Transcript Avvikling av Valhall QP

Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Februar 2015
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
FORORD
Valhallfeltet består i dag av seks separate stålplattformer som er bundet sammen med gangbroer. I
tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Valhallfeltet har vært i produksjon siden 1982.
Rettighetshaverne til utvinningstillatelsene 033B og 006B har startet en prosess for avvikling og
disponering av den opprinnelige boliginnretningen, Valhall QP. Som første del i denne prosessen legges
det frem for offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning.
Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til petroleumslovens
bestemmelser for avvikling og disponering av innretninger på norsk sokkel. I samråd med Olje- og
energidepartementet er programforslagets høringsfrist satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller
innspill til forslaget anmodes sendt til BP Norge med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til
program for konsekvensutredning finnes også tilgjengelig på http://www.bp.com/no_no/norge.html.
Stavanger, februar 2015.
1
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Innholdsfortegnelse
Forord .......................................................................................................................................................... 1
Forkortelser ................................................................................................................................................... 4
Sammendrag .................................................................................................................................................. 5
1
Innledning.............................................................................................................................................. 6
1.1
Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning ......................................................... 7
1.2
Lovverk, prosess og saksbehandling ............................................................................................. 7
1.2.1
Krav i norsk lovverk .............................................................................................................. 7
1.2.2
Krav i internasjonalt lovverk ................................................................................................. 7
1.2.3
Konsekvensutredningsprosessen ........................................................................................... 8
1.3
2
3
4
5
Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet .................................................................................. 9
Plan for avvikling og disponering av boligplattformen (Valhall QP) ................................................. 10
2.1
Rettighetshavere .......................................................................................................................... 10
2.2
Beskrivelse av felt og boligplattformen (Valhall QP) ................................................................. 10
2.3
Alternative disponeringsløsninger ............................................................................................... 11
2.3.1
Full fjerning av overbygning ............................................................................................... 11
2.3.2
Full fjerning av stålunderstell .............................................................................................. 11
2.4
Opprydding, verifikasjon og overvåking ..................................................................................... 12
2.5
HMS og kostnader ....................................................................................................................... 12
Områdebeskrivelse, miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak .............................................................. 13
3.1
Problemstillinger ......................................................................................................................... 13
3.2
Naturressurser, miljøtilstand og mulige konsekvenser ................................................................ 13
3.2.1
Tidligere konsekvensutredninger ........................................................................................ 13
3.2.2
Miljøovervåkningsresultater ................................................................................................ 14
3.2.3
Fiskeressurser ...................................................................................................................... 14
3.2.4
Sjøfugl ................................................................................................................................. 15
3.2.5
Sjøpattedyr........................................................................................................................... 16
3.2.6
Kulturminner ....................................................................................................................... 16
3.2.7
Forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak ............................................................ 16
Samfunnsmessige konsekvenser ......................................................................................................... 18
4.1
Konsekvenser for fiskeriene ........................................................................................................ 18
4.2
Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner .................................................................... 18
4.3
Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting ........................................................................ 18
Planlagte utredninger ........................................................................................................................... 20
2
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
6
5.1
Spesifikke studier ........................................................................................................................ 20
5.2
Oppsummering av planlagte tema for utredning ......................................................................... 20
Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen ................................................................... 22
3
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
FORKORTELSER
ALARP
As low as reasonably practicable
ASD
Arbeids- og sosialdepartementet
CR
Kritisk truet
DP
Boreplattform på Valhallkomplekset
HMS
Helse, miljø og sikkerhet
IMO
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International Maritime Organization)
IOP
Institute of Petroleum
IP
Vanninjeksjonsplattform på Valhallkomplekset
NGL
Natural Gas Liquids
OED
Olje- og energidepartementet
OSPAR
Oslo og Paris konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren
PCP
Prosess- og kompresjonsplattform på Valhallkomplekset
PH
Produksjons- og hotellplattform på Valhallkomplekset
QP
Boligplattform på Valhallkomplekset
THC
Total mengde hydrokarboner
UNCLOS
FNs havrettskonvensjon (United Nations Convention on the Law of the Sea)
WP
Brønnhodeplattform på Valhallkomplekset
4
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
SAMMENDRAG
Operatøren BP Norge AS legger på vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 033B og 006B frem
et forslag til program for konsekvensutredning for avvikling og disponering av den opprinnelige
boligplattformen (QP) på Valhallfeltet.
Valhallfeltet ligger i blokk 2/8 og 2/11 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Nåværende
rettighetshavere for feltet er Hess Norge AS og BP Norge AS, med henholdsvis 64,05 % og 35,95 %
eierandeler. BP Norge AS er operatør. Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og har vært i produksjon siden
oktober 1982. Valhall feltsenter består i dag av seks separate stålplattformer. I tillegg har feltet to
ubemannede flankeplattformer.
Samtykke til drift av Valhall QP som boliginnretning utløp 31.12.2014. BP vurderer for tiden
muligheten for å forlenge levetiden for QP som boliginnretning for en begrenset periode.
I henhold til kriteriene for sluttdisponering av petroleumsinnretninger gitt av OSPAR (beslutning 98/3),
skal overbygningen og stålunderstellet fjernes i sin helhet. Innretningen vil bli fraktet til land for videre
demontering og sluttdisponering. Arbeidet vil ha fokus på optimal gjenbruk/materialgjenvinning og
ansvarlig sluttdisponering av avfall. Ulike fjerningsmetoder vil bli vurdert.
Som følge av alder og tilstand vil gjenbruk av overbygning og/eller understell på annen lokasjon krevd
betydelig oppgradering. Gjenbruk er således ikke vurdert som økonomisk tilrådelig.
I foreliggende programforslag gis det nærmere opplysninger om de alternative disponeringsløsningene
for
boligplattformen
(Valhall
QP),
samt
en
beskrivelse
konsekvensutredningen.
5
av
hva
som
er
planlagt
utredet
i
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
1
INNLEDNING
På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse 033B og 006B legger BP Norge AS (BP) som
operatør frem et forslag til program for konsekvensutredning for avvikling og disponering av
boligplattformen QP på Valhallfeltet. Programforslaget er utarbeidet i henhold til norsk regelverk og er
innholdsmessig basert på Olje- og energidepartementets (OED) «PUD/PAD-veileder1» og Norsk Olje og
Gass sin «Håndbok i konsekvensutredning ved offshore avvikling» (OLF, 2001).
Valhallfeltet er et olje- og gassfelt som er lokalisert på norsk sokkel i den sørlige delen av Nordsjøen på
70 meters havdyp (figur 1). Valhall feltsenter består i dag av seks separate stålplattformer: en bolig-,
en
bore-
og
en
prosess-
og
kompresjonsplattform,
en
vanninjeksjonsplattform,
samt
en
brønnhodeplattform og en kombinert prosess- og boligplattform. Plattformene er forbundet til
hverandre med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer; en i sør og en i nord,
begge ca. 6 km fra feltsenteret. Videre er den ubemannede Hod-plattformen også tilknyttet Valhall
feltsenter.
Figur 1. Valhallfeltets beliggenhet i Nordsjøen (Kilde: Oljedirektoratet, 2014).
1
Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift
av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Olje- og energidepartementet,
februar 2010.
6
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
1.1 Formålet med utredningsprogram og konsekvensutredning
I henhold til petroleumsloven § 5-1 skal rettighetshaver utarbeide en avslutningsplan som skal legges
frem for departementet 2-5 år før bruken av en innretning endelig opphører. Avslutningsplanen skal
bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning (jamfør petroleumsforskriften § 43). Som et
første
steg
i
konsekvensutredningsprosessen
utarbeides
det
et
forslag
til
program
for
konsekvensutredning (utredningsprogram); foreliggende dokument.
Utredningsprogrammet har som formål å informere myndigheter, interesseorganisasjoner og andre
interessenter om planene for avslutning og disponering av boliginnretningen på Valhallfeltet. Videre
skal utredningsprogrammet inneholde en kort beskrivelse av aktuelle disponeringsalternativer og på
bakgrunn av tilgjengelig kunnskap angi typer og omfang av virkninger på miljø og andre næringer.
Utredningsprogrammet skal også klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon og beskrive det
videre utredningsarbeidet. Forslaget til utredningsprogram sendes nå ut på høring slik at myndigheter,
interesseorganisasjoner
og
andre
interessenter
konsekvensutredningen
og
omfanget
av
kan
utredningen
påvirke
i
hva
forbindelse
som
skal
utredes
med
avslutnings-
i
og
disponeringsplanene.
Den påfølgende konsekvensutredningen har som formål å redegjøre for virkningene av avslutnings- og
disponeringsplanene på miljø, naturresurser, kulturminner, andre næringer og samfunn. Arbeidet med
konsekvensutredningen
er
en
viktig
del
av
planleggingsfasen
til
et
avslutnings-
og
disponeringsprosjekt og sikrer at mulige negative virkninger av prosjektet tas i betraktning og forsøkes
redusert i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er en åpen prosess hvor de mulige
virkningene av prosjektet synliggjøres for myndigheter, interesseorganisasjoner og interessenter og
hvor det inviteres til medvirkning.
1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling
1.2.1 Krav i norsk lovverk
Foreliggende
forslag
til
konsekvensutredning
omhandler
avvikling
og
sluttdisponering
av
boligplattformen (QP) på Valhall feltsenter.
«Avslutning av petroleumsvirksomhet» er underlagt bestemmelsene i Petroleumsloven, jamfør lovens
kapittel 5. Rettighetshaverne er ansvarlige for å utarbeide en plan for avslutning og disponering av
feltets innretninger i god tid (2-5 år) før forventet endelig opphør av produksjon på feltet/bruk av
innretninger eller utløp av lisensperioden. Lovens forskrifter stiller krav til innholdet i avslutningsplanen.
Avslutningsplanen skal bestå av to deler; en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Kravet om
en konsekvensutredning er nedfelt i Petroleumslovens § 5-1, med tilhørende detaljeringer i
Petroleumsforskriften § 45.
Nasjonale
krav
til
disponering
av
offshore
innretninger
følger
anbefalingene
gitt
gjennom
internasjonale avtaler (se avsnitt 1.2.2.).
1.2.2 Krav i internasjonalt lovverk
FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) gir rammebetingelser for fjerning av overflødige innretninger etter
endt bruk. Basert på denne har Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) utarbeidet
retningslinjer for å sikre fri ferdsel til sjøs (IMO, 1989). Retningslinjene er ikke bindende, men gir
7
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
anbefalinger vedrørende avvikling av utrangerte offshoreinnretninger. Generelt kreves fjerning av faste
innretninger i områder med vanndyp mindre enn 75 m, og minimum 55 m overseilingsdyp over
etterlatte innretninger i dypere områder.
For det nordøstlige Atlanterhavet, inkludert Nordsjøen, har OSPAR etablert spesifikke kriterier knyttet
til disponering av overflødige offshore innretninger. OSPAR beslutning 98/3 gir et generelt forbud mot
dumping eller etterlatelse av overflødige offshore innretninger som ikke har noen videre funksjon
(OSPAR, 1998). OSPAR-beslutningen åpner for unntak dersom nasjonale myndigheter viser at et
unntak
kan
begrunnes
utfra
tekniske,
sikkerhetsmessige
eller
miljømessige
forhold.
Unntaksbestemmelsene er eksempelvis relatert til vekt av stålunderstell, samt til betonginnretninger.
For
stålunderstell
10.000
tonn.
kreves
Dekksanlegg
full
fjerning
(overbygninger)
dersom
skal
dette
fjernes
i
har
sin
en
vekt
helhet.
på
under
Stålunderstellet
på
boligplattformen veier 4.700 tonn og faller derfor innenfor kravet om fullstendig fjerning i henhold til
OSPAR 98/3.
I den grad eksport av innretningen for opphogging utenlands blir aktuelt, finnes det avtaler gjennom
EØS-avtalen som regulerer avfallseksport. Dette vil redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen.
1.2.3 Konsekvensutredningsprosessen
Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et forslag til program for
konsekvensutredning. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram på høring til relevante
høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) som er anbefalt av OED. Forslaget
til
utredningsprogram
gjøres
tilgjengelig
på
internett
(http://www.bp.com/no_no/norge.html).
Høringsperioden er satt til 12 uker. Høringsuttalelsene til utredningsprogrammet sendes til BP Norge
AS (operatør) med kopi til OED. BP sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til
implementering
i
utredningsprogrammet.
utredningsprogrammet
basert
på
Dette
uttalelsene
legges
og
igjen
frem
rettighetshavernes
for
OED
som
kommentarer
fastsetter
til
og/eller
implementering av disse.
Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram.
Konsekvensutredningen sendes på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som
det
kunngjøres
i
Norsk
Lysingsblad
at
konsekvensutredningen
er
sendt
på
høring.
Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på
internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og vil for avvikling og disponering av
installasjonene på Valhallkomplekset være satt til 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som
kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaver som videresender disse til OED.
Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller
dokumentasjon
om
bestemte
forhold.
Eventuelle
tilleggsutredninger
skal
forelegges
berørte
myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken.
OED presenterer saksdokumentene for Regjering eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for
konsekvensutredning for avvikling av offshore innretninger er skissert i figur 2.
8
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
12 uker
| Tidsperiode avhengig av rett. haverne |
Rettighetshavere
12 uker
|
2 - 6 måneder avhengig av om planen må til Stortinget
Rettighetshavere
Forslag til program for
konsekvensutredning
Kgl res.
Konsekvensutredning
Avslut. plan
OED
(ASD)
OED
Fastsetter programmet
Offentlig høring
St. prp
Offentlig høring
Departementer, myndigheter,
organisasjoner osv.
Utredningsprogram
Regjering
Høring
Departementer, myndigheter,
organisasjoner osv.
Utredningsfase
Storting
Departementer
Høring
Beslutning i regjering eller storting
Figur 2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosessen og saksbehandlingen for avvikling av offshore
innretninger. ASD: Arbeids- og sosialdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet.
1.3 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet
Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1.
Tabell 1. Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen.
Beskrivelse
Tidsplan
Forslag til utredningsprogram
Februar 2015
Høring av forslag til utredningsprogram
Mars 2014 - Mai 2015
Behandling av høringsuttalelser
Mai 2015
Fastsettelse av utredningsprogram
Juni 2015
Konsekvensutredning
August 2015
Høring av konsekvensutredning
September –desember 2015
Behandling av høringsuttalelser
Desember 2015
Innsending av avslutningsplan
Årsskiftet 2015/2016
Myndighetsbeslutning
Mars 2016
9
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
2
PLAN FOR AVVIKLING OG DISPONERING AV
BOLIGPLATTFORMEN (VALHALL QP)
2.1 Rettighetshavere
Nåværende rettighetshavere for Valhallfeltet er Hess Norge AS og BP Norge AS (BP), med henholdsvis
64,05 % og 35,95 % eierandeler etter at AS Norske Shell og Total Norge AS solgte seg ut i 2010 (jfr
Petroleumslovens §5-3, 3.ledd). BP er operatør for lisensen.
2.2 Beskrivelse av felt og boligplattformen (Valhall QP)
Valhallfeltet ligger i blokk 2/8 og 2/11 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen og omfatter
utvinningstillatelsene 033B og 006B. Feltet ligger omtrent 280 km fra kysten av Norge og i relativt nær
beliggenhet til grensen til henholdsvis Danmark og Storbritannia (figur 1). Vanndybden i området er ca.
70 m.
Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og godkjent for utbygging i 1977. Feltet ble opprinnelig bygget ut
med
tre
plattformer;
en
boligplattform
(QP),
en
boreplattform
(DP)
og
en
prosess-
og
kompresjonsplattform (PCP). Siden produksjonsstarten i oktober 1982, har feltet blitt videre utbygd
med en brønnhodeplattform (WP), en vanninjeksjonsplattform (IP), samt en kombinert prosess- og
boligplattform (PH) (figur 3). Plattformene står i forbindelse til hverandre via gangbroer. I tillegg har
feltet to ubemannede flankeplattformer, en i sør og en i nord begge ca. 6 km fra feltsenteret. Olje og
våtgass (NGL) transporteres i rørledning via Ekofisk til Teesside i England, mens gassen går i Norpiperørledningen til Emden i Tyskland. Etter oppstarten av den nye prosess- og boligplattformen i 2013 har
feltet et potensiale til å produsere frem til 2050.
10
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 3. Valhall feltsenter. Fra venstre: boligplattformen (QP), boreplattformen (DP), prosess- og
kompresjonsplattformen
(PCP),
brønnhodeplattformen
(WP),
vanninjeksjonsplattformen
(IP)
og
prosess- og boligplattformen (PH).
Boligplattformen (QP) ble bygget i 1979 og tatt i bruk i juli 1981. Plattformen har pr. i dag plass til 177
personer. Vekten av overbygningen er 3.650 tonn mens vekten av stålunderstellet er 4.700 tonn.
Stålunderstellet har fire stållegger som er festet til havbunnen med 8 fundamenteringspæler.
Operasjonstillatelsen til boligplattformen (QP) gikk ut 31.12.14. Det pågår for tiden en dialog mellom
Petroleumstilsynet og BP om en mulig utvidelse av levetiden for QP som boliginstallasjon for en
begrenset periode utover 31.12.2014. Planlegging for avvikling og fjerning av innretningen er iverksatt
og omfattes av foreliggende program for konsekvensutredning.
Boreplattformen (DP) og prosess- og kompresjonsplattformen (PCP) nærmer seg også slutten av sin
operasjonelle levetid og operatøren vil om noen år planlegge for avvikling og sluttdisponering også av
disse innretningene. Disse vil bli gjenstand for en separat avslutningsplan, med planlagt innsendelse
rundt 2020.
2.3 Alternative disponeringsløsninger
Som følge av alder og tilstand vil eventuell gjenbruk av overbygning og/eller understell på annen
lokasjon kreve betydelig oppgradering. Gjenbruk er således ikke vurdert som økonomisk tilrådelig.
Videre bruk innen petroleumsvirksomhet på stedet eller annen lokalitet, eller annen bruk, foreslås
således ikke videre utredet og innretningen vil vurderes for fjerning til land.
2.3.1 Full fjerning av overbygning
I henhold til OSPAR-kriteriene skal overbygningen fjernes i sin helhet. Denne vil bli fraktet til land for
demontering og med fokus på optimal gjenbruk/materialgjenvinning og ansvarlig sluttdisponering av
alle avfallsfraksjoner.
I konsekvensutredningen vil det redegjøres for ulike metoder for fjerning, men beslutning om metode
vil ikke fattes før etter anbudsrunde etter myndighetenes godkjenning av avslutningsplanen.
2.3.2 Full fjerning av stålunderstell
I henhold til OSPAR-kriteriene skal stålunderstellet på boliginnretningen (QP) fjernes i sin helhet.
Stålunderstellet vil på bakgrunn av vekt kunne fjernes i et løft. Ulike alternativer knyttet til tidspunkt
for fjerning vil bli studert og presentert i konsekvensutredningen.
Et alternativ er at stålunderstellet fjernes innen relativ kort tid etter fjerning av overbygningen. En
annen
mulig
løsning
er
at
stålunderstellet
etterlates
midlertid
og
inkluderes
i
en
større
fjerningskampanje på feltet på et senere tidspunkt.
Stålunderstellet har fire stållegger som er festet til havbunnen med 8 fundamenteringspæler. Det
meste av pælene vil ikke kunne fjernes og vil forbli i havbunnen etter sluttdisponering, i henhold til
vanlig praksis. Fordeler med en utsatt fjerning av stålunderstellet kan være mulighet for ny kunnskap
og nye metoder knyttet til kutting av fundamenteringspæler. Videre kan utsatt fjerning gi besparelser
og mulig HMS synergieffekter knyttet til en større og samlet arbeidsmengde for fjerning sammen med
flere andre innretninger på feltet.
11
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Når stålunderstellet fjernes må det graves i havbunnen rundt forankringspælene for å muliggjøre
kutting av disse og fjerning av stålunderstellene. Forurensede bunnsedimenter må da flyttes.
Etter fjerning fra feltet vil stålunderstellet fraktes til land for videre oppdeling og hvor det meste av
materialene forventes å kunne gjenvinnes. I konsekvensutredningen vil det vurderes nærmere
omkring mulighetene for fjerning av marin begroing, til havs eller etter mottak på land.
2.4 Opprydding, verifikasjon og overvåking
Det
vil
i
konsekvensutredningen
redegjøres
nærmere
for
omfang
og
type
av
opprydding,
verifikasjonsaktiviteter og miljøovervåking som planlegges for de ulike disponeringsalternativ. Av
spesiell viktighet vil være hvorvidt stålunderstellet kan etterlates midlertidig, og således omfang av
forstyrrelse av forurenset havbunn lokalt.
2.5 HMS og kostnader
BPs overordnede helse, miljø og sikkerhet (HMS)-mål er å ha ingen ulykker, ingen personskader og
ingen skader på miljøet. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 14001. En
forutsetning for å oppnå en slik sertifisering er at selskapet systematisk gjennomgår miljøeffekter som
følge av selskapets aktiviteter og at det legges planer for kontinuerlig forbedring. Sertifiseringen
utføres av en uavhengig tredjepart.
Rettighetshaverne til Valhallfeltet er forpliktet til å opprettholde en høy standard for HMS også knyttet
til avviklingen og disponeringen av Valhallfeltet -inntil endelig sluttdisponering. For å oppnå dette, vil
prosjektet styres av følgende prinsipper:
-
Prosjektledelsen vil sette høye krav for å beskytte mennesker og det ytre miljø i alle
prosjektrelaterte aktiviteter, også med tanke på den fremtidige driften av Valhallfeltet.
-
Prosjektet vil sørge for et trygt arbeidsmiljø gjennom en effektiv bruk av risikovurdering og
beste praksis i næringen.
-
All HMS-risiko i prosjektet skal identifiseres, reduseres og håndteres basert på ALARP (as low
as reasonably practicable)-prinsippet.
-
Alle personer som er tilknyttet prosjektet skal gjøres kjent med de relevante HMS-reglene,
tilhørende risiko og ansvarsforhold.
Tekniske studier pågår for å studere hvordan fjerning og sluttdisponering av innretningen kan bli
gjennomført. Dette vil også gi grunnlag for kostnadsestimater for disponeringen. Kostnadsestimat vil
bli presentert og benyttet i konsekvensutredningen.
12
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
3
OMRÅDEBESKRIVELSE, MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE
TILTAK
3.1 Problemstillinger
Basert på erfaringer fra tidligere gjennomførte avviklingsprosjekter, samt Norsk Olje og Gass sin
håndbok for konsekvensutredninger (OLF, 2001), foreslås følgende miljøaspekter å bli belyst i
konsekvensutredningen:

Energi

Utslipp til luft

Utslipp til sjø, vann og grunn

Fysiske virkninger/effekter på habitater

Avfall/ ressursutnyttelse

Forsøpling

Virkninger på nærmiljø av støy, lukt, støv, visuelle- eller andre estetiske virkninger, økt trafikk
og virkninger på turisme og rekreasjon relatert til hoggeaktivitet. Lagt på et overordnet nivå.

Konsekvenser for fiskeri- og oppdrettsnæring

Konsekvenser for ferdsel til sjøs

Sysselsettingsvirkninger

Konsekvenser for arkeologiske eller kulturhistoriske interesser
Tema
som
personellsikkerhet,
teknisk
risiko
og
kostnadsmessige
forhold
vil
ivaretas
i
disponeringsdelen av avslutningsplanen.
3.2 Naturressurser, miljøtilstand og mulige konsekvenser
3.2.1 Tidligere konsekvensutredninger
Området hvor Valhallfeltet er lokalisert er godt dokumentert og beskrevet hva gjelder marine
naturresurser. Det er tidligere gjennomført konsekvensutredninger for ombygging av Valhallfeltet,
herunder Valhall vanninjeksjon (BP, 2000), flankeutbyggingene (BP, 2001) og ombygging av Valhall
feltsenter (BP, 2006). Det er også gjort konsekvensutredning for avvikling av Hod-innretningen (BP,
2014) lokalisert like sør for Valhall, og som kunnskapsmessig vil være av relevans også for Valhall QP.
Valhall er omfattet av den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen (OLF, 2006). Det finnes
også betydelig og oppdatert kunnskap i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (2012-2013),
samt faglige bakgrunnsrapporter fra myndighetenes arbeid med forvaltningsplanen.
Relevant informasjon fra tidligere utredninger vil nyttiggjøres i konsekvensutredningen for avvikling av
boligplattformen (QP), men de fleste vurderinger vil være spesifikke for innretningen og disponeringen
av denne.
13
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
3.2.2 Miljøovervåkningsresultater
Fra produksjonsstart i 1982 og frem til 1991 ble det sluppet ut borekaks med rester av oljebasert
borevæske fra Valhall boreplattform (DP). Som et resultat av dette er området ved Valhallfeltet
generelt forurenset av tidligere utslipp. Forurensningen er høyest like ved boreplattformen og avtar
dess lenger bort fra plattformen en kommer.
Resultater fra miljøundersøkelsen av Valhall innen Region I i 2011 (Akvaplan-niva, 2012) viser at
elleve av tolv stasjoner er kontaminert med THC, som varierer fra 5,9 ± 1,8 mg/kg til 116 ± 64 mg/kg.
Minimumsarealet med sedimenter kontaminert med THC er 9,42 km2.
Faunaen på sjøbunnen er dominert av gravende børstemark, bløtdyr og slangestjerner. Det er ikke
påvist spesielt verdifull eller sårbar fauna på sjøbunnen. Det ble registrert forstyrrelser i bunnfaunaen
på tre av de nærliggende stasjonene (på 500 m avstand), noe som tyder på påvirkning fra tidligere
utslipp inn mot feltsenteret, men at effektene i stor grad er begrenset til innen 500 m sonen.
Borekakshaugen under boreplattformen ble undersøkt i 2010 (UniResearch, 2011), 2011 (Aquateam,
2012)
og
2012
(Gardline,
2013).
Hovedfunnene
fra
Gardline
viser
at
mesteparten
av
borekaksmaterialet befinner seg innenfor 35-50 m fra boreplattformens midtpunkt, der sjøbunnen
jevner seg ut. Forurensing kan imidlertid spores over et større område, men det er en merkbar
forurensningsgradient fra borekakshaugen og utover. Forurensningssituasjonen på lokaliteten for
boliginnretningen er således bedre.
I 2014 ble havbunnen ved Valhall DP tilrettelagt for inntak av oppjekkbar borerigg for permanent
plugging av brønner. Dette medførte noe lokal flytting av bunnsedimenter og borekaks, og aktiviteten
var gjenstand for miljøovervåking. Resultater fra miljøovervåkningen viste at et område avgrenset
mellom 200 - 400 m fra boreplattformen og 10 meter opp fra sjøbunnen var utsatt for forurensete
partikler i anleggsperioden. I tillegg ble konsentrasjonen av hydrokarboner i vannet målt som forhøyet
for noen oljeforbindelser, som kan gi kortvarige negative effekter på lokale organismer. Kjemiske og
visuelle analyser tydet også på at bunndyrmiljøet ble litt svekket under operasjonen og at det vil trolig
gå noen år før sjøbunnen er i samme tilstand som før (DNV GL, 2014).
3.2.3 Fiskeressurser
De viktigste fiskeartene i Nordsjøen anses å være sei, makrell, sild, brisling, kolmule, øyepål, tobis og
torsk (Miljøverndepartementet, 2013). Tobis, sild og brisling er viktige byttedyr for sjøpattedyr, fisk og
sjøfugl, mens øyepål er viktig føde for annen fisk. Torsk, makrell og tobis har gyteområder som
overlapper eller ligger nært opp til Valhallfeltet (figur 6). Gytingen foregår i ulike perioder gjennom
året; makrellen gyter i mai-juli, torsken i januar-april og tobisen gyter i perioden rundt årsskiftet.
14
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 6. Gyteområder for torsk, makrell og tobis (Kilde: Mareano, 2014).
3.2.4 Sjøfugl
Sjøfugl finnes generelt i åpne havområder og deres utbredelse forandrer seg gjennom hele året og fra
år til år. I hekketiden finnes de fleste artene aggregert langs kysten i den sørlige delen av Norge og
nordøstlige delen av Storbritannia. I åpent farvann dominerer pelagisk sjøfugl i andre sesonger. Det
finnes også arter som havhest, måker og havsule i Nordsjøen om vinteren, men vanligvis ikke i større
flokker i Valhallområdet. Enkelte arter av alkefugl trekker mot Skagerrak for overvintring og kan
passere Valhallområdet, og arter som lomvi 2 kan være vidt fordelt. Den arten det finnes mest av i
Nordsjøen om vinteren er sannsynligvis alkekonge med 1,1 millioner individer (OLF, 2006). I relativ
målestokk er sårbarheten til sjøfugl i Valhallområdet medium til lav, da de viktigste områdene befinner
seg lenger nordøst (figur 7).
2
Norsk rødliste; Kritisk truet (CR)
15
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 7. Områdenes relative betydning for sjøfugl i åpent farvann i februar, april og august (Kilde: OLF,
2006).
3.2.5 Sjøpattedyr
De vanligste hvalartene i Nordsjøen er vågehval, springere (kvitnos og kvitskjeving) og nise, og disse
artene observeres også i Valhallområdet. Vågehvalen oppholder seg i Nordsjøen i forbindelse med
næringsvandring, mens nise og springere er mer stedbundne. Generelt sett er konsentrasjonen av hval
større i den vestlige delen av Nordsjøen enn i den østlige delen (Ottersen et al., 2010). Resultater fra
to store hvaltellinger, i henholdsvis 1994 og 2005, viste at bestanden av nise, vågehval og springere
var stabil i disse årene (Miljøverndepartementet, 2013).
Selartene steinkobbe og havert er de vanligste i Nordsjøen. Disse lever året rundt i kolonier spredt
langs norskekysten, med hvile- og kasteplasser på land. Det er sjelden de vandrer over lengre
avstander utenfor kysten (Ottersen et al., 2010), og utenom enkeltindivider, forventer en ikke å se sel
i Valhallområdet.
3.2.6 Kulturminner
Valhallkomplekset inngår i prosjektet “Kulturminne Valhall” og relevant informasjon vil sikres i henhold
til dette.
Det er ingen kjente funn av kulturminner i området ved Valhallfeltet. Basert på historiske data er det
allikevel et potensiale for funn av både menneskeskapt materiale fra steinalderen og av skipsvrak i
området ved Valhall. Områdene til havs som vil berøres av avviklingsaktivitetene er allerede berørte
områder (hvor innretninger er installert), og det forventes ikke konflikt med kulturminner.
3.2.7 Forventede miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak
Utslipp til luft
Boliginnretningens overbygning og stålunderstell kan fjernes ved konvensjonelle metoder, i ett eller
flere løft, og fraktes til land for demontering. De marine operasjonene vil kreve et forholdsvis høyt
energiforbruk med tilhørende utslipp til luft fra ulike fartøytyper og kraner. Videre vil hogging og
sluttdisponering av materialer på land medføre utslipp til luft. Konsekvensene på miljø som følge av
utslipp til luft vurderes som små. Estimater på energiforbruk og utslipp til luft vil utarbeides basert på
tilgjengelige
erfaringsdata
og
i
henhold
til
konsekvensutredningen.
16
anerkjente
metoder,
og
presenteres
i
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
Utslipp til sjø, vann eller grunn
Mulige konsekvenser av planlagte og ikke-planlagte utslipp til sjø, vann eller grunn vil vurderes ut fra
kunnskap om innretningens innhold, planlagte aktiviteter og erfaringer. Vurderinger knyttet til utslipp
på land vil gjøres på et overordnet nivå da lokalitet for opphogging av innretningen ennå ikke vil være
valgt. I forbindelse med de marine operasjonene vil mulige utslipp til sjø, og eventuelle fysiske
virkninger/effekter
på
lokale
habitat
utredes.
Det
vil
refereres
til
tidligere
relevante
miljøovervåkningsdata. Stålunderstellet på boligplattformen inneholder kjemikalietilsatt strukturvann
som vil måtte håndteres eller slippes ut etter søknad til og tillatelse fra Miljødirektoratet.
Avfallshåndtering/ressursutnyttelse
Forhold rundt avfallshåndtering og ressursutnyttelse ved hogging av installasjonen vil bli presentert i
konsekvensutredningen, inkludert en gjennomgang av utslipp til luft og energiforbruk tilknyttet
hogging og materialgjenvinning. I konsekvensutredningen vil det bli benyttet erfaringer fra tidligere
arbeid (som f.eks. Frigg og Ekofisk I) for å etablere et estimat på type avfall og mengder, og for å
kunne beskrive de mest sannsynlige løsninger for avfallshåndtering. Bruk av midlertidige materialer
ved avvikling vil være basert på erfaringsdata.
Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og materialer på innretningen vil kartlegges som en del av
planleggingsarbeidet frem mot nedstengning og fjerning. I konsekvensutredningen vil det gis en
oversikt over slike stoffer samt en vurdering av disponering av disse stoffene.
Fysiske inngrep på havbunnen
Fjerning av stålunderstellet kan gi lokale og tidsbegrensede fysiske skader på havbunnen. I
konsekvensutredningen vil alternative disponeringsløsninger for fjerning av stålunderstellet vurderes.
17
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
4
SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER
4.1 Konsekvenser for fiskeriene
Fiskerivirksomheten ved Valhallfeltet er noe forenklet vurdert ut ifra omfanget av fartøyaktiviteten i
området. Siden 2000 har alle norske fiskefartøy over 24 meter (siden 2010 alle fartøy over 15 m) vært
satellittovervåket og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større
fartøy foregår til enhver tid. Sporingsdata fra norske og utenlandske fartøy, samt fiskeristatistikk,
bekrefter at det er liten fiskeriaktivitet ved Valhallfeltet og at de større fangstene tas lengre mot nord.
I 2010 ble det registrert 10-25 fartøypasseringer ved Valhall og det ble registrert fangst på mellom
1000-5000 tonn i området (DNV, 2011b).
I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen vil det innhentes oppdatert fangststatistikk og
data
fra
Fiskeridirektoratets
fartøysporingsordning
for
å
danne
et
oppdatert
bilde
av
fiskerivirksomheten i området. Da innretningen er deler av et eksisterende felt forventes det ikke
negative virkninger på fiskeri etter endt disponering. I konsekvensutredningen vil problemstillinger for
fiskeri relatert til anbefalt disponeringsløsning for boligplattformen (QP) i et lengre tidsperspektiv, samt
avbøtende tiltak, utredes nærmere.
4.2 Konsekvenser knyttet til risiko for skipskollisjoner
Sluttdisponering av innretningen vil ikke gi noen økt risiko for skipskollisjon på feltet, og denne
risikoen vil kun være relatert til anleggsperioden. Avviklingsaktiviteter og transport av innretningen til
anlegg for hogging og sluttdisponering kan medføre risiko for kollisjon med passerende skipstrafikk,
men perioden når dette pågår vil være begrenset, og risikoen anses som lav.
Omfanget av marine operasjoner og transportarbeid, samt risikonivå knyttet til anleggsperioden, vil
redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen.
4.3 Konsekvenser for lokalsamfunn og sysselsetting
Avvikling av boligplattformen (QP) vil primært medføre behov for maritime tjenester, hoggeaktivitet og
tjenester
knyttet
til
materialdisponering.
Aktivitetene
vil
således
ikke
medføre
noen
varige
samfunnsmessige virkninger i form av investering og sysselsetting, men vil kunne bidra til kontinuitet i
virksomhet og opprettholdelse av eksisterende arbeidsplasser i hoggebedriften og dens nærområde. I
konsekvensutredningen vil det likevel gjøres grove estimater over betydningen av prosjektet for
nasjonale vare- og tjenesteleveranser, samt sysselsetting i relevante bransjer.
Da det innenfor tidsrammen til konsekvensutredningen ikke vil være avklart hvor innretningen vil
hogges opp, vil lokale virkninger belyses generelt og baseres på erfaringer og tidligere analyser.
Hoggeaktivitet vil foregå ved et anlegg som er regulert for et slikt formål, og som har konsesjoner og
tillatelser for slik drift. I konsekvensutredningen vil relevante problemstillinger identifiseres for å kunne
redusere type og omfang av eventuelle negative virkninger på lokalsamfunn. Vurderingene vil gjøres
på et overordnet nivå da lokalitet for opphugging ikke er kjent. Aktuelle problemstillinger kan være
relatert til:
18
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning

Støy fra fartøyaktivitet, hoggevirksomhet og transport

Spredning av støv fra kutting

Lukt fra marin begroing

Visuelle/ estetiske virkninger ved inntak av innretninger/eventuell midlertidig lagring

Økt trafikk som følge av materialtransport og økt arbeidsstokk

Lokale virkninger på turisme, rekreasjon, oppdrettsnæring og annen lokal virksomhet
For de ulike problemstillingene vil relevante tiltak for å redusere eller avbøte negative virkninger bli
diskutert og en plan for oppfølging vil bli presentert i konsekvensutredningen.
19
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
5
PLANLAGTE UTREDNINGER
5.1 Spesifikke studier
Følgende studier er planlagt gjennomført i konsekvensutredningsprosessen:
-
Teknisk studie for fjerning av plattformer og disponering av tilhørende infrastruktur.
-
Kartlegging av helse- og miljøfarlig materiale på boligplattformen (QP) før fjerning.
5.2 Oppsummering av planlagte tema for utredning
Basert på gjennomgangen i de foregående kapitlene foreslås følgende tema og problemstillinger å bli
utredet i konsekvensutredningen for avvikling og disponering av Valhall boligplattform (QP):
-
Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser.
-
Utredning av miljø- og samfunnsmessige problemstillinger for følgende
disponeringsalternativer:
-
o
Full fjerning av overbygning
o
Full fjerning av stålunderstell, herunder tidlig og utsatt fjerning
Utredning av følgende miljørelaterte problemstillinger knyttet til henholdsvis anleggsaktivitet
og sluttdisponering som relevant:
o
Energibruk (direkte energibruk og livsløpsbetraktninger3)
o
Utslipp til luft (fartøyoperasjoner, aktiviteter på land, metallgjenvinning)
o
Utslipp til sjø, vann og grunn (planlagte og ikke planlagte utslipp, type/omfang og
vurdering av mulige biologiske konsekvenser)
o
Fysiske virkninger/effekter på habitater (aktiviteter på feltet, inngrep i havbunnen)
o
Avfallshåndtering og ressursutnyttelse
o

Kartlegging av helse- og miljøfarlige materialer

Vurdering av materialhåndtering og sluttdisponering av avfall
Forsøpling

-
Angivelse av tiltak for å identifisere og fjerne skrot, og verifisere slutt-tilstand
Utredning av følgende samfunnsrelaterte problemstillinger knyttet til henholdsvis
anleggsaktivitet og sluttdisponering som relevant:
3
I henhold til metode som angitt av Institute of Petroleum (London), 2000.
20
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
o
Virkning på nærmiljø (støy, lukt, visuelle- eller andre estetiske virkninger, økt trafikk,
virkninger for turisme og rekreasjon) relatert til hoggeaktivitet, og lagt på et
overordnet nivå.
-
o
Konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæring
o
Konsekvenser for ferdsel til sjøs
o
Sysselsettingsvirkninger
o
Konsekvenser for arkeologiske eller kulturhistoriske interesser.
Vurdering av tiltak for å minimere eller avbøte negative virkninger, inkludert eventuelle planer
for oppfølging og overvåkning.
21
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
6
FORSLAG TIL INNHOLDSFORTEGNELSE I
KONSEKVENSUTREDNINGEN
Nedenfor følger et foreløpig forslag til innholdsfortegnelse for konsekvensutredningen. Under
utarbeidelse av dokumentet kan det tenkes at denne justeres noe, men hovedtemaene vil være som
listet under:
Sammendrag
1. Innledning
-
Eierstruktur og beskrivelse av innretninger og infrastruktur
-
Konsekvensutredningens målsetting og omfang
-
Regelverk, krav og nødvendige tillatelser
2. Planer for avvikling og disponering av innretningen
-
Alternativer vurdert
-
Anbefalt avviklingsløsning
-
Tidsplan
-
Sluttdisponering
3. Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget
4. Metoder for utredningsarbeidet
5. Statusbeskrivelse
-
Naturressurser og miljøforhold
-
Næringsvirksomhet i området
6. Miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak
-
Konsekvenser i anleggsfasen (fjerning og hogging)
-
Konsekvenser etter sluttdisponering
7. Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak
-
Konsekvenser i anleggsfasen (fjerning og hogging)
-
Konsekvenser etter sluttdisponering
8. Oppsummering av konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak
22
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
REFERANSER
Akvaplan-niva, 2012. Miljøundersøkelse Region 1, 2011. Rapport nr. 5339.02 ver-2.
Aquateam, 2012. Environmental field report. Characterisation of Valhall DP LLO drill cuttings pile. M/V
Northern Rover Campaign, 14th to 27th August 2011. Aquateam report reference 12-001.
BP, 2000. Konsekvensutredning. Utbygging og drift av Valhall vanninjeksjonsplattform.
BP, 2001. Konsekvensutredning. Utbygging og drift av Valhall flanker.
BP, 2006. Konsekvensutredning. Videreutvikling av Valhallfeltet.
BP,2014. Avvikling og disponering av innretninger på Hod-feltet. Konsekvensutredning. 3. Februar
2014.
DNV, 2011a. Valhall drill cuttings management study. Report no. 2011-1513/DNV Reg no.:/1318R1A-5.
Ver 01,2012.04.25
DNV, 2011b. Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak- Konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæring.
Rapport nr. 2001-0297.
DNV GL, 2014. Valhall DP PA environmental monitoring of drill cuttings relocation. Rapport no.20144067. Dok.nr. 18RTD3C-7.
Gardline, 2013. NCS Block 2/8 Valhall Cuttings Pile Survey. LLO_BP_J_ES_0001. Garline referanse nr.
9131. Endelig rapport 31.mai. 2013.
IMO,1989. Guidelines and standards for the removal of offshore installations and structures on the
continental shelf and in the exclusive economic zone (IMO Resolution A.672(16)).
Mareano, 2014.
http://maps.imr.no/geoserver/web/?wicket:bookmarkablePage=:org.geoserver.web.demo.MapPreview
Page
Miljøverndepartementet, 2013. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak.
Meld. St.37. (2012-2013). Miljøverndepartementet.
Oljedirektoratet, 2014. http://www.npd.no/no/Kart/Faktakart/
OLF, 2001. Håndbok i konsekvensutredning ved offshore avvikling. DNV Rapport nr. 00-4041. Rev.nr.
00. Utarbeidet av Det Norske Veritas og Asplan for OLF. 15.mars 2001.
OLF, 2006. RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i
Nordsjøen. Desember 2006.
OSPAR, 1998. OSPAR Decision 98/3 on the Disposal of Disused Offshore Installations. OSPAR
convention for the protection of the marine environment of the north-east Atlantic. Ministerial meeting
of the OSPAR Commission.
Ottersen, G., Postmyr, E. & Irgens, M. (red.), 2010. Arealrapport med miljø og ressursbeskrivelse,
forurensningssituasjonen, særlig verdifulle og sårbare områder samt viktige områder for næringer.
Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Havforskningsinstituttet, Bergen
og Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
23
Avvikling av Valhall QP
Forslag til program for konsekvensutredning
UniResearch, 2011. Forundersøkelse av borekaks på Valhall-feltet i 2010. Pr.nr. 804907. Place
Published, Fugro Survey AS.
24