Transcript DLE/Elsikkerhet Norge - installatørmøte 2012

DLE – innlegg
Installatørmøter høst 2012
V /Steinar Myrvåg
DSB’s instruks overfor DLE i 2013
Hvilke endringer innebærer denne?
Boliger, hytter og lignende:
For 2013 videreføres ordningen med kontroll av
nyere installasjoner
(som innebærer at ressursen på periodisk kontroll av 5% av
boligmassen innen netteiers forsyningsområde omprioriteres)
Ressursene skal rettes mot kontroll av alle NYE
anlegg
– Med nye installasjoner forstås helt nye elektriske anlegg, som ikke har
vært tilkoblet forsyningsnettet tidligere
– Vesentlige omgjøringer av det elektriske anlegget regnes om ny
installasjon
2
DSB’s instruks overfor DLE i 2013
Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører
Alle registrerte virksomheter innenfor netteiers
forsyningsområde skal i løpet av en treårsperiode være
gjenstand for minst en systemrevisjon.Dette kan økes til 5
år ut fra risikovurdering i det enkelte tilfelle.
Verifikasjoner av utførte anlegg skal utføres etter ny tabell i
vedlegg 1
DLE skal avholde årlig informasjonsmøte for
elektromontørene i 10 % av virksomhetene i
forsyningsområdet.
3
DSB’s instruks overfor DLE i 2013
Omdisponering av ressursene
• For tilsynsåret 2013 gir DSB nettselskapene frihet
til å omdisponere inntil 20 % av ressursen innen
dette resultatområdet til prosjekter som DLE
mener gir mer elsikkerhet. Prosjektforslagene
skal forelegges DSB for godkjenning.
DSB’s instruks overfor DLE i 2013
Antall verifikasjoner
Det skal minst gjennomføres 6 / 8 / 12 / 16 verifikasjoner av utført arbeid pr. virksomhet
pr. år, avhengig av ant. montører i firmaet (0 ≤ 10 / 9 ≤ 25 / 24 ≤ 100 / ≥ 99 )
Byggeplasskontroll
20 % av kontrollene, FKE / FSE og provisorisk anlegg prioriteres
(Mulige avvik ved anlegget som bygges kan kommenteres i rapporten, men de vil først kunne påpekes
som avvik etter at utførende har gjennomført sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar.)
”Ulovlig arbeid”
DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes eller meldes om ulike former
for ulovlig arbeid. Dette vil kunne gjelde:
- Virksomheter som ikke er registrert i det sentrale registeret over virksomheter som
prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg
- Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fke § 11
- Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har godkjenning fra DSB
til å kunne arbeide selvstendig i Norge
- Elektrofagarbeidere (med eller uten formell tilknytning til en registrert virksomhet) som
selvstendig tilbyr tjenester i markedet (”innleie” av installatør)
5
DSB’s instruks overfor DLE i 2013
Prosjekterende
Enhver som er ansvarlig for prosjektering av elektriske anlegg, har i
henhold til fel § 12 et selvstendig ansvar for å utstede erklæring om
samsvar. Dette ansvaret kan ikke skyves over på utførende. Det
forutsettes også at prosjekterende kan dokumentere at det er foretatt en
risikovurdering som er lagt til grunn for prosjekteringen.
Når prosjektering og utførelse ikke utføres av en og samme virksomhet,
skal det kontrolleres om det foreligger egen erklæring om samsvar for
prosjekteringen. Det skal dessuten vurderes om påviste avvik ved
verifikasjon av det utførte anlegget kan tilbakeføres til prosjekteringen.
Eventuelle avvik legges til grunn for oppfølging av den prosjekterende
virksomheten.
Aktuelle temaer for tilsyn med prosjekterende virksomheter vil være:
- Kvalifikasjoner (ikke forskriftsregulert)
- Rutiner for risikovurdering
- Rutiner for utstedelse av erklæring om samsvar
6
DSB’s instruks overfor DLE i 2013
DLEs aktive informasjons- og påvirkningsarbeid skal minst omfatte
følgende:
1. Ved kontroll av boliger og lignende, gi minimum 20 min. informasjon til eier/bruker om
bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr og anleggets levealder. DSB har lagd en
brosjyre til hjelp og veiledning som ligger på DLE-web.
2. Gi tilbud om minst to timer undervisning til mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved alle
skoler innenfor netteiers forsyningsområde. Dette kommer i tillegg til en eventuell
internettbasert undervisning.
3. Gi tilbud om tilpasset elsikkerhetsinformasjon til hjemmehjelpen/hjemmesykepleien.
4. Delta aktivt under Brannvernuka i samarbeid med brannvesenet.
5. Delta aktivt under Aksjon boligbrann i desember.
6. Besvare henvendelser fra publikum om bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr.
7. Besvare henvendelser fra elektrobransjen og andre næringsvirksomheter.
8. DLE må holde seg oppdatert på hva som finnes av rutiner for varsling (elektronisk)
ved feil på utstyr.
9. Arrangere minst ett årlig informasjonsmøte for alle registrerte elvirksomheter.
10. Montørmøter som beskrevet.
7
Statistikk 2012
Eidsiva
Eidsiva i perioden 01.01.2012 til 6.9.2012
501 kontrollerte nye anlegg
1000
251
250
100
antall rapporter uten feil
antall rapporter med feil
10
1
antall rapporter uten feil
antall rapporter med feil
Kontrollerte nye anlegg i Eidsiva i perioden
1.1.2012 til 6.9.2012
501 kontrollerte nye anlegg
300
273
250
200
150
100
84
Serie1
62
Serie2
50
19
17
22
17
18
0
Fordeling av feil og avvik for nye anlegg i
perioden 01.01.12 til 06.09.12 totalt 512 avvik
707 kontrollerte utvidelser
600
536
500
400
antall anlegg uten feil
300
antall anlegg med feil
200
171
100
0
1
2
Kontrollerte utvidelser i perioden 1.1.2012
til 6.9.2012
707 kontrollerte utvidelser
160
145
140
120
100
80
60
43
Serie1
34
40
Serie2
22
20
8
6
18
7
0
Fordeling av feil og avvik for utvidelser i
perioden 01.0112 til 06.09.12 totalt 291 avvik
8
Fordeling av dokumentasjonsavvik for nye anlegg retttet
mot eier og utførende virksomhet.
256
141 132
128
64
32
Mangler ved dokumentasjon retttet mot
eier/kunde §13
16
Mangler ved dokumentasjon retttet mot
utførende virksh. §12
8
4
2
1
1
2
3
4
5
Avvikene fordeler seg ca 50 % på hver ( eier/ utførende
virksomhet) ut fra resultat etter våre stikkprøvekontroller gjeldende
for nye anlegg.
Installatørmøter i Eidsiva 2012
Dokumentasjon av el-anlegg:
Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller.
Dokumentasjon av mindre utvidelser.
2012
Steinar Myrvåg
14
Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller:
- Fysiske feil og mangler
- Dokumentasjonsavvik
GENERELT
• I 2012 har vi som ut fra bestilling fra dsb/dle utført
stikkprøvekontroller på nye anlegg og nye utvidelser.
• Vår statistikk er delt mellom
– Nye anlegg
– Utvidelser
• Vi har kun tatt med anlegg som er kontrollert i 2012 ( frem til 6.sept i
år fra årskifte).
• Vi har således ikke tatt med 2-10 års anlegg som vi gjorde i forrige
installatørmøte (2-10 års anlgg var den gang med for å se utviklingen
etter innføring av norm og FEL i 1999)
15
Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller:
- Fysiske feil og mangler
- Dokumentasjonsavvik
FYSISKE FEIL OG MANGLER:
• Resultat er positivt i det det er relativt mindre fysiske feil og mangler
enn i fjor. Det er heller ikke påfallende mange alvorlige fysiske feil og
mangler.
• Vi har sortert de fysiske avvik som er de mest gjentagende innen for
hver § i FEL i tillegg er det laget en samlepost som inneholder noen
mindre antall avvik innen fpor hver FEL § 9 – 10 – 16 – 17 – 18 – 23 –
25 – 36 – 37 – 38
• Herunder er det litt forskjellige fysiske avvik bl.a
–
–
–
–
–
–
–
–
Avvik knyttet til 823 (flere manglende montert komyrvakt)
Tilgjengelighet
Feil montasje
Manglende overspenningsvern
Defekt virker ikke etter hensikt
Ikke egnet til forutsatt bruk
Manglende tilpassning mellom leder og vern
++
16
Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller:
- Fysiske feil og mangler
- Dokumentasjonsavvik
Dokumentasjonsavvik.
• Som det fremgår av statistikken for nye anlegg så fordeler
dokumentasjonsavvikene seg mellom eier og utførende virksomhet.
• Vi har delt opp denne i to søiler en ref. til § 12 utførende virsomhet
og en søile for eier sin oppbevaring av dokumentasjon ref. § 13.
• Det er som ved forrige møte en oppfordring til å bli flinkere til å
synliggjøre og å plassere dokumentasjon hos sin kunde og
fremtidige eier av anlegget.
• Tillater meg derfor å gjenta noe av de samme punktene og
oppfordering i denne sammenheng fra siste møtet i 2011.
17
Dokumentasjon av el-anlegg
Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller
• I mange tilfeller er ikke dokumentasjon tilgjengelig eller lar seg
ikke fremvise ved vårt besøk på grunn av bl.a:
– Eier tar ikke vare på…
–
–
–
–
Har rotet bort….
Fritidsboliger: dokumentasjon ligger hjemme hos eier
Fremtidig juridisk eier er ikke den som har mottatt dokumentasjonen
Dokumentasjon leveres til byggentreprenør eller oppdragsgiver der det er
større leilighetskomplekser/flermannsboliger.
– ++
• Det er pr. dags papirformat som gjelder i hht. dsb sine krav.
– Andre løsninger er / blir vurdert av dsb, om det kan være tilstrekkelig med
elektronisk løsning. Som f.eks kan tenkes å gjøres tilgjengelig gjennom en
webportal eller lignende.
– Det er jo også et spørsmål om hvem som skal eller må ha tilgang på
dokumentasjon for et gitt anlegg.
– Hvor tilgjengelig skal den være og i hvilket format og for hvem.
18
Dagens løsninger på levering av
dokumentasjon:
Dagens aksepterte løsning
• Dagens mest brukte løsning er at dokumentasjon sendes ut sammen
med faktura.
– Her ser vi klart at de som merker og synliggjør dokumentasjon med merketape eller
medfølgende iøynefallende tekst om at dette er en form for ”garantierklæring” eller
lignende har vesentlig mindre avvik på at ”eier ikke kunne fremvise
dokumentasjon”.
• At dokumentasjon legges igjen på stedet f.eks i lomme i el. ved
sikringsskapet.
– De få som leverer dokumentasjon på stedet har lite eller få avvik på at
dokumentasjon ikke kunne fremvises ved dle/kontrollselskap besøk.
19
Mulige fremtidige løsninger på
leverintilgang av dokumentasjon:
Mulig web-løsning??
• En løsning med en web-portal hvor dokumentasjon ble lagret og gjort
tilgjengelig for den som har behov for tilgang til dokumentasjon for elanlegg.
• Her kan en tenke seg at de som har behov for å ha tilgang og se
dokumentasjon, blir gitt tilgang gjennom brukernavn og passord.
• Dette kunne få slutt på de gjentagende og stadige diskusjoner om
dokumentasjon er utarbeidet og levert til eier.
• Sannsynligvis vil det i en slik løsning uansett kreve at eier får det som
trengs for betjening og sikker bruk av sitt anlegg/utstyr i papirformat?
(bruksanvisning)
20
Enn så lenge….
• Det er da slik at vi enn så lenge må forholde oss til dagens løsning
hvor formatet er papirbasert og med de utfordringer det utgjør.
• Så en klar oppfordring er:
Fortrinnsvis:
• Rutiner ved utsendelse av dokumentasjon til eier, må forbedres slik at
en sikrer at den fremtidige eier får overlevert den nødvendige
dokumentasjonen for sitt anlegg. Den beste løsning er at den
plasseres i egen lomme i sikringsskapet. Dette gjelder spesielt der
utbygger ikke er den fremtidige eier.
Alternativt:
• Det anbefales å merke og synliggjøre dokumentasjon på en enkel og
tydelig måte som tilkjennegir at det er en form for garantierklæring
som skal oppbevares i anleggets levetid (merketape/stempel eller
lignende).
• Garantierklæring må oppbevares og tas vare på!!
21
Litt om Boligmappa.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Papirformatet som gjelder, men det kan være fornuftig å bruke boligmappa i de
tilfellene der kunden er informert og har tilgang til bankID. Dette sikrer at
dokumentasjonen ikke blir borte ved eierskifte.
Boligmappa.no
Boligmappa.no er boligens servicehefte på nett. En digital lagringsplass som samler
viktig informasjon fra myndigheter, håndverkere og boligeiere – alt på ett sted.
Servicehefte følger boligen og er tilgjengelig for den som en hver tid er registrert som
eier.
Boligmappa Bedrift.
Boligmappa Bedrift er en felles dokumentasjonsplattform for håndverkerbransjen.
Tjenesten samler dokumentasjon digitalt, og knytter dette opp mot boliger registret i
Norges eiendomsregister. De som til en hver tid står oppført som hjemmelshaver på
boligen, har tilgang til dokumentene via boligmappa.no
Boligmappa Webservice.
Boligmappa WS gjør det mulig for ulike program å integrere seg mot Boligmappa
Bedrift.
Eks. Visma Contracting, Handyman, Febdok, Nelfo Digitalpenn, Speedycraft, Elsa,
m. flere.
22
Dokumentasjon av mindre utvidelser.
• Det er utarbeidet et skjema i NELFO regi for mindre arbeider med lav
risiko.
• Skjemaet er kommentert av dsb ved Jostein Grav og påregnes å bli lagt
ut på dsb sin hjemmeside på linje med standard dokumentasjon ”5
sikre”:
• Det sies bl.a fra dsb v/Jostein Grav at 5 sikre kan bli for omfattende for
mindre arbeider med lav risiko.
• Grav påpeker med henvisning til § 16 stiller krav til ”planlegging og
vurdering av risiko” og veiledning til § 12 angir at ”elektrotekniske
beregninger kan være nødvendig dersom oppfyllelse av forskriftenes
sikkerhetskrav ikke kan verifiseres på annen måte. Omfanget av
risikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antatt
risiko. Veiledningen i § 12 sier at for enkle anlegg med lav risiko
ansees slike vurderinger ikke påkrevd”
• Risikovurdering+og+sluttkontroll+R2V3_3©NELFOx.pdf
23
Dokumentasjon av mindre utvidelser.
• Grav påpeker videre at det er viktig å merke seg at også andre metoder
for dokumentasjon og risikovurdering og sluttkontroll vil kunne
tilfredstille fel. ”5 siker” er en bransjestandard og ikke krav i en
forskrift.
• Tilslutt sier Grav at ”5 sikre” er et godt verktøy da det hjelper
prosjekterende og utførende til å huske alle forhold som må vurderes.
• Dersom det i etterkant stilles spørsmål om valgt løsning vil en
dokumentasjon i hht. 5 sikre være et veldig godt utgangspunkt for å
forklare vurderinger som ble lagt til grunn.
24
Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og
forskrift.
Installatørmøte høst 2012
Utarbeidet av:
Steinar Myrvåg
Elsikkerhet Norge AS
25
Spørsmål nr 1
Midlertidige installasjoner
brakkerigger
Dersom en brakkerigg er ment for bo/overnatting,
kommer dette da under NEK 400-8-823 Elektriske
installasjoner i boliger.
Eller vil det komme under: Installasjoner på bygge- og
nedrivningsplasser, i avsnitt 704.1. hvor de generelle
kravene i NEK 400-1 til NEK 400-6 gjelder.
26
Svar på spørsmål 1
Midlertidige installasjoner
brakkerigger
Konklusjonen må være at det reguleres gjennom de generelle
bestemmelser i kapittel 1 ---- 6 i NEK 400 2010 Her er som du ser
også soverom medtatt.
Sakset fra delnorm for bygge og nedrivningsplasser NEK
704 side 353 i 2010 normen se herunder
27
Spørsmål nr 2 og svar på nr 2
Er det noe forskjell på Bryter for mekanisk vedlikehold og
sikkerhetsbryter?
Det er viktig å være klar over at det kan sies å være 2 varianter av bryter for mekanisk
vedlikehold.
Der det kan være fare for personskade ved mekanisk vedlikehold. Eks. Avterkkseller tilluftsvifter i ventilasjonsanlegg.
Her gjelder kravet om låsbarhet og at bryteren sitter i hovedkretsen
Der det ikke er fare for mekanisk personfare kan være eks. el-kolber, varmepumper
og andre innretninger (hvor det er nødvendig med mekanisk vedlikehold)
som ikke har umiddelbare ytre tilgjengelige roterende deler som skaper
faremomenter.
Ref bl.a side 249 ----252 I NEK 400 2010 og FEL §30
28
Spørsmål 3
Ulike krav til
brytning av kretser
• Frakopling ved elektrisk
arbeid
• Utkopling for mekanisk
vedlikehold
• Driftskopling for betjening
og drift
• Nødutkopling for
nødfunksjon
29
Spørsmmål nr 3
Kontroll av heismontør/installasjon
• I hvilken grad skal DLE/kontrollselskap utføre
revisjon/kontroll hos heisinstallatører:
30
Svar på spørsmål nr. 3:
Kontroll av heismontør/installasjon
DLE kan sjekke kvalifikasjoner, IK og ellers foreta en
normal revisjon av heisinstallatøren.
Grensesnittet for kontroll av heis, er vernet til
tilførselskabelen til heisen.
Det som kommer etter dette, er BEs ansvar.
Ref. elsikkerhet.
Et trygt og robust
samfunn - der alle tar
31
Spørsmål 4
Varmepumpe kabel/ledningstype:
Var et sted der et rørleggerfirma monterte en luft til luft
varmepumpe.
Det var utvendig tilkobling via en stikkontakt.
Kabelen som ble benyttet for tilkobling av varmepumpa
via støpsel var en PFXP.
Det som kanskje er mer vanlig er tilkobling med PMH.
Hva slags type kabel / ledning skal brukes for
støpseltilkobling av utvendige varmepumper, også med
tanke på påvirkning av kulde og sollys?
Hva med ledningen som går i mellom ute og innedel på
varmepumpa?
Et trygt og robust
samfunn - der alle tar
32
Spørsmål 4 svar:
PFXP er ikke egnet som bevegeligtilførselsledning. Det er
spesifisert i montasjeveiledningen hvilken type kabel
som skal benyttes PMH er ofte brukt inne. Ute er vel
ikke denne godkjent…
(En varmepumpe er en maskin –skal ikke kontrolleres –
grensesnitt: Støpsel evt. koblingsboks, v/fast
montasje).
Mellom ute og -innedel benyttes oftest PFXP, men
produsentens anvisning skal følges.
Kan kabelen legges i kanal, ser jeg ingen problemer med
for eksempel PR-kabel.
Et trygt og robust
samfunn - der alle tar
33
Spørsmål nr 5
Samsvarserklæring pr. boenhet/leilighet
Det er stilt spørsmål om det er krav til å
utarbeide samsvarserklæring og
sluttkontrolldokumentasjon pr. boenhet i
flermannsboliger.
Eller om det er greit å lage en felles samsvarserklæring
for alle boenheter samlet.
34
Svar på spørsmål nr 5
Samsvarserklæring pr. boenhet/leilighet
•
Der utbygger ikke er fremtidig juridisk eier av boenhetene må en forbrede
og lage samsvarserklæring og nødvendig dokumentasjon etter
gjennomført sluttkontroll pr. boenhet som tilkommer den fremtidige
juridiske eier av hver boenhet.
•
Dette er en del av forutsetningen i 5 sikre som nå er omforent i både
bransjen og i dsb. 5 sikre definerer minimums krav til dokumentasjon for
en standard bolig eller lignende, og skal tilkomme den enkelte boligeier.
•
•
•
•
•
•
Rapport fra risikovurdering
Rapport fra sluttkontroll skjema
Kursfortegnelse
Samsvarseklæring
Utstyrsdokumentasjon
Brukerveiledning
35
Spørsmål nr 5A
Stasjonære bruksgjenstander og tilgjengelighet til
stikkontakt/tilkopling.
Er det lovlig å montere koblingsboks og kontakt på
veggen bak en oppvaskmaskin som er integrert i
kjøkkeninnredningen?
Ingen av disse (koblingsboks og kontakt) er tilgjengelig
uten at oppvaskmaskinen dras ut.
36
Svar på spørsmål nr 5 A
Stasjonære bruksgjenstander og tilgjengelighet til
stikkontakt/tilkopling.
• Det er ikke noe klart regelstyrt forbud mot å plassere stikkontakt
eller koplingsboks bak oppvaskmaskin i gjeldende Norm eller
forskrift
• Det er derimot et klart krav at det må være tilgjengelighet til
stikkontakter og koplingsbokser for inspeksjon og vedlikehold.
• Praksis har vært at det etterstrebes å finne løsning med plassering
av stikkontakt i nærmeste skap til oppvaskmaskin eller lignende
utstyr som skal tilkoples.
• I dette tilfelle fremgår det at det er tilgjengelighet ved at
oppvaskmaskin dras ut. Dette er ingen god eller optimal løsning.
• Det må således i dette tilfelle være informert til eier eller bruker at
det utføres en inspeksjon av stikkontakten/ledningsplugg fra tid til
annen. F. eks en gang årlig.
37
Spørsmål nr 6
Merking i elfordelinger.
En tavle/sikringsfordeling til maskin er tilknyttet TNsystem 400v, mens resten i fabrikkhallen er IT,
Må ikke denne sikringstavlen merkes med 400v, utenpå
tavlen også??
Men hvor finner vi dette kravet?
38
Svar på spørsmål nr 6
Merking i elfordelinger.
Kravet om merking av merkedriftspenning ref. punkt 810.514 I nek 400
2010 og side 423 i NEK 400 2006
For øvrig må vi henvise til FEL § 32
Sakset fra NEK 400 2010 herunder:
Spørsmål nr 7
Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S.
Beskyttelse mot overspenninger ved 400V TN-S anlegg
400V TN-S system. Hvilke krav gjelder her og hvilke
merkedriftspenning må vernet ha.
Hvor finner jeg dette i NEK 400?
40
Svar på spørsmål nr 7
Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S.
Kravet om merking av merkedriftspenning ref. punkt 810.514 I nek 400
For øvrig må vi henvise til FEL § 32
Sakset fra NEK 400 2010 herunder:
Ved 400 V TN-s skal minste varige driftspenning være i hht
nedenfornevnte tabell i NEK 400 2010 (tabell 53 B ). Side 242 i NEK
400
I TN-S 400/230 V blir da minste varige driftspenning til
overspenningsvernet U0 x 1,1 =253 V (fase nøytralleder og fase PEleder)
Svar på spørsmål nr 7 forts..,.
Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S.
42
Spørsmål nr 8
Hvem har ansvar for lysutstyr som plugges til i Tprofilhimling
Vi kommer ikke til å plugge inn armaturer som er hengt opp
av andre. Hvem skal skrive samsvarserklæring på
belysning i butikken ??
Dette er melding/utsagn fra ansv. installatør på et
forretningsbygg.
43
Svar på Spørsmål nr 8
Hvem har ansvar for lysutstyr som plugges til i Tprofilhimling
Alt utstyr som skal tilkobles med ledning og plugg må ha
dokumentasjon som viser at utstyret kan benyttes i det monterte
arealet/området.
Dette med hensyn til strøm/spenning/frekvens og (ytre) påvirkninger.
Det er den som «plugger» i utstyret som er ansvarlig for at utstyret
tilfredstiller alle nødvendige krav og at monteringsveiledning og annen
informasjon følges.
Dette gjelder alle typer utstyr som tilkobles et nett – også
belysningsutstyr for letthimlinger.
Det skal være «samsvarerklæring» på utstyret – utarbeidet av
leverandør/produsent , men det må eller skal ikke være en
samsvarerklæring på «hele belysningsanlegget».
44
Spørsmål nr 9
Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge ut
cu-weld.
Alt 1
-jordtråden legges rundt ringmur. Ulempen kan være dårlig
overgangsmotstand på grunn av stein pukk i det nivå elektroden
legges. Fordel god dekningsområde idet den ligger rundt hytten.
Alt 2
-jordtråden legges i kabelgrøft sammen med vann/avløp samt
stikkledning inn til hytta.
Fordelen her er lav overgangsmotstand mens ulempen kan være dårlig
dekningsområde.
Hva bør vi velge eller hvorfor…?
45
Svar på spørsmål nr 9
Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge ut
cu-weld.
Oppfatter at spørsmålet herunder dreier seg noe om dekningsområde
på elektroden i der den skal ivareta beskyttelse mot forventet
berøringspenning (beskyttelsesjording). En dagens installasjon er
beskyttelse mot indirekte berøring ved jordfeil/isolasjonsvikt basert på
utkopling av forbrukerkurser. Svaret på spørsmålet ang utforming og
plassering av jordelektrode kan derfor være følgende:
Forutsatt at det er utkopling ved feil som er lagt til grunn. Dvs en
dagens installasjon bygget på NEK 400 2006.
Her er sikkerheten og dermed utkoplingskravet basert på følgende
relasjon Ia = 50V/Ra 50/003 =1667 dvs at en må sørge for en
jordelektrode som ivaretar utkopling ved isolasjonsfeil ved 1. jordfeil i
en installasjon.
46
Svar på spørsmål nr 9 forts..
Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge ut
cu-weld.
Det er med andre ord i dagens installasjoner en funksjonsjording mer
enn en beskyttelsesjording som skal ivaretas. Dvs min 1667 ohm for å
oppnå 30 mA jordfeilstrøm
Konklusjon må etter vår vurdering kan være at det er bedre å arrangere
en jordelektrode med lavest mulig overgangsmotstand heller enn å ha
en dårlig jordelektrode med bedre dekningsområde.
47
spørsmål nr 10
Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i en
boligblokk.
Hvilke tiltak vedr. jording skal være med i gass anlegg ?
Skal gassrøret jordes utvendig der det kommer opp av bakken ?
Hvilket tverrsnitt skal jordleder ha ?
Kan jordleder legges til en underfordeling, eller skal PN legges til hoved
jordskinne i HT-rom?
Inne i leilighetene ?
Skal gassrøret jordes der det kommer inn i peisen ? Gassrør kommer
utvendig og inn i leilighet via veranda og inn i peis.
råde.
48
Svar på spørsmål nr 10
Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i en
Gassanlegg i boligblokkboligblokk.
Stikkord i denne sammenheng:
Det finnes ikke spesifikke krav i norm/forskrift om slike anlegg når det
gjelder krav til jording. Risikovurdering her som ellers…
Hovedutjevning der metallisk gassledning kommer inn i blokken er
minimum ut fra vår min vurdering. Forutsetter metallisk
sammenhengende rørføring husk at dette er å betrakte som en annen
ledende del..
Kan ikke se at det er krav om utjevning til hver gasspeis (men
selvfølgelig det vil jo ikke bli feil men strengt tatt vel neppe
nødvendig,,,,)
49
Svar på spørsmål nr 10
Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i en
boligblokk.
Gassanlegg i boligblokk forts…
Tverrsnitt på utjevningsforbindelse er 2,5 mm2 der den ligger beskyttet
mek. Der den er ubeskyttet er det 4 mm2 minimum. Jeg ville foreslått
min 10 mm2 som hovedutj. forbindelse her (solid og synbar ).
Tilkopling til hovedjordskinne ( og merking ) vil vel være det mest
oversiktlige/hensiktsmessige. Hovedutjevning til gassrør der det
kommer inn i bygningen…
50
Spørsmål/svar nr 11
TEST av jordfeilvern
Hvor ofte og hvorfor.
Har tatt dette opp med Eaton tidl. Moeller v/Torbjørn Jakobsen sier:
I en vanlig bolig med lite ytre påvirkning/påkjenning kan en gang i året
være nok testing
Derimot når det er mye støv osv mer påkjenning industri osv. Kan det
som er anbefalt 1. gang pr. måned være nødvendig.
Uavhengig av dette sier Jakobsen at det ikke er veldig mye klager på
manglende funksjonalitet av vern som følge ikke testet av bruker eier.
Det er først og fremst klebing av kontaktsett som kan være et problem
hvis ikke det blir foretatt test av vern. At vern blir mer påkjent og utsatt i
tøffere miljø…
51
Spørsmål/svar nr 11
TEST av jordfeilvern
Hvor ofte og hvorfor.
52
Spørsmål/svar nr 12
Merking av vern med redusert termisk faktor
I2 < Iz i hht . krav til NEK
400:2010 823.433.
Spørsmål:
Hvordan skal dokumentasjon og merking i elfordeling i bolig tilkjennegi
at dette kravet er oppfylt i hht. 400:2010 823.433.
Svar:
Det beste er at dette blir angitt på selve kursfortegnelsen altså hvilken
redusert termisk faktor som gjelder for det værnet som er anvendt.
Sammen med oppgitt forlegningsmåte vil dette dokumntre at I2 < Iz
f.Eks 2,5 qmm i A1 forlegningsmåte vil I2 =15 x 1,3 = 19,5 < IZ
53
823.433.1Konsekvensen av I2≤ Iz (ved Iz
30 gr. Celsius)
54
Spørsmål/svar nr 13
Avdeling uten installatør ( Lager/oppmøtested for
montører).
Spørsmål:
Avdeling uten installatør hva er tillatt?? I hvilken grad kan en som installatør
annonsere eller markedsføre en slik installatørløs avdeling
Svar:
Selvstendig avdeling uten installatør er ikke tillatt.
DSB har sagt at å ha et fjernlager/oppmøtested for at montørene skal slippe å
kjøre en omvei innom ”kontoret” er ok.
Å ha en reklame på en vilkårlig vegg er heller ikke forbudt i vårt reglement
(Vegdirektoratet kan kanskje ha noen innvendinger).
Men når disse blir kombinert….
Da blir denne kombinasjonen en selvstendig avdeling uten installatør.
Og en slik avdeling er som sagt ikke tillatt.
55