Transcript Miljørapport 2012 - E

Energi
Miljørapport
2012
2
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Innhold
Innhold
03
04
Virksomhetens
miljøpåvirkning
10
Miljøindikatorer
12
CO2
-regnskap
22
Mål for miljøarbeidet
22
Øvrig miljøsamarbeid
Innledning
06
14
Miljøtilsyn og
tillatelser
Landskaps- og
biotopforbedrende
tiltak
08
Ny
kraft
20
Antall miljøavvik per år
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Innledning
3
Innledning
E-CO har i 2012 videreført arbeidet med å forbedre selskapets
rutiner for miljørapportering. Det rapporteres på et definert sett av
indikatorer som dekker status for de viktigste miljøaspektene ved
E-COs aktiviteter. Rapporteringen inkluderer utslipp fra flyreiser,
helikoptertransport, forbruk av energi til lys og varme i bygninger
og anlegg, i tillegg til drivstofforbruk for egne og entreprenørers
kjøretøy. Det rapporteres også om utslipp av isolasjonsgassen
svovelheksafluorid (SF6), som er en svært aggressiv klimagass.
E-COs miljørapport inneholder data fra E-COs heleide selskaper,
men ikke fra selskap der E-CO har eierandeler og som drives av
andre. Rapporten for 2012 dekker selskapene E-CO Energi Holding AS,
E-CO Energi AS og Oslo Lysverker AS. E-CO Energi Holding AS er
et rent holdingselskap uten virksomhet som påvirker miljøet.
Kontaktperson
For mer informasjon om E-COs påvirkning
av miljøet, ta kontakt med
Bjørn Otto Dønnum, [email protected], fagsjef miljø.
E-CO Energis virksomhet omfatter produksjonsanlegg og
reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Oslo
Lysverkers aktivitet er i denne sammenheng begrenset til drift og
vedlikehold av Hammeren kraftstasjon i Oslo. Selskapene omtales
under samlet som E-CO der ikke annet er angitt.
Det anbefales i Norsk Standard 9440 retningslinjer for miljørapportering at man relaterer tall i forhold til produksjonsvolumet. Vannkraft er et produkt som avviker fra typisk produksjon ved
at produksjonsvolumet gjennom året langt på vei styres av nedbør og tilsig. I tillegg vil produksjonen være lavere når det utføres
vedlikeholdsaktiviteter som medfører større miljøbelastninger.
Det er derfor valgt å rapportere med de tallene som samles inn uten
å relatere dette til produksjonsvolum for året.
4
Turlidfossen
i Aurland.
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Virksomhetens miljøpåvirkning
Virksomhetens
miljøpåvirkning
Til tross for at vannkraft er fornybar energi, påvirker bygging, drift
og vedlikehold av vannkraftanlegg miljøet. Virkningene er i hovedsak
lokale, knyttet til fysiske inngrep i naturen og påvirkning av biologisk
mangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur.
Foto: Arne Veum.
E-COs visjon er å være en ledende vannkraftprodusent - kompetent
og skapende. Ved å være en ledende vannkraftprodusent vil selskapet
også være en viktig bidragsyter til et bedre miljø. 100 prosent av
produksjonen i 2012 var fornybar energi som er tilnærmet fri for
utslipp av klimagasser. På den måten skaper E-CO verdier lokalt,
regionalt, nasjonalt og bidrar til lavere klimagassutslipp, som har
en positiv effekt globalt.
5
6
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Miljøtilsyn og tillatelser
Miljøtilsyn og tillatelser
E-CO ENERGI
E-CO Energi har produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland,
Hallingdal og indre Østfold. Disse anleggene er bygget i perioden
fra 1920 til 2008. Rammene for arbeidene er i første rekke gitt i
konsesjonene. Kravene til landskapsmessig tilpassing og miljø er
skjerpet i stor grad fra den første tillatelsen ble gitt, til det som i
dag blir oppfattet som gode løsninger. Mest påtakelig er dette
for Holsreguleringen og Hemsilreguleringen i Hallingdal. For
Solbergfoss kraftanlegg i Askim er ikke dette forholdet så tydelig
på grunn av en omfattende rydding i forbindelse med bygging av ny
kraftstasjon fra 1982. Aurlandsanleggene framstår som moderne
anlegg med god miljøtilpassing. Tessereguleringen ble revidert i
2011, stort sett i tråd med prinsippene i Vinstra-revisjonen i 2008.
Status for E-COs konsesjoner er at Hol-reguleringen ennå ikke er
revidert, mens NVE besluttet å åpne Hemsil-reguleringen i oktober
2011. Uste-Nes kan åpnes i 2012 og Aurland i 2019.
Etter innføringen av natur- og miljøtilsyn er det utarbeidet sjekklister knyttet til damtilsynet for å registrere avvik i anleggene.
Dette arbeidet er videreført i 2012 etter oppsatt plan.
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Miljøtilsyn og tillatelser
TILSYN MED ANLEGGENE
Det er innført kontrollpunkter som omfatter miljøforhold på alle
E-COs vassdragsanlegg. Dette medfører at selskapet vil ha en bedre
mulighet for å oppdage uønskede forhold. Arbeidet med å forbedre
systemene vil fortsette slik at det både gjennomføres enklere
kontroller årlig og en mer grundig gjennomgang med fem-seks års
mellomrom.
tidlig, og vannstanden holdt seg høy hele høsten. Det har ikke vært
noen brudd på kravene til vannstand i magasinene i løpet av 2012.
MAGASINFYLLING OG MINSTEVANNFØRING
Magasinnivåene lå relativt høyt ved inngangen til 2012, og det var mye
snø lagret i fjellet som ga stort tilsig utover våren og forsommeren.
Med mye regn i løpet av sommeren ble magasinene fylt opp relativt
7
STØY
E-CO eier industrianlegg som er underlagt offentlige regler om støy.
I Veileder T-1442 fra Klima- og forurensningsdirektoratet opereres
det med støygrenser i ulike soner rundt anleggene. For tekniske
installasjoner i kraftanleggene gjelder NS 8175. Oppgradering av
Hol 1 kraftstasjon førte til økt støy i nærområdet til stasjonen. E-CO
isolerte deler av kraftgata som forsyner de to aggregatene med
støyproblemer, og målinger av støy i desember 2012 ligger under
grenseverdien i T-1442.
Bruddtjern, ny innsjø bygget i forbindelse med
rehabiliteringen av Stolsvassdammen.
8
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Ny kraft
Ny kraft
Nye kraftverk virker ikke inn på naturen i samme grad som tidligere
tiders anlegg. I dag har bevaring av natur og miljø høy prioritet.
E-CO tilfører ny kraft ved å bygge nye kraftverk, oppgradere
eksisterende kraftverk og delta i utbyggingen av småkraftverk.
I Hallingdal er Hol 1 Stolsvatn (80 GWh) og Hemsil 3 (90 GWh) kraftverk konsekvensutredet i løpet av 2012. Det planlegges å oversende
konsesjonssøknad for begge prosjektene vinteren 2013. Småkraftverket Hallifossen (12 GWh) ble konsesjonssøkt i 2012.
For tiden er E-CO involvert i vannkraftprosjekter som samlet,
dersom de blir realisert, vil gi over to TWh ny, utslippsfri kraft.
En oversikt over E-COs prosjekter som bidrar til ny kraft inn i kraftmarkedet finnes på www.e-co.no/nykraft.
E-CO er også involvert i en rekke prosjekter gjennom deleide
selskaper. Opplandskraft DA er i ferd med å ferdigstille en ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk. E-CO er største eier i Opplandskraft DA
med en eierandel på 40 prosent. Nye Rendalen kraftverk blir et av
Østlandets største vannkraftverk med en årlig produksjon på ca
750 GWh. Den nye kraftstasjonen vil være i drift i løpet av våren
2013. Sammen med EB utvider E-CO Embretsfoss kraftstasjon i
Modum kommune. Det nye kraftverket Embretsfoss 4 vil sammen
med Embretsfoss 3 produsere i alt 330 GWh i året. EB og E-CO
eier hver 50 prosent av selskapet. Planarbeidet med utbyggingene
av kraftverk Tolga (160 GWh), Rosten (180 GWh) og Nedre Otta
(350 GWh) har fortsatt i 2012. Gjennom småkraftselskapet Norsk
Grønnkraft (25 prosent eierandel) er det også flere utbyggingsprosjekter.
Av miljøhensyn er det gunstig å gjøre oppgraderinger og utvidelser
(O/U) på eksisterende anlegg for å øke produksjon uten nye omfattende inngrep. E-CO har i 2012 oppgradert det siste av fire
aggregater i kraftstasjonen Hol 1. Alle fire turbinhjul og deler av
generatorene er skiftet ut. Effekten økes for alle de fire aggregatene,
og produksjonen øker med til sammen 20 GWh. Økt slukeevne gjør
E-CO bedre i stand til å utnytte ekstra vannmengder ved flomsituasjoner. E-CO planlegger også å øke slukeevnen og dermed
redusere flomtapet i Brekkefoss kraftstasjon. Utvidelsen medfører
at den årlige kraftproduksjonen øker med ca 6 GWh.
OED ga i 2012 konsesjon til bygging av Mork kraftverk i Erdalen
i Lærdal. Kraftverket som E-CO bygger sammen med lokale
grunneiere, vil få en kraftproduksjon på ca 90 GWh.
9
Arbeid med oppgradering av en av
turbinene i Solbergfoss 1 kraftstasjon.
10
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Miljøindikatorer
Miljøindikatorer
Utslipp av SF6 har økt så vidt i forhold til foregående år, og er for
2012 på 7,3 kg. Det har i 2012 ikke vært noen akutte utslipp av
isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF6). Utslipp er knyttet til
normal drift, og tap ved bytte av komponenter. Skifte av komponenter
og et bedre registreringssystem vil på sikt kunne redusere
lekkasjene. Utslippene av SF6 har på landsbasis ligget på omkring
10 000 kg de senere år.1
Det er for øvrig ikke registrert avvik for utslipp av forurensende
stoffer til jord, vann eller luft som følge av E-COs virksomhet.
UTSLIPP
Forbruk av drivstoff
Forbruk av drivstoff inkluderer drivstoff til biltransport hos E-CO,
til biltransport og maskiner hos Oslo Lysverker, samt fra eksterne
entreprenørfirmaer som utfører vedlikehold etc. Forbruket av drivstoff i 2012 var på 167 465 liter. Drivstofforbruket tilsvarer 441,9 tonn
CO2-ekvivalenter. Reduksjonen fra 2011 er på ca 2000 liter, og
årsaken er mindre intern transport. Videokonferanseutstyret bidrar
til reduksjonen, men ikke med like stor effekt som fra 2010 til 2011.
Avfall
E-COs hovedkontor i Oslo og Oslo Lysverker med Hammeren kraftstasjon har normal innsamling av husholdningsavfall. Mengden
husholdningsavfall registreres ikke. Tallene for avfall (utenom levert
husholdningsavfall) for E-CO sine anlegg i Solbergfoss, Hallingdal
og Aurland presenteres i tabellen på neste side.
1
2
Avfallsmengdene som genereres er i stor grad avhengig av
vedlikeholdsaktiviteten på anleggene. Alt avfall behandles forskriftsmessig og det arbeides kontinuerlig med å redusere mengden avfall
og øke andelen som går til gjenvinning. En stor andel av restavfallet
er metaller som leveres til resirkulering.
Restavfallsmengden i 2012 er betydelig lavere enn i 2011. Årsaken til at mengden restavfall har gått ned er at ombygging- og
vedlikeholdsprosjekter blant annet i Hol 1 og i Solbergfoss er i ferd
med å avsluttes.
Tallene i tabellen for oljeprodukter er olje som er samlet opp i
oljeavskillere på verksted, motorolje som er sendt til behandling
eller olje fra turbinlagre. E-CO holder de ulike oljeproduktene klart
adskilt. Dette gjør at vi kan levere rene produkter. Selv om oljeproduktene er ferdig utnyttet til kraftproduksjon kan de gjenbrukes
av andre som ikke har like høye krav til oljens kvalitet.
Med farlige stoffer deklarert menes stoffer som er samlet opp og
går til behandling hos avfallsselskap. Det jobbes kontinuerlig med å
redusere bruken og å gå over til mindre skadelige alternativer. 2012
var et normalt år vedrørende deklarerte farlige stoffer.
www.miljostatus.no
Kilde for omregning fra drivstofforbruk til CO2-utslipp: http://www.grip.no/Klima/Klimakalkulator.xls
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Miljøindikatorer
2012
Drivstofforbruk
2011
11
2010
2009
2008
2007
Liter
CO2utslipp
Liter
CO2utslipp
Liter
CO2utslipp
Liter
CO2utslipp
Liter
CO2utslipp
Liter
CO2utslipp
167 465
441,9
169 167
446,8
182 075
480
382 730
1 009
376 235
992
115 420
295
Restavfall, bygningsmaterialer, metall
2012
2011
2010
2009
2008
2007
Kg
Kg
Kg
Kg
Kg
Kg
339 210
556 039
462 250
655 557
158 870
199 995
Farlig avfall, EE avfall, impregnert virke, asbestholdig materiale,
motorer
34 330
6 453
7 684
2 022
9 770
15 280
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
Liter
Liter
Liter
Liter
Liter
Liter
Liter
Oljeprodukter, levert
7012
15530
24664
6872
13472
2554
13300
Farlige stoffer deklarert
2577
578,5
4048
3527
2635
1679
1117
12
E-CO Energi // Miljørapport 2012
CO2-regnskap
CO2-regnskap
Årsproduksjonen var i 2012 på 10,8 TWh, inkludert andel av
produksjonen i selskaper der E-CO er deleier, som Oppland Energi,
Embretsfosskraftverkene og Norsk Grønnkraft.
Dersom en regner med at E-COs kraftproduksjon erstatter kraft
som ellers ville blitt produsert fra andre aktører i det nord-europeiske
kraftmarkedet, blant annet fra fossile kilder, vil E-COs vannkraftproduksjon i 2012 gi et positivt CO2-bidrag på 5,7 millioner tonn CO23.
Det tilsvarer de årlige utslippene til ca to millioner biler.
Konsernets CO2-utslipp er hovedsakelig knyttet til utslipp av
isolasjonsgassen SF6, flyreiser, helikopterbruk, elektrisitetsforbruk
samt drivstoff til biler og maskiner.
I 2012 tilsvarte E-COs klimagassutslipp ca. 797 tonn CO2-ekvivalenter,
mot 920 året før. Reduksjonen er knyttet til redusert el-forbruk til
lys og varme, samt en mer nøyaktig metode for innsamling av data
knyttet til forbruk.
3
SINTEF-rapport TRA 6583, Reduserte CO2-utslipp som følge av fornybar kraftproduksjon i
Norge, november 2007. Energi Norge, publ. nr. 256–2007.
Utslippskilde
Isolasjonsgassen SF6
Tonn CO2-ekvivalenter
174,5
Flyreiser
26,3
Helikopterbruk
21,6
Elektrisitetsforbruk
133,1
Drivstoff til biler og maskiner
441,9
Totalt
797,4
13
En av E-COs kilder til CO2-utslipp er helikoptertransport til avsidesliggende anlegg.
14
Det ble gjennomført to runder med
gytefisktellinger i 2012 i Aurlandselva.
Her telles det fisk ved Vassbrekka.
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Landskaps- og biotopforbedrende tiltak
15
Miljø- og landskapstiltak
TERSKLER OG BIOTOPJUSTERENDE TILTAK
I Aurland er gytefeltene utvidet, og nye kommet til slik at det nå
er ca 1 % av elvearealet som har gunstige gyteforhold; opp fra
0,2%. I tillegg til utlegging av mer gytegrus, er innløp og terskler
i to sideløp (ved Klekkeriet og i Tokvamsbekken) modifisert for å
gi bedre kvalitet på oppveksthabitat for sjøørret- og lakseyngel.
Tiltaksplan for fysiske tiltak skal ferdigstilles våren 2013 og vil
sammen med målrettet FoU-innsats gi enda bedre forutsetninger
for levedyktige bestander av sjøørret og laks i vassdraget.
Biotopjusteringstiltakene som er gjort i Urunda og ved Djupedal i
Holsreguleringen, og i nedre Hemsil, virker etter hensikten.
Utredningene som er gjort i forbindelse med konsesjonssøknadene
for prosjektene Hemsil 3 og Hol 1 Stolsvatn, viser økt rekruttering
av ørret, men også bedre forhold for større fisk på de undersøkte
strekningene.
ANDRE VASSDRAGSANLEGG
«Bruddtjern» som ble etablert i forbindelse med bygging av ny
Stolsvassdam er gjenstand for et FoU-prosjekt som skal se på
etablering av biologisk mangfold i og rundt tjernet. Resultatene så
langt er positive. Noe vegetasjon er etablert langs kantene av
tjernet, og evalueringen viser at både fisk og bunndyr har tatt tjernet
og bekken i bruk.
Ombyggingen av inntaket ved Greinefoss i Holsregulering ble
gjennomført uten hendelser som påvirker naturmiljøet. Inntaksbassenget ble tømt for masse, og denne massen er deponert på den
eksisterende tippen ved Urunda.
I Rukkedøla har E-CO bidratt med midler inn i et flomsikrings- og
parkanlegg i Nes sentrum. Det er blant annet bygget en fisketrapp
som sikrer at ørret på vei opp fra Hallingdalselva kan vandre helt
opp til det naturlige vandringshinderet ca 1 km oppstrøms Nes
sentrum.
FISK I REGULERTE MAGASIN
E-CO har som mål å kultivere regulerte magasin slik at en ut fra
forutsettingene kan oppnå en rimelig avkastning og sikring av fiskebestanden. Konsernet har pålagte utsettinger i 33 større og mindre
magasin inkludert indirekte regulerte vann i Hallingdal og Aurland.
Utsettingene er ment som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering og vekst på grunn av regulering. I alt utgjør påleggene i
Hallingdal 33 000 ensomrig, 115 600 ettårig, 3 400 tosomrig og 4 500
treårig ørret per 2009. I Aurland er pålegget 34 900 ensomrig ørret.
Samlede kostnader var ca. 3,4 millioner kroner mot 3,3 millioner
kroner i 2011.
All fisk skal være av lokal stamme og blir for Hallingdal sin del
produsert hos Hallingfisk AS i Hovet. I Aurland blir fisken produsert
lokalt hos AL Setjefisk. All fisk som produseres ved de to anleggene
er basert på lokal stamfisk hentet inn i magasiner eller bekker og
elver i E-COs regulerte vassdrag.
Dette fordrer et kontinuerlig oppfølgingsprogram gjennom fiskeribiologiske undersøkelser som skjer i nært samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Buskerud og Sogn og Fjordane, og grunneierinteresser. Det er laget et program som i gjennomsnitt gjør at
alle magasin blir prøvefisket ca. hvert tiende år. Endringer i pålegg
på innlandsfisk blir i dag fremmet av Fylkesmannen som har fått
delegert myndighet. I 2012 ble utsettingspålegget for Stolsmagasinet
og Ustevatn endret. Endringene gir mer fleksibilitet i forhold til
størrelse og antall fisk.
I Hallingdal organiserer E-CO prøvefisket selv gjennom innleide
fiskefaglige selskaper. I 2012 ble Strandevatn i Holsreguleringen
undersøkt. I Aurland ble det i regi av «Regulantprosjektet i Sogn og
Fjordane» gjennomført kartlegging i Nyhellervatn, Vesterdalstjern,
Viddalsmagasinet, Kreklevatn, Katlamagasinet, Nedre Mellomvatn
og Svartavatn. Regulantprosjektet styres av Fylkesmannen i Sogn
og Fjordane og er et samarbeidsprosjekt mellom ulike vannkraftprodusenter og forvaltningen i Sogn og Fjordane.
16
E-CO Energi // Miljørapport 2012
STATUS FISK
Hallingdal
Undersøkelsene som gjennomføres brukes blant annet for å vurdere
de ulike utsettingspåleggene som er hjemlet i konsesjonene.
Rapporten for Rødungen Sør, som er en del av Uste-Nes reguleringen,
viser at ørretbestanden er relativt mager, med lav tilvekst og liten
eller ingen egenrekruttering. For sik og røye, som også finnes i
magasinet, er tilstanden noe bedre. Utsettingspålegget er på 15 000
1-årige ørretunger. Fylkesmannen har så langt ikke kommet med
noen vurdering av utsettingspålegget.
Foto: Arne Veum.
Aurland
På bakgrunn av foreløpige tall fra undersøkelsen i 2012, tall fra
tidligere undersøkelser og henvendelser fra sportsfiskere, har E-CO
tatt kontakt med Fylkesmannen for å diskutere utsettingsvolumene
i enkelte magasiner. Magasinene i Aurland er for det meste
høyfjellsmagasiner, som fra naturens side har vært relativt
næringsfattige, og flere steder bør utsettingsvolumet reduseres.
Det er planlagt møte med fylkesmannen så snart resultatene fra
2012 er ferdig rapportert.
Landskaps- og biotopforbedrende tiltak
LAKS OG SJØAURE
I 2012 ble det gjennomført to runder med gytefisktellinger. Bakgrunnen for dette var mistanken om at det står mye fisk (spesielt laks) i
Vassbygdvannet som man ikke klarer å telle i oktober. Andre runde
ble gjennomført i november. Konklusjonen fra den runden er at det
sannsynligvis står en del fisk i Vassbygdvannet, men ikke så mye
fisk at det gir utslag på tellingene. Ved utløpet av Vassbygdelva sto
det ved tellingen i november en stor stim (>100 fisk) med sjøørret
og laks; fisk som ikke ble fanget opp ved tellingen i elvene. Tellingen
som ble gjennomført av UNI-Miljø i oktober 2012 viser en forbedring
av antall sjøørret, og en liten nedgang for laks, men betydelig bedre
enn i 2009 og 2010. Antallet tilbakevandrende laks er fremdeles lavt
og viser at overlevelsen i sjøfasen fremdeles er et problem.
Yngelregistreringene, som er en del av overvåkningen i Aurlandsvassdraget, gjennomføres i regi av NINA og samkjøres med innsatsen
som gjøres i ENVIDORR-prosjektet4. Ifølge forskerne i NINA er yngeltettheten av laks og sjøørret som forventet, og det er en økning i
tilknytning til gytefeltene som ble lagt ut i 2010–11. Denne økningen
har fortsatt i 2012, og vi begynner å se effekten av de nye gytefeltene.
Anbefalingene som forskerne i UNI Miljø og NINA ga i 2011 er i tråd
med det offentlige kultiveringsutvalget for anadrom laksefisk.
Utvalget leverte sin innstilling i desember 2011, men det har ikke
kommet signaler fra myndighetene om de vil prioritere arbeidet
med genbank for laks i Sognefjorden.
4
E-CO deltar med Aurlandsvassdraget i fiskeprosjektet Mer laks og mer kraft ved
miljø-designet vassdragsdrift (EnviDORR). Prosjektet ledes av NINA og går over
en periode på seks år (2009–2014). Gjennom prosjektet tas det sikte på å fremskaffe ny kunnskap om fiskens oppvekstvilkår, og utrede muligheter for å forbedre
både kraftproduksjonen og forholdene for aure og laks i regulerte vassdrag.
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Landskaps- og biotopforbedrende tiltak
16. oktober 2012
Sjøaure
Aurlands-
Vassbygd-
elva
elva
Blenkjer
665
>0,5–1 kg
Aurlands-
Vassbygd-
Sum
elva
elva
0
665
610
215
94
309
1-2 kg
255
115
2-3 kg
210
60
3-4 kg
48
14
4-5 kg
8
7
5-6 kg
5
3
8
>6 kg
0
0
0
Sum
Villaks
17. oktober 2011
16–17. oktober 2010
Aurlands-
Vassbygd-
Sum
elva
elva
11
621
361
164
95
259
370
198
104
270
153
27
62
81
10
15
35
2
15
0
15
5
0
5
1699
17
14–15. oktober 2009
Aurlands-
Vassbygd-
Sum
elva
elva
0
361
808
15
823
468
53
521
79
34
113
302
198
50
248
92
56
148
180
84
16
100
49
36
85
91
53
12
65
38
31
69
37
27
5
32
25
19
44
15
2
17
11
5
16
7
2
9
5
2
7
1510
1353
Sum
1305
Tert (<3 kg)
18
6
24
18
3
21
9
1
10
2
1
3
Mellomlaks (3–7 kg)
23
6
29
55
7
62
7
6
13
5
2
7
7
1
8
4
0
4
1
2
3
2
1
3
26
13
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Oppdretts- Tert (<3 kg)
0
0
0
0
0
0
0
1
1
0
laks
Mellomlaks (3–7 kg)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Storlaks (>7kg)
0
0
0
0
0
0
0
0
Storlaks (>7kg)
Sum
87
Resultat fra gytefisktelllinger i Aurlandsvassdraget i perioden 2009–2012.
Stim av sjøaure i
Aurlandsvassdraget.
Foto: Ulrich Pugh.
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Landskaps- og biotopforbedrende tiltak
Gyteplassen ved utløpet av Vassbygdvannet ble også i år overvåket
med videokamera for å samle mer data som kan brukes for å
optimalisere utforming av gytefeltene. Denne overvåkningen ble
avsluttet i 2012 og skal rapporteres i 2013.
I 2009 ble det fanget inn lakseyngel som skulle fores opp for å sikre
at man hadde avlsmateriale dersom nedgangen i antall laks fortsatte. I år er 42 av laksene gentestet, og det viste seg at ti stykker
var hybrider (blanding av laks og sjøørret) som ikke kunne brukes
i videre kultivering. Kun fire av laksene fra 2009 var kjønnsmodne.
De produserte ca. 8000 egg som skal utplasseres i elva i februarmars 2013.
I 2012 ble det besluttet å stryke sjøørretene som har vært oppbevart
ved fiskeanlegget. Denne sjøørreten ble satt ut i elva, i stedet for å
destruere den slik normal praksis er, etter at søknad til Mattilsynet
ble innvilget. 25 sjøørret ble merket med radio/akustiske merker og
satt ut i Aurlandselva.
Disse fiskene inngår i et prosjekt for å se på vandring i elva, i
Vassbygdvannet og i Sognefjorden. Dette er et stort prosjekt hvor
E-CO, Østfold Energi og flere havbruksselskap er med. Tidligere
på høsten ble 29 vill sjøørret merket med samme type radiomerker.
De resterende fiskene er merket med Floy-merker. 90 sjøørret ble
strøket, som resulterte i omtrent 60 000 egg. Rognen oppbevares
på anlegget frem til øyerognstadiet hvor den så settes ut, primært
i sideløp til Aurlandselva og i Vassbygdelva.
19
Fiskeanlegget i Aurland skal moderniseres og tilpasses drift som
baserer seg på innfangning av lakseyngel som fores opp til stamfisk
og deretter kan brukes i produksjon av rogn. Det er gjennomført
et forprosjekt, og det er bestilt utstyr for UV-behandling/rensing.
Moderniseringen forventes å være ferdig i løpet av 2013.
I 2012 ble det på frivillig basis sluppet ca. 150 l/s fra Aurland på
vinteren (januar-februar, og november-desember) for å sikre
vanndekt areal i Vassbygdelva. Dette gir et inntektstap på 551 000
kroner. I Hemsil slippes det ca. 25 l/s om vinteren og 100 l/s
sommerstid, som gir et tap på ca. 172 000 kroner.
20
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Antall miljøavvik per år
Det var i 2012 ingen miljøavvik i E-CO.
Aurlandselva i februar. Minstevannsføring i elva er 3 m3/s.
Antall miljøavvik per år
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Mål for miljøarbeidet
21
Mål for miljøarbeidet
Tabellen under presenterer mål og status for arbeidet innen miljøområdet for perioden 2009 til 2012.
For perioden 2013–2017 er det utarbeidet nye miljømål som bygger på målene for inneværende periode.
MÅL 2009–2012
Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter.
Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning.
Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer.
Øke den naturlige fiskeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet.
Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Minstevannføring i alle elver skal oppfylles til enhver tid.
For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av
formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og
produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering.
Det skal fokuseres på terskelbygging biotopjusteringer, regulering av vannføring og temperatur, samt oppforing av lokal yngel og naturlig
reproduksjon.
E-COs mål er å øke produksjonen med 1 TWh innen 2015, som vil føre til reduserte klimagassutslipp. Dette skal gjøres både ved bygging
av nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep.
MÅL 2013–2016
Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning.
Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer.
Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Konsesjonskravene til minstevannføring skal oppfylles til enhver tid.
Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter i tråd med internkontrollforskrift og ROS analyser.
Sikre den naturlige fiskeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet, og bidra til å øke denne der det er mulig. Det skal fokuseres på
fysiske tiltak så som terskelbygging, biotopjusteringer, gyteforhold og regulering av vannføring og temperatur. Der det er behov for
utsetting av rogn eller yngel skal lokal stamfisk benyttes.
For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av
formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og
produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering.
E-COs mål er å øke fornybar produksjon, som vil føre til reduserte klimagassutslipp på lang sikt. Dette skal gjøres både ved bygging av
nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep.
Bevare eksisterende produksjon som en del av et miljøvennlig kraftsystem.
Sikre god forståelse for å bevare miljøverdiene som kan påvirkes av vår virksomhet, gjennom opplæring av relevante ansatte og innleid
personell.
22
E-CO Energi // Miljørapport 2012
Øvrig miljøsamarbeid
Øvrig miljøsamarbeid
E-CO Energi har i 2012 hatt flere miljørelaterte samarbeid.
Foruten et løpende samarbeid med fiskeforeninger og elveeierlag i
alle vassdrag der vi driver kraftproduksjon, har vi i 2012 gitt støtte til
Askim Jeger og fiskeforening om innkjøp av fiskeutstyr. Vi har også
støttet Overbygningen for Glomma i Akershus og Østfold om å lage
en brosjyre om fiskeplasser i nedre Glomma, og skilting av gode,
sikre fiskeplasser i vassdraget.
E-CO samarbeider med Kirkens Nødhjelp om prosjektet Water is life
i Afghanistan. I prosjektet bygger Kirkens Nødhjelp, sammen med
lokale krefter og med bistand fra E-CO, små vannkraftverk for små
lokalsamfunn. Kraftverkene erstatter dieselaggregater, noe som
medfører en positiv miljøeffekt både lokalt og globalt. Samarbeidet
har til nå resultert i tre mikrokraftverk. Et nytt prosjektsamarbeid
startet i 2011 i landsbyene Miyana Tikar og Miyana Qad i Bamiyanprovinsen og ble ferdigstilt i 2012. Hensikten med prosjektet var å
gjøre kvinner økonomisk uavhengige ved å tilegne dem ferdigheter
gjennom opplæring i inntekstgenererende aktiviteter og teknologi,
som drives av elektrisitet fra mikrokraftverket i Foladielven. Totalt
225 husstander (1700 innbyggere) og 25 butikker har fått bedre lys
og gitt innbyggerne utdanningsmuligheter. I tillegg har 50 kvinner
fått opplæring i brodering/søm, produksjon av fotballer og potetchips.
E-CO er hovedsamarbeidspartner for Vitensenteret, Norsk Teknisk
Museum og utstillingen EnergiTivoli, som åpnet høsten 2012.
Gjennom utstillingen formidles vannkraftens betydning som
fornybar energiressurs. I tillegg gir E-CO støtte til undervisningsopplegget «Vann og strøm», som er et tilbud til alle skoler i
østlandsregionen. I undervisningsopplegget skal skolebarna
gjennom undervisning, studier og eksperimentering og få kunnskap
om fornybare energikilder og bærekraftig energiutvikling.
I 2012 etablerte E-CO et nytt visningssenter for miljø og kraftproduksjon i våre egne lokaler på Gol. Utstillingen fokuserer på
vannkraftproduksjon som en fremtidsrettet fornybar energiløsning
samt presentere de store kraftproduksjonsanleggene i Hallingdal. Et
liknende visningssenter ble etablert i Heradshuset i Aurland i 2011.
E-CO støtter arbeidet til miljøstiftelsen Zero. Zero Emission
Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som
jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for
å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet.
Det var stor aktivitet da 150 elever, lærere og rådgivere
deltok på åpningen av en interaktiv energiutstilling i E-COs
lokaler på Gol i september 2012.
130050
•
www.signatur.no
E-CO Energi Holding AS
C.J. Hambros plass 2 C
Postboks 255 Sentrum
0103 Oslo
Telefon 24 11 69 00
Telefaks 24 11 69 01
E-CO Energi AS
C.J. Hambros plass 2 C
Postboks 1050 Sentrum
0104 Oslo
Telefon 24 11 65 00
Telefaks 24 11 65 01
www.e-co.no