeldende krav
og retningslinjer.
3.2.3
Mulige fremtidige tilleggsressurser
Det er flere gassfylte prospekter i Brent-gruppen innen Hild Unit som vurderes som meget
interessante for utvinning. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere utforskning før en kan
konkretisere omfanget. De fleste av prospektene kan dreneres ved brønner boret fra Hildinstallasjonen. For enkelte reservoar, som ikke kan nås fra Hild, vil en tilknytning fra
undervannsinstallasjoner bli vurdert. Gass/kondensat-reservoarene som er identifisert til nå er kalt
Gunn, Herja, Hervor og Hild Sør. Disse vil derfor være en del av plan for utbygging og drift (PUD)
for Hild.
Dimensjonering av prosessutstyr, antall brønnslisser og plassering av produksjonsplattformen tar
hensyn til denne oppsiden av tilleggsressurser.
Tilleggskostnadene ved å utvinne fra ytterligere reservoarer vil hovedsakelig være offshore med
boring og komplettering av brønner på produksjonsplattformen.
3.3
Alternative utbyggingsløsninger
Lisensen har tidligere vurdert muligheten for en trinnvis utbygging, med havbunnsbasert
testproduksjon av gass og deretter mulighet for videre utbygging til full gass- og oljeproduksjon.
Disse planene ble skrinlagt og en planlegger nå en utbygging som omfatter utvinning av både oljeog gassressursene i Hild Øst og Hild Olje samlet.
En rekke utbyggingsløsninger har blitt vurdert for utbyggingen av Hild, herunder overflate- eller
havbunnsinnretninger med tilknytning til andre felt samt selvstendig utbygging.
3.3.1
Tilknytning til eksisterende felt
I det geografiske området hvor Hild er lokalisert finnes flere eksisterende felt både på norsk og
britisk side. En rekke eksisterende felt har derfor vært vurdert for mulig tilknytning av Hild, herunder
Oseberg, Heimdal, Kvitebjørn, Troll, Alwyn, Bruce og Forvie (figur 3-4).
Konseptvurderingene har omfattet havbunnsproduksjon på Hild med eksport av gass og kondensat
samlet, eller i separate strømmer til ulike vertsplattformer. I de senere vurderinger har
oppmerksomheten vært rettet mot Oseberg og Alwyn (på britisk side) som vertsplattformer.
Problemer med høy viskositet, høyt syretall (lav pH) i Hild-oljen, samt manglende gasskapasitet på
disse feltene, umuliggjorde havbunnsutbygging med produksjon til Oseberg eller Alwyn. Årsaken til
at olje med høyt syretall (TAN) ikke er ønsket blandet med andre oljer et at en vanligvis har en
spesifikasjon på TAN ved oljesalg. Ved innblanding av høy TAN-olje vil en komme over
salgsspesifikasjon og få en lavere pris. En annen ulempe med høy TAN-olje kan være en høyere
risiko for utvikling av emulsjonsstabiliserende egenskaper og økt korrosjon.
En kombinert utbygging med egen innretning og tilknytning/eksport til henholdsvis Oseberg, Alwyn
eller en kombinasjon av disse er også vurdert. Tilsvarende forhold som nevnt ovenfor for
havbunnsutbygging, umuliggjorde dette. I tillegg ville det kreve svært omfattende ombygginger på
Alwyn, noe som gjorde denne løsningen uøkonomisk.
DM# 958449
Side 21 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Kvitebjørn
Huldra
Alwyn
Dunbar
Nuggets
Oseberg
Hild
Rhum
Bruce
Heimdal
Figur 3-4. Vertsplattformer vurdert for Hild.
Tilslutningsstudier til Oseberg hadde lignende konklusjon hvor både tillatte vektlaster og
eksplosjonslaster for anlegget ville bli oversteget. Operatøren på Oseberg konkluderte også med at
på grunn av stor aktivitet med andre prosjekter ville det være svært vanskelig å gjennomføre
prosjektet innen de gitte tidsrammer.
For begge alternativene ville kvaliteten (syretallet) til Hild-oljen forringet feltenes egen oljekvalitet
slik at oljens verdi ville bli vesentlig nedsatt.
3.3.2
Selvstendig utbygging
Tredje konseptkategori er en egen utbygging, med full eller delvis prosessering på feltet. Her er
også mange eksportalternativer vurdert, og omfatter igjen del-eksport til felt som Oseberg, Alwyn
eller Troll (figur 3-5). Som følge av utfordringene knyttet til Hild-oljen (høy viskositet, høyt syretall
og behov for høy separasjonstemperatur for å unngå dannelse av karbonat/naftalenavsetninger) er
det konkludert med å bygge ut feltet med en egen innretning for oljeproduksjon.
Gasseksport til Heimdal er vurdert, enten direkte til Heimdal eller til Heimdal via Huldrarørledningen. Kapasitetsproblemer på Heimdal, gjenbruk av Huldra-rørledningen for Valemon,
samt betydelig høyere investeringskostnader enn alternativene har talt imot denne løsningen.
Videre har det blitt vurdert å ta gassen til Kårstø via tilknytning til Brage Tee og Statpiperørledningen, men denne løsningen er forlatt på grunn av manglende kapasitet i rørledningen.
Gasseksport til FUKA rørledningssystem på britisk sokkel er således funnet å være en bedre
løsning som medfører en 70 km rørledning til en eksisterende undervannsinstallasjon kalt TP1
pluggsluseramme som ligger ca. 3,5 km vest av Frigg-feltet som nå er avviklet. Anbefalt
utbyggingsløsning for Hild er nærmere beskrevet i avsnitt 3.5.
DM# 958449
Side 22 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 3-5. Oversikt over vurderte eksportløsninger for gasseksport.
3.4
Vurdering av energiløsninger
I henhold til Stortingets beslutninger skal det for nye utbyggingsprosjekter til havs gjøres
vurderinger av energiløsning med kraftoverføring fra land.
For Hildutbyggingen er det sett på direkte overføring fra land, samt overføring fra andre felt i
området, eventuelt fra en kabel som måtte legges i området i fremtiden. I tillegg er det sett på en
konvensjonell løsning for kraftforsyning, med gassturbiner.
3.4.1
Kraft basert på gassturbiner på plattformen
I en tidlig fase av prosjektet ble det vurdert en lokal kraftgenerering på plattformen ved hjelp av to
generatorer som hver ble drevet av en LM 2500 G4 gassturbin med lav-NOx teknologi. På grunn
av økt kraftbehov på plattformen ble det imidlertid behov for ytterligere en slik generator, eventuelt
to større (LM 6000). Siste del av forprosjektet benyttet løsningen med to store generatorer som
kraftforsyning. Dette medførte en annen design og en større plattform. I pre-prosjekteringsfasen ble
det identifisert at det var teknisk mulig med en løsning med strøm fra land som et godt alternativ til
lokal kraftgenerering. I den foreliggende konsekvensutredning er det benyttet en løsning med kraft
fra land som anbefalt utbyggingsløsning. Denne løsningen er sammenlignet med lokal
kraftgenerering på selve plattformen med to LM 6000 turbiner.
3.4.2
Kraft fra nærliggende plattform
Det er teoretisk vurdert å være teknisk mulig for Hild å få kraft fra Oseberg eller en annen
nærliggende plattform i området. Det er derimot identifisert at ingen av de nærliggende
plattformene har planer om å elektrifiseres i nærmeste fremtid. En løsning med kraft fra annen
plattform er ikke forenelig med tidsplanen for Hild-prosjektet med produksjonsstart i 2016. Av den
grunn er dette alternativet ikke undersøkt videre. Figur 3-6 viser en oversikt over nærliggende
DM# 958449
Side 23 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
plattformer der Hild teoretisk kunne fått kraft fra hvis disse i fremtiden blir elektrifisert, avstander gitt
i tabell 3-1. Den lengste kjente vekselstrømkabelen hittil er 100 km (figur 3-11).
Kvitebjørn
70 km
Huldra
50 km
Alwyn
30 km 40 km
Dunbar
Nuggets
10 km
Oseberg
Hild
Rhum
Bruce
100 km
Heimdal
Figur 3-6. Nærliggende felt til Hild
Avstand fra Hild
0-45 km
45-70 km
70-100 km
Faste overflatestrukturer på den norske kontinentalsokkelen i forhold til Hild
Oseberg
Huldra, Kvitebjørn, Brage
Alvheim, Heimdal, Troll, Gullfaks, Statfjord, Snorre, Visund
Tabell 3-1. Faste overflatestrukturer på norsk kontinentalsokkel i nærheten av Hild (Kilde: Oljedirektoratet)
3.4.3
Tilknytning til nettverk
Det har vært vurdert om Hild kan tilknyttes et mulig fremtidig elektrifiseringsnettverk i området.
Dette er funnet å kunne være mulig innenfor et område på 100 km (DNV, 2011c). Det er derimot
en del utestående problemer som må løses før plattformer kan knyttes til et slikt nettverk langs
norskekysten. Det er ikke ansett som sannsynlig at et slikt rutenett vil være tilgjengelig før i 2020
(DNV, 2011c). Et annet alternativ er tilkobling til en eventuell fremtidig kabel mellom Norge og UK.
Det er derimot lite sannsynlig at designen på kabelen vil endres for å inkludere et tilførselspunkt for
vekselstrøm/likestrøm. Totalt sett er det vurdert å være for mange usikkerheter knyttet til slike
løsninger for Hild. Av den grunn er disse alternativene ikke undersøkt videre.
DM# 958449
Side 24 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
3.4.4
Kraft fra land direkte til Hild
Kraftoverføring fra land til Hild via en høyspent likestrømskabel (HVDC) er vurdert, men vil ikke
være en mulig teknisk løsning. Hild-plattformen har ikke den tilgjengelige plassen dette krever og
er heller ikke dimensjonert for den vekten som en HVDC-omformer om bord representerer. Derimot
er en løsning med en lavfrekvens vekselstrømkabel vurdert å være en løsning som gir både en høy
driftsregularitet og et positivt bidrag til arbeidsmiljø samt forenklet drift og vedlikehold.
De økonomiske vurderingene viser at investeringskostnadene ved overføring av elektrisk kraft fra
land er noe høyere sammenlignet med alternativt 2x100 % gassturbiner installert om bord på
plattformen. Løsningen med kraftforsyning fra land vil allikevel være økonomisk likestilt når en
inkluderer driftskostnadene over feltets antatte levetid samt at brenngassen til turbinene
representerer en kommersiell verdi.
Antar en videre at Hild plattformens levetid vil bli forlenget ved tilførsel av ekstra gassvolum over
tid, det være seg oppside volum innenfor Hild lisensen eller 3.-part, vil løsningen med kraft fra land
fremstå som et enda bedre konseptvalg enn en gassturbinløsning. Over tid vil gassturbiner kreve
mye vedlikehold og måtte skiftes ut, i tillegg til at den termiske effektiviteten avtar over turbinens
levetid.
Etter en omfattende teknisk og økonomisk vurdering av mulige alternativ, har en konkludert med at
den foretrukne utbyggingsløsning vil være å elektrifisere Hild med kraft fra land via en lavfrekvens
vekselstrømkabel fra Kollsnes-området. Løsningen er nærmere presentert i kapittel 3.5.2.
3.5
Beskrivelse av anbefalt utbyggingsløsning
3.5.1
Feltinnretninger
Anbefalt utbyggingsløsning for Hild er installasjon av en ny integrert brønnhode-, produksjons- og
boligplattform på et stålunderstell med 8 ben (figur 3-7). Understellet vil ha en vekt på 14 200 tonn.
Boligplattformen er designet for maksimum 95 personer. Under normal drift er det forventet å være
mindre enn 20 personer om bord, men antallet vil være høyere under vedlikehold og reparasjoner
som er planlagt utført i kampanjer.
På plattformen vil det bli utført full separasjon av gass og væske samt gasskompresjon.
Understellet vil ha en konduktorramme med plass til 21 brønnslisser. Beregnet levetid for
installasjonen er 30 år. Videre vil plattformen kobles opp mot et flytende lagerskip (FSO) for
separasjon av olje/produsert vann samt lagring av olje. Lagerskipet vil enten være et konvertert
skytteltankskip eller et nytt skip. Det er planlagt en lagerkapasitet på om lag 620 000 fat olje. Den
optimale plasseringen av lagerskipet er øst for plattformen på grunn av dominerende vindretning.
Hildplattformen vil ha anlegg for prosessering, brønner, hjelpesystemer (kraftforsyning, etc.) og
boligmodul. Plattformen vil bli designet for fremtidig fjernstyring fra land.
Hildprosessen er basert på full stabilisering av olje/gass samt lagring og lossing av olje/kondensat
på feltet. Etter separasjon på Hildplattformen kjøles gassen ned til om lag 23 ºC før behandling i
væskeutskiller (scrubber). Denne prosessen vil sikre at eksportgassen møter eksportspesifikasjonene og fjerner kondensert vann fra gassen før kompresjon. Gassen vil deretter tørkes
i et glykolekstraksjonstårn og eventuelle spor av kvikksølv fjernes før gassen måles og
eksporteres. Etter separasjon på Hildplattformen overføres olje, kondensat og vann til lagerskipet
hvor vannseparasjon og avsaltning foretas i en vasketankprosess før oljen eksporteres til markedet
ved hjelp av skytteltankere.
DM# 958449
Side 25 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 3-7. Illustrasjon av Hildplattformen.
Avstanden fra Hildplattformen til lagerskipet er om lag 3,4 km. Plattformen og lagerskipet knyttes
sammen av en 12’’ rørledning for olje/kondensat/vann, en 10” rørledning for retur av produsert
vann for injisering fra plattformen en 8’’ rørledning for dekkgass samt en navlestrengkabel som
inneholder kraftkabel og en fiberoptisk kabel. Lagerskipet vil være innleid og ligge fast på feltet. En
oppjekkbar borerigg vil utføre alle boreoperasjoner. En skjematisk fremstilling av anbefalt
utbyggingsløsning er gitt i figur 3-8.
Produksjonsplattform
Borerigg
Skytteltanker
Lagerskip
Elektrisk- og
kommunikasjonskabel
fra Kollsnes
Gassrørledning
fra Alwyn
Gassrørledning
fra Hild til FUKA
Tilknytning
til FUKA
N
Figur 3-8. Illustrasjon av anbefalt utbyggingsløsning for Hild
DM# 958449
Side 26 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
3.5.2
Kraftbehov og energiløsning
Gjennomsnittlig energibehov i driftsfasen er antatt å ligge nær 40 MW. De største energibrukerne
vil være gasseksport, vanninjeksjon, prosessering og gassløft, se figur 3-9. Når lagerskipet ligger
på svai vil det få overført ca 2 MW kraft fra Hild via en egen kraftkabel. Ved lossing av olje og
kondensat til skytteltankere vil lagerskipet selv generere kraft ved hjelp av dieselgeneratorer.
Det er ikke identifisert noe stort varmebehov for prosesseringen av gass/kondensat og olje. Det
samlede maksimale kraftbehovet er vurdert til å ligge på rundt 45 MW.
Det er derimot planlagt en kabel som er i stand å levere 55 MW til produksjonsplattformen siden
kostnadene er nesten de samme som en 45 MW kabel. Denne ekstra kapasiteten vil kunne være
tilgjengelig f. eks. til borerigg. Et tap på ca. 10 MW er beregnet ved kraftoverføring fra Kollsnes til
Hild. Det betyr at ønsket effekt fra Kollsnes vil være 65 MW for å kunne gi en effekt på 55 MW på
plattformen.
En vekselsstrøms kabel vil være ca. 170 km med utganspunkt fra Kollsnes. Den er planlagt
nedgravd til ca. en meter under sjøbunnen og vil inkludere en av de to fiberoptiske kablene for
fjernstyring av Hild.
Estimert kraftbehov - Normal drift
40
35
Kraftbehov[MW]
30
25
20
15
10
5
0
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031
4. trinns rekompressor
Figur 3-9.
Gasseksport
PVRI
Andre operasjoner
FSO
Oversikt over de største energibrukerne på Hild (Add Novatech, 2011).
Over feltets levetid (livsløpsperspektiv) er det gasseksport som krever størst energimengde med
50%. De andre største energibrukerne er vanninjeksjon (17%), plattformoperasjoner (13%) og
materialproduksjon for innretninger og infrastruktur (8%), figur 3-10.
1%
1%
1%
Fordeling av Energibehov
1%
0%
2%
Gassleveranse
6%
Vanndeponering
Basis plattformdrift
8%
Ståltilvirkning
FSO basis last
50 %
13 %
Skip og båter
Boring - flyttbar innretning
Oljeleveranse
Rørlegging
Helikoptertransport
17 %
Ståltransport
Figur 3-10.
DM# 958449
Prosentvis fordeling av energibrukerne på Hild over feltets levetid. (Add Novatech, 2011)
Side 27 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Basisalternativet for Hild er basert på å hente kraft fra land via en vekselstrømkabel (50 Hz) fra
Kollsnes like utenfor Bergen. Denne løsningen vil kunne la seg gjennomføre i tilstrekkelig tid før
produksjonsstart i fjerde kvartal 2016, forutsatt at det er tilgjengelig kraft fra land ved oppstart av
Hildutbyggingen (Aker Solutions, 2011b).
Det er gjennomført dedikerte studier for å vurdere ulike løsninger for hvordan Hild kan få overført
elektrisk kraft fra land (Aker Solutions, 2011b, DNV, 2011c). Hild er lokalisert 151 km fra kysten.
Figur 3-11 er basert på simuleringer og viser en indikasjon av overføringskapasitet som en
funksjon av lengde for ulike teknologiske overføringsvalg. Figuren viser at Hild ligger innenfor et
område hvor overføring av kraft via en vekselstrømkabel fra land er mulig. En utfordring ved bruk
av en løsning med vekselstrømkabel er den høye kapasitansen av kabelen, som resulterer i et
betydelig energitap. Den lengste kjente vekselstrømkabelen er 104 km, 90 kV kabel mellom Isle of
Man og England. Gjøaplattformen får strøm via en 100 km, 90 kV vekselstrømkabel. Aker
Solutions (2011b) anbefaler at Hildplattformen får strøm via en 170 km lang, 90 kV
vekselstrømkabel fra Kollsnes. På Kollsnes vil det bli benyttet eksisterende infrastruktur.
Konsesjonsprosessene for å kunne kobles på strømnettet er i gang.
HVDC effektoverføring
StatnettOrmen Lange
Nyhamna 420 kV
4 km> 300 MVA
200
150
Valhall HVDC light
78 MW 290km
Goliat 90 kV
70 MW 100km
100
Hild 90 kV
55 MW 170km
Troll A 45 kV
20 MVA 50km
50
Gjøa 90 kV
45 MW 100km
AC effektoverføring
0
0
20
40
60
80
100 120 140 160
180 200 220
Avstand (km)
Figur 3-11. Indikasjon av overføringskapasitet som en funksjon av lengde for forskjellige kraftoverføringsmuligheter, basert
på simuleringer (NVE, 2008). AC: vekselstrøm, HVDC high voltage direct current.
Den planlagte traséen for kraftkabelen fra Hild til Kollsnes vil gå forbi Tune og 5 km sør for
Oseberg D. Videre er kraftkabelen planlagt lagt parallelt med den eksisterende Oseberg-Sture
rørledningen. Kabelen vil deretter legges østover til Norskerenna. Ved den vestre skråningen fra
Norskerenna planlegges kraftkabelen lagt sammen med eksisterende rørledninger og kabler før
landfall ved Kollsnes skjer via indre Kollsøyvågen. Landfall ved Kollsnes er planlagt å foregå
sammen med den eksisterende Troll-Kollsnes kabelen. Planlagt trasé for kraftkabelen fra Kollsnes
til Hild er gitt i figur 3-12 (DOF Subsea, 2011).
Traséen er beregnet å være 170 km lang og kraftkabelen vil spyles ned mellom 0,7-1,0 m langs
hele kabeltraséen, for så og dekkes over. Installasjonen av kraftkabelen er beregnet å vare i 120
dager. Kabelen vil under hele leggeoperasjonen bli overvåket av en ROV for å sikre riktig posisjon.
En illustrasjon av kabellegging er vist i figur 3-13.
Undersøkelser av havbunn langs planlagt trasé mellom Hild og Kollsnes for kraftkabel og
telekommunikasjonskabel gjennomføres høsten 2011. Endelig trasé vil bli anbefalt etter dette.
DM# 958449
Side 28 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 3-12.
Oversikt over planlagt trasé for kraft- og telekommunikasjonskabel til Hildplattformen fra Kollsnes – se rød
strek (DOF Subsea, 2011)
Figur 3-13. Skjematisk fremstilling av installasjonen av kraftkabelen fra Hild til Kollsnes.
3.5.3
Hild telekommunikasjonskabler
Det er planlagt å legge to uavhengige fiberoptiske kabler fra Hild til land for å kunne opprette en
sikker kommunikasjon for en integrert operasjon av produksjonsplattformen og lagerskipet fra land:
Den ene er planlagt lagt sammen med den elektriske kabel fra Kollsnes (se figur 3-12).
Den andre fiberoptiske telekommunikasjonskabelen fra Hild vil tilknyttes en eksisterende kabel ved
Huldra, som vist på figur 3-14. Traséen vil gå nord for Vikingbanken. Havdybden i området ligger
på mellom 110 - 125 meter og havbunnen består av sand og grus (Global Marine Systems, 2011).
Kabelen vil generelt graves ned (1m) og ved overkrysninger av eksisterende rørledninger/kabler vil
kabelen beskyttes med duk og betongmadrasser.
DM# 958449
Side 29 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 3-14. Planlagt trasé for fiberoptisk telekommunikasjonskabel mellom Hild og Huldra (Global Marine Systems, 2011).
Undersøkelser av havbunn langs planlagt trasé for kommunikasjonskabel mellom Hild og Huldra
gjennomføres høsten 2011. Endelig traséer vil bli anbefalt etter dette.
3.5.4
Prosessering og kjemikaliebehov
Hildoljen er prosessmessig utfordrende. Den har høy tetthet, høy viskositet og høyt syretall. Den
inneholder videre kalsium og har en risiko for å inneholde Tetra Protic Acid (TPA) som kan danne
kalsiumnaftenat ved de rette betingelsene. Prosessanlegget på Hild skal derfor designes for å
forhindre/redusere utfellinger av naftenater. Det antas forøvrig at tilstedeværelse av naftenater i
oljen fra Hild Olje i Frigg-formasjonen ikke vil medføre store problemer knyttet til avleiring siden
mesteparten vil avsettes i reservoaret. Det er også en risiko for utfelling av barium- og
strontiumsulfat i prosessanlegget. Risikoen for utfelling av kalsiumkarbonat er størst i starten av
produksjonsperioden, og øker med temperaturen. Det er derfor anbefalt å holde temperaturen i
væske-gass separatorene så lav som mulig. Tiltaket vil redusere risiko for utfelling av
kalsiumkarbonat og samtidig redusere behov til å tilsette avleiringshemmende kjemikalier.
På grunn av oljens høye tetthet er det forventet dannelse av emulsjoner. For å skille vann og olje
må det derfor tilsettes emulsjonsbryter. Det kan også bli aktuelt å tilsette en skumdemper. Utfelling
av asfalten er ikke forventet. Under produksjon er utfelling av voks heller ikke forventet. For å
o
forhindre utfelling av voks er det imidlertid anbefalt å holde temperaturen over 25 C i rørledninger
og på installasjonene. Det kan også bli aktuelt å tilsette korrosjonshemmer. For å redusere behov
for korrosjonshemmende kjemikalier, vil rustfritt stål benyttes. For å forhindre hydratdannelse vil det
bli tilsatt en hydrathemmer. For å opprettholde stabil produksjon på Hild og forhindre
brønnproblemer kan det således bli nødvendig å tilsette følgende kjemikalier:








Avleiringshemmer(e)
pH buffer
Korrosjonshemmer
Biosid
Metanol/Mono etylen glykol (MEG)
Emulsjonsbryter
Skumdemper
H2S fjerner
Kjemikalier vil bli valgt basert på de mest miljøakseptable kjemikalier tilgjengelig som samtidig
tilfredsstiller tekniske krav i henhold til intern prosedyre for valg av kjemikalier og regelverkskrav.
For ferskvannbehandling kreves i tillegg et klorineringssystem.
DM# 958449
Side 30 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
En layout av prosessen på Hild er vist i figur 3-15.
Fuel Gas for Platform
To flare
Gas Lift Gas
Scrubber
Export Gas
Compressor
Fuel Gas
Offtake
Gas Export
FUKA
Metering
2nd Stage
Recompression
Scrubber
Scrubber
Scrubber
TEG
Contactor
Fuel Gas
to FSO
1st Stage
Recompression
cricondenbar < 106 bara
water content < 24 mg/Sm3
CO2 < 3.8 mole%
Hg < 0.01 μg/Sm3
H2S = 2.3ppm (based on
equipment )
Scrubber
Scrubber
3rd Stage
Recompression
4th Stage
Recompression
BSW < 0,5%
Salt < 60 mg/l
Brent Gas HP
Manifold
Metering
1st Stage
Separator
Hild
(Brent)
Gas
153 bara
A/B
Hg removal unit
To Tanker
Bypass
MPM
2nd Stage
Separator
8”
3rd Stage
Separator
Start-up heater
12”
Oil Export
Pump
Brent Gas LP
Manifold
Frigg Oil
Manifold
Solid
removal
PWRI
Manifold
Hild Frigg
Frigg
PW
Injection
Pump
To
cargo
tanks
For initial low
water cut
recycling
Hydrocyclones
From cargo
tanks
CFU
Gas Lift
Manifold
Fresh water
RO unit
Future with
gas only
MPM
FSO
VOC
Booster
Pump
To sea
(back-up)
OIW < 30ppm
To sea
(back-up)
2 tanks
12”
2 tanks
Produced water
2 x Transfer tanks
Figur 3-15. Oversikt over Hild prosess.
3.5.5
Separasjon av olje/vann
Olje-vann separasjon er utfordrende, og separasjonsteknologi for olje-vann separasjon på Hild er
nøye vurdert. I tillegg til å ha vurdert konvensjonelle olje-vann separasjonsteknologier har TOTAL
E&P NORGE også vurdert nyere teknologiløsninger. Det er konkludert med en løsning basert på
en vasketankprosess. Dette er teknologi som er kvalifisert og i drift av TOTAL E&P, men som ikke
tidligere er benyttet på norsk sokkel. Metoden er patentert av TOTAL E&P.
Etter at gass er separert ut fra brønnstrømmen på Hildplattformen vil olje, kondensat og vann
overføres til lagerskipet hvor vannfjerning og avsaltning skjer i vasketanker som er plassert i
skipets skrog. For at vasketankprosessen skal fungere skikkelig tilsettes ferskvann til prosessen.
Emulgert råolje med tilsatt emulsjonsbryter føres inn langs bunnen av tanken som inneholder
ferskvann. Selve vaskeprosessen er basert på at vanndråper i emulsjonen danner større dråper i
kontakt med vannet i tanken. Resultatet er at det dannes større vanndråper som skilles ut av oljen
hurtigere. Ved å tilsette kjemisk emulgator øker effektiviteten av vannvaskingen. Over vannlaget i
tanken vil råoljen stige opp og danne et emulsjonslag hvor prosessen med utfelling av vanndråper
fortsetter. Når oljen når toppen av tanken vil den flyte over til en oppsamlingsenhet og deretter
pumpes til avsaltningstank før den føres lasttank etter en avsaltingsprosess. Produsert vann tas ut i
bunn av tanken og pumpes til sloptankene for videre bunnfelling. Prosessen er illustrert skjematisk
i figur 3-16.
DM# 958449
Side 31 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Olje ut
Oljefase
Fase med høy tetthet
av oljedråper
Vannfase
Produksjonsstrøm Produsert
inn
vann ut
Figur 3-16. Oversikt over vasketankprosessen.
Etter denne prosessen vil vannet pumpes tilbake til Hildplattformen for videre behandling til olje-ivann konsentrasjonen er under 30 ppm. Flere alternative rensemetoder er vurdert som vist i tabell
3-2, og bruk av en kompakt flotasjons enhet (CFU) er anbefalt. CFU teknikken er en godt utprøvd
teknologi til vannrensing offshore og basert på flotasjonsprinsippet der små gassbobler i vannet
bidrar til separasjonsprosessen.
3
Produsert vann vil dekantere i to store lagertanker (hver 2 000 m ) på lagerskipet. Deretter vil det
passere en CFU før det injiseres i det vannførende laget (Friggreservoaret) fra Hildplattformen.
Dersom injeksjon av vannet ikke lar seg gjøre er reserveløsningen utslipp til sjø etter rensing.
Bufferkapasiteten i lagertankene bidrar til høy grad av reinjisering av produsert vann.
For å sikre at produsert vann utslippene ikke overskrider myndighetskrav skal Hildplattformen ha et
system for måling av volumer sluppet til sjø, samt kontinuerlig måling av olje-i-vann
konsentrasjoner. Nivået av radioaktivitet i det produserte vannet vil også bli målt før utslipp.
I driftsfasen vil det bli tatt jevnlige prøver av sammensetningen av produsert vann.
Det er for utredningsarbeidet sin del estimert at produsert vann vil injiseres i minimum 95 % av
driftstiden.
En intern studie bekrefter at Frigg-formasjonen er egnet til å ta imot produsert vann og holde på
dette / unngå lekkasje oppover.
DM# 958449
Side 32 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Teknologi
Ulemper
Fordeler
Kompakt flotasjons enhet
(CFU)
C-Tour
Mekaniske filter (i kombinasjon
med tradisjonell behandling av
produsert vann)
Hydrosyklon og tre fase
kompakt flotasjons enhet
Det antas at olje-i-vann konsentrasjonen vil
øke med økende konsentrasjon i inntaksvann
Kondensatstrømmen må være over en viss
kvalitet og injeksjonsraten 1-1,5 %. Det antas
at systemet er sårbart for både trykket og
temperaturen til kondensatet og produsert
vann.
Operasjonelle vanskeligheter ved skifting av
filter, avfallshåndtering, etc.
Tyngre, dyrere, mer kompleks og tar mer
plass enn fire fase kompakt flotasjonsenheten.
Kompakt og plassbesparende.
Velkjent og utprøvd teknologi som
klarer kravene til utslipp. Forskjellige
konfigurasjoner i prosessen er
mulig.
Antatt olje-i-vann konsentrasjon er
3-5 ppm etter rensing for en
konsentrasjon ved inntak av
produsert vann på under 1000 ppm.
Fjerner 98 % av oljeinnholdet.
Tolerant ovenfor faste stoffer.
Rensesystemet kan vaskes og
gjenbrukes. Produsert vann kan
renses til en olje-i-vann
konsentrasjon på 5 ppm.
Salgsgaranti på olje i produsert
vann <7 ppm.
Tabell 3-2. Rensemetoder evaluert i pre-project for produsert vann på nye installasjoner (Aker Solutions 2011) osamholdt
med TOTAL E&P NORGE sitt valg av CFU som renseteknologi (Basis of Design).
I forprosjektet til Hild ble det gjort en foreløpig evaluering av rensemetoder for produsert vann etter
en studie utført av Aker Solutions (2011a). Her anbefales det et rensesystem med to kompakte
flotasjonsenheter i en serie for ytterligere å redusere olje-i-vann konsentrasjonen.
3.5.6
Olje- og gasseksport
Etter separasjon på lagerskipet transporteres råoljen til lagertanker på lagerskipet før den
eksporteres fra feltet med skytteltankere til raffinerier i Europa. Frekvens på oljeeksport er om lag
ett skipsanløp pr åttende dag det første produksjonsåret. Behovet for oljeeksport vil imidlertid raskt
avta under produksjonsperioden.
Flere løsninger for eksport av tørket rikgass har vært vurdert. Etter studier og dialog med relevante
parter anbefales det at gassen vil bli sendt til St Fergus Gas Terminal i Skottland. En 70 km ny 24”
rørledning fra Hild vil bli tilkoblet det britiske rørledningssystemet FUKA ved Frigg TP1 (ca. 3,5 km
fra Frigg-feltet som nå er avviklet), hvor en lengde på ca. 4,7 km vil ligge på britisk
kontinentalsokkel. Det vil være behov for en del steindumping for å avbøte eventuelle frie spenn, til
å dekke over nytt rør inn mot tilkoblingspunktet, samt ved overkrysning av eksisterende rørledning.
Det er beregnet et behov for stein på i størrelsesorden 25 000 tonn.
Figur 3-17 viser planlagt rørledningstrasé fra Hild til den eksisterende TP1 pluggsluserammen på
britisk side som er knyttet til rørledningssystemet som vil transportere gassen videre til
gassterminalen i St Fergus. Før selve tilknytningen til TP1 pluggsluseramme vil det være behov for
en ny bunnramme (Pipeline End Manifold-PLEM) for å forenkle installasjonsarbeidet samt en ny Ystruktur hvor gassen fra Hild og Alwyn blir forent. Figur 3-17 viser de to planlagte bunnrammene
like før rørledningen ankommer den eksisterende TP1 pluggsluserammen på britisk
kontinentalsokkel.
DM# 958449
Side 33 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Pipeline End Manifold (PLEM)
1.5 km
61.4 km
4.7 km
7.4 km
Y Struktur
Figur 3-17.
Eksisterende TP1 pluggsluseramme
Planlagt rørledningstrasé fra Hild til eksisterende
TP1 pluggsluseramme på bristisk sektor (blå strek)
Planlagt rørledingstrasé fra Hild og tilhørende arrangement (endelig utforming ikke avklart) før tilknytning til
eksisterende TP1 pluggsluseramme på britisk side
Undersøkelser av havbunn langs planlagt trasé for rørledning gjennomføres høsten 2011. Endelig
trasé vil bli anbefalt etter dette.
Det er ennå ikke avklart i detalj hvordan rørleggingsoperasjonen på Hild skal utføres. Generelt er
det vanlig å legge rørledningene på bunnen eller grave dem helt eller delvis ned i sedimentet. Det
er også vanlig å dekke til rørene med stein eller betongmatter for å beskytte og stabilisere
rørledningene, samt å underbygge rørledninger med stein for å hindre frie spenn. I
detaljplanleggingen for trasèvalg ved Hild vil bruk av steinfyllinger søkes begrenset til et minimum
og tilrettelegges for best mulig overtrålbarhet.
Valg av type fartøy for legging av rør og kabler er ikke avklart. For å holde fartøyet i riktig posisjon
under installasjonen kan fartøyet enten bruke ankere eller dynamisk posisjonering basert på
satellittnavigasjon.
3.5.7
Boring og brønn
Boringen planlegges utført med en oppjekkbar borerigg som vist på figur 3-18. På grunn av
vanndybden i området samt lange brønner på Hild må dette være en ”heavy duty” borerigg.
Basisalternativet innebærer boring av 4 gass/kondensat brønner i Hild Øst, 4 oljebrønner i Hild Olje
og 1 brønn for vanninjeksjon i det vannførende laget i Frigg-formasjonen. I tillegg er det planlagt en
brønn hver på Hild Vest og Hild Sentral.
DM# 958449
Side 34 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Borestart er planlagt til høsten 2014 og antatt å vare i nærmere 4 år fordelt over ulike kampanjer.
Det er i alt lagt til rette for 21 brønnslisser på plattformen for å ivareta uttak av mulige andre
ressurser i Hild Unit.
I tråd med praksis på norsk sokkel er basisalternativet for avhending av borekaks at kaks fra boring
med oljebasert borevæske tas til land for behandling og deponering når en deponeringsbrønn ikke
er tilgjengelig. Håndteringen og transporten av borekaks vil kunne gi utfordringer i forhold til
logistikk og oppbevaringsmuligheter av borekaksen offshore. Miljømessige utfordringer vil være
knyttet til bruk av drivstoff / utslipp til luft og behandling og lagring av borekaksen på land.
Som et alternativ til anbefalt løsning har løsninger for injeksjon av borekaks, samt løsninger med
termisk behandling på rigg før utslipp til sjø blitt studert (Acona Wellpro, 2011).
Denne studien viste at injeksjon i dedikerte injeksjonsbrønner er en teknisk gjennomførbar løsning
for Hild, men at løsningen ikke er kostnadseffektiv (boring av avfallsbrønn er en kostbar løsning når
antallet produksjonsbrønner er forholdsvis begrenset). Videre viste studiet at injeksjon i ringrommet
på en annen brønn ikke anbefales på Hild, blant annet fordi det er en risiko for gjennombrudd i de
grunnere injeksjonssonene. Erfaringer fra sokkelen viser også at det er en viss sjanse for at
borekaks/slam som er injisert i brønner kan lekke ut til havbunnen. I følge Klif (2010) er det
dokumentert lekkasje fra 13 av 110 injeksjonsbrønner i Norge, og operatørselskapene har
igangsatt arbeider for å undersøke og eventuelt forhindre slike situasjoner.
Studiet, som vurderte alternative løsninger, viste at behandling av borekaks på feltet ved hjelp av
termomekanisk mølleteknologi, med påfølgende utslipp til sjø, er den beste løsningen i et kost –
miljønytte perspektiv (Acona Wellpro, 2011). Metoden innebærer en oppmaling av borekaksen før
den varmes opp slik at baseoljen og vannet fordamper Denne teknologien resulterer i
komponentene tørrstoff, vann og baseolje. Det finmalte tørrstoffet vil slurrifiseres før utslipp og
vannet vil slippes til sjø ettter behandling i henhold til myndighetskrav. Baseoljen kan gjenbrukes
eller gjenvinnes. Ved bruk av denne rensemetoden vil innholdet av hydrokarboner i borekaksen
reduseres til <0,2 % etter endt behandling. Metoden er foreløpig den eneste termiske teknologien
som er kvalifisert for bruk i Nordsjøen. Behandling av borekaks offshore gir et signifikant lavere
CO2 utslipp enn både injeksjon av kaks og transport av kaks til land. Acona Wellpro vurderer at
utslippet av behandlet borekaks ikke vil gi noen negative effekter i vannsøylen, men at borekaksen
vil kunne slamme ned området rundt utslippet med sedimenter som har en annen
sedimentsstørrelse enn hva som er naturlig i området. På Hild er dette området beregnet å være
2
1,38 km (Acona Wellpro, 2011). Dette forholdet vil imidlertid vurderes nærmere hva gjelder
partikkelfordeling og spredning i vannmassene i forhold til fisk/fiskelarver i området. Avansert
renseteknologi på rigg har tidligere ikke blitt benyttet på norsk sokkel da den ikke har kunnet møte
gjeldende miljøkrav til rensegrad (og relatert til vekt/plassbegrensninger på rigg). Dette kan nå
imøtekommes med god margin av nevnte teknologi. Denne muligheten vil derfor følges opp i den
videre prosjektplanleggingen (se kapittel 7.2 og 9.5).
Figur 3-18. Skisse av borerigg som skal utføre boreoperasjonen på Hild plattformen
DM# 958449
Side 35 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
3.5.8
Forsyningsbase, støttefunksjoner og driftsfilosofi
For drift av Hild vil det legges til grunn en filosofi basert på:






Lav bemanning offshore under vanlig drift
Operasjonssenter og kontrollrom på land ved TOTAL E&P NORGEs kontor i Stavanger
Vedlikehold basert på reparasjon på land, bytte ut offshore
Kampanjebasert vedlikehold som planlegges på land
Mest mulig bruk av vedlikeholdsfritt utstyr
Kortest mulig tid til reparasjon i tilfelle av produksjonsstopp
TOTAL E&P NORGE har sitt hovedkontor i Stavanger, og dette vil i framtiden også være senter for
driftsorganisasjonen.
Driftsfilosofien krever en svært tett samhandling mellom folk på plattformen og driftsorganisasjonen
på land som på fulltid støtter driften. Det vil således være store driftsmessige fordeler ved å bruke
en forsyningsbase som ligger nært hovedkontoret under ordinær drift.
Kjøp av basetjenester vil bli dekket etter en samlet vurdering som lisensen mener ivaretar
behovene best mulig. Samseiling og samarbeid med andre aktører i Hild området kan også være
aktuelt.
Omfanget av kjøpte tjenester vil variere svært mye alt etter hvilken fase en befinner seg i. I
forbindelse med boring og installasjon vil behovet være mange ganger større enn ved ordinær drift.
Helikoptertransport vil foregå fra Sola. Det planlegges flygninger 2-3 ganger per uke til Hild,
avhengig av aktivitetsnivå.
3.6
Økonomi
Investeringskostnadene er beregnet til omlag 25,6 mrd. kroner (gitt i 2011 verdi) basert på antatt
produksjon av Hild Olje, Hild Øst, Hild Vest og Hild Sentral, hvorav boring av 10
produksjonsbrønner og 1 re-injeseringsbrønn for produsert vann utgjør omkring 6,4 mrd. kroner.
De totale driftskostnadene fra oppstart er anslått til 15 mrd. norske 2011 kroner som består av
ordinære kostnader til å drive feltet og transport av olje og gass, samt tariffer og CO2- og NOx
avgifter til Staten. Det forventes en avviklingskostnad på 3,6 mrd. kroner etter 2027 (gitt i 2011
verdi).
3.7
Tidsplan
Prosjektets hovedplan som er lagt til grunn for utbygging av Hild er vist i figur 3-19.
For-boring av 3 produksjonsbrønner på Hild Olje, 1 produksjonsbrønn på Hild Øst samt en reinjeseringsbrønn for produsert vann er planlagt fra høsten 2014 etter at plattformens stålunderstell
er installart. En oppjekkbar borerigg vil da bore gjennom boreslisser lagt inn i selve stålunderstellet.
Etter at plattformens overbygning er installert våren 2016 og produksjonen startet i 4. kvartal
samme år, vil boreriggen fortsette boring av produksjonsbrønner.
Legging av 24ʺ rørledningen for eksport av gassen er planlagt sommeren 2014.
DM# 958449
Side 36 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 3-19. Tidsplan for utbygging av Hild
3.8
Avvikling
Feltet vil bygges ut med en flytende og en fast innretning. Etter endt bruk vil disse disponeres i
henhold til de gjeldende rammebetingelser. Per i dag gjelder OSPAR beslutning 98/3, som i
utgangspunktet krever full fjerning, men med unntak for etterlatelse av enkelte typer og størrelser
av innretninger dersom fjerning er vurdert som for risikofylt. Understellet på 14 200 tonn vil være
designet for mulig fjerning, og endelig disponeringsløsning vil vurderes i forbindelse med
planleggingen av avviklingen av feltet. For lagerskip og overbygning på Hild-plattformen, er fjerning
for gjenbruk eller opphogging krav i dagens regime, og vil være relevante løsninger som da må
vurderes.
TOTAL E&P NORGE har betydelig erfaring med å gjennomføre avviklingsarbeider til havs med
påfølgende etterlatelse eller opphogging på land, da spesielt fra avvikling og disponering av
innretninger på Frigg-feltet (inkludert omkringliggende satellittfelt). Basert på egne erfaringer fra
tidligere gjennomførte disponeringsprosjekter vurderes konsekvenser ved fjerning og deponering
av de planlagte innretningene som begrensede. For eventuell etterlatelse må det gjøres grundigere
vurderinger i forbindelse med avslutningsplanen.
Disponering av overflødige rørledninger vurderes på en ”fra sak til sak” basis i Norge. Viktighet av
Hild-området for fiskeri vil stå sentralt ved vurdering av sluttdisponering av felttilknyttede
rørledninger.
DM# 958449
Side 37 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
4
METODIKK FOR VURDERING AV KONSEKVENSER
Hovedmålet med konsekvensutredningen er å skille de viktige kildene til påvirkning fra de mindre
viktige. For å evaluere konsekvenser av Hildutbyggingen er det benyttet en systematisk tilnærming
som er basert på en metodikk utviklet av Verdensbanken samt ISO 14001 standarden. Metoden
inngår som standard i TOTAL E&P og brukes verden over.
Det første steget i metodikken består av å identifisere kildene til påvirkning og potensielle effekter
av prosjektet, deretter konsekvenser for miljøet. Til slutt vurderes avbøtende tiltak. Dersom
avbøtende tiltak implementeres skal konsekvenser analyseres på ny for på ny å vurdere effekten
av disse.
Metodikken som benyttes for å analysere konsekvenser er den samme for vurderingene som
gjøres både før og etter implementering av avbøtende tiltak: den totale påvirkningen bestemmes
ved hjelp av en ”Leopold matrise”, der ”kilder til påvirkning” defineres på den horisontale aksen
mens område/miljøkomponenten defineres på den vertikale aksen.
Hensikten med prosessen er å vurdere grad av konsekvenser på område eller miljøkomponent for
hver effekt. For hver kilde til påvirkning skal effektgrad defineres i henhold til følgende kriterier:
effekten kan være positiv eller negativ, direkte eller indirekte, reversibel eller ikke-reversibel,
kortvarig eller langvarig. Den geografiske utstrekningen av effekten skal også tas med i
vurderingen i tillegg til vurdering av mulige kumulative effekter. I noen tilfeller hvor effekten
kvantifiseres kan det være mulig å modellere denne, som for eksempel utslipp til luft eller utslipp av
væsker. Tallverdier mellom 1-4 benyttes for å angi effektgrad, hvor 4 er høyest effekt.
Områdets eller miljøkomponentens sensitivitet karakteriseres i henhold til kriterier som
tilstedeværelse av vernede områder eller sårbare arter. Tallverdier mellom 1-4 benyttes for å angi
sensitivitet, hvor 4 er høyest sensitivitet
Den totale påvirkningen bestemmes deretter ved å kombinere effektgrad og området eller
miljøkomponentens sensitivitet. Til slutt beskrives den totale påvirkningen i henhold til en skala
som er basert på Verdensbankens definisjoner og spenner fra ”neglisjerbar konsekvens” til stor
konsekvens” (figur 4-1). Oversikt over påvirkningstema og miljøkomponenter som benyttet i
konsekvensutredningen for Hild er presentert i tabell 4-1.
Påvirkning = Effektgrad (E) x Sensitivitet (S)
1-2
3-4
5-9
>9
Påvirkning
Neglisjerbar
Liten
Moderat
Stor
E
Påvirkning
S
Figur 4-1. TOTAL E&P metodikk for å vurdere omfang av konsekvenser. Påvirkningen bestemmes ved å kombinere
effektgrad (E) og områdets eller miljøkomponentens sensitivitet (S).
Den totale påvirkningen bestemmes ved å multiplisere effektgrad (E) med områdets /
miljøkomponentens sensitivitet (S). Den totale påvirkningen kan deretter beskrives i henhold til
skalaen for total påvirkning som spenner fra neglisjerbar konsekvens til stor konsekvens.
Rubrikken til høyre i figur 4-1 forklarer oppsettet i tabell 4-1.
DM# 958449
Side 38 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Dersom alvorlige negative konsekvenser identifiseres, består neste steg av å definere avbøtende
tiltak og vurdere effekten av disse. Disse tiltakene bør velges basert på BAT konseptet, i henhold til
definisjonen i OSPAR konvensjonen. Dersom de foreslåtte avbøtende tiltak er vurdert ikke å gi
tilstrekkelig virkning skal konsekvensutredningen foreslå andre tiltak som kan redusere
konsekvensene til et minimum.
Tabell 4-1. Oversikt over matrise for angivelse av konsekvens per påvirkningskategori og miljøkomponent.
DM# 958449
Side 39 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
5
SAMMENFATNING AV INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAGET
TIL UTREDNINGSPROGRAM
Et forslag til utredningsprogram for Hild ble sendt på ekstern høring til 35 høringsinstanser
1.februar 2011. Det ble mottatt kommentarer fra 15 parter. De innkomne høringsuttalelsene til
forslaget til utredningsprogram er listet opp nedenfor.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Arbeidsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bellona
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeridirektoratet
Forsvarsbygg
Havforskningsinstituttet
Helsetilsynet i Rogaland
Industri Energi
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kystverket
Miljøverndepartementet
Norges Fiskarlag
Rogaland Fylkeskommune
Statens Strålevern
Nedenfor følger en oppsummering av de mottatte høringsuttalelsene med TOTAL E&P NORGEs
vurdering av hvordan kommentarene kan bli ivaretatt i konsekvensutredningen.
INNKOMNE KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL
PROGRAM FOR HILD KONSEKVENSUTREDNING
TOTAL E&P NORGEs VURDERING
1. ARBEIDSDEPARTEMENTET
Ingen merknader.
Kommentaren tas til etterretning.
Arbeidsdepartementet har oversendt høringen til
Petroleumstilsynet som har ingen merknader.
2. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET
Ingen merknader
Kommentaren tas til etterretning.
3. BELLONA
En spesifikk oversikt over energimengden og
kostnadene ved å forsyne innretningen med kraft fra
land fremfor å bruke gassturbiner til havs bør legges
frem i konsekvensutredningen.
TOTAL E&P NORGE gjennomfører en spesifikk
studie for å undersøke muligheter for og kostnader
ved kraft fra land. Resultatene vil redegjøres for i
konsekvensutredningen (KU).
Bellona ber om at konsekvensutredningen legger
forutsetningene som er brukt i Klimakurarbeidet til
grunn for å vurdere elektrifisering.
I de studiene som utføres vil TOTAL E&P NORGE
benytte de forutsetningene som ansees som mest
relevante for Hild utbyggingen. Forutsetninger vil bli
diskutert i konsekvensutredningen og sammenlignet
med blant annet forutsetningene i Klimakurarbeidet
og andre studier som er utført.
Bellona ber rettighetshaverne se på elektrifisering av
Hild, med kraft fra land og i sammenheng med
elektrifisering av nærliggende felt som Oseberg.
I pågående studie sees det på områdestudie for
elektrifisering av Hild i sammenheng med
elektrifisering av nærliggende felt slik som Oseberg.
Det vurderes både kabel fra land, interconnector
mellom Norge og UK og grid langs norskekysten.
4. DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING
Direktoratet for naturforvaltning mener det er svært
viktig at det benyttes oppdatert kunnskap om
naturressurser, der slik ny kunnskap foreligger, ved
feltlokaliteten og innen et relevant influensområde.
Ny kunnskap vil benyttes hvor dette finnes, for
eksempel
fra
myndighetenes
arbeid
med
forvaltningsplan for Nordsjøen.
Videre bør det utføres en kartlegging av havbunnen
Basert på de undersøkelsene som er gjort, blant
DM# 958449
Side 40 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
INNKOMNE KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL
PROGRAM FOR HILD KONSEKVENSUTREDNING
med fokus på eventuelle sårbare organismer/habitat
i det arealet som kan bli berørt av utbyggingen.
Resultatet av disse undersøkelsene må legges frem
i konsekvensutredningen, og det må belyses
hvordan eventuelle funn av sårbare organismer eller
habitat vil tas hensyn til i den videre planleggingen.
Eventuelle miljøkonsekvenser for tobisbestanden på
Vikingbanken i forbindelse med utbygging og drift av
Hild, må diskuteres i konsekvensutredningen.
TOTAL E&P NORGEs VURDERING
annet grunnlagsundersøkelsen utført i 2007, samt
den kunnskap man har om denne delen av
Nordsjøen, er det ingenting som tilsier funn av
spesielle sårbare habitat/organismer. Undersøkelser
av havbunnen (rørtrasè osv.) vil gjennomføres, men
ikke
nødvendigvis
innen
tidsperioden
for
konsekvensutredningen. I KU vil det imidlertid
redegjøres for hvordan eventuelle funn vil ivaretas.
Tobisområdet på Vikingbanken ligger i en viss
avstand fra Hild, men vil vurderes i KU (bla kap.
7.5.4 om konsekvenser ved akuttutslipp).
5. FISKERIDIREKTORATET
Anbefalt utbyggingsløsning vil medføre et relativt
stort arealbeslag som følge av sikkerhetssoner og vil
i perioder være til hinder for utøvelse av fisket. Som
følge av oljetypens kompleksitet forstår FDIR at en
havbunns-utbygging ikke lar seg gjøre. Anbefalt
løsning anses derfor som tilfredsstillende.
Kommentaren tas til etterretning.
FDIR er positive til at alle overflateinstallasjoner vil
fjernes eller gjenbrukes etter avvikling. FDIR mener
at det også må planlegges for fjerning av
rørledninger for å unngå fremtidige hefter for
fiskeriene.
Endelig disponering av rørledninger vil bli utredet i
konsekvensutredningsdelen av avslutningsplanen
for Hild i tråd med det gjeldende regelverk.
FDIR finner beskrivelsen av forventet fiskeriaktivitet
som i all hovedsak dekkende.
Kommentaren tas til etterretning.
Kap 5.2 om konsekvenser for fiskeriene synes i
hovedsak å være dekkende. FDIR ønsker å
presisere at rørledninger o.a. må være overtrålbare
og frie spenn redusert til et minimum. steinfyllinger
må begrenses til et minimum, og dersom slike må
benyttes bør helningsvinkel og størrelse på steinen
være så liten som mulig slik at de lett kan forseres
med trål.
Kommentarene tas til etterretning.
I detaljplanleggingen for trasèvalg vil bruk av
steinfyllinger søkes begrenset til et minimum og
tilrettelegges for best mulig overtrålbarhet.
6. FORSVARSBYGG
Ingen merknader
Kommentaren tas til etterretning.
7. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Ingen merknader
Kommentaren tas til etterretning.
8. HELSETILSYNET I ROGALAND
Ingen merknader
Kommentaren tas til etterretning.
9. INDUSTRI ENERGI
Industri Energi sitt primære standpunkt er at ved
rikgass på norsk sokkel skal den vurderes ilandføres
i Norge for videre behandling, og gjennom dette å
øke
verdiskapningen.
Når
det
gjelder
transportløsning for Hild, er Industri Energi klar over
situasjonen med at det ikke finnes ledig kapasitet i
Statpipe til Kårstø før 2020. I dette tilfellet mener
Industri Energi at det vil være mest hensiktsmessig
dersom rettighetshaverne velger en transportløsning
som sikrer en rask utbygging, fremfor ilandføring i
Norge.
Kommentarene tas til etterretning.
Industri Energi forventer at utbygging og drift av Hild
tilfredsstiller de krav som finnes til HMS og
arbeidsmiljø og at operatøren ivaretar en av Norges
største konkurransefortrinn - Den norske modellen,
og legger til rette for aktiv arbeidstakermedvirkning
og god dialog.
DM# 958449
Side 41 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
INNKOMNE KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL
PROGRAM FOR HILD KONSEKVENSUTREDNING
TOTAL E&P NORGEs VURDERING
10. KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET
Utslipp av klimagasser fra petroleumsindustrien på
norsk sokkel utgjør en betydelig andel av Norges
samlede utslipp. En økning av utslippene til luft som
følge av utbyggingen vil bidra i negativ retning. Klif
ber om at det foretas en grundig utredning av
miljøkonsekvensene, fordeler og ulemper av
alternative kraftforsynings- og energiløsninger,
inkludert utbyggingsfasen.
I KU vil det redegjøres for utslipp til luft fra Hild,
inkludert alternative energiforsyningsløsninger, samt
at fordeler og ulemper diskuteres.
Klif gjør oppmerksom på at det nå stilles nye
utslippskrav til VOC i forbindelse med lasting av olje
på sokkelen (utslippsgrense på 0,45 kg nm
VOC/Sm3), og forventer at TOTAL vil ta høyde for
dette ved valg av løsning for lagring og lasting av
olje.
TOTAL E&P NORGE vil forholde seg til de krav som
til enhver tid gjelder for virksomheten.
Konsekvensutredningen skal gi en grundig vurdering
av utslippskilder, utslippsmengder og avbøtende
tiltak knyttet til utslipp til sjø.
De påpekte forhold vil ivaretas i KU.
Klif forventer at TOTAL synliggjør vurderinger knyttet
til utfordringer med å separere olje fra vann og valgt
renseteknologi og om dette kan skape problemer for
regularitetsmål for reinjeksjon.
De påpekte forhold vil ivaretas i KU.
Konsekvensutredningen
bør
inkludere
en
beskrivelse av miljørisiko og beredskap mot akutt
forurensning,
inkludert
effekten
av
de
risikoreduserende tiltak som velges for valgt
utbyggingsløsning. Miljøkonsekvensene må utredes
spesielt med vekt på organismer i vannsøylen.
Sannsynlig
beredskapsorganisasjon
og
beredskapsløsning bør beskrives.
Som en del av KU-prosessen gjennomføres nye
analyser for miljørisiko og oljevernberedskap. De
påpekte forhold vil ivaretas her og oppsummeres i
KU.
TOTAL gjennomførte en grunnlagsundersøkelse på
Hild i 2007. TOTAL informerer om at feltet vil
innlemmes i den regionale overvåkningen for region
III etter produksjonsstart. Klif minner om at ifølge
aktivitetsforskriften
§
53
skal
en
grunnlagsundersøkelse ha gyldighet i seks år. Det
må vurderes om feltet bør innlemmes i den regionale
overvåkningen for region III i 2013.
TOTAL E&P NORGE vil vurdere det påpekte forhold.
Siden det har vært boret èn brønn på feltet i
2009/2010 mener TOTAL E&P NORGE det kan vært
fornuftig å la feltet inngå i den regionale
undersøkelsen for 2013. Dette vil vise eventuelle
effekter av den boringen samt gi en oppdatert status
for området før produksjonsboringen starter.
Miljøeffektene av fysiske inngrep og arealbruk i
forbindelse med eventuell legging av rørledning,
plassering av ankre og undervannsinstallasjoner og
utslipp av borekaks må inkluderes i konsekvensutredningen.
De påpekte forhold vil ivaretas i KU.
Det må tas hensyn til bunnfauna i området.
Avbøtende tiltak bør vurderes for å unngå skade i
gyteområder eller i områder med annen sårbar
bunnfauna. Vurderinger og avbøtende tiltak må
beskrives i konsekvensutredningen.
11. Kystverket
De er ikke avdekket spesielle sårbar bunnfauna eller
habitater i området, men eventuelle tiltak ved funn
av slike vil adresseres i KU.
Forvitringsstudier av oljen fra feltet er meget viktig.
Disse må forligge så snart som mulig. Dette er
nødvendig for å få på plass en god beredskap med
ulike
metoder
(tidsvindu
for
dispergering,
opptaksutstyr i forhold til viskositet osv).
Det vil bli igangsatt forvitringsstudier på olje og
kondensat fra Hild så snart det foreligger nok ferske
prøver av olje og kondensat til å gjennomføre slike
tester hos Sintef.
Det
utarbeides
en
Miljørisikoog
oljevernberedskaps-analyse for Hild som inkluderer
produksjons- og borefasen. Denne analysen, som
utføres av DNV, baserer seg på Huldra kondensat
og Balder olje som referanseoljer. Huldra kondensat
ble
benyttet
som
referanse
for
oljevernberedskapsplanen som ble utarbeidet i
forbindelse med boring av avgrensnings-brønnen på
Hild. Balder olje blir benyttet basert på en
sammenligning med analyser av stabilisert Hild olje.
Oljevernberedskapen ved oppstart av Hild
DM# 958449
Side 42 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
INNKOMNE KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL
PROGRAM FOR HILD KONSEKVENSUTREDNING
TOTAL E&P NORGEs VURDERING
produksjon vil basere seg på den analysen som blir
utarbeidet av DNV i forbindelse med KU-prosessen.
Denne vil bli oppdatert basert på resultatene av
forvitringsstudiene så snart disse foreligger.
Aktivitetens påvirkning av sjøsikkerhet bør også tas
med i KU arbeidet.
Risiko for kollisjon med feltinnretningene vil
adresseres i Risikoanalysen (QRA) for feltet. En del
tiltak for å redusere risikoen knyttet til kollisjon med
passerende maritim trafikk følger også direkte etter
regelverket, herunder å etablere en sikkerhetssone
rundt feltinnretningene (jf. rammeforskriftens § 52).
Det vil videre etableres systemer og prosedyrer for
kontakt med og håndtering av fartøy som nærmer
seg sonen, både passerende fartøy og felttilknyttede
fartøy (forsyningsfartøy, skytteltankere
osv.).
Tekniske anordninger knyttet til dette vil omtales i
PUD, mens operative prosedyrer vil etableres i fasen
frem mot drift. I konsekvensutredningen vil det gis en
overordnet oversikt over ulike tiltak som vil
implementeres
for
å
redusere
risiko
for
kollisjon/påvirkning av sjøsikkerhet. Det vil også gis
en oversikt over trafikkbildet i området.
12. MILJØVERNDEPARTEMENT
Viser til kommentarer fra Direktoratet for
naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet
og Statens Strålevern og har for øvrig ingen
merknader.
Kommentaren tas til etterretning.
13. NORGES FISKARLAG
Norges Fiskarlag ber om at det i utredningen gjøres
en vurdering av hvilke kjemikalier som kan fases ut,
for å forhindre mulige negative effekter på det
marine miljøet.
Siden feltet er under planlegging er bruksområdene
for kjemikalier identifisert, mens selve produktene
ikke er valgt. Evaluering, valg og innkjøp av
kjemikalier vil bli utført i henhold til intern prosedyre
og myndighetskrav. Miljøvurderinger er et sentralt
kriterium ved kjemikalievalg. Bruk og utslipp av
kjemikalier
er
søknadspliktig
og
underlagt
utslippstillatelse fra Klif. TOTAL E&P NORGE vil
alltid benytte miljøakseptable produkter som
samtidig tilfredsstiller tekniske krav til funksjon.
Vurdering av tiltak som sikrer minst mulig utslipp til
sjø totalt fra både produksjonsboring og selve
produksjonen
bør
inkluderes
i
konsekvensutredningen.
Anbefalt løsning inkluderer reinjeksjon av produsert
vann, med høy regularitet og bufferkapasitet på
lagerskip. Planlagte utslipp til sjø ved boring og drift
vil adresseres i KU basert blant annet på miljøkonsekvensanalyse av forskjellige behandlings- og
deponeringsløsninger for borekaks.
14. ROGALAND FYLKESKOMMUNE
Rogaland Fylkeskommune mener at konsekvensutredningen må ses i sammenheng med det
pågående arbeidet med en forvaltningsplan for
Nordsjøen. Ettersom prosessene skal gjennomføres
i nært tidsrom er det hensiktsmessig å koordinere
metodikken som legges til grunn for arbeidet.
Hild KU er et enkeltstående prosjekt som
konsekvensutredes spesifikt i henhold til norsk lov,
med gitte tidsfrister og krav til innhold.
Myndighetenes arbeid med forvaltningsplaner er en
politisk prosess som favner store regioner og mange
aktiviteter. Med unntak av å benytte dokumentasjon
fra myndighetenes forvaltningsplanarbeid, finnes
ikke synergieffekter mellom prosessene.
Dersom feltet Hild ønsker en elektrifisering av
sokkelen bør dette koordineres med planer om
utbygging av offshore vindenergi, og tilhørende
overføringsnett.
Hild er et konkret prosjekt med definerte tidsplaner
og krav. TOTAL E&P NORGE gjennomfører en
spesifikk studie for å undersøke muligheter for og
kostnader ved kraft fra land. Resultatene vil
redegjøres for i konsekvensutredningen. I denne
studien sees det på områdestudie for elektrifisering
av Hild i sammenheng med elektrifisering av
nærliggende felt slik som Oseberg. Det vurderes
både kabel fra land, interconnector mellom Norge og
UK og grid langs norskekysten.
DM# 958449
Side 43 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
INNKOMNE KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL
PROGRAM FOR HILD KONSEKVENSUTREDNING
TOTAL E&P NORGEs VURDERING
15. STATENS STRÅLEVERN
Statens Strålevern mener at en vurdering av tiltak for
å redusere utslipp av radioaktive stoffer ved utslipp
av
produsert
vann
bør
inkluderes
i
konsekvensutredningen.
TOTAL E&P NORGE legger til grunn en løsning
med rensing og reinjeksjon av produsert vann med
svært høy regularitet. Det vil derfor kun være
begrensede mengder produsert vann som slippes til
sjø, inklusive eventuelle radioaktive komponenter.
Konsekvensutredningen bør beskrive hvordan
radioaktivt avfall fra produksjonsutstyr og radioaktivt
avfall i form av nivåmålere eller annet utstyr, vil
behandles.
KU vil adressere avfallshåndtering som foreslått.
Det bør redegjøres for forventet tid vanninjeksjonsanlegget for produsert vannet vil være i drift.
KU vil angi regularitet for vanninjeksjonssystemet,
samt bufferkapasitet på lagerskip.
Konsekvensutredningen
bør
inneholde
en
beskrivelse av mulige metoder/teknologi for fjerning
av andre komponenter enn olje fra produsert vann,
da spesielt radioaktive stoffer.
Nivået av radioaktivitet i det produserte vannet vil bli
evaluert også med tanke på miljøeffekter ved utslipp.
Teknologi for rensing av lavradioaktive forbindelser i
produsert vann er ikke kjent og anses ikke som
hensiktsmessig å utrede for Hild som har reinjeksjon
som basis.
Basert på forslag til utredningsprogram, mottatte kommentarer samt operatørens vurdering av
hvordan kommentarene implementeres, fastsatte OED utredningsprogrammet 6. juli 2011.
DM# 958449
Side 44 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
6
STATUSBESKRIVELSE AV MILJØTILSTAND
6.1
Meteorologi og oseanografi, vannsøyle
Vannmassene i Nordsjøen består av en blanding av atlantisk vann og kystvann (figur 6-1). Vann fra
Atlanterhavet strømmer i hovedsak inn i Nordsjøen fra Norskehavet, men en liten del strømmer
også inn sørfra, fra Den engelske kanal. Det atlantiske vannet har høy saltholdighet og beveger
seg i den vestre delen av Norskerenna. Kystvannet går nær land, det fører med seg brakkvann fra
Østersjøen og ferskvann fra land, og har lav saltholdighet. Innstrømningen av atlanterhavsvann er
topografisk styrt, mens kystvannet styres av vind og tidevann. Vannstrømmene i Nordsjøen går i
hovedsak mot klokken, og det meste av vannet passerer innom Skagerrak før det fortsetter
nordover.
Om vinteren danner det atlantiske vannet en markert temperaturfront mot det kaldere kystvannet.
Om sommeren vil det varmere og ferskere kystvannet flyte lenger ut fra kysten, og dekke det
atlantiske vannet. I store områder av Nordsjøen vil det om vinteren være en god vertikalblanding av
vannsøylens øvre og nedre lag, mens det om sommeren dannes et sjikt ved 20-50 m som følge av
oppvarmet overflatevann. Langs norskekysten vil derimot vannmassene gjennom hele året være
sjiktet, på grunn av lavere saltholdighet i overflatevannet enn i vannsøylens nedre lag.
Ved 58-62º N er det Eggastrømmen som dominerer. Eggastrømmen kommer fra Norskehavet og
går sørover langs vestskråningen av Norskerenna i sørøstlig retning. Om sommeren går denne
strømmen under et ferskere overvannslag, mens den om vinteren kan komme helt opp i overflaten.
Den østlige delen av området er i større grad influert av kyststrømmen mot nord, særlig om
sommeren. Strømretningen er imidlertid i stor grad påvirket av vindforholdene. Bølgeforholdene
varierer gjennom året, de største bølgehøydene forekommer oftest i høstsesongen, mens i vår - og
sommersesongen er bølgeklimaet roligere. Den dominerende vindretningen er fra sør og sørvest
om vinteren, med et økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Langs kysten påvirkes
vindretningen av kystkonturen og de dominerende vindretningene er mot nord og sør.
Næringsinnholdet i vannsøylen er høy om vinteren da den vertikale blandingen av vannlagene er
god og næringstilførselen fra land er høy. Om våren, vil bedre lysforhold og en mer stabil
vannmasse skape gode forhold for produksjon av planteplankton. Planteplankton utgjør grunnlaget
for hele den marine næringskjeden.
Nordsjøen belastes ved tilførsel av miljøfarlige stoffer og næringssalter som følge av skipsfart,
petroleumsvirksomhet, fiskeri, landbaserte næringer og ved avrenning fra land, samt ved fysiske
inngrep. Selv om forurensingssituasjonen i dag er bedret siden 1985, anses belastningen å være
stor. Det er også uvisst hvilke effekter en kombinasjon av miljøfarlige stoffer, forsuring av havet,
klimaendringer og fysiske inngrep vil føre til over tid.
DM# 958449
Side 45 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 6-1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak. Røde piler: atlantisk
vann. Grønne piler: kystvann. (Ottersen et al., 2010).
6.2
Bunnforhold
6.2.1
Bunnforhold på sokkelområdet
Nordsjøen regnes som et veldig grunt hav med dybder på mellom 50-300 m, med unntak av
Norskerenna som er over 700 m dyp. I grunne havområder er ofte de pelagiske og bentiske
prosessene nært knyttet til hverandre, noe som fører til en høy biomasse. I de grunneste
områdene av Nordsjøen består havbunnen av sand, skjellsand og grus, mens den i dypere
områder består av silt og leire (figur 6-2). Havdybden på Hild er på mellom 104-120 m, og bunnen
er dekket av et sandholdig sediment. En grunnlagsundersøkelse av Hild ble gjennomført i 2007 for
å kartlegge miljøstatus. Resultatene av undersøkelsen viste et høyt innhold av barium og sink i 1
av 14 undersøkte stasjoner og et høyt innhold av kadmium i 13 av 14 stasjoner. Det relativt høye
kadmium-nivået er ansett å være et naturlig høyt bakgrunnsnivå på Hild (Unifob, 2007).
Undersøkelser utført i forbindelse med utbyggingen av Forvie og Jura (TOTAL E&P UK, 2004)
indikerer tilstedeværelse av større steiner (boulders) i Forvie/Alwyn området på britisk sektor, dvs.
noe nord for området som vil berøres av Hildutbyggingen.
6.2.2
Bunnforhold langs elektrisk kabeltrase
Havbunnen ved Hild og Tune er relativt flat med en havdybde på 90-105 m. I området rundt Tune
er det observert flere langstrakte groper i terrenget med tilhørende høyder på om lag 1 m. Ved
Oseberg finnes det flere mindre pockmarks som er opptil 1 m i diameter og ikke dypere enn 30 cm.
Langs denne delen av kabeltraséen er havbunnen bortimot flat og havdybden varierer mellom 107109 m. Videre langs den østre skråningen ned til Norskerenna er det også observert flere
langstrakte groper. Ved grensen til Norskerenna jevner havbunnen seg ut, og her finnes det flere
større pockmarks. Havbunnen i Norskerenna er preget av pockmarks og sedimenthauger og
havdybden ligger på mellom 290 og 358 m. I den vestre skråningen fra Norskerennna er
havbunnsmorfologien relatert til variasjoner i havbunnssammensetningen (fra leire til stein). Nær
Kollsnes er havbunnen preget at avsetninger fra istiden inkludert rullestein/kampestein. I den siste
kilometeren av kabeltraséen varierer sedimenttykkelsen fra 14 - 2 m (DOF, 2011).
DM# 958449
Side 46 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Dersom det under kartleggingen av kabeltraséen oppdages aktive pockmarks, vil det gjøres
nærmere undersøkelser av disse, med vurderinger om mulig omlegging av kabeltrasé for å unngå
disse.
Sedimenter ved Tune og Oseberg
Resultater fra miljøovervåkningen av Tune og Oseberg D feltene viser at sedimentene ved Tune
har lave THC verdier og at bunnfaunaen ved feltet fremstår som upåvirket (Miljøovervåkning
Region III, 2011). Ved 2 av 5 stasjoner ble det påvist forhøyede Ba verdier. For Oseberg D ble det
ikke påvist forhøyede verdier av THC eller Ba og faunasammensetningen gjenspeiler en sunn
uforstyrret havbunn.
Grunnlagsundersøkelse ved Kollsnes
I forbindelse med etableringen av gassanlegget på Kollsnes ble det gjennomført
grunnlagsundersøkelser av havbunnen. I de senere årene har det også blitt utført oppfølgende
undersøkelser. Disse undersøkelsene viser at resipientforholdene på vestsiden av Kollsnes er
generelt gode, og det kan ikke påvises endringer i det marine miljøet utenfor anlegget som kan
relateres til driften av terminalanlegget (Alvsvåg et al., 2008). Generelt er det påvist lave
konsentrasjoner av tungmetaller og hydrokarboner i sedimentene ved Kollsnes.
Figur 6-2. Sedimentfordeling i Nordsjøen (DNV basert på data fra NGU).
6.3
Bunnfauna
Sammensetningen av bunndyr i Nordsjøen avhenger av sedimenttype, temperatur, dyp og
strømforhold. Generelt er det frittlevende arter som dominerer i de sørlige områdene, mens det i de
dypere, nordlige områdene er fastsittende arter som dominerer. Artsmangfoldet er også antatt å
være høyere i nord enn i sør, og biomassen regnes som høyere nær kysten enn lenger ute.
Bunnfaunaen ved Hild er dominert av arter innen Annelida (leddormer, 41 %), Arthropoda (leddyr,
25 %) og Mollusca (bløtdyr, 24 %). Børstemarken Pectinaria koreni var den mest tallrike arten ved
13 av 14 undersøkte stasjoner (Unifob, 2007). Undersøkelser utført i forbindelse med utbyggingen
av Islay på britisk sektor, dvs. noe vest for Hild, avdekket en variert, men sparsom epifauna i
Forvie-området. Epifaunaen var imidlertid mer tallrik i områder med grovere sediment (TOTAL E&P
UK, 2010).
DM# 958449
Side 47 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
På britisk sokkel er det ikke observert sårbare arter i nordlig del av Nordsjøen (DTI, 2001). Dette
bekreftes av nyere undersøkelser utført i forbindelse med Islay utbyggingen (TOTAL E&P UK,
2010). Noen isolerte individer av sjøfjæren Virgularia mirabilis ble imidlertid registrert i sandige, fine
sediment på dybder rundt 104-124 m. Arten er oppført på ”OSPAR List of Threatened and/or
Declining Species and habitats” som en del av biotop komplekset ”seapen and burrowing
megafauna communities”.
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er bunnfaunaen i Hildområdet vurdert som en faktor 1 i sensitivitet (lite sensitivt).
Området ved Kollsnes er artsrikt. Faunaen varierer forholdsvis mye i området, men ulike arter av
børstemark og muslinger dominerer i antall. Denne variasjonen gjenspeiler til en stor grad de
varierte bunnforholdene i området og artenes krav til miljøforhold i sine leveområder. Det har
tidligere ikke blitt observert kaldtvannskoraller langs den foreslåtte kabeltraséen fra Hild til
Kollsnes. Ved det planlagte landfallstedet består sedimentene hovedsakelig av grove partikler i
form av grus, sand, stein og skjellsand. Det er derfor en viss mulighet for vekst av koraller i dette
område og det vil derfor utføres en havbunnskartlegging før leggeoperasjonen starter for å
utelukke denne muligheten. Sannsynligheten for å identifisere et uoppdaget korallrev er derimot
relativ lav, da det allerede finnes flere rørledninger og kabler i området ved Kollsnes. Det er også
en viss mulighet for at det kan finnes koraller i den vestre skråningen ved Norskerenna.
6.4
Pockmarks
Pockmarks er fordypninger i sjøbunnen som oppstår ved at naturlig gass og/eller væske lekker ut
av lommer under havbunnen, enten ved en sakte utsiving av gass/væske eller ved plutselige
utblåsninger. Gassen/væsken virvler opp finkornete sedimenter som føres bort av havstrømmer og
gropene dannes. Aktive pockmarks inneholder karbonat-sedimenter (aragonitt og kalsitt) som
sannsynligvis er dannet ved bakteriell nedbrytning av utstrømmende metan. Disse sedimentene
utgjør et viktig habitat for bunnlevende organismer. Utsivningen av gass gir også et
næringsgrunnlag for mange organismer og gropene er ofte preget av høy biologisk aktivitet. En slik
lokal anrikning av næring har blitt knyttet til forekomsten av kaldtvannskoraller (Hovland &
Mortensen, 1999). EU’s habitat direktiv definerer habitatene om spesielt interessante, og de kan i
fremtiden bli definert som fredede områder.
Pockmarks forekommer fra Skagerrak i sør til Barentshavet i nord, i bløte sedimenter på bunnen av
Norskerenna, men også over deler av Nordsjøplatået. Aktive pockmarks er tidligere observert i
sentrale og i nordlige deler av Nordsjøen, på Fladengrunn og i Witch Ground bassenget (DTI,
2001).
Pockmarks langs kabeltraséen er omtalt under kapittel 6.2.2.
Hild
Figur 6-3. Plassering av Hild i forhold til hovedområder for pockmarks på britisk sokkel (markert med rødt) (DTI, 2001).
DM# 958449
Side 48 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Det er ikke forventet at det vil finnes pockmarks langs traséen for kommunikasjonskabelen fra Hild
til Huldra, da disse fordypningene vanligvis ikke oppstår i områder som er dominert av sand og
grus (Global Marine Systems, 2011). Dersom det ved nærmere undersøkelser av kabeltraséen
oppdages aktive pockmarks, vil det gjøres nærmere undersøkelser av disse, med vurderinger om
mulig omlegging av kabeltrasé for å unngå disse.
6.5
Koraller
Langs norskekysten finnes de største kjente korallrevene av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa.
Korallrevene er bygget opp av kalkskjelett og utgjør et viktig habitat for en mengde ulike dyrearter.
Det er ikke registrert naturlige korallrev i Nordsjøen eller i Skagerrak. Det er derimot registrert
korallkolonier på plattformbein i sentrale deler av Nordsjøen, noe som tyder på at korallarver driver
i vannmassene. Forekomst av korallrev ved Hild er lite sannsynlig da havbunnen er dekket av
sand, og larvene til kaldvannskorallen bunnslår på hardt substrat.
6.6
Plankton
Plankton er en fellesbetegnelse for mikroskopiske organismer som flyter fritt rundt i vannmassene,
og som danner grunnlag for den marine næringskjeden. Plankton kan deles inn i to grupper,
planteplankton og dyreplankton. Planteplankton får energi fra fotosyntesen og lever i de øverste
30-50 m av vannmassene. Oppblomstringen av planteplankton er størst om våren i mars-april, men
en mindre oppblomstring skjer også om høsten i september-oktober. Viktige planteplanktongrupper
er grønnalger, kiselalger og dinoflagellater. Gruppen for dyreplankton består av encellede
organismer, små krepsdyr, samt egg og larver fra større dyr. Den viktigste dyreplanktonarten i
Nordsjøen er raudåte (Calanus finmarchicus), som årlig tilføres fra Norskehavet via de atlantiske
vannmassene. Sammensetning og mengde dyreplankton vil dermed kunne endres ved regionale
forandringer i vind og temperaturforhold, eller i mengde innstrømning av atlantisk vann. De siste
årene har mengden raudåte i Nordsjøen blitt betydelig redusert, trolig som følge av økt
havtemperatur. Dette har igjen har hatt negativ innvirkning på rekrutteringen av fisk, blant annet for
tobis, øyepål og torsk. Nordsjøen er oppvekstområde for flere kommersielt viktige fiskearter og
næringstilgang, predasjon og fysiske forhold i den planktoniske livsfasen hos fisk har også stor
betydning for fiskebestandene. Både plante- og dyreplankton er lite sårbare for oljeforurensning i
vannmassene på grunn av vid utbredelse, raske generasjonstider og rask innstrømning fra
upåvirkede områder (Melle et al., 2001).
6.7
Fisk
Flere økologisk og økonomisk viktige fiskebestander har sin utbredelse i Nordsjøen, deriblant sild,
brisling, makrell, hestmakrell, torsk, hyse, hvitting, øyepål, sei, rødspette, gapeflyndre, sandflyndre,
tunge og lomre. I nord finnes de viktigste områdene for voksen torsk, sei, sild, hyse og øyepål,
mens flatfiskene har sine leveområder lenger sør. Noen arter befinner seg i Nordsjøen hele året
(sild, makrell, brisling), mens andre bare tilbringer visse perioder av året her (norsk vårgytende sild,
vestlig og sørlig makrell). De fleste fiskeartene i Nordsjøen gyter om våren, med unntak av
nordsjøsild og tobis, som gyter henholdsvis i august-september og november-februar. Generelt
gyter hvitting over hele Nordsjøen, sei, sild og øyepål i nordlige deler av Nordsjøen, og hyse og
makrell i mer sentrale deler. Tobis og torsk har mer avgrensede geografiske gyteområder. Generelt
har Nordsjøbestandene til makrell, øyepål, sei og hyse full reproduksjonsevne, mens bestandene til
nordsjøsild, torsk, hvitting og tobis har lav rekrutteringsevne.
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er fisk i området vurdert som
faktor 2 i sensitivitet.
6.7.1
Fisk med gyteområder ved Hild
I følge Marin Ressurs DataBase (MRDB) har blant annet torsk, makrell, hyse, hvitting, sei og
øyepål gyteområder som overlapper med området for Hild-utbyggingen, eller i tilgrensende
områder. Gyteperioden og de tidligste utviklingsstadiene er sårbare perioder i fiskens livssyklus. En
oversikt over gyteperioder for aktuelle arter i området er gitt i tabell 6-1. Som vist i figur 6-4 gyter
artene generelt over et større område.
DM# 958449
Side 49 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Art
Nordsjømakrell
Øyepål
Sei
Torsk
Hyse
Hvitting
Januar
Februar
x
x
x
x
x
x
Mars
x
x
x
x
April
x
x
x
Mai
x
Juni
x
Juli
x
August
September
x
x
x
x
x
x
Tabell 6-1. Oversikt over gyteperioder for fisk som har gyteområder som overlapper med Hild utbyggingen.
Figur 6-4. Gyteområder for hyse, sei, øyepål, torsk, makrell, hvitting og sild (MRDB). Hild-området markert med sirkel.
DM# 958449
Side 50 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
I de følgende avsnitt gis det en kort presentasjon av de ulike artene som har gyteområde som
overlapper med området for Hild utbyggingen.
Makrell (Scomber scombrus)
Makrellen er en hurtigsvømmende pelagisk stimfisk. Makrellbestandene i Europa forvaltes som én
bestand (nordøstatlantisk makrell), da det ved fangst ikke er mulig å skille bestandene fra
hverandre. Nordøstatlantisk makrell består av 3 komponenter: nordsjømakrell som gyter i
Nordsjøen (mai - juli), vestlig makrell som gyter i nordlige del av Biscaya, vest av Irland og
Storbritannia (mars – juli) og sørlig makrell som gyter utenfor Portugal og Spania (februar – mai).
Makrellen er kjønnsmoden når den 30 cm eller 3-4 år gammel. Etter gyting vandrer vestlig og sørlig
makrell til Norskehavet og Nordsjøen for å beite. Her blir de værende fra desember til mars, for så
å vandre tilbake til sine gyteområder. Makrellen har pelagiske egg som flyter i overflatelaget og
larver som måler 3,5 mm ved klekking. Hoppekreps (Calanus spp), vingesnegl, yngel, fiskelarver
og småfisk er viktigste byttedyr, og makrellen er selv mat for sjøpattedyr, fugl og større fisk.
Makrellbestanden har vist tilbakegang siden 1998, som følge av et høyt fangstnivå. Gytebestanden
i 2010 lå over føre-var nivået, og bestanden anses å ha full reproduksjonsevne.
Øyepål (Trisopterus esmarkii)
Øyepål er en liten torskefisk som svømmer i store stimer. Den er utbredt i Nordsjøens nordlige
deler, i området øst for Shetland (Fladen), langs vestkanten av Norskerenna og inn i Skagerrak.
Den lever på dyp mellom 50-250 m, helst over mudderbunn. Øyepålen er kjønnsmoden når den er
1-2 år gammel og gyting foregår i februar i området utenfor nordøstkysten av England og
Skottland, mellom Shetland og Norge, spesielt rundt Vikingbanken. Eggene driver i de frie
vannmassene og yngelen flyter med havstrømmene og spres over store deler av den nordlige
Nordsjøen og i Skagerrak. Øyepålen blir sjeldent eldre enn 4-5 år og viktigste føde er krepsdyr,
raudåte, krill og pilormer. Selv er den byttedyr for torsk, hvitting, sei og sjøpattedyr. I 2004 var
gytebestanden under kritisk grense, men i de senere år har rekrutteringen vært noe bedre. I dag
viser beregninger at bestanden har full reproduksjonsevne.
Sei (Pollachius virens)
Sei er en stimfisk som har leveområder i Nordsjøen, vest for Skottland, i Skagerrak og langs
norskekysten. Seien i Nordsjøen utgjør to bestander; en bestand består av individer i Nordsjøen,
Skagerrak og langs norskekysten opp til 62 ºN, og en bestand av individer nord for 62 ºN. Seien
holder seg hovedsakelig nær havbunnen, vanligvis ikke dypere enn 300 m, men den kan også
svømme i de øvre vannmassene. Seien er kjønnsmoden når den er 4-6 år gammel. I februar –
mars gyter den på mellom 150-200 m dyp i områder fra vest av Shetland, Tampen og til
Vikingbanken. Larvene føres sørover langs vestkanten av Norskerenna, og deretter tvers over
kyststrømmen. Yngelen oppholder seg først langs Vestlandskysten, og av og til Skagerrakkysten,
før de trekker ut på dypere vann. Om sommeren finnes seien over hele nordsjøplatået nord for ca.
57 ºN. De første årene er raudåte, krill, fiskelarver og yngel viktigste næring, og etter hvert blir
øyepål, sild og annen fisk hovednæringen. Seibestanden anses å være i god forfatning og høstes
bærekraftig.
Torsk (Gadus morhua)
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og i østlige deler av Den engelske kanal utgjør Nordsjøbestanden.
Torskebestander finnes også i Østersjøen, Kattegat, Irskesjøen, ved Færøyene, Island, langs
norskekysten, i Barentshavet, øst og vest av Grønland og langs Canada og USA. Torsken er
bunnlevende, er vanlig på dyp ned til 600 m, men den kan også beite høyere opp i vannet. Torsken
er kjønnsmoden i 3-4 års alderen og gyter i områdene rundt Den engelske kanal, langs
skotskekysten og i Dogger fra januar til april. Gytingen forekommer på 50-100 m dyp ved
temperaturer på 4-6 °C. Eggene klekkes etter 2-3 uker og yngelen vokser opp langs danskekysten
og i Tyskebukta, men en god del yngel finnes også rundt Shetlandsøyene. Torsken spiser mye
krepsdyr som juvenil, og etter hvert som den blir eldre spiser den også tobis, sild og øyepål. Eldre
torsk kan også spise opp til 3 år gamle artsfrender. Nordsjøtorsken er sjelden over 1 m og 12 kg.
Torskebestanden i Nordsjøen har som følge av lav rekruttering vært kritisk i flere år, og torsken
regnes som sårbar i Norsk rødliste 2010.
DM# 958449
Side 51 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Hyse (Melanogrammus aeglefinus)
Hysebestandene opptrer i de samme områdene som torsken, bortsett fra i Østersjøen. Hysa er
bunnlevende, er vanlig ned til ca. 500 m dyp og finnes hovedsakelig på kontinentalsokkelen.
Nordsjøhysa blir sjelden større enn 60 cm og 2 kg, og kan bli 20 år gammel. Gytingen foregår i
sentrale deler av Nordsjøen fra mars - mai. Viktige oppvekstområder er i kystnære områder i Moray
Firth, ved Orknøyene og Shetland, og langs Eggakanten fra Shetland til Skagerrak. Hysas viktigste
føde er børstemark, muslinger, slangestjerner, tobis og sildeegg. Yngre individer av hyse utgjør
selv næring for annen fisk, blant annet torsk. Bestanden har full reproduksjonsevne og høstes
bærekraftig.
Hvitting (Merlangius merlangus)
Hvittingens leveområder er i Øst-Atlanteren fra Gibraltar til Island og i det sørøstlige Barentshavet.
Hvittingen er utbredt langs hele norskekysten, men er vanligst nord for Stadt. Bestanden i
Nordsjøen er den største. Hvittingen er bunnlevende ned til 200 m dyp, men den kan også beite
oppover i vannmassene. Den er kjønnsmoden når den er 2 år gammel og individene blir sjeldent
større enn 40 cm og 0,5 kg. Hvittingen gyter over hele Nordsjøen og gyteperioden varer i flere
måneder. I januar starter gytingen sør i Nordsjøen, mens det i september er registrert egg og larver
i nord. Hovednæring er øyepål, tobis og sild, samt yngel av torsk, hyse og artsfrender.
Hvittingbestanden anses å være i dårlig befatning. Gytebestanden er redusert til 1/3 av nivået i
1990 og rekrutteringen av hvitting har vært svak siden 2002. Gytebestanden har derimot økt siden
2006 og rekrutteringen har vært økende de siste årene.
6.7.2
Fisk med utbredelsesområder ved Hild
Tobis, hestmakrell og nordsjøsild har utbredelsesområder som overlapper med området for
Hildutbyggingen (RKU Nordsjøen, 2006). Som vist i figur 6-5 er utbredelsen av artene generelt
over et større område.
Tobis
DM# 958449
Sild
Side 52 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Hestmakrell
Figur 6-5. Utbredelsesområder for tobis, sild og hestmakrell (RKU Nordsjøen, 2006).
I de følgende avsnitt gis det en kort presentasjon av de ulike artene som har utbredelsesområde
som overlapper med området for Hild utbyggingen.
Tobis – Havsil (Ammodytes marinus)
Tobis er en samlebetegnelse for fisk i silfamilien, hvor havsilen er den mest dominerende i
Nordsjøen. Det finnes syv separate bestander av tobis i Nordsjøen. Havsilen er utbredt fra sør i
Den engelske kanal til Barentshavet, hvor den holder seg på rundt 20-70 m dyp. Den er en liten,
åleformet fisk på inntil 24 cm, som ligger i dvale, nedgravd i sand mesteparten av året. I mars-april
kommer den ut av sanden for å beite på dyreplankton. Havsilen er kun ute av sanden på dagtid, og
om nettene ligger den nedgravd. Fra tiden rundt St. hans går den i dvale igjen. Havsilen er
kjønnsmoden når den er rundt 2 år, og gytingen foregår i samme område som den ligger nedgravd.
Havsilen gyter i områdene fra Vikingbanken til danskekysten, Dogger, Storbritannia og ved
Shetland. Eggene festes til bunnen, klekkes i mars og larvene er pelagiske frem til de bunnslår
juni-juli. Yngelen beiter frem til oktober-november før de går i dvale det første året. Havsilen er
bytte for en mengde fisk, sjøpattedyr og fugl. Etter årtusenskifte har bestandene ligget under kritisk
grense. I 2011 ble det iverksatt en områdebasert forvaltning av tobis i norsk sone. Formålet er å
sikre at det er tilstrekkelig med gytefisk i alle historisk viktige tobisområder, for å øke rekrutteringen.
Nordsjøsild (Clupea harengus)
Silda er en pelagisk stimfisk som lever hele sitt voksne liv i Nordsjøen. Sildas viktigste
beiteområder er ved vestkanten av Norskerenna, samt i Skagerrak. De yngste individene befinner
seg i Skagerrak og Kattegat, mens de voksne holder seg lenger mot nord. Silda er kjønnsmoden
ved 2-3 års alderen og gyter fra juli-oktober. De viktigste gyteområdene finnes i nordvestlige deler
av Nordsjøen, rundt Shetland, ved østkysten av Skottland og England, og i Den engelske kanal.
Eggene synker til bunns etter befruktning, kleber seg fast i bunnen og de klekkes etter 15-20 døgn.
Små krepsdyr er viktigste byttedyr, mens silda selv utgjør en viktig del av næringskjeden opp til de
høyere trofiske nivåer. De siste 10 årene har rekrutteringen av nordsjøsild vært dårlig, trolig som
følge av manglende næring for larvene. Siden 2006 har gytebestanden vært under føre-var
grensen, og det er en risiko for at bestanden har en redusert reproduksjonsevne.
DM# 958449
Side 53 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Hestmakrell (Trachurus trachurus)
Hestmakrell er en hurtigsvømmende pelagisk stimfisk som kan vandre over store områder.
Hestmakrellen i Europa er inndelt i tre bestander etter hvor gyteområdene er; den sørlige
bestanden gyter utenfor Spania og Portugal, den vestlige gyter i Biscaya, vest av Irland og
Storbritannia og nordsjøbestanden gyter i sørlig del av Nordsjøen. Hestmakrellen er kjønnsmoden
når den er ca. 3-5 år gammel og levetiden er opp til 40 år. Etter gyting flyter eggene i overflatelaget
og hestmakrellen ser ut til å kunne justere eggproduksjonen gjennom gytesesongen. Etter
gyteperioden foretar den vestlige bestanden næringsvandring inn i Norskehavet og Nordsjøen hvor
den beiter på plankton, yngel, småfisk og bunndyr. Det er uvisst hvor stor Nordsjøbestanden er og
derfor ikke mulig å angi status for bestanden.
Gyteområder ved Kollsnes
Registrerte gyteområder i området ved Kollsnes er registrert ved Greipingen, Senosen og
Stureosen for torsk, og ved Kvaliosen for lange (figur 6-6), (Kystsoneplan for Øygarden, 2004).
Fiskeartene som gyter i området ved Kollsnes har gyteområder som har en stor utstrekning og det
er ikke forventet at kabelleggingen vil utgjøre en risiko for hverken torsk eller lange på
bestandsnivå.
Figur 6-6. Registrerte gyteområder for torsk og lange nær Kollsnes. Kollsnes er markert med rødt punkt.
6.8
Sjøfugl
Sjøfugl er arter som lever hele eller deler av livet i marine områder og som er avhengige av havet
for å skaffe næring. Generelt har sjøfugl en høy levealder, de er sent kjønnsmodne og har en lav
reproduksjonsrate. Sjøfugl kan deles inn i typiske sjøfugl og sesongmessige sjøfugl. De typiske
sjøfuglene oppholder seg i marine områder hele året og omfatter havhest, stormsvaler, havsvale,
lirer, havsule, skarver, alkefugler, mange måkefugler, og enkelte andefugler og vadefugler. De
sesongmessige sjøfuglene er avhengig av havet i kortere eller lengre perioder av året, enten under
myting, trekk eller overvintring. Denne gruppen omfatter lommer, dykkere, mange andefugler og
enkelte måkefugler. Sjøfuglene deles videre inn i økologiske grupper ut fra hvordan de finner
næringen sin.
DM# 958449
Side 54 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Pelagisk sjøfugl omfatter arter som er knyttet til fuglefjell i hekkeperioden, som leter etter føde langt
ute fra koloniene og som i hovedsak lever av stimfisk og krill. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl
omfatter havhest, havsule, havsvale, stormsvale, storjo, tyvjo, krykkje, lirer og sildemåke. Pelagisk
dykkende sjøfugl omfatter lomvi, polarlomvi, alke, lunde og alkekonge. Kystbundne sjøfugl finnes i
kystnære områder og inne i fjordarmer, og livnærer seg på fisk og bunndyr. Kystbundne
overflatebeitende sjøfugl omfatter rødnebbterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke,
svartbak og makrellterne. Kystbundne dykkende arter omfatter storskarv, toppskarv, smålom,
storlom, islom, gråstrupedykker, teist, laksand og siland. Kystbundne bentisk beitende arter
omfatter havelle, svartand, sjøorre, ærfugl, bergand, toppand og kvinand.
Nordsjøen er et viktig område for flere store sjøfuglbestander. Spesielt viktige er havområdene
over kontinentalsokkelen utenfor Vest Agder til Sogn og Fjordane (Skov et al., 1995). I
vintersesongen finnes det store bestander av krykkje i hele Nordsjøen. Også alkekonge har en vid
utbredelse i Nordsjøen om vinteren, med unntak av de kystnære strøkene lengst nord. I de nordlige
delene av Nordsjøen overvintrer en del bestander av svartbak, og i de sørlige delene av Nordsjøen
overvintrer alker. Langt til havs finnes en stor del av den sørnorske og britiske bestanden av lunde,
samt bestander av gråmåke og lomvi. Om våren er det stor tetthet av sildemåke og gråmåke i de
sørligste delene av Nordsjøen og i Skagerrak. Svartbak har et mer kystnært preg i vårsesongen,
mens lomvi finnes i store mengder til havs. Om høsten finnes det et høyt antall lomvi i hele
Nordsjøen, og en lavere tetthet av havhest i nordlige kystnære områder. Om sommeren er det en
liten mengde svartbak i Nordsjøen. Lomvibestandene holder seg langs kysten om sommeren, med
en lav tetthet i de sørligste delene av Nordsjøen. I de nordligste delene av Nordsjøen finnes det en
del lunde om sommeren, da de største hekkekoloniene på britisk og norsk side finnes her.
Gjennom hele året finnes det et moderat antall havsule i Nordsjøen, med unntak av kystnære strøk
i vår - og sommerhalvåret. Også fiskemåkebestander opptrer kystnært i Nordsjøen gjennom hele
året, men i en lavere tetthet om sommeren. Utbredelsesdataene er basert på toktdata fra 2006
(Fauchald et al., 2006) og data fra European Seabird at Sea.
Influensområdet for oljeutslipp ved et større oljeutslipp fra Hild har lav sannsynlighet for å nå
kysten. Likevel er kystnære sjøfuglområder i nordre del av Hordaland og Sogn og Fjordane
beskrevet. Låtersøy er en viktig hekkeplass for toppskarv, svartbak og gråmåke i Hordaland. I
Sogn og Fjordane er Einevarden et viktig fuglefjell for lunde, toppskarv, krykkje, lomvi, alke,
havhest, gråmåke og sildemåke. Ytterligere viktige hekkelokaliteter i Sogn og Fjordane er
Indrevær-Utvær, Moldvær/Håsteinen/Ryggesteinen, Ytterøyane og Veststeinen. Kolonier som
holder til her er toppskarv, ærfugl, svartbak, sildmåke, gråmåke, grågås, teist, fiskemåke, tyvjo,
lunde, lomvi, alke, havsule og havhest. Viktige overvintringsområder for ærfugl, teist og havelle er i
Indrevær-Utvær (RKU Nordsjøen, 2006). Flere av sjøfuglene i Nordsjøen har en nasjonal og
internasjonal verneverdi. Krykkje er en norsk ansvarsart og står oppført som sterk truet i Norsk
rødliste 2010. Lunde og lomvi står oppført som henholdsvis sårbar og kritisk truet i rødlistene.
Lomvi og andre alkefugler regnes som ekstra sårbare arter da de myter i åpent hav og er
flygeudyktige i de påfølgende 45-50 dagene. Både havhest, krykkje og lunde har en internasjonal
verneverdi.
Ved et oljeutslipp vil fuglens fjærdrakt ødelegges ved direkte kontakt med oljen. Fjærdrakten vil
ikke lenger virke vannavstøtende og varmeisolerende, noe som vil føre til et økt varmetap. For å
kompensere for varmetapet vil fuglen forsøke å øke metabolismen, noe som vil ende med at fuglen
dør av nedkjøling og underernæring.
Som vist i figur 6-7 er Hild-området generelt vurdert å ha lav til moderat sårbarhet for sjøfugl i de
ulike sesonger. Data på artsnivå er presentert i miljørisikoanalysen, basert på siste SEAPOP-data
(DNV, 2011a). Basert på dette, og i henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning
(kapittel 4), er sjøfugl i området vurdert som en faktor 2 i sensitivitet.
DM# 958449
Side 55 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 6-7. Forekomst av sjøfugl i Nordsjøen i ulike sesonger (februar, april, juni og august) (Kilde: MRDB).
DM# 958449
Side 56 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
6.9
Marine pattedyr
Vågehval, nise og kvitnos er de tre vanligste hvalartene i Nordsjøen. Vågehvalen oppholder seg i
Nordsjøen i forbindelse med næringsvandring, mens nise og kvitnos er mer stedsbundne. Generelt
er forekomsten av hval større i den vestlige delen av Nordsjøen enn i den østlige. Vågehvalen
oppholder seg i den nordvestlige delen av Nordsjøen, spesielt i områdene rundt Storbritannia. På
sommerstid er det mellom 8400 - 20 200 individer i Nordsjøen, avhengig av næringstilbudet. Om
vinteren oppholder vågehvalen seg i varmere farvann hvor ungene fødes og parringen finner sted.
Voksne individer har en kroppslengde på 7-9 m og totalvekt på 4-7 tonn. Levetiden er rundt 30 år.
Den er kjønnsmoden som 5 åring, og det antas at hunnene føder én unge i året etter dette.
Viktigste byttedyr i Nordsjøen er tobis, makrell, sild og andre fiskearter.
Nise forekommer i hele Nordsjøen og er den mest tallrike arten. Nordsjøbestanden er beregnet til
340 000 individer og nisen er totalfredet i Norge. Individer opptrer enten alene eller i flokker på 2-5
artsfrender. Voksne individer kan bli 1,9 m lange og veier rundt 50 kg. Levealder er antageligvis litt
over 20 år. Viktigste byttedyr er makrell, sild, tobis, torskefisk, blekksprut og krepsdyr. Kvitnos og
kvitskjeving er to delfinarter som holder til i Nordsjøen. I Nordsjøområdet er det ca. 20 000 individer
av disse to artene til sammen, men den absolutt vanligste er kvitnosen. Mesteparten av
observasjonene av kvitnos gjøres i den vestlige delen av Nordsjøen. Kvitnosen spiser fisk og
blekksprut og levetiden er opp til 40 år. Voksne individer kan bli 2,8 m og ca. 200 kg.
Steinkobbe og havert er de vanligste selartene i Nordsjøen. Selene lever året rundt i kolonier
spredt langs norskekysten. De er kystnære og stedsegne, med kaste (føde) - og hvileplasser på
land. Steinkobben oppholder seg på beskyttende lokaliteter i skjærgården. Bestanden langs
norskekysten utgjør rundt 6700 dyr, hvorav ca. 1000 dyr finnes sør for Stadt til svenskegrensen.
Steinkobben lever i mindre flokker på noen titalls dyr eller i større kolonier på noen hundre
individer. De er kjønnsmodne ved 4 års alderen og levealder er ca. 35 år. Ungene fødes på
kasteplasser i slutten av mai - juli og dier frem til de er én måned gamle. Voksne steinkobber blir
rundt 1,50 m lange og de kan veie opptil 100 kg. De jakter på små fisk som sei, øyepål og sild på
relativt grunt vann. Hårfelling skjer fra midten av august.
Haverten holder til på de ytterste og mest værharde holmer og skjær langs norskekysten, fra
Rogaland til Finnmark. Haverten er kystnær, men kan krysse Nordsjøen i forbindelse med beiting.
Den lever i flokk og danner store kolonier i forbindelse med kasting, parring og hårfelling. Haverten
er kjønnsmoden i 5-7 års alderen og levealderen er rundt 35 år. Kastingen og parring foregår i
september – desember, og hårfelling i februar-april. Voksne hanner kan bli 2,3 m lange og veie
over 300 kg, mens hunnene kan bli 1,9 m og 190 kg. Viktigste byttedyr er fisk som steinbit, torsk,
sei og hyse.
I forhold til et mulig større oljeutslipp fra Hild kan steinkobbe i områdene langs kysten av Sogn og
Fjordane ha en viss relevans, men det er svært lav sannsynlighet for at olje skal nå land/kystsonen.
Steinkobbens og havertens sårbarhet for olje varierer gjennom året. Sårbarheten er størst i kasteog yngleperioder, litt mindre i hårfellings- og hvileområder, og regnes som lav for sel ved
næringssøk (SFT & DN, 1996). Hval er generelt lite sårbare for oljesøl, og eventuelle konsekvenser
fra et akutt oljesøl forventes ikke å ha følger på bestandsnivå (RKU Nordsjøen, 2006).
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er sjøpattedyr i området
vurdert som faktor 1 i sensitivitet.
Figur 6-8 viser kaste-, hvile- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe (MRDB).
DM# 958449
Side 57 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 6-8. Kaste-, hvile- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe (MRDB).
6.10
Kystnære ressurser
Langs vestlandskysten finnes en rekke naturressurser og områder som er spesielt sårbare i forhold
til oljeutslipp. En grundig beskrivelse er gitt i RKU Nordsjøen (2006). Siden et mulig influensområde
for et stort oljeutslipp fra Hild har svært lav sannsynlighet for å nå land, er det nedenfor kun listet en
punktvis oversikt over viktige fakta.
I Sogn og Fjordane har to naturreservater, Einevarden og Indrevær, internasjonal verdi og høy
sårbarhet. 61 øvrige områder i fylket har en nasjonal verdi og høy sårbarhet for oljeforurensning.
Bremanger-Ytre Sula er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl,
samt kasteområde for kobbe.
32 områder i Hordaland har en nasjonal verdi og høy sårbarhet for oljeforurensning. Tjue av disse
ligger i eksponerte kystområder, og de fleste er vernede sjøfuglreservater. Ingen av områdene er
av internasjonal verdi.
Spesielt miljøfølsomme områder (SMO):
 Værlandet i Sogn og Fjordane: regional SMO for sjøfugl og marine pattedyr
Sjøfuglreservater:
 Hordaland: 70
 Sogn og Fjordane: 57
Viktige hekkelokaliteter:
 Hordaland: Låtersøy
 Sogn og Fjordane: Indrevær/Utvær, Moldvær-Håsteinen-Ryggesteinen-YtterøyaneVeststeinen-Einevarden
Myteområder:
 Sogn og Fjordane: Ryggsteinen, Ytre Solund
 Hordaland: Fedje, Møksterområdet, Espevær.
DM# 958449
Side 58 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Overvintringsområder sjøfugl:
 Sogn og Fjordane: Indrevær-Utvær
 Hordaland: Herdlaområdet
Strandområder:
 Hordaland: ca 250 vernede/foreslått vernede strandlokaliteter
 Sogn og Fjordane: data ikke kategorisert (RKU Nordsjøen, 2006), men antatt til flere
hundre
Områder prioritert av NOFO i forhold til oljevernaksjoner, samt områder vurdert som MOB A og B i
forhold til oljesøl, er presentert i figur 6-9 sammen med en indikasjon av utbredelse av
influensområde for et stort oljeutslipp fra Hild.
Marine verneområder: Ingen av de 17 områdene som det er meldt oppstart for i Nasjonal marin
verneplan (DN 2010) ligger innenfor et relevant influensområde for Hild.
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er ”sårbare kystnære
områder” innen aktuelt influensområde vurdert som faktor 2 i sensitivitet.
Figur 6-9. Prioriterte miljøområder i forhold til oljevern (venstre), samt områder sårbare for oljeutslipp (MOB A og B)
sammenstilt med statistisk influensområde for oljeutslipp ved havari av lagerskip på Hild.
6.11
Spesielt verdifulle områder (SVO)
I arbeidet med forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er det gjennomført en prosess for
identifisering og vurdering av spesielt verdifulle områder (SVO) (Ottersen et al., 2010). Disse er
angitt på kart i figur 6-10 og inneholder følgende områder:
1 - Bremanger til Ytre Sula,
2 - Korsfjorden,
3 - Karmøyfeltet,
DM# 958449
Side 59 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
4 - Boknafjorden/Jærstrendene,
5 - Listastrendene,
6 - Siragrunnen,
7 - Transekt Skagerrak,
8 - Ytre Oslofjord,
9 - Skagerrak,
10 - tobisfelt,
11 - tobisfelt,
12 - makrellfelt.
13 - kystsonen (generelt viktig område).
Av disse er område 10 (tobisfelt, Vikingbanken) relevant til Hild, i tillegg til område 1 (BremangerYtre Sula) som kan ha en viss relevans i forhold til et eventuelt stort akuttutslipp av olje. For
område 1 vil det være langt mindre enn 5% sannsynligvis for at området berøres, og kun for èn
kategori av identifisert hendelsestype; havari av lagerskip - som har meget lav sannsynlighet. For
vurdering av område 10, se kapittel 7.5.
Figur 6-10. Spesielt verdfulle områder (SVO) som identifisert i arbeidet med Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
(Kilde. Ottersen et al., 2010). Hild-området indikert med sirkel.
Tobisområdet på Vikingbanken
Kabeltraséen som er planlagt mellom Hild og Kollsnes vil krysse et tobisfelt på
Vikingbanken. Dette feltet regnes som et særlig verdifullt område (SVO) (figur 6-10 og 810) (Ottersen et al., 2010). Tobisen er stedbunden, holder til på sandbunn og tilbringer en
stor del av sin tid i nedgravd tilstand. Om vinteren går den i dvale og gytingen finner sted
over havbunnen rundt årsskifte. Nybefruktede egg fester seg til bunnsubstratet og de
nyklekkede larvene flyter fritt i vannmassene. Tobisområdet på Vikingbanken er unntatt
fiske da målet er å bygge opp bærekraftige lokale gytebestander (Havforskningsinstituttet,
2011). Det er ikke forventet negative effekter for tobis på bestandsnivå som følge av
kabelleggingen. For å redusere de negative effektene vil det være fordelaktig å unngå
kryssing av tobisfeltet rundt gyteperioden (årsskifte).
DM# 958449
Side 60 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
6.12
Miljøovervåkning
Operatørselskapene er pålagt å drive miljøovervåkning for å kartlegge forurensning fra olje- og
gassvirksomheten, jfr. aktivitetsforskriften. Miljøovervåkningen skal inkludere sjøbunnen
(sedimenter og bunndyrsfauna) og vannmassene. Norsk sokkel er inndelt i 11
overvåkningsregioner, hvorav region I- Ekofisk, II - Sleipner, III – Oseberg/Troll og IV- Statfjord,
dekker Nordsjøen. Miljøundersøkelsene i den enkelte region gjennomføres hvert tredje år.
Sjøbunnsovervåkningen innebærer prøvetakning av sjøbunnen på faste stasjoner, kjemisk
analyse, samt analyse av sammensetning i bunndyrsfaunaen. I vannsøyleovervåkningen skilles det
mellom to overvåkningskomponenter; effekt- og tilstandsovervåkning. Effektovervåkningen skal
avdekke hvilke effekter utslipp fra petroleumsindustrien har på fisk og blåskjell.
Tilstandsovervåkningen innebærer å dokumentere konsentrasjoner av kjemiske komponenter i
frittlevende fisk som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten. Effektovervåkningen skjer hvert
år, mens tilstandsovervåkningen skal gjennomføres hvert tredje år.
Hild ligger i region III- Oseberg/Troll. Miljøovervåkning i denne regionen ble for første gang utført
1998, deretter i 2001, 2004 og 2007. Totalt 15 felt, fra Oseberg J i sør til Fram Vest i nord, inngår i
undersøkelsene. Region III deles inn i to underregioner som følge av ulike fysiske, kjemiske og
biologiske egenskaper; underregion Oseberg ligger på det grunne Nordsjøplatået, og underregion
Troll ligger i Norskerenna. Hild ligger i underregion Oseberg og resultatene fra miljøovervåkningen
2007 vil omhandle denne underregionen (Miljøovervåkning Region III, 2007). Sedimentene i
underregion Oseberg er dominert av fin sand og gjennomsnittelig innhold av totalt organisk
materiale (TOM) er 0,85%. Innholdet av totalmengde hydrokarboner (THC) ligger generelt mellom
2 og 20 mg/kg. I 9 av 11 undersøkte felter ble det påvist THC og Ba- konsentrasjoner som var over
beregnet grenseverdi for kontaminering. Høyeste THC-verdier er påvist på Oseberg Sør og
Veslefrikk med henholdsvis 42 500 mg/kg og 330 mg/kg. Areal kontaminert med THC i underregion
2
Oseberg, ligger på mellom 20-55 km . Høyeste Ba-verdier er påvist på Oseberg C og Veslefrikk
2
med henholdsvis 4 540 mg/kg og 6 320 mg/kg. Areal kontaminert med Ba er omtrent 550 km . Det
er ikke funnet noen forandring i innhold av TOM, THC eller Ba i løpet av de siste
miljøundersøkelsene i regionen. I 7 av 11 undersøkte felter ble det påvist påvirket fauna.
I 2007 ble det foretatt en grunnlagsundersøkelse for Hild hvor 14 stasjoner ble undersøkt
(Grunnlagsundersøkelse, 2007). Resultatene viste at sedimentet på Hild er sandholdig med 85,8 98,4 % sand og at innholdet av TOM ligger på mellom 0,52 - 1,60 %. Innholdet av pelitt
(sedimentær bergart hvor finkornet leire er hovedkomponenten) varierte mellom 1,20-14, 12%.
Grenseverdien for kontaminering ble hentet fra miljøovervåkning av region III- Oseberg/Troll i 2004
(grunn underregion). THC ble påvist i konsentrasjoner fra 1,8 - 11,3 mg/kg. En av de undersøkte
stasjonene hadde en THC konsentrasjon som lå over grenseverdien for kontaminering. To av
stasjonene hadde sedimenter som inneholdt 0,008 mg/kg og 0,010 mg/kg av polysykliske
aromatiske hydrokarboner (PAH) og henholdsvis 0,005 mg/kg og 0,001 mg/kg av naftalen,
fenatren/antracen, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylerte homologer. Bariuminnholdet ble påvist i
konsentrasjoner fra 16, 2 - 286, 7 mg/kg og blyinnholdet lå mellom 2,2 - 4,3 mg/kg. Kadmium
varierte mellom 0,023 - 0,106 mg/kg, kobber mellom 0,5 - 1,6 mg/kg og krom mellom 4,2 - 5,4
mg/kg. Kvikksølv ble påvist i 2 av de 14 stasjonene med konsentrasjoner på henholdsvis 0,006 0,005 mg/kg. Konsentrasjonen av sink varierte mellom 3,2 - 8,3 mg/kg. Sedimentene på en stasjon
hadde barium- og sinkkonsentrasjoner som lå over beregnet grenseverdi for kontaminering, mens
innholdet av kadmium var høyere enn grenseverdien for kontaminering i 13 av 14 stasjoner. Det
høye innholdet av kadmium er ansett å være et naturlig bakgrunnsnivå i sedimentet på Hild.
Bunnfaunaen på Hild er dominert av Annelida (leddormer) med 41% av alle registrerte taksa,
Arthropoda (leddyr) og Mollusca (bløtdyr) med henholdsvis 25% og 24% av alle taksa.
Børstemarken Pectinaria koreni var den mest tallrike arten ved 13 av 14 undersøkte stasjoner. Det
er tidligere foretatt flere leteboringer ved Hild, og den nærmeste brønnen til det undersøkte
stasjonsnettet i denne undersøkelsen, som ble boret i 1980, lå ca. 130 m fra et prøvetakingspunkt
(Hild 03). Det ble ikke påvist areal med kontaminerte sedimenter eller faunaforstyrrelse på Hild.
Feltlokalisering er noe endret siden grunnlagsundersøkelsen, og en ny undersøkelse vil bli utført i
2013 (jf. kapittel 9.5). Plassering av feltinnretninger sammenholdt mot tidligere stasjonsnett er vist i
figur 6-11.
DM# 958449
Side 61 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
6710000
6709500
H1
H03 30/4-2
(1980)
6709000
6708500
Hild
H06
6708000
30/4-D-1H
(2009)
6707500
6707000
443000
444000
445000
446000
447000
FSO
448000
449000
Figur 6-11. Statsjonsnett fra grunnlagsundersøkelsen og planlagt plassering av feltinnretninger.
6.13
Kulturminner
En kulturminneutredning ble i 2006 utført på norsk sokkel i Nordsjøen, fra sokkelgrensen til 62º
nord (NSM, 2006). Aktuelle kulturminner innen utredningsområdet vil gjelde funn fra steinalderen
og skipsvrak. Det er ingen kjente funn fra steinalderen i utredningsområdet, men basert på funn
gjort ellers i Nordsjøen og kunnskap om tidligere havnivå, vil det være et potensial for nye funn
over det meste av kontinentalsokkelen grunnere enn 140 m (figur 6-12). Alle funn fra steinalderen
er automatisk fredet etter kulturminneloven. Et begrenset antall funn av skipsvrak er funnet utenfor
grunnlinjen, men potensialet for funn er til stede, da det er omtalt et betydelig antall forlis i området.
Kulturminneloven gir automatisk vern hvis skipet er eldre enn 100 år fra byggetidspunktet.
På britisk side ble det utført en undersøkelse av UK Hydrographic Office i forbindelse med
utbygging av Forvie og Jura området, dvs. i området like vest for Hild. Undersøkelsen fant sted i et
område med en radius på 20 km mellom 60º 42’ 00’’N og 001º 45’ 30’’ E. Totalt ble det registrert 5
skipsvrak i området (TOTAL E&P UK, 2004).
DM# 958449
Side 62 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 6-12. Nordsjøkontinentets utbredelse i perioden 18.000 – 8.000 år før nåtid (RKU Nordsjøen, 2006 / Norsk
sjøfartsmuseum). Plassering av Hild er indikert med rød sirkel
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er kulturminner i området
vurdert som faktor 1 i sensitivitet.
Kollsnes ligger i et område som generelt vurderes å ha et betydelig potensiale for funn av maritime
kulturminner. Både eksponeringen mot sørvest og at det gjennom tidene har vært betydelig med
skipstrafikk langs denne delen av kysten gjør at dette område er vurdert som et potensielt funnsted
for eldre skipsvrak, vrakdeler eller last. Det er tidligere ikke registrert konkrete funn av skipsvrak i
området vest for Kollsnes og nærmere undersøkelser av kabeltraséen vil bidra til å avdekke slike
eventuelle forekomster. Dersom det påvises kulturminner ved kartleggingen av kabeltrasèen, vil
dette bli tatt hensyn til ved den videre detaljplanlegging av trasèen.
Det er registrert flere skipsvrak i området hvor kabeltraséen mellom Hild og Huldra er planlagt.
Etter en nærmere kartlegging av området, ble det nærmeste observerte skipsvraket registrert 786
m unna kabeltraséen (Global Marine Systems, 2011). Det er derfor ikke forventet at det vil
oppdages skipsvrak langs selve traséen. Dersom det under kartlegging av traséen skulle påvises
skipsvrak eller rester av steinalderbosetninger, vil en videre håndtering avklares nærmere med
kulturminnemyndighetene.
DM# 958449
Side 63 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
7
MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE/FOREBYGGENDE TILTAK
7.1
Utslipp til luft
Det er gjennomført spesifikke studier for å beregne utslippene til luft fra Hild prosjektet i ulike faser
og gjennom hele livsløpet (Add Novatech, 2011). Siden enkelte prosjektspesifikke forhold har en
viss usikkerhet i planleggingsfasen, er det for enkelte aktiviteter (for eksempel fartøyoperasjoner)
gjort estimater og benyttet standardfaktorer for utslipp.
I forbindelse med Hildutbyggingen er det gjennomført omfattende studier og utredninger av
muligheter for å begrense utslipp til luft og oppnå bedre energieffektivitet, samt finne frem til de
beste tilgjengelige teknikker (BAT) for de ulike systemer. I anbefalt konsept for energiløsning ligger
kraftforsyning fra land, bruk av beste tilgjengelige løsning for gjenvinning av flyktige hydrokarboner
fra lagring og lossing av olje med mer.
Utslipp til luft i de ulike prosjektfaser er nærmere gjennomgått i følgende delkapitler.
7.1.1
Energi og utslipp knyttet til produksjon av materialer
For å kunne presentere feltets totale utslipp i et livsløpsperspektiv er det gjort beregninger for
utslipp til luft knyttet til den materialmengde som er nødvendig for å kunne bygge ut Hild. Stål vil
utgjøre det meste av det totale materialbehovet for plattformen, anslått til 34 685 tonn. I tillegg
kommer stål til rørledninger, ca. 13 800 tonn. Lagerskipet inngår ikke i oversikten, da dette vil være
konvertering av et eksisterende skip og ikke nybygg. Totalt utslipp av CO2 relatert til denne
aktiviteten er beregnet til ca. 100 000 tonn, og 110 tonn NOX.
I tillegg vil skipstransport av råmaterialer innebære energibruk og assosierte utslipp til luft, anslått til
4000 tonn CO2 og 119 tonn NOX.
7.1.2
Beskrivelse av utslipp til luft i bore- og installasjonsfasen
I bore- og installasjonsfasen er det i hovedsak kraftgenerering på borerigg som medfører utslipp til
luft. Det vil også være utslipp til luft i forbindelse med opprenskning og klargjøring av brønnen for
produksjon. Videre vil tungløftfartøy, diverse rørleggingsfartøy, helikoptertrafikk samt støttefartøy
som beredskaps- og forsyningsfartøy bidra med utslipp.
Riggen som skal benyttes på Hild vil være et nybygg av typen ”heavy duty” oppjekkbar rigg. Det er
utarbeidet et estimat for utslipp til luft basert på et dieselforbruk på 13,8 tonn pr dag. CO2-utslipp fra
boring vil utgjøre ca. 29 000 tonn fordelt på årene 2014-2019. NOX-utslippene vil utgjøre ca. 640
tonn (Add Novatech, 2011). På nåværende tidspunkt eksisterer det ingen borerigger som kan
benytte elektrisk kraft fra land. For riggen som er kontrahert for boring på Hild utredes nå
muligheten for elektrisk drift av denne.
Under borekampanjen vil et beredskapsfartøy ligge permanent på lokaliteten mens det antas at et
forsyningsfartøy vil anløpe feltet to ganger pr uke. Det er per i dag ikke avklart hvorvidt
forsyningsfartøyet vil gå på diesel eller flytende naturgass (LNG). Under avgrensingsboringen i
2009/2010 ble det nybygde skipet Viking Lady fra Eidesvik Offshore benyttet. Fartøyet er drevet
med LNG, noe som reduserer NOx utslippene med 85% til 90% sammenlignet med et dieseldrevet
fartøy. I tillegg reduseres CO2 utslippene med ca 20% (mens metanutslippene kan øke noe
avhengig av valgt teknologi for LNG drift). Det vil i den videre planleggingen bli tatt stilling til om
denne typen fartøy skal benyttes i utbyggingen og driften av Hild. For beregningene er et
dieseldrevet fartøy lagt til grunn som et konservativt estimat.
De marine operasjonene vil foregå i ulike kampanjer spredt over flere år. Installasjon av
stålunderstell og overbygning er estimert til å ta om lag en måned og vil kreve bruk av et
tungløftfartøy.
Til rørlegging vil det være behov for ulike typer fartøy til blant annet havbunnsundersøkelse,
rørlegging, steindumping, samt ROV- og/eller dykkerfartøy. Totalt bruk av fartøy knyttet til
DM# 958449
Side 64 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
rørlegging er opptil 7 fartøy og er estimert til 400 fartøydøgn og inkluderer mobilisering og
demobilisering. Estimatet i tabell 7-1 er således konservativt.
Det antas videre at det vil være behov for 1-2 helikopterflyvninger per uke.
Oljeeksport
Plattformoperasjoner
Boring
Helikopter
Fartøyer
Fakling
Klargjøring av brønner
Rørlegging
Ståltransport
Stålproduksjon
Avvikling
Oljelagring
4 837
23 019
29 160
8 775
58 289
95 641
46 703
13 736
4 281
101 428
34 685
-
NOx
(tonn)
106
498
638
194
1 287
36
134
300
119
110
759
-
Oljelasting
Diffuse utslipp
Sum
420 554
4 181
Aktivitet
CO2 (tonn)
SO2
(tonn)
0,9
4,3
5,5
1,7
11
2,6
0,9
195,5
6,5
-
229
NMVOC
0,8
3,6
4,6
1,4
9,2
2,1
0,2
10
5,4
5604
4749
1847
12 237
Tabell 7-1. Estimerte utslipp til luft fra boring, installasjonsarbeid, driftsfase og ved avslutning. Utslippene er basert på AddNovatech (2011) og dels beregnet ved hjelp generelle utslippsfaktorer fra OLF (OLF 2009).
Figur 7-1 viser prosentvise bidrag til henholdsvis CO2 og NOX-utslipp fordelt på kilde. Boring
representerer henholdsvis 7% av CO2-utslippene og 15% av NOX-utsliuppene over feltets levetid.
Ved elektrifisering av boreriggen, når Hild plattformen er i produksjon, kan store deler av utslippene
bortfalle.
Hild CO2 per kilde
1%
8%
Hild NOX per kilde
Oljeeksport
5%
7%
2%
14 %
Plattformoperasjoner
12 %
18 %
Boring
Boring
Helikopter
24 %
Oljeeksport
3%
Plattformoperasjoner
Helikopter
3%
Fartøyer
3%
15 %
Fakling
Fakling
7%
Klargjøring av brønner
Rørlegging
1%
3%
11 %
23 %
Fartøyer
Klargjøring av brønner
5%
3%
Ståltransport
Rørlegging
Ståltransport
1%
Stålproduksjon
Stålproduksjon
31 %
Avvikling
Avvikling
Figur 7-1. Prosentvis oversikt over kilde til utslipp til luft i alle faser (CO2 og NOX).
7.1.3
Beskrivelse av utslipp til luft i driftsfasen
Produksjonen av olje og gass fra Hild vil kun medføre begrensede utslipp til luft av CO2, NOX og
VOC, som følge av at kraft fra land er valgt som løsning på kraftforsyningen. I beregningene av
utslipp er kraft fra land ansett som ”utslippsfri”. Siden kraft vil komme via kabel fra land vil
fartøyoperasjoner og fakling utgjøre de største enkeltkildene til utslipp. Årlige CO 2-utslipp fra
plattformoperasjoner vil være under 2000 tonn og under 40 tonn for NO X.
Når lagerskipet ligger på svai vil det normalt få kraft fra Hild via egen strømkabel. Under
losseoperasjoner vil imidlertid kraft genereres på lagerskipet ved hjelp av dieselmotorer. Diesel vil
også brukes til generatorer for nødstrøm på plattformen. Totalt forbruk av diesel er estimert til å
være 400 tonn per år.
DM# 958449
Side 65 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Andre utslipp inkluderer diffuse utslipp fra lagring og lasting av olje.
Oljen lagres på lagerskipet og overføres til skytteltanker for eksport fra feltet. Utslipp fra lagring og
lasting av olje skjer både i forbindelse med lasting av råoljen til skytteltankere samt fra lagring av
råoljen på lagerskipet. Utslippene kan bestå av metan (CH4) og nmVOC blandet med inertgass. For
å redusere utslippene av flyktige hydrokarboner skal lagerskipet utrustes med systemer for
gjenvinning av VOC. I stedet for inert gass vil hydrokarbongass benyttes til å opprettholde trykk i
tankene under oljelossing for Hild. Denne gassen vil gjenvinnes. Teknologien ble utviklet som en
følge av miljøkravene for norsk sokkel, og benyttes allerede på flere felt. I tillegg til miljønytten i
form av reduserte utslipp, bidrar teknologien til økte inntekter (salg av VOC-gass som tidligere ville
blitt ventilert/ev bruk som drivstoffgass) og reduserte vedlikeholdskostnader (mindre korrosivt miljø
enn ved inert gass).
I høringskommentarene til forslaget til utredningsprogram har Klif signalisert strenge miljøkrav
relatert til VOC-anlegget. Det er ikke konkludert med endelig utforming av VOCgjenvinningsanlegget for Hild, men det vil bygge på prinsippene som nevnt over. Løsningen for Hild
vil utvikles videre og TOTAL E&P NORGE vil presentere denne i prosessen med søknad om
utslippstillatelse til KLIF.
Det er estimert at fakling vil foregå i 1 % av den operasjonelle tiden som følge av
prosessforstyrrelser (Aker Solutions, 2011). Det antas imidlertid at det vil være noe mer fakling
første driftsår. I første periode antas fakling maksimalt å medføre CO2-utslipp på vel 20 000
tonn/år. Når det er normal drift antas fakling å medføre CO2-utslipp på <1 – 10 000 tonn/år (Aker
Solutions, 2011; Novatech, 2011). Det vil benyttes et lukket system for fakling. Et slik lukket system
anses som BAT for prosessen på Hild på grunn av lavt komprimeringsbehov for gjenvunnet gass.
I figur 7-2 er det angitt totale CO2- og NOx-utslipp fra Hild i driftsfasen. De årlige utslippene av NOX
i driftsfasen er estimert til i størrelsesorden 40-65 tonn. I tillegg kommer fartøyoperasjoner på ca
100-150 tonn per år. Sistnevnte er ikke vist i figuren, men inngår i tabell 7-2.
Anbefalt løsning: Kraft fra land - CO2-utslipp i plattformens produksjonsfase
30 000
CO2 utslipp[tonn]
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Oljeeksport
DM# 958449
2022
2023
2024
Plattformoperasjoner
Side 66 av 118
2025
2026
2027
2028
2029
2030
2031
Fakling
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Anbefalt løsning: Kraft fra land - NOx-utslipp fra Hild plattform i produksjonfasen
80
70
NOx utslipp [tonn]
60
50
40
30
20
10
2016
2017
2018
2019
2020
Gasseksport
2021
2022
Oljeeksport
2023
2024
Vanninjeksjon
2025
2026
2027
Plattformoperasjoner
2028
2029
2030
2031
Fakling
Figur 7-2. CO2- utslipp (se forrige side) og NOX-utslipp fra Hild gjennom produksjonsperioden og fordelt på funksjon/kilde.
(Kilde: Add Novatech 2011)
Mindre kilder til utslipp er kraftgenerering på forsyningsbåt og samt helikoptertrafikk. Ved normal
drift på feltet vil et beredskapsfartøy ligge permanent på lokaliteten. Videre forventes det at et
forsyningsfartøy vil anløpe feltet en gang pr uke (to ganger per uke i boreperioden). Det antas at
det vil være behov for 1-2 helikopterflygninger pr uke.
I tillegg vil eksport av olje med skytteltankere bidra med utslipp av VOC, NOx, CO 2 og SO2. Det er
beregnet at oljelagring og oljelossing vil representerer henholdsvis 45% og 38% av VOC-utslippene
fra Hild over feltets levetid. Akkumulerte utslipp over feltets levetid er estimert til 10 800 tonn (Add
Novatech, 2011), med maksimale årlige utslipp i 2017 på 2 467 tonn. Beregningene er basert på
utslippsfaktorer tilsvarende gjennomsnittet på norsk sokkel i 2008 og 2009 (Add Novatech, 2011).
VOC-utslipp fra Hild gjennom produsjonsperioden er vist i figur 7-3.
3 000
2 500
VOC-utslipp (tonn)
2 000
1 500
1 000
500
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
2031
2032
Figur 7-3. VOC- utslipp fra Hild gjennom produksjonsperioden. (Kilde: Add Novatech 2011)
Fordelt over produksjonsperioden vil en skytteltanker ankomme feltet hver 9 dag for oljeeksport, og
dette er lagt til grunn for beregningene under. Det første produksjonsåret tilsier imidlertid forventet
oljeproduksjon behov for oljeeksport om lag hver åttende dag, dvs. 45 anløp av skytteltankere i
året. I 2017 er imidlertid behovet redusert til om lag syv anløp av skytteltanker pr år, mens det mot
slutten av feltets levetid kun vil være behov for om lag to anløp i året. Se tabell 7-2.
Fartøytype
Skytteltanker
Totalt dieselforbruk
CO2 (tonn)
NOx (tonn)
SO2 (tonn)
NMVOC (tonn)
510
1630
36
1,1
2,5
292
930
20
0,6
1,4
Beredskapsfartøy
780
2500
55
1,7
3,9
Forsyningsfartøy
Tabell 7-2. Estimerte årlige utslipp til luft fra støttefartøy i driftsfase (vist for år med størst fartøytrafikk).
DM# 958449
Side 67 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Basert på totale CO2-utslipp i driftsfasen og produksjonsprofil er det beregnet CO 2-utslipp per
3
produsert enhet. Denne faktoren vil variere mellom 5 og 20 kg/Sm oe og vil ligge godt under snitt
3
for norsk sokkel. Internasjonalt ligger denne faktoren på ca 160 kg/Sm oe, mens på norsk sokkel
3
er nivået ca 55 kg/Sm oe (OLF Miljørapport 2011).
7.1.4
Utslipp til luft ved avvikling
For å komplettere livsløpsanalysen er det også gjort et estimat for utslipp til luft tilknyttet
disponering av innretningene etter endt virksomhet. Dette er basert på en antagelse om fjerning av
stålinnretningen og etterlatelse av rørledningen), og ved å bruke erfaringsdata fra Friggavviklingen. Størrelsesorden av utslipp er anslått til 35 000 tonn CO2 og 760 tonn NOX, i hovedsak
knyttet til fartøyoperasjoner (Add Novatech, 2011).
7.1.5
Utslipp til luft – livsløpsbetraktninger
Basert på utslippsberegningene er det sett på relativt bidrag til utslipp i de ulike fasene av feltets
livsløp. For CO2 står driftsfasen for 32% av utslippene, i hovedsak relatert til fakling og dieselbruk
på plattformen. Fartøyoperasjoner utgjør 17%, boring 8% og stålproduksjon 27%. For utslipp av
NOX får aktiviteter med bruk av flytende drivstoff enda større betydning, og driftsfasens bidrag
reduseres til 15%, med betydelige bidrag også fra boring (15%), fartøyoperasjoner (34%),
avslutning (18%) og utbygging (10%) (figur 7-4). De totale estimerte utslippene over feltets levetid
er henholdsvis 374 000 tonn for CO2 og 4130 tonn for NOX. Dette inkluderer perioden 2014-2032.
Anbefalt løsning: Kraft fra land - CO2-utslipp i alle feltets faser
140
CO2 utslipp [1000 tonn]
120
100
80
60
40
20
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Utbygging
2022
Boring
2023
2024
Produksjon
2025
2026
2027
2028
2029
2030
2031
2032
Fjerning
Figur 7-4. Utslipp av CO2 (øverst) og NOX fra Hild i et livsløpsperspektiv (anbefalt løsning).
DM# 958449
Side 68 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Det er også gjort beregninger av utslipp til luft for alternative løsninger, herunder en løsning med to
gassturbiner (LM6000PF). Akkumulerte utslipp over livsløpet til Hild med en slik løsning
sammenstilt mot anbefalt løsning er vist i figur 7-5. I driftsfasen vil en løsning med gassturbiner
medføre årlige utslipp i størrelsesorden 170 000 tonn CO2 og 250-400 tonn NOX. Akkumulert over
feltets levetid gir kraft fra land løsningen en utslippsbesparelse for feltet på vel 2 millioner tonn CO 2
og 1 560 tonn NOX.
Akkumulerte CO2-utslipp (1000 tonn)
3000
2500
2000
1500
Anbefalt løsning: Strøm fra land
1000
Løsning med to gassturbiner
500
2032
2031
2030
2029
2028
2027
2026
2025
2024
2023
2022
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
0
Akkumulerte NOx-utslipp (tonn)
7000
6000
5000
4000
Anbefalt løsning: Strøm fra land
3000
Løsning med to gassturbiner
2000
1000
2032
2031
2030
2029
2028
2027
2026
2025
2024
2023
2022
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
0
Figur 7-5. Akkumulerte utslipp av CO2 (øverst) og NOX fra Hild i et livsløpsperspektiv; anbefalt løsning sammenstilt mot en
løsning med to store gassturbiner.
7.1.6
Konsekvenser av utslipp til luft
Som vist i avsnittene over vil en rekke prosesser bidra med utslipp til luft. Hovedkilden til utslipp til
luft i bore- og installasjonsfasen er kraftgenerering på borerigg, mens fakling og oljeeksport bidrar
med størst CO2-utslipp i driftsfasen. I forbindelse med avvikling av feltet vil det være utslipp til luft
knyttet til fartøy som er involvert i operasjonen, samt ved omsmelting og gjenvinning av materialer.
Utslipp av klimagassen CO2 bidrar i global sammenheng (global oppvarming, forsuring av havet),
mens utslipp av SO2 og NOx kan ha mer regionale og lokale virkninger gjennom dannelse av
bakkenær ozon (vegetasjonsskade)og/eller ha forsurende eller gjødslende effekter. Det vil ikke
DM# 958449
Side 69 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
være mulig å knytte utslippene fra Hild opp mot konkrete konsekvenser, disse vil være
neglisjerbare. Alle utslippene bidrar imidlertid til den totale belastningen, og det er derfor i arbeidet
med RKU Nordsjøen sett på bidraget fra den totale norske petroleumsvirksomheten heller enn å
belyse enkeltfelt.
For a sette utslippene fra Hild i en større sammenheng er det gjort sammenligning med oppdaterte
prognoser fra Oljedirektoratet. Det oppdaterte prognosegrunnlaget fra Oljedirektoratet viser at
andelen av CO2-utslipp fra Hild av de regionale utslippene (jf. RKU Nordsjøen) vil variere mellom
0,3 og 1,5 % i driftsperioden. Regional andel av NOX-utslipp fra Hild vil variere mellom 1,4 og 2,9 %
i perioden. I forhold til bidragene fra petroleumsvirksomhet i hele norsk del av Nordsjøen vil
bidraget fra Hild utgjøre henholdsvis 0,1 – 0,4% og 0,4 – 0,9% for CO2 og NOX. Dette er vist i figur
7-6. En energiløsning på Hild basert på gassturbiner vil kun marginalt endre på det regionale
bidraget fra feltet.
Gjennom høringskommentarene er det anmodet om å gjøre en vurdering av utslippene fra Hild sett
i forhold til nasjonale mål. Norge har skissert ambisiøse mål for reduksjon av utslipp, reduksjon i de
innenlandske utslippene med 15-17 millioner tonn innen 2020 i forhold til referansebanene slik den
er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007. Petroleumssektoren står for ca 27% av de nasjonale
CO2-utslippene, og gjennom Klimakur er det her skissert betydelig potensial for reduksjoner.
Tiltakskostnadene er imidlertid betydelige. Tiltaket med kraft fra land for driften av Hild vil utgjøre et
viktig bidrag i forhold til de nasjonale målsetninger.
CO2 utslipp andel Hild
Hild andel NOX utslipp
12,00
40,00
35,00
CO2 Oseberg Troll området
6,00
CO2 Nordsjøen
CO2 Hild
4,00
2,00
NOX-utslipp (1000 tonn)
8,00
30,00
25,00
NOx Oseberg Troll området
20,00
NOX Nordsjøen
Hild (NOX)
15,00
10,00
5,00
20
26
20
24
20
22
20
20
20
18
2027
2026
2025
2024
2023
2022
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
20
16
0,00
0,00
20
14
CO2 utslipp (mill tonn)
10,00
Figur 7-6. Andel av CO2- og NOX-utslipp fra Hild ift Regionen og sokkelen/Nordsjøen (Prognosetall kilde: OD, RNB2010).
3
Kabelleggingen vil i tillegg medføre et dieselforbruk på rundt 1 400 m , noe som vil representere
utslipp til luft på om lag 4 000 tonn CO2 og 80 tonn NOX.
7.2
Regulære utslipp til sjø
En av hovedmålsetningene for prosjektet er ”Ingen kontinuerlige utslipp av hydrokarboner til sjø” (jf.
kapittel 2.5). For produsert vann er det derfor anbefalt en løsning for separasjon av olje-vann som
legger til rette for reinjeksjon av produsert vann med høy regularitet, og minimum utslipp av renset
produsert vann. Dette er det viktigste miljøtiltaket knyttet til regulære utslipp til sjø for Hild.
Nedenfor følger en gjennomgang av hvordan væskestrømmer i ulike faser av prosjektet planlegges
ivaretatt. Som grunnlag for de anbefalingene som er gjort, ligger BAT vurderinger (Aker Solutions,
2011a).
DM# 958449
Side 70 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
7.2.1
Beskrivelse og konsekvenser av regulære utslipp til sjø i installasjons- og borefase
7.2.1.1 Borekjemikalier
Den eksakte kjemikaliebruken som vil være nødvendig for å bore produksjons- og
injeksjonsbrønnene på Hild er ikke kjent i detalj på dette tidspunkt. Bruk og utslipp av slike vil være
gjenstand for en egen søknad til KLIF. For likevel å gi en viss indikasjon på type og omfang av
kjemikaliebehov for boreoperasjonen er dokumentasjon fra avgrensingsbrønnen som ble boret i
2009/2010 lagt til grunn (TOTAL E&P NORGE årsrapport 2010). Det er antatt at denne brønnen er
representativ for brønnene som vil bores i perioden 2014-2018. En oversikt over estimert
kjemikalieforbruk og -utslipp til sjø som følge av boreaktivitet er gitt i tabell 7-3. Tallene er angitt for
11 standardbrønner. Kjemikaliene er inndelt etter fargekoder i henhold til Klif’s kategorisering av
kjemikalier. Grønne kjemikalier er oppført på PLONOR (Pose Little or No Risk to the environment)listen. Det vil si at de anses å ha liten/ingen negativ effekt på miljøet. Gule kjemikalier har
akseptable miljøegenskaper, mens røde kjemikalier skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Kjemikaliene er angitt i forhold til funksjonsgruppe. Av kjemikalier i grønn kategori dominerer
vektstoffer, tilsetningsstoffer i vannbasert borevæske. Blant de gule kjemikaliene dominerer
oljebasert borevæske og tilsetningsstoffer. Noen få røde kjemikaler var benyttet under siste boring,
og det vil arbeides med å finne eventuelle alternative kjemikalier for disse, med bedre
miljøegenskaper. Ingen røde kjemikalier vil slippes ut til sjø, og kun en liten andel av de gule
kjemikaliene vil slippes til sjø. Om lag 18% av de grønne kjemikaliene forventes å gå til sjø etter
bruk.
Funksjons
-gruppe
Forbruk (tonn)
Funksjon
Grønn
Gul
Utslipp (tonn)
Rød
Grønn
Gul
Rød
1
Biosid
0
0,27
0
0
0
0
2
Korrosjonshemmer
0
18
0
0
0
0
4
Skumdemper
0
3,3
0
0
2,2
0
5
7
Oksygenfjerner
Hydrathemmer
0,8
38
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
525
0
0
0
0
0
84
0
0
75,9
0
0
52877
0
1386
8580
0
0
254
63
0
0
0
0
280
0
827
268
0
0
8
Gasstørkekjemikalier
11
pH regulerende kjemikalier
16
21
Vektstoffer og uorganiske kjemikalier
Kjemikalier for å hindre tapt
sirkulasjon
Viskositetsendrende kjemikalier (inkl.
Lignosulfat, lignitt)
Leirskiferstabilisator
4880
0
0
3014
0
0
22
Emulgeringsmiddel
46,2
1611
0
0
0
0
25
Sementeringskjemikalier
6722
592
0
470
27
0
26
27
Kompletteringskjemikalier
Vaske- og rensemidler
0
0
4312
27329
0
0
0
0
0
0
0
0
29
Oljebasert basevæske
0
27223
0
0
0
0
33
H2S fjerner
0
3,2
0
0
0
0
1085
69083
0
61157
778
2992
0
12408
0
30
0
0
51,9
45,9
2,2
18,0
0,05
0
17
18
37
SUM
Andre
%-andel forbruk og utslipp
Tabell 7-3. Totalt estimert forbruk og utslipp av søkepliktige kjemikalier for 11 standardbrønner (tonn)
I tillegg vil det benyttes enkelte kjemikalier på borerigg samt gjengefett, anslått til ca. 40 tonn per
brønn.
Utslipp til sjø vil i hovedsak bestå av vannbaserte borevæsker som slippes ut fra
topphullsseksjonen sammen med borekaks. Vannbaserte borevæsker består utelukkende av
PLONOR/grønne og gule kjemikalier. Borekaks med vedheng av mineraloljebasert borevæske
planlegges fraktet til land for behandling (se nedenfor). Basert på erfaringene fra boreoperasjonen i
2009/2010 antas det videre at det vil slippes ut en liten andel av gule og grønne kjemikalier
DM# 958449
Side 71 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
benyttet til sementering og komplettering av brønn (kun grønne kjemikalier), gjengefett, samt
kjemikalier benyttet på rigg.
Kjemiske forbindelser som inngår i vannbaserte borevæsker er i høy grad vannløselige og vil derfor
fortynnes og spres over et større område. Kjemikalier med uønskede miljøegenskaper vil fortynnes
og kjemikalienes influensområde rundt utslippene vurderes generelt å være begrenset til
nærområdet (Frost og Rye, 2002). Hovedingrediensene i vannbasert borevæske, bentonitt og
barytt, regnes ikke som giftige, men vil kunne ha en viss fysisk effekt på bunndyrsamfunn. Som vist
i figur 6-4 har flere fiskearter gyteområder som overlapper med området for Hild-utbyggingen, eller i
tilgrensende områder. Gyteperioden og de tidligste utviklingsstadiene hos fisk er generelt de mest
sårbare periodene for kjemikaliepåvirkning. Med den type og omfang av utslipp som planlegges for
Hildutbyggingen forventes ikke målbare negative virkninger på fisk. Fisk som gyter i området ved
Hild har alle gyteområder som har en stor utstrekning, og utslipp fra Hild vurderes ikke utgjøre en
risiko på bestandsnivå.
Negative konsekvenser av kjemikalieutslipp knyttet til installasjons- og borefasen er således
vurdert som liten for vannkvalitet, bunnfauna og fisk. Negative konsekvenser på sjøfugl og
sjøpattedyr vurderes ikke som relevant, og er således ikke utredet.
For Hild vil TOTAL E&P NORGE vil alltid benytte miljøakseptable produkter som samtidig
tilfredsstiller tekniske krav til funksjon. Det vil gjøres miljøvurderinger av samtlige kjemikalier i
henhold til aktivitetsforskriftens krav, og rød kategori kjemikalieapplikasjoner vil forsøkes eliminert
eller begrenset til et minimum, og utfasingsplaner vil utarbeides.
7.2.1.2 Borekaks
Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges sluppet til sjø i henhold til gjeldende
regelverk og etter godkjenning fra Klif.. Oljebasert borevæske planlegges benyttet i de dypere
seksjonene av brønnene. Brukt borevæske planlegges fraktet til land for behandling sammen med
borekaks fra disse seksjonene. Som beskrevet i kapittel 3.5.7 og i det følgende pågår det et arbeid
med å dokumentere at behandling og fjerning av hydrokarboner fra det oljeholdige borekakset på
boreriggen, med påfølgende utslipp til sjø, er den mest miljøakseptable løsningen.
Tabell 7-4 viser mengde kaks som er estimert generert for boring av 11 brønner på Hild. Som vist i
3
tabellen er det estimert at boreoperasjonen vil generere totalt ca. 5 700 m (15 000 tonn) borekaks
med vedheng av vannbasert borevæske som slippes ut til sjø. Det antas at utslippene av
vannbasert borekaks på Hild fra 36” og 26’’ seksjonen vil slippes ut i umiddelbar nærhet til
borehullet. Dette vil innebære at borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil avsettes
innenfor et område anslått til i størrelsesorden 100 m fra borelokaliteten (RKU Nordsjøen, 2006).
Seksjon
Boredybde
(m)
Borevæsketype
Mengde kaks
generert (m3)
Mengde kaks
sluppet ut (m3)
Mengde kaks
fraktet til land
for behandling
(m3)
159-234
Vannbasert
588
588
26"
234-1464
Vannbasert
5064
5064
17 ½" (evt.16")
1464-3300
Oljebasert
4360
4360
12 ¼"
3300-4069
Oljebasert
2519
2519
4069-4650
Oljebasert
382
382
36"
8 ½"
Sum
12913
5652
7261
Tabell 7-4. Kaks generert ved boring av 11 standardbrønner. Oppgitte mengder er teoretisk mengde kaks utboret, inkludert
20% innfall. Tettheten av borekakset vil være ca. 2,5 tonn/m3.
Mulige konsekvenser av boreutslippet på Hild vil i første rekke gjelde fysisk nedslamming av
bunndyrsfauna lokalt, men boreutslipp kan også gi negative konsekvenser i sedimentet og i
vannsøylen lokalt. Hovedkomponentene i utslippet er kaks fra brønnen, samt barytt og bentonitt fra
DM# 958449
Side 72 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
vannbasert borevæske. Avhengig av partikkelstørrelse, strømforhold, dybde og mengde utslipp vil
borekakset i ulik grad spres ut i et sedimentlag av varierende tykkelse på havbunnen eller danne
kakshauger ved utslippspunktet. På Hild, hvor det vil bores en rekke brønner fra en fast borerigg og
utslippspunktet for borekaksen vil være fast, er det sannsynlig at det vil dannes en markert
kaksansamling i nærområdet. I tillegg vil mindre partikler kunne spres og sedimentere over et stort
område. Mengden partikler som deponeres langt fra utslippspunktet vil imidlertid være lav per
areal.
Det har i løpet av de siste par år vært fokus på mulig påvirkning av tobisområder fra boreaktiviteter.
Tobisbestandene er stedbundne og oppholder seg i områdene hele året, der de kan ligge
nedgravet i sandbunnen deler av året (dvale om vinteren frem til gyting), eller gjennom deler av
døgnet (om natten og ved overskyet vær) (HI, 2011). Sedimentet utgjør altså noe av tobisens
habitat, og sedimenttypen er en viktig faktor i forbindelse med habitatvalg. Avstanden fra Hild til
tobisfeltet på Vikingbanken er om lag 45 km (se figur 8-9). Det vurderes ikke som reelt at partikler
fra utslipp av borekaks fra Hild skal kunne medføre målbare påvirkninger på dette området.
Normalt vil målbar partikkelavsetning være avgrenset til noen få hundre meter fra utslippsstedet.
Under grunnlagsundersøkelsen i 2007 ble det ikke registret kontaminerte sedimenter eller
faunaforstyrrelse på Hild. Fysisk nedslamming i nærområdet på Hild vil imidlertid ha liten betydning
i lokal eller regional sammenheng ettersom det representerer et lite areal. Videre antas det at
havbunnsmiljøet vil normaliseres etter kort tid. Negative konsekvenser knyttet til utslipp av
borekaks med vedheng av vannbasert borevæske er således vurdert som ”liten negativ” og
forbigående for sedimenter og bunnfauna.
Kakshåndtering
Basisalternativet innebærer at kaks fra boring med oljebasert borevæske tas til land for behandling
og deponering. Som et alternativ til valgt løsning har løsninger for injeksjon av borekaks blitt studert
og sammenlignet med kostnader for frakt til land for behandling (Total E&P, 2009). Studiet viste at
injeksjon i dedikerte injeksjonsbrønner er en teknisk gjennomførbar løsning for Hild, men at
løsningen ikke er kostnadseffektiv. Videre viste studiet at injeksjon i ringrom på annen brønn ikke
anbefales på Hild, blant annet fordi det er en risiko for gjennombrudd i de grunnere
injeksjonssonene. Det er også en viss sjanse for at borekaks/slam som er injisert i brønner kan
lekke ut til havbunnen.
En oppfølgingsstudie av kakshåndtering ble gjennomført for å oppdatere tidligere studie med
kostnader og sensitiviteten i forhold til antall brønner planlagt boret, og samtidig vurdere
alternativet med behandling av oljebasert kaks på boreriggen med påfølgende utslipp til sjø (Acona
Wellpro, 2011). Denne studien gjorde også en miljøsammenligning av de tre
behandlingsalternativene. Studiet har vist at behandling av oljeholdig borekaks på feltet ved hjelp
av termomekanisk mølle (TCC) teknologi er den beste løsningen med hensyn til kostnader og
miljøpåvirkning. Metoden innebærer en oppmaling og oppvarming av borekaksen slik at oljen
fordamper. Etter endt behandling vil hydrokarboninnholdet i borekaksen være redusert til <0,2%.
CO2 utslippene ved bruk av denne teknologien vil være signifikant lavere enn hva injeksjon av kaks
og transport av kaks vil gi. I studiet er det vurdert at utslippet av den rensede borekaksen ikke vil gi
noen negative effekter på vannsøylen, men at borekaksen vil kunne slamme ned et område på
2
1,38 km rundt Hild (Acona Wellpro, 2011). Den rensede kaksen fra boring med oljebasert
borekaks vil komme i tillegg til den kaksen som vil bli sluppet ut med boring av vannbasert kaks.
Det vil bli produsert om lag like mengder med kaks boret med vannbasert og oljebasert boreslam
slik at mengden som slippes ut vil dobles mens arealet det spres på vil være om lag det samme.
Miljøpåvirkningen fra utslipp av borekaks boret både med vannbasert og oljebasert slam både
vannbasert vil hovedsakelig være endring i kornstørrelse i forhold til omkringliggende områder.
Boring av elleve brønner vil gi en restmengde av olje på mindre en 40 tonn med alifatisk aromatfri
baseolje.
TOTAL E&P NORGE ønsker å gå videre med denne løsningen og diskutere denne med Klif. En
slik løsning er tidligere ikke benyttet på norsk sokkel, men er i bruk flere steder i verden, blant
annet i britisk sektor, samt at teknologien benyttes for behandling av oljebasert borekaks på land i
Norge.
DM# 958449
Side 73 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
7.2.1.3 Klargjøring av rørledninger
Ved installasjon av rørledninger fylles rørene med sjøvann tilsatt kjemikalier. Vannet brukes for å gi
røret ønsket tyngde/stabilitet, mens kjemikaliene benyttes for å rense, hindre begroing, korrosjon
og utfelling, og for lekkasjedeteksjon. Det er ikke avklart hva slags kjemikalier og konsentrasjoner
som skal benyttes i forbindelse med klargjøring av rørledninger på Hild. Generelt er det vanlig å
bruke natrium bisulfitt som oksygenfjerner, glutaraldehyd for å hindre begroing, monoetylenglykol til
rensing og vannfjerning, og fargestoffet fluorecin for å oppdage eventuelle lekkasjer under
rørleggingen. Fluorecin er karakterisert som et rødt kjemikalie, dvs. kjemikalier som skal prioriteres
spesielt for substitusjon. Fargestoff som brukes for lekkasjedeteksjon er sent nedbrytbare, men
regnes som lite giftige for miljøet. Det er imidlertid også utviklet gule kjemikalier for
lekkasjedeteksjon. For Hild vil det derfor gjøres nærmere vurderinger av kjemikaliebehov, og dette
vil inngå i en spesifikk søknad om bruk/utslipp av kjemikalier til Klif.
Før produksjonsstart på Hild skal kjemikalietilsatt vann fra rørledningene tømmes ved direkte
utslipp til sjø ved Hildplattformen. Det største volumet vil være relatert til gasseksportrørledningen
på 75 km til tilkoblingspunkt ved TP1 pluggsluseramme på britisk kontinentalsokkel.
Generelt vil kjemikalier raskt fortynnes etter utslipp til sjø. Konsekvensene ved utslipp i forbindelse
med klargjøring av rørledninger er blant annet avhengig av kjemikalietype, konsentrasjon, årstid for
utslipp og tilstedeværelse av eventuelle gytende fisk.
Som vist i figur 6-4 har flere fiskearter gyteområder som overlapper området som vil bli påvirket av
utbyggingen. Alle gyteområdene har imidlertid en stor utstrekning. Uavhengig av hvordan
klargjøringsoperasjonen på Hild planlegges er utslipp ved klargjøring av rørledninger således
vurdert å kun gi lokale effekter i vannsøylen i et begrenset tidsrom. Negative konsekvenser knyttet
til klargjøring av ledninger i forbindelse med utbygging av Hild for vannsøyle og fisk er således
vurdert som liten. Konsekvenser på bunnfauna, sjøfugler og sjøpattedyr vurderes som ikke relevant
og er således ikke vurdert.
Når klargjøring av rørledninger planlegges for Hild vil det være fokus på å begrense bruk av
skadelige kjemikalier, samt tidspunkt for utslipp med minst mulig miljøkonsekvens. Bruk og utslipp
av kjemikalier på Hild vil inngå i en søknad til Klif.
7.2.1.4 Drenasjevann
Drenasjevann utgjør nedbør og vann som er anvendt til rengjøring eller andre formål på
boreriggen. Valg av rigg på Hild er ennå ikke avklart. Drenasjevannet på boreriggen vil enten
behandles før utslipp til sjø eller sendes til land for videre håndtering. Utslipp av drenasjevann vil
ha en olje-i-vann konsentrasjon under gjeldende myndighetskrav på 30 ppm.
Da det er snakk om små volum som slippes til sjø, samt at drenasjevannet vil raskt fortynnes etter
utslipp, er negative konsekvenser av drenasjevann som slippes til sjø i installasjons- og borefasen
vurdert som neglisjerbare for vannsøyle og fisk. Negative konsekvenser på bunnfauna, sjøfugl og
sjøpattedyr vurderes som ikke relevant og således ikke utredet.
7.2.2
Beskrivelse og konsekvenser av regulære utslipp til sjø i driftsfasen
7.2.2.1 Produsert vann
Produsert vann består av formasjonsvann som naturlig befinner seg i den geologiske strukturen.
Produsert vann produseres sammen med olje eller gass, og bestanddelene skilles fra hverandre på
plattformen.
Som for andre felt i planleggingsfasen finnes ikke data på sammensetning av produsert vann for
Hild. Denne sammensetningen vil kun være kjent når vann produseres, og vil også kunne endres
over tid. Det vil derfor i driftsfasen tas prøver av produsert vann for analyse i henhold til
regelverkets krav, og dette vil rapporteres i årsrapporten. På Hild er det imidlertid tatt prøver av
formasjonsvann som er analysert for ulike metaller og ioner (ikke organiske komponenter).
DM# 958449
Side 74 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Karakteristikk av formasjonsvannet i oljereservoaret Frigg Sand og i gass/kondensatreservoaret i
Hild Øst (Brent), er oppsummert i tabell 7-5.
Parameter
Natrium, Na
Kalium, K
Kalsium, Ca
Magnesium, Mg
Litium, Li
Strontium, Sr
Barium, Ba
Jern, Fe
Silisium, Si
Klorid, ClHydrogenkarbonat, HCO3Sulfat
Ionebalanse
Totalt oppløst salt
Saltholdighet fra klorid
pH ved 20 °C
Spesifikk vekt ved 15 °C
Frigg Sand
18974
172
2030
458
1,2
263
183
0,1
23
34500
305
5
-0,5
56200
56,9
5,9
1,041
Hild Øst
23000
197
2340
183
271
456
5,5
---40100
701
2
0,3
66800
66,2
6,1
1,048
Måleenhet
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
mg/l
%
mg/l
g/l
pH
g/l
Tabell 7-5. Formasjonsvann analyse for Frigg Sand og Hild Øst (Brent).
Det er ikke grunnlag for å gjøre antagelser av innhold av organiske komponenter i det produserte
vannet. Etter produksjonsstart vil analyser gjennomføres og EIF beregninger vil gjøres.
I følge den siste produksjonsprofilen vil volumet av produsert vann fra Hild stabiliseres etter 2 år
(figur 3-3). I henhold til spesifikasjonen skal produsert vann på Hild renses til en olje-i-vann
konsentrasjon på maks 30 ppm før det injiseres i det vannførende laget i Friggformasjonen. Med
den renseløsningen som er valgt for Hild forventes imidlertid enda bedre rensegrad. Det vil normalt
ikke være utslipp av produsert vann til sjø. For designformål er det antatt at produsert vann vil
injiseres i minimum 95% av tiden. Utslipp av produsert vann fra Hild plattformen vil imidlertid kunne
bli aktuelt dersom injeksjonsanlegget er ute av drift. I slike situasjoner vil produsert vann renses til
under myndighetskrav på 30 ppm før utslipp. Skulle returledningen med renset vann fra lagerskipet
bli forhindret vil det operasjonelt være mulig å benytte lagringskapasiteten på lagerskipet som en
buffer avhengig av vannproduksjon og mengde olje som allerede er lagret i tankene i en periode fra
noen timer til mange dager. Denne tiden kan benyttes til å komme tilbake til normal operasjon. For
å sikre at produsert vann utslippene ikke overskrider myndighetskrav skal Hildplattformen ha et
system for måling av volumer sluppet til sjø, samt kontinuerlig måling av olje-i-vann
konsentrasjoner. Som vist i figur 7-7 vil en rensegrad på bedre enn 30 ppm medføre et årlig
utslippsmengde på ca. 4,5 tonn, mens forventet mengde vil være enda mindre.
Nivået av radioaktivitet i formasjonsvann er målt. Ra-226 er målt til 6,6-9,2 Bq/l, Ra-228 til 2,3-6,2
Bq/l og K-40 til 55-60 Bq/l. Andre radioaktive stoffer er målt til langt lavere verdier. Dette er normale
verdier i produsert vann. Dette vil følges opp med måling og evaluering av det produserte vannet
også med tanke på miljøeffekter ved utslipp. Målinger vil gjøres og vurderes etter produksjonsstart.
Det er ikke identifisert tilgjengelig teknologi for eventuell rensing av radioaktivitet i produsert vann.
Det er forventet at temperaturen i omkringliggende sjøvann vil øke med mindre enn 3 °C innen en
avstand på 100 m fra utslipp av produsert vann (Aker Solutions, 2011a).
Da basisalternativet innebærer injeksjon av produsert vann i 95% av tiden, samt at full rensing
gjennomføres, er konsekvenser på vannsøyle og organismer vurdert som neglisjerbare.
DM# 958449
Side 75 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
6,0
Oljeutslipp pr. vann (tonn/år)
5,0
4,0
10 ppm
3,0
20 ppm
30 ppm
2,0
1,0
0,0
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027
Figur 7-7. Årlig oljeutslipp til sjø med produsert vann for ulik rensegrad. Estimatet er basert på 95% reinjeksjon av
produsert vann.
7.2.2.2 Ballastvann
Skipstrafikk regnes som en av de viktigste årsakene til at fremmede arter kan etablere seg i nye
områder og utkonkurrere arter som opprinnelig lever i habitatet. Transport av arter kan enten skje
via ballastvann eller via skipsskroget hvor begroingsorganismer sitter.
Skytteltankere skal transportere olje fra Hild til mottaksterminaler i Norge/Europa og vil således
slippe ut ballastvann ved Hild i forbindelse med lasting av olje. I følge ballastvannforskriften
(gjeldende fra 1.7.2010) må ballastvann som slippes ut på grunnere havdyp enn 200 meter og
nærmere land enn 200 nautiske mil, renses. Disse reglene gjelder for skytteltankerne som ferdes
utenfor norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone. For skytteltankere som kommer fra
områder utenfor norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone er det således krav om at
ballastvannet renses med teknologi som er godkjent i henhold til International maritime
organizations (IMO) retningslinjer før utslipp. Regelverk for behandling av skipsskrog for å hindre
spredning av fremmede organismer er ennå ikke fastsatt (Aktivitetsrapport skipstrafikk Nordsjøen,
2010).
Vanndybden i Hildområdet innebærer at det for organismer som lever på hard bunn bare er selve
konstruksjonen og skroget til lagerskipet som utgjør et egnet substrat for fremmede arter i
umiddelbar nærhet til utslippet. En slik begroing vil derfor utgjøre en lokal økologisk effekt da det vil
være lite sannsynlig for videre spredning til kysten. For bløtbunnorganismer vil det ikke finnes
tilgjengelig substrat i umiddelbar nærhet til utslippet. Negative konsekvenser knyttet til introduksjon
av fremmede bunndyrarter fra lagerskipets ballastvann er således vurdert som neglisjerbare.
7.2.2.3 Drenasjevann
Drenasjevann utgjør nedbør og vann som er anvendt til rengjøring eller andre formål som
brannvann på plattformen og på lagerskipet. Systemet for oppsamling av drenasjevann på Hild
består av et åpent og et lukket system. Det åpne systemet er delt i to; den ene delen vil samle opp
drenasjevann som kommer fra områder hvor det er fare for forurensning, mens den andre delen vil
samle opp vann fra rene områder. Drenasjevann i de to systeme samles i egne tanker der
hydrokarboner og partikler fjernes før vannet slippes til sjø.. I tillegg til systemer for drenasjevann
vil det være egne lukkede oppsamlingssystemer fra områder hvor diesel og kjemikalier håndteres.
Mengde drenasjevann på Hildplattformen og FSO er avhengig av rengjøringsprosedyrer og
nedbørsmengde, og er i denne fasen av prosjektet ikke estimert. Drenasjevann fra ikkeforurensede områder, som helikopterdekk, takrenner etc., slippes direkte til sjø.
DM# 958449
Side 76 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
For å sikre at utslippene ikke overskrider myndighetskrav (30 ppm) vil Hildplattformen ha et system
for måling av volumer sluppet til sjø, samt kontinuerlig måling av olje-i-vann konsentrasjoner. Det er
ikke forventet negative konsekvenser som følge av utslipp av drenasjevann, da kun små volum fra
ukontaminerte områder vil slippes direkte til sjø. Videre vil drenasjevannet raskt fortynnes etter
utslipp.
Negative konsekvenser knyttet til utslipp av drenasjevann til sjø i driftsfasen vurderes som
neglisjerbare for vannsøyle og fisk. Negative konsekvenser på bunnfauna, sjøfugl og sjøpattedyr
vurderes som ikke relevant og er således ikke utredet.
7.2.2.4 Kjølevann
Generelt benyttes kjølevann til avkjøling under produksjonsprosessene. Kjølevannet på Hild vil
være sjøvann som tas inn på 70 meters dyp, noe som vil begrense den biologiske veksten i
anlegget. For å ytterligere hindre begroing vil vannet på Hild behandles i et elektroklorineringssystem. Rensesystemet vil gi et utslipp av Cu og Cl -ioner, men i veldig lave
konsentrasjoner. Dette systemet er ansett som BAT i NORSOK S-003.
Mulige miljøeffekter av kjølevannsutslipp er basert på kjølevannets forhøyede temperatur og tilsatte
kjemikalier. Det er forventet at temperaturen vil øke med mindre enn 3 °C 100 m fra
kjølevannsutslippet (Aker Solutions, 2011a). Det er generelt antatt at kjølevann har liten negativ
effekt på miljøet både regionalt og lokalt ettersom kjølevannet avkjøles og fortynnes fort (RKU
Nordsjøen, 2006). For Hild er det flere fiskearter som har gyteområder som overlapper
utbyggingsfeltet (figur 6-4). Disse gyteområdene har en vid utbredelse og utslipp av kjølevann vil
således ikke ha noen effekt på bestandsnivå.
Negative konsekvenser knyttet til utslipp av kjølevann fra Hild er således vurdert som liten for
vannsøyle og fisk. Videre er negative konsekvenser på bunnfauna, sjøfugl og sjøpattedyr vurdert
som ikke relevant og ikke ytterligere utredet.
Det har blitt utført en kvalitativ evaluering av plasseringen av utslippene til sjø og av vanninntaket
(Aker Solutions, 2011a). Utslippene til sjø vil gjelde kjølevann, produsert vann, drenasjevann
(åpent system), sanitærvann og inntaket vil gjelde sjøvann. Plasseringen av sjøvannsinntaket på
Hildplattformen vil sikre en stabil lav temperatur, slik at den biologiske vekstraten vil være lavere
enn hvis inntaket av sjøvann skjer høyere oppe ved overflaten. Det er ingen risiko for at
kjølevannet, produsert vann, drenasjevannet eller sanitærvannet vil kontaminere inntaket av
sjøvann med denne plasseringen av inntaket.
7.2.2.5 Produksjonskjemikalier
Handelsnavn og konsentrasjoner for de ulike kjemikaliene som vil kreves for produksjon på Hild er
ikke avklart per i dag. Generelt vil de minst miljøfarlige kjemikaliene til enhver tid velges, og bruken
av kjemikalier vil begrenses. Tabell 7-6 viser en oversikt over estimert forbruk og utslipp av
produksjonskjemikalier på Hild.
Kjemikalie
Korrosjonshemmer
Avleiringshemmer(e)
Skumdemper
Biosid
Emulsjonsbryter
pH buffer
Metanol/MEG
H2S fjerner
Konsument
Produksjonsbrønner,
rørledning til oljeeksport
Produksjonsbrønner.
separator, topside reduksjonsventil
2. og 3. fase separatorer
Diverse tanker på dekk
Produksjonsbrønner,
2. og 3. fase separatorer
2. og 3. fase separatorer
Diverse forbruk
Normal
Volum
kg/time
Design
Volum
kg/time
Utslippsfaktor
Utslipp
Erfaring
Kg/år
0
14,1
0,25
10
11
1,00
4818
3
0
3,4
241
0,01
0,80
15
12,8
14,1
0,10
618
0
0
0
50
2452
45
1,0
0,9
Tabell 7-6. Foreløpig beregning av kjemikaliebruk/-utslipp på Hild. Estimatet er basert på 95 % reinjeksjon av produsert
vann (Aker Solution, 2011a).
DM# 958449
Side 77 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Bruksmåten og de kjemiske egenskapene til kjemikaliene, som for eksempel vannløselighet, avgjør
om, og i hvilken grad, kjemikaliene gir utslipp til sjø. I driftsfasen vil produksjonskjemikalier enten
følge oljen til lagerskipet eller reinjiseres sammen med produsert vann. Utslipp av kjemikalier i
driftsfase vil således være minimale og konsekvensene for vannsøyle og organismer er vurdert å
være små. Dette vil vurderes nærmere som en del av kjemikalievurderingen knyttet til henholdsvis
utslippssøknad og innkjøpsavtaler.
Bruk og utslipp av driftskjemikalier vil inngå i søknad til Klif og rapporteres årlig.
7.2.2.6 Sanitærvann og matavfall
Ved normal drift vil boligplattformen ha en forventet besetning på under 20 personer, men har 95
senger tilgjengelig for større vedlikeholdskampanjer. Basert på et vannforbruk på 350 liter per dag
3
vil det årlige utslippet av sanitærvann være estimert til 8 687 m per år for en besetning på 68
personer. Matavfall vil kvernes opp og slippes direkte til sjø.
Utslippene av sanitærvann og matavfall fra Hild er vurdert til å være minimale og konsekvensene
for vannsøyle/vannkvalitet og organismer er vurdert som neglisjerbare.
7.3
Fysiske inngrep
7.3.1
Konsekvenser for bunnfauna
Fysiske inngrep i havbunnen i forbindelse med Hildutbyggingen, vil være knyttet til kabel- og
rørlegging, oppankring av lagerskipet og eventuelt bruk av ankret rørleggingsfartøy. Bunnfaunaen
ved Hild er dominert av leddormer, leddyr og bløtdyr, og regnes som uforstyrret
(Grunnlagsundersøkelse, 2007). Det er ikke sannsynlig at det finnes korallrev ved Hild da
havbunnen er dekket av sand og korallarver ikke bunnslår på sandholdig substrat. På britisk sokkel
er det ikke observert sårbare arter i nordlig del av Nordsjøen (DTI, 2001).
I forbindelse med rørleggingen vil omfanget av de fysiske inngrepene på Hild blant annet avhenge
av hvordan rørene legges på havbunnen. Nedgraving av rørledninger fører generelt til en stor lokal
forstyrrelse av havbunnen og partikler vil virvles opp og spres. Effektene anses som midlertidige og
hvor stort område som blir påvirket av sedimentering vil avhenge av strømforhold,
partikkelstørrelse, osv. Generelt vil det være snakk om et 10-20 m bredt belte av nærområdet som
blir påvirket, og bunnfaunaen i deler av dette område kan i stor grad bli midlertidig utryddet. For
grunnere havområder med sandbunn slik som Hild, vil et bløtbunnssamfunn kunne etableres på
nytt i løpet av ett til to år. Dekkes derimot rørledningene av stein, vil arealet som påvirkes av
rørleggingen økes. Steindumping i området ved Hild vil også endre sammensetningen av det ellers
så sandholdige sedimentet, og dermed kunne danne grunnlag for etablering av nye arter i området.
Behovet for steindumping i området er ved tilknytningspunktet for gassrørledningen på britisk
sektor (jf. kapittel 3.5.6). På denne lokaliteten er det et betydelig omfang av steindumping fra
tidligere. Ny steindumping vil utgjøre en viss økning, men vil generelt berøre samme område.
Konsekvensene på bunnfauna vil være lokale og vurderes som neglisjerbare
Lagerskipet og eventuelle ankerbaserte rørleggingsfartøy vil kunne etterlate seg ankergroper som
er flere meter i omkrets. Ankergroper fra rørleggingsfartøy vil her være av størst betydning, da det
for lagerskipet kun vil være snakk om et par ankre som vil ligge fast gjennom hele
produksjonsfasen. Antall ankergroper som dannes ved rørlegging vil være avhengig av hvor
mange kilometer med rørledninger som skal legges og effektene av ankergropene vil være de
samme som for rørlegging, men med et enda mindre omfang. Dersom det ved rørlegging på Hild
anvendes rørleggingsfartøy som i stedet baserer seg på dynamisk posisjonering vil de fysiske
inngrepene i havbunnen reduseres.
Basert på områdets verdi for bunnfauna og omfanget av Hild utbyggingen er negative
konsekvenser på bunnfauna i installasjons- og borefasen, samt i avviklingsfasen, vurdert som av
moderat omfang, lokale og forbigående. Siden bunndyrsamfunn vil reetableres etter et par år er
negative konsekvenser i driftsfasen vurdert som neglisjerbare. Dersom aktive pockmarks
DM# 958449
Side 78 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
identifiseres under rørleggingsoperasjonen vil det gjøres nærmere undersøkelser av disse, med
vurderinger om mulig omlegging av rørtrasé for å unngå disse.
Det forventes ikke fysiske endringer av habitat som vil endre gytemuligheten for bunngytende fisk,
ut over det absolutte nærområdet til inngrepene. Dette vurderes som en neglisjerbar konsekvens.
Nedspyling og tildekking av kraftkabelen er forventet for hele kabeltraséen mellom Hild og
Kollsnes. Denne operasjonen er generelt forventet å føre til en stor men meget lokal forstyrrelse av
havbunnen, og partikler vil virvles opp og spres over et område på 25-30 m fra selve
kabelleggingen. Effektene anses som midlertidige og hvor stort område som totalt blir påvirket av
sedimentering vil avhenge av blant annet strømforhold og partikkelstørrelse. Det er forventet at
bunnfaunaen i deler av dette området vil bli midlertidig utryddet (RKU Nordsjøen, 2006). Ved
legging av kraftkabelen mellom Kollsnes og Hild kan en eventuell tilstedeværelse av koraller nær
landfallsområdet være av betydning. Sannsynligheten for å identifisere et uoppdaget korallrev er
imidlertid lav, da det allerede finnes flere eksisterende rørledninger og kabler nær Kollsnes, og
undersøkelser er gjort knyttet til disse prosjektene. Utover en eventuell tilstedeværelse av koraller
forventes det kun lokale og forbigående negative konsekvenser for bunnfauna. Dersom det påvises
koraller under havbunnsundersøkelsen av kabeltraséen vil dette tas hensyn til i den videre
planleggingen.
Nedgraving/legging av telekommunikasjonskabel vil kun medføre lokal forstyrrelse av sediment og
bunnfauna. Slik fauna vil hurtig rekoloniseres langs trasèen.
7.3.2
Konsekvenser for kulturminner
Mulige konsekvenser på kulturminner vil i hovedsak gjelde fysiske inngrep som eksponerer, dekker
over eller skader kulturminnet. Det vil gjennomføres grundige havbunnsundersøkelser før
virksomheten på Hild igangsettes. Fra tidligere undersøkelser er det ikke funnet kulturminner
(steinalderfunn, skipsvrak) på lokaliteten, men skipsvrak finnes i regionen (se figur 7-8). Dersom
kulturminner avdekkes under de detaljerte undersøkelsene vil Riksantikvaren kontaktes for
avklaring. Sannsynligheten for negative konsekvenser på kulturminner knyttet til fysiske inngrep i
havbunnen vil være neglisjerbar i installasjons- og borefasen. Konsekvenser på kulturminner i driftog avviklingsfasen vil ikke være relevant og er derfor ikke vurdert.
Figur 7-8. Skipsvrak i Nordsjøområdet som er registrert med posisjon i Kystverkets vrakdatabase. (Kilde Ottersen et al.,
2010). Hild-området markert i hvitt.
DM# 958449
Side 79 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
7.3.3
Konsekvenser av seismiske undersøkelser
Som beskrevet i kapittel 3.2.2 planlegges to 4D undersøkelser på Hild, i henholdsvis 2014 og 2019
etter dagens planer. Seismiske undersøkelser foregår ved at et spesialfartøy med jevne
mellomrom avfyrer luftkanoner. Lydbølgene forplanter seg gjennom vannet og berggrunnen under
havbunnen og refleksjonssignalene fanges opp av hydrofoner som slepes etter båten i lange
kabler. Disse signalene gir grunnlag for seismiske kart som brukes i geologisk tolkning av
leteområdet eller reservoarutvikling for felt i drift.
Gjennom forskning og studier er det avklart at seismiske undersøkelser kun representerer en
marginal risiko i forhold til akutte effekter på marine organismer, hvor fiskelarver er mest sårbare
(bl.a. Dalen et al., 2008). Det er imidlertid funnet at marin støy kan medføre til atferdsendringer hos
blant annet marine pattedyr og fisk, normalt omtalt som skremmeeffekter (jf. kapittel 8.7 i forhold til
fiskeri).
På vegne av TOTAL E&P NORGE har Akvaplan-NIVA gjort en oppsummering av mulige
konsekvenser ved seismiske undersøkelser, sett i relasjon til forhold på norsk sokkel (AkvaplanNIVA, 2011). En kort oppsummering av deres konklusjoner er gitt nedenfor.
Seismisk støy antas å ha en liten effekt på marine evertebrater. Forsøk med reker og krabbelarver
som ble eksponert for trykkbølger viste ingen signifikante effekter henholdsvis 15 og 1 meter fra
luftkanonen. Fiskeegg og fiskelarver kan derimot få alvorlige skader eller dø hvis de befinner seg
innen 2-5 meter fra luftkanonene. Disse effektene forventes å være på individnivå og da de
seismiske undersøkelsene foregår på et relativt lite område forventes ikke målbare skader på
bestandsnivå. Voksen fisk vil i stor grad unngå trykkbølgene ved å trekke mot bunnen. Negative
effekter på fiskebestander kan tenkes å oppstå dersom voksen fisk skremmes vekk fra gytefeltene
sine, og gyter på mindre gunstige betingelser. Det er derfor i Norge innført tidsbegrensninger for
seismiske undersøkelser i områder med fisk på gyting og viktige gyteområder. Det vil også være
ulikt effektpotensial for ulike arter av fisk, ut fra fysiologi og deres levemønster. I Hild-Oseberg
området er tobis normalt en sentral art. Denne beiter i vannsøylen men tilbringer store deler av
døgnet og året nedgravd i sandbunnen. Effekter av seismisk støy på tobis ble undersøkt i 2002
(Hassel et al., 2002). Studiene viste en moderat atferdsendring hos tobis, men det ble ikke
registrert noen dødelighet av tobis som ble holdt i bur eller som lå nedgravd i sedimentet. Det
finnes begrenset kunnskap om effekter på sjøpattedyr fra seismisk undersøkelser. Generelt kan
man si at sjøpattedyr reagerer på seismisk støy ved å forlate området hvor slik aktivitet foregår.
Internasjonalt er det rettet stor forskningsinnsats mot mulige virkninger av støy/seismikk på marine
pattedyr.
7.4
Avfallshåndtering
Mengde avfall fra Hildplattformen er beregnet i tabell 7-7 (Aker Solutions, 2011a). Tallene er
estimert fra rapporterte tall fra Kristin og Oseberg S plattformene (2009). De faktiske
avfallsmengdene vil avhenge av operasjonelle aktiviteter og avfallshåndteringsstrategier. Farlig
avfall inkluderer oljebasert borekaks, oljeholdig vann (slop) og brukt smøreolje (grease). Disse
mengdene vil variere fra år til år, avhengig av boreaktivitet.
Avfallskategori
Avfallsmengde Hild (tonn/år)
Matbefengt avfall
40
Våtorganisk/matavfall
0,1
Papir
10
Gråpapir
10
Trevirke
30
Glass
1
Plastikk
9
Elektronisk avfall
8
Generelt restavfall
20
Metall
70
Annet
10
Farlig avfall
(ikke kjent)
Tabell 7-7. Estimert avfallsmengde for Hild per år (Aker Solutions, 2011a). Avfallskategoriene er hentet fra OLFs anbefalte
retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten.
DM# 958449
Side 80 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
I borefasen vil det bli laget en innretningsspesifikk avfallsplan for boreriggen. Som påpekt gjennom
høringskommentarene til forslaget til utredningsprogram, skal en slik avfallsplan også omhandle
eventuelt radioaktivt avfall.
Brukt oljebasert borevæske og oljeholdig borekaks planlegges fraktet til land for behandling ved
godkjent mottak før endelig deponering. Hvis alternativ metode med behandling av oljeholdig kaks
på borerigg med påfølgende utslipp til sjø blir kvalifisert som metode og tillatt sluppet ut, vil det
vesentlig redusere mengde farlig avfall som må fraktes til land for behandling.
I driftsfasen vil avfall fra Hild behandles i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Det vil bli etablert en
egen avfallsplan for feltet. Ved produksjon av olje vil småpartikler og sandkorn løsne og føres med
produksjonsstrømmen. Produksjonen av sand på Hild er forventet å være høy. I 2018 er
oppsamling av produsert sand estimert til 106 tonn (Aker Solution, 2011a). Sanden må renses til
den inneholder maksimum 10 g olje/kg tørr sand før den kan slippes til sjø. Har sanden et høyere
innhold av olje, må sanden fraktes til land og behandles som farlig avfall. På Hildplattformen er det
planlagt å anvende et system for oppsamling og vasking av sanden. Etter vasking vil sanden
transporteres til land.
I Hildprosessen vil det være utstyr for oppsamling av eventuell kvikksølv fra produksjonsstrømmen.
Oppsamlet avfall vil håndteres som farlig avfall i henhold til TOTAL E&P NORGE sine prosedyrer:


Procedure PMM NO 34: Mercury - handling and control.
Procedure PMM NO 30: Handling of hazardous substances and management of waste.
TOTAL E&P NORGE har fra tidligere operasjoner av Frigg/Frøy erfaring med håndtering av
lavradioaktive avleiringer (LRA):

Procedure PMM NO 20: Low specific activity scale (LSA-scale) - handling and control.
Dersom relevant for Hild, vil prosedyren oppdateres for å dekke dette forholdet. TOTAL E&P
NORGE har også en dedikert person som er trent som Strålevernleder.
7.5
Akuttutslipp og beredskap
Utilsiktede utslipp kan forekomme som uhell forårsaket av forskjellige foranledninger. Større utslipp
har generelt en meget lav sannsynlighet. Type hendelser med potensial for større utslipp er blant
annet:






Utblåsninger fra brønner under boring og drift
Lekkasjer fra rør
Lekkasjer fra undervannsinstallasjoner
Prosesslekkasjer
Lekkasjer fra skytteltankere eller lasteoperasjoner
Havari av lagerskip
Ikke-planlagte utslipp fra petroleumsvirksomheten er hyppigst knyttet til feilhandlinger og skjer som
oftest i form av mindre lekkasjer av olje og/eller kjemikalier. Type hendelser som har det største
potensialet for miljøkonsekvenser er oljeutblåsning, men også større oljelekkasjer fra rørledninger
og utslipp fra oljetanker på for eksempel lagerskip og skytteltanker. Statistiske beregninger viser
imidlertid at dette er hendelser med svært lav sannsynlighet (RKU Nordsjøen, 2006), og både
operatører og myndigheter arbeider målbevisst for å forhindre enhver form for slike utslipp.
Konsekvensene av et utilsiktet utslipp til sjø avhenger av faktorer som oljetype, størrelse på
utslippet, vind, strømretning og overlapp med sårbare naturressurser. De største
miljøkonsekvensene er i all hovedsak knyttet til et større akutt utslipp av olje og de påfølgende
skader på sjøfugl, særlig dykkende arter, men også sårbare strandmiljø. Kondensat er en lett
oljetype som vil fordampe relativt raskt mens et uhellsutslipp av gass primært utgjør en
sikkerhetsrisiko.
DM# 958449
Side 81 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Det er utarbeidet en separat miljørisikoanalyse og en beredskapsanalyse gjeldende for akutte
utslipp på Hild (DNV, 2011a og 2011b). Rapporten evaluerer miljørisiko for hendelser som kan føre
til akuttutslipp av olje eller gass med assosiert kondensat i forbindelse med ulike feltaktiviteter.
7.5.1
Utslippsscenarier
Brønnene på Hild skal bores med en oppjekkbar rigg med ventiltrærne plassert på et temporært
boredekk på Hild understellet som plasseres på feltet i 2014. Det er i miljørisikoanalysen (DNV,
2011a) definert ulike scenarier for olje og gass/kondensat utslipp i henhold til planlagte aktiviteter
på Hild i en 4-års periode (2014-2018). I tillegg er fem ulike scenarier for utslipp i forbindelse med
aktivitet på FSO vurdert, samt utslipp fra stigerør og rørledninger. Sistnevnte er vurdert å ha svært
lav miljørisiko.
Gass/kondensatutblåsning er dimensjonerende hendelse for Hild, mens oljeutblåsning ikke er
ansett som mulig fordi trykkstøtte er nødvendig for å produsere oljen.
7.5.2
Olje- og forvitringsegenskaper
Det finnes ikke tilstrekkelig oljemengde av Hild-olje til å gjennomføre forvitringsstudier. Dette vil
gjennomføres så snart boringen kommer i gang og ny olje er tilgjengelig. I miljørisikoanalysen er
Oseberg A (olje), Huldra (kondensat) og Balder (olje) brukt som referanse. De to første er brukt i
tidligere miljørisikoanalyse på Hild (DNV, 2009). På grunn av pre-prosessering av oljen som vil
lagres på lagerskipet (FSO), ble det brukt en tyngre olje i disse simuleringene (Balder).
Parameterne for disse er presentert i tabell 7-8 under.
Parameter
Egenvekt
Maksimalt vanninnhold
Oseberg A
839 kg/m3
Huldra kondensat
809 kg/m3
Balder olje
914 kg/m3
80 %
40 %
71.4 %
Voks innhold
2,76 vekt %
5,2 vekt %
-
Asfalten innhold
0,21 vekt %
<0,001 vekt %
-
9 cP
4.3 cP
Ca. 880 cP
40 Sm3/Sm3
4742 Sm3/Sm3
-
Viskositet, fersk olje (13 oC)
Gass-kondensat forhold
Tabell 7-8. Parametere brukt for oljetyper og kondensat brukt i miljørisikoanalysesimuleringene på Hild. (SINTEF, 1998;
SINTEF, 2004; SINTEF, 2010).
7.5.3
Influensområde
Influensområdet for et oljeutslipp er beregnet ut fra alle rater og varigheter og deres individuelle
sannsynligheter, se figur 7-9. Det definerte området reflekterer ikke et enkelt kondensatutslipp,
men området som påvirkes av minimum 5% av simuleringene i hver sesong. Samtlige scenerier
viser at hoveddrivretning er sørover og østover med lav sannsynlighet for at oljen driver inn over
britisk sokkel.
Kondensatutblåsning
Influensområdet fra en kondensatutblåsning vil ikke berøre kysten. En overflateutblåsning vil ha et
influensområde som vist i figur 7-9a. Influensområdet er relativt likt for de ulike sesongene. Det er
3
modellert for rater fra 362 – 7270 m /døgn med varigheter på 2, 15 og 62 døgn.
Influensområde oljeutblåsning
Modellert oljeutblåsning vil ikke nå kysten. Influensområdet er relativt likt for de ulike sesongene, se
3
figur 7-9b. Det er modellert for en rate på 5 000 m /døgn med varighet 3 timer.
Influensområde FSO relaterte oljeutslipp
Influensområdet for et oljeutslipp ved lossing fra FSO (3 000 tonn) er lik gjennom året. Likevel går
driften mer mot norskekysten om våren, høsten og vinteren, mens den om sommeren går mer mot
sør. Tilsvarende mønster ses også for kollisjonsscenariet (18 000 tonn, scenariet2-timer varighet),
men med enda større utbredelse mot øst, se figur 7-9c.
DM# 958449
Side 82 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Influensområde gass/ kondensat rørledning brudd/lekkasje
Influensområdet for utslipp som følge av brudd i rørledning (varighet 1 time) er begrenset.
Scenariet med lekkasje i to døgn gir større influensområde med liten sesongvariasjon, figur 7-9d.
a. Kondensat (≥ 5 %) for 10 x 10 km celler gitt en
overflateutblåsning på Hild (høst).
b. Olje (≥ 5 %) i 10 x 10 km celler gitt overflateutblåsning
på Hild (høst).
c. Oljeutslipp av 18 000 tonn fra FSO som følge av
kollisjon eller brann (høst) for utslipp med 1 og 2
timers varighet.
d. Kondensat (≥ 5 %) i 10 x 10 km celler gitt lekkasje
(varighet 1 og 48 timer) i rørledning som transporterer
gass/kondensat fra Hild (høst).
Figur 7-9. Sannsynlighet for treff (≥ 5 %) i 10 x 10 km celler for de ulike scenariene som er modellert i miljørisikoanalysen
(DNV 2011a). (NB! Bildene viser statistiske resultater for en rekke simuleringer og ikke spredning fra et
enkeltutslipp).
7.5.4
Konsekvenser
I miljørisikoanalysen (DNV, 2011a) er det estimert en sannsynlighetsdistribusjon for prosentvis
populasjonstap fra en overflateutblåsning, basert på oljedriftssimuleringene og nøkkeleffektene.
Populasjonstapet er videre kategorisert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og
> 30%.
Kystnær fugl
En overflateutblåsning av gass/kondensat kan potensielt påvirke sjøfugl i kystnære områder med
opptil 10% populasjonstap, men sannsynligheten for mer enn 1% tap er lav. Populasjonen av
toppskarv er dimensjonerende for risikonivået og vil bli mest rammet om høsten med 2,3%
sannsynlighet for 1-5% populasjonstap, og 0,02% sannsynlighet for 5-10% populasjonstap. Det er
ingen sannsynlighet for mer enn 10% populasjonstap.
Toppskarv er også dimensjonerende for risikonivået assosiert med et uslipp fra FSO med de
største konsekvensene i vintersesongen. Det er 25,4% sannsynlighet for 1-5% populasjonstap og
DM# 958449
Side 83 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
0,4% sannsynlighet for 5-10% populasjonstap. Det er ingen sannsynlighet for mer enn 10 %
populasjonstap. For scenariet med lossing fra FSO er de mulige konsekvensene små.
Sjøfugl – åpent hav
En overflateutblåsning av gass/kondensat kan potensielt påvirke sjøfugl på åpent hav med opp mot
10% populasjonstap. Populasjonen av krykkje (vinter og vår) og havhest (sommer og høst) er
dimensjonerende for risikonivået med opp til 27,6% sannsynlighet for 1-5% populasjonstap og 0,06
% sannsynlighet for 5-10% populasjonstap (krykkje – vinter). Det er ingen sannsynlighet for mer
enn 10 % populasjonstap.
For utblåsning av olje relatert til rørledninger er alle kalkulerte effekter på sjøfugl på åpent hav i
kategorien <1% populasjonstap og er ikke videre vurdert. Havhest er dimensjonerende for
risikonivået assosiert med oljeutslipp fra FSO, med de største konsekvensene kalkulert for FSO
lekkasje på høsten. Det er 100 % sannsynlighet for 1-5% populasjonstap, men ingen sannsynlighet
for mer enn 5% populasjonstap. For lossing fra FSO er de mulige konsekvensene mindre, men
krykkje vil da bli mest påvirket.
Kysthabitat
En utblåsning av gass/kondensat fra overflaten gir opp til 1,5 % sannsynlighet for mindre skade på
kystlinjen (<1 år restitusjonstid) og 0,4 % sannsynlighet for moderat skade (1-3 år restitusjonstid),
på høsten. Det er ingen sannsynlighet for betydelig eller alvorlig skade på kysthabitatet (>3 år
restitusjonstid). En utblåsning av olje gir 0,3 % sannsynlighet for mindre skade, 0,1 %
sannsynlighet for moderat skade og ingen sannsynlighet for betydelig eller alvorlig skade. Det er
kun sannsynlighet for skade på kystlinjen om høsten. Det lave skadepotensialet kan forklares med
den korte varigheten og det lave volumet i utblåsningsscenariet. Et scenario med totalt tap av FSO
gir maksimalt 5,9 % sannsynlighet for mindre skade. 1,5 % sannsynlighet for moderat skade, og
ingen sannsynlighet for betydelig eller alvorlig skade i vintersesongen. For de resterende
sesongene er det kun lav sannsynlighet i alle konsekvenskategorier. Potensiell skade assosiert
med FSO lossing har en maksimal sannsynlighet på 1,5 % for mindre skade, 0,4 % for moderat
skade. For betydelig og alvorlig skade er det ingen sannsynlighet.
Konsekvenser på plankton
Plankton er generelt mest sårbare under vår- og høstoppblomstringen når produksjonen er størst.
Plante – og dyreplankton har vid utbredelse og rask generasjonstid samt at det vil være
innvandring fra upåvirkede områder. Effekter på planktonsamfunn vil derfor være lokalt begrenset
og kortvarige, selv om et utslipp skjer i oppblomstringsperiodene. Negative konsekvenser fra et
akuttutslipp på plankton er derfor karakterisert som ubetydelige/små.
Konsekvenser på fisk
Effekten av oljekomponenter på fisk er avhengig av konsentrasjonene i vannmassene og varighet
av eksponeringen (dosen organismen utsettes for). For fisk er det vist at egg og larver kan være
svært sårbare for oljeutslipp i vannmassene, mens yngel og voksen fisk er mindre sårbare. I den
sammenhengen er det først og fremst områdene nærmest gyteområdene som har potensial for
skade (RC Consultants & NINA, 1999). For fisk er det primært de artene som gyter i en kort
periode og i et begrenset geografisk område som er mest sårbare for akutt oljeutslipp. Av alle de
kommersielt viktige artene i Nordsjøen er det torsk, sild og havsil som gyter på en slik måte (og sild
gyter ikke i dette området, jf. figur 6.4). Grensekonsentrasjon for skade på fiskelarver settes ofte til
100ppb (OLF, 2008). Vannsøylekonsentrasjonen over dette nivået, og tilhørende influensområdene
i vannsøylen, er begrenset for alle utslippscenarier (figur 7-10). Det vil derfor være små eller ingen
overlapp med gyteområdene. I tillegg kommer tidsaspekter, hvor gyting vil pågå noen
uker/måneder hvert år, mens et utslipp vil ha varighet timer – dager, til maksimalt noen uker.
Effekter av hydrokarbonforurensning fra et eventuelt stort oljeutslipp fra Hild på fiskearter i
Nordsjøen er derfor generelt vurdert å være små.
På Vikingbanken ligger et viktig tobisfelt (jf. SVO-omtale, og figur 6-10/8-10). På grunn av
bestandssituasjonen er det lite tobis i området nå (og det er stengt for fiske). På sikt må det likevel
kunne forventes at bestanden bygger seg opp og igjen vil ha betydelige forekomster i dette
området. Kun et FSO havari på Hild er funnet å kunne medføre konsentrasjoner over
skadegrensen i dette området, avgrenset til vintersesongen, og med lav sannsynlighet. Avstanden
DM# 958449
Side 84 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
til tobisområdet fra Hild er ca. 45 km. Siden tobis ligger nedgravd i havbunnen store deler av
døgnet (og er i dvale om vinteren), og kun er i vannsøylen på beiting ved godt dagslys, vil det være
begrenset grad av eksponering. Skadelig oljekonsentrasjon vil også være kortvarig. Konsekvenser
for tobisbestanden i området av et slikt oljeutslipp vurderes derfor som begrenset. Sannsynligheten
for en slik hendelse, og at den i tillegg rammer dette området, er også meget lav.
Figur 7-10.
7.6
Sannsynlighet for treff av olje med oljekonsentrasjon i vannmassene over 50ppm i vinter og vårsesong for
henholdsvis kondensatutblåsning (to til venstre) og FSO havari (to til høyre), sammenstilt med tobisområdet i
Osebergområdet. Kilde: DNV 2011, tobisdata fra HI (mars 2011).
Oppsummering miljørisiko
Miljørisiko er kalkulert for alle relevante utslippsscenarier på Hild, for et utvalg miljøressurser. En
oppsummering av miljørisiko er vist i figur 7-11. Ingen effekter er påvist for marine pattedyr.
Annual environmental risk - Hild field
Fraction of the field specific acceptance criteria (%)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Minor (<1 year)
Moderate (1-3 year) Considerable (3-10
year)
shoreline
Figur 7-11.
seabirds - open sea
Severe (>10 year)
seabirds - coastal waters
Årlig miljørisiko for de ulike ressursene; kystnær sjøfugl, sjøfugl - åpent hav og kysthabitat, presentert som
prosent av akseptkriterier i de ulike skadekategoriene. Alle risikobidrag for utslipp er summert.
Det høyeste risikonivået forbundet med Hild prosjektet er 22,7% av akseptkriteriene for moderat
miljøskade. Den kalkulerte miljørisikoen er godt innenfor TOTAL E&P NORGE sine akseptkriterier
for feltutvikling, og under ALARP- nivå (50% av akseptkriteriet) bortsett fra sjøfugl – åpent hav,
moderat skade. Hovedårsaken til dette er lossescenariet og den høye frekvensen som er brukt. Det
er viktig å merke seg at dette er svært konservativt og at antall losseoperasjoner vil sannsynligvis
være lavere enn tallet brukt i frekvensberegningene. I tillegg, basert på nye lossesystemer og økt
fokus på denne type operasjon, er det svært lite sannsynlig at utslippsrate og varighet vil ha så
høye verdier som brukt i beregningene. Dette gjelder også størrelsen på tankskip. I sum er alle
disse antagelsene konservative. Det kan derfor anta at et realistisk scenario vil ha lavere frekvens,
lavere rate og kortere varighet.
DM# 958449
Side 85 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Man kan derfor konkludere med at miljørisikoen forbundet med den planlagte aktiviteten på Hild er
akseptabel.
7.6.1
Risiko relatert til kjemikalieutslipp
Mindre utslippshendelser kan forkomme og har i de fleste tilfeller en høyere frekvens enn større
utslipp, men en mye lavere konsekvens for miljøet. Det er derfor gjort en begrenset vurdering av
andre utslipp.
Andre typer hydrokarboner som brukes i løpet av operasjonen, og som kan slippes ut, er drivstoff til
borerigg, fartøy og helikopter. I tillegg er hydraulikkolje til havbunnssystemene (f. eks BOP) og
ROV også mulige kilder. Diesel kan typisk slippes ut ved overføring fra fartøy til rigg, brudd i slange
eller ved overfylling av tanker. Uhellsutslipp innenfor riggområdet vil i de fleste tilfeller fanges av
dreneringssystem, separeres ut, og vil normalt ikke slippes ut Hvis mindre utslipp av diesel treffer
sjøen vil den normalt forvitre i løpet av kort tid og ingen tiltak vil igangsettes. Hovedvekten av
kjemikalier som brukes i en boreoperasjon er borevæske og tilsetningsstoff i disse væskene. I
borevæske vil PLONOR-kjemikalier (Pose Little Or No Risk to the Marine Environment), som også
er svært vannløselige, utgjøre hovedfraksjonen. PLONOR-kjemikalier tilsvarer grønne kjemikalier.
På norsk sokkel er det høy fokus på bruk av miljøvennlige kjemikalier og unødvendige utslipp. Det
er implementert mange tiltak i design og gjennom prosedyrer for å redusere sannsynligheten for
uhellsutslipp av borevæske, drivstoff eller andre operasjonelle kjemikalier.
7.6.2
Oljevernberedskap
TOTAL E&P NORGE er medlem i NOFO, som har regionvis organisering av oljevernberedskap, og
Hild er lokalisert innenfor NOFOs region 3. Den regionale beredskapen er gjeldende for alle
installasjoner og kyst/strandområder i regionen. For beskrivelse av eksisterende NOFO beredskap
i Hild- området henvises det til planverket (NOFO, 2006 – nå under oppdatering).
Som en del av planleggingsprosessen til feltutbyggingen er det gjennomført en beredskapsanalyse
(DNV, 2011b). Beredskapsanalysen vurderer behov for oljevernberedskap for hele året og for ulike
værforhold. For aktiviteten på Hild er dimensjonerende hendelse utblåsning av kondensat (Huldra3
kondensat er brukt i simuleringer) på overflaten (2 970 m /d i 8 dager). I tillegg er oljeutslipp fra
losseoperasjoner på FSO (Balder-olje er brukt i simuleringer) vurdert i beredskapsanalysen.
Erfaringer etter boring av avgrensningsbrønnen med hensyn til brønndesign medfører at
dimensjonerende rate må anses å være konservativ.
Det er viktig å inkludere mange faktorer når en skal bestemme tilstrekkelig oljevernberedskap, slik
at dette gjøres basert på en helhetlig vurdering. Følgende faktorer er viktige å ta hensyn til:
 På grunn av konsentrasjonen av gass fra fordamping av kondensat er operasjonell sikkerhet
det viktigste aspektet. Dette er spesielt viktig ved lite vind.
 Kondensat vil brytes ned på under 15 dager, og for Hild er det ingen risiko for at kondensatet
treffer land (innenfor et 95 % sannsynlighet scenario).
 Forvitringsstudier gjort av SINTEF (1998) støtter forståelsen av at oppsamling med standard
NOFO-utstyr (lenser og skimmer) vil ha begrenset effekt på oppsamling av kondensat på
grunn av forventet lav viskositet.
 Forvitringsstudier av SINTEF (1998) og dispergeringseffektene i beredskapsanalysen (DNV,
2011b), støtter at kjemisk dispersjon vil bidra positivt til dispergering. Generelt er det
forventet at kjemisk dispergering er bedre om sommeren enn om vinteren. En strategi med
kjemisk dispergering vil mest sannsynlig være en operasjonell avgjørelse som bestemmes
av værforholdene på gitte tidspunkt.
DM# 958449
Side 86 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
På bakgrunn av ovennevnte og i en praktisk sammenheng, er bruk av overvåking og fjernmåling,
samt påfølgende miljøundersøkelser ansett som mest passende beredskapstiltak for et
kondensatutslipp fra Hild. NOFO fartøy stasjonert i Troll-Oseberg området er utstyrt med oljeradar,
såkalt ”Oil Spill Detection (OSD)”. Enkelte fartøy har også ”Down Link” om bord og håndholdte IRkamera kan hentes fra baser på land. Enkelte NOFO fartøy har installert ”SECurus”-systemet
utviklet av Aptomar. Systemet er et verktøy for deteksjon og observasjon av olje på vann.
Den primære operasjonelle strategien for et kondensatutslipp er å følge flaket fra avstand for så å
bruke kjemisk dispergering, eller mekanisk opptak når de lette kondensatkomponentene har
fordampet. Effekten av bruk av kjemisk dispergering er evaluert og det foreslås at
beredskapsfartøy som brukes på Hild skal være utstyrt med dispergeringsmiddel (både “Dasic NS”
og “Corexit 9500” er testet og har vist god effekt). Detaljer om hvordan oljevernberedskapen faktisk
vil etableres for Hild vil beskrives i beredskapsplanen som vil etableres i perioden frem mot boring
og utbygging.
En oversikt over lokalisering av NOFO sine oljevernberedskapsressurser er vist i figur 7-12.
Figur 7.12. Oversikt over oljevernutstyr i området ved Hild.
DM# 958449
Side 87 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
8
SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER
8.1
Problemstillinger belyst i samfunnsanalysen
Utbygging av Hild representerer en betydelig investering. Tildeling av kontrakter for boring av
brønner, bygging og installering av innretninger vil være underlagt internasjonale
handelsbestemmelser, herunder EUs direktiv for innkjøp av varer og tjenester. Avhengig av hvor
konkurransedyktige norske leverandører er, kan de nasjonale samfunnsmessige konsekvensene
således bli betydelige.
I KU har en - basert på anslag for investeringer og driftskostnader - utført en analyse av antatte
norske andeler av vare- og tjenesteleveransene, med dertil tilhørende sysselsettingsvirkninger i
Norge. Det er videre analysert innen hvilke næringer disse virkningene forventes. Videre er det
beregnet ringvirkninger i samfunnet. Dette er basert blant annet på etterprøvingsstudier av
relevante prosjekter utført som en del av Regional Konsekvensutredning (RKU) Nordsjøen. En
anerkjent modell er benyttet i arbeidet.
Driftsorganisasjon på land planlegges integrert i TOTAL E&P NORGEs hovedkontor i Stavanger.
Antall årsverk henholdsvis på feltet og på land er anslått. De totale investeringene er sett i
sammenheng med det totale investeringsnivået på norsk sokkel.
Det er videre angitt antatte inntekter fra prosjektet til den norske stat.
Følgende problemstillinger er belyst:




8.2
Prosjektets investeringsnivå i forhold til investeringsnivået på norsk sokkel
Forventede nasjonale vare- og tjenesteleveranser i utbyggings- og driftsfase
Arbeidskraftbehov og nasjonale sysselsettingseffekter i utbyggings- og driftsfase
Samfunnsmessig lønnsomhet
Økonomiske hovedstørrelser ved utbygging og drift av Hild
8.2.1
Inntekter
De samlede inntekter fra Hild er estimert til 63,2 mrd. norske 2011-kroner, basert på følgende
prisforutsetninger: olje = 75 USD/fat, gass = 2,05 kroner/Sm3, NGL = 600 USD/tonn. Inntektene vil
nå opp i 13,4 mrd. kroner per år på sitt høyeste i 2017 og vil holde seg på over 7 mrd. kroner per år
fram til og med 2021. Deretter vil inntektene falle gradvis frem mot det siste produksjonsåret
(2027). Ved en neddiskontering (6%) vil de samlede inntekter over alle årene utgjøre 39,1 mrd.
kroner.
8.2.2
Kostnader
Investeringskostnadene er beregnet til 25,6 mrd. kroner hvorav boring utgjør 6,4 mrd. norske 2011kroner.
Figur 8-1 viser investeringene over tid.
DM# 958449
Side 88 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Utbyggingskostnader fordelt over tid - Hild
7 000
6 000
Millioner kroner
5 000
4 000
Boring
Installasjoner
3 000
2 000
1 000
0
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Figur 8-1. Investeringsprofil fordelt på feltinstallasjoner og boring.
I 2015 vil investeringene være på sitt høyeste – om lag 6,2 mrd. kroner. Etter ferdigstillelse med
start av produksjon 4. kvartal 2016, vil boring av produksjonsbrønner fortsette. I 2021 er det antatt
en brønnintervensjon på Hild Øst.
Driftskostnadene fra oppstart i hele feltets levetid er anslått til 15 mrd. norske 2011 kroner som
består av ordinære kostnader til å drive feltet, transport av olje og gass, tariffer samt avgifter til
Staten. Det forventes en avviklingskostnad på 3,6 mrd. 2011 kroner etter 2027.
Feltkostnader består blant annet av kostnader til mannskaper om bord på plattformen,
hotelltjenester/catering, brønnvedlikehold og forsyningstjenester. En vesentlig del - 9% - gjelder
kjøp av strøm ved elektrisitetsforsyning fra land. Denne komponenten må ses i sammenheng med
sparte kostnader og sparte avgifter i forhold til produksjon av elektrisk kraft på plattformen.
8.3
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og Statens inntekter
Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes ved en
nåverdiberegning, det vi si at framtidige inntekter og kostnader neddiskonteres til et felles år – som
oftest året for beslutning om utbygging. Finansdepartementet fastsetter hvilken kalkulasjonsrente
som skal benyttes. Kalkulasjonsrenten består av et avkastningskrav og et risikotillegg. Statens
avkastningskrav er nå normalt på 4%, mens risikotillegget vil kunne variere. Finansdepartementet
har fastsatt at normalt risikotillegg er 2%, men også høyere kalkulasjonsrente kan være aktuelt.
Høy kalkulasjonsrente gir uttrykk for stor usikkerhet med hensyn til framtidige inntekter og
kostnader, mens lav rentesats gir uttrykk for større grad av sikkerhet. Kalkulasjonsrenten gir uttrykk
for det avkastningskravet samfunnet har for fremtidige investeringer. Dersom nåverdien av
fremtidig netto kontantstrøm er positiv, er prosjektet lønnsomt, er nåverdien negativ, er prosjektet
ikke samfunnsmessig lønnsomt. Siden Finansdepartementet holder 4%+2% som det normale, har
en valgt å nytte det ved beregning av nåverdi, men vi viser også hva som vil være resultatet om vi
nytter høyere rentesats.
DM# 958449
Side 89 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Den samfunnsmessige nåverdien, der avgifter og tariffer ikke inngår i kostnadsbegrepet, utgjør 9,8
mrd. 2011-kroner med en diskonteringssats på 6%. 8% rentesats vil for eksempel gi 7,1 mrd.
kroner i netto samfunnsmessig nåverdi. Prosjektet er altså samfunnsmessig lønnsomt selv med 8%
diskonteringssats.
Statens inntekter består av avgifter og skatter som igjen er delt i ordinær selskapsskatt og
petroleumsskatt.
Fordeling kontantstrøm, millioner 2011-kroner
Hild
Avgifter neddiskontert; 34
Selskapenes andel neddiskontert;
4 400
Ordinære skatter neddiskontert;
3 000
Petroleumsskatter neddiskontert;
2 400
Figur 8-2. Hild, fordeling av kontantstrøm (neddiskontert) på selskapene og staten
Med en neddiskonteringssats på 6% beholder selskapene 4,4 mrd. kroner mens 5,4 mrd. kroner
tilfaller Staten, mesteparten i form av skatter - ordinær selskapsskatt og petroleumsskatt. Summert
uten neddiskontering utgjør skatter i alt nær 10,5 mrd. kroner (2011-kroner). Avgifter summeres til
kun 52 millioner kroner udiskontert over hele driftsperioden, noe som skyldes elektrisitetsforsyning
fra land og dermed sparte avgifter. Se figur 8-2 for diskonterte tall (6%).
Med en kalkulasjonsrente på 8% vil selskapene beholde 3,0 mrd. kroner mens Statens inntekter vil
bli 4,1 mrd. kroner.
Statens Direkte Økonomiske Engasjement (Petoro AS) utgjør 30% av det som er beskrevet som
selskapenes del, Statoil Petroleums andel er på 19% og TOTAL E&P NORGE har 51%.
8.4
Virkninger på investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet
Utbyggingen av Hild er planlagt å falle sammen med en periode da det kan forventes høye
investeringskostnader i petroleumssektoren på norsk sokkel. Oljedirektoratet har utarbeidet
prognoser for årene fram til 2015.
DM# 958449
Side 90 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Gjennomførte og forventede investeringer på norsk kontinentalsokkel
180
160
140
120
Hild
Leting og konseptstudier
100
Rør og landanlegg
Nye plattformer
80
Nye undervanns-innretninger
Eksisterende innretninger
Borekostnader
60
40
20
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Figur 8-3. Gjennomførte og forventede investeringer på norsk sokkel sammenholdt med utbyggingskostnader for Hild
I 2013, 2014 og 2015 utgjør Hild mellom 1,9% og 4,0% av det samlede investeringsvolum på norsk
sokkel, ref. figur 8-3. De høyeste investeringstallene for Hild kommer altså like etter de årene da
Oljedirektoratet (OD) forventer rekordhøyt investeringsnivå. Oljedirektoratet har ikke utarbeidet
prognoser for årene etter 2015.
8.5
Vare og tjenesteleveranser til utbygging og drift
8.5.1 Forventede norske andeler av leveranser
Det er vanligvis stor oppmerksomhet knyttet til mulighetene for norsk næringsliv til å bli tildelt
kontrakter ved større utbygginger i oljesektoren. Tradisjonelt har norske leveranseandeler ligget på
mellom 40% og 65% av totale utbyggingskostnader.
Oljeleverandørindustrien er internasjonal, noe som medfører at det kan være betydelige
underleveranser på kryss av landegrenser. Så selv om en hovedkontrakt kan bli plassert hos et
utenlandsk selskap, kan det bli betydelige norske andeler i form av underleveranser.
Forventede norske leveranseandeler avhenger ikke bare av om norske selskap er
konkurransedyktige, men også hvor høyt investeringsnivået i Norge er på den tiden utbyggingen
skal foregå. De vurderinger som er gjort for å anslå norske andeler ved utbyggingen vil derfor ha
stor usikkerhet ved seg.
For hver av hovedkomponentene kan en gi et lavt og et høyt anslag som vist i figur 8-4.
Basert på oppdelingen av investeringer og driftskostnader i hovedkomponenter har vi gjort
vurderinger av mulige norske andeler av leveransene. På nåværende stadium i planleggingen er
det stor usikkerhet knyttet til framtidige leveranser. Estimat for omfanget av norske
DM# 958449
Side 91 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
leveranseandeler vil i stor grad bygge på eksempelstudier i Regional konsekvensutredning
2
Nordsjøen og operatørens egne vurderinger.
Siden analysen holdes på et nasjonalt nivå, vurderes det ikke som relevant å vurdere
kompetanseforhold i næringslivet. På nasjonalt nivå vil det være tilstrekkelig kompetanse til å
gjennomføre sikker utbygging og drift, og kontraktstildelinger vil i henhold til internasjonale
regelverk være gjenstand for åpen konkurranse. Erfaringsmessig kan det være store variasjoner
med hensyn til norske andeler for de enkelte komponenter, men for prosjektene som helhet er
summen av norske andeler i et prosjekt jevnere.
RKU’en som det er vist til ovenfor viser også at det er godt samsvar mellom vurderinger foretatt i
samband med konsekvensutredningene og hva som faktisk ble realisert når det gjelder hele
prosjektet.
8.5.2 Investeringskostnader
Investeringskostnadene er beregnet til 25,6 mrd. 2011 kroner hvorav boring utgjør 6,4 mrd. 2011
kroner.
Understell og dekk utgjør i alt vel 9,4 mrd. kroner som er vel 49% av utstyr og feltinstallasjoner.
Prosjektledelse utføres vanligvis av operatøren selv med supplement av innleide konsulenter.
Norsk andel er normalt svært høy. En anslår at norsk andel vil utgjøre henholdsvis 60% (lavt) og
70% (høyt anslag).
Dekk og understell utgjør en vesentlig del av investeringskostnadene og består normalt av
prosjektering, innkjøp, konstruksjon og ferdigstillelse/installasjon inkl marine operasjoner. Norske
andeler vil kunne variere for de enkelte deler av leveransene. Kontrakter vil bli tildelt etter vanlig
forretningsmessige kriterier. For dekket vil et lavt anslag være på 30% og høyt anslag 40%. For
understellet antas 20% til 30%.
Rørledninger kan forventes å ha noe lavere norske andeler. Rørledninger produseres ikke i Norge,
men coating kan utføres i Norge og rørlegging skjer ofte med norske selskaper. Det forutsettes
derfor at rørledninger vil ha mellom 20% og 40% norsk andel.
Marine operasjoner omfatter ulike typer operasjoner til havs. Arbeidet kan bli utført av norske så vel
som utenlandske fartøy. En norsk andel på 60% til 80% er antatt. Marine operasjoner inngår i
kostnadene for de øvrige kostnadskomponentene.
De øvrige investeringskostnader består av en lang rekke ulike komponenter og kostnadsfaktorer.
En skjønnsmessig norsk andel på 40% til 70 % er lagt til grunn.
Boring kan bli utført av et utenlandsk selskap som opererer i et internasjonalt marked. Selv med
utenlandsk selskap vil deler av mannskap og underleverandører være norske. Norsk andel av
boring på 40% til 50% er anslått.
De norske andelene til feltinstallasjonene kan utgjøre fra 6,5 mrd. kroner til 9,6 mrd. kroner mens
boring kan ha norsk andel på fra 2,6 mrd. kroner til 3,2 mrd. kroner.
Middelverdiene av disse anslagene nyttes som inndata ved modellberegning av nasjonal
sysselsetting.
2
Oljeindustriens Landsforening: Regional konsekvensutredning Nordsjøen, Etterprøving av fire utbyggingsprosjekter –
Agenda Utredning og Utvikling as 2006
DM# 958449
Side 92 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Norske leveranseandeler til utbygging av Hild
14,0
12,0
Boring
Uforutsett og uspesifisert
Elektriske kabler
10,0
Fiberkabler
Milliarder kroner
Eksportrørledninger
Interne rørledninger og riser
8,0
Kontrollrom
FSU
Understell
6,0
Dekk
Prosjektledelse
4,0
2,0
0,0
Lavt anslag
Høyt anslag
Figur 8-4. Norske andeler av investeringsleveranser vist som lavt anslag og som høyt anslag
Dette gir samlede norske andeler på fra 35% til 50% med en middelverdi på 42,6%.
En har foran vist hvordan Hild innfases i petroleumsrelaterte investering fram til 2017. Selv uten
Hild vil 2013 få et historisk høyt investeringsnivå. I de etterfølgende årene vil investeringsnivået
falle noe i følge OD’s oversikt. Det kan tenkes at det kan komme nye prosjekter i tillegg slik at det
ikke nødvendigvis blir fall i investeringsnivået. Derfor kan norske leveranseandeler også bli
påvirket.
8.5.3 Leveranser i driftsfasen
For å kunne anslå leveranser i driftsfasen er det gjort et anslag over de totale driftskostnader som
består av ordinære kostnader til å drive feltet og transport av olje og gass, samt tariffer og avgifter
til Staten. Driftskostnadene i hele feltets levetid er anslått til 15 mrd. norske 2011 kroner.
Feltkostnadene vil ligge omkring 635 millioner kroner i gjennomsnitt per år bestående av blant
annet kostnader til mannskaper om bord på plattformen, hotelltjenester/catering, brønnvedlikehold
og forsyningstjenester.
Siden Hild bygges ut med strømforsyning fra land vil avgifter til Staten (CO2 og andre miljøavgifter)
være tilnærmet lik 0.
Normalt vil norske leveranseandeler være høyere i driftsfasen enn samlet for utbyggingsfasen. Ut
fra mer detaljert informasjon fra tidligere undersøkelser har vi sett at norske andeler av kontrakter
kan utgjøre mellom 60% og 80% av kontraktsummene. Norsk andel av direkte sysselsetting er
vanligvis høyere slik at samlet norsk sysselsettingsandel vil være høyere. Ved beregning av
sysselsetting i driftsfasen legger vi til grunn 70% norsk andel i kjøp av varer og tjenester.
Elektrisitetsforsyning antas å ha 100% norsk andel. Imidlertid er de marginale driftskostnader ved
kraftproduksjon små sammenlignet med kostnader knyttet til utbygging av kraftverk og
kraftdistribusjon. Ved beregning av norsk sysselsetting har vi ikke tatt med sysselsetting knyttet til
utbygging av kraftverk i samband med investeringsvirkninger.
Dette innebærer at samlede norske driftsleveranser av varer og tjenester utgjør om lag 10,5 mrd.
kroner i årene 2016 til 2026. Tallet avhenger av om faste posisjoner til havs blir dekket ved
operatørens egne ansatte eller ved fast innleide. Over feltets levetid gir dette om lag 21,4 mrd.
kroner i samlede norske leveranseandeler (10,9 mrd.under utbygging og 10,5 mrd.i driftsfasen).
DM# 958449
Side 93 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
8.6
Sysselsettingsvirkninger
8.6.1 Metode
Sysselsettingsvirkninger av utbygging og drift av Hild beregnes kun på nasjonalt nivå.
Beregningene bygger på investeringsbeløp og forventninger om norske andeler av leveransene.
Foran er norske andeler estimert med et lavt og et høyt anslag. Ved beregning av
sysselsettingsvirkning nyttes middelverdien av de to estimatene, som nevnt ovenfor.
Til beregningene nyttes en regionaløkonomisk kryssløpsmodell. Modellen har innebygd
koeffisienter for kryssløp, mens norske andeler fordeles på de viktigste næringer. Dermed oppnås
at den beregnede sysselsettingsvirkningen så langt som mulig fordeles på næringer. Det må
understrekes at det er store usikkerheter knyttet til beregningene.
De samlede sysselsettingsvirkninger består av direkte og indirekte produksjonsvirkninger. Det vil si
sysselsetting hos operatøren og hos leverandører og underleverandører. Det kan være noe
glidende overgang mellom direkte og indirekte virkninger, men summen av de to virkninger –
produksjonsvirkningene – vil være den samme. Så vel operatørselskap, leverandører og ansatte i
disse selskapene vil konsumere varer og tjenester. Denne konsumvirkningen er også med i
beregningene. På denne måten dekker man prosjektets ringvirkninger.
8.6.2 Utbyggingsfasen
Utbyggingsfasen strekker seg fra 2012 til 2017 med en brønnintervensjon i 2021. De norske
andeler er beregnet til 42,6% av investeringene, dvs at de norske andeler som ligger til grunn for
beregningene utgjør 10,9 mrd. kroner inklusiv boring.
I 2015 og 2016 vil behovet for arbeidskraft være på sitt høyeste med vel 3 800 sysselsatte i 2015
og 3 500 i 2016, se figur 8-5.
Hild utbyggingsfasen
Region: Nasjonalt
Sysselsetting inklusiv konsumvirkninger i
utbyggingsfasen
4500
4000
Sysselsettingsvirkning
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
Figur 8-5. Hild, sysselsettingsvirkninger av investeringene fordelt på år
De samlede antall årsverk som skapes som følge av utbyggingen er ca. 16 100.
Dette tallet inneholder sysselsatte hos operatøren,
underleverandører samt konsumvirkningen av disse igjen.
hos
underleverandører
og
deres
Sysselsettingen etter avsluttet utbygging skriver seg fra konsumvirkningen som har et etterslep. I
2021 er det planlagt gjennomført en supplerende brønnintervensjon.
DM# 958449
Side 94 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Region: Nasjonalt
Hild utbygging
Næringsfordelt sysselsetting samlet for
utbyggingsfasen
Øvrige næringer
5%
Maskin- og verkstedindustri
med mer
16 %
Private personlige tjenester
7%
Bygge- og anleggsvirksomhet
3%
Olje- og gassvirksomhet
11 %
Forr. tjenesteyt.
32 %
Varehandel
12 %
Transport
7%
Hotell- og restaurantdrift
7%
Samlet sysselsettingsvirkning i utbyggingsfasen: 16100
Figur 8-6. Hild, sysselsettingsvirkninger av investeringene fordelt på viktigste næringer
Forretningsmessig tjenesteyting er en kategorisering av næringer som kjennetegnes ved at så vel
leverandør som kunde er bedrift og at det som leveres, er tjeneste og ikke vare. For oljesektoren vil
en stor del av de sysselsatte stå for ingeniørtjenester og andre tjenester som ofte går under
betegnelsen konsulenttjenester; se figur 8-6.
Dersom kontraktene inngås som EPC kontrakter, kan prosjektering foregå i industriselskapene. Da
kan kategoriseringen av sysselsettingen øke innen industri og tilsvarende bli redusert innen
forretningsmessig tjenesteyting. Men i realiteten vil det kreve de samme profesjonene.
Hos operatøren vil det i utbyggingsfasen være mellom 20 og 30 ansatte. I tillegg kommer drøyt 70
fast innleide. Dette tilsvarer langt på vei prosjektledelsen. Øvrige sysselsatte i olje- og
gassnæringen består for en stor del av sysselsatte innen boring og andre servicebedrifter som blir
kategorisert til denne næringen.
8.6.3 Driftsfasen
Som beskrevet i avsnitt 8.5.3 vil de samlede norske driftsleveransene av varer og tjenester utgjøre
om lag 10,5 mrd. kroner over feltets levetid.
Driftskostnadene starter å påløpe i 2014 og holder fram til 2026, se figur 8-7 for
sysselsettingsvirkninger av driftskostnader.
DM# 958449
Side 95 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Region: Nasjonalt
Hild driftsfasen
Sysselsetting inklusiv konsumvirkninger i
driftsfasen
1600
1400
Sysselsettingsvirkning
1200
1000
800
600
400
200
0
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028
Figur 8-7. Hild, sysselsettingsvirkninger som følge av driftskostnader
De høyeste sysselsettingstallene som følge av driftskostnadene vil en få i 2017 til 2021. Da vil det
bli en sysselsettingseffekt på mellom 1 300 og 1 350 inklusiv konsumvirkninger. Det forutsettes at
offshoreansatte i hovedsak består av norsk personell.
Offshore regnes det med om lag 120 sysselsatte enten ansatt hos operatøren eller som fast
innleide. I tillegg kommer sysselsetting på land hos operatøren eller hos fast innleide på ca. 60
sysselsatte. Øvrig sysselsatte kommer hos leverandører og underleverandører foruten sysselsatte
som følge av konsumvirkninger. For hele perioden fra prosjektoppstart 2011 til 2027 vil Hild gi ca.
12 700 årsverk som følge av driften.
I alt vil Hild gi 28 800 årsverk i landet fordelt på utbygging og drift fram til og med 2027, se figur 8-8.
Det er da sett bort fra virkninger i forbindelse med avvikling.
Region: Nasjonalt
Hild utbyggings- og driftsfasen
Sysselsetting inklusiv konsumvirkninger i
utbyggings- og driftsfasen
4500
4000
Sysselsettingsvirkning
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028
Figur 8-8. Hild, sysselsettingsvirkninger som følge av investerings- og driftskostnader
DM# 958449
Side 96 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
8.7
Konsekvenser for fiskeri
8.7.1
Fiskeriaktivitet i området
Hild ligger vest for Vikingbanken om lag 45 km fra det kjente tobisområdet (figur 8-9). Vikingbanken
har tradisjonelt vært en av de viktigste fiskebankene i Nordsjøen, med mesteparten av fangstene
tatt nord for 61 ºN. Området er viktig for industritrålfisket, og det drives enkelte år et meget intensivt
tobisfiske på Vikingbanken. Som følge av liten bestand har det ikke vært fisket etter tobis i området
på flere år. Også viktige konsumtrålfelt ligger i dette området, da særlig i feltene nord og øst for
Hild. Det drives ringnotfiske etter både sild, makrell og hestemakrell innenfor området og de største
fangstene er av makrell og sild (RKU Nordsjøen, 2006).
Figur 8-9
Tobisområde på Vikingbanken markert med grått (Kilde: Acona Wellpro (2011) basert på data fra
Havforskningsinstituttet).
Fiskeriaktiviteten ved Hild er vurdert ut fra oppdaterte sporingsdata fra 2009/2010 fra
Fiskeridirektoratet, samt vurderinger gjort av Fiskeridirektoratet som underlag til Forvaltningsplanen
for Nordsjøen og Skagerrak (Kilde: Arealrapport/Ottersen et al., 2010). Sporingsdataene er basert
på satellittovervåkning av norske og utenlandske fartøy som driver yrkesfiske eller transport av
fangst innenfor norsk økonomisk sone. Formålet med overvåkningen er å kontrollere at fartøyene
overholder gjeldene fiskeribestemmelser. Sporingsplikten for data benyttet gjelder fartøy som er
lengre enn 24 m (fra 1. juli 2010 er ordningen utvidet til fartøy over 15 m).
I Fiskeridirektoratets totale vurdering av Nordsjøen/Skagerrak som fiskeriområde, inngår Hildlokaliteten generelt som et meget viktig område (Figur 8-10). For å se nærmere på Hild-lokaliteten
er det sett nærmere på sporingsdata for et mindre område, og for ulike år og årstider.
DM# 958449
Side 97 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 8-10. Viktighet av Nordsjøen/Skagerrak for fiskeri. Posisjon av Hild er vist med stjerne. Kilde: Ottersen et al.,2010.
Som vist i figur 8-10 og 8-11 a-h angir sporingsdataene fra 2009 og 2010 at det meste av det
norske og utenlandske fisket i den nordlige delen av Nordsjøen foregår i Norskerenna langsetter
dybdekvotene gjennom hele året. Fiskeriaktiviteten i nærheten av Hild er høyest i tredje kvartal
(sommer/høst) og lavest i første og fjerde kvartal (senhøstes/vinter). Videre foregår
fiskeriaktiviteten både i nord-sør og øst-vest retning i området hvor Hild-utbyggingen vil finne sted.
Fiskeriaktivitetene på britisk side, i området vest for Hild, har tradisjonelt sett vært regnet som
ubetydelige for skalldyr, lave for pelagiske arter og moderate for bunnlevende arter. Årlig er det
omtrent 500 fartøydager med fiskeriaktivitet av fartøy som er over 10 m i lengde. Fra 2006-2008
utgjorde makrell, sei, hyse og sild volummessig den største delen av fangsten på britisk side.
Fangsten er stort sett stabil gjennom hele året, med et lite maksimum i oktober (TOTAL E&P UK,
2010). Fiskeriet i britisk sektor omfatter også tråling etter hvitfisk. I området vest for Hild foregår
fiskeriaktiviteten i hovedsak i retning sørvest-nordøst, ref. figur 8-12.
DM# 958449
Side 98 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 8-11a. Sporingsdata 1. kvartal 2009 for norske og
utenlandske fartøy tilknyttet Nordsjøen
nordvest. Plassering av Hild er indikert med
rød sirkel.
Figur 8-11b.Sporingsdata 2. kvartal 2009 for norske og
utenlandske fartøy tilknyttet Nordsjøen nordvest.
Plassering av Hild er indikert med rød sirkel.
Figur 8-12c. Sporingsdata 3. kvartal 2009 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
Figur 8-11c. Sporingsdata 3. kvartal 2009 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
DM# 958449
Figur 8-11d. Sporingsdata 4. kvartal 2009 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
Side 99 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 8-11e. Sporingsdata 1. kvartal 2010 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
Figur 8-11f. Sporingsdata 2. kvartal 2010 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er indikert
med rød sirkel.
Figur 8-11g. Sporingsdata 3. kvartal 2010 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
Figur 8-11h. Sporingsdata 4. kvartal 2010 for norske og
utenlandske fartøy. Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
DM# 958449
Side 100 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 8-12.
Oversikt over norsk og utenlandsk fiskeriaktivitet (2009). Blå streker viser norske fartøy. Gule streker viser
britiske fiskefartøy i norsk sektor. Plassering av Hild er indikert med rød sirkel.
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er ”Fiskeri” i området vurdert
som en faktor 3 i sensitivitet, dvs. at området har betydelig viktighet for fiskeriaktiviteten.
Til sammenlikning med de omkringliggende områdene regnes fiskeriaktiviteten som lav langs
kabeltraséen mellom Hild og Huldra (Global Marine Systems, 2011). I 2007 var fiskeriaktiviteten
høyest i områdene nær Huldra og Hild, og lav langs selve traséen. I 2008 var fiskeriaktiviteten ved
Huldra den samme, mens den var redusert i området ved Hild. Ved legging av kabelen vil et
leggefartøy ligge i området og det vil ikke kunne foregå fiske i umiddelbar nærhet til leggefartøyet.
De pelagiske fiskeriene regnes ikke som stedbundne, og fangstområdene vil kunne variere fra år til
år. Det forventes derfor ikke at arealbeslag i anleggsfasen vil medføre fangsttap for fiskeriene.
8.7.2
Fiskeri langs kabeltrase til Kollsnes
Sporingsdata fra Fiskeridirektoratet viser at den høyeste fiskeriaktiviteten i området mellom
Oseberg og Kollsnes er langs vestkanten av Norskerenna, samt i områdene lenger vest gjennom
hele året (figur 8-13a til 8-13d). Fiskeriaktiviteten i området er høyest i 2. og 3. kvartal (vår/sommer
og sommer/sensommer) og lavest i 4.kvartal (senhøstes/vinter). Videre foregår fiskeriaktiviteten
både i nord-sør og øst-vest retning i området hvor kraftkabelen vil legges. Merk at mindre fartøyer
ikke inngår i disse figurene (kun fartøy >15m fra juli 2010).
DM# 958449
Side 101 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 8-13a Sporingsdata 1. kvartal 2011 for norske og
utenlandske fartøy. Rød linje indikerer kabeltrasé.
Figur 8-13b. Sporingsdata 2. kvartal 2011 for norske og
utenlandske fartøy. Rød linje indikerer kabeltrasé.
Figur 8-13c. Sporingsdata 3. kvartal 2010 for norske og
utenlandske fartøy. Rød linje indikerer kabeltrasé.
Figur 8-13d. Sporingsdata 4. kvartal 2010 for norske og
utenlandske fartøy. Rød linje indikerer kabeltrasé.
DM# 958449
Side 102 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
8.7.3
Fiskeri nær kysten
Kollsnesområdet utgjør en liten del av utbredelsesområdet for de kommersielt viktige fiskeartene
som oppholder seg i havområdet rundt Øygarden, for eksempel makrell, brisling, kolmule, sild, og
torsk. I kystsonen vest for Kollsnes fiskes det med både passive og aktive fiskeredskaper
(Fiskeridirektoratet, 2011). Passive fiskeredskap er fiskeredskap der fisken må oppsøke redskapen
for å bli fanget, for eksempel line og garn. Aktive fiskeredskap er fiskeredskap der fiskeredskapen
må oppsøke fisken for at den skal bli fanget, for eksempel trål, not og snurrevad. Fisket ved
Kollsnes foregår gjennom hele året, men den viktigste perioden strekker seg fra midten av februar
til ut april måned. De pelagiske fiskeriene er ikke stedbundne, og fangstområdene vil kunne variere
fra år til år. Figurene 8-14 og 8-15 viser en oversikt over fiskeriaktivitet i kystområde ved Kollsnes.
Figur 8-14. Utbredelse av områder for fiske med aktive fiskeredskaper som trål, not og snurrevad i kystsonen ved Kollsnes
(Fiskeridirektoratet, 2011). Kollsnes er markert med rødt punkt.
Figur 8-15. Utbredelse av områder for fiske med passive fiskeredskaper som garn og line i kystsonen ved Kollsnes
(Fiskeridirektoratet, 2011). Kollsnes er markert med rødt punkt.
DM# 958449
Side 103 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
8.7.4
Akvakultur
De oppdrettsanleggene som finnes i området rundt Kollsnes ligger alle i så god avstand og så godt
skjermet i forhold til landfall av kraftkabelen fra Hild at det ikke forventes at installasjon og ordinær
drift av kraftkabelen vil ha noen konsekvens for oppdrettsanleggene (figur 8-16).
Figur 8-16. Oppdrettsanlegg i området ved Kollsnes (Fiskeridirektoratet, 2011). Kollsnes er markert med rødt punkt.
8.7.5
Konsekvenser for fiskeri i installasjons- og borefasen
I installasjons- og borefasen vil arealbeslag i form av borerigg, rørleggingsfartøy og andre
støttefartøy utgjøre en potensiell konflikt mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen.
Arealbeslaget rundt faste innretninger vil være relatert til sikkerhetssoner som strekker seg 500
meter ut fra installasjonene. For rørleggingsfartøy vil arealbeslaget avhenge av om fartøyet bruker
ankere eller dynamisk posisjonering for å holde posisjonen. Det er ikke avklart hvilket
rørleggingsfartøy som skal benyttes for rørlegging på Hild. Ankerbaserte rørleggingsfartøy vil ha en
2
restriksjonssone med en radius på 2 km som samlet gir en restriksjonssone på 13 km , men vil ha
kort varighet Et dynamisk posisjonert rørleggingsfartøy vil vanligvis ha en restriksjonssone med
2
radius på 500 m, tilsvarende ca. 1 km . En annen potensiell konflikt for fiskeri i anleggsfasen vil
være økt seilingsaktivitet til og fra Hild. Seilingsaktiviteten vil gjelde transport av utstyr og
forsyninger, men også hjelpe- og beredskapsfartøy vil bidra til en økt seilingsfrekvens i området.
Et ankerbasert rørleggingsfartøy vil etterlate seg ankergroper med et visst potensial til å kunne
skade eller sette fast fiskeredskaper. Et vanlig ankerbasert rørleggingsfartøy har mellom 10-14
ankere og finnes normalt 200-1400 m ut fra rørtraséen. Fiskerne er ofte ikke kjent med hvor disse
ankergropene finnes og det kan ta noe tid før bunnforholdene vil være tilbake i sin naturlige
tilstand. I enkelte tilfeller slettes ankermerkene aktivt etter legging ut fra fiskerihensyn. Dersom et
rørleggingsfartøy med dynamisk posisjonering anvendes vil problematikk rundt dannelse av
ankergroper ikke være relevant og konsekvensene for fiskeri i anleggsfasen således bli mindre. De
potensielle konsekvenser for fiskerinæringen vil videre være avhengig av når på året utbyggingen
vil finne sted. Vanlig leggehastighet er 2-3 km rørledning per dag, og normalt utføres
installasjonsarbeid i Nordsjøen i sommerhalvåret.
Eventuelle ulemper for fiskeriene i anleggsfasen på Hild, knyttet til fartøyer og borerigg vil være
forbigående (boreriggen vil mer eller mindre ha overlappende sikkerhetssone med plattformen, se
figur 8-17). Det berørte området vurderes som viktig for både norsk og utenlandsk fiskeri og de
DM# 958449
Side 104 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
negative konsekvensene for fiskerivirksomheten i installasjons- og borefasen er således vurdert
som moderate for arealbeslag og noe mindre for fysiske inngrep i havbunnen.
Arealbeslag i anleggsfasen for kabeltraséen
I perioden hvor kraftkabelen skal trekkes inn til land, vil et rørleggingsfartøy ligge i området og det
vil ikke kunne foregå fiske i og omkring rørleggingsfartøyet. For små fiskefartøy som opererer i
berørte lokale fiskefelt nær land, kan selve anleggsperioden medføre korte avbrekk i fisket. Disse
avbrekkene forventes ikke å medføre vesentlige fangsttap. Når det gjelder de pelagiske fiskeriene
er disse ikke stedbundne, og fangstområdene vil kunne variere fra år til år. Det forventes ikke at
arealbeslag i anleggsfasen vil medføre fangsttap for pelagisk fiskeri. For å redusere de negative
konsekvensene på fiskeri nær kysten, kan et avbøtende tiltak være å legge kabelen i perioder der
fiskeriaktiviteten er lavest.
8.7.6
Konsekvenser for fiskeri i driftsfasen
I henhold til norsk regelverk vil alle rørledninger på Hild være overtrålbare og således ikke utgjøre
noe hinder for fiskeriaktivitet i området. I noen situasjoner vil det være nødvendig å anlegge
steinfyllinger på sjøbunnen for å hindre frie spenn, stabilisere eller beskytte en rørledning, eller ved
overkrysninger med andre rørledninger. Steinfyllinger kan gi skader på trålpose, fiskepumper eller
selve fangsten. Fra fiskerihold er det derfor fokus på å minimere bruken av stein, samt at
steinstørrelse og type optimaliseres. I detaljplanleggingen for trasèvalg ved Hild vil bruk av
steinfyllinger søkes begrenset til et minimum og tilrettelegges for best mulig overtrålbarhet.
Som for anleggsfasen vil arealbeslag i driftsfasen være relatert til sikkerhetssonen som strekker
seg 500 m ut fra plattformen. I tillegg vil det være en sikkerhetssone rundt lagerskipet (inkludert
skytteltanker under lasting). Det er ikke endelig avklart hvor lagerskipet vil plasseres, men mest
sannsynlig vil dette være i sørøstlig retning fra Hildplattformen, i en avstand på ca. 3,4 km (figur 817). Begrensningssonen i forhold til fiske vil nok i praksis utgjøres av utstrekningen på ankerlinjene.
2
Sikkerhets-/begrensningssonene er beregnet til et område totalt på ca. 1 km rundt borerigg/Hild
2
plattform og maksimalt 5,7 km tilknyttet lagerskipet (det kan bli noe mindre avhengig av lengde på
ankerlinjene). Sonene vil medføre en reell arealbegrensning for fisket. Om dette vil medføre til
direkte fangstreduksjoner for fiskeriene vil være vanskelig å bestemme, da de fleste fiskerier er
styrt av kvotereguleringer og andre administrative bestemmelser. Arealbeslaget vil likevel utgjøre
en operasjonell ulempe, og sett i lys av områdets fiskerimessige betydning må dette antas som av
betydning. Det vil derfor i den videre prosjektplanleggingen, når FSO konsept er endelig fastlagt,
innledes videre dialog med relevante myndigheter for å se på tiltak som kan minimere de aktuelle
ulempene.
N
Plattform
Ankerlinjer
Lagerskip
FSO
borerigg
Skytteltanker
Figur 8-17. Skisse over sikkerhetssoner/arealbeslag i forhold til utøvelse av fiske.
DM# 958449
Side 105 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Ved tilknytningspunktet for gassrørledningen på britisk sektor vil det installeres to mindre
bunnrammer (PLEM og Wye), jf. kapittel 3.5.6. Videre vil fleksibel rørledning og overkrysningspunkt
med andre rør overdekkes med stein. Det fleksible røret har en lengde på ca 270m og overdekkes
med 0,6m stein, mens overkrysninger kan være vel 1,2 m høye, med en helningsvinkel på 1:4.
Både bunnramme og overkrysninger vil være overtrålbare. Det forventes således ikke vesentlige
negative virkninger for fiskeri i driftsfasen som følge av dette
Konsekvensene av seismiske undersøkelser på fiskeriene synes å være relatert til
skremmeeffekter, noe som kan medføre fangstreduksjoner i omkringliggende områder både for trål
og line (RKU Nordsjøen, 2006). Det er uenighet blant forskere og fiskere om omfanget og
varigheten av skremmeeffekter, og om hvordan dette påvirker fangstmulighetene. I forhold til
fiskeriene medfører seismiske undersøkelser også et potensial for arealkonflikt, spesielt knyttet til
seismikkskipets lange kabler. Det er imidlertid innført flere ordninger for å redusere potensialet for
konflikt. TOTAL E&P NORGE vil følge alle krav og retningslinjer ved planlegging og gjennomføring
av seismiske undersøkelser på Hild, og ta initiativ til dialog med involverte parter for å redusere
konfliktpotensialet.
Skadevirkninger for fiskeriene ved et akuttutslipp er avhengig av type utslipp, årstid, område,
utslippets størrelse, varighet og strømforhold. Konsekvensene for fiskerne vil være av økonomisk
betydning og primært være knyttet til mulig utstenging fra fiskefelt. Konsekvenser kan også være
relatert til tilgrising av redskap og fartøy, samt mulige markedsrelaterte effekter (pris på fisk,
redusert etterspørsel/renomméeffekter). Det er vanskelig å kvantifisere de økonomiske
konsekvensene av et akuttutslipp, da disse vil være styrt av utenforliggende faktorer. I henhold til
petroleumsloven er rettighetshaver erstatningsansvarlig for skade eller tap en fisker har lidt på
grunn av akutt forurensning.
Basert på områdets viktighet for fiskeriaktivitet og utbyggingens omfang er de negative
konsekvensene for fiskerivirksomhet ved regulær drift på Hild vurdert som moderate, primært som
følge av arealbeslag, og en liten konsekvens som følge av fysiske inngrep i havbunnen.
Etter at leggearbeidet er avsluttet, er det ikke forventet at kraftkabelen vil være til hinder for fiske
med konvensjonelle redskaper som garn og line eller fiske med ringnot og flytetrål. En sjøkabel kan
imidlertid komme i konflikt med fiske med bunnskrapende redskap (trål og snurrevad). I tillegg kan
faststående redskap som ankres opp med anker/dregger, kunne hekte seg i kabler som ligger på
eller like under havbunnen. Kabler som er stabilt nedgravd skal ikke medføre ulemper for fisket.
I forbindelse med detaljplanlegging av kabeltrasèen vil det bli opprettet en dialog med lokale
fiskarlag for å avklare eventuelle tiltak
Steindumping er planlagt ved kryssing av andre rørledninger/kabler å understøtte eller stabilisere
kabelen. Den vil krysse 15 andre rørledninger eller kabler langs traséen. Der kabelen ikke kan
nedgraves på grunn av for hard sjøbunn vil steindumping bli utført.
Steindumping øker arealet som påvirkes av den nedgravde kabelen. Sammensetningen av
sedimentene på havbunnen vil også endres av steindumpingen og det vil dermed kunne dannes et
grunnlag for etablering av nye arter i området. Det er ikke kjent at steindumping forårsaker
nevneverdige ulemper for konsumtrålfiske med større trålere. For fiske med mindre trålere derimot
kan det være knyttet visse problemer ved overtråling. Fra lokale fiskere er det vist til at
steindumping i tilknytning til tidligere arbeider ved Kollsnes har ødelagt fiskeredskap og medført at
visse områder er lite egnet for garnfiske.
Frie spenn vil kunne oppstå etter en tid selv om kabelen spyles ned og dekkes til langs hele
traséen. Dette kan skyldes lokale strømforhold og bevegelser i kraftkabelen. I områder der det
drives trålfiske, vil frie spenn kunne medføre en risiko for fastkjøring av tråldører. Dersom tråldøren
ikke lar seg frigjøre, kan fasthekting medføre tap av trålredskapen, tapt fangst og lengre avbrudd i
fisket. Når tilstanden er kjent, kan frie spenn medføre arealbeslag for fiskere som velger å tråle
utenom de aktuelle områdene. Mindre fiskefartøy vil også kunne unngå områder hvor det er anlagt
havbunnsinstallasjoner og rørledninger av frykt for å skade fangstredskap og annet utstyr. Ingen
DM# 958449
Side 106 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
vesentlige problemer er registrert mellom rørledninger og kabler i driftsfasen og fiskerivirksomheten
(DNV, 2011) og en kan anta at det samme vil gjelde for en nedspylt kraftkabel.
Under legging av kraftkabelen mellom Hild og Kollsnes er det planlagt å anvende et fartøy som ved
hjelp av dynamisk posisjonering unngår bruk av ankere. Dette vil medføre til reduserte fysiske
inngrep på havbunnen ved at ankergroper elimineres.
Det forventes ikke at de fysiske forstyrrelsene av havbunnen ved legging av kraftkabelen mellom
Hild og Kollsnes vil medføre vesentlige ulemper for fiskeriene. Det samme vil gjelde for
steindumping og frie spenn.
Når kabelen mellom Hild og Huldra er lagt (og gravd ned) er det ikke forventet at den vil være til
hinder for fiske med garn, line, ringnot eller flytetrål. Siden kabelen graves ned, forventes heller
ikke vesentlige problemer i forhold til bunnskrapende redskap.
8.7.7
Konsekvenser for fiskeri ved avvikling
Hild vil bygges ut med flytende og faste innretninger som etter endt bruk normalt vil fjernes i
henhold til OSPAR beslutning 98/3. Ved fjerning av installasjonene vil tidligere beslaglagte områder
bli frigjort for fiske, ettersom sikkerhetssonene oppheves. Under fjerningsoperasjonen vil omfang
av fartøyaktivitet i området ved plattformen øke. Arealbegrensninger ved eventuell bruk av
oppankret tungløftfartøy vil kunne beslaglegge et større område under avvikling av feltet, og
etterlate ankregroper. Ankergropene vil etter hvert jevnes ut og en frigivelse av området for tåling
vil ytterligere kunne bidra til å jevne ut sjøbunnen. Normalt vil imidlertid et tungløftfartøy med
dynamisk posisjonering benyttes. Disse forholdene vil senere utredes i en egen
konsekvensutredning for avvikling av feltet i henhold til gjeldende regelverk.
Konsekvenser for fiskeri knyttet til avviklingsfasen er vurdert som små. Etter endt avvikling vil feltet
mest sannsynlig etterlates uten noen strukturer (rør eller innretninger) tilbake i vannsøylen eller
eksponert på havbunnen. De langsiktige negative konsekvensene vurderes således som
neglisjerbare.
8.8
Konsekvenser for skipstrafikk
Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial i Nordsjøen knyttet til bruk av de
samme havområdene. Potensialet er størst der hvor petroleumsvirksomheten har
overflateinnretninger, med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor viktige leder passerer. For å
identifisere disse potensielle konfliktområdene i Nordsjøen, ble det i 2006 fremstilt en oversikt over
skipstrafikken i den norske delen av Nordsjøen (Safetec, 2006). En oppdatert statusbeskrivelse for
skipstrafikken er også nylig utarbeidet av Kystverket og Sjøfartsdirektoratet (2010) som en del av
prosessen med forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Dette gir et godt grunnlag for å kunne
vurdere type og omfang av skipstrafikk i regionen ved Hild. For å få et enda bedre bilde av trafikken
lokalt ved feltet har Safetec på vegne av TOTAL E&P NORGE studert henholdsvis skipstrafikken
og kollisjonsrisiko (Safetec, 2011 a og b).
Hild ligger i et område som ikke er regnet som et stort konfliktområde mellom handelsskip og
petroleumsrelatert aktivitet, se figur 8-18. Figur 8-19 viser at det meste av handelstrafikken går i
hovedleden langs kysten. I den nordvestlige delen av Nordsjøen er det lite handelstrafikk og
således et lite konfliktpotensial. Utenfor hovedleden er det registrert seks skipsleder for
handelsfartøy.
DM# 958449
Side 107 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Figur 8-18.
Potensielle konfliktområder Nordsjøen nord (RKU Nordsjøen, 2006/Safetec, 2006). Plassering av Hild er
indikert med rød sirkel.
Det er ingen skipsleder med offshoretrafikk i området hvor Hild ligger. Safetec (2011a) har
identifisert 18 skipsleder innen en radius på 12 nautiske mil fra Hild, med totalt 530
skipspasseringer per år. Av disse er ca 140 tankskip, 130 handelsskip og ca 250 offshore relaterte
fartøy. Totalt angir dette om lag ti skipspasseringer per uke, noe som av Safetec karakteriseres
som en lav skipstetthet.
I henhold til metodikken benyttet for konsekvensutredning (kapittel 4) er ”Skipstrafikk” i området
vurdert som faktor 1 i sensitivitet.
Figur 8-19. Skipsleder for handels- og offshoretrafikk i region Nordsjøen nord (Safetec, 2006). Plassering av Hild er indikert
med rød sirkel.
DM# 958449
Side 108 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Hver enkelt offshore installasjon har en sikkerhetssone med en radius på 500 m hvor handelsfartøy
ikke har lov å passere. Under borekampanjen på Hild vil boreriggen ligge på feltet i omlag 1 346
dager og således gjøre beslag på et område med en radius på 500 m. I tillegg vil et
beredskapsfartøy ligge permanent på feltet under borekampanjen. Videre anslås det at et
forsyningsfartøy vil anløpe feltet to ganger per uke under boringskampanjen. Installasjon av jacket
og overstell vil ta omlag en måned og krever bruk av et tungløftfartøy.
Ved legging av rørledninger vil rørledningsfartøy og eventuelle støttefartøy være i aktivitet langs
rørledningstraseen. Fartøy tilknyttet Hildutbyggingen vil derfor i perioden 2014-2018 beslaglegge
arealer som kan gi konsekvenser for den ordinære skipstrafikken i området i denne perioden.
Under driftsperioden vil det opprettes en sikkerhetssone rundt Hildplattformen, lagerskipet og
skytteltanker, og arealbeslag vil i hovedsak være innenfor dette området. I tillegg vil det være noe
skipstrafikk knyttet til drift av feltet. Det antas at et forsyningsfartøy vil ankomme feltet to ganger per
uke. Videre vil oljen eksporteres ved hjelp av skytteltankere. Frekvensen på oljeeksport er beregnet
til om lag 45 ganger pr år i året med høyest produksjon.
Antall kollisjoner mellom petroleumsinnretninger og fartøy som ikke har oppdrag på feltet, er
redusert de siste årene. Dette skyldes trolig god overvåkning fra kontrollstasjoner, i tillegg til at
enkelte faste og flyttbare innretninger selv har ansvar for å overvåke skipstrafikken i området
(Petroleumstilsynet, 2011). Det vil være et beredskapsfartøy tilstede på Hild til enhver tid. Dette
ivaretar funksjoner for å redusere kollisjonsfare, gjennom radiokontakt og annen varsling.
Safetec (2011b) har gjort en overordnet vurdering av kollisjonsrisiko for Hild. Her er flere
lokaliseringer for lagerskipet vurdert. Det er funnet noe forskjell i risikonivå mellom alternativene,
men samtlige er funnet å ligge under akseptkriteriet. TOTAL E&P NORGE vil benytte resultatene
ved vurdering av endelig plassering av lagerskipet. I den videre prosjektplanleggingen vil det
gjennomføres en kvantitativ risikoanalyse for Hild, hvor kollisjonsrisiko og tiltak for å redusere
sannsynlighet for og konsekvens av slike vil adresseres detaljert.
Basert på områdets begrensede viktighet for skipstrafikk, det totale arealet som vil påvirkes av
Hildutbyggingen samt implementerte tiltak for overvåke skipstrafikken i området er de negative
konsekvensene for skipstrafikk vurdert som små både i utbyggings-, drifts- og avviklingsperioden
Skipstrafikk ved Kollsnes
Trafikk på sjøen i landfallsområdet for kraftkabelen fra Hild er i hovedsak begrenset til trafikk av
fartøyer inn og ut av Kollsnes, trafikk i forbindelse med yrkesfiske, samt fritidsbåter. Ved landfall av
kraftkabelen antas det at leggefartøyet vil bli liggende ved Kollsøyvågen i en kortere periode. I
denne perioden vil ferdselen på sjøen av sikkerhetshensyn måtte begrenses ut til en avstand på
200-500 m fra leggefartøyet. Det antas likevel ikke at dette vil være til hinder for trafikk inn og ut av
Kollsnes.
I driftsperioden vil det ikke være særskilte begrensninger knyttet til trafikk på sjøen i området, ut
over at det vil være ankringsforbud langs selve kabeltraséen.
Skipstrafikken i området langs kabeltraséen Hild-Huldra er høy. Denne aktiviteten skyldes i stor
grad fartøy som går til og fra offshoreinstallasjoner. Det antas likevel ikke at fartøyaktivitet i
anleggsfasen for kabelen vil være til hinder for skipstrafikken i området.
DM# 958449
Side 109 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
9
SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER OG FORSLAG TIL AVBØTENDE
TILTAK
I foregående kapitler er prosjektets mulige konsekvenser belyst i forhold til de tema som er fastsatt
i utredningsprogrammet. Konsekvensvurderingene har adressert relevante aktiviteter og forhold i
henholdsvis utbyggings-, drifts- og avslutningsfase, med fokus på de to første.
TOTAL E&P har etablert en selskapsspesifikk metodikk for å vurdere omfang av konsekvenser
(kapittel 5). I henhold til denne metoden er et område sin sensitivitet i forhold til en spesifikk
påvirkning vurdert og sett i sammenheng med prosjektaktivitetenes grad av effekt eller
påvirkningspotensial. I sum vil denne vurderingen beskrive prosjektets konsekvens (eller totale
påvirkning) på den aktuelle miljøkomponent/område. Konsekvenskategoriseringen er gjentatt i figur
9-1, hvor de ulike fargene angir konsekvensnivå.
Påvirkning = Effektgrad (E) x Sensitivitet (S)
1-2
3-4
5-9
>9
Påvirkning
Neglisjerbar
Liten
Moderat
Stor
E
Påvirkning
S
Figur 9-1. TOTAL E&P metodikk for å vurdere omfang av konsekvenser. Påvirkningen bestemmes ved å kombinere
effektgrad (E) og områdets eller miljøkomponentens sensitivitet (S). Den totale påvirkningen kan deretter
beskrives i henhold til skalaen for total påvirkning som spenner fra neglisjerbar konsekvens til stor konsekvens.
Detaljene for å angi konsekvens er beskrevet i de foregående kapitler. Nedenfor følger en
oppsummering av de konsekvensene som er identifisert presentert for de tre nevnte faser i
livsløpet for Hild-prosjektet.
9.1
Sammenstilling av konsekvenser for installasjons- og borefasen
De miljømessige konsekvensene i utbyggingsfasen er funnet å være innenfor kategoriene
neglisjerbar og liten. Utslipp av borerelaterte kjemikalier med borekaks fra boring med vannbaserte
borevæsker, kjemikalieutslipp ved tømming av rørledninger, tilslamming av havbunnen med
borekaks og fysiske inngrep ved rør- og kabellegging er identifisert å kunne medføre konsekvenser
i kategori liten.
I forhold til et større oljeutslipp er sjøfugl funnet å være mest utsatt, men godt innenfor
akseptkriteriet for miljørisiko. Oljedriftsmodelleringene angir ikke strandmiljø som en del av
influensområdet for borefasen, og konsekvenser er ikke inkludert i oversikten.
De største konsekvensene vurdert for utbyggingsfasen er relatert til arealbeslag og forholdet til
fiskeriaktiviteten. Siden områdets viktighet for fiskeriene er betydelig vil selv mindre arealbeslag
kunne medføre til ulemper for utøvelsen. Konsekvensen er vurdert som moderat (middels).
DM# 958449
Side 110 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Område/
Seismikk
Akutt utslipp
Arealbeslag
Fysiske inngrep
Kjølevann
Ballastvann
Produsertvann
Drenasjevann
Klargjøring av
rørledninger
Borekaks
miljøkomponent
Kjemi-kalier
Utslipp til luft
Kilder til påvirkning
2
2
1
Luft
2
1
4
1
2
2
Vannsøyle
1
2
2
1
2
2
1
2
2
2
2
3
2
3
3
1
3
1
Sedimenter
1
3
1
1
3
1
Bunnfauna
2
4
2
Fisk
1
3
1
2
2
1
1
4
2
1
3
1
1
1
1
1
2
2
1
2
2
1
2
2
1
2
2
2
2
2
2
4
2
Sjøfugl
1
1
1
1
1
Sjøpattedyr
Sårbare
kystnære
1
områder
1
1
Kulturminner*
1
1
2
3
1
6
3
Fiskeri
1
3
3
3
3
3
2
2
1
Skipstrafikk
* Det vil gjennomføres grundige havbunnsundersøkelser før virksomheten på Hild igangsettes. Dersom kulturminner
avdekkes vil Riksantikvaren kontaktes for avklaring.
Tabell 9-1. Oppsummering av konsekvenser for Hild i installasjons- og borefasen.
9.2
Sammenstilling av konsekvenser for driftsfase
Prosjektet vil generelt kun medføre neglisjerbare miljøkonsekvenser i driftsfasen. Dette gjelder
også for utslipp til luft som følge av kraftoverføring fra land (alternativ løsning med gassturbiner
vurdert som ”liten negativ konsekvens”, med konsekvensfaktor 3).
Neglisjerbare miljøkonsekvenser på marint miljø følger i hovedsak av at avfallsstrømmer ivaretas
uten betydelige utslipp til sjø, med reinjeksjon av produsert vann som viktigste enkelttiltak. I
perioder med utslipp til sjø, vil rensetiltak gjennomføres.
Som for utbyggingsfasen vil sjøfugl være mest utsatt i forhold til et akuttutslipp av olje (eller
kondensat). I driftsfasen vil havari av lagerskip være volummessig dimensjonerende, men en slik
hendelse har meget lav sannsynlighet. Oljedriftsmodelleringene angir lav sannsynlighet for å treffe
kystsonen, og sårbare strandhabitater er generelt lite utsatt.
Også i driftsfasen er arealbeslag relatert til sikkerhetssoner funnet å medføre denne største
konsekvensen, primært i forhold til fiskeriene. I driftsfasen vil det være begrensingssoner rundt
både Hild-plattformen og lagerskipet. All infrastruktur på havbunnen vil være overtrålbar, med små
konsekvenser for fiskeriene.
DM# 958449
Side 111 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Seismikk
Akutt utslipp
(plattform,
lagerskip og
skyttletankere)
Arealbeslag
(tilstedeværelse av
rørledninger)
Fysiske inngrep
Kjølevann
Ballastvann
Drenasjevann
Klargjøring av
rørledninger
Borekaks
Kjemikalier*
Utslipp til luft
miljøkomp
onent
Produsert-vann*
Kilder til påvirkning
Område/
2
2
1
Luft
1
1
2
1
2
2
Vannsøyle
1
2
2
2
2
2
Sedimenter
1
1
1
1
1
Bunnfauna
1
1
2
2
2
Fisk
1
1
2
2
2
2
1
1
1
2
2
1
2
2
2
2
2
2
4
2
Sjøfugl
1
1
1
1
1
Sjøpattedyr
Sårbare
kystnære
1
1
3
Områder
3
Kulturminner
1
2
3
1
6
3
Fiskeri
1
3
3
3
3
3
1
1
1
Skipstrafikk
* Produksjonskjemikalier vil enten følge oljen til lagerskipet eller reinjiseres sammen med produsert vann. Utslipp kun
maksimalt i 5% av tiden, renset produsert vann
Tabell 9-2. Oppsummering av konsekvenser for Hild i driftsfasen.
9.3
Sammenstilling av konsekvenser for avviklingsfase
Det er etter hvert opparbeidet god kompetanse knyttet til avviking og fjerning av innretninger etter
endt bruk, og kunnskapen om eventuelle konsekvenser er god. Forutsatt en god avfallsstyring vil
negative miljøkonsekvenser generelt være små. Fjerning av innretninger medfører fartøybruk med
tilhørende utslipp til luft. Sett i prosjektets livsløp er utslippene små.
I forhold til fiskeriene vil fartøyaktivitet knyttet til nedstengning og fjerning av innretninger medføre
potensial for arealkonflikt, men varigheten av aktiviteten vil være liten, og konsekvensene små. I et
langtidsperspektiv vil konsekvensene av avviklingen være positiv, ved at innretningene fjernes fra
konfliktområdet, og eventuelt skrot på havbunnen fjernes.
DM# 958449
Side 112 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Akutt utslipp
Arealbeslag,*
Fysiske
inngrep
Kjølevann
Ballastvann
Drenasjevann
Klargjøring av
rørledninger
Borekaks
Kjemikalier
Utslipp til luft
miljøkomp
onent
Produsertvann
Kilder til påvirkning
Område/
1
1
Luft
1
1
1
2
Vannsøyle
1
2
2
2
2
2
1
1
1
Sedimenter
2
2
1
Bunnfauna
1
1
2
Fisk
1
2
2
2
2
2
1
2
2
Sjøfugl
1
1
1
Sjøpattedyr
Sårbare
kystnære
Områder
1
1
Kulturminner
1
1
1
3
3
3
Fiskeri
3
1
1
1
Skipstrafikk
* Forutsetter at plattform og FSO fjernes, rørledninger graves ned eller fjernes.
Tabell 9-3. Oppsummering av konsekvenser for Hild i avvikingsfasen.
DM# 958449
Side 113 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
9.4
Forslag til avbøtende tiltak
I de forutgående delkapitler er prosjektets konsekvenser oppsummert. Dette angir generelt
neglisjerbare og små konsekvenser. For enkelte aktiviteter skyldes dette at avbøtende tiltak
allerede er implementert i prosjektplanene. For enkelte andre områder kan det være aktuelt å søke
ytterligere tiltak for å redusere konsekvens- og/eller konfliktpotensialet.
I tabell 9-4 er negative konsekvenser av Hildutbyggingen listet opp sammen med aktuelle
avbøtende tiltak.
Kilde til påvirkning
Utslipp til luft
Fysiske inngrep
Negative konsekvenser
Global oppvarming/forsuring av havet.
Regionale konsekvenser
(vegetasjonsskade, forsuring,
overgjødsling)
Dannelse av ankergroper.
Fasthekting/ødeleggelse av
fiskeredskap (rørledning).
Potensial for konflikt med sårbare
habitater/bunnfauna.
Potensial for konflikt med kulturminner.
Kjemikaliebruk
Kjemikaliebruk. Design og driftsfase.
Klargjøring av
rørledninger
Negative konsekvenser på
fiskelarver/yngel knyttet til utslipp ved
klargjøring av rørledninger.
Produsert vann
Forslag til avbøtende tiltak
Hvis anbefalt løsning med kraftforsyning fra
land, vurdere mulighet for elkraft også til
borerigg.
Vurdere ytterligere elkraft forsyning til FSO.
Vurdere LNG drift på forsynings- og
beredskapsfartøy.
Vurdere bruk av rør- og kabelleggingsfartøy
med dynamisk posisjonering.
Unngå frie spenn på rørledninger gjennom
gode traseundersøkelser og
design/understøtting.
Redusere bruk av steindumping. Vurdere
størrelse, form på stein og design.
Dersom havbunnskartlegging påviser slike vil
dette bli tatt hensyn til ved detaljplanlegging
av kabeltrasé.
Dersom havbunnskartleggingen påviser
kulturminner vil Riksantikvaren kontaktes for
videre avklaring.
Vurdere materialvalg for å redusere
kjemikaliebehov.
Miljøvurderinger av kjemikalier
Utfasingsplan for kjemikalier med negative
miljøegenskaper.
Planlegge utslipp til minst sårbar årstid.
Miljøvurdering av kjemikalier.
Optimalisere drift for å øke regularitet på
produsert vann injeksjon.
Arealbeslag
Negative konsekvenser for
fiskeri/skipstrafikk.
Akuttutslipp
Konsekvenspotensial primært i forhold
til sjøfugl.
Seismikkinnsamling
Potensial for skremmeeffekter på fisk og
marine pattedyr.
Sekundære effekter i forhold til fiskeri av
skremmeeffekter.
Tidsbegrenset arealbeslag ift.
fiskeriutøvelse
Gjennomføre EIF beregninger som grunnlag
for utslippssøknad.
Fortsette dialog med relevante myndigheter /
parter for å søke å optimalisere
begrensningssoner.
Informere fiskeri/skipstrafikk om trasé og
anleggsperiode.
Redusere risiko for kollisjon ved hjelp av:

Overvåkningssystem på Hild

Standbyfartøy

Sikkerhetssone
Arbeide målrettet i design og operasjon for å
unngå hendelser med akutte utslipp til sjø.
Etablere system for overvåkning av
akuttutslipp i nærområdet.
Utarbeide beredskapsplaner for akutt
forurensning for å redusere omfanget av
konsekvenser.
Vurdere aktivitet i forhold til sesong og
fiskeriaktivitet.
Dialogprosess med fiskerinæringen.
Tabell 9-4. Oppsummering av forslag til avbøtende tiltak for Hild i utbyggings- og driftsfasen.
DM# 958449
Side 114 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
9.5
Plan for oppfølging av problemstillinger/forhold utredet i KU og
fremtidig miljøovervåking
TOTAL E&P NORGE vil utarbeide en plan for oppfølging av forhold med identifiserte negative
miljøkonsekvenser og andre relevante forhold påpekt i konsekvensutredningen. Erfaring fra
tidligere prosjekter og boreoperasjoner er nyttiggjort i etablering av plan for oppfølging. Følgende
forhold vil følges spesielt opp og bli innarbeidet i en egen plan:
Utslipp til luft:
 Studere mulighetene for elektrifisering av borerigg, for å redusere utslippene til luft fra
prosjektet.
 Utarbeide system for energistyring for driftsfasen
 Følge opp videre arbeid med design av system for gjenvinning av flyktige hydrokarboner
på lagerskip under lagring og lossing for å sikre og imøtekomme nye krav til utslipp.
Utslipp til sjø:
 Videreføre studie om alternativ håndtering/sluttdeponering av borekaks og videreføre
pågående dialog med Klif.
 Etter at produsert vann er tilgjengelig, gjennomføre kjemisk analyse og vurdere kjøring av
EIF beregninger.
 Gjennomføre miljøvurderinger av kjemikalier
Akuttutslipp
 Følge aktivt opp gjennom design, trening og arbeidsprosesser, for å skape fokus på
uønskede hendelser og aktivt motvirke at slike kan inntreffe.
 Gjennomføre forvitringsstudier av olje og kondensat.
 Vurdere behov for oppdatering av miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse inklusive
ytelseskrav til beredskapsløsninger.
 Etablere beredskapsplan for akutt forurensning for alle faser.
Andre miljørelaterte forhold:
 Utarbeide avfallsplan for bore- og driftsfase
 Følge opp havbunnsundersøkelser (rør- og kabeltrasé etc.) i forhold til mulige funn av
kulturminner og/eller sårbare habitat
Forholdet til fiskerivirksomheten:
 Videreføre dialog omkring begrensningssoner og diskutere tiltak for å begrense negative
konsekvenser.
 Sikre at informasjon om innretninger og andre hindringer er tilstrekkelig tilkjennegjort.
 Minimere bruken av steinfyllinger og vurdere optimalisert bruk for å redusere muligheten
for skade/ulemper for trålfisket.
Miljøovervåking:
 Grunnlagsundersøkelsen som er gjennomført for Hild har benyttet et senter som ligger ca
1 000 m fra dagens anbefalte feltplassering. En ny miljøundersøkelse vil bli utført i 2013.
 I fremtiden vil regelmessig miljøovervåking gjennomføres som en del av den regionale
overvåkingen.
 Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som skulle tilsi endret/ytterligere
miljøovervåking av regulære/tillatte utslipp fra Hild.
 Samarbeide med andre operatørselskaper i regionen om muligheter for fjernovervåking av
akuttutslipp.
DM# 958449
Side 115 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
10
REFERANSER
Acona Wellpro 2011. Environmental study of alternative solutions for handling drill cuttings at the
Hild field.
Add Novatech 2011 (in prep). Life Cycle emissions for the Hild Field.
Aker Solutions, 2011a. Environmental report.Doc. Ref. NO-HLD-00-AET1-001511
Aker Solutions, 2011b. Feasibility-Power from shore. Doc.ref: NO-HLD-10-AET1-002511.
Aktivitetsrapport skipstrafikk Nordsjøen 2010.
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og
Skagerrak. Statusbeskrivelse for skipstrafikk. Kystverket. Sjøfartsdirektoratet.
Akvaplan-NIVA, 2011. Environmental impact assessment for seismic data acquisition on the
Norwegian Continental Shelf. Akvaplan-niva AS Rapport: 5245. 15.03.2011.
Alvsvåg, J., Nordhagen, R., Bjønnes, E. 2008. Oppfølgende miljøundersøkelse ved Kollsnes
prosessanlegg i 2007, sjøbunn. Multiconsult rapport nr: 117125/1.
Dalen, J., Hovem, J.M., Karlsen, H.E., Kvadsheim, P.H., Løkkeborg, S., Mjelde, R., Pedersen, A.
og Skiftesvik, A.B. 2007. Kunnskapsstatus og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og
skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr. Rapport til Oljedirektoratet,
Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn fra spesielt nedsatt forskergruppe. Bergen, 19.
desember 2008. 69 s.
DN 2010.DN-FAKTA 9/2010. Nasjonal marin verneplan.
DTI, 2001. Strategic environmental assessment of the mature areas of the offshore North Sea.
Report to the Department of Trade and Industry.
DNV 2009. Miljørisikoanalyse og beredskapsvurdering for avgrensningsbrønn Hild. Rapport
nummer 2009-0460
DNV 2011a. Environmental Risk Analysis for the Hild field development, Rapport nummer 20110912
DNV 2011b, Oil Spill Contingency Analysis (OSCA) for the Hild field in the North Sea, Rapport
nummer 2011-1140.
DNV, 2011c. Hild electrification study. Rapport nr/DNV Reg nr: 2011-0775/ 13BP54H-8. 2001-0610.
DNV, 2011. Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak-Konsekvenser for fiskeri- og
havbruksnæring.
Oljedirektoratet.
Rapportnr./DNV
Referansenr.:
2011-0297/134HA331.Rev.00,2011-05-04
DOF Subsea, 2011. Hild PFS Cable Route Study. Desktop study. DOF Subsea Norway AS Dok.nr.
600174-DSNO-F15-11-0001.
DTI, 2001. Strategic environmental assessment of the mature areas of the offshore North Sea.
Report to the Department of Trade and Industry.
Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak, 2010. Arealrapport: Miljø- og
naturressursbeskrivelse, forurensningssituasjon, særlig verdifulle og sårbare områder og viktige
områder for næringer. Geir Ottersen, Egil Postmyr og Magnus Irgens (redaktører).
Fauchald, P., Lorentsen, S.-H., Systad, G.H. & Tveraa, T. 2006. Utbredelsen av sjøfugl i
Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen-NINA Rapport 171. 54 s.
DM# 958449
Side 116 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Fiskeridirektoratet, 2010. Beskrivelse av relevante fiskeredskap og fiskeriaktivitet i Norges
økonomiske sone.
Fiskeridirektoratet m.fl. 2011. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser
av fiskeri og havbruksaktivitet, 15. september 2011.
Frost, T.K. og Rye, H., 2002: Regulære utslipp til sjø – sprednings og miljørisikoberegninger.
RKU Norskehavet. Statoil rapport F&T 200212100004
Global Marine Systems, 2011. Hild-Huldra Submarine Telecommunication Cable. Cable route desk
top study. August 2011. GMSL DOC Reference CS-RE-DT05-RS-0159-2.
Hassel et al., 2002. Reaction of sandeel to seismic shooting: A field experiment and fishery
statistics study. IFM, Bergen, Norway.
Havforskningsinstituttet 2011. http://www.imr.no/temasider/fisk/tobis/nb-no
Havforskningsinstituttet, 2011. Ny norsk forvaltningsmodell i tobisfiskeriet. Tor E. Johannesen og
Espen Johnsen.
Hovland, M. & Mortensen, P.B., 1999. Norske korallrev og prosesser i havbunnen. John Grieg
forlag, Bergen.
Klif,
2010.
Status
og
oppfølging
av
lekkasjer
fra
http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/kaksinjeksjon_rapport210510.pdf
kaksinjeksjonsbrønner.
Kystverket m.fl. 2011. Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011. TA
2830/2011.
Melle, W., Serigstad, B. & Ellertsen, B. 2001. Environmental risk of deep water oil drilling- a
preliminary analysis. Rapport 01/2001. Havforskningsinstituttet.
Miljøovervåkning Region III, 2007. StatoilHydro ASA. Rapport nr.2008-0448/DNV Reg nr: /
11ZJA76-9. Rev 01, 2008-03-31.
Miljøovervåkning Region III, 2011. Miljøovervåkning Region III 2010. Rapportnr.2011-0262 / DNV
Referansenr.:12O31ER-12. Rev.01, 2011-02-25.
MRDB: Marine ressurs database: www.mrdb.no
NSM, 2006. Norsk Sjøfartsmuseums underlagsrapport til RKU Nordsjøen, 2006. Beskrivelse av
kulturminner i Nordsjøen. Vurdering av sannsynligheten for nye funn av kulturminner og konflikt
mellom kulturminner og petroleumsvirksomhet.
NOFO 2006. NOFOs planverk. www.nofo.no
Norsk Rødliste, 2010. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=273&amid=8288
NVE, 2008. Kraft fra land til norsk sokkel (Eng: Power from shore to the Norwegian continental
shelf). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Statens
forurensningstilsyn. Januar 2008.
OLF, 2008. Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp. DNV rapport 2007-2075. 87 s.
OLF, 2009. Veiledning til utslippsrapportering.
Olje- og energidepartementet 2010. Veiledning til plan for utbygging og drift av en
petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for
utnyttelse av petroleum (PAD). Sist oppdatert 15.februar 2010.
DM# 958449
Side 117 av 118
December 2011
Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild
Del 2 – Konsekvensutredning
Ottersen et al., 2010. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak:
Arealrapport. Havforskningsinstituttet & Direktoratet for naturforvaltning. Nr 6/2010.
Petroleumstilsynet, 2011. Ptils årsrapport: Sikkerhet, status & signaler 2010-2011. Utgitt 10.
februar 2011.
RC Consultants og NINA, 1999. Beskrivelse av influensområdet til havs og til lands 1999 Temarapport 3
RKU Nordsjøen, 2006. Regional konsekvensutredning for Nordsjøen. Oppdatering av regional
konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. Desember
2006.
Safetec, 2006. RKU Nordsjøen. OLF. Hovedrapport. Beskrivelse av skipstrafikk i Nordsjøen. Dok.
Nr. ST-40061-CO-1-Rev 01
Safetec 2011a. Hild. Vessel traffic survey. Document No.: ST-03865-1.
Safetec 2011b. Hild. Preliminary collision risk assessment. Technical note.
SFT & DN, 1996. Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved
akutte oljeutslipp langs kysten. Statens forurensningstilsyn, Horten, Direktoratet for
naturforvaltning, Trondheim. Veileder. 16 s.
SINTEF 1998. Forvitringsegenskaper for Huldra kondensat. Rapportnr. STF66 F98085.
SINTEF, 2004. Resjekk av Oseberg A oljen. STF66 F04045.
SINTEF 2010. SINTEF Offshore Blowout Database
Skov, H., Durinck, J., Leopold, M. F & Tasker, M. L. 1995. Important bird areas for seabirds in the
North Sea including the Channel and the Kattegat. BirdLife International, Cambridge.
Statens strålevern, Oljedirektoratet og Klima og forurensningsdirektoratet, 2008. Kostnader og
nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp
av borekaks og borevæske og inkludere radioakitivtet i nullutslippsmålet. TA-2468/2008.
TOTAL E&P UK, 2004. Environmental statement for Forvie and Jura Devlopment. TOTAL E&P UK
PLC. DECC Reference number D/2351/2004.
TOTAL E&P UK, 2010. Islay Development Environmental Statement. Addendum to the Forvie and
Jura Area Development. TOTAL E&P UK Ltd. DECC Reference number D/40747/2010.
European Seabird at Sea. http://jncc.defra.gov.uk/page-4469
TOTAL E&P 2011a. Utslippsrapport for leteboring 2010 PL 043 Hild Øst, PL 102C David.
TOTAL E&P 2011b. Energy Efficiency Study (24/6/2011)
TU, 2011. http://www.tu.no/energi/article288790.ece
Unifob, 2007. Grunnlagsundersøkelse ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i
2007. Unifob AS. Seksjon for anvendt miljøforskning. Bergen, mars 2008.
Valdemarsen, J.W. 1993. Tråling over 40” rørledningHavforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr. 11-1993.
virkninger
på
fiskeredskap.
Well Flow Dynamics 2008. Total. Hild – HPHT Appraisal well. Blowout and Kill Simulations.
DM# 958449
Side 118 av 118
December 2011