Transcript Presentasjon HIOA 15 august 2012

Vernepleierens yrkesutøvelse -­‐ eksempler på vernepleiefaglig arbeid HIOA 15. august 2012 Cato Brunvand Ellingsen Rådgiver NAKU Hvem er jeg? •  Jobbet for personer med utviklingshemning hele miM voksne liv. •  StøMekontakt, håndball-­‐ og fotballtrener, assistent, sivilarbeider. •  Vernepleie et naturlig valg. •  Utdannet i Fredrikstad i 1998. •  Avlastning, barnehabilitering, FO, NAKU men også skribent, vernepleieakSvist og inkluderingsagent (altså ikke akademiker) hMp://www.facebook.com/utviklingshemning Vernepleierutdanningen – en anakronisme? •  Min første forelesning; dere er det siste kullet med vernepleiere . •  14 år eMer; utdanningen har aldri ståM sterkere Trenger vi vernepleiere, da? •  Prosess som vurderte nedlegging av utdanningen •  Klar tale fra utdanningene, Fellesorganisasjonen og NFU: Vernepleiere trengs! Meld St 13 (2011-­‐2012) Utdanning for velferd Vernepleierutdanningen ble opprinnelig etablert som en utdanning for arbeid med utviklingshemmede, og de7e vil fortsa7 være en vik9g målgruppe. I dag jobber imidler9d vernepleiere mye bredere, med en rekke målgrupper og i ulike funksjoner. De7e må gjenspeiles i utdanningen. En videreutvikling av utdanningen med fortsa7 vekt på miljøterapeu9sk arbeid og helsefaglig kompetanse vil kunne bidra 9l å styrke tjenestene innenfor både habilitering og rehabilitering og danne grunnlag for et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Balansen mellom helsefaglig og sosialfaglig kompetanse må vurderes i nært samarbeid mellom utdanningsins9tusjonene, tjenesteområdene og brukerorganisasjonene. Diskusjonstema om/ i vernepleierutdanningen •  Målgruppe/ Virkeområde –  Ikke spesifikk målgruppe, men reMer seg mot de behovene enkeltpersoner og grupper har. –  Særskilt behovene Sl personer med kogniSv svikt/ forståelses og/ eller kommunikasjonsvansker –  Uavhengig av arena, diagnose eller hvor i livsløpet personen en jobber for er. •  Manglende helhet og sammenheng –  Breddeutdanning, samhandling med andre, ikke endret seg i takt med endrede behov Diskusjonstema om/ i vernepleierutdanningen •  Helse-­‐ eller sosialfaglig utdanning –  ”Helsefagets” plass •  Faglige retninger –  Eks: aferdsanalyse/ relasjonell Slnærming Eksempel •  1) Opplæring •  2) Fagutdannet personale -­‐ kompetanse •  3) Veiledning •  4) Holdninger •  5) Ledelse -­‐ Koordinering •  6) Økonomi •  7) Personlig egnethet Helhetlig integrert kompetanse De ulike delen av utdanningen henger sammen. Sjelden, eller aldri, bruker man bare en del. Aldri bare helsefag, juss, sosialfag, psykologi, samfunnsfag, pedagogikk. AllSd vernepleiefaglig arbeid Eksempel fra møte… Fra læringsportalen Sl NAKU Dilemma Jeg har jobbet i en såkalt "bolig" for mennesker med bistandsbehov. En dag gikk jeg og en kollega på tur med en av de som bor der. Han er mulShandikappet, han kan knapt bevege på seg, han kan ikke kommunisere. På denne spaserturen møMe jeg Slfeldigvis en nær venn. Jeg introduserte alle for hverandre, av naturlige årsaker. Men da fikk jeg plutselig veldig kjei av min kollega for å ha røpet navnet Sl rullestolbrukeren. Det var taushetsbelagte opplysninger, fikk jeg beskjed om -­‐ mannen i rullestol hadde ikke giM samtykke. Hva tenker dere andre om det? Hvor jobber vernepleierne? • 
• 
• 
• 
• 
Dialyseavdeling Forsikring Forsvaret Statssekretær Musiker Vernepleieren i skolen •  Læring av sosiale ferdigheter •  Kunnskap om forebygging av tvang og makt, samt generell kunnskap om tvang. •  Legemiddelhåndtering, samt observasjon og kartlegging av psykisk og fysisk helse. Vernepleieren i skolen •  Kartlegging av rammebeSngelser, miljøbeSngelser og individuelle forutsetninger. •  Individuelle opplæringsplaner •  Et posiSvt fokus, den enkeltes ressurser. •  Mobbing og frafall •  Tverrfaglighet •  Eksempel: Den tomme skolesekken NAV •  Individuell oppfølging •  Fokus på hva folk kan, ikke hva de ikke kan •  Altså, SlreMelegging for mestring •  Mye fokus på å få folk i arbeid •  Jobbstrategi for personer med funksjonsnedseMelse Vernepleieren i eldreomsorgen •  AkSv omsorg •  Hjemmebasert omsorg •  Mangel på kvalifisert personell •  De eldre har høyere krav •  Kompetanse i legemiddelhåndtering og pleie •  Men; ikke sykepleier-­‐
light Vernepleieren i barnevernet • 
• 
• 
• 
• 
• 
Stort fokus på barnevernet Kompetanseufordringer Vernepleieren – et supplement Først og fremst i insStusjonsbarnevernet Framvekst av empirisk støMede Sltak Manglende kompetanse om funksjonsnedseMelse/ utviklingshemning både hos barn og foreldre Vernepleieren i psykisk helse/ rustjenestene •  Kommunalt ansvar og hjemmebaserte tjenester •  Inkludering og selvbestemmelse •  Skjæringspunktet mellom helsefag og sosialfag Tjenestene Sl personer med utviklingshemning •  Kommunenes hemmelige tjenester •  Skal fortsaM være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid •  Vernepleierutdanningens utvikling har teM sammenheng med utviklingen av tjenestene Sl personer med utviklingshemning Lossius utvalget I 1985 fastslo en offentlig utredning (NOU 1985:34) at livssituasjonen og levekårene
for psykisk utviklingshemmede
i institusjonene
medmenneskelig, sosialt og
kulturelt er uakseptable . Utredningen dannet grunnlaget for StorSngets vedtak om å avvikle insStusjonene og å overføre ansvaret for omsorgen for utviklingshemmede Sl kommunene. Reformen Vedtak om reform signaliserer et perspektivskifte, en grunnleggende
forandring som ikke bare berører organisasjonens arbeidsmåte, men også
dens mål og samfunnsmessige rolle Sandvin, 96!
!
Idealer og ambisjoner:"
- Normalisering"
- Integrering"
- Selvbestemmelse"
- Individuelt tilpassede tjenester"
- Skille mellom tjenester og bolig"
"
Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo
selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre."
Hvordan ble det? "
Bydel Søndre Nordstrand ønsker å prekvalifisere leverandører som kan
levere et bo- og omsorgstilbud med heldøgns bemanning. Brukeren er
en ung mann på 19 år, med diagnosene autisme, epilepsi og psykisk
utviklingshemming. Han har behov for hjelp til de fleste dagligdagse
oppgaver. Han har utfordrende atferd, men det er til nå ikke blitt vurdert
behov for vedtak etter Kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Han har hyppige
epilepsianfall, slik at han vil ha behov for personale med god
kompetanse på håndtering av det. Han er en blid, ung mann. "
"
Tilbudet må ligge i Oslo, slik at bruker kan opprettholde sitt skoletilbud og
transporttilbud. Han har per i dag et boligtilbud med heldøgns bemanning
hos privat leverandør." " Utviklingen av nye store
bofellesskap brer om seg og
svært mange har de senere år
flyttet inn i bofellesskap som er
minst dobbelt så store som
retningslinjene fra reformårene."
Andelen uten dagaktivitet øker
foruroligende, og for de som er
i dagaktivitet går trenden
motsatt av idealene om
normalisering."
Selvbestemmelsen synes å
reduseres, og hensynet til
turnus og rutiner i boligen er
tilbake som tunge argument
mot personens innflytelse over
egen hverdag. En enda kortere
oppsummering er: Utfordringen
i dag er å få reformen tilbake
på sporet. Hvordan ble det? Tøssebro på SOR
konferansen
•  Reformen skulle ikke være et
engangsløft, men starten på
en ny utviklingsbane. Den
ser vi lite til. Den ble et løft
som gjorde slutt på videre
utvikling.
•  Holdningsendring: fra «vi
skal være bedre enn
svenskene» til «vi skal i alle
fall ikke bruke mer penger
enn nabokommunen».
•  Det kommunale selvstyret
framstår som svært
koordinert. Vedtak i storSnget •  Målene for ansvarsreformen ligger fast •  Komiteen er særlig bekymret for tendensen Sl å bygge stadig større omsorgssentra som via en pleiebase skal gi tjenesteSlbud Sl mennesker med utviklingshemning og andre grupper •  TjenesteSlbud utmåles eMer en individuell vurdering Sl den enkelte, og at det derfor ikke er anledning Sl å Sldele tjenester kollekSvt •  vikSgheten av kunnskap rundt og kontroll av medikamentbruk for mennesker med utviklingshemning •  målselngen om arbeid Sl alle også må gjelde mennesker med utviklingshemning •  Komiteen understreker vikSgheten av å prioritere igangsaMe Sltak og iverkselng av nye. Se fremover…. - FN konvensjonen (som Norge ikke har ratifisert)
- Et oppgjør med skillet mellom vi og dem
- Fremdeles en holdning til at normalisering betyr likhet?
Det inkluderende samfunn hyller annerledeshet!!! Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende samfunnet, hva er det første du ser? Inkluderingsutvalget Inkluderingsutvalget skal blant annet diskutere, vurdere og foreslå Sltak knyMet Sl: •  Ufordringer med en mulig utvikling av et klassedelt samfunn, hvor personer med innvandrerbakgrunn utviklingshemning har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltagelse enn resten av befolkningen. Det gjelder særlig innvandreres personer med utviklingshemnings deltagelse i arbeidslivet. •  Hva kan gjøres for å øke den lave yrkesdeltagelsen Sl kvinner i enkelte grupper personer med utviklingshemning. •  Hvordan samfunnet bedre kan benyMe de ressursene mange innvandrere personer med utviklingshemning besiMer, både med tanke på økonomisk vekst og samfunnsmessig utvikling. •  Hvordan deltagelse i utdanningssystemet for innvandrere og deres barn personer med utviklingshemning kan virke utjevnende, skape sosial mobilitet og bidra Sl å seMe unge i stand Sl å ta selvstendige livsvalg •  Hvilke ufordringer som knyMer seg Sl bokonsentrasjon av enkelte grupper i byområder personer med utviklingshemning(segregering), og hvordan disse ufordringene kan løses. •  Hvordan man bedre kan inkludere innvandrere personer med utviklingshemning på sentrale samfunnsarenaer og bringe deres erfaringer, kompetanse og synspunkter inn i offentlig debaM og demokraSske prosesser. •  Hvilke felles verdier bør danne grunnlaget for vårt flerkulturelle et inkluderende samfunn, og hva kan gjøre for å sikre at hele befolkningen sluMer opp om disse verdiene. •  Hvilke aktuelle og mulige konfliktområder som finnes i det flerkulturelle et inkluderende samfunnet hvor ulike verdier og prinsipper kan komme i konflikt, og hvordan samfunnet best kan håndtere slike konflikter når de oppstår. Fag- og tjenesteutvikling Dagsaktuelle debatter:
- Brukerstyrt personlig assistanse
- Alternative arbeidstidsordninger
- Manglende kompetanse
- Tidlig ultralyd
Det er et sterkt behov for en satsning på fremtidens tjenester og
tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer.
Inkludering kommer ikke av seg selv Eller er det slik vi må tenke? …det er viktig at trøkket opprettholdes slik at intensjonene med reformen
ikke bare var et blaff på nittitallet. Men skal jeg se inn i glasskulen (noe jeg
gjør nesten hver dag) tror jeg at fremtiden er enda dystrere. Stikkord som
new public management, eldrebølge , stor kommunal fattigdom m.m. gjør at
man kan se langt etter individuelt tilrettelagte tjensetetilbud i fremtiden- tror
jeg. Jeg tror de som jobber med utviklingehemmede om 20 – 30år kommer til
å drømme om det glade 90- og 2000 tallet hvor vi faktisk opplevde å
få gjennomslag for at kommunene måtte innfri sine plikter- dette var nok
tiden med melk og honning . Jeg tror vi må kjempe en tofronts-krig hvor
vi fremdeles argumenterer for intensjonene med reformen samtidig som vi
må ha et fokus på hvordan skal utviklinghemmede ivaretas under skrinne
betingelser . Men det siste mener jeg viktigheten av fagutvikling og forskning
i alt fra teknologi til metode.
Innovasjon Innovasjon er en så bra ny løsning at andre vil ta det i bruk. Sjur Dagstad Innovasjon Hagenutvalget: -­‐  Bygge ned funksjonshemmende barrierer -­‐  Lære av ansvarsreformen -­‐  De gamle kommer Sl å kreve mer -­‐  Bygge bro mellom generasjoner -­‐  Forebygging Det nyutdannende verneplere ser ut Sl å være lite forberedt på er de forventningene og trøkket som møter dem den dagen de er kommer ut i arbeid. Realitetsorienter dem mot hverdagen. At vernepleieryrket er mer enn solskinnshistorier med blide tjenestemoMagere og faglig suksess og at det eneste som duger er hardt arbeid, faglig dykSghet, eSske refleksjon ... samt dokumentasjon, dokumentasjon og dokumentasjon. De som pratade för oss första gången visade klart och tydligt hur man ska observera. AM man inte ska lägga in sina egna tolkningar när man observerar. Man ska beskriva det man ser. Säg Sll exempel inte aM personen är manisk. Beskriv istället vad han/hon gör. Mycket bra undervisning. Det har följt mig genom resten av utbildningen och bland annat hjälpt mig aM skriva rapporter som andra kan förstå när de kommer Sll jobbet och ska fortsäMa arbetet där jag har avslutat. OM NAKU Kunnskapsbanken E-­‐læring Utvikling Knowing is not enough one must apply Bruce Lee Supervernepleier www.vernepleieren.com •  hMp://www.facebook.com/utviklingshemning