Transcript Skjoma miljøstatusark 2012

Miljøstatus Skjoma
Sist oppdatert desember 2012
Foto: Knut Aune Hoseth, NVE
Lakseførende strekning: 13 km av totalt 48
Midlere vannføring: 6 m3/s
Nedbørsfelt i km² før og etter regulering: 859/185
Magasin: Båtsvatn, Kjørisvatn, Lossivatn, Langvatn,
Kjårdavatn og Iptojavri
Kraftverk: Nordalen, Båtsvatn og Skjomen
Vassdraget påvirket av utbygging fra 1973
Produksjon: 1355 GWh, tilsvarer strømforbruket til ca
67750 husstander
Klassifisering i vassdirektivet: Ikke bestemt
Skjoma nedenfor Lillefallet
Tetthet av ungfisk eldre enn årsunger
Gytefisktelling i Skjoma, registrert ved drivtelling
35
1800
Tall pr 100m2
30
laks
sjøørret
laks
1400
sjøørret
1200
Antall
25
1600
20
15
1000
800
600
10
400
5
200
0
0
1976
1980
1985
1998
Kilde: Se litt. liste
Kilde: Se litt. liste
Oppvandring av fisk registrert ved videoovervåking
Fangst av laks og sjøørret (laksefiske fredet fra -98)
2500
laks
2000
Antall
sjøørret
Kg
1500
1000
500
0
Månedsmiddelvannføringer ved Gamnes
sjøørret/-røye
Månedsmiddeltemperatur ved Stiberg bru 1984-2005
12
120
1940 - 58
1978 -05
10
8
60
oC
80
m3/s
laks
Kilde: SSB
Kilde: Se litt. liste
100
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
6
40
4
20
2
0
0
Kilde: NVE
Kilde: NVE
Data er samlet inn fra NVE, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen og Statkraft. Vurderingene vist som ”trafikklys” er utført av
Statkraft Energi AS. Betydningen av de ulike trafikklys er som følgjer:
God og stabil status
Middels god og/eller variabel status
Dårlig og ustabil status
Miljøstatus Skjoma
Sist oppdatert desember 2012
Kartgrunnlag: © Statens Kartverk/Tillatelsesnr. 2001/553
Viktige forhold i vassdraget:
Før utbyggingen ble det foretatt en rekke forbygningsarbeider for å reparere skader etter flommen i 1959 og for å
forebygge fremtidige flomskader. Det er i perioden 1977-1980 bygd flere terskler for å opprettholde vannspeilet og
terskelbassengene utgjør over halvparten av vanndekt areal. To terskler er restaurert i den seinere tid. Det er
utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for Skjoma med hensyn på å bedre forholdene for fisk. I 2012 ble tre tørrlagte
sideløp utbedret og vil bli satt vann på våren 2013. Videre skal flere terskler utbedres og andre tiltak blir vurdert
utført fremover basert på de fiskebiologiske undersøkelsene som gjennomføres i elven. Det er forbud mot fiske av
laks i elven, men åpnet for sjøørretfiske i en begrenset sesong. Noe laks blir fanget under dette fisket, men
gjenutsettes. Elven var før regulering karakterisert som breelv, men de høyereliggende brefeltene er nå regulert
bort. Vannføringen er gjennomgående lav, og i perioder er elven helt eller delvis tørrlagt på utsatte strekninger.
Det er ikke pålegg om minstevannføring. Bygging av terskler og vesentlig lavere vannføring har ført til økt
tilslamming av elvebunnen. Elveareal som egner seg som oppvekstområde for eldre lakseunger er mangelvare.
Gytebestanden av laks er lav, svært sårbar og fra 1998 er fisket etter laks stengt. Det var fram til 1986 pålegg om
utsett av 35000 laksesmolt og 15000 sjøørret.
Det er montert videoovervåking i elven for å registrere oppvandrende gytefisk og utvandrende smolt.
Statkrafts vurdering:
Direktoratet for naturforvaltning vurderer bestandstilstanden som dårlig for laks og redusert for sjøørret. Det
finnes og innslag av sjørøye i vassdraget, men ikke selvreproduserende bestand. Gyteområdene i elva er små,
men gunstige. Vannføringen synes å være en minimumsfaktor. Utviklinga av laksebestanden er avhengig av at
det kommer nok gytefisk opp i elven. Forbud mot laksefiske ser ut som å ha en positiv effekt på rekruteringen,
men det er i dag ikke et høstbart overskudd.
Relevant litteratur:
1.
Utvikling av bestanden av ungfisk i Skjoma etter regulering og terskelbygging – Tor G. Heggberget
2.
Overvåking av laks og sjøørret i Skjoma fra 2001-2008 – LBMS-Rapport 02-2009
3.
Fiskeribiologiske undersøkelser i skjoma 1997 – 98, Narvik kommune, Nordland fylke – Terje Nøst, Tor G.
Heggberget og anders Lamberg
4.
Terskelprosjektet nr 5 og 19 – NVE – Vassdragsdirektoratet, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk og
universitetene i Oslo og Bergen
5.
Videoovervåkning av laks og sjøørret i Skjoma (2009, 2010, 2011), Vilt- og fiskeinfo AS
6.
Gytefisktelling av laks og sjøørret i Skjoma (2009, 2010, 2011), Vilt- og fiskeinfo AS
“Miljøstatus for regulerte vassdrag” utarbeides for å gi forvaltningen, kommunene, grunneier og publikum en oppdatert status for
miljøforhold I vassdragene, med spesiell vekt på fisk.
Utforming av arket ”Miljøstatus” er
utviklet i samarbeid med:
For mer informasjon, se
www.statkraft.no