Transcript Nye opplysninger og vurderinger til KU for SalMar Nord i

NINA Minirapport
Nye opplysningerog vurderingertil KU for
SalMar Nord i Solbergfjorden,Troms
KjetilHindar
BengtFinstad
Peder Fiske
IngebrigtUglem
NINA
Norskinstituttfor naturforskning
Samarbeid
ogkunnskap
for framtidasmiljøløsninger
NINA Minirapport
340
Hindar, K., Finstad, B., Fiske, P. & Uglem, I. 2011. Nye opplysninger og vurderinger til KU for SalMar Nord i Solbergfjorden,
Troms. - NINA Minirapport 340. 54 s + vedlegg.
Trondheim, 21.09.2011
RETTIGHETSHAVER
Norsk institutt for naturforskning
TILGJENGELIGHET
Upublisert
PUBLISERINGSTYPE
Digitalt dokument (pdf)
ANSVARLIG
SIGNATUR
Direktør Norunn S. Myklebust (sign.)
Kvalitetssikret av Elisabet Forsgren
OPPDRAGSGIVER(E)
SalMar ASA
KONTAKTPERSON(ER)
HOS OPPDRAGSGIVER
Alf Jostein Skjærvik
NØKKELORD
Troms fylke, Solbergfjorden, akvakultur, laksefisk, marin fisk,
konsekvensutredning, overvåking
KEY WORDS
Troms County, Norway, aquaculture, salmonid fishes, marine
fishes, environmental impact assessment, monitoring
NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver
enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller
sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke
søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig
på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til
som vitenskapelige rapporter.
KONTAKTOPPLYSNINGER
NINA hovedkontor
Postboks 5685 Sluppen
7485 Trondheim
Telefon: 73 80 14 00
Telefaks: 73 80 14 01
NINA Oslo
Gaustadallåen 21
0349 Oslo
Telefon: 73 80 14 00
Telefaks: 73 80 14 01
NINA Tromse
Framsenteret
9296 Tromsø
Telefon: 77 75 04 00
Telefaks: 77 75 04 01
www.nina.no
2
NINA Lillehammer
Fakkelgården
2624 Lillehammer
Telefon: 73 80 14 00
Telefaks: 61 22 22 15
NINA Minirapport
340
Sammendrag
NINA har gjort supplerende vurderinger vedrørende konsekvensutredning (KU) i forbindelse med
søknad om akvakulturtillatelser i Solbergfjorden i Troms. Troms fylkeskommune ba SalMar om å
supplere deler av en KU fra januar 2010, og SalMar har bedt om NINAs vurderinger av de delene
som vedrører forholdet til villfisk. KU-en gjelder to søknader om akvakulturtillatelser for matfisk av
laks, ørret og regnbueørret på lokalitetene Skogshamn (13531) i Dyrøy kommune og Kvitfloget
(30216) i Tranøy kommune.
KU ens overordnete formål er å belyse fare for, og mulig omfang av, negativ påvirkning på lokale
bestander av anadrome laksefisk. NINA legger her fram informasjon om bestandsstatus for
anadrome fiskebestander i området, og det generelle kunnskapsgrunnlaget for vurderinger av effekter av akvakultur på vill laksefisk, spesielt effekter av rømt oppdrettslaks på villaks og effekter av
lakselus på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vi knytter så langt vi kan den generelle
kunnskapen til ville bestander av laksefisk nær de to akvakulturlokalitetene.
-
KU-en skal først og fremst omhandle den mer belastningen på ville bestander som de to sjøanleggene medfører, og ikke total-belastningen av akvakultur på vill laksefisk. Som det vil framgå av vurderingene i KU-en, er denne mer-belastningen først og fremst noe som selskapet selv (SalMar) kan
kontrollere, og som bør følges opp med overvåkning og avbøtende tiltak når dette er nødvendig.
Som det også vil framgå av vurderingene, tyder imidlertid eksisterende bestands- og risikovurderinger på at total-belastningen på ville laksebestander i denne delen av Troms allerede er for høy.
NINA anbefaler derfor at oppfølgingsprogrammet legges opp med sikte på å redusere totalbelastningen av akvakultur på ville bestander av laksefisk i området. Forslag til ulike deler av et slikt
oppfølgingsprogram er beskrevet i kapittel 5.
-
Status for laksebestandene i det aktuelle området varierer fra svært dårlig (Salangselva; stengt) til
svært god (Målselva; høstbart overskudd) i forhold til om det beregnete gytebestandsmålet er oppnådd. Vurdert over de siste 5 årene er måloppnåelsen gjennomgående dårlig til svært dårlig, selv
om 2010 hadde økende og god gytebestand i flere vassdrag. I Målselva og Rossfjordvassdraget er
måloppnåelsen svært god. Status for sjøørretbestandene er med få unntak (Brøstadelva) god og
generelt i bedring. Status for sjørøyebestandene er generelt dårligere enn for sjøørret, og bestanden i Laukhelle Lakselv er av Fylkesmannens i Troms karakterisert som "Sårbar —nær truet".
Lusemengden i oppdrettsanlegg er først og fremst avhengig av luseproduksjonen i anlegget og
dernest av avstanden til andre oppdrettsanlegg. SalMar kan ved å se sine anlegg i sammenheng —
og ved å samarbeide med andre oppdrettsselskaper i det samme området — i stor grad være med
på å bestemme lusebelastningen i området. Kunnskap om når laksesmolten vandrer ut i sjøen,
kombinert med lusedata fra SalMar sine anlegg, antyder at laksesmolt vandrer ut av området på et
tidspunkt mens lusemengden lokalt er under kontroll. Det må understrekes at denne konklusjonen
er tentativ så lenge det ikke eksisterer data for lusepåslag på villfisk i Solbergfjorden. For sjøørret
og sjørøye blir vurderingene annerledes, siden de oppholder seg kystnært i større perioder om
sommeren og utover i september. Disse artene er derfor sårbare for økning i lusemengden på ettersommeren til midten av september. Det er særlig i andre år av produksjonssyklus at lusemengden er en utfordring å kontrollere for oppdretter. For å hindre at lusebelastningen på sjøørret og
sjørøye blir for høy, er det nødvendig med kontroll av lusenivåene i perioder med høy biomasse i
anleggene på ettersommeren, og dette må følges opp gjennom overvåkning av lakselus på villfisk
lokalt.
Andelen rømt oppdrettslaks varierer fra kritisk høy i Salangselva, høy i Skøelva til moderat i Målselva og lav i Tennelva og i Roksdalsvassdraget på Andøya. Troms fylke er blant fylkene som kommer
dårligst ut i en vurdering av påvirkningen av rømt oppdrettslaks på villaks. NINA har i rapporter tatt
3
NINA Minirapport
340
til orde for bruk av steril laks i oppdrett, og generelt en større satsing på teknologiutvikling som effektivt skiller oppdrettslaks fra vill laksefisk. Rømming fra de to lokalitetene som omhandles av KUen er først og fremst et anliggende for oppdretter, som kan redusere risikoen ved å bruke rett anleggstype, gode driftsrutiner og effektive sp6rings- og gjenfangsttiltak. Ved en tilpasset bruk av ressurser bør det være mulig å overvåke eventuelle rømminger slik at disse kan spores opp og effekten begrenses, uavhengig av om rømmingene er fra SalMars anlegg eller ikke. Vi har gitt forslag til
oppfølgingsprogram der overvåking og beredskap er sentrale elementer, uten å ta stilling til hvem
som bør finansiere et slikt program.
Generelt er kunnskapen om effekter av lakseoppdrett på marine arter (fisk og krepsdyr) svært begrenset. Dette innebærer også at evaluering av denne typen effekter på et lokalt nivå vil være av en
relativt hypotetisk karakter. Det bør derfor vurderes om forebyggende eller avbøtende tiltak kan
være aktuelt. Slike tiltak kan være samarbeid med lokale fiskere og tilrettelegging for lokalt kommersielt fiske, optimalisering av f6ring for å redusere mengde spillf6r, og oppfølging av lokalt fiske
etter torsk under gytesesongen.
4
NINA Minirapport
340
Innhold
Sammendrag
3
Innhold
5
Forord
6
1 Innledning
7
2 Områdebeskrivelse
8
3 Problemstillinger knyttet til ville anadrome bestander
3.1 Kartlegging og beskrivelse av status for anadrom fisk
3.2 Kartlegge utsett av smolt
3.3 Kartlegging og vurdering av smittepress fra lus
3.4 Kartlegge og vurdere rømmingsfare
3.5 Konsekvenser av rømt oppdrettslaks for ville bestander
av laksefisk
3.6 Risikovurdering og konklusjon for ville bestander av
laksefisk
10
10
17
17
25
4 Problemstillinger knyttet til ville marine fiskebestander
40
5 Forslag til oppfølgingsprogram
5.1 Laksefisk —rømt oppdrettslaks
5.2 Overvåking av lakselus på vill laksefisk i Solbergfjorden
5.3 Oppfølging av mulige effekter på marine arter
44
44
46
47
6 Referanser
49
Vedlegg
55
5
30
37
NINA Minirapport
340
Forord
NINA fikk i desember 2010 en henvendelse fra SalMar med spørsmål om NINA kunne gjennomføre
en tilleggsutredning til en KU for to oppdrettslokaliteter i Troms. NINA vurderte det slik at formålet
med KU-en —"å belyse fare for, og mulig omfang av, negativ påvirkning på lokale bestander av
anadrome laksefisk" —og de punktene som SalMar ble bedt om å supplere KU-en med (jf. brev av
5.7.2010 fra Troms fylkeskommune), lå innenfor NINAs kompetanseområde. Vi svarte derfor positivt på henvendelsen.
Vår tilleggsutredning er laget som en NINA Minirapport til oppdragsgiver. Undertegnede og NINAforskerne Bengt Finstad, Peder Fiske og Ingebrigt Uglem har vært ansvarlig for teksten, og en rekke NINA-medarbeidere har deltatt i å framskaffe og presentere informasjon. Frank Hanssen, NINA,
har utarbeidet kartene og de kartbaserte målingene av avstander mellom elver og akvakulturanlegg
i vedlegg 3. Assisterende forskningssjef Elisabet Forsgren i NINA har medvirket i kvalitetssikringen.
Forsker Østen Jensen og forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk, har bistått i vurderingene av akvakulturanlegg og rømmingsrisiko. Forsker Øyvind Knutsen, SINTEF Fiskeri og havbruk, har skrevet om strømmodellering i Solbergfjorden i vedlegg 5.
Opplysningene om enkeltbestander av laks er hentet direkte fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sitt vedlegg til årsrapport for 2010 (Anon. 2011b), og vedlegg 1 er en lenke til denne beskrivelsen med tillatelse fra rådets leder Torbjørn Forseth. Opplysningene om kategorisering av sjøørretog sjørøyebestander i vedlegg 2 er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning sin oversikt for 2007.
Denne kategoriseringen er nå i ferd med å bli revidert og oppdatert, og vi har inkludert forslagene til
ny kategorisering fra Fylkesmannen i Troms.
SalMar ved Arnfinn Aunsmo har bidratt med data på lakselus i SalMars anlegg lokalt, og SalMars
Alf Jostein Skjærvik har gått gjennom og kommentert teksten i rapporten. SaiMar har utarbeidet et
eget vedlegg 4 angående opplysninger om smoltutsett i sjøanlegg i Solbergfjorden.
En foreløpig versjon av denne KU-en ble presentert på et møte i Tromsø 15.8.2011, der representanter for regional og lokal forvaltning var til stede. Vi har så langt vi har kunnet behandlet spørsmål
og kommentarer som framkom på møtet i denne utgaven.
NINA står ansvarlig for utredningens innhold og endelige ordlyd.
Trondheim, 21. september 2011
Kjetil Hindar
Forskningssjef NINA
6
NINA Minirapport
340
1 Innledning
NINA legger her fram nye opplysninger og vurderinger vedrørende konsekvensutredning (KU) i
forbindelse med søknad om akvakulturtillatelser i Solbergfjorden i Troms. Våre innspill kommer som
svar på en direkte henvendelse fra SalMar Nord, som i brev av 5.7.2010 fra Troms fylkeskommune
ble bedt om å gjennomgå og supplere deler av en KU fra januar 2010 (0Isen & Kristiansen 2010).
Den opprinnelige KU-en ble utarbeidet i forbindelse med to søknader om akvakulturtillatelser for
matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokalitetene Skogshamn (13531) i Dyrøy kommune og
Kvitfloget (30216) i Tranøy kommune.
KU-ens overordnete formål er ifølge brev fra Troms fylkeskommune å belyse fare for, og mulig omfang av, negativ påvirkning på lokale bestander av anadrome laksefisk. NINA presenterer her oppdatert informasjon om bestandsstatus for anadrome fiskebestander i området, og kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effekter av rømt oppdrettslaks og lakselus på ville bestander av laksefisk. Vi
knytter så langt vi kan denne kunnskapen til mulige effekter på ville bestander av laksefisk nær de
to akvakulturlokalitetene.
NINAs ekspertise er først og fremst knyttet til anadrome laksefisk, deriblant bestandsstatus for laks,
sjøørret og sjørøye, effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander og effekter av lakselus
på ville bestander av laksefisk. NINA har også kunnskap om marine fiskearter, særlig om interaksjoner mellom akvakultur og marine fiskearter, og bruker denne kunnskapen for å vurdere om
oppdrettsanleggene påvirker marine fiskearter i området.
NINA har kontaktet ekspertise hos SINTEF Fiskeri og havbruk for å komplettere vårt innspill i forhold til risikovurderinger av akvakulturanlegg og sikring mot rømming.
Vår tilnærming til denne KU-en, er som følger:
NINA har i flere rapporter de siste årene gitt uttrykk for at belastningen på ville bestander av laksefisk som følge av fiskeoppdrett er svært høy, særlig i oppdrettsintensive områder. Dette gjelder særlig effekter av lakselus på vill laks, sjøørret og sjørøye (Bjørn m.fl. 2010a) og effekter av rømt oppdrettslaks på villaksbestander (Diserud m.fl. 2010). De samme problemene er av Vitenskapelig råd
for lakseforvaltning (Anon. 2011a; der NINA-forskere deltar sammen med forskere fra andre institusjoner) framholdt som de viktigste truslene mot villaks i Norge i dag. KU-en skal først og fremst omhandle den mer-belastningen på ville bestander som de to sjøanleggene medfører, og ikke totalbelastningen av akvakultur på vill laksefisk. Som det vil framgå av vurderingene i KU-en, er denne
mer-belastningen først og fremst noe som selskapet selv (SalMar) kan kontrollere, og som bør følges opp med overvåkning og avbøtende tiltak. Som det også vil framgå av vurderingene, tyder imidlerfid eksisterende bestands- og risikovurderinger på at total-belastningen på ville laksebestander i
denne delen av Troms allerede er for høy. NINA anbefaler derfor at oppfølgingsprogrammet legges
opp med sikte på å redusere total-belastningen av akvakultur på ville bestander av laksefisk i området. Forslag til et slikt oppfølgingsprogram er beskrevet i kapittel 5.
7
NINA MinIrapport
340
2 Områdebeskrivelse
Konsekvensutredningen er utført i forhold til utvidelse av matfiskanlegg i Skogshamn og en omsøkt
ny lokalitet ved Kvitfloget for produksjon av matfisk. Anleggene ligger i Solbergfjorden i Troms, mellom Senja og Dyrøya.
Figur 1 viser den geografiske lokaliseringen av de to anleggene, 15 lokale vassdrag med anadrome
laksefisk, og eksisterende oppdrettslokaliteter i det samme området ifølge kartfestede opplysninger
fra Fiskeridirektoratet pr juni 2011.
13
-
;13
-
14
Omsøkte lokaliteter
•
Omsold
ny lokohret
Ornsold
ut,dclelse
Eksisterencle
Elveutcp
,red Kvitr.dsget
a
matSskanlegg
Skopshamn
oppch'ettslokal[teter
tor .orriede
vasstrag
KartgrunMag
WMS
toograSsk
- OppOrettslokahrer
ner2eskal
fra Statens 1,,alver1
0
5
10 Krn
fra Fokeno,reldonatet
Figur 1. Geografisk plassering av de to akvakulturlokalitetene (Kvitfloget og Skogshamn), lokale
elver med anadrom laksefisk, og eksisterende oppdrettslokaliteter i området. Elvene er 1 —
Brødstadelva, 2 —Lakselva i Aursfjord, 3 —Laukhelle Lakselv, 4 —Lysbotnvassdraget, 5 —Løksebotn/Røyrbakkelva, 6 —Målselva, 7 —Grasmyrelva, 8 —Rossfjordvassdraget, 9 —Salangselva, 10 —
Skøelva, 11 — Tennelva, 12 — Tømmerelva, 13 — Vardneselva, 14 —Anderelva, og 15 —Aelva. Kart
utarbeidet av Frank Hanssen, NINA.
For å gjøre våre vurderinger har NINA sett på bestandsstatus av laksefisk og effektstudier fra et
større geografisk område, siden opplysningene lokalt er for sparsomme til å forstå mønstre for påvirkning og nytten av overvåkning og avbøtende tiltak. Mye av den generelle kunnskapen er samlet
i årsrapporten til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning —heretter VRL (Anon. 2011a). Den detaljerte
beskrivelsen av laksebestanden i hvert enkelt vassdrag er hentet med tillatelse fra VRL og lenket til
deres vedleggsrapport (Anon. 2011b, side 395-489) i vedlegg I. For sjøørret og sjørøye fins ikke
tilsvarende detaljerte beskrivelser. Vi har gjengitt den siste kategoriseringen av status for sjøørretog sjørøyebestandene i nordlige Nordland og Troms fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin
oversikt fra 2007 (Vedlegg 2). En ny versjon av kategoriseringen er nært forestående. Fylkesman-
8
NINA Minirapport 340
nen i Troms har høsten 2009 gitt innspill til DN med forslag til reviderte kategoriplasseringer for bestander av laks, sjøørret og sjørøye i fylket (htt ://www. lkesmannen.no/fa om.as x?m=4085).
Fjordområdet Solbergfjorden — Gisundet ble i 2006 utredet som nasjonal laksefjord (NLF) av hensyn til laksebestanden i Laukhelle Lakselv (St.prp. 32, 2006-2007). Forslaget ble ikke vedtatt. Noe
lenger øst ligger den nasjonale laksefjorden Malangen med det nasjonale laksevassdraget (NLV)
Målselva. Vi har gjort en kartbasert måling av den geografiske avstanden mellom lakseførende
vassdrag på figur 1, og akvakulturanlegg i det samme området (fra Fiskeridirektoratets oversikt i
juni 2011). Vi har telt opp akvakulturanlegg som ligger nærmere vassdrag enn 20 km, eller også
nærmere enn 60 km, basert på avstanden i sjø mellom utløpet av hver lakseelv og anleggene (Tabell 1). Motivasjonen for å telle opp anlegg innenfor disse to grensene, er at de har vært foreslått
som mulige grenser for spredning av rømt oppdrettslaks. Grensen på 20 km ble foreslått av Gausen
& Moen (1991) på bakgrunn av at vassdrag som hadde utløp i sjøen mindre enn 20 km fra akvakulturanlegg, hadde en større andel rømt oppdrettslaks i gytebestanden (1986-1988) enn vassdrag
som lå mer enn 20 km fra akvakulturanlegg. Jonsson m.fl. (2003) foreslo en grense på 60 km på
bakgrunn av at oppdrettslaks satt ut som smolt nederst i elven Imsa i Rogaland, i stor grad spredte
seg til elver innenfor en avstand av 60 km fra Imsa når de søkte tilbake til ferskvann for å gyte.
Antall akvakulturanlegg innenfor 20 km fra elveutløpet i sjøen er 0 for Målselva og Lakselva i Aursfjord, og 1 for Rossfjordvassdraget (Tabell 1). Disse tre elvene ligger innenfor den nasjonale laksefjorden Malangen. Om vi trekker en grense ved 60 km fra elveutløp, er det langt flere akvakulturanlegg innenfor grensen, henholdsvis 27, 19 og 35 for de tre elvene i nevnte rekkefølge. For elvene
utenfor den nasjonale laksefjorden i Malangen, er det Skøelva, Tømmerelva og Laukhelle Lakselv
som har færrest akvakulturanlegg innenfor 20 km (2, 2 og 3 anlegg), mens Brøstadelva,
og
Ånderelva har flest (27, 19 og 18 anlegg). Med en grense på 60 km har alle de nevnte elvene mer
enn 70 akvakulturanlegg innenfor grensen og Lysbotnvassdraget har 41. Opptellingene viser at de
to lokalitetene Skogshamn og Kvitfloget påvirker antall anlegg i nærområdet for Skøelva, Tømmerelva og Laukhelle Lakselv om 20 km grense legges til grunn, men ikke kan sies å ha vesentlig betydning for antall anlegg innenfor 60 km. Datagrunnlaget for opptellingene er gitt i vedlegg 3.
Tabell 1. Antall akvakulturanlegg innenfor grenser på henholdsvis 60 og 20 km fra utløpet av 15
laksevassdrag i sjøen. Avstandene er målt sjøveien. *Elva ligger innenfor en nasjonal laksefjord.
Vassdrag
Brøstadelva
Antall innen 60 km
Antall innen 20 km
89
27
Lakselva i Aursfjord*
19
0
Laukhelle-Lakselva
71
3
Lysbotnvassdraget
41
7
Løksebotnvassdraget/Røyrbakkelva
82
13
Målselva*
27
0
Nordre Lakselva
65
7
Rossfjordvassdraget*
35
1
8
Salangselva
73
Skøelva
77
2
Tennelva
89
15
Tømmerelva
74
2
Vardnesvassdraget
89
10
Ånderelva
98
19
Å-elva
115
18
9
NINA Minirapport
340
3 Problemstillinger knyttet til ville anadrome bestander
3.1 Kartlegging og beskrivelse av status for anadrom fisk
Nåværende og historisk bestandsstørrelse for laks
Bestandsstatus for vill laks i 2010 er vist i figur 2. Vi benytter VRL sine vurderinger av om det såkalte gytebestandsmålet er oppnådd. Gytebestandsmålet er den bestandsstørrelsen som sikrer optimal rekruttering av laks til neste generasjon. Gytebestandsmålet finnes best ved å undersøke
sammenhengen mellom gytebestandens størrelse (for eksempel eggtetthet, eller antall kg hunnfisk i
gytebestanden) og forekomsten av rekrutter i neste generasjon (for eksempel tetthet av 0-åringer
eller antall smolt produsert). Ni vassdrag i Norge har data som egner seg til en analyse av bestandrekrutteringsforhold (Hindar m.fl. 2007) —de viser at gytebestandsmål i norske laksebestander kan
variere fra under 1 egg/m2 til mer enn 6 egg/m2 når arealet måles som vanndekt areal i den digitale
1:50 000-kartserien til Statens Kartverk.
91""`
•
litttå
0
GBM
200 kg
(_
)
•
11««1•1
•
GOM 200.2000
0
kg
411.eav
0
GBM > 2000 kg
t.ttal
0
0•
0
ar"
Figur 2. Kart over vassdrag i nordlige deler av Nordland og Troms der VRL har vurdert gytebestandsmål og måloppnåelse. Størrelsen på symbolene angir størrelsen på gytebestandsmålet.
Vassdrag som ikke ble åpnet for fiske og vassdrag med G. salaris er også gitt. Stengte vassdrag er
sortert etter om det sannsynligvis var et høstbart overskudd i 2010. Kartet er omarbeidet etter Anon.
(2011b).
Vanndekt areal fra Statens Kartverk er en enkel måte å sammenlikne vassdrag på, når et stort antall vassdrag skal behandles. I framtiden vil vi i større grad knytte vassdragets gytebestandsmål til
et "produktivt areal" eller annen egnethet (bonitering) av vassdraget for produksjon av laksunger. I
2011 gjøres det feltundersøkelser i de ni vassdragene det fins bestand-rekrutteringskurver fra for så
langt det er mulig å forstå variasjonen i areal-spesifikt gytebestandsmål ut fra variasjon i lokale mil-
10
NINA Minirapport
340
jøforhold. Det arbeidet vil lede fram til et "andregenerasjons gytebestandsmål". I det førstegenerasjons gytebestandsmål som nå er utviklet for 439 lakseførende vassdrag i Norge, er areal beregnet
som vanndekt areal fra Statens Kartverk sin digitale kartserie i målestokk 1:50 000. I enkelte vassdrag der det er helt klart at store deler av det vanndekte arealet ikke gir grunnlag for produksjon av
laksunger — slik som stilleflytende vann over sandbunn — er dette arealet fratrukket det vanndekte
arealet fra Statens Kartverk. Målselva i Troms er et eksempel på et slikt vassdrag (jf. Hindar m.fl.
2007).
Kunnskap om de ni vassdragene vi har bestand-rekrutteringskurver fra, er brukt til å lage fire ulike
klasser for eggtetthet: 1 egg/ m2, 2 egg/ m2, 4 egg/m2 og 6 egg/m2 vanndekt areal. For mange av de
439 vassdragene fins det kun informasjon om vassdragets laksebestand fra fangststatistikken.
NINA har beregnet den areal-spesifikke fangsten for hvert av vassdragene som er med i fangststatistikken (både gjennomsnittlig fangst over tid og maksimal-verdier). Bestanden blir plassert i en
klasse med høy eggtetthet dersom fangstene pr areal er høy, og i en lav kategori dersom fangstene
er lave. I noen tilfeller er det også brukt annen informasjon for å sikre en fornuftig plassering av bestanden med hensyn til gytebestandsmål.
Måloppnåelsen vurderes av VRL ved å beregne antatt gytebestand (antall kg hunnlaks) og sammenlikne den med gytebestandsmålet (i antall kg hunnlaks). Om ikke gytebestanden er kjent gjennom merking-gjenfangst eller også telling i fiskefelle, med video eller ved hjelp av observatører,
brukes fangststatistikken sammen med vurderinger av fangstrate til å anslå gytebestanden. Rømt
oppdrettslaks trekkes fra når måloppnåelsen vurderes. I vedlegg 1 finnes VRL sine beregninger for
laksebestander i studieområdet. Hovedtrekkene er framstilt i figur 2. VRL vurderer 208 vassdrag av
de 439 vassdragene det er beregnet et gytebestandsmål for (Anon. 2011b).
Blant elvene nær de to oppdrettslokalitetene, trekker vi fram noen elver for å illustrere noen av vurderingene som gjøres av VRL. Målselva har den største laksebestanden, og denne er antatt å ha et
høstbart overskudd (Figur 2). Graden av måloppnåelse har vært økende de siste årene (Vedlegg
1). Skøelva har gått fra å ligge langt under gytebestandsmålet, til nå å ha en bestand der VRL foreslår en moderat reduksjon av beskatningsnivået (Figur 2). I Laukhelle Lakselv foreslår VRL å redusere beskatningen kraftig, siden gytebestanden er antatt å ligge betydelig under gytebestandsmålet
de fleste år. Lokale interessenter mener at gytebestandsmålet er satt for høyt, selv etter fratrekk av
uproduktive arealer. Til det har NINA svart at mer detaljerte vurderinger skal gjøres ved neste gjennomgang av gytebestandsmålene. Uavhengig av hva som er det rette gytebestandsmålet for
Laukhelle Lakselv, er ikke trenden i bestandsstørrelsen like god som for en del andre vassdrag i
Troms (Vedlegg 1). Salangselva har en kritisk lav laksebestand og er kun åpen for fiske etter sjøørret og sjørøye med gjenutsettingsplikt for villaks.
VRL har også beregnet graden av oppnåelse av gytebestandsmålet pr region/fylke, og vurdert denne i forhold til de beskatningsregulerende tiltakene som er gjennomført (Anon. 2011a). For Troms
har VRL vurdert gytebestanden av laks til å være rundt 80 % av det samlete gytebestandsmålet for
fylket (Figur 3) dette er noe svakere enn Nordland og bedre enn Finnmark. Den totale beskatningen i sjø- og elvefisket i Troms ble for 2010 beregnet til ca. 45 %. Dette er høyere enn i Nordland
og betydelig lavere enn i Finnmark (Figur 3), der VRL framhever den høye beskatningen av laks i
Tanavassdraget som et problem for måloppnåelsen. I et nasjonalt perspektiv skiller Hordaland seg
ut med spesielt dårlig måloppnåelse til tross for en rekke beskatningsreduserende tiltak. VRL mener
at akvakultur-relaterte problemer er de mest sannsynlige årsakene til dette (Anon. 2011a).
—
11
NINA Minirapport 340
70
100
60
80
50
•• •••
60
,C
(71)
°C3
rti
ct. 40
0
73.
73
40
30
—4)
20
.1.
<5
20
10
0
0
53
Co
Co
Co
Co
2
1:1
Co
Co
Co
co
Co
T
- 8
Romsdal
Fjordane
og
og
Co
-o
2
7z)
Co
(1)
Romsdal
Flordane
og
og
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Møre Sogn
Møre Sogn
Figur 3. Måloppnåelse og beskatning per fylke: Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse av gytebestandsmålene (100 % er full måloppnåelse; venstre figur) og total beskatningsrate (gjennomsnittlig
prosent av innsiget som ble beskattet i både sjø- og elvefisket; høyre figur) for bestander i de ulike
fylkene (totalt 208 bestander). Merk at Østlandet består av fylkene Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, og at Øst- og Vest-Agder er slått sammen til Agder (Etter Anon.
2011a).
Om vi ser lengre tilbake i historien enn for årene 1993 til 2010, som er vurdert av VRL til å ha noenlunde ensartet datakvalitet (Vedlegg 1), fins det opplysninger i den offisielle fangststatistikken og
beskrivelser av hvert vassdrag i Magnus Bergs bok Nord-norske lakseelver (1964). Berg skriver at
flere av vassdragene i området kunne ha svært små laksebestander, oftest på grunn av for hardt
fiske. Strengere regulering og kontroll av laksefisket har vært viktige tiltak for å øke bestandsstørrelsene av laks de siste årene, eller også forsinke en reduksjon av enkelte truete bestander. Målselva fikk en betydelig bestandsøkning fra 1920-tallet etter bygging av laksetrapp i Malangsfossen.
Nåværende og historisk bestandsstørrelse for sjøørret og sjørøye
Den generelle kunnskapen om sjørøye og sjøørret er svakere enn for laks (Klemetsen m.fl. 2003).
Noe av kunnskapen om de to artene er imidlertid fra lokaliteter i eller nær området for KU-en med
Hans Nordeng sine studier av røye fra Salangen (Nordeng 1961, 1971) og Magnus Berg sine studier i Vardneselva (Mathisen & Berg 1968). Særlig gir disse arbeidene viktig informasjon for å vurdere
sjøoppholdet til disse artene mot nivået av lakselus, som vi kommer tilbake til i kapittel 3.3.
Berg (1964) framhevet Salangsvassdraget som et spesielt godt sjørøyevassdrag i Troms, og
Laukhelle Lakselv og Rossfjordvassdraget som spesielt gode sjøørretvassdrag. I årene 2005-2010
ble det i gjennomsnitt fanget 967 sjørøye årlig i Salangen, 238 sjørøye i Lysbotnvassdraget, og 80
sjørøye i Løksebotn, som var de tre viktigste vassdragene for sjørøye (Tabell 2). For sjøørret var de
tre viktigste vassdragene Målselva med 2906 sjøørret i gjennomsnitt pr år, Laukhelle Lakselv med
1855 og Salangselva med 1831 sjøørret. Rossfjordvassdraget hadde 725 sjøørret i gjennomsnitt.
12
NINA Minirapport
340
Tabell 2 Gjennomsnittlig antall sjøørret og sjørøye registrert i fangststatistikken for 10 elver i Troms
for årene 2005-2010.
Elv
Sjøørret
1831
Sjørøye
967
Løksebotn/Røyrbakkelva
578
80
Skøelv
127
1
Anderelva
Vardneselva
33
116
0
1
Tennelva
70
12
Salangselva
Laukhelle Lakselv
1855
72
Lysbotnvassdraget
247
238
Rossfjordelva
Målselva
725
39
2906
47
VRL (Anon. 2011a) skriver følgende om sjøørret og sjørøye i Norge: Fangstutviklingen for sjøørret
har siden slutten av 1990-tallet vært svært forskjellig i tre hovedområder av landet; i) Skagerakkysten, ii) Vestlandet og Trøndelag og iii) Nord-Norge. På Skagerrakkysten har fangstene vært noenlunde stabile i denne perioden, med unntak av Vest-Agder, som har hatt om lag 35 % nedgang
de siste fem årene. På Vestlandet og i Trøndelag har fangstene i samme periode blitt betydelig redusert (Direktoratet for naturforvaltning, 2009). I Nord-Norge har fangstene økt de siste årene. De
mest sannsynlige årsakene til nedgangen i bestandene på Vestlandet og Trøndelag er knyttet til
forhold i sjøen, inkludert lakselus, økosystemendringer og fiskesykdommer. Økosystemendringer i
sjøen kan delvis skyldes klimaendringer, som igjen påvirker forekomster av dyreplankton og en
rekke fiskearter. Aktuelle faktorer kan virke forskjellig i ulike deler av landet, og samme årsak behøver ikke å gjelde for de ulike regionene. Lakselus regnes som den største, kjente trusselen mot sjøørret, spesielt i områder og regioner med høy oppdrettsvirksomhet.
Sjørøye finnes i Nordland, Troms og Finnmark (Klemetsen m.fl. 2003). Utover 2000-tallet har det
generelt vært en markert nedgang i fangsten av sjørøye (Anon. 2011a). Sjørøya har hatt en svakere
fangstutvikling enn sjøørret og laks i alle de tre fylkene etter årtusenskiftet. De innsjøbaserte bestandene klarer seg noe bedre enn de elvebaserte bestandene. Overvåkingsdata viser at de innsjøbaserte bestandene har lavere beskatningstrykk enn de elvebaserte, og tilgangen til innsjøer
som habitat for gyting og ungfisk vil redusere graden av konkurranse med laks og sjøørret.
Den ulike utviklingen for sjørøya og sjøørreten kan reflektere at dette er to arter med noe ulike miljøpreferanser. Sjørøya er mer orientert mot kaldt vann og kan i et klimaperspektiv tape noe i konkurranse med sjøørreten, som er en art som kan få en konkurransefordel når vanntemperaturen
stiger. Lakselusa kan potensielt være en negativ faktor også for sjørøye, men siden de vanligvis
oppholder seg kortere tid i sjøen enn sjøørreten, regnes sjørøya for å være mindre utsatt for lakselusangrep.
Det er mange bestander av både sjøørret (Figur 4) og sjørøye (Figur 5) i området nær de omsøkte
oppdrettslokalitetene. En oversikt over 2007-kategoriseringen for sjøørret og sjørøye i nordlige deler
av Nordland (vassdrag med høyere vassdragsnummer enn Skjoma) og i Troms viser at langt de
fleste vassdragene har bestander som er kategorisert til å være lite påvirket (Vedlegg 2). Dette
gjelder for 74 % av 154 vassdrag med sjøørret og 83 % av 46 vassdrag med sjørøye (Figur 4, Figur 5, Vedlegg 2).
13
NINA Minirapport
340
o
0
oo °
o o
°
o o
cr$
0
4,-06:F0
o0
09c
cf)(1, o
o
oo
8 04°
o °oo
o
Ø oo
00p0 Ø
° o
e;)
0800
0 0 -0
0
Cek
o
Kategorisering
2007 sjaaure
Ustkker
Tapt
Tluet
0
Sarbat
Redu~
Lite
pawket
'4d
0
Figur 4. Kategoriserte sjøørretvassdrag i nordlige deler av Nordland og Troms. Kategoriseringen er
basert på DN sitt kategorisystem fra 2007.
Kategorisystemet for sjøørret og sjørøye er under revidering. I Fylkesmannen i Troms sitt forslag til
revidert kategorisering for sjøørret og sjørøye, er det relativt få endringer i forhold til 2007situasjonen (htt ://www. Ikesmannen.no/fa om.as x?m=4085). Definisjonene av kategoriene er litt
endret, men dersom de nye kategoriene tolkes etter 2007-malen kan endringene oppsummeres
slik:
For sjøørret er fire vassdrag som tidligere hadde usikker kategoriplassering nå blitt kategorisert, de øvrige 40 vassdragene har tilnærmet uendret kategoriplassering. Innen studieområdet i figur 1 er Brøstadelva plassert i kategori 3a "Sårbar bestand —nær truet".
For sjørøye er to vassdrag foreslått plassert i en lavere kategori, mens de øvrige 22 vassdragene har tilnærmet uendret kategoriplassering. Innen studieområdet i figur 1 er
Laukhelle Lakselv plassert i kategori 3a og Lysbotnvassdraget plassert i kategori 4b "Redusert bestand —for lite gytefisk i mer enn ett av de siste fire årene".
Disse endringene er i tråd med VRL (2011a) sin vurdering av en noe forverret situasjon for sjørøye,
og en uendret eller forbedret situasjon for sjøørret i Troms.
14
NINA Minirapport
340
o o°
oo
o
o o
Kategonsering
o
•
2007 sjorøye
Usikker
Tapt
Sarbar
Redusert
Lite pavirket
Figur 5. Kategoriserte sjørøyevassdrag i nordlige deler av Nordland og Troms. Kategoriseringen er
basert på DN sitt kategorisystem fra 2007.
Nåværende og historiske innslag av rømt oppdrettslaks
NINA har analysert innslaget av rømt oppdrettslaks både i sjøfisket, sportsfisket og i prøvefiske om
høsten i et stort antall lakseelver fra og med 1989. Oppdrettslaks kan kjennes igjen på grunnlag av
ytre kjennetegn (kroppsform, finneslitasje, gjellelokk, prikkmønster) og blir om de ikke har rømt tidlig
i livet, avslørt av vekstmønsteret i skjellprøver. Materialet fra området vi omtaler her, er etter en ny
opptelling av Ola Diserud og Peder Fiske, NINA, på om lag 13 500 laks fra elv (Tabell 3).
Prosentandelen rømt oppdrettslaks er rapportert for de enkelte vassdragene i sportsfisket om sommeren og i høstprøver for årene 1989-2009 i vedlegg 1, som er basert på identifisering av rømt
oppdrettslaks fra skjellprøver. Salangselva er blant elvene der det er registrert høyest prosentandel
rømt oppdrettslaks, selv i nasjonal skala, med et uvektet gjennomsnitt over år på 67 % rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangster om sommeren og 81 % rømt oppdrettslaks i høstprøver (Tabell 3).
Vedlegg 1 viser høye prosentandeler rømt oppdrettslaks i Salangselva i alle år det fins prøver fra.
I den største laksebestanden i området, Målselva (et nasjonalt laksevassdrag som ligger innenfor
en nasjonal laksefjord), er innslaget av rømt oppdrettslaks moderat. Gjennomsnittlig andel rømt
oppdrettslaks i høstprøvene er 16 %, og gjennomsnittet i sportsfisket om sommeren er 3 %. Vi har
også regnet ut en "årsprosent" som utnytter informasjon fra både sportsfisket og høstprøven —for
Målselva er denne beregnet til 7,7 %. Laukhelle Lakselv har svært variable og tidvis høye innslag
av rømt oppdrettslaks (Vedlegg 1). For dette vassdraget ligger gjennomsnittet både i sommer- og
høstprøvene nær 14 %, mens "årsprosenten" ligger noe høyere (pga. regnetekniske årsaker, der vi
tar hensyn til en generell sammenheng fra mange vassdrag mellom én av prøvene og "årsprosent"
for år der vi kun har stikkprøve fra sommer eller høst).
15
NINA Minirapport
340
Tabell 3. Oversikt over materiale for registrering av rømt oppdrettslaks i aktuelle elver i studieområdet i perioden 1989-2009, og gjennomsnittverdier for prosentandelen rømt oppdrettslaks i stikkprøver med flere enn 20 individer (n). Høstprosent = gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i stikkprøver om høsten før gyting (uvektet over år med observasjoner). Sommerprosent = gjennomsnittlig
andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket om sommeren. "Årsprosent" = ajennomsnitt som kombinerer
informasjon fra sommer- og høstprøver (utregnet i elver med 4 eller flere år med observasjoner).
*Nasjonalt laksevassdrag (NLV); **NLV i nasjonal laksefjord; #Gyrodactylus salaris.
Vassdragsnummer
Elv
172.Z
Forsåvassdraget
173.Z
Ar med
høstprøver
n>20
Ar med
sommerprøver
n>20
Antall
fisk
sjekket
Høstprosent
Sommerprosent
"Arsprosent"
12
6
885
9,1
12,0
7,9
Skjomenelva
1
5
454
11,0
2,2
5,4
178.6Z
Gårdselva
8
13
1 543
28,9
5,6
12,6
185.1Z
Alsvågvassdr.
0
7
661
0,3
2,1
186.22Z
Aseelva
0
0
19
3,1
1,6
2,7
186.2Z
Roksdalsvassdr.
(Anesvassdry
18
16
2 847
191.4Z
Løksebotnvassdraget
0
0
6
191.Z
Salangselva
9
15
1 431
81,4
67,1
64,6
35,5
34,9
193.Z
Skøelva
6
2
340
47,8
194.61Z
Tennelvvassdr.
3
0
149
0,7
194.6Z
Andervassdraget
0
1
45
14,0
14,1
17,2
194.Z
Laukhellevassdraget
5
13
1 478
16,0
196.Z
Målselva**
11
18
2 391
16,4
3,1
7,7
202.11Z
Skipsfjordvassdr.
3
3
478
3,0
0,3
2,6
203.8Z
Jægerelva
0
0
17
45,3
35,9
204.Z
Signaldalselva#
1
0
30
93,0
205.Z
Skibotnelva#
10
3
654
49,5
206.Z
Kåfjordelva
0
1
32
96,0
Skøelva og Skibotnelva har høye gjennomsnittlige innslag av rømt oppdrettslaks (35-50 %). I Skibotnelva henger dette sammen med bestanden er kraftig redusert av Gyrodactylus salaris. I området vi vurderer, er det laksebestandene i det vestlige og nordlige ytterpunktet som har lavest innslag
av rømt oppdrettslaks; Roksdalsvassdraget (et nasjonalt laksevassdrag, også kalt Anesvassdraget)
på Andøya og Skogsfjordvassdraget på Karlsøy. Det er også en tendens til at typiske smålaksvassdrag kan ha små andeler rømt oppdrettslaks, slik som Tennelva på Senja.
NINA har gjennomført en modellbasert trusselvurdering av den totale laksebestanden i Troms i forhold til påvirkningen av rømt oppdrettslaks (Diserud m.fl. 2010). Denne er nærmere beskrevet i kapittel 3.5, der vi også gjør en trusselvurdering for enkelte bestander basert på opplysningene i tabell 3.
16
NINA Minirapport
340
3.2 Kartlegge utsett av smolt
Se eget vedlegg 4 utarbeidet av SalMar.
3.3 Kartlegging og vurdering av smittepress fra lus
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en naturlig forekommende og spesialisert parasitt på laksefisk. Den lever av vertens slim, hud og blod. Livssyklusen består av 10 stadier der lusa først lever
frittlevende i vannmassene (naupliuslarver) for så å hekte seg fast på fisken (infektiv kopepoditt og
fastsittende chalimuslarver). Så snart lusa vokser seg stor nok til å bevege seg fritt på fisken (preadult og adult lus) øker hudskadene som følge av lusas beiting og kan resultere både i nedsatt sykdomsforsvar, redusert vekst og økt dødelighet.
Eggene til lakselus blir befruktet inni hunnen, som så legger dem i 2 sekker (strenger) som henger
fra kroppen. Etter å ha paret seg en gang kan en hunn lage opp til 11 par strenger, med ca. 300600 egg i hvert par. De frittlevende stadiene lever omtrent 14 dager i sjøen ved 10 °C. Både overlevelsestiden til de frittlevende larvene og generasjonstiden mellom reproduksjonene øker vesentlig
ved lave temperaturer og blir tilsvarende kortere når det er varmt i vannet, slik at lusa kan ha et
større reproduksjons- og spredningspotensiale under gunstige forhold i sjøen. Lakselus kan imidlertid ikke leve under 20 cloosaltholdighet. Ved saltholdigheter under dette nivået sprekker eggstrengene og parasitten kommer i osmotisk ubalanse.
I høy tetthet skader parasitten laksefisk og medfører fysiologiske problemer, hemmer veksten og
øker dødeligheten. A undersøke forekomsten av sykdom i ville fiskebestander er imidlertid en vanskelig oppgave, først og fremt fordi syk villfisk som oftest dør ubemerket i naturen. Tidligere var det
spesielt utfordrende å undersøke forekomsten av sykdom hos postsmolt av laks, sjøørret og sjørøye fordi fangstredskaper for å fange disse i sjøen ikke ble tatt i bruk før sist på 1990-tallet. Først
da kunne man samle inn utvandrende laksefisk i sjøen på en representativ måte og undersøke forekomsten av lakselus på vill laksefisk både i områder med og uten oppdrett. Dette skjedde parallelt
med at eksperimentelle studier ga kunnskap for å vurdere konsekvensene av en lakselusinfeksjon
på vill laksefisk.
De eksperimentelle studiene har etablert grenseverdier for toleranse på individnivå av laks, sjøørret
og sjørøye overfor lakselus. Én slik grenseverdi er at fysiologiske problemer registreres hos laksefisk med mer enn 0,1 lus pr gram fiskevekt — en annen grenseverdi er at dødelighet oppstår ved
mer enn 0,7 lus pr gram fiskevekt. Studiene som ligger til grunn for disse (omtrentlige) grenseverdiene er presentert i en temarapport fra VRL (Anon. 2011c).
Det er i løpet av de siste årene etablert en rekke stasjoner langs norskekysten for en nasjonal overvåking av lakselus på vill laksefisk (Bjørn m.fl. 2010a, b). Med referanse til studiene av individuell
toleranse gir denne overvåkningen grunnlag for å vurdere om lusepåslaget på vill laksefisk overskrider tålegrensene for laksefisk. Overvåkningen har også blitt benyttet til å vurdere effekten av de
tiltakene som oppdrettsnæringen og forvaltningen etter hvert igangsatte. Fiskeoppdretterne i Norge
har generelt gjort en god jobb når det gjelder å bekjempe lakselus. Samtidig har produksjonen av
oppdrettsfisk økt så mye i noen områder at selv storstilte tiltak for å bekjempe lakselus ikke ser ut til
å holde tritt med produksjonsøkningen. Utviklingen i Hardangerfjorden kan være et eksempel på
dette. Der er det vist markert bestandsnedgang hos både laks og sjøørret, og høy grad av "prematur" (= unaturlig tidlig) tilbakevandring av sjøørret til ferskvann, sammen med luseregistreringer som
viser store andeler villfisk med forhøyete lusenivåer (Bjørn m.fl. 2010a, b; Anon. 2011a).
17
NINA Minirapport
340
Den nasjonale luseovervåkningen har ikke data for Troms i 2010 som er egnet til å vurdere det fylket generelt eller Solbergfjorden og omkringliggende elver spesielt. Havforskningsinstituttet har i sin
risikovurdering anslått at lakselusas effekt på laks i Troms var Lav i 2010 og at effekten på sjøørret
og sjørøye var Moderat (Taranger m.fl. 2010). Denne vurderingen var basert på en beregning av
mengden lakselus på oppdrettsfisk i Troms i perioden april-september 2010, og på tidligere studier
av lakselus på villfisk i området (gjengitt under). Grenseverdiene for henholdsvis Lav sannsynlighet
for effekt på bestandsnivå og Moderat sannsynlighet for effekt på bestandsnivå ble av Havforskningsinstituttet satt til henholdsvis "under 10 % av villfisken har mer enn 0,1 lus/g fiskevekt" og "1030 % av villfisken har mer enn 0,1 lus/g fiskevekt".
Her presenterer vi informasjon fra den nasjonale overvåkningen av lakselus på vill laksefisk fra de
siste årene, samt data fra tidligere år der lokaliteter i det aktuelle området for KU-en inngikk. Vi har
også fått tilgang til SalMar sine egne data for oppdrettslokaliteter i området.
Nasjonal luseovervåkning
Den nasjonale lakselusovervåkningen på villfisk er designet for å sammenligne nasjonale laksefjorder med oppdrett mot nasjonale laksefjorder uten oppdrett i forskjellige regioner (for eksempel Altafjorden mot Porsangerfjorden), nasjonale laksefjorder mot ikke-nasjonale laksefjorder (for eksempel
Vik/Follafjorden mot Vefsnfjorden) og store nasjonale laksefjorder mot små nasjonale laksefjorder
(for eksempel Sognefjorden mot Etnefjorden i Hardanger).
Gradientundersøkelser blir foretatt i alle fjordene
den nasjonale laksefjorden til områder med stor
fjorden (for eksempel mellom Trondheimsfjorden
uten oppdrett mot indre del av oppdrettsintensive
fjorden og Follafjorden mot Vefsnfjorden).
fra områder med lite eller intet oppdrett innenfor
oppdrettsvirksomhet utenfor den nasjonale lakseog området rundt Hitra), samt indre del av fjorder
fjorder (for eksempel Sognefjorden mot Alesund-
Bjørn mfl. (2010b) oppsummerer status for lakselus på vill laks og sjøørret i 2010 slik:
"Med de bekjempelsesregimene som til nå er gjennomført i 2010, synes infeksjonspresset
på sjøørret utover juni og juli å være overskredet på Sørvestlandet, ytre fjordstrøk på Vestlandet, og til dels også ytre fjordstrøk på Nordvestlandet.
På enkelte lokaliteter lengre nord finner vi et forhøya infeksjonspress på sjøørreten (Ytre
Trondheimsfjorden og ytre Namsen, Folda, Vesterålen), mens vi finner lite lus på andre lokaliteter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland.
Vi finner lite lus på sjøørreten i indre deler av fjordområdene på Vestlandet og Nordvestlandet, samt for indre del av de store nasjonale laksefjordene Sognefjorden, Trondheimsfjorden og Namsenfjord. Derimot finner vi relativt høy til svært høy infeksjon i de små laksefjordene (Etnefjord, Isfjord, Ørstafjord) i ytre fjordstrøk.
I Finnmark synes ikke lakselus for øyeblikket å representere en utfordring for vill laksefisk,
men dette kan forandres dersom sjøtemperaturen stiger, oppdrettsintensiteten øker eller lusemidlene mister sin effektivitet.
Mye av laksesmolten ser i 2010 ut til å slippe unna det verste infeksjonspresset i de undersøkte fjordene langs størstedelen av Norskekysten. Seint utvandrende laksesmolt fra Hordaland og Ryfylke kan ha fått en høyere infeksjon.
Situasjonen til laksesmolten kan fort bli like alvorlig som på slutten av 1990-tallet, og som
for sjøørreten i år, dersom vi igjen får høyere sjøtemperaturer om vinteren og våren, eller
ved at lusemidlene fortsetter å miste sin effektivitet".
Datagrunnlaget er bedre for sjøørret enn for laks og sjørøye når det gjelder telling av lus på villfisk.
Hindar og kolleger (upublisert, 2011) har brukt data fra Bjørn m.fl. (2010b) til å se nærmere på
hvordan andelen sjøørret med lusenivåer over 0,1 lus/g fiskevekt utviklet seg fra uke til uke i ulike
fjorder våren og sommeren 2010 (figur 6).
18
NINA Minirapport
340
70
Hdrci~fpirdcr,
50,,,,ncliordeft
50
g
pr
Stoript.d.
fi
Storio°d.i.tudt
lus
Rarr..(1,- Isf;cdcfrn,
>0.1
infeksjon
en
Tr r.lhe;n)
••••••
med
ylre
‘.J.,,34 ei .
Tr,<3r,c11-11_,Ir
nunl
••••••
%fisk
20
—41 • Folda,
• ..
'n
••••••
20
22
24
28
•••
AttAorden,
30
Uke
Figur 6. Andel (%) av garnfanget sjøørret med lusepåslag større enn 0,1 lus pr gram fisk ved ulike
prøvetidspunkt (uke nr) i utvalgte områder av norskekysten i 2010 (data fra Bjørn mfl. 2010b). I følgende lokaliteter ble tilsvarende undersøkelser gjort uten at lusepåslag større enn 0,1 lus/g ble registrert: Sandnesfjord i Aust-Agder, indre Sognefjord, indre og midtre Storfjord i Møre og Romsdal,
indre Namsfjorden i Nord-Trøndelag, ytre Folda i Nordland, indre Altafjord, og indre og ytre Porsangerfjord i Finnmark. (Med indre og ytre Folda menes vi hhv. Nordfolda og Sørfolda; med ytre og
midtre Trondheimsfjorden menes Hitra og Agdenes). Fra Hindar og kolleger (upubl., 2011).
Figuren illustrerer hvor raskt lusenivået på vill laksefisk kan utvikle seg fra ingen registrering av villfisk med forhøyete lusenivåer (over 0,1 lus/g fiskevekt) til høye prosentandeler fisk med forhøyete
lusenivåer.
I deler av Hardangerfjorden (midtre og ytre), Sognefjorden (ytre), Storfjorden, Trondheimsfjorden
(midtre) og Namsfjorden (ytre) økte andelen sjøørret med lusenivåer over 0,1 lus/g fiskevekt svært
raskt, og var relativt høy (20-30 %) allerede fra uke 23 eller 24 (om vi antar lineær utvikling mellom
innsamlingstidspunkt), altså i løpet av andre og tredje uke av juni 2010. I de nordligste lokalitetene i
figur 6, ser det ut til at lusenivået (på sjøørret) økte fra uke 26 (slutten av juni) i 2010. Et sentralt
spørsmål er dermed om laksesmolten var kommet forbi områdene med høyt smittepress før lusenivået registrert på sjøørret økte. Vi kommer tilbake til slike vurderinger under i sammenheng med
opplysninger om utvandringstidspunkt for laks, sjøørret og sjørøye.
19
NINA Minirapport
340
NINA og samarbeidende institusjoner holder nå på å sammenstille lusedata fra de siste års luseovervåking (fra og med 2006 til og med 2010; Bengt Finstad, NINA, pers.medd.). Der fins det noen
data fra nærområdet til Solbergfjorden. Den mest aktuelle lokaliteten er Løksebotn i Salangen, der
det ble telt lakselus på sjøørret og sjørøye ved tre anledninger i 2006 (uke 27, 30 og 33). Vi framstiller tellingene på sjøørret for Salangen og på sjørøye på flere lokaliteter fra Nordland til Finnmark i
figur 7.
SaIangen.
Indre
Roye
1k
•
Figur 7 a. Andel (%) av garnfanget sjøørret med lusepåslag større enn 0,1 lus pr gram fiskevekt
ved tre ulike prøvetidspunkt (uke nr) i Løksebotn i Salangen i 2006, og 7 b. Andel (%) av garnfanget
sjørøye med lusepåslag større enn 0,1 lus pr gram fiskevekt ved ulike prøvetidspunkt (uke nr) i Vik i
Vesterålen, Løksebotn i Salangen og i Altafjorden i 2006 (data fra Bjørn m.fl. 2007-2010; figur fra
Ingeborg Palm Helland, NINA).
Undersøkelsene av lusepåslag på sjøørret i Løksebotn i Salangen 2006 og på sjørøye fra flere lokaliteter samme år viser 20 % eller mer av fisken kunne ha lusepåslag med antatt fysiologisk effekt(> 0,1 lus/g fiskevekt) i uke 30-32, og at det var til dels stor variasjon mellom lokaliteter og år
innenfor samme fjord (Altafjorden i 2004-2010).
Undersøkelser i Troms 1999 2002 og Vesterålen 1997 2006
Det fins også lokale data for Troms fra årene 1999-2002 (Bjørn m.fl. 2000-2003). Det er sannsynlig
at disse dataene er mindre dekkende for dagens lusesituasjon, siden nye forvaltningsmål for grenseverdier på lus i oppdrett, nye lusebekjempelsesmidler og andre tiltak i oppdrettsnæringen har
endret situasjonen siden 1990-tallet. Dataene fra 1999-2002 er også framstilt på en annen måte
enn siste års data.
-
-
I 1999 ble et område i Troms med lite oppdrettspåvirkning (Ullsfjorden med Jægervatnvassdraget)
sammenliknet med et område med moderat påvirkning (Laksefjorden med Laukhelle Lakselv) og ett
med større oppdrettspåvirkning (Løksebotn med Løksa/Røyrbakkvassdraget). Sistnevnte hadde
signifikant mer lus på sjøørret enn de to andre områdene midt i undersøkelsesperioden (uke 29), og
16 % av fisken hadde mer enn 0,7 lus/g fiskevekt, som i dag regnes som dødelig (Anon. 2011 c).
Året etter var det høyest lusepåslag i samme lokalitet, men senere i sesongen (uke 32) med 14 %
av fisken med mer enn 0,7 lus/g fiskevekt. En lokalitet i et mer intensivt oppdrettsområde (Vik i Vesterålen) enn de som ble studert i Troms, er fulgt siden 1997. Der ble det ble funnet til dels betydelig
høyere lusepåslag enn i Løksebotn. Undersøkelsene i Vik viser en tydelig nedgang i lusenivået over
tid fra 1997 til et bunnår i 2001, samt en økning i årene 2002 til 2006, dog ikke til samme høye nivå
som i 1997 (Bjørn m.fl. 2007a).
20
NINA Minirapport
340
SalMar sine lusedata
NINA har fått tilgang på SalMar sine lusedata fra Solbergfjorden og andre oppdrettslokaliteter i
Nord-Norge. Det gjennomsnittlige antall lus pr. fisk er under 0,5 lus (alle stadier kombinert) i alle år
og alle måneder bortsett fra oktober 2010 (Figur 8). Det er en tendens til at antallet lus pr fisk topper seinere og seinere for hvert år: i 2008 er antall lus/fisk høyest i august, i 2009 er det høyest i
september, og i 2010 er det høyest i oktober. Dette er en tendens, og vi vet ikke om den reflekterer
viktig variasjon i disse årene. Om den er reell for området, tyder det på en bedring for vill laksefisk
fra 2008 til 2010, siden større deler av sjøørret- og sjørøyebestandene er i ferskvann om høsten
enn på sensommeren. Havforskningsinstituttet sin beregning for hele Troms fylke for aprilseptember 2010 anslår størst produksjon av lakselusegg på oppdrettsfisk i september (Taranger
m.fl. 2010).
Lakselus Alle Stadler
2000
2020
2010
Jan
ret)
Otrt
Apr1.1m
!Inw
Figur 8. Gjennomsnittlig antall lus pr oppdrettsfisk i SalMar Nord sine anlegg, fordelt pr måned
gjennom 2008-2011. (Data fra SalMar, figur fra Ditte Katrine Hendrichsen, NINA)
Det er Solbergfjorden som har det høyeste lusepåslaget på oppdrettsfisk: Det gjennomsnittlige antall lus i Grøtsund, Malangen, Mefjorden og Rotsund kommer ikke over 0,1 lus/fisk (alle stadier
kombinert), mens i Solbergfjorden var det mer enn 0,5 lus/fisk i 2010 og oppunder 0,5 lus/fisk i 2009
(Figur 9).
Et NFR-prosjekt i regi av Havforskningsinstituttet og med deltagelse av bl.a. Veterinærinstituttet og
NINA arbeider nå med datasett og modeller for å se hvordan ulike faktorer samvirker i å bestemme
lokale luseinfeksjonsnivåer i oppdrett.
21
NINA Minirapport
340
Lakselus Alle Stacher
!;r..1.
.•!;!;
Figur 9. Gjennomsnittlig antall lus pr oppdrettsfisk i SalMar Nord sine anlegg Grøtsund, Malangen,
Mefjorden, Rotsund og Solbergfjorden i årene 2008-2011. (Data fra SalMar, figur fra Ditte Katrine
Hendrichsen, NINA)
Modellering av havstrøm i Solbergfjorden
SINTEF-forsker Øyvind Knutsen har utarbeidet et eget vedlegg 5 om strømmodellering i Solbergfjorden. Til dette arbeidet er SINTEFs tre-dimensjonale
strømmodell
SINMOD brukt
www.sinmod.no). Modellen drives av tidevann, vind og varmeutveksling med atmosfæren. Den
begynner med en storskala modell med grov oppløsning og nøster seg ned i skala til et høyoppløst
modellområde med 160 m oppløsning.
Strømmodellen er kjørt for ett år i Solbergfjorden. Datasimuleringer gjøres ved å "slippe" en partikkel hver halvtime fra anleggslokalitetene Kvitfloget og Skogshamn (Vedlegg 5). Partiklene "slippes"
på 2 meters dyp og antas å ha en vertikalbevegelse ("lakselus") eller ingen vertikalbevegelse ("virus") i forholdet 1:1. Fra simuleringene lages det gjennomsnittsbilder for de horisontale partikkelbevegelsene i fjorden for hver måned. Kartene med gjennomsnittsstrøm er plottet for overflatelaget,
som i modellen er 0-3 m dyp. Dette blir det mest representative enkelt-laget for transport av lakseluslarver, selv om larver også kan finnes under dette laget.
Simuleringer for perioden 1.1.2009 til 12.9.2009 antyder at mesteparten av partikkelutslippet hadde
en svak bevegelse mot vest-sørvest ut i Vågsfjorden og videre utover rundt Senja (Vedlegg 5).
Dette spredningsmønsteret var også framherskende i en simulering for august til desember 2009.
SINTEF fremhever at midling over lang tid vil redusere strømstyrken, siden strøm ut og inn gjennom
fjorden vil utligne hverandre (Vedlegg 5). Hvis man ser på et øyeblikksbilde vil strømmen gjerne
være betydelig sterkere, selv om et langtidsmiddel indikerer svak gjennomsnittlig strøm. Siden si-
22
NINA Minirapport
340
muleringene indikerer en gjennomsnittlig drift mot vest-sørvest ut i Vågsfjorden og ikke inn mot elveutløpene for aktuelle vassdrag i figur 1, ser det ut til at havstrømmene er fordelaktige for de lokale bestandene av vill laksefisk. Det er imidlertid mulig at vill laksefisk på vei ut mot åpent hav vil bli
berørt av luselarver som spres fra de to utslippspunktene —og da spesielt sjøørret.
Grovt sett kan man regne at lakselusa kan leve 150 døgngrader i vannmassene før den enten finner en vert eller dør (Asplin & Sandvik 2009). Ved vanntemperatur ved 10 °C vil denne perioden
tilsvare 15 dager. I henhold til Asplin & Sandvik (2009) kan lakselus spres med mer enn 2 km/t i
vannmassene i en fjord, og kan potensielt spres mer enn 100 km i vannmassene. Ved lavere temperaturer (som i Nord-Norge) er det romlige spredningspotensialet trolig ennå større. SINTEFs simuleringsmodell indikerer en gjennomsnittlig drift mot vest-sørvest ut i Vågsfjorden og ikke inn mot
elveutløpene for de mest aktuelle vassdragene. Hastigheten på den simulerte strømmen er heller
ikke spesielt høy, og i de fleste månedene mindre enn 0,1 m/s som tilsvarer 0,36 km/t (Vedlegg 5).
Dette kan være fordelaktige for bestandene i nærområdet. Det er imidlertid mulig at vill laksefisk på
vei ut mot åpent hav vil bli berørt av luselarver som spres fra de to utslippspunktene —og da spesielt sjøørret som kan vandre flere mil i fjordsystemene på sin næringsvandring. Smittepotensialet er
således stort, og dette understreker betydningen av store soner når smittepresset skal begrenses.
Vurdering av smittepress på laks, sjøørret og sjørøye i Solbergfjorden
Vi har begrenset kunnskap om når laksesmolt forlater fjord- og kystområdene i forhold til når lusemengdene øker på oppdrettsfisken og lusenivåene blir høye på vill laksefisk. Ugedal m.fl. (under
utarbeidelse) har sammenstilt tilgjengelige data for utvandringstidspunkt for laksesmolt fra vassdrag
i Norge. Tidspunktet for når halvparten av laksesmolten er antatt å ha forlatt vassdraget (såkalt median, dvs. 50 % utvandring, estimert ut fra fangstene i ulike typer feller) varierer relativt mye mellom
vassdrag. De mest aktuelle elvene i forhold til utvandringsdato i studieområdet er Skjoma, Roksdalsvassdraget og Laukhelle Lakselv som har en median utvandringsdato fra slutten av mai til begynnelsen av juli (uke 21-27) (Tabel I 4).
Tabell 4. Tidspunkt for 50 % nedvandring (fangst) av laksesmolt. For vassdrag med mer enn 3-års
data er tidspunkt for 50 % nedvandring i tidligste år, median tidspunkt for tidsserien og tidspunkt for
50 % nedvandring i seneste år tabulert. Tidl-sent angir mellomårsvariasjon i antallet dager mellom
tidligste og seneste år i tidspunkt for 50 % nedvandring. Fra Ugedal m. fl. (under utarbeidelse).
Met
Periode
N År
tidligste
median
seneste
Tidl —
Ref.
sent
Saltdalselv
Nord
LF
90-95
6
23.mai
05.jun
19.jun
dager
27
Skjoma
Nord
V
04-08
5
22.mai
11.jun
14.jun
23
Roksdalsvassd.
Nord
V
06-10
5
24.mai
08.jun
11.jun
18
LaukhelleLakselv
Halselva
Troms
V
08-10
3
16.jun
04.jul
16
Finn
HF
87-03
17
11.jun
05.jul
24
22.jun
Jensen
(red) 2004
Lamberg
m.fl. 2009
Lamberg
m.fl. 2011a
Lamberg
m.fl. 2011b
Jensen
red 2004
Det mediane tidspunktet for smoltutvandring kan variere over år. Tre til fem år med observasjoner i
Skjoma, Roksdalsvassdraget og Laukhelle Lakselv har gitt en største forskjell i median smoltutvandringsdato mellom tidligste og seneste år på henholdsvis 23, 18 og 16 dager (altså omkring 3
uker). Dette skulle bety at median utvandringstidspunkt for laksesmolt i området kan strekke seg
23
NINA Minirapport
340
mot slutten av juni og inn i juli enkelte år. For laksesmolt i området ser det derfor ut til at det er viktigst å kontrollere lusenivået fra mai til og med første halvdel av juli (uke 28).
Gitt denne kunnskapen om utvandringsperiode for laksesmolt i området, ser det ut til at laksesmolten sannsynligvis har forlatt området i løpet av juni og tidlig juli, som er tidspunkt med relativt lave
luseantall på oppdrettslaksen til SalMar (Figur 8). Siden vi ikke har registreringer av lus på laksesmolt i dette området kan vi ikke si noe om det reelle lusepåslaget på denne fisken og må bruke
sjøørreten og sjørøye som en indikator her. I en fersk rapport fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no 21.09.11) med underliggende rapport fra Havforskningsinstituttet rn.fl. er Løksebotten tatt opp igjen
som lokalitet i den nasjonale luseovervåkningen i 2011. Her ble det ikke fanget sjøørret med mer
enn 0,1 lus/g fiskevekt i slutten av juni og 33 % med mer enn denne grenseverdien i slutten av juli).
Strømmodelleringen til SINTEF ser ut til å gi en gjennomsnittsstrøm ut av fjorden (Vedlegg 5), som
må antas å være bedre for villaks enn strøm innover i de trangere delene av fjorden. Siden lusepåslag i andre fjordsystem kan variere mye over relativt korte avstander (Figur 6), bør det understrekes at datagrunnlaget for å vurdere lusepåslag på villfisk i Solbergfjorden er mangelfullt.
For sjøørret og sjørøye blir vurderingene annerledes, siden de har et vandringsmønster der de
oppholder seg i kystnære områder utover sommeren, istedenfor som laksesmolten å søke ut mot
åpent hav relativt raskt. I både Vardneselva og Salangsvassdraget vandrer en stor del av sjøørreten
og sjørøya opp i ferskvann på ettersommeren og blir stående der over vinteren. I Vardneselva (Berg
& Berg 1989) oppholdt sjøørreten seg i gjennomsnitt 68 dager i sjøen —viktigste 2-ukers periode for
utvandring var 1.-15. juni (55 %), fulgt av 16.-30. juni (24 %) og 16.-30. mai (12 %). Viktigste 2ukers periode for oppvandring var 16.-31. juli (27 %), fulgt av 16.-31. august (22,5 %), 1.-15. september (19 %) og 1.-15. august (18 %). Dette er gjennomsnitt over 11 år og de årlige gjennomsnittene varierte fra 54 dagers sjøopphold til 88 dagers sjøopphold —med en tendens til lengre sjøopphold i år med høyere sjøtemperatur (Berg & Berg 1989). Sjørøye fra Vardneselva oppholdt seg i
gjennomsnitt 48 dager i sjøen (Mathisen & Berg 1968), som er rundt 30 % kortere tid i sjøen enn
sjøørret.
Både Berg og Nordeng mente ut fra sine merkestudier at hele bestanden av sjøørret og sjørøye
oppholdt seg i ferskvann om vinteren, og det har vært antatt at dette gjelder generelt for vassdrag i
Nord-Norge. Nylig er det imidlertid vist at sjøørret og sjørøye fra Skibotnelva i Lyngen kan gå ut av
elva om høsten og vinteren etter gyting (Rikardsen m.fl. 2006, Jensen & Rikardsen 2008). De fleste
oppholder seg da i estuarier nær eiveosene. Hvor stor del av bestanden dette gjelder, er ikke kjent,
og det antas at dette er vanligere i elver uten innsjøer enn i elver med innsjøer der det er gode forhold for overvintring.
Sjøørret fra Vardneselva oppholdt seg nær elva mens de var i sjøen. Nær 53 % av sjøørreten ble
gjenfanget innenfor 3 km fra elveoset (Berg & Berg 1987), og kun 18 % ble gjenfanget mer enn 20
km fra Vardneselva og kun 1,5 % mer enn 60 km fra elva.
For sjøørret og sjørøye må derfor lusenivået kontrolleres ytterligere utover sommeren og høsten
siden fisken holder seg i sjøen også ved disse tidspunktene. For sjøørret fra Vardneselva ser det ut
til at mesteparten av sjøørreten er i ferskvann etter midten av september (Berg & Berg 1989), som
kan være et utgangspunkt for vurderinger av smittepress. Sjøørret og sjørøye oppholder seg også i
kystnære områder og derved nær akvakulturanleggene, istedenfor som laksesmolten å søke ut mot
åpent hav relativt raskt. Gitt retningen på gjennomsnittsstrømmen i simuleringene fra SINTEFs
strømmodell (Vedlegg 5), ser det ut til at bestandene av sjøørret og sjørøye sydvest på Senja kan
bli mer berørt av lakselus fra de aktuelle akvakulturanleggene enn bestander på fastlandet.
24
NINA Minirapport
340
3.4 Kartlegge og vurdere rømmingsfare
Rømming fra oppdrettsanlegg
Når det gjelder sannsynligheten for rømming som følge av ulike typer merder og antall fisk i hver
merd, ligger ekspertisen hos SINTEF Fiskeri og havbruk, som har gått gjennom teksten under.
En ny oversiktsartikkel utarbeidet av forskere fra SINTEF og NINA (Jensen m.fl. 2010) har gjennomgått årsakene til kjente rømminger i årene 2006-2009. Merdene som brukes i dag er mellom
20 000 og 80 000 m3 i volum, og er ordnet i grupper med ulik avstand avhengig av om de er festet i
stålplattform eller plastringer. Høyeste tillatte tetthet er 25 kg/m3 og med slaktevekt på 4-5 kg er det
ikke uvanlig med 200 000 til 400 000 oppdrettslaks pr merd og opptil 2 millioner oppdrettslaks i et
stort anlegg. Ifølge en rapport fra Fiskeridirektoratet og Mattilsynet var vanligste antall oppdrettsfisk
pr merd i 2009 mellom 50 000 og 150 000 individer (Anon. 2010).
Rømmingsantallet gikk dramatisk ned fra årene til og med 2006 (med inntil 921 000 rapportert rømte oppdrettslaks) til 2007-2009 (med ca 200 000 rapportert rømte oppdrettslaks i gjennomsnitt pr
år). Det kan være flere årsaker til dette —en av dem er sannsynligvis færre episoder med mer enn
10 000 rømlinger. Store rømminger (med > 10 000 fisk) stod for 19 % av rømmingsepisodene men
91 % av all rømt fisk. I perioden september 2006 til desember 2009 var de fleste rømmingene relatert til struktur-/utstyrs-feil ved anlegget (68 %), dernest feil på driftsrutiner (8 %), ytre faktorer (8 %)
og rømming fra landbaserte anlegg (11 %).
SINTEF har gått nærmere inn på noen av de store rømmingsepisodene, slik som de som skjedde i
forbindelse med stormen Narve i 2006. Fra Østen Jensen, SINTEF fiskeri og havbruk, har vi fått
rapporten "Gjennomgang av tekniske krav til oppdrettsanlegg — basert på rømmingstilfeller i januar
2006" (Jensen 2006a) som er utarbeidet på oppdrag fra FHL havbruk. Der heter det:
"SINTEF Fiskeri og havbruk AS har med bidrag fra Barlindhaug Norfico AS undersøkt åtte rømmingstilfeller og gjort en vurdering av årsaken til rømmingene. Rømmingene skjedde i to uværsperioder: Første halvdel av januar 2006 med sterk vind fra sørvest og andre halvdel av januar 2006
(stormen Narve) med langvarig sterk vind fra sørøst kombinert med lave temperaturer. Rømmingene skyldes i de fleste tilfellene en kombinasjon av ulike forhold og fordelte seg som følger:
Driftsfeil (5 anlegg)
Drivgods (1 anlegg)
Feil i antatte miljølaster (6 anlegg)
Progressive brudd i fortøyning (1 anlegg)
Progressive brudd i innfesting mellom not og flyter (3 anlegg)
Sammenbrudd av flyter (4 anlegg)
I forbindelse med undersøkelsen ble det oppdaget flere tilfeller av progressivt brudd i forankring og
innfesting av not som førte til rømming. NS 9415 krever i dag at man skal dimensjonere mot brudd i
den mest belastede linen. Dette bør endres til å gjelde brudd i den mest kritiske linen. Det bør også
stilles strengere krav til antall festepunkt for innfesting av not og at det dimensjoneres mot progressivt brudd og fare for "totalhavari" av nota.
Det ble også identifisert brudd i og kollaps av flytekrage. Disse var mest sannsynlig en sekundær
skade for plastanleggene. Det er allikevel viktig at man bruker de verdiene som er oppgitt i NS 9415
ved dimensjonering av plastringer. Det anbefales at sirkulære rør brukt som flytere bør sjekkes
også mot lokal knekking hvis det er en fare for at man kan få lokal knekking av tverrsnitt før man får
flyt i materialet.
25
NINA Minirapport
340
Det er sannsynlig at antall og omfang av rømmingene kunne vært redusert hvis de beste kjente
løsningene hadde vært benyttet. Det er derfor viktig med kontinuerlig fokus på korrekt drift og det
bør etableres system for etablering og formidling av "best practice". Utstyr bør dimensjoneres, designes og konstrueres med tanke på å redusere muligheten for skade eller rømming ved å redusere
muligheten for feil bruk og progressiv skade. Etablering av slike krav og retningslinjer vil kreve
forskning og utvikling og en kombinasjon av kunnskap fra oppdrettere, utstyrsleverandører, tekniske
fagmiljø og forskningsmiljø.
Som en del av prosjektet ble det i begynnelsen av mai 2006 arrangert en workshop med deltakelse
fra oppdrettere, leverandørindustrien, forvaltningen, forsikring, tekniske fagmiljøer og forskningsmiljøer. Innspill fra workshopen er referert i rapporten og tatt hensyn til i oppsummeringen av tiltak for
å redusere rømming.
Basert på resultatene fra undersøkelsene settes det nå i gang et forskningsprosjekt med målsetting
å finne fram til korrekte metoder for å ta hensyn til og dimensjonere mot is, samt finne fram til metoder som kan gi gode indikatorer for ti- og femtiårs returperioder for strøm basert på målinger over
kortere perioder (1-3 mnd)."
Betydningen av ising er nærmere gjennomgått i rapporten "Isflater — isvekst og forslag til tiltak"
(Jensen 2006b) som ble utarbeidet av SINTEF på oppdrag fra Standard Norge. Der heter det:
"I forbindelse med to uværsperioder i januar 2006 rømte det fisk fra flere oppdrettsanlegg. For en
del av disse anleggene var en kombinasjon av tidvis kraftig vind og nedising sterkt medvirkende til
rømmingene. Nedisingen skyldtes en kombinasjon av kraftig vind og lav temperatur over lang tid.
Isingshastigheten vil være avhengig av blant annet vindhastighet og lufttemperatur.
Et begrenset litteraturstudium for å finne data som kan brukes for å bestemme både faren for ising
og ved hvilken hastighet isen bygges opp har blitt utført Informasjon har også blitt innhentet fra
andre kilder med spesiell kompetanse på området. Konklusjonen er at de dimensjonerende
ismengdene gitt i NS 9415 er for lave og bør heves."
"Fare for ising av anlegg sammen med sterk vind, bølger og strøm er en kombinasjon som det er
nødvendig å vurdere for alle typer anlegg. For eksempel kan data fra Meteorologisk institutt brukes
for å vurdere hvorvidt faren for sterk vind sammen med kulde er tilstede. For deler av landet vil en
slik kombinasjon ikke være sannsynlig. Hvis det anses å være fare for kombinasjon av lav temperatur sammen med sterk vind må det vurderes om anlegget vil tåle en langvarige islast kombinert med
vind, bølger og strøm. På sikt bør det være mulig å lage et risikokart for ising basert på vind og
temperatur data fra for eksempel Meteorologisk institutt. Utarbeidelse av et slikt risikokart vil kreve
en betydelig innsats.
Det eksisterer i dag et varslingssystem for alger, maneter, sterk vind, lave temperaturer, isingsfare
etc. som er tilgjengelig for kunder hos Gjensidige og lf. Denne varslingen kan gjøres allment tilgjengelig, men dette vil kreve finansiering. [SINTEF opplyser pr august 2011 at ordningen er lagt
ned på grunn av manglende finansiering.] Det er ikke garantert at et varsel om fare for ising ville
fjerne risikoen for rømming på grunn av is, da det i flere tilfeller kan være umulig å få fjernet is.
Det finnes begrenset med tilgjengelig informasjon om isingsrate som følge av sjøsprøyt i litteraturen. Basert på det som er funnet ser det ut som om isingsraten er sterkt avhengig av en kombinasjon av temperatur, vindhastighet og mengde med vann i lufta. [... ] Basert på observasjoner fra sist
vinter og litteratur, er det åpenbart at kravene i NS 9415 må heves.
Ved dimensjonering av plastringer må det vurderes hvorvidt en neddykking av indre ring vil føre til
så store deformasjoner at klammer blir ødelagt og dermed en økt fare for at anlegget får skade som
26
NINA Minirapport
340
gir økt risiko for rømming. For stålanlegg må det vurderes hvorvidt islaster kan føre til store belastninger på rekkestøtte og koblingspunkt, som sammen med belastninger fra strøm og bølger kan
være kritiske og medføre økt risiko for rømming.
For plastringer kan et mulig tiltak for å unngå ødeleggelse av rekkestøtte, rekke og klammer være å
slippe ned hoppenettet. Men det må avklares hvorvidt dette fører til økt risiko for rømming eller ei.
Enkelte kilder argumenterer at ved lave temperaturer vil fisken stå lavt og faren for rømming ved at
fisk hopper ut av not vil være minimal."
I den reviderte utgaven av den tekniske standarden for oppdrettsanlegg (NS9415) som kom høsten
2009, har det blitt strammet inn på flere av de problematiske områdene som ble belyst i 2006- gjennomgangen. Det har blant annet blitt strengere krav til dimensjonerende strømhastighet, krav om
bestemming av islaster, krav til dimensjonering/driftsrutiner for å forhindre rømming pga ising,
strengere krav til redundans i fortøyningssystemet, og krav om kortere avstand mellom innfestingspunkt mellom not og flyter. Dette medfører forhåpentligvis at den type rømminger som skjedde i
Nord-Norge i januar 2006 ikke skjer på ny.
Hva slags fisk rømmer, og når på året rømmer de?
De største rømmingene ser ut til å skje sent på høsten og i begynnelsen av vinteren (Tabell 5). To
av årene er det også et betydelig antall som rømmer som smolt om sommeren.
Det er sannsynligvis betydelig tilfeldig variasjon i hvorvidt oppdrettslaksen rømmer som smolt/ postsmolt eller som voksen fisk. Konsekvensene for fisken som rømmer —og for bestandene som den
rømte oppdrettslaksen sprer seg til —ser imidlertid ut til å variere mye med livsstadium og tidspunkt
for rømming. Den generelle kunnskapen om dette kommer vi tilbake til i de påfølgende kapitlene.
Atferd, spredning og overlevelse av rømt oppdrettslaks
Oppdrettslaks kan rømme ved ulike livsstadier og til ulike tider på året. Spredning og overlevelse
etter rømming vil blant annet variere mellom livsstadier, tider på året og lokaliteter. Her oppsummeres resultater fra undersøkelser basert på både førstegenerasjons kultivert laks og simulerte rømminger av oppdrettslaks. De fleste undersøkelsene er basert på gjenfangster av merket fisk (tabell
6), og gir dermed informasjon om spredning og relativ overlevelse mellom grupper, men ikke informasjon om absolutt overlevelse. Noen undersøkelser har i tillegg benyttet akustiske sendere for å
kunne registrere fiskens atferd etter rømming mer detaljert.
Tabell 5. Fordeling av rømt oppdrettslaks på størrelsesklasser og sesong i årene 2006-2010 (fra
Fiskeridirektoratets oversikt; tabell laget av Eli Kvingedal, NINA)
Klasse
Sesong
Smolt
Hele sesongen
Postsmolt
Sommer
Høst/vinter
Voksen < 3 kg
2007
2009
2008
2010
4 301
45 257
39 590
7 762
29 805
5
12
130
81 394
42 185
515 786
30 000
4 481
30 667
50 092
Tidlig sommer
0
0
0
0
4
Sen sommer
0
1 080
0
2 688
650
250 652
182 650
40 256
20 231
3 724
602
2 034
50
0
125
Høst/vinter
Voksen >= 3 kg
2006
Tidlig sommer
Sen sommer
Høst/vinter
Totalt
Andel rømt som smolt/postsmolt
9 432
1 000
13 548
30 408
9 721
136 777
10 602
14 673
21 891
118 891
917 555
57 %
272 635
112 728
39 %
195 041
255 197
61 %
48 %
27
28 %
NINA Minirapport
340
Oppdrettssmolt som rømmer om våren, ser ut til å kunne vandre til havs på samme måte som en
villakssmolt, og returnerer til vassdragene for å gyte etter en eller flere vintre i sjøen. Mange preges
på stedet de rømte fra, og vil dermed vandre tilbake dit og gjenfanges i vassdrag i nærheten. Samtidig er det en stor andel av fisken som sprer seg over større områder og gjenfanges i elver i andre
landsdeler. Postsmolt som rømmer om sommeren, ser ut til å ha relativt lik overlevelse og atferd
med smolt som rømmer om våren. Smolt og postsmolt som rømmer om høsten, derimot, ser ut til å
ha redusert motivasjonen for utvandring og kan bli værende lengre i området ved rømmingsstedet
enn fisk rømt om våren.
Når større laks rømmer, ser det ut til at de sprer seg bort fra rømmingsstedet i løpet av noen få dager eller uker. Ved simulerte rømminger i en stor fjord som Hardangerfjorden, oppholdt mange laks
seg i fjorden de første fire ukene etter rømming, men forlot deretter gradvis fjorden. Dette gjaldt
uansett tid på året de rømte. Voksen laks kan ha relativt lav overlevelse etter rømming om høsten,
mens overlevelsen ser ut til å være større jo nærmere laksen er kjønnsmodning når de rømmer, slik
at overlevelsen øker ved rømminger utover etterjulsvinteren. Voksen laks som rømmer om høsten
og vinteren ser ut til å spre seg over store områder, gjerne påvirket av vannstrømmer. De ser ikke
ut til å ha et hominginstinkt, og kan dermed vandre opp i elver hundrevis av kilometer unna, i stedet
for å returnere til rømmingsstedet.
Når voksen laks nær kjønnsrnodning (dvs. forventer kjønnsmodning om høsten) rømmer om våren,
sommeren eller høsten, kan de ha relativ høy overlevelse. De holder seg gjerne innenfor et begrenset område og vandrer opp i elver i nærheten før gyteperioden.
Det er vanskelig å sammenligne overlevelse mellom undersøkelser basert på gjenfangster, fordi
ulike merker er benyttet, resultater er ulikt presentert i publikasjonene, og undersøkelsene er gjennomført i ulike geografiske områder med forskjellig sannsynlighet for gjenfangst (se sammenstilling
av resultater fra ulike undersøkelser i tabell 6). Det er derfor vanskelig å vurdere om det er smolt,
postsmolt eller voksen laks som i størst grad overlever etter rømming og vandrer opp i elvene når
de kjønnsmodnes. Undersøkelsene kan imidlertid tyde på voksen laks som kjønnsmodnes samme
høst, og som rømmer om våren, sommeren og høsten, er blant de gruppene som har størst sannsynlighet for å overleve og vandre opp i vassdragene som gytefisk (basert på Heggberget m.fl.
1993, Hansen 2006a, b, Hansen & Youngson 2010, Skilbrei 2010a, c, Chittenden m.fl. 2011, se
tabell 6).
Disse konklusjonene er basert på et relativt begrenset antall undersøkelser, slik at det er behov for
flere undersøkelser på ulike lokaliteter for mer presist å kunne forutsi overlevelse og spredning av
rømt oppdrettslaks som rømmer ved ulike livsstadier, ulike lokaliteter og til ulike tider på året.
28
NINA Minirapport
340
Tabell 6. Sammenstiling av gjenfangstrater i undersøkelser basert på simulerte rømminger av oppdrettslaks. Tabellen er utarbeidet av Eva B. Thorstad, NINA.
Livsstadium og
tid på året
Prosentandel (%)
gjenfanget i
elv
Prosentandel
(%) gjenfanget
i elv og sjø
totalt
Smolt om våren
0,05-0,25
0,85-1,05
Anmerkninger
Referanse
Skilbrei (2010a)
(mai) og post-smolt
om sommeren
(juni-
august)
Smolt om våren
Ikke oppgitt
0,0 (mai),
De store gjenfangstene
(mai) og post-smolt
0,2 (juni),
august-oktober
om sommeren
14,5 (august),
vedsakelig
35,1 (septem-
sjøen i nærheten av røm-
og
høsten (juni-oktober)
i
Skilbrei (2010b)
skyldes ho-
gjenfangster
i
ber), 29,2 (ok-
mingsstedet
tober)
første ukene etter rømming
i løpet av de
under fiske rettet mot rømt
oppdrettslaks.
Voksen laks om høs-
2,0
40
90 % av gjenfangstene
ten (september)
ble
Skilbrei & Jør-
gjort i sjøen i nærheten av
gensen (2010)
rømmingsstedet
under fiske
rettet mot rømt oppdrettslaks
i de første fire ukene etter
rømming
Voksen laks om vin-
0,5
teren og våren (no-
(alle måneder
1,6 (desember),
sjøen de to første månedene
vember-april)
samlet, data
5,5 (februar),
etter rømming. Totale gjen-
3,6 (november),
Noen gjenfangster
ble gjort i
ikke oppgitt
7,2 (mars),
fangstandeler
per måned)
5,8 (april)
første månedene viser et
tydeligere
Hansen (2006a)
etter de to
mønster med lav
gjenfangst fisk rømt i november (0,2) og deretter
økte gjenfangster
for fisk
rømt i desember
(1,1), feb-
ruar (1,5), mars (4,5) og april
(2,8).
Voksen laks om vå-
4,5
Hansen &
7
ren (april) i Norge
Voksen laks om vå-
Youngson
0,1
Hansen &
0,6
ren (april) i Skottland
Voksen laks nær
kjønnsmodning
sommeren
10
79
om
Youngson
(2010)
En stor andel av
Chittenden
m.fi.
gjenfangstene
(2011)
kilenotfisket
(juni)
sommeren
Voksen laks nær
kjønnsmodning
sommeren
(2010)
50
ble gjort i
i sjøen i løpet av
etter rømming.
Gjenfangstene
registrering
om
er basert på
av radiomerket
laks, og kan derfor ikke
(august)
sammenlignes
'enfan
29
direkte med
ster i fiskerier.
Heggberget
(1993)
m.fi.
NINA Minirapport
340
Rømmingsrisiko knyttet til smoltutsett i Solbergfjorden
Ved å øke tillatt biomasse på en lokalitet (Vedlegg 4) kan det argumenteres med at risikoen knyttet
til rømming går opp fordi konsekvensen (antall rømt fisk) kan øke ved en større skade eller totalhavari av anlegget. På den annen side kan det argurnenteres for at ved å samle mer av produksjonen
på få store lokaliteter fremfor mange små vil sannsynligheten for at fisk rømmer reduseres.
Fra 2005 til 2009 økte gjennomsnittlig antall laks pr lokalitet fra i underkant av 450 000 til i underkant av 600 000 (Jensen m.fl. 2010). I den samme perioden ble antallet rømt laks redusert fra 717
000 i 2005 og 921 000 i 2006 til 225 000 i 2009 (Jensen m.fl. 2010) og 287 000 i 2010 (Fiskeridirektoratet). Årsaken til at rømmingsomfanget gikk ned skyldes etter all sannsynlighet innføring av en
forskrift som regulerer krav til flytende oppdrettsanlegg (NYTEK-forskriften) og en teknisk standard
for havbruksanlegg (NS 9415).
Uavhengig av dette så viser tallene at man ikke kan konkludere med at økt biomasse på en gitt
lokalitet vil gi økt risiko for rømming. I Fiskeridirektoratets og Mattilsynets utredning "For stor merd
eller for mange fisk" anbefaler Fiskeridirektoratet en øvre grense på antal! tillatt fisk pr enhet. Det
gis ingen anbefalinger vedrørende antall fisk pr lokalitet. Et annet viktig punkt er at NS9415 plasserer anlegg i pålitelighetsklasse tre når antallet fisk i samme fortøyning overstiger en gitt grense. Det
stilles da strengere krav til beregninger og kontroll av beregninger, noe som vil være med å redusere sannsynligheten for rømming.
3.5 Konsekvenser av rømt oppdrettslaks for ville bestander av
laksefisk
Bakgrunn: Genetisk struktur og tilpasninger hos villaks og oppdrettslaks
Ville laksebestander er genetisk forskjellige. De største forskjellene finner vi mellom laks fra NordAmerika og Europa. I Europa finner vi størst genetisk forskjell mellom laks fra Østersjøen og Europas atlanterhavskyst, og langs atlanterhavskysten er det regionale forskjeller mellom Nordområdene, Vest-Europa og Syd-Europa (Figur 10; fra Verspoor m.fl. 2007). Vi finner mindre, men fortsatt
statistisk signifikante, genetiske forskjeller mellom laks fra ulike vassdrag innen region (Ståhl & Hindar 1988). I de større vassdragene er det også genetiske forskjeller mellom laks fra ulike steder
innen vassdraget —i Tanavassdraget er variasjonen mellom ulike steder i hovedelva og sideelvene
særlig stor (Våhå m.fl. 2008). Disse genetiske forskjellene er stabile over tid i den forstand at de
lokale forskjellene er større enn variasjonen over tid i samme bestand. Både studier av genetisk
variasjon i proteiner og studier av selve arvematerialet (DNA), viser dette.
Tolkningen av de genetiske resultatene er at genstrømmen mellom naturlige laksebestander er
begrenset. Dette støttes av merkeforsøk som viser at kun noen få prosent av laksen feilvandrer på
vei tilbake til gyteplassen i ferskvann (Stabell 1984). Noen av de genetiske forskjellene reflekterer
tilpasning til ulikt miljø i de ulike vassdragene. Ett eksempel er kroppsstørrelse ved kjønnsmodning
som ser ut til å være tilpasset et vassdrags størrelse. Andre eksempler er forskjellene mellom norske laksestammer og østersjølaks i mottagelighet overfor Gyrodactylus salaris og vibriose, tidspunkt
for gyting og vandringer, og respons til ulike temperaturregimer og islegging (Anon. 2009). Vi vet lite
om hvilke gener og genvarianter som er viktige for laksens tilpasninger, men i alle de egenskapene
der en har testet om stammeforskjellene er betinget av arv eller miljø, har svaret vært «begge deler». Det gjør at vi som utgangspunkt skal forvente at en lokal laksebestand har genetiske tilpasninger som gjør den bedre egnet i sitt miljø enn andre stammer.
30
NINA Minirapport
340
2
o Icelata1.6teenland
O NorthernRussiatiot wity
•
SeigheinNeuw:ry,1Nestef
n Swellen
40
C,BaftkSe.1
70 60\,
-------C-)
03
8
..--
..N
05
1,010
-_
14,`. ,---,
/„..13 - ' 15,--' ,19a
I ‘'
rr474i4 113713 r 14ta
Dimension
i
41,191)
ø
16h
321
(3
7-6' \
33 N,
2-2"-:1 116/7
32c c
-(:"..-•
i.5N ,
Q
128-13
\.51.
/03031
;0
/2560
32a 0
35 0
62()
22Q 11
26,7
tionhetriB ItIsh Istes
o
Southern13tiIishIslevnotthein
e
SeutheinFi,Ince Spain
-2
-2
-1
0
Dimension
2
I
2
Figur 10. Todimensjonal framstilling av slektskapsforhold mellom ulike villaksbestander i Europa.
Tallene angir lokaliteter og fargene ulike regionale grupper innen Europa. Figuren er basert på en
analyse av genetisk distanse mellom par av bestander, målt med proteinkodende gener. Figuren er
fra Verspoor m.fl. (2007).
Oppdrettslaks i Norge har vært underlagt målrettet avl gjennom 40 år (Gjedrem m.fl. 1991; Gjøen &
Bentsen 1997) for å endre egenskaper som tilvekst, kjønnsmodning, fettfordeling og sykdomsresistens. Seleksjon for en mer produktiv oppdrettslaks foregår i avlsprogram som er basert på vill laks
fanget i en rekke norske elver i første halvdel av 1970-tallet, og enkelte samtidige oppdrettsstammer fra Vest- og Midt-Norge. Avlsarbeidet drives av flere selskaper som kan ha flere, til dels isolerte
avlslinjer. Under kontrollerte forhold blir de beste familier og individer selektert basert på produksjonskriterier, og disse individene blir benyttet til å føre hver avlslinje videre. På denne måten oppnår man en gradvis genetisk forandring av oppdrettslaksen med hensyn til ønskede egenskaper.
Egenskapen veksthastighet ble doblet etter fem generasjoner med kunstig seleksjon, noe som viser
hvor raskt genetiske forandringer kan skje gjennom avl. Genetisk differensiering mellom villaks og
oppdrettslaks kan også oppstå gjennom prosesser som "genetisk drift", det vil si tilfeldige genetiske
forandringer på grunn av begrenset bestandsstørrelse, og ved at oppdrettslaksen blir endret gjennom tilpasning ved naturlig seleksjon til oppdrettsmiljøet.
Oppdrettslaks og villaks har vært sammenlignet i en rekke arbeider som omfatter studier av genetisk variasjon med molekylære markører, eksperimentelle studier hvor en har sammenlignet atferd,
morfologi og fysiologi, og studier av overlevelse og vekst i et naturlig miljø. Studiene viser genetisk
differensiering mellom oppdrettslaks og de ville laksebestandene de er basert på, og generelt en
reduksjon i nivå av genetisk variasjon. Disse studiene viser også større genetiske forskjeller mellom
oppdrettsstammer enn mellom ville laksebestander (Skaala m.fl. 2004, 2005).
31
NINA Minirapport 340
Oppdrettslaks vokser bedre enn villaks i oppdrettsmiljø og i naturen. Mange egenskaper som ikke
er direkte inkludert i avlsarbeidet, som aggresjon, dominans og fluktrespons, er også endret hos
oppdrettslaks (Einum & Fleming 1997; Fleming & Einum 1997). Dette er egenskaper som har direkte eller indirekte betydning for overlevelsen av laks i naturen. Det er grunn til å tro at de genetiske
forskjellene mellom villaks og oppdrettslaks kommer til å øke for hver generasjon med målrettet avl.
Økologiske konsekvenser av innkryssing av oppdrettslaks i ville bestander
Det er gjennomført tre eksperimentelle studier der tilvekst, atferd og overleving er målt hos oppdrettslaks, villaks og hybrider mellom dem i naturlige miljø.
I Imsa i Rogaland, som NINA kontrollerer med en to-veis fiskefelle, har vi gjennomført et eksperiment som sammenlikner oppdretts- og villaksavkom gjennom hele livssyklus i naturen (Fleming
m.fl. 2000). I dette eksperimentet, som startet med utsetting ovenfor fiskefella av kjønnsmoden Imsalaks og oppdrettslaks høsten 1993, ble oppdrettslaksens reproduksjonssuksess beregnet til ca 16
% av villaksens —målt over en generasjon. Flaskehalsen for oppdrettslaksen så ut til å være under
selve gytingen og i de tidligste yngelstadiene. Senere ble det ikke påvist signifikante forskjeller i
overlevelse til tross for forskjeller i livshistorie. Oppdrettslaksavkom og krysninger hadde raskere
veksthastighet enn villfisken som laksunger i første leveår, og hadde en lavere alder ved smoltifisering, I sjøfasen var det ikke forskjell i livshistorie (men antallet fisk vi studerte var lavt).
Et annet resultat fra Imsa-eksperimentet var lav smoltproduksjon, til tross for at elva ikke hadde hatt
gyting de siste to årene før eksperimentet. Dette skulle tilsi svært lav konkurranse fra eldre laksunger, noe som erfaringsmessig gir høy overlevelse og høy smoltproduksjon. Likevel var smoltproduksjonen ca 30 % lavere enn det en skulle forvente ut fra en bestand-rekrutteringsmodell for Imsa
(jf. Jonsson m. fl. 1998). Det lave smolttallet gjaldt også for rene Imsalaksavkom, og ser ut til å
skyldes negative interaksjoner mellom oppdretts- og villfisk, i tillegg til at oppdrettslaksen produserte
dårligere enn villfisken.
Det mest omfattende og detaljerte prosjektet som er gjennomført, ble utført i Burrishoole, Irland
(McGinnity m.fl. 1997, 2003). Første- og andregenerasjons avkom av vill laks og oppdrettslaks ble
studert ved sammenlikning av tre årsklasser som ble satt ut som øyerogn ovenfor en fiskefelle i
Burrishoole-systemet i Irland. Flere familier av hver av syv grupper av fisk ble studert: lokal villaks
(1993-, 1994- og 1998-årsklassene), norsk oppdrettslaks (samme årsklasser), F1 hybrid vill x oPPdrett (i begge retninger, 1993-94), BC1W tilbakekrysning til vill (1998), BC1F tilbakekrysning til oppdrett (1998), og F2 hybrid vill x oppdrett (1998). Alle krysningene ble laget eksperimentelt og gruppene identifisert ved DNA-profiler (McGinnity m. fl. 2003).
Hovedresultatet var at alle gruppene som var avkom av oppdrettslaks og "hybrider" (F1 og F2 hybrider, samt BC1 tilbakekrysninger) hadde redusert overlevelse i naturen i forhold til villaks, men de
vokste raskere enn villaks og fortrengte disse i deler av ungestadiet. Målt i forhold til lokal villaks,
varierte overlevelsen fra egg til voksne fra 2 % hos rene oppdrettsavkom til 89 % hos BC1W tilbakekrysning til vill, med de andre gruppene mellom disse. Villaksavkom ble fortrengt ut av studieområdet i større grad enn de andre gruppene, og ville —dersom de ikke hadde funnet leveområder nedenfor —fått redusert overlevelse. Oppdrettsavkom og krysninger kom tilbake til elva ved en høyere
sjøalder enn villaks. Deres økte eggantall (som følge av større kroppsstørrelse) kompenserte ikke
for redusert overlevelse. I andregenerasjons-hybridene var det en økt dødelighet på eggstadiet (i
klekkeriet) som ble forklart som et tegn på utavlsdepresjon. Konklusjonen var at interaksjonene
mellom oppdretts- og villaks resulterte i redusert overlevelse for den ville bestanden og at denne
reduksjonen var kumulativ over generasjoner (McGinnity m.fl. 2003).
I Canada er det nylig gjennomført en molekylærgenetisk analyse av en truet, vill laksebestand over
20 år. Analysen konkluderer med at introgresjon (= inkorporering i genmaterialet) av gener fra rømt
32
NINA Minirapport
340
oppdrettslaks til villaks har endret den genetiske integriteten til villaksebestanden og antakelig medført tap av lokale tilpasninger (Bourret m.fl. 2011).
De effektene av innkryssing av oppdrettslaks i villaksstammer som en har sett i disse eksperimentene, finner paralleller i erlaringer fra 100 år med utsetting av laksefisk av ulike stammer (inkludert
kultivert fisk) i naturen. Disse utsettingene har gitt negative resultater sammenliknet med den ville
bestanden i alle de tilfeller der en endring i overlevelse eller andre økologiske egenskaper ble påvist
(Hindar m.fl. 1991). Et nylig publisert review som oppsummerer erfaringer etter utsetting av flere
fiskearter, finner negative genetiske effekter hos anleggsprodusert fisk (Araki & Schmid 2010). Araki
m.fl. (2007, 2009) viser at de negative effektene er tydelige også i generasjonen etter utsetting, dvs.
blant avkom født i naturen.
Framskriving av eksperimentelle resultater med modeller
De kontrollerte eksperimentene med rømt oppdrettslaks og deres avkom i naturlige villaksbestander
viser en betydelig grad av påvirkning på den ville laksebestanden innenfor de 1-2 laksegenerasjonene som forsøkene varte (McGinnity m.fl. 2003; Fleming m.fl. 2000). NINA har sammen med irske
og canadiske forskere jobbet med å framskrive disse resultatene til mange laksegenerasjoner med
modeller. Disse modellene viser at det kan skje, og sannsynligvis har skjedd, store endringer i villaksbestandens sammensetning som følge av rømt oppdrettslaks (Hindar m.fl. 2006). Andelen rømt
oppdrettslaks i gytebestanden er den viktigste faktoren i forhold til å forutsi hvor raskt endringene
skjer (Hindar & Diserud 2007).
På denne bakgrunn kan man spørre seg hvor stor påvirkning en laksebestand eller en gruppe laksebestander har vært utsatt for —eller også vil bli utsatt for —gitt kunnskap om andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden over tid. Beregninger av andelen rømt oppdrettslaks i ville laksebestander er gjennomført av NINA siden 1989 (Fiske m.fl. 2006; Anon. 2011b), og gir en mulighet til å
besvare disse spørsmålene.
Vi har modellert endringene i ville laksebestander som en funksjon av beregnede nivå for innslag av
rømt oppdrettslaks i bestandene (Anon. 2011b). Endringene illustreres ved at det for hver årsklasse
beregnes hvor stor andel av rekrutteringen som har villaksbakgrunn, hvor stor andel som har oppdrettslaksbakgrunn, og hvor stor andel som har hybrid-bakgrunn (dvs en blanding av villaks og
oppdrettslaks) (Figur 11). Disse andelene kan beregnes på et hvilket som helst livsstadium —vi har
valgt å beregne den for den gytefisken som kommer tilbake til elva etter et helt liv i naturen (Hindar
& Diserud 2007), og som ser ville ut selv om de kan ha en eller to oppdrettslaksforeldre. I tillegg
kommer gytefisk som har rømt fra oppdrettsanlegg og som skilles fra villfisk på bl.a. skjellkarakterer
(Fiske m.fl. 2001). Modellsimuleringene av utviklingen i villaksbestander med innslag av rømt oppdrettslaks i gytebestanden er basert på framgangsmåten som er beskrevet av Hindar m.fl. (2006)
og i mer detalj av Hindar & Diserud (2007).
I vår modell antas det at halvparten av den rømte oppdrettslaksen rømte tidlig i sjøfasen, og resten
sent i livet (jf. tabell 3). Den første gruppen antas å ha samme gytesuksess som laks utsatt som
smolt, mens den andre antas å ha en gytesuksess som fisk som ble tatt rett fra en oppdrettsmerd,
slik det er målt i eksperimenter under semi-naturlige betingelser på Ims (Fleming m.fl. 1996, 1997).
Det fins også noe informasjon om oppdrettshunners gytesuksess i naturen, både fra eksperimentet i
Imsa og fra oppgraving av gytegroper der oppdrettshunnenes egg og plommesekkyngel kunne
gjenkjennes biokjemisk (Lura 1995).
Overlevelsen til avkom av villaks, oppdrettslaks og deres krysninger antas å være lik gjennomsnittet
av den som ble målt i Imsa-eksperimentet (F1-generasjonen) og i Burrishoole-eksperimentene (F1og F2-generasjonen).
33
NINA Minirapport
340
Under disse betingelsene vil en bestand som mottar 20 % rømt oppdrettslaks i hver gyting endre
sammensetning betydelig i løpet av 40 år (eller 10 generasjoner med generasjonstid 4 år; Figur
11).
FeraIF
Hybrid
1/1/iId
0
10
20
30
Figur 11. Endringer i sammensetning av en villaksbestand som
mottar 20% rømt laks ved hver
gyting. Wild = vill; Hybrid = klysning mellom vill og oppdrett; FeralF= forvillet oppdrett (oppdrettslaks født i naturen). Tilbakelaysninger mellom en hybrid
og en villaks antas å havne med
halvparten i hybrid- og halvparten i villaksgruppen. Tilsvarende
antas tilbakeklysninger mellom
en hybrid og en forvillet laks å
havne med halvparten i hybridog halvparten i forvillet-gruppen.
Fra Hindar & Diserud (2007).
40
Years
En metode som utnytter informasjon fra både sommerfisket og høstfisket i ett mål, er utarbeidet av
Fiske m.fl. (2006). De kalte dette målet for 'incidence' og Diserud m.fl. (2010) kalte det "årsprosent".
En annen metode som kun bruker informasjon fra høstfisket, har vi kalt "høstprosent". I en kartbasert framstilling har Diserud m.fl. (2010) gjort en grov klassifisering av påvirkning ved å gi ulike farger for ulike, modellberegnete rest-andeler av laks med villaksbakgrunn i ti regioner av Norge. Diserud og kolleger benyttet samme inndeling av landet som Fiske m.fl. (2006), der fylkene fra Østfold til
og med Vest-Agder er slått sammen til ån region og hvert fylke fra og med Rogaland til og med
Finnmark danner hver sin region.
Modellsimuleringer for Troms og nasjonalt
Simuleringene for ti regioner i Norge basert på årsprosenter for årene 1989-2009 (Diserud m.fl.
2010) antyder at det står dårligst an i Hordaland og også at Troms fylke har (hatt) en betydelig påvirkning av rømt oppdrettslaks (Figur 13).
NINA er i gang med å gjøre en trusselvurdering for enkeltbestander (elver) med mange nok observasjoner til å beskrive perioden 1989-2009 (Diserud m.fl., under utarbeidelse).
34
NINA Minirapport
340
Troms
-
-CO—
Etter Fiske rnt
2006
Arsprosent
Høstprosent
Snitl aveheandeler
-
Veid snitt mht fangst
0
CO
./
;1
•
tI
Rømningsprosent
CSI"
..
/ •
1990
1995
1
Arsprosent
hiøstprosent
2000
2005
1989
Ar
1992
1995
1998
2001
2004
2007
Ar
Figur 12. Andel rømt oppdrettslaks i gytebestanden av laks i Troms i perioden 1989-2009 (venstre
panel; årsprosent er heltrukken svart, høstprosent er mørkeblått), og beregnet sammensetning av
gytebestanden som kommer tilbake etter gyting i hvert av de 21 årene gitt gjennomsnittverdiene for
'fitness' til rømt oppdrettslaks og deres avkom i naturen (høyre panel; svart linje merket V/H viser
andelen villaks ved simuleringer med regional årsprosent, blå linje merket V/H viser andelen villaks
ved simuleringer med regional høstprosent). Figuren er laget etter samme mønster som Figur 11,
med unntak av at de første fire årene er kuttet ut. Grensen mellom Vill og Hybrid er merket V/H,
mens grensen mellom Hybrid og Forvillet oppdrettslaks er merket F/h. Figur fra Diserud m.t7. (2010)
Molekylærgenetiske endringer
Kunnskap om sjeldne genvarianter i enzymkodende gener er brukt til å vise gyting av oppdrettsfisk i
en nord-irsk elv (Crozier 1993, 2000). I to irske vassdrag brukte Clifford m. fl. (1998a) mitokondrieDNA til å vise at rømt oppdrettslaks etterlot seg avkom. De fant høyt variable resultater innenfor hver elv, med innslag av mtDNA-mønster fra oppdrettshunner inntil 70% i noen lokaliteter til
0% i andre. Med kjerneDNA-markører (som nedarves av begge kjønn, i motsetning til mtDNA som
nedarves kun via hunner) viste de at det forekom rene oppdrettsavkom i begge elver, og også avkom av oppdrettshanner og ville hunner. I et annet studie viste Clifford m. fl. (1998b) at oppdrettslaks som rømte til en elv på ungestadiet, gjennomførte livssyklus i naturen og returnerte til elva for å
gyte.
35
NINA Minirapport
340
2009
-3%
.
,5-90
%
90.95 %
111111%
Figur 13. Modellering av den regionvise gytebestanden av laks i Norge etter gyting i 2009, basert
på regionale årsprosenter for årene 1989-2009. Fargeskalaen angir beregnet %-andel gytefisk med
villaksbakgrunn. Fylkene Hedmark og Oppland har ikke anadrome laksebe.stander (Hedmark hadde
i sin tid en ferskvannslaks som vandret opp i Trysilelva fra Vänern).
I norske elver har Skaala m. fl. (2006) brukt såkalte DNA-mikrosatellitter (høyt variable kjerneDNAmarkører) til å vise genetiske endringer over tid i elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks, slik
som Vosso, Opo og Eio, mens det ikke ble vist signifikante endringer i to andre elver med høyt
innslag av oppdrettslaks (Etne og Namsen). Genetiske endringer over tid kan ha flere forklaringer,
særlig i små bestander der tilfeldigheter spille en større rolle enn i store bestander. I Vosso er det
imidlertid høyst sannsynlig at de genetiske endringene skyldes gyting av rømt laks, siden dette
også er indikert i sammenlikninger av gytelaks og laksunger i elva (Sægrov m.fl. 1997). I en elv
med lavt innslag av rømt oppdrettslaks, Håelva på Jæren, ble det ikke vist endringer over tid.
NINA og samarbeidende institutter er nå i stand til å beregne genetiske endringer som skyldes gyting av rømt oppdrettslaks. Dette er basert på utviklingen av et sett med molekylærgenetiske markører som kan skille mellom villaks og oppdrettslaks, uavhengig av hvilken villaksbestand eller hvilken oppdrettsstamme laksen kommer fra (Karlsson m.fl. 2011). Dette er et betydelig sterkere redskap enn de "tilfeldige" genvariantene vi hittil har hatt for å studere genetiske endringer i naturen og
hvorvidt disse kan skyldes innkrysning av rømt oppdrettslaks.
Ved å sammenlikne målte molekylærgenetiske endringer med de endringene som våre modellsimuleringer i figur 12 13 antyder, vil man forhåpentligvis også ta et betydelig skritt i å sortere laksebestander/lakseelver i forhold til deres sårbarhet overfor rømt oppdrettslaks.
-
36
NINA Minirapport
340
3.6 Risikovurdering og konklusjon for ville bestander av laksefisk
Bestandsstatus og påvirkning fra rømt oppdrettslaks
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har nylig publisert forslag til hvordan ville bestander av
anadrome laksefisk kan vurderes i forhold til naturmangfoldloven (Anon. 2011c). Både bestandenes
status og ulike trusler er da vurdert i forhold til om ulike kvalitetsnormer er oppnådd. For laksebestander foreslår VRL en vurdering i forhold til om gytebestandens størrelse oppfyller gytebestandsmålet (gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse i løpet av siste laksegenerasjon, eller minst 5 år),
og en vurdering i forhold til påvirkning av rømt oppdrettslaks (om gjennomsnittlig innslag av rømt
oppdrettslaks siden 1989 tyder på at bestandens genetiske integritet er redusert). For enkelte av
bestandene i studieområdet er det mulig å gjøre en vurdering etter retningslinjene fra VRL (Anon.
2011c). Vi har også gjort tilsvarende vurdering i forhold til Havforskningsinstituttet sin risikovurdering av akvakultur (Taranger m.fl. 2010), der forslaget til grenseverdier avviker litt fra VRL sine forslag.
Tabell 7. Forslag til klassifisering av villaksbestander i Troms etter retningslinjer gitt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL, Anon. 2011 c), Havforskningsinstituttet (HI, Tananger m.fl. 2010)
og etter Fylkesmannen i Troms sitt forslag til kategorisering fra 2009 (FmTroms — kategoriene er
beskrevet i Vedlegg). *Antar gjennomsnittsvekt på hunnlaks nær 2 kg.
Vassd.
nr.
Elv
Risikovurdering bestandsstørrelse
AntallMålopp-Kvalitetshunnernåelsenorm
gytevedsiste
5bestandsGBM
år (%)mål
(VRL)
*ca 100
55
Svært dårlig
Risikovurdering rømt oppdrettslaks
Forslag
kategori
Fm
Troms
2009
HøstSomArs-Kvalitets(%)merpro-norm
(%)senttisk
geneintegritet (VRL)
Risiko for
genetiske
endringer
(HI)
4b
189.3Z
Renså
193.3Z
Brøstadelva
ca 40
191.4Z
Løksebotnvassdraget
ca 30
191.Z
Salangselva
471
<25
Svært dårlig
2
81,4
67,1
64,6
Svært dårlig
Høy
193.Z
Skøelva
111
68
Dårlig
3a
47,8
35,5
34,9
Svært dårlig
Høy
194.3Z
Lysbotnvassdraget
160
65
Svært dårlig
4b
194.4Z
Grasmyrvassdraget
ca 130
41
Svært dårlig
4b
194.5Z
Tennelwassdr.
128
<50
Svært dårlig
4b
151
ca 60
Svært dårlig
578
24
Svært dårlig
194.61Z
Vardneselva
194.6Z
Andervassdraget
1942
Laukhellevassdraget
3a
4b
0,7
Lav
4b
ca 25
16,0
21,4
Svært dårlig
14,0
14,1
17,2
Dårlig
Moderat
16,4
3,1
7,7
Moderat
Moderat
4b
4b
4b
195.1Z
Bunkelva
ca 15
196.2Z
Rossfjordvassdraget
ca 55
100
Svært god
4b
4b
196.5Z
Lakselva i Aursfjorden
64
38
Svært dårlig
1962
Målselva*"
552
98
Svært god
6
Vi har vurdert bestandsstørrelsen ved å se på gjennomsnittlig måloppnåelse siste 5 år (2006-2010).
Kvalitetsnormen gytebestandsmål i VRL sin klassifisering er da Dårlig til Svært dårlig i de fleste
laksebestandene med unntak av Målselva og Rossfjordvassdraget der den er Svært god (Tabell 7).
Den store andelen bestander med Svært dårlig rnåloppnåelse skyldes at VRL har foreslått strengere grenser for måloppnåelse i små bestander enn i store (tallrike) bestander (Anon. 2011c). Mål-
37
NINA Minirapport
340
oppnåelsen er generelt bedre i de store bestandene og i Nord-Troms, så måloppnåelsen i Troms
fylke som helhet er beregnet til 80 % (Figur 3). Vi må ta et viktig forbehold: beregning av graden av
måloppnåelse er avhengig av at gytebestandsmålet for laks i vassdraget er satt rett, og at størrelsen på gytebestanden er beregnet rett for de aktuelle årene. Dersom gytebestandsmålet er satt for
høyt, og/eller gytebestanden er underestimert, vil graden av måloppnåelse bli feilaktig lav. Den beste måten å rette opp dette på (om VRL har gjort systematiske feil), er å gjennomføre bestandrekrutteringsanalyser i lokale vassdrag. Dette skal være mulig for bl.a. Laukhelle Lakselv og Målselva om få år, basert på akkumulert informasjon om antall oppvandrende laks og ungfisktetthet eller
antall utvandrende smolt (Lamberg m.fl. 2011b). En alternativ tilstandsvurdering gitt av Fylkesmannen i Troms sin Miljøvernavdeling i forslag fra 9.10.2009, plasserer de fleste laksebestandene i kategori 4b "Redusert bestand —for lite gytefisk i mer enn ett av de siste fire år", eller 3a "Sårbar bestand —nær truet".
Vi har videre vurdert kvalitetsnormen for genetisk integritet opp mot gjennomsnittlig andel rømt
oppdrettslaks. Vitenskapsrådet foreslår å knytte denne vurderingen til "årsprosent" og en beregnet
påvirkning etter modellen til Diserud m.fl. (2010). Da plasseres Salangselva, Skøelva og Andervassdraget i kategorien Svært dårlig, Laukhellevassdraget i Dårlig og Målselva i kategorien Moderat. HI sin risikovurdering (Taranger m.fl. 2010) foreslår å vurdere gjennomsnittlig innslag om høsten (Høstprosent i tabell 5) dette gir Høy risiko for genetiske endringer i Salangselva og Skøelva,
Moderat risiko i Laukhelle Lakselv og Målselva, og Lav risiko i Tennelva (Tabeli 7).
—
Denne tilstandsvurderingen antyder at totalbelastningen på laksebestandene i det aktuelle området
er for høy, blant annet som følge av rømt oppdrettslaks. Det er imidlertid ikke gitt at etableringen av
sjøanlegg på lokalitetene Skogshamn (13531) i Dyrøy kommune og Kvitfloget (30216) i Tranøy
kommune medfører noen mer belastning for laksebestandene i området. Kun for et fåtall av bestandene betyr to sjøanlegg en tydelig endring i antall akvakulturanlegg nærmere elveos enn 20 km
(Vedlegg 3), og to sjøanlegg er mindre enn 5 % av antallet om grensen settes ved 60 km. Risikovurderinger SINTEF kan gjøre har heller ikke noe entydig svar på om økt konsentrasjon av biomasse gir økt risiko for rømming (jf. kapittel 3.4). Det store antallet fisk som er planlagt utsatt vil kunne
medføre stor økning i antallet/andelen rømt oppdrettslaks lokalt, dersom det skjer en rømming. Den
gjennomsnittlige retningen på strømmen ut av Solbergfjorden ansees da å være til fordel for laksebestandene i området, særlig for rømmingsepisoder der fisken vandrer mer eller mindre tilfeldig fra
rømmingsstedet. Uansett vil det være oppdretters drift, overvåkning og avbøtende tiltak som bestemmer hvor mange oppdrettslaks som rømmer fra de to anleggene. Det mest aktuelle scenariet
er sannsynligvis at antallet rømt oppdrettslaks i Solbergfjorden vil variere over tid, uavhengig av om
det rømmer fisk fra Skogshamn eller Kvitfloget. Vi vil derfor anbefale at SalMar i samarbeid med
lokale og regionale aktører legger opp et oppfølgingsprogram som tar sikte på å redusere effekten
av rømt oppdrettslaks i Solbergfjorden, uansett opprinnelsen til den rømte oppdrettslaksen.
-
I kapittel 5 kommer vi tilbake til hvordan et oppfølgingsprogram kan utformes.
Påvirkning av lakselus på ville bestander av laksefisk
For laksesmolt viser våre vurderinger at det er viktigst å kontrollere lusenivået fra mai til og med
midten av juli (uke 28). Dette er tidspunkt med relativt lave luseantall på oppdrettslaksen i SalMar
sine anlegg. Siden strømmodelleringen til SINTEF ser ut til å gi en gjennomsnittsstrøm ut av Solbergfjorden (Vedlegg 5), og vekk fra de mest sårbare laksebestandene i figur 1, er det sannsynlig
at lusesituasjonen for de fleste laksebestandene i området er akseptabel (jf. Taranger m.fl. 2010).
Denne konklusjonen er helt avhengig av at lusenivået kontrolleres effektivt i oppdrettsanleggene i
den perioden laksesmolten vandrer ut av Solbergfjorden og vi anbefaler at dette bekreftes gjennom
undersøkelser av lusepåslag på villfisk i Solbergfjorden.
38
NINA Minirapport
340
For sjøørret og sjørøye blir vurderingene annerledes, siden de oppholder seg i kystnært — og nær
akvakulturanlegg — utover sommeren og inntil midten av september for sjøørret fra Vardneselva.
For sjøørret og sjørøye må derfor lusenivået kontrolleres utover sommeren og høsten. Gitt retningen på gjennomsnittsstrømmen i simuleringene fra SINTEFs strømmodell (Vedlegg 5), ser det ut til
at bestandene av sjøørret og sjørøye sydvest på Senja kan bli mer berørt av lakselus fra de aktuelle
akvakulturanleggene enn bestander øst på Senja og på fastlandet.
Den planlagte syklisiteten i smoltutsett og produksjon gir sterk økning i biomassen i anleggene i
Solbergfjorden annethvert år for vårutsettene. Et generelt lavt lusenivå kombinert med en stor biomasse kan fort lede til overskridelser av tålegrenser i de aktuelle områdene i perioder med sterk
økning i biomassen. Heuch (2010) viste at det skal lite til for at lusemengden øker hvis ikke all fisk
blir avlust tilstrekkelig —og at dette problemet øker med en større biomasse i anleggene.
Nyere forskning har vist at lusemengden lokalt i oppdrettsanlegg først og fremst avhenger av luseproduksjonen i anlegget (Krkosek 2010), og derfor av driften av anlegget. Fra Skottland er det publisert en artikkel som undersøker effekten av å fjerne et oppdrettsanlegg på tettheten av lakselus
(Penston m.fl. 2011). Arbeidet viste at på lokaliteten hvor anlegget hadde stått, var det betydelig
lavere tetthet av lakseluslarver, men ikke lavere tetthet av de eldre, infektive stadiene av lakselus.
Disse var sannsynligvis spredd dit fra andre anlegg i nærheten (ca 8 km unna). En naturlig tolkning
av dette er at SalMar ved å se sine anlegg i sammenheng —og ved å samarbeide med andre oppdrettsselskaper i det samme området — i stor grad er med på å bestemme lusebelastningen for vill
laksefisk i området. Hvor høy denne blir er spesielt avhengig av hvor effektivt lusenivåene i anlegg
kontrolleres i perioder med høy biomasse på ettersommeren, og av om varselsignaler kan oppfanges fra overvåkning av villfiskbestander lokalt. Vi har i kapittel 5 gitt forslag til hvordan lusenivået på
villfisk kan overvåkes.
39
NINA Minirapport
340
4 Problemstillinger knyttet til ville marine
fiskebestander
Arealbeslag og generelt kunnskapsgrunnlag
Oppdrettsanlegg beslaglegger sjøareal på flere måter eller nivå. Arealbeslag for oppdrettsanlegg
blir vanligvis delt inn i areal brukt over og under overflaten. Arealbeslag over overflaten har først
og fremt visuelle eller estetiske konsekvenser, som for noen kan oppfattes som betydelige. Generelt
er visuell forurensing på grunn av oppdrettsanlegg blitt lite vektlagt, delvis fordi et lite overflateareal
beslaglegges. Arealbeslaget under overflaten er betydelig større enn over overflaten, siden fortøyningene ofte strekker seg 3 ganger så langt som det er dypt (Olsen & Kristiansen 2010). Dette
kan ha konsekvenser for fiske både med passivt og aktivt redskap i nærheten av oppdrettsanlegg. I
dette tilfellet oppfattes ikke fortøyningene som noe vesentlig hinder for fiske i næreområdet (Olsen
& Kristiansen 2010). Erfaringer fra Ryfylke viser også at dialog og samarbeid mellom oppdrettere og
fiskere, samt tilrettlegging for fiske i nærheten oppdrettsanlegg, kan bidra til at det lokale kommersielle fisket blir påvirket i mindre grad (Fiskeridirektoratet 2011).
Gjennom ulike økosystemeffekter påvirker imidlertid lakseanlegg et betydelig større areal enn kun
det fysiske arealet slike anlegg beslaglegger. For eksempel er arealet som påvirkes av et oppdrettsanlegg som følge av spredning av luselarver svært mye større enn de fysiske arealbeslagene.
Det er videre også vist at oppdrettsanlegg tiltrekker seg mye sei, at seien oppholder seg i lengre
perioder ved anlegg og at den vandrer raskt og forholdsvis ofte mellom anlegg i et og samme fjordsystem (Dempster m.fl. 2009, 2010; Uglem m.fl. 2009). Dette tyder på at arealet som påvirkes av
oppdrett med hensyn på endring av seiens naturlige bevegelsesmønster er mye større en det fysiske arealbeslaget. Det er derfor viktig å ta hensyn til økosystemeffekter ved vurdering av arealbeslag
som følge av etablering av oppdrettsvirksomhet.
Generelt er kunnskapen om effekter av lakseoppdrett på marine arter (fisk og krepsdyr) begrenset.
De fleste av studiene som så langt er utført har vært vinklet mot å konkretisere problematikken og
dokumentere eventuelle kortsiktige effekter. Langtidseffekter er ikke undersøkt og detaljert kunnskap mangler for en rekke felter. I denne sammenhengen er det essensielt at mangel på dokumentasjon ikke brukes som et argument for at effekter er fraværende, siden mangel på dokumentasjon
hovedsakelig skyldes fravær på adekvate studier. Dette innebærer også at kunnskap om denne
typen effekter på et lokalt nivå, noe som forutsettes i konsekvensutredninger, vil være av en relativt
hypotetisk karakter. Dette er et fundamentalt moment for eva/uering av slike utredninger siden det
vil være vanskelig eller umulig å oppfylle de krav som i utgangspunktet stilles til utredningene.
Reduksjon
av kvalitet
på sei
Et av de viktigste problemene for lokale fiskerier er at sei som tiltrekkes oppdrettsanlegg oppfattes å
være av en dårlig kvalitet (Bjørn m.fl. 2007). Vesentlig reduksjon av kjøttkvalitet hos sei fanget ved
oppdrettsanlegg eller sei som er fôret med laksefôr er hittil ikke påvist (Bjørn m.fl. 2007; Otterå m.fl.
2008), noe som delvis kan skyldes metodiske problemer. For eksempel fiskes sei i nærheten av
oppdrettsanlegg ofte med garn, noe som kan innebære at seien vil stå i garna i mange timer før den
blir gjort opp, mens kjøttkvalitet hittil kun er studert for sei fisket med snøre og umiddelbart lagt på is
i Bjørn m.fl. (2007). Forskjellen i behandling mellom kommersielt fiske og eksisterende undersøkelser kan ha medført at eventuelle kvalitetsforskjeller ikke har blitt påvist. Fiskere langs hele kysten
opplever imidlertid at sei som har spist laksefôr kan være av en så dårlig kvalitet at fisken ikke er
omsettbar. Det er derfor her behov for ytterligere studier. Det drives aktivt seifiske i nærhet av begge de to omsøkte lokalitetene og det kan derfor forventes at lokale fiskere over tid vil anse at kvaliteten på sei i området forringes. Erfaringer fra Ryfylke indikerer imidlertid at reduksjon av fewspill fra
oppdrettsanlegg kan bedre kvaliteten på sei som tiltrekkes anleggene (Fiskeridirektoratet 2011).
40
NINA Minirapport
340
Sei som tiltrekkes oppdrettsanlegg blir fetere og har større lever enn fisk fanget et stykke unna oppdrettsanlegg (Dempster m.fl. 2011). Dette kan tenkes å være en fordel med tanke på eggmengde
siden fisk som har oppholdt seg ved oppdrettsanlegg har mer opplagsnæring tilgjengelig for eggproduksjon enn annen sei (Dempster m.fl. 2011). Det er imidlertid også vist at fettsyrefordelingen i
lever fra sei fanget ved oppdrettsanlegg er forskjellig fra sei fanget andre steder (Fernandez-Jover
m.fl. 2011), noe som teoretisk sett kan indikere at kvaliteten på eggene forringes. Det spekuleres
også i at tiltrekning av sei til oppdrettsanlegg medfører utsatt gytevandring. Siden en vet lite generelt om seiens biologi og reproduksjon er det ikke mulig å konkludere om og i hvilken grad tiltrekning
til oppdrettsanlegg kan ha bestandseffekter, ut over det at det så langt ikke har blitt dokumentert
store eller drastiske kortsiktige negative effekter (Dempster m.fl. 2011). Det er derfor ikke mulig å
vurdere om de to omsøkte oppdrettslokalitetene vil påvirke seibestanden negativt på et lokalt nivå.
Påvirkning av gytevandring hos vandrende kysttorsk
Et annet viktig problem for lokale fiskerier er at etablering av oppdrettsanlegg tilsynelatende etterfølges av en reduksjon i mengde innsigstorsk (vandrende kysttorsk) på nærliggende gytefelt. Fiskere fra Ryfylke i sør til Finnmark i Nord er relativt samstemte om at fiske etter gytende innsigstorsk
har gått tilbake etter etablering av oppdrettsanlegg i nærheten av gyteområder for torsk. Denne
oppfatningen er bekreftet i en studie fra Altafjordområdet der 24 fiskere ble intervjuet med hensyn til
deres erfaringer med fiske etter innsigstorsk før og etter etablering av lakseoppdrett (Maurstad m.fl.
2007). Det antas at "uspesifikke" stimuli, for eksempel lukt, fra oppdrettsanlegg kan endre vandringsmønsteret for innsigstorsk på gytevandring slik at de skyr gytefelt i nærheten av eller innenfor
oppdrettsanlegg i fjorder (Svåsand m.fl. 2004; Sæther m.fl. 2007). Unngåelse av gytefelt på "innsiden" av oppdrettsanlegg har imidlertid vist seg vanskelig å dokumentere i feltforsøk utført av blant
annet Nofima/Fiskeriforskning og NINA (Bjørn m.fl. 2009). Det ble her funnet at torsk på gytevandring fanget og merket med akustiske sendere på "utsiden" av oppdrettsanlegg ikke vandret inn til
gytefeltet i fjorden innenfor oppdrettsanleggene. Siden det er flere gytefelt i andre nærliggende fjorder og en derfor i utgangspunktet ikke kan dokumentere at innsigstorsken som ble merket var på
vei inn til gytefeltene i Øksfjord er det vanskelig å konkludere at den merkede torsken faktisk skydde
oppdrettsanlegg. Videre, når innsigstorsk ble flyttet inn i området like innenfor oppdrettsanleggene
oppholdt torsken seg i dette området i betydelig lengre tid enn nødvendig for å vandre ut av fjorden.
Siden det i denne typen studier ikke finnes noen fasit eller kontroll for hva som er naturlig vandringsatferd, dvs, i en situasjon uten oppdrett, er det vanskelig å konkludere med om stimuli fra oppdrettsanlegg fører til at innsigstorsk skyr nærliggende gytefelt.
For å kunne konkludere er langsiktige undersøkelser før og etter etablering av oppdrettsanlegg
nødvendige. Det er i tillegg også flere andre faktorer som trolig samvirker i å forklare svingninger i
fangster av innsigstorsk på gytevandring, f. eks, endringer i fisketrykk over tid og årsklassevariasjon. Det er generelt vanskelig å kontrollere for effekter av samvirkende faktorer i kortvarige studier
slik som utført av Bjørn m.fl. 2009. Det er videre også vist at torsk faktisk tiltrekkes oppdrettsanlegg,
trolig på grunn av tilgang på spillfôr og økt konsentrasjon av naturlige byttedyr (småsei og andre
mindre fiskearter) (Bjørn m.fl. 2007, Dempster m.fl. 2009). Det er i disse studiene ikke bekreftet om
torsken som tiltrekkes anlegg er vandrende kysttorsk eller stasjonær fjordtorsk, men det er grunn til
å anta at det meste av torsken som tiltrekkes oppdrettsanlegg er lokal fjordtorsk og ikke vandrende
kysttorsk. Vår vurdering av denne problemstillingen er derfor at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er for tynt til å kunne fastslå om og i hvilken grad oppdrettsanlegg påvirker gytevandring hos
kysttorsk på et lokalt nivå. Det vil derfor være spekulativt å vurdere effekten av de omsøkte oppdrettsanleggene på gyting av innsigstorsk. Det er imidlertid flere gytefelt for torsk i fjordsystemet,
hvorav noen ligger nært de omsøkte oppdrettsanleggene (like øst for Skogshamn og nordøst for
Kvitfioget, Figur 14). Gitt at oppdrett påvirker vandringsmønster hos innsigstorsk kan ikke effekter
for gytefeltene utelukkes, spesielt de i nærheten av anleggene og lenger inn i fjorden.
41
NINA Minirapport
340
Kysttorsk nord for Stad stod på Artsdatabanken sin rødliste (kategori Sterkt truet) i 2006, men ble
ikke vurdert som en egen gruppe i 2010 (www.artsdatabanken.no), da alle vurderinger ble gjort på
artsnivå (torsk) i tråd med IUCN sine retningslinjer for slike vurderinger. Torsk som art er ikke kategonsert som truet.
TORSK
•
1
NVIJTI
•
12-
ørøvrl
004.11k
«1171
TORsIt
IORIn
31,
11111
11:1110t
URO
TORIS
Omsokte
lokaliteter
S0,715G
kt nyoaI.fet
ved Kvitfloget
Onnsokl utv delse av matfiskanIegg ,Skogsbamn
Eks,stefenSe oppdrettslokanteter
11171.111«
0ENeutlep
sjs
for vurflerte vasselrag
Gyteomrader
KartgrunnIag
WIVIS topogra•sk nofgesSart fra Statens arr.,ero
-OppdrettsJokaleeter og gyteområde fra Fsvenarentcfater
0I:
Krn
Figur 14. Gyteområder for marin fisk i fjordsystemet ved de omsøkte oppdrettslokalitetene (Data fra
Fiskeridirektoratet 2011).
Effekter på kveite, lange og brosme
Det er fiskeområder for kveite, lange og brosme i nærheten av begge de omsøkte lokalitetene (01sen & Kristiansen 2010). Alle disse tre artene har blitt observert under oppdrettsanlegg og det er
antatt at de til en viss grad tiltrekkes anleggene (Dempster m.fl. 2009). Basert på det en vet om
hvordan torskefisk (torsk, hyse og lange) er i stand til å finne agn over relativt lange avstander, trolig
ved hjelp av lukt (Løkkeborg m.fl. 1989, 2000; Løkkeborg 1998), kan en anta at disse artene er i
stand til å detektere luktstimuli også fra oppdrettsanlegg over relativt lange avstander. Det er også
vist at stillehavskveite høyst trolig bruker luktesansen for å finne bytte (Stoner 2003). Det er derfor
ikke utenkelig at kveite, lange og brosme tiltrekkes oppdrettsanlegg på grunn av spillfôr, noe som
kan føre til oppkonsentrering av disse artene under oppdrettsanlegg og også redusert tilgjengelighet
for lokale fiskere. For eksempel er det observert store mengder brosme under oppdrettsanlegg i
Øksfjord (Pål Arne Bjørn, Havforskningsinstituttet, pers. medd.). Oppdrettsanleggene tiltrekker seg
også store mengder småsei, noe som kan representere økt tilgang på byttedyr for kveite. Det er
videre gyteområder for kveite og rødspette relativt nært de omsøkte oppdrettslokalitetene (Figur
14). Det finnes imidlertid ingen vitenskapelig dokumentasjon vedrørende i hvilken grad eller over
hvilke avstander kveite, lange og brosme tiltrekkes oppdrettsanlegg eller om oppdrettsanlegg påvirker fiskbarhet og kvalitet for disse artene. Hvorvidt økt konsentrasjon av organisk materiale på bunnen i området ved oppdrettsanlegget påvirker overlevelse av egg og larver for flatfisk er heller ikke
42
NINA Minirapport
340
undersøkt. Det er derfor her vanskelig å konkludere med annet enn at det kan være en mulighet for
at oppdrettsanlegg påvirker disse tre artene, noe som igjen kan ha konsekvenser for fiskeriene.
Miljegifter
Oppdrettsanlegg kan tilføre miljøet ulike toksiner både via fiskef6r, antigroebehandling og medikamenter. Det er ikke dokumentert at miljøgifter tilført gjennom fiskef6r resulterer i skadelige mengder
av miljøgifter i villfisk fanget ved anlegg, selv om mengde av ulike stoffer varierer mellom fisk fanget
ved oppdrettsanlegg og andre steder (Bustnes m.fl. 2010; 2011). Hvorvidt bruk av avlusningsmidler
kan føre til spredning av toksiner har vært omdiskutert.
I en ny rapport er det imidlertid påvist avlusningsmidler (diflubenzuron og teflubenzuron) i vann,
sjøbunn, blåskjell, krabber, reker og tanglopper opptil 1 km fra anlegg i nivå som kan være skadelige for krepsdyr (Langford m.fl. 2011). Havforskningsinstituttet har også vist at reker tar opp næringsstoffer fra laksespellets, enten via f6r, faeces eller andre organismer (Aserud Olsen og Ervik,
Havforskningsinstituttet, pers. medd.). Det vil si at lusemidler i laksefôr kan tenkes å påvirke lokale
rekebestander. Hvorvidt rekebestander faktisk påvirkes av avlusningsmidler er hittil ikke undersøkt
og det er derfor ikke mulig å konkludere med hvorvidt rekefiske i nærheten av de to omsøkte lokalitetene påvirkes.
Parasitter/sykdommer på vill marin fisk
Oppdrettsanlegg påvirker parasittfaunaen på marin villfisk som oppholder seg ved anleggene over
tid, men det er hittil ikke påvist antatt skadelige økte parasittnivå (Dempster m.fl. 2011). I en ny review artikkel konkluderes det med at kunnskapen om spredning av sykdommer fra oppdrettsanlegg
til vill marin fisk er begrenset og at en generelt har få dokumenterte bevis for at smitte fra oppdrettsfisk til villfisk og vice versa har funnet eller finner sted, hovedsakelig fordi vitenskapelige undersøkelser med målsetning å undersøke spredning av sykdommer mellom oppdrettsanlegg og marin
villfisk hittil ikke har blitt gjennomført (Johansen m.fl. 2011). Det kan derfor ikke vurderes om de to
omsøkte lokalitetene vil bidra vesentlig til spredning av sykdommer og parasitter til vill marin fisk.
Selv om dette er mulig, er sannsynligheten trolig betydelig mindre enn for spredning av sykdommer/parasitter til vill laksefisk.
Konklusjon —marine arter
De omsøkte oppdrettsanleggene kan tenkes å påvirke marin fisk på flere måter, men det finnes
generelt for lite kunnskap til at spesifikke og lokale effekter kan vurderes eller kvantifiseres på en
vitenskapelig holdbar måte. Det bør derfor vurderes om forebyggende avbøtende tiltak kan være
aktuelt. Eksempler på slike tiltak er:
Dialog og samarbeid med lokale fiskere, tilrettelegging for lokalt kommersielt fiske
Optimalisering av f6ring for å redusere mengde spillfôr
Unngå bruk av lusemedikamenter som antas å være skadelige for miljøet i så stor grad
som mulig. Bruk av leppefisk er også et aktuelt tiltak. Bruk av leppefisk må imidlertid vurderes opp mot om det er mulig å fange leppefisk lokalt for eventuelt å unngå innføring av nye
arter/genotyper til det aktuelle området.
Overvåkning av lokalt fiske etter torsk under gytesesongen for å kunne evaluere hvorvidt
gyting av torsk på nærliggende gytefelt påvirkes, og om tiltak er nødvendig.
43
NINA Minirapport
340
5 Forslag til oppfølgingsprogram
Basert på eksisterende kunnskap og prosjekter som er igangsatt eller planlagt, har NINA forslag tIl
et oppfølgingsprogram som kan gjennomføres med tanke på å oppdage, og avbøte, negative effekter på vill laksefisk og på marine fiskearter. Det vi foreslår har form av en "smørbrødliste" der de
ulike punktene for oppfølgingsprogram kan prioriteres i samråd med oppdretter, myndigheter og
lokale interesser. Detaljeringsgraden er noe ulik for de ulike forslagene, og det er ikke tatt stilling til
hvem som gjennomfører og finansierer oppfølgingsprogrammet.
5.1 Laksefisk —rømt oppdrettslaks
Vi foreslår et oppfølgingsprogram for vill laksefisk og rømt oppdrettslaks med vekt på to forhold:
overvåking av rømt oppdrettslaks,
beredskap for gjenfangst av rømt oppdrettslaks i eller nær utvalgte elver (som kommer i tillegg til beredskap for gjenfangst umiddelbart etter at en rømming oppdages).
Overvåking av rømt oppdrettslaks
Rømt oppdrettslaks overvåkes på nasjonalt plan ved at NINA gjennomfører en årlig analyse av laks
fanget i sportsfisket, samt i stikkprøver av laks fanget om høsten, i et betydelig antall elver i Norge.
Undersøkelsene gjennomføres på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fiskeridirektoratet. Laks karakteriseres som villaks eller oppdrettslaks på bakgrunn av ytre kjennetegn og
skjellanalyser. Skjellprøver av fisken fanget om høsten videresendes til genetiske analyser i regi
av Havforskningsinstituttet. I tillegg til disse nasjonale overvåkingsoppgavene skjer det også skjellanalyser og genetiske analyser i regi av forskningsprosjekt og utredninger for andre aktører.
Resultater fra overvåkingen basert på skjellprøver er presentert i vedlegg 1. Som vedlegget viser,
er det rom for en betydelig økning av antallet elver som overvåkes. Vi foreslår derfor at oppfølgingsprogrammet inkluderer en større innsats på innsamling og analyser av skjellprøver fra vassdrag i området. Hvilke elver som prioriteres bør samordnes med Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Troms. Forslag til elver er 189.3Z Renså, 191.Z Salangsvassdraget, 193.Z Skøelvvassdraget,
194.3Z Lysbotnvassdraget, 194.4Z Grasmyrvassdraget, 194.5Z Tennelvvassdraget, 194.6Z Åndervassdraget, 194.Z Laukhelle Lakselv, 196.2Z Rossfjordvassdraget, 196.5Z Lakselva 91Aursfjorden,
196.Z Målselvvassdraget og 198.Z Nordkjoselva. I elvene som er kursivert, fins det overvåkingsdata, men i flere av disse bør datamaterialet være betydelig bedre.
Det bør vurderes om skjelI-kontroIIen i de viktIgste vassdragene kan gjøres fortføpende i Iøpet av
fiskesesongen, slik det i 2011 utprøves i et pilot-prosjekt i Trøndelag i et samarbeid mellom Elvene
rundt Trondheimsfjorden og SalMar, og der Veterinærinstituttet rapporterer resultater ukentlig. NINA
mottar dette materialet i etterkant av fiskesesongen.
I Laukhelle Lakselv gjennomføres videoovervåking av oppvandrende laksefisk i regi av Anders
Lamberg, Vilt og Fiskeinfo AS. Videoregistreringen gir grunnlag for å identifisere rømt oppdrettslaks
og beregne endringer i andel/antall blant oppvandrende laks. Videoovervåking av all ned- og oppvandrende anadrom laksefisk i Laukhelle Lakselv gir også muligheter for å beregne sjøoverlevelse
til vill smolt og bestand-rekrutteringskurver for beregning av lokalt gytebestandsmål. Det er mulig
samme metode også egner seg i andre vassdrag.
I kyst- og fjordområdene nær de viktigste elvene bør en ha overvåking med kilenot tilpasset registrering av rømt oppdrettslaks. Bruk av kilenøter med egnet maskevidde kan begrense skader på
villaks, sjøørret og sjørøye og gjør at den kan settes ut igjen. Aktuell fisketid med kilenøter er i perioden april til og ut oktober måned, det vil dekke tida fra den første villaksen starter oppvandringen i
elvene og til den har fått gytt.
44
NINA Minirapport
340
Genetiske undersøkelser kan benyttes for å dokumentere genetisk bestandssammensetning i
aktuelle laksebestander. Den mest aktuelle metoden i dag vil være genetisk karakterisering med
såkalte SNP, enkeltnukleotidpolymorfismer, der det nylig er utviklet en metode som skiller genetisk
mellom villaks og oppdrettslaks, uavhengig av villaksbestand eller oppdrettsstamme (Karlsson m.fl.
2011). Undersøkelser i et begrenset antall elver i området gjennomføres nå i regi av NINA med
disse metodene —vi foreslår å følge opp disse undersøkelsene i flere vassdrag, og også over tid i
enkelte vassdrag. Undersøkelsene kan gi svar på om en laksebestand allerede er endret genetisk i
retning av oppdrettslaks, og videre følge om det skjer endringer over tid i det genetiske bidraget fra
oppdrettslaks.
Beredskap for gjenfangst av rømt oppdrettslaks
Gjenfangst av rømt oppdrettslaks kan være aktuelt i forbindelse med rømmingsepisoder, og også i
tilfelle overvåkingen registrerer en økning i andelen/antallet rømt oppdrettslaks uavhengig av om
det er kjente rømmingsepisoder i nærområdet.
Rømming kan hindres ved å ha rett utstyr på rett lokalitet, og ved å ha driftsrutiner tilpasset forholdene. Ved å følge krav i NYTEK, NS9415 og IK-Akvakultur skal risikoen for rømming være beskjeden, men det er alltid en fare for at uønskede hendelser kan skje. IK-Akvakultur setter krav til risikoanalyse og iverksettelse av relevante forebyggende tiltak mot identifisert høy risiko, samt utarbeidelse av beredskapsplaner.
To større rømmingsepisoder i Trøndelag i februar-mars 2011 har vist at om rømmingen ikke oppdages med en gang, og det er kraftig vind og kulde, er større gjenfangster lokalt urealistisk om ikke
landskapet er slik at den rømte oppdrettslaksen "går seg fast i landskapet", slik som i enden av en
fjord. De mest vellykkete gjenfangstene vi kjenner til, er av større oppdrettsfisk som går mer eller
mindre tilfeldig til de møter land og som ikke kommer seg ut i åpent hav men blir værende i fjorden.
Da kan kilenøter lokalt være et effektivt redskap for gjenfangst og sortering av oppdrettslaks og
villaks, slik undersøkelser med slipping av stor oppdrettslaks i Altafjorden i juni 2009 viser (Chittenden m.fl. 2011). Om slik sortering ikke er nødvendig, vil garn gjøre samme nytten.
Om fisken ikke går i garn eller kilenot nær anlegget de rømmer fra, kommer de sannsynligvis til å
vandre tilfeldig til de treffer et vassdrag eller finner ut mot åpent hav. Fra anleggene i Solbergfjorden
vil en rømming ha størst negativ effekt om den rømte oppdrettslaksen søker innover i fjorden mot
elver som Laukhelle Lakselv. I sistnevnte er det etablert et videoovervåkingssystem som vi mener
bør kunne være en del av en beredskapsplan for å oppdage rømlinger tidlig.
Blant de langsiktige tiltakene er følgende modeller for gjenfangst i og nær vassdrag aktuelle:
I elver med innsjøer og tjern (for eksempel Laukhelle Lakselv) foreslår vi at det testes ut en metode
der en storruse tilpasses lokalt for å samle så mye oppvandrende laks som mulig, og der en glidelås i fangstkammeret sikrer enkel røkting og utsortering av rømt oppdrettslaks. NINA har foreslått
overfor FHL at en slik storruse testes ut i et vatn på Hitra i 2012 (søknaden ble avslått i første søknadsrunde), men det er ikke noe i veien for å gjøre en uttesting av metoden i innsjøer/tjern i Troms.
Storruser har vist seg godt egnet til levende fangst av laksefisk i andre lokaliteter.
I store elver med lengre strekninger med forholdsvis lav vannhastighet (for eksempel Målselva)
foreslår vi at det testes ut en metode for gjenfangst av rømt oppdrettslaks med kilenøter. Dette er
de siste årene utprøvd på sensommeren i Namsen og Namsenfjorden (KLV Rapport) og blir sannsynligvis også gjennomført i 2011.
I vassdrag med laksetrapper kan det være aktuelt med stenging av laksetrappen for å sortere ut
rømt oppdrettslaks. I småelver med et begrenset antall fisk kan det være aktuelt med dykking for å
45
NINA Minirapport
340
kontrollere områder i elva der det samler seg oppdrettslaks. Denne kan så tas ut med ulike metoder
som stangfiske, harpunering, kastenot o.l.
5.2 Overvåking av lakselus på vill laksefisk i Solbergfjorden
Lusemengden i oppdrettsanlegg avhenger først og fremst av luseproduksjonen i anlegget (Krkosek
2010), og derfor av driften av anlegget. Dernest er lusemengden avhengig av avstanden til nærmeste anlegg (Penston m.fl. 2011), noe som også ser ut til å være tilfellet for spredning av virus
(Aldrin m.fl. 2010). Vi tolker dette som at SalMar ved å se sine aniegg i sammenheng — og ved å
samarbeide med andre oppdrettsselskaper i det samme området — i stor grad er med på å bestemme lusebelastningen i området.
Under foreslår vi et oppfølgingsprogram for å vurdere lusenivået på vill laksefisk i Solbergfjorden.
Det foreslås et prøvefiske etter sjøørret ved tre lokaliteter i dette systemet for å kunne evaluere effekten oppdrettsvirksomheten og tiltakene (eks. avlusningsstrategier) som foretas i dette systemet.
Potensialet for produksjonen av lakselus øker som følge av økt vertstilgang. På grunn av det store
antallet oppdrettsfisk i forhold til villfisk, er det sannsynlig at det totale bidraget av lakseluslarver fra
oppdrettsfisk er større enn larveproduksjonen fra villfisk. I tillegg rømmer det årlig store mengder
oppdrettsfisk. Bidraget av lakseluslarver fra rømt oppdrettsfisk kan også være betydelig, fordi disse
kan være infisert med larveproduserende lakselushunner både vinterstid og sommerstid. Rømt
oppdrettsfisk bidrar også til at antallet frittsvømmende verter øker. Størst betydning for lakselusproduksjonen har det likevel at oppdrettsfisken og mye av den rømte fisken forblir i sjøen om vinteren
og på vårparten, mens det meste av villfisken enten er i havet eller i ferskvann.
Lakselusproduksjonen i forkant av smoltutvandringen om våren er avgjørende i forhold til hvor høyt
smittepress smolten blir utsatt for. Store mengder laks med larveproduserende hunner i kystnære
farvann kan øke infeksjonspresset betydelig i den mest kritiske perioden av året. Smittepresset fra
oppdrett varierer imidlertid med sesong, område, oppdrettsintensitet og avlusningsrutiner. Forhold
som har særlig betydning for forekomst av lakselus er saltholdighet, vannutskiftning, temperatur og
forekomst av oppdrettsfisk i sjøen. Vi vet av tidligere modelleringsforsøk at de infektive kopepodittene fra lakselus kan drive fiere kilometer med havstrømmene og spres til områder langt fra utslippskilden og infisere laksesmolt på utvandring. Det samme vil være tilfelle for sjøørret og sjørøye
som opphoider seg i nærheten av en slik lokalitet. Det vil derfor være av stor viktighet å utføre regelmessige, synkroniserte og gode avlusningsstrategier for å holde lusenivået lavt og hindre spredning av lakselus til de ville fiskebestandene.
Lusepåslaget på sjøørret har vist seg å være en god indikator på lusetrykket i våre fjordsystemer og
en korrelasjon mellom antall anlegg, lus i disse og påslag på sjøørreten har blitt vist. Vi foreslår å
prøvefiske etter sjøørret ved tre lokaliteter i Solbergfjorden i Troms med sikte på å kunne evaluere
effekten av oppdrettsvirksomheten og eventuelle tiltak. Det foreslås å legge opp til et månedlig prøvefiske fra april til og med august, dvs, fem prøvefiskeperioder. Eksakte lokalitetsvalg vil bli bestemt
i samråd med SalMar og utvelgelse av lokalitetene vil bli satt i sammenheng med eksisterende
strømmodelleringer (SINTEF www.sinmod.no). Et best mulig opplegg her vil være å opprette prøvefiskelokalitetene i ulike avstander fra berørte områder. dvs, i de mest utsatte områdene nær oppdrettsanlegg, i moderat påvirkete områder og i områder langt fra oppdrettsvirksomhet (kontroll).
Sjøørret fanges med flytegarn i sjøen med maskevidde fra 21 til 35 mm og lus vil bli analysert fortløpende på fisken like etter hvert prøvefiske slik at man får oppdaterte data fra villfisk gjennom sesongen. Målet er å fange opptil 25 ørret per lokalitet per fiskerunde. Det bør også vurderes alternative fangstmetoder, slik som storruser som ikke tar livet av fisken og som ser ut til å være godt eg-
46
NINA Minirapport
340
net for luseovervåkning (Bjørn Barlaup, UNIMiljø, Bergen, pers.medd.; samme storruser utprøves
nå av NINA).
I tillegg vil et slikt prosjekt ha behov for tilgang til data fra anleggene mhp. biomasse, antall fisk og
antall lus i anleggene gjennom prosjektperioden. En sammenstilling av lus på villfisk, strømmodellering og smittepotensiale fra anlegg vil da kunne gjøre oss i stand til å evaluere effekten av oppdrettsvirksomheten og tiltak i anlegg. For ti år siden ble det gjort en enkel modellberegning av luseproduksjonen på oppdrettsfisk, rømt fisk og villfisk i Norge (Heuch & Mo 2001). Vi anbefaler at denne modellen videreutvikles slik at den kan anvendes til å gjøre regionale vurderinger av bærekraftig
lusenivå
Et slikt prosjekt bør gjennomføres over 3 år. Dette er nødvendig for å kunne evaluere effektene på
grunn av at årlige svingninger (eks. temperatur og salinitet) kan maskere effekten av lakselustrykket
i fjordsystemet. Det vil bli årlig rapportering innen desember samt en kort fremdriftsrapportering etter hver prøvefiskeperiode. Det legges opp til 5 prøvefiskeperioder på tre lokaliteter i perioden april august. Det antas at hver feltperiode vil ta fra 10-12 dager med for- og etterarbeid. Feltarbeidet må
utføres av to personer og nødvendig infrastruktur bør stilles til rådighet av oppdretter eller personer
utpekt av oppdretter.
Det bør også undersøkes i hvilken grad detaljerte analyser fra videoovervåking kan gi kunnskap om
endringer i srnittepresset fra lakselus. Høy tetthet av lakselus i fjordsystemet kan føre til at sjøørret
og sjørøye vandrer tidligere tilbake til elvene for "avlusing" i ferskvann. Ved å sammenholde det
kumulative vandringsforløpet for utvandrende smolt og oppvandrende førstegangsvandrere av sjøørret og sjørøye, kan den gjennomsnittlige sjøoppholdstiden beregnes og sammenholdes med lokale undersøkelser utført av Magnus Berg og Hans Nordeng fra nær 50 år tilbake i tid. Dette skulle gi
tidlige varselsignaler om prematur tilbakevandring til ferskvann. Metoder basert på videoovervåkning bør kvalitetssikres med bruk av PIT/akustiske merker før den anvendes i større skala.
5.3 Oppfølging av mulige effekter på marine arter
Effekter fra lakseoppdrett på marine arter er ofte vanskelig å dokumentere på grunn av komplekse
årsaksforhold og mangel på "før-oppdrett-data". Studier eller overvåkning før-under-etter etablering
av anlegg (både nyetablering og etter brakklegging) kan for en del problemstillinger kanskje være
den beste måten for å dokumentere eventuelle effekter. Når det gjelder de to omsøkte anleggene er
det ene allerede i drift. Før-under-etter studier vil derfor i begrenset grad være aktuelle, kanskje
med unntak av torskefiske på gytefelt øst for Skogshamn etter oppskalering av anlegget. Det kan
her være aktuelt å undersøke om torskefisket på dette gytefeltet går tilbake etter at Skogshamn
lokaliteten utvides.
En alternativ måte for å evaluere effekter av oppdrett på spesifikke lokaliteter er å utføre studier
rettet mot å dokumentere tilstand. Et eksempel er dokumentasjon av kvalitet på sei, og eventuelt
også torsk, gjennom analyser av sei fanget ved flere tidspunkt gjennom året. Seien bør her fanges
og behandles på samme måte som under lokalt kommersielt seifiske, fortrinnsvis i samarbeid med
lokale fiskere. Sensoriske analyser og analyser av filetkvalitet osv, kan deretter utføres av flere aktører. Siden både mengde spillfôr og andel/mengde sei som oppholder seg ved anlegg kan tenkes
å variere over tid kan det tenkes at kvaliteten på seien også er variabel, men akseptabel i enkelte
perioder. Slike studier kan også indikere eventuell overf6ring og hvorvidt det er behov for optimalisering av utf6ringsrutiner. Lignende studier for kveite, lange og brosme er hittil ikke utført, men prøvefiske rundt oppdrettsanleggene og representative kontroll-lokaliteter vil kunne gi svar på om og
eventuelt hvor mye av disse artene tilrekkes anleggene, samt om for eksempel ungfisktetthet av
kveite varierer i forhold til avstand fra anlegg. Avhengig av resultatene bør også tilretting for fiske i
nærheten av anleggene vurderes, forutsatt at dette ikke vil resultere i lokalt overfiske på arter som
47
NINA Minirapport
340
tiltrekkes oppdrettsanlegg. Forsøksfiske vil i tillegg medføre innsamling av materiale for måling av
tilstedeværelse av avlusningsmidler i villfisk (eller reker). Tiltrekning og atferd for ulike marine arter
kan videre dokumenteres ved hjelp av videoanalyser (for eksempel Dempster m.fl. 2010) eller ved
hjelp av akustisk telemetri (for eksempel Uglem m.fl. 2009).
Erfaringer fra Ryfylkeprosjektet tyder på at samarbeid og dialog mellom fiskere, forskere og oppdrettere kan gi gode resultater i områder med uttalte konflikter mellom oppdrett, fiskerier og andre
brukere av kysten.
Kunnskapsmangel reduserer muligheten til å vurdere effekter av etablering/utvidelse av nye lokaliteter gjennom konsekvensutredninger. Økt kunnskap er derfor nødvendig, ikke bare for å vurdere
effekter, men også for i det hele tatt å kunne bruke konsekvensutredinger som et forvaltningsverktøy for å sikre en bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
48
NINA Minirapport
340
6 Referanser
Aldrin M, Storvik B, Frigessi A, Viljugrein H, Jansen PA. (2010) A stochastic model for the assessment of the transmission pathways of heart and skeleton muscle inflammation, pancreas disease
and infectious salmon anaemia in marine fish farms in Norway. Preventive Veterinary Medicine
93: 51-61.
Anon. 2009. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr 1: 1-230.
Anon. 2010. For stor merd eller for mange fisk? Utredning fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet.
Anon. 2011a. Status for norske laksebestander i 2011. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr 3: 1-285.
Anon. 2011b. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte
bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr 3b: 1-566.
Anon. 2011c. Kvalitetsnormer for laks - anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander.
Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1, 105s.
Araki, H., & Schmid, C. 2010. Is hatchery stocking a help or harm? Evidence, limitations and future
directions in ecological and genetic surveys. Aquaculture 308: S2-S11.
Araki, H., Cooper, B. & Blouin, M.S. 2007. Genetic effects of captive breeding cause a rapid, cumulative fitness decline in the wild. Science 318: 100-103.
Araki, H., Cooper, B. & Blouin, M.S. 2009. Carry-over effects of captive breeding reduces reproductive fitness of wild-born descendants in the wild. Biology Letters 5: 621-624.
Asplin, L. & Sandvik, A.D. 2009. Fjordmiljøet påvirker lakselusa. Norsk fiskeoppdrett 6a: 18-19.
Berg, M. 1964. Nord-norske lakseelver. Johan Grundt-Tanum, Oslo.
Berg, M. 2001. Vandringer og vekst av laks,og sjørøye fra Snefjordvassdraget i Finnmark, Målselva
og Vardneselva i Troms, og oppdrett av laks. DN Notat, 2001-3.
Berg, O.K. & Berg, M. 1989. The duration of sea and freshwater residence of the sea trout, (Salmo
trutta), from the Vardnes River in Northern Norway. Env. Biol. Fishes. 24: 29-32.
Berg, O.K. & M. Berg. 1987. Migrations of sea trout, (Salmo trutta L.), from the Vardnes river in
northern Norway. J. Fish Biol. 31: 113-121.
Berg, O.K. & Jonsson, B. (1989) Migratory patterns of Atlantic salmon, brown trout and Arctic charr
in the Vardnes river in northern Norway. I E.L. Brannon & B. Jonsson (red.), Migration and distribution of salmonids. Proceeding of an International Symposium. University of Washington, School
of Fisheries, Seattle, USA, s. 106-115.
Berg, O.K. & Jonsson, B. (1990) Growth rate and mortality of anadromous brown trout in the
Vardnes River, North Norway. Environ. Biol. Fish. 29: 145-154.
Bjørn P.A., Kristoffersen R. & Finstad B. 2000. Lakselus på vill sjøørret og sjørøye i Troms sommeren 1999. Rapport til Fiskehelse og Miljøgruppa i Troms, Fiskeridirektoratet, region Troms, 34 s.
Bjørn, P.A. Finstad, B. & Kristoffersen, R. 2001. Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og
sjørøye i 2000. NINA Oppdragsmelding 698: 1-40.
Bjørn, P.A. Finstad, B. & Kristoffersen, R. 2002. Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og
sjørøye i 2001. NINA Oppdragsmelding 737: 1-33.
Bjørn, P.A., Finstad, B. & Kristoffersen, R. 2003. Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og
sjørøye i 2002. NINA Oppdragsmelding 789: 1-43.
Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Skaala, Ø. & Øverland, T. 2007 a. Registreringer av lakselus på
laks, sjøørret og sjørøye i 2006. NINA Rapport 250: 1-24.
Bjørn, P-A., Uglem, I., Sæther, B-S., Dale, T., Økland, F. Nilsen, R. Aas, K. & Tobiassen, T. 2007 b.
Videreføring av prosjektet "Behavioural responses in wild coastal cod exposed to salmon farms:
possible effects of salmon holding water - a field and experimental study". Fiskeriforskning
rapport, 6/2007, 38 pp.
Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Uglem, I., Asplin, L., Skaala, a & Hvidsten, N.A. 2010 a.
Nasjonal lakselusovervåkning 2009 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs
49
N1NAMinirapport
340
Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
NINA Rapport 547: 1-50.
Bjørn, P.A., Asplin, L., Nilsen, R., Boxaspen, K.K., Finstad, B., Uglem, 1., KåIås, S. & Barlaup, B.
2010 b. Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten I 2010. Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra Havforskningen nr 13-2010: 1-21.
Bjørn, P-A., Uglem, I., Kerwath, S. Sæther, B.S. & Nilsen, R. 2009. Spatiotemporal distribution of
Atlantic cod (Gadus morhua L.) with intact and blocked olfactory sense during spawning season in
a Norwegian fjord with intensive salmon farming. Aquaculture 286, 36-44.
Bourret, V., O'Reilly, P.T., Carr, J.W., Berg, P.B. & Bernatchez, L. 2011. Temporal change in genetic integrity suggests loss of local adaptation in a wild Atlantic salmon (Salmo salar) population following introgression by farmed escapees. Heredity 106: 500-510.
Bustnes JO, Lie E, Herzke D, Dempster T, Bjørn PA, Nygård T, Uglem I (2010) Salmon farms as a
source of organohalogenated contaminants in wild fish. Environmental Science and Technology
44, 8736-8743.
Bustnes JO, Nygård T, Dempster T, Ciesielski T, Munro Jenssen B, Bjørn PA, Uglem I (2011) Do
salmon farms increase the concentrations of mercury and other elements in wild fish? Journal of
Environmental Monitoring 13, 1687-1694
Chittenden, C.M., A.H. Rikardsen, O.T. Skilbrei m.fl. 2011. An effective method for the recapture of
escaped farmed salmon. Aquacult. Environ. Interact. 1: 215-224.
Clifford, S. L., McGinnity, P., & Ferguson, A. 1998a. Genetic changes in Atlantic salmon (Salmo
salar) populations of Northwest Irish rivers resulting from escapes of adult farm salmon. Canadian
Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 55: 358-363.
Clifford, S.L., McGinnity, P., & Ferguson, A. 1998b. Genetic changes in an Atlantic salmon population resulting from escaped juvenile farm salmon. Journal of Fish Biology, 52: 118-127.
Crozier, W.W. (1993) Evidence of genetic interaction between escaped farmed salmon and wild
Atlantic salmon (Salmo salar L.) in a northern Irish river. Aquaculture, 113, 19-29.
Crozier, W.W. (2000) Escaped farmed salmon, Salmo salar L., in the Glenarm River, Northern Ireland: genetic status of the wild population 7 years on. Fisheries Managernent and Ecology, 7, 437446.
Dempster T, Sanchez-Jerez P, Fernandez-Jover D, Bayle-Sempere J, Nilsen R, Bjørn PA, Uglem I
(2011) Proxy measures of fitness suggest coastal fish farms can act as population sources and
not ecological traps for wild gadoid fish. PLoS ONE 6, e15646
Dempster T, Sanchez-Jerez P, Uglem I, Bjørn PA (2010) Species-specific patterns of aggregation
of wild fish around fish farms. Estuarine, Coastal and Shelf Science, 86, 271-275
Dempster T, Uglem I, Sanchez-Jerez P, Fernandez-Jover D, Bayle-Sempere J, Nilsen R, Bjørn PA.
(2009) Coastal salmon farms attract large and persistent aggregations of wild fish: an ecosystem
effect. Marine Ecology Progress Series 385, 1-14.
Direktoratet for naturforvaltning, 2009. Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak.
DN Notat 2009-1. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. 28 s.
Diserud, 0., Fiske, P., & Hindar, K. 2010. Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge. NINA Rapport, 622: 1-40.
Einum, S. & Fleming, I.A. (1997) Genetic divergence and interactions in the wild among native,
farmed and hybrid Atlantic salmon. Journal of Fish Biology, 50, 634-651.
Fernandez-Jover F, Martinez-Rubio L, Sanchez-Jerez P, Bayle-Sempere JT, Lopez Jimenez JA,
Martinez Lopez FJ, Bjørn PA, Uglem I, Dempster T. (2011) Waste feed from coastal fish farms: a
trophic subsidy with compositional side-effects for wild gadoids. Estuarine Coastal and Shelf Science 91, 559-568.
Finstad, B., Bjørn, P.A., Todd, C.D., Whoriskey, F., Gargan, P.G., Forde, G. & Revie, C. (2011).
The effect of sea lice on Atlantic salmon and other salmonid species (Chapter 10). 1n: Atlantic
Salmon Ecology (Aas, Ø, Einum, S., Klemetsen, A, Skurdal. J. eds). Wiley-Blackwell, Oxford, UK,
pp. 253-276.
50
NINA Minirapport
340
Fiske, P., Lund, R. A., Østborg, G. M., & Fløystad, L. 2001. Rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefisket i
årene 1989-2000. NINA Oppdragsmelding, 704: 1-26.
Fiske, P., Lund, R., & Hansen, L. P. 2006. Relationships between the frequency of farmed Atlantic
salmon, Salmo salar L., in wild salmon populations and fish farming activity in Norway, 19892004. ICES Journal of Marine Science, 63: 1182-1189.
Fiskeridirektoratet
moqeleg
2011.
www.fiskeridir.noffiske-o
-fan st/aktuelt/2011104112/sameksistens-er-
Fleming, I.A. & Einum, S. (1997) Experimental tests of genetic divergence of farmed from wild Atlantic salmon due to domestication. ICES Journal of Marine Science, 54, 1051-1063.
Fleming, lA., Hindar, K., Mjølnerød, I.B., Jonsson, B., Balstad, T. & Lamberg, A. (2000) Lifetime
success and interactions of farm salmon invading a native population. Proceedings of the Royal
Society of London Series B Biological Sciences, 267, 1517 1523.
-
-
Fleming, I.A., Jonsson, B., Gross, M.R. & Lamberg, A. (1996) An experimental study of the reproductive behaviour and success of farmed and wild Atlantic salmon (Salmo salar). Journal of Applied Ecology, 33, 893-905.
Fleming, I. A., Lamberg, A. & Jonsson, B. 1997. Effects of early experience on reproductive performance of Atlantic salmon. Behav. Ecol., 8: 470-480.
Ford JS, Myers RA (2008) A global assessment of salmon aquaculture impacts on wild salmonids.
Plos Biology 6: 0411-0417
Gausen, D. & Moen, V. 1991. Large-scale escapes of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) into
Norwegian rivers threaten natural populations. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 48: 426-428.
Gjedrem T, Gjøen HM & Gjerde B (1991) Genetic origin of Norwegian farmed Atlantic salmon. Aquaculture 98: 41-50
Gjøen HM & Bentsen HB (1997) Past, present, and future of genetic improvement in salmon aquaculture. ICES J Mar Sci 54: 1009-1014
Hansen, L.P. 2006a. Migration and survival of farmed Atlantic salmon released from two Norwegian
fish farms. ICES J. Mar. Sci. 63: 1211-1217.
Hansen, L.P. 2006b. Vandring og spredning av rømt oppdrettslaks. NINA Rapport 162: 1-21.
Hansen, L.P. & Youngson, A.F. 2010. Dispersal of large farmed Alantic salmon, Salmo salar, from
simulated escapes at fish farms in Norway and Scotland. Fisheries Management and Ecology 17,
28-32.
Heuch, P.A. 2010. Hvorfor de store lakselusproblemene
rinærtidsskrift nr 1/2010: 122-125.
I norsk oppdrettsnæring?
Norsk vete-
Heuch, P.A. & Mo, T.A. 2001. A model of salmon louse production in Norway: effects of increasing
salmon production and public management measures. Diseases of Aquatic Organisms 45: 145152.
Heggberget, T.G., Økland, F. & Ugedal, 0. 1993. Distribution and migratory behaviour of adult wild
and farmed Atlantic salmon (Salmo salar) during return migration. Aquaculture 118: 73-83.
Hindar, K. & Diserud, 0. 2007. Sårbarhetsvurdering av ville laksebestander overfor rømt oppdrettslaks. NINA Rapport 244: 1-45.
Hindar, K., Fleming, I. A., McGinnity, P., & Diserud, 0. 2006. Genetic and ecological effects of salmon farming on wild salmon: modelling from experimental results. ICES J. Mar. Sci. 63: 12341247.
Hindar, K., Ryman, N., & Utter, F. 1991. Genetic effects of cultured fish on natural fish populations.
Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 48: 945-957.
Hindar, K., Diserud, 0., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, 0., Jonsson, N., Sloreid, S.-E.,
Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226: 1-78.
Jensen, A.J. 2004. (red.). Geografisk variasjon og utviklingstrekk i norske laksebestander. NINA
Fagrapport 80. 79 s.
51
NINA Minirapport
340
Jensen, J.L.A. & Rikardsen, A. 2008. Do northern riverine anadromous Arctic charr Salvelinus alpinus and sea trout Salmo trutta overwinter in estuarine and marine waters? Journal of Fish Biology
73: 1810-1818.
Jensen, Ø. 2006 a. Gjennomgang av tekniske krav til oppdrettsanlegg
basert på rømmingstilfeller
i januar 2006. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Rapport nr. SFH80 A066056, 20 s.
Jensen, Ø. 2006 b. Islaster - isvekst og forslag til tiltak. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Rapport nr.
SFH80 A064062, 24 s.
Jensen, Ø., Dempster, T., Thorstad, E.B., Uglem, I & Fredheim, A. 2010. Escapes of fishes from
Norwegian sea-cage aquaculture: causes, consequences, and prevention. Aquacult. Environ. Interact. 1: 71-83.
Johansen L-H, Jensen I, Mikkelsen H, Bjørn P-A, Jansen PA, Bergh Ø. 2011. Disease interaction
and pathogens exchange between wild and farmed fish populations with special reference to
Norway. Aquaculture. 315, 167-186.
Jonsson, B. (1985) Life history patterns of freshwater resident and sea-run migrant brown trout in
Norway. Trans. Am. Fish. Soc. 114: 182-194.
Jonsson, B., Sægrov, H., Finstad, B., Karlsen, L.R., Kambestad, A., Langåker, R. & Gausen, D.
2009. Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Direktoratet for Naturforvaltning, Notat 2009 - 1.
Jonsson, B. & Jonsson, N (2009) Migratory timing, marine survival and growth of anadromous
brown trout Salmo trutta in the River Imsa, Norway. J. Fish Biol. 74:621-638.
Jonsson, B., Jonsson, N. & Hansen, L.P. 2003. Salmon straying from the River Imsa. Journal of
Fish Biology 62: 641-657.
Jonsson, N., Jonsson, B., & Hansen, L. P. 1998. The relative role of density-depenclent and densityindependent survival in the life cycle of Atlantic salmon Salmo salar. Journal of Animal Ecology,
67: 751-762.
Karlsson S, Moen T, Lien S, Glover K, Hindar K (2011) Generic genetic differences between farmed
and wild Atlantic salmon identified from a 7K SNP-chip. Molecular Ecology Resources 11, Suppl
1: 247-253.
Klemetsen, A., Amundsen, P.-A., Dempson, J.B., Jonsson, B., Jonsson, N., O'Connell, M.F. &
Mortensen, E. 2003. Atlantic salmon Salmo salar L., brown trout Salmo trutta L. and Arctic charr
Salvelinus alpinus (L.): a review of aspects of their life histories. Ecology of Freshwater Fish 12: 159.
Krkosek, M. 2010. Host density thresholds and disease control for fisheries and aquaculture. Aquacult. Environ. Interact. 1: 21-32.
Lamberg, A., Strand, R. & Øksenberg, S. 2009. Overvåking av laks og sjøørret i Skjoma fra 20012008. LBMS-rapport 2-2009. 30 s.
Lamberg, A. & Strand, R. 2010. Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2009.
Vilt og Fiskeinfo Rapport 4/2010. 21 s.
Lamberg, A., Øksenberg, S., Strand, R., Bjørnbet, S., Gjertsen, V. & Bruseth, C. 2010. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2009. Vilt og Fiskeinfo Rapport.
11/2010. 32 s.
Lamberg, A., Bjørnbet, S., Gjertsen, V. & Øksenberg, S. 2011a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2010. Vilt og Fiskeinfo Rapport. 06/2011. 32 s.
Lamberg, A., Strand, R., Bjørnbet, S. & Gjertsen, V. 2011b. Videoovervåking av laks, sjøørret og
sjørøye i Lakselva på Senja i 2010. Vilt og Fiskeinfo Rapport. 12/2011. 32 s.
Langford KH, Øxnevad S, Schøyen M, Thomas KV. 2011. Environmental screening of veterinary
medicines used in aquaculture - diflubenzuron and teflubenzuron. NIVA-rapport 6133-2011, 51s.
Lura, H. 1995. Domesticated female Atlantic salmon in the wild: spawning success and contribution
to local populations. Dr. scient. avhandling, Universitetet i Bergen.
Løkkeborg, S. 1998. Feeding behaviour of cod, Gadus morhua: activity rhythm and chemically mediated food search. Anim. Behav. 56, 371-378
52
NINA Minirapport
340
Løkkeborg S, Bjordal Å, Fernö A. 1989. Responses of cod (Gadus morhua) and haddock
(Melanogrammus aeglefinus) to baited hooks in the natural environment. Can. J. Fish. Aquat. Sci.
46, 1478-1483
Løkkeborg S, Skajaa K, Fernö A. 2000. Food-search strategy in ling (Molva molva L.): crepuscular
activity and use of space. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 247, 195-208.
Mathisen, 0. A. and Berg, M. 1968. Growth rates of the char, (Salvelinus alpinus (L.)), in the Vardnes nRiver, Troms, Northern Norway. Inst. Freshw. Res. Drottningholm. Rep. 48.
Maurstad A, Dale T, Bjørn PA (2007) You wouldn't spawn in a septic tank, would you? Human
Ecology 35, 601-610
McGinnity, P., Prodohl, P., Ferguson, K., Hynes, R., O'Maoileidigh, N., Baker, N., Cotter, D., O'Hea,
B., Cooke, D., Rogan, G., Taggart, J. & Cross, T. (2003) Fitness reduction and potential extinction
of wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a result of interactions with escaped farm
salmon. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences, 270, 24432450.
McGinnity, P., Stone, C., Taggart, J.B., Cooke, D., Cotter, D., Hynes, R., McCamley, C., Cross, T. &
Ferguson, A. (1997) Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) on native
populations: use of DNA profiling to assess freshwater performance of wild, farmed, and hybrid
progeny in a natural river environment. ICES Journal of Marine Science, 54, 998-1008.
Nordeng, H. 1961. On the biology of char, (Salvelinus alpinus L.) In Salangen, North Norway. Nytt
Mag. Z. Vol. X
Nordeng, H. 1971. Is the local orientation of anadromous fishes determined by pheromones? Nature 233: 411-413.
Olsen A.W. & Kristiansen M. 2010. Konsekvensutredning for SalMar Nord i søknad om utvidelse på
lokalitet Skogshamn og søknad om permanent drift på lokalitet Kvitfloget. Aquakompetanse Rapport 1-1-10KU, 68 s.
Otterå H, Karlsen Ø, Slinde E, Olsen RE. 2008. Kvalitet på sei ved oppdrettsanlegg —ein eksperimentell studie. Fisken og Havet 2, 24 s.
Penston, M.J., A.J.A. McBeath & C.P. Millar. 2011. Densities of planktonic Lepeophtheirus salmonis
before and after an Atlantic salmon farm relocation. Aquacult. Environ. Interact. 1: 225-232.
Rikardsen, A. H., Amundsen, P. A., Knudsen, R. & Sandring, S. 2006. Seasonal marine feeding and
body condition of sea trout Salmo trutta (L.) at its northern distribution area. ICES Journal of Marine Science 63: 466-475.Skilbrei , O.T. 2010a. Adult recaptures of farmed Atlantic salmon postsmolts allowed to escape during summer. Aquaculture Environment Interactions 1: 147-153.
Skilbrei , O.T. 2010b. Recapture of cultured salmon following a large-scale escape experiment. Aquaculture Environment Interactions 1: 107-115.
Skilbrei O.T. 2010c. Reduced migratory performance of farmed Atlantic salmon post-smolts from a
simulated escape during autumn. Aquaculture Environment Interactions 1: 117-125.
Skaala Ø, Høyheim B, Glover K, Dahle G (2004) Microsatellite analysis in domesticated and wild
Atlantic salmon (Salmo salar L.) allelic diversity and identification of individuals. Aquaculture 240:
131-143
Skaala Ø, Taggart JB, Gunnes K (2005) Genetic differences between five major domesticated
strains of Atlantic salmon and wild salmon. J Fish Biol 67:118-128
Skaala Ø, Wennevik V, Glover KA (2006) Evidence of temporal genetic change in wild Atlantic salmon, Salmo salar L., populations affected by farm escapees. ICES J Mar Sci 63:1224-1233.
St.prp. nr. 32 (2006-2007). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder. Miljøverndepartementet, Oslo.
Stabell, 0. B. 1984. Homing and olfaction in salmonids: a critical review with special reference to
the Atlantic salmon. Biol. Rev. 59: 333-388.
Stoner AW. 2003. Hunger and light leve1 alter response to bait by Pacific halibut: laboratory analysis
of detection, location and attack. Journal of Fish Biology 62, 1176-1193
Ståhl, G. & K. Hindar. 1988. Genetisk struktur hos norsk laks: status og perspektiver. Rapp. 1-1988,
Fiskeforskningen, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 57 s.
53
NINA Minirapport
340
Svåsand T, Bjørn P-A, Dale T, Ervik A, Hansen PK, Juell JE, Karlsen Ø, Michalsen K, Skilbrei 0,
Sunnanå K, Sæther BS, Taranger GL 2004. Effekter av lakseoppdrett på gyteadferd til vill torsk
2002-2003. Sluttrapport til Norges Forskningsråd, 20s
Sægrov, H. Hindar, K., Kålås, S. & Lura, H. 1997. Escaped farmed Atlantic salmon replace the original salmon stock in the River Vosso, western Norway. ICES Journal of Marine Science, 54,
1166-1172.
Sæther BS, Bjørn PA, Dale T (2007) Behavioural responses in wild cod (Gadus morhua L.) exposed to fish holding water. Aquaculture 262, 260-267.
Taranger, G.L., Boxaspen, K.K., Madun, A.S. & Svåsand, T. (red) 2010, Risikovurdering — miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnummer 3-2010, 97s.
Uglem I, Dempster T, Bjorn PA, Sanchez-Jerez P. (2009) High connectivity of salmon farms revealed by aggregation, residence and repeated migrations of saithe (Pollachius virens) among
farms. Marine Ecology Progress Series, 384, 251-260
Uglem, I., Økland, F. & Rikardsen, A. H. 2011. Overlevelse, spredning og vandring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra etiandbasert settefiskanlegg. NINA Rapport 705. 22 pp.
Verspoor, E., Stradmeyer, L. & Nielsen, J.L. (red.). 2007 The Atlantic salmon; Genetics, Conservation and Management. Blackwell. Oxford. 500 pp.
Våhå, J.-P., Erkinaro, J., Niemelå, E. & Primmer, C.R. 2008. Temporally stable genetic structure
and low migration in an Atlantic salmon population complex: implications for conservation and
management. Evolutionary Applications 1: 137-154.
54
Vedlegg
Vedlegg 1
Beskrivelse av status for laksebestandene i nærliggende vassdrag i Nordland og Troms
side 395-489 i Anon. 2011b. Vedle sra ort med vurderin av målo nåelse o beskatnin sråd
for de enkelte bestandene. Ra ort fra Vitenska eli råd for Iakseforvaltnin
nr 3b: 566 s.)
Vedlegg 2, side 128-134
Kategorisering av sjøørret- og sjørøyevassdrag i nordlige deler av Nordland (vassdrag med
vassdragsnummer fra Skjoma og høyere) og i Troms (fra Direktoratet for naturforvaltning, 2007)
Vedlegg 3
Avstand mellom registrerte akvakulturanlegg hos Fiskeridirektoratet,
veutløp i sjøen i sør-Troms (utarbeidet av Frank Hanssen, NINA)
juni 2011, og 15 el-
Vedlegg 4
Kartlegge utsett av smolt i Solbergfjorden (utarbeidet av SalMar Nord, august 2011)
Vedlegg 5
Strømmodellering i Solbergfjorden (utarbeidet av Øyvind Knutsen, SINTEF Fiskeri og havbruk)
Vedlegg 2 til NINA Notat: Konsekvensutredningfor SalMar Nord i Solbergfjorden,Troms
Kategorisering av sjøørret- og sjørøyevassdrag i nordlige deler av Nordland (vassdrag med vassdragsnummer fra Skjoma
og høyere) og i Troms.
Vedlegget er basert på DN sin
dagens situasjon.
Forklaring til kodene:
Kateciori/kode
1
2
3a
3b
4a
4b
5a
kategorisering fra 2007. Merk at denne kategoriseringen er under revisjon og dermed ikke nødvendigvis er representativ for
Beskrivelse av bestandsstatus
Tapt bestand
Truet bestand
Sårbar bestand - nær tålegrensen
Sårbar bestand - opprettholdes ved tiltak
Redusert bestand - gjelder ungfiskproduksjon
Redusert bestand - gjelder bare voksenfiskbestand
Moderat/lite påvirket bestand - spesielt hensynskrevende
Moderat/lite påvirket bestand - ikke spesielt
5b
hensynskrevende
X Usikker kategoriplassering
Y Ikke selvreproduserende bestand (kun sporadisk forekomst)
Vassdragsnr
hovedvassdra
Vassdra snavn
173.Z
Sk.oma
174.2Z
Lakselva
174.3Z
Rombakselva
Beisf ord
174.5Z
Elve årdselva
174.6Z
Prest ordelva
175.2Z
Bo envassdra
175.3Z
Laksåvassdra
aerkvik
F Ike
Kommune
X33
Y33
Annet navnå
vassdra et
Sjøaure
Kate ori kode
Nordland
Narvik
598750
7573000
Nordland
Narvik
606400
7587150
4a
Nordland
Narvik
619000
7592175
4a
Elve ardselva i Sk.omen
4a
Sjørøye
Kate ori kode
Y
Nordland
Narvik
604600
7606125
5a
Nordland
Narvik
603850
7606600
Y
et Strandvatnet
Nordland
Evenes
581600
7603025
Strandaelva
5a
5b
et
Nordland
Evenes
578700
7600025
Lakså a
5a
Y
Y
128
175.4Z
Tårstadvassdra
176.2Z
M klebostadvassdra
176.3Z
177.1Z
et
Nordland
Evenes
567550
7596700
Elv fra Lavan svatnet
5a
Nordland
Teldsund
556050
7590750
Storelva
5a
Vå evassdra et
Nordland
Teldsund
546650
7592100
5a
Lakselva Gullesford
Troms
Kvæf ord
530550
7602250
5a
et
177.2Z
Melåa
Troms
Kvæf ord
543900
7617600
177.3Z
Botnelva
Troms
Kvæf ord
552600
7623000
177.42Z
Møkkelandsvassdra
177.63Z
Slottdalsvassdra
et
Troms
Harstad
560050
7635400
Ervikelva
5b
et
Nordland
Lødin en
542300
7594800
Sk.erin sdalselva
5a
Nordland
Teldsund
550600
7606400
et
Nordland
Lødin en
530450
7588200
Sneiselva
5a
Nordland
Lødin en
535650
7601100
177.6Z
Kon svikelva
177.73Z
Sneiselwassdra
177.7Z
Heedalselva
177.81Z
Teinvassdra
177.82Z
Saltvatnvassdra
et
et
et
178.112Z
Storvatnvassdra
178.11Z
Vest ollelva
178.121Z
Vik ollvassdra et
178.12Z
Gårdsvatnvassdra
178.2Z
Kon selwassdra
178.31Z
Fløvatnvassdra
178.3Z
Kafordvassdra
178.42Z
Fiskefordvassdra
178.43Z
Blokkenvassdra
178.51Z
Kerrin
178.52Z
Osvollvassdra
Lødin en
521200
7582700
Lødin en
516950
7583050
Saltvasselva
X
Lakselva
5a
Lødin en
520450
7595200
Lødin en
521750
7600600
5a
Nordland
Lødin en
515400
7591100
Nordland
Lødin en
513300
7587650
Gårdsvatnelva
Nordiand
Hadsel
507500
7591700
Kon selva
et
Nordland
Hadsel
512800
7594850
5a
et
Nordland
Hadsel
510900
7601950
5a
et Svartskardet
et
et
et
nesvassdra et
et
5a
513900
7606500
4a
5a
7609950
Blokkelva
1
1
Nordland
Sortland
519750
7616300
Kerrin
5b
Nordland
Sortland
519350
7618500
Nordland
Sortland
529300
7620500
Nordland
Sortland
526800
7626000
178.61Z
Reinsnesvassdra
et
Nordland
Sortland
519400
7629700
nesdalselva
5b
5a
B kvannto
178.62Z
Roksø vassdra et
Nordland
Sortland
522050
7632750
Forfordelva
Nordland
Andø
527500
7634350
178.6Z
Gårdselwassdra
Nordland
Andø
526400
7635750
Gardselva
Litleelva (Lovik
Nordland
Andø
530450
7649750
Nordland
Andø
531800
7649700
5a
5a
178.63Z
et Lovik
5a
515575
et
Litlelvvassdra
5a
Sortland
Eidebuktvassdra
Storelva Lovik
5a
Sortland
Sørdalselva
178.73Z
5a
Nordland
178.54Z
178.74Z
5a
Nordland
178.55Z
et Gårdselva)
5a
5a
Nordland
Nordland
5b
5a
Nordland
Nordland
5a
Ro sø elva
5a
5a
4a
5a
4a
4a
129
178.7Z
Buksnesvassdra
et
NordlandAndø
178.9Z
Lan vatnvassdra
et
TromsKvæ
179.1Z
Grunnf ordvassdra
179.22Z
Rørho vassdra et
179.332Z
Vest ollvassdra
179.34Z
Vaterf ordvassdra
179.41Z
Svolværvassdra
179.43Z
Karlsvatnvassdra
179.44Z
et
et
5256507641950Elv
ord
fra Teinvatnet
5312007611950Lan
NordlandHadsel
499850
NordlandHadsel
4963007579500Elv
vasselva
5b
5a
X
7585900
5a
fra Rørho vatnet
5a
NordlandVå
an
4857007578950Lakselva
NordlandVå
an
4845007573950Elv
fra Hellevatnan
5a
5a
NordlandVå
an
4811007570200Elv
fra Svolværvatnet
3a
3a
NordlandVå
an
4769007567100Elv
fra Karlsvatnet
X
Ho vassdra et
NordlandVå
an
472300
179.5Z
Olderf ordelva
NordlandVå
an
4748507572500Botnelva
5a
NordlandVå
an
465100
X
et
et
179.62Z
Jenndalsvassdra
179.712Z
LitIvatnvassdra
179.71Z
Storvatnvassdra
et
et
et
et
179.73Z
Grunnføordelva
179.7Z
Del vassdra et Hesthusvassdra
an
4798507579950Elv
an
479400
482950
7585700
an
481750
7585400
NordlandVå
179.84Z
Budalsvassdra
Fiskebølvassdra
179.9Z
180.11Z
Falkf ordvassdra et
Helosvassdraget med
L n edalsvassdra et
NordlandVestvå
180.32Z
Storf ordvassdra
NordlandVestvå
180.4Z
Farstadvassdra
NordlandVestvå
et
et
et
180.621Z
Torvdalsvassdra
180.62Z
Vestresandvassdra
180.6Z
Bor evassdra
181.2Z
Vareidvassdra
181.311Z
Markvatnvassdra
181.41Z
Festhælvassdra
181.432Z
Avassdra
181.43Z
Tindsvassdra
et
7579150
5a
5a
7575200
NordlandVå
179.8Z
et
7566650
NordlandVå
NordlandHadsel
et
Vest ollen
fra Mørkdalsvatna
5a
Lomvasselva
5a
Hesthauselva
5a
5a
NordlandHadsel
4921507585950
5a
NordlandHadsel
492800
7590950
5a
NordlandHadsel
499800
7591650
5a
459250
7572400
5a
ø
448450
7560950
ø
4422507564050Elv
ø
4a
NordlandVestvå
ø
4514507575350Elv
fra Torvdalsvatnet
5a
ø
4534007577800Elv
fra Urdvatnet
5a
et
NordlandVestvå
ø
et
NordlandFlakstad
431100
NordlandFlakstad
4216007549500
NordlandMoskenes
4205507540650Elv
NordlandMoskenes
4153507531300
NordlandMoskenes
4171007532150Sørvå
et
et
et
et
184.12Z
Flatsetvassdra
184.1Z
Storelva (Breivik
et
5a
5a
fra Farstadvatnet
NordlandVestvå
et
5a
4478007574350Lilandsvassdra
et
4a
5a
7556850
Elv fra Markvatnet
X
fra Festhælvatnet
5a
5a
vassdra et
5a
X
NordlandHadsel
491250
7607400
X
NordlandHadsel
488900
7607550
X
130
184.3Z
Gullstadelva
Nordland
Hadsel
493775
7598800
185.111Z
Klovassdra et
Nordland
Øksnes
506500
7651900
Elv fra Valbor vatnet
5a
185.112Z
Stren elvå vassdra et
Nordland
Øksnes
503650
7649300
Elv fra Kattflå et
5a
185.114Z
Grunnvatnvassdra
Nordland
Øksnes
507400
7647650
Elv fra Grunnvatnet
X
185.11Z
Trettenelva
Nordland
Øksnes
507650
7546450
Tretneelva
X
185.12Z
Li ordvassdra et
Nordland
Øksnes
510000
7634850
Lakselva
5a
185.1Z
Alsvå vassdra et
Nordland
Øksnes
509550
7645250
Elv fra Alsvå vatnet
5a
185.21Z
Harhalsvassdra
Nordland
Sortland
514250
7637050
185.22Z
Bremnesvassdra
et
Nordland
Sortland
515150
7635200
Storelva
5a
185.23Z
Gåsf ordvassdra et
Nordland
Sortland
510900
7632000
Skardelva
5a
185.2Z
Vikelva
Nordland
Sortland
510300
7627350
5a
185.32Z
Risevassdra et
Nordland
Sortland
508850
7613350
5a
185.33Z
Bitterstadelva
Nordland
Hadsel
499350
7608300
185.34Z
Vikvassdra
et
Nordland
Hadsel
494650
7611900
2
185.3Z
Gttin
vassdra et
Nordland
Hadsel
505350
7611250
4b
185.42Z
Ytre Straumfordvassdra
Nordland
Sortland
501900
7618150
Lan vasseIva
5a
185.43Z
Indre Straum ordvassdra et
Nordland
Sortland
502750
7618450
Trollvasselva
5a
185.44Z
Oshau vassdra et
Nordland
Sortland
507050
7620550
et
et
et
X
Nordland
Sortland
507200
7621000
5a
Sortland
506300
7623250
4a
Nordland
Sortland
503400
7627750
Slåttelva
5a
Nordland
Øksnes
499800
7628550
Urdskarelva
5a
Nordland
Sortland
494350
7621150
Nordland
Sortland
505750
7627400
Pollåsvatnet
Nordland
Bø
484300
7616450
Husvå vassdra et
Nordland
Bø
481650
7623800
Straumevassdra
Nordland
Bø
478500
7619200
Lahau vassdra et
Holmstadvassdra
185.52Z
Selnesvassdra
185.53Z
Urdskardvassdra
185.54Z
Melf ordvassdra et
185.5Z
Frøskelandsvassdra
185.61Z
185.64Z
185.6Z
et
et
et
et
et
185.71Z
N kvå vassdra et
Nordland
Bø
478850
7629850
185.75Z
Ann ordvassdra et
Nordland
Øksnes
495900
7625500
185.7Z
Redalsvassdra
Nordland
Bø
489050
7627000
185.81Z
Nordsandvassdra
Nordland
Øksnes
497450
185.91Z
Sminesvassdra
Nordland
Øksnes
500050
et
et
et
5a
4b
5a
5a
Nordland
185.4x2
185.4Z
5a
5a
5a
Heedalselva
5a
5a
Førevassdra
et
4a
Straumen
5a
7645900
Elv fra Nordsandvatna
5a
7637350
Elv fra Sminesvatna
5a
5a
5a
131
185.92Z
Navarsborrelva
185.9Z
Tuvenelva
Nordland
186.112Z
Nordelvvassdra
et
Nordland
186.11Z
Storvatnvassdra
et Skardstein
Nordland
Andø
5441507681400
Storelva
186.32Z
Stokkvassdra
Nordland
Andø
5234007653350
Stokkelva
186.332Z
Norddalsvassdra
Nordland
Andø
5221507644100Elv
Nordland
et
et
Øksnes
501750
7634600
5a
Øksnes
506350
7633750
2
Andø
543050
7675900
5a
5a
5a
fra Norddalsvatnet
5a
186.33Z
Grindelva
Nordland
Andø
523100
7647550
5a
186.3Z
Kobbedalselva
Nordland
Andø
521850
7655150
5a
186.42Z
Nøssvassdra
et
Nordland
Andø
5225507663500Storelva
5a
186.51Z
Melavassdra
et
Nordland
Andø
526750
5a
186.52Z
Steinsvassdra
186.53Z
Sko vollvassdra
186.61Z
Stavevassdra
186.63Z
Toftenvassdra
et
7669700
Melaelva
Nordland
Andø
528750
7670125
Nordland
Andø
532500
7674700
et
Nordland
Andø
5332507676550
Stavaelva
5a
et
Nordland
Andø
5412507688250
Toftaelva
5a
Troms
Skånland
570000
et
Troms
Skånland
5779507621650
Gratan sbotn
Troms
Gratan en
609150
189.2Z
Tennevikelva
189.3Z
Rensåvassdra
190.3Z
Storelva
et
190.7Z
S ansdalselva
191.4Z
Løksebotnvassdra
191.Z
Salan svassdra
193.3Z
Brøstadelva
et
et
193.5Z
Tømmerelwassdra
193.Z
Skøelwassdra
et
et
5a
5a
7616450
5a
Troms
Lavan en
6133507629850
S anselva
5b
Troms
Safan en
609050
Rø rbakkeiva
5b
5b
Troms
Salan en
614750
7642300
5b
5b
Troms
D rø
607400
7666650
3a
7649600
Troms
Sørreisa
6251177673913
Tømmerelva
X
Troms
Sørreisa
6215357672526
Skøelva
5a
194.3Z
L sbotnvassdra
Troms
Lenvik
6156007704350L
194.4Z
Grasm rvassdra et
Troms
Lenvik
6142507691000Lakselva
194.5Z
Tennelwassdra
et
Troms
Tranø
600450
7676450
Tenna
5a
194.61Z
Vardnesvassdra
et
Vardnesbekken
5b
194.6Z
Andervassdra
et
et
194.81Z
A-vassdra
194.Z
Laukhellevassdra
195.1Z
Bunkanvassdra
195.51Z
Ballesvikelva
et
et
et
5b
7620050
Troms
Tranø
599000
7679950
Troms
Tranø
595850
7675000
7664600
selva
4a
4a
5a
5a
5b
5a
Troms
Tranø
579750
Troms
Lenvik
6131507682700Lakselva
Troms
Tranø
5828507671750
Troms
Torsken
582900
7698700
til Kvannåsbukta
Rødsandelva
Bunkelva
fra Trollbuvatnet
X
5a
5b
5b
5a
5a
5a
132
195.52Z
Finnsetervassdra
et
Troms
Ber
5882507702200Finnsæterelva
X
196.2Z
Rossfordvassdra
et
Troms
Lenvik
630327
7698612
5b
196.4Z
Mårelva
Troms
Målselv
645953
7687888
Y
196.5Z
Lakselva Aursf orden
Troms
Balsf ord
646723
7690275
5a
196.7Z
Sandselva
Troms
Bals ord
640938
7703123
Y
196.Z
Målselwassdra
Troms
Målselv
638660
7688980
197.1Z
Rakf ordvassdra et
Troms
Tromsø
6507537751425
et
197.4Z
Straumselvvassdra
197.63Z
Tromvikvassdra
et
et
Rakkfordelva
Y
5b
5a
5a
Y
Troms
Tromsø
641308
Troms
Tromsø
6311887744471Storelva
Troms
Bals ord
670523
7685880
Troms
Bals ord
671845
7702594
5b
5b
7702604
X
Y
7722856
5a
Y
5b
Y
5b
Y
198.42Z
Tømmerelwassdra
198.52Z
Laksvatnvassdra
198.5Z
Lavan selva
Troms
Balsf ord
665813
198.6Z
Andersdalelva
Troms
Tromsø
6568187716394
198.7Z
Sørbotnelva
Troms
Tromsø
6655887717659
198.Z
Nordk'oselva
Troms
Bals ord
6799287685296
5a
Y
199.1Z
Tromsdalselva
Troms
Tromsø
655359
7732230
5a
Y
199.2Z
Tønsvikelva
Troms
Tromsø
660998
7742837
Y
et
et
Tømmerelva
X
5a
Nordk'oselwassdra
et
199.3Z
Skittenelva
Troms
Tromsø
6690917747404Skitenelva
Y
200.3Z
Rin vatnvassdra et
Troms
Tromsø
6642487750143Elv
5a
5b
200.6Z
Skoordvassdra
et
Troms
Karlsø
6550507772051
Y
Y
202.11Z
Ski sfordvassdra
et
Troms
Karlsø
6817027790717Ski
5a
5a
202.3Z
Vannareidvassdra
et
Troms
Karlsø
6737697795210
fra Rin vatnet
fordelva
5a
203.1Z
Oldervikelva
Troms
Tromsø
680555
203.2Z
Breivikvassdra et
Troms
Tromsø
6801787735881Breidvikelva
5a
5a
203.8Z
Jæ ervatnvassdra
Troms
L n en
6873167743521Jæ
Y
5b
et
7745820
Y
erelva
203.Z
Lakselva Sørf orden
Troms
Tromsø
6821507707176Lakseelva
204.8Z
Kitdalselva
Troms
Storf ord
694792
204.Z
Si naldalselva
Troms
Storf ord
6945687692062L
205.Z
Skibotnelva
Troms
Storf ord
705830
206.1Z
Manndalselva
Troms
Kåf ord
7158637725197
206.5Z
Rotsundelva
Troms
Nordreisa
7195107752979
206.Z
Kåfordelva
Troms
Kåf ord
7267867720466
i Ulsf ord
X
7692336
3a
n selva
7706088
5a
5b
4a
4a
3a
Y
X
Y
5a
Goulas'ok
133
207.4Z
Nord-Rekvikelva
208.3Z
Run adalsvassdra
208.4Z
Oks ordvassdra
2082
Reisavassdra
209.8Z
Badderelva
Troms
209.Z
Kvænan selva
Troms
210.32Z
Alteidelva
Troms
210.6Z
Olderf ordvassdra
210.Z
Burf ordelva
et
et
et
et
Troms
Sk'ervo
7136267801866
5a
Troms
Nordreisa
7361217755824Dalelva
5a
5b
Troms
Nordreisa
7421527768084Fiskelva
5a
5b
Troms
Nordreisa
Kvænange
n
Kvænange
n
Kvænange
n
Kvænange
n
Kvæna nge
n
7314837753406Nordreiselva
5b
5b
769572
Y
Troms
Troms
7764354
7747337752819
Navuon.okka
7697927785044Duiakas.åkka
Y
X
4a
7692077774677Storelva
Y
Burf orden
4a
3a
134
Vedle3
AKVA_
OPPHAV
KLEKKERI
Fiskeridirektoratet
19
1929
4
1
SETTEFEK
Fiskefidirektoratet
19
1929
4
1
FYLKE
KOMM
ENHET STATU
ARTAP
AKVA_NR
Brøstad-
AKVA_ AKVA_
AKVA_K
TYPE ANLEGG
0
100000
FIRMA
DATO
LakselvaLaukheUe-
elvaAursfjorden
Lysbotnvassd
leikseboto
Lakselvaragetvassdraget
NordreRossfjord
Malselva
Vardnes
Lakselva vassdraget
Salangselva
Skcselva Tennelva
Tømmerelva
vassdraget
Ånderelva
A-elva
0 K
AKVAFARM 6/5
22.04.1987
106,4
98,3
96,1
70,8
110,3
95,9
86,6
84,2
116,1
104,9
106,6
105,4
109,1
103,0
73,3
2 K
AKVAFARM A/S
22.04.1987
106,4
98,3
96,1
70,8
110,3
95,9
86,6
84,2
116,1
104,9
106,6
105,4
109,1
103,0
73,3
SKALLDYR
Fiskeridirektoratet
19
1927
309
11
105
3 IC
ARILDS HANDEL
02.01.2006
69,8
136,6
94,5
109,2
73,6
134,3
101,2
122,6
79,5
88,8
69,9
90,4
72,5
66,4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
1
1
900
4 K
AURORA SALMON AS
18.07.1973
78,9
54,2
54,0
28,7
112,9
51,9
44,5
40,1
118,8
62,8
82,8
63,2
85,7
82,1
106,4
4 K
AURORA SALMON AS
61,1
60,9
114,7
36 7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
1
1
900
58,8
51,4
47,1
125,7
69,7
89,7
70,2
92,6
89,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNEUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
8
1
900
4 K
AURORA SALMON AS
03.56.1976
78,9
54,2
54,0
28,7
112,9
51,9
44,5
40,1
118,8
62,8
82,8
63,2
85,7
82,1
106,4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
8
1
900
4 K
AURORA SALMON AS
03.06.1976
85,9
61,1
60,9
35,6
119,8
58,8
51,4
47,1
125,7
69,7
89,7
70,2
92,6
89,0
114,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeddirektoratet
19
1902
10
1
900
4 K
AURORA SALMON AS
13.07.1977
78,9
54.2
54,0
28.7
112,9
51,9
44,5
40,1
118,8
62,8
82,8
18.07.1973
85,9
35,6
119,8
63,2
85,7
82,1
MATFISK 14 K5, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
10
1
900
4 K
AURORA SALMON AS
13.07.1977
85,9
61,1
60,9
35,6
119,8
58,8
51,4
47,1
125,7
69,7
89,7
70,2
92,6
89,0
114,7
MATELSK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
1
1902
15
1
900
4 K
AURORA SALMON AS
11.08.1986
78,9
54,2
54,0
28,7
112,9
51.9
44,5
40,1
118,8
62,8
82,8
63,2
85,7
82,1
106,4
114,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
106,4
Fiskeridirektoratet
19
1902
15
1
900
4 K
AURORA SALMON 65
11.08.1986
85,9
61,1
60,9
35,6
119,8
58.8
51,4
47,1
125,7
69,7
89,7
70,2
92,6
89,0
FISK
Fiskeridirektoratet
19
1928
18
5
65
4 K
DALGARD TROND
02.03.2005
70,6
115,6
95,4
88,2
74,5
113,3
102,0
101,6
80,3
89,6
70,8
91,3
73,3
67,3
37,5
SKALLDYR
Fiskeridirektoratet
19
1927
306
11
20
3 K
EIDISSEN GEIR TORMOD
02.01.2006
23,4
110,0
48,1
76,9
36,0
107,7
54,8
95,9
41,9
42,3
20,6
44,0
23,2
17,1
22,5
SKALLOYR
FiskerLdirektoratet
19
1933
323
11
64
3 K
ELAR
02.01.2006
108,3
67,4
83,4
60,7
142,3
65,0
73,9
55.2
148,2
92,2
112,2
92,6
115,1
111,4
140,0
SKALIDYR
Fiskeridirektoratet
19
1915
311
11
45
3 K
FIGENSCHAU HAVPRODUKTER A/S
26.07.2001
50,0
137,2
75,3
104,1
48,5
134,9
82,0
123,2
54,4
69,6
50,7
71,2
53,3
47,2
21,5
123,2
70,3
111,4
48,6
57,8
39,0
59,5
41,6
35,5
5.7
43,0
37,0
6,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
1
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
38.9
125,5
63,6
92,4
42,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
i
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
40,3
127,0
65,1
93,9
44,2
124,6
71,7
112,9
50,0
59,3
40,5
61,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
1
900
4 K
FIAKSTADVAG LAKS 4/3
11.08.1986
33,0
119,6
57,7
86,5
36,8
117,3
64,4
105,6
42,7
51,9
33,1
53,6
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
FHkeridirektoratet
19
1928
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
1
35,7
29,6
5,1
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
60,2
130,4
84,9
103,0
64,0
128,1
91,6
116,4
69,9
79,2
60,3
80,8
62,9
56,8
27,1
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
61,4
124,0
86,1
96,5
65,2
121,6
92,8
109,9
71,1
80,3
61,5
82,0
64,1
58.0
23,3
29,2
Fiskeridirektoratet
19
1928
1
1
900
4 K
FLAKSTADVAO LAKS 4/5
11.08.1986
62,3
128,5
87,1
101,1
66,2
126,2
93,7
114,5
72,0
81,3
62,5
83,0
65,0
58,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
7
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
38,9
125,5
63,6
92,4
42,7
123,2
70,3
111,4
48,6
57,8
39,0
59,5
41,6
15,5
5.7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
7
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS 4/3
11.08.1986
40,3
127,0
65,1
93,9
44,2
124,6
71,7
112,9
50,0
59,3
40.5
61,0
43,0
370
6.1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
7
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
33,0
119,6
57,7
86,5
36,8
117,3
64,4
105,6
42,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBU EØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
7
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS 4/5
11.08.1986
60,2
130,4
84,9
103,9
64,0
128,1
91,6
116,4
69,9
79,2
60,3
80,8
62,9
56.8
27.1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
FHkeridirektoratet
19
1928
7
1
900
4 K
FIAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
61,4
124,0
86,1
96,5
65,2
121,6
92,8
109,9
71,1
80,3
61,5
82,0
64,1
58,0
20,3
51,9
33.1
53,6
35,7
29,6
6,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
7
1
900
4 K
FLAKSTADVAG LAKS A/S
11.08.1986
62,3
128,5
87,1
101,1
66,2
126,2
93,7
114,5
72,0
81,3
62,5
83,0
65,0
58.9
29.2
MATFISK LAKS, ØRRETOG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1933
6
3
325
4 K
FORØVAFISK A/S
02.01.2006
71,8
25,5
46,8
24,2
105,7
23,2
37,3
14,0
111,6
55,6
75,6
56,1
78,5
74,9
103,4
FHkeridirektoratet
19
1
900
4 K
GRATANGLAKS AS
14.09.1984
29.1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
1917
4
63,7
104,9
32,7
51,3
34,9
53,0
37,5
31,4
19 8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
4
1
900
4 K
GRATANGLAKS AS
14.09.1984
34,7
124,6
62,7
91,5
32,5
122,3
69,4
110,6
38,3
56,9
39,6
58.6
42,2
36.1
22.9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBU EØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
7
1
900
4 K
GRATANGLAKS AS
17.03.1999
29,1
118,9
57,1
85,9
26,8
116,6
63,7
104,9
118,9
57.1
85,9
26,8
116,6
32,7
51.3
34,9
53,0
37,5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
7
1
900
4 K
GRATANGLAKS AS
17.03.1999
34,7
124,6
62,7
91,5
32,5
122,3
69,4
110,6
38,3
56,9
39,6
58,6
42,2
36,1
22,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
6
1
900
4 K
IENSEN ALFRED A/S
06.09.1984
70,2
119,3
95,0
91,9
74,1
117,0
101,7
105,3
80,0
89,2
70,4
90,9
73,0
66,9
37,1
31,4
19.8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
6
1
900
4 K
JENSEN ALFRED A/S
06.09.1984
72,8
120,4
97,6
93,0
76,7
118,1
104,3
106,4
82,5
91,8
73,0
93,5
75,6
69,5
39.2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
6
1
901)
4 K
JENSEN ALFRED A/S
06.09.1984
73,3
122,3
98,1
94,8
77,2
120,0
104,8
108,2
83,0
92,3
73,5
94,0
76,1
70,0
70.2
MATF1SK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
6
1
900
4 K
JENSEN ALFRED A/S
06.09.1984
73,5
121,4
98,2
93,9
77,3
119,0
83,2
92,4
73,6
94,1
76,2
70,1
40.4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
6
1
900
4 K
JENSEN ALFRED 4/5
06.09.1984
74,9
122,3
99,6
94,9
78,7
120,0
106,3
108,3
84,6
93,9
75,0
95,5
77,6
71,5
41,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
14
1
900
4 K
JENSEN ALFRED 4/5
11.08,1986
70,2
119,3
95,0
91,9
74,1
117,0
101,7
105,3
80,0
89,2
70,4
90,9
73,0
66,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
14
1
900
4 K
JENSEN ALFRED A/5
11.08.1986
72,8
120,4
97,6
93,0
76,7
118,1
104,3
106,4
82,5
91,8
73,0
93,5
75,6
69,5
39,7
MATFISK LAKS, ORRET OG REGNBU EØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
14
1
900
4 K
JENSEN ALFRED 4/5
11.08.1986
73,3
122,3
98,1
94,8
77,2
120,0
104,8
108,2
83,0
92,3
73,5
94,0
76,1
70,0
40,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
14
1
900
4 K
IENSEN ALFRED 4/5
11.08.1986
73,5
121,4
98,2
93,9
77,3
119,0
104,9
107,3
83,2
92,4
73,6
94,1
76,2
70,1
40 7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
14
1
900
4 K
JENSEN ALFRED A/S
11.08.1986
74,9
122,3
99,6
94,9
78,7
120,0
106,3
108,3
84,6
93,9
75,0
95,5
77,6
71,5
41.8
FISK
104,9
107,3
37,1
1931
24
5
1000
1 K
JENSEN P/R ANS
62,2
7,4
29,1
66,5
59,8
6,4
48.1
72,4
16,4
36,4
16,8
39,3
35.7
64,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
28
5
260
4 K
JENSEN P/R ANS
02.01.2006
35.5
60,3
10,3
27,2
69,5
58,0
3.4
46,3
75,3
19,4
39,3
19,8
42,3
38,6
67,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUFØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
1
KLEIVA F1SKEFARM 4/5
05.11.1981
29,1
118,9
57,1
Fiskeridirektoratet
19
1
900
4 K
23.06.1992
32,5
85,9
26,8
63,7
104,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
1
1
900
4 K
KLEIVA FISKEFARM 6/5
05.11.1981
34,7
124,6
62,7
91,5
32,5
122,3
69,4
110,6
38,3
56,9
39,6
58,6
42,2
36,1
22,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
i
1
900
4 K
KLEIVA FISKEFARM 4/5
05.11.1981
23,8
113,7
51,8
80,6
16,7
111,4
58,9
99,7
22,6
46,0
32,4
47.7
34,9
28,9
26.2
116,6
32.7
51,3
34,9
53.0
37.5
31,4
19.8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
1
900
4 K
KLEIVA FISKEFARM A/5
14.08.1986
29,1
118,9
57,1
85,9
26,8
116,6
63,7
104,9
32,7
51,3
34,9
53,0
37,5
31,4
19,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
1
900
4 K
KLEIVA FISKEFARM 4/5
14.08.1986
34,7
124,6
62,7
91,5
32,5
122,3
69,4
110,6
38,3
56.9
39,6
58,6
42,2
36,1
22,9
1
900
MATF1SK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
5
23,8
113,7
51,8
16,7
111,4
58,5
99,7
22,6
46.0
32,4
47,7
34,9
18,9
26.2
SKALIDYR
Fiskeridirektoratet
19
1917
307
11
10
3 K
KLEIVA FISKEFARM A/5
19.02.2001
32.2
122,1
60,2
89,0
30,0
119,8
66,9
108,1
36,8
54,4
37,1
56,1
39,7
33.6
20.6
SKALIDYR
Fiskeridirektoratet
19
1917
308
11
10
3 K
KLEIVA FISKEFARM 5/5
02.01.2006
23,8
113,7
51,8
80,6
16,7
111,4
58,5
22,6
46,0
32,4
47,7
SKAL113011
Fiskeridirektoratet
19
1926
306
11
3
3 K
KRISTIANSEN OSKAR
20.04.2001
9,1
99,0
17,1
65,9
29,1
95,7
43,8
84,9
35,0
31,3
20.0
33,0
22,9
18,7
31.5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1917
16
1
900
4 K
KVITSVA A/S
03.09.1983
38,8
128,7
66,8
95,6
16,5
126,3
73,5
114,6
42,4
61,0
43,7
62,7
46.2
40.2
26.9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1933
16
5
780
4 K
LAPONIA SEAFARMS 45
04.07.2002
115,7
74,8
90,8
68,2
149,7
72,5
81,3
62,6
155,6
99,6
119,6
100,0
122,5
118,9
147,4
144,5
4 K
KLEIVA FISKEFARM A/S
14.08.1986
80,6
99,7
34.9
28,9
26,2
SKALIDYR
Fiskeridirektoratet
19
1933
318
11
20
3 K
LAPONIA SEAFARMS AS
30.11.2001
112,8
71,9
87,8
65,2
146,8
69,5
78,3
59,7
152,6
96,7
116,6
97,1
119,6
115,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
2
1
900
4 K
LØKSFIORD HAVBRUK AS
30.08.1985
94,5
92,3
90,1
64,9
98,4
90,0
80,6
78,2
104,2
99,0
94,7
99,4
97,3
91,2
61,4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
2
1
900
4 K
LØKSFJORD HAVBRUK AS
30.08.1985
51,4
43,3
26,4
9.6
85,4
41,0
16,9
29,2
91,2
35,3
55.2
35,7
58,2
54.5
83,1
19
1929
4 K
LØKSFJORD HAVBRUK AS
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
3
1
900
11.08.1986
94,5
92,3
90,1
64,9
98,4
90,0
99,0
94,7
99,4
97,3
91,2
61,4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
FHkeridirektoratet
19
1927
3
1
900
4 K
LØKSFJORD HAVBRUK AS
11.08.1986
51,4
43,3
26,4
9,6
85,4
41,0
16,9
29,2
91,2
35,3
55,2
35,7
58.7
54,5
83,1
MATFISK LAKS, ORRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
5
1
900
4 K
LØKSFJORD HAVBRUK AS
17.08.1976
94,5
92,3
90,1
64,9
98,4
90,0
138,6
78,2
104,2
99,0
94,7
99,4
80,6
78,2
104,2
97,3
91,2
61,4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
1
900
4 K
LØKSFJORD HAVBRUK AS
17.03.1976
51.4
43.3
26,4
9.6
85,4
41,0
16,9
29,2
91,2
35,3
55,2
35,7
58.2
54,5
83,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
1
900
4 K
LØKSFJORD HAVBRUK AS
03.08.1973
94,5
92,3
90,1
64,9
98,4
90,0
80,6
78,2
104,2
99,0
94,7
99,4
97,3
91,2
61,4
83,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
1
900
LØKSFJORD HAVBRUK AS
03.08.1973
51,4
43,3
26,4
9.6
85,4
41,0
16,9
29.2
91,2
35,3
55,2
35.7
58,2
54,5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
3
1
900
4 K
NORSEAFOOD AS
15.09.1973
79,7
110,9
104,4
83,5
83,5
108,6
99,2
96,9
89,4
98,6
79,8
100,3
82,4
76,3
76.6
MATFISK 1AKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
3
1
900
4 K
NOR SEAFOOD AS
15.09.1973
81,5
109,5
106,2
82,1
85,3
107,2
97,8
95,5
91,2
100,4
81,6
102,1
84,2
78,1
48,4
4 K
56
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
3
1
900
4 K
NOR SEAFOOD AS
1509.1973
101,1
94,0
91,8
66,5
104,9
91,6
79,9
110,8
100,6
101,2
101,0
103,8
97,7
68,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUFØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
7
1
900
4 K
NOR SEAFOOD AS
21.02.1975
81,5
109,5
106,2
82,1
85,3
107,2
95,5
91,2
100,4
81,6
102,1
84,2
78,1
48 4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUFØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
7
1
900
4 K
NOR SEAFOOD AS
21.02.1975
101,1
94,0
91,8
66,5
104,9
91,6
79,9
110,8
100,6
101,2
101,0
103,8
97,7
68,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
1
1
900
4 K
NORDIAKS OPPDRETT A/5
04.11.1981
53,8
140,4
78,5
107,3
57,6
138,1
126,4
63,5
72,7
53,9
74,4
56.5
50 4
74,4
23,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
1
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT 6/5
07.06.1977
53.8
140,4
78,5
107,3
57,6
138,1
126,4
63,5
72,7
53.9
56,5
50 4
23,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
1
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
04.11.1981
51.8
139,0
77,1
105,9
53,2
136,7
125,0
59,1
71,4
52.5
73,0
55.1
49.0
/3,3
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUFØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
1
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
04.11.1981
52,8
140,1
78,2
107,0
53,8
137,8
126,1
59,7
72,4
53.6
74,1
56.2
50.1
24 4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRFT
Eiskeridirektoratet
19
1915
1
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
04.11.1981
53,8
141,0
79,1
107,9
55,2
138,7
127,0
61,1
73,4
54,5
75,0
57.1
51,0
25,3
MATFISK LAKs,ØRRET OG REGNBLIEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
1
1
900
4 K
NORDIAKS OPPDRETT 4/5
07.06.1977
13,0
102,2
40,3
69,1
26,3
99,8
88,1
32.1
34,5
23,1
16.2
26.0
71,9
27,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
2
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
11.08.1986
53,8
140,4
78,5
107,3
57,6
138,1
126,4
63,5
72,7
53,9
74,4
56.5
50 4
23,0
11.08.1986
51,8
139,0
77,1
105,9
53,2
136,7
125,0
59,1
71,4
52,5
73,0
55.1
49 0
13,3
40,0
29,0
/2 9
14 0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
2
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRE1T A/S
MATFISK LAKS, ØRRET 00 REGNBLIEØRRET
Fiskeddirektoratet
19
1926
2
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/5
06.07.1984
16.1
106,0
44,1
72,9
24.7
103,6
91,9
30.0
18,3
26.4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fdkeridirektoratet
19
1915
2
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
11.08.1986
52,8
140,1
78,2
107,0
53,8
137,8
126,1
59,7
72,4
59,6
74,1
56.2
50 1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
2
1
900
4 K
NORDLAK5 OPPDRETT A/S
11.08.1986
53,8
141,0
79,1
107,9
55,2
138,7
127,0
61,1
73,4
54,5
75,0
52
51 0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGAJBUEØRRET
Fdkeridirektoratet
19
1926
2
1
900
4 K
NORDIAKS OPPDRETT A/5
06.07.1984
13,0
102,2
403
69,1
26,3
99,8
88,1
32,1
34,5
23,1
36,2
26.0
21 9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
2
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
03.08.1973
13,0
102,2
40.3
69,1
26,3
99,8
88,1
32.1
34,5
23,1
36,2
26,0
9
12,4
100,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
1
17
2,7 9
28
6
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
06.07.1984
102,3
40.4
69,2
25,8
31,6
14,6
23,3
36,3
26.2
72
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
2
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
03.08.1973
12,4
102,3
40,4
69,2
75.8
100,0
88,3
31,6
34,6
73,3
36,3
26.7
27 0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
3
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
14.08.1986
53,8
140,4
78,5
107,3
57,6
138,1
126,4
63,5
72,7
53,9
74,4
56.5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fdkeridirektoratet
19
1915
3
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
14.08.1986
51,8
139,0
77,1
105,9
53,2
136,7
125,0
59,1
71,4
52,5
73,0
55.1
40,0
13 1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskerldirektoratet
19
1915
3
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
14.08.1986
52,8
140,1
78,2
107,0
53,8
137,8
126,1
59,7
72,4
53,6
74,1
56.2
50.1
34 4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
1
1
900
4 K
NORDIAKS OPPDRETT A/S
14.08.1986
53,8
141,0
79,1
107,9
55,7
138,7
127,0
61,1
73,4
54,5
75,0
57.1
61.0
25,3
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNIBLIEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
4
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT 4/5
27.08.1985
13,0
102,2
40,3
69,1
76,3
99,8
88,1
32.1
34,5
23.1
36.2
26.0
21.9
27.0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
4
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
27.08.1985
12,4
102,3
40.4
69,2
25.8
100,0
88,3
31,6
34,6
23.3
36.3
26,2
22.0
28.9
22,9
24,0
21,9
27,8
19
1926
2
1
88,3
28 9
23
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskerldirektoratet
19
1926
7
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETT A/S
14.08.1986
16,1
106,0
44.1
72,9
24,2
103,6
91,9
30,0
38.3
1 6,4
40,0
29,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
7
1
900
4 K
NORDLAKS OPPDRETF A/S
14.08.1986
13,0
102,2
40,3
69,1
26.3
99,8
88,1
32,1
34,5
33.1
36,2
76,0
STAMFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
10
1
900
4 K
NORDNORSK HAVBRUKSLAG
09.07.1987
206
107,3
45,4
74,2
31,0
104,9
93,2
37,6
39,6
20,3
41,3
22.9
16.8
1831
STAMFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fdkeridirektoratet
19
1926
10
1
900
4 K
NORDNORSK HAVBRUKSIAG
09.07.1987
17.5
104,1
42.2
71,0
31,0
101,8
90,1
96 8
36,4
18.0
38,1
20,6
14,5
23 9
STAMFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
10
1
900
4 K
NORDNORSK HAVBRUKSLAG
09.07.1987
7.5
94,2
32,3
61,1
39,9
91,8
80,1
45,7
76,5
11,1
28,2
STAMELSK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
10
1
900
4 K
NORDNORSK HAVBRUKSLAG
09.07.1987
105,1
82,3
80,1
54,8
123,0
80,0
68,2
128,9
89,0
108,9
89,4
14.1
9 9
111,8
108,2
86,1
31
6
1929
10
NORDNORSK HAVBRUKSIAG
09.07.1987
124,8
81,7
113,6
110,0
87,8
STAMFISK LAKS, ØRRET OG REGN8LIEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
10
1
900
4 K
NORDNORSK HAVBRUKSLAG
09D7.1987
93,2
70,4
68,2
42,9
127,1
68,1
56,3
133,0
77,0
97,0
77,5
99,9
96,3
94,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
3
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/S
19.08.1983
101,1
94,0
91,8
66,5
104,9
91,6
79,9
110,8
100,6
101,2
101,0
103.8
97,7
68,0
MATF1SK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
3
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/S
19.08.1983
80,8
58,0
55.8
30,5
114,7
5 37
43.9
120,6
64,6
84,6
65,1
87,5
83,9
98,0
MATFISK LAK5 ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
3
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/5
19.08.1983
71,5
49,1
46.5
21,3
105,5
49,8
35,1
111,3
55,4
75,3
55,8
78,3
74,6
100,5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
3
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/S
19.08.1983
69,2
47,5
44,2
18,9
103,1
43,2
33,5
109,0
53,0
73,0
53,5
75,9
72,3
100,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
26
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI 4/5
02.01.2006
101,1
94,0
91,8
66,5
104,9
91,6
79,9
110,8
100,6
101,2
101,0
103,8
97,7
83,9
98,0
STAMFISK LAKS, ØRRET OG REGNBLJEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1
900
4 K
106,8
84,1
81,9
56.6
70,0
130,6
90,7
110,7
91,1
68,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
26
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/S
02.01.2006
80,8
58,0
55,8
30,5
114,7
53.7
43.9
120,6
64,6
84,6
65,1
87,5
MATEISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
26
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI .4/5
02.01.2006
71,5
49,1
46,5
21,3
105,5
46,8
35,1
111,3
55,4
75,3
55,8
78,3
74,6
100,5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
26
1
900
4 K
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/S
02.01.2006
69,2
47,5
44,2
18,9
103,1
4 ,2
33,5
109,0
53,0
73,0
53,5
75,9
72,3
100,8
SLAK
Fiskeridirektoratet
19
1931
29
1
600
1 0
NORD-SENJA FISKEINDUSTRI A/S
24.02.2004
68,9
47,3
43,9
18,7
102,9
41,9
33,2
108,7
52,8
72,7
53.2
75,7
72,0
100,6
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1923
1
1
900
4 K
RØLAKS AS
02.01.2006
27,2
117,1
55,2
84,0
11,0
114,7
103,0
16,9
49.4
38,0
51,1
40.6
34 6
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
2
1
900
4 K
RIOL A/S
07.09.1984
38,9
125,5
63,6
92,4
42,7
123,2
111,4
48.6
57,8
39.0
59,5
41,6
93 6
900
4 K
RIOL A/S
07.09.1984
651
112,9
40,5
61,0
43,0
40,3
127,0
44,2
124,6
50,0
59,3
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
2
1
900
4 K
R101 A/S
07.09.1984
33,0
119,6
57.7
86,5
36,8
117,3
105,6
42.7
51,9
33,1
63,6
35,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
2
1
900
4 K
RIOL All
07.09.1984
60,2
130,4
84,9
103,0
64,0
128,1
116,4
69,9
79,2
60,3
80,8
62,9
51,0
MATF151( LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
2
1
900
4 K
R101 All
07D9.1984
62,3
128,5
87,1
101,1
66,2
126,2
114,5
72,0
81,3
62,5
83,0
65,0
`38 9
MATF1SK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskerldirektoratet
19
1923
3
1
900
4 K
SALAKS A/5
14.09.1984
27,2
117,1
55.7
84,0
11,0
114,7
103,0
16,9
49,4
38,0
51,1
40,6
14 5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1923
3
1
900
4 K
SALAKS A/S
01.11.1984
27,2
117,1
55,2
84,0
11.0
114,7
103,0
36.9
49,4
38,0
51,1
40,6
34 5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1923
3
1
900
4 K
SALAKS A/S
14.09.1984
31,1
121,0
59,1
87,9
11,6
113,7
107,0
16,8
53,3
41,9
55,0
44,5
123
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
87,9
11,6
53,3
41,9
55,0
44,5
38
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeddirektoratet
19
1927
2
1
93,9
12 0
17 0
b
101
19
i22)
Fiskeridirektoratet
19
SALAKS A/S
01.11.1
107,0
16,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNRUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1923
4
1
900
4 K
SALAKS All
22.01.2003
27.2
117,1
55.2
84,0
11,0
114,7
103,0
16,9
49.4
38,0
51,1
40,6
34 6
12 0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1923
4
1
900
4 K
SALAKS A/S
22.01.2003
31,1
121,0
59,1
87,9
11,6
118,7
107,0
16,8
53,3
41,9
55,0
44,5
18 4
35
MATFISK LAKS, ØRRET 00 REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1933
20
1
900
4 K
SALAKS A/S
01.09.2004
99,3
58,3
74,3
51,7
133,2
56.0
46,1
139,1
83,1
103,1
83,6
106,0
102,4
130,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBLIEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1933
20
1
900
4 K
SALAKS A/S
01.09.2004
101,4
60,5
76,5
53,9
135,4
58,2
48.3
141,3
85,3
105,3
85,7
108,2
104,6
133,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1933
20
1
900
4 K
SALAKS A/S
01.09.2004
106,2
65,2
81,2
58,6
140,1
62,9
53.0
146,0
90,0
110,0
90,5
112,9
109,3
137,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1933
20
1
900
4 K
SALAKS 6/5
01.09.2004
109,6
68,6
84,6
62,0
143,5
66,3
56,4
149,4
93,4
113,4
93,9
116,3
112,7
141,2
33,1
SKALLDYR
Fiskeridirektoratet
19
1923
1927
3
307
1
11
900
60
4 K
3 K
SENJA MUSSEL AS
31,1
23.09.2002
36.4
121,0
123,1
59,1
61,2
90,0
40,3
113,7
120,7
109,0
46,1
7
55,4
36.6
57,1
39,1
41,3
22,9
16,8
1239
70.6
14 5
73
MATEISK LAKS, ØRRET OG REGNRUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
1
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
20,6
107,3
45,4
74,2
31,8
104,9
93,2
37,6
39,6
20,3
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
1
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/5
05.11.1981
17.5
104,1
42,2
71,0
31,0
101,8
90,1
36,9
36,4
18,0
38,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
1
1
900
4 K
SENJA SJØFARM All
05.11.1981
7,5
94,2
32,3
61,1
39,9
91,8
80,1
45,7
26,5
11,1
28,2
14,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
1
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
105,1
82,3
80,1
54,8
123,0
80,0
68,2
128,9
89,0
108,9
89,4
111,8
108,2
86,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
1
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
106,8
84,1
81,9
56,6
124,8
81,7
70,0
130,6
90,7
110,7
91,1
113,6
110,0
87,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
1
1
900
4 K
SENJA SJØFARM 8/5
05.11.1981
93,2
70,4
68,2
42,9
127,1
68,1
56,3
133,0
77,0
97,0
77,5
99,9
96,3
94,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
5
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
10.09.1986
17,5
104,1
42,2
71,0
31,0
101,8
90,1
36,8
36,4
18,0
38.1
70,6
14,9
23
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
5
1
900
4 K
SENJA SJØFARM 4/5
10.09.1986
7,5
94,2
32,3
61,1
39,9
91,8
80,1
45.7
26,5
11,1
28,7
14,1
9,9
31 6
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
5
1
900
4 K
SENJA SJØFARM 8/5
10.09.1986
105,1
82,3
80,1
54,8
123,0
80,0
68,2
128,9
89,0
108,s
89,4
111,8
108,2
86,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
s
900
4 K
SENJA SJØFARM 6/5
10091986
106,8
84,1
81,9
56,6
124,8
81,7
70,0
130,6
90,7
110,7
91,1
113,6
110,0
87,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
5
900
4 K
SENJA SJØFARM A/5
10.09.1986
93,2
70,4
68,2
42,9
127,1
68,1
56.3
133,0
77,0
97,0
77,5
99,9
96,3
94,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
8
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
20,6
107,3
4531
74,2
31,8
104,9
93,2
37,6
39,6
20.3
41,3
22.9
16.8
189
i
57
9
9
41 n
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskerldirektoratet
19
1926
s
5
900
4 I(
SENJA SJØFARM All
05.11.1981
17,5
104,1
42,2
71,0
31,0
101,8
48,9
90,1
36,8
36,4
18,0
38,1
20,6
14,5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
8
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
7,5
94,2
32,3
61,1
39.9
91,8
39,0
80,1
45,7
26,5
11.1
28,2
14,1
9.9
31.6
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBU EØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
8
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
105,1
82,3
80,1
54,8
123,0
80,0
70,6
68,2
128,9
89,0
108,9
89,4
111,8
108,2
86,1
23.3
Fiskeridirektoratet
19
1929
8
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
05.11.1981
106,8
84,1
81,9
56,6
124,8
81,7
72,4
70,0
130,6
90,7
110,7
91,1
113,6
110,0
87,8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1931
8
1
900
4 K
SENJA SJØFARM All
05.11.1981
93,2
70,4
68,2
42,9
127,1
68,1
58,7
56,3
133,0
77,0
97,0
77,5
99,9
96,3
94,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
9
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/5
30.09.2004
17,4
103,2
41,3
70,1
39,3
100,9
48,0
89,1
45,2
MATFIS K LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
35.5
13,1
37,2
14,7
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskerldirektoratet
19
1927
10
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/5
30.09.2004
17,4
103,2
41,3
70,1
39,3
100,9
48,0
89,1
45,2
35,5
13,1
37.2
14,7
8.6
27.2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
11
1
900
4 K
SENJA SJØEARM A/5
30.09.2004
17,4
103,2
41,3
70,1
39,3
100,9
48,0
89,1
45.2
35.5
13,1
37,2
14.7
13.6
27.2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
12
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/5
30.09.2004
17,4
103,2
41,3
70,1
39.3
100,9
48,0
89,1
45,2
35.5
13,1
37,2
14,7
8.6
27.2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBIJEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1927
15
1
900
4 K
SENJA SJØFARM A/S
25.06.2004
17.4
103,2
41,3
70,1
39,3
100,9
48,0
89,1
45,2
35,5
13,1
37,2
14.7
8,6
27.2
SKALIDYR
8,(,
77.2
FHkeridirektoratet
19
1929
301
11
28
3 K
SENJA SKALLDYRLDYR AS
30.04.2002
102,5
98,2
96,0
70,7
106,3
95,8
86,5
84,1
112,2
104,8
102,6
105,2
105,2
99,1
69,4
SKALIDYR
Fiskeridirektoratet
19
1929
302
11
28
3
K
SENJA SICALIDYRIDYR AS
02.01.2006
102,4
98,1
95,9
70,7
106,3
95,8
86,4
84,1
112,1
104,8
102,6
105,2
105,1
99,1
69,3
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBIJEØRRET
Fiskeridirektoratet
11.08.1986
38,8
128,7
66,8
73,5
114,6
42.4
61,0
43.7
62,7
46.2
40.1
3
1
900
95,6
4 K
SØRROLLNESFISK 4/5
MATFISK IAKS, ORRET DG REGNBIJEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
10
5
780
4 K
SJØFISK AS
10.11.2003
55.6
142,3
80,4
109,2
59.5
139,9
87,0
128,2
65,3
74,6
55,8
76,3
5871
5279
23,5
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1915
11
5
780
4 K
SJØFISKAS
02.01.2006
53,3
140,0
78,1
106,9
57,2
137,6
84,8
125,9
63,0
72,3
53,5
74,0
56.1
50.0
23.3
68,8
19
1917
36,5
126,3
26,9
SKALLDYR
Fiskerldirektoratet
19
1931
307
11
10
3 K
SKAUGVOLL HJALMAR
05.09.2002
37.1
57,0
12,2
24,0
71,1
54.7
3.8
43,0
77,0
21.0
41.0
21.4
43,9
40,3
SKALLOYR
Fiskeridirektoratet
19
1927
308
11
60
3 K
SKJELL69 NORD AS
13.11.2003
36.5
123,1
61,2
90,0
40.3
120,8
67,9
109,1
46.2
55,4
36.6
57,1
9.)
83,3
6.2
NIATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1926
29
1
900
4 K
SKJERVØYFISKAS
02.01.2006
13,0
102,2
40.3
69,1
26,3
99,8
46,9
88,1
32,1
34,5
23,1
76.2
26.0
21.9
27,9
1926
29
102,3
40,4
100,0
47,1
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1
900
4 K
SKJERVØYFISKAS
02.01.2006
12,4
69,2
25,8
88,3
31,6
34,6
23,3
36,3
26,2
22.0
28.9
2 K
SKOGTUN SETTEFISKEFISKA/S
06.04.1987
24,4
114,3
52,4
81,2
19,0
112,0
59.1
100,2
24,8
46,6
31,4
48,3
34,0
77,9
24,0
2 K
SKOGTU N SETTEFISKEFISK A/S
06.04.1987
24,4
114,3
52,4
81,2
19,0
112,0
59,1
100,2
24,8
46,6
31,4
48,3
KLEKKERI
Fiskeridirektoratet
19
1917
6
1
SETTEFISK
Fiskeridirektoratet
19
1917
6
1
100000
SKALLDYR
Fiskerldirektoratet
19
1926
301
11
5000
0 K
STRØM KRISTIAN FREDRIK
27.06.2000
4,4
89,7
27.8
56,6
38,4
87,4
34,5
75,6
44,3
22,0
12,5
23,7
15,4
11,8
36,2
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNB1JEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
45
1
150
4 F
TROMS FYLKESKOMMUNE
27.08.1998
78,9
54.2
54,0
28,7
112,9
51.9
44,5
40,1
118,8
62,8
82,8
63,2
85,7
82,1
106,4
114,7
0
34,0
27,9
24.0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1902
45
1
150
4 F
TROMS FYLKESKOMMUNE
27.08.1998
85,9
61,1
60,9
35,6
119,8
58,8
51,4
47,1
125,7
69,7
89,7
70,2
92,6
89,0
SLAK
Fiskeridirektoratet
19
1938
10
1
2436
1 0
TROMS SLAKTERIDRIFT AS
08.11,2004
63,0
129,1
87,7
101,6
66,8
126,7
94,4
115,0
72,7
81,9
63,1
83,6
65,7
59.6
29,9
SKALIDYR
Fiskeridirektoratet
19
1923
302
11
18
3 K
VIKASKJELLANS
25.04.2003
30,2
120,0
58,2
87,0
8,0
117,7
64,8
106,0
14,4
52,4
41,0
54,1
43.5
37,5
34,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUFØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
5
1
900
4 K
WILSGÅRD BRØDRENE A/S
06.09.1984
79,7
110,9
104,4
83,5
83,5
108,6
99,2
96,9
89,4
98,6
79,8
100,3
82,4
76,3
46,6
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
5
1
900
4 K
WILSGARD BRØDRENE A/S
06.09.1984
80,1
107,5
104,8
80,0
83,9
105,1
95,8
93,4
89,8
99,1
80,2
100,7
82,8
76,7
47,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBU EØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
5
1
900
4 K
WILSGARD BRØDRENE A/S
06.09.1984
81,5
109,5
106,2
82,1
85,3
107,2
97,8
95,5
91,2
100,4
81,6
102,1
84,2
78,1
48.4
MATEISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
5
1
900
4 K
WILSGARD BRØDRENE 0/5
06.09.1984
81,9
113,1
106,6
85,6
85,7
110,8
101,4
99,0
91,6
100,8
82,0
102,5
84,6
78,5
48.8
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
5
1
900
4 K
WILSGARD BRØDRENE A/S
06.09.1984
82,8
114,4
107,5
87,0
86,6
112,1
102,7
100,4
92,5
101,7
82,9
103,4
85,5
79,4
49.7
MATFISK LAK.S,ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoretet
19
1929
5
1
900
4 K
WILSGARD BRØDRENE A/S
06.09.1984
101,1
94,0
91,8
66,5
104,9
91,6
82,3
79,9
110,8
100,6
101,2
101,0
103,8
97,7
68,0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
4
1
900
4 K
WILSGARD FISKEOPPDRETT A/5
08.09.1982
79,7
110,9
104,4
83,5
83,5
108,6
99,2
96,9
89,4
98,6
79,8
100,3
82,4
76,3
46 .c-,
WILSGÅRD FISKEOPPDRETF A/5
08.09.1982
NIATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeddirektoratet
19
1928
4
1
900
4 K
80,1
107,5
104,8
80,0
83,9
105,1
95,8
93,4
89,8
99,1
80,2
100,7
82,8
76,7
42 0
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
4
1
900
4 K
WILSGARD FISKEOPPDRETT A/5
08.09.1982
81,5
109,5
106,2
82,1
85,3
107,2
97,8
95,5
91,2
100,4
81,6
102,1
84,2
78,1
30.4
MATFISK LAKS, ØRRET OG REGNBUFØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1928
4
1
900
4 K
WILSGARD FISKEOPPDRETT All
08.09.1982
81,9
113,1
106,6
85,6
85,7
110,8
101,4
99,0
91,6
100,8
82,0
102,5
84,6
78,5
48.0
MATFISK LAKS, ØRRETOG REGNBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
4
1
900
4 K
WILSGÅRD FISKEOPPDRETT A/S
08.09.1982
99,0
93,4
91,3
66,0
102,8
91,1
81,7
79,4
108,7
100,1
99,1
100,5
101,7
95,6
65,9
MATFISK LAKS, ØRRET OG REINBUEØRRET
Fiskeridirektoratet
19
1929
4
1
900
4 K
WILSGARD FISKEOPPDRETT All
08.09.1982
101,1
94,0
91,8
66,5
104,9
91,6
82,3
79,9
110,8
100,6
101,2
101,0
103,8
97,7
68,0
Vassd rag
Antall
innen 60 km
Antall innen 20 km
Brøstade Iva
89
Lakselva Aursfjorden
19
0
Laukhelle-Lakselva
71
3
27
Lyshotnvassdraget
41
7
Itaksebotnvassdraget
82
13
Målselva
Nordre
Lakselva
Rossfjordvassdraget
27
0
65
7
35
1
Salangselva
73
8
Sk0elva
77
2
15
Tennelva
89
Tømrnerelva
74
2
Vardnesvassdraget
89
10
ÄndereIva
/1-elva
98
19
115
18
58
Vedlegg 4. Kartlegge utsett av smolt i Solbergfjorden
Tillegg til punkt 181 utarbeidet av Aquakompetanse i KU av 20.01.10
Som også nevnt i den opprinnelige KU så ligger det ingen begrensninger i antall individer i tillatelsen
og vilkårene for drift. Begrensningen ligger i hvor stor MTB(Maks Tillatt Biomasse) det er på
lokaliteten. Antall individer bestemmes av bedriftens egne planer, muligheten til å flytte fisk ut eller
inn i "sonen", og hvor stor fisken er planlagt ved slakting. Bedriften er avhengig av å få planene
godkjent av Mattilsynet.
Strategiene i matfiskoppdrett
endrer seg stadig og måten drift organiseres på er under utvikling.
Dette er hovedsakelig drevet av de miljø og driftsutfordringene
som ligger i forbindelse med
produksjon av oppdrettslaks.
Produksjonsøkning for produksjon av laks er politisk bestemt, så søknader om utvidelse er motivert
på grunnlag av å bedre produksjonsvilkårene
og for å minske den totale miljøbelastningen av
produksjon av laks.
SalMars erfaringer fra Midt-Norge tilsier at å samle produksjonen på lokaliteter som har stor
biologisk bæreevne, og heller operere med få og større lokaliteter enn mange og få har gevinst i
forhold til kontroll på rømming, fiskevelferd og lus.
En slik driftsform muliggjør og brakklegging av større geografiske områder mellom
produksjonssyklusene, noe som har vist seg å være svært gunstig i forhold til å redusere evt.
smittepress / lusepress i området.
Brakklegging av områder er også en anerkjent metode som myndighetene bruker for bekjempelse av
sykdommer, men som også viser seg effektivt ved bekjempelse av lakselus. Dette gir muligheter for
bedre koordinerte behandlinger og koordinert overvåking av situasjonen i området.
Endringer i området siden KU- dokumentet ble utarbeidet er at Salaks har fått godkjent to lokaliteter
midlertidig, en ved Bjørga og en ved Lilleng.
I våre gjeldende driftsplaner har vi lagt opp til en mulig innføring av driftsområder
innenfor området
Solbergfjorden. Har og tatt med Dyrøysund som et område da Nordiaks sin aktivitet der grenser til
Solbergfjorden gjennom lokaliteten Mikkelbostad.
Driftsområdene har minimum 6 km havstrekning mellom seg.
59
Utvikling antall individer i driftsområdet
Solbergfjord Nord, bestående av lokalitetene:
30216 Kvitfloget (SalMar Nord)
13531 Skogshamn (SalMar Nord)
17595 Vassvika (SalMar Nord)
31738 Bjørga (Salaks)
Antallsutvikling Solbergfjord Nord
3500000
3000000
2500000
2000000
SalMar
1500000
Salaks
1000000
Solb. Nord
\
500000
I
cb
N.
0
0)
0
0
I
N.
"))
"))
0-
011,
Figur: Viser kvartalsvis oversikt og utvikling over antall individer i Solbergfjord Nord.
Som det går frem av figuren er det en økning til dagens nivå på rundt 500.000 individer (da er Salaks
sin aktivitet på Bjørga med 900.000 stk individer tatt med) fra toppen i 2009. Det er ikke planlagt noe
antallsøkning ut over dagens nivå. I dette driftsområdet
dermed brakklegges også hele området annethvert år.
60
vil det kun settes ut vårfisk annethvert år, og
Utvikling antall individer i driftsområdet
SolbergfjordSør, bestående av lokalitetene:
13012 Lekangsund (SalMar Nord)
23056 Lekangsund Il (SalMar Nord)
23055 Storvika V (SalMar Nord)
Antallsutvikling Solbergfjord Sør
3000000
2500000
2000000
1500000
S...
1000000
500000
,01 )OQ10Q>
0-
0-
5: 10.
,1,
"),0-
0 -()
\'
•0-
1
"))0-
0-
0)
"))
0-
Figur: Viser kvartalsvis oversikt og utvikling over antall individer i Solbergfjord Sør.
Som det går frem av figuren er det en økning til dagens nivå på rundt 100.000 individer fra toppen i
2007, og en ytterligere økning på ca 300.000 stk ved utsettet i 2013. I dette driftsområdet
settes ut høstfisk tredjehvert
år, og dermed brakklegges også hele området tredjehvert
61
vil det kun
år.
Utvikling antall individer i driftsområdet
Dyrøysund, bestående av lokalitetene:
11428 Mikkelbostad (Nordlaks)
11944 Storvika IV (Nordlaks)
11326 Skøyen (Nordlaks)
31977 Lilleng (Salaks)
Antallsutvikling Dyrøysund
2000000
1800000
1600000
1400000
1200000
1000000
Nordlaks
800000
Salaks
600000
Sum
400000
200000
0
61
'
Figur: Viser kvartalsvis oversikt og utvikling over antall individer i Dyrøysund.
Som det går frem av figuren vil det kun være en kort periode i 2012 der antall individer i Dyrøysund
vil være over det historiske nivået i sundet.
62
Strommodellering i Solbergfjorden
Av
Øyvind Knutsen
SINTEF Fiskeri og havbruk, 23/8-2011
Modellen som er brukt til dette arbeidet er en 3D hydrodynamisk modell (SINIVIOD)som er kjørt for
et år (2009). Måten vi gjør dette på er å begynne med en stor modell som dekker fra Nordatlanteren til
Beringstredet og simulerer storskala strømmer med grov oppløsning. Denne lager grensebetingelser til
en finere oppløst modell som dekker et mindre område, og slik nøster man seg ned til et høyoppløst
modellområde med 160 m oppløsning som vist på Figur 1. Modellen har 46 vertikale lag, hvor 30 av
dem er i de øverste 500 m. Modellen drives av tidevann, vind, varmeutveksling med atmosfæren,
ferskvannsavrenning fra elver og land og av ytre påvirkningskrefter som defineres langs grensene.
Atmosfæriske data hentes fra ECMWF (European Centre for Medium range Weather Forecasting
www.ecmwf.int).
Modellområde sør-Troms
68 50
68 45 -
•.fr
•
;L=...
-
‘`.
68 40
68 35
68 30 N
68 25
N,/
N
>K
1\/00
68 20
16 30 16 40 16 50
.•.•
tI
1
(
17 10 17 20 17 30 17 40 17 50 18
17
Longitude
200
0
4
(
c/
18 10 18 20 18 30 18 40 18 50
19
,
19 10
Kart med dybdeforhold og utslippslokaliteter for modellområdet sør-Troms. Vi har fått innrapportert
57 lokaliteter fra dette modellområdet, og de resterende 32 lokalitetene (totalt 89) representerer
brønnbåtruter og noen stasjoner som SINTEF er interessert i.
Kartene med gjennomsnittstrøm under er plottet for overflatelaget, som i modellen er 0-3 m dyp. Dette
blir det mest representative enkelt-laget for transport av lakseluslarver, selv om larver også kan finnes
under dette laget. Tallene på aksene er gridpunkt.
63
Strømmodellering i Solbergfjorden
Av
Øyvind Knutsen
SINTEF Fiskeri og havbruk, 23/8-2011
Modellen som er brukt til dette arbeidet er en 3D hydrodynamisk modell (SINMOD) som er kjørt for
et år (2009). Måten vi gjør dette på er å begynne med en stor modell som dekker fra Nordatlanteren til
Beringstredet og simulerer storskala strømmer med grov oppløsning. Denne lager grensebetingelser til
en finere oppløst modell som dekker et mindre område, og slik nøster man seg ned til et høyoppløst
modellområde med 160 m oppløsning som vist på Figur 1. Modellen har 46 vertikale lag, hvor 30 av
dem er i de øverste 500 m. Modellen drives av tidevann, vind, varmeutveksling med atmosfæren,
ferskvannsavrenning fra elver og land og av ytre påvirkningskrefter som defineres langs grensene.
Atmosfæriske data hentes fra ECMWF (European Centre for Medium range Weather Forecasting
www.ecmwf.int).
Modellområde sor-Troms
16 30 16 40 16 50
17
17 10 17 20 17 30 17 40 17 50 18
Longitude
18 10 18 20 18 30 18 40 18 50
19
19 10
Kart med dybdeforhold og utslippslokaliteter for modellområdet sør-Troms. Vi har fått innrapportert
57 lokaliteter fra dette modellområdet, og de resterende 32 lokalitetene (totalt 89) representerer
brønnbåtruter og noen stasjoner som SINTEF er interessert i.
Kartene med gjennomsnittstrøm under er plottet for overflatelaget, som i modellen er 0-3 m dyp. Dette
blir det mest representative enkelt-laget for transport av lakseluslarver, selv om larver også kan finnes
under dette laget. Tallene på aksene er gridpunkt.
63
Monthly average, January 2009
400
350
300
,
•
,
• .
„ .....
•
.. ......
,
250 ,!-,,,
.
. .
Kvitfloget
:::.Skogshamn—
.
-
2,---;:'
200-
-"
ff'
...
150
''. ,,';,.:;:.:..:•;;;"-:..,"'--..
::::::::::;•-„.._1/
400
450
500
550
600
650
Monthly average, February 2009
700
750
800
„
300
250
SkogshaB2.
;;;•••-,,
------;:.::;,
. ,...,..:-.------,•":::-...--,..-;-----......-
200
'
---2.----..-,
150
f(
•
400
450
500
550
600
64
650
700
750
800
Monthly average, March 2009
•.:._.,..........
,, —•',.-.-..:
_
300-.
\ :—
„
....,...___-...—k
. ...--2--."•':')';\\+\s:-.::::---' .......„---...“-),:-----"--•--:-:—
4'/>::::.*);.---:-=..—.,------J514fflo.9et
-----.../J::.=A-1..:-.:-.-..,*
,,
250 .: ..:::::::,...—"""-..!....,
\r-.....,:z.--.
.(
.1:-....-_-.:„.....2.-‘.
,,,..,,
••.-
',..,...,,
'
,.....-
• ••
j,
;-;2„1-Z-
1 f.!.-/--7,--
SkOgShary
,,----.
• ,,/,,
------,,,‘,',"..
... -"-:'
?.. ---..*:',‘":''----,---"._
.----",_..„_'•-------:-''F.--,_
,»A..---,:_-•::'
200 '-:'
,
M,.___.------•:---:_.--:;;;'..
[ 0.2 ms-1
150
'
•
400450500
550600650
Monthly average, April 2009
700
750
800
.-- ,f,:,' '
'•':-.._'_::'7,/ '
,,•,:,..;_„.
'• --- .::
....,_
„z:: --- —_-..'t‘,,,—;;;,:.
•,,,,*....--,,,.•
..., ,,,,,,,
\ 3t•' ''.
:--- V
—vitfloget
•• •=;''•' ..,,, s :\"\
.
„>-"••• ---....--:1
-----:::—"‘
••••»;•,.....
; :,-.7".".7--
s
''Z'‘
250
s it
...--4.;:,
.=.,--:•:.
200 .-.
,,, --'-r--,-,..ri.--:.-,-%
.•';':,,,, -;‘,.",..--_--,—;•::..„.
0.2 ms1
150
-
--
•
--------------400
450
,
''
500
550
600
650
65
700
750
800
Monthly average, May 2009
400
•
ti
11111
,`
•
350
300
;-1/
....
......
. ......
.„
.......
,,r
' •••• •'
.........
250
...
..... '
:
ss:
......
\Nh
....
;;;
...
.
200
0.2 rnal
/
150
:5•C:r"'
400
450
"7""'I k1:•
500
550
600
650
Monthly average, June 2009
66
700
750
800
Mornhlyaverage, July2009
::::
11:
250
•
. ........
.„ ,
........
200
0.2 ms.1
150
tiLlis
450
400
450
500
500
550
550
650
600
Monthlyaverage, August2009
650
600
67
700
700
750
750
800
800
•
Monthly average, September 2009
400
250
0.2 rps-1
- »
400
.......
-
450
,
500
550
600
650
700
750
800
Monthly average, October 2009
400
450
500
550
600
68
650
700
750
800
Monthlyaverage,November2009
Average surtacecurrent,January- September,2009
400
450
500
550
600
69
650
700
750
800
Figuren over her viser et gjennomsnitt av strømmen i overflatelaget (0-3 m) for perioden 1/1 —12/9
2009. Det er en elv som kommer ut i Solbergfjorden fra Senja ved ca punkt 680 på x-aksen. Denne
sprer seg utover i overflaten og gjør at det dannes et naturlig skillepunkt i fjorden som reduserer strøm
gjennom fjorden i overflaten. Merk at midling over lang tid vil redusere strømstyrken, siden strøm ut
og inn gjennom fjorden vil utligne hverandre. Hvis man ser på et øyeblikksbilde vil strømmen gjerne
være betydelig sterkere, selv om et langtidsmiddel indikerer svak gjennomsnittelig strøm. Figuren er
basert på lagret strøm hver time, i alt 6113 verdier som er midlet til dette strømfeltet.
Average current 8-10 m depth, January September, 2009
400
.....
".
"
I
j
350 h
Ny
300
250
200
0.05 ms-1
150
400
450
500
550
600
650
700
750
Gjennomsnittelig strøm i 8-10 m dyp for januar til september. Utgangspunktet for denne figuren er 37
ukentlige øyeblikksbilder av strømmen som er midlet. Dette er brukt siden vi ikke lagrer strømmen i
alle dyp hver time.
Under simuleringen slippes det ut partikler på hver av de indikerte lokalitetene, énpartikkel hver
halvtime for hver lokalitet. Partiklene slippes ut i 2 m dyp, og hvert annet utslipp skal simulere
lakselus (partiklene har en vertikal adferd) mens resten av partiklene er helt passive og er tenkt å
representere virus.
Partikkelspredning vises på flgurene under. Det som da vises er hvor mange partikler som har vært
innom en rute på 160 x 160 m, summert opp over hele tiden simuleringen har gått. Dvs, at en partikkel
telles en gang om den passerer gjennom ruten på en time, men hvis den bruker lengre tid på å passere
70
800
så telles den en gang for hver time den er tilstede i ruten. Teoretisk sett kan man ha en rute med kun en
partikkel som blir liggende der i lang tid og dermed gir en høy verdi for partikler i den ruten, men det
er ikke en særlig sannsynlig situasjon.
Verdiene på fargeskalaen er ikke viktig her, for den er selvsagt avhengig av hvor mange partikler som
slippes ut i simuleringene. Derimot er graderingen mellom lav og høy forekomst av partikler det
essensielle. I dette tilfellet er viser partikkelspredningen hvordan utslipp/lakselus vil spre seg fra de to
lokalitetene Skogshamn og Kvitfloget.
"Ilr
Partikkelspredningen i figuren over viser at man kan forvente at mesteparten av utslipp vil drive mot
vest-sørvest ut i Vågsfjorden og videre utover rundt Senja. Denne simuleringen gikk fra 1/1 —12/9
2009.
71
"
Tilsvarende partikkelutslipp for august til desember 2009. Spredningsmønsteret er i hovedsak likt som
vist på figuren over.
72
Norskinstitutt
fornaturforskning
NINAHovedkontor
Postadresse:
Postboks
5685Sluppen,
NO-7485
Trondheim
Besøks/Ieveringsadresse:
Tungasletta
2,NO-7047
Trondheim
Telefon:
73801400,Telefaks:
73801401
Epost:
[email protected]
Organisasjonsnummer
950037687
http://www.nina.no
Samarbeid
ogkunnskap
for framtidas
miljøløsninger