Transcript Vernepleier – og stolt av det!

Vernepleier – og stolt av det! Bergen 29. november 2013 Cato Brunvand Ellingsen [email protected], vernepleieren.com @catobellingsen Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv, vet hva er? hFp://www.youtube.com/watch?v=bd2K2u8GIa0 LiF om meg Jobbet for personer med utviklingshemning hele miF voksne liv. StøFekontakt, håndball-­‐ og fotballtrener, assistent, sivilarbeider. Vernepleie et naturlig valg. Utdannet i Fredrikstad i 1998. Avlastning, barnehabilitering, FO, NAKU Nå RHABU men også skribent, vernepleieak\vist og inkluderingsagent En anakronisme? På min første dag som vernepleierstudent, på min første forelesning i 1995 fikk jeg høre at vi var det siste kullet med vernepleiere som ble utdannet. Det var et voldsomt sjokk. Hva er det jeg egentlig har begynt på? Hvordan ser frem\den ut? Har de lurt oss? 18 år e'er har utdanningen aldri stå' sterkere!!! Trenger vi vernepleiere, da? Prosess som vurderte nedlegging av utdanningen Klar tale fra utdanningene, Fellesorganisasjonen og NFU: Vernepleiere trengs! Vår 5d!!! Meld St 13 (2011-­‐2012) Utdanning for velferd Vernepleierutdanningen ble opprinnelig etablert som en utdanning for arbeid med utviklingshemmede, og de7e vil fortsa7 være en vik9g målgruppe. I dag jobber imidler9d vernepleiere mye bredere, med en rekke målgrupper og i ulike funksjoner. De7e må gjenspeiles i utdanningen. En videreutvikling av utdanningen med fortsa7 vekt på miljøterapeu9sk arbeid og helsefaglig kompetanse vil kunne bidra 9l å styrke tjenestene innenfor både habilitering og rehabilitering og danne grunnlag for et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Balansen mellom helsefaglig og sosialfaglig kompetanse må vurderes i nært samarbeid mellom utdanningsins9tusjonene, tjenesteområdene og brukerorganisasjonene. Samhandlingsreformen Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten \l å jobbe bedre sammen FlyFe tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver \l kommunene og penger \l å uføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene -­‐ sterkere brukermedvirkning Fra ne7sidene 9l helsedepartementet Hverdagsrehabilitering Som metode og faglig \lnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har \l å bidra ak\vt med å gjenoppreFe eller øke \dligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. I større grad enn i de tradisjonelle tjenestene er brukerne med på å beskrive og definere hva som er vesentlig for å kunne oppnå mestring i eget liv. Morgendagens omsorg Og jeg nevner i fleng… Individuell plan Ak\v omsorg Folkehelse Satsning på skolehelsetjeneste Innovasjon i omsorg Nye metoder i barnevern/ psykisk helse Kunnskapsbasert praksis/ evidens Vår 5d??? Det er opp \l oss. For. Det er ingen andre som vet at det er vår \d!!! Men Målgruppe? Personer med utviklingshemning? Ikke spesifikk målgruppe, men reFer seg mot de behovene enkeltpersoner og grupper har. Særskilt behovene \l personer med kogni\v svikt/ forståelses og/ eller kommunikasjonsvansker Uavhengig av arena, diagnose eller hvor i livsløpet personen en jobber for er. Endringsvilje? Breddeutdanning Samhandling med andre/ tverrfaglighet Ikke endret seg i takt med endrede behov Helse eller sosial eller… •  SRV Questback •  Sosialfaglig kompetanse og BSV-­‐
utdanningene -­‐ Sosialfag-­‐prosjektet •  FO Helhetlig integrert kompetanse De ulike delen av utdanningen henger sammen. Sjelden, eller aldri, bruker man bare en del. Aldri bare helsefag, juss, sosialfag, psykologi, samfunnsfag, pedagogikk. All\d vernepleiefaglig arbeid Dilemma Jeg har jobbet i en såkalt "bolig" for mennesker med bistandsbehov. En dag gikk jeg og en kollega på tur med en av de som bor der. Han er mul\handikappet, han kan knapt bevege på seg, han kan ikke kommunisere. På denne spaserturen møFe jeg \lfeldigvis en nær venn. Jeg introduserte alle for hverandre, av naturlige årsaker. Men da fikk jeg plutselig veldig kjei av min kollega for å ha røpet navnet \l rullestolbrukeren. Det var taushetsbelagte opplysninger, fikk jeg beskjed om -­‐ mannen i rullestol hadde ikke giF samtykke. Hva tenker dere andre om det? …er en vernepleier en vernepleier? Hva er kjernekompetansen vår? Kan man snakke om vernepleiefaglig kjernekompetanse, og hva gjør diskusjonen om vernepleiefaglig kjernekompetanse med yrkesutøveres trygghet, stolthet og faglighet i hverdagen? Er det så gale med mangfold? ACerdsanalysens plass… Faglig spliFelse? Eksempel •  1) Opplæring •  2) Fagutdannet personale -­‐ kompetanse •  3) Veiledning •  4) Holdninger •  5) Ledelse -­‐ Koordinering •  6) Økonomi •  7) Personlig egnethet Arbeidsmodell Kunnskapsbasert praksis?
Kunnskapsbasertpraksis.no
Selvbestemmelse Forståelse av funksjonshemming
Kun individuelle prosesser? Definisjon av (re)habilitering:
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,
planlagte prosesser med klare mål og virkemidler,
hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig
bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best
mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet
og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Den poli5ske vernepleier
Et kjapt søk gir ingen kri9ske saker bygd på en vernepleiers beretning. Også i Fontene, som jo er vernepleiernes eget fagblad, opplever vi at dere er forsik9ge med å u7ale dere kri9sk om tjenestene dere jobber i. Dere henviser gjerne oppover i systemet, 9l en leder. Men dere er dere som si7er på kunnskapen – og historiene som trenger å bli fortalt. Solfrid Rød på Vernepleieren.com FN-­‐konvensjonen om reWghetene 5l mennesker med nedsaX funksjonsevne Konvensjonens formål er ”å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsaF funksjonsevne full og likeverdig reF \l å nyte alle menneskerejgheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.” Selv om konvensjonen ikke gir nye rejgheter, gir den et tydelig signal om at mennesker med nedsaF funksjonsevne har de samme rejghetene som alle andre, og at deFe er noe statene har en plikt \l å sikre. Vi har en internasjonal forpliktelse 9l å jobbe for inkludering, deltakelse, selvbestemmelse og an9-­‐diskriminering. -­‐ Helse-­‐ og sosialfaglig arbeid legger 9l grunn et helhetlig syn på mennesket og på hvordan individ og samfunn påvirker hverandre. -­‐ Yrkesutøveren skal bidra 9l at ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider om å gi brukeren/
klienten et helhetlig hjelpe9lbud. -­‐ Yrkesutøveren skal bidra 9l at forhold som rammer utsa7e grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet. Ut fra en erkjennelse av at mennesker er avhengig av hverandre skal barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere fremme solidaritet mellom individer, grupper og klasser og arbeide for et inkluderende samfunn. Yrkese5sk grunnlagsdokument Du ser: Hvordan situasjonen er Du vet: Hva som skal \l for forandring …det er viktig at trøkket opprettholdes slik at intensjonene med
reformen ikke bare var et blaff på nittitallet. Men skal jeg se inn i
glasskulen (noe jeg gjør nesten hver dag) tror jeg at fremtiden er enda
dystrere. Stikkord som new public management, eldrebølge , stor
kommunal fattigdom m.m. gjør at man kan se langt etter individuelt
tilrettelagte tjensetetilbud i fremtiden- tror jeg. Jeg tror de som jobber
med utviklingehemmede om 20 – 30år kommer til å drømme om det
“glade” 90- og 2000 tallet hvor vi faktisk opplevde å få gjennomslag
for at kommunene måtte innfri sine plikter- dette var nok tiden med
“melk og honning”. Jeg tror vi må kjempe en “tofronts-krig” hvor vi
fremdeles argumenterer for intensjonene med reformen samtidig som
vi må ha et fokus på hvordan skal utviklinghemmede ivaretas under
“skrinne betingelser”. Men det siste mener jeg viktigheten av
fagutvikling og forskning i alt fra teknologi til metode.
Innovasjon Innovasjon er en så bra ny løsning at andre vil ta det i bruk. Sjur Dagstad Innovasjon? Hagenutvalget: -­‐  Bygge ned funksjonshemmende barrierer -­‐  Lære av ansvarsreformen -­‐  De gamle kommer \l å kreve mer -­‐  Bygge bro mellom generasjoner -­‐  Forebygging Det handler også om å se muligheter Chester Finn ”Du må være
forandringen”
Mirakelspørsmålet
Når du våkner opp i morgen i det
inkluderende mangfoldige samfunnet,
hva er det første du ser?
Om menneskelig variasjon
Helt jæla mongis…
http://youtu.be/bt7ijtgrBdc
Språket vårt – en barriere mot
inkludering?
•  “Fine greier, reagerer sterkest på helt jævla mongis, kjenner mange utviklingshemmede som reagerer på det, hverdagsspråket bør endres”. •  “At funksjonsfriske folk velger å sammenligne seg med funksjonshemmede folk for å beskrive en 9lstand av KULHET er ikke mobbing. Hør e7er:)” •  “Spørsmålet er kanskje om “mongis” er et ord som egentlig rammer de som engang ble omtalt som “mongoloide”, eller om det (kanskje og forhåpentligvis) er i ferd med å løsrive seg? Ord som “crazy” eller “sinnsyk” (som i “helt crazy”, eller “sinnssykt bra/dårlig”) – er de diskriminerende overfor folk med alvorlig psykisk lidelse? Er det slik at det å kalle noen for “jævla idiot” rammer folk med psykisk utviklingshemming? I så fall vet jeg om mange vernepleiere (meg inkudert) som trenger et ny7 se7 med skjellsord..” Endre eller alminneliggjøre?
•  Endring kan skape bevissthet rundt
språkbruk, men kan kanskje også skape
mer avstand?
•  Språket understreker ”oss og de andre”,
men kan kanskje endring av språk gjøre
det samme?
Finn Carling (1975, i Dalland, 1999)
Utenfor vårt univers
Dverger avslører våre
dimensjoner,
blinde gjennomskuer
vår egen blindhet
Og de gamle bevisstgjør
vårt skjulte forfall
Derfor stikker vi hviskende
hodene sammen,
kaller dem dverger, de gamle og
setter dem utenfor
vårt univers.
Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen
For. Kanskje er det her man ser overgangen fra (re)habilitering til
politikk. Der fagforeninger for landets (re)habilitatorer tar ansvar. Ansvar
for å holde nedbygging av samfunnsskapte barrierer høyt i bevisstheten
til landets politikere og befolkning for øvrig. Fagforeninger som kommer
med forslag til virkemidler bygget på den kompetansen medlemmene
har på funksjonshemmende barrierer.
Kanskje faglige fagforeninger nettopp the missing link mellom
(re)habilitering og dagens syn på funksjonshemning.
Hvor jobber vernepleierne? • 
• 
• 
• 
• 
Dialyseavdeling Forsikring Forsvaret Statssekretær Musiker Tjenestene \l personer med utviklingshemning •  Kommunenes hemmelige tjenester •  Skal fortsaF være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid •  Vernepleierutdanningens utvikling har teF sammenheng med utviklingen av tjenestene \l personer med utviklingshemning Lossius utvalget I 1985 fastslo en offentlig utredning (NOU 1985:34) at ”livssituasjonen og levekårene
for psykisk utviklingshemmede
i institusjonene
medmenneskelig, sosialt og
kulturelt er uakseptable”. Utredningen dannet grunnlaget for Stor\ngets vedtak om å avvikle ins\tusjonene og å overføre ansvaret for omsorgen for utviklingshemmede \l kommunene. Reformen ”Vedtak om reform signaliserer et perspektivskifte, en grunnleggende
forandring som ikke bare berører organisasjonens arbeidsmåte, men også
dens mål og samfunnsmessige rolle” Sandvin, 96!
!
Idealer og ambisjoner:"
- Normalisering"
- Integrering"
- Selvbestemmelse"
- Individuelt tilpassede tjenester"
- Skille mellom tjenester og bolig"
"
Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo
selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre."
Vernepleieren i skolen •  Læring av sosiale ferdigheter •  Kunnskap om forebygging av tvang og makt, samt generell kunnskap om tvang. •  Legemiddelhåndtering, samt observasjon og kartlegging av psykisk og fysisk helse. Vernepleieren i skolen •  Kartlegging av rammebe\ngelser, miljøbe\ngelser og individuelle forutsetninger. •  Individuelle opplæringsplaner •  Et posi\vt fokus, den enkeltes ressurser. •  Mobbing og frafall •  Tverrfaglighet •  Eksempel: Den tomme skolesekken NAV •  Individuell oppfølging •  Fokus på hva folk kan, ikke hva de ikke kan •  Altså, \lreFelegging for mestring •  Mye fokus på å få folk i arbeid •  Jobbstrategi for personer med funksjonsnedseFelse Vernepleieren i eldreomsorgen •  Ak\v omsorg •  Hjemmebasert omsorg •  Mangel på kvalifisert personell •  De eldre har høyere krav •  Kompetanse i legemiddelhåndtering og pleie •  Men; ikke sykepleier-­‐
light Vernepleieren i barnevernet Stort fokus på barnevernet Kompetanseufordringer Vernepleieren – et supplement Først og fremst i ins\tusjonsbarnevernet •  Framvekst av empirisk støFede \ltak •  Manglende kompetanse om funksjonsnedseFelse/ utviklingshemning både hos barn og foreldre • 
• 
• 
• 
Vernepleieren i psykisk helse/ rustjenestene •  Kommunalt ansvar og hjemmebaserte tjenester •  Inkludering og selvbestemmelse •  Skjæringspunktet mellom helsefag og sosialfag Supervernepleier hFp://www.youtube.com/watch?v=WQ45ACqvt-­‐o