Transcript Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i
Lakselva på Senja i 2010
Illustrasjon 1. Svært slank vinterstøing av laks 8. juni i Lakselva i 2010
Anders Lamberg 1
Rita Strand 1
Sondre Bjørnbet 1
og
Vemund Gjertsen 2
Vilt- og fiskeinfo AS
1: Vilt og fiskeinfo AS, 2: TOFA (Trondheim og omegn fiskeadministrasjon)
1
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Forord
Videoovervåkingen av vandrende laksefisk i Lakselva på Senja inngår i programmet for
overvåkingen av nasjonale laksevassdrag. Prosjektet ble startet opp i 2008. Oppdragsgiver
er AL Lakselva BA. Prosjektet blir finansiert av Fylkesmannen i Troms. Lokal oppfølging av
videosystemet har vært en forutsetning for å lykkes med registreringene. Per Øyvind Winther
har hatt ansvar for skifting av harddisker og inspeksjon av systemet. Medlemmer av AL
Lakselva har dessuten deltatt under opprigging av ledegjerdet og gjennomført hele jobben
med nedrigging og avslutning av prosjektet i 2010. Oddvar Brenna, leder av AL Lakselva, har
vært ansvarlig kontaktperson i prosjektet. Det rettes en takk til alle de nevnte personer for
gjennomføring av en vellykket overvåking i 2010.
Det rettes også en takk til Øyvind Kanstad Hanssen og Sverre Øksenberg for faglige innspill
og deltagelse i forbindelse med feltarbeid.
Trondheim 30.08.2011
Anders Lamberg
Prosjektleder
Vilt- og fiskeinfo AS
2
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Innhold
Forord ................................................................................................................................... 2
Sammendrag ......................................................................................................................... 4
1 Innledning........................................................................................................................... 5
2 Metode ............................................................................................................................... 7
2.1 Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet ................................................................. 7
2.2 Opptak og bildeanalyse................................................................................................ 8
3 Resultater ..........................................................................................................................10
3.1 Laks ............................................................................................................................10
3 1.1 Utvandring ............................................................................................................10
3.1.2 Oppvandring .........................................................................................................12
3.1.3 Kjønnsfordeling og kroppslengde .........................................................................14
3.1.4 Sjøoverlevelse ......................................................................................................15
3.1.5 Fangst og beskatningsrater ..................................................................................15
3. 2 Sjøørret ......................................................................................................................18
3.2.1 Utvandring ............................................................................................................18
3.2.2 Oppvandring .........................................................................................................20
3.2.3 Sjøoverlevelse ......................................................................................................21
3.2.4 Fangst og beskatningsrater ..................................................................................21
3.3 Sjørøye .......................................................................................................................23
3.3.1 Utvandring ............................................................................................................23
3.3.2 Oppvandring .........................................................................................................25
3.3.3 Sjøoverlevelse ......................................................................................................27
3.3.4 Fangst og beskatningsrater ..................................................................................27
4. Diskusjon..........................................................................................................................29
5 Konklusjon.........................................................................................................................31
6 Litteratur ............................................................................................................................32
3
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Sammendrag
Videoovervåking av opp- og nedvandrende laksefisk i Lakselva på Senja ble gjennomført i
perioden 5. juni til 1. oktober i 2010. Gytebestandene av laks, sjøørret og sjørøye var på
henholdsvis 769, 1820 og 255 individer. Utvandringen av smolt var 7286, 6125 og 350
individer for henholdsvis laks, sjøørret og sjørøye. Sjøoverlevelsen for laks, fra smolt i 2009
til smålaks i 2010 var 12,0 %, en økning på 3,9 ganger fra året før.
Overlevelsen for
førstegangsvandrende sjøørret og sjørøye i 2010 var henholdsvis 52,6 % og 27,4 %, noe
som også er en økning fra året før. Beskatningsratene for de tre artene var 17,7 % for laks,
27,5 % for sjøørret og 0,5 % for sjørøye. Noe som er lavere enn de to foregående årene.
Andel oppdrettslaks i vassdraget var 1,4 % noe som er en kraftig reduksjon fra 2008 (30 %)
og 2009 (6 %).
Gytebestanden av laks har økt fra 2008 til 2010 med en faktor 4,3. Innsiget av laks til
vassdraget har økt i samme periode fra 309 til 934 individer. Det totale innsiget av sjøørret
var på 6931 individer i 2010, en svak økning fra året før. Både antall utvandrende røyesmolt
og innsiget av sjørøye har gått betydelig ned de siste tre årene, mens gytebestanden er
opprettholdt gjennom redusert uttak.
Totalt vekt av hunnlaks på gyteplassene i Lakselva i 2010 ble beregnet til 871 kg. Anbefalt
gytebestandsmål er på 1907 kg. Data fra tre år med videoovervåking i Lakselva tyder på at
gytebestanden i 2010 vil kunne gi en smoltutvandring i 2014-2015 på ca. 12 000 smolt.
4
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
1 Innledning
Videoovervåking av laksefisk er en etablert metode for å kartlegge fiskebestander i elver
(Lamberg et al. 2001; Lamberg 2004; Davidsen et al. 2005; Lamberg 2005, 2006; Lamberg &
Strand 2006, 2007b, a; Lamberg et al. 2007b, a; Lamberg et al. 2008; Lamberg & Strand
2008). I 2008 ble det gjennomført et videoovervåkingsprosjekt i Lakselva på Senja der målet
var å registrere all ned og oppvandrende laks, sjøørret og sjørøye (Lamberg et al. 2009). Det
ble montert et ca. 70 meter langt ledegjerde i elva dette året for å snevre inn tverrsnittet
(Lamberg 2009). Det effektive tverrsnittet som ble overvåket ble på denne måten redusert fra
ca. 45 meter til fire åpninger à 1,8 meter, slik at tverrsnittet kunne dekkes med kun fire
kamera.
Målet for overvåkingen i Lakselva er å fremskaffe data til å danne grunnlag for en
bærekraftig høsting av bestandene. For laksebestanden er det etablert et gytebestandsmål
for vassdraget som tar utgangspunkt i stock-recruitment modeller (Hindar et al. 2007).
Betingelsene for å benytte slike modeller er relativt detaljert kunnskap om oppveksthabitat for
laksunger og fordeling av habitat for gyting. Man bør også vite noe om variasjon i
predasjonsnivå på utvandrende smolt og om for eksempel at sammenfallende utvandring av
vinterstøing og smolt fører til redusert smoltmengde og eventuelt økt overlevelse av
vinterstøinger. I tillegg vil det være et komplekst samspill mellom arter i vassdraget. Det for
eksempel er ikke mulig å se på produksjonsforholdene for laksunger i Lakselva uten å ta
hensyn til den store bestanden av sjøørret. Slik kunnskap er ennå mangelfull.
Vi har som mål å registrere antall individer som vender tilbake til elva etter første
sjøvandring. Dette antall individer vil være det nye antall individer til bestanden det året, eller
sagt på en annen måte: Dette antallet er ”tilveksten” i bestandene. I tillegg må vi ha et mål på
dødeligheten blant individene som har vandret to eller flere ganger til sjøen. Dersom antall
som dør naturlig av disse veteranvandrerne, pluss det som blir tatt ut i fangstene til sammen
er like høy som ”tilveksten” så vil bestandene ikke øke eller minke. Denne modellen sier ikke
noe om hvor høy gytebestanden bør være for å gi maks tilvekst, men kun om man er i ferd
med å redusere eller øke bestanden i forhold til dagens nivå.
For sjøørret og sjørøye mangler vi informasjon om hvor mange individer som står igjen sjøen
eller i andre vassdrag gjennom vinteren. Det er kjent at det dette forekommer. Dersom dette
forekommer hyppig, kan uttaket av fisk økes. For ikke å ta noen sjanser med hensyn på
overbeskatning, kan vi ha som utgangspunkt at all sjøørret og sjørøye oppholder seg i
Lakselva om vinteren. For laks som har en enklere livshistorie, er det imidlertid viktig å vite
5
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
hvor mange av vinterstøingene som kommer tilbake og gyter for andre gang. Jo høyre andel
flergangsgytere jo lavere må beskatningen være.
6
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
2 Metode
Overvåkingsmetoden som ble benyttet i Lakselva i 2010, er også beskrevet i rapporten fra
2008 (Lamberg et al. 2009) og fra 2009 (Lamberg et al. 2010). Det er ikke gjort vesentlige
endringer i metoden fra 2009 til 2010.
2.1 Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet
Det ble benyttet 4 svart/hvit undervannskamera plassert på tvers av elva ca. 600 meter
oppstrøms munningen av elva i sjøen. På denne lokaliteten er elva 45 meter bred. For at
hvert kamera ikke skulle ha for stort ”ansvarsområde”, ble elva snevret inn med et ledegjerde
laget av stålspiler (Figur 1 og Figur 2)(Kåre O. Myhre). Gjerdet dannet fire åpninger som
hver var ca. 1,8 meter brede. Ett kamera med tilhørende belysning ble plassert i hver av de
fire åpningene. Videosignalet fra hvert av fire kamera ble ført via kabel til et skap på
elvebredden.
Figur 1. Ledegjerdet i Lakselva. Åpningene der fisk kan vandre opp og ned, er markert med nummer 1
til 4. Bildet er fra 2008 og oppsettet i 2010 kan avvike noe med hensyn på åpningenes plassering.
7
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Figur 2. Ledegjerdet består av spiler med avstand ca. 30 mm. Hvert element er 60 cm bredt.
2.2 Opptak og bildeanalyse
Det ble gjort opptak på harddisk med 3,13 bilder pr sekund (50 % høyere bilderate enn i
2008 og samme bilderate som i 2009) fra 5. juni til 1. oktober. Opptakene ble gjennomgått
manuelt og fisk som passerte, ble definert til art, type (oppdrett eller vill) og størrelse. I
videoanalysen ble laks under 70 cm regnet som smålaks, 70 – 85 cm ble betegnet
mellomlaks mens de over 85 cm ble registrert som storlaks. I utgangspunktet er det ønskelig
å skille mellom 16 forskjellige typer fisk av de tre artene laks sjøørret og sjørøye (tabell 1).
Det finnes i dag ikke nok informasjon om bestandene i Lakselva til å fylle ut hele tabellen,
men på sikt vil tabellen være en hjelp for å definere fisketyper fra videobilder. Morfologiske
kjennetegn som benyttes for å skille arter av laksefisk når fisken er på land, har redusert
verdi når en benytter svart/hvit undervannsvideo. For eksempel trer de svarte finnekantene
på laksesmolt svært tydelig fram på video, mens de ikke er synlige i samme grad når en har
fisken i hånda. Morfologiske kjennetegn funnet på bilder, varierer mellom elver og det er et
mål å etablere en bestemmelsesnøkkel for hver elv.
8
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Tabell 1. Beskrivelse av 16 typer fisk som skal gjenkjennes i fra videobildene. Målene er
retningsgivende der noen er hentet fra andre undersøkelser av fisk fra Lakselva.
Art
Type
Gjennomsnittslengde
Intervall
Laks
Smolt
15,5 cm
11 - 20cm
Laks
Smålaks
56 cm
40 – 65 cm
Laks
Mellomlaks
76 cm
65 – 85 cm
Laks
Storlaks
90 cm
85 – 120 cm
Laks
Vinterstøing
slank, stort hode
Laks
Oppdrettslaks
Finner, kond.faktor
Sjøørret
1.gangsutv (smolt)
18 cm
Sjøørret
2.gangsutv
25 cm
umoden blank
Sjøørret
3.gangsutv
35 cm
umoden blank
Sjøørret
Kjønnsmoden oppvandrer
> 40 cm
kjønnskarakterer
Sjøørret
Kjønnsmoden utvandrer
> 40 cm
Slank, stort hode
Sjørøye
1.gangsutv (smolt)
20 cm
Sjørøye
2.gangsutv
25 cm
Sjørøye
3.gangsutv
30 cm
Sjørøye
Kjønnsmoden
> 30 cm
9
Morfologi
Blank, svarte finner
12 – 18 cm
18-25 cm
Kjønnskarakterer
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
3 Resultater
3.1 Laks
I Lakselva i 2010 ble det registrert totalt 7286 utvandrende laksesmolt og 920 og
oppvandrende voksne laks. Fangsten var på totalt 165 individer (avlivet).
3 1.1 Utvandring
I 2010 ble det registrert totalt 7286 laksesmolt som passerte videosystemet på vei ut. Dette
er et lavere antall enn i 2008 men noe høyere enn i 2009 (Figur 3). Som i 2008 og 2009 var
det ingen sammenheng mellom vannføring og utvandringsforløp (Figur 4). Laksesmolten
vandret hovedsakelig ut i slutten av juni og begynnelsen av juli i 2010 (Figur 4). Den 4. juli
var 50 % av laksesmolten vandret ut. Dette er 19 dager seinere enn i 2008 og 17 dager
seinere enn i 2009 (Figur 5). Smolten vandret gjennom hele døgnet i 2010 (Figur 6), som i
2008 og 2009.
12 000
Antall laksesmolt (N)
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
2008
2009
2010
År
Figur 3. Antall utvandrende laksesmolt i Lakselva i 2008 til 2010.
10
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
800
50
45
700
35
500
30
400
25
20
300
15
200
10
100
5
0
0
Dato
Laksesmolt
Vannføring
Figur 4. Utvandring av laksesmolt i forhold til vannføring i Lakselva på Senja i 2010.
Kumulativ utvandring av laksesmolt (%)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
2008
2009
2010
Figur 5. Kumulativ utvandring av laksesmolt i Lakselva på Senja i årene 2008 til 2010.
11
Vannføring (m³/s)
Antall laksesmolt (N)
40
600
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
900
800
Antall laksesmolt
700
600
500
400
300
200
100
0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time i døgnet
Figur 6. Fordeling av laksesmolt gjennom døgnet i Lakselva på Senja i 2010.
I 2010 ble det registrert 118 vinterstøing av villaks som passerte kameraene på vei ned.
Nedvandringen foregikk hovedsakelig i juni med noen få individer i juli (Figur 7). I 2009 var
den registrerte gytebestanden på 281 villaks som de 118 (42 %) vinterstøingene stammer
fra. Driftsavbrudd i videoovervåkingen fra 9. til 16. juni har trolig ført til at en betydelig del av
vinterstøingen ikke ble registrert.
3.1.2 Oppvandring
I 2010 vandret det opp 920 villaks. Dette er 2,4 ganger flere individer enn det som ble
registrert i 2009 og 3,3 ganger flere enn i 2008 (Figur 7). Hovedoppvandringen var i juni og
juli (Figur 7). Den 13. juli i 2010 var 50 % av all laks vandret opp. Dette er samme tidspunkt
som i 2009, men noe seinere enn i 2008 (Figur 9). Det ble registrert totalt 13 individer med
morfologiske karakterer som tyder på oppdrettsbakgrunn. Dette utgjør 1,4 % av all
videoregistrert laks og er den laveste andelen de siste tre årene med 30, 0 % i 2008 og 5,8
% i 2009 (Figur 8).
12
VFI-Rapport 12/2011
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
-10
-10
-20
-20
-30
-30
Dato
Ny laks opp
Ny laks ned
Vinterstøing ned
Vannføring
Figur 7. Utvandring av vinterstøing og oppvandring av ny villaks i lakselva i 2010.
1000
900
800
Antall laks (N)
700
600
500
400
300
200
100
0
2008
2009
2010
År
Villaks
Oppdrettslaks
Figur 8. Antall oppvandrende vill- og oppdrettslaks i Lakselva i årene 2008 til 2010..
13
Strømbrudd
Vannføring (m³/s)
Antall laks (N)
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
100
Kumulativ oppvandring (%)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
2008
2009
2010
Figur 9. Kumulativ oppvandring av villaks i Lakselva i årene 2008 til 2010.
3.1.3 Kjønnsfordeling og kroppslengde
Laksens kroppslengde varierte mellom 45 og 110 cm i Lakselva i 2010. Andelen små-,
mellom- og storlaks ble beregnet med bakgrunn i estimert kroppslengde fra videobildene og
morfologiske trekk. I 2010 var disse andelene henholdsvis 72,0 %, 23,9 % og 4,1 % for små-,
mellom-, og storlaks (Tabell 2). Dette er omtrent samme fordelingen av sjøalder som ble
registrert i 2008 og 2009 (Tabell 2). Andel bestemt som hunnlaks, var lavere i alle
aldersgrupper av laks i 2010 enn i 2008 og 2009 (Tabell 3).
Tabell 2. Fordeling av små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 2008 til 2010.
År
2008
2009
2010
Gjennomsnitt
Smålaks
76 %
80 %
72 %
76,0 %
Mellomlaks
21 %
15 %
24 %
20,0 %
14
Storlaks
3%
5%
4%
4,0 %
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Tabell 3. Fordeling av hunnlaks for små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 2008 til 2010.
År
2008
2009
2010
Gjennomsnitt
Smålaks
51 %
33 %
31 %
38,3 %
Mellomlaks
89 %
67 %
50 %
68,7 %
Storlaks
66 %
71 %
48 %
61,7 %
3.1.4 Sjøoverlevelse
Fra smoltutvandringen i 2008 har det returnert både smålaks, mellomlaks og storlaks til
Lakselva. Fra smoltutvandringen i 2009 har det returnert både små og mellomlaks mens fra
smoltutvandringen i 2010 er det returnert smålaks i 2011. Det foreligger foreløpig ikke tall fra
oppvandringen i 2011, så det er kun mulig å beregne foreløpige sjøoverlevelsestall for småog mellomlaks fra smoltutvandringen i 2008 og for smålaks som stammer fra
smoltutvandringen i 2009. Det var en betydelig økning i sjøoverlevelse fra smolt til smålaks
for smolt som vandret ut i 2009 i forhold til 2008 med 3,1 mot 12,0 % (Tabell 4).
Tabell 4. Sjøoverlevelse for laks som vandret ut som smolt fra Lakselva i 2008 og 2009.
Smoltår
2008
2009
2010
Laksesmolt (N)
10241
6160
7286
Smålaks (N)
317 (3,1 %)
739 (12,0 %)
Mellomlaks (N)
241 (2,4 %)
Storlaks (N)
Totalt (N)
558 (5,4 %)
739 (12,0 %)
3.1.5 Fangst og beskatningsrater
Fangstene av laks i Lakselva på Senja har gått ned de siste seks årene (Figur 10). Andel
smålaks i fangstene var i denne perioden lavest i 2008, men har ellers ligget på mellom 55
og 93 % de siste årene (Figur 11). Det ble fanget totalt 165 laks i vassdraget i 2010. Det
totale innsiget var på 934 laks. Dette gir en beskatningsrate på 17,7 % (Tabell 5 og Tabell
6). Den beregnede gytebestanden i 2010 var 769 laks. Dette er en kraftig økning fra de to
foregående årene (Tabell 6).
15
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
400
350
Fangst laks (N)
300
250
200
150
100
50
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
År
Figur 10. Total fangst av laks i Lakselva i de siste seks årene.
100 %
90 %
80 %
Frekvens (%)
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
2005
2006
2007
2008
2009
2010
År
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Figur 11. Fordeling av små- mellom- og storlaks i fangstene i Lakselva de siste seks årene.
16
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Tabell 5. Beregning av totalt innsig, gytebestand og beskatningsrater for laks i Lakselva i 2010.
Beregningsgrunnlaget er tall fra videoregistreringen minus fangster. Det er også gjort en beregning av
forventet eggedeponering høsten 2010 og påfølgende smoltprodukjson der det er antatt en
overlevelse fra egg til smolt på 1 %.
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Totalt
Oppdrett
Fangst nedenfor kamera (N)
14
0
0
14
0
Fangst ovenfor kamera (N)
139
12
0
151
0
153
662
676
2,1
21,0
22,6
523
31,0
162
1,9
308,0
446 668
12
221
221
0,0
5,4
5,4
209
50,0
105
3,8
397,1
575 795
0
37
37
0,0
0,0
0,0
37
48,0
18
9,3
165,8
240 352
165
920
934
2,1
16,4
17,7
769
44,0
338
5,0
870,9
1 262 815
12 628
0
13
13
0,0
0
0,0
13
50,0
7
3,0
19,5
30 030
300
Fangst samlet (N)
Videoregistrering (N)
Innsig (N)
Beskatningsrate nedenfor kamera (%)
Beskatningsrate ovenfor kamera (%)
Total beskatningsrate (%)
Gytebestand (N)
Andel hunnlaks (N)
Antall hunnlaks gytebestand (N)
Gjennomsnittsvekt fangst (kg)
Antall kg hunnlaks (kg)
Antall rognkorn (1450 pr kg) (N)
Antatt smoltutvandring 2014-15 (1 %)
Tabell 6. Gytebestand, gjennomsnittsvekt i fangstene og beskatningsrate i Lakselva i årene 2008 til
2010.
År
2008
2009
2010
Beskatningsrate (%)
42,7
29,6
17,7
Gjennomsnittsvekt (kg)
4,2
2,3
2,0
17
Gytebestand
177
281
769
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
3. 2 Sjøørret
I 2010 ble det registrert 6125 sjøørretsmolt og totalt 9 376 individer eldre enn smolt, i
Lakselva. Av de sjøørretene som var eldre enn smolt, ble 6931 individer registrert opp mens
2445 ble registrert ned. Det ble fanget totalt 1089 sjøørret i 2009.
3.2.1 Utvandring
I 2010 ble det registrert totalt 6125 nedvandrende sjøørretsmolt i Lakselva. Disse vandret
hovedsakelig ut i samme periode som laksesmolten fra slutten av juni til midten av juli (Figur
12). Den 4. juli hadde 50 % av all sjøørretsmolt vandret ut (Figur 13). Dette var 16 dager
seinere enn i 2009 og 13 dager seinere enn i 2008 (Figur 13). Utvandringen foregikk
800
50
700
45
40
600
35
500
30
400
25
300
20
15
200
10
100
5
0
0
Dato
Sjøørretsmolt
Vannføring
Figur 12. Utvandring av laksesmolt i forhold til vannføring i Lakselva i 2010.
18
Vannføring (m³/s)
Antall sjøørretsmolt (N)
gjennom hele døgnet (Figur 14).
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Kummulativ utvandring av sjøørretsmolt (%)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
2008
2009
2010
Figur 13. Kumulativ utvandring av sjøørretsmolt i Lakselva i årene 2008 til 2010.
500
450
Antall sjøørretsmolt (N)
400
350
300
250
200
150
100
50
0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time i døgnet
Figur 14. Fordeling av sjøørretsmolt gjennom døgnet under utvandring i Lakselva i 2010.
19
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Utvandringen av sjøørret større enn smolt foregikk hovedsakelig fram til begynnelsen av juli
mens oppvandring foregikk i juni (Figur 15). Alle disse individene har vandret til sjøen en
eller flere ganger før. De kan deles inn i umodne (< 40 cm) og kjønnsmodne (≥ 40 cm)
sjøørret. De umodne kan igjen deles i de som kommer tilbake fra sjøen for første gang og de
som har vært to eller tre runder i sjøen. Blant de kjønnsmodne er det individer som har
vandret opptil 8 ganger til sjøen og kan ha hatt over 5 gytesesonger. Ved betraktning av
oppvandringsdata har vi funnet en periode der vandringsintensiteten avtar og der det gradvis
begynner å bli et netto antall sjøørret pr dag som vandrer opp. I 2010 er vendepunktet
mellom 22. juni og 10. juli avhengig av ørretens kroppsstørrelse. Før denne perioden vandret
det ut 2041 sjøørret < 40 cm og 404 sjøørret ≥ 40 cm.
400
50
300
30
Antall sjøørret (N)
200
100
10
0
-10
-100
-200
-30
-300
-50
-400
-500
-70
Dato
Sjøørret opp
Sjøørret ned
Sjøørret støing
Vannføring
Figur 15. Nedvandring og oppvandring av sjøørret i forhold til vannføring i Lakselva i 2010.
3.2.2 Oppvandring
Etter den 22. juni vandret det opp 5111 sjøørret < 40 cm og 1820 sjøørret ≥ 40 cm. Gruppen
av de største ørretene vandret opp i perioden 23. juli til 10. september. Den 9. juli var 50 %
av sjøørret ≥ 40 cm vandret opp (Figur 16). Sjøørreten < 40 cm vandret opp seinere og 50 %
20
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
av disse hadde vandret opp 5. august (Figur 16). I 2010 vandret det opp 3222 sjøørret ≤ 25
cm etter 7. juli hvorav 50 % hadde vandret opp 5. august. Disse vandret ut som smolt den 4.
juli (50 % utvandring). Dette gir et sjøopphold på ca. 32 dager.
100
Kumulativ oppvandring (%)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
≤ 25
30 - 35
≥ 40
Figur 16. Kumulativ oppvandring av førstegangsvandrende (≤ 25 cm), andre- og tredjegangsvandrende (30 – 35 cm - umodne) og kjønnsmodne sjøørret (≥ 40 cm) i Lakselva i 2010.
3.2.3 Sjøoverlevelse
De minste umodne sjøørretene ≤ 25 cm utgjør 46 % av all sjøørret og 63 % av all umoden
sjøørret (< 40 cm). Dersom alle de 3222 individene ≤ 25 cm vandret ut som smolt i 2010 var
sjøoverlevelsen 52,6 %.
3.2.4 Fangst og beskatningsrater
Fangstene av sjøørret i Lakselva på Senja har gått ned de siste fem årene (Figur 17).
Gjennomsnittsvekta på individer fanget i 2010 var 1,1 kg som er høyere enn de foregående
fem år. Dersom vi forutsetter at sjøørret under 30 cm ikke blir beskattet, ble det fanget 27,5
% av all oppvandrende sjøørret ≥ 30 cm i 2010 (Tabell 7). Beskatningsraten for fangst av
sjøørret med kroppslengde lik eller større enn 30 cm har gått ned i perioden 2008 til 2010
(Tabell 8). Gytebestanden har trolig økt i 2010 i forhold til de to foregående årene (Tabell 8).
21
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Det er ukjent hvor mange av individene med kroppslengde under 40 cm som er
kjønnsmodne. Tallene i Tabell 8 er derfor trolig minimumstall.
3500
Antall sjøørret (N)
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
År
Figur 17. Fangst av sjøørret i Lakselva de siste 5 år.
Tabell 7. Fangst av sjøørret, totalt innsig og beskatningsrate i Lakselva i 2010.
Sjøørret ≥ 30 cm
245
844
1089
3709
3954
6,2
22,8
27,5
Fangst nedenfor kamera (N)
Fangst ovenfor kamera (N)
Fangst samlet (N)
Videoregistrering (N)
Innsig (N)
Beskatningsrate nedenfor kamera (%)
Beskatningsrate ovenfor kamera (%)
Total beskatningsrate (%)
Tabell 8. Beskatningsrate, gjennomsnittsvekt i fangstene og gytebestander av sjøørret i Lakselva i
årene 2008 til 2010.
År
2008
2009
2010
Beskatningsrate (%)
62,2
36,2
27,5
Gjennomsnittsvekt (kg)
0,86
0,93
1,07
22
Gytebestand (≥ 40 cm)
1640
1599
1820
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
3.3 Sjørøye
I 2010 ble det registrert 350 sjørøyesmolt og 174 eldre nedvandrende individer i Lakselva.
Netto antall oppvandrende sjørøye var 472. Det ble fanget totalt to sjørøyer i 2010.
3.3.1 Utvandring
I 2010 ble det registrert totalt 350 nedvandrende sjørøyesmolt i Lakselva. Disse vandret
hovedsakelig i perioden fra 25. juni til 10. juli (Figur 18). Den 4. juli hadde 50 % av all
sjørøyesmolt vandret ned, noe som er 18 dager seinere enn i 2009 og 17 dager seinere enn i
2008 (Figur 19). Nedvandringen foregikk hele døgnet (Figur 20).
Veteranvandrende sjørøye vandret ut tidligere enn smolten. De største individene vandret
100
50
90
45
80
40
70
35
60
30
50
25
40
20
30
15
20
10
10
5
0
0
Dato
Røyesmolt
Vannføring
Figur 18. Utvandring av sjørøyesmolt i forhold til vannføring i Lakselva i 2010.
23
Vannføring (m³/s)
Sjørøyesmolt (N)
tidligere enn de mindre individene (Figur 21).
Kumulativ utvandring av sjørøyesmolt (%)
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
2008
2009
2010
Figur 19. Kumulativ utvandring av sjørøyesmolt i Lakselva i årene 2008 til 2010
50
45
Antall sjørøyesmolt (N)
40
35
30
25
20
15
10
5
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time i døgnet
Figur 20. Nedvandring av sjørøyesmolt gjennom døgnet i Lakselva i 2010.
24
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Kumulativ utvandring av sjørøye (%)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
Sjørøye ≤ 25
Sjørøye 30 - 35
Sjørøye ≥ 40
Figur 21. Kumulativ utvandring av tre størrelsesgrupper av veteranvandrere av sjørøye i Lakselva i
2010.
3.3.2 Oppvandring
Det ble registrert 472 netto oppvandrende sjørøyer i Lakselva i 2010. Oppvandring av
veteranvandrere var tidligst for de store individene og seinest for de små (Figur 22). De
oppvandrende sjørøyene i den minste gruppen var trolig individer som vandret ut som smolt
rundt 16. juni (Figur 23). Veksten i sjøen gjør at individer som vandrer ut i en gruppe,
kommer opp i en størrelsesgruppe høyere. Førstegangsvandrerne kom tilbake 20. august
(50 % oppvandring), mens individer fra 30 til 35 cm og ≥ 40 cm tilsvarende vandret opp 17.
juli og 12. juli (Figur 23). Sjøoppholdet for førstegangsvandrere var ca. 46 dager. For
størrelsesgruppen av veteranvandrer med kroppslengde over 25 cm var sjøoppholdet ca. 19
til 22 dager, men på grunn av strømbruddet i videosystemet mellom 9. og 16. juni var
utvandringstidspunkt trolig registrert for kort.
25
VFI-Rapport 12/2011
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
-10
-10
-20
-20
-30
-30
Vannføring (m³/s)
Sjørøye (N)
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
Dato
Sjørøye opp
Sjørøye ned
Sjørøye støing
Vannføring
Figur 22. Ned og oppvandring av veteranvandrere av sjørøye i forhold til vannføring i Lakselva i 2010.
100
90
80
Sjørøye (N)
70
60
50
40
30
20
10
0
Dato
Sjørøye ≤ 25
Sjørøye 30 - 35
Sjørøye ≥ 40
Figur 23. Kumulativ oppvandring av ulike størrelsesgrupper av sjørøye i Lakselva i 2010.
26
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
3.3.3 Sjøoverlevelse
Av 350 utvandrende sjørøyesmolt kom 96 tilbake som 20 – 25 cm store individer. Dette gir
en sjøoverlevelse på 27,4 %.
3.3.4 Fangst og beskatningsrater
Fangstene av sjørøye i Lakselva på Senja har gått ned de siste seks årene (Figur 24).
Gjennomsnittsvekta på individer fanget i 2010 var 0,5 kg. Gjennomsnittsvekta de siste fire år
har variert fra 0,7 til 0,8 kg. Dersom vi forutsetter at sjørøye under 30 cm ikke blir beskattet
ble det fanget 0,5 % av all oppvandrende sjørøye > 30 cm i 2009 (Tabell 9). Dersom all fisk
lik eller større enn 35 cm er kjønnsmodne, var gytebestanden av sjørøye på 255 individer.
250
Antall Sjørøye (N)
200
150
100
50
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
År
Figur 24. Fangst av sjørøye i Lakselva de iste fem årene.
.
Tabell 9. Fangst, innsig, og beskatningsrater for sjørøye i Lakselva i 2009.
Sjørøye
0
2
2
401
401
0
0,5
0,5
Fangst nedenfor kamera (N)
Fangst ovenfor kamera (N)
Fangst samlet (N)
Videoregistrering (N)
Innsig (N)
Beskatningsrate nedenfor kamera (%)
Beskatningsrate ovenfor kamera (%)
Total beskatningsrate (%)
27
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
Tabell 10. Beskatningsrate, gjennomsnittsvekt i fangstene og gytebestand av sjørøye i Lakselva i
årene i 2008 til 2010.
År
2008
2009
2010
Beskatningsrate (%)
13,6
6
0,5
Gjennomsnittsvekt (kg)
0,73
0,71
0,50
28
Gytebestand
231
266
255
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
4. Diskusjon
I 2010 ble videosystemet i Lakselva på Senja startet opp 5. juni og stanset i oktober. I denne
perioden var det driftsavbrudd i perioden 9. til 16. juni. I disse åtte dagene hadde
oppvandring av voksen laks startet, men oppgangen av laks like før og etter denne perioden
var liten, med ett individ den 7. juni og fire den 17. juni. I 2009 var netto oppvandring de
samme datoene tre laks, mens i 2008 var oppvandringen syv laks. Det er derfor lite
sannsynlig at det har vandret mer enn 10 – 20 laks i perioden med strømbrudd i 2010. Det
var imidlertid trolig en betydelig utvandring av vinterstøing av alle tre arter i de åtte dagene.
Særlig gjelder dette individer større enn smolt. Smoltutvandringen var svært sein i 2010 og
det er ingen tegn på at det har vandret smolt i perioden med driftsavbrudd.
Totalt ble snaut 27 000 vandrende fisk avbildet i Lakselva i 2010. Dette er omtrent det
samme som i 2008 og 2009 med henholdsvis 25 000 og 26 000 individer. Fiskevandringene
foregår både ned og opp og fisken varierer i størrelse fra 12 til 100 cm. Det skal registreres i
alt 16 forskjellige typer fisk og for at overvåkingen skal gi verdifull biologisk informasjon til
bruk i forvaltningen av vassdraget, er det viktig at de ulike fisketypene registreres tilstrekkelig
nøyaktig. Arstbestemmelse av smolt av de tre artene sjørøye, sjøørret og laks er vanskelig å
gjøre helt nøyaktig. De tre artene vandrer i blandede stimer og noen individer passerer
kameraene i skyggen av andre individer. Likevel mener vi at det ikke gjøres store feil i
artsbestemmelsen. Det er likevel viktig å øke kunnskapen om morfologiske forskjeller og
forbedre bildekvalitet slik at tallene kan bli enda nøyaktigere. Også når det gjelder umoden
sjøørret og sjørøye kan det være vanskelig å skille artene når de går i samlede stimer.
Størrelsesvurderingen som er gjort i dette prosjektet, må heller ikke oppfattes som helt
nøyaktig men snarer som et verktøy for inndeling av aldersgrupper av fisk.
På tross av økt nøyaktighet i registreringene i 2010, er det klart at det vandret betydelig flere
villaks opp i vassdraget i 2010 enn i de to foregående årene. Fangstraten er redusert fra 42,7
til 17,7 % og gytebestanden har økt fra 177 individer i 2008 til 769 individer i 2010. Andel
oppdrettslaks i 2010 er den laveste som er registrert i årene 2008 til 2010. Sjøoverlevelsen
fra laksesmolt til ensjøvinter er kun mulig å beregne for to år. Det har vært en kraftig økning i
overlevelse fra 3,1 % fra smoltutvandringen i 2008 til 12 % for smoltutvandringen i 2010. En
større gytebestand av laks i 2010 kan derfor først og fremst forklares med økt sjøoverlevelse.
For sjøørret er bestandssituasjonen stabil. Det er ikke gjort noen detaljert undersøkelse av
ved hvilken kroppsstørrelse sjøørreten kjønnsmodnes i vassdraget. Det er derfor ikke mulig å
beregne nøyaktig hvor mange nye kjønnsmodne individer som ble “tilført” bestanden i 2010
29
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
(eller i 2008 og 2009). Det ble derimot ikke registrert mer enn ca. 1900 individer i
størrelsesklassen mellom 30 og 40 cm og siden det ikke er sannsynlig at alle disse blir
kjønnsmodne, er antall nye kjønnsmodne individer trolig lavere enn 1990 i 2010. Antall nye
individer som returnerer fra sjøen som førstgangsvandrere, var 3222 i Lakselva i 2010. For å
få et nøyaktigere mål på bærekraftig beskatning, må en vite noe om tetthetsavhengig
dødelighet for umodne veteranvandrere og kroppsstørrelse ved kjønnsmodning relatert til
kjønn. Det er trolig ikke bærekraftig å ta ut flere enn ca. 1500 individer i Lakselva hvert år,
men med mer kunnskap om livshistorie-parameterne vil si det være mulig å si noe om et
bærekraftig beskatningsnivå.
Sjørøyebestanden i Lakselva har blitt kraftig redusert de siste 20 årene. I årene 2008 til 2010
har innsiget av sjørøye gått ned, mens gytebestanden har vært stabil på rundt 250 individer
fordi beskatningen har blitt kraftig redusert. Sjøoverlevelsen for førstegangsvandrende
sjørøye økte i 2010 slik den også gjorde for laks og sjøørret. Fangster på over 1000 individer
av sjørøye på 80-tallet viser at bestanden har vært svært mye større tidligere enn den er nå.
Hva som er årsaken til nedgangen er foreløpig ukjent, men en videre beskatning av
bestanden i dagens situasjon er trolig ikke bærekraftig. Individene i sjørøyebestanden har
mer synkronisert vandring enn laks og sjøørret. Det kan være at dette er en tilpasning som
gir økt overlevelse for bestanden under ett, selv om den evolusjonære drivkraften er på
individnivå. Når bestanden nå har kommet ned på et lavt nivå, blir den mer sårbar.
30
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
5 Konklusjon
Å følge alle individer i bestandene av laks, sjøørret og sjørøye under ned og oppvandring i
Lakselva er en svært omfattende oppgave. Overvåkingen i 2008 til 2010 viser likevel at det
er mulig å gjøre dette tilstrekkelig nøyaktig for å kunne gi anbefalinger om beskatningsnivå
og peke på viktige produksjonsfaktorer. Det ser nå ut til at økt sjøoverlevelse gir en økning i
gytebestandene av laks og sjøørret, mens for sjørøye er situasjonen kritisk.
31
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010
VFI-Rapport 12/2011
6 Litteratur
Davidsen, J., M.-A. Svenning, P. Orell, N. Yoccoz, J. B. Dempson, E. Niemela, A.
Klemetsen, A. Lamberg & J. Erkinaro. 2005. Spatial and temporal migration of wild
Atlantic salmon smolts determined from a video camera array in the sub-Arctic River
Tana. Fisheries Research 74:210-222.
Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A. J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E.
Sloreid, J. V. Arnekleiv, S. J. Saltveit, H. Sægrov & S. M. Sættem. 2007.
Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226:78 s.
Lamberg, A. 2004. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og aure i
Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2004. LBMS-rapport.:29s.
Lamberg, A. 2005. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og aure i
Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2005. LBMS-rapport.:21s.
Lamberg, A. 2006. Videoregistrering av vandrende laksefisk i Aurlandselva i Sogn og
Fjordane i 2005. LBMS-rapport:24s.
Lamberg, A. 2009. Ledegjerde og videoovervåking. Test av en metode for å redusere
tverrsnittet av elver. NNO-rapport 5/2009:25s.
Lamberg, A., P. Fiske & N. A. Hvidsten. 2001. Forsøk med videoregistrering av anadrom fisk
i elv. NINA Oppdragsmelding 715:1-26.
Lamberg, A., M. Osmundsvåg & H. Wibe. 2008. Videoovervåking av laks og sjøørret i Surna
i 2007. NNO-rapport 2/2008:15s.
Lamberg, A. & R. Strand. 2006. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og
aure i Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2006. LBMS-rapport
1/2006:32s.
Lamberg, A. & R. Strand. 2007a. Videoovervåking av gytevandring i Vassbygdvatnet ned
Aurlandselva høsten 2006. LBMS-rapport 3/2007:9s.
Lamberg, A. & R. Strand. 2007b. Videoovervåking av smoltutvandring i Langvatnet og
oppvandring av gytefisk i Prestelva i Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og
Romsdal i 2007. VFI-rapport:16s.
Lamberg, A. & R. Strand. 2008. Videoovervåking av luke i dammen ved utløpet av
Langvatnet i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2008. Vilt og fiskeinforapport:12s.
Lamberg, A., H. Wibe & M. Osmundsvåg. 2007a. Videoregistrering av laksefisk i Vangen
kraftverkstunnel i Sogn og Fjordane i 2007. NNO-rapport 06-2007:10pp.
Lamberg, A., H. Wibe & M. Osmundsvåg. 2007b. Videoregistrering av vandrende laksefisk i
Aurlandselva i Sogn og Fjordane i 2006. NNO-rapport 4/2007:19s.
Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand & S. Bjørnbet. 2009. Videoovervåking av laks,
sjøørret og sjørøye i Lakselva, Senja i 2008. NNO-rapport:35pp.
Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand, S. Bjørnbet, V. Gjertsen & C. Bruseth. 2010.
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2009. VFI-rapport
11/2010. 32s.
32