Transcript DN kan du lese her - IKT

FREDAG 7. JUNI 2013 DAGENS NÆRINGSLIV
28
NYHETER
IKT ER FREMTID. Trond
Giske gir næringen økt prioritet i ny stortingsmelding.
Her fra et møte i eierskapsavdelingen sammen med Mette
Wikborg, Trond Viken og
Fredrikke Aaeng.
Foto: Hampus Lundgren
Q
Giske går for data
IKT
Ikt-næringen løftes opp
som nytt stort satsingsområde i næringsmeldingen statsråd Trond
Giske legger frem i dag.
Han tror it kan konkurrere
med olje i vekst fremover
ARNE GRANDE
OSLO
–J
eg mener ikt peker seg
ut som en bærebjelke i
årene som kommer.
Det er både fordi dette er en betydelig næring i seg selv, og fordi
ikt spiller inn i nesten alle bransjer. Der har vi gode muligheter
for å lykkes med verdiskapning
og
næringsutvikling,
sier
næringsminister Trond Giske.
Statsråden mener Norge er
ganske konkurransedyktig, fordi
høyt utdannet arbeidskraft er
relativt billig og fordi bedrifter
og privatpersoner her tar i bruk
teknologiske nyvinninger raskt.
Hjemmemarkedet er allerede
sterkt.
Derfor trekker Giske nå iktbransjen opp på linje med tradisjonelle norske satsingsområder
som maritim og marin næring,
olje og gass og reiseliv i den nye
meldingen. Næringsdepartementet leverer både analyse og
målformuleringer om ikt for de
kommende årene.
Staten bidrar
Ved å garantere at alle skal ha
bredbåndstilbud, bidra til økt
digital kompetanse og ved å
flytte så godt som all myndighetskommunikasjon over i det
digitale rom skal staten selv
bidra til større marked for
tjenestene.
Av samme grunn varsles at
offentlige data og digitalt innhold
som er offentlig finansiert skal
gjøres mer tilgjengelig. Dette skal
åpne for utvikling av nye
tjenester, men også for demokratisk kontroll gjennom innsyn.
Regjeringen setter nå som mål
at antall personer uten internett
skal halveres fra dagen 270.000
og at bredbånd skal være tilgjengelig over alt i Norge. Det siste
målet skal støttes med minst 150
millioner kroner i året til
områder hvor utbygging ikke er
kommersielt lønnsomt.
Det settes også opp mål om ny,
systematisk kartlegging av
behovet for ikt-kompetanse og
om å utvikle ikt-utdanningene i
Norge for å møte disse. Stort
behov for å øke ikt-kunnskapen
i viktige profesjonsutdanninger,
særlig innen omsorg, er spesielt
nevnt.
Det skal også startes en
ordning med en egen doktorgradsutdannelse
spesielt
øremerket for ikt i offentlig
sektor. Men ferdigutdannede
indere får også sitt: Giske lover
å legge til rette for enkel og
effektiv rekruttering av fagfolk
fra utlandet på dette området.
Ifølge næringsmeldingen har
ikt-sektoren høy produktivitetsvekst – høyere enn i noen annen
norsk næring de senere årene.
Samtidig angis at over 45
prosent av det samlede næringslivets driftsutgifter til forskning
og utvikling er knyttet nå er
knyttet til ikt – og langt mer i
tjenestesektoren. Ifølge næringsmeldingen er det klare tegn på
at innovasjon i næringslivet
generelt og spesielt i tjenester er
ikt-basert.
Meldingen peker på at det er
vokst frem en rekke høyteknologiselskaper innen ikt, industrielektronikk og konsulenttjenester som også kan konkurrere
internasjonalt. I tillegg finnes
det et betydelig forskningsmiljø
på en rekke ikt- eller ikt-avhengige områder. Dette satser Giske
nå på å utvikle videre.
Tung næring
– Fremover tror jeg ikt-næringen
har vel så stort vekstpotensial
som noen av de mer tradisjonelt
store næringene i Norge, sier
Giske.
Bønnhørt?
Bransjeorganisasjonen
IKTNorge har i høringene på
forhånd nettopp bedt om at
næringen må bli løftet til et
viktigere satsingsområde for
IKT
Q Ifølge bransjeorganisasjonen IKTNorge er næringen nå Norges tredje
største
Q Ut fra 2009-års regnskap arbeidet
da 52.000 mennesker i nær 6000 slike
bedrifter som hadde driftsinntekter
på rundt 164 milliarder kroner.
Q Å avgrense IKT-omfanget kan
være vanskelig. I tillegg til dedikerte
bedrifter har selskaper i andre bransjer ofte egne it-avdelinger
politikere og regjering.
– Søkelyset må rettes på det
som blir viktig i fremtiden, ikke
bare på de «tradisjonelle»
næringene, sier næringspolitisk
direktør Liv Freihow.
Hun har bedt om oppmerksomhet for ikt-utdanning, ikt i
tjenestesektoren og i tillegg
bedre tilgang på tidligfasekapital til teknologiske gründerbedrifter. Hun blir i alle fall bønnhørt i de første ønskene.
[email protected]