Transcript ÅRSRAPPORT - TTS Group ASA

ÅRSRAPPORT
TTS GROUP ASA
20
12
Vår
Innhold
visjon
TTS skal være den
foretrukne globale
leverandøren av
håndteringsutstyr
til maritim- og
offshoreindustrien.
S
Løsninger skreddersydd for kunden 2
I posisjon for fremtidig vekst 4
Et hav av muligheter
6
Evne til å gjennomføre 8
Året 2012 oppsummert 10
Nøkkeltall
Konsernledelsen
12
14
Styret
15
•Internasjonalt konsern
med virksomhet i 13 land
Perfeksjonering av virksomhetsområdene 16
Divisjonene
18
•Organisert i fire
divisjoner:
Marine,
Offshore & Heavy Lift,
Port & Logistics,
Services
Fortellinger om TTS:
•Ambisiøs strategi for vekst
•1 100 ansatte
•Hovedkontor i Bergen,
Norge
Hemmeligheten20
Forskjellen24
Folkene28
Partneren32
Aksjonærinformasjon 37
Eierstyring og selskapsledelse 38
Vårt samfunnsansvar 43
Årsberetning
45
Regnskap og noter
- Konsern
- TTS Group ASA
Revisors beretning
•Notert på Oslo Børs
siden 1995
101
123
Erklæring
En fortelling om vekst Organisasjonen
TTS globalt
51
125
126 - 127
128
129
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Vår
kjernevirksomhet
Løsninger
skreddersydd
for kunden
Mål og strategi
Kjernevirksomhet
Internasjonal
Marine
TTS’ hovedmål er å utvikle
og levere løsninger av
høy kvalitet til kunder
innen maritim-, olje- og
gassindustri, som støtter
deres produktivitet og
verdiskapning.
Konsernets ressurser er i
hoved­­­­sak sentrert på ingeniør­
kompetanse og design,
sammen­stilling og testing av
løsninger kombinert med et
sterkt service- og etter­marked.
De fleste av våre ansatte
er bosatt i Norge, Sverige,
Tyskland, Kina og Sør-Korea.
TTS er også representert i
Italia, Tsjekkia, Polen, Hellas,
Singapore, Viet­nam, Finland
og USA.
Marine-divisjonen leverer et
bredt spekter av produkter
til den maritime industrien.
Hovedprodukter omfatter
løsninger for bilskip (RoRo/
PCTC), lasteskip, cruise og
spesialskip i tillegg til vinsjer,
lukedeksler og sidedører.
I alle konsernets selskap og
divisjoner arbeides det for å
etablere og opprettholde en
felles bedriftskultur basert
på kjerneverdiene integritet,
åpenhet, lojalitet og initiativ.
2
Den maritime industrien
har vært kjernen i TTS sine
aktiviteter siden virksomheten
ble grunnlagt.
Offshore &
Heavy Lift
Offshore- og tungløft­divisjonen
leverer alle typer kraner, primært
fokusert på tunge løft for
off­shore, inkludert kraner for
bølgekompensasjon.
Krav til kraner vil alltid være
spesifikke for hver enkelt
fartøy­type. TTS standardiserte
komponenter vil tilpasses
behovene for det enkelte fartøy.
Gjennom årene har TTS ut­viklet
bedre og tryggere løsninger for
subsea last­håndtering i røffe og
dype farvann.
Port & Logistics
Services
Port and Logistics divisjonen
leverer produksjonslinjer og
systemer for lasthåndtering
på verft og i andre næringer,
i tillegg til laste­håndterings­
systemer og transportsystemer
for havner.
Services- divisjonen omfatter
service og ettermarked for alle
divisjoner innenfor TTS.
Dette innebærer at TTS kan
tilby service- og ettersalg over
hele verden for hele spekteret
av gruppens produkter.
Produktporteføljen er alt fra
innovative spesialramper
mellom kai og skip (linkspans)
til noen av verdens mest
fremtidsrettede løsninger
for å håndtere gods i havner,
skipsverft og industriområder.
Våre kunder kan velge faste
vedlikeholdsavtaler eller
kontakte oss ved behov.
Kvalifiserte og erfarne
serviceteknikere kan yte
assistanse på kort varsel til
alle verdenshjørner
3
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Utgangspunktet
I posisjon for
fremtidig
vekst
Vekst styrker markedsposisjoner og konkurransekraft,
samtidig som det gir økonomisk grunnlag for investeringer
og innovasjon.
De tre viktigste elementene for å gjøre TTS Group til et
”euromilliard” selskap innen 2016 er strategiske oppkjøp,
organisk vekst og økt servicevolum.
1
Strategiske oppkjøp
TTS har kjøpt 25 selskaper siden 1998. Vi er en
ledende leverandør av lukedeksler, kraner og RoRo
utstyr, så ytterligere vekst i det marine segmentet
vil hovedsakelig komme gjennom strategiske
oppkjøp. TTS’ økonomiske situasjon er sunn og
solid, og setter oss i posisjon til å planlegge og
gjennomføre slike kjøp.
2
Organisk vekst
Organisk vekst kan oppnås i markeder hvor et
selskap har et konkurransefortrinn uten å ha
utnyttet sitt fulle potensial.
Innen offshore og tungløft er det et vekst­
potensial ved å utvide produkttilbudet i
riggmarkedet i tillegg til å styrke posisjonen i
markedet for offshorefartøyer.
Også innen Port er det segmenter hvor TTS
ser potensial for vekst, inkludert å utvide
virksomheten utenfor Europa gjennom vårt
nettverk i Marine og Offshore og tungløftvirksomheten.
4
3
Økt servicevolum
Marginene innen service- og ettermarkedet er relativt høyere enn for
nybyggingsaktiviteten.
TTS ’ servicestrategi innebærer
etablering av fire omfattende
servicestasjoner, som gir flere
berøringspunkter for alle operative
og øvrige behov over hele verden.
5
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Markedet
Et hav av
muligheter
Verdensmarkedet sett i fugleperspektiv viser lovende områder
hvor TTS er posisjonert til å fortsette å utvide sin virksomhet.
6
Offshore
Marine
Port & Logistics
Services
Positive markedsforhold, med
fortsatt høy kontrahering av
offshorefartøy og rigger, gir store
forventninger om økt aktivitet i
offshore-sektoren.
TTS har oppnådd gode resultater i
markedene for lasthåndteringsutstyr
for bilskip og spesialskip.
Det forventes økt etterspørsel etter
nybygg og ombygginger i forbindelse
med åpningen av den utvidede
Panama-kanalen.
Økt aktivitet på reparasjonsverftene
styrker markedet for shiplifts.
Et stort marked for utstyr til
containerhavner gir muligheter for
TTS’ kassettsystem, både for manuell
og automatisert håndtering ved
terminaler.
En ny tjenestestrategi som
inkluderer oppbygging av
omfattende servicekontorer over
hele verden vil sette TTS i stand til å
betjene kundene mer effektivt.
7
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Konsernsjefen
har ordet
klarte vi i stor utstrekning å innfri de kvalitative og kvantitative målene som ble satt. Minst like viktig var lærdommen
vi kunne trekke ved at ambisiøse mål i seg selv bidro til å utløse en energi og skaperkraft i organisasjonen som
ga resultater. Takket være mange dyktige medarbeidere, engasjement og gjennomføringsevne klarte vi å bygge
konsernet på rekordtid.
Nå er TTS i en annen situasjon enn for 13 år siden. Verden rundt oss har forandret seg og vi har modnet og utviklet
oss som organisasjon. Det gjør det litt lettere å se inn i fremtiden. Hvis noen likevel mener det er urealistisk å tro på
tredobling av omsetningen fra 2012 til 2016, har vi en viss forståelse for det. Når vi likevel mener det er mulig baserer
vi oss på grundige analyser av utviklingstrekk i de markedene vi allerede jobber i, og muligheter vi ser i markeder som
naturlig kan få en plass under TTS-paraplyen.
Vår evne til å løfte nye investeringer og prosjekter ble i 2012 styrket gjennom salget av boreutstyrsvirksomheten til
Cameron International. Vi lot oss overbevise av de industrielle argumentene for å gi denne delen av konsernet en
bedre «havn» for fremtiden enn det vi i TTS selv kunne gi, samtidig som både selskapet og våre aksjonærer fikk igjen
for den utholdenhet satsingen på dette området krevde under finanskrisen.
Evne til å
gjennomføre
2016 blir et begivenhetsrikt år for TTS. Da er det 50 år siden TTS Technology ble etablert. Selv om det i dag
er virksomheter i TTS konsernet som har en historie som går lengre tilbake enn 1966, er det dette årstallet som
markerer starten for selskapet. Når vi mennesker runder 50 år er det mange av oss som markerer dette med en fest.
For et selskap som sysselsetter over 1.100 personer, og som lykkes med å nå halvveis til de hundre, er det selvsagt at
jubileet skal feires.
2016 blir et viktig år også av en annen grunn. De som har fulgt TTS gjennom mange år vil huske at vi ved inngangen
til 2000 laget et fremtidsbilde for hvordan selskapet skulle utvikles i årene som fulgte. Vi satte oss konkrete mål for
hvilke kompetanseområder som skulle kjennetegne TTS, hvor selskapet skulle være representert geografisk, og mål
for vekst og resultater. Nå har vi tegnet et nytt bilde som enkelt sier følgende om strategien frem mot jubileumsåret
2016; «Building a global € 1 Billion shipping and offshore equipment- and service company».
En vittig tunge har sagt at; «det er vanskelig å spå, i sær om fremtiden». Våre erfaringer fra forrige gang vi formulerte
mål for hvordan vi ønsket oss TTS i fremtiden var imidlertid så gode at vi våger å gjenta eksperimentet. Ikke bare
8
Fjoråret ga oss dermed også større mulighet til å forsterke vår strategiske satsing på utvikling og produksjon av
utstyr til skip og offshorefartøy. Gjennom oppkjøpet av Neuenfelder Maschinenfabrik (NMF) har vi komplettert vår
produktportefølje for kraner og investeringen i Sigma Drilling bidrar til å underbygge vår posisjon i det spennende
markedet for offshorekraner.
Veien videre for TTS vil følge i det samme sporet. Vi skal utvikle den posisjonen vi har
opparbeidet oss som leverandør av utstyr med høy kvalitet og fokusere enda sterkere
på salg av servicetjenester. I tillegg skal vi våkent benytte de muligheter som følger av
stadig økende konkurranse og global konsolidering i de markedsnisjene vi prioriterer.
Vår «track record» knyttet til oppkjøp gjør at vi oppfattes som en attraktiv partner!
TTS har ikke minst gjennom vårt langvarige og forpliktende engasjement i joint
venture-selskapene i Kina skapt en unik plattform for videre vekst i det største
skipsbyggingsmarkedet i verden. Også i Sør-Korea og i andre deler av Asia er utgangs­
punktet for vekst svært godt.
I tillegg til utvikling av TTS sine egenskaper og ferdigheter som leverandør innenfor
hele verdikjeden, forutsetter driftsinntekter i 2016 i størrelsesorden € 1 milliard
selvsagt også at markedet for produktene våre utvikler seg positivt. Våre analyser gir
i så måte grunn til optimisme. Vi tror både eiere, ansatte og kunder i TTS har mye å se
frem til. Følg oss på ferden til 2016!
Strategisk
grunnlag
1. Utnytte vår
sterke posisjon i
Kina/Fjerne Østen
2. Foreta oppkjøp
og fusjoner
3. Ha fokus
på lønnsomhet
i utfordrende
segmenter
4.Tilby
global service
5.Utvikle
synergier
og å være
operasjonelt
ledende
Johannes D. Neteland
Konsernsjef
9
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Året
JAN
2012
FEB
MAR
Borerigger
til Brasil
Første shipliftkontrakt i Korea
Kontrakt for
subsea kran
Kontrakt inngått av
Energy-divisjonen på
levering av to bore­
enheter for brønnhode­
plattformer.
Den totale verdien
av borepakkene er
730 millioner kroner.
Det første shiplift­
kontrakten noensinne i
Korea ble undertegnet.
Kontrakten ble signert
med Samho Ltd som er
ansvarlig for å bygge
deler av marinebasen i
Donghae.
Kontrakt med Kleven
Verft AS om levering
av en subsea-kran.
Denne avtalen er en
av mange lignende
prosjekter for Kleven.
Ny kredittavtale
TTS inngikk en avtale
om finansiering med
et banksyndikat bestå­
ende av Nordea, SEB og
Sparebanken Vest.
10
20
12
APR
Salg av
boreutstyrs­
virksomheten
TTS inngikk avtale
om å selge sin
boreutstyrs­virksomhet,
en del av TTS Energy
divisjonen, og relevante
datterselskaper, til
Cameron International
Corporation for
USD 270 millioner,
pluss en omsetnings­
basert earn-out modell
for en tre-års periode.
Gevinsten var
MNOK 420 før earnout.
MAI
Salg av
subsea-kran
Avtale inngås med
DeepOcean AS om
salg av en subsea-kran.
Det er den siste som er
”på lager”. Leveringen
skal finne sted i august
2012.
Obligasjonslån
tilbakebetalt
TTS tilbakebetalte
et obligasjonslån på
MNOK 400.
JUN
Høy aktivitet
i offshoresegmentet
Fire kontrakter
inngått med STX OSV
Brattvaag-prosjektet,
STX OSV Søviknes og
Kleven Maritime.
JUL
Avtaler kjøp
av NMF
TTS inngikk avtale om
å kjøpe Neuenfelder
Maschinenfabrik GmbH
(NMF). Selskapet er
lokalisert i Hamburg,
Tyskland.
NMF leverer marine
kraner og løfteutstyr,
fra små skipskraner
til tungløftkraner
(1 000 tonn) med
60 % markedsandel.
AUG
Utbytte
og tilbakebetaling
av gjeld
En ekstraordinær
generalforsamling
besluttet å betale
ekstra­ordinært utbytte
på NOK 1,56 per aksje.
Det ble videre vedtatt
å tilbakebetale aksje­
kapital på MNOK 365.
SEP
OKT
NOV
Flere kontrakter
i Korea
Sidelaste­rsystemer
Inn i nytt vekstsegment
To kontrakter
signert i Sør-Korea
- en med Hyundai
Heavy Industries, den
andre med Daewoo
Shipbuilding & Marine
Engineering.
To kontrakter om
levering av sidelaster­
systemer og kraner
til en verdi av ca.
100 MNOK signeres
med Star Reefers i
London og en norsk
skipsreder.
TTS vant en kontrakt
for levering av utstyr
som skal installeres
på et boreskip bestilt
av Sigma Drilling
med en verdi på 130
MNOK. Avtalen var
et gjennom­brudd for
innpass i et nytt vekstsegment.
DES
Refinansiering
TTS Group ASA ferdig­
stiller refinansiering og
inngår avtaler med DnB
og Nordea.
Tilbakebetaling
av kapital
TTS tilbakebetalte
kapital til aksjonærene
på MNOK 365
(NOK 4,21 per aksje).
Total utbetaling til
aksjonærene i 2012
var MNOK 500
(NOK 5,77 per aksje).
11
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Nøkkeltall
KONSOLIDERT OMSETNING
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA)
153 058
158 933
198 284
3 712
-84 265
145 459
Driftsresultat (EBIT)
105 870
96 373
139 134
-48 267
-230 800
114 616
Resultat før skattekostnad
40 198
448 387
62 207
-156 103
-311 942
36 819
Årsresultat 32 259
450 421
22 896
-196 656
-248 482
36 392
153
170
2 783
3 168
1 942
2 126
167
172
2 236
2 874
Omsetning
142
191
EBITDA
-6.6
15.5
Ordrereserve per 31.12.
213
99
EBITDA
Ordrereserve per 31.12.
Omsetning
EBITDA
BALA NSE - KO NSER N ( N O K 1 0 0 0 )
869 721
869 721
1 544 438
1 528 039
1 550 755
1 508 802
Omløpsmidler 1 480 624
1 480 624
1 984 396
1 923 959
2 138 720
2 871 919
Sum eiendeler
2 350 345
2 350 345
3 528 835
3 451 998
3 689 475
4 380 721
Egenkapital 856 195
856 195
840 383
802 734
935 883
989 056
Langsiktig gjeld
114 038
114 038
214 448
545 691
452 876
532 297
Kortsiktig gjeld
1 380 112
1 380 112
2 474 006
2 103 572
2 300 715
2 825 808
Sum gjeld og egenkapital
2 350 345
2 350 345
3 528 835
3 451 998
3 689 475
4 380 721
Ordrereserve per 31.12.
NOK Million
285
275
SOLIDITE T
EBITDA
12.1
-0.5
Ordrereserve per 31.12.
334
196
36,4 %
23,8 %
23,3 %
25,4 %
22,6 %
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) 6,5 %
5,4 %
5,6 %
0,1 %
-2,2 %
3,5 %
Driftsresultat (EBIT)
4,5 %
3,3 %
3,9 %
-1,5 %
-6,0 %
2,7 %
Resultatmargin (før skatt) 1,7 %
15,3 %
1,8 %
-4,8 %
-8,2 %
0,9 %
Resultatmargin (etter skatt) 1,4 %
15,4 %
0,6 %
-6,1 %
-6,5 %
0,9 %
-33,3 %
3,7 %
-4,4 %
-6,3 %
2,6 %
AKS JER
Fortjeneste per aksje
0,39
5,42
11,10
10,75
13,78
38,18
Egenkapital per aksje
9,89
9,89
0,30
-2,76
-5,72
1,41
Antall aksjer per 31.12.
86 606
86 606
75 690
74 631
67 908
25 908
Gjennomsnittlig antall aksjer
83 281
83 281
75 160
71 269
43 408
25 840
0,11
0,11
0,50
0,50
0,50
0,50
Pålydene verdi per 31.12
2 783
KONSOLIDERT ORDRERESERVE
NOK Million
2011
2011
2 593
3 168
500
Nedbetalt
rentebærende
gjeld
2 3593
168
3 3241
996
3 825
4 510
4 8196
159
2010
2009
2008
Offshore
2011
Port & Logistics
2 2369
783
Marine
12
Utbetalt
aksjeutbytte
MNOK
Tall inkluderer avhendet virksomhet.
Definisjoner
Fortjeneste per aksje:
Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret.
Egenkapitalrentabilitet:
Resultat før skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital.
Totalkapitalrentabilitet:
Driftsresultat i prosent av gjennomsnittlig samlet kapital.
450
-84
4
2 369
2012
*)
2012
2008
-18,0 %
4,0 %
2012
2009
7,6 %
3,30 %
ORDRERESERVE
2010
54,10 %
OMSETNING
2011
N/A
N/A
MNOK
MNOK
2012
EK-rentabilitet Totalkapital-rentabilitet
153
Årsresultat
inkl. salgsgevinst
LØ NN SOM HET
R E NTA B ILITET
EBITDA
KONSOLIDERT EBITDA
OFFSHORE
Omsetning
36,4 %
2370
MNOK
PORT & LOGISTICS
N Ø K KELTALL
Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen) Sum
driftsinntekter
MARINE
4 196
2 459 964
2008
4 196 482
145
3 240 809
2 593
3 825
3 545 959
2 369
2009
2 928 623
NOK Million
Omsetning totalt
3 241
2 369 906
Anleggsmidler
2011
KONSERN
R ES ULTAT - KO N SER N ( NO K 1 0 0 0 )
Sum driftsinntekter
2012
NOK Million
2010
2008*)
2 593
2009*)
2011
2010*)
170
2011*)
2 369
2012*)
2012
2012
153
HOVEDTALL
850
MNOK
13
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Konsernledelsen
Styret
KOnsernledelsen – Fra venstre Arild Apelthun, Nina Seter, Johannes D. Neteland, Miao Reinlund og Ivar K. Hanson.
Styret i TTS Group ASA. Fra venstre Kjerstin Fyllingen, Jan Magne Galåen, Mona T. Halvorsen, Trym Skeie, Anne Breive, Bjarne Skeie og Ole Henrik Askvik.
Arild Apelthun
Nina Seter
Johannes D. Neteland
Miao Reinlund
Ivar K. Hanson
Kjerstin Fyllingen
Jan Magne Galåen
Finansdirektør
HR & HMS direktør
Konsernsjef
Kommunikasjonsdirektør
Operasjonsdirektør
Styremedlem
Styremedlem
Apelthun (41) har vært
finansdirektør i TTS Group
ASA siden 2010. Apelthun
kom fra stillingen som
finansdirektør i Aker
Process i Nederland.
De siste syv årene har
Apelthun har hatt diverse
stillinger i datterselskaper
av Aker Solutions i USA
og Europa. Han har
tidligere vært ansatt hos
ABB, Aker Maritime og
Ementor i Norge. Arild
Apelthun er siviløkonom fra
Handelshøgskolen i Bodø.
Seter (43) er VP HR &
HSE, med særlig ansvar
for konsernets overordnede
HR og HMS-strategi. Hun
har tidligere vært VP HR
i Bergen Energi AS, et
internasjonalt energiselskap.
Seter har en Bachelorgrad
i Logistikk fra Høgskolen i
Bergen og en grad i arbeid
– og organisasjonspsykologi
samt personalpsykologi fra
Universitetet i Bergen.
Neteland (55) er konsernsjef
i TTS Group ASA. Han er
siviløkonom fra Norges
Handelshøyskole (NHH).
Neteland jobbet for
Statoil 1981–1988, var
viseadministrerende
direktør i Block Wathne
Boliger 1988–1989 og
markedsdirektør i Ekorneskonsernet 1989–1991. Han
var divisjonsdirektør i Vital
Forsikring 1991–1998 før
han overtok sin nåværende
stilling. Han har vært I TTS
i 15 år.
Reinlund (39) er
kommunikasjonsdirektør
i TTS Group ASA. Hun har
bachelorgrad i journalistikk,
i tillegg til psykologi- og
økonomistudier. Reinlund
har jobbet i sju år som
leder i flere internasjonale
selskaper og som journalist,
produksjonsleder og direktør
i ulike internasjonale
medienettverk i ytterligere
sju år. Reinlund er
styremedlem ved Den
Nationale Scene i Bergen og
personlig vararepresentant
for styrelederen for
Festspillene i Bergen.
Hanson (48) har tidligere
vært direktør for Marinedivisjonen i TTS og
administrerende direktør
i TTS Marine AS. Han er
siviløkonom fra Norges
Handelshøyskole (NHH) og
er utdannet maskiningeniør.
Han kom til TTS som
verftskonsulent i 1994
og fikk stillingen som
administrerende direktør i
TTS Automation AS i 1999
og TTS Handling Systems
AS i 2000. Fra 2003 til
2004 var Hanson direktør i
Prosafe Drilling Services AS
for teknologi og prosjekter i
engineeringdivisjonen.
Fyllingen (55) er
administrerende direktør
for Haraldsplass Diakonale
sykehus i Bergen. Hun har
en bachelor i Business
Administration og en
Master of management fra
BI. Tidligere har Fyllingen
hatt lederstillinger i Tryg
og i Vital Forsikring samt i
DnB, Infodoc International
og i DnV. Fyllingen har vært
styremedlem i TTS Group
ASA siden 2008. Hun er
norsk statsborger.
Galåen (41) er portefølje­forvalter i Rasmussen­
gruppen. Han er utdannet
Sivilingeniør fra NTH og
har videreutdanning innen
økonomi fra BI. Han har
jobbet i First Securities og
som analytiker i Fearnley
Fonds, og har erfaring
fra industriselskapene
Aker Maritime og Hydro
Aluminium Maritime.
Rasmussengruppen AS, hvor
Galåen er ansatt, er en av
TTS Groups hovedeiere. Han
er norsk statsborger.
Bjarne Skeie
Ole Henrik Askvik
Styremedlem
Ansattrepresentant
Skeie (67) har med utgangs­
punkt som ingeniør en
karriere som gründer,
industri­utvikler og -investor
i offshore, utstyrsindustrien
og rigg. Dette innbefatter
etablering av Maritime
Hydraulics AS (1970), samt
kjøp og restrukturering av en
rekke selskaper som ble
fusjonert og notert på Oslo
Børs som Skeie Group
(1986/87). Skeie var styre­
leder i TTS Marine ASA i tids­rommet 2002-2003 og har
vært styremedlem siden 2008.
Skeie er norsk statsborger.
Askvik (41) er Vice President
Spare Parts ved TTS Marine
AS i Kristiansand. Han var
tidligere Vice president of
Services og har arbeidet
ved Hydralift and Ium
Shipmanagement. Askvik
har studier i Teknisk Eksport
fra Høgskolen i Agder.
Askvik er norsk statsborger.
14
20
12
Mona Lucille
Tellnes Halvorsen
Ansattrepresentant
Halvorsen (43) er Sales
Manager i Offshore
Handling Equipment AS
i Bergen. Hun har hatt
flere stillinger i ulike
TTS-selskaper, bl.a. som
Vice President HR & HSE
og Senior Salgsingeniør.
Halvorsen er utdannet
Høyskoleingeniør i
produksjonsteknikk fra
Høgskolen i Bergen
med videreutdanning
innen Kvalitetssikring og
prosjektstyring. Halvorsen
er norsk statsborger.
Trym Skeie
Anne Breive
Styreleder
Styremedlem
Trym Skeie (44) er en av
hovedgrunnleggerne av
Skagerak Venture Capital
AS (SVC) og er partner og
styreleder i selskapet. Skeie
har vært kapitalforvalter
hos Kistefos Venture Capital
og stålkonstruktør og
prosjektleder i Hydralift.
Skeie er ut­dannet
siviløkonom ved Norges
Handelshøyskole, og
sivilingeniør ved Norges
Tekniske Høyskole. Skeie har
vært styreleder i TTS Group
ASA siden november 2009.
Skeie er norsk statsborger.
Breive (47), er CFO i
Trelleborg Offshore AS.
Hun er siviløkonom fra BI
og har en MBA grad fra
Glasgow University. Hun
har hatt ulike lederstillinger
i Norske Skog og vært
konserndirektør og CFO
i Statnett, deretter CFO i
Løvenskiold Vækerø AS.
Breive har vært medlem
av styret i TTS Group ASA
siden 2005. Breive er norsk
statsborger.
15
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Divisjonene må
først og fremst
tenke på kundenes
lønnsomhet.
Da vil TTS også
drive lønnsomt.
Perfeksjonering av
virksomhetsområdene
TTS sine operasjoner i 2012 fordelte seg på tre virksomhetsområder: Marine, Offshore
og Port & Logistics. Fra 2013 er service og ettersalg skilt ut som egen divisjon, Services.
Leder for virksomhetsområdene, Ivar K. Hanson, jobber aktivt for å forbedre prosesser og
kutte kostnader.
- Våre kunder skal tjene på oss, mener Chief Operating
Officer (COO) i TTS Group, Ivar K. Hanson. Skal de lykkes i sin
virksomhet, må også vi stille opp.
Med lang fartstid i TTS kjenner Hanson (48) både markedet og
sin egen virksomhet bedre enn de fleste. Det er ingen klisjé når
han gang på gang understreker viktigheten av kundefokus.
- Verft og rederier er utsatt for et ekstremt prispress. Gjennom å
finne de beste løsningene for våre kunder, sikrer vi lønnsomhet
for både dem og oss.
I kraft av stillingen som COO skal Hanson også optimalisere
produksjon, innkjøp, service og designprosesser. Innad i TTS
kalles det ”operational excellence”; det betyr å tenke smartere,
forbedre prosesser og kutte kostnader.
- Virksomheten skal kort og godt perfeksjoneres, slår Hanson
fast.
Resultatforbedring
Hanson kom til TTS i 1994 og har hatt ulike ledende oppgaver
i organisasjonen. Siviløkonomen var leder for den største
divisjonen, marine, før han ble COO i 2012. I sin nye stilling
arbeider han på tvers av konsernet, og ser muligheten av å finne
de beste løsningene gjennom å lære av ”best practice”.
16
Da Hanson var leder for marinedivisjonen ledet han et prosjekt
som la stor vekt på å oppnå gevinst gjennom standardisering.
– Her er vi kommet langt. En tredjepart av resultatet innen
vår marine virksomhet er i dag synergier av de tiltak vi fant og
iverksatte for to år siden. Her har vi et stort potensial for hele
konsernet, mener han.
- Vi har mye god kompetanse i TTS, og vi ser at den i stor grad
kan overføres mellom de ulike datterselskapene. Vi kan også
bruke de ansatte ulike steder. En kraningeniør fra Hamburg kan
for eksempel gå rett inn i et prosjekt i Bergen, konstaterer han.
Egen produksjon
Ett område som kan bidra til både kostnadskutt og
lønnsomhetsforbedringer er innkjøp og produksjon av standard­
produkter.
- Vi har sett på innkjøpene til TTS under ett og hvilke totalbehov
vi har. Gjennom dette arbeidet har vi identifisert områder hvor
det er mulig å få ned kostnadene. Som konsekvens av dette
har vi besluttet å egenprodusere alle standardprodukter
med et visst volum. For eksempel har vi bestemt oss for
at alle standardvinsjer skal lages internt, opplyser Hanson.
Omleggingen til egenproduksjon er i designfasen, og vil bli
iverksatt i løpet av 2013.
TTS sine spesialløsninger for neste generasjon bilskip utvider tilgjengelig dekksareal med 5-10 %, samtidig
som skipene bygges med mer effektiv utnyttelse av arealet som benyttes. Nybyggingskostnader blir lavere og
de er mer effektive å drifte. De gode resultatene kommer etter tusenvis av timer med utviklingsarbeid.
– Vi får økt tillit hos kunden, som er det beste grunnlaget for å lykkes, mener Hanson.
Likeledes vil det bli gjort en rekke tiltak for å spesialisere virksomheten. – Ett tiltak er å gjennomføre
en større spesialisering i våre joint-venture virksomheter i Kina. I Bohai vil vi produsere marine
kraner, mens offshorekraner skal produseres i Shanghai. Dette både gjør produksjonen mer
rasjonell, og sikrer økt lønnsomhet.
Nærhet til kunden
Det ligger et stort økonomisk potensial innen servicemarkedet, og TTS skal etablere flere
serviceavdelinger ulike steder i verden, såkalte ”service hubs”. Disse skal øke evnen til å betjene
kunden raskt og effektivt, og gjennom det skape økt lønnsomhet for alle parter. TTS har sett seg ut
fire steder hvor slike ”hubs” skal etableres. Den første, i Bremerhaven, er allerede i drift.
For raskt å kunne løses kundens problemer, skal virksomheten ved hub’ene være mest mulig
selvstendig. Hanson ser for seg at det hvert sted må være mellom 20 og 50 ansatte, med en blanding
av ingeniører og serviceteknikere. Virksomheten vil ha eget verksted med maskineringsutstyr og et
lager med de mest kritiske delene tilgjengelig.
Riktige prosjekter
Hanson legger vekt på at TTS skal kvalifisere seg for ”de riktige” prosjektene. - Det innebærer
at vi må gi viktige kunder nok oppmerksomhet, vi må sikre oss at vi får forespørsler og at vi får
anledning til å gi tilbud.
- For å lykkes må vi være ”lett på foten”, fleksible og konkurransedyktig. Da hjelper det godt å ha
en organisasjon som både er motivert og endringsvillig.
- Kundens møte med TTS skal være imøtekommende og løsningsorientert. TTS har ord på seg for å
være en kvalitetsleverandør til å stole på. Det skal vi fortsette med.
FELLES
LØNNSOMHET
1. Utvikle bedre løsninger for
kunden
2.Nærhet og
rask respons
3. Økt kvalitet
gjennom spesialisering
4. Kostnadskutt gjennom standardisering
5.Kompetanse utvikling og
utveksling
17
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Rapport fra
divisjonene
For regnskapsåret 2012 har TTS rapportert på tre divisjoner: Marine, Offshore og Port
& Logistics. Ved overgangen til 2013 har det blitt etablert en fjerde divisjon, Services.
Divisjonen tar opp i seg alle ressurser innen service og ettersalg og samler dem i én
organisatorisk enhet.
TTS gjør en rekke tiltak for å spesialisere virksomheten i Kina. Ved TTS Bohai skal det produseres marine kraner, mens offshore kraner skal produseres
ved TTS Shanghai. Dette gjør produksjonen mer rasjonell og sikrer økt lønnsomhet. Bildet viser offshore kran under testing ved TTS Marine i Shanghai.
Marinedivisjonen
Port & Logistics divisjonen
Offshore & Heavy Lift divisjonen
Servicedivisjonen
Marinedivisjonen designer, konstruerer, leverer og
vedlike­holder skips­håndteringsutstyr og har et bredt spekter
av løsninger til den maritime industrien. Hovedprodukter
omfatter løsninger for RoRo, Pure Car and Truck Carriers (PCTC),
spesialskip og Cruise i tillegg til vinsjer, lukedeksler og sidedører.
Joint venture-selskapene i TTS er en del av Marine-divisjonen.
Port & Logistics divisjonen leverer produksjonslinjer
og systemer for lasthåndtering på verft og i andre næringer,
i tillegg til lastehåndteringssystemer og transportsystemer for
havner. Virksomheten er lokalisert i Sverige, Norge og Finland.
Offshore og Heavylift-divisjonen leverer alle typer
kraner primært fokusert på heavy lift- og offshorekraner, inklu­
dert bølgekompenserte kraner. Hovedaktiviteten i 2012 var
kraner med bølgekompensasjon for offshorefartøy.
Nærmere kunden
Vellykket start for skipsheiser
En gjennombruddskontrakt
Port og Logistics-divisjonen har med suksess kommet inn på
shiplift-markedet. Dette gir flere muligheter for divisjonen.
I november 2012 sikret TTS sin første ordre på kraner til bore­skip.
Denne drillship-pakken, på 130 mill. kroner, var et gjennom­
brudd i et marked med en antatt stor fremtidig verdi.
Et blandet marked
Markedet for Marinedivisjonen var blandet i 2012. Prisene var
under press, men markedstrender representerer betydelige
muligheter for divisjonen.
Høy aktivitet i bilskip, kjøleskip og lignende spesialskip ventes å
fortsette i 2013. Også en ny størrelsesbegrensning for skip som
seiler gjennom Panama-kanalen forventes å påvirke markedet.
Den nye ”Panamax”-standarden blir operativ i 2015.
Kontrahering av tank, bulk og container skip har ligget på et
lavt nivå grunnet overkapasitet i markedet, noe som spesielt
påvirker det mer standardiserte dekksutstyret TTS tilbyr. Det kan
synes som bulkmarkedet er i ferd med å endre seg.
Generelt har markedet for Port og Logistics vært svakt i 2012.
Divisjonen har tradisjonelt hatt sitt viktigste marked i Europa.
Her har investeringer i havneinfrastruktur vært lav. Markedet
for infrastruktur til verft har også vært på et lavt nivå.
Imidlertid ble det inngått kontrakter for leveranser til det lovende
Fjerne Østen-markedet. Økt aktivitet på verkstedsverft ventes å
styrke etterspørselen etter shiplifts. En annen positiv trend for
divisjonen er den langsiktige veksten i containermarkedet. TTS
vil fortsette å utvikle systemer for containerterminaler.
Kort om 2012
Kort om 2012
• Joint venture-bedrifter i Kina hadde bedre inntjening
i 2012 enn i 2011
• Inntektsreduksjon påvirket av endringen i
joint venture-strukturen.
• Nytt selskap, NMF, inkludert i virksomheten
fra 20. august.
• Reduksjonen i EBITDA skyldes lavere marginer
i tjenester og i standardisert utstyr til handelsskip.
• Gjennombrudd i shiplift-markedet med tre kontrakter
i Korea.
• Ordrereserven ved utgangen av 2012 på 213 millioner kroner er mer enn dobbelt så stor som ordrereserven
ved utgangen av 2011. Er i hovedsak knyttet til shiplift-
kontrakter.
• Som en konsekvens av den lave aktiviteten i markedene
for containerterminaler og havner, falt inntektene i
2012 og resulterte i et negativt EBITDA for året.
Kranpakke-kontrakten til et boreskip eid av Sigma Drilling
representerer et nytt marked for TTS. Potensialet for nye
kontrakter til denne type fartøy eller på rigger representerer et
vekstpotensial.
Markedet for offshore og tungløft er generelt godt. I nærmeste
frem­tid forventer TTS at den positive markedsutviklingen vil
fortsette.
Tidligere har disse aktivitetene vært en del av Energy-divisjonen,
sammen med den nå solgte boreutstyrsvirksomheten.
Etter salget er virksomheten organisert som en
egen divisjon og vil også inkludere NMF fra 2013.
• EBITDA økte som følge av bedrede marginer på igangværende prosjekter.
2011
Omsetning
143
191
Omsetning
EBITDA
167,6
172,6
EBITDA
-6,6
15,5
EBITDA
8,6
8,1
EBITDA margin (%)
-4,6
8,1
EBITDA-margin (%)
2 236
2 874
Ordrereserve
213
99
Ordrereserve
EBITDA-margin (%)
Ordrereserve *)
Kort om 2012
• Utvide antall servicestasjoner.
• Ordrereserven har økt i løpet av året og utgjorde
MNOK 334 ved utgangen av året.
2 127
2011
For 2012 er resultatet for Services i hovedsak rapportert som en
del av Marine-divisjonen.
• Omsetningen i tråd med tidligere år
2012
2012
Nye ”hub’er” vil bringe TTS nærmere kundene, og gi dem et
tilbud for service både for TTS’ produkter og andre. Den første
hub’en ble etablert i Bremerhaven. De øvrige plasseringene er
under planlegging.
• Avtale for komplett kranpakke til et boreskip signert.
1 942
MNOK
En strategi for å opprette servicekontorer over hele verden
ventes å gi TTS store muligheter. Selv om markedet for service
og reservedeler i 2012 ble påvirket av overkapasiteten innen
shipping, og resulterte i lavere volumer og marginer, synes dette
segmentet å være lønnsomt.
• Skilles ut som egen divisjon.
Kort om 2012
Omsetning
MNOK
Fra 2013 er Services en ny divisjon. Aktivitetene omfatter
service- og ettermarkedet for alle øvrige seksjoner innen
konsernet. Dette medfører at TTS vil tilby service og ettersalg
over hele verden, for hele spekteret av sine produkter.
MNOK
2012
2011
285
275
-12,2
-0,5
4,3
-0,2
334
196
*) Ordrereserven omfatter 50 % av joint venture-selskapene og NMF
fra 20. august 2012.
18
19
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Vi har en hemmelighet.
Det er derfor kunden
foretrekker TTS
Hemmeligheten
20
K
isoo Kwon er den mest erfarne av de ansatte ved
TTS Korea. Det er han som har vært der lengst og
som kjenner flest. – Verftene liker TTS, sier han selv.
– Verftene liker mr. Kwon, sier hans kolleger.
21
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Hemmeligheten
Fra sin arbeidsplass i Busan i Korea jobber 58-åringen tett med kolleger
i TTS Marine AB i Gøteborg i Sverige. Halve livet har han vært en
brobygger, en formidler av budskap og kompetanse mellom kunde og
leverandør og mellom ulike kulturer.
”Vi må alltid være åpne for å lytte”, er en av Kwons
læresetninger. En annen er: ”Det er viktig å være til stede”. Med
det mener han at man må følge salgsprosessene, hele tiden, fra
planleggingsstadiet til leveransen er installert og godkjent. Og
gjerne etterpå også.
Kwon, som har tittelen Technical Director, er tett på kundene
og får høre om utfordringene de står overfor. Slik kommer TTS
tidlig inn i beslutnings­prosessen, før leverandører er bestemt
og kontrakter skrevet. Det er viktig ikke bare for TTS, men betyr
også bedre resultater for kunden.
Nøkkelen til suksess
Koreanere er kjent for å være hardt arbeidende. De er krevende
kunder og tøffe forhandlere. Spør du Kwon om forskjellen i
arbeidskultur svarer han at ”vi har et stort tempo her”, og legger
til at koreanere har sin egen spirit; ”quickly, quickly. ” Slikt kan
det bli høy temperatur av. Avhengig av hvor viktig saken er, jo
mer høylydt kan diskusjonene gå.
TTS oppnår
gode resultater
i skipsbyggings­­
marked i Korea
For Kisoo Kwon er det en æressak at kunden skal være fornøyd.
Hemmeligheten bak hans suksess er faktisk tilstedeværelse.
Han følger opp verftene på daglig basis, med fem faste
kontaktpunkter, en arbeidsmetodikk som innebærer at han
kommer i nærkontakt med alle viktige beslutningstakere.
Dukker det opp problemer løser ingeniøren Kwon dem selv, eller
tar dem med videre til sine medspillere. Kontaktnettet styrkes,
det utvikles forbindelser og det bygges tillit.
Store muligheter
I Korea er en slik posisjon gull verdt. Koreanerne føler seg mer
komfortable med å forholde seg til lokale folk, som snakker
deres eget språk. Til dem behøver man ikke fortelle at man helst
skal unngå ordet ”nei”. Derfor betyr et ”ja” nødvendigvis ikke
”ja”, men en invitasjon til å være kreativ og komme opp med
gode løsninger for alle parter. Kisoo Kwon løser dette gjennom
en kombinasjon av tett oppfølging, erfaring og know-how som
sikrer kunden en umiddelbar tilbakemelding.
Havnen i Busan er verdens femte største og er med tilhørende
næringer som transport og shipping en viktig del av millionbyens
næringsliv. Skipsbyggingsindustrien er stor. Her oppnår TTS gode
resultater, selv i et tregt skipsbyggingsmarked. Resultatene er
spesielt gode innen forretningsområdet Cargo Access, altså
utstyr for lastehåndtering.
- Umiddelbar tilbakemelding er noe vi koreanere setter stor pris
på, faktisk krever vi det. Om vi ikke kan få svar med en gang, vil
vi vite når vi får det, forteller han.
Arbeidsplassen først
Stadig flere tiltrekkes av forretningsmulighetene som finnes
i Sør-Korea. Siden 1960 har landet utviklet seg fra å være
en av verdens fattigste nasjoner til å komme på listen over
verdens største økonomier. TTS sine leveranser både i Korea og
i nærliggende markeder følges opp fra kontoret i landets nest
største by, Busan, som ligger i det sørøstre hjørnet av Koreahalvøya.
Den koreanske kulturen bygger på en stor grad av kollektiv
gruppetilhørighet. Koreanerne er gode lagspillere med sterkt
utviklet samhørighet til familie og øvrige fellesskap. Men når
man i Europa som regel setter familien først, og jobben deretter,
er det i Korea ofte motsatt.
Arbeidsplassen betyr enormt mye, og lojaliteten er stor. TTS er
viktig for Kwon, noe han viser han i praksis. Må han velge, får
arbeidsplassen alltid høyeste prioritet. Derfor tror Kwon at om
hans kone skulle beskrive sin mann ville det handle om jobben.
Det kunne bli et svar i to setninger: ”Han er ingeniør. Han jobber
for et skandinavisk selskap.”
Sammen har de to sønner, 30 og 32 år. Den eldste er gift og
har flyttet hjemmefra, den yngste bor fortsatt med mor og far.
Begge har utdannet seg til å bli ingeniører. – Et råd de fikk fra
meg, sier han.
Men Kwon er ikke bare opptatt av å lære opp sine sønner, han
er også opptatt av å legge til rette for sine etterfølgere. I Asia
er det vanlig man holder denne type kunnskap og kompetanse
for seg selv, i mr. Kwons verden er det annerledes. Tanken om
kollektivt samarbeid står sterkt, og Kwon lærer aktivt opp unge
mennesker som kan etterfølge ham selv.
Hans mål er at TTS fortsatt skal gjøre det bedre enn sine
konkurrenter.
Kontroll av installasjoner: Kwon (t.h.) sammen med Stefan Falk (t.v.) fra TTS Marine AB i Gøteborg. Gjennom
tett oppfølging med kunden får Kwon høre om alle utfordringene de står overfor. Slik kommer TTS tidlig inn i
beslutningsprosessen, før leverandører er bestemt og kontrakter skrevet.»
22
– De som gir dårlig service på verftet taper på det. TTS er til
stede, vi er mer fleksible og vi håndterer problemene direkte på
verftet. Heri ligger vår hemmelighet.
23
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
TTS består av 23 ulike
selskap i 13 land.
Det stimulerer til å tenke
annerledes.
Forskjellen
24
B
edre enn mange andre vet tyskeren Günter Strehle
hvor viktig det kan være å ha et åpent sinn, og å
tenke nytt. Det er en innstilling som bokstavelig talt
har ført ham dit han er i dag.
25
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Forskjellen
Günter Strehle opplevde at livet ble snudd opp ned da den tyske muren
falt, i 1989. Uventet og plutselig var sveiseren fra den gamle øst-tyske
hansabyen Stralsund nødt til å forholde seg til en helt ny verden.
Murens fall ga noen nye muligheter, men samtidig ble
37-åringen Strehle personlig berørt av ordretørken som rammet
skipsverftet hvor han var ansatt. Jobben forsvant og spørsmålet
var, hva skulle han gjøre nå? For ham var det et spørsmål med
egentlig bare ett svar: Tenke nytt, og vende blikket vestover.
Gjennom sine 23 år på Neuenfelder Maschinenfabrik har
Strehle samtidig sett hvordan NMF kontinuerlig har utviklet seg
i retning av å bli nettopp ”verdens beste”. I dag er NMF anerkjent
som en verdensledende kvalitetsleverandør av tungløfts-kraner,
med en markedsandel på hele 60 % innen dette segmentet.
Slik la Strehle ut på sin reise for å finne nytt arbeid. Og han
lykkes raskt. Bare 250 kilometer unna, på den andre siden av
den gamle grensen mellom øst og vest, fant han både sin nye
fremtid og en helt annen verden.
Muligheter offshore
- Jeg var så heldig at Neuenfelder Maschinenfabrik (NMF) i
Hamburg så etter en person med mine egenskaper. Det var stort
for meg. Min første tanke var at de hadde så mye mer moderne
teknikk enn jeg var vant til. Dette måtte være det mest moderne
og det høyest utviklede som fantes. Dette måtte være ”verdens
beste”!
Arbeidsmiljøet er preget av godt teamwork, høy kompetanse og
fokus på industrielle standarder.
Fikk muligheten
Det gikk imidlertid ikke lenge før Strehle skjønte at det rosenrøde
bildet ikke stemte helt. Det han trodde var ”verdens beste”, var
i grunnen ganske middels. Raskt viste det seg også at han selv
var den første sveiseren ved NMF med alle sertifikater. – På det
området var NMF den gang faktisk mer gammeldags enn hva
jeg var vant med fra Øst-Tyskland, sier han med et smil.
Strehles fagkunnskap gav ham til gjengjeld store muligheter.
- Jeg ble møtt med tillit, og med muligheter for å utvikle meg,
forteller han. Med bakgrunn i sin kompetanse foreslo han nye
og bedre måter for å utvikle både produkter og produksjonen.
Raskt gikk han gradene, til han i dag innehar stillingen som
produksjonssjef.
26
Neuenfelder Maschinenfabrik ligger i den sørvestre delen
av Hamburg, en liten times kjøretur fra sentrum. I landlige
omgivelser ved munningen av elven Este har det i over 40 år
vært produsert kraner og hydraulisk utstyr. Selv om fabrikken
ligger i et område omkranset av eple- og kirsebærtrær er det
industriell virksomhet som står i fokus.
Det er ikke uten grunn at NMF allerede i mange år har vært
internasjonal markedsleder av tungvektskraner. I sine leveranser
tilbyr NMF hele verdikjeden, fra idé til serviceoppfølging.
Prosjektering, konstruksjon og produksjon i kombinasjon med
en døgnkontinuerlig, verdensomfattende service er noe kunden
setter pris på.
Helt fra det innledende arbeidet og fram til ferdig produkt er alle
mekaniske komponenter utviklet og tilpasset ønsket bruk, blant
annet ved hjelp av dataanalyse og et designprogram basert på
spesifikasjoner fra klassifikasjonsselskapene. Gjennom godt
teamwork, høy kompetanse og fokus på industrielle standarder
garanterer ca. 130 gode og høyt motiverte kolleger både kort
produksjonstid og førsteklasses kvalitet på det som leveres.
Kranene fra NMF har en løfteevne helt opp til 1500 tonn. Til nå
har leveranser til det marine markedet vært hovedgeskjeft, men
i fremtiden vil ventelig også offshoremarkedet spille en stadig
viktigere rolle. NMF har blant annet utviklet spesialkraner for
montering av vindmøller offshore, et bruksområde hvor det er
ventet kraftig vekst. Arbeidet med de nye “vindmølle-kranene”
ledes av Günter Strehle.
-Når vi nå er blitt en del av TTS betyr det en positiv utfordring,
mener Strehle. Han anser TTS’ oppkjøp som en tillitserklæring,
vel vitende om hvor mye tillit og nye muligheter kan bety for en
positiv utvikling.
For ham selv var den store lykken at han en gang fikk jobben
hos NMF. Det har han kunnet bygge fremtiden på. De første
fem årene pendlet han mellom Hamburg og familien i øst, men
til sist var tiden inne for å hente alle, kone, en sønn og en datter
til Hamburg.
Jeg ble møtt
med tillit,
og fikk
muligheter til
å utvikle meg.
– Nå er det her vi hører hjemme, og i dag er også min sønn
Michael ansatt ved NMF. Her har han vært i syv år nå, forteller
Strehle fornøyd.
Strehles sønn arbeider med prosjekter knyttet til produksjons­
forbedringer, og i prosjektgrupper med ansvar for nye produkter.
Der har han et godt forbilde i sin far. Selv om mange år er gått
siden Strehle senior kom til NMF, liker han utfordringer like godt
som før.
– Vi må alltid være åpen for å tenke nytt. Det er alltid noe som kan
forbedres. Tenker vi på den måten er vi også i stand til å få til alt.
Det gjør hele forskjellen, mener han.
Passer godt inn
i TTS
Etter et oppkjøp høsten 2012 er NMF blitt en del av TTS
Group. – En klar vinn-vinn situasjon, mener Ralf Ressel,
direktør for NMF.
– Vi utfyller hverandre svært godt, uten særlig overlapp.
TTS har fått utvidet sitt produktspekter med våre tungløftsprodukter, mens vi gjennom TTS’ posisjon har fått tilgang til
et mye større marked. I tillegg kan vi samlet gi våre kunder
tilbud om et utvidet serviceapparat, sier han.
Historien om oppkjøpet av NMF er på mange måter også
historien om TTS Group. TTS er gradvis bygget opp gjennom
oppkjøp av ulike selskaper, hvert og ett dyktige innen sin
nisje, men samtidig med en naturlig plass i et stadig mer
helhetlig og komplett TTS.
Totalt består TTS nå av 23 selskaper i 13 ulike land. For å
få mest mulig ut av ressursene legger TTS vekt på å bevare
det beste av den lokale bedriftskulturen, samtidig som hvert
enkelt selskap skal bidra maksimalt for fellesskapet.
- Tilliten vi møter hos TTS gir oss nye muligheter. Det gir
oss anledning til å prøve ut enda flere idéer, å bli enda bedre
for kunden. Det er en utfordring vi skal ta vare på og utnytte,
sier Ralf Ressel.
27
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
TTS Group har 1100
ansatte.
Deres kompetanse er
grunnlaget for virksomheten.
Folkene
28
D
yktige medarbeidere skal sikre at TTS befester
sin posisjon i et stort og voksende marked for
håndteringsutstyr offshore. Frank J. Heen (46), lederen
av TTS Offshore Handling Equipment, er ikke i tvil:
- Med disse folkene ligger alt til rette for vekst.
29
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Folkene
Siden sommeren 2012 har Frank J. Heen stått i spissen for en omlegging av
TTS sin offshoresatsing. Etter at TTS Group solgte sin boreutstyrsvirksomhet til
amerikanske Cameron International Corporation, kom en åpning for å satse på
nye markeder, nye markedsmuligheter og nye produkter.
- Vi tilpasset vår strategi, og har nå fokus på et marked
anslått til å være i størrelsesorden 4-5 milliarder norske kroner.
Bare det å åpne for offshore leveranser til Korea og Brasil vil i
seg selv gjøre vårt salgspotensial dobbelt så stort. I løpet av tre
år håper vi å doble omsetningen, forteller han.
Heen ser for eksempel mange muligheter for salg av TTS sine
riggkraner. Han noterer også at kundene har et stadig større
fokus på undervannsmarkedet. Offshoreaktiviteten flyttes til
dypere og dypere farvann. Det innebærer økende etterspørsel
etter spesialfartøy hvor kranene må ha såkalt hiv-kompensasjon
(kompensering av bølgebevegelser), noe TTS leverer.
Vi er syv på
avdelingen,
fra fire
nasjoner.
Det gjør oss
bedre i stand
til å håndtere
kunder
internasjonalt.
Han kjenner bransjen godt og som ingeniør forstår han
også produktene. Nå legger han vekt på å ha en mest mulig
prosjektorientert organisasjon, med høyt kundefokus. Men han
vet at han ikke kan gjøre jobben alene. Dyktige medarbeidere
er selve grunnlaget for virksomheten, og de sikrer igjen arbeid
til mange andre. For å få full uttelling er Frank Heen opptatt av
at det må legges til rette for makismal kompetanseoverføring
i organisasjonen. Ikke minst i offshoremarkedet, hvor kravene
til kvalitet er mer omfattende, tror han samarbeid på tvers er
avgjørende for å få de beste resultatene.
Viktig gjennombrudd
Kontrakter som ble inngått i 2012 viser noen av mulighetene
for TTS Offshore Handling Equipment. Ett norsk verft,
Kleven, bestilte hele fem kraner av en ny generasjon med
såkalt bølgekompensasjon. På riggmarkedet kom et viktig
gjennombrudd, da det ble inngått avtale om å levere en
komplett kranpakke til et boreskip for STX til Sigma Drilling.
Kranpakken til boreskip introduserer TTS i et, for oss, nytt
markedsegment. Dette nye segmentet har et stort potensiale
for TTS. Ordreverdien for én kranpakke ligger i størrelsesorden
130 millioner kroner, og det er ventet at mange boreskip skal
bygges i de kommende årene. Sigma Drilling har
inngått opsjonsavtale om bygging av ytterligere fire
tilsvarende skip.
Gode sammen
Sigmas boreskip skal stå ferdig i andre halvår 2015
og er designet for oppdrag i Mexicogolfen, Brasil,
utenfor vest-Afrika og i sydøst-Asia. Det bygges ved
sydkoreanske STX Offshore & Shipbuilding, verdens fjerde
største skipsbygger.
Stilen er direkte og tydelig. På vegne av
TTS mangler ikke Frank Heen ambisjoner. Han vet hva han
vil. Siden han kom til TTS Offshore Handling Equipment for to
år siden har han lagt vekt på å utvikle det som i TTS kalles
”operational excellence”.
- Disse kontraktene viser også hvor viktig det er at vi har
fått til et godt samspill mellom ulike TTS-selskaper. Noen
av kranene vi leverer skal bygges hos NMF i Tyskland, en
verdensledende kranleverandør som nylig er blitt en del av TTS.
For å følge opp Sigma-leveransen har vi stor nytte av å ha en
dyktig organisasjon i Korea.
- Enkelt sagt betyr det at alle og enhver skjønner prosessen fra
salg til leveranse, og gjør aktive tiltak for å sikre fremdriften.
Det er et mantra at vi skal gjøre det vi har sagt vi skal gjøre,
når vi har sagt vi skal gjøre det. Det er forskjell på godt sagt og
godt gjort!
Vi er også meget fornøyd med at TTS sitt anlegg i Shanghai nå
spesialiseres for offshore-produksjon. Asia seiler opp som et
stort og viktig marked for oss, og en slik nærhet til markedet er
en meget hensiktsmessig løsning, sier Heen.
30
Eric Andrén (31) kom til TTS fra Sverige og jobber med å utvikle
systemer for bølgekompensasjon på avanserte offshore-kraner.
Internasjonal kompetanse
Rundt regnet tre av fire ansatte i TTS er ingeniører. En av dem er
svenskfødte Eric Andrén (31), som fra sin arbeidsplass i Bergen,
Norge, utvikler løsninger som har betydning for arbeiderne på
en fabrikk i Polen, montørene på et verft i Korea og mannskapet
på et skip i Mexicogulfen.
- Jeg har alltid vært interessert i hvordan og hvorfor ting virker.
Da jeg var 15 skrudde jeg fra hverandre min første moped.
Dessverre var det vanskeligere å sette delene sammen igjen enn
jeg trodde, men jeg fikk det til likevel, smiler Andrén.
Han tok sin ingeniørutdannelse med spesialisering innen
hydraulikk og mekatronikk, et fagfelt som handler om det å få
til et samspill i kompliserte system, som for eksempel i roboter.
I utviklingen av offshorekraner er denne type kompetanse viktig.
Nylig ledet han arbeidet med å utvikle et nytt og forbedret
styresystem for fremtidens generasjon offshorekraner.
En annen viktig jobb har vært å utvikle et forbedret system for
bølge-kompensasjon, det vil si en måte å redusere eller oppheve
virkningene av at skip beveger seg i bølgene (hiv).
– For kundene er det viktig at kreftene fra bølgebevegelsene blir
minst mulig, slik at lasten står tilnærmet helt i ro og kan senkes
i kontrollerte former, forklarer han.
Etter endt ingeniørutdannelse i Linköping lette Eric Andrén
etter arbeid hjemme i Sverige, men begynte snart å orientere
seg internasjonalt. Til slutt fikk han muligheter hos TTS
– Her får jeg arbeide med det som interesserer meg. I andre
jobber hadde jeg kanskje bare fått utvikle en ventil, her får jeg
jobbe med et helt system, forteller Andrén. I løpet av tiden hos
TTS Group har han vært med på mye, først i forbindelse med
vinsjer, nå med å utvikle kraner.
31
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
TTS ankom Kina i Tigerens år.
Året kjennetegnes av suksess oppnådd
gjennom tapperhet og pågangsmot. Og
i 2013, Slangens år, skal TTS og CSSC
markere 15 års samarbeid.
15 gode år
for samarbeidsprosjekt i Kina
32
M
ange vil kanskje tro at et eierskap delt nøyaktig
50-50 innebærer at man aldri blir enige, og
at heller ingen ting blir gjort. I Kina har denne eier­
modellen tvert om vært en nøkkel til suksess. Begge
parter arbeider hardt for å finne vellykkede løsninger.
33
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Partneren
- Vår felles suksess bunner i gjensidig tillit, mener Wu Qiang , Vice
President i China State Shipbuilding Corporation ( CSSC ). Ved siden av
TTS er CSSC den andre eieren av TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd, et
joint venture-selskap som ble grunnlagt i Shanghai for 15 år siden.
- Her skjer samarbeidet på like vilkår. TTS har brakt sin
teknologi inn i selskapet og har på den måten vært med på å
senke kostnadene for våre verft. Samtidig har støtte fra CSSC
resultert i at joint venture-virksomheten har vokst betydelig, og
blitt den største aktøren for lukedeksler i Kina. Markedsandelen
har vært opp mot 70 %, forteller han.
Passer sammen
Mr. Wu er en av de mest
innflytelsesrike lederne innen
kinesisk skipsbyggingsindustri.
CSSC er både i internasjonal
og norsk målestokk en enorm,
statlig virksomhet direkte
underlagt
den
kinesiske
sentralregjeringen. Som Vice
President og medlem av
toppledelsen i CSSC, er han
en av dem som teller i denne
bransjen.
56-åringen, med en doktorgrad
i Design and Construction of
Naval Architecture and Ocean
Structure, vil gjerne bidra til å
utvikle samarbeidet med TTS
videre. Han tror TTS kan være
til hjelp når CSSC skal følge opp
sine globale ambisjoner.
annet resultat. Å være ”kinesisk i Kina” er like viktig i Kina som i
andre markeder. Det betyr at hvis CSSC skal ha innpass i Europa,
vil vi på samme måte ha behov for en europeisk president der,
sier Wu.
- Du trenger ledere som kjenner markedene og mennesker. Jeg
antar den viktigste beslutningen du gjør når du kommer til et
annet land er ditt valg av partnere
og personer, understreker han.
- Hva ser du som den største
forskjellen mellom Kina og Norge?
- Som selskap beundrer vi de
norske prestasjonene i offshore­
sektoren. Dere har mange talent­
fulle mennesker og en svært
avansert teknologi på dette
området. Derfor ønsker CSSC
å jobbe tettere med Norge om
teknologi­utvikling offshore, spesi­
elt innen dypvanns-teknologi. Vi
finner også nordmenn å være
veldig ærlig og direkte.
Langsiktighet
Wu ser for seg fortsatt mange, gode år for TTS i Kina. Kinesere,
kanskje mer enn europeere fokuserer på langsiktighet og
relasjonsbygging. Dette er ikke et land hvor man bør ankomme
med fly mandag ettermiddag, signere kontrakten tirsdag og fly
hjem igjen onsdag.
Nøkkelen ligger i godt og likeverdig samarbeid, og hardt arbeid.
Slik passer tidspunktet for TTS sin ”Kina-fødsel”, i Tigerens år,
godt. I kinesisk astrologi er tigeren kjennetegnet ved stort mot
som viser seg i kampvilje og tapperhet.
- Vi har samarbeidet i 15 år og bygget stor tillit til hverandre.
Det er det beste grunnlaget for et fortsatt langvarig samarbeid,
understreker Wu.
TTS Hua Hai, Shanghai, Kina
Produkter:
RORO-utstyr, lukedeksler, vinsjer
- Du mener uhøflige?
Ansatte:
1998:28
2012:79
- Absolutt ikke. Åpne og lette å
omgås.
Mr. Wu Qiang , Vice President i CSSC, sammen med Madame He Pu, President
of TTS Far East, og konsernsjef i TTS, Johannes D. Neteland.
- For å være ærlig, sett fra vår
side er TTS fortsatt et relativ lite
konsern. Men vi setter stor pris på TTS sin positive holdning
til innovasjon. Med den kompetanse TTS har på oppkjøp og
forretningsutvikling håper vi derfor dere kan være et brohode
for oss, i vår internasjonaliseringsprosess.
I de siste 15 årene, har vi utviklet en suksessfull samarbeidsmodell
som gir fordeler for begge parter. For CSSC har denne Joint
Venture-modellen blitt den foretrukne samarbeidsformen.
Kinesisk i Kina
Wu Qiang mener at en spesiell fordel med joint venturesamarbeidet er at TTS sin virksomhet fremstår som kinesisk.
- En utenlandsk president i joint venture-selskapet ville gitt helt
Muligheter offshore
Skipsbyggingsmarkedet har alltid
gått i bølger. For tiden synes
Wu markedet er utfordrende. Han venter likevel en langsom
friskmelding i løpet av 2014/15. I 2015 håper han på at det blir
tilnærmet balanse for skipsverftene.
- På den annen side er vi svært optimistiske når det gjelder
offshore-aktiviteten. Dette er et område hvor Kina ønsker å øke
sin markedsandel markant i årene som kommer, og jeg mener
det her finnes svært interessante samarbeidsmuligheter mellom
TTS og CSSC.
Vi ser en stor økning i etterspørselen, spesielt innen dypvannssektoren, som krever betydelig mer avansert utstyr. CSSC har
begrenset erfaring på dette området, så dette er en virksomhet
vi ønsker å gå inn i sammen med TTS, sier Vice President Wu.
Omsetning:
1998:
2,21MNOK
1999: 15,92MNOK
2011:1,36 BNOK
2012:1,29 BNOK
Støtter hverandre
«Så lenge det er vann i havet vil det være behov for skip, og da vil det også være behov for skipsbygging.»
TTS sin representant i Kina, Madame He Pu, satt på den andre
siden av bordet da TTS ankom i 1998. Hun deltok fra kinesisk side i
forhandlingene om å starte et joint venture-selskap, og underskrev
til sist avtalen om dette. Etter hvert ble hun direktør for det
nystartede selskapet.
Historien begynte med at TTS Ships Equipment i Gøteborg
ønsket å gå inn i det det voksende kinesiske markedet. Prosessen
med å etablere seg gikk forbausende raskt etter fem-seks
forhandlingsmøter med CSSC. Det vanskeligste punktet var
eiermodellen: begge parter ville eie 51 %, men til sist ble de enige
om 50-50. Det er det ingen som angrer på i dag.
– Løsningen var den beste for begge parter. Eierskapsmodellen
bidrar til at begge sider må gjøre sitt beste for å skjønne
34
Etter 15 års samarbeid har TTS og CSSC etablert et samarbeid basert på gjensidig
tillit som gir fordeler for begge parter. Bildet viser Johannes D. Neteland i møter
med CSSC i Kina våren 2013.
samarbeidspartneren, ut fra den andres perspektiv. Det har resultert
i at vi hele tiden har kunnet støttet hverandre på en god måte, og
at vi har utviklet bilateral respekt og gjensidig tillit, sier He Pu.
TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. driver med design,
produksjon, installasjon, veiledning og service av et komplett
spekter utstyr innen ”cargo access”, som lukedeksler og RoRoutstyr. Siden starten har virksomheten utviklet seg svært positivt
og er nå en ledende aktør i Kina.
Madame He Pu har siden vært et sentralt kontaktpunkt for TTS for
virksomheten i Kina, både i kontakt med kunder og for å sikre gode
driftsvilkår. Hun har i dag en posisjon som President of TTS Far East
og er en essensiell ressurs for å skape gode relasjoner og møte nye
kontakter i Kina.
35
20
12
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Aksjonærinformasjon
UTVIKLING I MARKEDSVERDI 2012 - 2013
HANDEL I TTS AKSJEN
Antall handler
Verdi (NOK 1000)
Antall aksjer (1000)
Gj.snitt kurs
1.1.201215.4.2012
9 302
318 556
23 509
12,74
Gj.snitt per
handledag
30
1 024
75
1 600 000
1 400 000
1 200 000
1 000 000
800 000
KURSUTVIKLING
600 000
TTS Group ASA gjennomførte i mars 1995 en
offentlig emisjon og ble 3. mai 1995 notert på
SMB-listen ved Oslo Børs.
400 000
Aksjekursen er justert for aksjesplitt 1:2
i april 1996.
FINANSKALENDER
1. kvartal 2013
2. kvartal 2013
3. kvartal 2013
Generalforsamling
Capital Market Day
36
15. mai
15. august
7. november
10. juni
19. november
Market cap
05
.04
.12
05
.03
.12
05
.0
2.1
2
05
.01
.12
06
.12
.12
06
.11
.12
06
.10
.12
06
.09
.12
06
.08
.12
06
.07
.12
06
.06
.12
06
.05
.12
23,00
26,50
25,24
29,26
29,26
10,97
10,24
17,92
12,44
5,67
7,56
14,13
23,43
52,90
73,32
12,47
5,70
7,60
9,47
9,40
06
.04
.12
Tegningskurs ved emisjonen
03.05.95 Åpningskurs
31.12.95
31.12.96
31.12.97
31.12.98
31.12.99
31.12.00
31.12.01
31.12.02
31.12.03
31.12.04
31.12.05
31.12.06
31.12.07
31.12.08
31.12.09
31.12.10
31.12.11
31.12.12
06
.03
.12
(i NOK)
06
.02
.12
Dato
0
06
.01
.12
Pris
200 000
Dividende og tilbakebetaling av kapital
20 STØRSTE AKSJONÆRER PER 23. APRIL 2013
TOTALT ANTALL AKSJER: 86 605 660
Aksjonær
1
2
3
4
5
6
7
8
RASMUSSENGRUPPEN AS
SKEIE TECHNOLOGY AS
LESK AS
STISK AS
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN
BARRUS CAPITAL AS
SKAGEN VEKST
SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS 9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
JPMCB RE SHB SWEDISH FUNDS LENDING
TAMAFE HOLDING AS
ODIN MARITIM
MERTOUN CAPITAL AS
HOLBERG NORDEN VERDIPAPIRFONDET
HOLBERG NORGE VERDIPAPIRFONDET
ITLUTION AS
VERDIPAPIRFONDET DNB SMB
SKEIE CONSULTANTS AS
EUROCLEAR BANK S.A./N.V. (’BA’)
PIMA AS
GLASTAD INVEST AS
Aksjer
%
Land
11 512 506
8 929 879
5 306 058
5 306 058
5 233 630
3 455 000
3 222 553
2 531 263
13.29
10.31
6.13
6.13
6.04
3.99
3.72
2.92
NOR
NOR
NOR
NOR
FIN
NOR
NOR
NOR
2 481 591
2 160 735
1 900 000
1 650 000
1 579 161
1 556 492
1 475 261
1 137 164
953 033
938 670
768 830
751 660
2.87
2.49
2.19
1.91
1.82
1.80
1.70
1.31
1.10
1.08
0.89
0.87
SWE
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
BEL
NOR
NOR
37
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Eierstyring og selskapsledelse
TTS Group ASA (TTS) anvender den norske anbefaling for eierstyring, datert
23. oktober 2012, som retningslinje for sitt arbeid. Følgende prinsipper for
eierstyring og selskapsledelse er vedtatt av styret i TTS Group ASA:
1. Redegjøring for eierstyring og selskapsledelse
Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å
klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som
følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport.
«The Spirit of TTS» er å finne på selskapets hjemmeside, www.ttsgroup.
com. Dette heftet beskriver: 1) Visjon og strategi, 2) Bedriftskultur og
verdigrunnlag, 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer.
Som et globalt konsern med aktiviteter i 13 land er det kontinuerlig fokus på
våre kjerneverdier og vår bedriftskultur. Gjennom en prosess som har involvert
samtlige selskaper og divisjoner, har vi diskutert og etablert vårt verdigrunnlag,
som er: integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS
sin virksomhet og bidra til samarbeid og fremgang for alle i gruppen.
Gjennom et klart verdigrunnlag ønsker TTS å bidra til samfunnsutvikling. Mye
av virksomheten i TTS er basert på samarbeid på tvers av land og kulturer.
TTS tar samfunnsansvar blant annet gjennom å skape en økt forståelse for
kulturelle forskjeller og bidra til økt toleranse.
TTS har, gjennom samarbeid med ekstern ekspertise, gjennomført
kulturseminarer på tvers av landegrensene for å fremme økt kulturforståelse,
og utviklet vår egen «kulturelle håndbok». I denne sammenhengen har TTS
også sponset kinesiske kulturarrangementer i Norge og norske kulturelle
aktiviteter i Kina.
AKSJONÆRPOLITIKK
Det er TTS sin målsetning at aksjonærene over tid skal oppnå en
konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets
virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning
bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene, i kombinasjon
med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli
gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital
og lån.
Generalforsamlingen fastsetter det årlige utbyttet basert på forslag fra
styret.
Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær generalforsamling, 10. juni 2013,
at et utbytte på 1,0 NOK per aksje utbetales for regnskapsåret 2012.
STRATEGI FOR YTTERLIGERE VEKST
TTS har siden 1996 gjennomført en rekke vellykkede oppkjøp, og har
etablert en ledende posisjon innen sine segmenter av markedet for offshore
og marint håndteringsutstyr. Dette har medført en betydelig vekst, fra en
omsetning på om lag 260 MNOK i 1997, og, gjennom en kontinuerlig
forretningsforankring, til inntekter på 2 370 MNOK i 2012.
TTS har en ambisiøs vekststrategi som er basert på en kombinasjon av
produktutvikling og organisk vekst ved oppkjøp av nye forretningsenheter
for å skape positive synergier.
Ved salget av boreutstyrsvirksomheten og en forbedret økonomisk stilling
ser TTS muligheter for vekst innen offshoresektoren, hvor markedsutsiktene
er gode. Samtidig er det forventet at rådende markedsforhold i maritim
sektor vil by på gode oppkjøpsmuligheter.
2. Virksomhet
TTS Group ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. I § 3 er
virksomhetens formål definert:
«Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet til
skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert relaterte
virksomheter og deltakelse i eller oppkjøp av andre forretningsenheter.»
3. Selskapskapital og utbytte
EGENKAPITAL
Totalkapital per 31. desember 2012 var 2 350 MNOK, med en egenkapital
på 856 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 36 prosent. Selskapets
behov for soliditet vurderes kontinuerlig i lys av selskapets mål, strategi og
risikoprofil.
I januar 2011 tok selskapet opp et subordinert konvertibelt obligasjonslån
på 200 MNOK. I løpet av 2012 og 2011 har 105 MNOK blitt konvertert
til 10 464 876 aksjer. Innløsningsprisen har blitt justert for å reflektere
ekstraordinært aksjeutbytte og tilbakebetaling av kapital.
TTS solgte Energy AS – TTS’ forretningsmessige boreutstyrsvirksomhet – for
270 MUSD, med en fortjeneste på 420 MNOK.
Under en ekstraordinær generalforsamling ble det vedtatt å betale 1,56
NOK per aksje i ekstraordinært aksjeutbytte og å tilbakebetale kapital til
aksjonærer på 4,2147 per aksje. Totale utbetalinger til aksjonærer var på
500 MNOK i 2012.
38
FULLMAKTER TIL STYRET
• Den 31. mai 2012 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling
om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 8 000 000 aksjer mot kontant innskudd eller mot vederlag i annet enn penger, inkludert fusjon
knyttet til oppkjøp av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig
fram til ordinær generalforsamling 10. juni 2013. Ingen aksjer har blitt
utstedt på grunnlag av denne fullmakten per 17. april 2013.
• Den 31. mai 2012 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om
å gi styret fullmakt til å utstede inntil 500 000 aksjer mot kontantinnskudd
til fordel for selskapets ledende ansatte. Denne fullmakten er gyldig
inntil 31. mai 2014. 360 000 aksjer har blitt utstedt i form av opsjoner
med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1.
kvartal 2013, tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner.
Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse
av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2013, samt 1. kvartal 2014,
i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 19. mai 2011 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om
å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420 000 aksjer mot kontantinnskudd
til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 19. mai
2013. 210 000 aksjer er tildelt i form av opsjoner, og ytterligere 150 000
aksjer har blitt tildelt som opsjoner og utøvd i 2012. Aksjene ble utstedt
med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1.
kvartal 2011, tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner.
Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse
av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2012, samt 1. kvartal 2013,
i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 31. mai 2012 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om
å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer til fordel for selskapets ansatte,
til en verdi pålydende 150 000 NOK. Opsjonen er gyldig inntil 30. juni
2013.
• Den 31. mai 2012 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om
å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer opp til den laveste verdi av
enten 150 000 000 NOK eller verdi pålydende 4 000 000 NOK med den
hensikt å slette disse. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2013.
• Den 31. mai 2012 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om
å gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake en del av det sub­
ordinerte
konver­
tible usikrede obligasjonslånet 2011/2016 opp til totalt
150 000 000 NOK. Fullmakten er gyldig inntil 30. juni 2013.
• Selskapet har kjøpt totalt 259 190 aksjer med en daværende pålydende verdi på 518 380 NOK.
Total eierandel i egne aksjer per 17. april var 294 400.
4. Likebehandling av aksjeeiere
og transaksjoner med nærstående parter
AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER
Aksjekapitalen per 31. desember 2012 var på 9 526 623 NOK, fordelt på
86 605 660 aksjer à 0,11 NOK. Selskapet har kun én aksjeklasse med fritt
omsettelige aksjer som er oppført i Oslo Børs sitt Match-utvalg med ticker
TTS. Hver aksje gir én stemme. En liste over selskapets 20 største aksjonærer
er å finne på selskapets nettside..
EGNE AKSJER
Egne aksjer kjøpes på Oslo Børs. Per 17. april 2012 var beholdning av egne
aksjer på 294 400.
STYRET OG KONSERNLEDELSEN
Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behandles som nærstående til
TTS, og benytter Oslo Børs for transaksjon av aksjer i TTS.
I 2012 gjorde TTS en investering i Sigma Drilling AS. En av hovedaksjonærene
i TTS, Bjarne Skeie, er også en betydelig aksjonær i Sigma Drilling AS. Bjarne
Skeie og Trym Skeie var ikke tilstede under styrets behandling av denne
investeringen.
I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør
selskapet ha retningslinjer som sikrer at nærstående melder fra om
vesentlige nærstående transaksjoner. Med utgangspunkt i dagens styre og
konsernledelse har selskapet ikke funnet dette nødvendig.
I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse anbefales
det at begrunnelsen for en eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett
ved emisjon begrunnes i børsmelding. I den grad dette blir aktuelt vil TTS
begrunne en slik fravikelse.
NÆRSTÅENDE SELSKAP
I TTS-konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående
selskap med transaksjoner som vist i note 22.
5. Fri omsettelighet
Som det fremgår av selskapets vedtekter på er det ikke vedtektsfestet noen
form for begrensninger på omsetningen av aksjer i TTS.
6. Generalforsamling
Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen
av juni. Ordinær generalforsamling for 2012 vil avholdes 10. juni 2013 i
henhold til finanskalenderen for 2013.
Saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens
innstilling, sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling
avholdes, og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside senest tre uker
før generalforsamlingen. Saksdokumentene skal være utførlige nok til at
aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.
Aksjeeiere som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt.
Det blir sendt ut fullmaktsformular som hver enkelt kan fylle ut og
sende til administrasjonen. I fullmaktsformularet blir det gitt mulighet
til å stemme på hver enkelt sak. Påmeldingsfristen settes til dagen før
generalforsamlingen avholdes.
Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede på
generalforsamlingen, i tillegg til andre styremedlemmer når dette passer.
Generalforsamlingen velger møteleder; normalt blir dette styreleder. På
grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke funnet det
nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. Av samme
grunn har man heller ikke funnet det nødvendig å etablere rutiner som
sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen. Dersom det er
spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette, blir tiltak vurdert
fra generalforsamling til generalforsamling.
Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på
hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.
7. Valgkomité
I TTS er valgkomité vedtektsfestet. I henhold til ordinær generalforsamling
31. mai 2012 ble følgende valgkomité valgt:
NAVN
Johan Aasen
Bjørn Sjaastad
Bjørn Olafsson
STATUS
Gjenvalgt
Ikke på valg
Gjenvalgt
STILLING
Formueforvalter, Skagenfondene
Konsulent
Konsulent
Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson er valgt til leder.
Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår i
ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har kunnskap
om TTS og dets aksjonærer, slik at hensynet til aksjonærfellesskapets
interesser blir ivaretatt.
Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer hvor
komiteens innstilling begrunnes.
I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør
lederen av valgkomiteen velges av generalforsamlingen og fastsette
nærmere retningslinjer for valgkomiteens arbeid. TTS vurderer det mest
hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og
dermed også valg av leder. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens
honorar.
Komiteens medlemmer samt andre praktiske opplysninger som tidsfrist for å
melde kandidater og kontaktinformasjon finnes på selskapets hjemmeside.
39
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
8. Bedriftsforsamling og styre,
sammensetning og uavhengighet
Da TTS Group ASA har færre enn 200 ansatte, inkluderer styringsmodellen
ikke bedriftsforsamling. Det er to representanter for de ansatte i
konsernstyret i TTS Group ASA.
På ordinær generalforsamling 31. mai 2012 ble det valgt følgende
aksjonærvalgte styremedlemmer:
NAVN
STATUS
STILLING
Trym Skeie
Anne Breive
Kjerstin Fyllingen
Bjarne Skeie
Jan Magne Galåen
Gjenvalgt
Gjenvalgt
Ikke på valg
Gjenvalgt
Ikke på valg
Styreleder, Skagerak Kapital
CFO Trelleborg Offshore AS
CEO Haraldsplass D. Sykehus AS
Skeie Technology AS
Manager, Rasmussengruppen
Styret har åtte faste møter hvert år, og det blir fastsatt en årlig plan for
møtene. I tillegg avholdes ekstra møter etter behov. Det ble avholdt 16
styremøter i 2012.
tildelt særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel
skulle bli det, er dette underlagt godkjenning av styret. Det var ingen slike
oppgaver i 2012.
Arbeidet i styret har vært preget av salget av boreutstyrsvirksomheten,
betydelige kontraktgjennomganger, investeringsbeslutninger, beslutninger
angående aksjeutbytte, i tillegg til de kvartalsvise møtene for å revidere de
økonomiske resultatene. Styret forholder seg til reglene om inhabilitet iht.
Allmennaksjeloven § 6-27.
Forslag fra valgkomité til styregodtgjørelse finnes i innkalling til ordinær
generalforsamling 10. juni 2013.
Konsernet har vedtektsfestet bruk av valgkomité. I tillegg har styret i TTS
Group ASA opprettet en revisjonskomité:
Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes av
styret. Retningslinjene presenterer på årlig generalforsamling.
REVISJONSKOMITÉ
Kjerstin Fyllingen (leder)
Anne Breive
Jan Magne Galåen
Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurransedyktige
og motiverende, men ikke på et markedsledende nivå. Bonus beregnes med
utgangspunkt i resultatmål.
I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til styret i TTS
Group ASA, ble det foretatt følgende valg i september 2012:
Sammensetningen av revisjonskomiteen er basert på anbefaling om
kvalifikasjon og uavhengighet, som beskrevet i NUES.
NAVN
SELSKAP
STILLING
Mona Halvorsen
TTS Offshore
Handling
TTS Marine
Styremedlem
Styret har p.t. ikke en kompensasjonskomité. Dette vurderes årlig. TTS
har tidligere hatt en kompensasjonskomité. Det er ingen andre komiteer
i styret. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere
hatt nestleder.
Ole Henrik Askvik
Styremedlem
Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV for styremedlemmene
fremgår av årsrapporten.
Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge, både direkte og indirekte, store
aksjonærer i selskapet. Jan Magne Galåen er ansatt i Rasmussengruppen AS,
som også er en stor aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremedlemmene
er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige
forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik at en ivaretar
aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse,
kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den utfyllende
kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere
saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes.
Styret gjennomfører årlig en evaluering av styrearbeidet.
Etter salget av boreutstyrsvirksomheten har TTS beholdt sin
divisjonsorganisasjon, men strukturert oppfølgingen mer sentralt, ved å
utnevne en driftsdirektør og å etablere sentrale driftsfunksjoner innen finans/
kontroll, HR og kommunikasjon. Lederne i de enkelte forretningsenhetene
rapporterer til driftsdirektøren, og har jevnlige gjennomganger og møter.
Det er etablert fullmaktsmatrise for hva som kan behandles på de ulike
nivåene.
Styreformann Trym Skeie eier 2 160 735 aksjer i TTS Group ASA gjennom
Tamafe Holding AS, der han eier alle aksjene. I tillegg eier Trym Skeie 323
140 aksjer.
Styremedlem Bjarne Skeie eier 12 414 175 aksjer i TTS Group ASA gjennom
Skeie Technology, Skeie Consultants og Skeie Capital Investments. Ole
Henrik Askvik eier 2 032 aksjer og Mona Halvorsen eier 1 774 aksjer. De
øvrige styremedlemmene eier ikke aksjer i TTS Group ASA. Ingen i styret har
opsjoner. Deltagelsen på styremøtene har vært god.
Gjennom et pågående risikostyringstiltak gjennomfører styret og ledelsen
spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer og inngåelse
av kontrakter. Dessuten diskuterer styret og ledelsen budsjett og strategi
som del av en årlig prosess for å identifisere muligheter og trusler for
gruppen.
Det er utarbeidet en prosedyre som skal følges for ledende ansatte og styret
i tilknytning til kjøp og salg av TTS-aksjer.
Styret foretar en grundig gjennomgang av selskapets finansielle status
i årsberetningen. Der beskrives også hovedelementene i HMS- og
risikoaspektene og igjennom dette også fokus på samfunnsansvar generelt.
9. Styrets arbeid
Styret baserer sitt arbeid på etablerte prosedyrer som skisserer deres
ansvarsområder både kollektivt og individuelt.
40
Retningslinjene er vist i note 4. I henhold til noten er en del av godtgjørelsen
aksjeopsjoner. Aksjeopsjoner til ledende ansatte (ref. pkt. 3, avsnittet
Fullmakter til styret) omfatter konsernledelsen. Utøvelse av aksjeopsjoner
er avhengig av aksjekursen på Oslo Børs. Ved utgangen av 2012 og per 31.
mars 2013 var det totalt 570 000 autoriserte opsjoner til konsernledelsen.
210 000 opsjoner kan bli utøvd til og med 31. mai 2013, til en pris på 3,33
NOK og 360 000 opsjoner kan bli utøvd inntil 19. mai 2013, til en pris på
10,83 NOK.
FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PER 31. MARS 2013
10. Risikostyring og intern kontroll
Det er utarbeidet prosedyrer og systemer som ivaretar enhetlig rapportering.
Ledelsen utarbeider månedlige resultatrapporter som oversendes og
gjennomgås av styremedlemmene. I tillegg utarbeides kvartalsvis
økonomirapporter som blir gjennomgått i de kvartalsvise styremøtene.
I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør
styreleder velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret selv styreleder.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
11. Godtgjørelse til styret
Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret basert på en
anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret
har heller ingen opsjonsordning.
Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, blir normalt ikke
Antall
opsjoner
som kan
utøves inntil
31.5.2013
Antall
opsjoner
som kan
Strike- utøves inntil Strikekurs
31.5.2014
kurs
Stilling
Bedrift
Johannes D.
Neteland
Konsernsjef
TTS Group
ASA
60 000
3,33
120 000
Ivar K.
Hanson
Driftsdirektør
TTS Group
ASA
30 000
3,33
60 000
10,83
Arild
Apelthun
Finansdirektør
TTS Group
ASA
60 000
3,33
60 000
10,83 120 000
Miao
Reinlund
Kommunikasjons- TTS Group
direktør
ASA
0
3,33
60 000
10,83
Lennart
Svensson
Divisjonssjef
Port & Logistics
60 000
3,33
60 000
10,83 120 000
360 000
570 000
Totalt
210 000
14. Selskapsovertakelse
Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets
vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av
selskapets aksjer.
Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan TTS vil opptre ved
eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk anbefaling til Eierstyring
og selskapsledelse vil ha en normativ funksjon.
15. Revisor
Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler
av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med
gjennomgang av årsregnskapet, og ett av møtene behandler selskapets
interne kontroll. Revisor gjennomgår plan for revisjon med revisjonskomiteen
hvor spesifikke områder blir gjennomgått.
Revisor er til stede på styremøter etter behov. Revisor er alltid til stede
på styremøtet som godkjenner årsregnskapet. Administrasjonen er ikke til
stede under møtet mellom revisor og styret.
Godtgjørelse til revisor, med fordeling mellom revisjon og andre tjenester,
er vist i note 4. Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles
i møtet mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det
nødvendig med ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang
til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
Antall
aksjer
Navn
TTS Port
Equipment
AB
20
12
10,83 180 000
90 000
60 000
13. Informasjon og kommunikasjon
Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og
kommunikasjonshåndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor
generalforsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon
er basert på gjennomsiktighet, og tar hensyn til kravet om likebehandling
av aktørene i verdipapirmarkedet.
Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Eventuelt
forslag til utbytte presenteres i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til
generalforsamling.
Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemmeside
samtidig som den sendes aksjonærene (med unntak av innkalling til
ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6).
41
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Samfunnsansvar
Vårt samfunnsansvar
TTS Group ASA har som mål å la samfunnsansvar (Corporate Social
Responsibility) være en sentral del av måten vi planlegger og utfører
vår virksomhet på, i alle våre selskaper og lokasjoner. Våre aktiviteter
skal være basert på en bærekraftig utvikling, både økonomisk og med
hensyn til miljøet. En målrettet og strukturert plan hjelper oss å følge
internasjonale konvensjoner for forretningsdrift, etiske retningslinjer,
sikkerhetsprosedyrer og at vi er bevisst på å redusere og forebygge
hvordan virksomheten påvirker miljøet.
Alle ansatte i TTS oppfordres til å etterfølge de retningslinjer som
stadfestes i heftet “Spirit of TTS”. Dette dokumentet beskriver
omfanget og verdiene som styrer vår virksomhet. Dokumentet er
tilgjengelig på TTS-konsernets nettsider og er alltid inkludert i
startpakken som alle nyansatte får som en del av sin opplæring.
Fokusområder:
Miljøvern
TTS opererer i marine- og offshoreindustrien, et område hvor alle
aktører må ta hensyn og sikre driften slik at produksjonsprosesser
ikke skader vårt felles miljø. Ved TTS sine anlegg i Tyskland, Tsjekkia,
Sør Korea og i Kina er prosedyrer blitt etablert for å verne om miljøet.
Menneskerettigheter
Menneskelige verdier som integritet, ærlighet, rettferdighet og
respekt er grunnleggende for hvordan samfunnsansvaret bør
utøves, med et kontinuerlig fokus på etikk og ansvarlighet. TTS
skal aktivt påse at våre aktiviteter ikke bryter med grunnleggende
menneskerettigheter ved alle våre internasjonale virksomheter. Dette
gjelder også våre joint venture-selskaper.
Rettigheter for arbeidstakere
Det er et uttalt mål for TTS å sikre trygge arbeidsforhold og legge til
rette for et godt arbeidsmiljø hvor våre ansatte kan trives og utvikle
sine ferdigheter. TTS støtter retten for våre ansatte å organisere seg i
fagforeninger og handelsorganisasjoner. TTS ansatte er sikret at deres
synspunkter er hørt ved at det velges to representanter inn i styret.
Samfunnsansvar
TTS Group og datterselskaper er alle en del av det nærmiljø og den
region hvor de er lokalisert. Våre ansatte bor, arbeider og lever sine
liv som en del av et større sosialt fellesskap i sitt hjemland. TTS sine
selskaper vil alltid følge nasjonale føringer og reguleringer som
gjelder ved hver lokasjon, og yte bidrag gjennom skatt og avgifter
samt gjennomføre tiltak for å forhindre korrupsjon og vanstyre.
Styret, konsernledelsen og alle ansatte ved TTS har et ansvar for å
sikre at selskapet alltid følger de retningslinjer og målsetninger som er
nedfelt i vår forståelse av Corporate Social Responsibility. TTS Group
ASA vil også i 2013 fortsette å ha fokus på å forbedre vår virksomhet
i samspill med våre ansatte, våre kunder, våre samarbeidspartnere og
våre felles omgivelser.
42
43
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Årsberetning for 2012
I NN LED NI N G
Året 2012 ble for TTS Group ASA (TTS) sterkt påvirket av salget av
boreutstyrsvirksomheten i juni. TTS solgte boreutstyrsvirksomheten sin
til Cameron International Corporation for 270 millioner amerikanske
dollar (MUSD), noe som førte til en salgsgevinst på 420 millioner
kroner (MNOK). Overskuddet fra salget gjorde konsernet i stand til å
utbetale et ekstraordinært utbytte og tilbakebetaling av kapital på
500 MNOK samt nedbetale rentebærende gjeld på over 800 MNOK.
Videre har styret foreslått et ordinært aksjeutbytte på 1,0 NOK per
aksje til generalforsamlingen for 2012. Styret har vedtatt at ytterligere
utbetalinger knyttet til transaksjonen (Earn-out og tilbakehold del av
kjøpesummen) skal utbetales til aksjonærene.
Innen Offshore forventer TTS et fortsatt høyt aktivitetsnivå for
kontrahering på konstruksjonsskip, boreskip og rigger.
I Port & Logistics divisjonen forventes den lave aktiviteten innen
container­terminaler og havner vil fortsette, mens man forventer en
økning innen infrastruktur for reparasjon av skipsverft i 2013.
Alle tall i resten av denne rapporten viser den videreførte virksomheten
i konsernet, med mindre annet er oppgitt.
Konsernets kompetanse og ressurser er først og fremst rettet mot
design og engineering, montering og testing av produkter kombinert
med gode løsninger innen service og ettersalg.
Den videreførte virksomheten består av Marinedivisjonen, Offshore­
divisjonen og Port & Logistics divisjonen. Inntektene til disse falt med
9 prosent sammenlignet med 2011, til 2 370 MNOK. Den reduserte
omsetningen stammer delvis fra endringer i strukturen i joint ventureselskapene og delvis fra lavere aktivitet innen standardiserte produkter
som kraner, vinsjer og lukedeksler, noe som delvis ble motvirket av
oppkjøpet av TTS NMF.
Årets EBITDA ble på 153 MNOK, en nedgang på 10 prosent fra 2011.
Hovedårsaken til nedgangen skyldes lav aktivitet og svake resultater i
Port and Logistics-divisjonen.
Årsresultatet for 2012 var på 32 MNOK, en nedgang fra 38 MNOK i
2011. Inkludert fortjenesten på salget av den nedlagte virksomheten
ble årets sluttresultat 450 MNOK.
I august 2012 kjøpte TTS tungløftkran-produsenten Neuenfelder
Maschinenfabrik GmbH (NMF) for 17,5 millioner euro (MEUR).
Oppkjøpet utfyller TTS’ totale krantilbud til også å omfatte høykapasitets
tungløftkraner. Selskapet inngår som en del av Marinedivisjonen.
TTS’ økonomiske stilling ble vesentlig forbedret i 2012 grunnet salget
av boreutstyrsvirksomheten. Ved utgangen av året er TTS-gruppens
netto rentebærende eiendeler på 97 MNOK sammenlignet med en
rentebærende gjeld på 548 MNOK i slutten av 2011. Egenkapitalandelen
av virksomheten var på 36 prosent ved utgangen av 2012.
Markedsutsiktene for konsernet forventes å holde seg relativt stabile.
Markedet for Marinedivisjonen forventes å bli delt mellom et svakt
marked for standardiserte handelsskipsegmenter og høy aktivitet innen
spesialskip, særlig bilskip.
44
MÅL OG STRATEGI
TTS’ hovedmål er å utvikle og levere kvalitetsutstyr til kunder innen
maritim industri, olje- og gassindustrien som styrker deres produktivitet
og verdiskapning.
TTS har en ambisiøs vekststrategi basert på kombinasjonen av produkt­
utvikling, organisk vekst, og ved oppkjøp av nye forretningsenheter som
skaper positive synergier.
Ved salget av boreutstyrsvirksomheten og en forbedret økonomisk
stilling ser TTS muligheter for vekst innen offshoresektoren, der
markedsutsiktene er gode. Samtidig er det forventet at rådende
markedsforhold i maritim sektor vil by på gode oppkjøpsmuligheter.
VIRKSOMHETE N
TTS er et internasjonalt konsern etablert i 13 land som utvikler og leverer
håndteringsutstyr til maritim industri og til olje- og gassindustrien.
TTS har organisert virksomheten sin i tre divisjoner etter salget av
boreutstyrsvirksomheten.
Marinedivisjonen leverer et bredt spekter produkter og tjenester til
maritim industri. Divisjonen har virksomhet over hele verden, men
hovedvirksomheten er lokalisert i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og SørKorea. To joint venture-selskap i Kina utgjør en del av Marinedivisjonen.
TTS har 50 prosent eierskap i TTS Hua Hua Equipment Co. Ltd og TTS
Bohai Machinery Co. Ltd sammen med sine partnere China State
Shipbuilding Corporation (CSSC) og Dalian Shipbuilding Industry
Co. (DSIC). Videre har TTS Hua Hua Ships Equipment en 40 prosent
eierandel i Jiangnan TTS (Nantong) Ships Equipment Co. Ltd som
produserer lukedeksler.
45
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Port and Logistics-divisjonen leverer produksjonslinjer og systemer
for lasthåndtering på verft og i andre typer industri samt last- og
transporthåndteringssystemer til havner. Virksomheten er lokalisert i
Sverige, Norge og Finland.
Hovedvirksomheten til Offshore Handling divisjonen er design og
levering av offshorekraner til skip, boreskip og rigger. Virksomheten
var tidligere en del av Energy-divisjonen sammen med den nå solgte
boreutstyrsvirksomheten. Etter salget av denne har virksomheten vært
organisert som en egen divisjon.
TTS har i 2013 besluttet å omorganisere driften i fire divisjoner.
TTS Group ASA
Marine
Offshore &
Heavy Lift
Port &
Logistics
TTS - KO NSER N ET
Balanse
Moderselskapet TTS Group ASA har sitt hovedkontor i Bergen, Norge og
har vært notert på Oslo Børs siden 1995.
Totalkapitalen i slutten av 2012 var på 2 350 MNOK, en vesentlig
reduksjon sammenlignet med MNOK 3 528 ved utgangen av 2011. Den
viktigste endringen her er knyttet til salget av boreutstyrsvirksomheten og
nedbetaling av gjeld og egenkapital.
Ved utgangen av 2012 hadde konsernet 1080 ansatte, hvorav 970 var
fast ansatte. Geografisk fordeler dette seg slik:
Land
I februar 2012 inngikk TTS en ny avtale om kreditt og bankgarantier med
et banksyndikat bestående av Nordea, Sparebanken and SEB. Avtalen
inneholder en kredittfasilitet på 600 MNOK og garantirammer på 1 300
MNOK. I mai betalte TTS ned et obligasjonslån på 400 MNOK.
Ansatte
Tyskland
299
Norge
248
Kina
129
Sverige
114
Sør-Korea
66
Øvrige land
114
Etter salget av boreutstyrsvirksomheten har TTS avsluttet og tilbakebetalt
all tilhørende gjeld og etablert ny bilateral kreditt og obligasjonsfasiliteter
med Nordea og DNB i desember 2012. TTS har 300 MNOK i kredittfasiliteter
gjennom den nye treårsavtalen.
Det ansvarlige obligasjonslånet på 200 MNOK som TTS utstedte i januar
2011 har en nominell verdi på 95 MNOK ved utgangen av 2012.
Services
REDEGJØRELSE F OR ÅRSREG N SKAPET
Marinedivisjonen leverer et bredt spekter produkter og tjenester til
maritim industri. Hovedproduktene omfatter løsninger for Roro, PCTC
og Cruise i tillegg til kraner, vinsjer, lukedeksler og sidedører. Joint
venture-selskapene i TTS er en del av Marinedivisjonen.
Offshore og Heavy Lift-divisjonen består av alle typer kraner, men
med et spesielt fokus på tungløft og offshorekraner, inkludert hivkompenserte kraner.
Port and Logistics-divisjonen forblir uendret.
Services omfatter service og ettersalg for alle divisjonene i TTS. Dette
gjør TTS i stand til å tilby service og ettersalg for hele produktspekteret
sitt på verdensbasis.
Den nye organisasjonsstrukturen vil fokusere driften og dimensjonere
hver enkelt divisjon for fremtidig vekst. Den nye strukturen
implementeres i 2013.
MARKEDER
Markedet for Marinedivisjonen var blandet i 2012, og forventes å holde
seg relativt stabilt. Den høye aktiviteten innen bilskip, kjøleskip og
lignende spesialfartøy forventes å fortsette i 2013. Her ligger det store
muligheter for divisjonen. Det har være færre oppdrag på tank-, bulkskip
og containerskip grunnet overkapasitet i markedet. Dette rammer
spesielt det mer standardiserte dekksutstyret TTS tilbyr. Markedet
for service og reservedeler har blitt påvirket av overkapasiteten innen
shipping, noe som har ført til lavere volum og marginer.
Markedet for Offshore Handling er generelt godt. I 4. kvartal sikret
TTS sin første ordre på kraner til et boreskip eid av Sigma Drilling. TTS
forventer at den positive markedsutviklingen vil fortsette på kort sikt.
Markedet for Port & Logisticsdivisjonen har vært svakt i 2012. Det har
vært lite investeringer i havneinfrastruktur i Europa, som tradisjonelt
har vært hovedmarkedet. Markedet for infrastruktur til verft har også
vært dårlig, selv om selv om selskapets vellykkede inntreden i markedet
for Shiplift er er med på å gi divisjonen flere muligheter.
46
TTS Group ASA avlegger årsregnskap for konsernet i samsvar med
regnskapslovens § 3–9 Årsregnskap, i overensstemmelse med IFRS
(International Financial Reporting Standards). Selskapsregnskapet
til TTS Group ASA avlegges etter god regnskapsskikk i Norge.
Regnskapsprinsippene er hovedsakelig de samme som i årsregnskapet
for 2011.
Årsresultatet for 2012
År
2012
2011
2 370
2 594
EBITDA
153
171
Driftsresultat
106
144
Netto finansielle poster
-66
-74
Resultat før skatt
40
71
Nettoresultat videreført virksomhet
32
38
450
23
MNOK
Omsetning
Totalt nettoresultat inkl. solgt virksomhet
I 2012 var omsetningen på 2 370 MNOK, en nedgang på rundt 9 prosent
fra 2011. Den reduserte omsetningen stammer delvis fra endringer i
strukturen i joint venture-selskapene og delvis fra lavere aktivitet
innen standardiserte produkter som kraner, vinsjer og lukedeksler, noe
som delvis ble motvirket av oppkjøpet av TTS NMF.
EBITDA ligger på 153 MNOK, noe som er 10 prosent lavere enn i 2011.
Hovedårsaken til det lavere resultatet er tapet i Port & Logisticsdivisjonen. Offshore Handling har forbedret resultatet betydelig
sammenlignet med fjoråret mens Marinedivisjonen hadde noe lavere
inntjening. Resultatet fra joint venture-selskapene økte kraftig i 2012
og kompenserer delvis konsernets lavere inntjening på standardisert
utstyr.
Investeringer i fast eiendom var på 27 MNOK i 2012, hvorav 5 MNOK
var knyttet til produktutvikling av offshorekraner. I løpet av året har TTS
avskrevet investeringer i containerhåndteringsutstyr på 23 MNOK.
De finansielle anleggsmidlene var på 164 MNOK ved utgangen av året, der
investeringer i joint venture-selskap i Kina og aksjeeierskap i Sigma Drilling
AS utgjorde størsteparten av eiendelene.
Det samlede fremførbare skattemessige underskuddet ved utgangen
av 2012 var på 68 MNOK. Reduksjonen fra 138 MNOK året før skyldes
hovedsakelig salget av boreutstyrsvirksomheten. Ikke balanseført
fremførbart underskudd var på 37 MNOK.
Arbeidskapitalen har blitt påvirket av strukturendringen i joint ventureselskap, og har økt i løpet av det siste året for konsernets videreførte
virksomhet. TTS fortsetter å fokusere på effektiv kapitalstyring gjennom en
begrenset arbeidskapital.
TTS har NOK som rapporteringsvaluta, men konsernet har en betydelig
andel av sine inntekter og utgifter i utenlandsk valuta. TTS arbeider aktivt
for å redusere konsernets eksponering for svingninger i valutakursene
gjennom bruk av sikringsinstrumenter. Utfyllende informasjon finnes i våre
regnskapsprinsipper.
Prinsippene for utarbeidelsene av årsregnskapet for TTS Group ASA er
endret i løpet av året. Endringen består i at regskapet er utarbeidet basert
på historisk kost for å bedre reflektere investeringer i datterselskaper
og felleskontrollerte virksomheter. Tidligere var regnskapet basert på
egenkapitalmetoden. Endringen har ingen påvirkning på konsernets
regnskap.
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med International
Financial Reporting Standard (IFRS). Det fremlagte regnskapet gir et
riktig bilde av selskapets økonomiske stilling per 31. desember 2012.
Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser som har funnet sted etter
balansedato 31. desember 2012 som er av vesentlig betydning for TTS og
for årsregnskapet for 2012. Det vises for øvrig til note 31 – Hendelser etter
balansedatoen.
20
12
Ved utgangen av 2012 hadde TTS Group ASAs en aksjekapital på 9 526 623
fordelt på 86 605 660 aksjer à 0,11 NOK. Selskapet eier 294 400 egne aksjer.
Kontantstrøm
Konsernets netto kontantstrøm i 2012 var negativ med 284 MNOK.
Kontantstrømmen fra drift var negativ med 53 MNOK. Den negative
kontant­
strømmen er først og fremst et resultat av endringer i
selskapsstrukturen i joint ventures.
Nettogevinst fra salget av boreutstyrsvirksomheten var på 1 216 MNOK.
Årets investeringer var på 55 MNOK, der investeringen i Sigma Drilling
AS var på 29 MNOK.
Aksjeutbyttet fra joint venture-selskapene var på 48 MNOK i 2012.
TTS har nedbetalt 852 MNOK i rentebærende gjeld i løpet av 2012.
Nedbetaling av syndikatlån på 375 MNOK og obligasjonslån på 400 MNOK
utgjør hoveddelen av tilbakebetalingen.
TTS har utbetalt 500 MNOK i aksjeutbytte og nedbetaling av aksje­
kapital i 2012.
FOU
TTS har investert 5 MNOK i utvikling av offshorekraner i 2012.
Konsernet har avskrevet 23 MNOK knyttet til automatisk
containerhåndteringsutstyr basert på en evaluering av de fremtidige
markedsutsiktene for disse produktene.
Ordrereserven
Ordrereserven var på 2 783 MNOK ved utgangen av 2012, mot 3 168
MNOK i slutten av 2011. Ordrereserven omfatter reserven til NMF,
oppkjøpt i august 2012, og 50 prosent av ordrereserven i joint ventureselskapene i Kina.
Fortsatt drift
Egenkapitalandelen per 31. desember var på 36 prosent, en økning
fra 23,8 prosent året før. TTS hadde netto rentebærende eiendeler
på 97 MNOK, medregnet den nominelle verdien av de konvertible
obligasjonene.
Totalt sett finner styret at forutsetningene for fortsatt drift som angitt
i regnskapsloven § 3–5 er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet i
samsvar med dette.
F ORRET NI NGSOMRÅDER
TTS har organisert virksomheten sin i tre deler:
Marinedivisjonen
År
MNOK
Omsetning
EBITDA
EBITDA-margin (%)
Ordrereserve (*)
2012
1 942
167,6
8,6
2 236
2011
2 127
172,6
8,1
2 874
*) Ordrereserven omfatter 50 % av joint venture-selskapene og NMF fra 20. august 2012
47
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Sammenlignet med 2011 er inntektsnedgangen påvirket av endringen
selskapsstrukturen i joint ventures, selv om dette delvis ble oppveid av
oppkjøpet av NMF fra og med 20. august. Reduksjonen i EBITDA skyldes
lavere marginer i Services og standardisert utstyr til handelsskip. Joint
venture-selskapene i Kina hadde bedre inntjening i 2012 enn i 2011.
Ordrereserven er redusert fra i fjor og var på 2 236 ved utgangen av
4. kvartal.
Offshore Handling
År
Omsetning
2012
285
2011
275
EBITDA
-12,2
-0,5
EBITDA-margin (%)
4,3
-0,2
Ordrereserve (*)
334
196
MNOK
Driftsinntektene i 2012 var på linje med fjoråret. Det var en økning i
EBITDA i 2012 som følge av bedre marginer på pågående prosjekter.
Hovedvirksomheten i 2012 var hiv-kompenserte offshorekraner til
offshorefartøy.
Kontrakt på en komplett kranpakke til et boreskip ble signert i 2012,
og representerer et nytt marked for Offshore Handling. Potensialet for
ytterligere kontrakter på denne typen fartøy eller på rigger utgjør et
vekstpotensial for TTS.
Ordrereserven har økt i løpet av året og er på 334 MNOK ved utgangen
av 2012.
År
2012
143
2011
191
EBITDA
-6,6
15,5
EBITDA-margin (%)
-4,6
8,1
Ordrereserve (*)
213
99
Omsetning
Som følge av den lave aktiviteten i markedet for containerterminaler
og havner ble omsetningen redusert i 2012, noe som medførte til
en negativ EBITDA for dette året. I 2012 opplevde divisjonen et
gjennombrudd i markedet for Shiplifter med tre kontrakter i Korea.
Ordrereserven på 213 MNOK i slutten av 213 er mer en dobbelt så
stor som ordrereserven i slutten av 2011, først og fremst på grunn av
Shiplift-kontrakter.
48
TTS-konsernet er utsatt for ulike former for risiko. Disse deles inn i tre
ulike typer: a) markedsrisiko knyttet til etterspørselen etter konsernets
produkter og tjenester, b) finansiell risiko som omfatter blant annet
valuta-, kreditt- og likviditetsrisiko, og c) operasjonell risiko som
er risiko knyttet til gjennomføring av prosjekter både teknisk og
kommersielt sett.
Styret gjennomgår månedlig driftsrapporter fra ledelsen. I tillegg
til løpende risikostyring gjennomfører styret og ledelsen spesifikke
risikoanalyser i forbindelse med større investeringer, inngåelse av
nye kontrakter, samt løpende risikoanalyse av spesielle områder eller
prosjekter.
Markedsrisiko
Det er risiko knyttet til markedsutviklingen for TTS’ produkter og
tjenester. TTS følger markedsutviklingen tett, både gjennom konsernets
omfattende salgsnettverk, antall henvendelser og relevans, og ved å
overvåke relevant informasjon om trender innen blant annet antall
kontraherte fartøy, indikatorer på verftsutnyttelse, rateutvikling og
investeringstrender, samt utviklingen i oljeprisen.
Kontrahering av nye fartøy, både handelsfartøy og spesialskip som
bilfartøy, offshorefartøy og rigger representerer risikofaktorer både
for totalvolumet på virksomheten og for marginene den oppnår, da
de utgjør hoveddelen av forretningsmulighetene for TTS’ produkter
og tjenester. Service og ettersalg påvirkes av utviklingen i fraktrater,
endringer i klassekrav og utviklingen av tilbud og etterspørsel i det
marine markedet generelt.
Ved inngangen til 2013 har TTS en solid ordrereserve for mesteparten
av sin virksomhet, og leveringstiden for de fleste produktene ligger
på mellom 4 måneder og 2 år. Usikkerhet i den globale økonomien
og spesielt utviklingen i kredittmarkedene medfører risiko knyttet til
kanselleringer eller utsettelser av ordrer.
Port & Logistics-divisjonen
MNOK
RISIKO FAKTORER OG RISIKOST YRI NG
Finansiell risiko
TTS utsettes for finansiell risiko som omfatter både kreditt-, likviditets
og valutarisiko.
Kredittrisiko er potensielle økonomiske tap dersom en kontraktspartner
ikke oppfyller sine forpliktelser. Utviklingen i den globale økonomien
generelt og i den marine industrien spesielt har så langt bare ført
til beskjedne tap på kundefordringer. Konsernet oppfatter likevel en
økende kredittrisiko og har iverksatt tiltak for å minimere den ved å
begrense kreditt og å vurdere den økonomiske utviklingen til konsernets
partnere. TTS arbeider kontinuerlig for å begrense sin eksponering for
kredittrisiko.
Likviditetsrisiko er risiko for at TTS ikke vil være i stand til å fullføre
sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. I desember 2012 har
TTS refinansiert bank- og obligasjonsfasilitetene sine og opprettet
300 MNOK i treårige kredittlinjer og 600 MNOK i garantirammer.
Avtalen rommer krav til egenkapitalandel (tilsvarer tidligere avtale)
og forholdet mellom gjeld og egenkapital (netto rentebærende gjeld
i forhold til EBITDA).
31. desember 2012 hadde TTS ubenyttet kassekreditt på 280 MNOK.
Konsernet hadde også totalt 250 MNOK i bankinnskudd.
Når det gjelder valutarisiko, er TTS’ policy å sikre alle vesentlige
valutaposisjoner.
.
Operasjonell risiko
Konsernets leveranser er hovedsaklig organisert som prosjekter.
Operasjonell risiko for prosjekter gjelder stort sett prosjektledelse og
teknisk gjennomføring av dem.
Prosjektene blir overvåket og risikovurdert i anbudsfasen for å kunne
identifisere og redusere teknisk og kommersiell risiko før innsending
av tilbud. Kontraktene gjennomgås og godkjennes i henhold til
forretningsnormer som definerer grunnlaget for TTS’ virksomhet.
Selskapene i TTS gjennomgår utvikling og risikominimering regelmessig
i gjennomføringen av prosjektene sine.
Konsernet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsprosessene
sine og utvikle kompetanse og verktøy for prosjektledelse. Selskapet
har innført sentralisert opplæring og sørger for at alle prosjekter blir
gjennomgått regelmessig for å redusere risiko.
ORGA N ISASJO N
Organisasjon og miljø
Ved utgangen av 2012 var det 970 ansatte i TTS. Konsernet sysselsatte
også 110 midlertidige ansatte.
Sykefraværet var på 2,5 prosent i 2012, som året før. Skadefrekvensen
per én million arbeidstimer (LTI) var på 11,4, sammenlignet med 12,4
året før.
TTS legger ned betydelige ressurser i å knytte ledelsen og de ansatte
tettere sammen over landegrensene. I alle divisjonene og enhetene
i konsernet arbeider man for å etablere og vedlikeholde en felles
selskapskultur basert på kjerneverdiene integritet, åpenhet, lojalitet og
initiativ. Disse kjerneverdiene skal prege all TTS’ virksomhet og bidra til
samarbeid og fremskritt for alle i TTS-konsernet.
TTS’ virksomhet rommer hovedsakelig salg, design og engineering,
montering og testing og service av utstyr. Montering og testing baseres
på begrenset bruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier.
20
12
Konsernledelsen består av 5 medlemmer, hvorav 2 er kvinner.
Tre av syv styremedlemmer i TTS Group ASA er kvinner. To av dem er
valgt av aksjonærene og én er valgt av de ansatte.
I henhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne (Diskriminering- og tilgjengelighetsloven) har TTS lagt
vekt på å plassere virksomheten sin med tilgang og kontorløsninger
som ikke er til hinder for ansatte som er avhengig av rullestol. Videre er
tilpassing av arbeidsplassen til ansatte med hørsels- eller synsproblemer
en del av selskapets policy.
Styret
Trym Skeie er styreleder i TTS Group ASA. I tillegg til styreleder besto
styret i TTS Group ASA ved utgangen av 2012 av Bjarne Skeie, Jan
Magne Galåen, Anne Breive, Kjerstin Fyllingen, Mona Halvorsen og Ole
Henrik Askvik.
På ordinær generalforsamling i mai 2012 ble Bjarne Skeie, Trym Skeie
og Anne Breive gjenvalgt.
I løpet av året har det vært utskiftninger i styret, da ansattrepresentantene
Karen T. Mørkestøl og Jarle Dyrdal ble erstattet av Mona Halvorsen og
Ole Henrik Askvik.
Revisor
KPMG AS ble gjenvalgt som konsernets revisor for 2012.
EIERST YRI N G
Innledning
En mer detaljert redegjørelse av de gjeldende prinsippene for eierstyring
og selskapsledelse finnes under overskriften Eierstyring i denne
årsrapporten. Vedtak fra ordinær generalforsamling er tilgjengelig på
selskapets nettsider.
Eierstruktur og begrensninger
Aksjene i TTS Group ASA omsettes på Oslo Børs. Aksjene identifiseres
gjennom navnet på eieren. Som det fremkommer av selskapets
vedtekter foreligger det ingen begrensninger knyttet til votering eller
overføring av aksjer mellom eiere. Selskapets vedtekter inneholder
heller ingen mekanismer for å forhindre overtakelser.
Det er ingen spesielle ordninger for aksjer som eies av de ansatte.
Produktene TTS leverer er i hovedsak elektrohydraulisk drevet, og
risikoen for forurensing av det ytre miljøet er derfor lav. TTS-konsernets
virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg.
TTS har inngått avtaler med finansinstitusjoner som betinger at
selskapet er notert på Oslo Børs.
Likestilling
Konsernets totale egenkapital ved årsslutt var på 856 MNOK, hvorav
159 er knyttet til aksjekapital og overkursfond og 697 MNOK er annen
egenkapital. Egenkapitalen i moderselskapet TTS Group ASA var på 483
MNOK hvorav 159 var i aksjekapital og overkursfond og 325 MNOK i
annen egenkapital.
TTS har som mål å sikre like arbeidsvilkår, like muligheter og lik
behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk tilhørighet. Målet er
å tilby alle like muligheter for profesjonell og personlig utvikling.
De fleste ansatte i TTS har ingeniørfaglig kompetanse. Kvinner er
underrepresentert på dette fagområdet. Av en total arbeidsstyrke på
970 er 21% kvinner.
Kapitalforhold
På ekstraordinær generalforsamling avholdt i TTS Group ASA den
15. august 2012 ble det vedtatt å utbetale et aksjeutbytte på 1,56
NOK per aksje og å redusere selskapets aksjekapital med 365 MNOK
49
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Konsolidert oppstilling av totalresultat
TTS group
1. J anuar - 31. D esember
( Beløp i N O K 1 . 0 0 0 )
gjennom tilbakebetaling av kapital til aksjonærene. Utbetalingsbeløpet
var på 4,2147 NOK per aksje. Kapitalnedsettelsen ble registrert i
Foretaksregisteret den 25. oktober 25 etter åpningstid på Oslo Børs.
for å utvide havnevirksomheten utenfor Europa gjennom nettverket
vårt i marin og offshore næring.
Den endelige disponeringen av nedsettelsesbeløpet mellom aksje­kapitalen
og overkursfondet var på 33 776 207,40 NOK og 331 239 544,54 NOK.
Den nye nominelle verdien per aksje er 0,11 NOK, og aksjen ble registrert
med denne verdien fra 26. oktober 2012. Den nye aksjekapitalen er på
9 526 622,60 NOK.
Salget av boreutstyrsvirksomheten fant sted som følge av en
strategiendring for TTS. Styret er tilfreds med prisen man oppnådde
for virksomheten, som gjorde det mulig for selskapet å utbetale 500
MNOK i tilbakebetaling av kapital og aksjeutbytte til aksjonærene.
Styret konstaterer at det er ytterligere potensiell gevinst på salget av
boreutstyrsvirksomheten i form av en ’earn-out’ og tilbeholdt del av
salgssum som kan distribueres til aksjonærene.
I løpet av 2012 ble totalt 97 MNOK av de konvertible obligasjonene
konvertert til 10 464 876 aksjer.
Disponering av resultat for TTS Group ASA
Fremtidsutsikter
Konsernet melder om et samlet nettoresultat på 450 MNOK og et
totalresultat henført til konsernets egenkapital på 429 MNOK. Ved
utgangen av 2012 var konsernets egenkapital på 856 MNOK.
TTS vil fortsette å styrke sin sterke posisjon i det marine markedet. Med
vår ledende posisjon i Kina vil vi arbeide for å utvide produktspekteret
til verftsindustrien både i Kina og andre steder.
Innen Offshore ser styret vekstpotensial både i å utvide produkttilbudet
til boreskip og rigger, samt i det sterke markedet for offshorefartøy.
TTS har allerede utviklet en plattform som kan utvides og videreutvikle
virksomheten innen offshore produkter.
Den europeiske havnevirksomheten har vært treg de siste årene, men
TTS ser vekstpotensial innenfor enkelte segmenter. TTS vil også arbeide
For TTS Group ASA var årsresultatet på 352 MNOK. På ordinær
generalforsamling i juni vil styret foreslå at konsernet utbetaler 1,0
NOK per aksje i ordinært aksjeutbytte.
Foreslått disponering av årsresultatet for 2012 er derfor 87 MNOK til
aksjeutbytte og 265 MNOK til annen egenkapital.
Ved utgangen av 2012 var egenkapitalen på 483 MNOK.
Note R
IF R S
IFRS
2012
2011
restated
Videreført virksomhet
DRI F TS I NN TE KTE R
Prosjektinntekter
Annen driftsinntekt
Sum driftsinntekter
2, 22
2 346 478
23 428
2 572 026
21 586
1
2 369 906
2 593 612
3, 22
4, 5
6, 7
7, 8
4, 21
1 542 167
516 871
24 387
22 801
207 516
10 210
-59 916
1 781 261
467 992
26 485
207 687
12 953
-46 936
2 264 036
2 449 442
105 870
144 171
10 223
19 788
-42 588
-53 095
3 662
34 486
-70 122
-41 620
-65 672
-73 594
40 198
-7 939
70 577
-33 060
32 259
37 517
418 162
-14 621
450 421
22 896
450 421
-21 294
22 896
-16 246
429 127
6 650
DRI F TS KO S T N ADE R
Varekostnader
Lønnskostnader m.m.
Avskrivning på varige driftsmidler
Andre avskrivninger/nedskrivninger
Annen driftskostnad
Tap på fordringer
Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet
10
Sum driftskostnader
Driftsresultat
F I N A NS I NN TE KTE R O G F I N A N S KO S T N ADE R
Annen renteinntekt
Annen finansinntekt
Annen rentekostnad
Annen finanskostnad
Bergen, 17 April 2013
TTS Group ASA
Trym Skeie
Styrets leder
Kjerstin Fyllingen
Styremedlem
Anne Breive
Styremedlem
25
25
25
25
Resultat av finansposter
Bjarne Skeie
Styremedlem
Jan Magne Galåen
Styremedlem
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad
1
19
Årets resultat fra videreført virksomhet
Avhendet virksomhet
Ole Henrig Askvik
Styremedlem
Mona Lucille Tellnes Halvorsen
Styremedlem
Johannes D. Neteland
Konserndirektør
Årets resultat etter skatt for avhendet virksomhet
29
Årets resultat
A N DRE I NN TE KTE R O G KO S T NADE R F O R P E RI O DE N 1 . JA N U AR TI L 31 . DE S E M B E R
Årets resultat
Omregningsdifferanser valuta
26
Totalresultat for perioden
Fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet
18
18
0,39
5,03
0,50
-0,20
Utvannet fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet
Utvannet fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet
18
18
0,32
4,09
0,44
-0,17
Fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet
50
51
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
TTS group
Egenkapital og gjeld
EIENDELER
( Beløp i N O K 1 . 0 0 0 )
Note R
IFRS
IF RS
2012
2011
( Beløp i NO K 1 . 0 0 0 )
Note R
IF R S
IF R S
2012
2011
Egenkapital
Anleggsmidler
IMMAT E R I E L L E E I E N D E L E R
Utsatt skatt
Forskning og utvikling
Konsesjoner, patenter og lignende
Andre immaterielle eiendeler
Goodwill
19
7
7
7
7
Sum immaterielle eiendeler
67 825
49 711
5 832
25 180
471 150
137 524
274 843
10 702
3 315
827 184
619 698
1 253 567
Aksjekapital
Egne aksjer
Overkursfond
Annen egenkapital
17
17
17
17
9 527
-32
149 378
697 322
37 845
-18
384 891
417 665
Sum egenkapital
9
856 195
840 383
5
19
1 297
31 411
26 464
32 708
26 464
75 330
6 000
152 620
35 363
81 330
187 983
29 587
245 363
2 141
24 900
501 181
62 365
9 490
505 085
400 000
355 385
339 615
11 142
46 062
616 516
98 843
108 551
497 892
1 380 112
2 474 006
1 494 150
2 688 452
2 350 345
3 528 835
Gjeld
VAR IGE D R I F T SM I D L E R
Tomter m.m.
Bygninger
Maskiner og transportmidler
Inventar og utstyr
E ge n kapital
6, 13
6, 13
6
6, 13
Sum varige driftsmidler
14 620
17 767
35 913
46 734
14 548
19 792
9 407
74 256
115 034
118 004
AVS E T N I N G E R F O R F O RP LI KTE LS E R
Pensjonsforpliktelse
Utsatt skatt
Sum avsetninger for forpliktelser
A NN E N LA N G S I KTI G G JE LD
F I N A N S I E L L E A N L E G G SM I D L ER
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Andre fordringer
Pensjonsfordring
134 988
-
169 723
145
2 775
Sum finansielle anleggsmidler
134 988
172 645
Sum anleggsmidler
898 616
1 544 438
187 111
382 794
187 111
382 794
334 024
121 737
504 574
23 180
53 437
28 895
468 875
213 084
317 756
20 710
146 426
222
1 065 847
1 167 073
Omløpsmidler
Varer
1, 10, 22
5
3, 13
Sum varer
FORDRINGER
Kundefordringer
Andre fordringer
Opptjent, ikke fakturert produksjon
Derivater
Forskudd til leverandører
Eiendeler holdt for salg
11, 13
11, 13, 22
2, 13
23
2,13
8
Sum fordringer
Bankinnskudd og kontanter
14
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
1
227 666
434 750
1 480 624
1 984 618
2 350 345
3 528 835
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sum annen langsiktig gjeld
KO RTI KTI G G JE LD
Obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Skyldige offentlige avgifter
Forskudd fra kunde
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører
Derivater
Annen kortsiktig gjeld
12, 14, 16
12, 13, 14, 16
22
19
2
2
23
20, 24
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld og avsetning for forpliktelser
1
Sum egenkapital og gjeld
Bergen, 17 April 2013
Styret i TTS Group ASA
Trym Skeie
Styrets leder
Ole Henrig Askvik
Styremedlem
52
12, 14, 15
12, 13, 14, 16
Kjerstin Fyllingen
Styremedlem
Anne Breive
Styremedlem
Mona Lucille Tellnes Halvorsen
Styremedlem
Bjarne Skeie
Styremedlem
Jan Magne Galåen
Styremedlem
Johannes D. Neteland
Konserndirektør
53
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital
Konsolidert oppstilling av kontantstrømmer
TTS group
TTS group
20
12
(IFRS)
(Beløp i NO K 1 . 0 0 0 )
( Beløp i N O K 1 . 0 0 0 )
Note
Egenkapital 31.12.2010
Egenkapital 1.1.2011
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader (omregningsdifferanser
valuta)
Totalresultat
Emisjon
17
Emisjonskostnader
17
Egenkapitalandel utledet fra
15
konvertibelt ansvarlig obligasjonslån
Egenkapital 31.12.2011
Egenkapital 1.1.2012
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader (omregningsdifferanser
valuta)
Totalresultat
Egne aksjer (kjøpt 259 190 aksjer)
Emisjon (konvertibel gjeld)
17
Emisjon (opsjoner)
Emisjonskostnader
17
Egenkapitalandel utledet fra
15
konvertibelt ansvarlig obligasjonslån
17
Utbytte (NOK 1,56 per aksje)
Opsjonsplaner
Kapitalnedsettelse (NOK 4,21 per aksje)
17
Egenkapital 31.12.2012
Aksjekapital
37 315
Egne
aksjer
-18
Overkursfond
376 058
Annen
egenkapital
389 379
Sum
egenkapital
802 734
37 315
-
-18
-
376 058
-
389 379
22 896
-16 246
802 734
22 896
-16 246
530
-
-
8 969
-134
6 650
-
6 650
9 499
-134
-
-
-
21 634
21 634
37 845
-18
384 891
417 665
840 383
37 845
-
-18
-
384 891
-
417 665
450 421
-21 294
840 383
450 421
-21 294
5 232
225
-
-129
-
429 127
-4 349
-
-
91 923
2 913
-349
-
429 127
-4 478
97 155
3 138
-349
-
-
-
-12 934
-12 934
-33 776
115
-330 000
-134 646
2 575
-115
-134 646
2 575
-363 776
9 527
-32
149 378
697 322
856 195
IFRS
IF R S
2012
2012
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt
Betalt skatt
Avskrivninger
Nedskrivninger
Rentekostnader
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet
Opsjoner
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning
Varer, kunder og leverandører
Andre tidsavgrensningsposter
40 198
-19 154
24 387
22 801
42 588
-59 916
1 422
4 441
61 344
-170 757
70 577
-25 007
26 485
70 122
-46 936
5 033
9 065
48 898
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
-52 647
158 237
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp datterselskaper
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
Utbetaling ved egen utvikling
Utbytte fra felleskontrollert virksomhet
Innbetalinger ved salg av datterselskaper
Endringer i netto investering avhendet virksomhet
Investering i aksjer
-144 300
-22 743
-3 772
47 712
1 216 422
-28 673
9 346
-14 399
-10 874
244 368
-
1 064 647
228 441
-852 071
-134 646
-40 685
-4 478
-363 776
99 944
186 000
-191 544
-81 330
-70 122
9 365
-1 295 712
-147 631
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
-283 712
511 377
239 046
272 331
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
Beholding av kontanter og kontantekvivalenter avhendet virksomhet
227 666
-
511 377
-76 627
Beholding av kontanter og kontantekvivalenter videreført virksomhet
227 666
434 750
227 666
167 100
434 750
119 000
394 766
553 750
Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld
Netto endring i kassekreditt
Utbytte
Betalte renter
Kjøp egne aksjer
Utbetaling ved kapitalnedsettelse
Innbetaling av egenkapital
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Tilgjengelig kontanter og kontantekvivalenter:
Bankinnskudd
Unyttet kassekredittfasilitet
Total tilgjengelige kontanter og kontantekvivalenter videreført virksomhet
54
55
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Regnskapsprinsipper
TTS Konsern
1. Generell informasjon
1.1 Rapporterende enhet
TTS Group ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i
Norge. Selskapet er notert på Oslo Børs hvor selskapets aksjer blir handlet.
Selskapet er registrert med hovedkontor og adresse i Folke Bernadottes
vei 38, Fyllingsdalen, Bergen. TTS-gruppen har selskaper i Norge, Sverige,
Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Singapore, Korea og Hellas,
samt avdelingskontor i Vietnam.
TTS Konsern er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer
håndteringsutstyr for skip, havner og offshoreinstallasjoner. TTS
rapporterer på tre segmenter: Marine, Port and Logistics og Energy
(Offshore Handling). TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene
innenfor sine markedssegmenter. Ytterligere informasjon om konsernets
hovedaktivitetsområder er beskrevet i note 1. Informasjon om konsernets
ultimate morselskap er presentert i note 17 og 22.
1.2 Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet
Konsernregnskapet for TTS Group ASA er utarbeidet i samsvar med
International Financial Reporting Standards (IFRS) basert på standarder
fastsatt av EU. Standarder og tolkninger for årsoppgjør som begynner etter
1. januar 2012 er ikke implementert.
Det konsoliderte regnskapet for konsernet og som ble avsluttet 31.
desember 2012, ble vedtatt av styret 17. april 2013.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med
følgende modifikasjoner: Aksjer tilgjengelig for salg og finansielle derivater,
er regnskapsført og vurdert til virkelig verdi.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever at ledelsen må
utøve skjønn og bruke estimater og forutsetninger basert på konsernets
prinsipper og som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader.
Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater
og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i
regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene
oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten
over inneværende og fremtidige perioder. Områder som i høy grad inneholder
skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder
hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er
nærmere beskrevet i regnskapsprinsippenes punkt 4.
Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er konsernets
rapporteringsvaluta. All finansiell informasjon er presentert og avrundet til
nærmeste hele tusen, unntatt når annet er angitt.
2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper
Nedenfor beskrives konsernets regnskapsprinsipper og som er konsistent
benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet og ved delrapporteringer
gjennom året. Prinsippene er gjennomgående innarbeidet i selskaper som
er konsolidert.
2.1 Basisprinsipper
N y e reg nskapssta n darder
Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i
foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har
blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor
er det listet hvilke endringer som har vært relevant for konsernet, samt
effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.
56
I F RS 7 Fi na n sielle i n strume n ter – opplys ni nger
Endringen medfører utvidede opplysningskrav for finansielle eiendeler som
har blitt overført, der konsernet har en fortsatt involvering i tilknytning
til de overførte eiendelene. Hensikten er at man skal gi brukerne bedre
grunnlag til å forstå forholdet mellom overførte finansielle eiendeler
som ikke er fraregnet i sin helhet, og de tilknyttede forpliktelsene. Videre
innebærer endringen at det gis opplysninger om konsernets videreførte
involvering i finansielle eiendeler som er fraregnet i sin helhet. Dette for
at brukerne skal gjøres i stand til å evaluere arten av og risikoene knyttet
til foretakets vedvarende engasjement i fraregnede finansielle eiendeler.
Endringen gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2011
eller senere.
TTS Group ASA sluttførte den 6. juni 2012 avtale om salg av
boreutstyrsvirksomheten, som tidligere var en del av Energy-divisjonen,
til Cameron International Corp. (NYSE: CAM) for MUSD 270, med tillegg
til for en treårig inntjeningsbasert vederlagsmodell. Offshore Handling
(kraner og vinsjer), som var en del av TTS Energy-divisjonen var ikke del
av transaksjonen. Det vises til Note 30 som gir ytterligere noteinformasjon
om transaksjonen.
I AS 1 2 I n n tektsskatt
Endringen i IAS 12 Inntektsskatt innebærer at utsatt skatt på
investeringseiendommer målt til virkelig verdi under IAS 40
Investeringseiendom i utgangspunktet skal fastsettes basert på en
forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk).
Forventningen kan gjendrives dersom to nærmere angitte kriterier er
oppfylt. Endringen omfatter også en innarbeiding av SIC 21- Inntektsskatt
– gjenvinning av ikke-avskrivbare verdiregulerte eiendeler som angir
at utsatt skatt på ikke-avskrivbare eiendeler som måles i henhold til
verdireguleringsmodellen i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr alltid skal
fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet
ved salg (og ikke bruk). Endringen gjelder med virkning for regnskapsår
som starter 1. januar 2012 eller senere. Endringen i IAS 12 har ikke hatt
påvirkning på konsernregnskapet.
N ye reg n skapssta ndarder og fortolkninger
som er godkje nt av EU , men p.t. ikke impleme ntert;
Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder
er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som
begynner etter 1. januar 2012. Konsernet har valgt ikke å benytte muligheten
for tidlig anvendelse. Virkning av implementering av standarder, endringer
og fortolkninger, ut over det som er nevnt nedenfor, er til vurdering i
konsernet. Med unntak av endrede standarder nevnt nedenfor forventes
nye standarder ikke å få vesentlige effekter for konsernregnskapet..
I AS 1 P rese n tasjo n av f i n a n sreg n skap
•
Endringene i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap innebærer at postene
i oppstillingen over andre inntekter og kostnader (OCI) skal grupperes i to kategorier. Poster som kan bli reklassifisert til resultatet på et fremtidig
tidspunkt (for eksempel netto gevinst ved sikring av nettoinvestering,
omregningsdifferanser ved omregning av utenlandsk virksomhet til
presentasjonsvaluta, netto endring i kontantstrømsikring og netto
gevinst eller tap på finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig
for salg) skal presenteres separat fra poster som aldri vil bli reklassifisert
(for eksempel, aktuarielt gevinst og tap knyttet til ytelsesbaserte
pensjonsordninger). Endringene har kun betydning for presentasjon, og har ingen påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.
Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2012
eller senere, og vil derfor implementeres i konsernets første årsregnskap
etter ikrafttredelse.
I AS 1 9 Ytelser til a n satte
• IASB har vedtatt en rekke endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte. Endringene
er både av fundamental karakter, som at korridormetoden ikke lenger er
57
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
•
•
tillatt og at forventet avkastning på pensjonsmidler endres konseptuelt,
og av enklere karakter som rene klargjøringer og omformuleringer.
Konsernet benytter p.t. korridormetoden for periodisering av aktuarielle
gevinster og tap. Ettersom endringer i IAS 19 medfører at korridormetoden ikke lengre kan benyttes vil standardendring få effekt på
konsernets egenkapital. Note 5 i årsregnskapet inneholder omtale med
hensyn til egenkapitaleffekter som følger av korridormetodens bortfall.
Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere.
IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felles virksomhet
(uoffisiell oversettelse)
•
•
•
Som en konsekvens av de nye standardene IFRS 11 Joint Arrangements
og IFRS 12 Disclosure of Interests in Other Entities, har IAS 28
Investeringer i tilknyttede foretak endret navn til IAS 28 Investments
in Associates and Joint Ventures (Investeringer i tilknyttede foretak og
felles virksomhet (uoffisiell oversettelse)), og beskriver nå anvendelsen av
egenkapitalmetoden for investeringer i felles virksomhet (joint ventures)
i tillegg til tilknyttede foretak.
IAS 28 (2011) erstatter IAS 28 (2008) og viderefører eksisterende
regnskap og opplysningskrav med begrensede endringer. Konsernet
forventer begrensede endringer knyttet til konsernregnskapet.
Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar
2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Innenfor EU/
EØS området gjelder endringene med virkning for regnskapsår som
starter 1. januar 2014 eller senere.
IAS 3 2 Fi n a nsielle i nstrume nter – prese n tasjo n
• IAS 32 Finansielle instrumenter – Presentasjon er endret for å klargjøre innholdet i ”currently has a legally enforceable right to set-off” og også
klargjøre anvendelsen av IAS 32s motregningskriterier for oppgjørs-­
systemer som eksempelvis clearing house-systemer som anvender
mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig (simultaneously).
• Endringene er forventet ikke å påvirke konsernets finansielle stilling eller
resultat.
• Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar
2014 eller senere.
I F R S 7 Fi n a n sielle i nstrume nter – opplysn i nger
• Endringene innebærer at foretak plikter å gi opplysninger om
motregningsrettigheter og relaterte avtaler (for eksempel
sikkerhetsstillelser). Opplysningene skal gi brukerne av regnskapet nyttig
informasjon for å evaluere effekten av motregningsavtaler på konsernets
finansielle stilling. De nye notene er påkrevd for alle innregnede
finansielle instrumenter som er nettopresentert i samsvar med IAS 32
Finansielle instrumenter – Presentasjon.
• Opplysningskravene omfatter også innregnede finansielle instrumenter
som er underlagt en ”enforcable master netting arrangement” eller
tilsvarende avtale, uavhengig av om de er nettopresentert i samsvar
med IAS 32 Finansielle instrumenter - Presentasjon.
• Endringene vil ikke påvirke konsernets finansielle stilling eller resultat.
• Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar
2013 eller senere.
I F R S 9 Fi n a n sielle i nstrume nter
• IFRS 9, slik den er publisert per i dag, reflekterer første fase av IASB’s
arbeid med å erstatte dagens IAS 39 Finansielle instrumenter –
innregning og måling, og gjelder klassifikasjon og måling av finansielle
eiendeler og forpliktelser slik disse er definert i IAS 39 Finansielle
instrumenter – innregning og måling.
• Klassifisering og måling av finansielle forpliktelser skal innregnes i
årsresultatet basert på virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi som
følger av endringer knyttet til egen kredittrisiko skal skilles ut og
henføres konsernets totalresultat.
• Basert på IFRS 9 skal finansielle eiendeler, hvor det ikke foreligger
særskilte avtalevilkår som avviker fra industristandarder, balanseføres
til amortisert kostnad, med mindre balanseføring gjennomføres til
virkelig verdi. Øvrige finansielle eiendeler skal balanseføres til virkelig
verdi.
58
•
•
Initialt skulle standarden tre i kraft for regnskapsår som startet 1. januar
2013 eller senere, men endringer i IFRS 9 vedtatt i desember 2011,
utsatte ikrafttredelsestidspunktet fram til 1. januar 2015. Senere faser
av dette prosjektet er relatert til regnskapsføring av sikringsforhold og
nedskrivning av finansielle eiendeler.
Konsernet vil evaluere potensielle effekter av IFRS 9 i samsvar med de
øvrige fasene, så snart endelig standard, inkludert alle fasene er publisert.
I F RS 10 C on solidated Fi na ncial S tateme n ts / K o nser n reg nskap
( uo ffisiell oversettelse ), IAS 27 S eparate Financial Statemen ts
/ S eparat finansregnskap (uo ffisiell oversettelse )
• IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements / Konsernregnskap og separat finansregnskap som
omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12 Konsolidering – foretak
med særskilt formål.
• IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle
enheter inkludert foretak med avgrenset formål (SPE). Endringene som
er introdusert i IFRS 10 fordrer at ledelsen utøver vesentlig grad av
skjønn for å avgjøre hvilke enheter som kontrolleres av morforetaket,
hvor alle enheter som kontrolleres skal konsolideres.
• Innholdet i kontrollbegrepet er noe endret fra IAS 27 Consolidated
and Separate Financial Statements / Konsernregnskap og separat
finansregnskap. Avgjørende for om selskaper skal konsolideres etter
IFRS 10 er om det foreligger kontroll. Kontroll foreligger når investoren
har makt over investeringsobjektet; er utsatt for, eller har rettigheter til
variabel avkastning fra investeringsobjektet; og evne til å bruke makt til
å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad
påvirker avkastningen.
• Basert på foreløpige utførte analyser, forventer konsernet at IFRS 10 ikke
vil påvirke regnskapet i vesentlig grad.
• Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 10 med virkning for regnskapsår
som starter 1. januar 2014 eller senere.
I F RS 11 J oi n t V e ntures / Fellesord nin ger
( uo ffisiell oversettelse )
• Denne standarden erstatter IAS 31 Interests in Joint Ventures / Andeler
i felleskontrollert virksomhet, samt SIC-13 Felleskontrollerte foretak
- ikke-monetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 tar bort adgangen
til å innregne felles virksomhet etter bruttometoden. Alle enheter som
oppfyller definisjonen av felles virksomhet må innregnes i samsvar med
egenkapitalmetoden.
• Endring i IFRS 11 omfatter klarere føringer til at regnskapsmessig
klassifisering av joint venture avtaler avhenger av rettigheter og plikter
knyttet til joint venture selskapet sine eiendeler og forpliktelser.
• Etter endringene i IFRS 11 deles joint venture selskaper inn i to hoved klassifiseringer med ulik regnskapsmessig behandling.
• Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 11 med virkning for regnskapsår
som starter 1. januar 2014 eller senere.
• Basert på at egenkapitalmetoden allerede benyttes i konsolideringen
for TTS Group ASA forventes det ikke at endringen vil være av vesentlig
betydning for konsernets stilling eller resultat.
I F RS 12 D isclosure o f In terests i n Other Entities /
Opply sni nger om interesser i andre f oretak
(uo ffisiell oversettelse )
• IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felles kontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoliderte
strukturerte enheter (structured entities). IFRS 12 erstatter opplysnings krav som tidligere fulgte av IAS 27 Consolidated and Separate
Financial Statements (Konsernregnskap og separat finansregnskap),
IAS 28 Investments in Associates (Investeringer i tilknyttede foretak
Investeringer i tilknyttede foretak), og IAS 31 Interests in Joint Ventures /
Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke
nye opplysningskrav.
• Endringene har ikke betydning for konsernets finansielle stilling eller
resultat. Implementering av standarden vil medføre økte notekrav
knyttet til konsernets investeringer i datterselskaper, joint ventures,
tilknyttede selskaper og andre enheter hvor selskapet har investeringer.
• Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 12 med virkning for regnskapsår
som starter 1. januar 2014 eller senere.
20
12
I F RS 1 3 Fair V alue M easureme n t /
Måli n g av virkelig verdi (uo f f isiell oversettelse )
foreligger endring av kontroll, behandles som en egenkapitaltransaksjon.
•
•
•
Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper
med virksomhet (se punkt 2.7). Anskaffelseskost ved oppkjøp måles
til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet,
egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved
overføring av kontroll. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt
gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig
av eventuelle ikke kontrollerende eierinteresser. Goodwill beregnes som
summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende
eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag
for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på
overtakelsestidspunktet.
Standarden angir prinsipper og veiledning for måling av virkelig verdi
for eiendeler og forpliktelser som andre standarder krever eller tillater
målt til virkelig verdi. IFRS 13 introduserer en felles vurderingsplattform
og rammeverk for virkelig verdi vurderinger knyttet til både finansielle
og ikke-finansielle eiendeler og gjeld, samt informasjonskrav knyttet
virkelig verdi vurderinger.
Konsernet vurderer fortløpende betydning standarden vil ha på
konsernets stilling og resultat, men basert på foreløpige analyser
forventes det ikke at endringene vil være av vesentlig betydning for.
IFRS 13 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013
eller senere.
Årlig f or b edri n gsprosjekt 2 0 0 9 - 2 011
Endringene forventes ikke å ha vesentlig betydning for konsernet, men
inkluderer følgende:
I AS 1 P rese n tatio n o f Fi n a ncial S tateme n ts /
Presen tasjo n av fi n a n sreg n skap
•
Endringene i IAS 1 Presentation of Financial Statements / Presentasjon
av finansregnskap innebærer en klargjøring forskjellen mellom frivillige
sammenligningstall og minimumskravene. Vanligvis vil presentasjon
av foregående periodes sammenligningstall oppfylle minimumskravene.
Endringene har ikke betydning for konsernets finansielle stilling eller
resultat. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter
1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene.
I AS 1 6 P ropert y, P la n t an d E quipme nt /
Eien dom, a n legg og utst y r
• Endringen innebærer en presisjon om at vesentlige reservedeler og
vedlikeholds­utstyr som oppfyller definisjonen av eiendom, anlegg og
utstyr ikke er varelager. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår
som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent
endringene.
I AS 3 2 Fi n a n cial I n strume n ts - P rese n tatio n /
Fina nsielle in strumen ter – Presen tasjo n
•
Endringen innebærer en klargjøring av inntektsskatt som stammer fra
utdeling til eiere av egenkapitalinstrumenter skal regnskapsføres i
samsvar med IAS 12 Income Taxes / Inntektsskatt. Endringene gjelder
med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere,
men EU har ikke godkjent endringene.
I AS 3 4 I n terim Fi n a n cial R eporti n g / D elårsrapporteri n g
•
Endringen justerer opplysningskravene for totale segment eiendeler
med total segment gjeld i delårsrapportene. Klargjøring innebærer også
at opplysningskravene i delårsrapporten samsvarer med opplysningskravene i årsregnskapet.
2.2 Konsolideringsprinsipper
a ) D atterselskaper
Det konsoliderte regnskapet består av regnskapet for konsernet og dets
datterselskaper per 31. desember 2012.
Konsernregnskapet inkluderer TTS Group ASA og dets datterselskaper og
selskaper som TTS Group ASA har kontroll over. Datterselskaper er alle
enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle
og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av
stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende
innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som
kan utøves eller konverteres på balansedagen. Kontroll kan også oppnås
der konsernet eier mindre enn 50 % av de stemmeberettigede aksjene
gjennom avtale eller ved at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll
over selskapet. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets
egenkapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll
er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll
opphører. Endring av eierbrøk i et datterselskap, uten at det samtidig
Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse
med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til de kontantstrøm­
genererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter
som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen. Se punkt
2.7.
Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget
(negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet, se
punkt 2.7.
I tilfeller hvor endring i eierandel i et datterselskap medfører tap av
kontroll, gjennomføres ny måling av datterselskapet basert på virkelig verdi.
Eiendeler og gjeldsposter knyttet til datterselskapet fraregnes konsernets
verdier fra det tidspunkt kontrollen er overført. Forskjeller mellom virkelig
verdi og bokført verdi henføres som tap eller gevinst i resultatregnskapet.
Gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller
tap innregnes som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp
innregnet i andre inntekter og kostnader (OCI) resultatføres eller føres
direkte mot annen egenkapital – avhengig av postenes art.
Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste
mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men
vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den
overførte eiendelen. Regnskapene for datterselskapene er utarbeidet
for samme regnskapsperiode som morselskapet. Regnskapsprinsipper i
datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med
konsernets regnskapsprinsipper.
b) Fellesko n trollert virksomhet
Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har
kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert
virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert
virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved
eventuelle senere nedskrivninger), se punkt 2.7.
Konsernets andel av over- eller underskudd fra felleskontrollert virksomhet
resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen
med andel av andre inntekter og kostnader og ikke-resultatførte
egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd
hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ
(inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har
påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte
selskapets forpliktelser.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom
konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder
for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den
overførte eiendelen.
Regnskapene for felleskontrollerte virksomheter er utarbeidet for samme
regnskapsperiode som konsernet for øvrig. Der det har vært nødvendig er
regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å oppnå
samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
59
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
2.3 Segmentinformasjon
Konsernet presenterer driftssegmentene basert på den informasjonen som
gis til styret. Styret er konsernets øverste beslutningstaker.
Et driftssegment er en bestanddel i et selskap som driver
forretningsvirksomhet som gjør at selskapet får driftsinntekter og pådrar seg
kostnader, herunder driftsinntekter og kostnader knyttet til transaksjoner
med andre bestanddeler i samme selskap. Driftssegmentets driftsresultat
gjennomgås regelmessig av styret for å vurdere behovet for allokering av
ressurser og vurdere driftssegmentets prestasjoner. Det foreligger atskilt
finansiell informasjon om driftssegmentet.
Resultat fra driftssegmenter som rapporteres til styret omfatter poster som
er direkte henførbare til segmentet, samt poster som med rimelighet kan
allokeres til segmentet. Poster som ikke kan fordeles omfatter for eksempel
utgifter til hovedkontoret, samt eiendeler og forpliktelser ved skatt.
Investeringsutgifter består av kostnader knyttet til erverv av eiendom,
anlegg og utstyr, og immaterielle eiendeler med unntak av goodwill.
Konsernet har tre segmenter. Dette er Marine, Port and Logistics og Energy
(Offshore Handling).
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
a ) Fu n ksjo n ell valuta og prese ntasjo n svaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i
hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer
(funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både
den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet, TTS
Group ASA.
b ) T ra n saksjo n er og b ala n seposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen
ved bruk av valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og
tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning
av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt
til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles
til historisk kost i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta på
transaksjonstidspunktet.
c ) K o n ser n selskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta
forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs
iii.omregningsdifferanser henføres til andre inntekter og kostnader (OCI) og spesifiseres separat.
Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte
enheten og omregnes til balansedagens kurs.
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for
akkumulerte avskrivninger og akkumulerte nedskrivninger ved verdifall.
Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte knyttet til anskaffelsen
av driftsmidlet.
Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk legges til driftsmidlenes
balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at
fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og
utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader
føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter lineære metode, slik
at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet
utnyttbar levetid, som er:
60
Bygninger
Maskiner/transportmidler
Inventar/kontorutstyr
Datautstyr
25-50 år
3-5 år
5-10 år
3-5 år
Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av indikatorer.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart
beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom
salgspris og balanseført verdi.
Avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdier revurderes på
balansedagen og justeres hvis nødvendig.
2.6 Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostanden
ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig
verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler
regnskapsføres til kost redusert for eventuell av- og nedskrivning.
Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte
utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.
Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med
bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning
ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og –periode vurderes minst
årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller –periode behandles som
estimatendring.
Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst
årlig, enten individuelt eller som en del av kontantstrømgenererende enhet.
Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes
årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis
ikke behandles endringer til bestemt levetid prospektivt.
Kunderelasjoner og kundeportefølje
2.7 Virksomhetssammenslutninger og goodwill
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til overtakelses­
metoden. Transaksjonsutgifter resultatføres i den periode kostnadene er
påløpt og ytelsene er mottatt. Transaksjonskostnader er klassifisert som
administrasjonskostnader.
Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet og består av kontanter, utstedte aksjer i TTS Group
ASA og betinget vederlag. Det betingede vederlaget er klassifisert som
en forpliktelse i henhold til IAS 39, og regnskapsføres til virkelig verdi i
etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet.
Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom
det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for
overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter
oppkjøpstidspunktet dersom merverdiallokeringen på oppkjøpstidspunktet
var foreløpig. Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikkekontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld.
Valg av metode gjøres for hver enkelt virksomhetssammenslutning.
Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet. Verdiendring på tidligere eiendeler resultatføres.
Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi
av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide
eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og
forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill ved oppkjøp
av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til
gjennomført oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom
goodwill og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert
virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet
i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill avskrives ikke, men testes
minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering
allokeres goodwill til tilhørende kontantstrømsgenererende enheter eller
grupper av kontantstrømsgenererende enheter. Goodwill balanseføres til
anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill
reverseres ikke.
Kunderelasjoner og kundeportefølje oppstår gjennom kontrakter med kunder
og knytter seg til etablerte kontrakter på tidspunkt for virksomhetsoverdragelse,
og det kundeforhold som strekker seg ut over inngått kontraktsperiode.
Kunderelasjoner og kundeportefølje har begrenset utnyttbar levetid og
avskrives etter lineær metode over forventet utnyttbar levetid (10 til 15 år).
Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen
overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen
umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.
Patenter, teknologi og utvikling
2.8 Finansielle eiendeler
Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til
anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi avskrives
etter lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier:
a) utlån og fordringer
b) eiendeler tilgjengelige for salg (investeringer i aksjer)
c) eiendeler til virkelig verdi over resultatet (derivater)
Forskning og utvikling
Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap,
innregnes i resultatet når de påløper. Utviklingsaktiviteter inkluderer design
eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter
og prosesser.
Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig,
produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar,
fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og
har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller
bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn,
direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader.
Utgifter knyttet til markedsutvikling og markedsundersøkelser kostnadsføres
normalt løpende. Utviklingsutgifter som er direkte knyttet til eksterne
prosjekter inngår som del av prosjektet, og kostnadsføres direkte. Andre
utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.
Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket
akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
a ) U tlå n og a ndre f ordri n ger
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger
som er faste eller lar seg fastsette og som ikke omsettes i et aktivt marked.
De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12
måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler.
Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte
henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles
utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode,
redusert med eventuelle tap ved verdifall. Amortisert kost ved bruk av
effektiv rentemetode er inkludert i finansinntekter i resultatregnskapet.
Tap ved verdifall knyttet til utlån er inkludert i resultatregnskapet under
finanskostnader, mens tap ved verdifall knyttet til andre fordringer er
inkludert i resultatregnskapet under driftskostnader.
Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer.
b) E ie n deler tilgje n gelig f or salg
(I n vesterin ger i aksjer og a n deler )
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle
eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres
20
12
i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler inkluderes
i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen
innen 12 måneder fra balansedagen.
Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i
virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres
som verdireguleringsreserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel ikke for
tap ved verdifall, samt valutakursdifferanser på egenkapitalinstrumenter
tilgjengelig for salg. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert
gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatet.
c ) E ie n deler til virkelig verdi over resultat
Se pkt. 2.10.
2.9 Leasingavtaler
Fi na n sielle leieavtaler
Vurderingen av om en avtale er, eller inneholder, en leieavtale er basert på
innholdet i avtalen på startdato, og om oppfyllelse av avtalen er avhengig
av bruken av en spesifikk eiendel eller ordningen gir rett til å bruke
eiendelen, selv om retten ikke er uttrykkelig angitt i ordningen.
Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt
vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet,
klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres
ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide
eiendelen og nåverdien av minsteleien. Etter førstegangsinnregning brukes
samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende eiendel.
Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon
i leieforpliktelser slik at man oppnår en konstant rente på gjenværende
balanseført forpliktelse. Finansieringskostnader er klassifisert under
finanskostnader i resultatregnskapet.
Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler.
Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta
eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av
periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid.
Operasjo n elle leieavtaler
Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med
eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært
i resultatregnskapet, såfremt det ikke foreligger grunnlag for andre
systematiske kostnadsperiodiseringer.
2.10 Derivater og sikring
I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas sikring av
kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt for signering av
kontrakt. Det samme gjelder for underleveranser i utenlandsk valuta.
Virkelig verdisikring
Konsernet har finansielle derivater for å sikre seg mot valutarisiko. Ved
førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi. Henførbare
transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Konsernet inngår
kun valutaterminkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdi sikring.
Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet
sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene.
Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive
i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Slike
vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i
sikringsperioden. Effektive sikringer anses å foreligge når sikringseffektivitet
for den enkelte sikringsforretning samvarierer mot sikringsobjektet innenfor
et 80 % - 125 % handlingsrom.
Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i Note 23. Virkelig
verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da
sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.
61
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet
sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede
eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter
dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under
driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktkostnader.
Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres
derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater hvor den
underliggende leveransekontrakten er kansellert.
Derivater til virkelig verdi over resultat
Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til virkelig
verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene resultatføres som
finanskostnader og finansinntekter.
2.11 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.
Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO).
For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning, består anskaffelseskost
av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader,
andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på
normal kapasitet). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris med fratrekk
eventuelle ferdigstillelseskostnader og estimerte salgskostnader.
Varer som overtas som følge av at prosjekter kanselleres, klassifiseres som
varelager. Varelager som følge av kansellerte prosjekter verdsettes til det
laveste av produksjonskost og virkelig verdi. Mottatte forskuddsbetalinger
hvor det foreligger legal rett for tilbakehold henføres produksjonskostnad.
2.12 Kundefordringer
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved
senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk
av effektiv rentemetode, samt fratrukket avsetning for verdifall. Avsetning for
tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet
ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige
økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden vil gå
konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses som indikatorer på at
kundefordringer må nedskrives. Tap som oppstår som følge av nedskrivning
av kundefordringer er resultatført under varekostnader eller andre
driftskostnader. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer.
Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs.
2.13 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd.
Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens
kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld.
2.14 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med
fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle
transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen
(tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt
eller utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet
selskapets aksjonærer.
2.15 Lån
Konsernet førstegangsinnregner obligasjonsgjeld på utstedelsestidspunktet.
Alle andre finansielle forpliktelser blir førstegangsinnregnet på
avtaletidspunktet, når konsernet blir part til instrumentets kontraktsmessige
bestemmelser.
62
Konvertible lån deles i to komponenter, en gjeldskomponent og en
egenkapitalkomponent. Gjeldskomponenten innregnes basert på virkelig
verdi av sammenlignbar gjeld som ikke inneholder konverteringsrett.
Egenkapitalkomponenten innregnes som differansen mellom nominell verdi
og virkelig verdi på gjeldskomponenten. Egenkapitalkomponenten innregnes
i resultatregnskapet over lånets løpetid etter effektiv rentemetode.
Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige
forpliktelsene er oppfylt eller kansellert.
Konsernet har følgende ikke-derivate finansielle forpliktelser: lån,
kassekreditt, leverandørgjeld og annen gjeld.
Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til
virkelig verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter
førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp
av effektiv rentemetode.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget
rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.
2.16 Leverandørgjeld
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved
senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk
av effektiv rentemetode.
2.17 Skatt
Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i
utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med unntak
for poster knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter som er
innregnet direkte i egenkapitalen eller i andre inntekter og kostnader (OCI).
Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig inntekt
eller tap for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak
vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år
inngår i beløpet.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom
skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For
følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt:
Førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon
som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker
regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen,
Forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i den
grad det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid, og
Skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av
goodwill
Midlertidige forskjeller er kun utlignet mellom de norske selskapene i
konsernet. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at
fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene
kan fratrekkes i denne inntekten. Konsernet regnskapsfører tidligere ikke
regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig
at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil
konsernet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad konsernet ikke anser
det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er
vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas
å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den
utsatte skatten gjøres opp.
Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er
klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.
2.18 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger
og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte
a ) P en sjo n s f orpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene
er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller
pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet
har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste
bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen
forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler
til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og
tidligere perioder.
Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat
administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig
eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser
etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene kostnadsføres som lønn
når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den
grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk
er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling
som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt
avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og
lønn.
Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for hver
ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent for utførte
tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres for å
beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening
som ennå ikke er innregnet, samt virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes
fra. Diskonteringsraten for norske ordninger er basert på obligasjoner med
fortrinnsrett (OMF), se note 5 for ytterligere informasjon. For utenlandske
ordninger er diskonteringsrenten basert på renten på en obligasjon utstedt
av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil
bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for
den relaterte pensjonsforpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av
en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige
forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene
eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over
en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige
resterende ansettelsesperiode.
Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye
pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i
en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres
kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.
Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie, samt
periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.
Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert
pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen
eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar
en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller
endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig
del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til
ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.
b) An satteopsjo n er
I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling er ledelsen
i konsernet gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi
av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende
20
12
økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og
fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget
rett til å benytte opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på
tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes.
Se for øvrig Note 17.
c ) K o n ser n b o n us
Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell
konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt størrelsen
på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år.
2.19 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav,
mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge
av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen
vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og
forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.
Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede
garantiforpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Garantiavsetning
innregnes når underliggende produkter eller tjenester er solgt. Videre
regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller
krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri
forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer
nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning i
forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
2.20 Inntektsføring
Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter,
servicekontrakter og ettersalg.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatt
vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.
Inntekter fra salg av varer innregnes når det foreligger overbevisende
dokumentasjon, vanligvis i form av signert salgsavtale, for at det
vesentligste av risiko og fordeler ved å eie varen er overført til kjøper, det
er sannsynlig at vederlaget vil inndrives, tilhørende kostnader og mulig
retur av varer kan estimeres pålitelig, det er ingen involvering i varen som
normalt forbindes med å eie, og inntekten kan måles pålitelig. Tidspunkt for
overføring av risiko og fordeler varierer, avhengig av vilkårene i den enkelte
salgskontrakt.
Driftsinntekter fra levering av tjenester innregnes i resultatet i samsvar
med transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Hovedprinsipp for
beregning av ferdigstillelse er å måle påløpte kostnader opp mot estimerte
totalkostnader for prosjektet.
Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i henhold
til krav og retningslinjer i IAS 11 etter løpende avregningsmetode, se
nærmere under punkt 2.21. Konsernets produkter selges
ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Det vises for øvrig til informasjon
vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og Note 13.
Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv
rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens
balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp.
2.21 Anleggskontrakter
Inntekter og kostnader knyttet til langsiktige tilvirkningskontrakter
resultatføres i takt med kontraktens fullføringsgrad. Fullføringsgrad
beregnes med det prinsipp som vurderes å måle ferdigstillelsesgrad mest
pålitelig. Avhengig av kontraktstype benyttes ulike prinsipper for beregning
av ferdigstillelsesgrad. Hovedprinsippet benyttet i TTS er å måle påløpte
63
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
kontraktkostnader mot estimerte totalkostnader for prosjektet. I enkelte
tilfeller gir måling basert på påløpte kostnader et misvisende bilde av
ferdigstillelsen av prosjektet. I disse tilfellene benyttes teknisk ferdigstillelse,
da det er vurdert at dette gir en riktigere måling på grad av ferdigstillelse.
For kontrakter med usikkert utfall, der sluttresultat ikke kan måles pålitelig,
blir kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsført. I den
perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det
estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Kontraktsinntekter
i en gitt periode består av inntekter knyttet til periodens aktivitet og
effekter av endringer i tidligere perioder.
Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktbeløp, samt
endringsordre, omtvistede beløp og insentivbonuser, i den grad det er
sannsynlig at inntekten realiseres og pålitelige estimater kan gjøres.
Kontraktkostnader inkluderer alle kostnader som kan henføres til
kontrakten og inkluderer både direkte kostnader knyttet til kontrakten og
allokerte kostnader som kan henføres til kontraktaktiviteter. Kostnader
som ikke kan henføres til kontraktaktiviteter kostnadsføres fortløpende.
Anbudskostnader kostnadsføres når de påløper.
Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det
bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse
innkjøpene/kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre
omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter
under utførelse, der påløpte kostnader og fortjeneste (fratrukket
resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som en
eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke-fakturert inntekt. Dersom
a-konto fakturert beløp overstiger påløpte kostnader og resultatført
fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra
kunde under kortsiktig gjeld. Vurderingen gjøres for hver enkelt kontrakt på
selskapsnivå. Det foretas ingen ytterligere nettohenføring på konsernnivå.
Ved terminerte kontrakter regnskapsføres tapet som en driftskostnad. I
vurderingen av regnskapsmessig tap, hensyntas verdien av varelageret som
TTS Group overtar eiendomsretten til.
2.22 Test av varig verdifall på eiendeler
Fi n a n sielle eie n deler
På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes finansielle eiendeler
som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over resultatet, med
hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel
anses for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner
på at en eller flere hendelser har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig
kontantstrøm for eiendelen, og dette kan måles pålitelig.
Objektive indikasjoner på at finansielle eiendeler er utsatt for verdifall kan
være mislighold hos debitor, endring av utestående krav på vilkår som
konsernet ellers ikke ville akseptert, indikasjoner på at en skyldner eller
utsteder vil gå konkurs eller opphør av et aktivt marked for verdipapiret. For
egenkapitalinstrumenter vil det foreligge objektive indikasjoner for verdifall
ved betydelig eller langvarig fall til under kostpris.
Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert
kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte
fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Tap
ved verdifall innregnes i resultatregnskapet og eiendelens balanseførte verdi
reduseres ved bruk av en avsetningskonto.
I kke- f i n a n sielle eie n deler
På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes det om det er indikasjon
på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler, med
unntak av varelager og eiendeler ved utsatt skatt. Er slike indikasjoner til
stede, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle
64
eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt
utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt.
Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det
høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Ved vurdering
av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til
nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Renten hensyntar
tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Med test av verdifall som formål
er eiendeler som ikke er testet individuelt gruppert i den minste identifiserbare
gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i
all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre
eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). Ved
gjennomføring av en test for øvre grense for driftssegment ved vurdering av
verdifall på goodwill, er de KGE hvor goodwill er allokert til, samlet slik at
nivået av verdifallet som testes reflekterer det laveste nivået hvor goodwill
er overvåket for interne rapporteringsformål. Goodwill allokeres til den
kontantgenererende enheten som forventes å få fordeler av synergien knyttet
til sammenslutningen.
Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel
eller kontantgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp.
Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter,
reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles
eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten
(gruppen av enheter).
Tap ved verdifall knyttet til goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler
vurderes det på balansedagen om det er indikasjoner på at tap ved verdifall
ikke lenger er til stede eller er redusert. Tap ved verdifall reverseres dersom
estimatene i beregningen av det gjenvinnbare beløpet er endret. Reversering
foretas kun inntil balanseført verdi tilsvarer verdien som ville vært balanseført,
netto etter avskrivning, dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet.
2.23 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.
2.24 Resultat per aksje
Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære
aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som
henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid gjennomsnittlig antall
ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne aksjer.
Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide
gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, justert for andel egne
aksjer, for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter skyldes
aksjeopsjoner til ansatte og konverteringsretter knyttet til det konvertible
ansvarlige obligasjonslånet utstedt av TTS Group ASA. Obligasjonseierne
har en rett til å konvertere sin nominelle verdi av obligasjonslånet til aksjer
i TTS Group ASA. Det følger av avtalen knyttet til det konvertible ansvarlige
obligasjonslånet hvilken konverteringskurs som skal benyttes og hvordan
konverteringskursen skal endres.
2.25 Finansinntekter og kostnader
Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og
endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat.
Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente metode.
Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på
neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler
til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på finansielle eiendeler.
Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller
produksjon av kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv
rente-metode.
Valutagevinster og tap rapporteres som et nettobeløp.
2.26 Egenkapital
Konvertible obligasjoner og tilsvarende gjeldsinstrumenter som inneholder
både en egenkapitalandel og en gjeldsandel deles inn i de to komponentene
som klassifiseres som henholdsvis gjeld eller egenkapital.
Ved endring av effektive betingelser knyttet til konvertibelt obligasjonslån,
blir egenkapitalinstrumentet målt til bokført verdi av gjelden og
reklassifiseringen medfører ingen resultatføring.
Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til en egenkapitaltransaksjon
henføres direkte til egenkapital etter fradrag for utsatt skatt.
2.27 Betinget gjeld og eiendeler
Betinget gjeld er ikke innregnet i konsernbalansen. Det er opplyst om
vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor
det er svært usannsynlig at forpliktelsen kommer til oppgjør.
En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsoppgjøret, men opplyst om
dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.
2.28 Hendelser etter balansedagen
Ny informasjon etter utløp av rapporteringsperioden, knyttet til vesentlige
vurderingsposter i konsernets finansielle stilling eller resultat allokeres til
finansregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke har betydning for
konsernets stilling eller resultat ved utløp av rapporteringsperioden, men som
i sin art eller betydning anses som vesentlige presenteres i note, jfr. Note 31.
2.29 Ikke videreført virksomhet
Ikke videreført virksomhet er en del av konsernets virksomhet der
kontantstrømmene klart kan adskilles fra resten av virksomheten i
konsernet og som:
• representerer et vesentlig virksomhetsområde eller et geografisk område,
• er del av en samordnet plan for avhendelse av et vesentlig virksomhetsområde eller et geografis område, eller
• er et datterselskap kjøpt for videresalg
20
12
Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for
valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere risikoen
knyttet til valutaeksponering.
Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de
ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av
finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko,
renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater.
For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser, se Note 28.
MARKEDSRISIKO
Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser,
renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter.
Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen
ligger innenfor fastsatte rammer.
Konsernet er spesielt eksponert for endringer i prisen på stål. Konsernet
overvåker utviklingen i stålprisene jevnlig.
Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle
forpliktelser for å styre markedsrisiko. Transaksjoner gjennomføres innenfor
de retningslinjer som er fastsatt for konsernet. For å styre volatilitet i
resultatet, anvendes sikringsbokføring der dette er mulig.
Se årsberetningen for videre beskrivelse av konsernets markedsrisiko.
a ) V alutarisiko
The Konsernets aktivitetsområde er internasjonalt og konsernet er eksponert
for valutarisiko i flere valutaer. Konsernregnskapet er i stor grad påvirket
av kursen på norske kroner målt mot SEK, USD, EUR og RMB. Konsernet
søker å redusere eksponeringen for valutakursendringer ved å oppnå best
mulig balanse mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta,
samt valutaterminforretninger til akseptabel valutakurs. Valutarisiko er i
all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter
og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene
at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i
kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess
basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan
innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold.
Klassifisering som ikke videreført virksomhet ved avhendelse eller når
virksomheten oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som holdt for salg, hvis
tidligere.
For å styre valutarisikoen knyttet til fremtidige handelstransaksjoner
og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet
valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved
forfall. Gjennomførte sikringsaktiviteter anses å tilfredsstille kravene til
sikringsbokføring.
Når virksomhet klassifiseres som ikke videreført virksomhet omarbeides konsolidert
oppstilling av totalresultat og konsolidert oppstilling av kontantstrømmer som
om virksomheten hadde blitt avviklet ved starten av perioden.
Renter på lån er i valuta som samsvarer med kontantstrømmer generert av
underliggende drift, primært i Euro. Dette gir en økonomisk sikring uten at
det benyttes derivater, og det gir derfor ikke grunnlag for sikringsbokføring.
3. Finansiell risikostyring
For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, holdes
nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk valuta kjøpes
og selges til spotpriser ved behov.
3.1 Finansielle risikofaktorer
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markeds-risiko
(inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, og likviditetsrisiko.
Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets
rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for
å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for. Prinsipper
og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer
i aktiviteter og markedsbetingelser.
Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten
overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring.
Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes
uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielt negative effektene
på konsernets finansielle resultater.
Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto
eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Omregningsdifferanser
er ytterligere omtalt i note 26.
Vese n tlige valutakurser gje n n om året:
Gjennomsnittskurser
Spotkurser 31.12.2012
Q1
Q2
Q3
Q4
SEK
0,8570
0,8478
0,8763
0,8542
0,8549
EUR
7,5868
7,5579
7,3910
7,3672
7,3410
USD
5,7896
5,9108
5,9144
5,6774
5,5664
RMB
0,9177
0,9338
0,9310
0,9083
0,8935
65
20
12
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
S e n sitivitetsa n aly se
En 10 % styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og
resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler
holdes konstante.
31. desember 2012
Egenkapital
Resultat
etter skatt
22.520
202
31. desember 2011
7.371
1.599
En 10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt,
men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler
holdes konstante.
En 10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og
resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler
holdes konstante.
Egenkapital
Resultat
etter skatt
31. desember 2012
39.996
2.561
31. desember 2011
42.259
11.186
En 10 % svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt,
men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler
holdes konstante.
KREDITTRISIKO
Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart
til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige
forpliktelser. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom sine
operasjonelle aktiviteter (hovedsakelig for kundefordringer) og gjennom
sine aktiviteter og transaksjoner knyttet til finans, herunder innskudd i
banker og finansinstitusjoner, derivater og andre finansielle instrumenter.
Kredittrisikoen håndteres på konsernnivå. Kredittrisikoen reduseres
gjennom spredning på flere motparter. Det er etablert krav til motpartens
kredittverdighet, og nye kunder skal kredittvurderes. Videre benytter
konsernet i utstrakt grad Letter of Credits overfor kundene for ytterligere å
redusere risiko for tap.
Konsernets kunder er i hovedsak lokalisert i Europa, inklusive Skandinavia,
og Asia, herunder særskilt Kina. Konsernet foretar vurdering av kredittrisiko
opp mot politisk struktur avhengig av økonomisk betydning for avtalene
basert på vurderinger fra OECD og tilsvarende.
Maksimal risiko er knyttet til finansielle eiendeler som fremkommer i
konsernets balanse. Detaljert informasjon er tilgjengelig i note 27.
Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet
til dette anses minimal.
Motpart ved derivater er banker, og kredittrisikoen knyttet til disse anses
ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd.
Renterisiko er risiko for at virkelig verdi av kontantstrømmene knyttet til
finansielle instrumenter endrer seg som følge av endring i markedsrenten.
Konsernets eksponering til endring i markedsrenten knytter seg
hovedsakelig til konsernets langsiktige rentebærende gjeld som er basert på
flytende rente. Dette medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm.
Konsernets overskuddslikviditet er plassert som bankinnskudd. Eventuelle
avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet
utenfor bank skal besluttes av styret.
Uro i finansmarkedene i 2008 og 2009, og fortsatt betydelig usikkerhet i
Eurosonen i 2010, 2011 og 2012 har medført betydelig økt kredittrisiko. Som
en respons innførte konsernet tiltak mot økt risiko gjennom tett oppfølging
av kunder og leverandører. Kunder med betalingsanmerkninger, eller
forsinkelser i delbetalinger overvåkes spesielt. Historisk sett har konsernet
ikke hatt vesentlige tap på kundefordringer, men konstaterte i 2009 tap
som oversteg MNOK 100 knyttet til konkurser. For 2010 ble det resultatført
forventede og konstaterte tap på MNOK 20,9, og i 2011 konstaterte
konsernet tap på MNOK 12,9. For 2012 er konstaterte tap MNOK 10,2.
Dette er en vesentlig reduksjon sammenlignet med 2009 og 2010, men
konsernet vil fortsatt ha et rettet fokus knyttet til kundeovervåkning.
Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd, kassekreditt og
langsiktig gjeld.
Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne
kunder (inkludert fordring på JV-selskapene):
b ) R en terisiko
S e n itivitetsa n alyse av kon tan tstrøm
f or i n strumen ter med variab el re n te
Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vil komme
over resultatregnskapet, da konsernet ikke har sikringsinstrumenter knyttet
til renter og som blir ført rett mot egenkapitalen.
Tabellen nedenfor viser sensitiviteten ved en rimelig renteendring knyttet til
den delen av lån som blir påvirket av en slik endring. Forutsetter at øvrige
variabler holdes konstante, vil konsernets resultat før skatt bli påvirket av
endring i flytende rente som følger:
2012
2011
Endring
i rentenivå
+/- 1 % poeng
+/- 1 % poeng
Effekt på
resultat
etter skatt
688
4.373
Ikke
forfalt
195.519
226.444
0–3
måneder
109.162
194.839
3-6
måneder
13.123
14.278
Effekt på
egenkapital
688
4.373
TTS Group ASA har etablert et konsernkontosystem som omfatter en
betydelig andel av konsernets datterselskaper. Konsernkontosystemet
bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det arbeides for å
inkludere flere av de utenlandske datterselskapene i konsernkontosystemet
innenfor nasjonale særlovsrammer.
Konsernets likviditetsutvikling følges løpende basert på jevnlige
likviditetsprognoser fra alle enhetene i konsernet.
Gjennom opptak av konvertibelt ansvarlig lån i januar 2011 bedret
konsernets sin likviditet. Lånefasiliteten på MNOK 200 ble fulltegnet i
desember 2010, og utbetalt til konsernet i januar 2011. Ved vurdering av
egenkapitalbaserte lånebetingelser ovenfor Nordea og obligasjonslånseiere,
vil nominell restverdi av det ansvarlige konvertible lånet anses som del av
konsernets egenkapital.
I desember 2011 signerte TTS Group ASA et rammedokument for en
ny lånefasilitet med et bankkonsortium bestående av Nordea, SEB og
Sparebanken Vest. Endelig låneavtale ble signert i februar 2012, og
erstattet tidligere lånefasilitet med Nordea og Sparebanken Vest. Avtalen
sikret konsernet tilgang på kredittfasiliteter på totalt BNOK 2,3.
For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling, er vurderingen, basert
på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for verdifall. Disse
relaterer seg til flere uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt
sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering er i stor grad basert på
milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet forsinkelse i leveransen kan
det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato.
LIKVIDITETSRISIKO
Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle
forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal, så langt
det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri
forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable tap eller
risiko for å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er tilgjengelig
tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader, samt midler til
å betjene finansielle forpliktelser frem i tid.
Den 6. juni 2012 sluttførte TTS Group ASA avtale om salg av boreutstyrs­
virksomheten, som tidligere var en del av Energy-divisjonen, inkludert
relevante datterselskaper, til Cameron International Corporation (NYSE:
CAM) for MUSD 270, med tillegg til for en treårig inntjeningsbasert
vederlagsmodell. Salgsprovenyet gjorde det mulig for konsernet å
tilbakebetale det vesentligste av konsernets gjeld.
I desember 2012 signerte TTS Group ASA nye bankavtaler med Nordea og
DNB. Bankavtalene erstatter tidligere avtale fra desember 2011. De nye
avtalene er justert til konsernets nye finansieringsbehov etter salget av
boreutstyrsdivisjonene, Totale kredittfasiliteter i de nye avtalene beløper
seg til MNOK 900. Se note 16 for videre informasjon.
TTS har per 31.12 en ubenyttet kassekreditt på MNOK 176. Videre
har konsernet tilgjengelig likviditet i form av bankinnskudd og andre
trekkfasiliteter på totalt MNOK 338.
Konsernets strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmuligheter
for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer gjennom året i
samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet ser det som sannsynlig
at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative
finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene.
Overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til markedsbetingelser.
Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser:
G je n være n de periode :
2012
Langsiktige finansielle forpliktelser::
Rentebærende langsiktig gjeld
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld
Derivater (netto)
Leverandørgjeld og annen korts. gjeld
Sum finansielle forpliktelser
>6
måneder
16.220
33.315
Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11.
Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto
rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12.
66
31.12.2012
31.12.2011
Sum
334.024
468.875
Høsten 2009 iverksatte konsernet tiltak med formål om å redusere
arbeidskapitalen. Tiltak har vært videreført i påfølgende år og i 2012
og blant annet man i konsernet videreført et prosjekt der man jobber
for å optimalisere konsernets rutiner og prosesser for å redusere
arbeidskapitalbehovet.
2011
Langsiktige finansielle forpliktelser::
Rentebærende langsiktig gjeld
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld 1)
Rentebærende kortsiktig gjeld 2)
Derivater (netto)
Leverandørgjeld og annen korts. gjeld
Sum finansielle forpliktelser
<6
måneder
6-12
måneder
1-5 år
Mer enn
5 år
Totalt
-
-
129.954
-
129.954
1.500
6.203
1.042.708
1.050.411
27.109
2.517
342.060
371.686
4.970
90.918
225.842
-
28.609
13.690
1.475.685
1.647.938
<6
måneder
6-12
måneder
1-5 år
Mer enn
5 år
Totalt
-
-
227.863
-
227.863
403.296
293.793
32.118
1.106.621
1.835.828
58 296
23.192
461.635
461.635
32.530
383.696
383.696
-
461.592
293.793
87.840
1.610.070
2.681.159
Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 14, 15, 16, 20, 23, 25, 27 og 28..
67
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
OPERASJONELL RISIKO
Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge
av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell,
teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-,
markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment
aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår i alle
konsernets virksomhetsområder.
Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det jobbes
kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføringen. Dette
inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører for å sikre
gjennomføringen av prosjektene.
Konsernets mål er å håndtere operasjonell risiko slik at man oppnår en
balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets omdømme,
og generell kostnadseffektivitet, og å unngå kontrollrutiner som begrenser
initiativ og kreativitet.
Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller utformet
for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert
virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den
overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på ulike
områder.
3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift
for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde
en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre
kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene,
utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.
Selskapets gearing per 31.12.2012 og 31.12.2011 er vist under:
Totale lån1)
- Kontanter og kontantekvivalenter
2012
130.932
227.666
2011
983.248
434.750
= Netto rentebærende gjeld
+ Egenkapital
= Total
Gjeldsgrad
-96.734
856.195
759.461
-12,7 %
548.498
840.383
1.388.881
39,5 %
1)
Inkluderer nominell verdi av konvertibel obligasjon
3.3 Vurdering av virkelig verdi
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked
er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er
terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å
benytte “market-to-market” kurs på balansedagen.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked
bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært neddiskonterte
fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant informasjon
for å sette det beste estimat på virkelig verdi på balansedagen. Eksempler på
dette er aksjer holdt tilgjengelig for salg som er vurdert ut fra informasjon
om transaksjoner der aksjene inngår.
Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag for
konstaterte eller estimerte tap på balansedagen.
68
Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte BlackScholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs på
måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet, vektet
gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet utbytte,
samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser
tas ikke med i betraktningen ved beregning av virkelig verdi.
Virkelig verdi av kunderelasjoner og ordrereserve anskaffet i en
virksomhetsoverdragelse beregnes ved diskontering av etter skatt
kontantstrømmer for en gitt periode. Kontantstrømmene som benyttes er
kontantstrøm som kan relateres spesifikt til den eiendelen som verdsettes.
Virkelig verdi av tegninger/teknologi anskaffet i en virksomhetsoverdragelse
beregnes ved å benytte alternativ kostnadsmetode. Vurderingen er basert
på verdien av kontantstrømmer en slipper å betale dersom en ikke eier, men
leier tegninger/teknologi.
Virkelig verdi for andre immaterielle eiendeler verdsettes ved bruk
av ordinære kontantstrømbaserte metoder. Kontantstrømmene er
kontantstrømmer som forventes å oppstå fra bruk eller eventuelt salg av
eiendelene.
4. Risiko knyttet til viktige regnskapsestimater
og skjønnsmessige vurderinger
Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger er basert på beste
estimat. Estimater vurderes ut fra tilgjengelig informasjon på balansedagen,
samt ledelsens erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som
anses å være sannsynlige. Ved vurdering av beste estimat hensyntas
relevante hendelser etter balansedagen og frem til styregodkjenning av
regnskapet i den grad slike hendelser antas å endre estimatene vesentlig.
Estimater er alltid forbundet med usikkerhet og påvirker direkte de bokførte
balanse- og resultatstørrelsene. Dagens uro i finansmarkedene øker
usikkerheten i forutsetninger for estimater og vurdering av sannsynlige
fremtidige hendelser vesentlig. Nedenfor følger en drøftelse av de viktigste
balansepostene og tilhørende resultatposter hvor det er knyttet største
risiko til estimatene som er lagt til grunn i regnskapet.
krever at konsernet utarbeider pålitelige estimater og prognoser knyttet til
inntekter og kostnader for det enkelte prosjekt, i tillegg til fullføringsgrad
ved periodeslutt. Inntektsestimater er basert på kontraktuelle verdier,
og hvor eventuelle inntekter i valuta er sikret gjennom bruk av
valutaterminkontrakter. Bruken av sikringsinstrumenter er nærmere opplyst
i avsnitt 2.10, og regnskapsverdi knyttet til sikringskontrakter fremkommer
i note 23. Estimerte prosjektkostnader er basert på en måling av kalkulert
omfang og utvikling i kostnadsbilde for innsatsfaktorene. Spesielt endring
i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. I dagens
marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller kanselleringer av
inngåtte kontrakter. Konsernet vurderer sannsynlighet for utsettelser og
kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer medfører risiko for
reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt tidligere estimerte
marginer må kostnadsføres.
c ) R isiko k n y ttet til vurderi n g av fi n a n sielle eie n deler og
f orpliktelser Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 2.8,
2.9, 2.10, 2.12, 2.13, 2.15 og 2.16. Risiko knyttet til valuta, rente, kreditt
og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens uro i
finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, estimert
kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For
ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapsmessige verdier i
note 11, 12, 14, 15, 23, 25, og 27.
d ) R isiko k n y ttet til gara n tia nsvar
Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser.
Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på
informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder
på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige fra fremtidige
forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer
utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som referansepriser
og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.18 og
regnskapsmessige verdier i note 24.
20
12
e) R isiko k n y ttet til pe n sjo n s forpliktelser
Netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som bygger
på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, fremtidig
lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på pensjonsmidler,
avgangshyppighet samt demografiske forhold som uførhet og dødelighet.
Forutsetningene fastsettes basert på observerbare markedspriser og historisk
utvikling i konsernet og samfunnet for øvrig. Endringer i forutsetninger
vil kunne ha betydelige effekter på den beregnede pensjonsforpliktelse og
pensjonskostnad. Pensjonskostnader og andre kompensasjonsytelser til
ansatte er ytterligere omtalt i avsnitt 2.18, og regnskapsmessige verdier
i note 5.
f ) R isiko k n y ttet til virkelig verdi på aksjer
Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved
å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder
og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på
balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke virkelig verdi av
aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer er ytterligere omtalt
i note 8.
g) U tsatt skatte f ordel
Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter
seg til de norske og tyske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for å
vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet
skattemessig underskudd kan utnyttes mot:
• Konsernet har tilstrekkelig fremtidige skattepliktige inntekter som kan utlignes mot tidligere underskudd
• Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller
• Skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker
h ) V arelager
Vurdering av varelager er basert på estimater på fremtidig salgspris
forutsatt normal virksomhet. Endringer i markedet kan påvirke verdsetting
av varelageret. Se avsnitt 2.11 og bokførte verdier i note 3.
a) R isiko k ny ttet til vese n tlig verdi fall på goodwill og a n dre
immaterielle eie ndeler
Bokført verdi av goodwill og andre immaterielle eiendeler vurderes
årlig og for hver balansedag når det foreligger eksterne eller interne
nedskrivingsindikatorer. Vurderingen bygger på gjennomførte tester av
eventuelt nedskrivingsbehov som utføres i henhold til krav og retningslinjer
angitt i IAS 36. Som det fremgår av note 7, er det gjennomført
nedskrivingstester som tilsier at det ikke foreligger nedskrivingsbehov per 31.
desember 2012. Forutsetninger som ligger til grunn for denne vurderingen
kan bli vesentlig påvirket av fremtidige endringer i markedsforhold eller
hendelser. Det vises til ytterligere omtale av disse balansepostene i avsnitt
2.6 og 2.7 og regnskapsmessige verdier i note 7.
b) R isiko k ny ttet til vurderi n g av a n leggsko ntrakter som
inntektsføres etter metode for løpe nde avregni ng
Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra
anleggskontrakter skjer i samsvar med løpende avregning metode etter
krav og retningslinjer angitt i IAS 11. Vurdering av prosjektinntekter og
prosjektkostnader er basert på et sett av estimater og vurderinger med
betydelige iboende usikkerhet. Det er videre betydelig høyere usikkerhet
knyttet til utfallsrisiko og –muligheter i starten av et prosjekt, og ved
prosjekt av høy teknisk vanskelighetsgrad. Løpende avregnings metode
69
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Noter til konsoliderte regnskaper
TTS KONSERN
Note 1 Segmentinformasjon
(Tall i 1000 NOK)
P rimært rapporteri n gs f ormat - virksomhetssegme n ter
TTS Group er organisert i forretingsområder basert på sine produkter og tjenester, og gruppen har fire segmenter:
Marine
Marine divisjon
Port
Port & logistics divisjon
Energy
Energy divisjon
Annet
Morselskap og andre
Marine divisjon:
Marinedivisjonen produserer dekksutstyr som bl.a. inkluderer dekksmaskineri, lukedeksler, lastekraner, lastetilgangs utstyr, sidelasteanlegg, utstyr for
cruiseskip. Omsetning inkluderer også reprasjoner og vedlikehold
Port & Logistics divisjon
Port & Logistics divisjonen produserer havne utstyr som tunglastesystemer, produksjonslinjer på skipsverft, lastehånderingsutstyr.
Energy divisjon (Offshore Handling)
Energy divisjonen produserer kraner og vinsjer for rigger og offshore fartøy.
Hvert segment styres separat og ledelsen overvåker driftsresultatene av forretningsområdene separat for det formål å ta beslutninger om
ressursallokering og prestasjons vurdering. Informasjon knyttet til divisjonene er vist nedenfor. Inntjeningen måles basert på segment resultat før skatt,
noe som gjenspeiles av interne ledelsesrapporter anvendt av administrerende direktør og styret.
Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment.
Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er
ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige.
Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter:
Marine: Marine Divisjon
Port:
Port and Logistics Divisjon
Energy: Energy Divisjon
Annet: Morselskap og andre
H ovedtall resultat
2012
Ekstern omsetning
Konsernintern omsetning
Konsernelimineringer
Omsetning for konsernet
Inntekt felleskontrollert virksomhet
Driftsresultat før avskrivning
Avskrivninger
Nedskrivninger
Driftsresultat
Finansinntekt
Finanskostnad
Segmentresultat før skatt
Marine
1 942 001
488 468
-488 468
1 942 001
Port
142 511
3 077
-3 077
142 511
Energy
285 394
285 394
Annet
-
Total
2 369 906
491 545
-491 545
2 369 906
59 916
167 641
15 632
152 009
24 637
42 852
133 794
-6 575
3 415
22 801
-32 791
1 065
2 301
-34 027
12 175
4 973
7 202
433
14 708
-7 073
-20 183
367
-20 550
3 876
35 822
-52 496
59 916
153 058
24 387
22 801
105 870
30 011
95 683
40 198
Marine
2 126 969
615 714
-615 714
2 126 969
Port
191 413
9 944
-9 944
191 413
Energy
275 230
275 230
Annet
-
Total
2 593 612
625 658
-625 658
2 593 612
46 936
172 598
13 098
159 500
39 964
54 122
145 342
15 545
7 550
7 995
4 293
2 642
9 646
-496
5 428
-5 924
765
21 614
-26 773
-16 992
409
-17 401
-6 874
33 364
-57 639
46 936
170 655
26 485
144 170
38 148
111 742
70 576
2011
Ekstern omsetning
Konsernintern omsetning
Konsernelimineringer
Omsetning for konsernet
Inntekt felleskontrollert virksomhet
Driftsresultat før avskrivning
Avskrivninger
Nedskrivninger
Driftsresultat
Finansinntekt
Finanskostnad
Segmentresultat før skatt
70
71
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 1 forts.
20
12
Note 3 Varer
(Tall i 1000 NOK)
S egme n tgjeld-og eie n deler pr 31.12 og i nvesteri n gsutgi fter er :
2012
Eiendeler
Felleskontrollert virksomhet
Sum Segmenteiendeler
Gjeld
Årets Investeringsutgifter
Marine
2 041 029
134 988
2 176 017
1 494 523
12 231
Port
209 527
209 527
103 904
2 709
Energy
261 832
261 832
205 602
9 679
Annet
-297 031
-297 031
-309 879
2 392
Total
2 215 357
134 988
2 350 345
1 494 150
27 011
Marine
2 034 397
167 657
2 202 054
1 665 329
16 365
Port
193 075
193 075
113 489
14 096
Energy
1 034 002
2 066
1 036 068
988 166
31 111
Annet
97 638
97 638
-78 532
4 226
Total
3 359 112
169 723
3 528 835
2 688 452
65 798
2011
Eiendeler
Felleskontrollert virksomhet
Sum Segmenteiendeler
Gjeld
Årets Investeringsutgifter
Råvarer og usolgte ferdigvarer inkludert ukurans
Ukurans
Sum Ferdigvarer
Varer i arbeid
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld
(Tall i 1000 NOK)
Kontraktsinntekter fra anleggskontrakter, videreført virksomhet
Inntekter fra servicekontrakter, videreført virksomhet
Totale kontraktsinntekter fra videreført virksomhet1)
Inntekter fra anleggskontrakter og servicekontrakter, avhendet virksomhet2)
Totale kontraktsinntekter fra videreført- og avhendet virksomhet1)
2012
2011
1 962 818
383 660
2 346 478
558 717
2 905 195
2 167 211
404 815
2 572 026
973 932
3 545 958
P oster i b ala n se n k n y ttet til a n leggsko n trakter
Omløpsmidler
Utført produksjon
Fakturert produksjon
Opptjent, ikke fakturert produksjon
Forskudd til leverandører
Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid
Kortsiktig gjeld
Utført produksjon
Fakturert produksjon
Forskudd fra kunder
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører
Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid
-
-
158 977
351 445
Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.
(Tall i 1000 NOK)
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader ytelsesbasert
Pensjonskostnader innskuddsbasert
Andre ytelser
Sum lønnskostnader 1)
2012
2011
405 964
50 560
20 996
16 111
23 240
516 871
369 541
44 132
22 514
13 750
18 055
467 992
Totale lønnskostnader avhendet virksomhet
257 150
Antall ansatte pr 31.12. (videreført virksomhet)
970
856
Antall ansatte pr 31.12. (avhendet virksomhet)
-
307
Antall ansatte i konsernet ble redusert med 83 personer fra 2011 til 2012. For videreført virksomhet er økningen på 224 personer.
774 420
269 846
504 574
1 921 006
1 603 250
317 756
53 437
146 426
558 011
464 182
237 970
739 151
-501 181
1 281 505
1 898 021
-616 515
-62 365
-98 843
-563 546
-715 358
Total driftsinntekter inkluderer inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter og inntekter fra servicekontrakter
Inntekter fra avhendet virksomhet for 2012 inkluderer inntekter fra Energy divisjonen frem til salgstidspunkt, 6 Juni 2012.
Gjenværende kostnad på tapskontrakter er estimert til MNOK 361. Avsetning for tap på kontrakter innregnes i resultatet når tapene oppstår,
se seksjon 2.21 i regnskapsprinsippene.
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.21 og 4. 1)
2011
393 627
-10 833
382 794
Råvarer som er tatt ut fra lager for bruk i pågående produksjon er i 2011 presentert sammen med opptjent, ikke fakturert produksjon.
Forbruk av råvarer, forbruksartikler, endring i ferdigvarer og endring i arbeid under utførelse inngår i regnskapsposten varekostnader,
og utgjør MNOK 1 509 i 2012 (2011: MNOK 1 7812)
Lønnskostnader
Note 2 Anleggskontrakter
2012
202 152
-15 041
187 111
Utbetalt godtgjørelse til styret1)
Trym Skeie
Bjarne Skeie
Rune Selmar
Anne Breive
Kjerstin Fyllingen
Jan Magne Galåen2)
Karen Torine Mørkestøl
Jarle Dyrdal
Ole Henrik Askvik (fra 2012)
Mona L. Tellnes Halvorsen (fra 2012)
Total
2011
350
200
280
240
240
100
100
1 510
2010
325
200
140
280
240
58
58
1 302
Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2012 er det avsatt samme
godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2012. Det samme gjelder for valgkomiteen.
2)
Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen.
1)
Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.
2)
72
73
20
12
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 4 forts.
Note 5 Pensjon
(Tall i 1000 NOK)
G odtgjørelse til valgkomité
TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2012 var TNOK 50 til
leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110.
Prinsipper om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskapet
TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er
børsnotert med et internasjonalt fokus.
Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av
selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.
Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i
spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.
Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til
å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs
utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca. 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra TTS Offshore
Handling Equipment AS som dels har en lukket ytelsesbasert ordning, og dels en innskuddsbasert ordning. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale
pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt. Oppsigelsestid for konsernsjef er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusive oppsigelsestid, og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse.
Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes
av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.
De norske selskapene i konsernet, unntatt TTS Offshore Handling Equipment AS, har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte
fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen
inkluderer 230 personer pr 31.12, herunder 29 pensjonister. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap. Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler. Alle pensjonsordninger utenfor Norge er av
innskuddsbasert karakter og betalt innskudd er kostnadsført løpende. Innskudd betalt og kostnadsført i 2012 utgjør MNOK 16.1, som inkluderer betalt og
kostnadsført knyttet til innskuddsbasert pensjon i TTS Offshore Handling Equipment AS. Kjøpet av Neuenfelder Maschinenfabrik GmbH (NMF) påvirker ikke pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelser.
Balanseførte netto pensjonsforpliktelser vedr. selskap knyttet til ytelsesordninger basert på forutsetninger pr 31.12. er fastsatt som følger:
2012
Sikret
Sum
Sikret
Usikret
Sum
104 564
-
104 564
96 068
-
96 068
-
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse
-159 311
-395
-159 706
-135 994
-764
-136 758
+
Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik
61 620
-
61 620
48 944
113
49 057
-
Periodisert arbeidsgiveravgift1)
-7 719
-56
-7 775
-5 484
-108
-5 592
=
Netto pensjonsfordring-(+)/gjeld(-) etter arbeidsgiveravgift
-846
-451
-1 297
3 534
-759
2 775
Påløpt arbeidsgiveravgift er kalkulert basert på netto pensjonsforpliktelse pr 31/12. Påløpt arbeidsgiveravgift er klassifisert som pensjonsforpliktelse.
2)
Usikret forpliktelse er knyttet til avsluttet AFP ordning. Pensjonsordningen inkluderer tre pensjonister i alderen 62-67 år.
Betalinger knyttet til denne ordningen opphører når medlemmene fyller 67 år.
1)
2012
Grunnlønn
1 941
Andre
ytelser
136
Bonus
1 584
Opsjoner
474
1 594
14
705
882
14
-
1 524
14
63
1
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
2011
2012
Sikret
Usikret
Sum
Sikret
Usikret
Sum
12 613
-
12 613
4 458
-
4 458
13 627
-
13 627
3 978
28
4 006
-4 253
-
-4 253
-4 157
-
-4 157
Pensjonskostnad
1 163
+
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
-
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
237
103
+
Administrasjonskostnader
946
-
946
862
-
862
-
120
+
Resultatførte estimatendringer og estimatavvik
5 291
-
5 291
5 813
342
6 155
675
237
142
+
Endring i arbeidsgiveravgift
1 941
-
1 941
2 017
4
2 021
-
-
-
=
Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader
20 996
-
20 996
22 140
374
22 514
Navn
Johannes D. Neteland
Posisjon
Konsernsjef
Arild Apelthun
Finansdirektør
Miao Reinlund
Kommunikasjonsdirektør
Ivar K. Hanson
Direktør operasjon
Nina Seter
HR & HMS direktør (fra 12.2012)
Grunnlønn
Andre ytelser
Skattbar grunnlønn
Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Endring i balanseførte midler:
Bonus betalt
Bonus utbetalt for det relevante året
-
Kostnad resultatført i året (se over)
Opsjonsgevinst
Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
+/=
Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon (konsernsjef) som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av
skattereglene per 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år.
2012
2011
2 775
7 808
20 996
22 514
Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie
16 924
17 481
Balanseført verdi 31.12.
-1 297
2 775
Balanseført verdi 1.1.
Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene:
R evisjo n sho n orar
Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Skatterådgiving
Annen bistand
SUM
Usikret
Markedsverdi av pensjonsmidler
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
G odtgjørelse til ko n ser n sje f og ko nser n ledelse n: 2011
2)
2012
2011
3 185
597
412
1 336
5 530
3 761
750
148
1 654
6 314
31.12.12
31.12.11
Diskonteringsrente
3,90 %
3,30 %
Avkastning på pensjonsmidler
4,00 %
4,80 %
Årlig lønnsvekst
3,50 %
4,00 %
Årlig G-regulering
3,25 %
3,75 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling
3,25 %
3,75 %
Frivillig avgang
Uttakstilbøyelighet AFP
Arbeidsgiveravgift
8,0-0,0%
10,00 %
N/A
45,00 %
14,10 %
14,10 %
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.
Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på foreliggende anbefaling som ble publisert 4.1.2013. TTS konsernet benytter korridorvurderinger knyttet
til regnskapsføring av pensjoner, og fordeler effekter av korridorløsning over resterende opptjeningsperiode. Slik sett vil effekt av justerte økonomiske
beregningsforutsetninger ikke ha effekt på pensjonskostnaden som er påløpt i 2012.
74
75
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 5 forts.
20
12
Note 7 Immaterielle eiendeler
(Tall i 1000 NOK)
Diskonteringsrente benyttet for 2012 er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette representerer en endring fra 2011, da
diskonteringsrente var basert på norske statsobligasjonsrenter. OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på
den sterke norske økonomien. Endring fra statsobligasjon til OMF er vurdert å være en estimatendring.
De vesentligste estimatendringene i de økonomiske forutsetningene er knyttet til endring i diskonteringsrente og forutsetning for frivillig
avgang. Endring i diskonteringsrenten fra norske statsobligasjonsrenter til rente på obligasjoner med fortrinnsrett har en positiv effekt på
MNOK 28. Endring i forutsetning for frivillig avgang har en negativ effekt på MNOK 31.
Godkjente endringer knyttet til prinsipp for innregning av pensjonsforpliktelser i IAS 19 vil fjerne konsernets nåværende mulighet for å allokere
effekter av aktuarberegninger over gjenværende opptjeningstid. Ikke innregnet aktuarielt tap pr 31.12.2012 er MNOK 61,6, som vil redusere
konsernets egenkapital tisvarende per. 1.1.2013. Endringer i IAS 19 er effektive med virkning fra 1.1.2013.
Kundeportefølje
Patenter,
lisenser, etc.
5 741
-2 035
3 706
27 689
-13 121
14 568
309 386
-38 727
270 659
960 115
-132 931
827 184
1 302 931
-186 814
1 116 117
3 706
-391
3 315
14 568
-69
1 180
-4 977
10 702
270 659
4 132
24 694
-24 642
274 843
827 184
827 184
1 116 117
4 063
25 874
-30 010
1 116 044
5 741
-2 426
3 315
28 800
-18 098
10 702
338 212
-63 369
274 843
960 115
-132 931
827 184
1 332 868
-216 824
1 116 044
3 315
147
25 944
-3 315
-911
25 180
10 702
-64
592
3 050
-7 534
-913
5 832
274 843
-822
4 618
-200 740
-5 387
-22 801
49 711
827 184
-2 783
157 761
-511 012
471 150
1 116 044
-3 522
5 210
186 755
-722 601
-7 212
-22 801
551 873
26 091
-911
25 180
11 005
-5 173
5 832
83 058
-33 347
49 711
471 150
471 150
591 305
-39 432
551 873
FoU
Goodwill1)
Sum
P r . 1 . 1 . 2 011
Anskaffelseskost 1.1.
Akkumulerte avskrivninger 1.1.
Balanseført verdi 1.1.2011
Reg n skapsåret 2 011
Note 6 Varige driftsmidler
(Tall i 1000 NOK)
Tomter
Byg­
ninger
Maskiner og
transportmidler
Inventar,
kontorutstyr,
etc.
Sum
15 382
-813
14 569
30 300
-9 716
20 584
55 029
-40 539
14 490
179 649
-108 591
71 058
280 360
-159 659
120 701
14 569
-97
419
-343
14 548
20 584
4 233
389
-1 389
-4 025
19 792
14 490
-1 685
11 535
-2 064
-12 869
9 407
71 058
-5 596
27 581
-6 882
-11 905
74 256
120 701
-3 145
39 924
-10 335
-29 142
118 003
15 710
-1 162
14 548
33 731
-13 939
19 792
63 084
-53 677
9 407
194 789
-120 533
74 256
307 314
-189 311
118 003
14 548
72
14 620
19 792
-458
-1 567
17 767
9 407
256
25 939
4 408
-4 097
35 913
74 256
-918
4 179
17 393
-36 666
-11 510
46 734
118 003
-1 047
30 118
21 801
-36 666
-17 175
115 034
14 620
14 620
29 452
-11 686
17 767
56 592
-20 679
35 913
98 436
-51 702
46 734
199 100
-84 066
115 034
P r 1 . 1. 2 011
Anskaffelseskost 01.01.
Akkumulerte avskrivninger 01.01.
Balanseført verdi 1.1.2011
R eg n skapsåret 2 011
Balanseført verdi 1.1.
Omregningsdifferanser
Oppkjøp av datterselskaper
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2011
P r . 1 . 1 . 2 01 2
Anskaffelseskost 01.01.
Akkumulerte avskrivninger 01.01.
Balanseført verdi 1.1.2012
R eg n skapsåret 2 01 2
Balanseført verdi 1.1.
Omregningsdifferanser
Oppkjøp av datterselskaper
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2012
P r . 31 . 1 2 . 2 01 2
Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.2012
Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner,
viser til note 13.
TTS Group har ikke leieavtaler klassifisert som finansiell leie.
TTS Group har inngått leieavtaler for kontor- og andre lokaler. De fleste av disse leieavtalene inneholder en opsjon for
forlengelse. Leiebetaling for 2012 utgjorde MNOK 40. Estimat for leiebetaling i 2013 er MNOK 41.
76
Balanseført verdi 1.1.
Omregningsdifferanser
Tilgang i året
Oppkjøp av datterselskap
Avgang i året
Nedskrivning
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2011
P r . 1 . 1 . 2 01 2
Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 1.1.2012
Reg n skapsåret 2 01 2
Balanseført verdi 1.1.
Omregningsdifferanser
Tilgang i året - egenutviklet
Oppkjøp av datterselskaper
Avgang i året
Nedskrivning
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2012
P r . 31 . 1 2 . 2 01 2
Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.2012
Bala n se ført verdi Fo U , pate nter og ko nsesjo n er pr 31 . 1 2 b estår av :
Utvikling Heave compensering VME
36 013
Utvikling offshore-kraner
3 189
Annet
10 509
Sum
49 711
For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kritieriene for balanseføring av utviklingskostnader er infridd.
1)
Et sammendrag av allokering av Goodwill på segmentnivå er som følger:
2012
Sum
Port
36 062
Marine
435 088
Energy
-
Annet
-
Sum
471 150
2011
Port
Marine
Energy
Annet
Sum
Sum
37 821
308 298
481 065
827 184
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4.
77
20
12
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 7 forts.
Note 8 Investering i aksjer og andeler
(Tall i 1000 NOK)
Vurderi n g av n edskrivi n gs behov f or goodwill Det forelå eksterne nedskrivingsindikatorer per 31.12.2011 og vurdering av nedskrivingsbehov er gjennomført for hver kontantstrømgenerende
enhet basert på krav og retningslinjer angitt i IAS 36.
TTS Group har definert kontantstrømgenererende enheter på det laveste nivå kontantstrømmer kan identifiseres særskilt. Dersom mulig er
kontantstrømgenererende enhet definert på selskapsnivå. Unntak fra selskapsnivå er gjort der to eller flere selskaper har kontantstrømmer som
inneholder stor grad av konserninterne transaksjoner. I disse tilfellene er kontantstrømgenererende enhet summen av kontantstrømmene i selskapene.
Eierandel
Anskaffelseskost
Shin Young Heavy Industry
13,4 %
222
222
222
Sigma Drilling AS )
Sum aksjer andre foretak
16,1 %
28 673
28 895
28 673
28 895
222
An leggsmidler
1
EBITDA Margin
D ivis J on ( C G U )
Port and Logistics
Marine
Energy2)
Sum
Goodwill
31.12.2012
(MNOK)
36
435
471
Omsetning
2012 (MNOK)
143
1 942
285
2 370
Oppnådd
2012
-4,6 %
8,6 %
4,3 %
Est. 20131)
5,0 %
7,0 %
20131)
5,0 %
7,2 %
>
Balanseført verdi
2012
2011
Andre investering i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg.
1)
TTS Group ASA kjøpte 16,1% av aksjene i Sigma Drilling AS i november 2012. Investeringen var til virkelig verdi på dato for transaksjonen.
Beste estimat for virkelig verdi per 31.12.2012 tilsvarer kostpris fra november 2012, se note 22 Nærstående parter.
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2,7 og 4. WACC 1)
12,9 %
12,6 %
Vektet gjennomsnitt
2)
Energy divisjonen ble solgt i juni 2012, med unntak av Offshore Handling Equipment. Det er ikke allokert goodwill til gjenværende del av Energy
divisjonen. 1)
Note 9 Konsernselskaper
(Tall i 1000 NOK)
Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet til TTS Group:
TTS G RO U P AS A
Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi er basert på
diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:
Anskaffet
år
Eier-og
stemmeandel
Valuta
Aksjekapital
Antall aksjer
Egenkapital
Netto
resultat
950 000
95 000
17 367
4 714
Datterselskaper
Kontoradresse
TTS Handling Systems AS
Drøbak, Norge
1994
100 %
NOK
Norlift AS
Bergen, Norge
1994
100 %
NOK
500 000
500
824
162
TTS Ships Equipment AS
Bergen, Norge
1996
100 %
NOK
2 500 000
2 500
46 418
7 558
• Salgsinntektene er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer av de ulike markedene de ulike selskapene og divisjonene opererer. Det er ulik utvikling mellom divisjonene spesielt. Ytterligere omtale rundt markedsutvikling finnes i årsberetningen.
TTS Marine AB
Gøteborg, Sverige
2002
100 %
SEK
2 000 000
2 000
395 815
124 029
TTS Marine Shanghai Co Ltd
Shanghai, Kina
2002
100 %
RMB
200 000
3 500
27 759
-78
• Forventet fremtidig inntjening (EBITDA) er forutsatt på nivå med konkurrerende og sammenlignbare selskaper i markedet. Den positive utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum, men også at det forventes generelt høyere margin når markedene bedres.
Hydralift Marine AS
Kristiansand, Norge
2003
100 %
NOK
100 000
1 000
-52
-1
TTS Cranes Norway AS
Bergen, Norge
2007
100 %
NOK
500 000
1 000
-205
195
• Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdimodellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt. Det er forutsatt samme avkastningskrav etter skatt (9%) for alle kontantstrømgenererende enheter. Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte selskaper. Det er for alle divisjoner lagt til grunn et risiko­påslag på 6 % for egenkapitalen.
TTS Marine AS
Bergen, Norge
2009
100 %
NOK
2 000 000
1 000
1 838
-18 569
TTS Singapore Pte. Ltd.
Singapore
2009
100 %
SGD
1 141 813 1 141 813
3 357
1 383
TTS Greece Ltd.
Pireus, Hellas
2009
100 %
EUR
200 000
2 000
1 896
198
TTS Marine Holding AB
Gøteborg, Sverige
2011
100 %
SEK
100 000
1 000
85
-
TTS Port & Logistics Holding AB
Gøteborg, Sverige
2011
100 %
SEK
100 000
1 000
79
-7
TTS Offshore Handling Equipment AS
Bergen, Norge
2012
100 %
NOK
1 000 000
100
59 015
-1 084
Neuenfelder Maschinenfabrik GmbH
Hamburg, Tyskland
2012
100 %
EUR
3 000 000
3 000
-57 356
-7 115
Dalian, Kina
2005
50 %
Eier-og
stemmeandel
Valuta
Aksjekapital
Antall aksjer
Egenkapital
Netto
resultat
• Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer og behov for arbeidskapital og er basert på faktisk styregodkjent budsjett for 2013. For perioder etter 2013 er det lagt til grunn en vekst på 2,5%. Vekstraten representerer et konservativt anslag på fremtidig vekst basert på TTS Group sine fremtidig vekststrategi. TTS forventer vekst i de fleste markeder, og spesielt i offshore markedet er fremtidig vekst forventet å være høy.
• Investeringsbehov i hver divisjon er basert på styregodkjent investeringsplan.
• Basert på de forutsetninger som er lagt til grunn viser beregnet bruksverdi at det ikke foreligger behov for nedskriving i noen av divisjonene.
Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av usikkerhet med hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn følgende endringer:
- 1 %-poeng økning i WACC
- 1 %-poeng reduksjon i forventet vekst
- 1 %-poeng reduksjon i EBITDA margin”
Estimatene for gjenvinnbare beløp er basert på forutsetninger knyttet til fremtidig utvikling i en rekke faktorer. Utviklingen i fremtidige priser for
varer solgt, fremtidige priser for innsatsfaktorer i produksjon, fremtidig salgsvolum, fremtidig investeringsnivå, fremtidig valutakursutvikling, etc.
skaper usikkerheter knyttet til beregningen av gjenvinnbart beløp. Sensitivitetsanalyse viser at gjenvinnbart beløp i det nykjøpte selskapet Neuenfelder
Maschinenfabrik GmbH har lavest tålegrense for negativ utvikling i de ulike faktorene. For TTS Group vil en 1% økning i WACC resultere i en nedgang i
gjenvinnbart beløp på MNOK 213, og en 1% nedgang i forventet EBITDA vil resultere i en nedgang i gjenvinnbart beløp på MNOK 254.
Endring gjenvinnbart beløp
Port and Logistic
1% økning
i WACC
1% reduksjon i
forventet fremtidig vekst
1% reduksjon i
EBITDA margin
-11 965
-15 696
-19 311
Marine
-201 273
-211 642
-234 604
Total
-213 238
-227 338
-253 915
Felleskontrollert virksomhet
TTS BoHai Machinery Co., Ltd
Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden, se note 10.
TTS M ari n e A B har f ølge n de datterselskaper
Datterselskaper
Kontoradresse
Anskaffet
år
TTS Marine Inc.
Virginia, USA
1994
100 %
USD
190 000
1 900
-9 804
-4 162
TTS Marine GmbH
Bremen, Tyskland
1997
100 %
EUR
255 646
5 000
55 294
36 754
TTS Hua Hai AB
Gøteborg, Sverige
2002
100 %
SEK
100 000
1 000
3 707
3 145
TTS Liftec Oy
Tampere, Finland
2004
100 %
EUR
76 500
1 020
12 996
-5 139
TTS Port Equipment AB
Gøteborg, Sverige
2005
100 %
SEK
100 000
1 000
8 612
-31 801
TTS Marine S.r.l
Genova, Italia
2006
100 %
EUR
10 400
1 000
92
-2 181
TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd
Shanghai, Kina
2002
50 %
Jiangsu TTS Hua Hai Ships Equipment co. Ltd
Jiangsu, kina
2007
50 %
Felleskontrollert virksomhet
Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden, se note 10.
78
79
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 9 forts.
Ko n ser nets a n del av resultat, eie ndeler og gjeld pr 31 . 1 2 . 2 011
T T S M ari n e G m b H har f ølge nde datterselskaper
Datterselskaper
Anskaffet
år
Kontoradresse
Eier-og
stemmeandel
Aksjekapital
Valuta
Antall
aksjer
Egenkapital
Netto
resultat
TTS Marine Ostrava s.r.o
Ostrava, Tsjekkia
2005
100 %
EUR
310 291
1 000
7 885
12
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd
Korea
2007
100 %
KRW
1 513 390 000
1 000
47 177
7 146
TTS Marine Equipment Ltd.
Dalian, Kina
2008
100 %
RMB
15 728 611
1 000
6 426
-1 029
TTS Bohai Machinery Co., Ltd
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd inkl. Jiangsu
Sense Drillfab
Sum
Total
Langsiktige
eiendeler
2 506
34 587
239
37 332
37 331
Note 10 Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Note 11 Kundefordringer og andre fordringer
(Tall i 1000 NOK)
(Tall i 1000 NOK)
Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
P r . 31 . 1 2 har ko n ser n et har følge n de in vesteri ng i f ellesko n trollert virksomhet: Selskap
Forretningskontor
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd
Shanghai, Kina
TTS Jiangsu
Shanghai, Kina
TTS Bohai Machinery Co., Ltd
Dalian, Kina
Andeler i felleskontrollert virksomhet
IB 1.1.2012
Salg
Reklassifisering1)
Allokert resultatandel
Utbytte mottatt
Valutaeffekt/korr tidligere år
UB 31.12.2012
TTS B ohai
Machinery Co., Ltd
15 282
869
-994
15 157
TTS Hua Hai Ships
Equipment, inkl.
Jiangsu
150 527
-34 910
59 047
-47 502
-7 331
119 831
Anskaffet år
Eierandel
Stemmeandel
2002
50 %
50 %
2007
50 %
50 %
2005
50 %
50 %
TTS Keyon Marine
Equipment Co., Ltd
-
Sense
Drillfab
3 914
-3 914
-
Total
169 723
-3 914
-34 910
59 916
-47 502
-8 325
134 988
Kortsiktige
eiendeler
79 929
211 794
4 114
295 837
295 837
Kundefordringer
Kundefordringer
Avsetning for tap på krav
Kundefordringer netto
2012
364 693
-30 669
334 024
2011
471 366
-2 491
468 875
Kundefordringer per valuta
EUR
USD
NOK
Andre valutaer
Totalt
2012
118 539
91 950
111 295
12 240
334 024
2011
58 997
172 185
143 967
93 726
468 875
Langsiktig
gjeld
0
0
0
0
-
Kortsiktig
gjeld
67 206
132 286
2 303
201 795
201 795
Inntekt
134 223
331 002
0
465 225
465 225
Resultat
877
46 059
0
46 936
46 936
For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til note 28 samt pkt. 2.11, 3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper.
Andre fordringer under finansielle anleggsmidler:
Lån til felleskontrollert virksomhet
Andre fordringer
2012
0
0
2011
145
145
2012
9 490
112 247
121 737
2011
108 551
104 533
213 084
Andre fordringer under kortsiktige fordringer:
IB 1.1.2011
14 405
102 064
346
3 914
120 729
Allokert resultatandel
877
46 059
46 936
Valutaeffekt/korrigering tidligere år
2 404
-346
2 058
UB 31.12.2011
15 282
150 527
3 914
169 723
TTS Group ASA har garantert for ekstern gjeld opp til MUSD 6. Bortsatt fra denne er det ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de
felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv.
1)
I 2012 er det gjort en reklassifisering fra annen kortsiktig fordring til investering i felleskontrollert virksomhet knyttet til tidligere års forventede
utbytter.
Objekt av terminsikringer
Andre fordringer
Andre kortsiktige fordringer
Ko nser n ets an del av resultat, eiendeler og gjeld pr 31.12.2012
TTS Bohai Machinery Co., Ltd
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd inkl. Jiangsu
Sense Drillfab (sold 2012)
Sum
Total
Langsiktige
eiendeler
2 045
25 396
0
27 441
27 441
Kortsiktige
eiendeler
85 659
230 317
0
315 976
315 976
Langsiktig
gjeld
0
0
0
0
-
Kortsiktig
gjeld
72 546
135 883
0
208 429
208 428
Inntekt
152 339
475 770
0
628 109
628 108
Resultat
829
59 087
0
59 916
59 916
80
81
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 12 Langsiktig gjeld
20
12
Note 13 Pantstillelser og garantier
(Tall i 1000 NOK)
(Tall i 1000 NOK)
Avdragsprofil og forfall
Nominell
verdi
31.12.2012
95 345
34 609
129 954
-28 609
101 345
978
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016
Annen langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
- første års avdrag langsiktig gjeld
Sum nominell verdi langsiktig gjeld
Trukket på trekkfasiliteter
Total nominell verdi på rentebærende gjeld
28 609
2014
3 000
3 000
2015
3 000
3 000
2016
95 345
-
95 345
-
102 323
Forventede rentebetalinger
S pesi f ikasjo n av lå n
2013
28 609
2017 og
senere
-
9 370
7 952
7 735
400
-
Lånetype
Valuta
Nominell Rente
Forfall
Avdragsbetingelser
Nominell
verdi 2012
Nominell
verdi 2011
Obligasjonslån
Konvertibelt
Pantelån
NOK
NOK
NOK
Nibor +3,375 %
8,00 %
5,75 %
2012
2016
2015
ballong
ballong
2 per år
95 345
9 000
400 000
192 500
12 000
Pantelån
NOK
8,00 %
2012
ingen
-
75 000
T T S G roup A S A
Norsk Tillitsmann ASA 1)
Norsk Tillitsmann ASA 2)
Innovasjon Norge
T T S K ocks O strava
Unicredit Bank
Pantelån
EUR
Euribor+1,275 %
2012
4 per år
367
1 563
T T S K ocks K orea Ltd.
Pusan Bank
2012
2012
2011
2011
Ramme
Trekk
Ramme
Trekk
Konsernkonto1)
200 000
-22 727
119 000
-
Trekkfasilitet, drift
100 000
-
275 000
275 000
Garantiramme for konsern
600 000
265 900
903 000
888 000
Saldo konsernkonto: 31.12.2012; MNOK -22,7, 31.12.2011; MNOK 104,4.
Per 31.12 deltar alle norske selskap (ref. note 9), samt TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i
konsernkontosystemet som TTS Group har inngått i samarbeid med Nordea.
Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier,
forskuddsgarantier og skattegarantier.
For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler stillet som sikkerhet ovenfor Nordea:
1)
Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:
D rillrig A S
Ability Drilling ASA, dets konkursbo
Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB).
2012
2011
Aksjer i TTS Marine AB
556 734
533 536
Kunde- / konsernfordringer
286 051
492 299
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon
158 977
445 320
29 579
2 944
1 031 341
1 474 099
Eiendommer
Pantelån
KRW
3,70 %
2014
4 per år
2 904
3 045
Pantelån
Pantelån
Pantelån
EUR
RMB
USD
China Bank basis + 1,5 %
China Bank basis + 1,5 %
China Bank basis + 1,5 %
2013
2013
2013
ballong
ballong
ballong
18 192
4 146
15 625
9 723
-
Total nominell verdi lån
129 954
709 456
Forskjell mellom nominell verdi og bokført verdi konvertibel gjeld, se note 15 Konvertibel gjeld
-20 015
-39 880
-
275 000
798
18 793
110 737
963 369
Sum eiendeler stilt til sikkerhet
T T S M ari n e S ha n ghai
DnB NOR Bank AS Shanghai Branch
DnB NOR Bank AS Shanghai Branch
DnB NOR Bank AS Shanghai Branch
Trekkfasilitet drift, se note 13 Pantstillelser og garantier
Trukket på trekkfasilitet
Netto bokført gjeld til kredittinstitusjoner
I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfaller i sin helhet 24.05.2012.
Ytterligere informasjon i tilknytning til konvertibel ansvarlig obligasjonslån finnes i note 15. Bokført verdi av lånet pr 31.12.2012 er TNOK 75 330.
I tillegg kommer pant leierett med bedriftstilbehør pantsatt.
TTS G roup AS A
TTS M ari n e S ha nghai C o. Ltd.
TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine
Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på MNOK 9,0. Banken har pant
i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.
TTS Marine AB har avtaler om bankgarantier med Bohus Banken AB (en
del av Den danske Bank). Det var per 31.12 trukket MSEK 44,0 (MNOK
36,6). Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MNOK 150.
Det er etablert separat kredittavtale i TTS Marine Shanghai Co. Ltd.
med DnB Bank - Shanghai Branch. Selskapet har pr 31.12 etablert
en trekkfasilitet på MEUR 2,0 (MNOK 14,7), som ikke er benyttet per
31.12. Videre er det etablert en trekkfasilitet på MRMB 30 (MNOK 26,8)
hvorav MRMB 20,4 (MNOK 18,2) er trukket opp pr 31.12. Ytterligere en
trekkfasilitet på MUSD 1,0 (MNOK 5,6) er etablert, hvorav MUSD 0,7
(MNOK 0,4) var trukket per 31.12. Banken har morselskapsgaranti fra TTS
Group ASA på MEUR 1,0 (MNOK 7,3).
TTS M ari n e G m bH
TTS K ocks O strava s . r .o
TTS M ari n e A B
1)
2)
Balanseført verdi av konsernets langsiktige lån i ulike valutaer er som følger:
2012
2011
NOK
104 345
934 500
EUR
1 345
20 380
USD
4 146
0
RMB
18 192
9 723
KRW
2 904
18 645
SUM
130 932
983 248
Se note 13 for mer informasjon vedr. pantstillelser avgitt for langsiktig gjeld
Se note 15 for mer informasjon knytt til konvertibelt obligasjonslån.
Se note 16 for mer informasjon vedrørende refinansiering av lån foretatt i 2012
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.15, 3 og 4. L å n e beti n gelser
TTS Marine Gmbh har per 31.12 trukket MEUR 5,8 (MNOK 31,8) i garantier
hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea på
MNOK 265,9 i tabell ovenfor.
TTS Neue n f elder M asci n e n f a b rik G m bH ( NM F)
NMF har per 31.12 trukket MEUR 4,0 (MNOK 29,0) i HSH Nordbanken. I
tillegg er NMF per 31.12 trukket MEUR 4,3 (MNOK 31,8) i garantier hos
Nordea. Sistnevnte beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea
på MNOK 265,9 i tabell ovenfor.
TTS P ort E quipme n t A B
TTS Port Equipment AB har avtaler om bankgarantier med Bohus Banken
(en del av danske Bank). Det var per 31.12 trukket MSEK 4,6 (MNOK 3,9).
Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MNOK 50.
Det er etablert lån i TSS Kocks Ostrava s.r.o på MEUR 0,05 (MNOK 0,4)
med UniCredit Bank Czech Republic a.s i Tsjekkia. Selskapet har også en
kredittramme på MCZK 5,0 (MNOK 1,5), med et trekk på MCZK 2,6 (MNOK
0,8) per 31.12. Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg til er TTS
Group ASA med-debitor. Eiendelene i selskapet er bokført til MCZK 23,3
(MNOK 6,8) per 31.12.
TTS M ari n e G m bH K orea C o. Ltd
TTS Marine Korea s.r.o har etablert særskilt låneengasjement på
MKRW 390 (MNOK 2,0) med Pusan Bank i Korea. Selskapet har også
en driftskredittramme på MKRW 3 000 (MNOK 15,7), hvorav MKRW
165 (MNOK 0,9) var trukket opp pr 31.12. Banken har pant i selskapets
bygninger, i tillegg er TTS Group ASA co-debitor. Bygningen i selskapet er
bokført til MKRW 3 515 (MNOK 18,4) per 31.12.
TTS L i ftec Oy
TTS Liftec Oy har en ramme for bankgarantier på MEUR 3,0 (MNOK 22,0)
med Sampo Pankki Oyi (Sampo Bank) i Finland. Det var per 31.12 trukket
MEUR 0,0 (MNOK 0,0). Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA
på MEUR 3,3 (MNOK 24,2).
Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger:
TTS Group egenkapitalandel skal minst være 27,5 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter.
Nordea aksepterer at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen. Egenkapitalandel dersom konvertibel innregnes
som egenkapital er 37,2 %. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2012.
82
83
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 15 forts.
Note 14 Netto rentebærende gjeld
(Tall i 1000 NOK)
2012
2011
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12, ex. konsernkonto
250 393
330 350
Innskudd (+) /trekk (-) på konsernkonto-ordningen pr 31.12
-22 727
104 400
-95 345
-192 500
Konvertibelt ansvarlig lån1)
Annen langsiktig rentebærende gjeld
-6 000
-35 363
Obligasjonslån
-400 000
Annen kortsiktig rentebærende gjeld
-29 587
-355 385
Netto rentebærende gjeld
96 734
-548 498
1)
Konvertibelt ansvarlig lån er oppført til nominell verdi. Tilleggsinformasjon knyttet til konvertibelt ansvarlig lån finnes i note 15.
For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser henvises det til note 13.
til b ak betali n gspro f il og lå n ei n f ormasjo n
2012
0
0
0
0
11 754
7 628
7 628
7 628
381
Kalkulert effektiv rentekostnad
13 654
13 479
14 589
15 910
827
Vese ntlige obligasjo n seiere pr. 31 . 1 2 :
Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer
mer enn 2% av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:
Konverteringsretter
7 005 254
Konverteringsrettens andel
av aksjer i TTS
6,78 %
Akershus fylkeskommune - pensjonskasse
3 502 627
3,39 %
Odin Maritim
1 138 354
1,10 %
936 077
0,91 %
I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente
på 8% p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016
Pharos High Yield Verdipapirfond
788 091
0,76 %
Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer
medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;
Mertoun Capital AS
700 525
0,68 %
Bjørn Bakkevig
350 263
0,34 %
i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA
Terra Kombinasjon Verdipapirfond
350 263
0,34 %
ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
Clearstream Banking S.A.
350 263
0,34 %
iii. utbytte til eksisterende aksjonærer
Andre (15 eiere)
Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011. I
ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs
fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med
MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital
ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12 er konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.
TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs
overstiger ca. NOK 8,6 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve
obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse.
Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut
og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a.
Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 20122 1)
Nominell gjeld pr 31.12
2012
200 000
-7 500
-97 155
95 345
Opptrekkskostnader
-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgs opsjon
-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011
1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012
17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011
9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012
1 900
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12
2015
95 345
Holdberg Norden I+III
iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer 2015
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi
MP Pensjon PK
(Tall i 1000 NOK)
2013
Nominell rentekostnad
Obligasjonseier
Note 15 Konvertibel gjeld
2013
Total
Note 16
1 576 182
1,53 %
16 697 898
16,16 %
Refinansiering
(Tall i 1000 NOK)
Den 6.12.2012 inngikk TTS Group ASA finansieringsavtale med Nordea. I tillegg etablerte TTS Group ASA en avtale med DNB den 21.12.2012. De nye avtalene
erstatter tidligere kreditt- og obligasjonsfasiliteter. De nye fasilitetene er tilpasset gruppens finansieringsbehov etter salget av Energy divisjonen.
Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 900, og består av;
- MNOK 100, 3 års låne fasilitet
- MNOK 200, 3 års flervaluta låne fasilitet
- MNOK 600, 3 års garantirammefasilitet Avtalen inneholder betingelser som gir begrensinger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening.
Sikkerhetsstillelser og pantstillelser i den tidligere avtalen er slettet. Nye sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom,
maskiner, utstyr, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.
75 330
MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,155 ble konvertert i april, mai og juni 2012. Ingen konvertering foretatt etter juni 2012
og frem til april 2013.
1)
84
85
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
(Tall i NOK)
Dato
Antall aksjer
Pålydende
Aksjekapital
31.12.12
86 605 660
0,11
9 526 623
31.12.11
75 690 784
0,50
37 845 392
Ekstraordinær generalforsamling holdt i TTS Group ASA den 15.8.2012 besluttet å utbetale et utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. I samme
generalforsamling ble det besluttet å sette ned selskapets kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene tilsvarende NOK 4,2147 per aksje.
Kapitalnedsettelsen ble registrert den 25.10.2012. Endelig utbetaling medførte en reduksjon i selskapets aksjekapital på NOK 33 776 204,40 og en reduksjon
i selskapets overkursfond med NOK 331 239 544,54. Ny pålydende per aksje, etter kapitalnedsettelsen, er NOK 0,11, ny aksjekapital etter kapitalnedsettelsen
er NOK 9 526 623.
U t by tte b etalt og f oreslått
2012
134 645 566
Ekstraordinært utbytte betalt i 2012, NOK 1,56 per aksje
2011
-
Foreslått ordinært utbytte for 2012, til utbetaling i 2013, NOK 1,00 per aksje, tilsvarende NOK 86 605 660.
E g n e aksjer
Egne aksjer per 1.1.2011
Egne aksjer per 31.12.2011
Kjøp egne aksjer, juni 2012
Kjøp egne aksjer, juli 2012
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,50 per aksje)
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,11 per aksje)
Egne aksjer per 31.12.2012
Aksjekapital
(NOK 1 000)
-17 605
-17 605
-55 630
-73 965
-147 200
-32 384
-32 384
Antall
aksjer
35 210
35 210
111 261
147 929
294 400
294 400
294 400
Ordinær generalforsamling den 31.5.2012 gav styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer til en verdi opp til MNOK 7,5 for å dekke gruppens
aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Fullmakten er gyldig frem til 30.6.2013. TTS Group ASA har kjøpt 259 190 egne aksjer til en verdi av MNOK 4,5
D e største aksjo n ære ne i T T S G roup A S A pr 31. 12.2012, var :
Aksjonær
Rasmussengruppen AS
Skeie Technology AS
Lesk AS
Stisk AS
Skandinaviska Enskilda Banken (nominee acc)
Barrus Capital AS (II)
Skagen Vekst
Skeie Capital Investemt AS
JPMCB re shb Swedish Funds Lending
Tamafe Holding AS
Odin Maritim
Mertoun Capital AS
Holberg Norden Verdipapirfondet
Itlution AS
Holberg Norge Verdipapirfondet
Verdipapirfondet DNB SMB
Euroclear Bank S.A. (nominee acc)
Skeie Consultants AS
Glastad Invest AS
Sal Oppenheim Jr & Cie (nominee acc)
Sum, 20 største aksjonærer
Andre
Antall aksjer
11 512 506
8 929 879
5 306 058
5 306 058
5 170 678
3 455 000
3 222 553
2 531 263
2 481 591
2 160 735
1 900 000
1 650 000
1 579 161
1 475 261
1 284 423
1 142 895
958 670
953 033
751 660
731 936
62 503 360
24 102 300
Eierandel
13,29 %
10,31 %
6,13 %
6,13 %
5,97 %
3,99 %
3,72 %
2,92 %
2,87 %
2,49 %
2,19 %
1,91 %
1,82 %
1,70 %
1,48 %
1,32 %
1,11 %
1,10 %
0,87 %
0,85 %
72,17 %
27,83 %
Stemmeandel
13,29 %
10,31 %
6,13 %
6,13 %
5,97 %
3,99 %
3,72 %
2,92 %
2,87 %
2,49 %
2,19 %
1,91 %
1,82 %
1,70 %
1,48 %
1,32 %
1,11 %
1,10 %
0,87 %
0,85 %
72,17 %
27,83 %
Sum
86 605 660
100,00 %
100,00 %
86
Aksjer eiet av st y remedlemmer og ko nser n ledelse n og deres n ærståe n de :
Styret
Trym Skeie 1)
Bjarne Skeie 2)
Ole Henrik Askvik
Mona Lucille Tellnes Halvorsen
31.12.2012
2 483 875
12 414 175
2 032
1 774
konsernledelsen
Johannes D. Neteland
230 000
Ivar K. Hanson
152 422
Arild Apelthun
60 000
1)
Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding.
2)
22.3.2013
2 483 875
12 414 175
2 032
1 774
230 000
152 422
60 000
Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS.
I ordinær generalforsamling den 31.5.2012 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 000 000 aksjer for utvikling av selskapet aktivitet gjennom
oppkjøp og/eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2013, senest 30.6.2013.
I ordinær generalforsamling den 31.5.2012 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 500 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets
ansatte. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2013, senest 30.6.2013.
Per 31.12.2012 var det tildelt 2100.000 opsjoner som kan utøves frem til 19.5.13 med innløsningskurs NOK 3,33, av en fullmakt på totalt 360 000
opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 19.5.11. Det er ytterligere utstedt 360 000 opsjoner som kan utøves frem til 31.5.14 med innløsningskurs
NOK 10,83, av en fullmakt på totalt 360 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 31.5.12. Utøvelseskurs ved utstedelse justeres med utbetaling av
utbytte og tilbakebetaling av kapital til aksjonærene.
Fordeli n ge n av opsjo n er er som f ølger :
Navn
Johannes D. Neteland
Ivar K. Hanson
Arild Apelthun
Stilling
Konsernsjef
Direktør operasjon
Finansdirektør
Selskap
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
Miao Reinlund
VP Communications
Lennart Svensson
EVP, Port & Logistic
Sum antall opsjoner til ledende ansatte
TTS Group ASA
TTS Port Equipment AB
Antall opsjoner
Kan utøves til
31.5.2013
60 000
30 000
60 000
Innløsningskurs
3,33
3,33
3,33
Antall opsjoner
Kan utøves til
31.5.14
120 000
60 000
60 000
Innløsningskurs
10,83
10,83
10,83
60 000
210 000
3,33
3,33
60 000
60 000
360 000
10,83
10,83
Totalt
180 000
90 000
120 000
60 000
120 000
570 000
I løpet av 2012 har konsernledelsen innløst 300.000 opsjoner med en innløsningskurs på 5,91 per aksje. Opsjonen ble tildelt i 2010. Videre ble 150 000
opsjoner med en innløsningskurs på NOK 9,10, tildelt i 2011, innløst i 2012. I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2011 og 2012 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen.
Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen
på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.
Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med
mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12, 5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS.
Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner
tildelt i 2009, 2010 og 2011 er 81 % volatilitet benyttet. For 2010 er det benyttet 2,23 % risikofri rente, 2,35 % for 2011 og 2,57 % for 2012. For 2012 er
det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 1,4 (2011: MNOK 1,1). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner. Arbeidsgiveravgift for opsjoner
utøvd i 2012 utgjør MNOK 0,6.
Ko n verti b el o bligasjo n : Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.1.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 %
fast kupongrente, og med forfall den 18.1.2016. På gitt vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 8.2.2014. Obligasjonseiere har løpende
konverteringsrett med innløsningskurs NOK 5,71 per aksjer per 31.12.2012.
Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsamling den 15.8.2012
vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839
til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene.
Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kreditorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med
utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje.
87
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 17 forts.
20
12
Note 19 Skatt
(Tall i 1000 NOK)
Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 28,87 % på inngåelsestidspunkt.
I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet av 2012 har obligasjonsandeler
tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter utgjør 16 697 898, og representerer en
utvanningseffekt på 16 %. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15.
S kattekost n ad
Betalbar skatt 1)
Ikke bokført utsatt skattefordel
Endring utsatt skatt
Skattekostnad i årets resultat
1)
Note 18 Resultat pr aksje
Resultat før skattekostnad
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte
ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra videreført virksomhet
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra avhendet virksomhet
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer
Resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)
Resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)
2012
32 259
418 162
83 107
0,39
5,03
2011
37 516
-14 621
75 126
0,50
-0,20
U tva n n et resultat per aksje
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av
konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig
aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet
som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som
utstedte aksjer uten vederlag.
TTS Group ASA har et konvertibelt obligasjonslån, se note 15. Konverteringskursen per 31.12.2012 er NOK 5,71 per aksje. Gjenværende nominell verdi på
konvertibelt obligasjonslån er MNOK 95 345, som tilsvarer 16 697 898 konverteringsretter per 31.12.2012
2012
32 259
418 162
83 107
633
18 523
102 263
0,32
4,09
2011
37 516
-14 621
75 126
630
10 367
86 123
0,44
-0,17
Aksjestruktur
Utstedte aksjer
Egne aksjer
Ubenyttede aksjeopsjoner som kan gjøres opp ved nytegning
2012
86 605 660
294 400
570 000
2011
75 690 784
35 210
720 000
Konverteringsretter knyttet til ansvarlig konvertibelt obligasjonslån
16 697 898
20 734 822
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, videreført virksomhet
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, avhendet virksomhet
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer fratrukket egne aksjer
Justeringer for aksjeopsjoner
Justering for tegningsretter knyttet til konvertibel obligasjon
Snitt antall aksjer benyttet for kalkulering av utvannet resultat pr.aksje
Utvannet resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)
Utvannet resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)
Ko nverti b elt ob ligasjo n slå n Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.1.2011 godkjent opptrekk av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK.
Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 5,71 per aksje. Ytterligere informasjon knyttet til lånet finnes i note 15.
88
2011
30 469
29 332
-26 741
33 060
Betalbar skatt relateres til skattbare resultater i selskaper utenfor Norge som ikke kan utlignes mot underskudd til fremføring i norske selskaper.
Avstemmin g av skattekost n ad
(Tall i 1000 NOK)
2012
17 196
8 903
-18 160
7 939
Forventet skattekostnad etter skattesats i Norge (28%)
Justering utsatt skatt knyttet til tidligere perioder
Ikke innregnet utsatt skatt knyttet til skattemessige underskudd
Skatteeffekt på resultat fra felleskontrollert virksomhet
Skatteeffekt knyttet til endring i skattesats 1)
Permanente forskjeller
Skatt utenfor Norge, forskjellig fra 28 %
Skattekostnad i årets resultat
2012
40 198
2011
70 577
11 255
373
8 903
-16 939
-3 647
9 126
-1 132
7 939
19 762
2 947
20 859
-12 344
1 836
33 060
1)
Skattesats i Sverige er satt ned til 22,0 % fra 26,3 % med effekt fra 1.1.2013. Reduksjon i skattesats har medført en reduksjon i skattekostnad
for TTS på MNOK 3,6.
Utsatt skattefordeler og utsatt skatteforpliktelser er bokført netto dersom en har mulighet til å motregne skatteforpliktelse mot skattefordel og
dersom den utsatte skatten er innenfor samme skattemyndigheter. 2012
2011
112 493
-44 668
67 825
158 961
-29 332
7 895
137 524
67 825
137 524
U tsatt skatte fordel
Brutto utsatt skattefordel 1)
- Ikke bokført utsatt skattefordel knyttet til underskudd i Norske selskaper
- Nettoført utsatt skatt
- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder
- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skattefordel
U tsatt skatt:
Brutto utsatt skatteforpliktelse
- Nettoført utsatt skatt
- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder
- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skatt
Netto utsatt skatt i konsernet (fordel = + / forpliktelse = -)
31 411
31 411
34 359
-7 895
26 464
31 411
36 414
26 464
111 060
Endring i balanseført utsatt skatt
Balanseført verdi 1.1
Resultatført i perioden
Ikke allokert utsatt skattefordel fra norske selskaper
Endring utsatt skatt knyttet til konvertibel obligasjon
Salg av Energy divisjonen
Skatt merverdier ved oppkjøp
Korrigering tidligere perioder og omregningsdifferanser valuta
Netto utsatt skatt i konsernet (fordel = + / forpliktelse = -)
111 060
18 160
-8 903
5 030
-79 509
-8 607
-817
36 414
136 901
18 049
-29 332
-11 611
-2 947
111 060
89
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 19 forts.
20
12
Note 21 Annen driftskostnad
(Tall i 1000 NOK)
Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime):
1.1.2011
Endring 2011
31.12.2011
Endring 2012
31.12.2012
U tsatt skatt ( f ordel = + / f orpliktelse = - )
Anleggsmidler
-12 019
-11 297
-23 316
21 637
-1 679
Omløpsmidler
9 500
16 191
25 691
-24 599
1 092
Andre midlertidige forskjeller/ avsatte forpliktelser
-11 935
-7 396
-19 331
-1 026
-20 357
Regnskapsmessig nedskrivning underskudd til fremføring
-88 500
-88 500
88 500
Ikke allokert utsatt skattfordel
-29 332
-29 332
-9 531
-38 863
Skattemessig underskudd til fremføring
239 855
17 604
257 459
-155 201
102 258
Utsatt skatt relatert til konvertibel obligasjon
-11 611
-11 611
5 574
-6 037
136 901
-25 841
111 060
-74 646
36 414
Netto utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)
Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring er bokført i den utstrekning det er sannsynlig at skattefordelen kan utnyttes av
skattemessige resultater i fremtiden. Ikke bokført utsatt skattefordel er i hovedsak knyttet til underskudd til fremføring i norske selskaper.
Skattemessige underskudd i norske selskaper har ingen utløpsdato. Brutto utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring i norske selskaper
utgjør MNOK 90,8, hvorav MNOK 37,2 ikke er bokført. TTS forventer positive resultater som vil generer positive skattemessige resultater i fremtiden. Skattemessige resultater i fremtiden kan motregnes
mot tidligere underskudd, som medfører en realisering av skattefordelen knyttet til tidligere skattemessige underskudd. En vurdering av reversering
av utsatt skattefordel er utført i henhold til krav i IFRS. Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring som ikke forventes å bli utnyttet
innen seks år er ikke bokført.
Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes
mot:
- konsernet har skattbare resultater som kan motregnes mot tidligere underskudd
- konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller
- skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker
Betal b ar skatt i b ala n se n
Betalbar skatt
Forskuddsbetalt skatt
Sum betalbar skatt i balansen 31.12
2012
2011
17 196
-15 055
2 141
30 469
-19 327
11 142
Husleie, kostnader lokaler
EDB-kostnader
Markedsføring, reiser
Konsulenter og eksterne tjenester
Annet
Sum annen driftskostnad, videreført virksomhet
Sum annen driftskostnad avhendet virksomhet
2012
46 746
18 049
37 145
28 696
76 880
207 516
2011
44 218
18 573
35 529
68 548
40 819
207 687
-
60 498
Note 22 Nærstående parter
(Tall i 1000 NOK)
TTS Group ASA er morselskap. Selskapet har hovedkontor og er notert i Norge.
Det har ikke vært andre transaksjoner mellom konsernet og aksjonærene med unntak av utbetaling av ekstraordinært utbytte og tilbakebetaling av
kapital i 2012.
Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollert virksomhet (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen er å anse
som nærstående parter.
Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet. Alle transaksjoner er foretatt som
del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Per 31.12.2012 er det ikke foretatt nedskrivninger på fordringer konsernet har til gode på
nærstående parter. Vurdering om nedskrivning gjøres årlig basert på markedet generelt og finansiell stilling til nærstående part. I forbindelse med salget av TTS Energy AS og boreutstyrsvirksomheten ble TTS Offshore Handling Equipment AS etablert. Eiendeler og gjeld relatert
til virksomheten knyttet til offshore kraner, som tidligere låg i TTS Energy AS, ble overført til TTS Offshore Handling Equipment AS. Alle eiendeler og
all gjeld er videreført til bokførte verdier i konsernet. Konsernet har et transaksjonsselskap, TTS Hua Hai AB, der deler av omsetningen fra felleskontrollert virksomhet til ikke nærstående parter har blitt
registrert. Gjennom 2012 har en gått over til at omsetningen fra felleskontrollert virksomhet går direkte til ikke nærstående part. Overgangen vil
fortsette i 2013 til alle pågående kontrakter er ferdigstilt. Omfanget av transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter vil reduseres vesentlig
som en følge av denne omleggingen. Omleggingen medfører også en reduksjon i omsetningen registrert i konsernet. Det er ikke ventet andre
virkninger for konsernet som følge av nevnte omlegging.
TTS Group ASA har investert MUSD 5 (MNOK 29) i Sigma Drilling AS (Sigma) i forbindelse med at Sigma kontraherer et boreskip ved STX Offshore
and Shipbuilding Co. Ltd. i Korea. Skeie gruppen som kontrollerer ca. 30 % av aksjene i TTS Group ASA har separat investert i Sigma.
Note 20 Annen kortsiktig gjeld
Felleskontrollert virksomhet
Avsetning for overleverte prosjekter (se note 24)
Avsetning for garantiforpliktelser (se note 24)
Andre avsetninger til forpliktelser (se note 24)
Objekt av terminsikringer (se note 23)
Annen kortsiktig gjeld
Sum annen kortsiktig gjeld
Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato.
2012
2011
8 853
5 212
116 966
249 825
28 901
98 472
Salg av varer og tjenester:
(Tall i 1000 NOK)
2012
233 484
45 242
10 624
23 180
192 555
505 085
2011
186 816
83 145
15 483
20 710
191 738
497 892
Kjøp av varer og tjenester:
Felleskontrollert virksomhet
Bala n seposter som f ølge av kjøp og salg av varer og tje n ester :
Fordringer:
Felleskontrollert virksomhet
Gjeld:
Felleskontrollert virksomhet
214
Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 17.
Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.
90
84 539
91
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 23 Derivater
Note 25 Finansposter, herunder valutagevinst og -tap
(Tall i 1000 NOK)
(Tall i 1000 NOK)
2012
2011
MTM-verdi
Eiendeler
Forpliktelser
Eiendeler
Forpliktelser
Valutaterminkontrakter - virkelig verdi sikring
22 130
9 490
23 705
110 161
Valutaterminkontrakter til virkelig verdi over resultatet
1 050
-2 995
-1 610
Valutaterminkontrakter totalt
23 180
9 490
48 777
69 666
Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler
eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.
Annen renteinntekt
Netto andre finansiell inntekter og kostnader
Renter på obligasjonslån
Effektiv rente på ansvarlig konvertibelt lån (se note 15)
Renter på gjeld til finansinstitusjoner og andre
Sum finansposter og valutatap/-gevinst, videreført virksomhet
2012
10 223
-33 307
-15 189
-13 654
-13 745
-65 672
2011
3 662
19 109
-26 762
-19 239
-50 364
-73 594
Sum finansposter og valutatap/-gevinst, avhendet virksomhet
-
-3 333
Forfall
Q1 2013
Q2 2013
Q3 2013
Q4 2013
2014
2015 og senere
Total
Netto markedsverdi
3 207
2 996
2 004
513
4 690
280
13 690
Netto annen finanskostnad består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonsomkostninger med bank.
Valutatermi n ko ntrakter : Note 26 Valutaendringers effekt på egenkapital
Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31.12.2012 er MNOK 1 595 mot MNOK 3 121 2011.
Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. Verdien er satt
til observerbare markedspriser, se note 27.
TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdisikring. I tillegg har konsernet
sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig
behandlet til virkelig verdi over resultat.
Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller
gjelden som sikres. Den inefektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til TNOK 589 og er ført sammen med verdiendringen i derivatene.
Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er
regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som
på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er inkludert i henholdsvis andre
kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder
eller leverandører.
For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt. 2.10 og 3.1.
Note 24 Avsetninger til forpliktelser
(Tall i 1000 NOK)
1.1.2011
Årets avsetninger
Benyttet i løpet av året
31.12.2011
Overleverte
prosjekter *
139 774
98 608
-51 566
186 816
Garantier
63 149
42 009
-22 013
83 145
Øvrig
38 012
-18 609
-3 920
15 483
Sum
240 936
122 007
-77 499
285 444
1.1.2012
Kjøp
Salg
Årets avsetninger
Benyttet i løpet av året
Omregningsdifferanser valuta
31.12.2012
Overleverte
prosjekter *
186 816
19 488
-1 173
77 449
-46 362
-2 734
233 484
Garantier
83 145
4 380
-21 609
43 346
-62 589
-1 431
45 242
Øvrig
15 483
-10 071
50 238
-44 605
-421
10 624
Sum
285 444
23 868
-32 853
171 033
-153 556
-4 586
289 350
2012
289 350
2011
285 444
Klassifikasjon i balansen
Presentert som annen kortsiktig gjeld, se note 20
20
12
(Tall i 1000 NOK)
Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske
virksomhetene som ikke er en integrert del av driften i konsernet.
Per 1.1.2011
Omregningsdifferanser 2011
Konsernselskap
Felleskontrollert virksomhet
Netto endring 2011
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2011
12 844
(16 246)
(16 246)
(3 402)
Omregningsdifferanser 2012
Konsernselskap
Felleskontrollert virksomhet
Pr. 31.12.2011
(10 586)
(10 708)
(21 294)
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2012
(24 696)
* Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.18 og 4.
92
93
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 27 Finansiell risikostyring
(Tall i 1000 NOK)
Eiendeler innregnet til virkelig verdi
Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.10, 2.12, 2.13, 2.14 og 2,16
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3.
Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene.
Klassi fiseri n g av fi n a nsielle eie ndele R Derivater
knyttet til
sikringsformål
Finansielle anleggsmidler
Aksjer holdt for salg
Andre fordringer
-
-
28 895
-
Totalt
Derivater
knyttet til
sikringsformål
28 895
-
-
Nivå 2
Nivå 3
2011
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Aksjer holdt for salg
28 895
-
-
28 895
222
-
-
222
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold
22 130
-
22 130
-
23 705
-
23 705
-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold
1 050
-
1 050
-
-2 995
-
-2 995
-
9 490
-
9 490
-
110 161
-
110 161
-
-
-
-
-
-1 610
-
-1 610
-
Forpliktelser innregnet til virkelig verdi
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold
2011
Eiendeler
Utlån og tilgjengelig
fordringer
for salg
Nivå 1
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold
2012
2012
Eiendeler
Utlån og tilgjengelig
fordringer
for salg
-
Totalt
222
-
222
-
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer
368 706
368 706
468 875
468 875
Andre kortsiktige fordringer
87 055
87 055
213 084
213 084
Opptjent, ikke fakturert produksjon
667 486
667 486
317 756
317 756
Derivater1)
23 180
23 180
20 710
20 710
Forskudd til leverandører
49 306
49 306
146 426
146 426
Kontanter og kontantekvivalenter
227 666
227 666
434 750
434 750
Sum finansielle eiendeler
23 180 1 400 219
28 895 1 452 294
20 710 1 580 891
222 1 601 823
Note 28 Oppkjøp
(Tall i 1000 NOK)
Oppkjøp i 2012
Kjøp av Neuenfelder Mascinenfabrik GmbH (NMF)
Den 20.8.2012 kjøpte TTS Group ASA 100 % av aksjene i Neuenfelder Mascinenfabrik. Selskapet er lokalisert i Hamburg, Tyskland. NMF leverer skipskraner
innenfor offshore, super tungløft, tungløft, universalkraner og kraner for container og skipslast. Selskapet designer, utvikler og produserer egne kraner.
Produktspekteret til NMF utfyller og forsterker TTS sin markedsposisjon innenfor markedet knyttet til marine og offshore kraner. Eiendeler kjøpt og forpliktelser pådratt
Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser i NMF på oppkjøpstidspunktet var:
Virkelig verdi innregnet på kjøpstidspunkt
(20.8.2012)
Klassi fiseri n g av f i n a n sielle f orpliktelser
2012
Derivater
knyttet til
sikringsformål
Eiendeler
2011
Andre
finansielle
forpliktelser
Totalt
Derivater
knyttet til
sikringsformål
Andre
finansielle
forpliktelser
Totalt
Andre immaterielle eiendeler (note 7)
28 991
Maksiner og transportmidler (note 6)
25 939
Inventar, kontorutstyr, etc. (note 6)
4 179
Langsiktige finansielle forpliktelser
Varelager
Rentebærende langsiktig gjeld
Kundefordringer
58 174
Andre kortsiktige eiendeler
25 785
-
81 330
81 330
-
187 984
187 984
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Bankinnskudd
Første års avdrag på langsiktig gjeld
Sum identifiserbare eiendeler
-
3 000
3 000
-
461 593
461 593
Rentebærende kortsiktig gjeld
-
26 587
26 587
-
293 792
293 792
Forskudd fra kunder
-
454 589
454 589
-
616 516
616 516
Kostnader anlegg u/utførelse
-
95 154
95 154
-
98 843
98 843
Derivater 1)
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Sum finansielle forpliktelser
9 490
-
9 490
108 551
-
108 551
-
950 842
950 842
-
894 709
894 709
9 490
1 611 502
1 620 992
108 551
2 553 437
2 661 988
Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:
Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte market-to-market kurs på
balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse. Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til
markedsbetingelser og flytende rente.
1)
Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i
utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:
242 204
10 011
395 283
Forpliktelser
Utsatt skatt
Langsiktig gjeld til nærstående parter (note 22)
Gjeld til kredittinstitusjoner
Andre forpliktelser
Leverandørgjeld
Forskuddsbetalinger fra kunder
Andre kortsiktige forpliktelser
8 607
69 454
26 457
120 925
77 753
183 363
8 084
Sum identifiserbare forpliktelser
494 643
Netto identifiserbare eiendeler til virkelig verdi
-99 360
Goodwill allokert (note 7)
157 761
Vederlag
58 401
Nivå1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
Nivå 2: input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller
indirekte (dvs. utledet fra priser)
Nivå 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)
94
95
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 28 forts.
20
12
Note 29 Avhendet virksomhet
(Tall i 1000 NOK)
Virkelig verdi av kundefordringer beløper seg til MNOK 58,2. Det er ikke foretatt nedskrivninger av kundefordringer og det forventes at utestående beløp vil bli
betalt i sin helhet.
De er før oppkjøpet gjor avsetinger for tap på kontrakter i arbeid i størrelsesorden MNOK 86,8.
Kostpris ikke allokert til identifiserbare eiendeler og forpliktelser er MNOK 157,8. Beløpet er klassifiert som goodwill. Goodwill er i hovdsak relatert til
generell ekspertise og forventede synergier knyttet til utfylling og styrking av TTS sin markedsposisjon i etterkant av oppkjøpet. Innregnet goodwill er ikke
fradragsberettiget i skattepliktig inntekt.
Kundeportefølje, ordrereserve og teknoligi verdsatt til MNOK 28,6 er innregnet som immaterielle eiendeler, da disse klassifiserer for innregning som immaterielle
eiendeler etter IAS 38. Se note 7 for mer informasjon knyttet til immaterielle eiendeler. NMF har fra oppkjøpstidspunktet bidratt med driftsinntekter på MNOK 254 (MEUR 34,5). Resultat før skatt fra NMF fra oppkjøpstidspuntket er MNOK -7,1 (MEUR
-1,0). Dersom oppkjøpet hadde funnet sted 1.1.2012 ville estimert omseting fra NMF vore MNOK 700 (MERU 95) og resultatbidrag før skatt vill vært MNOK -22
(MEUR -3). I estimatet knyttet til omsetning og resultat fra 1.1.2012 er det antatt at vurderingen knyttet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet hadde vært de
samme dersom oppkjøpsdatoen hadde vært 1.1.2012.
Vederlag
20.8.2012
Kontant vedlerlag
58 401
Betinget vederlag
-
Sum vederlag
58 401
Analyse av kontantstrøm knyttet til oppkjøpet.
Transaksjonskostnader
-1 018
Netto bank, kontanter i kjøpt virksomhet
10 011
Netto betalt for aksjer i NMF inkludert oppgjør av netto rentebærende gjeld
Netto kontantstrøm knyttet til oppkjøpet
-154 312
-145 319
Transaksjonkostnader er lave knyttet til oppkjøpet. TTS har i hovedsak benyttet interne ressurser. Eksterne kostnader ved oppkjøpet er MNOK 1,0 (se over). Både
eksterne og interne oppkjøpskostnader er innregnet i resultatet når de er påløpt.
NMF var inkludert i konsernregnskapet til TTS første gang i tredje kvartal 2012. Virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøpet var da basert på midlertidige
kalkuleringer basert på interne verdivurderinger. Som en følge av ny informasjon om forhold som forelå på oppkjøpstidspunktet har virkelig verdi knyttet til arbeid
under utførelse blitt endret. Endringen medører en økning i goodwill allokert på MNOK 55.
Avhe n det virksomhet i 2 01 2
TTS Group ASA sluttførte den 6.6.2012 salget av boreutstyrsvirksomheten, en del av Energy divisjonen, med tilhørende datterselskaper til Cameron
International Corporation (NYSE: CAM) for MUSD 270 med tillegg av en treårig inntjeningsbasert vederlagsmodell. Offshore Handling (offshore kraner og
vinsjer) som er den del av Energy divisjonen var ikke inkludert i salget.
Salget ble annonsert første gang 18.4.2012 og den 4.6.2012 ble et informasjonsdokument knyttet til salget av boreutstyrsvirksomheten godkjent
av styret og offentliggjort. Foreløpig resultat knyttet til transaksjonene var på dette tidspunktet estimert til MNOK 300, som også ble rapportert i
andre kvartal 2012. Den 27.9.2012 ble salget av boreutstyrsvirksomheten oppgjort, og endelig resultat fra salget ble endret til MNOK 420 før treårig
inntjeningsbasert vederlagsmodell. Endring i resultat ble innregnet i tredje kvartal 2012. Oppgjøret hadde begrenset likviditetseffekt. ”
Som en følge av salget av boreutstyrsvirksomheten er konsolidert oppstilling av totalresultat og konsolidert oppstilling av kontantstrømmer for 2011
omregnet slik at de viser resultat og kontantstrøm som om salget hadde funnet sted før sammenligningsperioden. Transaksjonen inkluderte 307 ansatte.
Resultat fra boreutstyrsvirksomheten er inkludert i resultat etter skatt fra avhendet virksomhet med følgende tall:
Resultat avhendet virksomhet:
2012 (t.o.m. 6.6.2012)
2011
Driftsinntekter (note 2)
558 717
965 397
Varekostnader (note 3)
353 602
620 120
Lønnskostnader m.m. (note 4 og 5)
158 731
257 150
40 509
67 217
Andre driftskostnader (note 4 og 21)
Justering konsernavgift
-6 134
-6 720
12 009
27 630
Avskrivning / nedskrivning (note 6 og 7)
15 372
32 666
Driftsresultat (EBIT)
-3 363
-5 036
-9 035
-3 333
-12 398
-8 369
9 973
-6 252
Resultat etter skatt
-2 425
-14 621
Gevinst salg av boreutstyrsvirksomheten
420 587
-
-
-
Driftsresultat før avskrivning og nedskrivning (EBITDA)
Netto finansposter (note 25)
Resultat før skatt
Skattekostnad (note 19)
Skatt på gevinst salg av boreutstyrsvirksomheten
Netto gevinst etter skatt
420 587
-
(2 425)
(14 621)
418 162
(14 621)
Fortjeneste per aksje avhendet virksomhet (NOK per aksje)
5,03
-0,20
Utvannet resultat per aksje avhendet virksomhet (NOK per aksje)
4,09
-0,17
Resultat etter skatt avhendet virksomhet
Netto resultat fra avhendet virksomhet
I forbindelse med salget av boreutstyrsvirksomheten er MUSD 15 ikke oppgjort ved årsslutt 2012. Av dette er MUSD 7,5 ikke inkludert i netto
resultat fra avhendet virksomhet. Tilbakeholdt beløp er en del av vederlaget på MUSD 270. Den treårige inntjeningsbaserte vederlagsmodellen er
basert på at inntekter skal overstige et fastsatt nivå hvert av de tre årene. Første måling foretas i andre kvartal 2012. Grunnet usikkerhet knyttet
til beløp er ikke det tatt til inntekt noe knyttet til den treårige inntjeningsbaserte vederlagsmodellen per 31.12.2012.
96
97
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 29 forts.
Finansiell stilling - Energy divisjonen1):
31.12.2011
Eiendeler:
Immaterielle eiendeler (note 7)
Anleggsmidler (note 6)
780 435
38 443
Investeringer i felleskontrollert virksomhet (note 10)
3 914
Varelager
226 820
Kundefordringer
189 172
Andre kortsiktige fordringer
Bank
Sum eiendeler
44 325
-76 628
1 206 481
Forpliktelser:
Gjeld til kredittinstitusjoner
130 244
Leverandørgjeld
109 352
Betalbar skatt
Forskuddsbetalt fra kunder
Andre kortsiktige forpliktelser
25 745
177 607
83 034
Sum forpliktelser
525 982
Netto eiendeler direkte tilknyttet avhendet virksomhet
680 499
1)
Tall over viser konsernverdier for avhendet virksomhet (boreutstyrsvirksomheten) per 31.12.2012
Note 30 Betingede forpliktelser
Vanlige krav mot selskaper i konsernet reises regelmessig som en konsekvens av ordinær virksomhet. Disse kravene er en del av den ordinære
virksomheten og generelt dekkes dette av avsetninger for garantier og avsetninger for overleverte prosjekter, se note 24. TTS har vurdert at det er
avsett tilstrekkelig for dekning av krav som reises i forbindelse med ordinær drift. TTS er ikke involvert i andre pågående tvister som er forventet å gi vesentlige forpliktelser for konsernet. Note 31 Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser for TTS Group ASA. Hendelser for TTS konsernet er som følger:
Den 5.2.2013 meldte TTS Group ASA at det har gjennom sitt datterselskap TTS Offshore Handling Equipment AS inngått kontrakt for leveranse av en
avansert offshorekran til en verdi av MNOK 65. Kontrakten er inngått med Kleven Verft AS i Norge og gjelder levering av en undervannskran på et
konstruksjonsfartøy for REM Offshore ASA.
Den 8.2.2013 meldte TTS Group ASA at det har gjennom sitt datterselskap TTS Marine AB inngått en kontrakt til en verdi av MNOK 75.
Kontrakten er med Xiamen Shipbuilding Industri Co. Ltd. i Kina og gjelder levering av utstyr til tre Panamax bilskip under bygging for Höegh
Autoliners.
98
99
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Resultatregnskap
TTS group ASA
1. januar - 31. desember
(Tall i NO K 10 0 0 )
Note
NGAAP
NGAAP
2012
2011
O perati n g i n come
Konsernavgift fra TTS - døtre
16
24 090
28 138
24 090
28 138
24 249
367
16 289
22 634
303
16 992
40 905
39 929
-16 815
-11 791
404 167
28 607
4 780
-5 416
-39 866
-23 329
103 353
48 856
1 017
-11 634
-76 859
1 032
Resultat av finansposter
368 943
65 765
Resultat før skattekostnad
Skatt
352 128
61
53 974
5 134
352 067
48 840
-86 606
-
-265 461
-48 840
Sum driftsinntekter
DRI F TS KO S T N ADE R
Lønnskostnader m.m.
Avskrivning på varige driftsmidler
Annen driftskostnad
1, 2
3
1, 15
Sum driftskostnader
Driftsresultat
F I N A NS I NN TE KTE R O G - KO S T N ADE R
Resultat på investering i datterselskap
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
Annen renteinntekt
Rentekostnad fra foretak i samme konsern
Annen rentekostnad
Annen finanskostnad
17
17
17
17
17
17
12
Årsresultat
Avsetning foreslått utbytte
Disponering, overført til annen egenkapital
100
11
101
20
12
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Finansiell stilling
TTS group ASA
EIENDELER
( Tall i N O K 10 0 0 )
EGENKAPITAL OG GJELD
Note
NGAAP
NGAAP
2012
2011
Note
NGAAP
NGAAP
2012
2011
9 527
-32
149 377
158 872
37 845
-18
384 891
422 718
Annen egenkapital
Sum opptjent egenkapital
324 591
324 591
208 598
208 598
Sum egenkapital
483 462
631 316
2
7, 9
7, 8
1 045
75 330
6 000
82 375
152 620
9 000
161 620
7
7, 8
8, 13
3 000
22 727
3 098
4 845
1 567
86 606
304 513
18 648
445 004
400 000
203 000
3 873
2 099
1 432
2 932
11 976
625 312
527 379
786 932
1 010 841
1 418 248
Egenkapital
Anleggsmidler
INNB E TALT E G E N KAP I TAL
IMMAT E R I E L L E E I E N D E L E R
Utsatt skattefordel
(Tall i NO K 10 0 0 )
12
Sum immaterielle eiendeler
33 035
28 005
33 035
28 005
Aksjekapital
Egne aksjer
Overkursfond
Sum innskutt egenkapital
11
11
VAR IGE D R I F T SM I D L E R
Maskiner og transportmidler
3
166
203
Inventar og kontorutstyr
3
3 599
1 538
3 765
1 741
Sum varige driftsmidler
O P P TJE NT E G E N KAP I TAL
F I N A N S I E L L E A N L E G G SM I D L ER
Investeringer i datterselskaper
5, 8
626 093
1 024 821
5
8 683
8 683
Lån til foretak i samme konsern
6, 8
204 201
174 021
Investeringer i aksjer og andeler
4
28 895
222
Pensjonsmidler
2
-
186
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Sum finansielle anleggsmidler
867 872
1 207 933
Sum anleggsmidler
904 672
1 237 679
34 682
-
6, 8, 16
11 631
12 969
6, 16
4 167
4 589
6
11 635
4 974
6, 8
40 907
43 795
103 022
66 327
3 147
114 242
106 168
180 569
1 010 841
1 418 248
Omløpsmidler
FORDRINGER
Kundefordringer
Konserninterne kundefordringer
Fordringer felleskontrollert virksomhet
Andre fordringer
Andre konserninterne fordringer
Sum fordringer
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
13
Gjeld
ANN E N LA N G S I KTI G G JE LD
Pensjonsforpliktelse
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sum annen langsiktig gjeld
KO RTS I KTI G G JE LD
Obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Kassekreditt
Leverandørgjeld
Konsernintern leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
Avsatt til utbytte
Annen konsernintern gjeld
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
16
11
13
14
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Bergen, 17. april 2013
Styret i TTS Group ASA
Trym Skeie
Chairman of the board
Ole Henrig Askvik
board MEMBER
102
Kjerstin Fyllingen
board MEMBER
Anne Breive
board MEMBER
Mona Lucille Tellnes Halvorsen
board MEMBER
Bjarne Skeie
board MEMBER
Jan Magne Galåen
board MEMBER
Johannes D. Neteland
CEO & President
103
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Kontantstrømoppstilling
Egenkapitaloppstilling
TTS group ASA
TTS group ASA
( Tall i N O K 10 0 0 )
2012
Aksjekapital
Egne
aksjer
Egenkapital per 31.12.2010
Virkning av endring i regnskapsprinsipp
37 316
-
2011
(Tall i NO K 10 0 0 )
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt
352 128
53 974
-404 167
-103 353
Betalt skatt
-60
-
Avskrivning
367
303
Inntekt fra investeringer i datterselskaper
Opsjonskostnad uten kontanteffekt
Netto rentekostnader
Valutatap/gevinst på konserninterne lån
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning
Endring i andre kortsiktig aktive og gjeldsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Utbetaling ved kjøp av datterselskaper
-18
-
376 057 138 123
8 969
-134
21 634
48 840
551 478
9 499
-134
21 634
48 840
-3 393
Egenkapital per 31.12.2011
37 845
-18
384 891 208 598
631 316
1 231
1 032
-1 850
40 836
-34 255
29 036
-28 673
-
Egenkapital per 1.1.2012
Egne aksjer
Emisjon
Emisjonskostnader
Opsjoner
Egenkapitalandel utledet fra konvertibelt ansvarlig obligasjonslån
Utbytte, betalt
Utbytte, avsatt
Tilbakebetaling av innbetalt egenkapital
Årets resultat
37 845
5 457
-33 775
-
-18
-130
116
-
384 891 208 598
-4 348
94 836
-349
2 575
- -12 933
- -134 646
- -86 606
-330 001
-116
- 352 067
631 316
-4 478
100 293
-349
2 575
-12 933
-134 646
-86 606
-363 776
352 067
9 527
-32
149 377 324 591
483 462
-
6 055
6 402
-2 391
-4 227
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld til datterselskaper
-30 180
47 777
Netto endring konsernkontoordning
175 850
64 779
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
37 316
530
-
-
1 218 074
Innbetaling utbytte fra datterselskaper
621 576
-70 098
-
-
Utbetaling ved investering i anleggsmidler
376 057 208 221
- -70 098
39 637
-120 172
Innbetaling konsernbidrag fra datterselskaper
-18
-
1 422
-60 100
Innbetaling ved salg av datterselskaper
Sum
16 675
-130 318
Utbetaling kapitalinnskudd i datterselskaper
Annen
EK
Egenkapital per 1.1.2011
Emisjon
Emisjonskostnader
Egenkapitalandel utledet fra konvertibelt ansvarlig obligasjonslån
Årets resultat
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler
Overkursfond
-
167 600
1 148 317
162 159
Egenkapital per 31.12.2012
20
12
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling ved nedbetaling av konvertibel obligasjon
-97 155
-
Innbetaling ved opptrekk av ny langsiktig og kortsiktig gjeld
-
186 000
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig og kortsiktig gjeld
-603 000
-156 590
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld i avhendet virksomhet
-130 000
-
22 727
-81 330
Netto endring i kassekreditt
Utbetaling av utbytte
-134 646
-
Utbetaling av innbetalt kapital
-363 776
-
Utbetaling ved kjøp egne aksjer
-4 478
-
-349
-
Utbetaling renter
-14 774
-39 637
Innbetalinger av egenkapital
100 293
9 365
-1 225 158
-82 192
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
-111 096
109 003
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
114 242
5 239
3 146
114 242
3 147
114 242
177 273
119 000
Kostnader knyttet til kapitalendringer
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
Beholdning består av:
Bankinnskudd
Ubrukt kredittfasilitet
104
105
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Regnskapsprinsipper
TTS group ASA
Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god
regnskapsskikk i Norge.
Datterselskap, tilknyttet selskap
Datterselskaper er vurdert etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig
verdi. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskaper
innregnes som finansinntekt, med unntak dersom utdeling fra
datterselskaper overstiger opptjente resultater i eierperioden. Utdelinger
som overstiger resultater i eierperioden regnes som tilbakebetaling av
investert kapital og innregnes som reduksjon av investert beløp. Frem til
2012 ble investeringer i datterselskaper og tilknyttet selskap innregnet
i henhold til egenkapitalmetoden. Sammenligningstall for 2011 er
omarbeidet til nytt prinsipp. Se note 5 for ytterligere informasjon.
Driftsinntekter
Netto pensjonskostnad i perioden klassifiseres som lønn og annen
personalkostnad. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt
pensjonspremie for pensjonsordninger og periodisert endring i netto
pensjonsforpliktelse.
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare
skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag
av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige
og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring
ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende
midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode
er utlignet og nettoført.
Betalbar skatt og endring i utsatt skatt innregnes direkte i egenkapitalen i
de tilfeller skatt relateres til egenkapitaltransaksjoner.
Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som
er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som tjenestene
leveres.
Valuta
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til
betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til
varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig
gjeld.
Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk
valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på
transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi
uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på
måletidspunktet.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre
finansposter
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig
verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld
balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Ved årsskiftet er følgende omregningskurser benyttet:
EUR = 7,3410
SEK = 0,8549
USD = 5,5664
CNY = 0,8935
SGD = 4,5565
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende
etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på
grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg
gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke
antatt tap.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets
levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under
driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets
kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom bokført verdi av
varige driftsmidler overstiger gjenvinnbart beløp foretas nedskrivning
til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi
eller netto salgsverdi. Fastsettelse av bruksverdi gjøres ved å diskontere
forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelene.
Pensjonskostnader
Pensjonsordninger er ytelsesbasert. Ytelsesbasert pensjonsordning
verdsettes til nåverdi av framtidige pensjonsforpliktelser fratrukket virkelig
verdi av pensjonsmidler.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på
transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til
norske kroner ved å benytte balansedagens kurs.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og
andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig
kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato
kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd.
Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs.
Opptrekk på kassekreditt klassifiseres som kortsiktig gjeld.
Bruk av estimater
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket
resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre
eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av
årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening
basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering
av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning
på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet,
frivillig avgang, osv. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i
pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det
samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av
pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).
106
107
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Noter
Note 1 forts.
Note 1Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.
Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra TTS
Energy AS som dels har en lukket ytelsesbasert ordning, og dels en innskuddsbasert ordning. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale
pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt. Oppsigelsestid for konsernsjef er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusive oppsigelsestid, og fra 6 til 24 måneder for øvrig
konsernledelse.
Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for
konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/
konsernsjef.
20
12
TTS group ASA
( Tall i N O K 10 0 0 )
Lønnskostnader
Lønn/ opsjoner m.m.
2012
2011
16 671
15 442
Arbeidsgiveravgift
2 882
2 234
Pensjonskostnader
3 532
2 395
Andre ytelser
1 164
2 563
24 249
22 634
12
Sum lønnskostnader
Antall ansatte per 31.12.
G odtgjørelse til ko n ser n sje f og ko nser n ledelse n 2 01 2 : Navn
Johannes D. Neteland
Posisjon
Konsernsjef
11
Arild Apelthun
Finansdirektør
Miao Reinlund
Kommunikasjonsdirektør
Ivar K. Hanson
Direktør operasjon
Nina Seter
HR & HMS direktør (fra 12.2012)
Grunnlønn
1 941
Andre
ytelser
136
1 594
14
Bonus Opsjoner
1 584
474
14
-
-
120
14
675
237
142
63
1
-
-
-
2011
350
325
Bjarne Skeie
200
200
Rune Selmar
-
140
Grunnlønn
Skattbar grunnlønn
Anne Breive
280
280
Andre ytelser
Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Kjerstin Fyllingen
240
240
Bonus betalt
Bonus utbetalt for det relevante året
Jan Magne Galåen2)
240
-
Opsjonsgevinst
Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
Karen Torine Mørkestøl
100
58
Jarle Dyrdal
100
58
Ole Henrik Askvik (fra 2012)
-
-
Mona L. Tellnes Halvorsen (fra 2012)
-
-
Total
1 510
1 302
1)
Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2012 er det benyttet
samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2012. Det samme gjelder for valgkomitéen.
2)
Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen.
Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.
G odtgjørelse til valgkomité
TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2012 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110.
103
882
2012
Godtgjørelse til styret
237
1 524
Trym Skeie
1)
705
Pensjonskostnad
1 163
Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon (konsernsjef) som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse
med endring av skattereglene per 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra
fylte 60 år.
Revisjo nsho n orar
2012
2011
Lovpålagt revisjon
915
913
Andre attestasjonstjenester
564
302
Annen bistand
Sum
930
211
2 409
1 427
P ri n sipper om fastsettelse av lø nn og a n n en godtgjørelse til lede nde a nsatte i selskapet
TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at
selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.
Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne
ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.
Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen
også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil
50 % for andre ledende ansatte.
Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som
aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer
med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet
tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. 108
109
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 2 Pensjon
Note 3 Varige driftsmidler
( Tall i N O K 10 0 0 )
(Tall i NO K 10 0 0 )
Selskapet er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har pensjonsordning som
tilfredsstiller kravene etter loven. De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte
fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden.
Pensjonsordningen inkluderer 25 personer per 31.12, herunder 12 pensjonister.
Balanseførte netto pensjonsforpliktelser er fastsatt som følger:
+
+
=
Markedsverdi av pensjonsmidler
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse
Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik
Ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening
Periodisert arbeidsgiveravgift
Netto pensjonsinnskudd/forpliktelser etter arbeidsgiveravgift
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
+
+
+
+
+
+
=
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Administrasjonskostnad
Resultatførte estimatendringer og estimatavvik
Endring i arbeidsgiveravgift
Kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening
Tap ved reduksjon av pensjonsordning
Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader
Endring i balanseførte midler:
Balanseført verdi 1.1.
Kostnad resultatført i året (se over)
+/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie
= Balanseført verdi 31.12.
2011
Forsikret
24 700
-26 389
1 986
-111
186
2012
Forsikret
2 687
857
-832
225
183
414
3 532
2011
Forsikret
2 044
599
-887
191
174
274
2 395
2012
1 86
3 532
2 302
-1 045
2011
1 218
2 395
1 363
186
Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene:
Diskonteringsrente
Avkastning på pensjonsmidler
Årlig lønnsvekst
Årlig G-regulering
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling
Frivillig avgang
Uttakstilbøyelighet AFP
Arbeidsgiveravgift
2011
31.12.
1.1.
31.12.
1.1.
3,90 %
4,00 %
3,30 %
4,80 %
3,30 %
4,80 %
3,20 %
4,60 %
3,50 %
3,25 %
3,25 %
8%-0%
0,00 %
14,10 %
4,00 %
3,75 %
3,75 %
10,00 %
45,00 %
14,10 %
4,00 %
3,75 %
3,75 %
10,00 %
45,00 %
14,10 %
4,00 %
3,75 %
3,75 %
10,00 %
45,00 %
14,10 %
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4. Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på foreliggende anbefaling som ble publisert 4.1.2013. TTS konsernet benytter korridorvurderinger
knyttet til regnskapsføring av pensjoner, og fordeler effekter av korridorløsning over resterende opptjeningsperiode. Slik sett vil effekt av
justerte økonomiske beregningsforutsetninger ikke ha effekt på pensjonskostnaden som er påløpt i 2012.
Diskonteringsrente benyttet for 2012 er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette representerer en endring fra 2011,
da diskonteringsrente var basert på norske statsobligasjonsrenter.
Godkjente endringer knyttet til prinsipp for innregning av pensjonsforpliktelser i IAS 19 vil fjerne konsernets nåværende mulighet for å allokere
effekter av aktuarberegninger over gjenværende opptjeningstid. Ikke innregnet aktuarielt tap pr 31.12.2012 er MNOK 4,0. Endringer i IAS 19 er
effektive med virkning fra 1.1.2013.
110
Inventar/
kontorutst.
Sum
948
-545
403
3 946
-130
3 816
4 894
-675
4 219
403
-200
203
3 816
4 227
-6 402
-103
1 538
4 219
4 227
-6 402
-303
1 741
948
-745
203
1 771
-233
1 538
2 719
-978
1 741
P er 1 . 1 . 2 011
2012
Forsikret
25 863
-30 286
4 002
-624
-1 045
2012
Maskiner/
transp.midler
20
12
Anskaffelseskost 1.1.
Akkumulerte avskrivninger 1.1.
Balanseført verdi 1.1.2011
Reg n skapsåret 2 011
Balanseført verdi 1.1.
Oppkjøp
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2011
P r . 31 . 1 2 . 2 011
Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.2011
Reg n skapsåret 2 01 2
Balanseført verdi 1.1.
Oppkjøp
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
203
1 538
123
-160
2 269
-207
1 741
2 392
-367
Balanseført verdi 31.12.2012
166
3 599
3 765
1 071
-905
166
4 040
-440
3 599
5 111
-1 345
3 765
P r . 31 . 1 2 . 2 01 2
Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.2012
Avskrivningsplan
Lineær
Lineær
Avskrivningstid
5 år
3-10 år
Selskapet har ikke leieavtaler klassifisert som finansiell leie.
Operasjonelle leieavtaler:
TTS Group ASA har inngått leieavtale for kontorlokaler. Leieavtalen er klassifisert som operasjonell leie. Årlig leiebetaling er MNOK 10,5. Deler av lokalene
fremleies til datterselskaper. Netto mottatt leie fra datterselskaper er MNOK 9,2. Leieavtalen for kontorlokaler utløper i 2018. TTS Group ASA har opsjon
på forlengelse (5+5 år) av avtalen til gjeldende markedspriser.
Note 4 Aksjer i andre selskaper
(Tall i NO K 10 0 0 )
Eierandel
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
2012
2011
Anleggsmidler
Shin Young Heavy Industry
13.4 %
222
222
222
FastShip Inc. 1)
6.7 %
13 326
Sigma Drilling AS
0
28 673
28 673
Andre
2
Sum aksjer andre foretak
42 223
28 895
222
Andre investeringer er i sin helhet klassifisert som tilgjengelig for salg.
1)
I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1 NOK.
Det er ingen pågående aktivitet i prosjektet, og selskapets patenter er utløpt. Selskapet er per 31.12.2012 fortsatt holdt aktivt for rettslig avklaring av
patenttvist i USA. Ettersom prosjektet ikke blir realisert har TTS tapsført hele sin investering på 19,0 inkludert konvertibelt lån. Se note 6 vedrørende
konvertibelt lån.
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de bokførte verdiene er nærmere beskrevet i regnskapsprinsippene.
111
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 5 Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet
( Tall i N O K 10 0 0 )
TTS GROUP ASA
In vesteri n g i datterselskaper , vurdert til a n ska f f elseskost
Datterselskaper
TTS Handling Systems AS
Norlift AS
TTS Ships Equipment AS
TTS Marine AB
TTS Marine Shanghai Co Ltd
Hydralift Marine AS
TTS Cranes Norway AS
TTS Marine AS
TTS Singapore Pte. Ltd.
TTS Greece Ltd.
TTS Marine Holding AB
TTS Port & Logistics Holding AB
TTS Offshore Handling Equipment AS
Neuenfelder Maschinenfabrik GmbH
TTS Energy AS (solgt i 2012)
Sum
Forretningskontor
Drøbak, Norge
Bergen, Norge
Bergen, Norge
Gøteborg, Sverige
Shanghai, Kina
Kristiansand, Norge
Bergen, Norge
Bergen, Norge
Singapore
Pireus, Hellas
Gøteborg, Sverige
Gøteborg, Sverige
Bergen, Norge
Hamburg, Tyskland
Kristiansand, Norge
Anskaffet
1994
1994
1996
2002
2002
2003
2007
2009
2009
2009
2011
2011
2012
2012
2007
Eierandel
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
0%
Stemmeandel
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
0%
Valuta
NOK
NOK
NOK
SEK
RMB
NOK
NOK
NOK
SGD
EUR
SEK
SEK
NOK
EUR
NOK
Aksjekapital
950 000
500 000
2 500 000
2 000 000
200 000
100 000
500 000
2 000 000
1 141 813
200 000
100 000
100 000
1 000 000
3 000 000
-
Antall
aksjer
95 000
500
2 500
2 000
3 500
1 000
1 000
1 000
1 141 813
2 000
1 000
1 000
100
3 000
-
Egenkapital
31.12
17 367
824
46 418
395 815
27 759
-52
-205
1 838
3 357
1 896
85
79
61 016
-57 356
-
Resultat
2012
4 714
162
7 558
124 029
-78
-1
195
-18 569
1 383
198
-7
916
-7 115
-
Anskaffelseskost
33 296
6 262
36 897
295 816
4 705
115
516
51 020
5 064
1 812
86
86
60 100
130 318
626 093
Bokført verdi
2012
33 296
6 262
36 897
295 816
4 705
115
516
51 020
5 064
1 812
86
86
60 100
130 318
626 093
Bokført verdi
2011
26 493
6 262
28 134
295 816
4 705
115
516
51 020
5 064
1 812
86
86
604 712
1 024 821
Anskaffet
2005
Eierandel
50 %
Stemmeandel
50 %
Valuta
RMB
Aksjekapital
22 000 000
Antall
aksjer
2 200
Egenkapital
31.12
30 316
Resultat
2012
1 739
Anskaffelseskost
8 683
Bokført verdi
2012
8 683
Bokført verdi
2011
8 683
In vesteri n g i f ellesko ntrollert virksomhet, vurdert til a n skaf felseskost
Felleskontrollert virksomhet
TTS BoHai Machinery Co., Ltd
Forretningskontor
Dalian, China
Note 6 Kundefordringer og andre fordringer
TTTS Group ASA har endret vurderingsprinsipp for investeringer i datterselskaper og felleskontrollert virksomhet fra egenkapitalmetoden til laveste av
anskaffelseskost og virkelig verdi. Verdsetting av investeringer i datterselskaper og felleskontrollert virksomhet til kost reflekterer bedre den historiske
investeringen. Den finansielle stillingen for TTS konsernet er varetatt i konsernregnskapene for gruppen. Endringen har effekt på bokført verdi investeringer i
datterselskaper og felleskontrollert virksomhet og innregnede resultater fra investeringene i selskapsregnskapet til TTS Group ASA.
Endringer i vurderingsprinsipp medfører at resultatregnskap og balanse for 2011 er omregnet. Tabell nedenfor viser endringer foretatt i sammenligningstall:
(Tall i NO K 10 0 0 )
2012
Rapportert 2011,
egenkapitalmetoden
Effekt av endring i
regnskapsprinsipp
Rapportert 2011 etter
kostmetoden
Resultat av finansposter
-14 878
80 641
65 763
Resultat før skattekostnad
-26 669
80 641
53 972
Årsresultat
-31 803
80 641
48 838
1 007 861
16 960
1 024 821
15 909
-7 226
8 683
621 583
9 734
631 317
Investeringer i datterselskaper
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Kundefordringer
34 682
-
Konserninterne kundefordringer
11 631
12 969
4 167
4 589
40 907
43 795
1 789
1 324
Kundefordringer felleskontrollert virksomhet
Andre konserninterne fordringer
Merverdiavgift
Andre fordringer, inkludert forskuddsbetalinger
Kortsiktige fordringer
9 846
3 650
103 022
66 327
Fordri n ger med f or f all se n ere e n n ett år
Andre fordringer
Sum egenkapital
2011
-
-
204 201
174 021
Sum
204 201
Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer.
Tiltak for å unngå forsinkelser i oppgjør av interne fordringer er iverksatt.
221 056
Lån til foretak i samme konsern
Andre fordringer under finansielle anleggsmidler:
Lånekapital Fast Ship
1)
Andre fordringer
2012
2011
-
-
-
-
1)
TTS Group ASA har et konvertibelt lån TNOK 5 830 rettet mot FastShip Inc. Lånet ble skrevet ned med 4 549 TNOK i 2007, 138 TNOK i 2008 og ytterligere 1 143 TNOK i 2010.
Samtlige fordringer er langsiktige uten fastsatt forfallstidspunkt.
112
113
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 7 Langsiktig gjeld
Note 8 Pantstillelser og garantier
( Tall i N O K 10 0 0 )
(Tall i NO K 10 0 0 )
20
12
Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB)
AVDR A G SP R O F I L O G F O R F A L L
Saldo 31.12.11
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016
Annen langsiktig gjeld
Sum nominell verdi langsiktig gjeld, inkludert
første års avdrag
- første års avdrag langsiktig gjeld
2013
2014
2015
2016
2017 og
senere
95 345
-
-
-
95 345
-
9 000
3 000
3 000
3 000
-
-
104 345
101 345
Forfall renter
Ramme
Trekk
119 000
-
Trekkfasilitet, drift
100 000
-
275 000
275 000
600 000
265 900
903 000
888 000
3 000
95 345
-
8 168
7 988
7 808
636
-
Saldo på TTS Group konsernkonto avtale; 31.12.2012, MNOK -22,7, 31.12.2011, MNOK 104,4.
Per 31.12.2012 deltar selskapene i Norge (ref note 5), samt TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB og TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i
konsernkontosystemet. Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktgarantier,
forskuddsgarantier og skattegarantier.
Forfall
Avdragsbetingelser
Pantelån
NOK
Nibor + 2,6 %
2012
ballong
-
200 000
Norsk Tillitsmann ASA
Obligasjon
NOK
Nibor + 3,375 %
2012
ballong
-
400 000
Norsk Tillitsmann ASA 1)
Konvertibelt
NOK
8,00 %
2016
ballong
95 345
192 500
Innovasjon Norge
Pantelån
NOK
6,00 %
2015
halvårlig
9 000
12 000
104 345
804 500
Total2)
Trekk
22 727
3 000
Nominell
Rente
Nordea ASA
Ramme
200 000
3 000
Valuta
Låntype
2011
Garantiramme for konsern
S pesi f ikasjo n av lå n
Langsiktige lån
2012
Konsernkonto 1)
-3 000
Sum nominell verdi langsiktig gjeld
TTS Group ASA har følgende kredittfasiliteter:
Nominell Nominell verdi
verdi 2012
2011
Se note 9 for utfyllende informasjon knyttet til konvertibel obligasjon. Bokført verdi per 31.12 er MNOK 75,3.
Netto bokført verdi langsiktige lån er MNOK 84,3 i 2012 og MNOK 764,6 i 2011.
Virkelig verdi er beregnet til tilnærmet lik bokført verdi da lånene er basert på markedsmessige vilkår og uten fast rente vilkår.
1)
2)
L å n e beti n gelser
Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger:
TTS Group egenkapitalandel skal minst være 27,5 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter.
Nordea aksepterer at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen. Egenkapitalandel dersom konvertibel innregnes som
egenkapital er 37,2 %. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2012.
1)
For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler stillet som sikkerhet ovenfor Nordea:
Pantesikret gjeld
2012
2011
31 727
212 000
Eiendeler til bokført verdi
Kunde- / konsernfordringer
254 681
190 098
295 816
Aksjer i TTS Marine AB
295 816
Aksjer i TTS Marine Shanghai Co Ltd. 1)
4 705
4 705
Sum eiendeler stilt til sikkerhet
555 202
490 619
1
) TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på MNOK 9,0. Innovasjon Norge
har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.
Note 9 Konvertibel gjeld
(Tall i NO K 10 0 0 )
I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8%
p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016
Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører
justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;
i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA
ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
iii. utbytte til eksisterende aksjonærer
iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer
Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011. I ekstraordinær
generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK
8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble
registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44
per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12 er konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.
TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca.
NOK 8,6 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer
under forutsetning av at mer enn 90 % av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse.
Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og
presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a. Effektiv rente
er klassifisert som finanskostnad.
114
115
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 9 forts.
20
12
Note 10 Refinansiering
(Tall i NO K 10 0 0 )
Den 6.12.2012 inngikk TTS Group ASA finansieringsavtale med Nordea. I tillegg etablerte TTS Group ASA en avtale med DNB den 21.12.2012.
De nye avtalene erstatter tidligere kreditt- og obligasjonsfasiliteter. De nye fasilitetene er tilpasset gruppens finansieringsbehov etter salget
av Energy divisjonen.
2 012
200 000
-7 500
-97 155
95 345
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 20121)
Nominell gjeld pr 31.12
Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 900, og består av;
- MNOK 100, 3 års låne fasilitet
- MNOK 200, 3 års flervaluta låne fasilitet
- MNOK 600, 3 års garantirammefasilitet Opptrekkskostnader
-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgs opsjon
-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011
1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012
17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011
9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012
1 900
75 330
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12
1)
MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,155 ble konvertert i april, mai og juni 2012.
Ingen konvertering foretatt etter juni 2012 og frem til april 2013.
Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon
2012
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi
95 345
11 754
Nominell rentekostnad
Kalkulert effektiv rentekostnad
13 654
2013
0
7 628
13 479
2014
0
7 628
14 589
2015
0
7 628
15 910
2016
0
381
827
Avtalen inneholder betingelser som gir begrensinger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening.
Sikkerhetsstillelser og pantstillelser i den tidligere avtalen er slettet. Nye sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse
av eiendom, maskiner, utstyr, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.
Note 11 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
(Tall i NO K)
Dato
Antall aksjer
Pålydende
Aksjekapital
31.12.2012
86 605 660
0,11
9 526 623
Vese n tlige o b ligasjo n seiere pr . 31.12:
31.12.2011
75 690 784
0,50
37 845 392
Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer
mer enn 2 % av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:
Ekstraordinær generalforsamling holdt i TTS Group ASA den 15.8.2012 besluttet å utbetale et utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. I samme
generalforsamling ble det besluttet å sette ned selskapets kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene tilsvarende NOK 4,2147 per aksje.
Kapitalnedsettelsen ble registrert den 25.10.2012. Endelig utbetaling medførte en reduksjon i selskapets aksjekapital på NOK 33 776 204,40 og en
reduksjon i selskapets overkursfond med NOK 331 239 544,54. Ny pålydende per aksje, etter kapitalnedsettelsen, er NOK 0,11, ny aksjekapital etter
kapitalnedsettelsen er NOK 9 526 623.
Obligasjonseier
MP Pensjon PK
Akershus fylkeskommune - pensjonskasse
Odin Maritim
Holdberg Norden I+III
Pharos High Yield Verdipapirfond
Mertoun Capital AS
Bjørn Bakkevig
Terra Kombinasjon Verdipapirfond
Clearstream Banking S.A.
Andre (15 eiere)
Total
Konverteringsretter
7 005 254
3 502 627
1 138 354
936 077
788 091
700 525
350 263
350 263
350 263
1 576 182
16 697 898
Konverteringsrettens andel av
aksjer i TTS
6,78 %
3,39 %
1,10 %
0,91 %
0,76 %
0,68 %
0,34 %
0,34 %
0,34 %
1,53 %
16,16 %
U t by tte b etalt og f oreslått:
Ekstraordinært utbytte betalt i 2012, NOK 1,56 per aksje
2012
2011
134 645 566
-
Foreslått ordinært utbytte for 2012, til utbetaling i 2013, NOK 1,00 per aksje, tilsvarende NOK 86 605 660.
E g n e aksjer
Aksjekapital
(NOK 1 000)
Antall
aksjer
Egne aksjer per 1.1.2011
-17 605
35 210
Egne aksjer per 31.12.2011
-17 605
35 210
Kjøp egne aksjer, juni 2012
-55 630
111 261
Kjøp egne aksjer, juli 2012
-73 965
147 929
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,50 per aksje)
-147 200
294 400
Egne aksjer per 25.10.2012 (nominell verdi NOK 0,11 per aksje)
-32 384
294 400
Egne aksjer per 31.12.2012
-32 384
294 400
Ordinær generalforsamling den 31.5.2012 gav styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer til en verdi opp til MNOK 7,5 for å dekke gruppens
aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Fullmakten er gyldig frem til 30.6.2013. TTS Group ASA har kjøpt 259 190 egne aksjer til en verdi
av MNOK 4,5. 116
117
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Note 11 forts.
Fordeli n ge n av opsjo n er er som f ølger :
D e største aksjo n ære ne i T T S G roup A S A pr 31. 12.2012, var :
Aksjonær
Antall aksjer
Eierandel
Stemmeandel
11 512 506
13,29 %
13,29 %
Skeie Technology AS
8 929 879
10,31 %
10,31 %
Lesk AS
5 306 058
6,13 %
Stisk AS
5 306 058
Skandinaviska Enskilda Banken (nominee acc)
Rasmussengruppen AS
Antall opsjoner
Kan utøves til
31.5.2013
Innløsningskurs
Antall opsjoner
Kan utøves til
31.5.2014
Innløsningskurs
Total
Navn
Stilling
Selskap
6,13 %
Johannes D. Neteland
Ivar K. Hanson
Konsernsjef
Direktør operasjon
TTS Group ASA
TTS Group ASA
60 000
30 000
3,33
3,33
120 000
60 000
10,83
10,83
180 000
90 000
6,13 %
6,13 %
Arild Apelthun
Finansdirektør
TTS Group ASA
60 000
3,33
60 000
10,83
120 000
5 170 678
5,97 %
5,97 %
Miao Reinlund
Kommunikasjonsdirektør TTS Group ASA
-
3,33
60 000
10,83
60 000
Barrus Capital AS (II)
3 455 000
3,99 %
3,99 %
Lennart Svensson
Divisjonsdirektør
60 000
3,33
60 000
10,83
120 000
Skagen Vekst
3 222 553
3,72 %
3,72 %
Sum antall opsjoner til ledende ansatte
Skeie Capital Investemt AS
2 531 263
2,92 %
2,92 %
JPMCB re shb Swedish Funds Lending
2 481 591
2,87 %
2,87 %
Tamafe Holding AS
2 160 735
2,49 %
2,49 %
Odin Maritim
1 900 000
2,19 %
2,19 %
Mertoun Capital AS
1 650 000
1,91 %
1,91 %
Holberg Norden Verdipapirfondet
1 579 161
1,82 %
1,82 %
Itlution AS
1 475 261
1,70 %
1,70 %
Holberg Norge Verdipapirfondet
1 284 423
1,48 %
1,48 %
Verdipapirfondet DNB SMB
1 142 895
1,32 %
1,32 %
Euroclear Bank S.A. (nominee acc)
958 670
1,11 %
1,11 %
Skeie Consultants AS
953 033
1,10 %
1,10 %
Glastad Invest AS
751 660
0,87 %
0,87 %
Sal Oppenheim Jr & Cie (nominee acc)
731 936
0,85 %
0,85 %
Sum, 20 største aksjonærer
62 503 360
72,17 %
72,17 %
Andre
24 102 300
27,83 %
27,83 %
Sum
86 605 660
100,00 %
100,00 %
Aksjer eiet av st y remedlemmer og ko n ser nledelse n og deres n ærståe nde :
Styret
Trym Skeie 1)
Bjarne Skeie 2)
Ole Henrik Askvik
Mona Lucille Tellnes Halvorsen
Konsernledelsen
Johannes D. Neteland
Ivar K. Hanson
Arild Apelthun
31.12.2012
2 483 875
12 414 175
2 032
1 774
22.3.2013
2 483 875
12 414 175
2 032
1 774
230 000
152 422
60 000
230 000
152 422
60 000
Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding.
Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier
aksjer i Skeie Capital Invesment AS.
I ordinær generalforsamling den 31.5.2012 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 000 000 aksjer for utvikling av selskapet aktivitet gjennom
oppkjøp og/eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2013, senest 30.6.2013.
1)
2)
I ordinær generalforsamling den 31.5.2012 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 500 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets
ansatte. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2013, senest 30.6.2013.
Per 31.12.2012 var det tildelt 2100.000 opsjoner som kan utøves frem til 19.5.13 med innløsningskurs NOK 3,33, av en fullmakt på totalt 360 000
opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 19.5.11. Det er ytterligere utstedt 360 000 opsjoner som kan utøves frem til 31.5.14 med innløsningskurs
NOK 10,83, av en fullmakt på totalt 360 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 31.5.12. Utøvelseskurs ved utstedelse justeres med utbetaling av
utbytte og tilbakebetaling av kapital til aksjonærene.
118
TTS Port Equipment AB
210 000
360 000
570 000
I løpet av 2012 har konsernledelsen innløst 300.000 opsjoner med en innløsningskurs på 5,91 per aksje. Opsjonen ble tildelt i 2010. Videre ble 150 000
opsjoner med en innløsningskurs på NOK 9,10, tildelt i 2011, innløst i 2012. I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2011 og 2012 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen.
Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen
på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.
Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med
mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12, 5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS.
Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner
tildelt i 2009, 2010 og 2011 er 81 % volatilitet benyttet. For 2010 er det benyttet 2,23 % risikofri rente, 2,35 % for 2011 og 2,57 % for 2012. For 2012 er
det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 1,4 (2011: MNOK 1,1). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner. Arbeidsgiveravgift for opsjoner
utøvd i 2012 utgjør MNOK 0,6.
Følge n de selskaper er i n kludert i TTS gruppe n :
Selskap
TTS Handling Systems AS
Norlift AS
TTS Ships Equipment AS
TTS Marine AB
TTS Marine Shanghai Co Ltd
Hydralift Marine AS
TTS Cranes Norway AS
TTS Marine AS
TTS Singapore Pte. Ltd.
TTS Greece Ltd.
TTS Marine Holding AB
TTS Port & Logistics Holding AB
TTS Offshore Handling Equipment AS
Neuenfelder Maschinenfabrik GmbH
TTS Marine Inc.
TTS Marine GmbH
TTS Hua Hai AB
TTS Liftec Oy
TTS Port Equipment AB
TTS Marine S.r.l
TTS Marine Ostrava s.r.o
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd
TTS Marine Equipment Ltd.
Eier
Eierandel
Valuta
Aksjkapital
Antall aksjer
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine GmbH
TTS Marine GmbH
TTS Marine GmbH
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
NOK
NOK
NOK
SEK
RMB
NOK
NOK
NOK
SGD
EUR
SEK
SEK
NOK
EUR
USD
EUR
SEK
EUR
SEK
EUR
EUR
KRW
RMB
950 000
500 000
2 500 000
2 000 000
200 000
100 000
500 000
2 000 000
1 141 813
200 000
100 000
100 000
1 000 000
3 000 000
190 000
255 646
100 000
76 500
100 000
10 400
310 291
1 513 390 000
15 728 611
95 000
500
2 500
2 000
3 500
1 000
1 000
1 000
1 141 813
2 000
1 000
1 000
100
3 000
1 900
5 000
1 000
1 020
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
119
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Note 12 Skatt
Note 13 Betalingsmidler
( Tall i N O K 10 0 0 )
(Tall i NO K 10 0 0 )
Endringer i utsatt skatt:
1.1.2011
Endringer
2011
31.12.2011
Endringer
2012
31.12.2012
Anleggsmidler
Pensjon
Kreditfradrag til fremføring
Godtgjørelse til fremføring
Konvertibel obligasjon
Underskudd til fremføring
Netto utsatt skatt (fordel = - / forpliktelse = +)
639
341
-6 182
-1 260
-47 191
-53 653
66
-155
11 611
-9 332
2 190
705
186
-6 182
-1 260
11 611
-56 523
-51 463
-350
-478
-5 574
-5 171
-11 574
355
-292
-6 182
-1 260
6 037
-61 695
-63 037
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til andre midlertidige forskjeller
Netto utsatt skatt bokført (fordel = - / forpliktelse = +)
5 058
-48 595
18 400
20 590
18 400
5 058
-28 005
6 544
-5 029
24 944
5 058
-33 035
U tsatt skatt
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende dette
mot fremtidig skattepliktig inntekt.
Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag:
Resultat før skatt
Permanente forskjeller
Endring i midlertidige resultatforskjeller
Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet
Underskudd til fremføring
Årets skattegrunnlag
Sammensetning av skattekostnaden:
Betalbar skatt
Skatt betalt i utlandet
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd
Endring i utsatt skatt
Skattekostnad
Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28% av resultat før skatt:
28 % av resultat før skatt
Permanente forskjeller
Resultat i datter og felleskontrollert virksomhet
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd
Skatt betalt i utlandet
Beregnet skattekostnad
2012
352 128
4 408
669
-382 547
25 343
-
2 011
53 974
91
-89
-98 065
44 090
-
61
7 283
-7 283
61
63
18 400
-13 329
5 134
98 596
1 234
-107 113
7 283
61
61
15 113
497
-28 939
18 400
63
5 134
2012
3 147
-22 727
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.
Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12.
1)
Bundne bankinnskudd pr 31.12. utgjør TNOK 206. Herav er TNOK 205 innestående på forskuddstrekkskonto.
TTS Group ASA har bankgaranti for skattetrekk på TNOK 750.
1)
20
12
2011
114 242
43 795
TTS Group ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget kredittramme for konsernet på MNOK 200. I tillegg har TTS Group
ASA en trekkfasilitet på MNOK 100. Netto trukket på konsernets konsernkonto pr 31.12.2012 var MNOK 22,7, herav utgjør trukket fra TTS
Group ASA MNOK 320,2. Trukket i TTS Group ASA som overstiger MNOK 22,7 er klassifisert som konsernmellomværende. Beløp klassifisert
som konsernmellomværende er MNOK 297,5. For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser vises til beskrivelser i note 7, 8, 9 og 10.
Note 14 Annen kortsiktig gjeld
(Tall i NO K 10 0 0 )
Avsatte feriepenger
Andre avsetninger for kostnader
Sum annen kortsiktig gjeld
2012
1 308
17 340
18 648
2011
1 198
10 778
11 976
2012
1 364
921
4 241
8 071
1 691
16 288
2011
1 432
680
5 427
6 438
3 015
16 992
Note 15 Annen driftskostnad
(Tall i NO K 10 0 0 )
Husleie, kostnader lokaler
EDB-kostnader
Markedsføring, reiser
Eksterne tjenester
Annet
Sum annen driftskostnad
Note 16 Nærstående parter
Alle underliggende datterselskaper (note 5), felleskontrollert virksomhet (note 5), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse
som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.
Salg:
Datterselskap
Felleskontrollert virksomhet
2012
24 090
-
2011
28 138
-
Varekostnad:
Datterselskap
Felleskontrollert virksomhet
-
-
Fordringer
Datterselskap
Felleskontrollert virksomhet
11 631
4 167
12 969
4 589
Gjeld
Datterselskap
Felleskontrollert virksomhet
4 845
-
2 099
-
Bala n seposter relatert til kjøp og salg av varer og tje n ester :
Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 11.
Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.
120
121
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Revisors beretning
Note 17 Finansposter og valutagevinst/-tap
( Tall i N O K 10 0 0 )
Utbytte fra datterselskaper
Konsernbidrag fra datterselskaper
Gevinst salg datterselskaper
Renteinntekt fra konsernselskaper
Annen renteinntekt
Rentekostnad fra konsernselskaper
Rentekostnad fra finansinstitusjoner
Nedskrivning investering i datterselskaper
Annen finanskostnad
Netto gevinst/tap på valuta
Sum finansposter
20
12
2012
2012
30 000
21 620
352 547
28 607
4 780
-5 416
-39 866
-19 148
-4 181
368 943
2011
167 600
5 753
48 856
1 017
-11 634
-76 859
-70 000
-2 360
3 392
65 765
Valutagevi n st /-tap
Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger:
Valutainntekt
Valutakostnad
Sum
2012
20 191
-24 372
-4 181
2011
19 704
-16 312
3 392
Valutainntekter og valutakostnader er presentert netto som annen finanskostnad.
Note 18 Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser for TTS Group ASA. Hendelser for TTS konsernet er som følger:
Den 5.2.2013 meldte TTS Group ASA at det har gjennom sitt datterselskap TTS Offshore Handling Equipment AS inngått kontrakt for
leveranse av en avansert offshorekran til en verdi av MNOK 65. Kontrakten er inngått med Kleven Verft AS i Norge og gjelder levering av en
undervannskran på et konstruksjonsfartøy for REM Offshore ASA.
Den 8.2.2013 meldte TTS Group ASA at det har gjennom sitt datterselskap TTS Marine AB inngått en kontrakt til en verdi av MNOK 75.
Kontrakten er med Xiamen Shipbuilding Industri Co. Ltd. i Kina og gjelder levering av utstyr til tre Panamax bilskip under bygging for Höegh
Autoliners.
122
123
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
Revisors beretning 2012 s.2
Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2012, etter vår beste overbevisning, er
utarbeidet med gjeldende regnskapsstandarder/IFRS og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av
foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsbe­
retningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen
med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.
Bergen, 17. april 2013
Styret i TTS Group ASA
Trym Skeie
Chairman of the board
Ole Henrig Askvik
board MEMBER
124
Kjerstin Fyllingen
board MEMBER
Anne Breive
board MEMBER
Mona Lucille Tellnes Halvorsen
board MEMBER
Bjarne Skeie
board MEMBER
Jan Magne Galåen
board MEMBER
Johannes D. Neteland
CEO & President
125
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
20
12
En fortelling om
vekst
TTS har vokst gjennom en rekke strategiske oppkjøp, gjennom partnerskap
og gjennom organisk vekst.
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
TTS Marine Equipment
China
TTS Group turnover (NOKm)
4500
Sense
MUD
Acquisition
Divestment
New company
Closed company
4000
Mongstad
Engineering
2000
Listed on the OSE in 1995
100 %
of
JV in
Shanghai
TTS
Construction
JV in
Shanghai
Norlift
500
Jiangnan TTS
China
TTS Keyon
Marine China
TTS Marine
Italy
2500
Kochs
GMBH
Sense EDM
Singapore
LMG
Cranes
TTS Automation
AS
TTS
Brazil
TTS Keyon
Marine
Sense MUD
Sense EDM
Sense DrillFab
Sense Singapore
TTS Brazil
Sense
DrillFab
Aktro
Intercontrol
AS
NMF
GMBH
Wellquip
Holdings
ICD
Project
3000
1000
TTS Greece
Sense
EDM
3500
1500
TTS Singapore
TTS Mexico
Aktro
TTS Vietnam
Office
in Pusan,
Korea
0
TTS Inc.
Miami
NavCiv
Engineering
TTS Bo Hai
Machinery
Liftec OY
Controlteam AS
Hydralift Marine
Hamworthy KSE
126
127
TTS GROUP
ÅRSRAPPORT
Organisasjon
TTS Worldwide
tts group ASA
USA
NORGE
SVERIGE
FINLAND
Fort Lauderdale
Bergen
Drøbak
Kristiansand
Göteborg
Pirkkala
KINA
TTS JV
Marine
TTS Marine GmbH
Bremen
Offshore & Heavy Lift
TTS Offshore Handling
Equipment AS
Bergen
Port & Logistics
TTS Liftec Oy
Pirkkala
Dalian
Shanghai
Nantong
Services
TTS Marine AS
Services Norway
Kristiansand
TTS NMF GmbH
TTS Port Equipment AB
TTS Marine Inc
Hamburg
Gothenburg
Fort Lauderdale
TTS Marine Korea Co.
Ltd.
TTS Ships Equipment
AS
TTS Handling Systems
AS
TTS Korea
Busan
Bergen
Drøbak
TTS Marine Ostrava
s.r.o.
20
12
Ostrava-Hrabová
Busan
TYSKLAND
POLEN
Hamburg
Bremen
Bremerhaven
Gdansk
ITALIA
Genova
HELLAS
Pireus
TTS Marine Equipment
Co.,Ltd.
Dalian
TTS Marine Shanghai
Co. Ltd.
Shanghai
TTS Singapore
Pte Ltd
Singapore
KOREA
Busan
TSJEKKIA
Ostrava-Hrabová
TTS Marine AB
TTS Greece Ltd
Gothenburg
Piraeus
TTS Vietnam
TTS Marine s.r.l.
Haiphong City
Genova
VIETNAM
SINGAPORE
Haiphong
Singapore
TTS Poland sp. z o.o.
Gdansk
Sist oppdatert: April 2013
128
129
Adresser
K IN A
Finland
N OR G E
S I N G A P OR E
TTS Hua Hai Ships
Equipment Co Ltd
18th floor,
3255 Zhou Jia Zui Road
CN-200093 Shanghai
Tel: +86 21 6539 8257
Fax: +86 21 6539 7400
[email protected]
TTS Liftec Oy
Sorkkalantie 394
33980 Pirkkala
Tel: +358 3 3140 1400
Fax: +358 3 3140 1444
[email protected]
TTS Group ASA
Folke Bernadottes vei 38
Postboks 3577 Fyllingsdalen
NO-5845 Bergen
Tel: +47 55 94 74 00
Fax: +47 55 94 74 01
[email protected]
TTS Singapore Ltd
16 Enterprise Road
Enterprise 10
Singapore 627699
Tel: +65 68 67 90 70
Fax: +65 62 64 47 30
[email protected]
TTS Handling Systems AS
Holterkollveien 6
P.O. Box 49
NO-1441 Drøbak
Tel: +47 64 90 79 10
Fax: +47 64 93 16 63
[email protected]
SVERIGE
TTS Ships Equipment AS
Folke Bernadottesvei 38
P.O. Box 3517, Fyllingsdalen
NO-5845 Bergen
Tel: +47 55 11 30 50
Fax: +47 55 11 30 60
[email protected]
TTS Port Equipment AB
Kämpegatan 3
SE-411 04 Göteborg
Tel: +46 31 725 79 00
Fax: +46 31 725 78 04
[email protected]
TTS Bohai Machinery
(Dalian) Co Ltd
Beihai Industrial Park
Sujia, Dalianwan Street
Ganjingzi District
CN-Dalian
Tel: +86 411 8711 2670
Fax: +86 411 8711 2702
[email protected]
TTS Marine
(Shanghai) Co Ltd
No.389 GaoDong No 2 Rd
GaoDong Industrial Park
Pudong
CN-Shanghai 200137
Tel: +86 21 5848 5300
Fax: +86 21 5848 5311
[email protected]
TTS Marine Equipment
(Dalian) Co Ltd
Tuchengzi Cun
Dalianwan Street
Ganjingzi District
CN-Dalian 116034
Tel: +86 411 8711 9663
Fax: +86 411 8711 9678
[email protected]
TY S KLAND
TTS Marine GmbH
Wachtstrasse 17–24
DE-28195 Bremen
P.O. Box 104080
DE-28040 Bremen
Tel: +49 421 52008-0
Fax: +49 421 52008-20
[email protected]
TTS NMF GmbH
Neuenfelder Fährdeich 120
21129 Hamburg
Tel: +49 40 55 43 61 500
Fax: +49 40 55 43 61 900
[email protected]
USA
H E LLAS
TTS Greece Ltd
Skouze 1
18535 Piraeus
Tel: +30 210 42 94 480
Fax: +30 210 42 93 933
[email protected]
ITALI A
TTS Marine s.r.l.
Ponte Colombo
IT-16126 Genova
Tel: +39 010 24 81 205
Fax: +39 010 25 43 191
[email protected]
TSJEKKIA
TTS Kocks Ostrava s.r.o.
U Reky 808
CZ-720 00 Ostrava-Hrabová
Tel: +420 596 782 708
Fax: +420 596 782 707
[email protected]
130
TTS Marine AB
Kämpegatan 3
SE-411 04 Göteborg
Tel: +46 31 725 79 00
Fax: +46 31 725 78 00
[email protected]
TTS Marine AS
Barstølveien 26
Servicebox 602
NO-4606 Kristiansand
Tel: +47 38 04 95 00
Fax: +47 38 04 93 41
[email protected]
TTS Marine Inc
6555 North Powerline Road,
Suite #410
Fort Lauderdale, FL 33309
Tel: +1 954 493 6405
Fax: +1 954 493 6409
[email protected]
TTS Offshore Handling
Equipment AS
Folke Bernadottesvei 38
Servicebox 3566, Fyllingsdalen
5845 Bergen
Tel. +47 55 34 84 00
Fax. +47 55 34 84 01
[email protected]
VIETNAM
TTS Vietnam
6th Floor, Harbour View Building
No 4, Tran Phu Street
Haiphong City, Vietnam
Tel: +84 31 36 86 518
Fax: +84 31 36 86 516
[email protected]
K orea
TTS Marine Korea Co Ltd
#1664-10, Songjeong-dong
Gangseo-gu
Busan 618-819 Korea
Tel: +82 51 831 8401
Fax: +82 51 979 5610
[email protected]
P OL E N
TTS Poland sp. z o.o.
Azymutalna 9
80 - 298 Gdansk
Poland
Tel: +48 58 760 30 40
Mob: +48 608 433 846
[email protected]
131
A L F G U N DE R SE N
TTS Group ASA
Folke Bernadottesvei 38, PO Box 3577 Fyllingsdalen, N-5845 Bergen, Norway
Tel: +47 55 94 74 00, Fax: +47 55 94 74 01
www.ttsgroup.com
132