Transcript 19 og 20 oktober 2010

Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Åpning v/formann
29 personer var tilstede ved oppstart.
Geir ønsket alle velkommen til nytt, og litt annet møte på Bardufoss. Neste møte planlegges over 2
– 3 dager med en mer grundig gjennomgang av NEK 400 som tema. Av praktiske grunner vil det
da være naturlig å legge dette møtet til Tromsø i februar eller mars. Felles møte med de øvrige
foraene i nord kan også være aktuelt, litt oftere enn tidligere.
Utstyr/materiell v/ Nexans, Elko og Berggård Amundsen
Børre fra Berggård Amundsen startet denne seansen. Han driver mest med salg. Har med seg folk
som skal ta for seg litt om både kabel og utstyr.
Nexans startet med
Tore Johnny Knutsen
Selger industri, divisjon tele- og installasjonskabel.
Mobil: 92 83 47 29
E-post: [email protected]
Han ble støttet av deres lokale representant
Fritz Leiknes
Distriktssjef Nordland, Troms og Finnmark
Mobil: 46 88 95 14
E-post: [email protected].
Havbruksanlegg. Et fåtall av de kablene som ligger i dag er godkjent etter dagens forskrifter.
Flere sikkerhetsmessige utfordringer, bl.a. med vanninntrengning i PFSP og TFXP. Disse er ikke
egnet til dette formålet. Holder ofte ikke lenger enn noen få måneder. Effektene på anleggene har
økt vesentlig. Erfaringene som er opparbeidet så langt bør videreformidles på en egnet måte til
bransjen. Kabel med polyuretan ytterkappe er en slitesterk løsning. Søk etter ”feve” på
hjemmesiden til Nexans (eller gå direkte til linken under).
http://www.nexans.no/eservice/Norwayno_NO/navigate_239118/G12_3x50mm2_FEVE_3kV_R1_8_1_6.html#top
Lanseres i løpet av nær framtid. Kabeltypen er godkjent ned til 500 meter og skal være
selvbærende. Ilandføring på flåte må gjøres slik at skade på kabelen oppstår. Aggregatdrift vil
være så kostbart i drift, med den nye avgiftspolitikken, at landstrøm vil bli billigere. Ved blinking i
lyset fra aggregatet kan panikk blant fisken i anlegget oppstå med stor fare for brudd i not og/eller
skade på fisk. Problemet er voksende. Kabelen omtales på et nettsted som kalles
http://www.intrafish.no. Et søk på ”nexans” gir to treff med følgende tittellinjer:
- Vil knytte mæra til høyspentnettet
- Verdens største kabelprodusent vurderer oppdrett
En må registrere seg som bruker for å få tilgang til artikkelen (Ikke abonnenent? Abonner
eller registrer deg for etn gratis prøabonnement hvis det er første gang!) Prøveabonnement
krever en omfattende registrering og tilgang gis ikke umiddelbart. Artikkelinnholdet er derfor
inntatt nedenfor.
-1-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
”Verdens største kabelprodusent vurderer oppdrett
Publikasjon: intrafish.no, Bent-Are Jensen 12.12.2007
NY PARTNER: Gunnar Berthelsen er ansvarlig
for forretningsutviklingen i Nexans Norway.
(Foto: Bent-Are Jensen)
Trondheim: Nexans har ikke hatt noe forhold til fiskeoppdrett. Men nå ønsker konsernet å
undersøke om akvakultur kan bli et marked for kabel-teknologi.
Nexans er verdens største kabelprodusent med 80 fabrikker i 30 land. Bare datterselskapet Nexans
Norway omsetter for fire milliarder kroner i året. Det har fem fabrikker som ligger på Rognan,
Namsos, Karmøy, Halden, langhus, med hovedkontor i Oslo. De norske ansatte teller 1.100.
Rundt 65% av produksjonen i Norge går til eksport.
Hovedmarkedet er høyspent sjøkabel, e-verkskabler, telekommunikasjon og bygninger.
-
Vår nest største kunde er offshore-bransjen med kabler til både flytende og faste
plattformer. Og så ser vi at oppdrettsnæringen bruker mye kabler, og kanskje mer enn
tidligere. For eksempel blir fórflåtene deres større og mer kompliserte. I tillegg ser vi at
oppdrett er en voksende bransje som sådan. Nå forsøker vi å finne ut om dere har behov for
for eksempel offshore- og undervannsteknologi, sier Gunnar Berthelsen til IntraFish. Han
er ansvarlig for forretningsutviklingen i Nexans Norway.
I forrige uke besøkte han seminaret Tekmar i Trondheim. Det er et møtested for ulike aktører i
bransjen, med fokus på teknologi.
-
Jeg har startet på null når det gjelder kunnskap om deres bransje. Lærekurven har vært
bratt, innrømmer Berthelsen.
Nexans har flere felles trekk med oppdrett. Begge er globale bransjer. For begge er eksport viktig.
-
Vi er vant til å jobbe over hele verden. Og vi kan bidra til å gjøre norsk oppdrettsteknologi
til et enda bedre eksportprodukt, reklamerer han.
[email protected]
-2-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Vil knytte mæra til høyspentnettet
Tor Johnny Knutsen i Nexans Norway mener
at høyspentnettet i Norge kan gi nye
muligheter for oppdrettsnæringen.
Publikasjon: intrafish.no, Øystein Ingilæ 06.11.2009
Nexans Norway har satt som mål å knytte oppdrettsanleggene til høyspentnettet.
Selskapet har utviklet en landstrømkabel og en transformatorløsning som gjør at oppdretterne kan
ta i bruk høyspentnettet som stort sett strekker seg langs hele norskekysten.
- Vi har tatt utgangspunkt i miljøaspekter, og utviklet en løsning som kan erstatte dagens bruk av
dieselaggregater, sier daglig leder Tor Johnny Knutsen til IntraFish.
Miljøvennlig
Så langt har et 20-talls oppdrettsanlegg byttet bort dieselaggregatene med strøm. Men Knutsen
regner med at flere vil komme etter, etter hvert som systemet blir mer kjent i næringen.
- Sett ut fra et miljøperspektiv, vil bruk av strøm gi helt klare fordeler. Det er lamgt mer
miljøvennlig å benytte strøm framfor diesel. Samtidig vil man få bort støynivået som bruk av
aggregat medfører samt at man ikke lenger er avhengig av å frakte og oppbevare dieselprodukter i
tilknytning til matfiskproduksjon, sier Knutsen.
Han framholder at det i enkelt tilfeller har vært tilfeller der dieselsøl har fått direkte konsekvenser
for oppdretteren.
Fiberoptikk
I kabelløsningen selskapet har utviklet, er også fiberoptikk en del av landkabelen, slik at flere av
oppgavene som i dag utføres om bord i fóringsflåten kan flyttes til land.
- Vi tror at bruk av landkabler til oppdrettsanleggene kan være med på åpne for mange nye
løsninger i framtiden, sier Knutsen.”
Knut Erik Gundersen ELKO, er bosatt i Tromsø.
ELKO er 65 år i år. I dag en av de få produksjonsbedriftene som har eksistert så lenge.
-3-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Nye produkter i stikk- og tettemarkedet.
De har fabrikk i Åmot og med hovedkontor i Sandvika.
Utfordringer i form av krav til energieffektivitet som skjerpes med 25%. Det har vært problemer
med laskene i påveggs stikkontakter i 4-veis utførelse. Modifisert utgave har grå ring rund det ene
hullet. Produksjonsdato og år kommer som ny merking på produktene. Tettefolie for overgang
mellom boks og dampsperre er utarbeidet.
Det er registrert at silikon avgir gass som gir problemer tid.
Stikkontakter i boliger. Minimumskravene i nye 823. Ny påveggsutgave av stikk med 6 eurostikk
og 2 shuko-stikk m/jord.
Lampeuttak i tak. Ny hjemmeside om dette produktet http://www.dcl.no/. Ny pluggløsning , EUnormert, som medfølger lokket. ”Svenskeuttaket” er ikke godt nok lengre. Ikke akseptert løsning
etter 31.12.2010.
Beredere med effekt over 2000W skal tilkobles fast, med eventuell strekkavlastning, og bryter.
Dimming av LED kan være problematisk, da spesifikasjoner på lyskildene endres relativt ofte.
Nye bevegelsesdetektorer føler også på varme, slik at langvarig ”tankevirksomhet” ikke vil koble
ut lyset. Detektorene er lavtbyggende, 14 mm.
Energisparetips på hjemmesiden til ELKO. Energimerking innføres i 2010.
Gruppeoppgave
Hva skal vi ha som tema i TFF?
Gruppe 1:
Geir Kåre Rikardsen, Oddgeir Luneborg, Tor Nordgård, Tor Svendsen, Jarle B
Johansen, Gjermund Aas
Foringsflåter, NEK 400, Materiell, Forvaltningsloven, Kundebehandling,
Internkontroll (Utførelse, saksbehandling, størrelse på virksomhet osv)
Gruppe 2:
Gruppe 3:
-
Gruppe 4:
-
Kjetil Hansen, Karl Åge Engen, Arnfinn Ljøkjell, Cato Larsen, Terje Storlien, FinnArild Berge
NEK, Tavlenormen, EX kurs, FKE, Arkivloven, Materiell (vern, varmekabler m.v.)
Willy Johansen, Roger Breck, Odd Åsheim, Per Kyrre Berglund, Torfinn Storelv,
Børge Olsen
Kursing: Overspenningsvern i bolig, Revisjonsteknikk (- omfang, - dypdykk)
Offentlighetsloven/ forvaltningsloven
Info DSB: Tettere oppfølging fra DSB om nyheter og endringer, Spørsmål til DSB
må få en hurtigere behandling ref. forv. loven
Materiell: Det må være en viss tilgang på infosiden vedrørende nytt materiell slik at
vi er rimelig godt orientert i markedet.
Knut Engås, Paul Sørensen, Torleif Selseng, Nils Roar Tobiassen, Kurt S. Larsen,
Odd Bjørn Martinussen
Kurs: Helhetlig presentasjon av NEK ved hver endring og delpresentasjon utenom,
Revisjon installatører
Materiell: Presentasjon av materiell
Informasjon fra DLE forum v/Børge Olsen
Flere deltagere fra forskjellige DLE, kontrollselskaper og DSB.
-4-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
-
Utplukk av nyanlegg kan skje ved henvendelse/tilsyn hos installatøren.
Hvordan håndtere anlegg montert av ufaglærte.
Referat fra de forskjellige faglige forum ønskes lagt ut på DLE-weben.
Sette-DLE. Praktisering, omfang og priser er noe problematisk.
Elektronisk innsending under avklaring med jurist i DSB. Arkivloven sin tolkninger må
legges til grunn.
Dispensasjoner om å drive i installatørens sted skal gå gjennom DLE, for at de skal
kunne gi sine kommentarer før oversendelse.
Tidligere referat ligger på DLE-weben.
17.25 Slutt dag 1
20.10.10
Regnskap og valg
Nils Roar la fram regnskapetsom han regnet med ville bli godkjent av revisor i løpet av dagen.
Årsresultat 2009: Kr. 127.765,22. Inntekter: kr. 31123,22.
Utgifter: kr. 11.230,00.
Inneværende år, så langt:
Inntekter: kr. 27.000.
Utgifter: kr. 34361,50.
På valg nå var:
Kasserer: Nils Roar
Sekretær: Terje Storlien
Valgkomiteen: Oddbjørn Martinussen
Alle valg ble vedtatt med akklamasjon.
Etter dette består nå styret av følgende:
Valgt
Formann
Okt. 2009 Geir Kåre Rikardsen
Kasserer
Okt. 2010 Nils Roar Tobiassen
Styremedlem
Okt. 2009 Finn-Arild Berge
Styremedlem/sekretær Okt. 2010 Terje Storlien
Varamedlem
Okt. 2009 Kurt S. Larsen
Revisor
Okt. 2009 Paul Sørensen
Revisor
Okt. 2009 Kjetil Hansen
Valgkomité
Okt. 2010 Oddbjørn Martinussen
Valgkomité
Okt. 2009 Gjermund Aas
-5-
På valg
2011
2012
2011
2012
2011
2011
2011
2012
2011
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Kvalifikasjonskrav v/ Gunnar Langmo
Registreringsforskriften


En underenhet i et konsern/foretak som ikke har egen faglig ansvarlig og som følgelig ikke
selvstendig kan påta seg oppdrag, skal være registrert som avdeling under
konsernet/foretaket selv om den organisasjonsmessig er en selvstendig enhet.
En underenhet i et konsern/foretak som har egen faglig ansvarlig og som selvstendig påtar
seg oppdrag, skal imidlertid være registrert som en egen selvstendig virksomhet i DSBs
register.
Kontroll av faglig ansvarlig(e)


Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk § 11, krever at den som forestår den faglige
aktiviteten (faglig ansvarlig) skal være ansatt i og ha sitt daglige virke i virksomheten hvor
han forestår. Dette utelukker varianter av ”innleid installasjonsrett”, ”pensjonert installatør”
og lignende.
At faglig ansvarlig oppfyller kravene til en av de angitte faggruppene vil være dokumentert
noe forskjellig avhengig av hvilken faggruppe det gjelder
Installatør Gr. L

Bevis på bestått installatørprøve.
DLE kontrollerer dette opp mot det som er registrert i el-virksomhetsregisteret.
Installatør Gr. H


Bevis på bestått installatørprøve Gr. L
Brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til installatør Gr. H.
Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er
skrevet.
Det samme gjelder hvem som står som avsender.
Dette kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet,
Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
DLE kontrollerer kun kompetanse ved sin revisjon. Der tilfaller DSB å fore
kontroll med anlegg.
Automatiseringsleder

Dette er en faglig ansvarlig med begrenset virkefelt i henhold til fke § 11, 2. ledd.
Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er
skrevet.
Det samme gjelder hvem som står som avsender. Dette kan være: NVE,
Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og
elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Heisinstallatør
-6-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss


Dette er en faglig ansvarlig med begrenset virkefelt i henhold til fke § 11, 2. ledd.
Brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til heisinstallatør.
Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er
skrevet.
Det samme gjelder hvem som står som avsender.
Dette kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet,
Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
Vedrørende kontroll av slike anlegg:
NB Se e-post sendt fra Runar til 24.08.2010 15:38 til NG6
Eksempel:
Dersom heisen for er bygget for 400V TN og tilkobles 230V IT settes det inn en
trafo. Skille mellom installasjon og maskin kan da være uklart.
Hvem sikrer (erklærer samsvar) om at denne installasjon og maskinen (her heis)
sammen fungerer slik at sikkerhetskravene i FEL kapitel 5 er oppfylt?
Et betimelig spørsmål, men denne skilletransformatoren, eller i verste fall en
autotrafo (biligere) og stor mulighet for å koble på en slik måte at den lager en
permanent jordfeil på trafokretsen, befinner seg på et område utenfor vårt
forvaltningsområde. Her befinner vi oss på en heisteknisk installasjon, regulert av
heisdirektivet og forvaltet av Statens Bygningstekniske etat. Det er den registrerte
elektrovirksomhet (elektroforetak) som må fremlegge dokumentasjon på stiger til
heis og samsvarserklæring på denne.
Spørsmålet du reiser Paul diskuteres ofte i (Kontrollrådet for heis) nå SN/K 37, som
fremdeles skal fungere som et rådgivende organ for BE, også knyttet opp mot valg
av tekniske løsninger som kan ha konsekvenser for elsikkerheten og
leveringskvaliteten. Det er mangel på kunnskap hos enkelte heisleverandører på
dette området og dette vil bli tatt opp på et møte mellom DSB, BE og
heisleverandørene på et møte seinere i høst.
Jeg må på det sterkeste advare DLE og sakkyndige selskaper mot å skrive avvik på
manglende samsvarserklæring med hjemmel i fel § 12 til
heisinstallasjonsvirksomhetene da disse ikke har påtatt seg oppdraget med å
fremføre stigeledningen til heistavlen. Det er på nåværende tidspunkt, på heis, ikke
mulig å hjemle avvik i maskinforskriften med tilhørende normverk. Heis er
fremdeles underlagt heisdirektivet og plan og bygningsloven, begge forvaltet av BE.
Tillatelse innenfor et begrenset virkefelt




Dette er en faglig ansvarlig med begrenset virkefelt i henhold til fke § 11, 2. ledd.
Vedkommende skal kunne fremvise et brev hvor det fremgår hva det begrensede virkefeltet
omfatter.
”Sakkyndig driftsleder med begrenset virkefelt”.
I tillegg skal det være et brev som bekrefter at vedkommende oppfyller kravene til å kunne
forestå innenfor et begrenset virkefelt overfor tredjepart.
-7-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Denne skal kunne fremlegge et brev som bekrefter at vedkommende oppfyller
kravene til sakkyndig driftsleder.
Brevet kan ha form som en godkjenning eller en bekreftelse avhengig av når det er
skrevet.
Det skal fremkomme hvilke faglige virkeområder dette er begrenset til.
Det er ikke tilstrekkelig med kun en bekreftelse på at vedkommende tilfredsstiller
kravene til sakkyndig driftsleder.
Avsender av ovennevnte brev kan være: NVE, Elektrisitetstilsynet, Produkt- og
Elektrisitetstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet eller Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
”Faglig ansvarlig med dispensasjon”



Den tidligere autorisasjonsforskriften ga åpning for å gi en virksomhet dispensasjon fra
kravet om ”installatør” dersom de plutselig stod uten faglig ansvarlig.
Registreringsforskriften har ikke tilsvarende bestemmelse, men DSB har besluttet å
videreføre denne ordningen ved at det gis dispensasjon fra fke § 11 med hjemmel i samme
forskrifts § 9.
Det er imidlertid kun DSB som kan gi slik dispensasjon
Ved for eksempel langvarig sykdom eller dødsfall.
Faglig ansvarlig sier opp sin stilling
I slike tilfeller kunne det gis adgang til at en erfaren montør ansatt i virksomheten
stod som faglig ansvarlig.
Dispensasjon kunne gis med varighet inntil 6 måneder for å gi virksomheten
mulighet til å ansette ny faglig ansvarlig uten å måtte stanse driften.
Det var en forutsetning at virksomheten ikke påtok seg større oppdrag i
dispensasjonsperioden.
Det er for øvrig i noen grad gitt dispensasjon til elektrofagarbeidere slik at de kan
forestå innenfor et begrenset virkefelt og samtidig begrenset til et definert
geografisk område.
Dette er gjort i noen tilfeller hvor det er urimelig lang avstand til nærmeste
installatør.
Vedkommende skal da kunne fremlegge et brev hvor det fremkommer at
vedkommende er gitt dispensasjon og hvilke begrensninger som knytter seg til
denne.
Faglig ansvarlig sier opp sin stilling
Noen alternativer:
1. Montør får disp. inntil 6 mnd.
2. Virksomheten ansetter installatør midlertidig (trenger da ikke søke disp.)
3. Virksomheten som har mistet installatør leier ut alle sine montører til en
virksomhet som har faglig ansvarlig.
-8-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Kontroll av faglige virkeområder med referanse til kompetansen til
faglig ansvarlig (-e)



For enkelte faglige virkeområder, for eksempel elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige
områder, vil det være aktuelt å kreve dokumentert kompetanse for eksempel i form av
kursbevis, dokumentert praksis innenfor området eller lignende.
Lav-/høyspenning forsyningsanlegg og ledningsanlegg omfatter i hovedsak
”everksanlegg”.
Avhengig av kvalifikasjoner og tilleggskompetanse så vil en faglig ansvarlig maksimalt
kunne forestå innenfor følgende faglige virkeområder:
Installatør Gr. L
(kun lavspenningsanlegg)
 Lavspenning bygningsinstallasjoner
 Lavspenning industriinstallasjoner
 Elektriske anlegg i sykehus
 Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser)
 Lavspenning automatiseringsanlegg
 Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder
 Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift
 Lavspenning forsyningsanlegg
 Lavspenning ledningsanlegg
 Maritime elektriske anlegg
Installatør Gr. H (lav- og høyspenningsanlegg)
 Lavspenning bygningsinstallasjoner
 Lavspenning industriinstallasjoner
 Elektriske anlegg i sykehus
 Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser)
 Lavspenning automatiseringsanlegg
 Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder
 Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift
 Høyspenningsanlegg i bygninger
 Lavspenning forsyningsanlegg
 Høyspenning forsyningsanlegg
 Lavspenning ledningsanlegg
 Høyspenning ledningsanlegg
 Maritime elektriske anlegg
 Behov for kompetanse både hos den som forestår/prosjekterer og den som utfører.
(Installatør, saksbehandler, montør.)
Heisinstallatør
 Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser)
Industriinstallatør
 Som for gruppe L
 I tillegg lavspennings forsyningsanlegg og elektriske anlegg på maskiner
-9-
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Industriinstallatører NB! Utdyping av rammer ønskelig
Automatiseringsleder
 Lavspenning automatiseringsanlegg
Sakkyndig driftsleder med begrenset virkefelt
 Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift
 Lavspenning forsyningsanlegg
 Høyspenning forsyningsanlegg
 Lavspenning ledningsanlegg
 Høyspenning ledningsanlegg
Faglige virkeområder
Det enkelte faglige virkeområde vil omfatte følgende
Lavspenning bygningsinstallasjoner
 Omfatter ordinære installasjoner i alle typer bygg, herunder også industribygg og sykehus.
 Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel).
Lavspenning industriinstallasjoner
 Omfatter spesielle industrirelaterte installasjoner knyttet til virksomhetens primære
oppgaver. I prinsippet bygningsinstallasjoner, men med andre krav til dimensjonering og
ytre påvirkning.
 Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
Mulig tilleggskompetanse: Industriinstallatør, Referanseanlegg
Elektriske anlegg i sykehus
 Omfatter elektriske installasjoner i rom for medisinsk bruk.
 Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
Referanseanlegg, Kurs/opplæring i NEK400-710
Elektriske anlegg i løfteinnretninger (heiser)
 Omfatter elektriske anlegg på heis. Begrenset faglig virkeområde for heisinstallatør.
 Anlegg bygget etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse for installatør Gr. L og Gr. H.
Lavspenning automatiseringsanlegg
 Omfatter automatiseringsanlegg. Begrenset faglig virkeområde for automatiseringsleder.
 Anlegg bygget etter forskrift om maskiner.
 Krever dokumentert tilleggskompetanse for installatør Gr. L og Gr. H.
Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder
 Anlegg bygget etter:
- 10 -
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss



Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (fosex)
Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlige atmosfærer (fusex).
Krever dokumentert tilleggskompetanse
Elektriske anlegg knyttet til jernbane- og sporveisdrift
 Omfatter anlegg knyttet til fremdrift av sporvei og jernbane, bl.a. kontaktledningsanlegg.
 Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske anlegg – forsyningsanlegg (fef).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
Høyspenningsanlegg i bygninger
 Omfatter alle typer høyspenningsanlegg i bygninger.
 Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef).
Lavspenning forsyningsanlegg
 Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til forsyning til forbruker, for eksempel
lavspenningssiden i nettstasjoner.
 Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
Interne forsyningsanlegg i bygninger bygget etter forskrift om elektriske
lavspenningsanlegg (fel) omfattes ikke av dette faglige virkeområdet.
Høyspenning forsyningsanlegg
 Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til produksjon og transformering av elektrisk energi
ved spenninger over 1 kV vekselspenning.
 Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse
Lavspenning ledningsanlegg
 Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til forsyning til forbruker.
 Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
Interne ledningsanlegg i og mellom bygninger og andre ledningsanlegg bygget etter
forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) omfattes ikke av dette faglige
virkeområdet.
Høyspenning ledningsanlegg
 Omfatter e-verksrelaterte anlegg knyttet til overføring og distribusjon av elektrisk energi
ved spenning over 1 kV vekselspenning.
 Anlegg bygget etter forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (fef).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
Maritime elektriske anlegg
 Omfatter anlegg bygget etter forskrift om maritime elektriske anlegg (fme).
 Krever dokumentert tilleggskompetanse.
- 11 -
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Flyplassanlegg: Avinor ønsker at flyplassbelysning skal komme inn under DLE sitt
kontrollområde.
Gudbrandsdal energis erfaring med økonomiske sanksjoner.
”Kontroll som ikke fører til utbedring er bortkastet!”
Purring med varsel om tvangsmulkt som pressmiddel har god effekt. Tilrettelegges for bruk også
mot privatkunder. Mulktenivå kr. 1000 pr. dag hos private, kr. 3000,- i virksomhet.
Viktig med nøyaktig saksbehandling. Det er kunde og installatør som har presset på seg, ikke
DLE. Ikke fire på enkeltpunkter ute i saksbehandlingen, etter at høringsfristen er gått ut.
DSB tar fram riset i ”Elteknikk nr. 8” omtaler ovennevnte.
Forskriftsspørsmål v/ Gunnar Langmo
#1.
Innkledning av PR-kabel i vegg.
Det er i en eldre bolig opprinnelig lagt PR-ledning til stikkontakter nede ved gulv i stue som åpen
installasjon. Huseier har fóret ut og lagt panel på veggene over ledninger. Stikkontakter var
tilgjengelig med at det var skjært ut hull i panel. Etter gamle regler skal PR-kabel være tilgjengelig
for kontroll og derfor ikke og ikke kles inn. Det gikk greit dersom panellist/panel kunne åpnes for
kontroll. I dag er sikkerhetsnivået bedret med at det er krav til jordfeilbryter på alle kurser. Kabler
kan i dag ligge skjult uten rør dersom disse er godkjent for slik forlegging fra leverandør og
forkriftsmessig lagt. Spørsmålet er om sikkerhetsnivået er bra nok dersom man i mitt eksempel
setter inn jordfeilbryter på kursen i det gamle anlegget der PR-kabelen er kledd inn ? Forutsetter at
alle stikkontakter og evt. koblingsbokser er tilgjengelig.
Fra Tor Nordgård, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Det er en billig løsning å sette en jordfeilbryter på denne kursen.
#2.
Vedrørende 823.421.01: Hvilke praktiske tiltak skal man bruke for vern av komfyr?
VEILEDNING (til 823.421.01) – Beskyttelsestiltak i installasjonen kan anordnes ved at det installeres separat
overtemperaturovervåkningsutstyr (for eksempel rett over komfyr/platetopp) som medfører utkobling av utstyret, eller
et separat utkoblingsutstyr styrt av tid (for eksempel komfyrvakt). Vanlig branndetektor/røykvarsler i tak vil normalt ikke
fungere raskt nok.
Fra Finn-Arild Berge, Hålogaland Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Per i dag er det bare komfyrvakta som er en løsning. Fast installasjon/egnet utstyr må vurderes.
#3.
En kunde har fått følgende tilbakemelding fra :
- 12 -
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
"Vi viser til ditt spørsmål angående NEK 400.
Er stigekabel til en VVS-fordeling eller et kompaktaggregat i VVS-teknisk rom å betrakte som en
forbrukerkurs?
Spørsmålet har vært behandlet av NK64, og komiteen har følgende svar:
En VVS-fordeling anses som en del av et ventilasjonssystem, og ventilasjonssystem er å betrakte
som en maskin.
Tilførsler til en maskin er å betrakte som en forbrukerkurs.
Dersom det er problemer med utkobling av første jordfeil i installasjoner forsynt fra et allment IT
fordelingsnett, gir NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 alternative metoder.
Vi håper dette er dekkende for ditt spørsmål.
Vennlig hilsen
Eirik Selvik
Formann NK64"
Kommentar fra undertegnede:
Definisjonen på en forbrukerkurs er følgende ihht. NEK 205.3: Kurs beregnet på å levere elektrisk
strøm direkte til forbrukerutstyr eller stikkontakter.
Her gjelder det et ventilasjonsanlegg i en barnehage som står i eget rom.
Skjønner ikke helt hvorfor NK64 har kommet med dette svaret?
Fra Finn-Arild Berge, Hålogaland Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Det er kun stigere til fordelinger som ikke er forbrukskurser.
#4.
En elektroinstallatørvirksomhet har tilfredsstillende prosedyrer for: jf. FSE § 10- 21.
for planlegging av arbeid
for kobling av elektriske anlegg
sikkerhet på arbeidsstedet
for avbrytelse av arbeid på bakgrunn av ytre påvirkninger
arbeid på frakoblet anlegg
arbeid under spenning
arbeid nær ved spenningssatte deler
utførelse av vedlikehold av elektriske anlegg
anlegg som settes i drift
Hvordan skal DLE/sakkyndige selskap verifisere om virksomheten har tilfredsstillende rutiner dvs.
om deres rutiner er ihht. prosedyrene?
Fra Kurt Larsen, Hålogaland Kraft
- 13 -
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Svar fra DSB (Harstad):
Må kunne dokumentere at dette fungerer i praksis ute på anlegget. Spør montørene, eller helst
lærlingene, hvordan dette fungerer.
#5.
Er DLE-ansatte offenlige tjenestemenn?
Fra Kurt Larsen, Hålogaland Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
De er myndighetspersoner og er dermed offentlig tjenestemenn. Problemet kan knyttes opp mot
endring til AS.
#6.
Er det i strid med habilitetsreglene at DLE har foretningsmessig reklame, for eksempel altibox og
lignende, på bilene sine?
Fra Kurt Larsen, Hålogaland Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Det frarådes, men kan strengt tatt ikke hjemles. DLE-merking kan være en fordel slik at en skiller
seg fra de øvrige elverkstjenestene.
#7.
Automatiseringsleder
Registreres i DSB register. Hvem avgjør om vedkommende har tilstrekkelige kvalifikasjoner, og
hvordan registres dette?
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
??
#8.
Lyngen Elektriske. Begrenset virkefelt hva betyr dette og hvordan finner en forklaring?
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
(geografisk og oppdragstyper/størrelser)
??
#9.
- 14 -
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Industriinstallatør (eks. DEMAS)
Hva slags installatør er dette, kvalifikasjonskrav, registering i DSB-register, hva har vedkommende
lov å gjøre/forestå og eventuelle begrensninger? Hva er forskjellen på denne typen installatør og
”vanlig” installatør?
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
??
#10.
Servicebedrifters adgang til å utføre arbeider på elektriske anlegg? Dette gjelder EX-anlegg, kjøl/fryseanlegg og lignende
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
??
#11.
Innleid arbeidskraft. Elektromontører som har startet eget firma og som leier ut sin arbeidskraft.
Hva skal utleier (montør) gjøre av arbeid overfor kunde og hva skal innleier (installatør) gjøre
(planlegging, montasje, fakturering osv)? Det skal foreligge en ansettelseslignende avtale mellom
utleier og innleier (montør- og installasjons firma), hvilke momenter skal denne avtalen minimum
beskrive?
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Markedsføring og fakturering skal foretas/forestås av installatøren.
#12.
Kontroll av elanlegg. Hvem skal kontrollere anlegg eid av Telenord, kystverket eller anlegg
forsynt av eget aggregat eller lignende, DLE, DSB eller andre?
Til hvem skal slike anlegg meldes som nyanlegg, DSB, nettselskapet eller andre?
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Televerkets og kystverkets anlegg skal ikke kontrolleres av DLE. Egen avtale finnes og
oversendes.
Aggregatanlegg kontrolleres av DSB.
#13.
- 15 -
Referat fra møte i Troms Faglige Forum
19.10 – 20.10.2010 på Bardufoss Hotell
Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss
Driftsbygninger (fjøs) Skal denne plasseres i risikogruppe 1 eller 2 (RG1 eller RG2), kontroll
hvert 5. år eller hvert 12. år?
Vi (TKN) har registrert alle driftsbygninger i risikogruppe 2 (RG2), og ut fra dette er antall
kontroller satt. I matrisen for tilsynsplan kommenteres: ”Driftsbygninger som inneholder husdyr
plasseres primært i RG1”.
DSB må komme med en presisering om i hvilke risikogruppe driftsbygninger skal plasseres i da
dette er avgjørende for kontrollhyppigheten.
Det kan opplyses at forsikringsselskap krever kontroll av bl.a. elanlegget i driftsbygninger hvert 3.
år for å få reduksjon i forsikringspremien.
Fra Willy Johansen, Troms Kraft
Svar fra DSB (Harstad):
Tilsynet skal være risikobasert. Små og gode anlegg kan plasseres i gruppe 2.
KAR-analyse norm for risikovurdering kan være et viktig informasjonsverktøy å bruke overfor
elektroinstallatørene.
Manglende dokumentasjon som grunn for ikke å tilkoble.
Utdypende betraktninger ettersendes.
Møtet ble avsluttet kl. 13.00 med lunsj.
Referat ferdigstilt, men med manglende svar på spørsmålene 7 til 10
Bardufoss 20. desember 2010.
- 16 -