Transcript Oppdrett ved Lovund i 40 år sidE 6 Hamarstua spiseri sidE 14

NUMMER 3 – 2012
Oppdrett ved Lovund i 40 år side 6
Hamarstua Spiseri side 14
RUBINs historie side 20
ESE 2012 side 26
innhold
Oppdrett ved Lovund i 40 år 6
Tiden går, Råfiskloven består! 10
Hamarstua Spiseri
14
Asbjørns spalte: Smakebiter fra et inspirasjonsseminar
16
RUBINs historie 20
Fiskeriet på Youngstorget
23
Ny reforhandlet forsikringsavtale med If 24
European Seafood Exposition 2012 i Brussel
26
Advokatens hjørne: Unødvendig anmeldelse av små fiskemottak 32
Spor fisken fra fangst til marked – med dokumenter!
34
Verdien av "krokfanget" og andre egenskaper i britiske supermarkeder
36
Rett fra rogna: Hav21 – Bukken og havresekken
39
Hvor mye villfisk er det i oppdrettsfôr? 40
Kjøkkenbenken: Blåskjell på grillen
43
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Bjørgen satser videre sammen med Norges sjømatråd
45
Web: www.nsl.no
FIAS-NYTT
46
SJØMATNYTT
48
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Forsidefoto:
Fiskeriet på Youngstorget
© Frode Kvamstad
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 3-2012
LEDER
Vi er alle inhabile
Fiskeri- og havbruksnæringens
motstandere har stemplet oss
alle som inhabile i alle miljøspørsmål som angår oss.
For å starte på toppen så ble
både fiskeriminister og fiskeridirektør hurtig stemplet av
NGO’ene som særdeles inhabile
fordi de begge har sin bakgrunn
fra oppdrettsmiljøet i Norge. Så
fulgte organisasjonene FHL og
NSL etter fordi begge lever av og for næringen.
Mattilsynet er også inhabile. Dette fordi de er, ved siden
av Landbruks- og matdepartementet, underlagt Fiskeriog kystdepartementet, og der er jo allerede ministeren
stemplet som inhabil. Når eieren er inhabil må selvfølgelig
også Mattilsynet være det.
Det er merkelig at Folkehelseinstituttet også er inhabile
når de framsetter påstander om at oppdrettslaks ikke er
skadelig, men derimot bra for folks helse. Folkehelseinstituttet
er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og burde
derfor bli lyttet til trodde jeg. Kan inhabiliteten ha noe med
deres nøktern positive innstilling å gjøre? Jeg tror det…
Nifes er inhabil så det rekker lange veier. Nifes
foretar analyser av fisk både med hensyn til miljøgifter og
tungmetaller. Dette er et viktig arbeid. Det å vite at maten
vi spiser ikke tar livet av oss, må anses som det. Men
dessverre er Nifes underlagt Fiskeri- og Kystdepartementet,
og finansiert derfra, og blir derfor automatisk å regne som
inhabile.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
står ikke til troende. De forvalter forskningsmidler betalt
av fiskeri- og havbruksnæringen, og det sier seg selv at i
denne konteksten blir all forsking bestillingsverk.
Nofima er selvsagt inhabile. En stor del av fiskeriforskingen de driver er finansiert via FHF og dessverre for
Nofima blir forskingsresultatene som kommer derfra ikke
tatt alvorlig av NGO’ene.
Har vi så ingen institusjoner som er habile i Norge
lengre? Jo, vi har i følge NGO’ene i hvert fall en; NINA.
NINA er underlagt Direktoratet for Naturforvaltning og
driver naturforskning, de er ikke inhabile og deres forsking
skal vi tro på. At de blander tall og fakta, og presenterer dette
ovenfor våre myndigheter som politisk styringsverktøy,
gjør i denne sammenheng ingenting. I mine øyne står
NINA ikke til troendes lengre, særlig ikke etter den seneste
tids tullball om fisket i Trondheimsfjordselvene. Men hva
hjelper det vel hva jeg mener? Jeg er jo inhabil.
Annonser med QR-koder
Vi vil minne våre annonsører om at de er velkommen, for de som ønsker det, til å
trykke QR-koder i sine annonser i Norsk Sjømat. Dette vil gi annonsene et utvidet
innhold som alle eksisterende og potensielle nye kunder vil ha nytte av.
Det er bare å finne fram smarttelefonen…
Skann QR-koden her og du er på NSLs nettside.
NSL
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 3-2012
5
Foto: © Jacob Palmer Meland
Oppdrett ved
Lovund i 40 år
Norge er i dag først og fremst en havbruksnasjon.
På mindre enn et halvt århundre har Norge blitt en verdensledende produsent og eksportør av
atlantisk laks fra oppdrett. Det hadde ikke vært mulig uten pionerene i næringa. To av pionerene
i Nord-Norge kom fra Lovund på Helgelandskysten. I år feirer selskapene 40-års jubileer.
Norge har en lang kyststripe, med en skjærgård som gir naturlig skjerming mot storhavet. Fantastiske mengder fisk på beiteog gytevandring i nære kystfarvann har
gjennom hundrevis av år utgjort et nesten
utømmelig spis- og skattkammer for kystboerne i Norge. Fra 2007 har imidlertid
både førstehåndsverdien og eksportverdien fra havbruket vært større enn av den
samlede fangsten av villfisk.
Den første laksen til Lovund kom med et sjøfly.
Her settes posene med laksen ut i merden.
6 norsk sjømat 3-2012
Som mange andre små kystsamfunn
hadde Lovund stagnasjon i næringslivet
og nedgang i folketallet. Fiskebruk ble
lagt ned, og det var liten optimisme å
spore i øysamfunnet. Hans Petter Meland
og Steinar Olaisen var opptatt av å snu
denne trenden. I 1971 var Hans Petter i
Trondheim for å ta mellomfag på univer-
sitetet. I Adresseavisen leste han et stykke
om brødrene Grøntvedt som drev med
lakseoppdrett i sjø på Hitra. Avisen hadde
et oppslag om hvordan oppdretterne plagdes med store mengder lakselus, og det
ble spekulert i om laksen kunne avluses i
ferskvann. Artikkelen var illustrert med et
av de første fargebilder Hans Petter hadde
sett i en avis som viste at laksen var stygg av
mye lus. Hans Petter ble fasinert av tanken
om å oppdrette laks i sjøen, og ringte Steinar Olaisen som da studerte i Oslo. Steinar
hadde også hørt om denne nye måten å
drive oppdrett på, og de to bestemte seg
for å undersøke dette nye nærmere.
I løpet av kort tid hadde de kontaktet
Sivert Grøntvedt på Hitra, som med en
gang ønsket dem velkommen til å se på
© Tekst: kristin Sæther
anlegget. De møtte opp ved anlegget tidlig
om morgenen og skulle få være med ut å se
på fôring av fisken. Før de kunne dra ut til
fisken satte røkteren seg over skrevs på ei
fjøl og skar opp sild som skulle være mat
for laksen – likesom fiskerne hjemme på
Lovund ville gjort om de skulle egnet line.
Utover høsten jobbet de to iherdig med
å undersøke mulighetene for å starte med
lakseoppdrett på Helgeland. Jula 1971 var
både Steinar og Hans Petter hjemme på
Lovund. Og etter en lang kveld og natt
med god jobbing var de to klar for å stifte
selskapet Lovund Sjøprodukter om morgenen 3. juledag.
Helgeland interkommunale selskap for
industriutvikling, forkortet HISU, hadde
bevilget 2000 kroner til «studieturen» de
to hadde hatt til Hitra. Utover denne støtten hadde de lite kapital.
- Jeg hadde en lystbåt jeg hadde stor
glede av, minnes Hans Petter. - Den solgte
jeg for 20.000 og det ble min startkapital inn i oppdrettseventyret. Jeg har ikke
angret på den investeringen, forteller han.
Tilgang på settefisk var en av de store
utfordringene. Det var flere etablerte klekkerier i Norge, men de skulle produsere
fisk for utsett i lakseelver og hadde ikke tillatelse til å selge til andre. For å løse denne
utfordringen ble det jobbet iherdig, både
Fôring av den første fisken som ble satt ut i ei hjemmesnekra merd på Vassvikbukta utenfor
Lovund. F.v. Ingjerd Olaisen, Steinar Olaisen og Hans Petter Meland.
politisk og praktisk. Både Steinar og Hans
Petter var politisk engasjerte, og her fikk
de to bruk for sine kontakter i det politiske
systemet. Til slutt fikk de tillatelse til å
kjøpe fisk fra Sunndalsøra.
1. juni 1972 skulle det første utsett av
laks i oppdrett i Nord-Norge finne sted på
Lovund. Småfisken ble fraktet med sjøfly
fra Sunndalsøra. Fisken lå i plastposer
med litt vann og mye oksygen. Posene lå i
isoporkasser hvor nedkjøling ved hjelp av
is sørget for å minimere oksygenbehovet.
Dette var kjent metode for frakt av fisk som
skulle utsettes i elver.
Tore og Inge tørker nota før håvinga kan ta til. Ved Tjeldnebben.
Spenningen var stor blant de involverte
på Lovund da de 1200 fiskene ble satt ut
i en hjemmesnekret merd på Vassvikbukta
ved Lovund. Alt så ut til å gå bra, og det var
to fornøyde pionerer som avsluttet arbeidet
den dagen. Stor var derfor forferdelsen da
de så mengder av fisk med buken i været i
merden morgenen etter. Av 1200 fisk plukket de 900 dødfisk neste dag. Den utsatte
fisken var gjennomsnitlig 7- 8 gram, og de
fleste var ikke mer enn yngel og langt i fra
smoltifisert. På Lovund fikk de likevel 174
lakseyngel, sannsynligvis de største eksemplarene, til å overleve dette første utsettet.
Forts. side 8
Full håv!
norsk sjømat 3-2012
7
dretterne. Fiskeavskjær og vitaminer ble
blandet sammen med mel som bindemiddel.
Fôr fra Vigner Olaisen: Fiskeavskjær og
vitaminer ble blandet sammen med mel som
bindemiddel.
Steinar og Hans Petter hadde bestemt
seg for at de måtte automatisere tillagingen
av fôr. De kunne ikke sitte å skjære sild i
biter hver dag. De ønsket derfor å skaffe
seg en hurtighakker. Det ble til at de fikk
kjøpt en gammel ”minkkvern” – en stor
kjøttkvern brukt i minkoppdrett som de
sto og sveivet på. I tillegg fikk de bindemel
fra Skretting. Skretting hadde fôr som ble
brukt til yngel for utsett i elver, og dette
fôret fikk også oppdretterne på Lovund
kjøpe til småfisken. De første årene var det
Vigner Olaisen, far til Steinar og medeier,
som var «fôrleverandør» for de lokale opp-
Fra første stund var det et utstrakt samarbeid med de andre pionerene i næringa.
På oppstartstidspunktet var det lite etablert
kunnskap om lakseoppdrett overhode.
Steinar og Hans Petter hadde god kontakt
med Ragnar Sjåvik fra Herøy, som var svært
entusiastisk og en ildsjel for utvikling av
næringa. Også med Torbjørn Flakstad fra
Torsken på Senja hadde de mye kontakt.
Åpenhet mellom alle preget denne første
tiden med laks i merder i sjøen. Alle aktørene var like store. De hadde en konsesjon
hver, mange av de samme utfordringene,
og de delte kunnskap og erfaring etter
hvert som de fikk den. Etableringen av
regionale fiskeoppdretterlag skapte en viktig arena for dette.
Selskapet Olaisen og Meland etablerte
jula 1971 var Lovund Sjøprodukter. De
tenkte først på å kalle det Lovund Seaproducts, men de var opptatt av at aktiviteten
skulle være ekte og norsk, så det norske
navnet ble foretrukket. Mot slutten av
70-tallet var det kommet flere skudd på
stammen med stiftelsen av selskapene
Lovundlaks og Olaisenlaks.
Tidlig på 80-tallet, etter 9 år med felles eierskap, ble Steinar Olaisen og Hans
Petter Meland enige om at det ville være
sunt for oppdrettsmiljøet at de tok ansvar
for hvert sitt selskap. De byttet da aksjer
slik at Steinar og Vigner fikk Hans Petter
sine aksjer i Lovund Sjøprodukter og Hans
Petter fikk alle aksjene i Lovundlaks.
Etter dette har selskapene levd side ved
side på Lovund. Lovund Sjøprodukter har
gjennomgått en del fusjoner og navneskifter
og er i dag kjent som Nova Sea. Pioneren
og gründeren Steinar Olaisen gikk dessverre
bort sommeren 2011. Men selskapet drives
fortsatt etter hans leve-regler. Lovundlaks
har beholdt sitt opprinnelige navn, og drives
fortsatt av Hans Petter Meland.
Ytterst få pionerer i laksenæringa fikk
hjulene til å gå rundt. Knapt en håndfull
klarte å skape seg et levebrød og bli værende
i næringen etter at de typiske barnesykdommene var overvunnet. Pionerens skjebne er
gjerne døden, men disse initiativrike og kreative frontløperne var med på å bygge opp
et fond av erfaringsbasert kunnskap om hva
som dugde og ikke dugde. De var i høy grad
med på å jevne veien og sikre suksessen for
etterfølgerne. Alle var opptatt av å lære gjennom å dele sine erfaringer med andre.
På mindre enn et halvt århundre er
havbruket i Norge utviklet fra et famlende
eksperimentstadium til en solid kunnskapsbasert, teknologisk raffinert og høyeffektiv næringsvirksomhet som har gjort
Norge til verdens ledende produsent og
eksportør av atlantisk laks fra oppdrett.
I sommer er det 40 år siden den første fisken ble satt ut i merden på Lovund.
Lovundlaks skal markere jubileet i slutten
av juli, og Nova Sea skal feire i september.
Dagens næringsaktører, kystsamfunn hvor
oppdrett i dag er viktige hjørnesteinsbedrifter og storsamfunnet for øvrig er pionerene stor takk skyldig. Uten pionerenes tro
på sine prosjekter, enorme arbeidsinnsats
og ukuelige optimisme hadde vi ikke hatt
den næringa vi har i dag. Norsk Sjømat
stiller seg i rekken av gratulanter til oppdretterne på Lovund!
Hans Petter Meland og Frode Kvamstad, FIAS.
8 norsk sjømat 3-2012
norsk sjømat 3-2012
9
10 norsk sjømat 3-2012
Foto: © Jean Gaumy/Norges sjømatråd
© TekST: Jurgen Meinert, utdrag av ”Gjennomgang av Råfiskloven”
Tiden går, Råfiskloven består!
I november 2010 besluttet fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen å opprette en arbeidsgruppe for å
foreta en gjennomgang av Råfiskloven. Formålet var gjennomgangen av å bruke mekling ved uenighet
om fastsettelsen av minsteprisen, en lovteknisk oppdatering, men også å skape legitimitet for loven.
Men de av oss som trodde at dette var første skritt til å fjerne denne monopolistiske loven,
ble trolig skuffet.
Bakgrunn for arbeidsgruppen
Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven)
trådte i kraft 1. januar 1952. Etter råfiskloven skal all fisk som omsettes i første hånd,
omsettes gjennom eller med godkjenning
av et fiskesalgslag. I dag er det seks fiskesalgslag som forvalter omsetningsretten i
medhold av loven. Eneretten omfatter rett
til å bestemme hvordan omsetningen skal
foregå, herunder fastsettelse av minstepriser, oppgjørsregler og salgsvilkår som er
bindende både for kjøper og selger av fisk
i første hånd.
Formålet med loven var opprinnelig
å sikre fiskerne gode og stabile priser for
fisken, men salgslagssystemet har senere
utviklet seg betydelig. Systemet bidrar i
dag til klare og forutsigbare oppgjørsbetingelser for alle som handler med fisk i første
hånd, og er en sentral kilde for forvaltningen til informasjon om fangstaktivitet.
Ordningen har avgjørende betydning for
kvotekontroll, sporing og kartlegging.
Det har imidlertid blitt stilt spørsmål
ved enkelte sider av salgslagssystemet.
Dette gjelder særlig spørsmålet om ordningens legitimitet knyttet til at loven gir
de fiskereide salgslagene rett til ensidig å
fastsette minstepriser, som er bindende
både for selger og kjøper av fisk i første
hånd.
Salgslagene og fiskekjøpernes organisasjoner ble i 2005 enige om å opprette en
prøveordning med privat meklingsinstans
ved uenighet om minsteprisen, under
forutsetning av at fiskesalgslagene beholdt
retten til å ensidig fastsette endelig minstepris. Prøveordningen varte i to år, i 2007
og 2008, og til sammen ble det gjennomført åtte meklinger.
Erfaringene fra prøveordningen med
meklingsinstans ved uenighet om fastset-
telse av minstepris på omsetning av fisk
i første hånd og den evalueringen som er
gjort av prøveordningen, og eventuelt foreslå tiltak.
Arbeidsgruppens sammensetning,
mandat og arbeid
Sammensetning:
Arbeidsgruppen har hatt åtte medlemmer. To medlemmer er utnevnt etter
forslag fra Norges Fiskarlag, ett medlem
etter forslag fra Norges Kystfiskarlag, to
etter forslag fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), ett
etter forslag fra Norske Sjømatbedrifters
Landsforening (NSL) og ett etter forslag
fra Landsorganisasjonen i Norge (LO).
Lagdommer Ove Midttun ble utnevnt av
Fiskeri- og kystdepartementet som en
uavhengig leder for gruppen.
Deltakere i arbeidsgruppen:
Leder: Ove Midttun
August Fjeldskår (vara: Heidi Rånes)
Johannes Nakken (vara: Sveinung Flem)
Gerd Kristoffersen (vara: Paul Jensen)
Nils Williksen (vara: Jurgen Meinert)
Grethe Fossli (vara: Marta Valdes)
Kristin Alnes (vara: Geir Ove Ystmark)
Magnar Pedersen
(vara: Liv Monica Stubholt)
Fiskeri- og kystdepartementet ved
Vidar Landmark, Reidar Mogstad og
Kjersti Vartdal har utgjort arbeidsgruppens
sekretariat.
Mandat:
Arbeidsgruppen ble oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet, og gitt følgende
mandat for arbeidet:
Fiskeri- og kystdepartementet har
besluttet å opprette en arbeidsgruppe som
skal vurdere erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans ved uenighet om
fastsettelse av minstepris på fisk i første
hånd, og foreta en teknisk gjennomgang av
råfiskloven.
Mandatet begrenses av at hovedtrekkene i salgslagssystemet og omsetningsmonopolet skal ligge fast, herunder at det
fortsatt skal fastsettes en minstepris for fisk
i første hånd, og at dette således er en gjennomgang av tekniske forhold i råfiskloven.
Innenfor disse rammene skal arbeidsgruppen vurdere:
1. Erfaringene fra prøveordningen med
meklingsinstans ved uenighet om fastsettelse av minstepris på omsetning av fisk i
første hånd og den evalueringen som er
gjort av prøveordningen, og eventuelt foreslå tiltak.
2. Oppdatering av råfiskloven i forhold til
utviklingen av salgslagssystemet etter at
loven ble vedtatt i 1951.
3. Arbeidsgruppen skal utrede erfaringene
fra prøveordningen med meklingsinstans og
den evalueringen som er gjort, og eventuelt
foreslå tiltak.
4. Arbeidsgruppen skal gjennomgå alle
sider ved råfiskloven med sikte på oppdateringer av loven.
Arbeidsgruppens vurderinger,
forslag og konklusjoner:
1. Erfaringene fra prøveordningen
med meklingsinstans:
Avtale om prøveordning ble inngått 16.
juni 2005 mellom Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL)
og Norske Sjømatbedrifters landsforening
norsk sjømat 3-2012
11
råfisklov med en ny moderne lov: Lov
om førstehåndsomsetning av viltlevende
marine ressurser (fiskesalgslagsloven).
I tillegg er det rom for en betydelig modernisering av loven på følgende
punkter:
Nils Martin Williksen.
(NSL). Vesentlig i denne enigheten var at
meklingsinstansen det første året skulle
konsentreres om minsteprisfastsettelsen, og
etter det vurdere om andre forhold omkring
prisfastsettelsen, herunder salgs- og oppgjørsregler, skal inngå i meklingen.
Prøveordningen trådte i kraft 1. januar
2007 og varte i to år, til og med 31. desember 2008. Ordningen innebar ingen endringer i det rettslige rammeverket rundt minsteprisfastsettelsen, dvs. at fiskesalgslagenes
enerett til å fastsette minstepris skulle bestå.
Det var videre en forutsetning at dette skulle
være en privat meklingsinstans.
Meklingsinstansen besto av to meklingsnemnder, en for hvitfisk og en for pelagisk,
som hver besto av tre medlemmer. Nemndleder ble utpekt av riksmeklingsmannen, og
to fagpersoner ble utpekt av partene i fellesskap. Riksmeklingsmannen sa seg villig til å
stille med nemndledere selv om det dreide
seg om en privat meklingsinstans, og fikk
tilslutning til dette fra Fiskeri- og kystdepartementet.
Meklingsnemndene skulle tre i funksjon når prisforhandlinger mellom salgslag
og fiskekjøpernes organisasjoner ikke førte
fram. Det var tilstrekkelig at en av partene
erklærte brudd i forhandlingene. Meklingsnemnden skulle deretter legge fram forslag
til løsning etter å ha hørt partene, men
forslaget var altså ikke bindende for salgslagene som fortsatt hadde den avgjørende
myndighet. Som nevnt innledningsvis ble
det gjennomført åtte meklinger i perioden,
herunder seks i pelagisk sektor og to i hvitfisksektoren.
2. Oppdatering av råfiskloven:
Arbeidsgruppen foreslår å erstatte dagens
12 norsk sjømat 3-2012
Gjeldende råfisklov har ingen
formålsparagraf
Selv om råfiskloven ikke har en egen formålsparagraf i dag, er det lagt til grunn at
loven skal bidra til å øke lønnsomheten i
fiskerinæringen gjennom å sikre gode og
stabile priser. Arbeidsgruppen mener det
er hensiktsmessig å gi fiskesalgslagsloven
en egen formålsbestemmelse.
Råfiskloven inneholder ikke en egen
bestemmelse om saklig virkeområde
Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig at det av virkeområdebestemmelsen fremgår klart at loven også gjelder
godkjenning av fiskesalgslag, samt de
godkjente fiskesalgslagenes kontroll- og
vedtakskompetanse.
Råfiskloven inneholder ikke bestemmelser
om stedlige og personelt virkeområde
Arbeidsgruppen har funnet det formålstjenlig å samle det stedlige og personelle virkeområde i samme bestemmelse. Arbeidsgruppen mener videre det av hensyn til en
helhetlig og samordnet fiskerilovgivning er
hensiktsmessig å ta utgangspunkt i havressurslovens virkeområde, som i det alt
vesentlige faller sammen med det som er
lagt til grunn i praktiseringen av råfiskloven.
3. Arbeidsgruppens forslag til
meklingsinstans:
Arbeidsgruppen klarte ikke å enes om
anbefaling til en ny meklingsordning.
Isteden kom man fram til 3 forskjellige
alternativer:
Fiskeindustriens representanter og
gruppens leder Ove Midttun, går inn for en
ordning hvor minsteprisen ved uenighet
fastsettes av en uavhengig tredjeperson –
en oppmann. Oppmannsordningen innebærer at forhandlingslederne for salgslag
og industri legger frem sine respektive forslag, og begrunnelsen for disse, i møte med
en oppmann. Oppmannen skal uten nærmere begrunnelse velge et av forslagene. Et
viktig element med oppmannsordningen
er nettopp at det ikke skal foretas noen
mekling eller voldgift. Oppmannen skal
kun avgjøre hvilket av partenes forslag som
skal få gjennomslag. Oppmannsordningen
vil disiplinere partene i forhandlingene, og
stimulere til at partene gjennom disse oppnår enighet. Disse medlemmene mener at
mekling eller voldgift ikke nødvendigvis vil
disiplinere partene, men tvert imot kunne
medføre posisjonering i ytterkantene før
og under forhandlingene. Medlemmene
mener også at oppmannsordningen, sammenlignet med en voldgiftsnemd, både vil
være en billig og effektiv tvistemekanisme.
Medlemmene Alnes, Pedersen, Williksen og Midttuns forslag innebærer at
spørsmålet om minsteprisen blir endelig
avgjort ved oppmannens beslutning. Etter
forslaget skal det aktuelle salgslaget deretter fastsette minstepris i samsvar med oppmannens standpunkt.
Fiskarlagenes representanter går inn for
en meklingsordning etter samme modell
som prøveordningen fra 2007-2008. Dersom meklingen ikke fører frem, kan salgslaget bestemme minstepris. Disse medlemmenes forslag innebærer at det skal foretas
en mekling dersom det ikke oppnås enighet gjennom prisforhandlingene. Dersom
det heller ikke oppnås enighet gjennom
mekling, innebærer forslaget at salgslaget
har myndighet til å fastsette den minstepris
som salgslaget mener er korrekt.
LO`s representant foreslår at man nytter en meklingsnemnd hvor resultatet av
meklingen skal være bindende for partene.
Grethe Fossli (LO) foreslår at man nytter
en meklingsordning når fiskesalgslagene
og industrien ikke blir enig om minstepris.
Fossli mener meklingsnemnden skal bestå
av tre personer, en oppnevnt av Riksmeglingsmannsembetet og to av Fiskeri- og
kystdepartementet etter forslag fra partene.
Fossli mener at når en gjør bruk av Riksmeklingsembetet, må meklingene være reelle
- dette i respekt for et slikt verktøy som
mekling er, og for Riksmeklingsembetet.
Fossli mener det er rom for å mekle
mellom partene og at dette vil best gjøres
av en nemnd og ikke en person. Resultatet
av meklingen skal være bindende for partene.
4. Arbeidsgruppen gjennomgang av
flere sider ved råfiskloven:
Minstepris:
Det opprinnelige formålet med minsteprisen var å sikre fiskerne gode og stabile
priser for fisken. Bakgrunnen var en forutsetning om at særlig kystflåten ikke kunne
utnytte markedsmekanismene godt nok.
Markedet for førstehåndsomsetning av
fisk har imidlertid endret seg mye siden
råfiskloven trådte i kraft i 1952. Fiskeflåten
har gjennomgående fått bedre lønnsomhet
gjennom strukturering, fiskeflåtens mobilitet har økt sterkt, og markedsinformasjonen har blitt tilgjengelig for alle aktører i
verdikjeden. Likevel er det fortsatt mindre
båter med liten mobilitet som må drive
innenfor sesongfiskeri – sterkt avhengig av
lokale kjøpere.
Hvorvidt fiskeflåten fortsatt kan trenge
den form for beskyttelse som ligger i en
minstepris har derfor vært mye diskutert.
Arbeidsgruppen mener at fiskesalgslagene fortsatt skal kunne fastsette minstepriser. Formålet med minsteprisen er
å oppnå en rimelig fordeling av inntekt
fra markedet mellom fisker og industri.
Arbeidsgruppen ønsker i utgangspunktet at det bør fastsettes minstepris på alle
fiskeslag, men det er ikke gitt at det skal
være minstepris på alle arter til enhver tid.
Arbeidsgruppen viser til at minstepris er et
viktig instrument for hovedfiskeslagene,
men at prisforhandlingene ikke nødvendigvis ivaretar de mindre viktige artene
like godt.
Arbeidsgruppen mener at det i forbindelse med en beslutning om å innføre
minstepris bør tas hensyn til at markedssituasjonen for enkelte produkter kan
endre seg fra dag til dag, og at situasjonen
kan være svært forskjellig i ulike geografiske
områder selv om disse hører inn under
samme salgslag.
Salgsvilkår:
Arbeidsgruppens flertall mener salgsvilkår
og omsetningsformer skal fastsettes av fiskesalgslagene på samme måte som i dag.
Det framheves at salgslagene skal sikre at
fiskerne får oppgjør, og må ut fra det gis
anledning til å fastsette krav om garanti
og andre betalingsbetingelser. Salgslagene
skal legge til rette for at fiskerne som gruppe, kan nyttiggjøre seg fangstene på best
mulig måte og salgslagene må derfor når
det anses nødvendig, bestemme om salget
for eksempel skal foregå ved hjelp av auksjon, om det skal åpnes for leveringsavtaler
m.v. Det er her tale om bestemmelser som
salgslagene må kunne fastsette ensidig
på vegne av fiskerne. Disse medlemmene
mener imidlertid at endringer i salgsvilkår
eller omsetningsformer skal forelegges
berørte parter før fiskesalgslaget treffer
endelig beslutning.
Et mindretall i arbeidsgruppen, det vil
si industrien, går inn for at arbeidsgruppen
ikke utelukkende ser på minsteprisfastsettelsen, men også fiskesalgslagenes rett til å
diktere hvordan handelen skal gjennomføres. Øvrige salgsvilkår gjelder for eksempel krav om garanti og betalingsvilkår og
videre slikt som omsetningsformer som
auksjon, og vilkår for leveringsavtaler og
utbudsområde.
Regulering:
Flertallet peker på at nevnte reguleringer
kan undergis lovlighetskontroll på lik linje
med enhver annen regulering. Flertallet kan
ikke se at det foreligger hensyn som tilsier at
nevnte reguleringer bør undergis et særskilt
opplegg for lovlighetskontroll. Regulering/
dirigering er først og fremst en inngripen i
fiskernes fiskeriaktivitet. Dette vil ofte være
tiltak som det er delte meninger om blant
fiskerne. Å tenke seg at et salgslag gjennomfører slike tiltak mot sine medlemmer
uten at de er nødvendige og innenfor lovens
formål er derfor svært lite sannsynlig.
Et mindretall, bestående av medlemmene av industrien, mener at industrien
bør gis større mulighet for innflytelse når
fiskesalgslagenes gjør bruk av råfisklovens
regulerings- og dirigeringshjemler.
Pedersen, Alnes og Williksen mener at
fiskesalgslagenes fullmakter til å regulere og
dirigere fisket, skal videreføres innenfor de
rammene som gjelder i dag. Imidlertid foreslår disse medlemmene at fiskesalgslagene
skal gis en plikt til å orientere industrien
før regulerings- eller dirigeringstiltak gjennomføres. De nevnte medlemmene foreslår
også at industrien gis mulighet til å gjøre
vedtaket om regulering eller dirigering til
gjenstand for lovkontroll, det vil si kontroll
av at avgjørelsen har tilstrekkelig hjemmel
i loven. Mindretallet foreslår at denne lovkontrollen skal utføres av en oppmann.
Under de gitte forutsetninger må det
konstateres at gruppen kom med mange
gode og konkrete innspill til fiskeriministeren. Samtidig må det erkjennes at det er
liten bevegelse mellom sjø- og landsiden.
Sjøsiden ønsker monopol, industrien
ønsker det ikke, og staten fortsetter som
garantist for fiskepriser som kan oppfattes
som minstelønnsordning for fiskerne. Og
fiskeindustrien sitter fortsatt med regningen
alene.
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Foto: Scanpix/Fiskeri- og kystdepartementet
norsk sjømat 3-2012
13
14 norsk sjømat 3-2012
© Tekst: Kari merete griegel. Foto: Hamarstua Spiseri
Hamarstua Spiseri
«Som en perle langs Mjøsas bredder ligger Hamarstua. På historisk grunn, med idylliske omgivelser
og en hyggelig atmosfære» slik ønskes du velkommen til Hamarstua Spiseri.
Restauranten har 120 sitteplasser og to
separate rom som har plass for henholdsvis
50 og 20 gjester.
På den store terrassen kan man lett
tenke seg muligheten for å sitte en fredelig sommerkveld med utsikt over Mjøsa og
nyte en iskald duggfrisk en.
Sjømat på menyen
Hamarstua Spiseri ligger flott til på museumsområdet på Hamar med utsikt til
domkirkeruinene like ved mjøskanten.
Området ligger utenfor Hamar sentrum
som gjør det litt mer utfordrende å bare
stikke innom, men med et bevisst valg vil
man kunne nyte omgivelsene og finne roen
uten et stressende liv utenfor vinduet.
Et sted med mange muligheter
Hamarstua Spiseri, som tidligere het Museumskroa, har blitt drevet som restaurant
siden tidlig på 60-tallet, men i hovedsak
som en sommerkafé i tilknytning til museet. For 6 år siden tok Knutstad & Holen
over driften og restauranten har frem til nå
utviklet seg til å bli Hamarområdets beste
spisested som tilbyr lunsj og middagsservering, i tillegg til muligheten for kurs og
konferanse samt store og små selskaper.
Med en av landets mest anerkjente fiskog delikatesseforretninger som eier er det
selvfølgelig et stort fokus på god sjømat på
menyen, og tilgangen på råvarer de bruker
på Hamarstua er derfor en av landets beste.
Hamarstua ønsker også så langt det er
mulig å bruke kortreiste råvarer fra lokale
produsenter og leverandører, men kvaliteten vil alltid være det viktigste.
Hamarstua Spiseri har i år en ambisjon
om at de skal klare å holde åpent hele året.
De har hittil hatt mest aktivitet i perioden
fra mai og frem til nyttår, hvor julesesongen er veldig viktig. Fra januar til april har
det vært mulighet for lukkede selskaper,
men nå håper de altså på å holde restauranten åpen for restaurantgjester hele året
igjennom.
- Grunntanken er at restauranten skal
være en forlenget arm for fiskebutikken for
å presentere gode retter med sjømat.
Restauranten vil derfor også gi en unik
mulighet for å gi forbrukerne et innblikk
i mulighetene som den gode sjømat gir. Vi
legger vekt på å fortelle historien bak råvarene og sjømaten, sier Kjetil Holen. – Det
kan jo hende at vi klarer å lære bort noe
også, legger han til.
norsk sjømat 3-2012
15
© FOTO: Asbjørn Ekse
Smakebiter fra et
inspirasjonsseminar
Norsk Sjømatsenter er en stiftelse
som fremmer bruk av sjømat ved å
øke kompetansen om sluttproduktet
i alle ledd i næringen. Kompetanseheving og kunnskapsformidling skjer
gjennom tilrettelegging og gjennomføring av kurs, konferanser, produktpresentasjoner og arrangementer.
Norsk Sjømatsenter skaper dialog
og kunnskapsutveksling gjennom
faglige nettverk der bedriftsmiljøer og
kunnskapsinstitusjoner samarbeider.
Norsk Sjømatsenter har medlemmer fra alle deler av verdikjeden i
hele landet og engasjeres av bedrifter til å koordinere og gjennomføre
bedriftsutviklingsprosjekter innen for
eksempel produktutvikling og teknologiutvikling.
16 norsk sjømat 3-2012
12.-13.april 2012 inviterte Smak av Kysten/Norsk Sjømatsenter til
Inspirasjonsseminar i Bergen for sine medlemmer. Et flott program
fullpakket av nyttig informasjon og praktiske øvelser for deltagerne.
Temaet var ”Rå fisk, sushi og sild”. Unge kokker fra medlemsbedriftene imponerte med sine kreative ferdigheter, og dette lover
godt for mer sjømat på norske menyer. Foto forteller mer enn ord,
men en reportasjeomtale hører med fra et seminar til å bli glad av.
Sushimarkedet vokser med rekordfart, og
er den største globale mattrenden vi ser.
Fra eksklusivt og begrenset til et storbyfenomen forbeholdt noen få, sprer denne
trenden seg til kjøpere i alle sosiale lag
av folket og til de fleste aldersgrupper.
Fjortiser har tatt sushi til sitt hjerte, og
debutalderen blir stadig yngre. Norsk laks
fremstår som den mest populære toppingen på risbiten, men andre fiskeslag følger
etter. Sushitrenden er noe av det beste som
har skjedd norsk fiskerinæring de senere
årene, og den setter søkelys på kvalitet og
smaksopplevelse som blir en ”driver” for
holdninger til god sjømat. Norges Sjømatråd har laget en markedsundersøkelse,
som markedsrådgiver Ragnhild Eriksen
Heen presenterte for deltagerne (ragnhild.
[email protected]).
Michael Reddington og Anders Isager
asbjørns spalte
fra Norsk Sjømatsenter gikk gjennom
grunnleggende teknikker, og ”elevene”
laget sushimeny til dagens lunch. Sushikokken Morita med 7 års utdannelse
imponerte stort med utsøkt fingerferdighet
og elegante anretninger. Det er ikke vanskelig å forstå at denne trenden vil fortsette
å forsterke seg. Hjemmemarkedet for sushi
nærmer seg 500 millioner kroner i året,
og fortsette å vokse. På landsbasis er det
registrert 140 serveringssteder som tilbyr
sushi, og i tillegg kommer et større antall
dagligvarebutikker som tilbyr fersk sushi
som ”ta med mat”.
Sushi burde inngå som sikringskost på
alle gamlehjem i Norge. Et mye mer spennende alternativ enn lørdagsgrøten med
rød saft og ferdig sukker/kanelblanding.
Hvem tar ufordringen først?
Bra at fiskerinæringen og deres organisasjoner tar sild på alvor. Næringen har
allerede mistet en generasjon forbrukere,
og er på god vei til å miste en til. Mens
sushi er en importert matkultur, var sild i
høyeste grad en norsk matkultur som det
må blåses nytt liv i. Norges Sjømatråd har
igjen laget en grundig og tankevekkende
statusrapport, som ble presentert av markedsrådgiver Synne Gulbrandsen (Synne.
[email protected]).
Etter Inge Halstensen’s sildeandakt,
tettpakket med overbevisende argumenter
satt seminardeltagerne igjen med forklarede blikk. De hadde åpenbart sett lyset, og
Inge Halstensen – budskapet er tydelig – bruk sild!
nå manglet bare kollekten. En ny menighet
så nok dagens lys etter innsatsen til fiskebåtrederen fra Austevoll.
Stjernekokken Mathias Dahlgren fra
Stockholm, tidligere vinner av Bocuse
d’Or og årets kokk 3 ganger i Sverige.
Innehaver av Matsalen med 2 stjerner
i Michelin og Matbaren med 1 stjerne i
Michelin, sa det slik: ” Jeg har alltid sild
på mine menyer, og Kyvik’s sildefileter er
den beste kvaliteten jeg kjenner”. Bra for
Kyvik og norsk sild.
Et klassisk svensk sildemåltid består av
sild, dillpoteter, godt smør, tynnbrød/flatbrød, rømme, løk og ost – og øl og snaps.
Stjernekokken delte sin restaurantfilosofi
med klar tale og god pedagogisk innsikt, og
anrettet små utsøkte silderetter til glede for
deltagerne. Smaksprøver på egenprodusert
snaps og øl slo godt an før hans sildelunch
ble servert. Tankevekkende at sild får en
annen status hos oss når den omtales og
serveres på svensk.
Per Røys fra Norway Pelagic AS presenterte store tall fra næringen, og signalene
var tydelige nok; næringen satser på hjemmemarkedet. Mer sild til folket.
Det er kokker og serveringssteder som
er de fremtidige ”drivere” eller ”sperrer”
som avgjør om sildebudskapet kommer
gjennom til gjestene. Menypresentasjon
blir derfor ekstra viktig.
Dette kan Halvor Heuch fra Arcus
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
Produkter AS mye om, og momentene
kom på løpende bånd. Mange av de servert som velkjente etiketter fra de statlige
utsalg. Krydderdrammen Faun til matjessild ble notert. En strategisk allianse som
bør prøves.
Ferske fiskeprodukter er i fremgang,
og tilgangen på et stadig bredere utvalg
av fersk sjømat fra norskekysten øker
markedet. Dagligvarehandelen viser til
rekordinteresse for gode sjømatprodukter,
og restaurantgjestene vil ha nye smaksopplevelser. Lysing og brosme er på vei inn
på menyene. Nettverket Smak fra Kysten
pålegger sine 44 spisesteder å ha sjømat
som mer enn halvparten av hovedrettene,
og forrettene skal være sjømat. Ferskfisk Forts. side 18
Fredrik Hald forteller.
norsk sjømat 3-2012
17
Andres Isager og Michael Reddington gir grunnkurs i sushi.
Resultatet ser du på bildet på side 26. Godt jobbet!
Forts. fra side 17
har en spennende historie, og behandling og kvalitetsbedømmelse av ferske
fiskeprodukter ble fortalt med stort engasjement av Hallvard Lerøy Jr.
Årets Smak av Kystens kokk ble
Simon Johannessen fra Lucullus Restaurant i Bergen med confitert fersk sild,
potetchips, syltet agurk, en variasjon av
fennikel og eple, avrugakaviar og soya –
sesamreduksjon. Premietur til Portugal
venter vinneren.
Simen Johannessen
Michael Dahlgren og sild på svensk.
Årets Smak av Kysten bedrift ble Bellevue Restauranter – også Bergen. Resten
av kysten får se dette som en utfordring
til neste år.
Fredrik Hald og Aleksandra Krage
Angel ledet seminaret på en glimrende
måte, og festmiddagen fant sted hos Hanne
på Høyden, veletablert spisested i Bergen
med fokus på miljø, økologisk og kortreist mat. En gjennomtenkt meny med
smaksmessige overraskelser, med sei som
hovedrett og med samme bestikk gjennom
5 ulike retter. Et lite, men tankevekkende
miljømessig understatement. Hun har sans
for detaljene og budskapet er tydelig.
Som leserne forstår var dette et vellykket inspirasjonsseminar, og Bergen
markerer seg sterkt som pådrivere for
norsk sjømat. Norsk Sjømatsenter har nå
flyttet inn som største leietager i det nye
Fisketorget sammen med fiskehandlere
og byens Turistinformasjon, og nettverket
Smak av Kysten vokser videre.
Godt jobbet!
De 44 spisestedene som byr på Smak av kysten, danner et
kulinarisk nettverk. Kunnskapsutvikling innen sjømat er
det bærende element i dette konseptet, og spisestedene har
gjennomgått et omfattende kompetanseprogram for å tilby
sine gjester de beste sjømatopplevelsene!
Med fokus på kvalitet, sesong, ernæring, menyutvikling og historiefortelling har
bedriftene kvalifisert seg til å bære det etablerte kvalitetsstempelet Smak av kysten.
Kunnskapsprogrammet er utarbeidet av Norsk Sjømatsenter og har foregått i nært
samarbeid med sjømatleverandørene. Det er definert strenge kvalitetskrav for å sikre
levering av den beste kvaliteten på sjømaten. Smak av kysten serveringsbedriftene vil
tilby et bredt spekter av sjømat som først og fremst representerer den norske kysten.
Hvert spisested legger sin stolthet i å tilby deg sesongens aller beste lokale råvarer.
Nettopp det gir en helt spesiell opplevelse – vinterfersk kysttorsk, vårsild og brosme,
sommerens makrell og høstfest med skalldyr.
18 norsk sjømat 3-2012
Anita Hansen fra SINTEF kjører separator for produksjon av kjøtt fra lakserygger. Foto SINTEF Fiskeri og havbruk
RUBINs historie
Stiftelsen RUBIN – ”Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge” – ble formelt
etablert 1. januar 1992 etter en interimperiode fra våren 1991. Stifterne var Norges Fiskarlag, Norske
Fiskeoppdretteres Forening (NFF), Fiskerinæringens Landsforening (FNL), Fiskeridepartementet,
Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Teknisk Naturvitenskapelige
Forskningsråd, Norges Fiskeriforskningsråd og Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd.
Hovedformålet med opprettelsen var å løse
de miljø- og smittemessige problemene
som biråstoff i fiskeoppdrettsnæringen
førte med seg. Mye av dette var dødfisk,
som skapte problemer både ut fra smittefare og fordi det inneholdt rester av medisiner. Det var også store problemer med å
få avsatt avskjær fra hvitfiskindustrien som
20 norsk sjømat 3-2012
følge av nedgang i etterspørselen etter fôr
i pelsdyrnæringen. Industrien måtte kvitte
seg med biproduktene på kommunale fyllplasser, ved å fylle opp sine fryselagre eller
dumpe det i sjøen. Industrien trengte nye
og pålitelige markeder.
De mange aktørene som var berørt av
problemene omkring marine biprodukter
ble enige om å slå sammen de ressursene som de hver for seg benyttet på dette
området, og samordne arbeidet gjennom
RUBIN for å få et bedre resultat. Stiftelsesformen ble valgt for å kunne arbeide fritt,
uavhengig og effektivt i forhold til de ulike
interessegruppene som sto bak.
© TekST: Sigrun Bekkevold
Strategien var å identifisere flaskehalser, stimulere økonomiske drivkrefter, løse
volumproblemet ved å lage fôr og satse på
både industriell prosessindustri og lokale
løsninger. En skulle videre samarbeide
med myndigheter, forskning og berørte
næringer. Opplegget med å identifisere
og åpne flaskehalser krevde både kunnskapsøkning, markedsutvikling, endringer
i regelverk og holdningsendringer.
Etableringen av RUBIN ble sett på som
et ”skippertak” som skulle avvikles innen
utgangen av 1997. Utfordringene i oppdrettsnæringen ble på mange måter løst i
denne perioden, først og fremst gjennom
utvikling og etablering av ensilasjeindustrien. Totalt ble utnyttelsen av biråstoff
mer enn fordoblet fra rundt 190 000 tonn
i 1991 til 400 000 tonn i 1997. I denne
perioden ble det brukt ca. 35 mill kroner
til prosjekter og drift av RUBIN.
Det var imidlertid klart at utfordringene i sjømatnæringen – ikke minst fra
hvitfisknæringen – fortsatt var store. Det
ble antatt at det var betydelige muligheter
for å øke verdien av biråstoffet gjennom
forskning og utvikling av nye produkter.
Næringsorganisasjonene ved Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening (FHL), gikk i 1998 sammen
om å videreføre stiftelsen.
Den nye stiftelsen, som har vært i virksomhet fram til 2012, har hatt fokus på økt
verdiskaping og bedre utnyttelse av hele
fisken, noe som er i tråd med en bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Det har vært arbeidet langs hele
verdikjeden, fra båt og merd og helt ut til
markedet. Rundt 120 prosjekter har vært
gjennomført og 95 mill kroner er brukt i
denne perioden.
Foruten prosjektarbeid har påvirkning
av regelverk og informasjon vært sentrale
arbeidsområder. Fra 2005 har regelverksarbeid gått i regi av FHL Maring, med
støtte fra RUBIN. RUBINs webside har
vært et viktig verktøy for informasjonsformidling og det har vært arrangert mange
Delikatesse fra Rørvik Fisk basert på biråstoff
av krabbe. Foto Fridrik Sigurdsson
store nasjonale og internasjonale konferanser for å formidle prosjektresultater.
RUBIN-konferansene er velkjent i næringen, og RUBIN var sentral i arrangement i
den første internasjonale konferansen om
marine ingredienser som fant sted i Oslo
2010 og med stor deltakelse fra hele verden (MIC2010).
Forts. side 22
Kvalitetsmålinger ilandføring av rundfisk i Mehamn mai 2009. Nofima og Norkyn Seafood. Foto Nofima
norsk sjømat 3-2012
21
RUBIN er nå under avvikling. Stiftelsen
har vært operativ i over 20 år og har vært
vitne til en stor utvikling på biråstoffområdet. Mengden biråstoff har økt til mellom 800 og 900 000 tonn og utnyttelsen
ligger mellom 600 og 700 000 tonn. Verdiskapingen av marint biråstoff ble i 2010
beregnet til over 2,3 milliarder kroner,
og det er over 6 ganger mer enn i 1991,
da den lå på rundt 370 mill. kroner. Nå
overlates stafettpinnen til andre. Næringen selv har fått et godt utgangspunkt for
å realisere verdiskapingspotensialene, og
med fellesmidler fra FHF og støtte fra virkemiddelapparatet, bør det være grunnlag
for videre fremskritt.
RUBINs faglige virksomhet med resultater vil bli grundig beskrevet i sluttrapporten som skal utgis i juni 2012.
Deler av RUBIN-styret på besøk ved
hodetørkeri Foto: RUBIN
22 norsk sjømat 3-2012
© Tekst: kari merete griegel. foto: frode kvamstad
Fiskeriet på Youngstorget
– en ny æra i tradisjonsfylte lokaler
Fiskeriet overtok i august 2010 de gamle lokalene til den tidligere velkjente fiskebutikken Erling Moe.
Lokalene ble totalrenovert, men mye av sjarmen og historien ble bevart. Norsk Sjømat treffer Jesper
Brandstorp som er fiskeansvarlig ved Fiskeriet på Youngstorget. Han viser stolt frem den nye gamle
spesialbutikken og forteller at her jobber det kokker og fiskehandlere som er stolte av arbeidet sitt
og som gledelig bistår kundene med tips og råd.
Nabolokalet som tidligere hadde huset en
urmaker, ble også innlemmet i den nye
moderne fiskebutikken og utgjør i dag
spiseavdelingen hvor man kan nyte flere
gode lunsj og middagsretter. Deres Fish
& Chips har fått veldig høy score i mange
spiseplasstester i Oslo.
tralen i Oslo. De håndskjærer all fersk fisk
selv og lager også mange andre hjemmelagde delikatesser som fiskekaker, gratenger,
puddinger, supper, farser, majoneser og
sildepålegg i tillegg til at de røyker kolje,
hyse, laks, bøkling og makrell.
Mange av kundene etter Eling Moe
er fortsatt kunder samtidig som det nye
moderne konseptet trekker til seg nye og
yngre kunder. Kundegruppen spenner seg
fra 17 til 91 år.
Det som en gang var Norges første østersbasseng finner du i butikken. Her kan
de tilby et stort utvalg av ulike østerstyper
fra Umami som er en fet, salt og søt østers
til populære og velkjente Fine de Claireøsters.
Fiskeriet fokuserer på gode råvarer og
henter daglig fersk sjømat hos Fiskecen-
Er du i nærheten av Youngstorget så er
Fiskeriet absolutt et besøk verdig, enten du
nå er på utkikk etter dagens middag, skal
ha selskap til helgen eller har behov for litt
mat akkurat nå.
norsk sjømat 3-2012
23
© Tekst: frode kvamstad
Salgsdirektør bedriftsmarkedet Frode Kvarsnes i Danica Pensjon, daglig leder i FIAS, Frode Kvamstad,
Arnulf Hedqvist, leder allianse bedrift i If og Kjell Aas regionsjef bedrift midt/nord i If.
Ny reforhandlet
forsikringsavtale med If
inkluderer nå også pensjonsforsikring (OTP)
FIAS/NSL og If har reforhandlet og undertegnet en ny samarbeidsavtale med If for innkjøp av
forsikringer. Avtalen er åpen for bedrifter som enten er medlemmer i NSL eller er aksjonærer i FIAS.
Den nye innkjøpsavtalen omfatter, i tillegg til produkter som dekker forsikringsbehovene til næringen,
også IF pensjon som er en kollektiv innskuddspensjon (OTP) levert av Danica Pensjon.
Pensjonsavtalen trer i kraft med virkning fra 1.7.2012.
24 norsk sjømat 3-2012
If pensjon levert av Danica opplever en
sterk vekst i markedet for kollektiv innskuddspensjon (OTP) i Norge. Produktets
servicekonsept sammen med god historikk
på avkastning viser seg å være viktige
kriterier når kundene skal velge pensjonsleverandør.
Produktet kollektiv innskuddspensjon
omfatter følgende forsikringsdekninger:
Sparing til alderspensjon
Årlig innskudd er årlig sparing til alderspensjon som kan utbetales til den ansatte
fra fylte 62 år eller senere. Størrelsen på
årlig sparing fastsettes av bedriften kollektiv og skal minimum utgjør 2% av lønn
over 1 G (OTP). Maksimal sparing utgjør
5 % av lønn mellom 1 og 6G + 8 % av lønn
mellom 6 og 12G (G=kr 79.216)
Innskuddsfritak ved ervervsuførhet
Innskuddsfritak sikrer fortsatt innbetaling av innskudd ved uførhet på minst
20 prosent. Forsikringen er obligatorisk.
Innskuddsfritak utbetales i henhold til
innvilget uføregrad, og har en karenstid på
12 måneder. Premien for innskuddsfritak
og uførepensjon avhenger av de ansattes
kjønn og alder, samt uførerisikoen til den
aktuelle bedriften.
Uførepensjon ved ervervsuførhet
Uførepensjon gir månedlige utbetalinger
ved ervervsuførhet på minst 20 prosent.
Uførepensjonen fastsettes som en prosent
av lønn minus beregnet folketrygd.
Uførepensjon utbetales i henhold til innvilget uføregrad, og har en karenstid på 12
måneder. Premien for uførepensjon avhen-
ger av de ansattes kjønn og alder, samt
uførerisikoen til den aktuelle bedriften.
Barnepensjon
Barnepensjon er forsikring som kommer til
utbetaling ved den ansattes død. Bedriften
kan her velge om barnepensjonen skal
utbetales til barnets fylte 18 eller 21 år.
Det tilbys dobbel barnepensjon mellom
18 og 21 år for å kompensere for bortfall
av utbetalt barnepensjon fra folketrygden.
Barnepensjonen fastsettes i forhold til størrelsen på uførepensjonen.
Forvaltning av ansattes
pensjonsmidler
Forvaltning av pensjonsmidlene er viktig
for den ansatte. 1% mer i avkastning i
20 år gir 20% mer i pensjon. Forvaltningskonseptet Danica Valg er rangert blant de
beste investeringsprodukt på pensjon i
bedriftsmarkedet. I 2010 ble Danica Valg
Moderat kåret til å være den beste forvaltede risikoprofilen i det Norske innskuddspensjonsmarkedet av Gabler Wassum.
Gabler Wassum er et av Norges ledende
konsulentselskap innen pensjon og investeringer.
I If pensjon bestemmer bedriften fondsutvalget som skal tilbys den ansatte.
Hver enkelt ansatt bestemmer selv
hvordan deres pensjonskapital skal investeres. For å gjøre det enklere å velge tilbyr
vi tre ulike Danica Valg profiler: Forsiktig,
Moderat og Offensiv i tillegg til profilen
Åpen. Profilen Åpen betyr at den enkelte
selv velger fritt blant alle fond Danica
tilbyr. Når det gjelder de andre profilene,
velger Danica sammensetning av fond
ut fra valgt risiko: Forsiktig, Moderat
eller Offensiv. For profilene Moderat og
Offensiv reduseres risikoen de siste årene
før pensjonsavgang (obligatorisk nedvekting). For profilene Forsiktig, Moderat og
Offensiv rebalanseres porteføljen automatisk. Det vil si at hvis fordelingen mellom
aksje- og rentefond endres på grunn av
ulik verdiutvikling over tid, overføres
verdier mellom aksjefond og rentefond
slik at den opprinnelige balansen opprettholdes. Forøvrig svarer den ansatte
selv for risikoen i de valg han/hun gjør.
Fondsbytte er gratis.
Servicekonsept
FIAS /NSL anser det som fordelaktig at
pensjon tilbys sammen med øvrige skadeprodukter fra If. Pensjon vil da falle naturlig inn i servicekonseptet som er avtalt med
If skadeforsikring.
FIAS-/NSL medlemsbedrifter vil bli
betjent fra Ifs bedriftsavdeling. Dette for
å sikre effektiv og riktig oppfølging av avtalen. If skal besvare kundens henvendelser vedrørende forsikringsspørsmål. FIAS
medlemmer vil bli betjent av kvalifiserte
representanter for If som er fullt orientert
om avtalen. Medlemsbedriftene gis navngitte personer i If som bedriften kan henvende seg til både med spørsmål om pris,
avdekning og i skadetilfeller. If forplikter
seg til en årlig gjennomgang av hver enkelt
medlems forsikringer.
If pensjon er der kunden er!
FIAS-/NSL sine medlemmer skal gjennom
If Login ha nødvendig innsyn i poliser og
tilhørende skadestatistikk på egne forsikringsavtaler.
Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
SAMARBEID
– gir større volum og lavere priser
www.fhias.no | tlf.: 73841400
norsk sjømat 3-2012
25
26 norsk sjømat 3-2012
© Tekst og foto: NSL
European Seafood
Exposition 2012
i Brussel
ESE ble i år arrangert for 20. gang 24.-26. april, med representanter
fra mer enn 140 land fordelt på mer enn 1600 utstillere og flere enn
24000 besøkende. Messen er en fagmesse som kun er åpen for
besøkende med tilknytning til sjømatnæringen.
46 norske selskaper på 31 stander var
samlet på den 1100 kvadratmeter store
fellespaviljongen for norsk sjømat.
På messen var det hver dag stor aktivitet og mange av utstillerne som Norsk
Sjømat tok en prat med kunne fortelle
at de på en effektiv måte får gjennomført mange møter med kunder og andre
bekjentskaper. Men messetur til Brussel
betyr ikke bare viktige møter på dagtid.
Mye av minglingen og nettverksbyggingen
foregår også på kveldstid, men da i en mer
munter tone kanskje. Uansett er Brussel
en viktig møteplass for representanter fra
norsk sjømatnæring, som svært mange
ønsker å delta på år etter år.
Forts. side 28
norsk sjømat 3-2012
27
SeaFood Master Conference
Norges Sjømatråd har deltatt på messen
i Brussel i mange år som et opplysningskontor, og forteller historier til journalister
fra hele verden om norsk sjømat. I forkant
av messen arrangerte Sjømatrådet også i år
«SeaFood Master Conference». På denne
måten ønsker Sjømatrådet å samle aktørene i sjømatnæringen og bransjepresse,
dele kunnskap og inspirasjon, og samtidig
være tilgjengelig for eksportørene når messen åpner dagen etter. Årets konferanse
hadde tittelen «Sjømat i alle kanaler, hvordan skape en sjømatrevolusjon». Blant
foredragsholderne var Simen Woodroffe,
grunnleggeren av YO! Sushi og fremtidsforsker Liselotte Lyngsø, som fortalte om
fremtidens konsumenter og hva sjømatnæringen kan gjøre for å møte deres behov.
– Alt må ha en historie! Det holder
ikke å fortelle at norsk sjømat er best. Det
budskapet har alle, og det er ikke originalt.
Historiefortelling handler om innovasjon,
om å finne og utvikle de gode historiene på
nytt og på nytt.
Dette var et av de sentrale budskapene
fra Simon Woodroffe på Master Conference. Woodroffe er gründeren av blant annet
YO! Sushi, kjeden som nå har flere enn 80
restauranter i seks land. For å illustrere
poenget om at den gode historien er sentral for framtiden til norsk sjømatnæring,
brukte han vårt forhold til musikk som
eksempel:
– Tenk på favorittbandet ditt. Du liker
sangen, men du liker også historien bak
bandet, kanskje til og med enda bedre enn
du liker låten, sier Woodroffe.
Sjømatrådet stilte også med egne fore-
En fullsatt konferansesal. Foto: Norges Sjømatråd
Liselotte Lyngsø. Foto: Norges Sjømatråd
28 norsk sjømat 3-2012
dragsholdere på konferansen. Jan Eirik
Johnsen, Sjømatrådets utsending i Russland, snakket om Russland som det største
markedet for norsk laks. Markedsmulighetene for sild i Norge var temaet til Synne
Guldbrandsen, som det siste året har jobbet i Norges sjømatråd med et prosjekt for
å få sild tilbake på norske bord.
Konferansen var tradisjonen tro fullbooket i god tid på forhånd. Blant deltakerne var Halvor Hansen fra bedriften
Halvors Tradisjonsfisk i Tromsø, og han
karakteriserer Master Conference som et
årlig høydepunkt.
– Atmosfæren, foredragsholderne og
arrangementet er en perfekt start for European Seafood Exposition. Både konferansen
og messen gir oss inspirasjon til å jobbe
enda hardere, sier Hansen.
Simon Woodroffe. Foto: Norges Sjømatråd
Det norske rockebandet Violet Road spilte i pausene. Foto: Norges Sjømatråd
Påleggslaks fra Lerøy ble kåret til beste convenience produkt i konkurransen Prix d’Elite 2012.
Prix d’Elite
Prix d’Elite for nye sjømatprodukter deles
ut hvert år i forbindelse med sjømatmessen i Brussel. Disse prisene er svært prestisjetunge. Tidligere vinnere har fortalt at
mottakelsen av en Prix d’Elite pris har ført
til en god økning i salg og gjenkjenning av
deres bedrift og produkter.
Blant alle innmeldte produkter i konkurransen om Prix d’Elite var 36 finalister
plukket ut i forkant av messen. Svært gledelig var det at det i år var to norske bedrifter blant finalistene, Halvors tradisjonsfisk
og Lerøy Seafood. Messen hadde en egen
stand hvor alle finaleproduktene var utstilt
og kunne betraktes av alle messens besøkende. Dette ga ekstra oppmerksomhet for
finalistene, spesielt på messens første dag
da vinnerne enda ikke var gjort kjent.
De 7 prestisjetunge prisene i Prix d’Elite
for nye sjømatprodukter, ble delt ut etter
avslutning av messens første dag. Vinnerne
ble valgt ut av en jury bestående av sjø-
Spent forsamling med finalist Halvors Tradisjonsfisk venter på premieutdelingen.
matkjøpere, kokker og industrieksperter
fra flere ulike europeiske land. Finalistene,
dommere, et stort pressekorps og spente
og nysgjerrige messedeltakere samlet seg
til den høytidelige og for finalistene nervepirrende prisutdelingen. Også her ble alle
finalister profilert godt for de frammøtte.
Det ble delt ut priser i 7 kategorier;
Best new retail seafood product, Best new
foodservice seafood product, Health and
nutrition, Retail packaging, Originality,
Convenience og Seafood product line. Til
stor jubel fra spesielt alle norske frammøtte
på prisutdelingen, fikk Lerøy overrekt prisen for Convenience for sitt nye påleggsprodukt.
Forts. side 30
norsk sjømat 3-2012
29
Sjømatbedriftene i Nordland
markerte seg sterkt under årets sjømatmesse i Brussel
Arena Nordland (en felles profileringsplattform for sjømatbedrifter i Nordland)
deltok for sjette år på rad, på verdens største sjømatmesse ESE 2012 i Brussel. Arena
Nordland har vært representert siden 2007
og oppslutningen har siden oppstart, stadig økt. I alt 24 Nordlandsbedrifter var i år
representert.
Arena Nordland deltok også, for første
gang i år, på Seafood Processing Europe
(SPE) som er samlokalisert med ESE.
Både fylkesrådsleder i Nordland, Odd
Eriksen, og fiskeri- og kystminister, Lisbeth
Berg-Hansen, besøkte sjømatbedriftene på
Arena Nordland standen.
Vesterålen Fiskeripark AS har fått gode
tilbakemeldinger fra bedriftene, som synes
messen er en ypperlig arena for å møte
eksisterende og potensielle nye kunder.
Mange tok turen innom standen for å
smake på fantastiske retter tilberedt av
utstillernes egne råvarer.
30 norsk sjømat 3-2012
norsk sjømat 3-2012
31
Unødvendig anmeldelse
av små fiskemottak
NSL har flere små fiskemottak på Sørlandskysten som medlemmer.
Noen av disse er blitt politianmeldt av Fiskeridirektoratet for brudd
på den såkalte sluttseddelforskriften. Bakgrunnen er at sluttseddel
ikke er undertegnet samtidig av fisker og mottaket. Forskriftsverket
åpner for dispensasjon, og mottakene har søkt om dette.
Søknadene er ikke behandlet av myndighetene. I en situasjon der
det er fullt mulig innenfor eksisterende regelverk å etablere rutiner
som varetar både kontrollhensyn og en praktisk fornuftig drift av
mottakene, bør myndighetene velge samarbeid med næringen i
stedet for politianmeldelse.
Hva sier reglene
For en rekke mindre fiskemottak langs
kysten, og likeledes for de fiskere som
leverer fangst til dem, er marginene for å
kunne overleve små. I en slik situasjon er
det viktig at myndighetenes kontrollrutiner ikke unødvendig legger kjelker i veien
for driften. Regelverket har den nødvendige fleksibiliteten. Det bør også de myndigheter som skal følge opp reglene ha.
Forskrift om opplysningsplikt ved landing av fisk fra 2003, også kalt sluttseddelforskriften, gir regler for hvordan en
fangst skal registreres når fisken landes
ved mottak. Dette er viktig for at myndighetene skal kunne ha grunnlag for sin
kontrollvirksomhet. Bestemmelsen lyder
som følger:
”Ved landing der omsetning skjer samtidig skal mottaker straks etter landing
fylle ut sluttseddel som inneholder landingsopplysninger, omsetningsopplysninger
og entydig henvisning til alle landingssedlene for hver varelinje, og undertegnes av
kjøper og den som har fisket.”
Bestemmelsen er av Fiskeridirektoratet blitt tolket slik at sluttseddelforskriften
må fylles ut straks etter landing av fangsten, og at både fiskemottaket og fisker da
må undertegne samtidig. Det kan knyttes
32 norsk sjømat 3-2012
mange spørsmål til tolkningen av denne
bestemmelsen, og vårt advokatkontor er
på flere sentrale punkt uenig med direktoratet. Det som imidlertid er viktig for
mottakene på Sørlandet er å kunne drive
sin virksomhet innefor lovlige rammer,
samtidig som den virkelighet de må forholde seg til hensyntas.
Myndighetene må ta hensyn til
små mottak
Det er en rekke praktiske problemer knyttet til en ordning der fiskerne må vente på
mottaket inntil all fangst er sortert, veid
og registrert på sluttseddelen.
En fangst kan ta fra 1-5 timer å sortere
og veie alt etter størrelsen på fangsten. Det
er også gjerne slik at mange båter kommer
inn til mottaket på samme tid. Mindre
mottak langs kysten har gjerne kun en
bemanning på 1-2 mann.
Skal en tolke reglene slik direktoratet
har lagt til grunn, så må fiskebåtene vente
mens mottaket sorterer, veier og registrerer. Dette innebærer at fartøyene går glipp
av verdifull fangsttid, og/eller at mannskapet på båtene ikke kan få hvile etter
lange arbeidsøkter. Ventetiden ved mottaket vil bli ørkesløs døtid, som også kan
tvinge den som leverer fangst til å bryte
for eksempel arbeidstidsbestemmelser.
Det er heller ikke slik at mottakene
Av advokat Lars S. Alsaker
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
har bryggekapasitet til at alle fartøy som
leverer kan ligge til samtidig. Man er ofte
avhengig av at de som har levert forlater
mottaksbryggen for å gi plass til andre.
Reglene, slik Fiskeridirektoratet har tolket dem, er også til hinder for at det kan
leveres til et ubetjent mottak, for eksempel ved at fisker selv låser inn fangsten
på fryselager dersom han kommer inn på
helg eller natt.
Forskriften åpner for å gjøre unntak
Sluttseddelforskriften gir hjemmel for
at myndighetenes kontrollrutiner kan
tilpasses driften ved små mottak. Salgslaget er gitt myndighet til å dispensere
slik at fisker ikke behøver å undertegne
sluttseddelen. Videre er Fiskeridirektoratet gitt myndighet til å tillate at fisker
som selv lander fangst kan fylle ut seddel
med nødvendige landingsopplysninger.
Fiskemottaket kan da, når de ansatte
kommer på jobb, fylle ut sluttseddel som
inneholder alle nødvendige omsetningsopplysninger.
Når forskriften gir disse unntakshjemler er det jo blant annet nettopp for å
kunne legge til rette for økonomisk bærekraftig drift for små fiskere og mottak.
Hensynet til en effektiv myndighetskontroll vil likevel kunne varetas.
I forbindelse med leveringen av fang-
advokatens hjørne
sten på mottakene vil den som har fisket
kunne utstede en fangstseddel/bryggeseddel som gir oversikt over fartøyet, landingssted, hvilke arter som er fanget og
anslag på fangstvekt på hver art. De større
fartøyene har levert elektronisk fangstdagbok til Fiskeridirektoratet, og utskrift av
de samme fangsopplysningene vil kunne
følge fangsten i forbindelse med levering
på mottak.
Når mottaket har forestått sortering
og nøyaktig veiing, vil sluttseddel bli fylt
ut og signert. Dette innebærer at det på
ethvert stadium fra fangsten landes vil
foreligge dokumentasjon som vil kunne
være grunnlag for kontroll.
Myndigheter og næringen bør
utvikle gode rutiner
Selv om forskriften gir grunnlag for å
kunne gi unntak for små mottak, så forutsetter dette at myndighetene følger opp og
innvilger de nødvendige dispensasjoner. I
denne prosessen bør Fiskeridirektoratet
og næringen kunne bli enige om rutiner
som varetar nødvendige kontrollhensyn
samtidig som rammebetingelsene er til å
leve med for små fiskere og mottak.
Både i et samfunnsperspektiv og i et
rettferdsperspektiv vil dette være mer
gagnlig enn å bruke ressurser på anmeldelser og straffeprosess.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss
norsk sjømat 3-2012
33
Spor fisken fra fangst til marked
– med dokumenter!
Mange bedrifter, særlig de litt større, sier: ”Sporing? – det har vi kontroll på!”. Mon det?
Det kan være sant, så lenge du har et ERPsystem som håndtere informasjon fra hele
prosessen og vareflyten. Men hva hvis
aktørene i din kjede bruker andre dataog merkesystemer, eller når det brukes
forskjellige løsninger for identifikasjon/løsninger? Da må du over på sporing ”ledd
for ledd”, slik kravet er i matloven, eller du
må gjerne over på manuell sporing! Det
siste er langt fra uvanlig! Da går det svært
sent å kartlegge, og du kan i tillegg være
avhengig av enkeltpersoners kunnskap for
å få en sikker sporing. Kartleggingsprosessene blir dermed tidkrevende.
Teknologien er i dag moden for å hånd-
34 norsk sjømat 3-2012
tere dette. Den kan spenne over forskjellige
typer systemer, merking og teknologiløsninger. Det finnes et system som utnytter disse mulighetene og det er utviklet i
Norge.
eSporing, et system for overgripende
kjedesporing, er – så langt vi kjenner til
– det eneste systemet som er utviklet for
dette formålet.
Hva ligger i begrepet
overgripende kjedesporing?
Vi snakker om internsporing på den ene
siden. Det betyr at bedriften skal vite hva
som er gjort med varer og innsatsfaktorer
samt hva som kommer ut av de interne
prosessene. Her er det mange, særlig av de
større bedriftene, som er gode.
Kjedesporing betyr å vite hva som
har skjedd mellom bedriftene i en forsyningskjede. Hva er sendt fra hvem og når
- og ditto på mottakssiden. Kobler vi til en
generisk beskrivelse av hva som har skjedd
med varer og innsatsfaktorer, så legger vi
grunnlaget for en effektiv kjedesporing.
En forsyningskjede kan gå på tvers av det
vi tenker på som bransjer, og da blir det
gjerne ekstra krevende fordi ulike bransjer
kan ha ulike stander mht merking og identifisering av varer og logistiske enheter.
© Tekst: Geir s. Kuvås
Når alt dette løftes opp i et eget system
har vi lagt grunnlaget for ”overgripende
kjedesporing”. Når alle disse dataene legges inn i et moderne elektronisk system,
gjør vi noe ingen har gjort før:
Data kan hentes og tilgjengeliggjøres
over flere ledd i verdikjeden og på tvers av
verdikjeder!
Hvorfor er det så interessant?
Først må sies at bruken av dette systemet
forutsetter at bedriftene kan etablere linkene mellom sine data om samme enhet, jfr.
innledningen. Deretter er den potensielle
nytteverdien avhengig av man kan raskt
og enkelt kan etterfylle med mer detaljerte
data fra bedriftenes interne sporing. Det vil
gjøre det mulig å kunne avgrense søk og
få presise søkeresultat. Kvaliteten på den
interne sporingen er derfor vital for å få
godt totalresultat.
Tid og kvalitet: I stedet for å spore ledd
for ledd, kan du svært raskt få oversikt
over mottak og spredning av innsatsfaktorer, varer og produkter som har vært innom og som har gått fra din bedrift. Fordi
informasjonen er digital må det være god
datakvalitet. Er ikke kvaliteten tilstrekkelig
god får du beskjed, hvilket betyr at du kan
gjøre noe med det.
E.coli: De fleste husker at et barn døde og
mange ble dødssyke av morrpølse. Kjøttindustrien har en kompleks behandling av
varer og innsatsfaktorer. eSporing ble igangsatt for å håndtere slike situasjoner raskere,
sikrere og mer presist. Og det gjør vi! Fullt
utbygget vil eSporing kunne redde liv. Dette
fordi den utrygge maten vil kunne identifiseres, spores og fjernes betydelig raskere
fra markedet. Den økonomiske gevinsten er
at mindre mat må destrueres, og omdømmetap kan unngås eller begrenses. I det
konkrete tilfellet vi snakker om, kan det ha
vært snakk om 3-sifrede millionbeløp.
I fiskerinæringen ser vi en utvikling i
kompleksitet tilsvarende til i kjøttbransjen.
Det er kryssende vareflyt og mange blandingsprodukter.
Når vi kan trekke tilbake utrygg mat,
kan vi også trekke tilbake mat av dårlig kvalitet. Eksempelvis kan du få bedre
styring over kjølekjeden, dvs. sikker kontroll på at varer har hatt tilfredsstillende
transportvilkår helt fram til siste salgsledd.
eSporing kan bidra til bedre kontroll, en
fordel du kan formidle både til marked og
myndigheter. eSporing kan utfylle og forsterke bruken av teknologiske løsninger på
dette feltet gjennom at den er en åpen og
integrert infrastruktur.
Alle aktører som bruker løsningen eier
sine egne data, og har full kontroll med
hvem som har innsyn i dataene. Dette skjer
gjennom at man kan ikke bare kan gi andre
innsyn i egne data, men at man også har
full kontroll med hvilke data den enkelte
aktør har tilgang til, og hvor lenge tilgangen er gyldig. Det betyr at man i prinsippet
kan hente informasjon som er lastet opp av
andre aktører og se hele eller deler av en
forsyningskjede, gitt at man har tillatelse
fra aktøren. Innen fisk og sjømat bransjen
åpner dette for nye perspektiver:
Fangstsertifikater er kanskje det som er
mest interessant. Systemet kan brukes til å
hente Catch certificates og tilgjengeliggjøre
dem, for eksempel, for myndigheter i andre
land. Det betyr en informasjonsutveksling
som er betydelig raskere enn den du har
i dag, den er sikrere og den vil være mer
etterprøvbar. Rask etterprøvbarhet gjør det
vanskeligere for ”andre”, for eksempel myndigheter i andre land, å avvise bedriftens
produkter fordi den mangler dokumentasjon. Riktignok avhenger det av at mottaker
godkjenner elektronisk dokumentasjon.
Luftslott? Nei, det er det ikke. Det
arbeides i dag innen bransjen med å bruke
eSporing, bl.a. ifm eksport til land som stiller svært høye krav til dokumentasjon. Det
arbeides også helt konkret med å utvikle
løsninger som kobler sammen eSporing og
Catch certificate. Historiene om det, kan
dere få i et senere nummer av dette bladet.
Sikkert system? Ja, det er det Vi har
svært gode og avanserte kontrollsystemer
mht autorisering og autorisasjon. Men sikkerhetssystemene som eSporing er bygget
på får vi heller komme tilbake til i et senere
nummer av bladet.
- Mer informasjon eller utdypende
presentasjon kan du få ved å kontakte
undertegnede. Eller kanskje dere endog
ønsker å teste eller prøve ut systemet.
Igjen – ta kontakt!
Geir S. Kuvås, Prosjektdirektør eSporing
tlf. 90 68 58 26 eller [email protected]
Se også vår hjemmeside:
http://www.regjeringen.no/nn/Subnettstader/esporing.html?id=582877
norsk sjømat 3-2012
35
Verdien av "krokfanget" og
andre egenskaper i britiske
supermarkeder
En mer fullstendig rapport fra dette
arbeidet finnes i artikkelen ”Oppnår krokfanget fisk prispremie i
detaljistmarkedet” i Økonomisk
fiskeriforskning, nr. 1, 2012.
Arbeidet er en del av prosjektet
”Sjømatnæringen: produktdifferensiering og konkurransefortrinn”,
finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
I økende grad forsøkes sjømatprodukter
differensiert til forbruker gjennom vektlegging av ulike miljøvennlige egenskaper, for
eksempel at produkter er basert på fangst
36 norsk sjømat 3-2012
fra bærekraftige fiskerier eller at fangstmetoden i seg selv er skånsom mot miljøet. Fisk
fanget med krokredskap fremholdes gjerne
som miljøvennlig fordi slike fangstmetoder
hevdes å være mer skånsom mot havbunnen
og gi mindre uønsket bifangst enn andre
fangstmetoder som bunntrål. Miljøvennlige produktegenskaper passer også godt
inn i mange supermarkedskjeders bestrebelser etter å vise samfunnsansvar. I denne
artikkelen undersøker vi om egenskapen
krokfanget og andre produktegenskaper gir
prispremier i utvalgte supermarkeder i det
britiske markedet.
Dokumentasjon av prispremier for
krokfanget fisk i detaljistleddet er viktig
fordi det sier noe om hvilke fangstme-
toder markedet ønsker. Kunnskap om
hvilke produktegenskaper som gir prispremier er også viktig fordi det sier noe
om hvilke differensieringsdimensjoner
sjømatnæringen kan dra nytte av i sitt
strategiarbeid.
For vårt formål i denne studien valgte
vi å gjennomføre personlige observasjoner
av produkter og priser i utvalgte supermarkeder i det britiske markedet. Personlig
observasjon har en betydelig fordel fremfor scannerdata som er basert på lesing
av strekkoder ved at informasjon om alle
observerbare produktegenskaper er tilgjengelig. Scannerdata er også vanligvis
svært kostbare, spesielt ved høyt detaljnivå
slik vi har behov for her.
© Tekst: Geir Sogn-Grundvåg og Thomas A. Larsen, Nofima og James A. Young, University of Stirling/Nofima
Utvalg og data
merke seg at omfanget av MSC-merking er
begrenset siden kun Sainsbury’s har MSCmerket torsk og kun tre supermarkeder
har MSC-merket hyse.
For å analysere dataene benyttes en
såkalt hedonisk prismodell som forklarer
variasjoner i produktpris gjennom produktenes ulike egenskaper. Analysen gjennomføres på en slik måte at det er mulig å
avdekke prispremier for hver enkelt egenskap kontrollert for effekten av de andre
produktegenskapene.
Resultater
Figuren viser prispremiene som ble avdek-
ket for de ulike produktegenskapene i analysen (egenskapen skinnfri er ikke statistisk
signifikant og ikke med i figuren). Resultater viser at egenskapen krokfanget gir en
prispremie på 22 prosent for brettpakkede
produkter av torsk og 10 prosent for tilsvarende hyseprodukter. Dette er et signal
om at markedet foretrekker krokfanget fisk
fremfor fisk fanget med andre redskaper.
Figuren viser også at MSC-merket hyse
oppnår en prispremie på 15 prosent i forhold til hyseprodukter uten slik merking.
Hvorfor er forbrukere tilsynelatende
villige til å betale betydelig mer for torsk
og hyse merket som krokfanget? Hva er det
40 %
30 %
33 %
27 %
20 %
Prispremie
Studien inkluderer følgende syv supermarkedskjeder i det britiske markedet:
Asda, Coop, Marks & Spencer, Morrisons,
Sainsbury’s, Tesco og Waitrose. Til sammen
hadde disse kjedene i 2010 en markedsandel på 87% av all sjømat solgt gjennom
detaljhandelen i Storbritannia og 95% andel
av all kjølt brettpakket fisk.
Storbritannia ble valgt fordi merking av
egenskapen krokfanget er mer utbredt her
enn i mange andre markeder. Vi avgrenset
studien til ett supermarked fra hver kjede
fordi vareutvalget innen hver kjede ofte
er det samme. Studien ble gjennomført i
Glasgow i Skottland av en assistent med
god kjennskap til detaljhandelen og med
bosted i samme by. Prisobservasjoner ble
gjort i siste halvdel av uken når både produktbredden og omsetningen vanligvis er
størst. Observasjonene ble gjennomført
over en periode på 57 uker fra oktober
2010 til november 2011.
Utvalget av brettpakket torsk hos
supermarkedene i utvalget består av 19
ulike produkter. Vi har informasjon om
produktene er basert på krokfanget fisk
eller ikke, produktform (loin eller filet),
om produktet er røkt eller ikke, og om
produktet er miljømerket (MSC-merket)
eller ikke. Utvalget av brettpakket hyse var
større enn for torsk med 44 produkter. Her
har vi samme produktinformasjon som for
torsk, i tillegg til informasjon om produktet er med eller uten skinn og om det er
en såkalt ”butterflyfilet” eller ikke (en fileteringsmetode som anvendes på små fisk,
hvor de to filetene fra en fisk skjæres slik at
de henger sammen i ryggen).
Det er verd og merke seg at de fleste
produktene i utvalget er merket med kjedenes egne merker og at produsentmerker
i svært liten grad er tilstede. Kun ett torskeprodukt og syv hyseprodukter har produsentmerker (”Perfect Catch” og ”Young’s”).
Disse produktene har så få observasjoner
i datamaterialet at det ikke lar seg gjøre å
undersøke eventuelle prispremier for disse
merkene.
Brettpakkede produkter basert på
krokfanget torsk og hyse er tilgjengelige i alle supermarkedene, med unntak
av Morrisons som ikke fører krokfanget
hyse og Coop som ikke fører brettpakket
torsk i observasjonsperioden. Det er verd å
22 %
15 %
10 %
11 %
15 %
10 %
0%
Tilbud
Røkt
Krokfanget
MSC
Butterfly
Loins
-10 %
-20 %
-22 %
-30 %
Torsk
Hyse
Prispremier for ulike egenskaper ved kjølt torsk og hyse.
norsk sjømat 3-2012
37
med krokfangst som appellerer til forbrukere? Selv om krokfanget torsk er funnet
å være av bedre kvalitet enn for eksempel
trålfanget torsk er kommunikasjonen fra
supermarkedene inkludert i studien nesten utelukkende fokusert på at krokfangst
er mer skånsom mot havbunnen og at
metoden gir lite uønsket bifangst. Det er
derfor nærliggende å tro at miljøargumentet appellerer til forbrukere med sterkt miljøengasjement og vilje og evne til å opptre
miljøbevisst.
En annen mulig forklaring kan være
at andre forbrukere bruker miljømerker
som en indikasjon på høyere kvalitet eller
at slike produkter oppfattes som sunnere
enn produkter uten miljømerking. I tillegg
kan høy pris benyttes som et signal om høy
kvalitet. Dette er særlig aktuelt når det er
vanskelig for forbruker å vurdere produktkvalitet direkte, noe som ofte er tilfellet
for sjømatprodukter. Det kan og tenkes at
noen forbrukere kjøper de dyreste produktene, eller “det beste” til spesielle anlednin-
38 norsk sjømat 3-2012
ger, mens de kjøper rimeligere produkter
til hverdags.
Resultatene i denne studien er basert
på data samlet inn for en produktgruppe
fra et begrenset utvalg supermarkeder i én
by i Storbritannia over en periode på litt
over ett år. Et større antall supermarkeder
fra hver kjede og en jevnere geografisk
fordeling i Storbritannia ville gitt mer sikre
resultater. Men fordi supermarkedskjedene
i stor grad fører de samme produktene i
sine utsalg ville et større utvalg neppe gitt
store utslag på resultatene. Det vil imidlertid være interessant å gjennomføre lignende studier i andre markeder for å avdekke
om tilsvarende prispremier også eksisterer
i detaljistleddet utenfor Storbritannia.
Studier av eventuelle prispremier for både
fryst og fersk krokfanget torsk og hyse bør
også gjennomføres. Produkter basert på
andre krokfangede fiskearter bør og inkluderes i slike studier. Oppfølgingsstudier
for eksempel hvert 3-5 år vil også kunne
avdekke eventuelle endringer i både tilbudt produktbredde, produktegenskaper,
priser og prispremier for ulike egenskaper.
Med utgangspunkt i den observerte
prispremien for krokfanget torsk og hyse
vil det være interessant å undersøke hvorfor
forbrukere er villig til å betale mer for denne egenskapen. Forstår forbrukere egentlig
hva egenskapen ”krokfanget” betyr? Hvilke
egenskaper forbinder de med krokfangst?
Og, hva er det eventuelt med krokfangst
som appellerer til forbrukere? To pågående
masteroppgaver ved Universitetet i Tromsø
belyser disse spørsmålene. Resultatene her
vil bli formidlet senere i år.
Et annet viktig spørsmål for videre
forskning er hvorvidt prispremier for
krokfanget fisk som avdekket her deles
med produsenter, fiskere og andre aktører
i verdikjeden. Slik kunnskap er viktig for å
forstå om prisprispremier hos detaljist – og
eventuell fordeling oppover i verdikjeden
– kan bidra til endringer i hvordan fisken
fanges.
rett fra rogna
Hav21 – Bukken og havresekken
Hav21 er oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet for å utvikle
en samlet strategi for all marin forskning de kommende årene.
Målet er å etablere en felles oppfatning blant ulike interessenter
om kunnskapsbehovet i marin sektor.
SKAL GI SVARENE Hovedspørsmålene er
om vi bruker midlene rett, og om vi nasjonalt
og internasjonalt gjør de riktige tingene. Er vi
i stand til å kunne konkurrere om internasjonale midler som utgjør en stadig større del av
forskningsfinansieringen. Fiskeriministeren
pekte på at strategigruppen for Hav21 er
bredt sammensatt nettopp for å kunne gi
grunnlag for en samlet framtidsstrategi. Men
er gruppen representativ? Inkluderer vi den
viktigste suksessfaktoren – næringsaktøren?
Svaret er dessverre nei. Representanter fra
i hovedsak offentlige etater og forskningsinstitusjoner som i dag og tidligere har vært
prioritert og tilgodesett med statlige og
halvoffentlige forskningsmidler skal gi oss
svarene på framtidens strategi.
Det er imidlertid positivt at det tas initiativ til å utarbeide en omforent og framtidsrettet FoU-strategi for den maritime næringen.
Jeg er imidlertid kritisk til sammensetningen
av strategigruppen og arbeidsgruppene i
Hav21, og kritisk til sentraliserte strategiske
satsinger som ofte er løsrevet fra virkelighetens verden, en forskning for forskningens
skyld. Det betyr ikke at forskningsresultatene
umiddelbart må kunne integreres i næringen,
men at forskningen må ha potensiale til det.
SYNERGI MELLOM NÆRINGENE Jeg
mener at det bør legges til rette for utveksling
av kunnskap og teknologi mellom tilknyttede næringer. Gjennom de siste 25 årene
har det vært stor grad av teknologioverføring
mellom maritim landindustri, fiskebåtrederier og offshorerederier. Fiskeflåten har enda
lengre tradisjoner med hensyn til privatfinansiert FoU mellom rederier og leverandører
av fartøy og maritimt utstyr. Samarbeid og
kunnskapsoverføring mellom fiskebåtrederi,
verft og utstyrsleverandører har vært nøkkelen til at Norge er verdensledende i sentrale
deler av maritim sektor i dag. Det bør derfor
fokuseres på økt tilrettelegging i virkemiddelapparatet for slikt samarbeid.
UTEN NÆRINGSFORANKRING Representasjon fra næringsaktørene i Hav21 sin
strategigruppe er imidlertid nærmest fraværende. Det er uheldig med tanke på framtidig
forankring og implementering, og m.h.t.
strategiske veivalg. Havfiskeflåten – den
mest innovative del av sjømatnæringen i den
maritime sektor – ble ikke forespurt i forbindelse med oppnevninger av ressurspersoner.
Vi tok derfor kontakt med Forskningsrådet
primo desember 2011 for å gi innspill til
representanter i arbeidsgruppene, som skal
tilrettelegge arbeidet i strategigruppen. Vi
ble orientert om at aktuelle kandidater var
forespurt, dersom noen takket nei, skulle
Forskningsrådet vurdere de forslag som ble
oversendt. Dette er uheldig, og dårlig håndverk både fra Fiskeri- og kystdepartementet
og Forskningsrådet. Nøkkelen til suksess –
næringsaktørene – er «kastet av båten».
Problemstillingen ble fulgt opp i forbindelse med dialogmøter som Hav21 inviterte
til vinteren 2012. Vi fikk bred støtte fra øvrige
næringsaktører m.h.t. manglende næringsforankring i strategigruppen og arbeidsgruppene. Næringen må bli hørt når ressurspersoner skal oppnevnes. Konsekvensen
er at næringsrepresentantene og alternative
forskningsmiljø i liten grad blir del av vurderingene og konklusjonene i Hav21. Rett nok
kan alle interessenter komme med innspill i
prosessen, men er i liten grad premissleverandør når strategiene og prioriteringene
avgjøres. Det er lite framtidsrettet.
SEG SELV NÆRMEST Det er grunn til å
stille spørsmål ved om Hav21 vil være istand
til å foreta en tilstrekkelig objektiv og strategisk vurdering av disse forhold, ettersom
sammensetningen i ressursgruppene i stor
grad kommer fra offentlige instanser og
eksisterende og prioriterte forskningsmiljø.
Tiltross for interessemotsetninger knyttet til
prioriteringene, utredningene og analysene i
regi av Hav21, vil aktørene trolig være mest
opptatt av å sikre egne økonomiske og politiske rammevilkår.
Hav21 bør vektlegge og prioritere forsknings- og næringsmiljø som er dyktige
på implementering av forskningsarbeidet.
Offentlig finansiert forskning bør være
tilgjengelig for alle FoU-miljøer, og ikke
styres inn mot bestemte miljøer. Jeg frykter
at mandat og sammensetning av ressurspersonene i Hav21 vil sementere dagens strukturer, strategiprogram og forskningsmiljø.
Hav21 burde fordomsfritt drøfte hvilke
forskningsmiljø som bør prioriteres med
bakgrunn i en implementering av utført
forskningsarbeid. Regioner og forskningsmiljø med best resultat m.h.t. implementering som følge av et nært samarbeid mellom
forskere og næringsaktører bør prioriteres
langt sterkere i det framtidige FoU-arbeidet.
FASITEN Næringen er opptatt av implementering av forskningsarbeidet, det er den som
er fasiten på om vi har lykkes i FoU-arbeidet.
Adm. dir. Audun Maråk
Fiskebåtredernes Forbund
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 3-2012
39
Hvor mye
villfisk er det i
oppdrettsfôr?
40 norsk sjømat 3-2012
© TeKST og foto: NIFES
Fiskemel og fiskeolje har tradisjonelt vært brukt som hovedingredienser i fôr til oppdrettslaks.
I dag brukes mindre av disse ingrediensene. For å finne ut av hvor mye fiskeolje og fiskemel som går
med for å produsere oppdrettsfisk, beregnes Fish In Fish Out (FIFO), som er forholdet mellom
mengden villfisk i fôret og mengden oppdrettsfisk produsert.
Fiskemel og fiskeolje har en optimal
næringsstoffsammensetning for oppdrettsfisk, og de var tidligere både rimelige og lett
tilgjengelige råvarer. I dag er fiskemel og
fiskeolje produsert fra villfisk en begrenset
ressurs, og en global vekst i sjømatproduksjonen forutsetter mindre bruk av villfisk
som råvare i fiskefôr. Eksempler på alternative råvarer er plantemel og planteolje.
Når man ønsker å redusere andelen
villfisk som brukes i fiskefôr så mye som
mulig, er det avgjørende at laksens helse,
velferd og produktkvalitet er ivaretatt på
best mulig måte. Når vi i fôringsforsøk
reduserer både fiskemel og fiskeolje med så
mye som 70-80 % påvirkes blant annet laksens fettomsetning, fettlagringsmønster og
antioksidant status. Også mengden marine
omega-3 fettsyrer i fileten blir lavere enn
når man fôrer laksen med lite fiskeolje.
Dette er ikke tilfelle for proteiner fordi proteinsammensetningen i laksen ikke endres,
selv om proteinkilden kommer fra planteråvarer. Fiskeoppdrett innebærer altså en
avveining mellom hvor mye villfisk man
skal bruke i laksefôret, og hvilken mengde
marine omega-3 fettsyrer og andre viktige
næringsstoffer man ønsker i laksefileten.
Fish In Fish Out – FIFO
Ved å redusere andelen fiskemel og fiske-
olje i fiskefôr, vil mengden villfisk som
behøves for å produsere en kilo oppdrettsfisk gå ned. En måte å beregne denne nedgangen på, er å regne ut forholdet: ”Fish In
Fish Out” (FIFO).
Begrepet FIFO uttrykker hvor mange
kilo villfisk man bruker for å produsere
en kilo oppdrettsfisk, i dette tilfellet oppdrettslaks. I utregningen av FIFO spiller
følgende faktorer en viktig rolle:
1)Antall kilo fiskemel og fiskeolje man
får ut av villfisken
2)Antall kg fôr oppdrettslaksen spiser for
å øke vekten med 1 kg (fôrfaktor)
3)Mengden fiskemel og fiskeolje som
brukes for å lage oppdrettsfôret
Hva er viktig ved beregning av
FIFO?
Det er mye uenighet om hvordan FIFO
mest korrekt skal beregnes, og den er knyttet til hvor effektivt man i dag kan utvinne
fiskemel og fiskeolje fra de ulike artene,
samt hvilken fôrfaktor som er mest korrekt
å bruke i beregningene, ettersom denne er
veldig variabel. Offisielle statistikker fra
Fiskeridirektoratet (2008) viser at gjennomsnittlig fôrfaktor for laks og ørret for
norske selskap er 1,25. Mengden fiskeolje
man får ut av 1 kg fisk varierer fra 5 % for
de magrere villfiskartene til ca 12 % for de
feitere, og dette er den mest kritiske faktoren for resultatet av FIFO-beregningen.
Derfor vil det naturligvis være helt avgjørende for FIFO hvilken fiskeart fiskeoljen
man bruker i oppdrettsfôret er laget av.
Noen eksempler på FIFO fra
fôringsforsøk ved NIFES
For å illustrere hvor mye villfisk som går
med til å produsere laks når fôrråvarene
varierer, følger noen eksempler på beregninger av FIFO fra tre ulike fôringsforsøk
med stor laks som er gjort ved NIFES
(Tabell 1). Tallene som FIFO-beregningene
i tabell 1 bygger på, er fra tre forskningsprosjekter, og inkluderer fiskemel- og
fiskeoljebaserte fôr, samt fôr hvor en del
av fiskemel og/eller fiskeoljen er erstattet med planteråvarer. I kommersielt fôr
til oppdrettslaks byttes både fiskemel og
fiskeolje ut med en andel av andre fôrråvarer, som for eksempel planteproteiner og
planteoljer. Beregningene (Tabell 1) gjort
for fôr 2 som bare inneholder fiskemel og
fiskeolje, viser at FIFO vil variere fra 2,1
til 5, avhengig av fettprosent i fiskearten
oljen fremstilles fra. I de fire andre fôrene
er fiskeolje og/eller fiskemel erstattet med
planteråvarer, og FIFO varierer også her.
Både fiskearten fiskeoljen er laget av, og
Tabell 1: Kg råstoff fra villfisk per kg produsert oppdrettsfisk (FIFO)
FIFO
Fôr Fiskemel
Fiskeolje
Plantemel
Planteolje
Fiskeolje fra
Fiskeolje fra
Fiskeolje fra
(kg/kg fôr) (kg/kg fôr) (kg/kg fôr) (kg/kg fôr)
villfisk med 12 % villfisk med 8 % villfisk med 5%
fettinnholdfettinnholdfettinnhold
1
0,386
0,29
0,29
03,04,77,5
2
0,560,280 0
2,1
3,2
5,0
3
0,12
0,086
0,44
0,19
0,61,01,6
4
0,180,310,560
3,1
4,7
7,4
5
0,18
0,062
0,56
0,25
0,90,91,5
Eksempler på FIFO beregnet fra fem fôr brukt i ulike forskningsprosjekter* med tre nivåer av fiskeoljeutbytte fra villfisk (5 %, 8 % og 12 %).
De faktiske fôrfaktorer fra forsøkene er brukt i utregningene av FIFO. I fôr 1, 3, 4 og 5 er råstoff fra villfisk erstattet med planteoljer og/eller
plantemel*1: RAFOA, fôrfaktor = 1,3. 2A og 3: AquaMAX, fôrfaktor = 0,9. 4 og 5: Helkjede, estimert fôrfaktor = 1,2.
norsk sjømat 3-2012
41
mengden av fiskemel og olje som brukes
i fremstilling av fôr, vil altså påvirke FIFO.
Beregningene av FIFO i Tabell 1 er
gjort med utgangspunkt i fôringsforsøk
i forskning, og kan være forskjellige fra
FIFO for kommersielle fôr. Noen kommersielle fôrprodusenter beregner og
oppgir FIFO for sine fôr, og opplysningene er ofte tilgjengelige på produsentenes
nettsider. Skretting oppgir at det går med
2,02 kg fisk til å produsere 1 kg laks.
Miljøvernorganisasjoner er også opptatt av
alternative fôrråvarer, og WWF har gjort
sin egen beregning av FIFO på sine nettsider. De oppgir i sitt regnestykke at 3,024
kg villfisk går med for å produsere 1 kg
oppdrettsfisk.
Hvordan redusere mengden
fiskeråstoff fra villfisk i fôr?
Det er som regel andelen fiskeolje som
er avgjørende for hvor mye villfisk som
trengs for å lage fiskefôr. Når andelen fiskeolje reduseres, så går FIFO tilsvarende
ned. I fôr 3 i tabell 1 ble mengden fiskemel
redusert mer enn fiskeoljen, men det ble
ikke reflektert i FIFO fordi produksjonen
av fiskeoljen som ble brukt krevde mer
villfisk enn produksjonen av fiskemel.
For å oppnå en FIFO under 1, dvs mindre
enn 1 kg villfisk for å produsere 1 kg oppdrettslaks, må man erstatte både fiskemel
og fiskeolje, slik som det er gjort i fôr 3 og
5 i Tabell 1.
Hvilke fiskearter brukes til å lage
fiskeolje og fiskemel?
Ingredienser til fiskefôr kommer fra det
globale markedet. Det er en stor variasjon
i hvilke fiskearter som brukes i produksjonen av fiskemel og fiskeolje. Men en
fellesnevner er at fiskemel og fiskeolje
produseres fra hurtigvoksende, pelagiske
arter med relativt kort levealder. Fisken
er liten og relativt fet, og hele fisken brukes til å produsere fiskemel og fiskeolje.
Eksempler på slike fiskearter er anchoveta (Anchovy), hestemakrell, lodde, kolmule, sandål, brisling, blå hviting, sild og
sardiner (International Fishmeal and Fish
Oil Organisation – IFFO: www.iffo.net).
Seks arter brukes til produksjon av
fiskemel og fiskeolje i Europa, og disse kan
deles inn i tre kategorier:
42 norsk sjømat 3-2012
a)Fisk som ikke brukes til humant konsum (sandål).
b)Fisk som potensielt kan brukes til
humant konsum, men brukes hovedsakelig til fiskemel og fiskeolje på grunn
av begrenset uttak til humant konsum
(blå hviting, brisling, lodde og kolmule).
c)
Fisk som hovedsakelig brukes til
humant konsum, men hvor all overskuddsfangst innenfor ”Total Allowable
Catch”, eller som ikke oppfyller spesifikasjonene til humant konsum, kan
brukes til fiskemel og fiskeolje (sild).
I Peru er anchoveta den viktigste arten
i fiskemel og fiskeoljeproduksjon. I Chile
brukes hestemakrell, anchoveta og sardiner (www.iffo.net).
Biråstoff som ingrediens i
oppdrettsfôr?
Biråstoff fra norske fiskerier og oppdrett
består av innvoller (lever, rogn, melke,
mager, slo, etc.), hoder, avskjær, skall,
utkastfisk, m.fl. (www.rubin.no). I tillegg
til hel villfisk, brukes også biråstoff til
produksjon av fiskemel og fiskeolje (www.
iffo.net). Et eksempel er sildeavskjær fra
produksjon av sildefileter til humant konsum som i Norge utgjorde nesten 300 000
tonn i 2009 (www.rubin.no). I de tilfellene
der man bruker fiskemel, fiskeolje og
fiskeensilasje basert på avskjær vil andelen
råstoff fra villfisk gå ned, og dermed reduseres også FIFO.
Betyr høy FIFO mindre sjømat til
humant konsum?
FIFO kan ikke direkte relateres til hvor
mye villfisk som kunne gått til humant
konsum, fordi den ikke tar hensyn til
om fiskeråstoffet kommer fra 1) fisk som
spises hel, som for eksempel sardiner, 2)
Fisk hvor halvparten av råstoffet (fileten)
går til humant konsum, som for eksempel
sild eller 3) fisk som i all hovedsak ikke
spises av mennesker, som for eksempel
sandål. For et fôr med en FIFO på 2, vil
dette for tilfelle 1) bety at det går med 2
kg villfisk som kunne vært spist av mennesker for å produsere 1 kg laks. I tilfelle
2) ville det gått med 1 kg villfisk, og i
tilfelle 3) ville det gått med 0 kg villfisk
som kunne vært brukt til humant sjømatkonsum.
Fiskemel og fiskeolje brukes også som
ingredienser til dyrefôr i landbruket, og i
kosstilskudd (kapsler) for mennesker. EPA
og DHA beriket egg, melk og kjøtt lages
ved å tilsette fiskeolje i fôret.
Hva betyr FIFO for laks som EPA
og DHA kilde?
For å få dekket EFSAs anbefalte daglige
inntak av EPA og DHA på 250 milligram,
må man spise 28 g per dag av laks som
er produsert med en lav FIFO (0,5 - 1,3)
(Tabell 1), eller ett måltid per uke (200 g).
Oppdrettslaks er altså en meget god kilde
for EPA og DHA, også når mye av fiskeoljen
er byttet ut med planteoljer og avhengigheten av villfisk som fôringrediens er sterkt
redusert.
Kilder:
RAFOA (Researching Alternatives to Fish oil in Aquaculture) EU-prosjekt (Q5RS-2000-30058), http://
www.rafoa.stir.ac.uk/
AQUAMAX, IP-EU prosjekt (016249-2), http://www.
aquamaxip.eu/
“SAFE FEED, SAFE AND HEALTHY SEAFOOD
Contaminants, nutrients and health challenges in the
novel production of farmed Atlantic salmon (Helkjede)” Norges Forskningsråd (199626).
International Fishmeal and Fish Oil Organisation –
IFFO, www.iffo.net
Andrew Jackson (2010) Fish In – Fish Out (FIFO)
Ratios explained, Fish meal and fish oil association,
www.iffo.net.
EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition, and
Allergies (2010) Scientific opinion on dietary reference values for fats, including saturated fatty acids,
polyunsaturated fatty acids, monounsaturated fatty
acids, trans fatty acids, and cholesterol. EFSA Journal, 8 (3): 1461, 1-105.
Torstensen, B.E., Bell, J.G., Rosenlund, G., Henderson, R.J., Graff, I.E., Tocher, D.R., Lie, Ø. and Sargent, J.R. (2005) Tailoring of Atlantic salmon (Salmo
salar L.) flesh lipid composition and sensory quality
by replacing fish oil with a vegetable oil blend. J.
Agric. Food Chem., 53, 10166-10178.
Torstensen, B.E., Espe, M., Sanden, M., Stubhaug,
I., Waagbø, R., Hemre, G.-I., Fontanillas, R., Nordgarden, U., Hevrøy, E.M., Olsvik, P.A. and Berntssen,
M.H.G. (2008) Novel production of Atlantic salmon
(Salmo salar) protein based on combined replacement of fish meal and fish oil with plant meal and
vegetable oil blends. Aquaculture, 285, 193-200.
Kjøkkenbenken
Blåskjell på grillen
Ingredienser
1/2 kg rå blåskjell
Olje
Smør
Finhakket løk
1 dl hvitvin
1 dl fløte
Lag en aluminiumspose av aluminiumsfolie ved å
brette folien dobbelt og brette sammen kantene slik at
det blir åpning kun i toppen. For å være på den sikre
siden kan du også bruke to ark med folie, i tilfellet
det ene ”laget” går i stykker. Olje, smør, finhakket løk
og skiver av sjalottløk blandes sammen med ½ kg rå
blåskjell. Blandingen has i posen sammen med 1 dl
hvitvin og 1 dl fløte. Posen lukkes godt og sette på
varm grill. Når posen blåser seg opp er blåskjellene
ferdig. Det tar ca 3-4 minutter.
Varier gjerne med smakstilsetningene
Blåskjell kan krydres med det meste, hva med karri?
Fres smør og olje sammen med 1 strøk-en spiseskje
karri, bland så dette med ½ kg skjell. Tøm skjellene i aluminiumsposen og tilsett hvitvin, fløte, løk,
persille, det grønne av en purreløk i skiver. Settes på
grillen og er ferdig når posen blåses opp.
Andre smakstilsetninger kan være; sweet & sour,
sesamfrø, sesamolje og fløte, eller hva med soyasaus,
sitron og ingefær?
Blåskjell kan også grilles ”tørre”. Da pakkes de inn
i aluminiumsposen uten andre tilsetninger. Når skjellene åpner seg vil de dampe i sin egen saft.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster – så send den til: [email protected]
norsk sjømat 3-2012
43
© Tekst og foto: Norges sjømatråd
Bjørgen satser videre
sammen med Norges sjømatråd
Bjørgen og Sjømatrådet forlenget samarbeidsavtalen som nå strekker seg til etter VM i Falun i 2015.
De neste tre årene skal de blant annet samarbeide for å inspirere enda flere barn og unge til
et sunt og balansert kosthold.
– Marit Bjørgens engasjement for godt
kosthold generelt og sjømat spesielt er
oppriktig. Det ser vi enten hun serverer
kveite til venninnene på damelandslaget,
eller hjelper ungdomsskoleelever som
lager laksetaco på skolekjøkkenet. Slik
begrunner markedssjef Merete Kristiansen
at Norges sjømatråd i går signerte ny samarbeidsavtale med Marit Bjørgen.
Skal prestere
Norges sjømatråd har allerede vært Bjørgens sponsor i to år, og det er dette samarbeidet Sjømatrådet og Bjørgen nå forlenger
i ytterligere tre år. Den forrige samarbeidsavtalen kom i stand etter at Bjørgen forklarte OL-suksessen fra Vancouver i 2010
med at hun blant annet hadde lagt om
kostholdet og begynt å spise sjømat minst
tre ganger i uka.
– Vi så en troverdig ambassadør for
norsk sjømat i Marit Bjørgen, og tok
kontakt for å se hvordan vi kunne jobbe
sammen. Nå har vi arbeidet sammen med
Marit i to år, og vi ser frem til å videreutvikle samarbeidet de neste årene. Marit har
en fantastisk glød for det hun driver med,
både som sjømatambassadør og som skiløper, og vi gleder oss til å samarbeide med
Marit for å prestere fremover.
- Avtalen strekker seg nå over de neste
tre mesterskapssesongene, med VM i Val di
Fiemme, OL i Sotsji og VM i Falun, og viser
at jeg og Sjømatrådet gir full gass fremover,
sier Marit Bjørgen.
Skal nå barn og unge
Samarbeidet mellom Norges sjømatråd og
Marit Bjørgen vil bli enda tettere de neste
tre årene. Blant annet vil de jobbe målrettet for å vise barn og unge verdien av et
sunt og balansert kosthold, enten man skal
prestere i skiløypa eller på skolen.
- Jeg ser på avtalen med Sjømatrådet
som en mulighet for å få utløp for noe av
mitt engasjement for godt kosthold blant
barn og unge, samtidig som samarbeidet
kan bidra til at jeg selv holder et høyt fokus
på kosthold og klarer å videreutvikle meg
også her, sier Bjørgen.
norsk sjømat 3-2012
45
Effektiv tining av fisk med radiobølger
På sjømatmessen i Brussel i april hadde
en av Navestad AS sine leverandører,
Stalam en demonstrasjon av en egen
tinetunell som tiner frossen fiskeblokk
effektivt fra -20°C og til -0,8 °C på ca. 10
minutter (det kommer an på størrelsen av
blokken). På messen hadde de en fiskeblokk på 5 kg og det tok ca. 10 minutter
å tine en slik blokk. En slik tinetunell må
tilpasses behovet og finnes i mange størrelser.
Stalam er et firma som ble etablert i 1978
og er ledende i verden med utvikling,
design og produksjon av maskiner for
opptinings og tørkeprosesser av råmaterialer for bruk i industrien.
På messen hadde de demonstrasjon
av tining av ren fiskeblokk. Tining med
radio-frekvenser har mange fordeler for
produsenter og distributører.
– Tining foregår på minutter i stedet for
timevis tining i vann eller luft, selv for
store fiskeblokker på 20 kg – uten å
av-emballere råvarene.(plast, kartong,
papp-esker.)
– Farten på prosessen minimerer risikoen
for at produktet blir dårligere(dryppsvinn, smaksmessige endringer, kjemiske og fysiske karakteristikker, bakterievekst)
Her måler UGO Nicoletti, salgssjef i Stalam og bekrefter at blokken som holdt -20°C etter ca.
10 minutter var kommet opp i -0,8°C.
– Radio-frekvens tining kan foregå kontinuerlig, og tilpasses kapasiteten for
videre bearbeiding i fabrikken og etter
de fastsatte produksjonsplanene. Endringer i produksjonsplanen kan gjøres
umiddelbart og tining av nytt råstoff
kan endres umiddelbart.
Denne tinetunellen er en demo-versjon slik
at man kan få den i mange størrelser og
kapasiteter.
46 norsk sjømat 3-2012
–Denne metoden trenger mye mindre
gulvplass, og/eller mye mindre vannforbruk enn ved konvensjonell tining.
Kostnadene ved å bruke denne metoden vil reduseres drastisk.
Kapasiteten på en slik maskin kan
tilpasses behovet. Maskinene starter med
en prislapp på ca. 1,3 mill norske kroner
og har en kapasitet på 1-2 tonn sjømat i
timen fra -20°C -0,8°C.
Navestad AS er forhandler av denne
maskinen i Norge og kan forklare mer om
prinsippet.
FIAS - NYTT
NSL
TESS med spesialtrommel for havbruk
Bronto er navnet på en ny rustfri slange-trommel fra norske TESS. Trommelen er utviklet spesielt for bruk i forbindelse med notvasking i havbruksnæringen, men etter interessen å dømme kan den også komme i bruk til andre sjørelaterte formål.
Standardprodukter vil ikke alltid dekke
det behovet som markedet etterspør. I forbindelse med notvasking i havbruksnæringen brukes ofte ¾” eller 1” store høytrykk vaskeslanger med flyteegenskaper.
Det vanligste er at slangen lagres i en kveil
om bord på arbeidsbåten eller flåten. Med
lengder på rundt hundre meter medfører
dette større slitasje på slangen enn det som
er ønskelig. Når slangen ligger lagret blir
den gjerne liggende å vibrere på dekk, og
når den er i bruk gnisser den over stålkanter og støter på annet som forvolder skade.
Tilpasset formålet
Mangel på standardtromler som kunne ta
de aktuelle dimensjonene i såpass store
lengder ga TESS støtet til å sette i gang
produktutvikling. Landteknikk Fabrikk i
Trondheim ble pekt ut som produksjonsog utviklingspartner, en bedrift som er
velkjent for blant annet melketanker og
annet meieriutstyr. TESS er for egen del
landets største leverandør av slanger og
slangetilbehør.
Resultatet ble at TESS har lansert en
heavy duty syrefast rustfri slangetrommel
med vanntilførsel, hydraulisk drift og
mulighet for radiostyring. Slangeuttaket
er toveis. Kapasiteten er hundre meter
1” slange. Trommelen har en totalbredde
på noe over en meter. Ettersom tromlene
produseres direkte for kunde vil det være
mulig å skreddersy funksjonalitet.
Lettere og tryggere
Det nye produktet har skapt en helt annen
lagringssituasjon enn tidligere. Trommelen gjør også hverdagen lettere, ettersom
slangehåndteringen går betydelig raskere
enn før. Til slutt har trommelen en HMSfaktor som hever standarden om bord,
og skaper mer ryddighet. Orden på dekk
bidrar til mer trivsel og reduserer faren
for uhell.
TESS Trondheim markedsfører trommelen først og fremst til mæreeiere og
servicebedrifter som utfører rengjøring
for havbruksnæringen. I tillegg er det vist
interesse fra drivstoffleverandører for å
benytte trommelen på kaier i forbindelse
med bunkring av fartøyer.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
norsk sjømat 3-2012
47
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Lanserer app for blåskjellvarselet n Nå blir det
enda enklere å sjekke blåskjellvarselet,
som fra nå kan lastes ned via app for
iPhone.
Applikasjonen finner automatisk
ut hvor i landet du befinner deg, og
serverer deg det siste varselet fra Mattilsynet rett på telefonen. Du finner
også oversikt over alle uttaksstedene
Mattilsynet har, og hvor det er trygt å
spise blåskjell, melder Mattilsynet.
Blåskjellvarselet på matportalen.no
er en populær tjeneste. Etter at mange
begynte å få smarttelefoner, har Mattilsynet mottatt mange henvendelser fra
brukere som ønsker varselet som app.
– Det er viktig å kunne nå brukerne
våre der de er, og en app lar oss gjøre
nettopp det. Vi er glade for å kunne tilby alle de som ønsker å plukke blåskjell
til eget bruk en bedre tjeneste når vi nå
lanserer app-en. Det sier IKT-direktør i
Mattilsynet, Odd Ingebretsen.
Mattilsynet overvåker algegifter i
blåskjell, og gir hver uke blåskjellvarsel
med kostholdsråd. Der kan du sjekke
om det er trygt å spise blåskjell fra ditt
distrikt. Blåskjellvarslet er et tilbud til
deg som ønsker å plukke skjell til eget
bruk. Norske dyrkede blåskjell og
andre typer skjell som kjøpes i butikk
og omsettes kommersielt er kontrollert
av Mattilsynet.
Utviklet av studenter
App-en er utviklet av en gruppe studenter fra NITH på oppdrag fra Mattilsynet. De har hatt praksisplass hos
Shortcut, et selskap som spesialiserer
seg på utviklingen av applikasjoner til
smarttelefoner.
Applikasjonen er foreløpig bare
tilgjengelig for iPhone, gjennom selskapets App Store.
Mer om blåskjellvarselet
Mattilsynet startet opp et nasjonalt
tilsynsprogram for skjell i 2006. Det
nye programmet er en kombinasjon
av kostråd til publikum og tilsyn ved
kommersielle skjellanlegg. Programmet
for 2012 omfatter 25 faste prøveut-
48 norsk sjømat 3-2012
takssteder som overvåkes hele året. I
sommerhalvåret (fra og med ca. påske
og frem til oktober) vil antall stasjoner
som overvåkes økes med 13 uttakssteder. Programmet for kostholdsråd
til publikum koordineres av Mattilsynets distriktskontor for Trondheim og
Orkdal.
Algegiftene man hovedsakelig leter
etter er Diarrhetic Shellfish Poisoning
toksin (DSP-gift) og Paralytic Shellfish
Poisoning toksin (PSP-gift), som henholdsvis er en diarégift og en nervegift.
Algene som produserer DSP-gift er av
slekten Dinophysis spp. og PSP-gift
produseres av alger fra slekten Alexandrium spp. Det søkes også etter
alger som produserer Amnesic Shellfish Poisoning toksin (ASP-gift) som
skader hjernecellene og kan gi varig
hukommelsestap, samt alger som kan
være giftige for fisk.
Kilde: Mattilsynet.
Listeriakontroll i sjømat n En matprodusent må kunne
garantere at maten som selges i butikkene er trygg å spise. Men det stilles
strenge krav til dokumentasjon, som
ofte er vanskelig for produsenten å
tilfredsstille. Nofima undersøker nå en
rekke sjømatprodukter for å se om de
holder mål.
I Nofimas laboratorium i Stavanger
ligger fiskekaker, røkt makrell og kaviar
side om side og venter på dommen. De
har alle fått tilsatt Listeriabakterier, og
så blitt oppbevart i forskjellige vanlige
kjøletemperaturer der bakteriene kan
trives. Forskerne følger nøye med for
å se hvor mye bakteriene formerer seg.
– Vi simulerer en vanlig lagringssituasjon, så all maten ligger i sin
vanlige innpakning slik vi finner den i
butikken. Vanligvis holder kjøledisk og
kjøleskap rundt 4 grader, men vi vil ta
høyde for at feil kan skje. I forsøkene
lagrer vi derfor sjømaten i temperaturer
som produktet kan tenkes å utsettes for
og som kan gi bedre vekst for Listeria,
sier forsker Thomas Rosnes.
– Hvis Listeria ikke formerer seg
raskt nok i høyere temperatur på laben,
vil den heller ikke gjøre det i en kald
kjøledisk.
Teller bakterier
Det er nettopp antall bakterier forskerne er ute etter. I prosjektet ”Listeria
100” er målet å dokumentere at en matvare ikke vil kunne få mer enn 100 listeriabakterier per gram. I matvarer hvor
Listeria kan vokse, som for eksempel
røykelaks, skal man ikke nå grensen før
etter utløpsdato. Er det matvarer hvor
Listeria normalt ikke kan vokse, slik
som reker i lake eller saltfisk, skal ikke
grensen overskrides på noe tidspunkt.
Det er viktig å ha kontroll på
mengden listeriabakterier. Spiser man
matvarer med Listeria kan man utvikle
sykdommen listeriose. Det er først og
fremst risikogrupper som gravide og
andre med nedsatt immunforsvar som
er i faresonen, men også personer med
et godt fungerende immunsystem kan
bli syke om de får i seg for mye Listeria.
Nofima.no
Norsk-japansk samarbeid
om felles utfordringer
n Nærings- og handelsminister Trond
Giske og statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet
åpnet i mai tidenes største marine
seminar i Tokyo. Seminaret søkte å
finne svar på utfordringer knyttet til
bærekraftig gjenoppbygging av fiskerier og kystsamfunn rammet av jordskjelvet og tsunamien i mars 2011.
Samtidig er bærekraftig utnyttelse
av marine ressurser stadig viktigere for
å møte verdens økte behov for både
mat og energi. Ved å bringe sammen
politikk, forskning og næringsliv
etableres det nytt samarbeid mellom
Japan og Norge – to av verdens ledende
marine nasjoner.
- Arrangementet er et unikt samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon
Norge, Norges Forskningsråd, Norges
Sjømatråd, Ambassaden i Tokyo og en
rekke japanske samarbeidspartnere,
forteller Svein Grandum, forsknings-
Sjømatnytt
sjømatnytt • nr 3
og teknologiutsending hos Innovasjon
Norge i Tokyo. Det er første gang at
en så bred sammensatt gruppe samarbeider om å styrke Norges renommé
innen marin sektor, sier han.
Grunnlaget for samarbeidet er
svært godt fordi mange i Japan ser til
Norge for å finne svar på spørsmål
knyttet til gjenoppbygging samtidig
som Norge både har sjømat, teknologi
og kompetanse som Japan etterspør,
forklarer Grandum.
Stortinget har bevilget ekstra midler til UD for å støtte opp om en bred
«Team Norway» innsats som bidrag
til japansk gjenoppbygging. Fokusområder er fiskeri- og kystutvikling,
sjømattrygghet, fornybar energi og
miljøteknologi. Statsråd Trond Giske
understreket i sin tale behovet for økt
samarbeid mellom Norge og Japan.
- Jeg håper dette seminaret vil være
starten på nye prosjekter mellom våre
to land. Norge har et internasjonalt
renommé som en ledende sjømatnasjon og ønsker også å være i front
når det gjelder utvikling av fornybar
energi samt annen alternativ utnyttelse
av våre marine ressurser. Samarbeid
med kystnasjoner som Japan er avgjørende for at vi sammen skal kunne løse
de utfordringer som vi som nasjoner
og verdenssamfunn står over for, sa
Giske i sin tale.
Det spises daglig to millioner måltider norsk sjømat i Japan og landet
er et viktig marked for norsk makrell,
laks, ørret og lodde. Statssekretær
Kristine Gramstad understreket Norges
ambisjon om å være verdens fremste
sjømatnasjon og en sentral eksportør
av sjømat til Japan. Vi har avviklet
direkte subsidier til norsk fiskerinæring
i 90-årene, vi har et veletablert system
for vitenskapsbaserte kvotefastsettelse
og vi har forbud mot utkast. Vi har
frigjort midler for å satse enda mer på
forskning på og utvikling av våre marine ressurser, sa Gramstad som også
trakk fram hvordan norsk havbruksnæring basert på mangeårig forskning
og utvikling i 2011 produserte en million tonn laks og ørret.
Endrede krav for rapportering av MOM-B n
Fra 1. mai er kravene til rapportering
av MOM-B-undersøkelser endret.
MOM-B-undersøkelser er trendovervåkning av bunnforholdene under et
oppdrettsanlegg.
Siden 2005 har det vært obligatorisk for alle matfiskanlegg å gjennomføre trendovervåking av miljøet
etter Norsk Standard NS9410: 2007,
eller liknende internasjonale standard.
Resultatet av undersøkelsene skal rapporteres til Fiskeridirektoratet.
MOM-B skal utføres av et kompetent organ som kan dokumentere faglig kompetanse for oppdragsgiver og
som er uavhengig av oppdragsgiver.
For å få på plass en mer systematisk oppfølging av ordningen med
trendovervåking krever Fiskeridirektoratet fra 1. mai 2012 at rapportering
skal skje gjennom Altinn, og at en skal
legge ved rapporten i PDF-format.
Siden 2009 har det vært lagt til rette
for slik elektronisk rapportering via
Altinn, og de fleste rapportene kommer i dag inn på denne måten. Nå blir
det krav til at alle skal rapportere på
denne måten.
Frist for rapportering er senest en
måned etter dato for feltundersøkelse.
Styrket tilgang på fersk
torsk n - Det er i år satt av til
sammen 17 339 tonn torsk for å
styrke tilgangen på ferskt råstoff om
høsten. Dette er et viktig politisk signal om at vi tar utfordringene i fiskeindustrien på alvor, og gjennomfører
tiltak for å jevne ut sesongvariasjonen
i torskefisket, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
Fiskeri- og kystdepartementet
har fastsatt rammene for en ordning
knyttet til ferske leveranser av torsk
fra konvensjonelle kystfartøy over 21
meter, konvensjonelle havfiskefartøy
og torsketrålere.
- Målet er å øke de samlede leveransene av fersk fisk om høsten for
å opprettholde aktivitet i fiskeindustrien langs kysten. Dette er en del
av regjeringens ferskfiskstrategi, sier
fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen.
- Bifangstordningen startet allerede 23. april. Bonusordningene for
den større kystflåten, konvensjonelle
havfiskefartøy og trålere vil gjelde fra
15. september og er forbeholdt landinger av fersk fisk, sier Berg-Hansen.
Indikatorer for miljøeffekt n HI og VI har utarbeidet
en rapport med forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt
med hensyn til genetisk påvirkning fra
oppdrettslaks til villaks, og påvirkning
av lakselus fra oppdrett på viltlevende
laksefiskbestander. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra fiskeri- og kystdepartementet og foreslår to ulike sett
med indikatorer for både lus og genetisk påvirkning, og tilhørende grenseverdier sett i forhold til miljømessig
bærekraft ut fra dagens kunnskapsstatus. Det ene settet kalles varslingsindikatorer og skal fange opp risiko
for uheldig miljøpåvirkning på et tidlig
stadium, mens verifiseringsindikatorer
kan brukes til å fastslå om miljøtilstanden er innenfor politisk bestemte rammer for akseptabel påvirkning.
Det er også foreslått oppgraderte
overvåkningsprogram for både lus og
genetisk påvirkning. For lus har en
også utviklet to smittespredningsmodeller som begge kan være viktige hjelpemidler for å vurdere smittepresset
mot vill laksefisk i ulike områder, og
for å styre tiltak for å holde lusesmitte
under akseptabelt nivå.
norsk sjømat 3-2012
49
Bransjeregister
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
Alt i fisk og skalldyr
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
laboratorietjenester
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 Moss
[email protected] | www.eurofins.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
50 norsk sjømat 3-2012
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Bransjeregister
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
Sjømat og landmat
Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
laks og
ørret
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
sildeprodukter
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.CO
utdanning
CSB_Fish_01_2011.indd 2
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
WWW.CSB-SYSTEM.COM
Spesialist i skjell og hummer
27.01.2011 13:09:17
NORSK SJØMATSKOLE
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Laks og blåskjell
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
norsk sjømat 3-2012
51
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim