Transcript Oppmerksom omsorg, forståelse og behandling av mennesker med

Oppmerksom omsorg, forståelse
og behandling av mennesker
med psykiske lidelser
Psykologspesialist og psykologidealist
Andreas Aamodt J 2012
Her kommer noen av de mange plansjene jeg ofte bruker i
undervisning og veiledning. Jeg står selv ansvarlig for denne
presentasjonen som bygger på gode og godt begrunnede
behandlingsmodeller for psykiske lidelser som kan integreres
ved hjelp av Ken Wilbers integrerende vitenskapsfilosofi. Jeg
integrerer blant annet sentrale elementer fra affektpsykologi
og Jon Monsens affektbevissthetsterapi, nyere former for
psykodynamisk og eksistensiell terapi, nyere former for
kognitiv terapi, coaching, og mye mer
En integrerende
forståelseshorisont
Sårbare menneskers sunne tillit
til oss er avhengig av fem faktorer:
1 - Vår omsorg (moral og etikk)
2 - Vår forståelse (hermeneutikk)
3 - Vår kunnskap (pronesis og praktisk fornuft)
4 - Vår selvutvikling (personlighet og karakter)
5 - Vår livssituasjon og ressurser
Integrerende og affektbevisste
omsorgs- og behandlingsmodeller
Hvordan kan mennesker
få en sunn tillit til deg og meg?
Sårbare og hjelpesøkende menneskers sunne
tillit til oss er avhengig av fem faktorer:
1 - Vår omsorg (moral og etikk)
2 - Vår forståelse (hermeneutikk)
3 - Vår kunnskap (pronesis og praktisk fornuft)
4 - Vår selvutvikling (personlighet og karakter)
5 - Vår livssituasjon og våre ressurser
Jeg: ”Mitt mål er alltid å forsøke å forstå og være til
best mulig hjelp ut fra de mulighetene jeg har.”
Alvorlig personlighetsforstyrret, psykotisk og
rusmisbrukende pasient uten tillit til noen og
behandlet under lov for tvungent psykisk helsevern:
”Vi har en deal!”
Fritt etter Smedslund & Rognes’ psykologikk
Visjon til
inspirasjon:
Mest mulig
best-mulig-liv,
for flest mulig liv
Solen gir lys og varme til alle
Lys og varme fordriver mørke og kulde
Andreas Aamodt J 2008
Gode liv
n
n
n
n
n
n
n
Vi må følge noen grunnleggende og universelle
prinsipper for å leve godt og tilfredsstillende
Vi må finne og bli oss selv!
Våre følelser, ønsker og behov
er kjernen i oss selv
Jo mer vi går på akkord med oss selv,
jo flere symptomer og plager får vi
Dette er en menneskelig naturlov
Vi kan ikke bryte denne loven,
bare bryte oss selv ned hvis vi ikke følger den
Vi har lov til å ha det godt!
Gode liv:
Psykisk helse og selvutvikling
Det viktigste i selvutviklingen er at vi lærer oss å ta
våre egne opplevelser på alvor
En god selvutvikling fører til at vi lærer oss å legge
merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke
følelser
En god selvutvikling lærer oss å akseptere og
tilfredsstille våre mest grunnleggende behov, og å
realisere noen av våre høyeste ønsker
- Jo bedre vi blir i stand til å forstå og
håndtere våre følelser, ønsker og behov,
jo friskere blir vi
Hvilke behov har vi egentlig?
Se neste plansje!
En god behovsteori er viktig for å forstå hva mennesker egentlig trenger for å ha det bra, og for å være sunne og friske. En
god behovsteori kan også ofte forklare hvorfor mange mennesker ikke har det bra, og hva som kan gjøres for at de skal få
det bedre. I tillegg til en behovsteori er det viktig å forstå hva det er som driver mennesker til å tilfredsstille deres behov.
Behov er noe som er nødvendig for at organismer skal kunne leve sunne og friske liv. Mangel på tilfredsstillelse av
grunnleggende behov vil føre til negative og konsekvenser som går ut over organismens helsetilstand. Frustrerte behov kan
føre til dårlig fungering, dårlig helse, sykdom eller død. Kjernen i mange fysiske og psykiske lidelser er at grunnleggende
psykologiske behov har blitt så frustrerte at det har ført til traumatisk stress.
Når grunnleggende behov frustreres vil det oppstå vonde og etter hvert overveldende følelser som kan gi opphav til en lang
rekke plager og symptomer. Følelsene gjør oss nemlig oppmerksomme på våre behov, og de motiverer oss til å tilfredsstille
dem. Følelsene får oss til å oppleve noe som viktig og presserende (Tomkins, 1995). Følelsene er altså å forstå som et
særdeles viktig sanse- og motivasjonssystem som tvinger oss til å forholde oss til våre psykiske behov. Vi kan oppsummere
dette ved å si at jo mer vi går på akkord med våre følelser, ønsker og behov, jo flere plager og problemer får vi.
Å forstå og håndtere menneskelige behov er en stor utfordring innen psykologi, filosofi og samfunnsvitenskap.
Grunnleggende menneskelige behov kan tilfredsstilles på mange forskjellige måter. Dette har store implikasjoner i
samfunnet, ikke minst innen alle menneskelige helsefag. Det er viktig å være klar over at det finnes mange måter å
tilfredsstille de grunnleggende behovene på. Det er som kjent mange veier til de fleste mål, men noen av dem er kanskje
bedre og raskere enn andre. Behov kan kobles sammen, og de kan komme i konflikt med hverandre.
Innflytelsesrike filosofer og samfunnsvitere hevder at de største kulturelle endringene i verden har skjedd når mennesker har
funnet nye og bedre måter å tilfredsstille behov på (Covey, S. R., 2004). Det beste er når disse måtene både er effektive,
bygger på solide prinsipper basert på en god forståelse av livet og verden, og at de er i harmoni med en god allmenn etikk.
En integrasjon av sentrale behovsteorier og en universell etikk
Mennesker har fysiske behov for blant annet oksygen, veske, ernæring, bevegelse, hvile og søvn. Vi har også en del
grunnleggende psykiske behov. Disse behovene er ofte mer uklare, og til dels kontroversielle.
Noen av de sentrale psykologene, filosofene og lederne jeg har hentet inspirasjon fra og forsøkt å integrere er de følgende:
Abraham Maslow, Henry Murray, Silvan S. Tomkins, Marshall B. Rosenberg og Ken Wilber har utforsket og skrevet mye om
grunnleggende psykiske behov. Av psykologer som fokuserer på utviklingspsykologi og psykoterapi har jeg hentet mye
inspirasjon fra blant annet Joseph D. Lichtenberg, Bruce Perry, Heinz Kohut, Robert D. Stolorow, Michael F. Basch, Donald L.
Nathanson, Viktor E. Frankl, Rollo May, Jon T. Monsen, Leonard, M. Horowitz, Leigh McCullough, Allan N, Schore, Anthony
Bateman & Peter Fonagy, samt Jeffrey Young. Alle disse fokuserer mye på følelser og behov. Jeg har også hentet mye
lærdom og inspirasjon fra innflytelsesrike ledelsesfilosofer og ”livscoacher” som Stephen R. Covey og Anthony Robbins som
er svært opptatt av å hjelpe mennesker i alle situasjoner til å tilfredsstille behov og utvikle sin følelsesmessige intelligens.
Vi har alle behov for
TAKAVA GUM
T – Trygghet (en trygg base og rimelig kontroll)
A – Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser)
K – Kjærlighet (relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse)
A – Anerkjennelse (mestringsopplevelser og selvtillit)
V – Variasjon (utforsking og spenning)
A – Avgrensning (avkobling og avslapning)
G – Godhet mot andre
U – Utvikling (læring og vekst)
M - Mening (en livsfremmende forståelse og livsfilosofi)
Mange tilfredsstilte behov skaper gode og meningsfulle liv!
Tygg TAKAVA GUM ved å fokusere på å tilfredsstille behov!
Psykologspesialist Andreas Aamodt J 2011
Vonde liv
Vonde liv er ofte et resultat av en eller annen
kombinasjon av:
1. Vår følsomhet og biologi (sårbarhet)
2. Traumatisk stress
n
(overveldende følelsesmessig påkjenninger)
3. Lite oppmerksomhet, omsorg og forståelse
for overveldende følelser i trygge relasjoner
n Disse sentrale faktorene kan forstyrre forholdet vi
har til våre egne følelser, ønsker og behov
n Hvis vi opplever påkjenninger og behovene våre
frustreres utvikler vi vonde og vanskelige følelser
n Manglende integrering av følelsene kan føre til
mange former for psykiske og fysiske lidelser
Professor Dr. Bruce Perry:
Trygge affektregulerende relasjoner
hjelper mot traumatiske påkjenninger
Traumepsykologi
1 Akutte traumer; er et resultat av
overveldende følelsesmessige påkjenninger
2 Komplekse traumer:
Relasjons- og utviklingstraumer;
er et resultat av langvarig utsettelse for
traumatiske følelsesmessige opplevelser
som forstyrrer barnets selvutvikling
Allan Schore: Den tydeligste konsekvensen
av tidlige traumer er tapet av evnen til å
regulere … følelser
Traumatiske barndomsopplevelser
n
n
n
n
n
n
I ACE studien (Felitti & Anda) ble 17 421 voksne
amerikanere undersøkt
Studien viste at traumatiske følelsesmessige
opplevelser er ganske vanlige
ACE studien viste at traumatiske følelsesmessige
påkjenninger i barndommen er det som i størst
grad påvirker helsen til voksne mennesker
Følelsesmessige problemer, psykiske lidelser,
fedme, røyking, alkoholisme og narkotikamisbruk
kan i mange sammenhenger forstås som en
kombinasjon av traumatiske påkjenninger, og
personens forsøk på å mestre disse alene
Det viste seg at personens følelsesmessige plager
og problemer sjeldent ble sett, anerkjent,
bekreftet og bearbeidet
Plager og problemer forblir ofte i mørket og kulden fordi de er smertefulle og vanskelige å
håndtere. Hvordan kan vi forstå og være til hjelp for traumatiserte mennesker?
Dr. Dr. Robert Stolorow.
Intersubjektivitetsteori og traumepsykologi: Påkjenninger kan
bli traumatiske og lede til en rekke former for psykiske og
fysiske lidelser hvis personen opplever lite oppmerksomhet,
omsorg og forståelse for følelsene som er aktivert
Komplekse traumer
kan føre til mye vondt
Vi mennesker har noen fundamentale behov
som vi må forsøke å dekke uansett
omstendigheter og konsekvenser
«Helst ønsker vi å være elsket,
i mangel derpå beundret,
i mangel derpå fryktet,
i mangel derpå avskydd og foraktet.
Sjelen gyser tilbake for det tomme rom,
og ønsker kontakt for enhver pris»
Fra romanen Dr. Glas av Hjalmar Söderberg
Selvutviklingen kan forstyrres slik at vi ender opp
med et veldig dårlig forhold til andre og oss selv
Traumatisk frustrering av behov
kan forstyrre selvutviklingen
Vi kan alle utvikle negative og sykeliggjørende forhold
til livet og oss selv (negative script)
n Vi kan komme til å utvikle et lite fleksibelt og skadelig
skille mellom det tilsynelatende blide og mestrende
(eller tøffe og harde) ”sosiale selvet” på den ene
siden, og det følelsesmessige ensomme ”indre selvet”
på den andre for å beskytte oss mot vonde følelser
n Det sosiale selvet kan komme til å fungere som en
fasade utad, en maske vi bærer overfor omverdenen
n Bak fasaden vil det indre selvet fortsette
å leve sitt ensomme liv
n Vi tør kanskje ikke å ”være oss selv”
n Vi ”går kanskje på akkord med oss selv”, og mister
kontakten med våre følelser, ønsker og behov
n
Traumatisk frustrering av behov
kan forstyrre selvutviklingen
n
n
Mange har fått lite hjelp til å legge merke til, akseptere,
tenke over, bruke eller uttrykke viktige følelser på gode
måter
Mange har utviklet negative script og leveregler:
n
n
Mange føler seg ikke gode nok, og de strever med svært strenge
krav og forventninger til seg selv. Noen har utviklet en følelse av
at det er noe galt med dem slik at de ikke fortjener omsorg og
forståelse. Mange klarer ikke å formidle til andre hvordan de
egentlig har det slik at de i begrenset grad opplever god
forståelse og hjelp (Aamodt og kolleger, 2006)
Mange har mellommenneskelige problemer som går ut
på at de har blitt oversamvittighetsfulle, overomsorgsfulle og overhensynsfulle kombinert med at de ikke står
opp for seg selv for å tilfredsstille sine egne ønsker og
behov
Jeg ledet i 2006 en pilotstudie av 25 pasienter som var innlagt ved Solvang DPS på grunn av psykiske
lidelser som tydelig bekreftet alt dette. Mange av oss andre sliter med lignende problemer i mindre grad
Arnhild Lauveng
Hun legger vekt på
viktigheten av å
fokusere på
grunnleggende behov
og følelsesmessige
opplevelser
Hun ble frisk fra alvorlig
schizofreni, men så ble
hun psykolog J
Forståelse og behandling av
alvorlige psykiske forstyrrelser
Fokus er hokus pokus!
Som vi spør får vi ...
n
n
n
Hvilke følelser og tanker
vekker alt dette i dere?
Hva kan vi lære av det?
Hva kan vi bruke det til?
Aksepter, analyser & aksjoner!
Disse livsledende spørsmålene kan dere
bruke i mange sammenhenger for å omgjøre
plager og problemer til utfordringer og muligheter
Affekter og følelser
”Enhver kan ha eller ikke ha en følelse.
Men det å ha den rette følelse, overfor
den rette person, i det rette omfang, på
det rette tidspunkt, med det rette formål
og på rett måte – det er ikke lett”
Aristoteles
Omskrevet fra den Nikomachæiske Etik
Målet er å legge merke til, akseptere,
tenke over, bruke og uttrykke følelsene
på gode måter
Vekkelsespsykologi
Hva vekker oss opp?
Hva får oss til å vise omsorg for og forstå våre behov?
Overforenklet modell
5.Tanker
4.Affekter og følelser
3.Drifter
2.Smerte
1.Metabolisme,
automatiserte
systemer og reflekser
Tomkins, Nathanson, Damasio & LeDoux
Hva må vi fokusere på,
og gjøre noe med?
n
n
Affektene kan være
ubevisste og plage oss
uten at vi vet det
Oppmerksomhet,
omsorg og forståelse
for følelser fremmer
emosjonell intelligens
og psykisk helse
LeDoux: The emotional brain
Legg merke til, aksepter, tenk over, bruk og uttrykk følelsene
Affektbevissthet
(forståelse og mestring av følelser)
n
n
n
n
n
Affektene lar oss ikke i fred,
og de får oss til å oppleve noe som viktig
Affekter er kilden til alt som føles godt,
og til alt som føles vondt
Det er stadig økende belegg for at manglende
integrering og regulering av affekter er en
kilde til de fleste psykiske lidelser
Integrering og regulering av affekter må sees
i forhold til fysiske og psykiske behov
Affektene er alltid viktige for oss alle
Et følt liv er et levd liv!
Affekter og følelser
1. Affekt = Biologi (medfødte reaksjonsmønstre)
Vi kaller det for affekter når vi fokuserer på de
kroppslige og biologiske aspektene av følelsene.
Affektene setter i gang komplekse kroppslige og
mentale prosesser i oss
Affekter kan være ubevisste
Affekter kan aktiveres automatisk
2. Følelse = Psykologi (bevisste opplevelser)
Vi kaller det ofte for en følelse når vi er blitt oss
bevisst hva vi føler. Da blir vi affektbevisste
3. Følelsesliv = Biografi (script)
Følelseslivene våre utvikles hele livet, og de
påvirkes veldig av våre opplevelser. Dette gjør at
våre følelsesliv er forskjellige selv om vi alle er født
med de samme grunnleggende affektene
4. Empati = Forståelse av andre
Affekter formes i script
n
Affektene utgjør vårt viktigste signal system
n
Affektene utgjør vårt viktigste motivasjons system
n
Affektene organiseres i script som utgjør den viktigste
delen av vårt personlighets system
n Script referer til «dataprogrammer» eller «skjemaer»
som organiserer opplevelsene våre i mønstre
n
Script kan være bevisste eller ubevisste
n
Script former opplevelser og mestringsstrategier
Gode script hjelper oss til å forutse, forstå, forholde
oss til og mestre situasjoner og følelser
n
Situasjoner med sterke følelser kan forme script
n
n
Mennesker med psykiske lidelser har som oftest mange
vonde og uheldige script som bør omprogrammeres
Affektene virker som et
magnetisk felt som samler
og fokuserer bevisstheten
Affektene har en
fusjonskraft som
gjør at vi kan
integrere
opplevelser i
bevisstheten vår
Vi trenger affektbevissthet
for å holde fusjons- og integreringsprosessen varm
Vi kan også beskrive affektene som et slags psykisk lim
Hvis affektene overvelder oss kan vi gå opp i limingen
Silvan Tomkins, Donald L. Nathanson & Jon T. Monsen
Affekter og følelser
interesse / iver
- Velbehag / glede / lykksalighet
Ømhet / kjærlighet / hengivenhet
Selvtillit / stolthet / triumf
- Forundring / overraskelse / sjokk
- Bekymring / redsel / skrekk (angst)
- Vemod / tristhet / fortvilelse
- Irritasjon / sinne / raseri (aggresjon)
- Overlegenhet / forakt / fiendtlighet
- Vemmelse / avsky / kvalme
- Flauhet / skamfølelse / ydmykelse
Dårlig samvittighet / skyldfølelse / selvhat
Savn / misunnelse / sjalusi
- Oppmerksomhet /
Legg merke til, aksepter, tenk over, bruk og uttrykk
følelsene så godt du kan for å tilfredsstille behov!
Typiske opplevelser som
kan aktivere affektene:
Mulig eller faktisk
tilfredsstillelse av
ønsker og behov
for TAKAVA GUM
Noe nytt og uventet
Farer, problemer og tap
ift ønsker og behov
Frustrasjoner og hindringer
ift ønsker og behov.
Såre følelser, vonde og
plagsomme opplevelser
Avvisning, skuffelser,
utilstrekkelighet,
feil og mangler ift
ønsker og behov
Andreas Aamodt J 2011
Inspirert av Jon T. Monsen
og www.tomkins.org
83 % Glede
6 % Redsel (angst)
2 % Sinne
9 % Avsky
Hva følte hun egentlig?
Datamaskiner kan identifisere affekter
Øv deg på å identifisere affekter og følelser!
Vi kan bli mye bedre enn datamaskinene J
Frykt eller
overraskelse
Kan også være
sterk oppmerksomhet
Hevede øyelokk
Foto av Paul Ekmans datter
Ekman, P. (2004). Emotions revealed: Understanding faces and feelings. London: Phoenix.
Sterkt kontrollert
eller undertrykt
sinne
Kanskje hun er
målbevisst
Munnen er litt sammenpresset
Det er ikke sikkert at hun er klar over dette selv
Vurdering av affektbevissthet
Legge merke til Akseptere
Tenke over
Bruke
Uttrykke
(oppmerksomhet)
(omsorg)
(forståelse)
(handling)
(emosjonelt
og verbalt)
1 - Følelsen er
ubevisst og
oppleves ikke
1 - Følesen er
ubevisst og
avspaltes
1 - Uklare forestillinger og tanker
1 - Følelsen er
utenfor bevissthet
og kontroll
1 - Kan ikke
uttrykke følelsen
3 - Uklar opplevelse 3 - Undertrykker og
og fokus på følelsen avleder følelsen
3 - Uklare og
negative tanker
3 - Følelsen virker
negativt
3 - Vil helst ikke
uttrykke følelsen
5 - Tydelig
opplevelse og
fokusering
5 - Aksepterer og
tåler følelsen
5 - Tenker iblant
over og forstår noe
av følelsen
5 - Forsøker å
bruke følelsen for å
få det bedre
5 - Uttrykker
følelsen hvis trygg
på å bli forstått
7 - Nyansert
opplevelse og
fokusering
7 - Anerkjenner og
tåler følelsen godt
7 - Tenker ofte over
hva følelsen
forteller og betyr
7 - Bruker følelsen
for å tilfredsstille
ønsker og behov
7 - Uttrykker
følelsen tydelig alt
etter som det
passer
9 - Konsentrert og
åpen opplevelse og
fokusering
9 - Ønsker følelsen
velkommen. Har
lært å sette pris på
den
9 - Forstår følelsen
godt. Tenker aktivt
over hva følelsen
forteller og betyr
9 - Fokuserer aktivt
på å bruke følelsen
positivt for å
tilfredsstille sunne
og klare ønsker og
behov
9 - Uttrykker
følelsen tydelig,
nyansert og
hensynsfullt
Skårer på 5 eller høyere regnes som gode (NB Kriteriene er bearbeidet og sterkt forenklet i forhold til Jon T. Monsens modell)
Integrering av truende og vonde følelser
God forståelse, omsorg og hjelp regulerer og integrerer vonde og vanskelige følelser. Det er vanskelig å integrere følelser hvis vi over lengre =d unngår dem ved hjelp av:
Tilbaketrekning og unnvikelse «flight»
(Vi kan feige ut, men de=e fører o?e 1l mer redsel, skam eller tristhet)
Angrep «fight»
(Vi kan gå i forsvar ved å ak1vere sinne, avsky eller forakt ved å se ned på, bebreide, anklage, være voldelige o.l.) Selvangrep (Vi kan være nådeløse mot oss selv og bli selvbebreidende, selvskadende o.l. De=e ak1verer skam-­‐ og skyldfølelser som kan føre 1l tristhet og depresjon)
Benek=ng «freeze» (Vi kan avlede ved å ak1visere iver, stolthet eller sinne, eller ved å bedøve oss. De=e kan føre 1l idyllisering, arroganse, dissosiering, overmedisinering, rusmisbruk o.l.)
Unngåelse av vonde og vanskelige følelser kan på disse fire måtene hindre oss i å integrere følelsene på gode måter. Vi mister da kontakten med deler av oss selv og livene våre.
Ved å løse problemer og =lfredss=lle behov vil vi både regulere og integrere følelser.
Oppmerksomhet, omsorg og god forståelse er fundamentalt om enn banalt!
Hjelp til mennesker i nød
”Hemmeligheten i all hjelpekunst er å
møte den andre der han eller hun er, og
begynne der”
Søren Kierkegaard
”Min eneste glede er at andre ikke ser
hvor trist jeg er” sa han en stund før han døde
Vi må forsøke å identifisere og arbeide
med følelser, ønsker og behov
Hva hjelper?
Alt kan møtes med lys og varme
Lys = Oppmerksomhet og forståelse
Varme = Omsorg
n
”Velkommen alle følelser, ønsker og
behov. Jeg ønsker å forstå og være til
hjelp så godt jeg kan.”
Se, anerkjenn, bekreft og korriger!
Målet er å fremme en best mulig integrering
av følelsesmessig opplevelser og behov!
Hjerte - smerte
Hvor mye kan og vil vi forstå?
Hvor mye bør vi
-
legge merke til,
akseptere,
tenke over,
bruke og
uttrykke
vonde følelser?
Vil du skrelle løken selv om det du møter kan
få deg til å gråte eller på andre måter føle vonde følelser?
Integrering og
regulering av affekter?
n
Vi må ønske å forstå og være til hjelp
n
Vi må forsøke å formidle trygghet og forutsigbarhet
n
Vi må føle oss fram ...
Vi må anerkjenne at mye er vondt og vanskelig, og at
mennesker stort sett alltid gjør så godt de kan
n
n
Vi må identifisere, akseptere og sette ord på følelsene
samtidig som vi forsøker å fremme forståelse,
trygghet og håp
n
Vi må anerkjenne, bekrefte og iblant korrigere
følelsesmessige reaksjoner på en forståelsesfull måte
n
Vi kan berolige, «trøste», og finne noe godt i det vonde
Vi må forsøke å løse problemer og
tilfredsstille behov for TAKAVA GUM på gode måter
n
Affektbevisst omsorg, forståelse og hjelp
for mennesker som har det verre enn mange forstår
Aktive empatiske innlevelsesforsøk
og bekreftelse av følelser og behov
Hva føler jeg her?
Hvilke ønsker og behov
får jeg tilfredsstilt?
Donald Nathanson
Affect Script Psychology
Jon Monsen
Affektbevissthetsterapi
Robert Stolorow
Jeffrey Young
Intersubjective Psychoanalysis
Cognitive Schema Therapy
Leigh McCullough
Affect Phobia Therapy
Alle disse ledende fagpersonene
fokuserer på å bekrefte følelser
Alle evidensbaserte tilnærminger til alvorlig personlighets problematikk
bekrefter at det er viktig å identifisere og bekrefte affekter og følelser
Mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser har
veldig ofte opplevd komplekse utviklingstraumer
Identifisering, regulering
og integrering av følelser
n
n
n
n
n
n
Føler du deg …?
Du er kanskje litt …?
Det må ha vært …?
Ble du …?
Kan det være at du
kjente på …?
Det høres ut som
om du ble veldig …?
Vi anerkjenner
og bekrefter følelsene
n
n
n
n
n
Det virker som om
du er …
Så du kjente deg …?
Det var kanskje …?
Du ble nesten litt …?
Jeg tror Fleksnes er
lei seg!
Bevissthet er
kurerende
(Monsen & Wilber)
Z--'1&F'80,,&C'&,0+&'%82B!!!
Jon Monsen &
medarbeideres
Affektbevissthetsintervju og
Affektbevissthetsterapi
Vi kan på en
systematisk
måte undersøke
og arbeide med
menneskers
evne til å legge
merke til, akseptere,
tenke over, bruke
og uttrykke følelser
_@@)'%1,$)C'&!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!?$('%9+,'!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!`)$,2$+'(&!B&&%I11!!!!!!!!!!!!!!!!!='*%'@,)',,0*!B&&%I11!
"#$%&'((!)'*!$)!+$'!,$)!-.%!/'*!
&0(!.!12'++'!3/'*4!5!'(('%!56!
"789!19+!*2:%'!/'*!5!'(('%!5;!
3<=>!='1%'-&!$*!*2'+&94!
!
?'%9@0>!!!
"A'&!80%1'%!,$)!$)!/B!'%!56!3;4!
"AB!).!C9!8D%&!E!F(0&&!56!3;4!
"78$%/9+!)'%1'%!/B!
9&!/B!'%!5;!!
"789!12'++'%!/B!/'&!
@.;!
!
!
3G'+&9(&!$*!
1%$@@,(0*4!
GB(/89%@,@:%,).(!3G4>!
"79%!/B!12'+&!/'&!&0/(0*'%';!
"780,!-$%!'1,')@'(!5!
3G4!"789!80(('!,12'//!
C80,!/B!*2$%/'!/'&;!
!
#:('(,'>!LLLLLLLLLLLLLLLLLLLL!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
M+&'%',,'%&!'(('%!08%0*H!N(9/H!
!
O'//!E!'+*,&'(0*H!M%%0&'%&!E!,0+&H! !
!
#$%91&H!P'))'(,'!E!98,1IH!
S!T!U&'+!-$1B,!
Q2'+'%&!E!,19)-B((H!#$%&80('&!E!
&%0,&H!G0,B++'(0*!E!,29(BH!A.%(0*! V!T!U1(9%&!-$1B,!
W!T!?I/'(0*!-$1B,!
,9)80&&0*C'&!E!,1I(/-:('(,'H!
X!T!<I9+,'%&!-$1B,!
R)C'&!E!+D%C'&!E!
Y!T!#$1B,'%0+*H!
C'+*08'+C'&!!!
1$+,'+&%9,2$+!$*!
3Q&$(&!E!&%0B)-'%'+/'4!
.@'+C'&!
!
<98+>!
!
!
A9&$>!
"
"<.%!/B!)'%1'%!9&!/B!'%!5H!
#
C8$%/9+!80%1'%!-:('(,'+!@.!
/'*H!$*!C89!-.%!/'+!/'*!&0(!
#
.!*2:%';!
$
"<.%!/B!12'++'%!/'*!5!C89!
*2:%!/B!/9!)'/!-:('(,'+;!
%
"?%$%!/B!9&!-:('(,'+!19+!
&
-$%&'(('!/'*!+$'!98!
!
F'&I/+0+*;!
3G4!"789!80(('!,12'//!C80,!
%
/B!011'!C9//'5!3-K'1,K!
'
B+/'%&%I1&4H!)'+!(9&&!KKK!
(
80%1'!)'%!0++!@.!/'*;!
"78$%/9+!'%!/'&!-$%!
/'*!.!80,'!9+/%'!9&!
/B!'%!5;!
"78$%/9+!&%$%!/B!
,'(8!9&!/B!80,'%!/'&;!
!
3J'%,$+'%!$*!
1$+&'1,&'%4!
"78$%/9+!'%!/'&!-$%!
/'*!.!-$%&'(('!9+/%'!
9&!/B!'%!5;!
"789!80(('!8D%'!'+!
&I@0,1!).&'!.!-$%&'(('!
9+/%'!9&!/B!'%!5;!
3G4!"789!1B++'!,12'!
C80,!/B!80,'%!9+/%'!
KKK;!!!"789!80(('!/'!
&'+1&!$)!/'*;!
3G4!"789!1B++'!,12'!
C80,!/B!-$%&9(&'!9+/%'!
/'&;!!"789!80(('!/'!
&'+1&!$)!/'*;!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
)
%
*
'
+
)
(
$
)
)
!
*
(
&
$
,
*
$
.!
S!T!Z8,@9(&'%!
V!T!U+/'%&%I11'%!
W!T!Z1,'@&'%'%!
X!T!Z+'%12'++'%!
Y!T!Z1&08!8'%/0&0('*+'(,'!
!
M+&'%82B'%>!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
S!T!M11'!8'/,&.&&!
V!T!U&I/'(0*!
8'/,&.&&!
W!T!P'/,&.&&!
X!T!P'/,&.&&!$*!!
+I9+,'%&!
Y!T!<I9+,'%&!$*!
/0--'%'+,0'%&!
Q&'/>!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
S!T!R+,1'%!011'H!'(('%!
19+!011'!B&&%I11'!
V!T!M+/0%'1&'!B&&%I11!
W!T![(9%&H!)'+!
-'(&98C'+*0*!
X!T!<I9+,'%&!$*!
&I/'(0*!B&&%I11!
Y!T!P'(/0*!
/0--'%'+,0'%&!$*!
&I/'(0*!
!
#$%'+1('&!,12')9!(9*'&!98!
Z+/%'9,!Z9)$/&!!!\]S]!
#%0&&!'&&'%!^$+!?K!G$+,'+!
TRAUME- OG AFFEKTBEVISST BEHANDLING (V2)
Målet er å styrke personens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Behandlingen vil vise vei
mot et tilstedeværende, tilfredsstillende og meningsfullt liv. Den fokuserer på å hjelpe personen til å
integrere og regulere følelsene (affektene) bedre, og til å få tilfredsstilt sunne ønsker og behov.
Behandleren forsøker å være målsøkende, modig, ærlig og kjærlig i arbeidet sitt.
Uansett tema vil terapeuten på en forståelsesfull, bekreftende og støttende måte fokusere på:
1. Hvilke følelser som er sterkest aktivert i forbindelse med det personen er opptatt av.
2. Hvordan han eller hun legger merke til, aksepterer, tenker over, bruker og uttrykker følelsene.
3. Hvordan personen kan tilfredsstille sine behov for TAKAVA GUM (Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet
og positive relasjoner, Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet mot andre, Utvikling og Mening).
1. Hvilke følelser er aktivert? (12 affekter og følelser er fundamentale i følelseslivene våre):
Veiledende spørsmål: ”Føler du ...?”, eller: ” Kjenner du på …”, eller: ”Opplever du …?”
Interesse / iver
Glede / velbehag
Kjærlighet / ømhet
Stolthet / triumf
Overraskelse / sjokk
Redsel / bekymring (angst)
Tristhet / fortvilelse
Sinne / irritasjon
Forakt / avsky
Skamfølelse / flauhet / sjenanse
Skyldfølelse / dårlig samvittighet
Misunnelse / sjalusi
2. Vi lærer personen å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelsene:
Legge merke til: ”Hvordan merker du at du føler…?”, eller: ”Hva kjenner du det på?” Vi lærer personen å
legge merke til både mentale og kroppslige oppmerksomhetssignaler på følelsene mens vi utforsker dem.
Akseptere: ”Når du merker at du er…, hvordan virker følelsen på deg. Hva får følelsen deg til å gjøre? Hva
gjør du med følelsen?” Hvis personen avspalter, avleder eller undertrykker følelsen: ”Hva tror du ville ha
skjedd hvis du hadde latt følelsen virke mer inn på deg?” Vi kan hjelpe personen til å akseptere følelsene ved
å spørre: ”Hva kan være bra med denne følelsen?” Vi vil iblant undervise om dette.
Tenke over: ”Tror du at følelsen kan fortelle deg noe av betydning? Hva kan du lære av den?” Hvis vi tror vi
forstår logikken bak følelsen kan vi forklare den til personen og søke en utvidet forståelse.
Bruke: Terapeuten vil konsekvent fokusere på hvordan personen kan bruke følelsene til å leve bedre. ”Hva kan
du gjøre for å få det bedre? Hvordan har du brukt denne følelsen godt før?” Vonde følelser: ”Hvordan kan
du redusere denne vonde følelsen?” Gode følelser: ”Hvordan kan du øke denne gode følelsen?”
Uttrykke: ”Hvis du kjenner..., hvordan kan da andre vite at du er …?”, eller: ”Når du kjenner..., kan du da
vise det til andre? Hvis personen ikke vil vise følelsen: ”Hva kunne skje hvis du viser andre …? Hva ville de
tenkt om deg?” Begrepsmessig uttrykk: ”Når du kjenner at du er…, kan du da si til andre hvordan du har
det?” Hva kan du si?” Hvis personen ikke vil uttrykke følelsen: ”Hva kunne skje hvis du forteller andre at
du er …? Hva ville de tenkt om deg?” Og: ”Hvem kan forstå og være til hjelp?”
3. Videre psykoterapeutisk arbeid for å hjelpe personen til å få tilfredsstilt sine dypeste behov:
Vi formidler at personen dypest sett er god nok, og verd å være glad i, akkurat slik han eller hun er i hvert
enkelt øyeblikk. Vi forklarer at mennesker har store behov for å bli sett, anerkjent, bekreftet, veiledet og
korrigert for å utvikle seg godt. Vi underviser en del om følelser, ønsker og behov i løpet av behandlingen.
Vi fokuserer konsekvent på å identifisere, anerkjenne og bekrefte personens følelsesopplevelser samtidig
som vi formidler vennlighet, trygghet og håp. Vi legger alltid vekt på å forstå, før vi gjør oss selv forstått. Vi
prøver å forstå hvilke sammenhenger følelsesreaksjonene hører hjemme i. Vi utforsker opplevelsene i lys av
grunnleggende psykologiske behov som ofte har blitt frustrert på en skadelig og traumatiserende måte.
Det er viktig å undersøke og forstå hvordan oppvekstmiljøet har vært med på å forme personens følelser,
selvfølelse, selvtillit og selvbilde. Vi forsøker å identifisere og forstå følelsesmessig formgivende opplevelser.
Vi understreker hvor vonde og vanskelige eventuelle traumatiske opplevelser må ha vært, og vi gjetter på hvilke
følelser personen har blitt overveldet av. Ved å snakke åpent om følelsesreaksjoner vil personens følelse-av-segselv og livet bli logisk og forståelig. Vi kan på dette grunnlag arbeide aktivt med å korrigere negative tanker,
forestillinger og reaksjonsmønstre personen har i forhold til livet og seg selv.
Jo bedre vi forstår plagene og problemene, jo lettere er det å omgjøre dem til ufordringer og muligheter.
Personen må utfordres og støttes til ”å tre fram” og finne sin plass i verden. Vi fokuserer på å hjelpe personen til
å søke tilfredsstillelse av sine behov for TAKAVA GUM. Vi vil legge stor vekt på å hjelpe personen til å legge
merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser på gode måter. Vi kan benytte oss av mange
forskjellige metoder og teknikker for å integrere og regulere følelsene bedre. Følelser integreres når vi fokuserer
på sunne ønsker og behov, og det er bare fantasien som begrenser mulighetene våre for å være til hjelp.
Alle vil tjene på å forstå og mestre følelser, ønsker og behov bedre. Dette vil nemlig føre til en sunn
selvutvikling, og det kan gi mer livsmot, livskraft og livslyst til glede for mange mennesker.
RVTS Sør: Traume- og affektbevisst behandling gir forståelse, omsorg og god hjelp!
Psykologspesialist Andreas Aamodt ! 2011 inspirert av psykologiprofessor Jon T. Monsen
Traume- og
affektbevisst
behandling:
Tilfredsstillelse av behov for
TAKAVA GUM regulerer
affekter og følelser
T - Trygghet
A - Affektbevissthet
K - Kjærlighet (relasjoner)
A - Anerkjennelse
V - Variasjon
A - Avgrensning
G - Godhet mot andre
U - Utvikling
M - Mening
!
!
!"#$%%&$%"#'()**
+("$)#$#'()*,)*#$)-.$#'()*/0*/11$2"$#*
"##$%&'!()*%((!%*!%)!+,,%-)(./0+$!#1!+)!02%!()*%((%*!2((3!4,,%-)%*!%*!'%0!'%$%0!+&!,5$%$(%0%!(26!
&%'!-*2##($./%!*%+-(720%*!,2*)%$$%*!2((!+)!02%!%*!&.-)./!1!,2-8(%*%!#1!2/!/75*%!02%!6%'3!
4,,%-)(./0+$%*!+-).&%*%(!+&!/*800,5$%$(%0%9!2&%**+(-%$(%:!.0)%*%((%:!/$%'%:!-7;*$./<%):!()2$)<%):!
*%'(%$:!)*.()<%):!(.00%:!&%66%$(%:!,2*+-):!(-+6,5$%$(%:!(-=$',5$%$(%:!6.(800%$(%!2/!(7+$8(.3!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Stressmestring:
>2*!1!6%()*%!()*%((!%*!'%)!&.-)./!1!,.00%!8)!+&!<&+!(26!(-+#%*!()*%((%)3!?.!61!'%*,2*!)*%0%!2((!#1!
1!$%//%!6%*-%!).$:!+-(%#)%*%:!)%0-%!2&%*:!@*8-%!2/!8))*=--%!,5$%$(%*!#1!/2'%!61)%*!,2*!1!6%()*%!
()*%((3!A&.(!&.!2##$%&%*!+)!&.!/1*!#1!+--2*'!6%'!&1*%!/*800$%//%0'%!@%<2&!,2*!B4C4?4!DEF!&.$!
&.!,5$%!2((!()*%((%)3!B4C4?4!DEF!%*!%)!+-*20=6!(26!()1*!,2*!B*=//<%):!4,,%-)@%&.(()<%):!
C7;*$./<%):!40%*-7%00%$(%:!?+*.+(720:!4&/*%0(0.0/:!D2'<%)!62)!+0'*%:!E)&.-$.0/!2/!F%0.0/3!
A&.(!&.!-$+*%*!1!).$,*%'(().$$%!2/!@+$+0(%*%!'.((%!@%<2&%0%!&.$!()*%((%)!+&)+3!G%)!%*!&.-)./!1!&;*%!
-$+*!2&%*!+)!&.!.!()*%((%0'%!(.)8+(720%*!@1'%!-+0!/75*%!02%!6%'!<&2*'+0!&.!<+*!'%):!2/!6%'!
<&2*'+0!&.!)+*!'%)3!F1$%)!%*!1!*%'8(%*%!()*%((%)!(+6).'./!(26!&.!).$,*%'(().$$%*!@%<2&3!
Integrering og regulering
av affekter
32%$4"$#5*/(/.6%$#*,)*/2%7,($#8!A&.(!'8!2##$%&%*!0%/+).&)!()*%((!-+0!'8!,2*(5-%!1!(-*.&%!0%'!+$)!
'8!-266%*!#1!(26!(&+*!#1!(#5*(61$%0%H!!"#$%&'()*+&,*-.&/"#$%&*+&0+12)*3*4.&5"#$%&6%7&
$8+*&2+%&3*9&9*44*.&:"#$%&6%7&,*-&)8+*&%$&9*4.&1-&;"#$%&6%7&,*-&-,(+*&'1+&<&'<&9*4&2*9+*.!!
1- Aksepter
2- Analyser
3- Aksjoner
A%*!-266%*!02%0!/%0%*%$$%!).#(!,2*!1!*%'8(%*%!()*%((!2/!*%/8$%*%!+,,%-)%*H!
9*:*;./(.$))*1,#*<*1<*2,("#,..8*I*8-!02%0!6.08))%*!<&%*!%))%*6.''+/!%$$%*!-&%$'!).$!1!#*.2*.)%*%!
<&+!'8!&.$!2/!61!/75*%!.!0;*6%()%!,*%6).'3!G%)!&.-)./()%!%*!1!,.00%!'%)!&.-)./()%:!2/!(%))%!+&!02-!
).'!).$!/75*%61$%0%3!J-*.&!0%'!'%)!'8!@%()%66%*!'%/!,2*!($.-!+)!'8!,1*!6%*!2&%*(.-)!2/!-20)*2$$3!!
=*:*>,#%?2*<*1,2-%$#$*4<*<*"/*$(*"'()*,&*)/()$(3!K$+0$%//!'%)!'8!61!/75*%!(%0%*%3!
@*:*!$""*)#$(%$#A*?.!<+*!+$$%!@%<2&!,2*!+&/*%0(0.0/:!+&-2@$.0/!2/!+&($+#0.0/3!L2!6%*!&.!/1*!#1!
+--2*'!6%'!&1*%!,5$%$(%*:!50(-%*!2/!@%<2&:!72!6%*!()*%((:!#$+/%*!2/!#*2@$%6%*!,1*!&.3!!
B*:*!$(2*/&C'%7,($($*D0'%*E-*2/(A*G=#%()!(%))!%*!'8!/2'!02-!2/!&%*'!1!&;*%!/$+'!.!8+0(%))3!
F*:*GH#*E$)*(,$(*/0%4$(('()%&$",E$#A!G%)!%*!&%$'./!@*+!1!<&.$%!&%'!1!$+!,5$%$(%*!2/!)+0-%*!,$=)%!
,*.))!.!MN!O!PQ!6.08))%*!%))%*!'+/%0(!+*@%.'3!>2*(5-!1!'=*-%!%0!(800!6%',5$%0'%!,2*()1%$(%!2/!
26(2*/!,2*!'%/!(%$&3!C+0(-7%!%0!@%*2$./%0'%!2/!)*5()%0'%!@500!%$$%*!6%'.)+(720(6%)2'%!-+0!
&;*%!).$!<7%$#R!B%0-!#1!02%!'8!%*!)+--0%6$./!,2*:!2/!(%0'!/2'%!)+0-%*!2/!50(-%*!).$!+0'*%3!
I*:*!?2*1,#%"<$.%$5*%"?""$5*,)*D7$.4A*F%',5$%0'%!,2*()1%$(%!2/!26(2*/!<7%$#%*!62)!+$)S!!
J*:*K0$#0$.E$%*E-*/0*%"#$%%*4<*7,CCL!J5-!()5))%!,2*!1!)+!'%))%!2##!6%'!%0!-2$$%/+!%$$%*!
2&%*2*'0%)!#1!+*@%.'(#$+((%03!F+0/%!&.$!2##$%&%!1!,1!6%*!*%(#%-):!,2*()1%$(%!2/!26(2*/!<&.(!'%!
-266%*!,*+6!6%'!(.0%!%/0%!2##$%&%$(%*3!>2-8(%*!#1!<&+!(26!-+0!*%'8(%*%!()*%((%)3!
M*:*>,#E$.*,44)/0$($A!G%))%!/7%$'%*!@1'%!#1!72@@%0!2/!<7%66%3!T*!'%)!+0'*%!(26!-+0!8),5*%!
2##/+&%*!.()%'%0,2*!'%/R!C+0!2##/+&%0%!,2*'%$%(!@%'*%R!J+00(=0$./&.(!%*!(&+*%)!7+3!!
N*:*!?#)*1,#*#,A!>+()(%))!).'(#80-)%*!<&2*!'8!.--%!&.$!,2*()=**%(3!!
9O*:*P/*4-%"$4/-%$#A!>2*(5-!NOMQ!/+0/%*!1!#8()%!'=#)!.00!6%'!0%(%03!U+!6+/%0!@8$%!8)!2/!<2$'!
#8()%0!02%0!(%-80'%*3!U+!'%*%))%*!$8,)%0!,$=)%!$+0/(26)!8)!+&!6800%03!C2@$!+&!2/!()*%((!0%'3!
99*:*Q$0$)*E$)A*I%()%6!'%/!,2*!1!&;*%!,=(.(-!+-).&!#1!%0!/2'!61)%!<&%*!'+/3!>.00!02%!'8!$.-%*!1!
/75*%3!D2'%!(#+(%*)8*%*!6%'!#8()%#+8(%*!-+0!&;*%!(&;*)!@*+3!
9=*:*R#'22*,)*%4'%A!G*.--!%0!/2'!'%$!&+00:!2/!,1!.!'%/!02-!26%/+!V3!J#.(!/*500(+-%*!(26!@$+0)!
+00%)!%*!/2')!,2*!(=*%!2/!@+(%@+$+0(%0!.!-*2##%03!G*.--!%$$%*!(#.(!02%!(26!%*!@%*2$./%0'%3!
9@*:*Q$)#$(%*'(("/2*/0*2-(%"')*%"'&-./(%3!G*.--!@%/*%0(%'%!6%0/'%*!6%'!-+,,%!2/!+$-2<2$3!
I*8-!@%*2$./%0'%!6%'.-+6%0)%*!-80!).$!05'!.!(+6+*@%.'!6%'!$%/%3!
9B*:*S$/.'%$#*?(%2$#*'*E/).').'0$"A!>2*(5-!1!'=*-%!02%0!/2'%!.0)%*%((%*!(26!/.*!/$%'%3!
9F*:*!?0(*,)*D0'.$*$#*0'2"')A!J5*/!,2*!+)!'8!,1*!02-!).'!).$!(5&0:!%$$%*(!@$.*!'8!$%))!($.)%0!.!$%0/'%03!!
9I*:*P/*$(*0$.1,#"7$("*1$#'$A!?.!)*%0/%*!.@$+0)!,$%*%!8-%*(!+&-2@$.0/!,2*!1!()*%((%!0%'3!
9J*:*Q#-2*1$#'$(*1,#(-1"')A!I*=)!6%'!*8).0%*!2/!<&%*'+/(&+0%*3!B+!#+8(%*!,*+!62@.$)%$%,20!2/!
.0)%*0%))3!I*8-!,%*.%0!).$!1!).$,*%'(().$$%!'.0%!<5=%()%!50(-%*:!2/!'.0%!'=#%()%!@%<2&3!
J$+##!+&:!2/!()1!#1S!A.$(%0!#(=-2$2/!40'*%+(!4+62')!!!W?BJ!J5*!PQMM!!
XIH!>2*!.0,2*6+(720!26!)*+86+).(-!()*%((!$2//!.00!#1!YYY3*&)(302Z(2*!!!
-Hva føler jeg?
-Hva er problemet?
-Hva kan være bra med dette?
-Hva kan jeg lære av det?
-Hva kan jeg gjøre for å få det
bedre?
Oppmerksomhet, omsorg, forståelse
og hjelp til mennesker
Det er alltid bra å hjelpe
mennesker med å:
Legge merke til,
akseptere,
tenke over,
bruke og
uttrykke følelser på gode måter
Vi kan alle føle:
Interesse, Glede, Kjærlighet,
Stolthet, Redsel (angst), Tristhet,
Sinne, Avsky, Forakt, Skamfølelser
(alt som sårer og krenker oss),
Skyldfølelse, Misunnelse og sjalusi
Solskinnspsykologi:
Solen gir lys og varme til alle
Lys og varme fordriver mørke og kulde
Vi kan alltid hjelpe
mennesker ved å:
1 -Forstå og bekrefte deres
følelser, ønsker og behov
2 -Forstå og forklare dem
logikken i følelsene
3 - Verdsette dem som verdifulle
4 - Veilede dem til å tilfredsstille
sine ønsker og behov bedre
5 - Støtte og rose dem underveis
Alle har behov for
TAKAVA GUM:
Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet,
Anerkjennelse, Variasjon og
Avgrensning
Godhet, Utvikling og Mening
Psykologspesialist Andreas Aamodt J 2008
Avslutning og oppsummering
Hvis vi ikke kjenner våre egne følelser,
kjenner vi ikke oss selv
n Følelser forteller oss mye om ønsker, behov,
forventninger og begrensninger
n Jo mer vi går på akkord med oss selv,
jo flere symptomer får vi
n Den mest grunnleggende livsmestring dreier
seg om å finne oss en plass i tilværelsen hvor
vi i rimelig grad kan ”være oss selv”, samtidig
som vi kan være gode for andre
n Den eksistensielle utfordring er ”å være her”
n
Lev livet vel!
Ikke la opplysningspsykologien
synke inn, og synke ned
Hvis vi står opp
kan vi komme på topp
Vær målbevisst og MÅLSØK
M -Mål: Hvilke behov er viktigst for deg?
Å - Årsak: Hvorfor er disse behovene viktige?
L - Løsning: Hva kan du gjøre for å få det bedre?
SØK:
Sett i gang, Ønsk tilbakemeldinger og
Korriger kursen mot mål
Hva er viktigst for deg: Trygghet (en trygg base)?, Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser)?,
Kjærlighet (positive relasjoner med omsorg og forståelse)?, Anerkjennelse (oppmuntring, mestringsopplevelser og selvtillit)?, Variasjon (spenning og utforsking)?, Avgrensning (avkobling og avslapning)?,
Godhet mot andre?, Utvikling (vekst og læring)? eller Mening (en livsfremmende forståelse og livsfilosofi)?
Andreas Aamodt J 2011
Andreas Aamodt
Psykologspesialist
E-post: [email protected]
Telefon sentralbord: 92 69 94 00
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging
Sørlandet Sykehus HF, Bygg 21
Serviceboks 416, 4604 Kristiansand
Besøk vår nettside: www.rvts.no/sor
Referanser
!
Aamodt, A. (2011). Traume- og affektbevisst behandling. Kristiansand:
RVTS Sør
!
Aamodt, A., Liverød, S., Walle, S., Tobiassen, K. & Øksendal Haaland, V.
(2006). Fra en resignert pessimisme til en godt begrunnet optimisme:
Utvikling av forståelse og behandlingstilbud for personer med alvorlige
personlighetsforstyrrelser og traumerelaterte psykiske lidelser. Sørlandet
sykehus HF. Kristiansand: Poster
!
Aamodt, A. (2005). Om å forstå og behandle personer med alvorlige
personlighetsforstyrrelser: Et bidrag til en behandlingsmodell med fokus på
å legge merke til, tåle, forstå, bruke og uttrykke følelser. Del 1: En
innføring. Kristiansand: Skriftlig arbeid til spesialiteten i klinisk psykologi
!
Monsen, J., & Monsen, K. (1999). Affect and Affect Consciousness: A
psychotherapy Model Integrating Silvan Tomkins’s Affect- and Script Theory
Within the Framework of Self Psychology. I A. Goldberg (Red.), Progress in
Self Psychology, vol 15. Hillsdale: The Analytic Press
!
Wilber, Patten, Leonard & Morelli, (2008). Integral Life Practice: A 21stCentury Blueprint for physical health, emotional balance, mental clarity, and
spiritual awakening. Boston & London: Integral Books
Amygdala (affektsentral)
Thalamus
Det limbiske system
(signalsentral)
(affekter)
Hippocampus
(hukommelse)
Ordene i parantes
forteller om noen av de
mange funksjonene de
forskjellige delene av
hjernen har
Prefrontal korteks
(tenkning
og høyere mentale funksjoner)
Hjernen
Hjernestammen
(drifter og fysiske behov)
Mesteparten av hjernen
er involvert når vi
fokuserer på følelser,
ønsker og behov
forholder seg til følelser, ønsker og behov hele tiden
Overordnede forståelsesmodeller
Skjønnhet
Sannhet
Godhet
n
Integrerende
Inspirasjon
n
Postmoderne
Moderne Mytisk Magisk
Arkaisk
Informasjon
Industri
Jordbruk
Jakt og høsting
n
n
n
n
Denne opplysningspsykologien er ved hjelp av Integral Institute integrert i filosofens Ken Wilbers
Integrerende Vitenskapsfilosofi
Affektbevissthet (følelsesbevissthet)
Affektbevissthetsterapi
Affektbevissthetsintervju (ABI)
Professor Dr. Jon T. Monsen
Er dette en terapiform som kan tilpasses alle typer
psykiske lidelser?
Ja, og hvis vi tar vekk hets’en kan vi benytte oss av alle
de metodene vi kjenner til for å regulere og integrere
menneskers affekter og følelser
Affektbevisst omsorg, forståelse og hjelp
Andreas Aamodt J 2008
Begrunnelse for denne
forståelsesmodellen 1
!
!
!
!
!
!
!
!
!
Modellen er livsfremmende, åpen og integrerende
Den er rimelig enkel og logisk sammenhengende
Den er i overensstemmelse med mange eksistensfilosofiske
idealer
Omsorg og forståelse er sentralt i all livsfilosofi (det ligger i ordet)
Oppmerksomhet, omsorg og forståelse er kjernen i all god
etikk og moral (Wilber, Patten, Leonard & Morelli, 2008)
Følelser, ønsker og behov er svært viktig for alle mennesker
Når vi fokuserer på følelser, ønsker og behov opplever vi
vår felles menneskelighet
Modellen fremmer emosjonell og sosial intelligens
Modellen kaster lys over hva som er viktig for et godt liv,
og hva som kan ligge til grunn for de aller fleste former for
psykiske forstyrrelser
Begrunnelse for modellen 2
!
!
!
!
Forståelsesmodellen overensstemmer med akseptert
psykologisk viten og forskning
Den inkluderer biologi, psykologi, filosofi og etikk
Den støttes av mye evidens, og er i full harmoni med funn
fra bedringsforskningen innen psykisk helse
Psykoterapi basert på denne forståelsen kan vise til svært
gode behandlingsresultater (de beste jeg kjenner til når det f. eks.
gjelder mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser (Aamodt, 2005) )
!
Den kan tilpasses alle former for psykiske problemer og
lidelser (fra lettere hverdagsproblemer til de mest alvorlige og kompliserte
former for psykiske lidelser)
!
!
Den har selvkorrigerende egenskaper, og inkluderer
praksisbasert evidens
Jeg har hatt mange alvorlig lidende pasienter som har fått
det bra igjen. Mange av dem ønsker at jeg skal spre lys
og varme i mørket og kulden via veiledning, undervisning
og fagutvikling J