Transcript årsrapport 2010

årsrapport
2010
TTS G RO U P ASA
konsernet
Historisk utvikling6
Finasielle hovedtall 8
Hovedpunkter 2010 10
Konsernsjefen12
virksomhetsbeskrivelse
Marine divisjonen 16
Energy divisjonen20
Port and Logistics divisjonen 24
Et nytt kapittel Kina-historie28
Momentum30
Storstilt havnemodernisering32
virksomhetsstyring
Aksjonærforhold 35
Eierstyring og selskapsledelse 36
Konsernledelsen 40
Styret i TTS Group ASA 42
årsberetning og
regnskap
Styrets beretning 45
regnskap og noter
- Konsern51
- TTS Group ASA95
Revisors beretning 114
Erklæring116
organisasjon
Dette er TTS118
Selskaper i TTS-gruppen 122
f i n a n s k a l e n d a r 2 0 11
- 4. kvartal 2010/
foreløpig årsresultat 2010
24.februar
- 1. kvartal 2011
12.mai
- 2. kvartal 2011
17.august
- 3. kvartal 2011
10.november
- Ordinær generalforsamling
19.mai
K o n s e r n e t 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g 35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
TTS Group ASA
TTS Group ASA er et internasjonalt konsern
som utvikler og leverer utstyr til maritim industri
og til olje & gass industrien. Virksomheten er
organisert i divisjonene Marine, Energy og
Port and Logistics. TTS er blant verdens ledende
leverandører innenfor sine markedssegmenter.
TTS er børsnotert og har en årlig omsetning
på ca NOK 3 200 millioner. TTS Group har
hovedkontor i Bergen og har ca 1 100
medarbeidere. Konsernet har operative enheter
i Norge, Sverige, Tyskland, USA, Kina, Finland,
Korea, Tsjekkia, Vietnam, Canada, Singapore,
Italia, Hellas og Brasil.
Marine
Energy
Port and Logistics
• Utstyr til cruisebåter
• Boreutstyr
•Tungløftsystemer
•Fortøyningsvinsjer
• Borepakker
•Cargohåndtering
•Lukedeksler
• Landrigger
•Rådgiving
•Ankerhåndteringsvinsjer
• Mud systemer
•Containerterminaler
•Marinekraner
• Offshore kraner
•Havneutstyr
•Daviter
• Offshore skipsutstyr
• Skipslast- og transportsystemer
• Utstyr til megayacher
• Offshore vinsjer
•Verftsutstyr
•RoRo-utstyr
• Bølgekompenserings-
•Sideportanlegg
systemer
3
3-15 K o n s e r n e t
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Canada
Edmonton
USA
Fort Lauderdale
Houston
”
TTS skal kontinuerlig
skape lønnsomhet ved
å være den ­foretrukne
globale ­leverandør
av ­håndteringsutstyr
til den maritime og
olje & gass­­industrien
4
Brasil
Macaé
Tyskland
Bremen
Lübeck
Sverige
Finland
Göteborg
Tampere
Norge
Bergen
Nodeland
Kristiansand
Drøbak
Kina
Singapore
Dalian
Nantong
Shanghai
Singapore
Hellas
Pireus
Vietnam
Haiphong City
Korea
Busan
Tsjekkia
Ostrava-Hrabová
Italia
Genova
TTS har et verdensomspennende nettverk av avdelingskontor,
servicestasjoner og agenter, og dekker alle viktige skipsfartsområder med våre ettermarkeds- og servicetjenester.
Selskaper i TTS Group
Salgs- og servicenettverk
5
3-15 K o n s e r n e t
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Da selskapet ble grunnlagt i 1966,
stod TTS for Total Transportation Systems
I dag vil en riktigere betegnelse av TTS være
Total Technology
Solutions
ETABLERIN G ER
KJ Ø P / SAL G
1966 TTS etableres.
1996 TTS kjøper Mongstad Engineering AS i Bergen, Norge.
1995 TTS noteres på Oslo Børs.
1997 TTS kjøper Norlift AS i Bergen, Norge.
2001 TTS etablerer joint venture i Shanghai, Kina.
2000 TTS kjøper Aktro AS i Molde, Norge.
2002 TTS etablerer avdelingskontor i Pusan, Sør-Korea.
2001 TTS selger TTS Construction AS i Bergen, Norge.
2005 TTS etablerer TTS Bohai, Dalian, Kina.
2001 TTS kjøper Hamworthy KSE AB, Dry Cargo Division.
2005 TTS etablerer TTS Port Equipment AB, Gøteborg, Sverige.
2001 TTS kjøper Hydralift Marine, og selger TTS-Aktro AS.
2005 TTS etablerer TTS Marine Inc. i Fort Lauderdale, USA.
2004 TTS kjøper 100 % av joint venture i Shanghai, Kina.
2006 TTS etablerer TTS Marine s.r.l., Genova, Italia.
2004 TTS kjøper krandivisjonen til LMG, Lübeck, Tyskland.
2006 TTS etablerer TTS Vietnam, Haiphong, Vietnam.
2004 TTS kjøper Liftec, Tampere, Finland.
2007 TTS etablerer Sense Drill Fab AS, Norge.
2005 TTS kjøper Navciv Engineering AB, Gøteborg, Sverige.
2007 TTS etablerer Sense EDM Pte. Ltd., Singapore.
2005 TTS kjøper Kocks GmbH, Bremen, Tyskland.
2008 TTS etablerer Jiangnan TTS, Kina.
2007 TTS kjøper ICD Projects AS, Ålesund, Norge.
2008 TTS etablerer TTS Marine Equipment (Dalian), Kina.
2007 TTS kjøper 50 % av TTS Keyon Marine Equipment, Zhang Jia Gang, Kina.
2009 TTS etablerer TTS Greece Ltd. Hellas.
2007 TTS kjøper 100 % av joint venture i Korea.
2009 TTS etablerer TTS Singapore Pte. Ltd., Singapore.
2007 TTS kjøper Sense EDM AS, Kristiansand, Norge.
2009 TTS etablerer TTS Marine AS, Kristiansand, Norge.
2007 TTS kjøper Sense MUD AS, Kristiansand, Norge.
2010 TTS etablerer TTS Brazil, Brasil.
2008 TTS kjøper Wellquip Holding AS, Kristiansand, Norge.
2010 TTS selger TTS Keyon Marine Equipment, Zhang Jia Gang, Kina.
6
historisk omsetning
MNOK
Omsetningen i TTS Group viste jevn
4500
økning frem til og med 2008 i takt
4000
med at konsernet gikk inn i nye
3500
­markeder og forsterket a­ ktiviteten
3000
i etablerte virksomhetsområder.
I 2009 og 2010 har ­omsetningen
vært fallende som følge av finans­
krisen og det økonomiske t­ ilbake-­
2000
1500
1000
denne. Samlet omsetning i 2010
500
For 2011 er det et mål å snu trenden.
MNOK
2500
­slaget som fulgte i k­ jølvannet av
var 15 prosent lavere enn året før.
OMSETNIN G
0
96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10
Port and Logistics
Marine
Energy
7
3-15 K o n s e r n e t
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Finansielle hovedtall
Marine divisjonen
Tall i MNOK
2010 2009
Omsetning
EBITDA
Ordreres. per 31.12.
Omsetning
2010
158,793,7
3241
3 204,0 3 414,0
Omsetning
712,0 1 180,0
EBITDA
-168,6-192,0
690,0
854,0
Ordreres. per 31.12.
102,0
242,0
2460
P&L
9,2 %
1604
2006
2007
2008
2009
2010
k o n s o l i d e r t EBITDA
Energy
30,7 %
299,0331,0
20,619,6
Energy
22,0 %
20 0 9
PORT AND LO G ISTI C S d i v i s j o n e n Tall i MNOK
2010 2009
EBITDA
4196
3825
ENER G Y d i v i s j o n e n Tall i MNOK
2010 2009
Omsetning
Tall i MNOK
2 230,0 2 326,0
Marine
68,8 %
Ordreres. per 31.12.
konsolidert Omsetning
Marine
60,7 %
Tall i MNOK
168
145
P&L
8,6 %
107
3,7
2006
ordrereserve
2010
2007
2008
2009
2010
-84,3
Marine
80,2 %
Energy
17,3 %
konsolidert Ordrereserve
Tall i MNOK
8159
P&L
2,6 %
6949
20 0 9
4510
Marine
75,7 %
3996
Energy
18,9 %
P&L
5,4 %
2273
2006
8
2007
2008
2009
2010
HOVEDTALL 2 010 2 0 0 9 2 0 0 8 2 0 07 2 0 0 6
Resultat - K o n se r n ( N O K 1 0 0 0 ) Sum driftsinntekter
3 240 809
3 825 317
4 196 482
2 459 964
1 604 030
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA)
3 712
-84 265
145 459
167 767
107 061
Driftsresultat (EBIT)
-48 267
-230 800
114 616
134 636
98 145
Resultat før skattekostnad
-156 103
-311 942
36 819
97 568
84 492
Årsresultat
-196 656
-248 482
36 392
79 041
60 481
B ala n se - K o n se r n ( N O K 1 0 0 0 ) Anleggsmidler
1 528 039
1 550 755
1 508 802
1 215 577
460 996
Omløpsmidler
1 923 959
2 138 720
2 871 919
1 886 377
1 172 135
Sum eiendeler
3 451 998
3 689 475
4 380 721
3 101 954
1 633 130
Egenkapital
802 734
935 883
989 056
933 596
598 061
Langsiktig gjeld
534 638
452 876
532 297
588 878
196 635
Kortsiktig gjeld
2 114 626
2 300 715
2 825 808
1 579 479
838 434
Sum gjeld og egenkapital
3 451 998
3 689 475
4 380 721
3 101 954
1 633 130
N Ø KKELTALL
S oliditet
Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen)
23,3 %
25,4 %
22,6 %
30,1 %
36,6 %
L ø n n somhet
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA)
0,1 %
-2,2 %
3,5 %
Driftsresultat (EBIT)
-1,5 %
-6,0 %
2,7 %
Resultatmargin (før skatt)
-4,8 %
-8,2 %
0,9 %
Resultatmargin (etter skatt)
-6,1 %
-6,5 %
0,9 %
6,8 %
5,5 %
4,0 %
3,2 %
6,7 %
6,1 %
5,3 %
3,8 %
Re n tabilitet
EK-rentabilitet
-18,0 %
-33,3 %
3,7 %
10,5 %
14,1 %
Totalkapital-rentabilitet
-4,4 %
-6,3 %
2,6 %
4,3 %
5,5 %
A ks j e r Egenkapital per aksje
Fortjeneste per aksje
Antall aksjer per 31.12.
Gjennomsnittlig antall aksjer
Pålydende verdi per 31.12.
10,75
-2,76
74 631
71 269
0,50
13,78
-5,72
67 908
43 408
0,50
38,18
1,41
25 908
25 840
0,50
36,20
3,40
25 738
23 250
0,50
26,59
2,92
22 493
20 832
0,50
Definisjoner
Fortjeneste per aksje:Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret.
Egenkapitalrentabilitet:Resultat før skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital.
Totalkapitalrentabilitet: Driftsresultat i prosent av gjennomsnittlig samlet kapital.
9
3-15 K o n s e r n e t
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Hovedpunkter 2010
TTS fikk et driftsresultat
TTS har ved inngangen
TTS gjennomførte også
TTS oppnådde tilfreds­
før avskrivninger på
til 2011 en ordrereserve
i 2010 en tilpasning av
stillende lønnsomhet
4 millioner kroner basert
på 3 996 millioner
bemanningen i forhold
i markedene for håndterings­
på en omsetning på
kroner. Ordreinngangen
til etterspørselssvikten
utstyr til skip og til havner,
3 241 millioner kroner.
i 2010 var 3.291
i viktige markeder. Ved ­
mens inntjening og resultater
Resultat før skatt ble
millioner kroner, hvorav
inn­gangen til 2011 var
fra virksomheten i forhold
minus 156,1 millioner
1.467 millioner kroner
tallet på medarbeidere
til olje- og gassindustrien
kroner.
i fjerde kvartal.
i heleide selskaper 1 057,
var svak.
mot 1 137 året før.
10
Foto: A. Maresca
TTS inngikk avtale med den
TTS etablerte salgs­
TTS styrket kapital­
TTS inngikk forlik med
kinesiske verftsgruppen
kontor i Macae
situasjonen i konsernet
bostyret etter konkursen
Dalian Shipbuilding Industry
i Brasil med sikte
ved gjennomføring av
i Ability Drilling. TTS
Corporation (DSIC) om strategisk
på markedsføring
rettet emisjon som tilførte
kjøpte en landrigg fra
samarbeid vedrørende leveranser
av produkter og
selskapet 42 millioner
konkursboet for 75
til offshore­næringen. TTS skal
løsninger til ­
kroner, samt at det i
millioner kroner med
bidra med kompetanse innen
offshore­industrien.
inneværende år er tatt
selgerkreditt i inntil to
design, markedsføring og levering
opp et av et ansvarlig
år. Alle andre krav
av borepakker når DSIC inngår
konvertibelt lån på 200
mellom partene ble
kontrakter. TTS skal levere
millioner kroner.
frafalt.
utstyr til fire jack-up rigger som
bygges av DSIC.
11
3-15 K o n s e r n e t
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Foto: helge skodvin
Vi kan slå fast at de mange utfordringene for TTS som
kom med finanskrisen nå er i ferd med å bli løst. Det betyr
at organisasjonen igjen kan fokusere på å skape vekst
og gode økonomiske r­esultater.
johannes neteland
ko n se r n s j ef
tts g r oup asa
12
Vi er på vei tilbake!
T
TS e r e t k o n s e r n s o m u t v i k l e r
og leverer håndteringsutstyr til bruk
på skip, i havner og på installasjoner for utvinning av olje og gass. Med
virksomhet på de fleste ­kontinenter ­eksponeres vi for mer usikkerhet enn om
vi hadde begrenset vårt geografiske virkefelt. Samtidig gir til­stedeværelse
over store deler av k­ loden oss m
­ uligheter vi ellers ikke ville hatt.
Markedet for det vi leverer er globalt, og derfor må vi være representert der våre
kunder o­ pererer – med produkter og løsninger som er konkurransedyktige både med
hensyn til kvalitet og pris.
Både eiere og ansatte i TTS har de to siste årene erfart hvor vanskelig det
kan være å skape resul­tater. Finanskrisen og den økonomiske nedturen som fulgte
i kjølvannet av den fikk betydelige k­ onsekvenser, og har gitt oss verdifull lærdom.
Da 2009 ble oppsummert brukte vi uttrykket “annus horribilis”. Forventningene til
2010 ble også omtalt i nøkterne vendinger. Nå foreligger den regnskapsmessige
fasiten, og selv om det resultatmessig gikk i riktig retning må vi bare erkjenne at
heller ikke fjoråret vil bli minnet med særlig glede hva angår konsernets b­ unnlinje.
Vi har likevel lykkes med å opprettholde kompetansen i TTS og er d­ ermed godt r­ ustet
når markedet for produkter og tjenester innenfor alle våre tre forretningsområder
nå viser klare tegn til bedring.
For den største av de tre forretningsdivisjonene, Marine, ble 2010 et godt år. Selv
om samlet omsetning ble noe svakere enn i 2009 var aktiviteten høy det meste av
året, og driftsmarginen utviklet seg positivt. Potensialet for ytterligere forbedring av
lønnsomheten knytter seg ikke minst til økt salg av service- og e­ ttermarkedstjenester.
For Port and Logistics divisjonen ble 2010 et år med bedring i resultat og driftsmargin, selv med en omsetning som var mindre enn året før. For Energy divisjonen
ble derimot fjoråret preget av lav akti­vitet og svake marginer på ordrer i arbeid.
Drifts­resultatet ble igjen meget dårlig.
Når vi på tross av nok et utilfredsstillende årsresultat likevel vurderer situasjonen
som langt bedre nå enn ved utgangen av 2009, skyldes dette ikke minst en meget
sterk ordreinngang mot slutten av 2010. Ordreinngangen på nær 1,5 milliarder
­kroner i fjerde kvartal var den største ordreinn­gangen i et kvartal siden tredje ­kvartal
2008 – og blant de aller største for TTS i et kvartal noensinne.
13
Når vi oppsummert vurderer situasjonen for TTS som langt bedre enn tolv ­måneder
tilbake har det også sammenheng med at flere saker som har ­tynget driften av
konsernet enten er blitt ryddet av veien eller er i ferd med å finne sin løsning:
- Konflikten med bostyret etter konkursen i Ability Drilling ble forlikt i fjor høst.
Istedenfor et rettslig oppgjør vi måtte anta ville bli langvarig, ble striden avsluttet
med en avtale der TTS kjøpte en landrigg fra konkursboet for 75 millioner kroner
med selgerkreditt i inntil to år. Alle andre krav mellom partene ble frafalt.
- Arbeidet med å få avhendet de tre landriggene TTS ble sittende tilbake med etter
konkursen i Ability Drilling er godt i gang. Salg av disse riggene er viktig for
å redusere kapitalbindingen i konsernet. For en av riggene ble det i februar i år
inngått avtale om tolv måneders utleie på kommersielle vilkår.
- Kapitalsituasjonen i konsernet er styrket. I juli 2010 ble det gjennomført en
­rettet emisjon som tilførte selskapet 42 millioner kroner. I januar 2011 ble det
­utstedt et ansvarlig konvertibelt lån på 200 millioner kroner.
- Arbeidet for å bringe Energy divisjonen i posisjon for nye kontrakter om bore­
utstyrspakker og kraner og til offshorefartøy har vært fremgangsrikt. I november
ble det inngått avtale med den kinesiske verftsgruppen Dalian Ship­building
Industry Corporation (DSIC), som TTS kjenner fra mange års samarbeid om joint
­venture-selskapet TTS Bohai Machinery, om strategisk samarbeid om leveranser
til offshorenæringen. TTS skal bidra med kompetanse innen design, markeds­
føring og levering av borepakker når DSIC inngår kon­trakter. Parallelt ble det
avtalt at TTS skal levere utstyr til to jack-up rigger DSIC skal ­levere, med en
samlet verdi på ca. 460 millioner kroner. Dette er senere utvidet til fire rigger
med en t­otalverdi på ca. 900 millioner kroner. På tampen av fjoråret ble det
også ­inngått ­kontrakter om levering av kraner til offshoresegmentet med samlet
verdi på over 50 millioner kroner.
14
K o n s e r n e t 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g 35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Vi kan dermed slå fast at de mange utfordringene for TTS som kom med med finanskrisen nå er i ferd med å bli løst. Det betyr at organisasjonen igjen kan fokusere
på å skape vekst og gode økonomiske ­resultater. Den sterke ordre­veksten på slutten
av fjoråret har fortsatt inn i 2011. Vi tror ikke minst at vår langsiktige satsing på
utvikling av virksomheter i Kina blir viktig. Totalt antar vi at ca. 40 prosent av s­ amlet
verdiskapning i konsernet i inneværende år vil skje i de kinesiske selskapene. Våre
forventninger til samarbeidet med DSIC på energiområdet er store. Vi tror også de
erfaringene som mottakerne av våre første ­leveranser av borepakker vil gjøre når
dette utstyret i år blir tatt i bruk vil gi oss markedsmessig drahjelp.
Som en stor aktør innenfor våre markedsnisjer har TTS hatt tradisjon for å spille
en rolle i strukturelle endringer i bransjen. Vi vil også i fortsettelsen v­ åkent arbeide
for løsninger som vil skape verdier for våre aksjonærer.
Selv om det fortsatt er usikkerhet knyttet til utviklingen i TTS sine markeder,
tegner 2011 til å bli et år med fremgang for alle forretningsområder i TTS. Vi vil
imidlertid måtte kjempe for hver eneste kontrakt i et marked med betydelig kapasitet
etter flere års “tørke”. Etterspørselen etter våre produkter og tjenester vil dessuten
avhenge av den øko­nomiske og politiske utviklingen i verden. Dersom opprøret i flere
stater i Midt-Østen og Nord-Afrika får konsekvenser i form av svekket tilgang på
olje og gass vil det være negativt for verdens­økonomien og kunne svekke viljen til
investeringer i nytt utstyr og kjøp av s­ ervice- og ettermarkedstjenester.
Vi må derfor være forberedt på tilbakeslag og har i sum nøkterne forvent­ninger
for omsetning og resultater i 2011. Samtidig er potensialet for den ­virk­somheten
TTS driver betydelig og vi har en klar ambisjon om å komme tilbake til nivåene før
­finans­krisen. Vi er på vei tilbake!
Johannes D. Neteland
Konsernsjef
15
Marine divisjonen
For Marine divisjonen i TTS ble 2010 et
fremgangsrikt år. Det har vært god aktivitet
i markedet for håndteringsutstyr på skip og
TTS har ved å samle konsernets virksomhet
mot maritim sektor i en divisjon tatt ut
synergier og styrket konkurransekraften.
ivar k. hanson
D I R E K T ØR
divisJo n ma r i n e
Ivar K. Hanson, direktør og leder
for Marine divisjonen. Inntil
den nye organisasjonen trådte
i kraft 1. januar 2010 ledet han
divisjon Marine Cranes i seks år.
Hanson er siviløkonom og
­maskiningeniør og har arbeidet
i TTS i til sammen 16 år.
F
or TTS utgjør virksomheten i maritim sektor den største
andelen av virksomheten. Ved inngangen til 2010 antok man
at markedet skulle ta seg opp etter en periode preget av
finanskrise og økonomisk tilbakeslag. Denne forventningen ble
langt på vei innfridd. Samtidig ble konkurransesituasjonen skjerpet
som følge av at det over de siste år er bygget opp betydelig kapasitet
i den maritime utstyrsindustrien.
– Vårt svar på denne utfordringen har vært å samle alle ressurser
innenfor dette virksomhetsområdet, både for å ta ut kostnadssynergier og for å fremstå helhetlig og med større slagkraft i markedet
med alle våre produkter og løsninger, sier Ivar K. Hanson, direktør
og leder for Marine divisjonen.
I 2010 var drift og resultater innenfor forretningsområdet cargo
access meget gode. Også virksomheten knyttet til dekks­utstyr ga
tilfredsstillende resultater. Joint venture-selskapene i Kina bidro
særdeles positivt. Samlet stod de kinesiske selskapene for nær en
tredjedel av verdiskapningen i divisjonen. Resultatene fra virk­som­
heten innen service- og vedlikehold ble noe svakere enn forventet,
i hovedsak på bakgrunn av at kundene som følge av lavere rater
reduserte aktiviteten knyttet til vedlikehold av utstyret.
Omsetning
2326
2230
2009
2010
Ordrereserve
3414
2009
3204
2010
Virksomheten
Virksomheten i Marine divisjonen ledes fra Bergen i Norge og
er delt inn i fire forretningsområder. Deck equipment omfatter
dekks­maskineri, lukedeksler, cargokraner samt yacht utstyr. Cargo
access omfatter RoRo-utstyr, sideporter og utstyr til cruiseskip og
mega-yachter. Services inkluderer reparasjoner, vedlikehold, opplæring og salg av reservedeler, mens joint venture-selskapene i Kina
utgjør det fjerde forretningsområdet i divisjonen.
Ved inngangen til 2011 hadde divisjonen 667 medarbeidere, mot
681 året før. De fleste har ingeniørfaglig kompetanse. De ansatte
fordeler seg geografisk med 118 i Norge, 86 i Sverige, 159 i
Tyskland, 37 i Tsjekkia, 6 i Italia, 6 i Hellas, 12 i USA, 168 i Kina,
56 i Sør-Korea, 8 i Singapore og 7 i Vietnam.
16
EBIDTA
158,7
93,7
2009
2010
”Quarter ramp” levert av TTS til verdens
største RoRo-skip, MV Tønsberg. Skipet
er bygget på Mitsubishi Heavy Industries
i Nagasaki for Wilh. Wilhelmsen, og
­overlevering fant sted, mars 2011.
K o n se r n et 3-15
v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Foto: A. Maresca
17
I tillegg kommer ansatte i joint venture-selskapene i Kina som
totalt har 153 medarbeidere, hvorav 83 i TTS Bohai Machinery
i Dalian og 70 i TTS Hua Hai i Shanghai. TTS Hua Hai er eier av
40 prosent av produksjonsselskapet Jiangnan TTS Ships Equipment
i Nantong. I dette selskapet er det 720 ansatte.
I Tyskland ble det i 2010 gjennomført sammenslåing av TTS
Kocks og TTS Ships Equipment i Bremen. I første halvår 2011 blir
også TTS LMG i Lübeck formelt integrert i et samlet tysk selskap
med ansatte i Bremen og Lübeck.
– Vi har i hele organisasjonen et sterkt fokus på å hente ut syn­
ergier; på kostnadssiden gjennom blant annet å forbedre våre innkjøpsrutiner og på inntektssiden gjennom sterkere strømlinje­forming
i måten vi markedsfører og selger våre produkter og ­tjenester, sier
Ivar K. Hanson.
I Marine divisjonen ble det høsten 2010 startet et kulturprosjekt
i samarbeid med den norske ambassaden i Beijing. Hensikten er
å forsterke og forbedre samarbeid og samhandling mellom divi­
sjonens medarbeidere i Europa; i første rekke Sverige, Norge og
Tyskland, og virksomhetene i Kina. Prosjektet er lagt opp som en
seminarrekke med bistand fra eksterne rådgivere der en skal øke
kunnskap og forståelse om hverandres tenke- og arbeidsmåter,
­herunder også forskjeller mellom ulike europeiske land og ulike
deler av Kina.
Produkter
Hatch cover
Stern ramp and
stern door
Wire luffing crane
18
Marine divisjonen leverer design og engineering av utstyr for lasthåndtering og lastadkomst på skip med tilhørende tjenester innen
service og vedlikehold. Produktutvikling foregår i hvert forretningsområde og på tvers av disse.
TTS er en av verdens ledende leverandører av lasthåndteringssystemer på skip, herunder sideport-anlegg, RoRo-utstyr, lukedeksler og spesialutstyr til yachter og cruiseskip. TTS er også en
av verdens største leverandører av slangehåndteringskraner og har
også en sterk posisjon i markedet for proviantkraner og lastekraner.
TTS er dessuten en betydelig leverandør av vinsjer og annet dekksmaskineri.
– Vår portefølje av produkter blir kontinuerlig forbedret og
fornyet i takt med den teknologiske utviklingen og kundenes krav
til effektive og funksjonelle løsninger. Vi fokuserer særlig på utvikling av våre programmer innen service og ettersalg. Her har
TTS historisk satset for lite, men vi bygger nå opp et apparat for å
imøtekomme kundenes behov for god beredskap og tilgjengelighet
i forbindelse med uforutsette hendelser og ordinært vedlikehold.
Hensikten er å tilby tjenester som sikrer kundene god betjening
gjennom produktenes levetid, forteller Ivar K. Hanson.
K o n se r n et 3-15
v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Markedsutsikter
Ordrereserven til Marine divisjonen ved inngangen til 2011 var
3 204 millioner kroner, mot 3 414 millioner kroner året før. Tallene
inkluderer 50 prosent av ordrereserven i joint venture-selskapene
TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd. og TTS Bohai Machinery
Co Ltd. i Kina.
Svekkelsen i ordrereserven er en konsekvens av den markerte
nedgangen i skipsbyggingsmarkedet frem til 2010 og at bestillinger
av utstyr normalt er noe faseforskjøvet i forhold til tidspunkt for
når nye skip blir kontrahert.
– I første halvår 2010 ble det kontrahert et stort antall bulkskip og tankskip ved verft i Sør-Korea som sammen med fornyet
aktivitet i bilskipsmarkedet gir TTS gode muligheter, sier Hanson.
Foruten utstyrsleveranser til RoRo-skip ser TTS også muligheter
i markedet for cruiseskip. Også i nisjemarkedet for utstyr til
megayachter er det økende aktivitet. Tilsvarende gjelder kjøleskip.
– Vi ser også muligheter for leveranser til marinen i flere land
og i forbindelse med ombygninger av skip. Tank- og bulkmarkedet
­ligger imidlertid fortsatt nede, fremholder Hanson.
Han legger til at Marine divisjonen også er leverandør av spesialutstyr til offshorefartøy, blant annet i kategorien dekksmaskineri,
spesialluker og rednings- og beredskapsutstyr.
Strategi
Weather and tween
hatch cover
Deck winches
Ramp cover
Marine divisjonen har en ordresituasjon som gir full beskjeftigelse
i 2011 og hovedutfordringen er å selge inn nye prosjekter med tilfredsstillende marginer for gjennomføring i 2012 og følgende år.
– Vi må fortsette innsatsen knyttet til utvikling og markedsføring av vår kompetanse som leverandør av servicetjenester. Som
følge av den sterke volumøkningen i våre leveranser gjennom de
senere år vil basen for produkter som trenger service og vedlikehold også være i vekst. Vi har derfor betydelige muligheter på dette
forretnings­­området selv om servicemarkedet generelt forblir svakt,
frem­holder Hanson.
Marine divisjonen kommer til å fortsette arbeidet for å hente ut
kostnadsmessige synergier med basis i ”Momentum” prosjektet (se
artikkel på side 30-31).
19
Energy divisjonen
Energy divisjonen avsluttet 2010 med å
inngå to store kontrakter om leveranser
av ­komplette ­borepakker. Ytterligere to
­kon­trakter ble ­signert i april 2011 som følge
av strate­giske samarbeidsavtaler i Kina. Det
­forventes også økning i etterspørselen etter
landrigger og offshore­kraner i løpet av året.
inge gabrielsen
D I R E K T ØR
divisJo n e n e r g y
Energy divisjonen ledes av
Inge Gabrielsen. Han er også
­administrerende direktør
i TTS Energy AS. Gabrielsen
er sivilingeniør fra NTNU og
var driftsdirektør i ­tidligere
TTS Sense frem til 2009. Han
har tidligere arbeidet i Subsea 7
og i flere Aker-selskaper.
20
T
TS samlet ved inngangen til 2010 det meste av konsernets
virksomhet mot olje- og gassindustrien i Energy divisjonen.
Arbeids­områdene er i hovedsak utvikling og produksjon av
avansert boreutstyr, kraner, vinsjer og annet håndteringsutstyr.
Utstyr til rigger onshore og offshore ble en del av produktmenyen
til TTS som følge av oppkjøpet av Sense EDM i 2007. Samme år
gjen­opptok TTS virksomheten som leverandør av offshorekraner.
TTS har i 2010 samlet alle enheter i Energy divisjonen i Norge i ett
selskap; TTS Energy AS, og har derved fått en mer oversiktlig og
effektiv struktur for virksom­heten. Det arbeides målrettet for å
hente ut synergier både administrativt og operativt mot markedet.
Markedet for Energy divisjonens produkter var som ventet svakt
det meste av fjoråret. TTS har likevel lykkes med å opprettholde
god kompetanse på området, og er godt rustet til å betjene markedet
med produkter og løsninger av høy kvalitet. I 2010 leverte TTS
en komplett boreutstyrspakke til Keppel FELS i Singapore. Denne
inngår i en meget avansert jack-up rigg for boring og produksjon av
olje. Borepakken forventes ferdig testet i løpet av andre kvartal i år.
Tilsvarende utstyrspakke ble i 2009 levert til en CJ70 jack-up rigg
som er under bygging ved Jurong Shipyard i Singapore. Også denne
borepakken vil bli ferdig testet i løpet av andre kvartal i år. Begge
disse riggene er overtatt av riggselskaper som er tildelt bore­
oppdrag for operatørselskaper i Nordsjøen, og vil dermed kunne gi
TTS verdifulle referanser.
TTS inngikk i 2010 kontrakt med PetroVietnam Marine Shipyard
Company om en boreutstyrspakke til en jack-up rigg som bygges
ved Vung Tau-verftet. Utstyret blir levert i 2011.
TTS signerte i 2010 en strategisk samarbeidsavtale med den
kinesiske verftsgruppen Dalian Shipbuilding Industry Corporation
(DSIC) om leveranser av boreutstyr til offshorenæringen. TTS
skal gjennom Energy divisjonen bidra med kompetanse innen
design, markeds­føring og levering av borepakker når DSIC inngår
Omsetning
1180
712
2009
2010
Ordrereserve
854
2009
690
2010
EBIDTA
2009
-192
2010
-169
TTS Energy leverer landrigger basert
på vår internasjonalt patenterte
”rack & pinion” teknologi. Disse
­riggene er unike med hensyn til
mobiliseringstid, lettvekt, drilling­
hastighet og grad av automatisering.
K o n se r n et 3-15
v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
21
3-15 K o n se r n et
16-33 v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Offshore Modular Rig der
”rack & pinion” prinsippet
gir en mer kompakt og
lettere rigg enn tradisjonelle
løsninger.
kontrakter om levering av slikt utstyr. Samarbeidet om utstyrs­
leveranser til kunder i offshoremarkedet organiseres gjennom joint
venture-selskapet TTS har med DSIC; TTS Bohai Machinery.
TTS Energy inngikk avtale med DSIC om leveranser av to bore­
utstyrs­pakker på rigger som er bestilt av Prospector Offshore
Drilling med levering i fjerde kvartal 2012. Kontrakter for to bor­e­
pakker ble signert i april 2011. DSIC har gjennom sitt offshore­­
selskap; DSOC, videre opsjoner om levering av tre borerigger.
TTS har etter sin gjeninntreden i markedet for kraner til
offshore­­sektoren utviklet en serie kraner til rigger og offshore­
fartøy, samt ankerhåndteringsvinsjer og annet håndteringsutstyr.
TTS har med sin teknologi for hivkompensering blitt en betydelig
leverandør av kraner og utstyr for håndtering av større laster på
store havdyp. Energy divisjonen leverte i 2010 sin første 250 tonns
aktiv hivkompenserte offshorekran.
For Energy divisjonens selskap i Canada ble 2010 et svakt år.
Som følge av lav aktivitet i markedet for landrigger har virksom­
heten vært rettet mot salg av enkeltkomponenter samt service­
oppdrag.
TTS har med bakgrunn i de senere års leveranser til olje- og gass­
industrien fått en god base for service- og ettermarkedstjenester. I
tillegg til salg av reservedeler til borerigger og kraner har TTS også
utviklet et simulatorbasert opplæringsprogram for løpende vedlike­
hold. TTS har etablert en døgnbasert vaktordning for service­
tjenester, og aktiviteten på området er økende.
TTS inngikk i 2010 rettslig forlik med bostyret etter konkursen
i Ability Drilling. TTS forpliktet seg til å kjøpe en landrigg fra
boet for 75 millioner kroner med inntil to års frist for oppgjør.
Utover dette frafalt begge parter alle krav om erstatning. På
konkurs­
tidspunktet hadde TTS ytterligere to rigger til Ability
Drilling for levering. Det arbeides målrettet for å avhende samtlige
tre rigger på kommersielle vilkår.
Virksomheten
Energy divisjonen omfatter alle enheter i TTS-konsernet som l­ everer
utstyr til olje- og gassindustrien. Hovedproduktene er borepakker,
komplette landrigger, samt kraner og vinsjer til rigger og offshorefartøy.
Energy divisjonen ledes fra Kristiansand i Norge. Virksomheten
er delt i to områder; Drilling og Offshore & Subsea. Førstnevnte
ledes fra Kristiansand og sistnevnte fra Bergen.
Ved inngangen til 2011 hadde Energy divisjonen 316 medarbeidere, mot 395 året før. 264 arbeider i Norge, 38 i Canada, 11 i
Singapore, 1 i Kina og 1 i USA. Det er også opprettet et salgskontor
i Macae i Brasil med 1 medarbeider.
22
Gulmar Atlantis er utstyrt med
en 140 tonns AHC offshore kran fra TTS.
Produkter
Strategi
Energy divisjonen besørger design, utvikling og leveranser av avansert utstyr for rigger offshore og onshore, og til fartøy som betjener
olje- og gassindustrien. Produktene er i hovedkategoriene bore­
utstyr, borepakker, landrigger, mud-systemer, offshorekraner, utstyr
til offshorefartøy, offshorevinsjer og bølgekompenserende systemer.
Utstyret utvikles i nært samarbeid med kundene med basis i krav til
funksjonalitet, produktivitet, sikkerhet og kvalitet.
– Vi har utviklet en tilnærmet komplett produktportefølje til
”high end”-delen av boreutstyrsmarkedet. Så langt har vi primært
holdt oss til utstyr til jack-up rigger. Men vi har ambisjoner om også
å levere til flytere ved å ta i bruk denne kompenserings­teknologien.
Vi har utviklet kon­septer for dette til semis i første omgang, men
vil eventuelt også tilby løsninger for boreskip, sier Inge Gabrielsen.
For Energy divisjonen er hovedfokus i 2011 å kapitalisere på den
produktporteføljen TTS har utviklet; først og fremst gjennom
flere kontrakter om leveranser av offshorekraner og boreutstyr til
jack-up rigger.
Grunnlaget for vekst i boreutstyrsmarkedet er godt, og vår
ambisjon er å gå fra å være en liten utfordrer til å bli en større
aktør i dette segmentet. Vi legger til grunn at det frem mot 2015
skal bygges ca. 100 jack-up rigger på verdensbasis som gir et godt
potensiale for salg av våre produkter. Vi regner med at etterspørselen
vil tilta ytterligere i 2011.
I markedet for offshorekraner vil TTS ha fokus på salg av kraner
som ble kansellert under finanskrisen og sikre nye ordrer.
– Selv om markedet for landrigger fortsatt er svakt er vi over­
bevist om at operatørene etter hvert vil ha behov for nye rigger.
Vår strategi vil være å betjene ”high end”-markedet med automa­
tiserte løsninger. Vi vil bruke teknologi fra offshoreinstallasjoner
og henvende oss til den delen av markedet som ønsker avanserte
rigger, fremholder Gabrielsen.
Energy divisjonen har etablert salgskontor i Macae i Brasil for å
markedsføre divisjonens produkter til verft i Brasil og tilby servicetjenester.
I servicemarkedet er strategien å bygge videre på den posisjonen
TTS har opparbeidet som en leverandør med solid kompetanse og
gode opplæringsprogrammer for kundene.
Markedsutsikter
Ordrereserven til Energy divisjonen ved inngangen til 2011 var 690
millioner kroner, mot 854 millioner kroner året før.
Etter to år med lav aktivitet er markedet for divisjonens produkter
igjen i vekst.
– Vår utfordring er å dokumentere konkurransedyktighet med
hensyn til teknologi og kvalitet i et marked som er preget av to
store etablerte leverandører. Utvikling av samarbeidet i Kina vil
i så måte være av stor betydning. TTS har her et fortrinn vi skal ta
vel vare på, understreker Inge Gabrielsen.
Markedet for offshorekraner er svakt. Etterspørselen etter land­
rigger ventes å bli bedre mot slutten av året.
23
Port and Logistics divisjonen
Port and Logistics divisjonen står godt ­
rustet til å håndtere et voksende marked
for utstyr til havne­terminaler, og er blant
annet k­ valifisert for deltakelse i konkur-­
ranse om leveranser til ny containerhavn
i Rotterdam. Markedet for løfte- og
­transportutstyr til industrien er i bedring.
lennart svensson
D I R E K T ØR
divisJo n po r t a n d logistics
Lennart Svensson ble direktør for
daværende Port and Material
Handling divisjonen i 2008 og
­fortsatte som leder for den nye
divisjonen etter omorganiseringen
i fjor. Svensson er utdannet
maskin­ingeniør og har arbeidet
med lasthåndtering på skip i store
deler av sitt yrkesliv. Han har
blant annet vært markeds­direktør
i TTS Ships Equipment AB, og har
vært leder for TTS Port Equipment
AB siden starten i 2005.
Divisjonen har således gode f­orventninger
til drift og ­resultater i 2011.
T
TS har siden 2005 utviklet produkter og tjenester for
håndtering av laster i havneterminaler. Sammen med den
tradisjonsrike virksomheten innen utstyr for materialhånd­
tering er dette blitt et viktig forretningsområde i konsernet.
Organisasjonen til Port and Logistics divisjonen er i 2010 bygget
opp for å forsterke samhandlingen mellom enhetene i Sverige,
Norge og Finland. Divisjonen har sitt eget apparat for markeds­
føring og administrative tjenester som sikrer effektiv drift og nærhet
til ­kundene i alle ledd.
Port and Logistics divisjonen har produkter og kunder som gjør
virksomheten mindre utsatt for konjunkturelle svingninger enn
øvrige divisjoner i TTS. Således har omsetning og resultater både
i 2009 og 2010 i sum vært akseptable, selv om resultatutviklingen
mellom de tre enhetene i divisjonen har vært varierende. I 2010
var virksomheten knyttet til utvikling og produksjon av havneutstyr
mest fremgangsrik.
Divisjonen ledes fra Gøteborg. Som følge av omorganiseringen
i TTS ved inngangen til 2010 er det etablert flere administrative
fellesfunksjoner som gjør divisjonen mindre avhengig av ressurser
i øvrige divisjoner og konsernadministrasjonen.
Virksomheten
Divisjonen har 67 medarbeidere ved inngangen til 2011, mot 61
året før. Bemanningen fordeler seg med 22 i Sverige, 17 i Norge og
28 i Finland. I Sverige økte staben med 5 personer i 2010, mens det
for øvrig var mindre endringer.
De fleste medarbeiderne har ingeniørfaglig kompetanse. I Sverige
fokuserer man på utvikling og salg av utstyr for effektiv last­
håndtering i havner, mens virksomheten i Norge er konsentrert om
24
Omsetning
331
2009
299
2010
Ordrereserve
242
102
2009
2010
EBIDTA
19,6
2009
20,6
2010
K o n se r n et 3-15
v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
”Upper deck Linkspan” levert til
Gøteborg havn, Sverige.
25
”Two tier Linkspan”
i Hoek van Holland.
Tungløftsystem levert av
TTS Handling System.
”Upper deck Linkspan”
levert til Harwich
International Port,
England.
26
produksjonslinjer og utstyr for tungløft på verft og i annen industri.
I Finland arbeides det hovedsakelig med systemer og kjøretøy for
transport av containere og lastekassetter.
– Et tilbakeblikk på 2010 forteller at dette sannsynligvis var
det mest hektiske året siden utstyr for lasthåndtering på land ble
et satsingsområde for TTS. Aktiviteten var spesielt høy i selskapet
i Gøteborg som besørget installasjon av en rekke linkspan (spesialramper mellom skip og kai), passasjergangbroer og annen terminalutrustning, forteller direktør for Port and Logistics Lennart
Svensson.
TTS leverte i 2010 havneutstyr til Stena Line og til havner i
Tyskland, England, Danmark og Sverige. TTS Port Equipment
ble i fjor også godkjent som én av tre potensielle leverandører
for et helhetlig robotisert transportsystem til ny containerhavn i
Rotterdam. En avgjørelse om valg av system og leverandør forventes
i løpet av høsten 2011.
– Vi har investert betydelig i utvikling av et system for auto­
matisk håndtering av containere, og dersom TTS blir foretrukket
blir dette et stort prosjekt for divisjonen de nærmeste tre årene.
Det vil også komme to-tre andre store havneprosjekter som har
fokus på automatisering av manuelle systemer, sier Svensson
Ikke alle områder innen divisjonen hadde samme aktivitet i
2010. Markedet for virksomheten i Finland har vært svakt de to
siste årene som følge av finanskrisen. På grunn av svak ordre­inngang
ble det derfor gjennomført midlertidig reduksjon i bemanningen i
første halvår. Etter sommerferien økte imidlertid etterspørselen
etter kassettsystemer og transliftere til kunder både innen skipsfart
og industri.
Markedet for utstyr til tungløft og produksjonslinjer i industrien
var forventet å bli svakt i 2010. I virksomheten i Norge fokuserte
man derfor på leveranser av løfteutstyr til reparasjonsverft. TTS har
i samarbeid med et annet teknologiselskap utviklet et eget system
for løft av skip, og har startet markedsføringen av dette. I samarbeid
med vindkraftprodusenter er det også lagt ned betydelig innsats
i utvikling av tungløft- og logistikkløsninger for transport og installasjon av vindmøller og kraftverk til havs.
Produkter
TTS har en betydelig portefølje av produkter for lasthåndtering i
havner. Foruten linkspan og passasjergangbroer omfatter denne også
automatiske fortøyningsanordninger og systemer for hånd­tering
av containere og kassetter. Kassettene kan også tilpasses spesielle
transportbehov knyttet til produksjon i blant annet stål- og papir­
industrien.TTS har også utviklet et komplett AGV-system (Auto­
mated Guided Vehicles) for automatisk håndtering av containere i
containerhavner.
Gjennom virksomheten i Norge har TTS i mange år vært leverandør av produksjonslinjer til verft og systemer og løsninger som
benyttes i forbindelse med tunge løft, både på verft og i annen
industri.
De siste årene har TTS investert utviklingsressurser på løsninger
for tungløft og logistikk i forbindelse med utplassering og etablering av vindkraftverk både på land og offshore. Behovet for slike
systemer øker som konsekvens av at vindmøllene stadig blir større.
TTS har betydelig kompetanse innen tungløft og benytter denne for
å utvikle ­løsninger for trygg og effektiv forflytning av installasjoner
med opp til 90 meters høyde.
Markedsutsikter
Port and Logistics divisjonen hadde ved inngang til 2011 en ordrereserve på 102 millioner kroner, mot 242 millioner kroner året før.
– Vi har lagt opp til en viss vekst i omsetning og resultater i 2011
i forhold til i fjor. Dette til tross for at deler av våre markeder er
preget av overkapasitet og prispress, fremholder Lennart Svensson.
Port and Logistics divisjonen leverer i hovedsak sine produkter
og tjenester til kunder i Europa, men har også leveranser til land
i Asia. I 2010 ble det i tillegg inngått kontrakter om linkspan til
Australia og New Zealand.
Markedsføringen av linkspan og passasjergangbroer kommer til
å bli videreført i forhold til havnemyndigheter og kommersielle
aktører i Nord-Europa og Storbritannia. Markedet for tungløft­
utstyr til reparasjonsverksteder i Europa og Asia blir ansett som
betydelig. Divisjonen vurderer også Brasil som et interessant
­marked for tungløftutstyr og produksjonslinjer forutsatt at planer
om etablering av nye skipsverft i landet blir gjennomført.
Strategi
Port and Logistics divisjonen har som hovedmål å ta ut enda flere
synergier mellom enhetene i 2011, blant annet med hensyn til
markedsføring av produkter og tjenester. Organiseringen i TTS
inne­bærer at hver divisjon har det totale ansvar for drift og økonomi, noe også Port and Logistics, som den minste av tre divisjoner,
har tilpasset seg.
– Overordnet er vi også opptatt av at vi gjennom våre leveranser
bidrar til å ivareta behovet for effektivitet ved størst mulig grad av
automatiserte løsninger, og at miljøhensyn blir ivaretatt ved energibruk som i hovedsak er basert på elektrisitet, sier Svensson.
Han fremholder at divisjonen i større grad ønsker å fremstå som
systemleverandør enn som produktleverandør. – Vi vil ha et sterkt
fokus på å utvikle og forsterke posisjonen som leverandør av systemer for lasthåndtering i containerhavner.
Divisjonen legger til grunn at økning i verdenshandelen over tid
vil fremtvinge nye og automatiserte løsninger for lasthåndtering i
havner. – Vår utfordring i dette perspektivet er å opprettholde og
utvikle den kompetansen vi besitter gjennom deltakelse i konkrete
prosjekter. Derfor må vi kontinuerlig arbeide med produktutvikling og salg, understreker Lennart Svensson.
27
3-15 K o n se r n et
16-33 v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Et nytt kapittel Kina-historie
TTS har lang tradisjon for samarbeid og virksomhet i Kina. Nå er vi i ferd med å skrive
et nytt kapittel i denne historien. Vi håper det skal bli like innholdsrikt og løfterikt som
samarbeidet om utvikling og produksjon av maritimt utstyr.
B
akgrunnen er at TTS i fjor høst inngikk avtale med den
Skal bidra med kvalitetsstyring
kinesiske verftsgruppen Dalian Shipbuilding Industry
DSIC har satt av store arealer til lokaler og fasiliteter for produk-
Corporation (DSIC) om strategisk sam­arbeid om leveran-
sjon av utstyr til dette markedet. I denne forbindelse vil Energy
ser av boreutstyr til riggmarkedet. TTS skal gjennom Energy
divisjonen være representert med to-tre ingeniører som skal
divisjonen bidra med kompetanse innen design, markedsføring
ivareta behov for kvalitetssikring og dokumentasjon i forbin-
og levering av borepakker når DSIC inngår kontrakter.
delse med etablering av organisasjon og oppbygging av fysiske
– Kinesiske verft satser for fullt på å bli en ledende leveran-
lokaliteter. Kineserne skal følge internasjonale standarder for
dør til offshoreindustrien og avtalen gir TTS store muligheter til
kvalitet, og vår oppgave blir fortløpende å revidere utbygging og
å kunne forsterke vår posisjon i dette m
­ arkedet, sier konsernsjef
prosjekter i forhold til disse standardene.
Ved DSIC har man allerede bygget 11 jack-up rigger og har
Johannes D. Neteland.
Samarbeid i to dimensjoner
Samarbeidet i Kina på energyområdet har to dimensjoner. I
­forhold til DSIC innebærer avtalen at TTS er deres ­pre­fererte
kontrakter om levering av ytterligere seks rigger. Av disse skal
fire leveres Prospector Offshore Drilling i fjerde kvartal 2012 og
i 2013, alle med avanserte boreutstyrspakker fra TTS Energy.
samarbeidspartner og leverandør av boreutstyr når verftsgruppen
Tar en tydelig posisjon
har oppdrag for kunder i riggmarkedet. I forhold til TTS Bohai
– Disse kontraktene innebærer en anerkjennelse av at TTS som
Machinery innebærer samarbeidet at det felles eide selskapet
leverandør betraktes som likeverdig til de to store aktørene i
etablerer sitt eget apparat for produksjon av boreutstyr og off-
bransjen og til øvrige produsenter av boreutstyr. Forutsatt at vi
shorekraner med sikte på salg til kinesiske verft.
opprettholder vår konkurransedyktighet med hensyn til pris og
Utnytter hverandres fortrinn
TTS Bohai Machinery er vel etablert i Dalian med 83 medarbei-
kvalitet gir samarbeidet oss alle muligheter til å opparbeide
en portefølje som gjør TTS til det tredje alternativet i dette segmentet, understreker Inge Gabrielsen.
dere og virksomhet innen engineering, produksjon og salg av
Han påpeker at TTS sin historikk som leverandør av komplette
skipskraner til verft i Kina. Innenfor denne nisjen har selskapet
boreutstyrspakker er kort. Den første kontrakten om en slik
fått en markedsandel på i underkant av 25 prosent. Når TTS Bohai
­leveranse ble inngått med Jurong Shipyard i Singapore i juni 2007.
Machinery nå også går inn i rigg­markedet vil man inngå avtaler
– Det har vært en krevende reise, men vi er nå i ferd med å innta
med underleveran­dører om bygging av boreutstyr, og selv ta hånd
en posisjon som både faglig og forretningsmessig innebærer store
om ­produksjon og sammenstilling. En styringskomité med repre-
muligheter.
sentanter fra TTS Energy og TTS Bohai Machinery skal ha ansvar
for utvikling av samarbeidet.
Bygger opp på service
– Samarbeidet er basert på at utvikling av produkter og løsnin-
Gabrielsen fremholder at man ved å opparbeide en portefølje
ger skjer hos TTS Energy i Norge, og at produksjon og sammen­
av rigger som har boreutstyr fra TTS også åpner et marked for
stilling foregår i Kina. På den måten blir partenes konkurranse­
leveranser av service- og ettermarkeds­tjenester. – For å betjene
fortrinn utnyttet til felles beste, sier direktør for Energy divisjonen
rigger som opererer i asiatiske farvann etablerer vi nå en ­service-
i TTS, Inge Gabrielsen.
hub med våre med­arbeidere i Singapore og vår nye representant
TTS Bohai Machinery er allerede leverandør av kraner til off-
i Shanghai. Det er også planer om en servicestasjon i Dubai.
shoremarkedet, og planlegger også for å kunne tilby vinsjer og
Dermed vil vi ha et tilbud som både med hensyn til kompetanse
annet løfteutstyr til AHTS- og subseafartøy. Med boreutstyr på
og tilgjengelighet vil bli oppfattet som konkurransedyktig.
menyen forsterkes profilen som en offshoreleverandør.
28
Ved DSIC har man allerede bygget 11 jack-up rigger og har
kontrakter om levering av ytterligere seks rigger. Blant disse er fire
som skal leveres til Prospector Offshore Drilling i fjerde kvartal 2012
og i 2013, alle med avanserte boreutstyrspakker fra TTS Energy.
29
3-15 K o n se r n et
16-33 v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Skal fortsette fremgangen
med “Momentum”
Marine divisjonen seiler i medvind. Men det som er bra kan alltid gjøres bedre.
Derfor blir interne prosesser og rutiner nå vurdert med kritisk blikk for
å styrke konkurransekraft og lønnsomhet. Som prosjekt skal “Momentum”
bidra til at fremgangen fortsetter.
M
”
omentum” er fellesnavnet på et prosjekt som er
produktportefølje på disse områdene som forbedrer konkurranse­
delt inn i tre forretningskritiske områder; arbeids-
evnen vesentlig.
­prosesser, produktutvikling og strategiske innkjøp.
Produktutviklingen handler også om bedre innkjøp av
Prosjektet for å forbedre arbeidsprosessene (Business Process
­komponenter. – Ved å kutte ut to av tre leverandører står vi
Reengineering) handler om å profesjonalisere måten arbeidet
tilbake med et utvalg leverandører som skal resultere i høyere
utføres på, slik at organisasjonen blir mer effektiv og øker
kvalitet til lavere pris. Ved å samle innkjøpene blir det enklere
produktiviteten.
å oppnå bedre priser, påpeker direktøren i Marine divisjonen.
Bedre arbeidsprosesser
Rydder blant leverandørene
– De viktigste parametrene i enhver bedrift er dens menneske-
Prosjektet for strategiske innkjøp omfatter standardisering av
lige kapital og forretningsprosessene. Vi har faglig dyktige
tekniske komponenter i produktene, så vel som å ­forbedre
medarbeidere i Marine divisjonen, men vet at vi kan organisere
prosessene ved kjøp av disse. Prosjektgruppen får bistand fra
og gjennomføre prosjektene bedre. Det handler for eksempel
eksterne konsulenter.
om å ha systemer for tegnings­grunnlag som gjør det enkelt for
– Vi skal i løpet av 2011 bli enige om standardløsninger på
ingeniører i ulike land å jobbe med samme prosjekt. Tilsvarende
tvers av alle de tekniske avdelingene i divisjonen som inne­
gjelder for måten vi utformer våre tilbud på. Det gjelder å
bærer reduksjon i antall komponentvarianter og valg av leve-
sette noen ­standarder og ha god disiplin rundt ­bruken av disse,
randører. Prinsippet vil være at våre innkjøp skal gjøres ­nærmest
sier Ivar K. Hanson, direktør og leder for Marine divisjonen.
mulig kunden, forutsatt at dette ikke ­kommer i konflikt med
Man har tilnærmet seg disse utfordringene ved å hente
våre høye krav til kvalitet. Samtidig skal innkjøpene forbedres
frem eksempler på “beste praksis” i organisasjonen, og legge
gjennom rutiner som samler v­ olumene til lavest mulige priser.
strategier for å implementere denne praksisen i resten av orga-
Ivar K. Hanson understreker at alle enheter i divisjonen
nisasjonen. – Vi har gode rutiner for viktige arbeids­prosesser
deltar i “Momentum“, også joint venture-selskapene i Kina.
i forretningsområdet Cargo Access i Gøteborg, og har blitt
Disse selskapene integreres i stadig sterkere grad i drift og
enige om å definere og innføre disse som arbeids­prosedyrer for
utvikling. – “Momentum“ prosjektet skal gjøre oss i stand til
hele divisjonen i løpet av inneværende år. Parallelt innfører
å forsvare markedsandeler og gi grunnlag for enda bedre inn-
vi “Balanced Scorecard” for å måle effektivitetsforbedringer,
tjening når markedet igjen vokser, ­
konkluderer divisjons­
fortsetter Hanson.
direktøren.
Skal tilby bedre produkter
Produktutviklingsprosjektet har som mål å videreutvikle og
optimalisere produktporteføljen for cargokraner, dekksmaskineri
og lukedeksler. – I løpet av våren 2011 skal vi ha på plass en
30
Foto: helge skodvin
Prosjektet for å forbedre arbeidsprosessene (Business
Process Reengineering) handler om å profesjonalisere
måten arbeidet utføres på, slik at organisasjonen
blir mer effektiv og øker produktiviteten.
31
3-15 K o n se r n et
16-33 v i r k s o m h e t s b e s k r i v e l s e
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123o r ga n isas j o n
Storstilt havnemodernisering
med utstyr fra TTS
TTS tar gjennom Port and Logistics divisjonen del i en storstilt ­
modernisering av havneanlegg i en rekke havner i Nord-Europa.
Utviklingen er ikke minst drevet av Stena Lines nye “superferjer “
som stiller nye krav til effektiv og k­ omfortabel trafikkavvikling.
S
tena Line har de senere år gjort store investeringer
har TTS også designet en avansert gangbro som kobler fartøyet
i nye skip til ferjetrafikken i Østersjøen og i Nordsjøen.
med en ny etasje på toppen av det eksisterende terminalbygget.
Rederiet har blant annet bygget to “super­
ferjer”;
I Karlskrona har TTS oppgradert et eksisterende linkspan for
Hollandica og Britannica, som med sine 240 lengde­metre er
skipene som trafikkerer strekningen Karlskrona – Gdynia og
de største i verden som kombinerer transport av passasjerer
installert en ny passasjergangbro. Det er også gjort en analyse
og gods. Investeringene har vært basert på en klar strategi for
av behovet for endringer i utstyr i terminalen i Gdynia.
effektiv lasthåndtering og utvikling av Stena Lines terminaler
i Harwich og Hoek van Holland. Det har også vært foretatt
Store linkspan i storhavn
betydelige oppgraderinger av havne­
anleggene Stena Line
Stena Line har etablert en linje i Irskesjøen mellom havnene
benytter i Loch Ryan i Skottland, Belfast, Gøteborg, Karlskrona,
i Belfast i Nord-Irland og Stranraer i Skottland. I disse havnene
Gdynia og Kiel.
er det foretatt ombygging av Stena Lines terminaler etter
– Stena Line har valgt TTS som partner for disse oppdragene basert på vår kompetanse og erfaring fra tilsvarende
anvisning fra TTS, og begge steder er det blant annet også
levert nye passasjerlandganger.
prosjekter. Vi har hatt ansvar for undersøkende analyse
I tillegg står Port and Logistics divisjonen ansvarlig for
og konseptutvikling i hvert enkelt tilfelle, forteller Lennart
et nytt automatisk fortøyningssystem til entreprenør­konsernet
Svensson, direktør i Port and Logistics divisjonen. De siste
Skanska i København-Malmø havn. I denne stor­havnen er TTS
leveransene til Stena Line ble ferdigstilt i fjor høst.
også leverandør av fire store linkspan med over- og undergang
som ble sluttestet i januar i år med meget gode resultater.
Hurtigere trafikkavvikling
TTS har blant annet levert doble linkspan, det vil si ramper
Satser videre i stort marked
mellom skip og kai med to transportkorridorer inn og ut av skipet
TTS har med bakgrunn i konsernets årelange tilstede­værelse
fra øvre og nedre dekk. Dette gir vesentlig h­ øyere hurtighet
i Kina inngått samarbeid med leverandører som produserer
i trafikkavviklingen inn og ut av ferjene. Installasjonene er
utstyr til havner.
foretatt med minimale avbrudd i den ordinære trafikken.
– Markedet for effektive og miljøriktige løsninger for infra-
– Vår gods- og persontrafikk har kunne fortsette uten
struktur i havner er betydelig. TTS har på få år bygget opp
forsinkelse i det hele tatt. Utførelsen av installasjoner og
­
en betydelig portefølje terminalprosjekter som gir oss et godt
arbeid på kaiområdene har vært svært bra, sier Pim de Lange,
grunnlag for innsalg av nye og lønnsomme oppdrag, under­
område­direktør i Stena Line.
streker Lennart Svensson.
Automatisk fortøyningssystem
Stena Line har også fått et nytt automatisk fortøyningssystem
og passasjerlandgang fra TTS til terminalen i Gøteborg. Der
32
Göteborg
Belfast
Loch Ryan
Karlskrona
CMPort
Gdynia
Kiel
Harwich
Hoek van Holland
”Upper deck Linkspan” i Harwich for verdens største
RoPax ferjer, Stena Lines ”superferjer”.
foto: Mike Louagie
33
4-11 K o n se r n et
12-31vi r ksomhetsbesk r ivelse
32-41 v i r k s o m h e t s s t y r i n g
42-107 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
108-115o r ga n isas j o n
34
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
v i r k s o m h e t s s t y r i n g
35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Aksjonærforhold
Ku r s u t v i k l i n g
U t v i k l i n g i a k s j e k a p i ta l
TTS Group ASA gjennomførte i mars 1995 en
offentlig emisjon og ble 3. mai 1995 notert
på SMB-listen ved Oslo Børs.
Tidspunkt
Type transaksjon
Aksjekapital
etter endring
03.05.95
Offentlig emisjon
19.04.96
Aksjesplitt
20.05.96Rettet emisjon
10.12.96Rettet emisjon
10.01.97Rettet emisjon
16.01.97Rettet emisjon
23.04.97Rettet emisjon
26.05.98Rettet emisjon
04.10.99Rettet emisjon
17.04 00Rettet emisjon
26.04.00Rettet emisjon
10.05.01Rettet emisjon
18.01.02Rettet emisjon
28.02.02Rettet emisjon
15.10.04Rettet emisjon
14.02.05Rettet emisjon
22.02.05Rettet emisjon
31.03.05Rettet emisjon
04.07.05Rettet emisjon
12.09.05Rettet emisjon
30.09.05Rettet emisjon
30.05.06Rettet emisjon
11.09.06Rettet emisjon
12.12.06Rettet emisjon
25.05.07Rettet emisjon
29.05.07Rettet emisjon
19.11.07Rettet emisjon
21.12.07Rettet emisjon
28.05.08Rettet emisjon
30.07.09
Fortrinnsrettet emisjon
13.07.10Rettet emisjon
1 911 000
1 911 000
2 101 000
2 146 130
2 223 879
2 348 149
2 578 149
2 680 649
2 930 649
3 220 649
3 436 681
3 494 181
3 851 323,5
7 422 752
8 157 552
8 857 552
8 970 552
9 026 802
9 101 802
10 001 802
10 058 052
10 133 052
10 226 802
11 246 452
11 624 838,5
11 681 088,5
12 781 088,5
12 869 139,5
12 954 139,5
33 954 139,5
37 315 599,5
DatoKurs
23,00
26,50
25,24
29,26
29,26
10,97
10,24
17,92
12,44
5,67
7,56
14,13
23,43
52,9
73,32
12,47
5,70
7,60
handel i t ts aksjen
21
594
90,4
11
.0
3.
11
30
2.
.0
30
1.
.0
30
2.
.1
30
1.
.1
30
0.
.1
30
9.
8.
.0
30
.0
30
7.
.0
30
6.
.0
11
0
10
0
10
2
10
200
10
4
10
400
10
6
10
600
10
8
10
800
3.
Ordinær generalforsamling vil bli avholdt
i selskapets lokaler i Bergen.
NOK
10
.0
Selskapets finanskalender er som følger:
- 4. kvartal 2010/
foreløpig årsresultat 2010
24.februar
- 1. kvartal 2011
12.mai
- 2. kvartal 2011
17.august
- 3. kvartal 2011
10.november
- Ordinær generalforsamling 19.mai
1,00
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
0,50
1000
30
TTS legger vekt på at eierne, aksjemarkedet og
­allmennheten skal gis grunnlag for best mulig
­forståelse av konsernets v­ irksomhet. Relevant
­informasjon vil bli formidlet som børs- og pressemeldinger. Den faste økonomiske rapportering
består av årsberetning og kvartals­rappor­tering.
I tillegg holdes jevnlig kontakt med finans­­
analytikerne.
1 911 000
3 822 000
4 202 000
4 292 260
4 447 758
4 696 298
5 146 298
5 361 298
5 861 298
6 441 298
6 873 362
6 988 362
7 702 647
14 845 504
16 315 104
17 715 104
17 941 104
18 053 604
18 203 604
20 003 604
20 116 104
20 266 104
20 453 604
22 492 904
23 249 677
23 362 177
25 562 177
25 738 279
25 908 279
67 908 279
74 631 199
U t v i k l i n g TTS a k s j e n 2 0 1 0 - 2 0 11
Informasjon
30
6 423
185 249
28 189
6,57
5.
Antall handler
Verdi (1000 NOK)
Antall akjser (’000)
Gj.snitt kurs
01.01.10 –
Gj.snitt pr.
30.03.11handledag
.0
1 589
18,17 %
10
1 806
12,97 %
30
Antall aksjonærer
Utenlandske (beh.)
4.
01.01.1030.03.11
.0
30
Tegningskursen ved emisjonen NOK Åpningskurs 03.05.95 NOK 31.12.95 NOK 31.12.96 NOK 31.12.97 NOK 31.12.98 NOK 31.12.99NOK 31.12.00NOK 31.12.01NOK 31.12.02NOK 31.12.03NOK 31.12.04NOK 31.12.05NOK 31.12.06 NOK 31.12.07 NOK 31.12.08 NOK 31.12.09 NOK 31.12.10 NOK Aksjekursen er justert for
aksjesplitt 1:2 i april 1996.
AntallPålydende
aksjer
i NOK
35
Eierstyring og selskapsledelse
TTS Group ASA (TTS) anvender den norske anbefaling for eierstyring
og selskapsledelse, datert 21. oktober 2010 som retningslinjer for sitt
arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt
i styret til TTS Group ASA.
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse
er å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse
utover det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets
årsrapport. ”The Spirit of TTS” er å finne på selskapets hjemmeside;
www.ttsgroup.com. Heftet beskriver 1) Visjon og strategi
2) Bedriftskultur og verdigrunnlag 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer.
Som et globalt konsern med aktiviteter i 14 land er det kontinuerlig
fokus på våre kjerneverdier og vår bedriftskultur. Gjennom en prosess
som har involvert samtlige selskaper og divisjoner har vi diskutert og
etablert vårt verdigrunnlag, som er: integritet, åpenhet, lojalitet og
­initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet slik at disse
bidrar til samarbeid og fremgang for alle i gruppen.
Gjennom et klart verdigrunnlag ønsker TTS å bidra til samfunns­
utvikling. Mye av virksomheten i TTS er basert på samarbeid på tvers
av land og kulturer. TTS tar samfunnsansvar blant annet gjennom
å skape en økt forståelse for kulturelle forskjeller og bidra til økt
­toleranse. TTS har gjennom samarbeid med ekstern ekspertise gjennomført kulturseminarer på tvers av landegrensene for å fremme økt
kulturforståelse. I denne sammenhengen har også TTS sponset kinesiske
­kulturarrangement i Norge.
2. Virksomhet
TTS Group ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside.
I § 3 er virksomhetens formål definert:
Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet
til skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert
hva som kan knyttes til dette og deltakelse i eller oppkjøp av andre
­forretningsenheter.
Konsernets mål og hovedstrategier omtales på konsernets nettsider;
www.ttsgroup.com.
3. Selskapskapital og utbytte
EGENKAPITAL
Totalkapitalen pr. 31. desember 2010 var 3 452 MNOK med en egen­
kapital på 803 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 23,3 %
Selskapets behov for soliditet vurderes til enhver tid i lys av selskapets
mål, strategi og risikoprofil.
I januar 2011 tok selskapet opp et subordinert konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. I tillegg reforhandlet selskapet betingelsene
på lån fra bank og usikret obligasjonslån til å inkludere det konvertible
obligasjonslånet i beregning av covenants fra 31. desember 2010.
Krav til covenants på banklån er 800 MNOK i egenkapital og mer
enn 25 % egenkapitalandel. Krav til covenants på obligasjonslånet er
550 MNOK i egenkapital og mer enn 22,5 % egenkapitalandel, hvor
egenkapitalandelen er retningsgivende for minimum egenkapital.
36
AKSJONÆRPOLITIKK
Det er TTS sin målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en
­konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets
­virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene i kombinasjon
med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil
bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av
egenkapital og lån.
Generalforsamlingen fastsetter det årlige utbyttet, basert på forslag
fra styret. Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær generalforsamling
19. mai 2011 at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret 2010.
STRATEGI FOR VEKST
TTS har siden 1996 gjennomført fjorten vellykkede oppkjøp og har
­etablert en sterk posisjon innen sine segmenter av markedet for hånd­
terings­utstyr. Dette medførte en betydelig vekst og omsetningen har økt
fra ca. 260 MNOK i 1997 til ca. 4 200 MNOK i 2008. I løpet av de siste
to årene har omsetningen blitt redusert og for 2010 var omsetningen
3 241 MNOK.
Den internasjonale offshore- og skipsbyggingsindustrien var preget
av finanskrisen som kom i siste halvdel av 2008 og dette har også
­rammet TTS. Markedsforholdene har blitt vanskeligere både for offshoreog skipsutstyr som er TTS sin hovedvirksomhet. TTS har derfor redusert
ordrereserven betydelig fra utgangen av 2008 til utgangen av 2010.
I siste kvartal 2010 styrket TTS sin ordrereserve for første gang siden
3. kvartal 2008 blant annet som en konsekvens av bedre marked for
boreutstyr. Generelt har markedene bedret seg innenfor Energy divisjonen,
mens markedene har vært relativt stabile innenfor skipsbygging og
­havneanlegg.
TTS vil arbeide for fortsatt ekspansjon av gruppens aktiviteter innen
sine segmenter for håndteringsutstyr til skip, havner og offshore­
installasjoner, samt avansert boreutstyr for offshore og landbaserte
enheter.
F U L L M A K T E R T I L S T YR E T
• Den 15. juni 2009 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling
om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420 000 aksjer mot kontant­
innskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig
til 15. juni 2010. 240 000 aksjer er tildelt som opsjon med mulig
­utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat pr. 1. kvartal 2010
tilsvarende maksimalt 50 % av tildelte opsjoner. Antall aksjer for
videre utøvelse utgjør 12,5 % etter fremleggelse av resultat for
­henholdsvis 2., 3., 4. kvartal 2010 og 1. kvartal 2011, i tillegg til
opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 3. juni 2010 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling
om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 7 000 000 aksjer mot
­kontantinnskudd eller mot vederlag i annet enn penger, inklusiv
fusjon. Fullmakten var gyldig frem til ordinær generalforsamling
for 2010, 19. mai 2011. Den 13. juli 2010 ble fullmakten benyttet
til å utstede 6 722 920 aksjer til Scana Industrier ASA i en rettet
emisjon til kr. 6,30 pr. aksje.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
v i r k s o m h e t s s t y r i n g
35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
• Den 3. juni 2010 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling
om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420 000 aksjer mot
­kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten
er gyldig til 19. mai 2011. 360 000 aksjer er tildelt som opsjon med
mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat pr. 1. kvartal
2011 tilsvarende maksimalt 50 % av tildelte opsjoner. Antall aksjer
for videre utøvelse utgjør 12,5 % etter fremleggelse av resultat for
henholdsvis 2., 3., 4. kvartal 2011 og 1. kvartal 2012, i tillegg til
opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
• Den 3. juni 2010 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling
om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 500 000 aksjer mot kontant­
innskudd til fordel for selskapets ansatte. Fullmakten er gyldig
frem til 19. mai 2011. Det er ikke tildelt aksjer under fullmakten
pr. 31. mars 2011
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med
nærstående
AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER
Aksjekapitalen pr. 31. desember 2010 var 37 315 599,50 NOK fordelt
på 74 631 199 aksjer pålydende 0,50 NOK. Selskapet har kun en aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er notert på Oslo Børs Match
liste med ticker TTS. En aksje gir en stemme. Liste over de 20 største
aksjonærene er å finne på selskapets hjemmeside.
EGNE AKSJER
Egne aksjer kjøpes på Oslo Børs. Beholdning av egne aksjer pr. 31. mars
2011 var 35 210 aksjer.
6. Generalforsamling
Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen
av juni.
For 2010 avholdes ordinær generalforsamling 19. mai 2011 i henhold
til finanskalender for 2011.
Saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens
innstilling, sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling
avholdes, og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest tre uker
før generalforsamling.
Saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til
alle saker som skal behandles.
Aksjeeiere som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt.
Det blir sendt ut fullmaktsark som hver enkelt kan fylle ut og sende til
administrasjonen. I fullmaktsarket blir det gitt mulighet til å stemme på
hver enkelt sak. Påmeldingsfristen settes normalt til dagen før generalforsamling avholdes.
Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede
på generalforsamlingen. I tillegg er andre styremedlemmer til stede når
dette passer. Generalforsamlingen velger møteleder. Normalt blir dette
styreleder.
På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke
funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede.
Av samme grunn har vi heller ikke funnet det nødvendig å etablere
rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen.
Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette,
blir tiltak vurdert fra generalforsamling til generalforsamling.
Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å
stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.
S T YR E T O G K O N S E RN L E D E L S E N
Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behandles som nærstående
til TTS, som benytter Oslo Børs for transaksjon av aksjer i TTS.
For styret og konsernledelsen har det ikke vært nærstående
­trans­ak­sjoner med TTS. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring
og ­selskapsledelse bør selskapet ha retningslinjer som sikrer at nær­
stående melder fra om vesentlige nærstående transaksjoner. Med
utgangspunkt i dagens styre og konsernledelse har selskapet ikke
­funnet dette nødvendig.
I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse
­anbefales det at begrunnelsen for en eventuell fravikelse av aksjo­
nærenes fortrinnsrett ved emisjon begrunnes i børsmelding. I den
grad dette blir aktuelt vil TTS begrunne en slik fravikelse.
NÆRSTÅENDE SELSKAP
I TTS konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående
selskap med transaksjoner som vist i note 19.
5. Fri omsettelighet
Som det fremgår av selskapets vedtekter er det ikke vedtektsfestet
noen form for begrensninger i omsetningen av aksjer i TTS.
7. Valgkomité
I TTS er valgkomité vedtektsfestet. Og i henhold til ordinær general­
forsamling 3. juni 2010 ble følgende valgkomité valgt:
Navn
Johan Aasen
Bjørn Sjaastad Bjørn Olafsson Stilling
Formuesforvalter, Skagenfondene
Konsulent
Adm. dir., Frende Liv AS
Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson er valgt til leder.
Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår
i ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har
kunnskap om TTS og dets aksjonærer slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt.
Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer
hvor komiteens innstilling begrunnes.
I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør
leder av valgkomité velges av generalforsamling og fastsette nærmere
retningslinjer for valgkomiteens arbeid. TTS vurderer det mest hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og dermed
også valg av leder. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens honorar.
37
Komiteens medlemmer samt andre praktiske opplysninger som tidsfrist
for å melde kandidater og kontaktinformasjon finnes på selskapets
hjemmeside.
8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og
­uavhengighet
Styringsmodell for TTS Group ASA inkluderer ikke bedriftsforsamling
da selskapet har færre enn 200 ansatte. Ansatte har to styremedlemmer
i konsernstyret, TTS Group ASA.
På ordinær generalforsamling 3. juni 2010 ble det valgt følgende
aksjonærvalgte styremedlemmer:
Navn
StatusStilling
Trym Skeie
Gjenvalgt Rune SelmarNyvalgt
Anne Breive Gjenvalgt
Kjerstin Fyllingen
Ikke for valg
Bjarne Skeie
Gjenvalgt
Styreleder, Skagerak
Ventura Capital AS
Konsulent
CFO, Løvenskiold Vækerø AS
Konserndirektør, Tryg AS
Skeie Technology AS
I desember 2010 trakk Rune Selmar seg fra styret i TTS Group ASA.
Styrets leder besluttet i samråd med valgkomiteens leder å vente til
ordinær generalforsamling 19. mai 2011 med valg av nytt styremedlem.
I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til styret i
TTS Group ASA ble det foretatt følgende valg i september 2010:
Navn
SelskapPosisjon
Karen T. Mørkestøl
Jarle Dyrdal
Morten Heiseldal
Anne Karin Bedringås
TTS Energy AS
styremedlem
TTS Energy AS
styremedlem
TTS Energy AS1. vararepresentant
TTS Energy AS2. vararepresentant
Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV for styremedlemmene fremgår av årsrapporten.
Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge direkte og indirekte store
­aksjonærer i selskapet. De andre aksjonærvalgte styremedlemmene er
uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige
forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik at en ivaretar
aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse,
kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den komplementære
kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere
saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes.
Pr. 31. mars 2011 var styreformann Trym Skeie, gjennom Tamafe
Holding AS, der han eier alle aksjene, eier av 2.160.735 aksjer i TTS
Group ASA. Styremedlem Bjarne Skeie var, gjennom Skeie Technology
og Skeie Consultants, der han eier alle de stemmeberettigede aksjene,
eier av 9 882 912 aksjer i TTS Group ASA. De øvrige styremedlemmene
eide ikke aksjer i TTS Group ASA. Ingen i styret har opsjoner. Deltagelsen
på styremøtene har vært god i 2010.
I henhold til norsk anbefaling for ”Eierstyring og selskapsledelse”
bør leder av styret velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret
selv styreleder.
38
9. Styrets arbeid
Styret har normalt åtte faste møter hvert år, og det blir fastsatt en årlig
plan for møtene. I tillegg avholdes ekstra møter etter behov. Det ble
avholdt 13 styremøter i 2010.
Styrets arbeid er intensivert som følge av den de finansielle utfordringene som TTS har hatt i 2010. På grunn av dette har risikoanalyser og
risikostyring vært hovedfokus for styret de siste kvartalene.
Det er etablert styreinstruks for styret og daglig ledelse med blant
annet vekt på ansvars- og oppgavefordeling.
Styret forholder seg til reglene om inhabilitet iht. Allmennaksje­loven
§6-27.
Konsernet har vedtektsfestet bruk av valgkomité. I tillegg har styret
i TTS Group ASA opprettet en revisjonskomité:
REVISJONSKOMITÉ
Anne Breive (leder)
Kjerstin Fyllingen
Rune Selmar (frem til desember 2010)
Styret har p.t ikke en kompensasjonskomitè. Dette vurderes årlig. TTS
har tidligere hatt en kompensasjonskomitè. Det er ingen andre komiteer
i styret. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere
hatt nestleder.
Styret gjennomfører årlig en evaluering av styrearbeidet.
10. Risikostyring og intern kontroll
TTS konsernet har en desentralisert struktur med operative styrer i hvert
selskap med normalt seks - åtte styremøter i året. Det største selskapet
i hver av divisjonene rapporterer også alle selskapene i egen divisjon.
Konsernsjef er styreleder i alle divisjonsstyrer. Divisjonsleder er styre­
leder i selskapene innen divisjonen. I tillegg består styrene av personell
fra ulike selskap i ulike divisjoner, samt eksterne styremedlemmer etter
behov. Det er etablert fullmaktsmatrise for hva som kan behandles på
de ulike nivå.
Det er utarbeidet prosedyrer og systemer som ivaretar enhetlig
­rapportering. Administrasjonen utarbeider månedlige resultatrapporter
som oversendes og gjennomgås av styremedlemmene. I tillegg utarbeides
kvartalsvise økonomirapporter som blir gjennomgått i de kvartalsvise
styremøtene. I rapporteringen inngår eventuelle avvik og tiltak for
de mest kritiske prosjekter. I tillegg til den løpende risikostyringen
­gjennomfører styret og administrasjonen spesifikke risikoanalyser
i forbindelse med større investeringer, inngåelse av kontrakter samt
løpende risikoanalyse av prosjekter.
Styrets risikostyring er, i tillegg til budsjett og strategiarbeid, utøvd
gjennom løpende månedlig rapportering.
Styret foretar en grundig gjennomgang av selskapets finansielle
­status i årsberetningen. Der beskrives også hovedelementene i HMSog risikoaspektene og gjennom dette også fokus på samfunnsansvar
generelt.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
v i r k s o m h e t s s t y r i n g
35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
11. Godtgjørelse til styret
14. Selskapsovertakelse
Generalforsamling beslutter godtgjørelse til styret basert på anbefaling
fra valgkomité. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har heller
ikke opsjonsordning.
Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet har normalt ikke
særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel
gjør det er dette godkjent av styret. Det var ingen slike oppgaver i 2010.
Forslag fra valgkomité til godtgjørelse til styret er vist i innkalling til
ordinær generalforsamling 19. mai 2011.
Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets
vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp
av ­selskapets aksjer. Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan
TTS vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk
anbefaling til ”Eierstyring og selskapsledelse” vil være retningsgivende.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes
av styret. Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurransedyktige og motiverende, men ikke ledende når det gjelder nivå.
Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål.
Retningslinjene er vist i note 4. I henhold til noten er en del av godtgjørelsen aksjeopsjoner. Aksjeopsjoner til ledende ansatte (ref. pkt. 3,
avsnittet Fullmakter til styret) omfatter konsernledelsen. Utøvelse av
aksjeopsjoner er avhengig av aksjekursen på Oslo Børs. Ved utgangen
av 2010 og pr. 31. mars 2011 var det totalt 600 000 autoriserte opsjoner
til konsernledelsen. 240 000 opsjoner kan bli utøvd til og med 15. juni
2011 til en pris av 7,55 NOK og 360 000 opsjoner kan bli utøvd til
3. juni 2012 til en pris av 5,91 NOK.
15. Revisor
Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor
deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse
med gjennomgang av årsregnskapet, og et av møtene behandler
­selskapets interne kontroll. Revisor gjennomgår plan for revisjon
med revisjons­komiteen hvor spesielle områder blir gjennomgått.
Revisor er til stede på styremøter etter behov. Godtgjørelse til revisor
med fordeling m
­ ellom revisjon og andre tjenester er vist i note 4.
Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet
­mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det
­nødvendig med y­ tterligere retningslinjer for den daglige ledelsens
adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
F O R D E L I N G A V O P S J O N E R O G A K S J E R P r . 3 1 . ma r s 2 0 11
Navn
Stilling
AntallAntall
opsjoneraksjer
Johannes D. Neteland Arild Apelthun
Ivar K. Hanson Lennart Svensson Konsernsjef
Finansdirektør
Divisjonsdirektør
Divisjonsdirektør 240 000
60 000
120 000
120 000
185 000
0
52 422
200
Inge Gabrielsen
Divisjonsdirektør
60 000
450
600 000
238 172
Sum
13. Informasjon og kommunikasjon
Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og kommu­nikasjons­­
håndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor general­
forsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen i­nfor­masjon er
basert på åpenhet og tar hensyn til kravet om like­behandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Finanskalender er t­ ilgjengelig på s­ elskapets
hjemmeside. Eventuelt forslag til utbytte p­ resenteres i 4. kvartals­
rapport, samt i innkalling til general­forsamling.
Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemme­
side samtidig som den sendes aksjonærene (bortsett fra i­nnkalling til
ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6).
39
Konsernledelsen
Johannes D. Neteland
Ivar K. Hanson
Lennart Svensson
konsernsjef
divisjonsdirektør
divisjonsdirektør
Neteland (53) er konsernsjef i TTS Group
Hanson (46) er divisjons­­direktør for Marine
Svensson (54) er divisjons­direktør for
ASA. Han er sivil­økonom fra NHH. Neteland
og adm. direktør for TTS Marine AS. Han
Port and Logistics. Svensson er utdannet
­arbeidet i Statoil i 1981-88, var vise­
er sivil­økonom fra NHH og i­ngeniør innen
innen skipskonstruksjon og ­maskin­­-
administrerende direktør i Block Watne
­maskin. Hanson har arbeidet som kontrakts­­
­teknikk. Han har åtte års erfaring fra
Boliger 1988-89 og markeds­direktør i
koordinator og tilbuds­leder. Han begynte
ulike ­virksomheter i MacGregor-gruppen,
Ekornes-konsernet 1989-91. I 1991-98
i TTS som verfts­konsulent i 1994 og ble
samt to års erfaring som salgsdirektør
var han divisjons­direktør i Vital Forsikring
admi­­­ni­­strerende direktør i TTS Automation
for Daros Piston Rings AB. Svensson ble
inntil han tiltrådte sin nåværende stilling.
AS i 1999 og TTS Handling Systems AS i
ansatt i TTS i 1996, og ble utnevnt til
2000. I 2003-04 var Hanson direktør
­admi­­ni­strerende direktør for TTS Port
i Prosafe Drilling Services AS med ansvar
Equipment AB ved ­selskapets ­etablering i
for Teknologi & Prosjekter, engineering­-
2005. Han tiltrådte sin nåværende s­ tilling
divisjonen, og t­ iltrådte deretter sin
høsten 2008.
­nåværende stilling.
40
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
v i r k s o m h e t s s t y r i n g
35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Inge Gabrielsen
Arild Apelthun
divisjonsdirektør
Finansdirektør
Gabrielsen (58) er divisjons­direktør for
Apelthun (39) er finansdirektør i TTS Group
Energy og administrerende d­ irektør for
ASA. Apelthun kommer fra stilling som
TTS Energy AS. Gabrielsen er utdannet sivil­
CFO i Aker Process, Nederland. De siste
ingeniør ved NTH i Trondheim. Gabrielsen
syv årene har Apelthun hatt ulike stillinger
begynte i TTS Sense i 2007 og kom da fra
i Aker Solutions datterselskaper i USA
stilling som direktør for fartøysdriften i
og Europa. Han har t­ idligere vært ansatt
Subsea 7 ASA. Før dette a­ rbeidet han i ulike
hos ABB, Aker Maritime og Ementor.
selskap i Aker Maritime systemet i 10 år.
Arild Apelthun er utdannet sivil­økonom
Gabrielsen tiltrådte sin nåværende stilling
ved Graduate School of Business i Bodø.
høsten 2009 og kom da fra stilling som
Apelthun tiltrådte sin nåværende stilling
driftsdirektør i TTS Sense AS.
i 2010.
41
Styret i TTS Group ASA
Trym Skeie
Kjerstin Fyllingen
Anne Breive
Styreleder
Styremedlem
Styremedlem
Skeie (42) er en av hovedgrunnleggerne av
Fyllingen (53) er konserndirektør i Tryg
Breive (45) er CFO i Løvenskiold-Vækerø AS.
Skagerak Venture Capital AS (SVC). Han
og leder for selskapet i Norge. Hun er
Hun er siviløkonom fra BI og har en MBA
er partner og styreleder i selskapet. Før
diplomøkonom fra BI og har en mastergrad
grad fra Glasgow University. I perioden
­stiftelsen av SVC i 2006, var han kapital­
i ledelse fra BI. Tidligere har Fyllingen vært
1994-2005 hadde hun ulike lederstillinger
forvalter innen IT/Telekom hos Kistefos
ansatt i Vital Forsikring hvor hun var leder
i Norske Skog k­ onsernet, blant annet
Venture Capital. Videre har han bakgrunn fra
for forretnings­området offentlig sektor
som Vice President Corporate Funding
offshoreindustrien, gjennom aktiv deltakelse
og leder for Kundservice Person og Bedrift.
og Vice President Coroprate Controlling.
og styreverv i selskaper som Sinvest ASA,
Fyllingen har også hatt lederstillinger i DnB
Fra 2005-08 var Breive konserndirektør
Premium Drilling AS, Venture Drilling AS
innenfor området IT og Økonomi. Hun har
og CFO i Statnett. Breive har vært m
­ edlem
og Wellquip AS. Skeie har tidligere vært vise-
vært leder for Infodoc International og
av ­styret i TTS Group ASA siden 2005. Hun
administrerende ­direktør i Silicon Capital
har arbeidet med økonomi i DnV. Fyllingen
har ingen aksjer eller o­ psjoner i selskapet.
Ltd., direktør i Accenture og offshore stål-
har vært styremedlem i TTS Group ASA siden
Breive er norsk statsborger.
konstruktør og prosjektleder i Hydralift ASA.
2008. Hun har ingen aksjer eller opsjoner
Skeies styreverv i SVC-portfolioen omfatter:
i TTS Group ASA. Fyllingen er norsk stats­
UFIS Airport Solutions AS, Presens AS,
borger.
Mobile Nordic AS og Nordic Energy Services.
Han er utdannet siviløkonom ved Norges
Handelshøyskole og sivilingeniør ved Norges
Tekniske Høyskole. Skeie har vært styre­leder
i TTS Group ASA siden november 2009. Han
har 2 160 735 aksjer (Tamafe Holding AS)
og ingen opsjoner i selskapet. Skeie er norsk
statsborger.
42
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
v i r k s o m h e t s s t y r i n g
35-43
å r sbe r et n i n g og r eg n skap 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Bjarne Skeie
Karen T. Mørkestøl
Jarle Dyrdal
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Skeie (65) har med utgangspunkt som inge-
Mørkestøl (58) har videregående på engelsk-
Dyrdal (39) er utdannet Bachelor i industriell
niør en karriere som gründer, industriutvikler
linjen m/musikk fra Kristiansand og ettårig
elektronikk fra Universitetet i Agder. Han
og ­investor i rigg-, offshore- og utstyrs­
handelsskole. Mørkestøl var ansatt hos
har vært ansatt i Sense Technology, senere
industrien. Dette inn­befatter etablering av
skipshandler Oskar Pedersen AS fra 1972-80
TTS, siden 2001. Han har i hele perioden
Maritime Hydraulics AS (1970), samt kjøp
som sekretær/innkjøper av dekk- og maskin-
jobbet med design og utvikling av boreutstyr
og restrukturering av en rekke selskaper som
utstyr. Etter en periode som vikar i forskjellige
og er i dag Vice President Products &
ble fusjonert og notert på Oslo Børs som
selskap ble hun i 1992 ansatt i Maritime
Technology i TTS Energy divisjonen i
Skeie Group (1986/87). Videre etablering
Hydraulics/Aker Solution som lønningssjef
Kristiansand. Fra 1996 til 2001 jobbet han
og kjøp av nye selskaper hvorav Hydralift
med ansvar for lønn, reiser og timer. Siden
for Aker Solution MH i Kristiansand også
(1990) som vokste ­kraftig organisk og
2000 har Mørkestøl vært ansatt i Sense
der med design og utvikling av boreutstyr.
­gjennom ­oppkjøp. Hydralift ble solgt til
Technology/TTS Energy. Hun har arbeidet
Dyrdal har vært ­styremedlem i TTS Offshore
National Oilwell høsten 2002 som var største
med regnskap, lønn, ­sekretær, administrasjon
Handling Equipment fra 2008-10 og har
aksjonær (39,1 %) i TTS Group ASA. Han
og HR. Siden 2006 har Mørkestøl vært
vært ansattes representant i styret i
­etablerte Sinvest i 2002 som ble solgt i
Manager HR & Adm. Hun har vært ansattes
TTS Group ASA fra 2010. Han eier 30 227
2006. I 2006 ble Skeie Drilling & Production
representant i styret i TTS Group ASA
aksjer i ­selskapet og har ingen opsjoner.
etablert og Skeie Energy i 2007. Gjennom
fra 2010. Mørkestøl har 3 217 aksjer
Dyrdal er norsk statsborger.
Skeie Technolgy og Skeie Consultants der
i TTS Group ASA. Hun har ingen opsjoner.
han eier alle de stemmeberettigede aksjene,
Mørkestøl er norsk statsborger.
eier Bjarne Skeie 9 882 912 aksjer i TTS
Group ASA per mars 2011. Bjarne Skeie
eier 20 % av alle aksjene og 100 % av
de stemmeberettigede A-aksjene i Skeie
Technology AS. Han har ingen opsjoner
i TTS Group ASA. Skeie var styreleder
i TTS Group ASA i tids­rommet 2002-03
og har vært styremedlem siden 2008.
Skeie er norsk statsborger.
43
4-11 K o n se r n et
12-31vi r ksomhetsbesk r ivelse
32-41vi r ksomhetsst y r i n g
42-107 å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p
108-115o r ga n isas j o n
44
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Styrets årsberetning for 2010
Innledning
For TTS-konsernet (TTS) ble 2010 et begivenhetsrikt år. Markedet
er i bedring for samtlige av konsernets divisjoner og det er gjen­
nom­ført en rekke tiltak som gir positiv effekt på resultater og
soliditet. Ytterligere tiltak vil bli gjennomført i 2011.
Omsetningen i 2010 ble 3 241 MNOK sammenlignet med 3 825
MNOK i 2009. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere aktivitet i
Energy divisjonen. Konsernet rapporter en EBITDA på 4 MNOK,
en forbedring på 88 MNOK fra 2009. Resultatet etter skatt ble
-197 MNOK, en bedring i forhold til 2009 på 51 MNOK.
Selv om resultatet for året ikke er tilfredsstillende representerer
det en betydelig bedring fra 2009. Marine divisjonen og Port and
Logistics divisjonen leverer akseptable resultater, mens Energy
divisjonens resultat er preget av et svakt marked, samt nedskrivninger og kostnadsoverskridelser på enkelte prosjekter.
Markedet innen marineutstyr utviklet seg positivt gjennom året
og har stabilisert seg. Det samme gjelder Port and Logistics
­divi­sjonen hvor markedet spesielt innen havneutstyr har vært bra.
Også innen transportløsninger for industri har markedet vist en
gradvis bedring. Markedet for offshore boreutstyr bedret seg
­markant i løpet av siste kvartal og TTS signerte i 4. kvartal en
­kontrakt på leveranse av to jack-up boreutstyrspakker til en verdi
av ca. 460 MNOK. I april 2011 signerte TTS kontrakter på levering
av ytterligere to bore­utstyrspakker. Markedet for offshore hånd­
teringsutstyr og land­rigger er fortsatt svakt.
I september kom TTS til enighet med konkursboet etter Ability
Drilling gjennom rettsmekling. Avtalen medførte at TTS kjøpte en
landrigg til en verdi av 75 MNOK mot en selgerkreditt på to år.
Alle andre krav fra partene bortfalt. Kravet fra boet til Ability
Drilling var på 580 MNOK.
TTS tok opp et subordinert konvertibelt obligasjonslån på 200
MNOK i januar 2011 for å styrke den finansielle fleksibiliteten i
konsernet. Dette, sammen med justeringer i låneavtalene med
banker og obligasjonseiere, bidrar til at selskapet oppfyller låne­
betingelsene ved utgangen av 2010.
Mål og strategi
TTS har som mål å utvikle og levere utstyr til maritim industri og
til olje- og gassindustrien med produkter og kvalitet som styrker
våre kunders produktivitet og verdiskaping. Konsernets kompetanse
og ressurser er rettet mot salg, design og engineering, montering
og testing av produkter samt ettersalg og service.
Strategien til TTS er å bygge og vedlikeholde tillit hos kundene
gjennom utvikling og leveranser av utstyr som er konkurranse­
dyktige både med hensyn til pris og kvalitet. TTS har basert sin
vekst og utvikling på en kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp
av nye virksomheter som skaper positive synergier på produkt/
markedssiden og/eller kostnadssiden. Denne strategien vil bli v­ idere­­ført innenfor rammen av konsernets tre definerte virksomhets­
områder.
Virksomheten
TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer hånd­
teringsutstyr til maritim industri og til olje- og gassindustrien.
Fra og med 2010 er virksomheten organisert i tre divisjoner;
Marine, Energy og Port and Logistics.
TTS etablerte i 2010 et nytt selskap i Brasil for å øke den
globale tilstedeværelsen både med hensyn til salg av produkter til
nye prosjekter og som ledd i oppbyggingen av et nettverk for service
og ettersalg. Samlet består konsernet av 26 operative enheter i
14 land. TTS jobber med å forenkle den juridiske strukturen og det
har vært flere sammenslåinger av selskaper i løpet av 2010.
I Kina eier TTS 50 % i to joint venture-selskaper, TTS Hua Hai
Ships Equipment Co. Ltd. og TTS Bohai Machinery Co. Ltd. med
henholdsvis China State Shipbuilding Corporation (CSSC) og
Dalian Shipbuilding Industry Co. (DSIC) som partnere. Joint ventureselskapet TTS Hua Hai Ships Equipment deltar også med en eier­
andel på 40 % i selskapet Jiangnan TTS (Nantong) Ships Equipment
Co. Ltd., som er produsent av lukedeksler.
Divisjoner og marked
Marine divisjonen leverer et bredt spekter av produkter og tjenester
til maritim industri. Markedene har vært stabile med jevn kontrahering av nybygg og etterspørsel etter vedlikehold og service.
Spesielt har markedene i Kina og Sør Korea vist en god utvikling i
løpet av året.
Port and Logistics divisjonen leverer produksjonslinjer og system
for lasthåndtering på verft og annen industri samt last og transportsystemer til havner. Generelt har markedene for denne divisjonen
vært stabile i 2010. Mot slutten av året var det tegn til et økende
aktivitetsnivå innen enkelte segmenter.
Energy divisjonen leverer boreutstyr til offshorerigger, hånd­
teringsutstyr til offshorefartøy samt komplette landrigger.
Markedene har vært svake i store deler av 2010. I 4. kvartal har
imidlertid markedet for boreutstyr tatt seg opp, spesielt i forhold
til jack-up segmentet. Offshorehåndterings- og landriggmarkedet
innenfor vårt segment er fortsatt svakt.
45
TTS-konsernet
Balanse
Morselskapet TTS Group ASA har hovedkontor i Bergen, Norge og
er notert på Oslo Børs. Konsernet har datterselskaper i 14 land.
I slutten av 2010 var det ansatt 1 168 personer i konsernet,
hvorav 1 057 fast ansatte. Geografisk fordeler dette seg som følger:
Totalkapitalen per 31. desember 2010 var 3 452 MNOK mot 3 689
MNOK i 2009. Egenkapital på 803 MNOK tilsvarende en egen­
kapitalandel på 23,3 % mot 25,4 % i 2009.
I forbindelse med opptak av et subordinert konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK i januar 2011 har TTS reforhandlet låne­
betingelsene både med banksyndikatet Nordea/Sparebanken Vest og
obligasjonslånet. Avtalen medfører at det konvertible lånet skal
medregnes i egenkapitalberegningen ved testing av covenantkrav fra
og med 31. desember 2010. Kravet til egenkapital er 25 %/800
MNOK på lånene fra banksyndikatet og 22,5%/550 MNOK på
obligasjons­lånet. TTS oppfyller lånebetingelsene ved utgangen av
2010.
I juli 2010 ble det gjort en rettet emisjon på 9,9 % av aksje­
kapitalen på 42 MNOK.
Ved utgangen av 2010 har TTS en netto rentebærende gjeld på
799 MNOK mot 839 MNOK i 2009. TTS har nedbetalt til sammen
100 MNOK i løpet av året fordelt på 50 MNOK knyttet til fasiliteten fra banksyndikatet Nordea/Sparebanken Vest og 50 MNOK
knyttet til obligasjonslånet. Opptak av gjeld er knyttet til kjøpet
av landrigg fra konkursboet til Ability gjennom en rentebærende
selgerskreditt på 75 MNOK.
Finansielle anleggsmidler utgjør 128 MNOK sammenlignet med
111 MNOK i 2009. Av dette utgjør 121 MNOK eierandeler i de
to joint venture-selskapene i Kina, sammenlignet med 94 MNOK
i 2009.
I tilknyttning til en vurdering av forventet inntjening og tidspunkt
for utnyttelse av skattemessig fremførbare underskudd ble det
­gjennom året gjort reduksjon i utsatt skatt på 88 MNOK. Sammen
med øvrige skatteposter gjennom året har endringer medført at
utsatt skattefordel er redusert med 25 MNOK sammenlignet med
31. desember 2009.
Arbeidskapitalen er betydelig redusert gjennom året. Reduksjon
av lager og andre ferdigvarer sammen med økt kontraktsinngang
som medfører forskudd fra kunder gjør at arbeidskapitalen er redusert. Det er fortsatt ca. 200 MNOK i kansellerte ferdigvarer på
balansen som i hovedsak knytter seg til landrigger. TTS arbeider
aktivt for å realisere disse og ytterligere redusere arbeidskapital­
bindingen.
TTS har inntekter og utgifter i ulike valutaer der den finansielle
risikoen er redusert gjennom bruk av sikringsinstrumenter. Disse
er nærmere beskrevet i kapittelet regnskapsprinsipper.
LandAnsatte
Norge458
Tyskland169
Kina168
Sverige158
Øvrige land
215
Redegjørelse for årsregnskapet
Regnskapsprinsipper
TTS Group ASA avlegger årsregnskap for konsernet i samsvar med
regnskapslovens § 3-9 årsregnskap i overensstemmelse med IFRS,
International Financial Reporting Standards. TTS Group ASAs
selskapsregnskap avlegges etter god norsk regnskapsskikk.
Regnskapsprinsippene er de samme som ble benyttet i for­
bindelse med årsregnskapet for 2009.
Å r s r e s u ltat e t f o r 2 010
mnok
Driftsinntekter
EBITDA
Driftsresultat
Netto finanskostnader
Resultat før skatt
Årets resultat
20102009
3 241
3 825
4-84
-48-231
-108
-81
-156
-312
-197
-248
Driftsinntektene for 2010 er 3 241 MNOK og viser en nedgang fra
2009 som hovedsakelig skyldes lavere aktivitet i Energy divisionen.
EBITDA på 4 MNOK er en forbedring fra 2009 og skyldes god
inntjening i Marine og Port and Logistics divisionen, mens det har
vært store tap knyttet til driften av Energy divisjonen.
Økningen i netto finanskostnader skyldes i stor grad urealiserte
tap på valuta. Skattekostnaden for året er påvirket av justeringen
av balanseført utsatt skattefordel og betalbar skatt i utenlandske
selskaper.
46
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med IFRS,
International Financial Reporting Standards. Regnskapet gir et
­riktig bilde av selskapets økonomiske stilling per 31. desember
2010. Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser inntruffet
etter balansedato 31. desember 2010 som er av vesentlig betydning
for TTS og årsregnskapet for 2010.
Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2010 var 37 315 599,50 NOK
fordelt på 74 631 199 aksjer a 0,50 NOK. Selskapet eier 35 210 egne
aksjer.
Kontantstrøm
Kontantstrømmen i løpet av året var på 80 MNOK for konsernet.
Kontantstrøm fra drift var positiv med 132 MNOK som følge av
vesentlig bedring av arbeidskapital. Konsernet har gjort inve­steringer
for ca. 27 MNOK i løpet av året. Øvrige elementer som påvirker
kontantstrømmen i konsernet i 2010 inkluderer nedbetaling på
obligasjonslån og bank, selgerkreditt som følge av avtalen med boet
etter Ability Drilling, en rettet emisjon i juli og rentekostnader.
FO U
I løpet av 2010 har TTS investert ca 11 MNOK i forskning og
utvikling, hovedsakelig knyttet til boreutstyr.
Ordrereserven
Ordrereserven per 31. desember 2010 var 3 996 MNOK mot 4 510
MNOK ved inngangen til året. Tallene inkluderer 50 % av ordre­
reserven i joint venture selskapene i Kina.
Ordrereserven er justert i henhold til bekreftede og antatte
kanselleringer som følge av den realøkonomiske utviklingen i
­
­markeder som er viktige for TTS.
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet
i samsvar med dette. Egenkapitalandelen per 31. desember 2010
var 23,3 % av en totalbalanse på 3 452 MNOK og med en netto
rentebærende gjeld på 799 MNOK.
Virksomhetsområder
TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer hånd­
teringsutstyr til maritim industri og til olje- og gassindustrien.
Virksomheten var i 2010 organisert i tre divisjoner.
Marine divisjonen
mnok
Omsetning
EBITDA
EBITDA margin (%)
20102009
2 230
2 326
158,793,7
7,1
4,0
Marine divisjonen rapporterer en omsetning som er noe lavere enn
i 2009, men inntjeningen har økt vesentlig da 2009 resultatet var
preget av avsetninger og nedskrivninger. I 2010 har Marine divisjonen
startet en rekke forbedringstiltak som ser på innkjøpsprosesser
og leveransemodeller. Dette arbeidet er nærmere beskrevet i årsrapporten.
Ved utgangen av året var ordrereserven 3 204 MNOK mot 3 723
MNOK i 2009. Ordrereserven inkluderer 50 % av joint ventureselskapene i Kina.
Energy divisjonen
mnok
Omsetning
EBITDA
EBITDA margin (%)
20102009
712
1 180
-168,6-192,0
-23,7
-16,3
Aktivitetsnivået innen bore- og offshoreutstyr har vært lavt i 2010
og sammen med lave marginer på eksisterende kontrakter, kanselleringer og kostnadsoverskridelser medførte dette et svakt resultat
i 2010.
Energy divisjonen har gjennomført en rekke tiltak for å forbedre
lønnsomheten i divisjonen i løpet av 2010 med hensyn til konsolidering og effektivisering. Energy divisjonen har styrket ordrereserven
vesentlig i slutten av året hvor to boreutstyrspakker til Prospector
riggene som bygges i Kina utgjør ca. 460 MNOK. I april 2011 fikk
Energy divi­sjonen leveranse av ytterligere to boreutstyrspakker til
samme kunde.
Divisjonen hadde en ordrereserve ved utgangen av 2010 på 690
MNOK mot 545 MNOK i 2009
Port and Logistics divisjonen
mnok
20102009
Omsetning
EBITDA
EBITDA margin (%)
299331
20,619,6
6,9
5,9
47
Divisjonen rapporter en noe lavere omsetning sammenlignet med
2009, men bedrer resultatet. Divisjonen har hatt høy aktivitet
­knyttet til havneutstyr og har styrket marginene noe i forhold til
i 2009. Markedet for løfteutstyr har vært relativt svakt i 2010. I
løpet av 2010 har det vært gjort tiltak for å tilpasse kostnadsnivået.
Ordrereserven var MNOK 102 ved utgangen av 2010 mot 242
MNOK i 2009.
Risikofaktorer og risikostyring
Konsernet er eksponert for ulike former for risiko. Markedsrisiko
knyttet til utvikling i markedene, finansiell risiko knyttet til kreditt,
likviditet og valuta, samt operasjonell risiko knyttet til blant annet
gjennomføring av prosjekter.
Styret gjennomgår månedlige driftsrapporter fra administrasjonen. I tillegg til den løpende risikostyringen gjennomfører styret og
administrasjonen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større
investeringer, inngåelse av nye kontrakter, samt løpende risikoanalyse
av prosjekter.
Markedsmessig risiko
Det er risiko knyttet til markedsutviklingen for de markeder som
TTS er representert i. TTS følger tett markedsindikatorer som
kontrahering av skip og borerigger, riggutnyttelse og rateutvikling.
Spesielt utviklingen i kontrahering av skip og borerigger utgjør
en betydelig risiko da nybygg representerer en vesentlig del av
TTS sitt marked. Risikoen knyttet til ettersalg og service er noe
mindre, men også her er etterspørselen påvirket av blant annet rate
nivået innen rigg og transport.
TTS har ved inngangen til 2011 en betydelig ordrereserve. Da
leveransetiden fra bestilling til levering av utstyr er fra 6 måneder
til 2 år er TTS eksponert for endringer i markedet. Usikkerheten i
internasjonal økonomi medfører usikkerhet knyttet til ordrereserven
ved at det kan inntreffe kanselleringer eller utsettelser.
48
Finansiell risiko
TTS er eksponert for finansiell risiko som omfatter både kreditt-,
likviditets- og valutarisiko.
Kredittrisiko er risiko for tap dersom kontraktspartnere ikke
oppfyller sine forpliktelser. Kundemassen er differensiert og med
unntak av de siste to årene har konsernet hatt beskjedne tap på
fordringer. Den generelle økonomiske utviklingen, og spesielt
innen verfts- og offshorenæringen, har imidlertid medført økning i
kredittrisikoen. Konsernet har på denne bakgrunn iverksatt tiltak
for å begrense risikoeksponeringen blant annet ved evaluering av
alle våre samarbeidspartnere.
I september 2010 kom TTS til enighet med konkursboet til
Ability Drilling etter rettsmekling. Forliket medførte at TTS kjøper
en landrigg fra boet for 75 MNOK med en rentebærende selger­
kreditt på hele beløpet på to år. Forliket medfører at partene fra­
faller alle andre krav.
Likviditetsrisiko er risiko for at TTS ikke vil kunne oppfylle sine
finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. TTS har
per 31. desember 2010 en ubenyttet kassekreditt på 249 MNOK.
Gjennom opptak av et subordinert konvertibelt obligasjonslån på
200 MNOK styrket TTS likviditeten i konsernet ytterligere i januar
2011.
Konsernet har iverksatt tiltak for å redusere arbeidskapitalen.
Det jobbes også aktivt med å selge tre landrigger som pr. 31.
desember er ført som lagerbeholdning. Det er forventet at en stor
andel av salgsproveny fra disse vil bli brukt til nedbetaling av lån.
Det er også iverksatt et prosjekt som jobber for å optimalisere
­selskapets rutiner og prosesser for å redusere arbeidskapitalbehovet
ytterligere.
Konsernet har betydelige likvider lokalisert utenfor Norge. Det
arbeides for mest mulig effektiv likviditetsflyt mellom morselskapet
og de ulike datterselskapene lokalisert i utlandet. TTS arbeider med
å optimalisere likviditet og kapitalstrukturen innen konsernet.
TTS har et krav til covenants på selskapets obligasjonslån på
minimum 550 MNOK i egenkapital og en egenkapitalandel på
minimum 22,5 %. TTS oppfyller covenantkravet. Obligasjons­lånet
løper til 24. mai 2012.
Konsernets avtale med banksyndikatet ledet av Nordea forhandles
årlig og engasjementet skal fornyes 31. desember 2011. I henhold til
avtalen vil proveny fra salg av eiendeler benyttes til å nedbetale en
tilleggsfasilitet på 150 MNOK i løpet av året, og senest på forfall
31. desember 2011.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Konsernet har en betydelig valutaeksponering som følge av sin
høye eksportandel. Konsernets viktigste handelsvalutaer er EUR og
USD. Konsernets policy er å begrense valutarisiko gjennom å sikre
alle kontraktsfestede inntekter.
Operasjonell risiko
Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Risiko
i prosjekter er knyttet til prosjektstyring og teknisk gjennomføring.
Konsernet jobber kontinuerlig med å forbedre arbeidsprosessene,
kompetanseutvikling og prosjektstyringsverktøy. Selskapet har hatt
betydelig utviklingsarbeid på nye produkter det siste to årene og
forventer at dette bidrar til å redusere den fremtidige operasjonelle
risikoen ved salg og gjennomføring av nye prosjekter.
Blant de ansatte i TTS har de fleste kompetanse i ingeniørfaget.
Dette har tradisjonelt vært et mannsdominert fagområde. 215 av
totalt 1057 ansatte i konsernet er kvinner, 20.4 % (19.6 % i Norge).
87 av kvinnene i TTS har stillinger innen administrasjon, økonomi
og salg/markedsføring, som gir en kvinneandel på 43,9% innen
disse funksjonene.
I styret i TTS Group ASA, som har seks medlemmer, er det tre
kvinner. To av disse er valgt av aksjonærene og en av de ansatte.
I forhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av
nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
har TTS vektlagt å lokalisere sine virksomheter med adkomst og
kontorløsninger som ikke er til hinder for ansatte som er avhengig
av rullestol. Det er også selskapets policy å legge arbeidsplassene til
rette for medarbeidere som har syns- eller hørselsproblemer.
Organisasjon
Organisasjon og miljø
Styret
Antall ansatte i TTS-konsernet ved utgangen av 2010 var 1 057.
Sykefraværet i konsernet var 3,1 % i 2010, mot 2,8 % i 2009. Det
ble meldt 23 personskader i 2010, mot 12 i 2009. Fravær i forbindelse med personskader utgjorde til sammen 115 (60) dager. Det
arbeides systematisk og kontinuerlig for å oppnå forbedringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). TTS har utarbeidet sin egen
HMS-håndbok som er oversatt til de fleste språk konsernets medarbeidere har som morsmål.
TTS legger ned betydelige ressurser i å knytte ledere og medarbeidere over landegrensene sammen. I konsernets divisjoner og
enheter blir det arbeidet for å etablere og vedlikeholde en felles
kultur basert på kjerneverdiene integritet, åpenhet, lojalitet og
initiativ. Kjerneverdiene skal prege virksomheten på en måte som
bidrar til samarbeid og fremgang for alle i TTS-konsernet.
Virksomheten i TTS er i hovedsak salg, design og engineering,
samt montasje og testing av utstyr. I forbindelse med sammenstilling
og testing benyttes i liten grad kjemikalier som kan være skadelige
for helse og miljø.
Produktene TTS leverer opereres i hovedsak elektrohydraulisk
som i liten grad forurenser det ytre miljø. Virksomheten i konsernet
er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg.
Styreleder i TTS Group ASA er Trym Skeie.
På ordinær generalforsamling 2010 meldte Nils Aardal at han
ikke stiller til valg og Rune Selmar ble valgt som ordinært styremedlem. I desember 2010 gikk Rune Selmar ut av styret i TTS i
forbindelse med at han tiltrådte i ny stilling i Norfund.
I september var det valg på ansatte representanter hvor Jarle
Dyrdal og Karen Mørkestøl ble innvalgt, begge fra TTS Energy AS
i Kristiansand.
Likestilling
TTS har som mål å være en arbeidsplass med like arbeidsvilkår, like
muligheter og lik behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk
bakgrunn. Det er et mål å tilby alle like muligheter for faglig og
personlig utvikling.
Revisor
KPMG AS er valgt som revisor i 2010.
Eierstyring
Innledning
Gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i TTS fremgår av redegjørelse i denne årsrapporten. Det samme gjelder valg
av styre og valgkomité på ordinær general­forsamling 3. juni 2010,
samt de ansattes valg av styremedlemmer.
Kapitalforhold
Aksjekapitalen ved inngangen til 2010 var 33 954 139,50 NOK,
fordelt på 67 908 279 aksjer, hver pålydende 0,50 NOK.
I juli ble det gjort en rettet emisjon på 6 722 920 aksjer til kurs
6,30.
Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2010 var 37 315 599,50
NOK fordelt på 74 631 199 aksjer a 0,50 NOK. Selskapet eier
35 210 egne aksjer.
49
3-15 K o n se r n et
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p
118-123o r ga n isas j o n
Fremtidsutsikter
Disponering av resultat for TTS Group asa
Finanskrisen og den påfølgende realøkonomiske krisen har stilt
spesielle krav til ledelse og styring av risiko for virksomheten i TTS.
Styret er tilfreds med at selskapet i 2010 lyktes med å styrke det
finansielle grunnlaget for virksomheten gjennom kapitalfrigjøring,
nytt låneopptak og reforhandling av eksisterende lånevilkår.
Styret vurderer markedssituasjonen på kort sikt som stabil.
For Energy divisjonen har etterspørselen etter borerigger og
boreutstyr tatt seg opp. I Port and Logistics divisjonen har markedet
bedret seg noe, mens i Marine divisjonen forventes markedet å
være uendret på kort sikt.
Konsernets resultat etter skatt i 2010 var -197 MNOK. Egen­
kapitalen per 31. desember 2010 var 803 MNOK.
Morselskapet, TTS Group ASA, fikk et resultat etter skatt i 2010
på -253 MNOK Egenkapitalen per 31. desember 2010 var 622
MNOK.
Styret foreslår at underskuddet i TTS Group ASA for 2010 dekkes
ved overførsel fra annen egenkapital. Det foreslås ikke utbetaling av
utbytte til aksjonærene.
Bergen, 13. april 2011
styret i T T S Group AS A
Trym Skeie
Bjarne Skeie
Anne Breive
styrelederstyremedlemstyremedlem
Kjerstin Fyllingen
Jarle Dyrdal
Karen T. Mørkestøl
styremedlemstyremedlemstyremedlem
Johannes D. Neteland
konsernsjef
50
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Konsolidert oppstilling av totalresultat
TTS konsern
1. j a n ua r - 31. d e s e m b e r
( Tall i 1 0 0 0 N O K) I F R S Note r IFRS
20102009
D r iftsi n n tekte r Prosjektinntekter
1
3 225 819
3 784 087
Annen driftsinntekt
14 990
41 232
Sum driftsinntekter
3 240 809
3 825 319
D r iftskost n ade r Varekostnader
2 396 428
2 900 892
Lønnskostnader m.m.
4, 5
617 148
663 467
Avskrivning på varige driftsmidler
6, 7 51 979
47 306
8
0
99 229
18
233 609
277 917
Tap på fordringer
20 848
88 949
10
-30 936
-21 641
Sum driftskostnader
3 289 076
4 056 118
Andre avskrivninger/nedskrivninger
Annen driftskostnad
Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet
Driftsresultat
-48 267
-230 800
F i n a n si n n tekte r og fi n a n skost n ade r Annen renteinntekt
22
17 994
24 459
Annen finansinntekt
22
26 898
37 581
Annen rentekostnad
22
-146 426
-97 337
Annen finanskostnad
22
-6 302
-45 844
Resultat av finansposter
-107 836
-81 142
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad
14
Årsresultat1
-156 103
-311 942
40 553
-63 460
-196 656
-248 482
O ppstilli n g ove r a n d r e i n n tekte r og kost n ade r 0 1 . 0 1 . – 3 1 . 1 2 . Omregningsdifferanser valuta
25
Totalresultat for perioden1
21 998-41 337
-174 658
-289 819
Fortjeneste pr. aksje (NOK)
23
-2,76
-5,72
Utvannet fortjeneste pr. aksje (NOK)
23
-2,74
-5,63
1) Årsresultatet og totalresultat for perioden er allokert til eiere av morforetaket.
51
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
TTS konsern
eiendeler
( Tall i 1 0 0 0 N O K) I F R S I F R S
Note r 20102009
Anleggsmidler
I mmate r ielle eie n dele r Utsatt skattefordel
14
162 460
187 630
Forskning og utvikling
7
270 659
279 818
Konsesjoner, patenter og lignende
7
14 568
10 708
Andre immaterielle eiendeler
7
3 706
3 575
Goodwill
7
827 184
828 083
Sum immaterielle eiendeler
1 278 577
1 309 814
V a r ige d r iftsmidle r Tomter m.m
6
14 569
13 489
Bygninger
6
20 584
27 040
Maskiner og transportmidler
6
14 490
24 111
Inventar og datautstyr
6
71 059
65 143
Sum varige driftsmidler
120 702
129 783
F i n a n sielle a n leggsmidle r Investeringer i felleskontrollert virksomhet
10, 19
120 730
93 960
Investeringer i aksjer og andeler
8
222
1 945
Andre fordringer
11
0
5 584
Pensjonsfordring
5
7 808
9 668
Sum finansielle anleggsmidler
128 760
111 157
Sum anleggsmidler
1 528 039
1 550 755
Omløpsmidler
Varer
3
422 587
420 495
Varer i arbeid
3
0
41 693
Sum varer
422 587
462 188
F o r d r i n ge r Kundefordringer
11
Andre fordringer
11
Opptjent, ikke fakturert produksjon
2
Derivater
20
Forskudd til leverandører
2
Sum fordringer
Bankinnskudd og kontanter
15
488 799
192 717
368 057
48 777
130 690
1 229 040
565 141
192 348
456 185
53 210
217 741
1 484 625
272 331
191 907
Sum omløpsmidler
1 923 959
2 138 720
Sum eiendeler
52
3 451 998
3 689 474
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
egenkapital og gjeld
( Tall i 1 0 0 0 N O K) I F R S I F R S
Note r 20102009
Egenkapital
Aksjekapital
16
37 316
33 954
Egne aksjer
16
-18
-18
Overkursfond
16
376 057
337 911
Annen egenkapital
16
389 380
564 036
Sum egenkapital
802 734
935 883
Gjeld
A vset n i n g fo r fo r pliktelse r Utsatt skatt
14
25 559
22 339
Sum avsetning for forpliktelser
25 559
22 339
A n n e n la n gsiktig g j eld
Obligasjonslån
12, 13
400 000
400 000
Gjeld til kredittinstitusjoner
45 132
30 537
Øvrig langsiktig gjeld
75 000
0
Sum annen langsiktig gjeld
520 132
430 537
K o r tsiktig g j eld
Gjeld til kredittinstitusjoner
13, 15
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
14
Skyldige offentlige avgifter
Forskudd fra kunde
2
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører
2
Derivater
20
Annen kortsiktig gjeld
17, 21
550 758
332 513
5 680
33 667
447 214
336 732
69 666
327 342
600 005
339 466
19 308
37 706
639 938
149 791
91 876
422 624
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
2 103 572
2 300 715
2 649 264
2 753 591
Sum egenkapital og gjeld
3 451 998
3 689 474
Bergen, 13. april 2011
Styret i TTS Group ASA
Trym Skeie
Kjerstin Fyllingen
StyrelederStyremedlem
Anne Breive
Styremedlem
Bjarne Skeie
Styremedlem
Karen T. MørkestølJarle DyrdalJohannes D. Neteland
Styremedlem
Styremedlem
Konsernsjef
53
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital
TTS konsern
(IFRS)
( Tall i 1 0 0 0 N O K ) Note Aksjekapital
Egne aksjer Overkursfond
Annen EK
Sum
Egenkapital pr. 31.12.2008
12 954
-67
122 892
853 277
989 056
Egne aksjer
0
49
0
576
625
Emisjon
16
21 000
0
231 000
0
252 000
Emisjonskostnader
16
0
0
-21 417
0
-21 417
Opsjonsplaner
16
0
0
5 437
0
5 437
Årets totalresultat
0
0
0
-289 818
-289 818
Egenkapital pr. 31.12.2009
33 954
-18
337 912
564 035
935 883
Egne aksjer
Emisjon
16
Emisjonskostnader
16
0 00 00
3 361
0
38 993
0
42 354
0
0-847
Årets totalresultat
0
0
0
-174 658
-174 658
Egenkapital pr. 31.12.2010
37 316
-18
376 057
389 379
802 734
54
0-847
Konsolidert oppstilling av kontantstrømmer
TTS konsern
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
1. j a n ua r - 31. d e s e m b e r
( Tall i 1 0 0 0 N O K) 2010 2009
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt
-156 103
-311 942
Periodens betalte skatt
-19 308
-13 903
Avskrivninger
51 979
47 305
Nedskrivning aksjer
2 800
0
Nedskrivning anleggsmidler/goodwill
0
99 229
Netto endring i tidsavgrensning prosjekter
169 395
283 209
Rentekostnader
107 836
77 737
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet
-30 936
-21 641
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning
1 860
1 694
Varer, kunder og leverandører
108 990
-371 704
Andre tidsavgrensningsposter
-104 226
-148 813
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
132 287
-358 829
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter)
0
0
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
6 000
4 531
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
-20 404
-44 674
Utbetaling ved egen utvikling
-12 904
-68 218
Utbetalinger/innbetalinger på andre langsiktige fordringer
0
-2 185
Valutaeffekter knyttet til investeringsaktiviteter
0
604
Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter
-27 308
-109 942
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld
75 000
0
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld
-114 710
-98 092
Netto endring i kassekreditt
81 482
351 703
Rentekostnader
-107 836
Innbetalinger av egenkapital
41 509
-77 737
231 208
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-24 555
407 082
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
80 424
-61 689
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
191 907
267 2318
Valutagevinst på kontanter og kontantekvivalenter
0
-13 635
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
272 331
191 907
Denne består av:
Bankinskudd m.v.
272 331
191 907
55
56
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Regnskapsprinsipper
TTS konsern
1. Generell informasjon
TTS Group ASA er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer
håndteringsutstyr for skip, havner og offshore-installasjoner.
Virksomheten ble frem til og med 31. desember 2009 organisert i de
fem ­segmentene Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port and Material
Handling, Deck Machinery og Drilling Equipment. Fra 1. januar 2010
­rapporterer TTS på tre segmenter: Marine, Energy og Port and Logistics.
TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor sine markedssegmenter. For aktuelle noter er sammenligningstall for 2009 omregnet
for å tilsvare rapportering av tre segmenter.
TTS Group ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, med hoved­
kontor i Bergen. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland,
Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Canada, Singapore, Korea, Hellas og
Brasil samt avdelingskontor i Vietnam. Selskapet er notert på Oslo Børs.
Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 13. april 2011.
2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet
ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet
på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet
fremgår av beskrivelsen.
2.1 Basisprinsipper
Konsernregnskapet for TTS Group ASA Konsern er utarbeidet i samsvar
med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av
EU. Frivillige standarder og tolkninger pr. 31.12.10 er ikke implementert.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet
med følgende modifikasjoner: aksjer tilgjengelig for salg, og finansielle
derivater er forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater.
Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen
må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønns­
messige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor
forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er
beskrevet i regnskapsprinsippene punkt 4.
N y e r eg n skapssta n da r de r
Fra januar 2010 har konsernet tatt i bruk følgende nye standarder
og fortolkninger:
• IFRS 3 Business combinations (2008)
• IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (2008)
• IFRIC 17 Distributions of non-cash assets to owner of the Company
• IFRIC 18 Transfers of assets from customers
Ingen av disse har påvirkning på regnskapet på det nåværende
tidspunktet.
Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende
­standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet
i årsregnskap som begynner 1. januar 2011 eller senere, men uten at
konsernet har valgt tidlig anvendelse. Virkning av implementering
av standarder, endringer og fortolkninger, ut over det som er nevnt
­nedenfor, er til vurdering i konsernet.
Endringer til IFRS 7 Finansielle inst rumenter - opplysni n ger
Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle
eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar
sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som
overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7
er satt til 1. juli 2011, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU.
Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med
1. januar 2012.
I F R S 9 F i n a n cial I n st r ume n ts
IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle
instrumenter – innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter
IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår
r­egnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til
virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til
virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser
i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til
virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi-opsjon), hvor
verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over
andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er
satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU.
E n d r i n g til I A S 3 2 F i n a n sielle i n st r ume n te r
– p r ese n tas j o n - C lassificatio n of Rights I ssues
Endringen i IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta
enn foretakets funksjonelle valuta skal kunne klassifiseres som egen­
kapital. Ikrafttredelsestidspunkt er satt til 1. februar 2010. Konsernet
forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2011.
I A S 2 4 ( r evide r t ) O ppl y s n i n ge r om n æ r st å e n de pa r te r
I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klar­
gjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den
­reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggs­
opplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet
er satt til 1. januar 2011. Konsernet forventer å anvende revidert
IAS 24 fra og med 1. januar 2011.
I F R I C 1 9 E x ti n guishi n g F i n a n cial L iabilities
with E q uit y I n st r ume n ts
Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når
et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved
­utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen
skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Utstedelsen av
egenkapitalinstrumentene skal måles til virkelig verdi og anses som
et vederlag for oppgjør av gjelden. Differansen mellom balanseført
verdi på gjelden og virkelig verdi på egenkapitalinstrumentene skal
resultatføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2010.
Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar 2011.
57
I A S B s å r lige fo r bed r i n gsp r os j ekt 2 0 1 0
b ) F ellesko n t r olle r t vi r ksomhet
Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer
i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning
for 1. juli 2010 og senere. Konsernet forventer å anvende endringene
fra 1. januar 2011. Videre er det vedtatt endringer i følgende standarder
og fortolkninger som ikke forventes å få noen innvirkning på konsernet:
Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale
har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert
­virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert
ved eventuelle senere nedskrivninger), se punkt 2.6.
• IAS 12 Inntektsskatt
• IFRC 14 IAS 19 - begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjons­
eiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem –
Prepayments of a Minimum Funding Requirement
2.2 Konsolideringsprinsipper
a ) D atte r selskape r
Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende inn­
flytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt
­gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved
fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes
effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller
­konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra
det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra
­konsolideringen når kontroll opphører.
Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datter­
selskaper med virksomhet. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til
­virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egen­
kapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved over­
føring av kontroll. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld
er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig
av eventuelle ikke kontrollerende eierinteresser. Goodwill beregnes som
summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende
eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag
for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet
på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke, men testes minst
årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres
goodwill til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av
­kontantstrømgenererende enheter som forventes å få synergier av
­virksomhetssammenslutningen.
Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget
(negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet,
se punkt 2.6.
Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste
mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men
vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av
den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres
når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
58
Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet
resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen
med andel av andre inntekter og kostnader og ikke-resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd
hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ
(inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har
påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte
selskapets forpliktelser.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom
­konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme
gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en ned­
skrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er
regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å oppnå
samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
2.3 Segmentinformasjon
Konsernet presenterer driftssegmentene basert på informasjonen som gis
til administrerende direktør, som er konsernets øverste beslutningstaker.
Et driftssegment er en bestanddel i et selskap som driver forretningsvirksomhet som gjør at selskapet får driftsinntekter og pådrar seg
­kostnader, herunder driftsinntekter og kostnader knyttet til transaksjoner
med andre bestanddeler i samme selskap. Driftssegmentets driftsresultat
gjennomgås regelmessig av segmentsleder samt sentral konsernledelse
for å vurdere behovet for allokering av ressurser og vurdere drifts­
segmentets prestasjoner. Det foreligger atskilt finansiell informasjon
om driftssegmentet.
Resultat fra driftssegmenter som rapporteres til segmentsleder omfatter
poster som er direkte henførbare til segmentet, samt poster som med
rimelighet kan allokeres til segmentet. Poster som ikke kan fordeles
omfatter for eksempel utgifter til hovedkontoret, samt eiendeler og
­forpliktelser ved skatt.
Investeringsutgifter består av kostnader knyttet til erverv av eiendom,
anlegg og utstyr, og immaterielle eiendeler med unntak av goodwill.
For 2010 har selskapet tre segmenter. Dette er Marine, Energy og
Port and Logistics. Dette er endret fra 2009 der segmentene var:
Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port and Material Handling,
Deck Machinery og Drilling Equipment. Endringen i segmentinndelingen
følger av k­ onsernets konsolidering av gruppens aktiviteter og selskapsstruktur. Sammenlignbar segmentinformasjon er utarbeidet.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
a ) F u n ks j o n ell valuta og p r ese n tas j o n svaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som
i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer
(funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både
den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av
­indikatorer. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn
­estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom
salgspris og balanseført verdi.
Avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdier revurderes på
balansedagen og justeres hvis nødvendig.
b ) T r a n saks j o n e r og bala n seposte r
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen
ved bruk av valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og
-tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning
av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt
til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles
til historisk kost i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta på
transaksjonstidspunktet.
c ) K o n se r n selskape r
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta
forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
i.balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
ii.resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs
iii.omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat
Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte
enheten og omregnes til balansedagens kurs. Dette gjelder kun for
­oppkjøp fra 2004 og senere.
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag
for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte knyttet til
­anskaffelsen av driftsmidlet.
Påfølgende kostnader legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller
balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige øko­nomiske
fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles
pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over
­resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter lineære
­metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi
over forventet utnyttbar levetid, som er:
Bygninger
50 år
Maskiner/transportmidler
3-5 år
Inventar/kontorutstyr
5 år
Datautstyr
3 år
Avskrivninger på varige driftsmidler resultatføres på egen linje
i resultatregnskapet.
2.6 Immaterielle eiendeler
a ) G oodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet
og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler
i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennomført
oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill
og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet
i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill testes årlig for verdifall
og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger.
Nedskrivning på goodwill reverseres ikke.
b ) P ate n te r , tek n ologi og utvikli n g
Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres
til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi
avskrives etter lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til
15 år).
Utviklingskostnader i forbindelse med markedsundersøkelser, markedsutvikling og utvikling av nye produkter belastes normalt driftsresultatet
etter hvert som de påløper. Ordrerelatert utvikling belastes direkte
på prosjektene. For enkelte spesielle prosjekter balanseføres utviklingskostnaden, jfr. note 7. I slike tilfeller avskrives utviklingskostnaden over
forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).
Avskrivninger på immaterielle eiendeler resultatføres på egen linje
sammen med nedskrivinger i resultatregnskapet.
c ) F o r sk n i n g og utvikli n g
Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller teknisk
kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.
Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon
av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklings­
utgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet
eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar, fremtidige
økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og har
tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller
bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte
lønn, direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader.
Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.
Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket
akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
59
2.7 Finansielle eiendeler
2.9 Derivater og sikring
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier:
a) utlån og fordringer
b) eiendeler tilgjengelige for salg (investeringer i aksjer)
c) eiendeler til virkelig verdi over resultatet (derivater)
I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas
­sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt
for signering av kontrakt. Det samme kan gjelde for enkelte større
underleveranser i utenlandsk valuta.
a ) ut L å n og a n d r e fo r d r i n ge r
V i r kelig ve r disik r i n g
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger
som er faste eller lar seg fastsette og som ikke omsettes i et aktivt
marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller
mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som
anleggsmidler. Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig
verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av
effektiv rente-metode, redusert med eventuelle tap ved verdifall.
Konsernet har finansielle derivater for å sikre seg mot valutarisiko.
Ved førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi. Henførbare
transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Konsernet
inngår kun valutaterminkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdi
sikring.
Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer.
b ) eie n dele r tilg j e n gelig fo r salg
( I n veste r i n ge r i aks j e r og a n dele r )
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle
eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler
inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge
investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i
virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres
som verdireguleringsreserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel
ikke for tap ved verdifall, samt valutakursdifferanser på egenkapital­
instrumenter tilgjengelig for salg. Når en investering er fraregnet,
­overføres akkumulert gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader
til resultatet.
Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet
sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene.
Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er
effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikrings­
objektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens
­begynnelse og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 20.
Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller
­kort­siktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste
forfaller innen 12 måneder.
Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet
sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende
­sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under drifts­
inntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og
under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktskostnader.
Den ineffektive resultatførte andelen av verdisikringen er ført sammen
med verdiendringen i derivatene under driftsinntekter og driftskostnader.
c ) eie n dele r T il vi r kelig ve r di ove r r esultat
Se pkt. 2.9.
2.8 Leasingavtaler
Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det
alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til
konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler
balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig
verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Etter førstegangsinnregning brukes samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende
eiendel. Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og
reduksjon i leieforpliktelser.
Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med
­eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært
i resultatregnskapet.
60
Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring
føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater
hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert.
D e r ivate r til vi r kelig ve r di ove r r esultat
Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til
­virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene
resultatføres som finanskostnader og finansinntekter.
2.10 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut
­metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning
består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, material­
forbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte
produksjonskostnader (basert på normal kapasitet).
Varer som overtas som følge av at prosjekter kanselleres, klassifiseres
som varelager.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
2.11 Kundefordringer
2.15 Leverandørgjeld
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi.
Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt
ved bruk av effektiv rentemetode, samt fratrukket avsetning for verdifall. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive
­indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden,
sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser
med betaling anses som indikatorer på at kundefordringer må ned­
skrives. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer.
Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs.
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring.
Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt
ved bruk av effektiv rentemetode.
2.12 Kontanter og kontantekvivalenter
Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig ­inntekt
eller tap for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak
vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år
inngår i beløpet.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd.
Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld.
2.13 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner
med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle trans­
aksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (til­
ordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller
utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet
selskapets aksjonærer.
2.14 Lån
Konsernet førstegangsinnregner obligasjonsgjeld på utstedelsestidspunktet. Alle andre finansielle forpliktelser blir førstegangsinnregnet på
avtaletidspunktet, når konsernet blir part til instrumentets kontraktsmessige bestemmelser.
2.16 Skatt
Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring
i utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med
unntak for poster knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter
som er innregnet direkte i egenkapitalen eller i andre inntekter og
­kostnader.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom
skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For
følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt:
• førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon
som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker
regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen
• forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper
i den grad det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig
fremtid
• skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av
goodwill
Midlertidige forskjeller er kun utlignet mellom de norske selskapene
i konsernet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatte­
lover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balanse­
dagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen
realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige
forpliktelsene er oppfylt eller kansellert.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at frem­
tidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan
fratrekkes i denne inntekten.
Konsernet har følgende ikke-derivate finansielle forpliktelser: lån,
­kassekreditt, leverandørgjeld og annen gjeld.
2.17 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre
­kompensasjonsordninger overfor ansatte
a ) P e n s j o n sfo r pliktelse r
Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig
verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp av
­effektiv rente-metode.
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene
er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper
eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger.
Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en
­ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder
fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste
bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller
annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har
nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.
61
Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat
administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig
eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser
etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som
lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som
en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige
innbetalinger.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan.
Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjons­
utbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som
alder, antall år i selskapet og lønn.
Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for
hver ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent
for utførte tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene
neddiskonteres for å beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere
­perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, samt virkelig
verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Diskonteringsrenten for norske
ordninger er basert på renten på 10-årige norske statsobligasjoner på
balansedagen, justert for å reflektere løpetiden på pensjonsforpliktelsene.
For utenlandske ordninger er diskonteringsrenten basert på renten
på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den
samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er
­tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar
ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av
­pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede
gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode.
Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye
pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste
i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet
­amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.
Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie,
samt periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.
Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert
­pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen
eller oppgjøret inntreffer.
En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon
av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for
62
en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende
ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller
bare kvalifiserer til reduserte ytelser.
b ) A n satteops j o n e r
I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling er ledelsen i
konsernet gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi
av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende
økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet
og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en
­ubetinget rett til å benytte opsjonene.
Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved
bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes. Se for øvrig note 16.
c ) K o n se r n bo n us
Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell
­konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt størrelsen
på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år.
2.18 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige
krav, mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som
følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske
ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad
av pålitelighet.
Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garanti­
forpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Garantiavsetning innregnes
når underliggende produkter eller tjenester er solgt. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller krav fra
kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri
forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer
nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning
i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
2.19 Inntektsføring
Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter,
servicekontrakter og ettersalg.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av
mottatt vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter
og avslag. Inntekter fra salg av varer innregnes når det foreligger overbevisende dokumentasjon, vanligvis i form av signert salgsavtale, for
at det vesentligste av risiko og fordeler ved å eie varen er overført
til kjøper, det er sannsynlig at vederlaget vil inndrives, tilhørende
­kostnader og mulig retur av varer kan estimeres pålitelig, det er ingen
involvering i varen som normalt forbindes med å eie, og inntekten kan
måles pålitelig. Tidspunkt for overføring av risiko og fordeler varierer,
avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Driftsinntekter fra levering av tjenester innregnes i resultatet i samsvar
med transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen.
Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført
i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11 etter løpende avregnings­
metode, se nærmere under punkt 2.20. Konsernets produkter selges
ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Det vises for øvrig til informasjon
vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og note 21.
Konserninterne inntekter elimineres.
Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med
­effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres
­fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp.
Dersom a-konto fakturert beløp overstiger påløpte kostnader og
resultat­ført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under kortsiktig gjeld. Vurderingen gjøres
for hver enkelt kontrakt på selskapsnivå. Det foretas ingen ytterligere
nettohenføring på konsernnivå.
Ved terminerte kontrakter regnskapsføres tapet som en driftskostnad.
I vurderingen av regnskapsmessig tap, hensyntas verdien av varelageret
som TTS Group overtar eiendomsretten til. Varelageret vurderes til
det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Eventuelle mottatte
betalinger som konsernet har en kontraktuell rett til å beholde ved
­terminering, inngår i beregning av anskaffelseskost.
2.21 Verdifall på eiendeler
F i n a n sielle eie n dele r
2.20 Anleggskontrakter
Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktsbeløp, samt
endringsordre, omtvistede beløp og insentivbonuser, i den grad det er
sannsynlig at inntekten realiseres og pålitelige estimater kan gjøres.
Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med
prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres
på en pålitelig måte i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11. Det er
etablert flere metoder for å beregne fremdriften i prosjektene, alt etter
hvilken metode de enkelte selskapene mener best viser fremdriften.
Konsernets og selskapenes primære verdsettelsesmetode er basert på
at såfremt det ikke foreligger annen sikker måleinformasjon skal fremdriftsvurdering baseres på målt kostnad dividert på forventet kostnad.
Noen selskaper måler fremdriften etter påløpte timer i forhold til totalt
estimert antall timer, andre måler fremdriften lineært etter hvor mye
tid (uker, måneder) man har brukt i forhold til estimert total tid det tar
å produsere produktet. Til slutt måler noen selskaper teknisk fremdrift
der prosjektet deles inn i ulike aktiviteter og fremdriften beregnes ved
at man beregner hvor langt man har kommet i hver aktivitet og til
slutt vektes hver aktivitet i forhold til hvor stor del den utgjør av totalprosjektet. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil
kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den
perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat,
vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.
Kostnader knyttet til tilvirkningsprosjekter resultatføres i takt med
­fullføringsgraden på lik linje med inntektene.
Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det
bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse
innkjøpene/kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre
omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter
under utførelse, der påløpne kostnader og fortjeneste (fratrukket
r­esultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som
en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke fakturert inntekt.
På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes finansielle eien­
deler som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over
resultatet, med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall.
En finansiell eiendel anses for å være utsatt for verdifall dersom det
finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser har hatt en
negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for eiendelen, og
dette kan måles pålitelig.
Objektive indikasjoner på at finansielle eiendeler er utsatt for verdifall
kan være mislighold hos debitor, endring av utestående krav på vilkår
som konsernet ellers ikke ville akseptert, indikasjoner på at en skyldner
eller utsteder vil gå konkurs eller opphør av et aktivt marked for verdipapiret. For egenkapitalinstrumenter vil det foreligge objektive indikasjoner for verdifall ved betydelig eller langvarig fall til under kostpris.
Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert
kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte
fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente.
Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet og eiendelens balanseførte verdi reduseres ved bruk av en avsetningskonto.
I kke - fi n a n sielle eie n dele r
På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes det om det er
indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle
eiendeler, med unntak av varelager og eiendeler ved utsatt skatt. Er
slike indikasjoner tilstede, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp.
For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige
for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt.
Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet
er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige
­kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente
for skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk
risiko. Med test av verdifall som formål er eiendeler som ikke er testet
individuelt gruppert i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler
63
som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er
uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller
grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). Ved gjennom­
føring av en test for øvre grense for driftssegment ved vurdering av
verdifall på goodwill, er de KGE hvor goodwill er allokert til, samlet
slik at nivået av verdifallet som testes reflekterer det laveste nivået
hvor goodwill er overvåket for interne rapporteringsformål. Goodwill
allokeres til den kontantgenererende enheten som forventes å få
­fordeler av synergien knyttet til sammenslutningen.
Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for
en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell
goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig
på øvrige eiendeler i enheten (gruppen av enheter).
Tap ved verdifall knyttet til goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler
vurderes det på balansedagen om det er indikasjoner på at tap ved
­verdifall ikke lenger er tilstede eller er redusert. Tap ved verdifall
­reverseres dersom estimatene i beregningen av det gjenvinnbare
­beløpet er endret. Reversering foretas kun inntil balanseført verdi
­tilsvarer verdien som ville vært balanseført, netto etter avskrivning,
­dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet.
2.22 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.
2.23 Resultat per aksje
Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for
ordinære aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens
resultat som henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid
gjennomsnittlig antall ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne
aksjer.
Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide
gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, justert for andel
egne aksjer, for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter
­skyldes aksjeopsjoner til ansatte.
2.24 Finansinntekter og -kostnader
Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og
endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente
metode.
Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på
­neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle
­eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på
finansielle eiendeler. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare
til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av kvalifiserende eiendel,
innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode.
Valutagevinster og -tap rapporteres som et nettobeløp.
64
3. Finansiell risikostyring
3.1 Finansielle risikofaktorer
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markeds­
risiko (inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, og
likviditetsrisiko.
Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets
rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring
for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for.
Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer i aktiviteter og markedsbetingelser.
Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten
overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring.
Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes
uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative
effektene på konsernets finansielle resultater.
Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for
­valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere
­risikoen knyttet til valutaeksponering.
Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de
ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring
av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som
­valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater.
For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser se note 28.
MARKEDSRISIKO
Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valuta­
kurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle
instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at
risikoeksponeringen ligger innenfor de fastsatte rammer.
Konsernet er spesielt eksponert for endringer i prisen på stål. Konsernet
overvåker utviklingen i stålprisene.
Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle forpliktelser for å styre markedsrisiko. Transaksjoner gjennomføres
innenfor de retningslinjer som er fastsatt for konsernet. For å styre
volatilitet i resultatet anvendes sikringsbokføring der dette er mulig.
a ) V aluta r isiko
Konsernets aktivitetsområde er internasjonalt og konsernet er eksponert
for valutarisiko i flere valutaer. Funksjonell valuta i konsernregnskapet er
NOK, og konsernet er i stor grad påvirket av kursen på norske kroner
målt mot SEK, USD, EUR og RMB. Konsernet søker å redusere ekspo­
neringen for valutakursendringer ved å oppnå best mulig balanse
­mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valuta­
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
terminforretninger til akseptabel valutakurs. Valutarisiko er i all
­vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter
og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retnings­
linjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valuta­
risikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en
­produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av
underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til
valutaforhold.
For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner og
­balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet
valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved
forfall. Gjennomførte sikringsaktiviteter anses å tilfredsstille kravene
til sikringsbokføring.
Renter på lån er i valuta som samsvarer med kontantstrømmer generert
av underliggende drift, primært i euro. Dette gir en økonomisk sikring
uten at det benyttes derivater og det gir derfor ikke grunnlag for
­sikringsbokføring.
For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta,
­holdes nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk
valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov.
Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto
eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning.
Omregningsdifferanser er ytterligere omtalt i note 25.
10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen
og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige
variabler holdes konstante.
Resultat
Egenkapital
etter skatt
31. desember 2010
43 118
10 210
31. desember 2009
25 294
6 202
10 % svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt,
men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler
holdes konstante.
b ) Re n te r isiko
Konsernets rentebærende gjeld er basert på flytende rente. Dette
­medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet er plassert i bankinnskudd. Eventuelle avvik fra bruk av
flytende rente og plassering av overskuddslikviditet utenfor bank skal
besluttes av styret.
Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd, kassekreditt og
langsiktig gjeld.
S e n itivitetsa n al y se av ko n ta n tst r ø m fo r i n st r ume n te r
med va r iabel r e n te
Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vi komme
over resultatregnskapet, da selskapet ikke har sikringsinstrumenter
knyttet til rente som vil bli ført rett mot egenkapitalen.
Analysen forutsetter at øvrige variabler holdes konstante.
V ese n tlige valutaku r se r g j e n n om å r et
GjennomsnittskurserSpotkurser
Q1
Q2
Q3
Q4
31.12.10
SEK0,8173 0,8308
EUR8,1720 8,0008
USD 5,8797
6,2398
RMB0,8614 0,9173
0,8543
7,9703
6,1676
0,9153
0,8712
7,8903
5,8474
0,8807
0,8707
7,8125
5,8565
0,8889
S e n sitivitetsa n la y se
10% styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og
resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige
variabler holdes konstante.
Resultat
Egenkapital
etter skatt
2010
2009
Endring
i rentenivå
Effekt på
resultat
etter skatt
Effekt på
egenkapital
+/- 1 % poeng
+/- 1 % poeng
8 560
8 831
0
0
Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto
­rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12.
KREDITTRISIKO
Kredittrisiko er risiko for finansielle tap om en kunde eller motpart til
et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd
i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder.
31. desember 2010
7 426
27
31. desember 2009
18 716
-1 938
Kredittrisikoen reduseres gjennom spredning på flere motparter, og det
er etablert krav til motpartens kredittverdighet, og nye kunder kreditt10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt,
vurderes. Videre benytter konsernet i utstrakt grad Letter of Credits
men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler
overfor kundene for å ytterligere redusere risiko for tap.
holdes konstante.
65
Konsernets kunder er i hovedsak lokalisert i Europa, inklusive
Skandinavia, og Asia, herunder særskilt Kina. Konsernet foretar vurdering er av kredittrisiko opp mot politisk struktur avhengig av økonomisk
betydning for avtalene basert på vurderinger fra OECD og tilsvarende.
t­ idligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering
er i stor grad basert på milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet
forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato.
Konsernets maksimale risikoeksponering er representert ved de balanseførte størrelsene for finansielle eiendeler. I en hypotetisk situasjon hvor
ingen fordringer blir innfridd tilsvarer dette:
Per 31. desember 2010 er avsetning tap på krav MNOK 83,5 mot
­tilsvarende MNOK 139,5 i 2009. Kundefordringer er ytterligere omtalt i
note 11. Hoved­vekten av beløpet knytter seg til avsetninger i forbindelse
med fire betydelige risikoengasjementer i Energy segmentet.
(Tall i 1 000 NOK)
Kundefordringer
Kontanter
Fordringer knyttet til prosjekter
Derivater
Andre fordringer
Sum
2010
2009
488 799
272 331
368 057
48 777
192 717
1 501 371
565 141
191 907
673 926
53 210
192 348
1 676 532
Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko
­knyttet til dette anses minimal.
Motpart ved derivater er banker, og kredittrisikoen knyttet til disse
anses ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd.
Uro i finansmarkedene i 2008 og 2009, og fortsatt betydelig usikkerhet
i 2010 medførte betydelig økt kredittrisiko. Som en respons innførte
konsernet tiltak mot økt risiko gjennom tett oppfølging av kunder og
leverandører. Kunder med betalingsanmerkninger, eller forsinkelser i
delbetalinger overvåkes spesielt. Historisk sett har konsernet ikke hatt
vesentlige tap på kundefordringer, men konstaterte i 2009 tap som
oversteg 100 MNOK knyttet til konkurser. For 2010 er det resultatført
forventede og konstaterte tap på 20,9 MNOK. Dette relaterer seg til
kunder som ikke er i stand til å gjøre opp kontraktuelle forpliktelser.
Dette er en vesentlig reduksjon sammenlignet med 2009, men konsernet
konstaterer at en betydelig kundeovervåkning fortsatt er nødvendig.
Konkursen i Ability Drilling i 2009, og etterfølgende tvist med
TTS Energy AS (tidligere TTS Sense AS) ble avsluttet i september 2010
­gjennom etablering av forlik mellom TTS Group/TTS Energy og konkursboet. Se nærmere beskrivelse i note 26.
Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine
eksterne kunder (inkludert fordring på JV-selskapene):
Sum
31.12.2010
31.12.2009
Ikke
0–3
3-6 >6
forfalt månedermåneder måneder
488 799 238 531 168 246
565 141 256 839 150 497
24 607 57 415
38 317 119 488
For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling er vurderingen,
basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for
verdifall. Disse relaterer seg til flere uavhengige kunder, som ikke
66
LIKVIDITETSRISIKO
Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal,
så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til
å innfri forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable
tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er
tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader,
samt midler til å betjene finansielle forpliktelser frem i tid.
Høsten 2009 iverksatte konsernet tiltak med formål om å redusere
arbeidskapitalen. Tiltak er videreført i 2010. Blant tiltakene er aktiv
­promotering for å avhende delvis produserte rigger som var bestilt av
Ability Drilling før konkursen i 2009. Aktuelle rigger er per 31. desember
­vurdert i samsvar med forventet markedsverdi justert for ferdigstillelseskostnader. Riggene er balanseført som varelager. Videre er det igangsatt et prosjekt som jobber for å optimalisere selskapets rutiner og
­prosesser for å redusere arbeidskapitalbehovet.
TTS har etablert konsernkontosystem hvor de fleste datterselskapene
deltar. Konsernkontosystemet bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet
i likviditetsstyringen. Det arbeides for å inkludere flere av de uten­
landske datterselskapene i konsernkontosystemet innenfor nasjonale
legalrammer.
Konsernets låneengasjement med banksyndikat ledet av Nordea
r­eforhandles årlig. Engasjementet har hovedforfall 31. desember 2011.
Som følge av finanskrisen, iverksatte konsernet vinteren 2010 tiltak
for å øke konsernets finansielle handlerom og likviditet. Konsernets
likviditet har i deler av 2010 ikke vært tilfredsstillende, og har blant
annet utsatt nedregulering av kreditfasilitet pålydende MNOK 200 som
hadde forfall i mars 2010. Som del av utsettelsen ble det nedregulert
MNOK 50 ved utgangen av september 2010. Resterende fasilitet, MNOK
150, skal nedreguleres ved proveny fra salg av eiendeler i løpet av 2011,
og senest per 31. desember 2011.
Gjennom opptak av konvertibelt ansvarlig lån har konsernet bedret
likviditet i 2011. Lånefasiliteten på MNOK 200 ble fulltegnet i desember
2010, og utbetalt til konsernet i januar 2011. Ved vurdering av egen­
kapitalbaserte lånebetingelser ovenfor Nordea og obligasjonslånseiere,
skal det ansvarlige konvertible lånet anses som del av konsernets
­egenkapital.
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Konsernets likviditetsutvikling følges løpende basert på jevnlige likviditets­­
prognoser fra alle enhetene i konsernet.
TTS har per 31. desember 2010 en ubenyttet kassekreditt på 246 MNOK.
Videre har konsernet tilgjengelig likviditet i form av bankinnskudd på
272 MNOK.
Konsernet strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmulig­
heter for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer
­gjennom året i samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet ser det
som sannsynlig at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem
alternative finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene.
Overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til markedsbetingelser.
Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser;
G j e n væ r e n de pe r iode :
2010
Mer enn 5 år
Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld
0
0
507 688
12 444
< 6 måneder 6-12 måneder
1-5 år
520 132
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld
15 254
15 300
0
0
30 554
Rentebærende kortsiktig gjeld
25 758
525 000
0
0
550 758
Derivater (netto)
8 392
7 885
4 613
0
20 890
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
699 202
783 946
0
0
1 483 148
Sum finansielle forpliktelser
748 606
1 332 131
512 301
12 444
2 605 482
Syndikatlån fra Nordea inngår som kortsiktig lån og skal fornyes innenfor 12 mnd. Det vises til note 13 og 24 for ytterligere omtale av syndikatlånet.
2009
Mer enn 5 år
Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld
0
0
431 205
3 000
< 6 måneder 6-12 måneder
1-5 år
434 205
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld
56 287
6 286
0
0
62 573
Rentebærende kortsiktig gjeld
475 000
58 764
0
0
533 764
Derivater
45 000
46 876
0
0
91 876
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
400 000
362 090
0
0
762 090
Sum finansielle forpliktelser
976 287
474 016
431 205
3 000
1 884 508
Syndikatlån fra Nordea inngår som kortsiktig lån og skal fornyes innen
31. desember 2011. Det vises til note 13 og 24 for ytterligere omtale av
syndikat­lånet.
Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 15, 17, 20
og 28. I tillegg kommer forskudd fra kunder og kostnader ved anlegg
under utførelse. Disse postene er periodiseringsposter og forfaller
­normalt innen ett år. Postene er nærmere omtalt i note 2.
Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det
­jobbes kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføringen.
Dette inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører
for å sikre gjennomføringen av prosjektene.
Konsernets formål er å håndtere operasjonell risiko slik at det oppnår
en balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets
omdømme og generell kostnadseffektivitet og å unngå kontrollrutiner
som begrenser initiativ og kreativitet.
ope r as j o n ell R I S I K O
Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge
av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell,
teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-,
markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment
aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår
i alle konsernets virksomhetsområder.
Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller designet
for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert
virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den
overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på
ulike områder.
67
3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift
for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde
en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene.
For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til
aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale
lån.
Selskapets gearing per 31.12.2010 og 31.12.2009 er vist under:
Totale lån
- Kontanter og kontantekvivalenter
= Netto rentebærende gjeld
+ Egenkapital
= Total
Gearing
20102009
1 070 890
272 331
798 559
802 734
1 601 293
49,9 %
1 030 542
191 907
838 635
935 883
1 774 518
47,3 %
3.3 Vurdering av virkelig verdi
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked
er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er
­terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å
benytte “market-to-market” kurs på balansedagen.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt
marked bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært
­ned­diskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen
­relevant informasjon for å sette det beste estimat på virkelig verdi på
balansedagen. Eksempler på dette er aksjer holdt tilgjengelig for salg
som er vurdert ut fra informasjon om transaksjoner der aksjene inngår.
Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag
for konstaterte eller estimerte tap på balansedagen.
Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte BlackScholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs
på måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet,
­vektet gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet
utbytte, samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser tas ikke med i betraktningen ved beregning av
­virkelig verdi.
4. Risiko knyttet til viktige regnskapsestimater
og skjønnsmessige vurderinger
Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger er basert på beste
estimat. Estimater vurderes ut fra tilgjengelig informasjon på balansedagen, samt ledelsens erfaring og forventninger om fremtidige hendelser
som anses å være sannsynlige. Ved vurdering av beste estimat hensyntas
relevante hendelser etter balansedagen og frem til styregodkjenning av
regnskapet i den grad slike hendelser antas å endre estimatene vesentlig.
Estimater er alltid forbundet med usikkerhet og påvirker direkte de
b­okførte balanse- og resultatstørrelsene. Dagens uro i finansmarkedene
øker usikkerheten i forutsetninger for estimater og vurdering av sannsynlige fremtidige hendelser vesentlig. Nedenfor følger en drøftelse av
de viktigste balansepostene og tilhørende resultatposter hvor det er
knyttet største risiko til estimatene som er lagt til grunn i regnskapet.
a ) Risiko k n y ttet til vese n tlig ve r difall p å goodwill
og a n d r e immate r ielle eie n dele r
Bokført verdi av goodwill og andre immaterielle eiendeler vurderes årlig
og for hver balansedag når det foreligger eksterne eller interne ned­
skrivingsindikatorer. Vurderingen bygger på gjennomførte tester av
eventuelt nedskrivingsbehov som utføres i henhold til krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Som det fremgår av note 7 er det gjennomført
nedskrivingstester som tilsier at det ikke foreligger nedskrivingsbehov
per 31. desember 2010. Forutsetninger som ligger til grunn for denne
vurderingen kan bli vesentlig påvirket av fremtidige endringer i markeds­
forhold eller hendelser. Det vises til ytterligere omtale av disse balansepostene i avsnitt 2.6 og regnskapsmessige verdier i note 7.
b ) Risiko k n y ttet til vu r de r i n g av a n leggsko n t r akte r som
i n n tektsf ø r es ette r metode fo r l ø pe n de av r eg n i n g Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter skjer etter løpende avregning metoden etter krav og
retnings­linjer angitt i IAS 11. Metoden krever at konsernet utarbeider
pålitelige estimater (prognose) for fremtidige inntekter og kostnader
for hvert prosjekt samt ferdiggrad på balansedagen. Regnskapsmessige
verdier knyttet til anleggskontrakter er omtalt i avsnitt 2.19 og note 11.
Inntektsprognoser er basert på kontraktsfestet verdi der fremtidige
­inntekter i valuta er sikret med terminkontrakter. Terminkontrakter og
sikringsbokføring er omtalt i avsnitt 2.9 og regnskapsmessige verdier
av sikringsinstrumenter i note 20. Prognose for varekostnad er basert
på vurdering av kalkulert volum og vurdering av fremtidig prisnivå.
Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad
vesentlig. I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser
eller kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet vurderer sann­
synlighet for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og
­kanselleringer medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader
og at eventuelt tidligere estimerte marginer må kostnadsføres. Ved
­kanselleringer bortfaller grunnlag for sikringsbokføring i henhold til
IAS 39. Dette medfører risiko for urealiserte tap på terminkontrakter
knyttet til kansellerte prosjekter.
68
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
c ) Risiko k n y ttet til vu r de r i n g av fi n a n sielle eie n dele r
og fo r pliktlese r Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt
2.7, 2.8, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2.15. Risiko knyttet til valuta, rente,
kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens
uro i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse,
estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapsmessige verdier i note 11, 12, 15, 20, 22, og 29.
d ) Risiko k n y ttet til ga r a n tia n sva r
Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine
­leve­ranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garanti­
forpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen
med ­infor­masjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter
kan være ­forskjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan
påvirke ­estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitetsog ­kvalitetsinitiativ, så vel som delepriser og arbeidskostnader.
Garanti­kostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.17 og regnskaps-­
messige verdier i note 21.
f ) Risiko k n y ttet til vi r kelig ve r di p å aks j e r
Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes
ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger
metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markeds­
forholdene på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke
virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer
er ytterligere omtalt i note 8.
g ) U tsatt skattefo r del
Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter
seg til de norske og tyske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for
å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som
­uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:
• Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller
• Skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker
Konsernet har i 2010 foretatt en reduksjon av verdi knyttet til frem­
førbare underskudd i de norske selskapene. Det er forventet at skatte­
pliktig inntekt de neste 5 årene vil kunne utligne de fremførbare underskuddene, og balanseført skattefordel vil kunne utnyttes. Verdireduksjon
på MNOK 88,5 er kostnadsført som skattekostnad i 2010.
e ) Risiko k n y ttet til pe n s j o n sfo r pliktelse r
Netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som
bygger på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente,
fremtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på
­pensjonsmidler, avgangshyppighet samt demografiske forhold som
­uførhet og dødelighet. Forutsetningene fastsettes basert på obser­
verbare markedspriser og historisk utvikling i konsernet og samfunnet
for øvrig. Endringer i forutsetninger vil kunne ha betydelige effekter
på den beregnede pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Pensjons­
kostnader og andre kompensasjonsytelser til ansatte er ytterligere
omtalt i avsnitt 2.17 og regnskapsmessige verdier i note 5.
69
70
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Noter til regnskapet
TTS konsern
Note 1 Segmentinformasjon
(Tall i 1 000 NOK)
P r imæ r t r appo r te r i n gsfo r mat – vi r ksomhetssegme n te r
Konsernet TTS Group ASA er fra 01.01.10 delt inn i tre strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. Sammenligningstall for
2009 er omarbeidet for å være sammenlignbar med ny o­ rganisering. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter og har
ulik risiko­profil. Informasjon om resultatet til hvert av de rapporterte segmentene er inkludert nedenfor. Inntjeningen måles basert på segment­
resultat før skatt, slik det fremgår av interne ledelsesrapporter som gjennomgås av konsernets leder. Prising av transaksjoner mellom segmenter
fastsettes basert på armlengdes prinsipp. Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment. Transaksjoner og overføringer
mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen
linje da beløpene er uvesentlige.
Konsernet er delt inn i følgende ­forretningssegmenter:
Marine: Marine Division
Port: Port and Logistics Division
Energy: Energy Division
Annet: Morselskap og andre
H ovedtall r esultat
2010
Omsetning Inntekt felleskontrollert virksomhet
Driftsresultat før avskrivning
Avskrivninger/nedskrivninger
Driftsresultat Finansinntekt
Finanskostnad
Segmentresultat før skatt Marine
2 229 520
30 936
158 689
-19 339
139 351
24 995
-65 510
98 837
PortEnergy Annet Total
299 180
0
20 585
-2 764
17 821
6 126
-6 973
16 975
2009
Omsetning Inntekt felleskontrollert virksomhet
Driftsresultat før avskrivning
Avskrivninger/nedskrivninger
Driftsresultat Finansinntekt
Finanskostnad
Segmentresultat før skatt 712 109
0
-168 586
-37 570
-206 156
7 196
-67 528
-266 488
0
0
-6 976
7 693
717
20 400
-26 544
-5 426
3 240 809
30 936
3 712
-51 979
-48 267
58 718
-166 553
-156 103
Marine
2 325 684
21 641
93 657
-12 636
81 021
52 718
-75 369
58 370
PortEnergy Annet Total
331 048
0
19 615
-2 345
17 270
9 102
-6 982
19 390
1 180 403
0
-192 040
-129 330
-321 370
13 089
-37 864
-346 145
-11 818
0
-5 497
-2 224
-7 721
-12 871
-22 967
-43 558
3 825 319
21 641
-84 265
-146 535
-230 800
62 040
-143 182
-311 942
S egme n tg j eld - og eie n dele r p r 3 1 . 1 2 og i n veste r i n gsutgifte r
2010
Marine
PortEnergy Annet Total
Eiendeler
2 111 648
277 291
1 213 912
-271 581
3 331 269
Felleskontrollert virksomhet
116 815
0
3 914
0
120 729
Sum segmenteiendeler
2 228 463
277 291
1 217 826
-271 581
3 451 998
Gjeld
1 665 403
204 744
1 115 692
-336 575
2 649 264
Årets Investeringsutgifter
19 793
2 681
13 773
1 328
37 578
2009
Marine
PortEnergy Annet Total
Eiendeler
2 068 454
240 573
1 581 189
-294 702
3 595 514
Felleskontrollert virksomhet
77 468
0
3 913
12 579
93 960
Sum segmenteiendeler
2 145 922
240 573
1 585 102
-282 123
3 689 474
Gjeld
1 739 275
145 931
1 664 788
-796 403
2 753 591
Årets investeringsutgifter
276 721
3 137
97 196
1 505
378 558
71
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 1 forts.
S eku n dæ r t r appo r te r i n gsfo r mat - geog r afiske segme n te r Konsernets aktiviteter er i hovedsak fordelt på følgende regioner:
Skandinavia
Resten av Europa
Asia
USA/Canada
Resten av verden
Salgsinntekter
Skandinavia
Resten av Europa
Asia
USA/Canada
Resten av verden
20102009
514 022
756 666
1 760 523
113 512
96 086
3 240 809
592 671
925 056
1 917 244
361 357
28 988
3 825 316
Salg allokeres basert på kundens hjemland.
Segment eiendeler
2010
2009
Skandinavia
2 550 251
2 339 353
Resten av Europa
492 454
860 793
Asia
299 139
331 690
USA/Canada
102 921
157 639
Resten av verden
7 232
0
3 451 998
3 689 474
Eiendeler er basert på hvor eiendelene befinner seg.
Investeringsutgifter
20102009
Skandinavia
26 106
100 919
Resten av Europa
6 537
252 810
Asia
3 874
19 828
USA/Canada
1 061
5 001
Resten av verden
0
0
37 578
378 558
Investeringsutgifter er basert på hvor eiendelene befinner seg.
Note 2 Anleggskontrakter
(Tall i 1 000 NOK)
Kontraktsinntekter
20102009
3 225 819
3 784 087
P oste r i bala n se n k n y ttet til a n leggsko n t r akte r
Omløpsmidler
Utført produksjon
2 273 287
1 093 058
Fakturert produksjon
1 957 090
636 873
Opptjent, ikke fakturert produksjon
368 057
456 185
Prosjekter i arbeid
130 690
217 741
Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid
498 748
673 926
Kortsiktig gjeld
Utført produksjon
1 974 126
Fakturert produksjon
2 421 340
Forskudd fra kunder
-447 214
1 135 276
1 775 214
-639 938
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører
-336 732
-149 790
Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid
-783 946
-789 729
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt
under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.20 og 4.
72
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 3 Varer
(Tall i 1 000 NOK)
20102009
Råvarer og usolgte ferdigvarer inkludert ukurans
430 612
438 103
Ukurans
-8 025
-17 608
Sum ferdigvarer
422 587
420 495
Varer i arbeid
0
41 693
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld
321 200
305 436
Råvarer som er tatt ut fra lager for bruk i pågående produksjon er i 2010 presentert sammen med opptjent, ikke
­fakturert produksjon. Forbruk av råvarer, forbruksartikler, endring i ferdigvarer og endring i arbeid under utførelse
inngår i regnskapsposten varekostnader, og utgjør i 2010 2 396 428 TNOK (2009: 2 900 892 TNOK)
Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.
(Tall i 1 000 NOK) Lønnskostnader
20102009
Lønn
480 538
516 296
Arbeidsgiveravgift
69 415
68 738
Pensjonskostnader ytelsesbasert
13 952
16 124
Pensjonskostnader innskuddsbasert
27 928
28 156
Andre ytelser 25 314
34 154
617 148
663 467
Sum lønnskostnader 1)
Antall ansatte per 31.12.
1 057
1 136
1)I årsrapporten for 2009 er sum lønnskostnader opplyst å være 483 127 TNOK.
Sammenlingningstall for 2009 er omarbeidet for artspresentasjon av lønnskostnader. Endringen for 2009 utgjør 180 340 TNOK. Antall ansatte i konsernet ble redusert med 79 personer fra 2009 til 2010. Utbetalt godtgjørelse til styret*
Trym Skeie (styreformann fra 11.09)
Birger Skeie, dødsbo (styreformann til 08.09)
Nils O. Ardal (til 06.10)
Bjarne Skeie Rune Selmar (07.10 - 12.10)
Anne Breive
Kjerstin Fyllingen Karen Torine Mørkestøl (fra 10.10)
Jarle Dyrdal (fra 10.10)
Olav Smeland (til 10.10)
Anne Karin Bedringås (til 10.10)
Sum
2010
2009
160
69
262
175
0
205
205
0
0
88
88
1 251
46
183
262
175
0
205
205
0
0
88
88
1 153
*) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling.
For regnskapsåret 2010 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2010.
Forslag til godtgjørelse fra generalforsamlingen i 2010 til generalforsamlingen i 2011, er vist i innkalling
til generalforsamling 03.06.10. Det samme gjelder for valgkommiteen.
73
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 4 forts.
G odtg j ø r else til valgkomité
TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen.
Utbetalt kompensasjon i2010 var TNOK 40 til leder og TNOK 25 til medlemmer, totalt TNOK 90.
P r i n sippe r om fastsettelse av l ø n n og a n n e n godtg j ø r else til lede n de a n satte i selskapet
TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet
er børsnotert med et internasjonalt fokus.
Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt
verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus
revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.
Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne
til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid.
Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner
ikke utøves. Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra
TTS Sense AS som har innskuddsbasert ordning. For ansatte i utlandet gjelder de ordninger som gjelder i de selskapene de er ansatt.
Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusive oppsigelsestid for konsernsjef, og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse.
Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.
G odtg j ø r else til ko n se r n s j ef og ko n se r n ledelse n , 2 0 1 0
Andre Bonus Opsjons-
Sum PensjonsNavn
Posisjon
Grunnlønn
ytelser
betalt
gevinst inntekt
kostnad
Johannes D. Neteland
Konsernsjef
1 762
163
0
0
1 925
953
Arild Apelthun
Finansdirektør (fra 04.10)
909
12
0
0
921
61
Mette Henriksen
Finansdirektør (til 03.10)
281
4
0
0
285
10
Ivar K. Hanson Div. dir. Marine
1 288
15
75
0
1 378
88
Lennart Svensson
Div. dir. Port and Logistics
1 175
28
0
0
1 175
335
Inge Gabrielsen
Div. dir. Energy
1 323
43
0
0
1 366
46
Grunnlønn
Skattbar grunnlønn
Andre ytelser
Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt
Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst
Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner
Sum inntekt
Sum skattepliktig inntekt
Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon (konsernsjef) som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med
­endring av skattereglene per 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år.
Revis j o n sho n o r a r Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Andre tjenester inkludert skatterådgivning
Sum
74
20102009
4 699
277
1 106
6 082
4 370
24
1 726
6 121
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 5 Pensjon
(Tall i 1 000 NOK)
De norske selskapene i konsernet, med unntak av TTS Energy AS, har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige
­pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen
inkluderer 247 personer per 31.12.10, herunder 10 aktive pensjonister. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap.
Morselskapet har også usikrede pensjonsforpliktelser som det er foretatt avsetning for. Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger
i samsvar med lokal praksis og lovregler, som er av innskuddsbasert karakter. TTS Energy AS har også innskuddsbasert ordning.
Balanseførte netto pensjonsforpliktelser vedrørende selskap knyttet til ytelsesordninger basert på forutsetninger per 31.12.10 er fastsatt som følger:
20102009
Sikret Usikret
Sum
SikretUsikret Sum
Markedsverdi av pensjonsmidler
80 443
0
80 443
72 070
0
72 070
-Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse -117 863
-1337
-119 200
-89 958
-1892
-91 850
+
Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 49 863
34
49 897
32 635
-271
32 363
-
Periodisert arbeidsgiveravgift
-3 144
-188
-3 332
2 650
267
2916
=Netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift 9 299
-1 457
7 808
12 098
-2 430
9 668
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
20102009
Sikret Usikret
Sum
SikretUsikret Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
10 877
247
11 124
10 565
275
10 839
+Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
3 933
75
4 008
3 313
60
3 373
-
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-3 541
0
-3 541
-3 295
0
-3 295
+Resultatførte estimatendringer og estimatavvik
2 585
-1 477
1 108
3 719
-52
3 667
+
Endring i arbeidsgiveravgift
1 590
46
1 636
1 492
48
1 540
+
Kostnader knyttet til tidligere
perioders pensjonsopptjening
0
262
262
0
0
0
=
Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader
15 444
-847
14 597
15 794
330
16 124
Endring i balanseførte midler:
2010
2009
Balanseført verdi 1.1.
9 668
11 362
-
Kostnad resultatført i året (se over)
14 597
16 124
+/-
Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie
16 457
14 429
=
Balanseført verdi 31.12.
7 808
9 668
Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for
beregning av pensjonsforpliktelsene: 2010
31.12. 1.1.
Avkastning på pensjonsmidler
3,20 %
5,60 %
Diskonteringsrente
4,60 %
4,40 %
Årlig lønnsvekst
4,00 %
4,25 %
Årlig G-regulering
3,75 %
4,00 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling
3,75 %
4,00 %
Frivillig avgang
10,00 %
10,00 %
Uttakstilbøyelighet AFP
45,00 %
45,00 %
Arbeidsgiveravgift
14,10 %
14,10 %
2009
31.12. 1.1.
5,60 %
6,10 %
4,40 %
5,10 %
4,25 %
4,50 %
4,00 %
4,25 %
4,00 %
2,35 %
10,00 %
10,00 %
45,00 %
45,00 %
14,10 %
14,10 %
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4.
TTS Handling Systems AS, TTS Energy Bergen AS og TTS Marine AS deltar delvis i LO/NHO-ordningen som innebærer at alle ansatte kan velge å gå av
med førtidspensjon fra og med 62 år. Denne ordningen ble i februar 2010 vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av med førtidspensjon etter den
gamle ordningen frem til 31.12.2010. Gevinsten ved avviklingen av ordningen er inntektsført i 2010, og presentert som en reduksjon av lønnskostnader.
En gjenværende avsetning gjelder selskapets egenandel for personer som er førtidspensjonister i den gamle ordningen. Ved avviklingen av den gamle
­AFP-ordningen viste det seg å være en betydelig underdekning i ordningen. Denne underdekningen må medlemsbedriftene dekke opp gjennom fortsatt
­innbetaling av premier for de kommende fem årene. Andel av denne underdekningen er estimert og avsatt for i regnskapet. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtids­
pensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra
og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert f­lerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling
og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premie­
betalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det forventes ikke betalt premie til den nye ordningen før i 2012, og da
er premien fastsatt til 1,4 % av samlede utbetalinger mellom 1G og 7,1G til bedriftens arbeidstakere. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og
det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene.
75
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 6 Varige driftsmidler
(Tall i 1 000 NOK) Inventar/
Maskiner/ kontorutstyr
Tomter
Bygningertransportmidler
Data
Sum
P e r 1 . j a n ua r 2 0 0 9 Anskaffelseskost 01.01.
Akkumulerte avskrivninger 01.01.
Balanseført verdi 01.01.
15 273
34 092
50 430
120 389
219 584
-600
-4 803
-25 645
-64 439
-94 887
14 673
29 288
24 785
55 950
124 696
Reg n skaps å r et 2 0 0 9 Balanseført verdi 1.1.
14 673
29 288
24 785
55 950
124 696
Omregningsdifferanser
-1 184
-1 624
-1 535
-1 684
-6 027
Oppkjøp av datterselskaper
00000
Tilgang i året
0
791
7 595
36 288
44 674
Avgang i året
0
0
-3 089
-1 443
-4 531
Årets avskrivninger
0
-1 415
-3 645
-23 969
-29 028
Balanseført verdi 31.12.
13 489
27 040
24 111
65 143
129 783
P e r 3 1 . desembe r 2 0 0 9 Anskaffelseskost 31.12.
14 089
33 259
53 401
153 551
253 699
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
-600
-6 218
-29 290
-88 409
-123 916
Balanseført verdi 31.12.
13 489
27 041
24 111
65 143
129 783
Reg n skaps å r et 2 0 1 0 Balanseført verdi 1.1.
13 489
27 041
24 111
65 143
129 783
Omregningsdifferanser
467
-3 798
1 467
21 564
19 705
Oppkjøp av datterselskaper
00000
Tilgang i året
812
1 106
608
17 878
20 404
Avgang i året
0
-267
-447
-13 344
-14 058
Årets avskrivninger
-199
-3 498
-11 249
-20 182
-35 132
Balanseført verdi 31.12.
14 569
20 584
14 490
71 059
120 702
P e r 3 1 . desembe r 2 0 1 0 Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.
15 382
-813
14 569
30 300
-9 716
20 584
55 029
-40 539
14 490
179 649
-108 591
71 059
254 272
-133 570
120 702
Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13.
A n del leaset bel ø p av d r iftsmidle r Maskiner/
transportmidlerDatautstyr
Reg n skaps å r et 2 0 1 0 Balanseført verdi 1.1.
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Reg n skaps å r et 2 0 0 9 Balanseført verdi 1.1.
Omregningsdifferanser
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.
76
909
1 832
00
0
0
-909
-1 832
0
0
0
0
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 7 Immaterielle eiendeler
(Tall i 1 000 NOK) Patenter,
Kundeporteføljekonsesjoner1)
FoUGoodwill2)Sum
P e r 1 . j a n ua r 2 0 0 9 Anskaffelseskost 1.1.
5 219
19 729
242 114
Akkumulerte avskrivninger 1.1.
-1 122
-9 952
-5 399
Balanseført verdi 1.1.
4 097
9 654
236 838
976 695
-22 081
954 614
1 243 777
-38 554
1 205 203
954 614
-21 210
0
3 185
0
-108 506
0
828 083
1 205 203
-21 393
65 033
3 185
-3 016
-108 506
-18 322
1 122 184
958 670
-130 587
828 083
1 287 586
-165 382
1 122 184
Reg n skaps å r et 2 0 0 9 Balanseført verdi 1.1.
4 097
9 654
236 838
Omregningsdifferanser
0
0
-183
Tilgang i året - egenutviklet
0
2 412
62 621
Oppkjøp av datterselskap
0
0
0
Avgang i året
0
0
-3 016
Nedskrivning
0
0
0
Årets avskrivninger
-522
-1 358
-16 442
Balanseført verdi 31.12.
3 575
10 708
279 818
P e r 3 1 . desembe r 2 0 0 9 Anskaffelseskost 31.12.
5 219
22 141
301 536
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
-1 644
-11 310
-21 841
Balanseført verdi 31.12.
3 575
10 708
279 818
Reg n skaps å r et 2 0 1 0 Balanseført verdi 1.1.
Omregningsdifferanser
Tilgang i året - egenutviklet
Oppkjøp av datterselskaper
Avgang i året
Nedskrivning
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.
3 575
10 708
279 818
828 083
1 122 184
522
4 354
-298
-899
3 679
0
2 398
10 506
0
12 904
0
0
0
0
0
0
-1 656
-4 270
0
-5 926
00000
-391
-1 358
-15 098
0
-16 847
3 706
14 568
270 659
827 184
1 116 117
P r . 3 1 . desembe r 2 0 1 0 Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.
5 741
-2 035
3 706
27 689
-13 121
14 568
309 386
-38 727
270 659
960 115
-132 931
827 184
1 302 931
-186 814
1 116 117
B ala n sef ø r t ve r di F o U , pate n te r og ko n ses j o n e r pe r 3 1 . 1 2 . best å r av : EU prosjekt ”Terminal System”
Utvikling drilling equipment
Utvikling heave kompensering VME
Utvikling offshore-kraner
Diverse inkl. patenter og konsesjoner
Sum
8 996
199 202
8 212
34 230
20 019
270 659
For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kriteriene for balanseføring av utviklingskostnader er innfridd.
1 ) P oste n best å r av : TTS Port Equipment AB har aktivert egenutvikling relatert til utvikling av terminalsystemer
TTS Energy AS - Drilling unit har aktivert Rack & Pinion (R&P) rigg-løsning, andre borepakkeløsninger,
joint integrated machine (JIM) og mudmikseanlegg.
TTS Energy AS - Offshore unit har aktivert egenutvikling av autohåndteringsvinsjer med høytrykkshydraulikk.
TTS Energy AS - Offshore unit har aktivert egenutvikling av konseptrange for Subsea offshore-kraner med sekundærregulert aktiv hiv kompensert-teknologi (AHC).
77
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 7 forts.
2 ) E t samme n d r ag av alloke r i n g av goodwill p å segme n t n iv å e r som f ø lge r :
2010Port
Scandinavia 37 821
Resten av Europa
0
Asia
0
Resten av verden
0
Sum 37 821
2009Port
Scandinavia 39 769
Resten av Europa
0
Asia
0
Resten av verden
0
Sum 39 769
Marine
208 863
97 382
2 053
0
308 298
Marine
207 814
97 382
2 053
0
45 566
Energy
481 065
0
0
0
481 065
Energy
481 065
0
0
0
478 061
Annet
0
0
0
0
0
Annet
0
0
0
0
0
Sum
727 749
97 382
2 053
0
827 184
Sum
728 648
97 383
2 053
0
828 083
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4.
V u r de r i n g av n edsk r ivi n gsbehov fo r goodwill
Det foreligger eksterne nedskrivingsindikatorer per 31.12.2010 og vurdering av nedskrivingsbehov er gjennomført for hver kontantstrømgenerende
enhet basert på krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Det er definert tre kontantstrømgenererende enheter i konsernet som samsvarer med de tre angitte
divisjonene ovenfor. Balanseført verdi av goodwill og viktige forutsetninger ved gjennomføring av nedskrivingstest er angitt i tabell nedenfor: Goodwill
Omsetning
EBITDA Margin
31.12.102010
(MNOK) (MNOK)
20092010 2011-2014 2015
WACC
D ivis j o n ( C G U ) Marine
308 2 230 4,0 %
7,1 %
6,4 % - 8,0 %
8,9 %
Port and Logistic
38 299 5,9 %
6,9 %
5,2 % - 8,3 %
8,3 %
Energy
481 712 -16,3 % -23,7 %
5,3 % - 8,6 %
9,5 %
Sum
827 3 241 Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for
hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi
er basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende
­forutsetninger er lagt til grunn per 4 kvartal 2010:
• Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer
og behov for arbeidskapital og er basert på faktisk styregodkjent
­forretningsplan for hver divisjon. Det er lagt til grunn ulik og svingende
omsetning frem til og med 2015. Fra 2016 er det forutsatt en vekst
lik inflasjon og på denne bakgrunn er det beregnet en terminalverdi
ved utløpet av det sjette året (2016).
• Salgsinntektene er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer
av de ulike markedene de ulike selskapene og divisjonene opererer.
Det er ulik utvikling mellom divisjonene spesielt i 2011, der det for
Energy divisjonen er hensyntatt det utfordrende markedet i nevnte
år. Etter 2011 er det for disse divisjonene lagt til grunn en vekst i
omsetningen.
• Forventet fremtidig inntjening (EBITDA) er forutsatt på nivå med
konkurrerende og sammenlignbare selskaper i markedet. Den positive
utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum, men også
at det forventes generelt høyere margin når markedene bedres. Det
er også lagt til grunn, spesielt for Energy divisjonen at de store
­utviklingsprosjektene som er gjennomført, vil gi avkastning og lavere
kostnader fremover.
• Det er lagt til grunn en inflasjon på 2,5 % hvert år og alle verdier
i beregningene er basert på realverdier (fratrukket inflasjon).
Inflasjonsforutsetningen er i samsvar med estimater fra Norges Bank.
• Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdi­
modellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt og fratrukket
inflasjon. Alle divisjoner er forutsatt samme avkastningskrav (9,5 %).
Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende
børsnoterte selskaper. Det er for alle divisjoner lagt til grunn et
risiko­påslag på 5 % for egenkapitalen.
78
9,5 %
9,5 %
9,5 %
• Investeringsbehov i hver divisjon er basert på styregodkjent investeringsplan. Med bakgrunn i de store investeringene de siste år, er det
lagt til grunn lavere investeringer enn foregående år.
• Endring i arbeidskapital er beregnet ut i fra den forutsetning at
arbeidskapitalen skal være 8 % av driftsinntektene for divisjonen.
Utover dette er det for Energy divisjonen lagt til grunn noe bedring
av arbeidskapitalen i 2011 som følge av ekstraordinært stor arbeid­
kapital ved utløpet av 2010. Det er lagt til grunn salg av tre lager­
førte rigger i 2011.
Basert på de forutsetninger som er lagt til grunn viser beregnet bruksverdi at det ikke foreligger behov for nedskriving i noen av divisjonene.
Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av usikkerthet med
hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre
fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetanalyser
som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til
grunn følgende endringer:
- 10 % reduksjon av salgsinntekter
- 1 %-poeng nedgang i EBITDA margin
- 1 %-poeng økning i diskonteringsrenten
Sensitivitetsanalysen viser dog at risikoen for at bruksverdi faller under
bokført verdi er størst for Energy divisjonen. Ved en nedgang på 1,0 %poeng i forventet EBITDA samtidig som avkastningskravet økes med
1,8 %-poeng vil det foreligge et nedskrivingsbehov på ca MNOK 4. Ved
en nedgang på 2,0 % i forventet EBITDA, samtidig som avkastningskrav
økes med 1,0 % vil det foreligge et nedskrivningsbehov på ca 44 MNOK.
Sensitivitetsanalysen viser videre at ved nedgang på 10 % i forventet
omsetning, samtidig som forventet EBITDA går ned med 1,0 %-poeng,
vil det ikke foreligge et nedskrivingsbehov. Hvis det forutsettes nedgang
i forventet omsetning med 20 %, samtidig som forventet EBITDA reduseres med 2 % vil det foreligge et nedskrivningsbehov på ca 21 MNOK.
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 8 Investering i aksjer og andeler
(Tall i 1 000 NOK) Balanseført verdi
Eierandel
Anskaffelseskost 20102009
A n leggsmidle r Shin Young Heavy Industry
13.4 %
FastShip Inc.*
6.7 %
Annet
Sum aksjer andre foretak
Andre investeringer i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg.
222
222
222
13 326
0
1 723
2 00
13 550
222
1 945
*) I balansen per 31.12.10 har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1 NOK. Selskapet er pr 31.12.2010 fortsatt holdt
aktivt for rettslig avklaring av patenttvist i USA. Ettersom prosjektet ikke blir realisert har TTS tapsført hele sin investering på 19,0 MNOK, hvorav
aksjer er nedskrevet med 1,7 MNOK, og lån med 1,1 MNOK i 2010.
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7 og 4.
Note 9 Datterselskaper
(Tall i 1 000 NOK)
Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet:
T T S G r oup A S A Datterselskaper
Forretningskontor Anskaffelse
Eierandel Stemmeandel
TTS Handling Systems AS
Drøbak, Norge
1994
100 %
100 %
TTS Ships Equipment AS
Bergen, Norge
1996
100 %
100 %
Norlift AS Bergen, Norge
1994
100 %
100 %
Hydralift Marine AS
Kristiansand, Norge
2003
100 %
100 %
TTS Marine AB (tidligere TTS Ships Equipment AB)
Gøteborg, Sverige
2002
100 %
100 %
TTS Marine Shanghai Co Ltd
Shanghai, Kina
2002
100 %
100 %
TTS Energy Bergen AS (tidligere TTS Marine Cranes AS)
Bergen, Norge
2006
100 %
100 %
TTS Cranes Norway AS
Bergen, Norge
2007
100 %
100 %
TTS Energy Ålesund AS (tidligere TTS Offshore Handling)Ålesund, Norge
2007
100 %
100 %
TTS Energy AS (tidligere TTS Sense AS)
Kristiansand, Norge
2007
100 %
100 %
TTS Marine AS
Bergen, Norge
2009
100 %
100 %
TTS Singapore Pte. Ltd.
Singapore
2009
100 %
100 %
TTS Greece Ltd.
Pireus, Hellas
2009
100 %
100 %
Felleskontrollert virksomhet
TTS BoHai Machinery Co. Ltd.
Dalian, Kina
2005
50 %
50 %
Med regnskapsmessig virkning fra januar 2010 ble selskapene TTS Energy AS (overtakende), TTS Energy Bergen AS og
TTS Energy Ålesund AS fusjonert. Endelig gjennomføringstidspunkt, herunder skattemessig fusjonstidspunkt er januar 2011.
T T S M a r i n e A B ha r f ø lge n de i n veste r i n ge r : Datterselskaper
Forretningskontor Anskaffelse
Eierandel Stemmeandel
TTS Marine GmbH
Bremen, Tyskland
1997
100 %
100 %
TTS Marine Inc.
Virginia, USA
1994
100 %
100 %
TTS Hua Hai AB
Gøteborg, Sverige
2002
100 %
100 %
TTS Liftec Oy
Tampere, Finland
2004
100 %
100 %
TTS Port Equipment AB
Gøteborg, Sverige
2005
100 %
100 %
TTS Marine S.r.l
Genova, Italia
2006
100 %
100 %
Felleskontrollert virksomhet
TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd.
Shanghai, Kina
2002
50 %
50 %
TTS JV Jiangsu
Shanghai, Kina
2007
50 %
50 %
Selskapet TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd. ble solgt i løpet av 2010.
79
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 9 forts.
T T S M a r i n e G mb H ha r f ø lge n de i n veste r i n ge r : Datterselskap
TTS-LMG Marine Cranes GmbH
TTS Kocks Ostrava s.r.o
TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd.
TTS Marine Equipment Forretningskontor Lübeck, Tyskland
Ostrava, Tsjekkia
Korea
Dalian, Kina
Anskaffelse
2004
2005
2007
2008
Eierandel Stemmeandel
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
I 2010 er TTS Kocks GmbH fusjonert med tidligere TTS Ships Equipment GbmH. I forbindelse med fusjonen skiftet selskapet navn til TTS Marine GmbH.
T T S E n e r g y A S ha r f ø lge n de i n veste r i n ge r : Datterselskap
Forretningskontor Anskaffelse
Eierandel Stemmeandel
TTS Sense (Canada) Ltd.
Edmonton, Canada
2007
100 %
100 %
TTS Sense MUD AS
Kristiansand, Norge
2007
100 %
100 %
TTS Sense Pte. Ltd. Singapore
Singapore
2007
100 %
100 %
TTS EDM Inc
USA
2007
100 %
100 %
TTS Mexico S.A de C.V
Mexico
2009
100 %
100 %
TTS Drillrig AS
Kristiansand, Norge
2010
100 %
100 %
Felleskontrollert virksomhet
TTS Sense Drillfab AS
Kristiansand, Norge
2007
50 %
50 %
Maskinering og Sveiseservice AS
Kristiansand, Norge
2007
34 %
34 %
Med regnskapsmessig virkning fra januar 2010 ble selskapene TTS Energy AS (overtakende) og TTS Sense MUD AS fusjonert.
Endelig gjennomføringstidspunkt herunder skattemessig fusjonstidspunkt er januar 2011.
Felleskontrollerte selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Note 10 Investeringer i felleskontrollert virksomhet
(Tall i 1 000 NOK)
Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
P e r 3 1 . 1 2 . ha r ko n se r n et hatt f ø lge n de i n veste r i n g i fellesko n t r olle r t vi r ksomhet
Selskap
Forretningskontor
Ankskaffelse
EierandelStemmeandel
TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd.
Shanghai, Kina
2002
50 %
50 %
TTS Jiangsu
Shanghai, Kina
2007
50 %
50 %
TTS Bohai Machinery Co. Ltd.
Dalian, Kina
2005
50 %
50 %
Sense Drillfab AS
Kristiansand, Norge
2007
50 %
50 %
Maskinering og Sveiseservice AS
Kristiansand, Norge
2007
34 %
34 %
A n dele r i TTS Bohai
TTS Hua Hai
TTS Keyon
fellesko n t r olle r te Machinery Ships Equipment
Marine Equipment
Sense
vi r ksomhete r
Co. Ltd.
inkl. Jiangsu
Co. Ltd
Drillfab
Total
IB 01.01.2010
12 579
66 794
10 675
3 913
93 960
Oppkjøp/Oppstart av selskap
0
0
0
0
0
Resultatandel
891
30 045
0
0
30 936
Valutaeffekt/korr tidligere år
935
5 225
-10 329
1
-4 168
UB
31.12.2010
14 405
102 064
346
3 914
120 730
Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede
forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv.
K o n se r n ets a n del av r esultat, LangsiktigeKortsiktige Langsiktig Kortsiktig
eie n dele r og g j eld pe r 3 1 . 1 2 . 1 0 eiendelereiendeler
gjeld
gjeld Inntekt Resultat
TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. inkl. Jiangsu
23 476
131 061
0
66 599
271 030
30 045
TTS Bohai Machinery Co. Ltd.
1 683
56 996
0
45 594
155 891
891
TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd.
0
0
0
0
0
0
Sense Drillfab
239
4 114
0
2 303
7 547
0
Sum
25 398
192 171
0
114 496
434 468
30 936
K o n se r n ets a n del av r esultat, LangsiktigeKortsiktige Langsiktig Kortsiktig
eie n dele r og g j eld pe r 3 1 . 1 2 . 0 9 eiendelereiendeler
gjeld
gjeld Inntekt Resultat
TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. inkl. Jiangsu
21 050
137 191
0
91 447
251 819
17 566
TTS Bohai Machinery Co. Ltd.
1 956
75 076
0
64 453
127 271
935
TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd.
4 500
45 000
0
38 825
0
3 140
Sense Drillfab
0
3 913
0
0
0
0
Sum
27 506
261 180
0
194 725
379 090
21 641
80
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 11 Kundefordringer og andre fordringer
(Tall i 1 000 NOK) 20102009
Kundefordringer
572 278
704 684
Avsetning for tap på krav
-83 479
-139 542
Kundefordringer netto
488 799
565 141
Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer per valuta:
Euro
USD
NOK
Andre valutaer
Totalt
162 425
80 097
208 047
38 231
488 799
178 375
211 856
139 239
35 671
565 141
For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til note 24 samt pkt. 2.11, 3.1 og pkt. 4.0 u nder Regnskapsprinsipper.
Andre fordringer under finansielle anleggsmidler
0
1 143
Lånekapital Fast Ship1
Depositum
0259
Lån
0
1 998
Andre fordringer
0
3 400
Andre fordringer under kortsiktige fordringer
Objekt av terminsikringer
Andre fordringer
Andre kortsiktige fordringer
69 666
123 051
192 717
89 864
102 484
192 348
1)
TTS Group ASA har et konvertibelt lån 5 830 TNOK rettet mot FastShip Inc. Ref. note 8.
Lånet ble skrevet ned med 4 549 TNOK i 2007, 138 TNOK i 2008 og ytterligere 1 143 TNOK i 2010.
Samtlige fordringer er langsiktige uten fastsatt forfallstidspunkt.
81
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 12 Langsiktig gjeld
(Tall i 1 000 NOK) Avdragsprofil og forfall
Saldo 31.12.10
2011
2012
2013
2014
2015 2016 og senere
Obligasjonsgjeld
400 000
0
400 000
0
0
0
0
Annen langsiktig gjeld
150 685
30 554
81 063
4 500
3 575
18 550
12 444
Sum langsiktig gjeld
550 685
- første års avdrag langsiktig gjeld
-30 554
0
0
0
0
0
0
Sum langsiktig gjeld ihht. regnskap
520 132
30 554
481 063
4 500
3 575
18 550
12 444
Forfall renter
31 700
17 000
2 000
2 000
2 000
1 000
Spesifikasjon av lån
Lånetype Valuta
Nominell Forfall Avdrags-Balanseført
rente betingelser
verdi 2010
T T S g r oup asa Nordea ASA
PantelånNOKNibor+2.75 %
2011
4 per år
3 590
Norsk Tillitsmann ASA
ObligasjonslånNOKNibor +3,375 %*
2012
ingen
400 000
Innovasjon Norge
PantelånNOK
5,75 %
2015
2 per år
15 000
Balanseført
verdi 2009
10 730
450 0000
15 000
D r ill r ig A S Ability Drilling ASA, dets konkursbo
PantelånNOK
6,00 %
2012
ingen
75 000
0
T T S M a r i n e G mb H Nordea
Pantelån
EUR
Euribor+1,15 %
2011
4 per år
5 276
11 226
T T S K ocks O st r ava
Unicredit Bank
Pantelån
EUR
Euribor+1,275 %
2012
4 per år
3 125
3 304
T T S K ocks K o r ea L td . Pusan Bank
Pantelån
KRW
4,40 %
2014
4 per år
5 075
6 695
T T S M a r i n e S ha n ghai
DnB NOR Bank AS Shanghai Branch
Pantelån
EUR market rate + 1,5 %
2011
ingen
15 625
0
DnB NOR Bank AS Shanghai Branch
Pantelån
EUR market rate + 1,5 %
2015
ingen
15 625
0
DnB NOR Bank AS Shanghai Branch
PantelånRMB
market rate 2016
ingen
12 444
0
Sum
550 685
496 880
*) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfaller i sin helhet 27.05.2012.
Virkelig verdi av lån er vurdert å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom lånene har markedsbaserte betingelser, og da det ikke forekommer
fastrentebetingelser.
­
Balanseført verdi av konsernets langsiktige lån i ulike valutaer er som følger:
NOK
EUR
RMB
CZK
KRW
Sum
20102009
493 515
475 655
39 651
11 226
12 444
0
0
3 304
5 075
6 695
550 685
496 880
Se note 13 for pant av langsiktig gjeld.
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier
er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.14, 3 og 4.
82
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 13 Pantstillelser og garantier
(Tall i 1 000 NOK) Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest hvor Nordea er agent.
TTS Group ASA har følgende avtaler:
20102009
Ramme
Trekk
Ramme Trekk
Konsernkonto
Trekkfasilitet, drift
Garantiramme for konsern (inkl. Energy)
327 000
425 000
425 000
-81 332
425 000
401 431
330 000
475 000
425 000
-152
475 000
427 598
Pr. 31.12.10 deltar selskapene i Norge, samt TTS Sense Canada, TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB og TTS Marine GmbH i konsernkonto­
systemet. Det samme gjelder garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier
og skattegarantier.
For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler (fra TTS Group ASA, TTS Energy AS, TTS Handling Systems AS, TTS Ships Equipment AS og Norlift AS,
som også har solidansvar) stillet som sikkerhet ovenfor Nordea:
Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld
20102009
Aksjer i Marine AB
519 827
519 827
Kunde-/konsernfordringer
645 920
300 148
Ufakturert produksjon
91 100
226 954
Varelager/varer i arbeid
321 200
305 437
Forskudd til leverandører
65 951 145 010
Eiendommer
3 050
3 155
Sum eiendeler stilt til sikkerhet
1 647 048
1 500 530
I tillegg kommer pant leierett med bedriftstilbehør pantsatt.
T T S G r oup A S A
T T S K ocks O st r ava s . r . o
TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av
TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på 15,0 MNOK.
Banken har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd.
Lån i TSS Kocks Ostrava s.r.o på 3,1 MNOK (0,4 mill MEUR) er e­ tablert
med UniCredit Bank Czech Republic a.s i Tsjekkia. Selskapet
har også en kredittramme på 1,5 MNOK (5 MCZK), med et trekk på
1,4 MNOK (4,5 MCZK) per 31.12.10. Banken har pant i eiendelene
til selskapet, i tillegg til er TTS Group ASA med-debitor. Eiendelene
i selskapet er bokført til 15,3 MNOK (49,0 MCZK).
T T S - L M G M a r i n e C r a n es G mb H
TTS LMG Marine Crane Gmbh har per 31.12.2010 trukket 6,2 MNOK
(0,8 MEUR) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea på 401 MNOK i tabell ovenfor.
M a r i n e G mbh
TTS Marine Gmbh har per 31.12.2010 trukket 38,2 MNOK (4,9 MEUR)
i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale grantitrekket hos
Nordea på 401 MNOK i tabell ovenfor.
T T S L iftec O y
TTS Liftec Oy har en ramme for bankgarantier på 25 MNOK (3,0 MEUR)
med Sampo Pankki Oyi (Sampo Bank) i Finland. Det var per 31.12.10
trukket 2,3 MNOK (285 000 EUR). Banken har morselskapsgaranti fra
TTS Group ASA på 27,5MNOK (3,3 MEUR).
T T S M a r i n e S ha n ghai C o . L td .
Kredittavtalen i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. er etablert med
DnB Bank ASA, Shanghai Branch med en kredittramme på 31,25 MNOK
(4 MEUR) med et trekk på 31,25 MNOK (4,0 MEUR) per 31.12.10. Det
er også etablert en kredittramme i RMB på 26,7 MNOK (30 MRMB)
med et trekk på 12,4 MNOK (14 MRMB) per 31.12.10. Banken har
­morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 7,8 MNOK (1 MEUR).
T T S P o r t E q uipme n t A B
TTS Port Equipment AB har avtaler om bankgarantier med Bohus
Banken (en del av danske Bank). Det var per 31.12.10 trukket 45,2 MNOK
(51,9 MSEK). Banken har ­morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på
50 MNOK.
T T S K ocks K o r ea
Lån i TTS Kocks Korea s.r.o på 7,1 MNOK (1 366,4 MKRW) er etablert
med Pusan Bank i Korea. Selskapet har også en kredittramme på
12,3 MNOK (2 500 MKRW), der 10,9 MNOK (2 102 MKRW) var t­ rukket.
Banken har pant i bygningen i selskapet, i tillegg til er TTS Group ASA
med-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til 18,23 MNOK
(3 506,7 MKRW). D r ill r ig A S
Lån i Drillrig AS på 75 MNOK er etablert med konkursboet etter
Ability Drilling i tilknytning til kjøp av landrigg fra boet. Boets etter
Ability Drilling har salgspant i riggen. Riggen er balanseført til
75,0 MNOK. Riggen er pr 31.12.2010 klassifisert som varelager.
TTS Marine AB
TTS Marine AB har avtaler om bankgarantier med Bohus Banken AB
(en del av Den danske Bank). Det var per 31.12.10 trukket 122,8 MNOK
(141,0 MSEK). Banken har m
­ orselskapsgaranti fra TTS Group ASA på
150 MNOK.
83
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 13 forts.
C ove n a n ts
Konsernet har et avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger:
Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 800 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel skal til enhver tid være
større enn 25 %. Med en egenkapital på 802 MNOK med t­ illegg for konvertibelt lån på 200 MNOK utgjør EK andel på 29,0 % og tilfredsstiller egenkapitalkravene per 31.12.2010. Nordea aksepterer at nytt konvertibelt ansvarlig lån på 200 MNOK teller med som EK per 31.12.10, selv om faktisk
innbetaling av lånet skjedde i januar 2011. Del av syndikatlånet (150 MNOK) skal tilbakebetales senest 31.12.2011, eller raskere hvis ved salg av
vesentlige finansaktiva eller varelager­gjenstander. Det vises i den forbindelse til forfallsstruktur for konsernets finansielle forpliktelser i avsnitt 3.1
under regnskapsprinsipper.
Konsernet har et avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann ASA som følger:
Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 550 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandelen skal være større
enn 22,5 % per 31.12.10. Med en egenkapital på 802 MNOK med tillegg for konvertibelt lån på 200 MNOK utgjør EK andel 29,0 % og konsernet
­tilfredstiller fastsatte EK-krav per 31.12.2010. Norsk Tillitmann har akseptert at for 2011 og fremover kan nyetablert a­ nsvarlig konvertibelt obligasjons­
lån på 200 MNOK innregnes som del av egenkapitaldekningen. Når det gjelder obligasjonslånet er det i tillegg til covenantskrav på 22,5 % egen­
kapitalandel og nominell egenkapital på 550 MNOK, flere andre standard mislighetsklausuler for obligasjonslånet herunder cross default klausuler.
Note 14 Skatt
(Tall i 1 000 NOK) Utsatt skatt og utsatt skattefordel nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og
dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet.
20102009
U tsatt skattefo r del
Utsatt skattefordel brutto
-273 927
-230 579
- Nedskrivning utsatt skattefordel
88 500
0
- Motregnet utsatt skatt
22 967
42 949
- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder
-162 460
-187 630
- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder Sum balanseført utsatt skattefordel
-162 460
-187 630
U tsatt skatt
Utsatt skatt brutto
48 526
65 288
- Nettoført utsatt skatt mot utsatt skattefordel
-22 967
-42 949
- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder
25 559
22 339
- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder Sum balanseført utsatt skatt
25 559
22 339
Netto utsatt skatt i konsernet
-136 901
-165 291
Endring i balanseført utsatt skatt:
Balanseført verdi 1.1.
-165 291
Resultatført i perioden (se spesifikasjon under)
-71 586
Utsatt skatt relatert til oppkjøp av TTS Sense ført mot goodwill
0
Nedskrivning utsatt skattefordel
88 500
For mye/lite avsatt utsatt skatt
11 476
Balanseført verdi 31.12.
-136 901
Endring
utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime):
1.1.2009
Endring 2009
31.12.2009
Endring 2010
-41 233
-115 349
-6 426
0
-2 283
-165 291
31.12.2010
U tsatt skatt / skattefo r del
Anleggsmidler
7 044
4 665
11 709
310
Omløpsmidler
92 354
-19 166
73 188
-82 688
Andre midlertidige forskjeller/avsatte forpliktelser
16 047
12 798
28 845
-12 324
Kreditfradrag til fremføring
-6 182
0
-6 182
0
Godtgjørelse til fremføring
-1 260
0
-1 260
0
Regnskapsmessig nedskrivning underskudd til fremføring
0
0
0
88 500
Skattemessig underskudd til fremføring
-160 800
-113 646
-274 446
34 591
Endring utsatt skatt pga. oppkjøpsanalyse Sense
6 426
-6 426
0
0
For mye avsatt
3 879
-2 283
1 596
0
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til godtgjørelse 1 260
0
1 260
0
Netto utsatt skattefordel i balansen
-41 232
-124 058
-165 291
28 389
84
12 020
-9 500
16 521
-6 182
-1 260
88 500
-239 855
0
1 596
1 260
-136 901
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 14 forts.
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at konsernet
kan anvende disse mot fremtidig skattepliktig inntekt.
TTS konsernet og spesielt de norske selskapene knyttet til Energy-divisjonen har i 2008, 2009 og 2010 hatt vanskelige år med betydelige skatte­
messige tap. Dette skyldes i hovedsak tap på kontrakter knyttet til kanselleringer, skattemessig kostnadsførte utviklingskostnader, og skattemessige
tap på kunder. Dette anses som konjunktureffekter og forventes ikke å være normaltilfelle de kommende årene.
Som følge av tapene er det bygget opp betydelige fremførbare skattemessige underskudd i Norge og Tyskland.
Konsernet har mottatt og forventer ordrer som vil gi positiv skattepliktig inntekt de neste årene. Skattepliktig inntekt kan utlignes mot det
­frem­førbare underskuddet, og skattefordelen forventes å kunne utnyttes over tid. Basert på kravene i IFRS er det gjennomført vurdering knyttet til
reversering av skattemessige underskudd sett i lys av forventet skattemessige overskudd.
Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:
- konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller
- skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker
Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat
før skatt og årets skattegrunnlag:
2010
2009
Resultat før skatt
-156 103
-311 942
Permanente forskjeller
-37 965
40 307
Endring i midlertidige resultatforskjeller
226 440
-411 960
Anvendelse av underskudd til fremføring
36 670
-361
Årets skattegrunnlag
69 042
-683 956
Sammensetning av skattekostnaden:
Betalbar skatt 1)
23 639
51 889
Nedskrivning utsatt skattefordel
88 500
0
Effekt av valutakursendringer
0
0
Endring i utsatt skattfordel
-71 586
-115 349
Skattekostnad
40 553
-63 460
1
) Betalbar skatt knytter seg til utenlandske datterselskapers skattemessige overskudd, som ikke kan motregnes
mot fremførbart skattemessig underskudd i Norge.
Betalbar skatt i balansen:
2010
2009
Betalbar skatt
23 639
51 889
Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper -17 959
-32 581
Betalbar skatt i balansen
5 680
19 308
Gjennomsnittlig skatteprosent for konsernet utgjør:
22,0 %
22,0 %
Beregnet skatt ved konsernets nominelle skattesats
For lite/mye avsatt utsatt skatt
Nedskrivning utsatt skattefordel
Resultat JV
Permanente forskjeller
Beregnet skattekostnad
-34 343
-14 937
88 500
-8 136
9 469
40 553
-68 627
1 060
0
-4 761
8 868
-63 460
Konsernet har mottatt og forventer ordrer som vil gi positiv skattepliktig inntekt de neste årene. Skattepliktig inntekt kan utlignes mot det
frem­førbare underskuddet, og skattefordelen forventes å kunne utnyttes over sikt. Basert på krav i IFRS er det gjennomført nedskrivningstest
av verdi på utsatt skattefordel sett i lys av forventet reverseringstidspunkt for skattemessige underskudd. Gitt foreliggende markedssituasjon,
­konsernets virksomhetsstruktur og inntjeningsforventning er det konsernets vurdering at opparbeidet skattemessige underskudd i Norge ikke
fullt ut kan ­forventes utnyttet innenfor utløpet av anbefalt vurderingshorisont.
Underskudd til fremføring - Norske selskaper - 31.12.10
Nåverdijustert inntjeningsforventning 2011-2016 - Norske selskaper1
Nedskrivning utsatt skattefordel
205 734
117 234
88 500
1) Inntjeningsforvetning er basert på budsjett for 2011, samt etablerte strategiplaner for perioden frem til 2016.
Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdimodellen, og satt til 9,5 %. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt
og f­ ratrukket inflasjon. Alle divisjoner er forutsatt samme avkastningskrav (9,5 %). Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre
­tilsvarende børsnoterte selskaper. Det er for alle divisjoner lagt til grunn et risikopåslag på 5 % for egenkapitalen.
Ulike strukturalternativer vurderes løpende for å sikre utnyttelse av skatteposisjoner i Norge. 85
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 15 Betalingsmidler/rentebærende gjeld
(Tall i 1 000 NOK)
20102009
Bankinnskudd, kontanter og lignende per 31.12.
272 331
191 907
Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen per 31.12.
-81 330
152
Annen kortsiktig rentebærende gjeld
-989 560
-1 030 694
Netto rentebærende gjeld-/innskudd +
-798 559
-838 635
For trekkfasiliteter, pantestillelser og covenants henvises det til note 13.
Note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
(Tall i 1 000 NOK) Antall aksjer per 31.12.
74 631 199
Pålydende
0,50
Balanseført AK
37 315 600
F ø lge n de selskape r i n n g å r i ko n se r n et T T S g r oup
Selskap
Eier
Norlift AS
TTS Handling Systems AS
TTS Ships Equipment AS
Hydralift Marine AS
TTS Marine AB (tidligere TTS Ships Equipment AB)
TTS Marine Shanghai Co Ltd
TTS Marine AS
TTS Singapore
TTS Greece
TTS Marine GmbH (tidligere TTS Ships Equipment GmbH)
TTS Marine Inc.
TTS-LMG Marine Cranes GmbH
TTS Liftec Oy
TTS Port Equipment AB
TTS Kocks Ostrava s.r.o.
TTS Marine Equipment TTS Marine S.r.l
TTS Energy Bergen AS1
TTS Cranes Norway
TTS Energy Ålesund AS1
TTS Energy AS1
TTS Kocks Korea
TTS Hua Hai AB
TTS Sense (Canada) Ltd
TTS Sense MUD AS1
TTS Sense Pte Ltd Singapore
TTS Sense Drillfab
TTS EDM Inc
TTS Mexico
Drillrig AS
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine GmbH TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine GmbH TTS Marine GmbH TTS Marine AB
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Marine GmbH TTS Marine AB
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
Eierandel
Valuta
100 %NOK
100 %NOK
100 %NOK
100 %NOK
100 %
SEK
100 %
USD
100 %NOK
100 %
SGD
100 %
EUR
100 %
EUR
100 %
USD
100 %
EUR
100 %
EUR
100 %
SEK
100 %
EUR
100 %RMB
100 %
EUR
100 %NOK
100 %NOK
100 %NOK
100 %NOK
100 %
KRW
100 %
SEK
100 %
CAD
100 %NOK
100 %
SGD
50 %NOK
100 %
USD
100 %
MXN
100 %NOK
Aksjekapital
Antall aksjer
500 000
950 000
2 500 000
100 000
2 000 000
200 000
1 000 000
1 141 813
200 000
255 646
190 000
25 000
76 500
100 000
310 291
15 728 611
10 400
1 000 000
500 000
100 000
1 200 288
1 513 390 000
100 000
100
1 000 000
100 000
1 000 000
100 000
50 000
100 000
500
95 000
2 500
1 000
2 000
3 500
1 000
1 141 813
2 000
5 000
1 900
1
1 020
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
100 000
400 076
1 000
1 000
10
1 000
100 000
100 000
1 000
50 000
100 000
1)TTS Energy Ålesund (tidligere TTS Offshore Handling Equipment AS), TTS Energy Bergen (tidligere TTS Marine Cranes),
TTS Energy AS (tidligere TTS Sense AS) og TTS Sense MUD AS ble fusjonert i januar 2011
86
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 16 forts.
D e st ø r ste aks j o n æ r e n e i T T S g r oup A S A pe r 3 1 . 1 2 . 1 0 Aksjonær
Rasmussengruppen AS Skeie Technology AS Skandinaviska Enskilda Banken Lesk AS Stisk AS Odin Maritim Tamafe Holding AS Barrus Capital AS (Ii) Holberg Norge Statoil Pensjon Itlution AS Shb Stockholm Clients Account Holberg Norden Skagen Vekst Sal Oppenheim Jr & Cie Rbc Dexia Investor Services Bank Skeie Consultants AS Odin Europa SMB Sundt AS Statoil Forsikring A.S Sum 20 største aksjonærer
Sum øvrige
Totalt
Antall aksjer
Eierandel
Stemmeandel
10 650 800
8 929 879
5 732 552
5 306 058
5 306 058
2 164 000
2 160 735
2 000 000
1 918 589
1 543 937
1 475 261
1 416 768
1 201 329
1 176 000
1 100 000
962 000
953 033
848 619
656 000
416 987
55 918 605
18 712 594
74 631 199
14,27 %
11,97 %
7,68 %
7,11 %
7,11 %
2,90 %
2,90 %
2,68 %
2,57 %
2,07 %
1,98 %
1,90 %
1,61 %
1,58 %
1,47 %
1,29 %
1,28 %
1,14 %
0,88 %
0,56 %
74,93 %
25,07 %
100,00 %
14,27 %
11,97 %
7,68 %
7,11 %
7,11 %
2,90 %
2,90 %
2,68 %
2,57 %
2,07 %
1,98 %
1,90 %
1,61 %
1,58 %
1,47 %
1,29 %
1,28 %
1,14 %
0,88 %
0,56 %
74,93 %
25,07 %
100,00 %
A ks j e r eiet av st y r emedlemme r og ko n se r n ledelse n og de r es n æ r st å e n de
Styret
Per 31.12.10
Per 27.04.09
Trym Skeie1
2 160 735
2 160 735
20 495 028
20 495 028
Bjarne Skeie2
Karen T. Mørkestøl
3 217
3 217
Jarle Dyrdal
30 227
30 227
Konsernledelsen
Johannes D. Neteland
nærstående datter Anna S. Neteland
Ivar K. Hanson
Lennart Svensson
Inge Gabrielsen
185 000
100
52 422
200
450
185 000
100
52 422
200
450
1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding.
2) Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS.
Lesk AS eies av n­ærstående datter Lena Skeie. Stisk AS eies av nærstående datter Stina Skeie. Den 03.06.10 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 7 000 000 aksjer
i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2010, senest 30.06.11.
Gjennom rettet emisjon ble det i juli 2010 utstedt 6 722 920 aksjer knyttet til bruk av denne fullmakten.
Per 31.12.2010 var det tildelt 240 000 opsjoner som kan utøves frem til 15.06.11 med innløsningskurs NOK 7,55
(av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 15.06.09). I tillegg er det utstedt 360 000
­opsjoner som kan utøves frem til 03.06.12 med innløsningskurs NOK 5,91 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner
gitt på ordinær generalforsamling 03.06.10).
87
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 16 forts.
F o r deli n ge n av ops j o n e r e r som f ø lge r
Navn
Stilling
Selskap Antall Antall
opsjoner.opsjoner.
Kan utøves Innløsnings-
Kan utøves Innløsningstil 15.06.11
kurs til 03.06.12
kurs
Totalt
Johannes D. Neteland
Konsernsjef
TTS Group ASA
120 000
7,55 120 000
5,91 240 000
Arild Apelthun
Finansdirektør
TTS Group ASA
0
60 000
5,91 60 000
Lennart Svensson
Divisjonsdirektør TTS Port Equipment AB
60 000
7,55 60 000
5,91 120 000
Ivar K. Hanson
Divisjonsdirektør
TTS Marine AS
60 000
7,55 60 000
5,91 120 000
Inge Gabrielsen
Divisjonsdirektør
TTS Energy AS
0
60 000
5,91 60 000
Sum antall opsjoner til ledende ansatte
240 000
360 000 600 000
Det har ikke blitt utøvd opsjoner i 2010.
I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2008, 2009 og 2010 er det utstedt opsjonsprogrammer til konsernledelsen.
Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik
markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.
Opsjonspremie estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS).
Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) per kvartal, noe som gir et veiet
­gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år.
Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn.
For opsjoner tildelt i 2008 benyttes 42 % volatilitet, for 2009 74 % og for 2010 81 % votalitet.
For 2008 er det benyttet 5,0 % i risikofri rente, 2,95 % for 2009 og 2,23 % for 2010. For 2010 er det kostnadsført opsjonskostnad med 2 395 TNOK.
Tilsvarende tall for 2009 var 5 437 TNOK. Opsjonskostnad er klassifisert som lønn i resultatregnskapet.
Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres. E g n e aks j e r Den 15.06.09 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om ikke å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Vedtak ble opprettholdt i 2010.
I perioden 15.06.2009 til 31.12.2010 har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egne aksjer per 31.12.10 var 35 210.
A n sva r lig ko n ve r tibelt l å n Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK.
Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs 9,2839 NOK. Det maksimale antall aksjer som kan utstede ved full konvertering
er 21 542 671. Lån og konverteringsrett er etablert etter årsskiftet og inngår derfor ikke ved beregning av resultat per aksje i 2010.
Note 17 Annen kortsiktig gjeld
(Tall i 1 000 NOK)
20102009
Avsetning for overleverte prosjekter (se note 21)
Andre avsetninger til forpliktelser (se note 21)
Objekt av terminsikringer
Annen kortsiktig gjeld
Sum annen kortsiktig gjeld
139 774
101 161
48 777
37 630
327 342
140 451
87 058
55 675
139 440
422 624
Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato.
Note 18 Annen driftskostnad
(Tall i 1 000 NOK)
Husleie, kostnader lokaler
EDB-kostnader
Markedsføring, reiser
Øvrig
Sum annen driftskostnad
88
20102009
51 743
15 876
59 575
106 415
233 609
58 325
18 866
80 543
120 183
277 917
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 19 Nærstående parter
(Tall i 1 000 NOK)
Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollerte virksomheter (note 10), og medlemmer av styret (note 4)
og konsernledelsen er å anse som nærstående parter.
Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.
Salg av varer og tjenester:
Felleskontrollert virksomhet
2010
227 453 2009
50 658
Kjøp av varer og tjenester:
Felleskontrollert virksomhet
284 301 193 738
B ala n seposte r som f ø lge av k j ø p og salg av va r e r og t j e n este r
Fordringer:
Felleskontrollert virksomhet
2 311 124 080
Gjeld:
Felleskontrollert virksomhet
58 483 10 266
Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 16.
Det foreligger ingen andre transaksjoner med nærstående parter.
Note 20 Derivater
(Tall i 1 000 NOK) 2010 2009
EiendelerForpliktelser
EiendelerForpliktelser
Valutaterminkontrakter – virkelig verdi sikring
Valutaterminkontrakter som ikke kvalifiserer for sikring
Valutaterminkontrakter totalt
47 505
1 272
48 777
68 867
799
69 666
52 795
415
53 210
88 911
2 965
91 876
Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres
som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.
Forfall
Q1 2011
-9 839
Q2 2011
1 447
Q3 2011
-5 691
Q4 2011
-2 194
2012
-4 507
2013-106
Totalt
-20 890
V alutate r mi n ko n t r akte r Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31. desember 2010 er 2 355 MNOK mot 2 271 MNOK i 2009.
Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder.
Verdien er satt til observerbare markedspriser.
TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdisikring. I tillegg har konsernet
sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat.
Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring, er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi
på eiendelen eller gjelden som sikres. Den innefektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til 473 TNOK og er ført sammen med verdiendringen i derivatene.
Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller
gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt
eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er
inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte
­kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører.
For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt 2.9 og 3.1.
89
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 21 Avsetninger til forpliktelser
(Tall i 1 000 NOK) Overleverte
prosjekter* Garantier
01.01. 2010
Årets avsetninger
Benyttet i løpet av året
31. desember 2010
140 451
16 958
-17 635
139 774
Øvrig
40 026
39 663
-16 540
63 149
47 032
17 899
-26 919
38 012
Sum
227 509
74 520
-61 094
240 935
01.01. 2009
144 419
33 375
Årets avsetninger
49 237
13 494
Benyttet i løpet av året
-53 205
-6 843
31. desember 2009
140 451
40 026
Klassifikasjon i balansen
Presentert som annen kortsiktig gjeld
35 736
21 752
-10 456
47 032
213 530
84 483
-70 504
227 509
2010
240 935
2009
227 509
*) Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder.
Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under
Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4.
Note 22 Finansposter og valutagevinst/-tap
(Tall i 1 000 NOK)
20102009
Annen renteinntekt
17 994
24 459
Renter banklån
-146 426
-97 337
Netto annen finanskostnad
20 596
-8 264
Sum
-107 836
-81 143
Netto annen finanskostnad består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonomkostninger med bank.
90
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 23 Resultat per aksje
(Tall i 1 000 NOK)
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer
med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.
20102009
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer
-196 656
-248 482
Veid gjenomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer
71 235
43 408
Resultat per aksje (NOK per aksje)
-2,76
-5,72
U tva n n et r esultat pe r aks j e
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære
aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet
til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på penge-
verdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag.
20102009
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer fratrukket egne aksjer
Justeringer for aksjeopsjoner
Gjennomsn. antall ord. aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje
Utvannet resultat per aksje (NOK per aksje)
-196 656
71 235
660
71 895
(2,74)
-248 482
43 408
720
44 128
(5,63)
Aksjestruktur
20102009
Utstedte aksjer
Egne aksjer
Ubenyttede aksjeopsjoner som kan gjøres opp ved nytegning
74 631 199
35 210
600 000
67 908 279
35 210
720 000
A n sva r lig ko n ve r tibelt obligas j o n sl å n Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt
obligasjonslån på 200 MNOK. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs 9,2839 NOK.
Det maksimale antall aksjer som kan utstede ved full konvertering er 21 542 671. Lån og konverteringsrett er
etablert etter årsskiftet og inngår derfor ikke ved beregning av resultat per aksje i 2010.
Note 24 Hendelser etter balansedagen
Det er ikke foreslått utbytte til aksjonærene for 2010.
Den 10. januar 2011 ble det i ekstraordinær generalforsamling godkjent opptak av konvertibelt obligasjonslån
pålydende 200 MNOK. Lånet er gitt 8 % kupongrente og med forfall 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet
en ”call-opsjon” som utløper den 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs
på 9,2839 NOK. Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved benyttelse av full konvertering er 21 542 671,
tilsvarende en ­utvanningseffekt på 28,87 %.
I februar 2011 er det gjennomført fusjon av de norske enhetene innen Energy divisjonen for å forenkle intern
struktur og strøm­linjeforme interne prosesser. Selskapene som inngår i fusjonen er TTS Energy AS (overtakende
selskap), TTS Energy Bergen AS, TTS Energy Ålesund AS og TTS Sense MUD AS. Etter fusjonen inngår samtlige­
­selskaper i TTS Energy AS. Regnskapsmessig fusjons­tidspunkt er 01.01.2010.
Vi viser også til meldinger publisert på Oslo Børs over nye vesentlige kontrakter som er inngått i 2011.
Vesentlige enkeltkontrakter som er meddelt Oslo Børs, og som er inngått etter årsskiftet utgjør totalt
ca 91 MNOK for Marine, ca 55 MNOK for Port and Logistics, og ca 505 MNOK for Energy.
Det har ikke vært kanselleringer av betydning i perioden etter årsskiftet.
91
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 25 Omregningsdifferanser
(Tall i 1 000 NOK) Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene
til de utenlandske virksomhetene som ikke er en integrert del av driften i foretaket.
Per 01.01.2009
32 183
Omregningsdifferanser 2008
Konsernselskap
-25 488
Felleskontrollert virksomhet
-15 849
Per 31.12.2009
-41 337
Omregningsdifferanser 2010
Konsernselskap
Felleskontrollert virksomhet
Per 31.12.2010
26 166
-4 168
21 998
Note 26 Betingede utfall
Det er foretatt avsetning til betingede forpliktelser (ref. Note 21). Det forventes ikke vesentlige forpliktelser
utover det som allerede er avsatt.
Note 27 Offentlige tilskudd
TTS har gjennom sine datterselskap i 2010 ikke fått utbetalt midler for forsknings- og utviklingsprosjekt som
er godkjent under den norske statlige Skattefunnordningen. Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi
når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet oppfyller betingelsene knyttet til tilskuddet.
92
71-93 n o t e r t i l r e g n s k a p e t t t s k o n s e r n
Note 28 Finansiell risikostyring
(Tall i 1 000 NOK)
Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2,15. Risiko knyttet til estimatene
som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3.
Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene.
K lassifise r i n g av fi n a n sielle eie n dele r
20102009
Derivater Eiendeler DerivaterEiendeler
knyttet til Utlån og tilgjengelig
knyttet til
Utlån og tilgjengelig
sikringsformål fordringer
for salg
Totalt sikringsformål fordringer
for salg
Totalt
Finansielle anleggsmidler:
Aksjer
Andre fordringer
Finanselle omløpsmider:
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Opptjent, ikke fakturert produksjon
Derivater
Forskudd til leverandører
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum finansielle eiendeler
0
0
0
0
0
0
0
48 777
0
0
48 777
488 799
192 717
368 057
0
130 690
272 331
1 452 594
222
0
222
0
0
488 799
0
192 717
0
368 057
0
48 777
0
130 690
0
272 331
222 1 501 593
0
0
0
5 584
0
565 141
0
192 348
0
456 185
53 210
0
0
217 741
0
191 907
53 210 1 628 905
1 945
0
1 945
5 584
0
565 141
0
192 348
0
456 185
0
53 210
0
217 741
0
191 907
1 945 1 684 060
Konsernet har ingen finansielle eiendeler klassifisert i gruppene holde til forfall eller tilgjenglig for salg på tidspunktene 31.12.2009 eller 31.12.2010.
K lassifise r i n g av fi n a n sielle fo r pliktelse r 20102009
Derivater Andre
Derivater
knyttet til finansielle
knyttet til
Finansielle sikringsformålforpliktelser Totalt sikringsformål forpliktelser
Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser:
Rentebærende langsiktig gjeld
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld
Rentebærende kortsiktig gjeld
Forskudd fra kunder
Kostnader anlegg u/utførelse
Derivater1)
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Sum finansielle forpliktelser
0
509 079
509 079
0
430 615
430 615
0
0
0
0
69 666
0
69 666
30 554
561 811
447 214
336 732
0
668 649
2 554 039
30 554
561 811
447 214
336 732
69 666
668 649
2 623 705
0
0
0
0
91 876
0
91 876
66 343
599 927
639 938
149 791
0
695 826
2 582 362
66 343
533 584
639 938
149 791
91 876
762 091
2 674 238
Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:
1) Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte market-to-market kurs
på balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse.
Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente.
93
94
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Resultatregnskap
TTS group asa
1. j a n ua r - 31. d e s e m b e r
( Tall i 1 0 0 0 N O K) N G A A P N G A A P
Note r 20102009
D r iftsi n n tekte r Konserninterne driftsinntekter
0
3 515
Annen driftsinntekt
0
25
Konsernavgift fra TTS - døtre
24 349
32 580
Sum driftsinntekter
24 349
36 120
D r iftskost n ade r Varekostnader-168 203
Lønnskostnader m.m
1, 2
15 911
19 853
3
134
669
1, 13
18 132
21 793
Sum driftskostnader
34 009
42 518
Avskrivning på varige driftsmidler
Annen driftskostnad
Driftsresultat
-9 660
-6 398
F i n a n si n n tekte r og fi n a n skost n ade r Resultat på investering i datterselskap
5, 15
-232 083
-242 917
Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet
5, 15
891
935
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
15
63 852
4 958
Annen renteinntekt
15
912
19 776
Annen finansinntekt
15
0
577
Renteinntekt til foretak i samme konsern
15
-16 552
0
Rentekostnad på gjeld til kredittinstitusjoner
15
-61 794
-40 871
Annen finanskostnad
15
-6 674
-10 279
Resultat av finansposter
-251 448
-267 821
Resultat før skattekostnad
Skatt
9
-261 108
-274 219
-8 356
-8 977
Årsresultat
-252 752
-265 242
95
Balanse
TTS group asa
eiendeler
( Tall i 1 0 0 0 N O K) N G A A P N G A A P
Note r 2010 2009
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
9
48 676
65 722
Sum immaterielle eiendeler
48 676
65 722
V a r ige d r iftsmidle r Maskiner og transportmidler
3
100
443
Inventar og kontorutstyr
3
4 116
1 466
Sum varige driftsmidler
4 216
1 909
F i n a n sielle a n leggsmidle r Andel i datterselskap
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Lån til foretak i samme konsern
Investeringer i aksjer og andeler
Andre fordringer
5, 8
5
6, 8
4
6
1 035 424
14 059
221 056
222
0
852 748
12 925
180 602
1 945
1 143
2
1 218
1 107
Sum finansielle anleggsmidler
1 271 979
1 050 471
Pensjonsmidler
Sum anleggsmidler
1 324 871
1 118 102
Omløpssmidler
fo r d r i n ge r Kundefordringer
600
Konserninterne kundefordringer
6, 8
40 370
51 805
Andre fordringer
2 580
6 980
Andre konserninterne fordringer
6, 8
108 574
848
Sum fordringer
151 524
59 633
Bankinnskudd, kontanter og lignende
10
5 239
508 094
Sum omløpsmidler
156 763
567 727
Sum eiendeler
96
1 481 634
1 685 829
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
egenkapital og gjeld
( Tall i 1 0 0 0 N O K) N G A A P N G A A P
Note r 20102009
Egenkapital
I n n skutt ege n kapital
Aksjekapital
11, 16
37 316
33 954
Egne aksjer
11-18-18
Overkursfond
376 057
337 911
Sum innskutt egenkapital
413 355
371 847
O ppt j e n t ege n kapital
Fond for vurderingsforskjeller
0
0
Annen egenkapital
208 221
425 565
Sum opptjent egenkapital
208 221
425 565
Sum egenkapital
14, 16
621 576
797 412
Gjeld
A n n e n la n gsiktig g j eld
Obligasjonslån
7, 8
Gjeld til kredittinstitusjoner
7, 8
Sum annen langsiktig gjeld
400 000
12 000
412 000
450 00
25 155
475 155
ko r tsiktig g j eld
Gjeld til kredittinstitusjoner
7, 8
356 590
400 000
Kassekreditt
8, 10
81 330
0
Leverandørgjeld
4 490
802
Konsernintern leverandørgjeld
2 130
4 001
Skyldige offentlige avgifter
1 494
1 933
Avsatt til utbytte
0
0
Annen konsernintern gjeld
8
11
Annen kortsiktig gjeld
12
2 014
6 515
Sum kortsiktig gjeld
448 058
413 262
Sum gjeld
860 058
888 417
Sum egenkapital og gjeld
1 481 634
1 685 829
Bergen, 13. april 2011
Styret i TTS Group ASA
Trym Skeie
Kjerstin Fyllingen
StyrelederStyremedlem
Anne Breive
Styremedlem
Bjarne Skeie
Styremedlem
Karen T. MørkestølJarle DyrdalJohannes D. Neteland
Styremedlem
Styremedlem
Konsernsjef
97
Egenkapitaloppstilling
TTS group asa
( Tall i 1 0 0 0 N O K ) Aksjekapital Egne aksjer
Overkursfond
Annen EK
Egenkapital per 31.12.09
Emisjon
33 954
-18
337 912
425 564
797 412
3 361
0
38 993
0
42 354
Emisjonskostnader
0 0
Opsjonsplaner
0
0
0
2 395
2 395
Valutadifferanser vedrørende egenkapitalmetoden
0
0
0
32 898
32 898
Årets resultat
0
0
0
-252 752
-252 752
37 316
-18
376 057
208 221
621 576
Egenkapital per 31.12.2010
98
Sum
-847
0-847
Kontantstrømoppstilling
TTS group asa
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
1. j a n ua r - 31. d e s e m b e r
( Tall i 1 0 0 0 N O K) Resultat før skatt
Resultat fra investering i datter
Avskrivninger
Nedskrivning aksjer og fordringer
Andel resultat i felleskontrollert virksomhet
Valutatap/gevinst på konserninterne lån
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning
Kundefordringer og andre fordringer
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Kontantstrømmer fra driften
20102009
-261 108
-274 219
232 083
242 917
134669
2 864
0
-891
-935
4 764
5 309
-59
796
-64 194
-25 668
-3 323
-8 770
-89 729
-59 901
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter)
0
-11 503
Utbetaling ved EK-innskudd i datterselskaper
-381 936
0
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
0
54
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
-2 442
-1 505
Innbetalinger fra langsiktige konserninterne lånefordringer
108 478
0
Utbetalinger til langsiktige konserninterne lånefordringer
-153 500
-30 820
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-429 400
-43 774
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld
81 330
300 000
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld
-106 565
-47 477
Innbetalinger av egenkapital
41 509
231 208
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
16 274
483 731
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
-502 855
380 055
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
508 094
128 039
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
5 239
508 094
Denne består av:
Bankinskudd m.v.
5 239
508 094
99
100
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Regnskapsprinsipper
TTS group asa
Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god
regnskapsskikk i Norge.
Datterselskap, tilknyttet selskap
Datterselskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregn­
skapet. Morselskapets andel av resultatet er basert på de investerte
­selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster
og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på
aksjene var høyere enn den ervervede andelen av bokført egenkapital.
I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter.
Eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler.
Også felleskontrollerte selskap (joint ventures) er inkludert i regnskapet
i henhold til egenkapitalmetoden. Dette betyr at resultat inkluderes
som finansinntekt, og at andel av egenkapitalen er inkludert under
finansielle anleggsmidler.
Driftsinntekter
Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester
som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som
­tjenestene leveres.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til
­betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter
seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/
langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig
verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig
gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende
etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på
grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg
gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å
dekke antatt tap.
Pensjonskostnader
Pensjonsordninger er ytelsesbasert. Pensjonskostnader og pensjons­
forpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger
om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og
ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt
aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv.
Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto
­pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes
endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjening­s­
tid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av
den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).
Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie
for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse.
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 %
på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd
til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i
samme periode er utlignet og nettoført.
Valuta
Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balanse­
dagens kurs.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd
og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med
­uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med
forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd.
Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid
dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger
kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende
under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges
driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.
101
Noter til regnskapet
TTS group asa
Note 1 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.
(Tall i 1 000 NOK)
Lønnskostnader
20102009
Lønn/opsjoner m.m
10 972
15 355
Arbeidsgiveravgift
2 178
2 511
Pensjonskostnader
2 358
1 675
Andre ytelser 404
312
Sum lønnskostnader
15 911
19 853
Antall ansatte per 31.12.
8
8
Godtgjørelse til styret*
2010
2009
Trym Skeie (styreformann fra 11.09)
160
46
Birger Skeie - dødsbo (styreformann til 08.09)
69
183
Nils O. Ardal (til 06.10)
262
262
Bjarne Skeie 175
175
Rune Selmar (07.10 - 12.10)
0
0
Anne Breive
205
205
Kjerstin Fyllingen 205
205
Karen Torine Mørkestøl (fra 10.10)
0
0
Jarle Dyrdal (fra 10.10)
0
0
Olav Smeland (til 10.10)
88
88
Anne Karin Bedringås (til 10.10)
88
88
Sum
1 252
1 251
*) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling.
For regnskapsåret 2010 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2010.
Forslag til godtgjørelse fra generalforsamlingen i 2010 til generalforsamlingen i 2011, er vist i innkalling
til generalforsamling 03.06.10. Det samme gjelder for valgkomiteen.
G odtg j ø r else til valgkomité
TTS sin valgkomité har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen.
Utbetalt kompensasjon i 2010 var TNOK 40 til leder og TNOK 25 til medlemmer, totalt TNOK 90.
P r i n sippe r om fastsettelse av l ø n n og a n n e n godtg j ø r else til lede n de a n satte i selskapet
TTS
Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser.
Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.
Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt
­verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer;
grunnlønn, bonus og opsjonsordning.
Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende
­betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum
bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.
102
K o n se r n et 3-15
vi r ksomhetsbesk r ivelse 16-33
vi r ksomhetsst y r i n g35-43
å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p 45-116
o r ga n isas j o n 118-123
Note 1 forts.
Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv om
aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer
med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.
Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Den kollektive pernsjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset
til maksimalt 12G. Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag fra 6 til 24 måneder inklusiv oppsigelsestid.
Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef
­fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrige ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef.
G odtg j ø r else til ko n se r n s j ef og ko n se r n ledelse n , 2 0 1 0 Andre Bonus Opsjons-
Sum PensjonsNavn
Posisjon
Grunnlønn
ytelser
betalt
gevinst inntekt
kostnad
Johannes D. Neteland
Konsernsjef
1 762
163
0
0
1 925
953
Arild Apelthun
Finansdirektør (fra 04.10)
909
12
0
0
921
61
Mette Henriksen
Finansdirektør (til 03.10)
281
4
285
10
Ivar K. Hanson Div. direktør, Marine
1 288
15
75
0
1 378
88
Lennart Svensson
Div. direktør, Port and Logistics
1 175
28
0
0
1 175
335
Inge Gabrielsen
Div. direktør, Energy
1 323
43
0
0
1 366
46
Grunnlønn
Skattbar grunnlønn
Andre ytelser
Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt
Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst
Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner
Sum inntekt
Sum skattepliktig inntekt
Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av
­skattereglene per 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år.
Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse.
Revis j o n sho n o r a r ( eks . mva . ) Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Annen bistand, inkludert skatterådgiving
Sum
20102009
975 502
61 14
335 593
1 371 1 109
103
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 2 Pensjon
(Tall i 1 000 NOK) Selskapet er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har pensjonsordning som tilfredstiller
­kravene etter loven. De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige
pensjons­ytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen
inkluderer 19 personer per 31.12.10, herunder 8 pensjonister.
Balanseførte netto pensjonsforpliktelser er fastsatt som følger:
20102009
SikretUsikret Sum
Sikret Usikret Sum
Markedsverdi av pensjonsmidler
19 110
0
19 110
13 940
0
13 940
-Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse -18 971
-54
-19 025
-17 091
-80
-17 171
+
Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 1 121
0
1 121
5 064
-303
4 761
+
Ikke resultatførte kostnader knyttet til
tidligere perioders pensjonsopptjening
0
0
0
0
0
0
-
Periodisert arbeidsgiveravgift
20
-8
12
-412
-11
-423
=Netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift 1 280
-62
1 218
1 501
-394
1 107
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
20102009
SikretUsikret Sum
Sikret Usikret Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
1 749
1
1 750
1 220
10
1 229
+Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
740
3
743
626
3
629
-
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-650
0
-650
-647
0
-647
+Resultatførte estimatendringer og estimatavvik
587
-332
255
535
-52
482
+
Endring i arbeidsgiveravgift
259
1
260
169
2
171
+
Kostnader knyttet til tidligere
perioders pensjonsopptjening
00 0
0 00
+
Tap ved reduksjon av pensjonsordning
0
0
0
0
0
0
=
Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader
2 685
-327
2 358
1 902
-38
1 865
Endring i balanseførte midler:
Balanseført verdi 1.1.
-
Kostnad resultatført i året (se over)
+/-
Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie
=
Balanseført verdi 31.12.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn
for beregning av pensjonsforpliktelsene:
Avkastning på pensjonsmidler
Diskonteringsrente
Årlig lønnsvekst
Årlig G-regulering
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling
Frivillig avgang
Uttakstilbøyelighet AFP
Arbeidsgiveravgift
104
2010
1 107
-2 358
2 469
1 218
2009
1 663
-1 865
1 309
1 107
20102009
31.12. 1.1
31.12.1.1
4,60 %
5,60 %
5,60 %
5,80 %
3,20 %
4,40 %
4,40 %
3,80 %
4,00 %
4,25 %
4,25 %
4,80 %
3,75 %
4,00 %
4,00 %
3,80 %
3,75 %
4,00 %
4,00 %
3,80 %
10,00 %
10,00 %
10,00 %
10,00 %
45,00 %
45,00 %
45,00 %
45,00 %
14,10 %
14,10 %
14,10 %
14,10 %
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 3 Varige driftsmidler
(Tall i 1 000 NOK)
Maskiner/Inventar/
transportmidlerkontorutst.
Sum
P e r 1 . j a n ua r 2 0 0 9 Anskaffelseskost 01.01.
1 368
742
2 110
Akkumulerte avskrivninger 01.01.
-681
-303
-984
Balanseført verdi 01.01.
687
439
1 126
Reg n skaps å r et 2 0 0 9 Balanseført verdi 1.1.
687
439
1 126
Avgang ifbm. virksomhetsoverdragelse
0
0
0
Avgang akkumulerte avskrivninger
0
0
0
Tilgang i året
0
1 505
1 505
Avgang i året
-54
0
-54
Årets avskrivninger
-189
-480
-669
Balanseført verdi 31.12.
445
1 464
1 909
P e r 3 1 . desembe r 2 0 0 9 Anskaffelseskost 31.12.
1 314
2 248
3 562
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
-870
-783
-1 653
Balanseført verdi 31.12.
444
1 464
1 908
Reg n skaps å r et 2 0 1 0 Balanseført verdi 1.1.
444
1 464
1 908
Avgang ifbm. virksomhetsoverdragelse
0
0
0
Avgang akkumulerte avskrivninger
0
0
0
Tilgang i året
0
2 442
2 442
Avgang i året
-204
204
0
Årets avskrivninger
-140
6
-134
Balanseført verdi 31.12.
100
4 116
4 216
P e r 3 1 . desembe r 2 0 1 0 Anskaffelseskost 31.12.
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
Balanseført verdi 31.12.
1 110
-1 010
100
4 894
-777
4 116
6 004
-1 787
4 216
Avskrivningsplan
Avskrivningstid
LineærLineær
5 år
3-10 år
Note 4 Aksjer i andre selskaper
(Tall i 1 000 NOK) Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi
20102009
Anleggsmidler
Shin Young Heavy Industry
13,4 %
222
222
222
FastShip Inc.*
6,7 %
13 326
0
1 723
Sum aksjer andre foretak
13 548
222
1 945
*) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1 NOK.
Det er ingen pågående aktivitet i prosjektet, og selskapets patenter er utløpt. Selskapet er per 31.12.2010
fortsatt holdt aktivt for rettslig avklaring av patenttvist i USA. Ettersom prosjektet ikke blir realisert
har TTS tapsført hele sin investering på 19,0 MNOK, hvorav aksjer er nedskrevet med 1,7 MNOK og lån
med 1,1 MNOK i 2010. 105
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 5 Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet
(Tall i 1 000 NOK) Datterselskaper
Forretningskontor TTS Handling Systems AS
Drøbak, Norge
TTS Ships Equipment AS
Bergen, Norge
Norlift AS Bergen, Norge
Hydralift Marine AS
Kristiansand, Norge
TTS Marine AB (tidligere TTS Ships Equipment AB)
Gøteborg, Sverige
TTS Marine Shanghai Co Ltd
Shanghai, Kina
TTS Energy Bergen AS (tidligere TTS Marine Cranes AS)
Bergen, Norge
TTS Cranes Norway AS
Bergen, Norge
TTS Energy Ålesund AS
(tidligere TTS Offshore Handling Equipment AS)Ålesund, Norge
TTS Energy AS (tidligere TTS Sense AS)
Kristiansand, Norge
TTS Marine AS
Bergen, Norge
TTS Singapore Pte. Ltd.
Singapore
TTS Greece Ltd.
Pireus, Hellas
Felleskontrollert virksomhet
TTS BoHai Machinery Co. Ltd
Dalian, Kina
Anskaffelse
1994
1996
1994
2003
2002
2002
2006
2007
Eierandel Stemmeandel
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
2007
2007
2009
2009
2009
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
2005
50 %
50 %
Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
TTS
Norlift
TTS
TTS TTS Marine TTS Cranes TTS TTS Hydralift
TTS
TTS
HS AS
AS SE AS Marine AB Shanghai Norway AS Energy AS Marine AS Marine AS Singap. Greece
Ansk.kost på kjøpstidspkt.
9 589
500 14 232 303 180
1 386
500 684 253
1 020
115 5 064 1 812
Herav goodwill 7 129 255 163
2 053 529 884
Herav merverdier -453 19 950
Uavskrevet merverdier/
goodwill per 31.12.
Goodwill
0 3 737 193 240
1 693 364 433
Avskrivning GW
-150 -424 -13 524
-103 -24 541
Uavskrevet goodwill per 31.12. -150
0 3 313 179 716
1 590
0 339 892
0
Beregning av årets resultat
Andel årets resultat
7 040
74 6 004
71 190
2 960
2 823 -280 574
-2 905
0
-776
824
Avskrivning goodwill
-150 -424 -13 524
-103 -24 542
0
Resultat invest. datterselskap 6 890
74 5 580
57 666
2 857
2 823 -305 116
-2 905
0
-776
824
Andel datter
IB 01.01.
31 184
441 35 095 422 381
13 902
3 821 340 926
1 020
115 2 879 1 101
Tilgang tilkn. selskap/datter
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Gjeld konvertert til AK
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kapitalinnskudd
0
0
0
81 936
0
0 300 000
0
0
Resultat investering datter
6 890
74 5 580
57 666
2 857
2 823 -305 116
-2 905
0
-776
824
Konsernbidrag /utbytte
54
0
-1
0
0
Valutaeffekter
0
0
0
31 709
702
311
-66
UB 31.12.
38 128
515 40 674 593 692
17 461
6 644 335 810
-1 885
115 2 414 1 859
Total
1 014 775
794 229
19 497
563 103
-38 742
524 361
-193 341
-38 742
-232 082
852 865
0
0
381 936
-232 082
53
32 656
1 035 424
Med virkning fra 01.01.2010 er tidligere TTS Sense AS (overtakende), TTS Marine Cranes AS (overdragende) og TTS Offshore Handling AS (overdragende)
­egnskapsmessig fusjonert. Det fusjonerte selskapet heter TTS Energy AS. A n dele r i fellesko n t r olle r te vi r ksomhete r TTS Bohai
Machinery Co. Ltd.
IB 01.01.
12 925
Oppkjøp/oppstart av selskap
0
Resultatandel891
Utbytte0
Ettergivelse av gjeld
0
Valutaeffekt243
Avgang andel tilknyttet selskap
0
UB 31.12.
14 059
106
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 6 Kundefordringer og andre fordringer
(Tall i 1 000 NOK) 20102009
Kundefordringer
00
Konserninterne kundefordringer
40 370
51 805
Andre konserninterne fordringer (KB/kassekreditt)
108 574
848
Kortsiktige fordringer
148 944
52 653
F o r d r i n ge r med fo r fall se n e r e e n n ett å r Andre fordringer
0
1 143
Lån til foretak i samme konsern
221 056
180 602
Sum
221 056
181 745
Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innefor kundefordringer. Tiltak for å unngå forsinkelser i oppgjør av interne fordringer er iverksatt.
Note 7 Langsiktig gjeld
(Tall i 1 000 NOK) A vd r agsp r ofil og fo r fall
Saldo 31.12.10
2011
2012
2013
2014
2015
2016 og senere
Obligasjonsgjeld
400 000
0
400 000
0
0
0
0
Annen langsiktig gjeld
15 000
3 000
3 000
3 000
3 000
3 000
0
Sum langsiktig gjeld
415 000
- første års avdrag LG
-3 000
Sum langsiktig gjeld
412 000
Avdrags- BalanseførtBalanseført
Spesifikasjon av lån
Lånetype
Valuta
Nominell rente
Forfall
betingelser
verdi 2010
verdi 2009
Nordea ASA
PantelånNOKNibor +2.75 %
2011
4 per år
0
10 730
Norsk Tillitsmann ASA
ObligasjonslånNOKNibor +3,375 %*
2012
ingen
400 000
450 000
Innovasjon Norge
PantelånNOK
5,75 %
2015
2 per år
12 000
14 425
412 000
475 155
*) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfallet i sin helhet 27.05.2012.
Kortsiktige lån
Nordea ASA
PantelånNOKNibor +2.75 %
2011
4 per år
3 590
Nordea ASA
PantelånNOKNibor +2.75 %
2011
årlig reforhandling
350 000
Innovasjon Norge
PantelånNOK
5,75 %
2015
kortsiktig del LG
3 000
356 590
0
400 000
0
400 000
Se note 8 for pant av langsiktig gjeld.
107
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 8 Pantstillelser og garantier
(Tall i 1 000 NOK) Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest hvor Nordea er agent.
TTS Group ASA har følgende avtaler:
2010
2009
Ramme
Trekk
Ramme Trekk
Konsernkonto
Trekkfasilitet, drift
Garantiramme for konsern
327 000
350 000
425 000
81 332
350 000
401 431
330 000
475 000
425 000
-152
475 000
427 598
Pr. 31.12.10 deltar selskapene i Norge, samt TTS Sense Canada, TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB og TTS Marine GmbH
i konsernkontosystemet. Det samme gjelder garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier,
forskuddsgarantier og skattegarantier.
­
TTS Group ASA har også langsiktige lån (jfr note 7).
For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler (fra TTS Group ASA, TTS Energy AS, TTS Handling Systems AS, TTS Ships Equipment AS og Norlift AS,
som også har solidansvar) stillet som sikkerhet ovenfor Nordea:
20102009
Pantesikret gjeld
449 920
410 730
Eiendeler til bokført verdi
Kunde-/konsernfordringer
370 000
227 280
Aksjer i Marine AB
593 692
422 381
Sum eiendeler stilt til sikkerhet
963 692
649 661
I tillegg er leierett i Norge med driftstilbehør pantsatt.
Panteobligasjon vedrørende fordringer er pålydende TNOK 200 000.
C ove n a n ts
Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger:
Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 800 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel skal til enhver tid
være større enn 25 % i 2010. Med en egenkapital på 802 MNOK med tillegg for konvertibelt lån på 200 MNOK utgjør EK andel 29,0 % og
­tilfredsstiller egenkapitalkravene pr 31.12.2010. Nordea har akseptert at nytt ansvarlig lån på 200 MNOK inkluderes som EK pr 31.12.2010.
Del av Syndikatlånet (150 MNOK) skal tilbakebetales senest 31.12.2011, eller raskere ved salg av vesentlige finansaktive eller varelagergjenstander.
Det vises i den f­orbindelse til forfallsstruktur for konsernets finansielle forpliktelser i avsnitt 3.1 under Regnskapsprinsipper.
Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann ASA som følger:
Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 550 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandelen skal være større
enn 22,5 % pr. 31.12.10. Med en egenkapital på 802 MNOK med tillegg for konvertibelt lån på 200 MNOK utgjør EK andel 29,0 % og tilfredsstiller
egenkapitalkravene pr 31.12.2010. Norsk Tillitmann har akseptert at for 2011 og fremover vil nyetablert ansvarlig konvertibelt obligasjonslån
på MNOK 200 innregnes som del av egenkapitaldekningen.
Når det gjelder obligasjonslånet er det i tillegg til covenantskrav på 22,5 % egenkapitalandel og nominell egenkapital på MNOK 550 flere andre
standard mislighetsklausuler for obligasjonslånet, herunder cross default klausuler.
108
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 9 Skatt
(Tall i 1 000 NOK) Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt:
1.1.2009
Endring 2009
31.12.2009
Endring 2010
31.12.2010
U tsatt skatt
Anleggsmidler
96 -311-215 774 639
Fordringer
00000
Anleggskontrakter
00000
Pensjonsmidler
466-156 310 31 341
Andre midlertidige forskjeller
0
0
0
0
0
Sum utsatt skatt
562
-467
96
805
980
U tsatt skattefo r del
Anleggsmidler
00000
Fordringer
00000
Varebeholdning
00000
Pensjonsmidler
00000
Andre avsetninger for forpliktelser
0
0
0
0
0
Sum utsatt skattefordel
0
0
0
0
0
Netto utsatt skattefordel
467
-467
96
805
980
Kreditfradrag til fremføring
-6 182
0
-6 182
0
-6 182
Godtgjørelse til fremføring
-1 260
0
-1 260
0
-1 260
Underskudd til fremføring
-54 583
-8 852
-63 435
16 244
-47 191
Netto utsatt skattefordel
-61 558
-9 319
-70 781
17 047
-53 653
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet
til andre midlertidige forskjeller
3 457
341
3 798
0
3 798
Ikke balanseført utsatt skattefordel
knyttet til godtgjørelse
1 260
0
1 260
0
1 260
Netto utsatt skattefordel i balansen
-56 841
-8 977
-65 722
17 047
-48 676
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig
at selskapet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt.
Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag:
2010
2009
Resultat før skatt
-261 108
-274 219
Permanente forskjeller
186
176
Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år
0
0
Endring i midlertidige resultatforskjeller
805
447
Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet
231 192
241 982
Konsernbidrag med skatt
90 795
0
Anvendelse av underskudd til fremføring
-61 870
0
Årets skattegrunnlag
0
-31 613
Sammensetning av skattekostnaden:
Betalbar skatt 0
0
Withholding tax fra aktivitet utenfor Norge
20
0
Effekt av konsernbidrag på utsatt skatt
-25 423
0
Effekt av skatt på emisjonskostnader ført direkte mot utsatt skattefordel
0
0
Endring i utsatt skatt
17 047
-8 977
Skattekostnad
-8 356
-8 977
Betalbar skatt i balansen:
Betalbar skatt00
Skattevirkning av konsernbidrag
0
0
Betalbar skatt i balansen
0
0
Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt:
28 % av resultat før skatt -73 110
-76 782
Permanente forskjeller
20
49
Resultat i datter og felleskontrolert virksomhet
64 734
67 755
Skatt av emisjonskostnader ikke resultatført
0
0
Beregnet skattekostnad
-8 356
-8 977
109
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 10 Betalingsmidler
(Tall i 1 000 NOK) 20102009
5 239
508 094
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.1
Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12. -81 330
1 529
1) Bundne banksinnskudd pr 31.12. utgjør 5.239 TNOK. Herav er 239 TNOK innestående på forskuddstrekkskonto, og 5.000 TNOK
innestående som pantesikkerhet ovenfor lån fra Innovasjon Norge.
TTS Group ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget kredittramme for konsernet på TNOK 327 000.
I tillegg har TTS Group ASA en trekkfasilitet på TNOK 350 000.
Note 11 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
Antall aksjer per 31.12.
Pålydende
74 631 199
0,50
Balanseført AK
37 315 600
F ø lge n de selskape r i n n g å r i ko n se r n et T T S g r oup : (Tall i 1 000 NOK)
Selskap
Eier
Norlift AS
TTS Handling Systems AS
TTS Ships Equipment AS
Hydralift Marine AS
TTS Marine AB (tidl. TTS Ships Equipment AB)
TTS Marine Shanghai Co Ltd
TTS Marine AS
TTS Singapore
TTS Greece
TTS Marine GmbH (tidl. TTS Ships Equipment GmbH)
TTS Marine Inc.
TTS-LMG Marine Cranes GmbH
TTS Liftec Oy
TTS Port Equipment AB
TTS Kocks Ostrava s.r.o.
TTS Marine Equipment Co Ltd.
TTS Marine S.r.l
TTS Energy Bergen AS (tidl. TTS Marine Cranes AS)1
TTS Cranes Norway AS
TTS Energy Ålesund AS (tidl. TTS Offshore Handling Equipment AS)1
TTS Energy AS (tidl. TTS Sense AS)1
TTS Kocks Korea
TTS Hua Hai AB
TTS Sense (Canada) Ltd
TTS Sense MUD AS1
TTS Sense Pte Ltd Singapore
TTS EDM Inc
TTS Mexico
Drillrig AS
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine GmbH TTS Marine AB
TTS Marine AB
TTS Marine GmbH TTS Marine GmbH TTS Marine AB
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Group ASA
TTS Marine GmbH TTS Marine AB
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
TTS Energy AS
Eierandel
Aksjekapital
Antall aksjer
100 %NOK
500 000
100 %NOK
950 000
100 %NOK
2 500 000
100 %NOK
100 000
100 %
SEK
2 000 000
100 %
USD
200 000
100 %NOK
1 000 000
100 %
SGD
1 141 813
100 %
EUR
200 000
100 %
EUR
255 646
100 %
USD
190 000
100 %
EUR
25 000
100 %
EUR
76 500
100 %
SEK
100 000
100 %
EUR
310 291
100 %RMB
15 728 611
100 %
EUR
10 400
100 %NOK
1 000 000
100 %NOK
500 000
100 %NOK
100 000
100 %NOK
1 200 288
100 %
KRW 1 513 390 000
100 %
SEK
100 000
100 %
CAD
100
100 %NOK
1 000 000
100 %
SGD
100 000
100 %
USD
100 000
100 %
MXN
50 000
100 %NOK
100 000
500
95 000
2 500
1 000
2 000
3 500
1 000
1 141 813
2 000
5 000
1 900
1
1 020
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
100 000
400 076
1 000
1 000
10
1 000
100 000
1 000
50 000
100 000
1)TTS Energy Ålesund (tidligere TTS Offshore Handling Equipment AS), TTS Energy Bergen AS (tidligere TTS Marine Cranes AS),
TTS Energy AS (tidligere TTS Sense AS) og TTS Sense MUD AS ble fusjonert i januar 2011.
110
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 11 forts.
D e st ø r ste aks j o n æ r e n e i T T S g r oup A S A pe r 3 1 . 1 2 . 2 0 1 0 (Tall i 1 000 NOK) Aksjonær
Rasmussengruppen AS Skeie Technology AS Skandinaviska Enskilda Banken Lesk AS Stisk AS Odin Maritim Tamafe Holding AS Barrus Capital AS (Ii) Holberg Norge Statoil Pensjon Itlution AS SHB Stockholm Clients Account Holberg Norden Skagen Vekst Sal Oppenheim Jr & Cie Rbc Dexia Investor Services Bank Skeie Consultants AS Odin Europa Smb Sundt AS Statoil Forsikring A.S Sum 20 største aksjonærer
Sum øvrige
Totalt
Antall aksjer
Eierandel
Stemmeandel
10 650 800
8 929 879
5 732 552
5 306 058
5 306 058
2 164 000
2 160 735
2 000 000
1 918 589
1 543 937
1 475 261
1 416 768
1 201 329
1 176 000
1 100 000
962 000
953 033
848 619
656 000
416 987
55 918 605
18 712 594
74 631 199
14,27 %
11,97 %
7,68 %
7,11 %
7,11 %
2,90 %
2,90 %
2,68 %
2,57 %
2,07 %
1,98 %
1,90 %
1,61 %
1,58 %
1,47 %
1,29 %
1,28 %
1,14 %
0,88 %
0,56 %
74,93 %
25,07 %
100,00 %
14,27 %
11,97 %
7,68 %
7,11 %
7,11 %
2,90 %
2,90 %
2,68 %
2,57 %
2,07 %
1,98 %
1,90 %
1,61 %
1,58 %
1,47 %
1,29 %
1,28 %
1,14 %
0,88 %
0,56 %
74,93 %
25,07 %
100,00 %
A ks j e r eiet av st y r emedlemme r og ko n se r n ledelse n og de r es n æ r st å e n de
Styret
Pr. 31.12.10
Pr. 31.03.11
Trym Skeie1
2 160 735
2 160 735
20 495 028
20 495 028
Bjarne Skeie2
Karen T. Mørkestøl
3 217
3 217
Jarle Dyrdal
30 227
30 227
Konsernledelsen
Johannes D. Neteland
nærstående datter Anna S. Neteland
Ivar K. Hanson
Lennart Svensson
Inge Gabrielsen
185 000
100
52 422
200
450
185 000
100
52 422
200
450
1)Eier Tamafe Holding (100 %)
2)Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Lesk AS eies
av nærstående datter Lena Skeie. Stisk AS eies av nærstående datter Stina Skeie. Den 03.06.10 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 7 000 000 aksjer i tilfelle oppkjøp
eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2010, senest 30.06.11. Gjennom rettet emisjon ble det i juli 2010 utstedt
6 722 920 aksjer knyttet til bruk av denne fullmakten.
Per 31.12.2010 var det tildelt 240 000 opsjoner som kan utøves frem til 15.06.11 med innløsningskurs NOK 7,55. (av en fullmakt på totalt
420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 15.06.09). I tillegg er det utstedt 360 000 opsjoner som kan utøves frem til 03.06.12
med innløsningskurs NOK 5,91 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 03.06.10).
111
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 11 forts.
F o r deli n ge n av ops j o n e r e r som f ø lge r :
Navn
Stilling
Selskap Antall Antall
opsjoner Inn-opsjoner Inn-
Kan utøves løsnings-
Kan utøves
løsnings-
til 15.06.10
kurs
til 03.06.12
kurs
Totalt
Johannes D. Neteland
Konsernsjef
TTS Group ASA
120 000
7,55 Arild Apelthun
Finansdirektør
TTS Group ASA
0
Lennart Svensson
Divisjonsdirektør TTS Port Equipment AB
60 000
7,55 Ivar K. Hanson
Divisjonsdirektør
TTS Marine AS
60 000
7,55 Inge Gabrielsen
Divisjonsdirektør
TTS Energy AS
Sum antall opsjoner til ledende ansatte
240 000
120 000
5,91 60 000
5,91 60 000
5,91 60 000
5,91 60 000
5,91 360 000
240 000
60 000
120 000
120 000
60 000
600 000
Det er ikke utøvd opsjoner i 2010.
I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2008, 2009 og 2010 er det utstedt opsjonsprogrammer til konsernledelsen.
Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik
­markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.
Opsjonspremie estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS).
Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) per kvartal, noe som gir et veiet
­gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år.
Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2008 benyttes 42 % volatilitet, for 2009 74 % og for 2010 81 % votalitet.
For 2008 er det benyttet 5,0 % i risikofri rente, 2,95 % for 2009 og 2,23 % for 2010. For 2010 er det kostnadsført opsjonskostnad med TNOK 2 395.
Tilsvarende tall for 2009 var TNOK 5 437. Opsjonskostnad er klassifisert som lønn i resultatregnskapet.
Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres.
E g n e aks j e r
Den 15.06.09 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om ikke å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Vedtak ble opprettholdt i 2010.
I perioden 15.06.2009 til 31.12.2010 har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egne aksjer pr 31.12.10 var 35 210.
A n sva r lig ko n ve r tibelt l å n
Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200.
Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 9,2839. Det maksimale antall aksjer som kan utstede ved full konvertering
er 21 542 671. Lån og konverteringsrett er etablert etter årsskiftet og inngår derfor ikke ved beregning av resultat per aksje i 2010.
Note 12 Annen kortsiktig gjeld
(Tall i 1 000 NOK) 20102009
Avsatte feriepenger
1 004
1 121
Andre avsetninger for kostnader
1 010
5 394
Sum annen kortsiktig gjeld
2 014
6 515
Note 13 Annen driftskostnad
(Tall i 1 000 NOK) 20102009
Husleie, kostnader lokaler
1 374
1 951
EDB-kostnader
1 027
2 473
Markedsføring, reiser
4 643
5 914
Øvrig
11 089
11 454
Sum annen driftskostnad
18 132
21 793
112
102-113 NOTER TIL RE G NSKAPET TTS g r o u p ASA
Note 14 Nærstående parter
Alle underliggende datterselskaper (note 6), felleskontrollerte virksomheter (note 6), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse
som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.
Note 15 Finansposter og valutagevinst/-tap
(Tall i 1 000 NOK) 20102009
Resultat fra investering i datterselskap
-232 083
-242 917
Inntekt på investering i tilknyttet selskap
891
935
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
63 852
4 958
Annen renteinntekt
912
19 776
Utbytte
00
Renteinntekt til foretak i samme konsern
-16 552
0
Rentekostnad på gjeld til kredittinstitusjoner
-61 794
-40 871
Annen finanskostnad
-5 912
-6 500
Netto valutagevinster (tap)
-762
-3 202
Sum
-251 448
-267 821
V alutagevi n st / - tap
Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger:
20102009
Valutainntekt
35 872
30 089
Valutakostnad
-36 634
-33 291
Sum
-762
-3 202
Valutainntekter og valutakostnader er nettopresentert som annen finanskostnad.
Note 16 Hendelser etter balansedagen
Det er ikke foreslått utbytte til aksjonærene for 2010.
Den 10. januar 2011 ble det i ekstraordinær generalforsamling godkjent opptak av konvertibelt obligasjonslån pålydende MNOK 200. Lånet er
gitt 8 % kupongrente og med forfall 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet en ”call-opsjon” som utløper den 08.02.2014. Obligasjonseiere har
løpende konverteringsrett med innløsningskurs på NOK 9,2839. Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved benyttelse av full konvertering
er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 28,87 %.
I februar 2011 er det gjennomført fusjon av de norske enhetene innen Energy divisjonen for å forenkle intern struktur og strømlinjeforme
interne prosesser. Selskapene som inngår i fusjonen er TTS Energy AS (overtakende selskap), TTS Energy Bergen AS, TTS Energy Ålesund AS og
TTS Sense MUD AS. Etter fusjonen inngår samtlige selskaper i TTS Energy AS. Regnskapsmessig fusjonstidspunkt er 01.01.2010.
Vi viser også til meldinger publisert på Oslo Børs over nye vesentlige kontrakter som er inngått i 2011. Vesentlige enkeltkontrakter som er
meddelt Oslo Børs, og som er inngått etter årsskiftet utgjør totalt ca 91 MNOK for Marine, ca 55 MNOK for Port and Logistics, og ca 505 MNOK
for Energy.
Det har ikke vært kanselleringer av betydning i perioden etter årsskiftet.
113
Revisjonsberetning
2010
114
115
3-15 K o n se r n et
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p
118-123o r ga n isas j o n
Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2010, etter vår beste ­
overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene
i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og
resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen,
resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest
sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor.
Bergen, 13. april 2011
styret i T T S Group AS A
Trym Skeie
Bjarne Skeie
Anne Breive
styrelederstyremedlemstyremedlem
Kjerstin Fyllingen
Jarle Dyrdal
Karen T. Mørkestøl
styremedlemstyremedlemstyremedlem
Johannes D. Neteland
konsernsjef
116
117
3-15 K o n se r n et
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123 o r g a n i s a s j o n
tts g r ou p
Johannes D. Neteland
PR ESI DEN T & C E O
mar i n e
Ivar K. Hanson
E XECUTIVE VICE PRESIDEN T
deck
­e quipme nt
c arg o acc e s s
services
JV/ M G MT
Per Croner
Arne Knudsen
Ivar K. Hanson
Edgar Bethmann
TTS-LMG Marine
Cranes GmbH
Jens Meldal
TTS Marine GmbH
Edgar Bethmann
TTS Marine
Shanghai Co. Ltd.
Ketil Skjeggedal
TTS Kocks
Ostrava s.r.o.
Thomas Fojtik
TTS Marine
Korea Co. Ltd.
Marcus Bergmann
TTS Marine Equipment
(Dalian) Co. Ltd.
Göran Bertilson
118
TTS Marine AB
TTS Marine AS
Per Croner
Ivar K. Hanson
TTS Ships
Equipment AS
TTS Marine Inc.
Jan-Magnar Grøtte
Torsten Paas
TTS Marine s.r.l.
TTS Vietnam
Alessio Quargnenti
Dan Magnusson
TTS Korea
Kyung-Hwan Kim
TTS Singapore Pte. Ltd.
Jan Ove Hovdenak
TTS Greece Ltd.
Dimitris Manolias
TTS Hui Hai Ships ­
Equipment Co. Ltd.
Madame He Pu
TTS Bohai
Machinery Co. Ltd.
Li Dali
ENERGY
p o r t a n d l­ o g i s ti c s
Inge Gabrielsen
Lennart Svensson
EXEC U T IVE VICE PRESID E NT
EX EC U TI V E V I C E PR ESI DEN T
TTS Energy AS
TTS Liftec Oy
Inge Gabrielsen
Tatu Miikkulainen
TTS Sense Canada Ltd.
TTS Port
Equipment AB
Lennart Svennson
Mark Skawronski
TTS Sense
Singapore Pte. Ltd.
Bergtor Haugaa
TTS Handling
Systems AS
Rolf-Atle Tomassen
Sense DrillFab AS
Jan Ove Aasen
TTS do Brazil
Joao Manoel
de Souza Araujo
119
3-15 K o n se r n et
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123 o r g a n i s a s j o n
foto: Olof Holdar
Marine
divisjonen
Edgar Bethmann
Per Croner
Arne Knudsen
Ivar K. Hanson
Jens Meldal
Madame He Pu
Jan-Magnar Grøtte
Dimitris Manolias
Li Dali
Ketil Skjeggedal
Alessio Quargnenti
Jan Ove Hovdenak
Göran Bertilson
Thomas Fojtik
Torsten Paas
Marcus Bergmann
Dan Magnusson
Kyung-Hwan Kim
120
Energy
divisjonen
Port and Logistics
divisjonen
Inge Gabrielsen
Mark Skawronski
Tatu Miikkulainen
Bergtor Haugaa
Jan Ove Aasen
Lennart Svensson
Pål Larsen
Joao Manoel
Rolf-Atle Tomassen
de Souza Araujo
121
3-15 K o n se r n et
16-33vi r ksomhetsbesk r ivelse
35-43vi r ksomhetsst y r i n g
45-116 å r sbe r et n i n g og r eg n skap
118-123 o r g a n i s a s j o n
Selskaper i TTS-gruppen
brazil
greece
TTS Marine Equipment
(Dalian) Co Ltd
TTS Greece Ltd
Av. Elias Agostinho 340
Suite 807 - Petro Office
Tuchengzi Cun
18535 Piraeus
Imbetiba Macaé-RJ, 27913-350
Dalianwan Street
Tel: +30 210 42 94 480
Tel: +55 22 3311 6647
Ganjingzi District
Fax: +30 210 42 93 933
Fax: +55 22 3311 6647
CN-Dalian 116034
[email protected]
TTS do Brazil
Skouze 1
Tel: +86 411 8711 9663
Canada
Fax: +86 411 8711 9678
I ta ly
TTS Sense Canada Ltd
[email protected]
TTS Marine s.r.l.
Ponte Colombo
6708–75th Street
Czech Republic
IT-16126 Genova
Canada T6E 6T9
TTS Kocks Ostrava s.r.o.
Tel: +39 010 24 81 205
Tel: +1 780 430-1833
U Reky 808
Fax: +39 010 25 43 191
Fax: +1 780 430-1834
CZ-720 00 Ostrava-Hrabová
[email protected]
[email protected]
Tel: +420 596 782 708
Edmonton, Alberta
China
TTS Hua Hai Ships
Equipment Co Ltd
Fax: +420 596 782 707
Korea
[email protected]
TTS Marine Korea Co Ltd
#1664–10, Songjeong-Dong
Finland
Gangseo-Gu
18th floor, 3255 Zhou Jia Zui Road
TTS Liftec Oy
Busan 618-819 Korea
CN-200093 Shanghai
Sorkkalantie 394
Tel: +82 51 831 8401
Tel: +86 21 6539 8257
33980 Pirkkala
Fax: +82 51 979 5610
Fax:+86 21 6539 7400
Tel: +358 3 3140 1400
[email protected]
[email protected]
Fax: +358 3 3140 1444
[email protected]
TTS Bohai Machinery
(Dalian) Co Ltd
N o r way
TTS Group ASA
Germany
Folke Bernadottes vei 38
Beihai Industrial Park
TTS Marine GmbH
Postboks 3577 Fyllingsdalen
Sujia, Dalianwan Street
Wachtstrasse 17–24
NO-5845 Bergen
Ganjingzi District
DE-28195 Bremen
Tel: +47 55 94 74 00
CN-Dalian
P.O. Box 104080
Fax: +47 55 94 74 01
Tel: +86 411 8711 2670
DE-28040 Bremen
[email protected]
Fax: +86 411 8711 2702
Tel: +49 421 52008-0
[email protected]
Fax: +49 421 52008-20
TTS Energy AS
[email protected]
Andøyfaret 3
TTS Marine
(Shanghai) Co Ltd
NO-4623 Kristiansand
Tel: +47 380 000 570
No.389 GaoDong No 2 Rd
TTS-LMG
Marine Cranes GmbH
GaoDong Industrial Park
Gutenbergstrasse 1
[email protected]
Pudong
DE-23611 Bad Schwartau
CN-Shanghai 200137
Tel: +49 451 4501 0
Folke Bernadottesvei 38
Tel: +86 21 5848 5300
Fax: +49 451 4501 392
Postboks 3566 Fyllingsdalen
Fax: +86 21 5848 5311
[email protected]
NO-5845 Bergen
[email protected]
Fax: +47 380 000 572
Tel: +47 55 34 84 00
Fax: +47 55 34 84 01
[email protected]
122
Singapore
Vietnam
TTS Sense
Singapore Pte Ltd
TTS Vietnam
Holterkollveien 6
P.O. Box 49
16 Enterprise Road
No 4, Tran Phu Street
NO-1441 Drøbak
Enterprise 10
Haiphong City, Vietnam
Tel: +47 64 90 79 10
Singapore 627699
Tel: +84 31 36 86 518
Fax: +47 64 93 16 63
Tel: +65 68 67 90 65
Fax: +84 31 36 86 516
[email protected]
Fax: +65 62 64 40 11
[email protected]
TTS Handling Systems AS
4th Floor, Harbour View Building
[email protected]
Sense Drillfab AS
Spjotneset
TTS Singapore Pte Ltd
Postboks 13
16 Enterprise Road
NO-4685 Nodeland
Enterprise 10
Tel: +47 48 03 05 00
Singapore 627699
Fax: +47 38 18 90 01
Tel: +65 68 67 90 70
[email protected]
Fax: +65 62 64 47 30
[email protected]
TTS Ships Equipment AS
Folke Bernadottesvei 38
Sw e d e n
P.O. Box 3517, Fyllingsdalen
TTS Marine AB
NO-5845 Bergen
Kämpegatan 3
Tel: +47 55 11 30 50
SE-411 04 Göteborg
Fax: +47 55 11 30 60
Tel: +46 31 725 79 00
[email protected]
Fax: +46 31 725 78 00
[email protected]
TTS Marine AS
Barstølveien 26
TTS Port Equipment AB
Servicebox 602
Kämpegatan 3
NO-4606 Kristiansand
SE-411 04 Göteborg
Tel: +47 38 04 95 00
Tel: +46 31 725 79 00
Fax: +47 38 04 93 41
Fax: +46 31 725 78 04
[email protected]
[email protected]
U SA
TTS Marine Inc
6555 North Powerline Road,
Suite #410
Fort Lauderdale, FL 33309
Tel: +1 954 493 6405
Fax: +1 954 493 6409
[email protected]
123
TTS Group ASA
Folke Bernadottesvei 38
PO Box 3577 Fyllingsdalen
N-5845 Bergen, Norway
Tel: +47 55 94 74 00
Fax: +47 55 94 74 01
E-mail:[email protected]
www.ttsgroup.com