Transcript Sjømat i Kina [ SidE 6 ] Tar ansvar i Norge [ SidE 10 ] Min mann er

NUMMER 2 – 2011
Sjømat i Kina [ side 6 ]
Tar ansvar i Norge [ side 10 ]
Min mann er kriminell [ side 41 ]
Praksis og gode holdninger [ side 52 ]
I 30 år har vi spesialisert oss på EPS isolasjonsprodukter
til industrien. For å styrke vår evne til å betjene det
BEW
nordiske markedet har vi etablert produksjon
i Nordkjosbotn, på Frøya og i Genevad.
Med flere fabrikker, fullautomatisering og
BEWiBOX S
roboter i alle produksjonsledd er BeWi en
av de største aktørene i Norden innenfor EPS.
Nå lan
BeWi Produkter AS – 7263 Hamarvik – Tlf: + 47 72 44 88 88 Kvalitetsemballasje
til fiskeri- og
havbruksnæringa
BEWiBOX PALL
BEWiBOX FILM
BEWiBOX L
WiBOX M
nserer vi et nytt emballasjesystem –
KEEPS FOOD FRESH
www.bewi.com
[ innhold ]
Sjømat i Kina 6
Tar ansvar i Norge 10
Merking av fiskekasser, er det noe problem? 12
Sjømat, energibruk og klimapåvirkning 16
Fagtur til Kina 18
Aquatic arrangerte fagdager for sjømatnæringa i Nord-Norge 20
Advokatens hjørne: Forslag til dramatisk restrukturering av havbruksnæringen 23
En oljesvart Espresso takk! 24
Nye forskningslaboratorier ved UiN 26
Forbrukeroppfatning av fersk fisk – oppsummeringsartikkel
28
Forslag til to nye sjømatprodukter 33
NM i Sjømatprodukter 2011 – vinnerne er kåret
34
Dagens oppdrettslaks er fortsatt en god kilde til marine omega-3 fettsyrer 40
Rett fra rogna: Min mann er kriminell 41
Webbasert kvalitets- og styringssystem for alle typer virksomheter 42
eSporingsprosjektet
44
Mathjørnet: Skrei 49
FIAS-NYTT
50
Praksis og gode holdninger er ettertraktet 52
SJØMATNYTT
54
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 913 71 444
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Håvard Y. Jørgensen
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Forsidefoto: Som Sild i Tønne
Grøntvedt Pelagic på Uthaug
© Jurgen Meinert
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 2-2011
[ LEDER ]
Rikdommens paradoks
På 70-tallet trodde jeg at framtidige
inntekter fra petroleumsindustrien
ville bidra til å rigge Norge industrielt
for å møte tiden når oljen og gassen
en gang ville ta slutt. Slik gikk det
ikke…
Paradoksalt nok har de enorme
inntektene oljen og gassen har gitt
landet gjort oss så rike at vi i stor
grad kan velge bort annen industriutvikling. Særlig gjelder dette hvis
aktivitetene som prøves etablert
innebærer en eller annen form for risiko for at noe kan gå galt.
Dette har medført at Norge som nasjon avstår fra å utnytte
de komparative fordeler landet har og som naturen har gitt
oss. Dette fenomenet kan kalles en mutant av hollandsk syke.
I stedet for å utnytte styringsfarten mens vi ennå har den
til å bevege oss inn i framtiden, bruker vi energien i stedet
til å avindustrialisere landet. Etater og byråkrati vokser, og
de som vokser fortest er stort sett de som er der for å stikke
kjepper i hjulene for ny næringsutvikling. Det er bedre å si
nei enn å si ja til noe som har et snev av mulighet for at noe
kan gå galt. Da unngår man på kort sikt å gjøre noe som
innebærer en viss form for risiko. Et godt eksempel på dette
er vår eksport av naturgass til Europa. Ved å gjøre dette
slipper vi å ha forurensende kraftverk her hjemme. Vi synes
det er bedre å importere gassen i form av elektrisk kraft enn
selv å produsere elektrisiteten her hjemme.
Når alle hensyn skal tas, og alle eventualiteter skal
lukkes blir som alle forstår ikke mye nytt satt ut i livet.
Spørsmålet blir da om det i framtiden lar seg gjøre å
omstøte slike vedtak. Jeg tror ikke det…
NSL
Vi må gripe mulighetene når vi har de, det er som kjent
for sent å snyte seg når nesa er borte.
Når vi slukker et lys her hjemme tennes det straks et
lys der ute.
Hollandsk syke er et økonomisk problem et land
står overfor når landet som følge av eksport av
en naturressurs har avindustrialisert mer enn det
som det viser seg å være forenlig med langsiktig
næringsstruktur. Begrepet Dutch disease skal første
gang ha blitt brukt av The Economist i 1977.
Fenomenet ble først observert i Nederland på slutten
av 1970-tallet etter at landet hadde benyttet de store
inntektene de fikk fra naturgassforekomstene de
fant på 1960-tallet, til en massiv ekspansjon av
offentlig sektor med følgende avindustrialisering.
Da inntektene fra gassforekomstene sank på slutten
av 1970-tallet, måtte landet gjennom en smertefull
omstillingsprosess. Klassisk ”hollandsk syke” er
med andre ord ikke isolert sett fenomenet at et lands
eksport av en naturressurs fører til avindustrialisering.
Mer presist er det når et land må reindustrialisere
som følge av at økonomien avindustrialiserte mer enn
det som var forenlig med langsiktig næringsstruktur.
Fra Wikipedia
Svein Reppe
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 2-2011
5
6 norsk sjømat 2-2011
[©] Tekst: kristin sæther. foto: NSL
Sjømat i Kina
Alt vokser i Kina! Skyskraperne blir stadig flere og høyere. Infrastruktur moderniseres konstant og
transport går stadig fortere. Levestandarden øker jevnt og for stadig flere. Det meste ser ut til å kunne
vokse inn i himmelen. Konsum av sjømat fra Norge er intet unntak.
Kina
Det er skrevet mye om Kina i norsk presse
det siste halvåret. Kina og Shanghai var vert
for verdensutstillingen i 2010. Kina blir en
stadig viktigere aktør i verdenshandelen. Og
Nobels fredspris gikk i 2010 til en mann i
Kina.
Det bor om lag 1,3 milliarder mennesker i Kina. 800 millioner av innbyggerne
bor på landsbygda. Ca 300 millioner bor i
byer. Og om lag 200 millioner innbyggere
er på konstant flyttefot.
10 % av Kinas befolkning defineres
som en del av middelklassen i landet, og
andelen er stadig økende. Kina har i dag
100 byer med mer enn 1 million innbyggere. Og utviklingen går i en enorm fart.
Det sies at den utviklingen Storbritannia
gjennomgår på 1 år gjøres på 3 mnd i Kina.
Med veksten i kjøpekraft følger også en
økning i etablering av merkevarehus i de
pengesterke områdene. Plagiater av merkeprodukter kan kjøpes på lokale markeder,
men det beste er å ha ”det ekte og dyre”.
Dette gjør seg gjeldene også for matvarekjøp. ”Du er hva du spiser!”
Store internasjonale supermarkedkjeder er i fremvekst og etablerer seg nær sagt
over alt. Utviklingen starter i de store byene
og langs østkysten, og beveger utover byene
og vestover.
Forbrukerpreferanser
Kineserne har lange tradisjoner for stort
fokus på helse og sunnhet. Videre er smak og
kvalitet viktige aspekter ved matkulturen. I
tillegg er matvaretrygghet blitt et stadig viktigere stikkord. Matvareskandalen i 2008 med
melamin i melkepulver som forgiftet titusener av barn har bl.a. bidratt til sistnevnte.
Undersøkelser viser at 78 % av kinesiske
forbrukere vil vurdere helseeffekter av en
matvare ved vurdering av evt. kjøp. Og hele
95 % av kinesiske forbrukere rangerer matvaretrygghet som et ”svært viktig” kriterium
for sine innkjøp.
kg pr kapita, og det øker med 3-4 % årlig.
Sjømatkonsumet er naturlig nok større i
for eksempel storbyen Shanghai som ligger ved kysten, enn det er på landsbygda i
indre deler av Kina.
Med bakgrunn i fokus på kvalitet og
spesielt matvaretrygghet rangerer kinesiske
forbrukere levende sjømat øverst. Moderne
hypermarkeder og restauranter har derfor
tanker for oppbevaring av levende sjømat.
Men også på det tradisjonelle fiskemarkedet i Shanghai brukes tanker – eller små
akvarier – for å holde sjømaten levende.
Norsk sjømat til Kina
Kineserne er opptatt av balanse. ”Ying
og yang” er rotfestet i den kinesiske kultur. Denne balansen skal også gjenspeiles
i maten. I det ideelle måltidet skal det
serveres både varme og kalde retter, og det
skal være både krydret og lite krydret mat.
I tillegg skal rettene variere med årstidene.
Eksportutvalget for fisk (EFF) har fått utarbeidet egne oppskrifter basert på de tradisjonelle kinesiske helseteorier. Og ikke
minst oppskrifter som tar i seg det lokale
kjøkkenet, matkulturen og tradisjonene.
Eksempelvis blir det fra gammelt av sagt at
å spise fisk ved feiringen av det kinesiske
nyttår vil gi overskudd i det nye året. EFF
har derfor utarbeidet egne oppskrifter for
fiskemåltid til nyttårsfeiringen.
Sjømatens betydning for helse er vel
kjent og akseptert i Kina, og godene ved
sjømatkonsum ligger i ”ryggraden” for
kineserne. Sjømatkonsumet er drøyt 25
Norsk eksport av sjømat har tidligere i stor
grad dreid seg om eksport av råvarer for foredling i Kina. Frossen hvitfisk som foredles i
Kina eksporteres videre til Europa og USA.
Pelagisk fisk, i hovedsak makrell, foredles for
videresalg i Japan. Norsk laks er et motstykke
til dette fordi laksen blir igjen i det kinesiske
markedet. I tillegg har også fersk kveite og
fersk oppdrettstorsk blitt solgt til topprestauranter. Siste år har Kina også importert levende sjømat fra Norge i form av kongekrabbe,
blåskjell, og kamskjell.
norsk sjømat 2-2011
7
på å velge ”riktig” segment. Norske aktører
kan levere sjømat som kineserne er villige
til å betale godt for. Da kan vi også velge de
høyst betalende segmentene, og konkurrere på andre ting enn pris. Dette mener
Nakken norske aktører bør være bevisst
på. ”Vi selger BMW – ikke Lada.”
Business i Kina krever imidlertid vedlikehold av kunderelasjonene. Norske aktører anbefales å besøke landet og kundene
flere ganger i året. En kan med fordel også
invitere kundene til å besøke produksjonen i Norge.
Stengte dører
Åshild Nakken fra Eksportutvalget for fisk.
For sjømatnæringa har det vært knyttet
forventning til regjeringens mål om å få på
plass en frihandelsavtale med fastlandsKina. I dag er det tollfrihet på eksport av
sjømat til Hong Kong, men fortsatt toll på
eksport til fastlandet. Og Kina som marked
har hatt en formidabel vekst. I november
2010 var det registrert en økning i volum
av norsk sjømat på hele 40 %. Og så mye
som 60 % økning i verdi!
Åshild Nakken er fiskeriutsending i
Beijing fra Eksportutvalget for fisk (EFF).
Hun har vært i Kina i snart 3 år, og har
klokketro på også en videre sterk vekst i
sjømateksport fra Norge til Kina. Hun
peker på at Kina er så stort at en kan konsentrere seg om enkeltsegmenter i markedet og likevel ha et enormt nedslagsfelt.
Japanske restauranter er et av de segmentene som vokser mest. Som i andre deler av
verden har laks også her en sterk posisjon
som ingrediens i sushi og sashimi. Hele 90
% av laksen som brukes i Japanske restauranter i Kina er norsk laks.
Norge har et godt rykte som et rent
land. Det er også knyttet trygghet til jobben Mattilsynet i Norge gjør. Med det
stadig voksende markedet for sjømat, med
fokuset på høy kvalitet og statusen som er
forbundet med å kjøpe ekte og dyre varer,
ligger det store muligheter i eksport av
fersk norsk sjømat til Kina.
For å etablere seg som leverandør til
det kinesiske markedet anbefaler Åshild
Nakken i EFF at norske bedrifter fokuserer
8 norsk sjømat 2-2011
Tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiabo
er nært sagt den eneste begrensningen norsk
sjømat har i Kina. Som en reaksjon på tildelingen trakk Kina seg fra arbeidet med
den bilaterale frihandelsavtalen. Fiskeri- og
kystminister Lisbeth Berg-Hansen ble møtt
med avlyste møter av det politiske Kina da
hun besøkte landet kort tid etter nyheten om
tildelingen. I desember ble det også innført
nye bestemmelser om prøvetaking og ventetid for norsk laks til Kina. I tillegg kom det
nye regler for godkjenning av importselskap
i februar 2011.
De kinesiske reaksjonene har i særlig
grad lagt en demper på norsk lakseeksport
til Kina. Det var forventet en vekst på 25
– 30 % i eksporten av fersk laks til Kina
de første månedene av 2011. Men tall fra
Eksportutvalget for Fisk (EFF) viser at
eksporten av laks til Kina ble mer enn halvert i årets første to måneder.
Eksporttallene for Hong Kong tyder
imidlertid på at en del av nedgangen i
lakseeksport til Kina vinnes tilbake med
økt eksport til Hong Kong. Vanligvis har
norske eksportører regnet med at ca 30 %
av all fisk som eksporteres via Hong Kong
går videre til det kinesiske fastlandet.
Denne handelen kan være enda større nå.
Eksporttallene tyder på at status totalt er
ett mindre tilbakeslag, men at Hong Kong
mer enn før bidrar til å sluse større mengder norsk laks til Kina enn før.
Oppsummering
Kinesiske konsumenter er stadig mer velstående. De favoriserer høy verdi og førsteklasses produkter. Effektiv markedsføring er en
forutsetning for markedssuksess.
For eksport til Kina anbefales det å
bruke Norge som opprinnelsesland i markedsføringen, med vekt på matkvalitet,
matkultur og mattrygghet. Videre anbefales fokus på merkevare. Norske sjømatleverandører bør selge et livsstilkonsept,
produktene bør differensieres, og en bør
kun selge førsteklasses produkt.
Kina er et marked i sterk vekst. Norsk
sjømat har alle forutsetninger for å kunne
utnytte dette enorme potensialet.
norsk sjømat 2-2011
9
[©] Tekst og foto: Odd Gunnar Nordengen
Henning Beltestad. konsernleder i Lerøy Seafood Group er klar på at de tar ansvar for å utvikle kategorien.
Tar ansvar i Norge
Som den største aktøren i markedet tar Lerøy et betydelig ansvar for å utvikle kategorien.
Under de årlige sjømatdagene på Hell,
ble fiskeprodusenten med hovedbase i
Bergen, ved flere anledninger trukket
fram som et eksempel på viktigheten av et
godt innovasjonsarbeid. Både uavhengige
foredragsholdere og folk fra næringen,
var klare på at mye av den veksten vi ser
i salget av fisk og sjømatprodukter, har
kommet nettopp som følge Lerøys utviklingsarbeid.
65 prosent
Marit Stagrum Ottem, markedssjef for
Norge i Eksportutvalget for fisk, sier at den
ferske laksen ut av butikk, i volum økte
med 65 prosent i 2010. Det gir en verdiøkning på 38 prosent. Tallene er basert på
undersøkelser fra AC Nielsen. Når vi vet
at sjømatkategorien omsetter for over fem
milliarder kroner, er dette en utvikling
som er sjeldent god.
10 norsk sjømat 2-2011
Har tatt av
- Sensasjonelt bra! Vi hadde en verdiøkning på fersk laks på 73 prosent i fjor. Det
betyr at laksen har den høyeste veksten
av alle kategorier. - Laks og reker har tatt
av, sier Vidar Olsen, kategorisjef i NorgesGruppen og stor kunde hos Lerøy.
Et interessant trekk i NorgesGruppens
butikker, er at laks selger godt også innenfor lavpriskategorien.
- Smitter lakseveksten over på andre
produkter i kategorien?
- Det er det for tidlig å si noe om. Det
som skjer med laksen er at vi nå høster av
et innovasjonsarbeid som har pågått over
flere år.
Tar tid
- Det er ikke gjort over natten å lansere
nyheter. For enkelte produkter tar det år å
vinne innpass i markedet. Det sier Henning
Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood
Group. Han er svært takknemlig for omtalen som ble Lerøy til del under Sjømatdagene, og han bekrefter det Vidar Olsen sier
om at det gode salget vi nå ser, er et resultat
av et langsiktig arbeide. - Og kanskje også
en god porsjon tålmodighet. - Både kjedene
og ikke minst forbrukerne trenger tid når vi
og andre lanserer nyheter. Men slik er det
med de fleste produkter, sier Beltestad.
Underutviklet
Som alle andre som er opptatt av fisk og
sjømat, sier Beltestad at dette er en svært
underutviklet kategori. Det betyr at det
vil komme mange spennende nyheter
i årene som kommer. Det vil ikke minst
være produkter som ivaretar kravene om
hurtig og enkel tilberedning. Og nyhetene
vil komme både i storhusholdning, dagligvare og KBS-markedet.
Støtter planene om Lakseinstitutt
Planene om et opplæringssenter for sjømat i Bergen, får Lerøy Seafood sin fulle
støtte.
- Vi trenger et sted som kan øke kompetansen innenfor fisk og sjømat, sier konsernleder Henning Beltestad.
Foranledningen til det som er på trappene i Bergen, er kommunens allerede
påbegynte bygging av et signalbygg på
kjente Fisketorget midt i sentrum av byen.
Norsk Sjømatsenter blir en av leietakerne
og det er direktør Odd Jordheim som har
fremmet idéen om det han har kalt Det
norske lakseinstitutt. Det innebærer i
praksis et kunnskaps- og kompetansesenter rettet mot ansatte i fiskedisker, kokker
og andre viktige interessegrupper.
Positivt
Jordheim melder om svært positive tilbakemeldinger fra så vel ledende aktører i
bransjen, som organisasjoner, kommunen,
fylkeskommunen - og ikke minst Fiskeriog kystdepartementet. Fiskeriminister
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er svært positiv til planene om et nytt kompetansesenter
fisk i Bergen. Det er Odd Jordheim, leder av Norsk Sjømatsenter, som har lansert planene.
Lisbeth Berg-Hansen har tidligere sagt, at
hun synes idéen er svært spennende. Det
er en sterk støtte siden den kommer fra en
sittende statsråd.
Arbeidet framover vil bli å finne en
nøkkel til fordeling av kostnadene til investering og drift. Initiativtakeren ønsker ikke
minst en god dialog med butikk-kjedene.
En del kontakter er allerede tatt, flere vil
komme i løpet av de nærmeste månedene.
norsk sjømat 2 -2011
11
12 norsk sjømat 2-2011
[©] tekst: Innovasjon Norge. foto: jurgen meinert
Merking av fiskekasser,
er det noe problem?
Fiskekassen får etiketten på hos produsent eller fiskemottak. Etiketten forteller om varen og har andre
viktige opplysninger for dem som har ansvaret for fisken fram til forbruker. Problemet er bare at kassene
merkes på ulike måter og med ulik informasjon. Dette burde ikke være noe problem i dag med data,
internett, strekkoder og mobile systemer.
I dag mangler det en anvendbar Norsk
Standard for merking av fiskekasser og
pallene de står på. Det finnes en Norsk
Standard NS 9405:1998, men den benyttes ikke. Dette medfører betydelig merarbeid, tap av informasjon og risiko for feil
under transport fra produsent til sluttkunde. Schenker AS tok derfor kontakt med
Innovasjon Norge som inviterte sentrale
aktører til et møte i mai 2010 for å belyse
problemstillingene knyttet til merking av
fiskekasser og paller ytterligere. Innovasjon Norge tok utfordringen, og inviterte
de viktigste produsentene, bransjeorganisasjonene, logistikkselskapene og matvarekjedene til å stå bak et prosjekt for felles
løsning. Standard Norge ble hyret inn
som leder for et forprosjekt for å identifisere dagens krav og behov for merking/
etikettering av fiskekasser og paller hos
alle aktørene i denne verdikjeden, både i
Norge og i de viktigste eksportmarkedene
for norsk fersk fisk. Samtidig ble myndighetskrav og standarder kartlagt, og fremtidige behov som elektronisk sporing.
På møtet fikk Standard Norge i oppgave å lede et forprosjekt ”Merking av
fiskekasser” for kartlegging av problemer med dagens merking av fiskekasser,
hvordan merking praktiseres, hvilke krav
og forventninger til innhold i strekkoder
de ulike aktørene i verdikjeden har, samt
identifisering av aktuelle standarder og
regelverk. Forprosjektet skulle også skissere et hovedprosjekt.
Fra forprosjekt til ny standard
Ny standard for merking av kasser med
fersk fisk skal sørge for bedre informasjon
om fisken til forbrukerne, bedre kvaliteten, forenkle og effektivisere logistikken.
Et felles system (nasjonalt og internasjonalt) for merking/etikettering kan gi
betydelige muligheter for økt effektivitet,
sporing og overvåkning, og dokumentasjon av fisken gjennom alle trinn i verdikjeden fra sjø til tallerken. Et felles system
vil gi merverdi og konkurransefortrinn for
norske leverandører.
Fordelene med en ny standard:
– Effektivisering av produksjonen i
verdikjeden
– Økt verdiskapning
– Bedre behandling av matvarer
(matvaretrygghet)
– Bevissthet rundt krav i regelverk
– Enklere å vise og kontrollere at
regelverk overholdes
– Økt kvalitet på avlesing av strekkoder
i verdikjeden
– Informasjon tydeliggjøres og er lett
leselig av alle i kjeden, maskinlesbart
og visuelt
– Sikring av felles og korrekt informasjon
til alle aktørene
norsk sjømat 2-2011
13
– Redusere feilplukk og identifisere svinn
– Sporing og mulighet for logging av
blant annet temperatur
– Bidra til teknologisk utvikling
Forprosjektet har vært organisert i
arbeidsgrupper med ulike interessenter
fra verdikjeden. Standard Norge har ledet
prosjektet. Arbeidsmetodikken for forprosjektet er basert på konsensus.
Forprosjektet har kartlagt nå-situasjonen for merking av fiskekasser hos de
involverte partene. Hvert aktørområde i
verdikjeden; produsent, transportør og
kunde/detaljhandel har beskrevet sin nåsituasjon og tanker/behov for endringer
etc. Rapporten fra forprosjektet inneholder
forslag til kravspesifikasjon for et hovedprosjekt og forslag til følgende nye etiketter
for fiskekasser og paller.
Forprosjektet er i dag ferdig. Resultatet
har vært ute på høring blant aktørene, og
det foreligger et forslag til ny fiskekasseetikett. Neste steg er at det vil bli gjennomført
et pilotprosjekt hvor ny etikett skal testes
ut for elektronisk lesing og samhandling
gjennom hele verdikjeden. Forprosjektet
har også omfattet kartlegging av myndighetskrav og standarder som benyttes for
denne type merking/informasjonsformidling.
Pilotprosjekt
Det opprettes ett delprosjekt med aktører
fra et begrenset antall produsenter, transportør, mottakere og systemleverandører.
Målsetningen for delprosjektet skal være
å teste ut den foreslåtte anbefalingen,
gjennomføre tilpasninger og derav være
en premissleverandør til delprosjekt 2,
standardisering.
Produsentene Hallvard Lerøy AS, Snorre
Seafood AS, Nordic Group og Codfarmers
ASA, de store logistikkselskapene Bring,
Schenker og Tollpost Globe og Norgesgruppen vil være med på pilotprosjektet.
Prosjektet støttes av Fiskeri- og kystdepartementet gjennom Marint verdiskapingsprogram (MVP), Fiskeri- og
havbruknæringens landsforening, Norges
Sjømatbedrifters landsforening og det
nasjonale prosjektet for eSporing.
Parallelt vil det bli startet opp et hovedprosjekt for en ny nasjonal standard for
senere å gjøre denne internasjonal. Norsk
Standard anbefaler at hovedprosjektet
gjennomføres som en revisjon av NS
9405:1998 Fisk og fiskevarer. Retningslinjer for merking av kasser og paller ved
omsetning av fisk og fiskevarer.
Dersom man ønsker at en slik Norsk
Standard også kan danne grunnlag for en
internasjonal standard kan det skje ved at
man fremmer søknad om en ny standard
via CEN eller ISO. Standard Norge vil som
nasjonalt medlem i ISO og CEN kunne
ivareta en slik prosess på oppfordring fra
norske interessenter
Store gevinster
Siden kundene i Norge og utlandet forventer mer informasjon, bedre kvalitet
og mer effektive transportløsninger, vil
et elektronisk lesbart merkesystem blir
selve livsnerven i handelen med fisk.
Store muligheter for økt lønnsomhet og
markedsorientering i mange ledd i verdikjeden vil resultere i bedre produkter og
bedre logistikk. Det har vært snakk om en
liten tue som velter et stort lass. Nå er vi
i ferd med å fjerne tuen istedenfor til stadighet å kjøre utenom. Men også kravet til
myndigheten i Eu til en elektronisk sporbarhet av villfisk kan tilfredstilles med
en slik standard. Ideelt sett bør den nye
merkingen av fiskekasser erstatte fangstsertifikatet i fremtiden.
Og kostnader
Dersom en bedrift ikke har behov for et
omfattende system, men kun har behov
for å komme i gang med trykking av
etiketter, så er det tilstrekkelig med en
industriell printer tilpasset det røffe miljøet i bedriften. Enkleste Intermecprinter
til formålet koster inklusive programvare
og oppsett av en etikett ca. kr 25.000,pluss mva. Tid for opplæring kommer i
tillegg. De øvrige ledd i logistikkjeden er
i dag utrustet for å kunne lese GS1-128
koder og behandle EDI meldinger i sine
datasystemer.
14 norsk sjømat 2-2011
Trygg Mat Dagen
Foto: © Arild Juul/EFF
17. august under Aqua Nor 2011
Årets tema omhandler blant annet:
• Oppdrettsrelatert
–Nye og bedre løsninger for avlusning
–Dyrevelferd – kvalitet
–Ecolice – patentert kombinasjonsmetode
for avlusning
–Slakting og kvalitet
–Hva vil den nye NYTEK-forskriften koste
oppdretteren?
• Foredling
–Hvordan få kontroll på listeriautfordringen?
–Hygienisk design
–Hvorfor investere i kvalitetsstyringssystemer?
–Hvordan rengjøre uten kjemikalier?
Fullstendig program blir lagt ut på www.nsl.no
med elektronisk påmelding.
Arrangør:
NSL
Tid: Onsdag 17. august 2011
fra kl. 0900 til 1600
Sted: Britannia Hotell Trondheim
norsk sjømat 2-2011
15
Sjømat, energibruk
og klimapåvirkning
Matproduksjon er en storforbruker av energi og en betydelig kilde til utslipp av klimagasser.
Samtidig trenger verdens befolkning mer mat, spesielt animalsk protein, og energiressurser blir
dyrere og vanskeligere og få tak i. Klimaforandringer forårsaket av menneskenes utslipp av drivhusgasser er sannsynligvis den største utfordringen vi står ovenfor i målet om en bærekraftig utvikling.
I sum gir disse fakta en del av bakgrunnen for at matprodukters klimapåvirkning står i fokus.
I dette fokuset kan norsk sjømat – og enda viktigere norsk kunnskap om sjømatteknologi
– bidra til mer klimavennlig matforsyning.
Erik Skontorp Hognes
Master of Science/Sivilingeniør
SINTEF Fiskeri og havbruk AS.
E-mail: [email protected]
Telephone: +47 40 22 55 77
Det er dominerende enighet om at menneskelig aktivitet står bak en global temperaturøkning. Konsekvensene av dette er
mange, og noen av dem omstridte, men
verdens hav- og ferskvann og deres økosystemer er noe av det som vil bli mest
påvirket (IPCC 2007). Når man ser på
den totale klimapåvirkningen fra private
europeiske husholdninger, står matforbruk
for 20% (Hertwich and Peters 2009). En
viktig kilde til disse utslippene kommer fra
energibruk i produksjonen av kunstgjød-
16 norsk sjømat 2-2011
sel. Bare nitrogenbinding i produksjonen
av kunstgjødsel (Haber-Bosch prosessen)
forbruker 3-5% av den globale naturgassproduksjonen (Wikipedia 2010). FN tror
at vi må doble verdens matvareproduksjon
innen 2050 (UN 2009). For å nå dette målet
og samtidig redusere global oppvarming vil
sjømat spille en viktig rolle: Globalt utgjør
fiskeri og havbruk livsgrunnlaget for flere
hundre millioner mennesker og fisk forsyner mer enn 1,5 milliarder mennesker med
20% av deres daglige behov for animalske
protein (FAO 2010).
Disse store globale linjene er alle med
på å danne grunnlaget for et økende fokus
på matprodukters klimaspor. Kort sagt
er et produkts klimaspor summen av alle
utslipp av drivhusgasser et produkt forårsaker fra ”vugge-til-grav”. En kostnadseffektiv måte å gjøre matproduksjonen mer
klimavennlig er å la klimaprestasjonen, for
eksempel kilo drivhusgasser sluppet ut per
kilo spisbart produkt, bli et konkurranseparameter. Gitt at markedet er opptatt
av dette – og det er en trygg antagelse at
verden er opptatt av å redusere klimapåvirkning og global oppvarming – vil markedet belønne de produktene med best
klimaprestasjoner med økt lønnsomhet,
dette vil så sette en ny standard og så må
næringsaktørene identifisere nye tiltak for
ytterligere fremskritt. Fordelen ved å la
markedet ta seg av presset for forbedring
er at det gir større frihet til å la de som står
nærmest problemet finne løsningen og
man vil generelt få mer kostnadseffektive
løsninger enn det som er resultatet ved å
regulere med lover og avgifter (Hillary and
Thorsen 1999). Et eksempel på en slik
markedsmekanisme er miljømerking hvor
klimadeklarasjon basert på produktets klimaspor kan være en parameter.
I 2009 avsluttet SINTEF Fiskeri og
havbruk sammen med SIK (Göteborg) et
prosjekt som kartla energibruk og klimapåvirkning fra 22 norske sjømatprodukt
(Winther 2009). Prosjektet kartla viktige
klimaspekt i verdikjeden til produkter av
oppdrettslaks, torsk, hyse, sei, makrell og
sild. Klimapåvirkning fra norsk sjømat
ble også sammenliknet med viktige landbruksprodukter og det ble vist at de kan
være mer klimavennlig enn rødt kjøtt og
svin. Best ut kom de pelagiske produktene
på grunn av et meget energieffektivt fiske
og mer moderne og effektive kuldesystem ombord i fartøyene. Figuren under
viser mengden drivhusgasser som ulike
matprodukter forårsaker, per kilo spisbart
produkt, frem til landing og slakteri.
[©] Tekst: Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS
For de villfangede produktene er drivstofforbruk og utslipp av kuldemedium fra
selve fisket de viktigste kildene til klimapåvirkning. For oppdrettslaks er energibruk
i fremstilling av fôringredienser ofte den
største kilden. Eksport man også være et
svært viktig klimaaspekt for mange norske
sjømat produkt, noen ganger viktigere enn
både fiske og fôrproduskjon. Flyeksport
av fersk laks til USA forårsaker mer enn
13 kg CO2-ekvivalenter per kilo spisbart
produkt, dette er mer enn tre ganger så
mye som frossen laks til Kina på skip.
Blant villfangede produkt så vi at torsk
som sendes til filetering i Kina, for etterpå
å sendes tilbake til Paris for salg, forårsaker
mer enn 50% mer klimapåvirkning enn et
tilsvarende produkt som sendes direkte til
Paris. Dette er forhold som norsk sjømatnæring må ta innover seg når morgendagens produkter og eksportstrategier skal
utvikles. Det å transportere noe langt og
fort vil alltid være energiintensivt og derfor
bør man se på utviklingen av frosne produkter av høy kvalitet som kan åpne for
at eksporten flyttes fra luft til vann og fra
vei til jernbane. Det er utvilsomt betydelig
utfordringer i markedets aksept for frosne
produkt, spesielt etter flere år med en egen
ferskfiskstrategi, men gitt at produktets
klimaspor blir en viktig konkurranseparameter, bør fremtidens eksportstrategier ta
hensyn til eksportens energibruk og klimapåvirkning.
For villfangede produkt er et mer energieffektivt fiske viktig for å redusere klimasporet. Så langt har det vært mye fokus på
ny motorteknologi og mer energieffektive
redskap, men også de regulative rammene
Sild
Makrell
Hyse
Torsk
Laks
Kylling
Svin
Biff
0
5
10
15
20
25
30
kg CO2 eq. per kilo spisbart produkt ved landing/slakteri
som norske fiskerier må forholde seg til,
spiller en viktig rolle. I dag jobber SINTEF
Fiskeri og havbruk med prosjekter der vi
ser på hvordan friere redskapsvalg kan
påvirke energibruken; for eksempel kan
trålere ta noe av fangsten sin med snurrevad og hva vil det ha å si for energibruken i
denne flåten? Andre faktorer som påvirker
energibruken er landingsmønster og de
regulative- og økonomiske faktorene som
påvirker det. For eksempel kunne man i
Fiskarbladet Fiskaren (9. Februar 2011)
lese om en ringnotbåt som fisket lodde i
russisk sone og leverte i Egersund, en tur
på 1.370 nautiske mil som krevde 60.000
liter drivstoff. Er dette et bærekraftig fiske
med hensyn til energibruk og klimapåvirkning? Det er ikke noe enkelt svar på
dette; for hvor gikk lodda videre? Dersom
den fortsatte sørover, kan det ha vært helt
greit å ta den med båt det første stykket,
men det er helt avhengig av hvilke alternative transportmetoder som finnes og
hvor produktet ender opp til sist. Eksempelet illustrerer at det er nødvendig med
et systemperspektiv når man evaluerer hva
som gir det laveste energibruken per enhet
produkt, dersom man kun fokuserer på et
ledd i produktets verdikjede er resultatet
altfor ofte en suboptimal løsning.
Det er nå snart to år siden SINTEF og
SIK leverte et stort arbeid som skisserte
opp de store linjene i norske sjømatprodukters energibruk og klimapåvirkning.
Næringen var glad for å kunne slå fast at
mange produkter gjorde det godt i forhold
til noen landbruksprodukter. Nå er dette
altså kjent og hva gjør vi videre? Hva gjør
vi for å forberede oss til et marked som krever at vi kan dokumentere våre produkters
klima- og miljøpåvirkning og som krever
en tydelig og gjennomtenkt strategi for forbedring med et helhetlig systemperspektiv? Det gjenstår fortsatt mye forskning og
kunnskapsbygging rundt temaet sjømatens
klimaspor. SINTEF Fiskeri og havbruk ser
frem til å jobbe sammen med næringa om
å redusere energibruken og klimasporet på
en kostnadseffektiv måte, og gjøre norsk
sjømat til et foretrukket produkt blant
bevisste forbrukere.
norsk sjømat 2-2011
17
18 norsk sjømat 2-2011
[©] tekst og foto: frode kvamstad
Fagtur til Kina
Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 30. oktober – 7. november 2011.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
planlegger en ny fagtur til Kina. Vi skal besøke China Fisheries and Seafood Expo 2011
i Qingdao. Vi planlegger flere bedriftsbesøk
hos sjømatproduserende selskaper i Qingdao og besøk på fiskemarkedet i Beijing.
Reisen starter fra Gardermoen søndag
ettermiddag den 30.oktober og vi er tilbake mandag 7. november.
Vi reiser med Finnair med flybytte
i Helsinki og videre til Beijing. Vi reiser
videre til Qingdao som er en koselig
kystby. Fiskeri og fiskeoppdrett er viktige
næringer i området.
1. og 2. november besøker vi China Fisheries and Seafood Show www.chinaseafoodexpo.com. Denne messen består av 3 messer i en - Sjømat, akvakultur og teknologi.
Etter messebesøket skal vi ha en dag
med bedriftsbesøk før vi returnerer med
hurtigtog til Beijing. Her vil vi få til fagbesøk på et av byens fiskemarked og supermarkedbesøk.
I tillegg vil vi avlegge et besøk hos en
ørretoppdretter ved den kinesiske mur.
Til slutt avrundes fagturen med et
besøk på den kinesiske mur, silkemarked,
himmelens tempel, den forbudte by og en
ufattelig oppvisning av akrobatikk.
KOSTNADER
Prisen garanteres for de 10 første påmeldte.
Deretter vil denne prisen kunne bli noe
høyere.
Pris pr. person
kr. 23.300,- Enkeltromtillegg kr. 2900,-
Prisen inkluderer følgende:
• Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter
og all transport i Kina iflg. program
• Dobbeltrom på førsteklasses hotell med
frokost (4 eller 5-stjerners hotel)
• Måltider iflg program ekskl. drikkevarer
-6 lunsj og 8 middag - alle dager
• Sightseeing inkl. inngangsbilletter
og avgifter
(akrobatikkshow – som tillegg)
• Egen buss og lokale guider hver dag
PÅMELDING
Påmeldingsfrist er 25. mai.
Påmeldingen er da bindende.
Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på:
www.nsl.no og www.fhias.no
eller send en mail til [email protected]
og du får tilsendt et påmeldingsskjema.
For spørsmål om denne studieturen
- ta kontakt på tlf. 73841400
• Tilslutning kommer i tillegg.
• Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter
fiskerimessen.
• Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg.
• Man bør også regne med ca. 300 kr i tips
til guider og sjåfører.
OVERNATTING
Qingdao: Holiday Inn Parkview Qingdao,
www.crownplaza.com
Beijing: Park Plaza Beijing West,
www.parkplaza.com/beijingcn_west
PROGRAM
Dag
Formiddag
Ettermiddag
Dag 1
Avreise Gardermoen.
Dag 2
Ankomst Beijing. Fly videre til Qingdao. Velkomstmiddag
Dag 3
Fiskerimesse
Fiskerimesse
Dag 4
Fiskerimesse
Fiskerimesse
Dag 5
Fagbesøk foredlingsbedrifter Hurtigtog til Beijing.
Dag 6
Besøke fiskemarked/supermarked
Shopping på Silkemarkedet
Dag 7
Fagbesøk Fiskeoppdrett
Den kinesiske mur /
og akrobatikkshow om kvelden
Dag 8
Morgengymnastikk/ Den forbudte by /
Himmelens Tempel
Tehus og avslutningsmiddag
Dag 9
Hjemreise fra Beijing.
norsk sjømat 2-2011
19
Aquatic arrangerte fagdager for
sjømatnæringa i Nord-Norge
I mer en 20 år har Aquatic-gruppen, gjennom sine firma Aco Kjemi og Hygieneteknikk
vært leverandør av varer og tjenester innenfor kjemi og hygieneprodukter til matindustrien
i Norge. I de siste årene har gruppen også operert i internasjonale markeder – og dermed skapt
behovet for et mer internasjonalt navn - Aquatic Concept Group.
Aquatic AS ble etablert i 2000, og har i de
senere år bygd opp en sterk gruppe av fagkonsulenter. Disse tilbyr kurs og kompetansestøtte til matindustrien og matrelaterte
virksomheter. I tillegg fungerer også konsulenter i Aquatic som fagstøtte for Aco Kjemi
og Hygieneteknikk sine kunder.
Vårt konsept fokuserer på trygg mat
gjennom hele verdikjeden – fra fjord/jord
til bord. Og vi har en variert aktivitetsplan
for temadager, kurs og opplæringsopplegg
for alle nivå i en virksomhet, innenfor
områder som for eksempel HMS, renhold,
produksjonshygiene, hygienisk design,
intern revisjon, HACCP og ulike standarder for mattrygghet.
Hvert år settes det opp en kursplan
for våre åpne kurs. Kursene arrangeres på
større steder i Norge, for å lette adkomst
for deltagere. Mange virksomheter har
20 norsk sjømat 2-2011
også benyttet seg av tilbudet om bedriftsinterne kurs, for å sikre en felles kunnskapsplattform for sine medarbeidere.
I Aquatic har vi et kontinuerlig fokus
på kundetilfredshet. Vi streber hele tiden
etter å tilby god service og faglige tjenester av høy kvalitet. Som en service overfor
våre kunder innenfor sjømatproduksjon i
Nord-Norge, arrangerte vi i januar fagdager med aktuelle trygg mat temaer.
Fagdagene ble arrangert i Svolvær, og
samlet deltagere fra Nordland, Troms og
Finnmark.
Målet med fagdagene var å samle
nøkkelpersonell fra flere virksomheter og
fagområder for faglig påfyll, diskusjoner
rundt felles utfordringer og erfaringsutveksling på tvers av virksomhetene. Vi
ønsket også å avdekke eventuelle behov
for lignende ”bransjetreff”. Dette for at
Aquatic i enda større grad kan bistå sine
kunder i å ivareta nye markedstrender og
internasjonale krav som stilles i fremtiden.
Programmet på dette første fagseminaret var en liten smakebit av Aquatic sin
fagmeny, hvor den røde tråden var tiltak
for å sikre produksjon av trygg mat.
Arrangementet ble innledet med
generell hygienefokus. Hovedbudskapet i
denne presentasjonen var å sette fokus på
å være tilstede på jobben, ved å tenke på
at det er mat vi produserer. Hva skjer med
omdømme og merkevaren vår – og hva
blir konsekvensen hvis noe feiler? Hvordan kan hver enkelt medarbeider ha fokus
på produksjon av trygg mat, og samtidig
utføre sine oppgaver i henhold til prosedyrer og krav - sammen med de daglige
kravene om effektivitet, leveringsdyktig-
[©] Tekst og foto: Kirsti Mathisen og Stein Nikolaisen, Aquatic
het og kostnader? Ledelsens forpliktelse,
holdinger og en gjennomgående trygg
mat kultur i alle ledd i en virksomhet - er
essensielt i denne sammenheng.
Verktøy for trygg matproduksjon var
en introduksjon i å forstå viktigheten med
hjelpemidlene man finner i ”hygienepakka” og i de ulike mattrygghetsstandardene
som BRC og ISO 22000. Fortsatt er det
mange som ser disse forholdene som noe
”kvalitetsavdelingen” jobber med og har
ansvar for å ivareta. Det er ikke alltid lett
å se at de kravelementene, som er definert
av myndigheter og i de ulike standardene,
er gode hjelpemidler for hver enkelt medarbeider i forhold til å sikre produksjon av
trygg mat og dermed en sikring av varemerke og omdømme.
På slike dager er det også naturlig å
snakke om renhold - i teori og praksis.
Stemmer kart og terreng? Hygiene er,
som alle vet, ikke en avdeling, men mer
en holdning hos hver enkelt operatør i en
virksomhet. Vi gikk gjennom viktige faktorer rundt riktig bruk av kjemi og forståelse for riktig fremgangsmåte i et krevende
industrielt renhold. Dagens produksjonsflyt, layout og ofte manglende fokus på
hygienisk design, gir mange utfordringer
for utøvende renhold og renholdsledelse.
På arrangementets andre dag tok vi
for oss HACCP og generelle prinsipper for
hygienisk design.
HACCP er nå et krav til alle matvirksomheter gjennom det nye hygieneregelverket. Det har vært et kjent begrep
i sjømatnæringen siden tidlig på 90-tallet
gjennom ”Kvalitetsforskrift for fisk og
fiskevarer”. Til tross for at HACCP-metodikken har vært i bruk i flere år, møter
mange utfordringer i anvendelsen av dette
verktøyet, fordi det har vært manglende
kunnskap og opplæring og ofte et ensrettet
fokus på produksjonsvolum.
HACCP-metodikken er en systematisk
prosess for å kartlegge alle potensielle
næringsmiddelfarer som kan skje under
produksjon av mat. Ved å gjøre en fareanalyse og risikovurdering av prosesser
og produkter, får man satt fokus på kritiske faktorer som må styres og overvåkes
nøye. I foredraget gikk vi gjennom alle
de 7 HACCP-prinsippene, hvor målet var
å fremheve metodikkens egnethet i det å
være et forebyggende system for å sikre
produksjonen mot uønskede hendelser
gjennom riktig anvendelse.
For å lykkes med HACCP i en virksomhet, må imidlertid alle grunnforutsetninger også være ivaretatt. Grunnfor-
utsetninger er alle de gode rutinene og
styringstiltakene en hver virksomhet, som
produserer mat må ha på plass, som for
eksempel rutiner for opplæring, personlig
hygiene, skadedyrkontroll, vedlikehold og
renhold for å nevne noen viktige forhold.
Vi ser at det ofte svikter her. Så budskapet
vårt er at det viktigste HACCP-arbeidet
starter her.
For å anvende HACCP-metodikken
riktig og effektivt, stilles det krav til
kompetanse. Det anbefales derfor at
virksomhetene setter sammen en tverrfaglig HACCP-gruppe, som skal sikre alle
fagområdene i virksomheten. Vi ønsket å
sette teknikers rolle på dagsorden i forhold til HACCP-arbeidet. Et innlegg var
spesifikt rettet mot denne viktige gruppen
i hygiene- og trygg mat arbeidet. Dette
bringer oss over på avslutningstemaet vårt
– hygienisk design.
I et tøft marked, med både små og
store aktører, er det viktig å utvikle kompetansen i virksomheten. På den måten kan
man utfordre sine leverandører til å levere
råstoff, emballasje, tilsetningsstoffer, støtteprodukter, maskiner og utstyr som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav og trender.
Kunnskap om hygienisk design er da
viktig. Spesielt for virksomheter som har
norsk sjømat 2-2011
21
Kirsti Mathisen og Stein Nikolaisen fra
Aquatic.
stadige endringer i sine produksjonsprosesser, i utskifting av maskiner og utstyr
og i planlegging av nye rom, avdelinger
eller bygg.
Aquatic sitter, som en av få i Norden,
i EHEDG (The European Hygienic Engineering & Design Group). Dette er et
rådgivende organ i gruppen som endrer
og reviderer maskindirektivet. EHEDG er
et konsortium av medlemmer fra utstyrsprodusenter, matindustrien, forskningsinstitutter og offentlige helsemyndigheter.
Med god kunnskap om hygienisk
design på maskiner, utstyr, lokaler og
bygg, vil man i langt større grad kunne
slippe en del av de hygieneutfordringer
bransjen står overfor i dag. Dette kan best
gjøres ved å sette sammen en tverrfaglig
innkjøpsgruppe, og ved å bruke gode
verktøy i innkjøpsprosessen – hvor man
blant annet gjennomfører en risikoanalyse i forhold til de valg man må ta.
Ved å øke kompetansen og fokuset på
hygienisk design, vil virksomhetene, i samarbeid med sine leverandører, være bedre
i stand til å finne de beste løsningene, som
både ivaretar hygiene, HMS og effektivitet.
Noe som igjen vil gi en positiv effekt med
hensyn til redusert bruk av energi, vann
og kjemi. På denne måten bidrar man ikke
bare til tryggere matproduksjon og merkevarebygging av norsk sjømat, men også til
en mer bærekraftig produksjon.
Etter to dager sammen med dyktige
og dedikert personell fra Alsvåg Fiskeprodukter AS, A. Øvreskotnes AS, Ellingsen
Marinader, sauser,
krydder
Seafood AS, Lofotprodukt AS, Mainstream
Norway AS, Marine Harvest Norway AS,
Nordlaks Produkter AS, Norway Seafood
AS, Nova Sea AS, Skotneslaks AS og Villa
Arctic AS, sitter vi igjen med et inntrykk av
en seriøs bransje med god forankring i de
riktige verdiene, tuftet på trygge og gode
tradisjoner.
Vi opplevde et stort engasjement
blant deltagerne, som uttrykte ønske
om tilsvarende fagdager i nord, med
spesifikke tema og mer tid til erfaringsutveksling og diskusjoner rundt felles
utfordringer på tvers av varemerke og
produkt.
Det er gledelig for oss i Aquatic å få
være med på å gi sjømatnæringen faglig
påfyll, og dermed gi økt kompetanseheving på fagområder som opptar både
næringen og oss!
Kryddertarm/ark
Røkt tarm/ark
eksklusiv distributør
av revolusjonerende produkter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: [email protected]
www.worldpac.no
22 norsk sjømat 2-2011
avokatens
hjø
Advokatens
hjørne
[ advokatens hjørne ]
Forslag til dramatisk
restrukturering av
havbruksnæringen
I 2009 opprettet Fiskeridepartementet et utvalg som skulle
utrede og foreslå tiltak for en effektiv og bærekraftig arealbruk i
havbruksnæringen. Utvalgets rapport ble nylig presentert. Dersom
forslagene skulle omsettes i praktisk politikk vil dette innebære en
dramatisk omlegging av forvaltningen av norsk akvakulturnæring.
Gjennom klart adskilte produksjonsområder, som igjen deles inn i såkalte utsettsoner, vil utvalget sikre en produksjonssyklus som best mulig varetar hensynet til
smittevern og miljø. Det erkjennes åpent i
rapporten at små oppdrettere vil ha store
utfordringer knyttet til nye krav til produksjonssyklus og brakklegging. Og, ikke
uventet, det er forutsatt at det er næringen
selv som skal bære kostnadene med omlegging til nytt regime. Mange vil nok også
stille spørsmål ved at utvalget utelukkende
var sammensatt av offentlige byråkrater –
næringen selv var ikke representert.
Rapporten foreslår at kysten fra Finnmark til Vest-Agder deles inn i 23 såkalte
produksjonsområder. Produskjonsområdene er ment å være selvstendige, isolerte
enheter adskilt med smitteforebyggende
branngater. Det vil være strøm og hydrografiske forhold, sammen med skiller
skapt av hovedskipsleder og annen menneskeskapt infrastruktur, som vil definere
grensene for produksjonsområdene. Hvert
område skal ideelt sett være et selvforsynt
produksjonsområde med alt fra settefisk
til slaktekapasitet. På denne måten vil en
redusere muligheten for smittefarlig transport. Innen produksjonsområdet tenker
man at lokalisering, utsett, brakklegging
og sykdomsbekjempelse skal koordineres på en måte som fremmer hensynet til
bærekraft og miljø.
Hvert produksjonsområde forutsettes
inndelt i minst fire utsettssoner, i tillegg
til en stamfisksone. Dette for at behovet
for fire adskilte utsett i en toårig produksjonssyklus blir ivaretatt. Det foreslås
krav til at alle lokalitetene i en utsettssone
brakklegges samtidig. Det vil også være en
målsetning at de enkelte lokalitetene innen
utsettssonenen plasseres hensiktsmessig
ut fra strøm og miljømessige forhold. Det
forutsettes videre at en tillatelse med tilhørende lokaliteter i fremtiden kun vil være
hjemmehørende i ett produksjonsområde.
Det erkjennes at målsetningen om
syklisk produksjon i fire utsettssoner i
praksis vil føre til at selskapene må ha en
viss størrelse for å kunne drive kostnadseffektivt. Det antydes at 5-10 tillatelser må
til for å kunne drive slik produksjon hensiktsmessig.
Når det gjelder de lovmessige rammebetingelsene for en slik reform forutsetter rapporten at § 16, 3. ledd i dagens
akvakulturlov vil gi tilstrekkelig hjemmel
for å kunne pålegge flytting av lokaliteter
Av senioradvokat Lars S. Alsaker
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
så man oppnår den tilsiktede strukturen.
Denne bestemmelsen lyder:
” Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pålegg om flytting
av akvakulturanlegg innenfor et nærmere
definert geografisk område dersom overordnede samfunns- og næringsmessige
hensyn, herunder hensynet til fiskehelse
og miljø tilsier dette. Departementet kan
også i forskrift gi nærmere bestemmelser
om prosedyrer for initiering og gjennomføring av prosesser med sikte på flytting,
herunder prinsipper for dekning av kostnader.”
Rapporten inneholder også anbefalinger på en rekke andre områder. For eksempel foreslås en systematisk kartlegging av
hydrografiske forhold, og utarbeidelsen
av en nasjonal strømkatalog. Det lanseres
også en ide om å pålegge næringen å sende
inn de hydrografiske observasjonene som
gjøres på anleggene.
Fiskeridepartementet har sendt rapporten ut på høring. Fristen for tilbakemelding er 10. august i år. I månedene
som kommer vil nok debatten gå høyt.
Organisasjoner som NSL vil her være en
viktig premissleverandør for besluttende
myndigheter.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen.
norsk sjømat 2-2011
23
”De neste 30 år vil bringe
store endringer i Norsk
økonomi, er ditt levesett
vatret mot dine ønsker
om vern?”
En oljesvart Espresso takk!
Hva vil du være villig til å ofre for at vi
skal skru av oljepumpene og stanse annen
lønnsom næringsvirksomhet i Norge? Kan
vi kutte bort alderspensjonen din, barnehageplassen, sykehuset, skolen eller stanse
boringen i favorittunellen din?
måtte mene så kan jeg garantere at det
ikke er salget av Espresso i storbyene som
holder oss økonomisk flytende. Uhjelp
ville vært svært enkelt hvis så var tilfelle.
Norge handler mye med andre land. I
tillegg har vi store investeringer i utlandet og utlendinger investerer også mye i
Norge. De store inntektene fra eksport av
varer og tjenester gjør at vi kan kjøpe mye
av det vi trenger fra utlandet og samtidig
spare for fremtiden.
tere mer enn vi klarte å selge selv, og vi
måtte stadig låne penger for å dekke
underskuddet. For 100 år siden var Norge
et lutfattig land, og sult og underernæring
var en del av hverdagen. Selv om vi fremdeles har gjeld til utlandet, skylder nå
andre land oss langt mer enn vi skylder
dem. Denne utviklingen skyldes mye at
Norge selger store mengder olje og gass til
andre land. Siden 1990 har Norge hvert
år solgt mer enn vi har kjøpt fra utlandet.
Slik har det ikke alltid vært. I store
deler av forrige århundre måtte vi impor-
Det er ufattelig enkelt å skyte på
industrien, men ofte tilsvarende veldig
400
Uoppdaga ressursar
Ressursar i funn
Ressursar i felt
Reservar
300
Mill. Sm3o.e./år
Det er med økende
grad av forundring at jeg bivåner
hvordan det private næringslivet i
Norge må forsvare
seg mot useriøse
angrep fra selvoppnevnte grønne
personer. ParadokHåvard Y Jørgensen,
salt nok er dette
adm direktør i NSL.
ofte personer som
på alle måter lever det gode liv basert på
inntektene fra de samme forhatte næringene. Det slår meg at vi kanskje er blitt for
rike i Norge til å forstå at det faktisk ikke
er mulig å drive produksjon av noe som
helst uten at det påvirker omgivelsene
våre. Eller enda mer presist; hva skal vi
leve av i Norge hvis vi skal avvikle alt som
berører og endrer omgivelsene våre?
200
100
0
Pengene til AS Norge kommer fra
mange ulike kilder, og uansett hva enkelte
24 norsk sjømat 2-2011
2010
2015
2020
Produksjonsprognose (Kjelde: Oljedirektoratet/Olje- og energidepartementet)
2025
2030
[©] Tekst: Håvard Y Jørgensen, Adm direktør NSL
vanskelig å finne alternativer som er bedre
sett under ett. Det finnes ikke noen snarvei til inntekter for AS Norge, og konkurransen ute i verden er knallhard.
Mrd. kr
70
Metaller, unntatt jern og stål
Fisk, krepsdyr, bløtdyr
Mineraloljeprodukter
60
Gass, tilvirkede
De neste 30 år vil bringe store endringer til norsk økonomi, er ditt levesett
vatret mot dine ønsker om vern?
Andre industrimaskiner og -utstyr
50
40
I 2009 stod råolje, naturgass og
rørtjenester for om lag 27% av
statens inntekter og halvparten
av Norges eksportverdi. Petroleumseksporten utgjorde nærmere
470 milliarder kroner i 2009. Det
er 10 ganger mer enn eksportverdien av oppdrett- og villfisk. Vi
har produsert om lag 40 prosent
av det en regner med er de samla
utvinnbare ressursene på den
norske kontinentalsokkelen.
30
20
10
0
1982
1985
1988
1991
1994
1997
2000
2003
2006
2009
Eksport av varer. Fem største, etter SITC varesektor*
* FNs Standard International Trade Classification.
(Kjelde: Oljedirektoratet/Olje- og energidepartementet)
norsk sjømat 2-2011
25
Akvahelse og reproduksjon er stikkord for vår
forskning sier (fra venstre): Professor Mark
Powell, førsteamanuensis Monica Fengsrud
Brinchmann, førsteamanuensis Kjetil Korsnes og
professor Kiron Viswanath.
Lokesh Jeppinamogeru forsker på
tarmimmunologi hos torsk.
26 norsk sjømat 2-2011
[©] Tekst og foto: Svein-Arnt Adelsten Eriksen, informasjonsrådgiver UiN
Nye forskningslaboratorier
ved UiN
Ved Universitetet i Nordland, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, er det investert 30 mill. kr.
i nye laboratorier for ytterligere kvalitetsheving innenfor forskning på akvahelse og reproduksjon.
Satsingen inngår i UiN sin forskningsstrategi
om å fokusere på akvakulturens forankring
i regionens næringsgrunnlag, og det særlige
potensial som ligger i havbruksnæringa.
To av universitetets forskningsgrupper
er tilknyttet de to nye laboratoriene.
De to nye laboratoriene er blant de mest
moderne i landet når det gjelder forskning
på akvakultur og fiskehelse.
De inkluderer rom for sterile operasjoner på fisk, fellesområder, soner for cellebehandling - og lagring, samt mikrobiologisk
laboratorium.
Forskerne har tilgang på levende fisk
i det samme bygget der laboratoriene er
lokalisert. Det innebærer at laboratorieforsøkene kan foregå med stor nærhet til
levende fisk. Dette er viktig for å sikre god
logistikk og kvaliteten ved mange av de
forskningsprosjektene som utføres innenfor fiskehelse og reproduksjon, presiserer
professor Kiron Viswanath, og førsteamanuensisene Monica Fengsrud Brinchmann
og Kjetil Korsnes.
- Forebyggende fiskehelse er fellesnevneren for svært mye av akvahelsegruppens
forskning og er et satsingsområde ved
Fakultetet for biovitenskap og akvakultur.
Investeringen i nye laboratorier oppleves
som essensielt for å drive med fremragende
forskning innenfor feltene akvahelse og
reproduksjon, sier forskerne til Norsk Sjømat.
Forebyggende fiskehelse handler om
immunologi, forebygging av sykdom og
smittespredning, påvisning av sykdomsorganismer i en tidlig fase, probiotika og
stressreduksjon, opplyser de. Professor Igor
Babiak sier at deres forskningsfokus er å
etablere teknikker for forbedret produksjon
av fiskelarver, noe som er av stor viktighet
spesielt for marin fisk.
Denne satsingen oppleves naturlig og
riktig også fordi Nordland er landets største
fiskeri- og oppdrettsfylke, og fordi vår forskning skal være relevant for marin industri
og forvaltning, og ha fokus på grunnleggende biologiske mekanismer og prosesser,
sier forskerne til Norsk Sjømat.
Eksempler på pågående
forskningsopprag:
•Studier på slimhinneimmunologi hos fisk
(finansiert av Norges Forskningsråd).
•Utvikling av funkjsonelle fôr, basert på
bioaktive ingredienser for forbedret
fiskehelse (finansiert av NFR)
•Vaksineutvikling for reker (NFR finansiert
via UiT; samarbeid mellom flere norske
og indiske institusjoner
•Studier av bioremediering av transport stress med bruk av sebrafisk som modell
(finansiert av Senter for internasjonali sering av høgre utdanning)
•Studier av kontroll av lakselus i Atlantisk
laks (Finansiert av MABIT, Tromsø.
Samarbeid med Biorigin Skandinavia)
•Utvikling av teknologi for forbedret
kvalitet av torsk- og kveitelarve
(finansiert av NFR)
•Utvikling av produksjonsteknologi for
leppefisk ( finansiert av europakommisjonen)
Vitenskapelig personale:
Akvahelsegruppen
Kiron Viswanath,
professor og gruppeleder
Mark Powell, professor
Førsteamanuenser:
Monica Fengsrud Brinchmann
Rolv Kristiansen
Kjetil Korsnes
Post doc`s:
Christopher Caipang
Anil Amin, førstemanuensis II
Jan Rombout, professor II
Reproduksjonsgruppen
Igor Babiak,
professor og gruppeleder
Jareeporn Ruangsri forsker på antimikrobielle peptider i slim hos fisk.
Førsteamanuenser:
Sylvie Bolla
Oddvar Ottesen
norsk sjømat 2-2011
27
Foto: © Per Alfsen/EFF
Forbrukeroppfatning av fersk fisk:
Når forbrukeren sier
at en fersk fisk er god eller
dårlig, kan vi måle dette uten
at forbrukeren først må smake?
I et stort prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) via
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), har en rekke forskere ved Nofima bidratt til å kaste
lys over spørsmålet som er stilt i overskriften. Rent umiddelbart kan spørsmålet høres rart ut for det
er jo til syvende og sist de som spiser fisken, som avgjør om den er god eller ikke. Samtidig har de
som arbeider med fisk og fiskevarer behov for å forsikre seg om at fisken de leverer holder en kvalitet
som forbrukeren vil akseptere. Man trenger altså verktøy eller målemetodikk som gjenspeiler gjengs
forbrukeroppfatning av fiskekvalitet. Dette kvalitetsbegrepet er gjerne forstått som spisekvalitet eller
liking (av det engelske to like, uttales oftest ”laiking”). I denne artikkelen vil vi oppsummere resultatene
fra prosjektet. Vi vil også presentere noen data som ikke er omtalt tidligere i Norsk Sjømat.
1. Innledning
I de norske forskriftene har bestemmelse av
fiskekvalitet vært knyttet til å måle innholdet av en bestemt kjemisk komponent kalt
TMA (trimetylamin). Tidligere forskning
har vist at innholdet av TMA samsvarer
godt med nedbrytningen av fiskekjøttet
(hvitfisk). Dette innebærer at fisken har god
(nok) kvalitet dersom innholdet av TMA er
28 norsk sjømat 2-2011
under en viss verdi. Det er for øvrig vist at
TMA ikke kan brukes som kvalitetsmål på
oppdrettstorsk fordi innholdet av TMAO,
forløperen til TMA, er så lavt at TMA-nivået
aldri vil overstige grenseverdiene.
I tillegg til forskrifter har man hatt
mikrobiologiske retningslinjer. Disse sa at
grenseverdiene for hvor mange bakterier
som kunne aksepteres (totalkim eller TVC;
Total Viable Count) ikke var absolutte.
Etter 1. mars 2010 er de norske forskriftene/retningslinjene erstattet med et felles europeisk regelverk, ofte omtalt som
”Hygienepakken” (Kommisjonsforordning
2073/2005) og i dette regelverket er kvalitetskravene på fisk ikke knyttet til kimtallsmålinger. Som tidligere er det sensoriske
[©] Tekst: J.Østli, M. Esaiassen, A. Ådland Hansen, K. Heia, S. Langsrud, M. Rødbotten. Nofima
krav (i den nye hygieneforskriften brukes
begrepet organoleptisk).
Både TVC- og TMA-målinger er
”destruktive”. Det vil si at fisken som skal
måles må males opp. For det andre kreves
det spesielt laboratorieutstyr og trent personell. I tillegg er totalkimsmålinger tidkrevende. Det går gjerne 3 døgn før man
kan lese av resultatet.
Hvor lenge har den ferske fisken god
nok kvalitet? Selv om fisken fanges i dag,
så skal den kanskje fileteres og transporteres til en butikk hvor forbrukeren skal
kjøpe den. Hvor lang tid kan det gå fra den
er fanget til et flertall av forbrukerne sier at
fisken ikke er akseptabel å spise? Hvilken
innflytelse har lagringstemperaturen på
kvalitetsaksepten?
I inneværende prosjekt har Nofima
sett mer på disse spørsmålene. Vi har vært
spesielt opptatt av å se om det er mulig, på
en objektiv måte, å måle kvaliteten på den
rå fisken slik at den sammenfaller med forbrukeroppfatningen (spisekvaliteten eller
liking). Hvis man kunne finne slike objektive metoder, ville en praktisk anvendelse
være at de butikkansatte har et verktøy de
kan bruke i sitt daglige virke. Dette kan
videre stimulere kvalitetsarbeidet i butikk
og samtidig være en dokumentasjon på
hvilken fiskekvalitet utsalgsstedet opererer
med. Utsalgsstedenes kvalitetskrav vil også
kunne forplante seg bakover i verdikjeden
og dermed bidra til å løfte kvalitetsarbeidet
i hele bransjen.
Vi vil kort beskrive det som er gjort i
prosjektet. De fleste metodene og resultatene er allerede presentert i Norsk Sjømat,
så den interesserte leser henvises til disse
artiklene dersom man ønsker mer utførlig
informasjon.
Forprosjekt:
Utvalg og representativitet
Et naturlig krav å stille til de metodene
vi anvender, er at de faktisk måler det vi
ønsker å måle. Siden vi ikke kunne måle alle
fiskene eller alle filetene som ble produsert
i forsøket, måtte vi være sikre på at de som
ble målt kunne sies å være representative for
hele filetpartiet.
For å sjekke om dette var tilfelle, fisket,
produserte og lagret vi fileter av 25 ferske
torsk. Disse ble fisket med juksa, hurtig
nedkjølt og filetert før sensorisk profilering
og mikrobiologiske analyser. Alle de 25
høyrefiletene ble profilert etter 5 dager og
alle de 25 venstrefiletene ble profilert etter
13 dager. All lagring foregikk på is ved 0
°C. Resultatet viste små kvalitetsforskjeller. Dette gjaldt blant de 25 filetene som
ble målt den enkelte dag og mellom de
to målingene. Det var betydelig forskjell i
antallet bakterier i de to partiene, men dette influerte i liten grad på den sensoriske
profilen. Vår konklusjon er at fisk som er
fisket, behandlet og oppbevart på samme
måte, har en lik kvalitetsmessig utvikling.
En mer utførlig beskrivelse av oppsett og
resultater fra dette forsøket finnes i Norsk
Sjømat nr 5, 2009, side 16-18.
Dette forsøket var en viktig innledning
til hovedforsøket hvor vi også skulle bruke
forbrukere som måleinstrument. Vi vet at
forbrukernes oppfatninger varierer mye.
Hvis variasjonen mellom fileter i samme
parti/batch også hadde vært stor, hadde det
blitt umulig å si om forbrukernes varierende oppfatning skyldtes reell variasjon i
hvert parti med fisk, eller om det skyldes
den forbrukervariasjonen vi vet er vanlig.
2. Hovedprosjektet
For å kunne gjennomføre prosjektets
målsetting, måtte vi la utvalgte forbrukere smake på fisk lagret under ulike,
men kjente betingelser. Samtidig måtte
filet fra samme parti/batch bli gjenstand
for en rekke objektive analyser. Ved å sammenligne resultatet fra de objektive analysene med den vurderingen som ble gitt av
forbrukerne kunne vi undersøke om noen
av de objektive metodene kunne ”erstatte”
forbrukervurderingen. Hvis metoden(e) i
tillegg var hurtig(e), kostnadseffektiv(e) og
ikke destruktiv(e), ville vi være på linje med
de ambisjonene som prosjektets målsetting
skisserte. Utfordringen var dermed å skaffe
filet med tilstrekkelig kvalitetsvariasjon,
rekruttere forbrukere, etablere faggrupper
som skulle utføre de øvrige målingene og la
alt foregå på samme dag. Dette skjedde 3.
desember 2009.
Råstoff
Forsøket krevde at vi anskaffet torskefilet
som både var av ulik alder og som var lagret
på to ulike temperaturer (dette for å få mer
reell variasjon). Vi måtte også bestemme
oss ca 1 måned på forhånd når forsøket
skulle gjennomføres. Med de utfordringer
været kan gi oss på høsten, var det umulig
å vite om vi faktisk kunne komme i mål på
første forsøk. Finnmark og Båtsfjord viste
seg imidlertid å være begunstiget med godt
fiske og gode nok værforhold fra midten
av november. Av praktiske årsaker måtte
vi også bestemme at all fisken/fileten skulle
lagres først på 0 °C i 4 dager (2 dager rund
+ 2 dager etter filetering). Deretter skulle
fileten enten legges inn på 4 °C, eller fortsatt
lagres på 0 °C. Dette regimet ble valgt fordi
filetene skulle sendes og lagres i Tromsø
og på Ås samtidig. Det var disse to stedene
forbrukerne skulle komme til. Et utmerket
samarbeid med Båtsfjordbruket sørget for
at all torsken ble likt behandlet, likt pakket
og de besørget også at fileten ble levert nærmeste terminal. I tabell 1 gis det en oversikt
over hvilke filetkvaliteter som var tilgjengelig i forsøket 3. desember.
Tabell 1: Oversikt over lagringsbetingelser og hvilke kvaliteter som ble testet av forbrukerne. Alle
filetkvalitetene ble målt med en eller flere objektive metoder.
Filet
Antall døgnDeretter lagret Forbruker
-betegnelse lagret på 0 °C
på 4 °C
-test
Andre målemetoder,
inkludert sensorikk
15 15X
12 12X
10 10
8
8X
5
5X
4+8 48
4+6 46
4+4 4 4X
4+1 4 1X
7+3 73
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
norsk sjømat 2-2011
29
I tabell 1 ser vi de behandlingskombinasjonene som var tilgjengelige analysedagen. Eksempelvis ble filetkvaliteten med
betegnelse 4+4 først lagret 4 døgn på 0 °C,
deretter 4 døgn på 4 °C. Vi ser også at det
var flere filetalternativer tilgjengelig enn det
forbrukerne smakte på (kolonne 4). Alle
filetalternativene ble målt med en eller flere
målemetoder (kolonne 5).
Måleinstrumenter/-metoder
I tillegg til at forbrukerne skulle si sin
mening etter å ha smakt filetene, ble filetene
gjenstand for en rekke andre målinger. I det
følgende gjennomgås alle metodene kort.
i oppfatningen av varianten 4+1 mellom
Ås og Tromsø. Det er interessant å merke
seg at begge steder svarte nesten 30 % av
deltagerne at de kunne tenke seg å kjøpe
en filet som var lagret i 15 dager. Mer
informasjon finnes i Norsk Sjømat nr 5,
2010 side 32-34.
I figur 2 ser vi hvordan liking fordelte
seg på den torskefileten som var lagret i 12
døgn på 0 °C. 1 betyr at man likte produktet svært dårlig, 9 at man likte det svært
godt. Summen av de blå (Tromsø) og de
TROMSØ
ÅS
80
Forbrukertesten
70
60
50
Prosent
Vi valgte å gjøre forbrukertesten på to
forbrukerpaneler, et på Ås og et i Tromsø.
Forbrukerne ble rekruttert via lag og foreninger. Forutsetningen for å delta var at
de spiste torsk og at de regelmessig kjøpte
fersk fisk. Til sammen 236 forbrukere gjennomførte testen som gikk ut på å smake og
bedømme 6 biter av dampet torskefilet med
ulik kvalitet (se kolonne 4 i tabell 1). Forbrukerne ble kun informert om at det var
torskefilet de skulle smake på, ikke at fileten
var lagret ved ulike temperaturer og hadde
ulik alder. Rekkefølgen hver forbruker
smakte filetbitene på var tilfeldig og det er
gjennomsnittsresultatene fra alle forbrukerne som er interessante, ikke hva hver enkelt
forbruker svarte. Et annet og kjent forhold
er at det er sjeldent forbrukere er ”enige” om
hvilke produkter som er best. For å illustrere dette viser vi to figurer, en som viser
kjøpsvilje for alle produktene (figur 1) og
en som viser hvordan forbrukerne vurderte
den torskefileten som var lagret på is i 12
døgn (figur 2).
røde (Ås) kolonnene er hver for seg 100%.
Først legger vi merke til at samme produktet har blitt bedømt over hele skalaen både
på Ås og i Tromsø. Videre ser vi at prosentvis fordeling er nokså lik mellom Ås og
Tromsø for liking 1, 4, 5, 6 og 7. For 2, 3,
8 og delvis 9 er det store forskjeller. Mens
11-14 % av forbrukerne på Ås brukte 2 og
3 på likingskalaen, var det mindre enn 5
% i Tromsø.19 % bedømte fileten til 8 i
Tromsø. Tilsvarende på Ås var 4 %. Gjennomsnittlig liking for dette produktet var
6,1 i Tromsø og 5,2 på Ås.
40
30
20
10
0
5
8
12
15
4+1
4+4
Filettyper (se tabell 1)
Figur 1: Svarfordeling på spørsmålet: Ja jeg ville kjøpt en filet med slik kvalitet
TROMSØ
25
ÅS
20
30 norsk sjømat 2-2011
Prosent
15
I figur 1 ser vi hvor mange som svarte
ja på spørsmålet om de kunne tenke seg
å kjøpe en filet av tilsvarende kvalitet
som de nettopp hadde smakt på. Vi ser
at bedømmelsene spriker en del mellom
Ås og Tromsø (målinger av totalkim og
TMA tilsier at kvaliteten på filetene var
lik, uavhengig av sted). Vi ser at i Tromsø
var det 4 varianter med høy kjøpsvillighet (5, 8, 12 og 4+1). På Ås var det bare
tre varianter med høyere kjøpsvillighet
enn 50 % (5, 8 og 12). Variant 15 og 4+4
kom dårligst ut, mens vi ser et stort sprik
10
5
0
1
2
3
4
5
Liking
6
7
8
9
Figur 2: Forbrukerpanelene på Ås og i Tromsø sin bedømmelse/liking av fersk torskefilet lagret i
12 døgn på 0°C .
Sensorisk profilering
En sensorisk profilering gjøres av et trent
panel som bedømmer intensiteten av
bestemte egenskaper knyttet til utseende,
lukt, smak og tekstur. I dette tilfelle ble
hvert parti målt på 28 sensoriske egenskaper. Resultatet blir en profil for hvert
parti. Forskjellene mellom partiene sees
som ulik intensitet/tilstedeværelse av den
enkelte sensoriske egenskap. Som vist i
tabell 1, var det en rekke filetvarianter som
ble gjenstand for sensorisk profilering. Den
ferskeste fisken var karakterisert av høy
intensitet/tilstedeværelse av syrlig lukt og
smak, og lav intensitet/tilstedeværelse av
fermentert/sur lukt og smak, lukt/smak av
ammoniakk, bittersmak, emmen lukt/smak
og svovellukt/-smak. Tilstedeværelsen av
egenskapen syrlig lukt og smak ble hurtig
redusert dersom fileten ble lagret ved høyere temperatur. Ved sammenligning mellom
de sensoriske resultatene og forbrukernes
resultater ser vi at de sensoriske egenskapene/beskrivelsene syrlig lukt og syrlig smak
er ønskede egenskaper for en god kvalitet
på fileten. Tørrfiskvrakere legger derimot
noe helt annet i begrepet syrlighet.
Den fileten som var lagret lengst ble
karakterisert ved tydelig tilstedeværelse
av egenskapene sur, fermentert og ammoniakk. En interessant effekt av temperatur
fant vi ved å sammenligne filet lagret i 12
døgn ved 0 °C og 4+8 (4 døgn på °C, deretter 8 døgn på 4 °C). Førstnevnte hadde
svært lite av egenskapene sur/fermentert
og ammoniakk, mens sistnevnte hadde
svært høy tilstedeværelse av disse egenskapene. En mer omfattende beskrivelse av
dette forsøket finnes i Norsk Sjømat nr 5,
2010, side 32-34.
Mikrobiologi og TMA
Mikrobiologiske analyser og måling av TMA
ble gjennomført både i Tromsø og på Ås for
å se om filetpartiene hadde sammenlignbar
kvalitet ved servering. Måling av totalkim
og sulfidproduserende bakterier viste at
filetene som var lagret de to stedene hadde
lik mikrobiologisk kvalitet.
I tillegg ble det brukt hurtigmetoden FAST (Colifast) for bestemmelse av
sulfidproduserende bakterier. Videre ble
tilstedeværelsen av Pseudomonas (på CFCagar) kvantifisert.
Heller ikke innholdet av TMA gir
grunnlag for å si at filetene på Ås og i Tromsø hadde forskjellig kvalitet. Vi konstaterer
også at det bare var filet med kortest lagringstid (5 døgn på 0 °C eller 4+1 ved hhv
0 °C og 4 °C) som lå under grenseverdiene i
de nå utgåtte forskriftene.
Alle resultatene fra de mikrobiologiske
analysene, inkludert TMA, er beskrevet i
tre tidligere artikler i Norsk Sjømat: Nr 5,
2010, side 20-22, nr 1, 2010, side 14-15
og nr 6, 2009, side 30-32.
pH og TVN
pH og TVN (Total Volatile Nitrogen) er
målemetoder som brukes i mange sammenhenger. pH måler surhetgraden i fileten.
TVN måles i mg/100 g og nedbrytingen av
fiskemuskelen resulterer i at TVN øker.
Vi ser av tabell 2 at pH i begge temperaturforløp starter ved 6,8-6,9. pH synker
noe først for så å stige ved de lengste lagringspunktene. Men variasjonen er svært
liten mellom de forskjellige lagringsbetingelsene. For TVN ser vi at på 0 °C er
innholdet rundt 11 mg/100g i yngste filet.
Det stiger så til 21 mg/100g før det faller tilbake til 12 mg/100g. I eldste filet er
innholdet steget til ca 46 mg/100 g. På 4
°C ser vi at den yngste fileten hadde drøyt
9 mg N/100g og dette stiger gradvis til
nesten 70 mg N/100g i fileten med lengst
lagringstid.
Filetindeks
Filetindeks er en metode som tar utgangspunkt i en sensorisk vurdering av rå fiskefilet. Rå fiskefilet degraderes gradvis ved
lagring (hurtigere ved høyere temperatur)
og disse endringene er det mulig for en
trenet person å observere. Metoden fordrer
at man bruker et skjema med karakterer for
egenskaper ved fileten relatert til lukt, spalting, farge, overflate og konsistens. Bedømmelsen gjøres av et trenet panel på 3-4
personer. Samlet poengsum sammenlignes
så med en mal og vil ideelt sett karakterisere
filetkvaliteten. Økende indeks indikerer
dårligere kvalitet. En nærmere omtale av
dette forsøket finnes i Norsk Sjømat 2010
nr 6 side 36-37.
I tabell 3 ser vi at filetindeksen øker
med økende lagringstid. Dette gjelder så
vel ved 0 °C, som ved 4 °C
NIR
Nær-infrarød spektroskopi (NIR) er en
ikke-destruktiv målemetode som tar
utgangpunkt i å registrere hvordan lys på
ulike bølgelengder absorberes av fileten.
Ved å måle endringer i lysabsorpsjonen
kan NIR-spekteret brukes til å si noe om
kvalitetsutviklingen i fileten. Det er i andre
studier vist at ved bruk av spektroskopi
for ferskhetsbestemmelse (målt som dager
lagret på is) kreves det standardiserte lagringsbetingelser. Videre er det avdekket at
Tabell 2: pH og TVN
Lagringstid (døgn) ved 0°CGj.snitt pHGj.snitt mg N/100g
5
8
10
12
15
6,811,2
6,721,0
6,612,3
6,912,3
7,046,3
Lagringstid (døgn) ved 0°C, deretter ved 4°CGj.snitt pHGj.snitt mg N/100g
4+1
4+4
4+6
4+8
6,99,3
6,822,5
6,837,5
7,168,3
Tabell 3: Filetindeks
Lagringstid i døgn
Filetindeks
5
8
12
15
2,54,1 4,57,2
4+1
4+4
5,1 7,0
norsk sjømat 2-2011
31
den spektroskopiske utviklingen er uavhengig av mikrobiologisk vekst gjennom stort
sett hele lagringsforløpet. Det er først ved
høye bakteriekonsentrasjoner at det oppstår
spektrale endringer som kan knyttes direkte
til mikrobiologisk vekst. I dette forsøket,
hvor også fileter delvis lagret på 4 °C inngikk, vil ikke ferskhetsbestemmelse være et
riktig mål. Derimot gir den mikrobiologiske
påvirkningen av absorpsjonsspekteret en
viktig forklaring til grad av forbrukeraksept
av fiskefiletene. En nærmere omtale av dette
forsøket finnes i Norsk Sjømat nr 4, 2010
side 30-31.
3. Statistikk og resultater
Hensikten med forsøket var å se om de vurderingene forbrukerne gjorde, sammenfalt
(korrelerte) med resultatene fra en eller flere
av målemetodene. Siden materialet som
skulle analyseres var omfattende, måtte vi
bruke multivariate statistiske teknikker for
å se hvilke metoder eller kombinasjoner av
metoder som gav de beste resultatene. En
ekstra utfordring fikk vi fordi de to forbrukerpanelene vurderte produktene ulikt.
Mens det ene panelet likte produktene
(gradvis) mindre med økende lagringstid, sa
det andre panelet at enten var produktene
akseptable eller så var de det ikke. Dette
innebærer at noen måleresultater ”passet”
best på den ene panelet og noen best på det
andre. Vi vil kommentere dette der hvor
det er nødvendig. Forbrukerne skulle vurdere filetene på to måter, etter å ha smakt.
Først var det liking, dvs gi produktet en
karakter fra 1(dårligst) til 9(best) (se figur
2). Deretter skulle de svare på om de ville
kjøpe produktet eller ikke (se figur 1). I
den statistiske behandlingen har vi brukt
liking. Fordi de statistiske analysene er så
omfattende, velger vi i denne artikkelen å
omtale resultatene med å bruke ord i stedet
for tabeller/figurer eller andre grafiske presentasjoner.
Sensorisk profilering
Når man sammenligner forbrukeroppfatningene med den sensoriske profilen
til filetprøvene, finner vi veldig god sammenheng. Den beste filetkvaliteten, ifølge
forbrukerne, ble av det sensoriske panelet
beskrevet med andre egenskaper enn fileter med den kvaliteten som forbrukerne
beskrev som dårlig. Dermed kan vi konklu-
32 norsk sjømat 2-2011
dere med hvilke objektive egenskaper som
er ønsket i en torskefilet, og hvilke som er
uønsket.
Mikrobiologi og TMA
Totalkim var den mikrobiologiske metoden som best samsvarte med forbrukernes
oppfatning av kvalitet (liking). I tillegg
korrelerte også TMA relativt godt med
den bedømmelsen som forbrukerpanelene
gjorde. Totalkim korrelerer også bra med
lagringstiden (tid etter fangst) for filet lagret
ved 0 °C. Når det gjaldt lagring på 4 °C var
det for få prøver til å kunne trekke sikre
konklusjoner. Pseudomonas (CFC) korrelerte i mindre grad med forbrukeroppfatningene, mens antallet sulfidproduserende
bakterier reflekterte i minst grad det forbrukerne mente. FAST hurtigmetode (mål
på sulfidproduserende bakterier, Colifast)
hadde dårlig evne til å predikere hvorvidt
produktene ville likes.
pH og TVN
pH synes uegnet som metode i dette tilfellet
da det ikke var noen statistisk sammenheng
med forbrukeraksept.
TVN fungerte bra for å predikere forbrukeraksept i Tromsø. TVN sammenfalt
også godt med lagringstid på 4 °C.
Filetindeks
Filetindeks skiller godt mellom de ulike filetene og viser veldig god sammenheng med
lagringstid. Dette gjelder både ved 0 °C og
ved 4 °C. Filetindeks korrelerer godt med
forbrukeroppfatningene til panelet på Ås.
NIR
NIR ser lovende ut som målemetode, men
det er for få målepunkter (dvs filetprøver) til
å kunne trekke sikre konklusjoner.
4. Avslutning
Dette forsøket var så omfattende at vi i
samarbeid med oppdragsgiver måtte gjøre
mange prioriteringer. En konsekvens av det
store omfanget ble at forbrukerne smakte
på litt for få prøver til at vi kan trekke sikre
nok konklusjoner og at vi burde hatt flere
lagringstidspunkter for prøvematerialet mot
slutten av holdbarhetstiden. Dette gjør at
styrken eller sikkerheten i resultatene ikke
ble så god som ønsket. På den annen side
gir studien et godt grunnlag for å avgjøre
hvilke metoder som synes å ha det beste
utgangspunktet i forhold til prosjektets
hovedformål: ”…å komme fram til de best
egnede målemetodene som beskriver forbrukernes oppfatning av fersk fisk”. Med
best egnede målemetoder menes også mest
praktisk anvendelige og kostnadseffektive
målemetoder i forhold til ståsted i verdikjeden; fersk fisk innlandsmarkedet.
Vurderer vi resultatene i lys av hovedmålsettingen, er det flere av de metodene
som her er brukt, som i mindre grad synes
egnet. Sensorisk profilering er ikke spesielt
egnet fordi det er tildels ressurskrevende.
Når vi kommer til mikrobiologiske og kjemiske målemetoder, blir det en avveiing
om disse kan defineres som kostnadseffektive og/eller praktiske fordi de krever spesiell utrustning i tillegg til at de kan være
tidkrevende. Fast (Colifast), som er en
hurtigmetode, oppfyller nevnte krav, men
metoden synes i liten grad å reflektere forbrukeroppfatningen. Her må det føyes til
at metoden heller ikke ble utviklet for dette
formålet. Det er mulig at man kan utvikle
andre mikrobiologiske eller kjemiske hurtigmetoder som har som formål å korrelere
med forbrukeraksept, men dette er utenfor
dette prosjektets ambisjonsnivå.
En metode som kan være praktisk
anvendelig, kostnadseffektiv og ikkedestruktiv er filetindeks. NIR er også
lovende, men her kreves det, på linje med
eventuelle mikrobiologiske hurtigmetoder,
et betydelig FoU-arbeid før man kan tilby
fungerende løsninger. Ser vi resultatene
samlet, og i tillegg vurderer konsekvensene
av at filetutvalget måtte begrenses, gir dette
argumenter for å følge opp resultatene i en
ny studie. I en ny studie må antallet prøver
økes og antallet metoder reduseres.
[©] tekst: Line Valen
Forslag til to nye
sjømatprodukter
fra sjømat-elskende
forbruker
Jeg har bakgrunn fra Japan (språkstudier)
og japansk mat (kokebok/sushilære
og sushikurs) og vil gjerne gjennom
Norsk Sjømat få komme med to forslag
til nye produkter/produktutvikling som
jeg håper kan interessere noen bedrifter.
Eventuelt interesserte bes kontakte meg
på [email protected].
Breiflabblever
”Dette er Japans svar på foie gras,” sa han
som sent på 1980-tallet serverte meg den
første smak av dampet breiflabblever med
ponzu-dip. Det heter ankimo på japansk,
der breiflabb er vinterfisk – og visstnok
utryddelsestruet. (Alt japanere synes smaker godt har det en tendens til å bli lite igjen
av i Stillehavet.)
Sammen med en japansk kokk skrev
jeg en kokebok om japansk mat midt på
1990-tallet og også i kjølvannet av den
utgivelsen luftet jeg idéen om å gjøre delikatessen breiflabblever mer tilgjengelig for
det norske markedet. Den gang var det
ikke så stor interesse – og jeg foreslo det
sikkert heller ikke for rette vedkommende,
eller i rette forum.
Men nå som jeg har fått vite om tidsskriftet Norsk Sjømat, roper jeg ut: ”Er det
noen interesse for å utvikle breiflabblever
som produkt til det norske markedet?”
Om man lurer på om det ville slå an:
prøv ”breiflabblever” som søkeord på Kvasir og se selv. Folk her i Oslo, i det minste,
er blitt obs på breiflabblever etter å ha
smakt det på Alex Sushi, og jeg ser at VG til
og med har kommet med oppskrift på det.
(Jeg er ikke helt enig med den oppskriften
da, men det fins jo alltid flere måter å gjøre
ting på.)
Om noen er interesserte, tar jeg først
Norway Bussekspress-avgang til hvor det
enn skulle være!
Hot & Spicy torskerogn
Torskerogn er jo noe vi er godt kjente med
i det norske kjøkken, og det er kjempegodt
bare kokt, til skrei. Men japanerne har en
konserveringsmetode med sterk krydring
som smaker rågodt! Det kalles tarako – med
(sterkt) krydret og konservert torskerogn,
og mentaiko – med (sterkt) krydret og konservert seirogn. For seiens vedkommende,
er det stillehavsarten Alaska Pollack som er
i bruk i Japan.
Og der spises disse rognvariantene,
som konserveres og krydres på samme
måte, med ris og som pastasaus. Da jeg
studerte i Japan, brukte jeg å spise det som
pålegg på brød.
Jeg har selv prøvd å konservere og krydre torskerogn på den japanske måten, og
det ble godt – men ikke like godt som den
tarako eller mentaiko man får tak i i Japan.
Jeg er helt overbevist om at en slik
tilberedning ville slå stort an her hjemme
også. Kanskje over hele Europa. (I Japan
produseres det ikke nok til å eksportere
det.)
Så også her roper jeg ut: ”Om noen
er interesserte i å utvikle sterkt krydret
torskerogn som produkt, organiserer jeg
gjerne en studietur til Japan!” Jeg stiller
til og med gratis som tolk, mot framtidige
betalinger i nettopp spicy torskerogn!
norsk sjømat 2-2011
33
NM i Sjømatprodukter 2011
– vinnerne er kåret
Lillestrøm 9. februar, SMAK-2011 og mange bedriftsrepresentanter
venter spent på at fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen skal
utrope vinnerne. 37 medaljer for fiskekaker, fiskekarbonader,
fiskepudding, fiskeboller, fiskegrateng, ferdigrett og
nyheter skal få nye eiere.
Kjære alle sammen!
Det er noen dager på jobb som helt klart er
artigere enn andre. Å bli invitert hit i dag gjør
dagen i dag til en av de absolutt hyggelige.
Denne konkurransen og denne premieutdelinga løfter fram verdier som ligger midt i hjertet
av visjonen og målsettingene regjeringen har
for den norske sjømatnæringas framtid, at
vi skal være verdens fremste sjømatnasjon,
slik åpner Lisbeth Berg-Hansen sin tale for
premieutdelingen.
NM i Sjømatprodukter for industribedrifter og håndverksbedrifter 2011
ble arrangert av Norske Sjømatbedrifters
landsforening (NSL) i samarbeid med
34 norsk sjømat 2-2011
Høgskolen i Sør-Trøndelag og er støttet av
Innovasjon Norge, Tine, Eksportutvalget
for fisk og Fiskeri- og kystdepartementet.
Målet med konkurransen er å stimulere norsk fiskeindustri til å lage stadig
bedre produkter og å utvikle nye produkter i takt med endringer i forbrukernes
smak og spisevaner.
Produktene ble vurdert av en nøytral
men variert sammensatt jury bestående av
fagfolk og lekfolk i ulike aldersgrupper.
10 dommere vurderte hvert produkt og
gav karakterer fra 1 til 10 for hvor godt de
likte produktet for henholdsvis smak, lukt
konsistens og utseende.
Industri
Klasse: Fiskekaker
Gull: Berggren AS, Kongsvinger
Sølv: Rørvik Fiskmat AS, Rørvik
Bronse:Brødr. Hjønnevåg AS, Uskedalen
Klasse: Fiskekarbonader
Gull: Rørvik Fiskmat AS, Rørvik
Sølv: Rørvik Fiskmat AS, Rørvik
Bronse:Norsk Kvalitetsmat AS, Rindal
(to produkter fra Norsk Kvalitetsmat
delte bronsemedaljen)
Klasse: Fiskepudding
Gull: Maritim Food AS, Fredrikstad
Sølv: Brødr. Hjønnevåg AS, Uskedalen
Bronse:MaxMat AS, Bodø
Klasse: Fiskeboller
Gull: Ferdigmat AS, Arendal
Sølv: MaxMat AS, Bodø
Bronse:Ferdigmat AS, Arendal
[©] Tekst: kari merete griegel
Klasse: Fiskegrateng
Gull: Lofotprodukt AS, Leknes
Sølv: Findus Norge AS
Bronse:Lofotprodukt AS, Leknes
Klasse: Fiskekarbonader
Gull: Knutstad og Holen AS, Hamar
Sølv: Taste of Måløy UB, Måløy
Bronse:Berggren AS, Kongsvinger
Klasse: Ferdigrett
Gull: Lofotprodukt AS, Leknes
Sølv: Findus Norge AS
Bronse:MaxMat AS, Bodø
Klasse: Fiskepudding
Gull: Tistedal Delikatesse AS, Tistedal
Sølv: Fiskeeksperten Reinhartsen AS,
Kristiansand
Bronse:Brødr. Berggren AS, Sandefjord
Klasse: Nyhet
Gull: Enghav Haugesund AS,
Haugesund for Lakseterrin
Sølv: Enghav Haugesund AS,
Haugesund for Skalldyrterrin
Bronse:Norsk Kvalitetsmat AS,
Rindal for Lunsjkake
Håndverk
Klasse: Fiskekaker
Gull: Berggren AS, Kongsvinger
Sølv: Fiskeeksperten Reinhartsen AS,
Kristiansand
Bronse:Berggren AS, Kongsvinger
Klasse: Fiskegrateng/ferdigrett
Gull: Fiskeeksperten Reinhartsen AS,
Kristiansand
Sølv: Trollkrabben AS, Stord
Bronse:Knutstad og Holen AS, Hamar
Klasse: Nyhet
Gull: Fiskeeksperten Reinhartsen AS,
Kristiansand for Lange Chop Chuey
Sølv: Knutstad og Holen AS,
Hamar for Laksepostei
Bronse:Leica Fiskeprodukter AS,
Norddyrøy for Marinert Tare
Fiskeri- og kystministeren sammen med stolte
sølvvinnere fra ungdomsbedriften Taste of
Måløy.
norsk sjømat 2-2011
35
Vi gratulerer vinnerne av
for Industrib
Berggren AS
Klasse: Fiskekaker
Rørvik Fiskmat AS
Klasse: Fiskekarbonader
Maritim Food AS
Klasse: Fiskepudding
Vi gratulerer AS Berggren med 2 Gull i NM i Sjømatprodukter!
AS Berggren benytter eggehvite som bindemiddel i sine vinnerprodukter: Fiskekaker
– NM i Sjømatprodukter for Industribedrifter 2011
Nortura Eggprodukter er Norges ledende leverandør
av fersk og fryst eggehvite. Eggehvite er et rent og
naturlig produkt, og bidrar til flott farge, konsistens
og smak i sluttproduktet. Omfattende studier viser
at eggehvite egner seg meget godt som bindemiddel både i fiske- og farseprodukter.
Nortura Eggprodukter er også ledende leverandør
av alle andre typer bearbeidede eggprodukter
til Næringsmiddelindustien og Storhusholdningsmarkedet.
Våre produkter spenner fra eggehvite og heleggmasse til eggeplomme og ferdig kokte egg.
36 norsk sjømat 2-2011
I tillegg har vi et variert sortiment av helfabrikata
som for eksempel pannekaker, vafler og omeletter.
Vi har produktene din bedrift trenger
– kontakt oss på tlf. 33 06 55 02
Les mer om oss på www.nortura.no
NM i Sjømatprodukter
bedrifter 2011
Ferdigmat AS
Klasse: Fiskeboller
Lofotprodukt AS
Klasse: Fiskegrateng & Klasse: Ferdigrett
Enghav Haugesund AS
Klasse: Nyhet – Lakseterrin
Leverandør av hvitlaksfarse
TAVAN
Fish processing factory
FO-520 Leirvik, Faroe Islands
Tel: +298 44 33 55 • Fax: +298 44 33 77
Mobil: +298 212255 • E-mail: [email protected]
NSL
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Vi gratulerer
vinnerne av NM
i Sjømatprodukter
TINE Ingrediens
Vi blander oss i det meste
www.tineingrediens.no tlf: 03080
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
norsk sjømat 2-2011
37
Vi gratulerer vinnerne av
for Håndverks
Berggren AS
Klasse: Fiskekaker
Knutstad og Holen AS
Klasse: Fiskekarbonader
Tistedal Delikatesse AS
Klasse: Fiskepudding
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
Leverandør av hvitlaksfarse
TAVAN
Fish processing factory
FO-520 Leirvik, Faroe Islands
Tel: +298 44 33 55 • Fax: +298 44 33 77
Mobil: +298 212255 • E-mail: [email protected]
38 norsk sjømat 2-2011
Vi gratulerer
vinnerne av NM
i Sjømatprodukter
TINE Ingrediens
Vi blander oss i det meste
www.tineingrediens.no tlf: 03080
NSL
NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING
NM i Sjømatprodukter
sbedrifter 2011
Fiskeeksperten Reinhartsen AS
Klasse: Fiskegrateng/ Ferdigrett
Fiskeeksperten Reinhartsen AS
Klasse: Nyhet –Lange Chop Chuey
Vi gratulerer AS Berggren med 2 Gull i NM i Sjømatprodukter!
AS Berggren benytter eggehvite som bindemiddel i sine vinnerprodukter: Fiskekaker
– NM i Sjømatprodukter for Håndverksbedrifter 2011
Nortura Eggprodukter er Norges ledende leverandør
av fersk og fryst eggehvite. Eggehvite er et rent og
naturlig produkt, og bidrar til flott farge, konsistens
og smak i sluttproduktet. Omfattende studier viser
at eggehvite egner seg meget godt som bindemiddel både i fiske- og farseprodukter.
Nortura Eggprodukter er også ledende leverandør
av alle andre typer bearbeidede eggprodukter
til Næringsmiddelindustien og Storhusholdningsmarkedet.
Våre produkter spenner fra eggehvite og heleggmasse til eggeplomme og ferdig kokte egg.
I tillegg har vi et variert sortiment av helfabrikata
som for eksempel pannekaker, vafler og omeletter.
Vi har produktene din bedrift trenger
– kontakt oss på tlf. 33 06 55 02
Les mer om oss på www.nortura.no
norsk sjømat 2-2011
39
[©] Tekst: Livar Frøyland, nifes
Foto: © Kim Holthe/EFF
Dagens oppdrettslaks
er fortsatt en god
kilde til marine
omega-3 fettsyrer
Analyser av dagens oppdrettslaks fra 2010 viser at en voksen person som spiser én
laksemiddag får dekket behovet for de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA for en hel uke.
Hvor mye EPA+DHA inneholder
laksen?
Analyser av oppdrettslaks som NIFES har
gjennomført viser stor variasjon i innholdet av EPA og DHA i laks. Resultatene av
analysene for norsk oppdrettslaks fra 2010
viser at et middagsmåltid på 100-150
gram for en voksen person dekker EFSAs
anbefalte inntak for en hel uke av EPA og
DHA for friske folk. I perioden 2005-2010
inneholdt oppdrettslaksen 1,7-2,7 gram
EPA+DHA per 100 gram laksefilet (http://
nifes.no/sjomatdata/). I 2010 viste analysene at laksen gjennomsnittlig inneholdt
2.1 gram EPA + DHA per 100 gram. EUs
mattrygghetsorgan, EFSA, anbefaler for
friske folk et daglig inntak av 0,25 gram
EPA og DHA for å beskytte mot hjerte- og
karsykdommer.
Hva betyr innholdet av EPA +
DHA i laks for oss?
Foreløpig vet vi lite om hvilken helseeffekt oppdrettslaks har hos friske folk, men
NIFES har vært prosjektleder for tre spiseforsøk med laks til risikogrupper. I disse
forsøkene er det fokusert på effekten av
EPA+DHA i sjømat. I den første studien
fikk hjertepasienter laks med tre ulike
40 norsk sjømat 2-2011
nivåer av EPA+DHA, dette ble utført i
samarbeid med blant annet Ullevål universitetssykehus som var medisinsk ansvarlig.
Resultatene var positive for alle pasientene
som hadde spist laks med ulikt innhold
av EPA og DHA, men den største positive
effekten ble målt hos pasientene som fikk
laks med høyest innhold av EPA+DHA.
Det andre spiseforsøket ble utført med
kinesiske menn som var i risikosonen for
å utvikle hjerte-kar sykdom. De kinesiske
mennene spiste 100 gram laks til lunsj
mandag til fredag i åtte uker. Resultatet
viste en betydelig reduksjon i risikomarkører hos de som spiste laks sammenliknet med de som beholdt vanlige kosthold.
NIFES har også nylig avsluttet en identisk studie med kinesiske kvinner, og de
foreløpige resultatene viser at laksen gir
tilsvarende reduksjon i risikomarkører hos
denne gruppen.
For at man skal kunne si mer om hva
innholdet av EPA+DHA i laksen har å si for
helsen vår, må dette dokumenteres i storskala spiseforsøk med friske mennesker og
foreløpig er ikke tilstrekkelig dokumentasjonen tilgjengelig.
Basert på analyseresultatene og EFSAs
anbefalinger kan vi konkludere at oppdrettslaks er en rik kilde til EPA og DHA,
men at vi foreløpig ikke kan konkludere på
om en variasjon i innholdet av EPA+DHA
medfører en endring i helseeffekt.
Hvorfor varierer innholdet av EPA
+ DHA i laks?
Fiskeolje fremstilt av villfisk er i dag
hovedkilden til omega-3 fettsyrene EPA
og DHA i fôr til oppdrettsfisk. Fiskemel
og fiskeolje har imidlertid flere konkurrerende bruksområder, som for eksempel ingredienser i dyrefôr i landbruket, i
kosttilskudd (kapsler) for mennesker, og i
berikete matvarer. De globale villfiskressursene bør derfor utnyttes på best mulig
måte, siden tilgangen er begrenset. Én
mulig konsekvens av dette er å bruke mindre fiskeolje i fôr til oppdrettsfisk. Dersom
marine fiskeoljer i fôret erstattes med planteoljer, går nivået av de marine omega-3
fettsyrene i laksefileten også ned. Det er
likevel ikke slik at for eksempel en 50 %
reduksjon av fiskeolje i fôr fører til en 50
% reduksjon av marine omega 3 fettsyrer
i fileten, da laksens gode evne til å lagre
EPA og DHA gjør at innholdet i fileten blir
mindre redusert enn innholdet i fôret.
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Min mann er kriminell
– men det vil fiskeriministeren
gjøre noe med…
Min mann er fisker, og det har han vært i snart 25 år. Han har eget fartøy,
og skal egentlig være “herre på egen skute”. Men i realiteten…
Fra det øyeblikket han kaster tampene og
forlater kaia, er han i et vanvittig dilemma:
Hvilken regulering, lovparagraf eller forskriftsbokstav MÅ han bryte i dag?
Når han går ut for å dra opp garna som
ble satt dagen før, så håper han at han treffer på RIKTIG fiskeslag, RIKTIG mengde
og RIKTIG kvalitet. For hva skjer hvis det
han får over ripa ikke er RIKTIG?
Fordi det kan bli GALT i forhold til
kvoterettighetene, fredningsbestemmelsene, bifangstordningene, dumpingsbestemmelsene….
Det er ikke lov å kaste fisk på havet.
Det høres jo helt greit ut, så hva er egentlig problemet for min mann når han er på
jobb? Hvorfor blir han kriminell?
Min mann kom på land en gang i høst,
i september, med fin fangst – sei og uer.
Han hadde nok en mistanke om at noe ikke
var helt RIKTIG. Og når han hadde skrevet
under seddelen på kaia, var lovbruddet et
faktum: Han hadde gjort noe GALT!
Han hadde satt garna uten å spesifisere
nøyaktig hva han ville ha på de, men måtte
nøye seg med det som var på garna når han
tok de opp. Og da hadde det sneket seg
mer uer på garna enn fiskeren egentlig ville
ha. Ikke fordi min mann ikke liker uer,
men fordi datoen var feil – det var GALT å
få så mye uer før den 1.oktober! Hva skulle
han gjøre, hvilke valg hadde han?
Hvis han kastet ueren på sjøen, ville
han bli kriminell, det ble GALT i henhold
til dumpingsbestemmelsene.
Hvis han tok ueren med seg på land,
og leverte den til det lokale fiskebruket,
ville han bli kriminell, det ble GALT i henhold til fredningsbestemmelsene. Fordi det
var for mye av den, ble det et brudd på
bifangstbestemmelsene.
Min mann valgte det siste, og det stod
ulovlig fangst på oversikten han fikk fra
Norges Råfisklag. Han har altså gjort noe
GALT – ulovlig! Det tok selvfølgelig staten
seg godt betalt for, på toppen av alt…
Jeg skulle ønske at min mann fikk
enkle og klare retningslinjer for hva som
er RIKTIG og GALT når han skal gjøre jobben sin, og er svært tilfreds med at fiskeriministeren nå tar på seg det pedagogiske
ansvaret med å lære han dette. Hun skal
nå lære min mann om etikk, sånn at han
ikke lengre skal være kriminell når han går
på havet, eller gjøre noe GALT. Hun skal
lære han å overholde norsk fiskerilovgivning, og det synes jeg er bra. Og så håper
jeg at han slipper mer å velge mellom “pest
eller kolera” når han skal gå på jobb, at han
endelig får vite hvordan han skal utøve sin
jobb på RIKTIG måte.
Og så regner jeg med at fiskeriministeren samtidig klarer å rekruttere unge og
driftige fiskere til næringen, noen som vil
være “herrer på egen skute”, det trenger vi
jo også…
Gro Marie J. Nilssen
Breivikbotn
Gro Marie J. Nilssen jobbet i eksportselskapet
Frionor på 80-tallet. Senere drev hun fiskeindustribedriften Breivikbotn Handel i ca. 6 år.
Har deretter vært ansatt som kemner i kommunen i 9 år. Nå jobber hun som lærer på den
videregående skolen .
Det er vanskelig å få praktisk yrkesutøvelse
på sjøen til å harmonere med ”de varme byråkratkontors regelrytteri”, der den ene lovparagrafen slår ihjel den andre.
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 2-2011
41
Ny FIAS-leverandør
Webbasert kvalitets- og
styringssystem for alle typer
virksomheter
Extend AS har nylig blitt en samarbeidspartner til Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS. Extend AS
leverer det webbaserte kvalitets- og styringssystemet Extend Quality System (EQS) som hjelper alle typer
virksomheter med å håndtere styrende dokumenter, registrere hendelser og forbedre arbeidsprosesser.
Extend ble etablert i November 1996 med
basis i utvikling og salg av webløsninger
for bedrifter og offentlig sektor. Etter kort
tid ble det startet et utviklingsprosjekt mot
helsesektoren for å lage et fagverktøy for
kvalitetsstyring. All fokus har de siste
årene ligget på videreutvikling av det webbaserte kvalitetssystemet Extend Quality
System(EQS). Kvalitets- og styringssystemet EQS er bygget over ISO-standarden,og
blant kundene finnes både sertifiserte og
akkrediterte organisasjoner.Spennet i kundemassen er stort. Den minste kunden hittil har 5 ansatte, og den største har 15 000.
Eksempler på kunder er regionale helseforetak, rehabilitering, farmasi/lab, finans,
forskning, kommuner og kommunale foretak, transport, industri og byggevare.
Systemet har høy fleksibilitet, lav brukerterskel og kan tilpasses alle typer virksomheter.
Extend har flere solide samarbeidspartnere innen kvalitet, HMS og prosessforbedring, slik at de kan tilby kundene de
beste rådgivningstjenestene for å støtte opp
rundt EQS. I partnernettverket finner man
bl.a. Teknologisk Institutt AS og Prebio AS.
42 norsk sjømat 2-2011
Bedriften arrangerer årlige brukerkonferanser. I oktober 2010 deltok ca 80
deltakere fra forskjellige organisasjoner på
EQS Brukerforum 2010 på Stjørdal. Over
to dager fikk kundene dele erfaringer, lære
nye funksjoner og bruksområder, samt
bli kjent med andre EQS-brukere rundt
omkring i landet.
Fokus på kvalitetsstyring kan gi
resultater på bunnlinjen. Men den største
suksessfaktoren er ledelsens engasjement i
prosessen.
- Det er en utbredt villfarelse at innføringen av nye IT-systemer hører til under
IT-avdelingen og at kvalitetsstyring er en
HMS-oppgave. Uten ledelsen i en sentral
rolle vil man ikke få de nødvendige ressursene eller prioriteringen som er nødvendig
for å innføre en helhetlig kvalitetsstyring
i virksomheten, forteller administrerende
direktør i Extend AS Kjell H. Husby.
Extend leverer EQS som er et webbasert ledelsesverktøy for kvalitetsstyring
der alle styrende dokumenter, prosedyrer,
sjekklister og avvik kan forvaltes.
Kvalitet lønner seg
- EQS er programvaren som reduserer kvalitetskostnader, forbedrer arbeidsprosesser
og kan øke resultatgraden, sier Husby.
Ledelsens forståelse for og innsikt i
behovet for bevisste kvalitetssprosesser i
en virkshomhet, bør være proposjonalt
med kostnadene det utgjør på bunnlinjen.
Undersøkelser viser at et ikke-bevisst
forhold til kvalitetsstyring sannsynligvis
resulterer i en samlet kvalitetskostnad på
15-20 prosent av omsetningen. En bedrift
som har et bevisst og prioritert forhold til
kvalitetsstyring hvor forebyggende arbeid
utgjør hovedtyngden, beregnes å ha kvalitetskostnader på kun 3 prosent av omsetningen.
- Ofte er ikke bedriften klar over at
manglende fokus på kvalitetsstyringsområdet utgjør så store kostnader.
Avvikshåndtering, kjernen i
systemet
EQS er et effektivt verktøy for å behandle
avvik og uønskede hendelser i en bedrift.
- I systemet kan avvikene kategoriseres, man kan sende problemstillinger ut på
[©] Tekst: frode kvamstad. foto: extend
område, helst ved kun ett klikk i kvalitetssystemet. En lav terskel er avgjørende for
at dette kan skje på en god måte og at alle
hendelser kan bli rapportert og registrert,
sier Husby og tilføyer at ethvert avvik som
ikke blir registrert, er en tapt mulighet for
forbedring.
Tidsbesparende fagsystem
Eksempel på oppstartsbilde i Extend Quality System(EQS).
høring til andre, iverksette tiltak med full
elektronisk støtte, registrere kostnader og
ikke minst kjøre ut rapporter på hvordan
prosessene er dokumentert fra A-Å, forteller Husby. Bedriften legger stor vekt på at
systemet skal være enkelt, levende og brukervennlig slik at alle bedrifter kan delta i
forbedringsarbeidet.
- Alle i en organisasjon skal kunne
påvirke kvalitetsarbeidet innenfor sitt
EQS er, i motsetning til mer generelle
verktøy i form av portaler og intranett, et
fagsystem som er skreddersydd til å ivareta
sentrale oppgaver innen kvalitetssikring.
- Ved å bruke dette verktøyet reduseres tidsforbruk ved dokumentforvaltning
og informasjonssøk med opptil 25-50
prosent. Man kan raskt finne frem ønsket
informasjon direkte fra den aktuelle prosess. Historikk og revisjonsendringer er
selvfølgelig også dokumentert og er tilgjengelig informasjon i systemet, avslutter
Husby.
Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden
•HD film på rull.
•HD ark blokket.
•Strekkfilm for maskin og manuell.
•Fryseposer alle størrelser.
•Foringsekker i HD blokket
blå/transparent.
•Interlive ark blå/transparent.
•HD ark for frysereoler blokket.
•Flowpack film med og uten trykk.
www.raniplast.com
Avd.: Drammen
Tlf. 32 80 97 50
Fax 32 80 97 51
Avd.: Bergen
Tlf. 55 98 11 11
Fax 55 98 11 12
Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60
Ab Rani Plast Oy
FIN-68700 Terjärv
Tel. +358 20 7680 111
Fax +358 20 7680 200
norsk sjømat 2-2011
43
eSporingsprosjektet
eSporingsprosjektet er et felles
prosjekt mellom myndigheter og
næringsliv som har som overordnet mål at Norge i 2010 skal være
ledende på området sporing av
mat.
eSporingsprosjektet vil etablere en eSporingsløsning som
effektivt kan spore mat, og dermed gi bedre beredskap gjennom
rask, effektiv og sikker sporing og
tilbake­trekking av utrygge produkter.
eSporingsløsningen
eSporingsløsningen vil bli et nasjonalt, elektronisk system for sporing
av mat mellom aktørene i matkjeden i Norge.
Den vil ha en felles infrastruk­
tur i tillegg til grensesnitt mot deltakernes interne løsninger for elektronisk sporing eSporingsløsningen
vil kunne brukes til å dokumentere
kvaliteter ved et produkt, og til å
forbedre logistikken i matvareflyten, nasjonalt og internasjonalt.
Veileder for eSporing
Sekretariatet har utviklet en egen
veileding for innføring av eSporing
i bedriften. Veilederen kan fås ved
henvendelse til sekretariatet:
eSporingsprosjektet
Geir Kuvås
tlf. 24 14 83 30
mob. 90 68 58 26
e­post [email protected]
Astrid Karlsen
tlf. 24 14 83 31
mob. 97 77 92 64
e­post [email protected]
44 norsk sjømat 2-2011
eSporingsprosjektet
eSporingsprosjektets mål er at Norge i løpet av 2010 skal være
ledende på området sporing av mat, og man vil etablere en nasjonal,
elektronisk infrastruktur for å realisere dette målet.
Matproduksjonen i Norge er kjent for å ha
gode styringssystemer, og mange aktører
har systemer for sporing internt i egen
bedrift. Ulike hendelser rundt mattrygghet har imidlertid vist at det er behov for
en mer helhetlig løsning for kjedesporing,
som raskt kan gi en presis oversikt over
vareflyten gjennom hele verdikjeden. En
slik ny fellesløsning for elektronisk sporing
krever kommunikasjon mellom aktørenes
ulike systemer, og dermed nye former for
samarbeid.
eSporingsprosjektet er basert på felles
innsats fra myndigheter og næringslivaktører med mål om å styrke beredskapen, øke
verdiskapingspotensialet for alle aktører
og imøtekomme forbrukernes behov for,
og rett til, kunnskap og informasjon om
produkter.
Myndighetenes og næringslivets
oppgave
For at ambisjonene i eSporingsprosjektet
skal nås, har myndighetene tatt rollen som
koordinator. De bidrar gjennom å finansiere et prosjektsekretariat og utvikling av
en sentral eSporingsløsning, men deltakende bedrifter må investere i integrering
mot egne systemer og nødvendige, interne
kompetansetiltak.
De ulike bransjene innen matsektoren
er aktive deltakere i prosjektet, og gjennom­
fører syv pilotprosjekter med det mål å
kartlegge og iverksette tiltak for å oppnå
gode standarder for sporing i bransjene og
bedriftene. Pilotprosjektene er organisert
som selvstendige prosjekter, men jobber tett
med det sentrale prosjektsekretariatet og
bidrar med viktig informasjon i utviklingen
av en relevant, effektiv og fremtidsrettet
eSporingsløsning.
Samarbeid og organisering
Fra myndighetene deltar tre departementer: Landbruks- og matdepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet, og i tillegg fire etater: Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Statens Landbruksforvaltning. Fra næringslivet deltar syv bransjer (se
avsnitt neste side) sammen med et utvalg
nøkkelbedrifter.
[©] Tekst og figurer: e-sporingsprosjektet
Prosjektet er organisert med en sentral
styringsgruppe der alle hovedaktørene er
representert, og et sekretariat som administrerer prosjektet.
Full bredde
Samarbeidsformer
Prosjektet omfatter en rekke former for
deltakelse, kommunikasjon og aktivt sam­
arbeid som sekretariatet administrerer:
1. Styringsgruppemøter
2. Gruppemøter for pilotprosjektene
3. Høringsrunder på viktige spørsmål
4. Enkeltmøter med sentrale aktører
5. Tverrfaglige grupperinger som
gjennomgår spesielle utfordringer
I pilotfasen dekker løsningen leveransekjeden for syv bransjer: korn, rødt kjøtt, tre
leveranse­kjeder for fisk, melk­og meieriprodukter samt frukt og grønt. Det store antallet bransjer representert gjennom pilotene
skal legge grunnlaget for at alle sentraleaktører/bransjer vil kunne ta i bruk den felles
løsningen.
Eierskap
Bedriftene skal ha fullt eierskap til egne
data som brukes i forbindelse med eSporingsløsningen. Sensitive data skal skjermes og kan kun deles etter behov og avtale
med dataeier.
Tidsperspektiv for planlegging og gjennomføring av eSporingsprosjektet.
Rødt kjøtt
KLF, Nortura, Fatland, Norsk Kjøtthandel, Prima Jæren Slakt, Aron Mat,
SPIS Grilstad, KIFF, Tind spekemat
Frukt & grønt
Frukt- og Grønnsaksgrossistenes Servicekontor – FGS, Bama-gruppen, Coop,
ICA Norge, Interfrukt, Botolfsen Import AS, A. Nilsson & Co. AS, Fruktringen,
Gro Industrier, Gartnerhallen, Norgrønt, NF-grønt, Produsentforeningen av 09
Korn
Felleskjøpet SK, Norgesfôr, Unikorn, Fiskå mølle, Norgresmøllene, Lantmännen
Mills, KIFF
Fisk
(Hvit, Innenlands omsetning, Pelagisk) Aker Seafood ASA, FHL, Norges Råfisklag,
Maritech, Fiskeridirektoratet, TraceTracker, Naustvik, Vikomar, Coop, Mega, NSL,
Surofi, Fiskarlaget, Austevoll Fiskeindustri, Seastar International, Norges
Sildesalgslag, Fiskeriforskning, SINTEF Fiskeri og Havbruk
Mjølk og meieriprodukter
Tine BA, Synnøve Finden ASA
For å utvikle en fleksibel løsning må man involvere aktører fra de sentrale næringene.
Pilotprosjektene gir viktige erfaringer som tas med inn i utviklingen av den endelige løsningen.
norsk sjømat 2-2011
45
eSporingsløsningen
eSporingsløsningen vil omfatte mange aktører. Den skal tilpasse seg de ulike sporingssystemene som
alt er i bruk i matsektoren, og samtidig sikre at interne data ikke kan nås av uvedkommende, men blir
benyttet på en forsvarlig måte.
eske eller 20 esker på en palle. Denne vurderingen skal ta hensyn til hva slags type
produkt det er snakk om, og risikoen for at
noe skal skje med det.
Sporingsdata som må oppgis
eSporingsløsningen skal motta og registrere elektronisk sporingsinformasjon,
og identifisere varer/handelsenheter som
forflyttes mellomaktører. Det er definert
et minimumssett av informasjon som må
gjøres tilgjengelig fra alle aktører.
Den sentrale eSporingsløsningen holder rede på dataene sendt fra hver enkelt aktør.
En dialog med aktørene har identifisert en
rekke krav som eSporingsløsningen må
tilfredsstille:
• Bygge på eksisterende systemer:
En nasjonal eSporingsløsning forutsetter
at bedriftene kan fortsette å bruke sine
egne interne sporingssystemer, og kople
disse opp mot den nasjonale løsningen.
• Tilpasse seg internasjonale standarder:
eSporingsløsningen må tilpasse seg
eksisterende og kommende internasjonale standarder med fokus på bransjer
som har import eller eksport.
• Oppfylle kravene til sikker bruk:
Kun de som har autorisert tilgang skal
kunne se dataene. Sensitive kvalitetsdata
skal ikke være synlige i den sentrale løsningen (data eies av bedriftene).
• Dele oppdaterte sporingsdata på
tvers av aktørene: eSporingsløsningen
skal gjøre sporingsdata tilgjengelig slik
at man kan følge utbredelsen av et produkt mens det forflyttes mellom aktører
i verdikjeden.
• Gi bedriftene mulighet til tettere
samhandling gjennom utveksling av
kvalitetsdata: Utveksling av kvalitetsdata vil ha et verdiskapende potensial for
aktørene.
46 norsk sjømat 2-2011
• Ivareta fremtidige myndighetskrav og
markedskrav: eSporingsløsningen skal
være robust; det vil si at den skal kunne
tilpasses fremtidige myndighetskrav
eller markedskrav som stilles til sporing.
• Løsningen skal ikkje være kostnadsdrivende: Et sentralt krav er at eSporingsløsningen ikke skal være kostnads
drivende å drifte. Gjennom den teknologien som er valgt sikrer man minimale
driftskostnader.
Identifisering av vareflyt
I eSporingsprosjektet er det utviklet en
modell som beskriver vareflyten i mat­
sektoren.
En svært viktig og prinsipiell forutsetning for å spore i og mellom verdikjeder er
at handelsenhetene (varene) som beveger
seg mellom leddene i en kjede identifiseres
med et unikt nummer, en såkalt identifikator. Bedriftene kan imidlertid merke sine
handelsenheter med en egen lokal identifikator, da eSporingsløsningen teknisk vil
skille ulike lokale identifikatorer fra hverandre.
Et viktig funksjonelt krav til løsningen
er at aktørene selv kan velge størrelsen på
de sporbare enhetene – for eksempel 1
Alle aktører må oppgi følgende:
• Identifikasjon av aktøren
• Identifikatoren til handelsenheten
• Informasjon om hendelse (for eks­empel
transport, lagring, splitting)
• Informasjon om tidspunktet
for hendelsen
Denne sporbarhetsinformasjonen ligger tilgjengelig i infrastrukturen for eSporingsløsningen, og er en sentral faktor i
sporingsberedskapen, men den er kun
tilgjengelig for autoriserte aktører.
Interne kvalitetsdata
eSporingsløsningen skiller klart mellom
minimumssettet av sporingsinformasjon
definert i forrige avsnitt, og det som kalles
kvalitets­eller produksjonsdata. Dette betegner den mer detaljerte informasjonen knyttet til hver sporbare enhet, ressurs og aktør.
Det er hver enkelt aktør som kontrollerer sine egne kvalitetsdata, og som kan
velge å gjøre disse dataene tilgjengelige for
utvalgte handelspartnere eller bransjer gjennom eSporingsløsningen. Det skjer da på
initiativ fra aktøren som må opprette avtale
med de aktuelle bedriftene eller bransjene.
Deretter vil eSporingsløsningen tilrettelegge
for denne informasjonsutvekslingen.
eSporingsprosjektet legger stor vekt på
å sikre at eSporingsløsningen er effektiv,
at informasjonen er av god kvalitet og at
datasikkerheten er høy.
Effekter og gevinster av eSporingsløsningen
eSporingsløsningen skal gi
gevinster på både kort og lang
sikt, og eSporingsprosjektet
gjennomfører en grundig
strategiprosess for å sikre at
man får en god løsning for
hele den norske matsektoren.
Gjennom bedre metoder for å tilgjengelig­
gjøre data og nye modeller for samarbeid,
vil både små og store aktører oppnå gevinster av eSporingsløsningen. Leverandører
vil få et felles verktøy som kan bidra til økt
beredskap og verdiskaping, blant annet
ved bedre effektivisering samt prosess- og
logistikkoptimalisering. eSporingsløsningen vil også kunne bidra til reduserte økonomiske konsekvenser ved en eventuell
tilbaketrekking av varer.
I tillegg til den sentrale strategiplanleggingen, anbefales alle deltakende bedrifter
å gjennomføre sin egen, interne strategiprosess for å få best mulig nytte av den nye
eSporingsløsningen. Vi foreslår en prosess
med fire faser:
1. Forretningsmessig analyse
En analyse av bedriften fra ulike synsvinkler vil avdekke de problemstillinger som
det er viktigst å få gjort noe med ved innføring av eSporingsløsningen. Denne prosessen består av vekselvis analyse/kartlegging,
idégenerering/innovasjon og prioritering.
Ved å kartlegge hvor i verdikjeden elektronisk sporing vil påvirke samhandlingen
mellom bedriftene, og mellom bedriftene
og myndighetene, kan man knytte forbindelser mellom problemstillinger/muligheter og de aktiviteter som påvirker disse.
På denne måten blir det tydeligere hvilke
tiltak som må iverksettes for å oppnå god
kjedesporbarhet.
2. Vurdering av mulighetene
Bedriften må så bestemme seg for hvilke
kriterier det er viktig å legge vekt på i
prioriteringsarbeidet. Eksempler på slike
kriterier kan på nivå 1 være: reduserte
kostnader og økt inntjening, og på nivå 2:
redusert svinn og forbedret omdømme.
Sporing mellom aktører FØR og NÅ (med eSporingsløsningen på plass).
3. Etablering av mål og strategier
Det ideelle er å knytte de aktuelle til-takene
opp mot de forretningsmessige mål og strategier som bedriften allerede har definert.
I kostnad/gevinst­vurderingen bør man på
inntektssiden ta med seg de gevinstområdene som er identifisert gjennom arbeidet
med mulighetsanalysen (punkt 2). Gevinstområdene kvantifiseres og knyttes enten til
økt omsetning eller reduserte kostnader.
4. Etablering av handlingsplan
Planen skal inneholde kostnader, ressurser
og tidsforløp med fornuftige milepæler. Det
bør være en god balanse mellom kortsiktige
og langsiktige tiltak. Viktige problemstillinger
kan ikke vente på en ideell sporingsløsning
som kommer en gang i fremtiden. Dessuten
øker aksepten for arbeidet med eSporingsprosjektet når man løser utfordringer på kort sikt,
siden resultatene da blir fortere tilgjengelig.
Gevinster for bedriftene
• Forbedret mattrygghet samt risiko og kvalitetsstyring
• Møte myndighetenes krav
• Redusere risiko og kostnader gjennom
presis tilbakekalling/ tilbaketrekking
• Forbedre produktkvalitet gjennom
hendelsessporing/rapportering/analyse
Forbedret effektivitet i leveransekjeder/
distribusjonsnettverk
• Redusert svinn gjennom overvåkning
av produktkvalitet
• Utvide kunde/leverandør-koblinger
gjennom informasjonsdeling
• Bedre logstikkstyring
Nye produkt- og markedsmuligheter
• Differensiere produkter gjennom
enklere og mer pålitelig dokumentasjon
av produktene
• Utvidet merkevarebeskyttelse ved
å kunne bevise at produktet er ekte
• Forbedret kundeservice gjennom
mulighet for tilgjengeliggjøring av
informasjon
Styrket forretningsstrategi
• Utvidet strategisk plattform og bedrifts verdi (åpen, bærekraftig, energi- og
miljøvennlig)
• Forsterke konkurransemessige fordeler
Samfunnsøkonomisk nytte
En gjennomtenkt infrastruktur for sporing
av mat vil gi store fordeler:
Effekt for næringslivet
• Redusere svinn og destruksjon av mat­
varer
• Bidra til økt verdiskaping, synliggjøre
kvaliteter og differensiering
• Redusere de totale logistikkostnadene
Effekt for myndighetene
• Bedre og mer effektiv ressursforvaltning
• Spare tid og kostnader i utøvelsen av
myndighetenes arbeid
Effekt for forbruker
• Økt trygghet ved at bedriftene raskere
kan trekke tilbake potensielt utrygg mat
• Mulighet for tilgang til mer informasjon
om produkter og virksomheter.
norsk sjømat 2-2011
47
48 norsk sjømat 2-2011
mathjørnet
Mathjørnet
[ mathjørnet ]
Skrei
Skreien smaker ekstra godt når man steker den i panne.
Prøv denne retten med chorizopølse og hjemmelaget purè av mandelpotet neste gang du får gjester.
Ingredienser:
800 g skreifilet
1 l vann
0,5 dl salt
solsikkeolje
1 stk granateple
1 stk sitron
1 ss bladpersille
Mandelpotetpuré
800 g mandelpotet
2 dl melk
2 ss smør
salt og pepper
Framgangsmåte:
Mandelpotetpurè
•Skrell potetene og skjær dem i skiver eller terninger. Kok dem møre i usaltet vann.
•Hell kokevannet fra og damp potetene til de er helt tørre.
Dette er viktig for å få en lett, fin purè.
•Mos dem og spe med varm melk. Rør inn smør, og smak til med salt og pepper.
•Forvarm stekeovnen til 200 grader.
•Skrap fiskeskinnet godt og skjær fisken i fire jevnstore stykker.
•Rør saltet ut i vannet og legg fisken i. La den ligge i 15 minutter. Ta fisken opp og tørk den godt.
•Brun fisken på skinnsiden i olje, og legg den deretter over på stekebrett med skinnsiden opp
og etterstek den i ovn i ca. 4 minutter til den er akkurat gjennomstekt.
•Skjær pølsen i små terninger og stek dem gyldne og sprø i stekepanne.
•Ta kjernene ut av granateplet og rør dem inn sammen med finhakket persille
og revet sitronskall.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: [email protected]
norsk sjømat 2-2011
49
Brenntag med nytt agentur
Brenntag Nordic AS selger kollagenfiber til
anvendelse i kjøtt og fiskeprodukter.
Kollagenfiber er 98% rent protein med
animalsk opprinnelse som binder sammen
fiskefarseprodukter både gjennom sin fiberstruktur, men også ved at noe av fiberen
smelter ned under oppvarming og danner
et sterkt gel ved avkjøling. Kollagenfiber er
et råstoff, altså ikke et tilsetningsstoffer og er
spesielt interessant å bruke i produkter som
skal slices i tynne skiver.
Bildet er fra Brenntag`s stand der man ser
fra venstre Morten Bull, Espen Halvorsen og
Semaat Direnc fra kollagenprodusenten
Hulshof Protein Technologies.
Extend AS
har utviklet og levert det web-baserte
kvalitets og styringssystemet EQS (Extend
Quality System) siden 1996. EQS er et
helhetlig løsning der dokumentstyring og
avvikssystem henger sammen.
FIAS har på vegne av aksjonærene inngått en
samarbeidsavtale med Extend for å avhjelpe
bedrifter med å ha full intern sporbarhet
og kontroll på interne systemer.Ta kontakt
med Elin Løvtangen på tlf: 73546100 eller
e-post: [email protected]
Deres hjemmeside er: www.extend.no
Extend deltok på Sjømatdagene 2011.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
50 norsk sjømat 2-2011
FIAS - NYTT
NSL
Norengros var på NEF-dagene på Lillestrøm
Norengros hadde en stor stand på Smak
2011 på Lillestrøm i februar. Norengros
er en av de aller største av FIAS-leverandørene og vi håper på å passere 20 millioner i 2011.
FIAS oppfordrer alle aksjonærene til å
samle sine innkjøp hos Norengros. De har
ca. 20 forhandlere med eget lager rundt
omkring i hele Norge.
Her er Norengros representert fra venstre
storkundeansvarlig Pål Fjeld, markedssjef
Espen Sørhaug, og produktansvarlig
emballasje Rigmor Nilsen.
Pall-Pack AS er blitt leverandør til FIAS
Pall-Pack AS er Norges ledende leverandør
av egenproduserte maskiner for godsemballering til næringsmiddel og produksjonsindustrien, grossister, lager og vareterminaler. De er spesialister på halv- og
helautomatiske maskiner for alle typer av
emballering innen sjømatindustrien. Ulike
maskiner og transportører utvikles og produseres i deres verksted på Tyristrand, sør
for Hønefoss. Deres ekspertise er vesentlig
knyttet opp til å være en totalleverandør
av sluttlinjer.
Typiske maskiner for sjømatnæringen
er: stroppemaskiner, strekkfilm-maskiner
og et utall av transportører til linjer osv.
Her er de på NEF-dagene på Lillestrøm.Fra venstre Christian Hagen og Lars Martin Nervik ved den nye rustfrie stroppemaskin som skal selges inn til
fiskerinæringen.
norsk sjømat 2-2011
51
Praksis og gode holdninger
er ettertraktet
Praksis og fagbrev er de kvalifikasjonene som er mest ettertraktet når foredlingsbedriftene
innen rød- og hvitfisk skal rekruttere nye medarbeidere. En nylig gjennomført undersøkelse viser at
hele 60 prosent av bedriftene vil rekruttere medarbeidere med praksis og nesten 50 prosent av
bedriftene ønsker nye folk med fagbrev de nærmeste årene. Utfordringen blir om bedriftene
greier å få tak i folk nok, med den kompetansen som trenges og den største
utfordringer er å skaffe nok medarbeidere til produksjonen.
Innenlands kompetansegap
Kompetanse mer enn vitnemål
Interessen i Norge for å ta utdanning innenfor fiskeindustrifagene har vært laber de siste
årene. Dette bør i aller høyeste grad uroe
næringen. Det er et stort gap mellom kompetansen bedriftene trenger og de kandidatene som er klare fra utdanningssystemet.
Kompetansebehovet bedriftene har
framover er forskjellig fra hvordan bedriftene har rekruttert de siste to årene. 54
prosent av de nytilsatte var ufaglært og 37
prosent hadde noe videregående utdanning, (se figur 1 for mer detaljer). Bare
tiden vil vise om bedriftene får tak i den
ønskede kompetanse.
Norut har nylig gjennomført en undersøkelse om kompetansebehov og rekruttering
til fiskeforedlingsindustrien. Undersøkelsen
har benyttet en bred tilnærming til kompetanse slik at mer enn beståtte eksamener
og formell kompetanse vektlegges. I et slikt
bredt kompetansebegrep trekkes kunnskaper, men også ferdigheter, evner og holdninger inn. Undersøkelsen viser at praksis
og evne, vilje og interesse for næringa, en
ansvarlig holdning, forståelse for behovet
for nøyaktighet og renslighet er viktig når
det skal rekrutteres nye medarbeidere til
fiskeforedlingsindustrien. Slike gode holdninger og vilje til å jobbe i næringen oppleves som egenskaper det er vanskelig å finne
blant mange unge.
Helst lokal rekruttering
Aller helst vil bedriftene rekruttere sine
medarbeidere lokalt, men det greier de ikke.
Knappe 40 prosent av bedriftene rekrutterer
vanligvis arbeidskraft lokalt til produksjonen og i underkant av 30 prosent rekrutterer vanligvis fra utlandet.
52 norsk sjømat 2-2011
Produksjonsnæring
”Vi er en enkel bedrift med enkel produksjon […] vi trenger ikke folk med høyskoleutdanning”. Dette sa en bedriftsleder i
forbindelse med de utfordringene bedriften
møter når de skal rekruttere arbeidstakere
til produksjonen og er ikke et uttrykk for
manglende innsikt i betydningen av kunnskap. Størstedelen (72 prosent) av de
ansatte i fiskeforedlingsindustrien er enten
ufaglært eller har noe videregående utdanning. 21 prosent har fagbrev og 7 prosent
har høyere utdanning. Det er litt variasjoner
når en ser på de ulike segmentene, se figur
2. Fiskeforedlingsindustrien er fortsatt en
arbeidsintensiv næring og trenger mange
medarbeidere til produksjon, dette er
arbeidsoppgaver som ikke nødvendigvis
krever lang formell utdanning.
Dilemma rundt fagbrev
Bedriftene har medarbeidere med fagbrev
innenfor en rekke ulike fagområder, både
innen produksjon, teknisk, mekanisk,
marked, renhold, regnskap osv. Dette er
en mangearted næring som trenger mye
forskjellig kompetanse. På den ene siden
[©] AV Elisabeth Angell, forsker ved Norut
ønsker bedriftene medarbeidere med fagbrev, samtidig får ikke alltid disse medarbeiderne oppgaver tilpasset denne kompetansen. Fagbrev kan bidra til forventninger
om avansement i jobben som bedriftene
ikke alltid kan innfri. På den andre siden
går mange med fagbrev ut av produksjonsarbeidet ved linja og får andre oppgaver
eller går over i andre bedrifter. For sterk
fokus på fagbrev kan også oppfattes som et
signal til de som jobber i produksjonslinja
om å komme seg bort derfra. Så dette kan
være et dilemma i en produksjonsnæring.
Som nevnt planlegger nesten halvparten
av bedriftene å rekruttere nye med fagbrev
kommende år.
Nettverksrekruttering
Over en fjerdedel av de som jobber i fiskeforedlingsindustrien er rekruttert løpet
av de siste to årene. Trolig er mye av dette
turnover, dataene er ikke gode nok til å angi
det, men noe er også vekst. Storparten av
rekrutteringen skjer via kjente og ved bruk
av nettverk, altså nettverksrekruttering.
Både bedriftens og de ansattes nettverk
benyttes aktivt. Til stillinger i produksjonen
er ansattes nettverk like viktig som bedriftens nettverk. Ved rekruttering av utenlandske medarbeidere er ansattes nettverk
den suverent viktigste rekrutteringsmåten.
Også til stillinger i administrasjon brukes
nettverk flittig, selv om annonsering er aller
viktigst ved administrative stillinger. Ved
nettverksrekruttering blir en person anbefalt og slike anbefalinger forplikter, både
for den som anbefaler og for den som blir
anbefalt. Den som anbefaler ”garanterer”
for denne persons kompetanse, inkludert
interesse og vilje til å arbeide. Nettverkene
som bedriftene nyter godt av går over store
geografiske avstander, både innenlands og
utenlands.
Avhengig av utenlands
rekruttering
Stadig flere bedrifter i fiskeforedlingsindustrien ser til utlandet for å få tak i nok folk
til produksjonen. Undersøkelsen viser at
om lag 1/3 av de som jobber i fiskeforedlingsbedrifter, med rød eller hvit fisk, har
utenlandsk bakgrunn. Av disse utenlandske
medarbeiderne er nesten 70 prosent fast
tilsatt. 17 prosent er sesongarbeidere og 15
prosent er innleid gjennom byråer. Mange
Rekruttert 2009-10
Framtidig rekruttering
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Ufaglært
VGS
Fagbrev
Høysk/Uit
Praksis
Annet
Figur 1: Den prosentvise andelen bedrifter som har rekruttert ny de to siste år, og som planlegger å rekruttere kommende år, målt etter kvalifikasjoner.
Rød fisk
Pelargisk
Salt/klipp/tørr
Fersk/fryst/filet
60
50
40
30
20
10
0
Ufaglært
VGS
Fagbrev
Høyskole/UIT
Figur 2: Andel ansatte etter formell kompetanse, fordelt mellom produksjonstyper (i prosent).
av de utenlandske sesongarbeiderne kommer igjen år etter år. Det er litt flere utenlandske menn enn kvinner i denne næringen. Det er en spenning mellom fast- eller
sesongansatte og innleid arbeidskraft, der
mange opplever innleie av arbeidskraft som
en kortsiktig strategi. De mange medieoppslag som har vært den siste tiden understreker nettopp dette. Når bedriftene ikke får
tilstrekkelig lokal og regional arbeidskraft,
dekker utenlandske medarbeidere viktige
funksjoner og er en nødvendig ressurs. Så
blir det viktige spørsmålet hvilke lønns- og
arbeidsbetingelser de skal få?
Bakgrunn for undersøkelsen
Norut har gjennomført denne undersøkelsen om kompetansebehov og rekruttering i
fiskeforedlingsindustrien. Den er basert på
kvalitative intervju med kunnskapsrike personer med ulike ståsteder i fiskeindustrien
samt en kvantitativ spørreundersøkelse
blant fiskeforedlingsbedrifter, både innen
rød- og hvitfisk, fra hele landet. Undersøkelsen ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og
prosjektet ”Sett sjøbein”.
norsk sjømat 2-2011
53
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Nordisk nøkkelhullsmerking skal sjekkes n
1. mars startet et felles nordisk tilsynsprosjekt for merkingen av matvarer
med Nøkkelhullet. Hovedmålet er å få
kunnskap om hvordan kravene i forskriften etterleves slik at forbrukerne
skal kunne stole på merket.
Det nordiske nøkkelhullsmerket
skal gjøre det enkelt for forbrukeren
å velge sunnere alternativer innen
bestemte matvaregrupper. I Norge,
Sverige og Danmark har produsenter
og butikker merket med det grønne
eller svarte Nøkkelhullet i flere år.
Ulike ting kontrolleres
I Norge er det Mattilsynet som vil stå
for tilsynsjobben. Tilsynsprosjektet
vil pågå frem til 1. september, og det
viktigste er revisjon i produksjons- og
importleddet for å se om de ulike kriteriene for bruk av Nøkkelhullet etterleves.
- På merkede produkter vil relevante krav til næringsdeklarasjon
og ingrediensliste kontrolleres, sier
seniorrådgiver Anne-Pia Lødemel ved
Mattilsynets hovedkontor. - Det er
viktig at forbrukerne veiledes og ikke
villedes. Kontroll av markedsføring og
presentasjon av nøkkelhullsmerkede
produkter vil også inngå i prosjektet.
Nordisk ernæringssymbol
Nøkkelhullet er et felles nordisk ernæringssymbol basert på felles regelverk.
Fra myndighetenes side er det svært
viktig at forbrukerne kan stole på
nøkkelhullsmerket. Bruk av merket
er basert på frivillighet fra virksomhetenes side, men når de først tar det
i bruk, skal regelverket følges slik at
vi ikke villedes. Det er derfor viktig
at virksomhetene har dokumentasjon
og gode rutiner for hvordan de sikrer
at produktene som merkes med Nøkkelhullet er i samsvar med regelverket.
Et nøkkelhull på pakningen signaliserer at maten er sunnere enn
sammenlignbare matvarer hva gjelder
visse vilkår for fett, fettkvalitet, sukker,
salt og kostfiber.
54 norsk sjømat 2-2011
- Det er viktig å merke seg at et
næringsmiddel merkes med Nøkkelhullet fordi det innenfor de nevnte
kriteriene er sunnere enn et alternativ
til matvarer av samme type. Her sammenlignes brød med brød og fiskekaker med fiskekaker, sier Lødemel.
25 næringmiddelgrupper
Ordningen omfatter felles bestemmelser for 25 næringsmiddelgrupper.
Antall kriterier varierer ut fra hva som
er relevant for den enkelte næringsmiddelgruppen. For bestemte grupper
er det i tillegg satt krav til andel råvarer. Dette gjelder slikt som fisk, kjøtt,
frukt, bær, poteter og grønnsaker og/
eller fullkorn. Nøkkelhullsmerkede
næringsmidler skal heller ikke inneholde søtstoffer.
Det er i utgangspunktet ferdigpakkede næringsmidler som kan merkes
med Nøkkelhullet. Ordningen kan
også brukes på ikke-ferdigpakkede
næringsmidler innen enkelte næringsmiddelgrupper som tidligere nevnt:
fisk og annen sjømat, frukt og bær og
grønnsaker.
Resultatene fra prosjektet vil bli
offentliggjort i en egen rapport.
Fungerte som mikrofonstativ for Oddekalv
n Forsker Ivar Andenæs ved Institutt for journalistikk mener TV2 har
fungert som mikrofonstativ for Kurt
Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.
Mediet har tatt Oddekalv sine påstander for god fisk.
I en ny rapport om mediedekning
rundt striden om laksenæringen blir
TV2 omtalt som mikrofonstativ for
Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund. Forsker ved Institutt for journalistikk Ivar Andenæs mener TV2 har
gjort seg til redskap for Oddekalv, og
at mediet bør reflektere over årsaken
til dette.
Medieforskeren uttykker til journalisten.no at de fleste andre medier
i hovedsak har sluppet til både oppdrettstilhengere og oppdrettskritikere,
men at dekningen generelt er overfladisk og lite kildekritisk.
Norge tar selsaken til
WTO n Regjeringen har besluttet å
be WTO om opprettelsen av et tvisteløsningspanel om EUs omsetningsforbud mot selprodukter.
Regjeringen anser EUs omsetningsforbud mot selprodukter for å
være i strid med WTOs regelverk og
har besluttet å be WTO om opprettelsen av et tvisteløsningspanel.
Konsultasjonene med EU om deres
forbud mot omsetning av selprodukter
har ikke ført til en minnelig løsning.
Canada ba om dette 11. februar.
En slik panelbehandling vil anslagsvis
vare i ett år.
EUs selforordning (forordning
1007/2009/EF), som forbyr all omsetning av selprodukter i EU med tre
meget begrensede unntak, trådte i
kraft 20. august 2010. Forordningen
stanser i praksis all norsk eksport av
selprodukter til EU.
I likhet med Canada, anser Norge
at det ikke er grunnlag for EUs forbud.
Selbestandene er ikke truede, og
norsk fangst er underlagt streng kontroll. I november 2009 ble det derfor
besluttet å bringe saken inn for formelle tvisteløsningskonsultasjoner i
WTO. Sammen med Canada avholdt
Norge slike konsultasjoner med EU
15. desember 2009. I forbindelse
med ikrafttredelsen av selforbudet
20. august 2010, vedtok EU en gjennomføringsforordning
(forordning
737/2010/EU) som utdyper og presiserer selforordningens unntak og sertifiseringssystemet for produkter som
omfattes av unntakene.
I lys av dette avholdt Norge og
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 2]
Canada i desember 2010 supplerende
konsultasjoner med EU under WTOs
tvisteløsningssystem.
Kapasitetsøkning i Finnmark og Troms n Fiskeri- og
kystdepartementet har fastsatt forskrift om 5 % kapasitetsøkning på
tillatelser til oppdrett av laks, ørret og
regnbue-ørret i Finnmark og Troms.
-Havbruksnæringa er en viktig
næring for Norge, og regjeringa vil
legge til rette for vekst i havbruksnæringa, så lenge veksten er innenfor
bærekraftige rammer. Ettersom lusenivået i Troms og Finnmark er langt
under grensa, og resistens ikke er
påvist, gjennomfører vi nå den varslede 5 % kapasitetsøkningen i nord,
sier fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen, som håper dette kan
bidra til verdiskaping langs kysten av
de to nordligste fylkene.
Oppdretterne får frist fram til 9.
mai for å melde fra om økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) på sine
tillatelser. Vederlaget for 5 % økning i
MTB er satt til 150 000 kroner i Finnmark og 500 000 kroner i Troms.
Viktig med kunnskap om
matmerker n - Merkeordninger på matvarer og sjømat i butikkene
bør være veiledende for forbrukerne.
Derfor er det nyttig med undersøkelser som kan hjelpe oss med å legge til
rette for at slike merker blir et godt
hjelpemiddel for forbrukerne i en
travel hverdag, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
Fiskeri- og kystdepartementet
har, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
finansiert en undersøkelse for å få
bedre innblikk i hvordan forbrukerne
opplever mangfoldet av merker på
varer i butikkene – det som noen kaller ”merkejungelen”.
Statens institutt for forbruksfor-
sking (SIFO) slår i undersøkelsen
fast at det er et mangfold av merker i
butikkhyller og disker. De ser også at
forbrukerne bruker to ulike taktikker
når de manøvrerer i merkemangfoldet.
Enten velger de seg merker på sine
interesseområder, eller så velger de å
ikke legge vekt på merker. Undersøkingen viser også at forbrukerne ikke
vil være uten mangfoldet, men mener
at noen bør ta ansvaret for å informere
bedre om hva merkene betyr.
SIFO-rapporten følger opp to
oppdrag Stortinget har gitt regjeringen om å rydde opp i reglene for matmerking og å lage en oversikt over alle
offisielle forbrukerrettede merkeordninger. Regjeringen vil arbeide videre
med dette, og vil komme tilbake til
Stortinget på en egnet måte.
Miljøpris for fiskeemballasje n - Norge eksporterer
37 millioner måltider med sjømat
hver dag. Da er det utrolig viktig at vi
utnytter volumet best mulig. Jeg håper
sjømatnæringa som er avhengig av et
rent og friskt hav, lar seg inspirere av
dette, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
Politisk rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet, Fride Solbakken, delte
i dag ut Miljøprisen 2011. Prisen ble
delt ut på vegne av Norsk Designråd.
Prisen gikk til produsentene BEWi
og Vartdal Plastindustrier sammen
med designbyrået Inventas for sin
nydesignede fiskeemballasje. Juryen
trekker i sin begrunnelse blant annet
frem at bedriftene har foretatt store
forbedringer på et produkt med stort
volum som gir store utslag i miljøregnskapet.
Det nye designet består av lettere
og sterkere fiskekasser hvor lokkene
er erstattet med påsveiset plastfilm.
Kassene er utformet i ulik størrelse
som settes sammen på en spesialdesignet pall. Det nye systemet veier
mindre og sørger for bedre utnyttelse
av volumet under transport.
Juryen peker videre på at vin-
nerproduktet er et eksempel på godt
langsiktig miljøarbeid, som både produsentene og miljøet tjener på.
Nyttige råd til sjømatpolitikken n Som et ledd i
Regjeringens prosjekt «Samarbeid for
arbeid» inviterte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i august 2010
organisasjonene i næringa og en rekke
ressurspersoner til å dele erfaringer og
kunnskap om norsk sjømatnæring
gjennom fire møter. Møteserien ble
avsluttet med et siste møte i Oslo i
slutten av mars.
Vi har diskutert innhold og retning
for regjeringas visjon Norge - verdens
fremste sjømatnasjon. Visjonen gir
nå føringer for departementets videre
arbeid med blant annet regelverksendringer og prioritering av midler til
ulike formål.
Vi har satt kommunikasjon og
omdømme høyere på agendaen i forvaltningen og i organisasjonene, og
blitt mer bevisst hvor viktig dette er
for verdiskaping i sjømatnæringa.
Vi har diskutert hvordan vi kan
legge til rette for økt videreforedling
og produktutvikling. Særlig restråstoff
er synliggjort som en ressurs og et
viktig satsingsområde fremover. Det
gjelder både for den modne delen av
næringa og som grunnlag for vekst
av ny næringsvirksomhet der marint
restråstoff kan utnyttes.
Vi har diskutert rekruttering, og
hva som må til for at flere unge mennesker skal få lyst på en karriere i
marin sektor. På dette området kom
det tydelige råd fra gruppa om at vi
må satse sterkere på å bevisstgjøre
unge mennesker om hvilken betydning Norge har som en hav- og sjømatnasjon. For å følge opp dette er
det er satt i gang et arbeid rettet mot
barneskolen.
- Vi har fått frem viktige problemstillinger, og jeg har fått nyttige innspill og råd til regjeringens politikk
for videre vekst i sjømatnæringa, sier
Lisbeth Berg-Hansen.
norsk sjømat 2-2011
55
56 norsk sjømat 2-2011
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
laboratorietjenester
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
TM
Et av norges ledende selskaper innen
produksjon og omsetning av laks og
ørret.
Norway Royal Salmon ASA
NO 864 234 232
TRONDHEIM:
Olav Tryggvasons gt. 40 Tel: +47 7392 4300
Pb. 2608 Sentrum
Fax: +47 7392 4301
7414 Trondheim
KRISTIANSAND:
Gravane 8
Tel:
Pb. 110
Fax:
4662 Kristiansand
+47 3812 2666
+47 3812 2679
norsk sjømat 2-2011
57
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • [email protected]
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
58 norsk sjømat 2-2011
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
Spesialist i skjell og hummer
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
annet
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: [email protected]
Din leverandør av fiskemat!
enghav
haugesund
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
laks og
ørret
Enghav Haugesund • Raglamyrv.20 • 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.naustvik.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.CO
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Laks og blåskjell
CSB_Fish_01_2011.indd 2
27.01.2011 13:09:17
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
norsk sjømat 2-2011
59
Returadresse:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Invitasjon til årsmøte i NSL
og generalforsamling i FIAS
Det inviteres til årsmøte i NSL og generalforsamling FIAS på Thon Hotel Prinsen
Trondheim 25. mai 2011.
Ta kontakt på 7384 1400 for påmelding.
NSL