Transcript Velkommen, orientering og opprop v/formann

Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Velkommen, orientering og opprop v/formann
Terje ønsket velkommen til de 26 fremmøtte. Han ordet til Gard fra DSB.
Forvaltningsloven ved Gard Bonner DSB
Jobber i ELA (Enhet for elektriske anlegg) i Tønsberg. Tema ”Lov om behandlingsmåter i
forvaltningssaker” (forvaltningsloven).
Forvaltningsretten - rettsgrunnlaget for å gripe inn overfor personer og/eller opptre på måte som
kommer disse til gode.
Oppstiller grenser for det offentliges handlefrihet ved at forvaltningen bl.a. må kunne vise til
rettslig grunnlag/hjemmel for sine rettslige disposisjoner.
Sentrale prinsipper
Rettssikkerhet:
- beskytte mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side
- forutberegne sin rettsstilling
- rett til å forsvare sine interesser
- likhet og rettferdighet
Tillit
- riktige avgjørelser
- avgjørelse treffes av uhildede personer
- rett til å forsvare sine interesser
- rett til å få overprøvd avgjørelse (klage)
- vedtaket kan bli ugyldig
Oppfølging av jordfeilsøk utført av nettselskapet må gjøres med fysisk kontroll ute på
anlegget for verifisering av det faktiske forhold. NB! Se DLE-forskriften m.h.p hva som
kan gjøres.
Forvaltningsloven - inndeling
 Kapittel I: Lovens område. Definisjoner (§ 2 første ledd bokst b og e)
 Kapittel II: Om ugildhet – krav til habilitet
 Kapittel III: Alminnelige regler om saksbehandlingen (§§11, 13, 14 )
 Kapittel IV: Om saksforberedelse ved enkeltvedtak
 Kapittel V: Om vedtaket
 Kapittel VI: Om klage og omgjøring
 Kapittel VII: Om forskrifter
 Kapittel VIII: Bestemmelser om virkningen av feil om utsatt iverksetting av vedtak og om
ikrafttredelse (§ 41)
Sentrale begreper i forvaltningsloven

Enkeltvedtak, §2 første ledd bokst b;
§ 2. (definisjoner).
I denne lov menes med:
b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere
Side 1 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
bestemte personer
-
avgjørelser som treffes under offentlig myndighetsutøvelse og som gjelder rettigheter
eller plikter til bestemte personer.
DLEs vedtak i forbindelse med tilsyn, oppstiller plikter (må rette avvikene). Anleggseier er
bestemt person.
Realiteten avgjørende, ikke begrepsbruk.

Part, § 2 første ledd bokst e;
e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte
gjelder.
- person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken eller avgjørelsen gjelder (anleggseier,
tilsynsobjekt)
NB! Klager må ha fullmakt eller være part i saken.
Saksbehandlingen – prosess
Habilitet
Betinget av
eventuellt
avvik
Partens rett, men
ikke plikt, til å
kommentere
varselet
Hvis eventuell
klage
§ 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten).
Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven
ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket
likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket
bestemmende på vedtakets innhold.
Kravet om habilitet gjelder i alle ledd i saksbehandlingen.
Side 2 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
§ 6. (habilitetskrav).
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en
avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller
i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar,
fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller
fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller
bedriftsforsamling for
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i
saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som
utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og
dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det
offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å
svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i
saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han
har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse
er reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke
treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at
tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans
standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter
som gis av Kongen.
Forvaltningslovens habilitetskrav, fvl § 6
Side 3 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Inhabilitet:
Tjenestemannen er i en situasjon der det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten
til hans upartiskhet i den enkelte sak, og som tilsier at han skal avstå fra å delta i saksbehandlingen;
egeninteresse i utfallet av en sak,
nær slektning, venn eller fiende av parten
saksbehandlingen; - innhente opplysninger/til rette
grunnlaget for et vedtak,
- treffe vedtak
Begrunnelse:
 Sikre uavhengighet - ikke opptre partisk
 Sikre tillit – stole på avgjørelsene, tør å gå til forvaltningen med saker
 Skal avgjøres på et objektivt grunnlag – ikke utenforliggende eller usaklige hensyn
 Beskyttelse av den som handler på vegne av forvaltningen
 Gjelder under alle stadier av saksbehandlingen
 Den enkelte må selv vurdere sin habilitet så lenge vedkommende tar del i saken
Når blir man inhabil

Absolutte inhabilitetsgrunner
automatisk inhabilitet når en av grunnene foreligger (§ 6 første ledd)

Relative inhabilitetsgrunner (§ 6 annet ledd)
–
skjønnsvurdering,
–
vurderes ”utenfra” – hvordan vil omverdenen vurdere din habilitet
”Absolutte” inhabilitetsgrunner i § 6 første ledd
 a) selv er part
 b) i slekt/svogerskap med en part i opp- (foreldre etc) eller nedstigende linje (barn etc) eller
søsken
 c) er eller har vært gift med en part, forlovet med part, er fosterfar, fostermor eller
fosterbarn til en part
 d) er/har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte
 e) leder eller har ledende stilling i, eller medlem av styret eller bedriftsforsamling for
– samvirkeforetak eller forening/spareban/stiftelse som er part i saken
– selskap som er part i saken
”Relative” inhabilitetsgrunner i §6 annet ledd;
- skjønnsvurdering
- vurderes ”utenfra” – hvordan vil omverdenen vurdere din habilitet
når andre særegne forhold (enn det som er nevnt i første ledd) er egnet til å svekke tilliten til
upartiskhet
 Eksempelvis nært vennskap, samboerforhold, naboforhold, konkurranseforhold, klart
uvennskap
 Ikke enhver generell interessetilknytning
Side 4 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss


Har vedkommende eller noen med nær tilknytning en spesiell interesse i sakens utfall særlig fordel, tap eller ulempe?
Er det reist inhabilitetsinnsigelse?
Virkninger av inhabilitet
 Kravet til inhabilitet gjelder under hele saken
 Ved inhabilitet må man overlate saken til en annen person (kollega)
 Er den overordnede tjenestemann innhabil, kan avgjørelsen ikke treffes av en direkte
underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
DLE-forskriften- uavhengighet - §7
Parallell til fvl inhabilitetsbestemmelse
 Krav både til DLE/sakkyndige som organ (første, annet og femte ledd) og personer som
forestår eller utfører kontroll (tredje og fjerde ledd)
 DLE kan ikke føre tilsyn med tilsynsobjekter eiet av (egen) netteier – må benytte sette-DLE
 Den som er faglig ansvarlig for eller utfører kontroll kan ikke utføre andre oppgaver innen
el-området
DLE-forskriften §6 - organisering
 Organisatorisk og regnskapsmessig adskilt fra annen virksomhet (les oppgaver) hos eier
 Hindre at nettselskaper får en dobbeltrolle som tilsynsmyndighet og utøver av andre
(kommersielle) oppgaver i nettselskapet
 Organiseringen viktig i forhold til krav om uavhengighet og habilitet
Forvaltningslovens veiledningsplikt §11
Omfatter f. eks informasjon om krav som følger av regelverket, saksbehandling etc
sikre at parter og andre interesserte kan ivareta sitt interesser i bestemte saker
må tilpasse det enkelte organs situasjon og kapasitet
§11a (saksbehandlingstid, foreløpig svar)
Forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold
normalt varsle dersom henvendelsen ikke kan besvares innen en måned
Forvaltningslovens utrednings- og informasjonsplikt, §17
 Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes – klarlegge faktiske forhold, f.
eks.:
- kontroll av anlegg
- er faglig ansvarlig i virksomheten registrert i arbeidstagerregisteret
 Hvor grundige undersøkelser som skal foretas må imidlertid veies opp mot tidsfaktoren og
økonomiske hensyn
 Nye opplysninger under sakens gang, skal forelegges parten til uttalelse
Forvaltningslovens forhåndsvarsel §16
 forhåndsvarsel – bare aktuelt hvis kontrollen avdekker avvik
Side 5 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss




Intensjonen – å informere parten at man vurderer å treffe vedtak der vedkommende kan bli
pålagt retting.
Parten gis anledning til å forsvare sine interesser og dermed imøtegå DLEs vurderinger,
både i forhold til forståelsen av regelverket og faktiske forhold
Varselet skal gjøre greie for hva saken gjelder slik at parten kan ivareta sine interesser og
skal som hovedregel være skriftlig
Parten skal gis frist til å komme med evt. kommenterer
ingen standardisert frist i forvaltningsloven
fristen varierer avhengig av avvikets art og hvor raskt avviket bør lukkes
Merk: parten kan ikke pålegges plikter med forhåndsvarselet som for eksempel plikt til å
rette avvikene
Vedtak (enkeltvedtak) §§23 – 27
 Aktuelt når parten skal pålegges å rette avvik
 Skriftlig
 Begrunnelse: - bestemmelse vedtaket bygger på, f. eks. fel § 13 annet ledd
- hvilket faktisk forhold (avvikene) som ligger til grunn for vedtaket, f. eks. manglende
dokumentasjon ved at eier ikke har oppbevart samsvarserklæring og annen dok. i hht.
fel § 12



Sammenheng hjemmel og faktiske forhold
Det skal gis opplysninger om klageadgang, frist og fremgangsmåte, samt retten til å se
sakens dokumenter
DLE: vedtaksmyndighet i første instans. Sakkyndige har ikke vedtaksmyndighet og skal
heller ikke treffe vedtak, fdle § 13
Forvaltningslovens klage §§ 28 - 32
 Part har adgang til å klage, § 28
 Klagefristen er tre uker fra parten mottar vedtaket eller burde ha skaffet seg kjennskap til
vedtaket, § 29
 Krav til klagens for og innhold, § 32:
undertegnet eller autentisert på annen måte, som sannsynliggjør at det er parten som
faktisk klager,
nevnt det vedtak som det klages over
nevne den endring som ønskes
 Klagen skal fremlegges til det DLE som har fattet vedtaket
 DLE avgjør om vedtaket skal opprettholdes eller omgjøres. Mulig det må foretas nærmere
undersøkelser
 Hvis vedtaket opprettholdes oversendes saken til DSB
 Vedtak fattet av DLE avgjøres med endelig virkning av DSB
 Merk: Vær forsiktig med å involvere DSB under saksbehandlingen i første instans. DSB
kan bli inhabil slik at klagesaken må behandles i Justisdep.
Side 6 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Virkningen av feil og utsatt iverksetting av vedtak
* §41 (virkningen av feil ved behandlingen)
- Selv om reglene i loven eller i forskrifter gitt i medhold av loven ikke er overholdt kan et vedtak
likevel bli gyldig
- Feilen må ikke ha innvirket på vedtakets innhold
- Hvis det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold, vil vedtaket som
hovedregel være ugyldig
* §42 (utsatt iverksetting av vedtak)
- Vedtak kan utsettes inntil klagesaken er avgjort
Rett til innsyn i sakens dokumenter §§ 18 og 19
 Parten har adgang til å se alle sakens dokumenter under hele sakens gang, både de som
kommer fra andre parter og myndigheter, samt de vedkommende tidligere har sendt inn
 Unntak, §§ 18 annet ledd og 19, bl.a. dokumenter som er utarbeidet for intern
saksforberedelse, eller dokumenter som er taushetsbelagte
Forvaltningslovens taushetsplikt § 13
Plikter til å hindre at andre får opplysninger om:
 Personlige forhold
- f.eks straffbare forhold, helseopplysninger, holdninger til politiske spørsmål, karakterer
og følelsesliv
 Tekniske, forretningsmessige forhold
- Nye oppfinnelser, kundelister, markedsføringsstrategi
 Gjelder opplysninger mottatt i tjenesten
 Taushetsplikten gjelder både forvaltningsorganet og sakkyndig selskaper
 I utgangspunkter også overfor kollegaer med nødvendige unntak
 Gjelder også etter at vedkommende har slutter i tjenesten
Eksempler fra praksis
 Vedtak? Sammenheng – hjemmel og fakta m.m.:
-
Byggeplasskontroll, varsel om vedtak:
Anlegget var mangelfullt og må ettersees av reg. installasjonsvirksomhet eller fjernes, jf. fel §9.
Under byggeplasskontrollen fremkom det at ble utført elektroarbeider uten at det kunne
dokumenteres at dette ble utført av reg. firma.
Sikringsskapet var mangelfullt utført/merket.
Hele anlegget må systematisk gjennomgås av reg. firma og dokumentasjon utarbeides.
Frist for retting: 22.12.2010. frist for retting angir frist for retting av varsel om vedtak. Dersom
DLE ikke har mottatt melding om at påpekte forhold er utbedret innen angitt frist eller at rapporten
er påklaget innen 3 uker …
-
Jordfeil – avvik i hht fell § 9
Side 7 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Uklart faktum
-
”Anlegget var ikke egnet til forutsatt bruk., jf fel § 16.
Det var ikke montert stikkontakter på yttervegg i stue og kjøkken. Dette fører til
utstrakt bruk av skjøteledning.”
Bygget i hht NEK 400:2006

Det var i for stor utstrekning lagt opp til bruk av bevegelig ledning. Etter dagens bruk, med
mye nye apparater og dubbeditter, er det for lite stikkontakter. Flere faste stikkontakter må
monteres. Jf. fel § 16
Personlige forhold
……
Kan DLE foreta stenging av elektrisk anlegg der enkeltvedtak ikke følges opp?
Utdrag fra KS Bedrift sin STANDARD NETTLEIEAVTALE vedrørende forhold rundt stenging:
§ 7 STENGING AV NETTKUNDENS ANLEGG
§ 7-1 Vilkår for stenging
Nettselskapet kan stenge nettkundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra
nettkundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie.
Dersom nettselskapet også leverer kraft i henhold til reglene om leveringsplikt, vil vesentlig
mislighold som gjelder kraftleveransen også kunne utløse stengning.
Stenging av et anlegg fritar ikke nettkunden for betaling av nettariffens faste kostnader, leie av
måler m.v. i den tid anlegget er stengt.
Stenging kan ikke skje dersom
Side 8 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
- nettkunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.
- det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade. Nettkunden har selv et ansvar for å
dokumentere dette.
§ 7-2 Prosedyrer for stenging
Før stenging kan skje, skal nettselskapet ha forsøkt å kontakte nettkunden personlig og
nettkunden skal motta et skriftlig stengevarsel som sendes til kundens faktureringsadresse.
Av stengevarselet skal det fremgå:
- at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble
sendt
- en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet hvis stenging kan
medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade.
- en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet dersom nettkunden har
innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom nettkunden har betalingsproblemer
og lignende
- at nettkunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging
og eventuell gjenåpning av nettkundens anlegg
- at nettkunden kan ta kontakt med sosialtjenesten der han bor, for å avklare om han har rett
til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen
Dersom sosialtjenesten innen fire uker etter at stengevarsel er sendt har meddelt skriftlig at den
tar på seg ansvaret for å oppfylle nettkundens forpliktelse, kan stenging ikke skje.
Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel dersom det klart fremkommer at
det også er å betrakte som et stengevarsel.
Nettselskapet kan kreve at nettkunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en
stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til
utarbeiding og sending av varsel kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted.
Nettselskapet kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det
har opptrådt i strid med bestemmelsene § 7-1 eller § 7-2.
§ 7-3 Gjenåpning av stengt anlegg
Hvis nettselskapet har stengt et anlegg, kan ingen andre enn nettselskapet eller dennes
representant åpne anlegget igjen. Et anlegg som er rettmessig stengt på grunn av manglende
betaling, vil ikke gjenåpnes før all gjeld til nettselskapet og kostnader i samband med stenging og
gjenåpning er betalt. Gjenåpning kan likevel skje hvis nettselskapet og kunden blir enige om en
avtale om nedbetaling av gjeld og, eventuelt, sosialtjenesten eller andre i tillegg stiller garanti for
løpende utgifter.
§ 7-4 Erstatningsansvar ved rettmessig stengning
Nettselskapet er ikke ansvarlig for skader eller tap som kan oppstå hos en nettkunde ved
rettmessig stenging.
Fra: Aarvold, Kristine
Sendt: 19. september 2012 12:28
Til: Hermansen, Paul Kaarbø; Halvorsen, Roy; Langmo, Gunnar; Jamtøy, Oddbjørn; Bråthen, Bjørn
Emne: VS: Kan DLE foreta stenging av elektrisk anlegg der enkeltvedtak ikke følges opp?
Hei !
Side 9 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Det har vært en diskusjon om hvorvidt DLE kan stenge/frakoble anlegg hvis man ikke får adgang eller hvis
avvik ikke lukkes. Gard har uttalt følgende om saken og det må vi forholde oss til:
Kristine Aarvold
Senioringeniør
Elektriske anlegg
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB)
Rambergveien 9
Postboks 2014, 3103 Tønsberg
E-post [email protected]
[email protected]
Telefon (+47) 33 41 26 74
Mobil
(+47) 97 14 57 62
www.dsb.no
Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar
Fra: Bonner, Gard
Sendt: 10. september 2012 10:22
Til: 'Hovde Jan Cato'
Emne: SV: Kan DLE foreta stenging av elektrisk anlegg der enkeltvedtak ikke følges opp?
Jeg formoder at stanse og stenge, er ment å forstås på samme måte.
Jeg klarer ikke helt å se at det skal være noen forskjell.
Når det gjelder hva DLE har myndighet til å gjøre, må de bestemmelser som du nevner
nedenfor leses
i lys av el-tilsynsloven § 8, se særlig annet ledd. Denne bestemmelsen oppstiller rammene for
hva DLE
kan gjøre for så vidt gjelder bruk av reaksjoner.
I el-tilsynsloven § 8 annet ledd fremgår det at DLE ikke kan stanse virksomhet efter § 6
annet ledd,
som omhandler helt/delvis stans inntil pålegg er utført.
DLEs muligheter for å stanse anlegg vil således være begrenset til de tilfeller som følger av
§ 6 tredje ledd – situasjoner med overhengende fare.
Gard
Gard Bonner
Seniorrådgiver
Elektriske anlegg
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB)
Rambergveien 9
Postboks 2014, 3103 Tønsberg
E-post [email protected]
[email protected]
Side 10 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Telefon (+47) 33 41 26 80
Mobil
www.dsb.no
Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar
Fra: Hovde Jan Cato [mailto:[email protected]]
Sendt: 8. september 2012 10:41
Til: Bonner, Gard
Emne: Kan DLE foreta stenging av elektrisk anlegg der enkeltvedtak ikke følges opp?
Hei igjen Gard,
Etter El-tilsynsloven § 6, så fremgår det av note 1, at (sentral)tilsynsmyndigheten er DSB.
I DLE-forskriften § 13 så fremgår det at DLE skal gi de nødvendige pålegg og treffe de enkeltvedtak som er
nødv……
I El-tilsynsloven § 6, står det at "Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan
tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten og/eller anlegget inntil pålegget
er utført. 3"
Ved å se til El-tilsynslovens § 14 (note 3 i § 6), så fremgår det at den som unnlater å følge enkeltvedtak, straffes
med bøter hvis ikke en strengere straff i henhold til andre regler…..
Slik jeg oppfatter El-tilsynsloven § 6, så kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomhet/elektrisk
anlegg inntil pålegg i enekeltvedtak er utført.
Dersom det er overhengende fare kan stansing foretas uten at pålegg er gitt.
Spørsmål:
1.
2.
Betyr det å stanse et elektrisk anlegg, det samme som å stenge et elektrisk anlegg?
Kan da DLE-foreta stenging av elektrisk anlegg der enkeltvedtak ikke følges opp, eller er det DSB som
må treffe vedtak om stenging slik som med vedtak om tvangsmulkt?
DLE-forskriften:
§ 13. Oppgaver
Netteier skal utføre de oppgavene som fastsettes av sentral tilsynsmyndighet.
Netteier ved det lokale elektrisitetstilsyn skal gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak
som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i medhold av lov 24. mai
1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).
Netteier kan, som ledd i forberedelsen av vedtak som nevnt i annet ledd, la andre
sakkyndige utføre følgende oppgaver på sine vegne:
- utplukk av tilsynsobjekter, i samarbeid med netteier
- kontroll
- utarbeidelse av kontrollrapport
Side 11 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
- forhåndsvarsle om eventuelle vedtak til tilsynsobjektet.
Netteier skal ha kopi av alle kontrollrapporter som sakkyndige utsteder, også der det
ikke avdekkes avvik.
El-tilsynsloven:
§14. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller unnlater å følge denne lov,
forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter 1 hvis ikke en
strengere straff i henhold til andre regler kommer til anvendelse. Medvirkning
straffes på samme måte.
Er overtredelsen eller unnlatelsen begått av noen som har handlet på vegne av et
selskap eller annen sammenslutning, en stiftelse eller offentlig virksomhet, kan
selskapet m.v. ilegges bøtestraff. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan
straffes for overtredelsen. 2
Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet
iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger
som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter 1 såfremt
forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
0 Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2, 25 apr 1986 nr. 15, 7 des 1990 nr. 59, 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001
iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som
endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
1 Jf. strl. 1902 §27 og kap. 3 a; strl. 2005 kap. 4 og kap. 9 (ikke ikr.).
2 Jf. strl. 1902 kap. 3 a; strl. 2005 kap. 4 (ikke ikr.).
El-tilsynsloven:
§ 6. Tilsynsmyndigheten 1 gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er
nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.
Tilsynsmyndigheten kan herunder forby omsetning og bruk av elektrisk utstyr, og påby at
utstyr som er omsatt, trekkes tilbake fra distributør eller bruker. Det skal settes en frist for
når pålegget skal være utført. 2
Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis
stanse virksomheten og/eller anlegget inntil pålegget er utført. 3
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten foreta stansing selv om pålegg ikke
er gitt.
0 Endret ved lover 8 des 2000 nr. 85 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234), 29 juni 2007 nr. 79 (ikr. 1 juli 2007
iflg. res. 29 juni 2007 nr. 735).
1 Se § 3 og § 8.
2 Se §§ 6 a og 6 b.
Side 12 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
3 Se § 14.
Hilsen
Jan Cato Hovde
Tlf: 97957606
Epost:[email protected]
Informasjon fra DSB
Brannutredningsgrupper. Gunnar gikk gjennom hvem som var deltagere fra de forskjellige
politidistriktene.
Link med presentasjonene fra møte på Gardemoen: …….
”Veien videre” Tverrfaglighet….
- Konstituere gruppene m.v.
Kvalifikasjoner brannutredere. Hav har de og hva trenger de.
Fellesmøte i Faglig Forum Trøndelag 03.-04.04.2013
Spørsmål som sendes til DSB før fellesmøte i FF i Trondheim 3. og 4. april 2013
1. Hva er rett saksgang når et firma er satt inaktivt? Hvor mye skal vi stole på dette? Blir DLE, som
ofte vet litt om hvordan det enkelte firma drives, tatt med på råd? Når og hvordan skal DLE få
beskjed om at dispensasjon er innvilget eventuelt avslått?
Forslag til svar: Et firma kan bli satt ”inaktiv”, eks. når det mister sin installatør. Er firmaet kjent
med at de vil miste sin installatør skal/kan de søke om dispensasjon fra kravet i fel § 11 i god tid.
Slik søknad skal sendes via DLE for uttalelse før DSB behandler søknaden. Dersom firmaet ikke er
kjent med at de mister sin installatør, må slik søknad sendes omgående.
Svar fra DSB:
DSB sender kopi til DLE av svar på søknad.
2. Nettledelsen sier vi må ha ”FSE for forsyningsanlegg” for å inneha sikkerhetskort. Det kommer
signaler fra DSB midt-Norge at det holder med ”FSE for installasjonsbedrifter” for å kunne inneha
dette. Greit å få en presisering på hva myndighetskravet er!!
Hvis myndighetskravet er at vi trenger kun FSE for installasjonsbedrifter for å inneha
sikkerhetskortet, men NTE velger å kreve FSE for forsyningsanlegg, bør det etter min mening
vurderes å levere inn sikkerhetskort. Jeg mener det er viktigere for oss (pga sikkerheten) å ta kurset
FSE for installasjonsbedrifter!!
Det kan nevnes at det kurset vi har hatt flest ganger er FSE for installasjonsbedrifter.
Forslag til svar: For DLE vil det holde med kurset: ”FSE for installasjonsbedrifter”
Svar fra DSB:
Side 13 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Det er viktig at sikkerhetsopplæringen er relevant for arbeidsoppgavene. Dersom man har tilgang
til forsyningsanlegg i sikkerhetskortet, må opplæringen også omfatte slike anlegg.
3. Refererer til Elsikkerhet nr. 82 side 13. Egen internkontroll med EX- områder. Når skal vi
etterspørre det? Ved nye bensinstasjoner, utskifting av bensinpumper etc. eller gjelder det også
anlegg som er installert før dette bladet ble skrevet?
Forslag til svar: Ved tilsyn skal virksomhetens internkontroll etterspørres, både ved gamle og nye
bensinstasjoner/ex-anlegg. Et viktig dokument her er eksplosjonsverndokumentet som skal
beskrive risikovurderingen, soneklassene etc. Uten dette dokumentet er det vanskelig å
gjennomføre en tilfredsstillende kontroll. En bør også etterspørre eventuelle
endringer/nyinstallasjoner som er gjort slik at disse kan vurderes opp mot den foreliggende
dokumentasjonen.
Nye forskrifter har normalt ikke tilbakeførende kraft.
Svar fra DSB:
IK-forskriften, FUSEX og FHOSEX er ikke nye.
4. Kommer til en bolig der det er innlagt ordinær strøm, men at oppvarmingen skjer via
solcellepanel, altså kurser som omhandler oppvarming får tilførselen fra batteri som er ladet opp av
solcellepanel. Hvordan forholder vi i tilsynet til dette, Fel og Nek 400:2010?
Forslag til svar: NEK 400:2010 omfatter strømkretser med nominell spenning opp tom. 1000 V
AC og 1500 V DC. Jf. NEK 400: 2010 11
Svar fra DSB:
Ja.
5. Skal installere i en del hytter som nå får tilført strøm og har fått følgende problem stilling. De
ønsker ikke så mange stikk og uttak som 823 beskriver som minimum. De har solcelle på en del og
ønsker fortsatt å bruke dette. Vi har gjort de oppmerksom på forskriftenes krav med antall, men det
ønsker en del av dem ikke. Kan vi installere etter kundens ønske evt hvordan dokumenter da? Dette
er et gammelt hyttefelt, ikke nye hytter.
Forslag til svar:
Vil tilføye her at om man leser Elsikkerhet 80 med stikk og unntak vil man se at det kun er tillatt å
fjerne stikkontakter dersom det er usannsynelig at det er behov for dem i installasjonens levetid, og
derfor skal man tenke nøye i gjennom med å fjerne stikkontakter dersom nåværende eier mener at
det ikke er behov det er installatørens ansvar å vurdere dette for hele levetiden, det skal være
fremtidsrettet vurdert slik at alle i installasjonen ikke trenger å benytte skjøteledninger. Men er det
f.eks. en glass -skyvedør på 4 meter ut til en terrasse kan man selvsagt etter en vurdering velge å
droppe et uttak der fordi mange ville vurdert dit at man trenger ikke stikkontakt i døråpninger men
til spørsmålsstiller som vil fjerne uttak basert på at eier mener det ikke er behov pga at dette er
enkel hytte det kan ikke hjemles i Elsikkerhet 80 slik jeg ser det. Dette med å være pålagt uttak
reager mange på som strengt men fakta er at i løpet av en installasjons levetid ender det oftest med
at man enten må benytte skjøteledning eller så må man ha elektriker og legge opp flere punkter
dersom ikke 823 er fulgt, det er ikke så urimelig med dagens strømutstyr å ha en stikk ca hver 2,5
Side 14 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
meter det er ofte akkurat det vi trenger. F.eks. bak TV stereo er det krav til 6 uttak i 823 dette er i
mange tilfeller heller ikke nok uttak. At en hytteeier sier at ikke det er behov for han betyr ikke at
f.eks. neste eier ikke trenger el utstyr i normal skala og det er derfor 823 egentlig er veldig bra nå
det blir altså likt og alle må forholde seg til at slik er det, mange benytter like mye el utstyr i hytta
som hjemme. Men er det ikke behov pga skyvedører etc. kan selvsagt Elsikkerhet 80 benyttes men
ikke generelt pga at det er ei hytte.
Alternativt forslag til svar:
Det er tillat å avvike fra normens detaljerte krav/løsninger. Prosjekteringen/planleggingen av en
installasjon skal dekke alle normale behov i boligen på installasjonstidspunktet. Jf. NEK 400:2010
823.132.1
NEK 400 har mange konkrete krav. Kravene i NEK 400 er en foretrukket metode for å oppfylle
forskriftens (fel) sikkerhetskrav. Prinsipielt kan alle disse kravene fravikes ved risikovurdering.
Problemet er ofte å dokumentere sikkerhetsmessig likeverdi med kravene i NEK 400. Planlegging
av en installasjon som medfører avvik fra kravene må gjøres i samarbeid med eier/bruker. Ansvaret
for sikkerheten, dvs. at kravene i fel. er etterlevet, ligger hos prosjekterende og utførende.
Det er altså kravene i fel som skal etterleves.
Ved avvik fra kravene i NEK 400 skal en risikovurdering, som foreligger på anlegget, dokumentere
at sikkerheten er ivaretatt på en likeverdig måte. Det kan i samsvarserklæringen ikke da vises til
NEK 400.
Dersom en risikovurdering ikke foreligger skal kravene i NEK 400 ligge til grunn ved våre
kontroller.
Dersom en risikovurdering foreligger må denne vurderes. DLE må vurdere om valgt løsning
tilfredsstiller forskriften (fel) sine krav. DLE må altså vurdere om grunnlaget for de vurderinger og
beslutninger som er tatt tilsier at løsningen tilfredsstiller sikkerhetskravene i fel.
Ved kontroll må vi alltid ha i tankene å etterspørre dokumentasjonen for et anlegg, og ta oss tid til å
granske denne.
Viser også til Elsikkerhet nr. 80, ”krav til antall kontakter i boliginstallasjoner”, og NEK 400:2010
823.132.1 og 823.132.3.02.
Svar fra DSB:
Det skal være i helt spesielle tilfeller at risikovurdering kan ivareta sikkerheten på en likeverdig
måte. Må se fremover i tid. Det blir sikkert ikke kjøpt nytt solcelleanlegg når det gamle skal skiftes
ut.
6. Ved tilsyn av nyanlegg av to boliger på fredag her i Namsos er det utført en el-installasjon som
jeg ikke har helt klart for meg hva som kreves.
Dette er boliger med en utleiedel, en hybelleilighet med egen inngang. Hybelleiligheten består av
kombinert stue/kjøkken, soverom og bad/vaskerom.
Problemet er at sikringer/vern for hybelleiligheten er plassert på loft i bolig som hybelboer ikke har
tilgang til.
Det har kommet to forslag fra eierne av boligene.
- Hybelboer ringer vaktselskap som låser seg inn i bolig og sjekker sikringsskap.
- Hybelboer ringer eier hvis de ikke er hjemme. Eier gir hybelboer kode til nøkkelbeholder
som så låse seg inn i bolig og sjekker sikringsskap.
Vil dette være tilfredstillende løsninger.
Side 15 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Jeg så for meg en lett tilgjengelig instruks for hybelboer, som beskriver hva som gjøres ved
strømbrudd.
Ønsker synspunkt på dette?
Forslag til svar:
Jeg forstår det slik at sikringskursene pluss OV er plassert på dette loftet og at det ikke er et eget
abonnement for leietager.
FEL § 17 krever at anlegget skal være planlagt og utført slik at det, bl.a., er tilgjengelig for
betjening.
NEK 400: 2010, avsnitt 513.1 krever at alt elektrisk utstyr skal anordnes slik at betjening, tilsyn og
vedlikehold skal være så enkelt som mulig. For å oppfylle kravet i § 17 vil det kunne være
tilstrekkelig at eier sørger for tilgang til alle deler av anlegget.
Hvorvidt det er tilfredsstillende at leietager må ringe vaktselskap eller eier før han kan få tilgang til
sikringene må partene bli enige om, men forslagene bør kunne aksepteres.
At det kan oppstå en situasjon der leietager bør ha rask tilgang til sikringene, eks. for å hindre en
brann, bør tas med i vurderingen.
Svar fra DSB:
Dette høres ut som en løsning som kan fungere, med mindre erfaringene tilsier en bedre rutine.
Fel § 9 viser til sikkerhetskravene i Kapittel V om hva ansvaret i en bolig kan innebære:
- å være oppmerksomme på faresignaler
- å få kontrollert anlegget på bakgrunn av faresignaler
- å få utbedret de mangler som avdekkes
Hovedtyngden av svar på spørsmålene utgår da utredninger mangler
Forskriftsspørsmål med svar ved Gunnar Langmo DSB
Spørsmål 1.
Kan dusjvegger som kan slås inn når dusjen ikke er i bruk benyttes som skillevegg mot
vaskemaskin, eller er svaret under et absolutt minstekrav?
Se NEK 400 FAQ Id 202: http://www.nek400.no/NK64_NEK400_FAQ_view.aspx
25.02.2008 – NEK 400 Avsnitt 701.32
Emne: Dusjvegger og høyde
Spørsmål
På private bad er det ofte montert dusjvegger, skap o.l med en høyde på ca. 2m. Kan vi betrakte
disse veggene/skapene som en fast skillevegg mot dusj, eller må vi opp i en høyde på 2,25m?
Hensikten med dette er selvfølgelig å få redusert avstanden dusj/stikkontakt.
Svar (fra NK64):
NEK 400-7-701, avsnitt 701.32 taler om 'faste oppdelinger'. Slike oppdelinger skal være
permanente og ikke mulig å gjøre uvirksom uten at badet/rommet/installasjonen må rehabiliteres.
De faste oppdelingene skal være 2.25 m høye for at de skal bidra til avgrensning av områder. Løse
eller flyttbare dusjvegger, eller vegger som er lavere enn 2.25 m er ikke en ”fast oppdeling” i
normens forstand.
Side 16 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Svar fra DSB-Harstad:
Spørsmål 2
Tidligere var det ikke tillat å merke om gul/grønn jordleder og bruke den til andre formål enn
jording.
Kan ikke finne at det ligger noe krav om dette i NEK 400 2010 eller FEL. Det betyr vel at dette
kravet ikke lenger er opprettholdt, og at gul/grønn leder eksempelvis kan tapes hvit og benyttes
som faseleder, eller?
Svar fra DSB-Harstad:
Spørsmål 3
 Berøringsspenninga i fjøs i forbindelse med husdyr er 25V.
Hvordan matcher vi det med jordfeilbrytere på 30mA?
Finnes det i handelen jordfeilbrytere med lavere utløserstrøm enn 30mA?
 Vi har følgende scenario:
Vi har følgende pålegg:
TEFT: Jordelektroden manglet jf. Fel.§19
Kommentar: Jordelektroden ble ikke funnet.
Installatør-firmaet finner ledningene til jordelektroden.
Når vi som tilsyn var der, så fant vi ikke ledninger eller tilkoblinger til jordelektrode.
Kunden får faktura fra installatør og synes det er urettferdig at han skal betale, nor det
elektriske anlegget egentlig var i orden.
Svar fra DSB-Harstad:
Spørsmål 4
Tilsynsrapporter fra DLE, er disse offentlig for alle som etterspør dem og hvordan skal vi behandle
slike tilfeller.
Svar fra DSB-Harstad:
Disse er i utgangspunkter offentlige. Gjelder kun for enkeltsaker (ikke grupper av
saker). Normalt kun innsyn på kontoret, men uten kopi.
Spørsmål 5
Installatørene ønsker å sende tilsynsrapportene tilbake til oss pr e-post. Er dette godkjent fra DSB?
Svar fra DSB-Harstad:
Side 17 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
E-postsvar på rapportene aksepteres (som ikke manipulerbart format, PDF eller
lignende).
Spørsmål 6
 Er personer som jobber i DLE og sakkyndige selskaper å regne som offentlige
tjenestemenn?
 Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffes enkeltvedtak.
Når treffes et enkeltvedtak når DLE og sakkyndige selskaper tar kontroller i f.eks. boliger
og lignende
Svar fra DSB-Harstad:
Nei.
Spørsmål 7
Vedr. renovering av kjøkken etter (2010) hvor komfyr utskiftes med platetopp / komfyr, og den
eksisterende kursen beholdes: Skal vi forlange montert komfyrvakt?
Svar fra DSB-Harstad:
Normalt ikke nødvendig.
Spørsmål 8
Hvor mye el arbeid kan utføres før at DLE skal ha forhånds/ferdigmelding?
Svar fra DSB-Harstad:
Det kan kreves melding ned til endring på en kurs.
Spørsmål 9
Problematikk rundt valg og montasje knyttet til overspenningsvern
NEK 400: 2012, 534.2.3.2 beskriver minste varige driftsspenning, i IT-system, for det primære
vernet på 360V. Dette bør ses i sammenheng med 534.2.3.6 om at eventuelt sekundært
overspenningsvern i samme system skal ha en varig driftsspenning på minimum 440V.
Sekundært vern er som regel nødvendig ved følsomt utstyr plassert mer enn 10 meter fra det
primære vernet i boliginstallasjoner. I industri eller større installasjoner angis 30 meter.
I de fleste/alle nye anlegg monteres det nå overspenningsvern. Jeg ser en stor variasjon i Uo på de
vernene som monteres. Fra 275V og opp til 480V.
I samtale med en leverandør av overspenningsvern fikk jeg opplyst at måten jordledningen på
stikkledningen blir terminert oppe i stolpen kan ha stor betydning for formidling av overspenning
Side 18 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
inn til anlegget. Det ble anbefalt at jordleder ble kuttet tilbake, jevnt med avmantlingen, og
avisolert under skrittet som settes på kabelenden.
a. Hvilke krav skal vi stille til Uo på overspenningsvern i IT og TN-nett?
b. Skal det være montert overspenningsvern i N-leder i TN-nett?
(Øverste bilde nedenfor er fra TN nett. Nederste bilde også, men her var vernet 4-polet.)
Uc = 460V
Side 19 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Un = 360V
Side 20 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Svar fra DSB-Harstad:
Spørsmål 10
Skap med overbelastningsvern, måler og overspenningsvern plassert utvendig
Enkelte installatører har i den senere tid levert skap med denne løsningen i forbindelse med boliger.
I enkelte områder av fylket kan temperaturen på vinteren komme med mot -30°C i perioder. Av en
tabell jeg mottok fra en vernleverandør (MG) for en tid tilbake framgår det at deres vern løser ut på
merkestrøm ved en omgivelsestemperatur på + 50°C. Når omgivelsestemperaturen synker så øker
strømmen vernet kobler ut på. Et vern på 50A vil ved en omgivelsestemperatur på -25°C (som er
laveste verdi i foreliggende tabell) koble ut ved 64,31A.
I tilfeller der vern er plassert i ”kaldt” område og beskytter en kabel som går inn i ”temperert”
område så kan dette gi en overbelastning på kabelen.
a. Hvordan skal vi forholde oss til en slik løsning?
b. Hva for krav bør stilles til vurdering av ytre påvirkninger/risiko og dokumentasjon?
(Nevnte tabell fra MG nedenfor)
Svar fra DSB-Harstad:
Det arbeides med denne problematikken.
Spørsmål 11
Behov for særskilt verneutstyr
I enkelte typer anlegg og ved enkelte arbeidsoperasjoner er det ofte bruk for forskjellig verneutstyr.
I den forbindelse kan følgende være av interesse å få avklart:
Side 21 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
- Levetid på plasthjelmer? Hva kan påvirke levetiden? Testprosedyren?
- Åndedrettsvern (halv-/helmaske) ved brannetterforskning og kontroll i anlegg med forurensning
(lakkeringsvirksomhet, drivstofflager, bearbeidende industri m.v.).
- Egnet verneutstyr (sko/overtrekk, engangskjeledresser m.v.) til beskyttelse mot smuss,
smittespredning og kjemikalieeksponering m.v.
Spørsmål 12
Stikkontakter som er montert ved siden av eller mellom radiatorer i stuer, oppholdsrom osv er ofte
uten jord forbindelse. Har vi hjemmel til å kunne pålegge eier om å skifte disse stikkontaktene til
stikk med jord?
Svar fra DSB-Harstad:
Spørsmål 13
NEK 400: 2010 810.514.02 Merkedriftsspenning
Tavler skal tydelig merkes med fordelingssystem(er) og merkedriftsspenning(er)
Veiledning – Det anbefales å benytte merkeskilt som følger:

blått skilt med teksten 230V AC for tavler med 230V AC merkedriftsspenning

rødt skilt med teksten 400V AC for tavler med 400V AC merkedriftsspenning

sort skilt med teksten 690V AC for tavler med 690V AC merkedriftsspenning
I noen tilfeller kommer vi over merking med pregetang uten den beskrevne farge og med
skriftstørrelser ned mot 12mm.
Hva skal vi akseptere med tanke på utforming av slik merking (Farge, skriftstørrelse og varighet)?
Svar fra DSB-Harstad:
Merketape er ofte for dårlig.
Nye spørsmål:
EX-anlegg
Solcellepanel
Hytter med mindre inst. Enn det NEK 400 : 2010
Tilgang til vern for hybel
ETMI satser på å lansere brannsikringen i år
Side 22 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Denne lille dingsen kan hindre branner som oppstår i det elektriske anlegget. Den varsler nemlig huseieren før brannen oppstår. Foto: ETIM
Måler temperaturen: Når denne monteres inne i kontakten måler den temperaturen. Før temperaturen nærmere seg et kritisk høyt punkt vil den
varsle eieren. Foto: Henning Gulbrandsen
Mina Th. Watz
Publisert 09.03.2013 kl 04:00 Oppdatert 10.03.2013 kl 16:32
Side 23 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
I år vil lokale gründere lansere et produkt som kan forhindre 70 branner årlig.
Stig Brusveen, Anders Sande, Otto K. Sønju og Arne D. Danielsen har jobbet sammen for å lansere et nytt produkt for å forebygge
brann.
ETIM varsler huseieren før brann i det elektriske anlegget bryter ut.
Slik funker ETIM
En liten brikke, kan gjøre stor forskjell. ETIM (Electric Temperature Increase Monitoring) monteres inne i stikkontaktene.
Brikkene kommuniserer trådløst med et kontrollpanel. Om noe er galt og temperaturen stiger, varsles kontrollpanelet som igjen varsler
eieren før temperaturen blir kritisk høy. Huseieren får dermed god tid til å foreta nødvendige tiltak før brann oppstår.
Om huseieren ikke svarer systemet, vil en melding kunne sendes til vaktselskap, dernest energiselskapet og til sist brannvesenet. En
slik innretning kan spare Norge for 70 branner i året, noe som tilsvarer et skadeomfang verdt 340 millioner kroner.
To prototyper av produktet er laget, og testet.
– Det virker etter intensjonene, sier Arne D. Danielsen, en av fire eiere i ETIM.
– Vil lykkes
Stig Brusveen og Anders Sande, ingeniører ved Nammo, har jobbet fram ideen til produktet. Siden 2004 har de brukt tida på å utvikle
produktet som nå er nær lansering. Underveis har de søkt hjelp hos Arne D. Danielsen og professor Otto K. Sønju. Sistnevnte er
professor ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).
Nå har alle fire slått seg sammen, og eier en kvart part hver av ETIM. Danielsen, som har vært engasjert som konsulent med
kommersialisering av forskningsprodukter både ved NTNU og SINTEF, og Sønju har samarbeidet i flere gründerprosjekter både i og
utenfor universitets- og forskningsmiljøet i Trondheim. Danielsen har sett noen gründere lykkes, men de fleste har han sett feile.
– De færreste lykkes, sier Danielsen, som ikke er i tvil om at ETIM har det som trengs.
Kommer i år
Nå skal ETIM spisses mot det kommersielle markedet før det lanseres, forhåpentligvis i løpet av året.
– Vi håper å få det ut i år. I første omgang rettet mot landbruk og eventuelt mot offshore der branner er særlig ødeleggende og fokuset
på sikkerhet er høyt, sier Danielsen.
Allerede i 2014 kan det være tilgjengelig for folk flest. Målet er at produktet skal produseres nasjonalt, men aller helst lokalt.
– Vi har et nært samarbeid med Hapro, og de er i stand til å produsere det. Vi vet det funker, vi vet det kan produseres og vi vet det er
marked for det, sier Danielsen.
I nye hus
Patent i Norge og USA er innvilget, og en patentsøknad er inne for Europa og Canada. Markedet er stort.
Side 24 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
– I Norge er det i dag 180 millioner kontaktpunkter i elektriske anlegg i dag. Hvert år opprettes 3,5 millioner nye kontaktpunkter, så om
man legger til Nord-Amerika og Europa så er markedet stort, sier Danielsen.
Gjennom motgang og oppturer har gründerne holdt på motivasjonen for å utvikle produktet.
– Det her er jo som babyen deres. Det er en helt egen oppofrelse hos gründere, sier Danielsen imponert.
Kan vinne pris
Teamet bak ETIM har fått ekstra oppmerksomhet i det siste. Først var de en av fire finalister i regionfinalen til DNBs innovasjonspris.
Onsdag er de nok en gang blant fire finalister til en gründerpris. Innovasjon Norge i Oppland og Hedmark holder dagsseminaret «Våg
og vinn» på Kapp, og kårer samtidig en vinner av gründerprisen. 50.000 kroner ligger i premiepotten.
Hittil har mennene i ETIM lagt ned innsats, arbeid og noe kapital. Dette sammen med praktisk bistand fra Hapro og tilskudd fra
Innovasjon Norge tilsvarer innsatsen tre til fire millioner kroner i prosjektet.
–
50.000 kroner betyr veldig mye for oss. Vi trenger hver krone, sier Danielsen.
Link: http://www.oa.no/nyheter/article6541506.ece
Formann åpner, dag 2.
Etter et par ord om dagens program ga han ordet direkte til de fremmøtte fra
arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet ved Jon Helge Vaeng orienterer.
E-post: [email protected] mobil: 992 91 425
Arbeider som HMS-koordinator med kontorsted i Tromsø
I tillegg stilte regiondirektør Truls Johansen fra kontoret på Finnsnes opp.
Han startet med å forklare om oppbygging av Arbeidstilsynet i Nord-Norge, hvilket område de
dekker, og hva for regelverk de håndhever.
De ønsker en bedre samordning og dialog om forhold som berører de forskjellige regelverkene.
Gikk gjennom planlagt aktivitet for 2013. Eksempel på felles tilsyn kan være byggeplasser og de
midlertidige elektriske anleggene der.
Hvordan kan vi i praksis samordne tilsyn med lokale el-tilsyn?
Ofte frustrasjon ute i virksomhetene som får besøk ev et tilsyn nå og ett annet ofte dagen etter.
Utfordringen har ofte vært at det er svært forskjellig tematikk og fokus.
Bedre varsling han kanskje være med å bedre situasjonen noe.
Kobling mellom tilsynene, ”felles tilsynsdatabase”, synes å fungere dårlig.
Oversender liste fra arbeidstilsynet over de planlagte tilsynene de har og de kontaktpersoner som
har den enkelte saken.
Side 25 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Liste med DLE-ansvarlig oversendes av Gunnar til arbeidstilsynet.
Info fra Gunnar Langmo DSB
Sambas. Gunnar åpnet denne basen og viste eksempel på registrering.
Sa litt om etablering av brannutredergrupper innen DLE og den rapportering som er utarbeidet.
Gikk kort gjennom kontrollskjema for brannutreding.
Viste enkelte ”problemsaker”. Hva gjør vi og hvordan følger vi opp. Konsekvent oppfølging av
slike elektroinstallatører.
En lengre diskusjon om hvor strenge vi skulle være med tanke på utkobling i forbindelse med feil
vi finner.
Presentasjon av el- materiell v/Ole Kristian Høgås fra Schneider Electric.
Tema: Produkter, nye automater, effektbrytere innstillinger, jordfeil, typer
brytere, klasser, bruksområder.
Mobil: +47 905 29 317 E-post: [email protected]
Har vært i Schneider siden 97. Selskapet ble etablert i 1836 med stålarbeider som hovedvirke. De
har på 2000-tallet foretatt flere oppkjøp av selskaper innen energibransjen.
De har nå et komplett tilbud av produkter innenfor elektro og styring.
Jordfeilautomater I2-verdier
I2-verdien på deres vern er redusert ned til 1,2 x In slik at 20A vern kan benyttes på 4mm2
Nye vern kan identifiseres av produksjonsnummer. Produsert etter 2010 oppfyller disse nye krav.
Valg av jordfeilbryter
Som beskyttelse mot brann 300 – 500mA
Regelverket i dag stiller krav om jordfeilvern i de fleste sammenhenger.
AC-klasse er ikke lenger lovlig å bruke i Norge, da de ikke fungerer ved påvirkning av DC og
temperaturer under -5C.
A klasse si_type fungerer ned til -25C.
siE-type fungerer også i korrosivt miljø.
Disse har også EMC filter og vil fungere i alle nett-systemer.
B-klasse bruksområde kraner, batterianlegg og UPS’er.
Lysarmaturer med elektroniske reaktorer genererer høyfrekvent støy som gir problemer.
Datamaskiner har lekkstrøm 0,5 – 1,5mA pr maskin
Oppdeling med maks 6 maskiner pr kurs med standard A-klasse jordfeilbrytere.
Si-klasse jordfeilbrytere ligger ca 10 – 15% over vanlige jordfeilbrytere i pris.
Side 26 av 27
Referat fra møte i Troms Faglige Forum.
Rica Hotel Harstad, 10. – 11. april 2013
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
NSX effektbrytere
Serien går fra 100-630A, fast eller pluggbar.
Forbedret bryterevne fra 25kA v/400V.
Nye brytere har samme fysiske mål som de gamle = enkel oppgradering / utskifting.
Direkte innstilling av elektromagnetiske vern i amp, fra 0,7 til 1 x In.
Leveres med momentblokk som knekker ved riktig tiltrekningsmoment. 5,5N
Forbedret selektivitet mot Multi 9 (gir kostnadsbesparelser på 35%).
Elektroniske vern kan stilles fra 0,35 til 1 x In.
Micrologic 5 / 6 : Innebygget multimeter.
Smarte boliger Micro Matic v/Vidar Børge Aas
Mobil: +91 918 94 500 E-post: [email protected]
Han har ansvar fra Bodø og nordover. Nye produkter på dette området. Begynte hos dem for ca 3
år siden. De har styringer for det meste og har nylig også kommet med Micro Varm (varmeovner)
i sitt spekter. Kommer bl.a. med trådløs termostat med 5 ukeprogram som kan styre inntil 32
enheter. Rekkevidde inntil 100 meter. Kan styres videre fra smartmobil, datamaskin og lignende
via en IP-adresse.
Astrour med 2-polt bryter. m/bl.a. nattslukking innstilling av solgang i utvalgte byer og korrigering
av tid ut fra disse med inntil 90 min (for lokal tilpassing).
Bevegelsesmelder med ultralyd for detektering av bevegelse bak ”hinder”.
Oppsummering, diskusjoner/avslutning v/formann
Suppleringsvalg av Jan Ole Gamst som vara til styret etter forslag fra valgkomiteen.
Som erstatning for person som har sluttet.
Framtidige tema for møter: overspenningsvern, offentlighetsloven, gass. Tolkning av kvalitet i den
jobben vi gjør.
Møtet ble avsluttet med lunsj kl. 13:00 og hjemreise.
Side 27 av 27