Transcript Mot Stoff nummer 4 - Landsforbundet mot Stoffmisbruk

Mot stoff
Innhold – nr. 4/2011
4–2011
3
8
14
12
20
Det umulige valg 3
Bli med på kurset «Pårørendeguide!» 18
Forfatter og lyriker Märta Tikkanen på Nordisk Kjønnskonferanse
Et nytt tilbud fra det nyetablerte LMS pårørendesenter
HSØ stopper anbudsregimet 5
Ber om krisehjelp til pårørende 20
Fra sommeren 2012 er det løpende avtaler som gjelder
Bergen ligger på europatoppen i overdosedødsfall
Vil bygge stein på stein 8
Flyttemelding
Prosjekt Ungdom og rus, Legevakten vil kartlegge risikoungdom
For kun kort tid siden inntok sekretariatet i LMS
nye lokaler. 21
Utrettelig talsmann 12
I over 20 år har Paal-André Grinderud vært landets fremste
talsmann for barn av alkoholikere
Terapeutisk samfunn til besvær? 14
Det offentlige skal ikke drive med terapeutiske samfunn,
mener de i Oslo, og la ned Veksthuset
Ansvarlig utgiver:
Landsforbundet Mot
Stoffmisbruk
Hagegata 27 (Tøyensenteret)
0653 OSLO
Tlf.: 23 08 05 50
Støttetelefon: 815 00 205
Web: http//www.motstoff.no
e-post: [email protected]
Bankgiro: 7032 05 89728
Organisasjonsnummer:
971 278900
FASTE SPALTER
Generalsekretæren har ordet 2
Styreleders spalte 11
Utklipp 16
Kurs 2011 19
Oversikt over LMS lokalforeninger 22
Bestillingsliste for LMS materiell 24
Ansvarlig redaktør:
Ingvild Smørvik
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk – LMS – er partipolitisk og
ideologisk uavhengig og har som målsetting å arbeide for:
Design og layout:
Mike Mills Grafisk Design
Forsidefoto:
Mike Mills
– åpenhet, hjelp og støtte for pårørende til misbrukere
– et godt samarbeid med myndighetene for å medvirke til helhet og
kvalitet innen behandling, ettervern og forskning
– å gi saklig informasjon om de farer bruk av narkotika innebærer for
den enkelte og samfunnet
– tilfredsstillende koordinering av alt arbeid innen narkotikaomsorgen.
Annonser:
Human Sponsor Group AS
Tlf: 33 12 22 50
Trykk:
07 Gruppen as
Mot stoff
4-2011
Generalsekretæren
har ordet;
HUS
FOTO: FRØYDIS GEIT
samhandGjennom
nytt lovog
rmen
lingsrefo
verk på kommunehelseområdet, får Kommunene nye
og utvidede helse – og forelys.
er etter nyttManglende samhandling og Stoltenbergutvalget har byggingsoppgav
sentralt skal følge
preget den ruspolitiske debatten i år. Samhandlingsrefor- år. LMS
dette og oppfordrer også lokallag til å gå i dialog
men trer i kraft over nyttår; Dessver re uten at tilfredsstil- med på
å bidra til god forvaltning på dette området.
lende finansieringsordninger er avklart for rus - og psykisk lokalt for
I flere år har det vært et hovedmål for LMS å få på plass
helse feltet. I snart en mannsalder, har det vært lagt polidesenter. I fjor fikk vi midler til å utrede profil og
tiske planer og gjennomført reformer for å få til samhand- et Pårøren
senteret og i 2011 er vi så vidt i gang med etableling. Vi har gått fra fylkeskommunalt ansvar til helsefore- form på
lisert med LMS sekretariat. Det er gledelig at
tak, kombinert med mer eller mindre press på kommunene, ring, samloka
e stund er på vei inn i nye egnede lokaler på
via øremerking for å få til et samordnet og mindre frag- vi i skrivend
at Pårørendesenteret skal bidra både til bedrede
mentarisk system. Problemene er seiglivet og består. Jeg vil Tøyen og
ter for , dokumentere pårørendes behov og livssitufortsatt våge den påstand at det ikke har vært tilstrekkelig rettighe
samtidig gi råd og bistand i møte med et stadig
politisk vilje til å få på plass verken tilstrekkelige og tydelig asjon og
ert velferdsbyråkrati.
lovpålagt ansvar og rettigheter eller effektive finansierings- mer komplis
Det går mot jul og tid for tilbakeblikk. Dette har vært et
former, egnet til å motivere til samhandling og pasientflyt,
hetsrikt år hvor LMS i økende grad inviteres til diatil beste, først og fremst for pasienten, og ikke med tanke på begiven
log på ulike samarbeidsarenaer, både politisk og faglig.
kommunekassen eller HF økonomien.
som gjøres både sentralt og lokalt i LMS,
Nå mot slutten av 2011 og med samhandlingsrefor- Gjennom arbeidet
de derved gradvis en sterkere stemme. I 2011
men rett rundt hjørnet, befinner vi oss fortsatt i samme gis pårøren
ned en betydelig innsats for å synliggjøre og marsituasjon. Det vedtas mål og noe utvidede, dessverre util- er det lagt
og våre standpunkter på facebook og nå også på
strekkelig ansvar , og fortsatt uten motiverende finansie- kere LMS
Følg oss og bidra her!
ringsordninger for rus og psykisk helse. Inntil videre vil det Twitter.
I 2012 vil vi fortsatt følge opp samhandlingsreformen
fortsatt vanke gevinster, i form av utsatte utgifter og kortet særlig kritisk blikk på anbud og de nevnte
siktige innsparinger i diverse offentlige budsjett, som beløn- og da med
finansieringsmodellene, samt hvordan rusfeltet prioriteres
ning for trenering av samarbeid.
Men vi skal ikke bare kritisere og påpeke
Hvem rammes? Først og fremst ruspasienten. Derved i kommunene.
. LMS skal gå i dialog og dele vår erfaringsbaserte
også pårørende, som ofte tvinges til å opptre delvis som full- mangler
nse med offentlige tjenesteytere og politikere, slik
mektig, og delvis som ulønnet behandling/ avrusningsin- kompeta
at LMS blir positiv premissleverandør på rusfeltet.
stitusjon i eget hjem.
med i arbeidet med ny stortingsmelding om
LMS har satt fokus på de negative sidene ved anbud- LMS er invitert
er gledelig og viktig for oss. Arbeidet ble, av forspraksisen ved helseforetak og i kommunene. Anbud har rus. Dette
grunner satt på vent, grunnet 22. juli tragedien. Vi
dessverre en iboende sterk driv i retning av et farlig for- ståelige
til å ta fatt på dette arbeidet igjen i 2012. Vi skal
enklende syn på premissene for menneskelig vekst og gleder oss
bidra til et sammenhengende og godt tilbud, både
utvikling. Alle mennesker, uansett bakgrunn og behov, ser fortsatt
sk og sosialfaglig, til beste for familier preget av rusut til å skulle gjennom samme kvern. Hvor blir det da av medisin
problemer.
den individuelt tilrettelagte bistanden?
Takk for godt samarbeid og verdifull innsats. Jeg ønsker
tatens
Det er gledelig at anbud som løsning på velferdss
mer og pårørende en fredfull jul og et løfterikt
utfordringer vekker noe mindre politisk og byråkratisk alle medlem
begeistring. Helse Sør - Øst begynner visst å få kalde føtter nytt år.
når det gjelder anbud for ruspasienter. Det er gledelig at det
bremses og foretas analyser av både tilsiktede og utilsiktede
konsekvenser. Det er gledelig at det i økende grad lyttes til
bruker – og pårørendeorganisasjoner. Vi har ikke tenkt å gi
oss!
2
FOTO: MIKE MILLS
LMS fyller 30 år i år, noe som ble behørig markert på landsmøtet i april. De mange uløste oppgavene på rusfeltet tydeliggjør nærmest daglig at organisasjonen er minst like
aktuell i 2011 som da Aksjonen mot Narkomani så dagens
Mot stoff
umulige valg
4-2011
Det
Ingen går skadesløs ut av et hjem med misbruk, og barna kan ikke velge.
Tekst og foto: Sidsel Skotland
Konferansedeltakerne tørker diskret
tårene – kvinner som menn. Alle har
lagt penn og notatblokk til side. Lener
seg tilbake og tar imot den intense og
varme kvinnens historier om livet med
en alkoholiker. Om tankene hennes
rundt det. For han var jo ikke bare
alkoholiker, Henrik Tikkanen, som
ingen rusavhengig er bare det. Han var
så mye annet – og han var mannen
hun elsket.
Det er sterke historier. Historier
mange i salen kan kjenne seg igjen i –
fra egne liv eller fra livene til mennesker de jobber med.
Forfatter og lyriker Märta Tikkanen eier «scenen». Den finske
kvinnen griper alle på Nordisk
Kjønnskonferanse på Os – i regi av
Stiftelsen Bergensklinikkene. Også
meg.
Men det blir også virvlet opp
vonde følelser og minner. Jeg har
ingen tårer. Jeg blir bare sintere og
sintere. Hvorfor gikk hun ikke fra
han? Hvorfor lot hun barna leve med
denne pappaen? Hvordan kunne hun
gjøre det mot dem – selv om hun
elsket han?
Minner fra egen barndom prikker
i hodet - der jeg tryglet mamma om at
«vi» måtte skille oss fra pappa. Holdt
ikke ut trakasseringen, holdt ikke ut
spritlukten, holdt ikke ut uforutsigbarheten og det alltid å måtte gå på
gummisåler. Alt kunne eksplodere –
når som helst.
Men hun ble. Lot meg leve i det.
Til slutt flyttet jeg – 17 år gammel. Og
måtte segle min egen stormfulle sjø.
Jeg må snakke med henne om
dette i intervjuet jeg skal ha med
henne. Kvinner meg opp til å konfrontere henne.
Hvordan kunne du??!!
Feil uansett
– Uansett hva jeg gjorde ville det
blitt feil. Om jeg ble eller om jeg gikk,
svarer hun, og ser rolig på meg med
blått blikk.
Dette er slett ikke et spørsmål
som kommer overraskende – eller
som provoserer. Hun har fått det før,
og hun har stilt seg det selv, gang på
gang, martres over det, hatt søvnløse netter.
– Vi kunne ikke være uten hverandre, men det var så uhørt motstridende følelser, minnes hun.
Og det var fire barn – med helt ulike
forhold til faren. Det som ville være
bra for én hadde vært en tragedie for
en annen. Hva gjør du som mor da?
Særlig den eldste gutten var svært
knyttet til faren sin – han var også
den skjøreste av dem.
– Han var 10 år da han ikke
lenger ville leve. Da tenkte jeg at jeg
burde gå, men jeg visste også at da
ville gutten valgt å bli hos faren. Det
gjorde at jeg ble.
Hun syntes det tross alt var en
bedre løsning enn å ta med seg de
tre andre barna og overlate de to til
hverandre. De andre tre klarte seg jo
tross alt ikke så verst. De hadde viktige sosiale nettverk de knyttet seg til
utenfor familien.
Levde eget liv
Noen år etter ville hun gå igjen.
Denne gangen sa hun det til han:
«til sommeren går jeg – nå vil jeg
ikke være med på dette lenger!». Da
var barna 10, 12, 14, 19 (den eldste
er Märtas barn fra tidligere ekteskap).
Tre måneder etter fikk han en
kreftdiagnose. Flytteplanene ble
aldri mer nevnt. Han døde etter fem
år.
– Det var kjærligheten som holdt
meg der. Henrik var karismatisk,
begavet, fantastisk. Han var aldri
fysisk voldsom. Han slo riktignok én
gang, da ble han selv helt tilintetgjort. Gjorde det aldri igjen.
Det er viktig for henne å få fram at
grunnen til at hun aldri gikk ikke var
at hun følte at hun måtte passe på
mannen sin. Medavhengig ble hun
aldri – det er en term hun vegret seg
mot. Hun levde sitt eget liv. Tok
ansvar for seg selv og barna.
– Jeg har aldri følt det som mitt
ansvar at han drakk. Han var alkoholisert før vi giftet oss. Jeg forsto det
først like før – men heller ikke da forsto jeg omfanget. Han drakk hver
kveld uten at jeg visste det.
Kjærlighet løser ikke alt
Märta følte seg aldri skyldig. Det var
nok av ulykkelige omstendigheter
rundt Henrik som hver for seg kunne
være god nok «grunn» til å drikke:
En ulykkelig barndom der både mor
og far hadde rusproblemer, to brødre
som tok livet av seg, og han var ute i
fronten bare 17 år gammel. Han var
nok også litt fanget i noen myter om
kunstneren som gjerne skulle leve
litt fuktig og rufsete, forteller hun.
Men som mange kvinner var vel
også Märta litt naiv. Trodde at kjærligheten og barna han lengtet etter å
få, skulle forandre han.
3
Mot stoff
4-2011
Märta Tikkanen
Foto: Sidsel
Skotland
4
– Jeg forsto etter hvert at kjærligheten ikke løser alle problemer.
Og jeg pratet vett med meg selv hele
tiden. Jeg leste mye om dette og gikk
i terapi. Jeg ville ikke ha skyldfølelse!
Skulle ikke bære byrdene. Det var
ikke jeg som skulle klare av med
dette. Jeg skulle bare støtte.
– Og jeg sa ofte til barna at det
ikke er vårt ansvar, sier hun innstendig når hun ser at jeg ikke helt
vi slippe dette med barna.
– Det finnes ingen regler for hva
som er best for barna.
Store kvaler
Men det var ikke bare spørsmålet
«bli eller gå» som voldte Märta kvaler når det gjaldt ungene. Som forfatter hadde hun allerede flere skuespill og bøker bak seg da hun i 1978
vurderte å gi ut «Århundradets kärlekssaga». En tittel inspirert av den
betegnelsen Henrik hadde gitt forholdet deres i største alvor, men som
hun nå brukte som en bitende ironisk tittel på diktsamlingen der hun
nådeløst og utilslørt, men også med
stor kjærlighet, forteller hvordan
hun opplever samlivet med denne
mannen som gjør så godt han kan
for å drikke i stykker familien.
Hun slet med de samme kvalene
som så mange andre som står fram
enten med eget rusmiddelmisbruk
eller som pårørende: Det er ikke bare
en selv som skal leve med utleveringen. Det er alltid noen andre som,
ufrivillig, må bli med på lasset. Dette
er noe de fleste som står fram med
sine vanskelige historier er smertelig
klar over.
Henrik bifalt prosjektet. Ikke
bare bifalt, men insisterte på og
nærmest krevde at hun skulle gi det
ut.
Men det var barna.
– «Kan jeg utsette dem for
dette?» spurte jeg meg. For det var
først og fremst de som måtte leve
med det. Og hvem som helst kunne
utnytte dette materialet – for dem
eller mot dem. Jeg kunne ikke forutse hva det ville innebære for dem
verken umiddelbart eller på sikt, forteller hun.
Märta kunne ikke gi seg til å lese
alle tekstene for barna, men leste de
mest relevante for dem. «Må du
skrive sånn at alle får vite hvordan
alt er hos oss?» sukket den 14-årige
gutten. Hun måtte innrømme at ja,
det måtte hun, hun måtte skrive på
denne måten, men hun måtte ikke
gi det ut dersom det ble for vanskelig
for dem.
Men det var egentlig bare et par
ganske små ting som plaget gutten.
Og etter noen omskrivinger ble det
ok for han. For de andre barna var
alt sammen greit.
Den vanskelige kjærligheten
Kjærlighetssagaen er ei bok som
fortsatt lever. Den blir tatt fram igjen
og igjen – og har fortsatt relevans for
mange. Märta har aldri angret på at
hun ga den ut – men tenker fortsatt
på hva den kan innebære for barn
og barnebarn.
Men hun understreker at dikt-
Mot stoff
HSØ stopper
anbudsregimet
av Sidsel Skotland
Anbudsregimet for tverrfaglig
spesialisert rusbehandling i
Helse Sør-Øst er over.
Fra sommeren 2012 er det
løpende avtaler som gjelder.
I begynnelsen av september fikk rusfeltet det glade budskap: Det er slutt på
anbudsprosessene for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse SørØst. Heretter blir det inngått løpende
avtaler.
Stadig har det blitt stilt spørsmål ved
at Helse Sør-Øst legger private rusbehandlingsinstitusjoner ut på anbud.
Svaret har vært: «Det er umulig å gjøre
dette på annen måte innenfor EØS-avtalen». Nå blir anbudsregimet opphevet.
Norge er fortsatt et EØS-land. Hva har
skjedd?
Först känns det skönt
rent svindlande och obegripligt
skönt
att det trots alt också finns de som ser
bakom fasaden
som vet
och innser
Men sen blir allting
bara ännu svårare
Sen kommer frågan:
Varför går du inte?
Otalliga gånger har jag varit
på väg *
MS
* Fra begynnelsen av «Århundradets kärlekssaga», 1979.
4-2011
samlingen ikke har alkoholen som
rød tråd, selv om det var det aspektet som fikk og kanskje fortsatt får,
mest oppmerksomhet. Det er et
aspekt som så mange kjenner seg
igjen i.
– De sentrale verselinjene i
Kjærlighetssagaen er disse:
«Detta drabbar oss inte av kärleks
brist utan av kärleks förtvivlan»
Hovedtemaet i boka er den vanskelige, umulige og livsviktige kjærligheten. Det vanskelige ved å leve
sammen, forteller hun. Og der er
alkoholen en del. Men hun kjenner
også mange andre måter å flykte fra
ansvar, innlevelse og nærhet på.
Alkoholen er bare en altfor vanlig
fluktvei. Det vanskelige var at Henrik var en så unik person. Han
kunne gi barna sine så mye som
ingen andre kunne gi dem.
– Han elsket dem så kollosalt,
men klarte ikke avhengigheten.
Ingen går skadessløs ut av et hjem
med misbruk. Sånn er det bare.
Barn er lojale, men de kan ikke
velge.
Jeg forstår godt at du blir opprørt over at jeg ikke gikk. Jeg har
skrevet en del om det i boka «Två»,
avslutter Märta Tikkanen.
Krever ikke tidsavgrensning
– EØS krever ikke tidsavgrensede avtaler. Regelverket sier «hovedregel på fire
år for rammeavtaler, med visse muligheter for unntak». At vi nå velger å gå for
løpende avtaler er innenfor regelverket,
svarer direktør ved avdeling for eksterne
helsetjenester, Stig Grydeland. Dette
gjelder kun ideelle organisasjoner. HSØ
har ingen avtale med kommersielle.
Grydeland kan også fortelle at fornyingsminister Rigmor Aasrud i Stortingets spørretime har bekreftet at
løpende avtaler kan benyttes, men
lovens grunnleggende krav om konkurranse gjelder fortsatt. Han forteller
videre at det i det siste også har blitt tatt
noen avgjørelser i EU og Kofa – den norske klagenemda for offentlige anskaffelser, som viser at løpende avtaler er en
mulighet.
– Det regelverket fortatt krever
av oss er at det er konkurranse på
like vilkår mellom aktørene. Det kravet mener vi at vi kan ta vare på
også med løpende avtaler, presiserer
direktøren. Konkurransen får nå
bare mer preg jeg av prosess og mindre detaljerte prosedyrer.
Vil besøke institusjonene
– Nå har vi jobbet så mye med
omstilling i feltet at de fleste institusjonene er så gode at tiden er moden
for å jobbe mer langsiktig. Det er viktig med trygghet også for dem, og å
få kunne jobbe mer med fagutvikling. Vi har arbeidet lenge for å sikre
en god prosess. Dette er nybrottsarbeid for både oss og institusjonene,
sier Grydeland.
I oktober offentliggjorde HSØ at
de skal inngå avtaler ut fra definerte
behov. De som ønsket å delta ga
beskjed. Ideelle organisasjoner som
ikke har avtale i dag, kunne også
melde sin interesse. Deretter blir
informasjon med skjema for utfylling av tilbud sendt ut. I skrivende
stund har 23 institusjoner bedt om
dokumentene – fire institusjoner
flere enn de HSØ har avtale med i
dag. 18. november var siste frist for
innelevering av tilbud.
Et helt nytt element i prosessen
er at HSØ nå vil besøke alle institusjonene som tilfredsstiller de grunnleggende kravene i konkurransen.
Dette skjer før forhandlingsmøtene.
Til slutt vil det bli inngått avtaler
med aktuelle samarbeidspartnere.
– Det er ikke gitt at alle som i dag har
avtale med Helse Sør-Øst får ny
avtale, men alle vil få samme mulighet til å delta i prosessen og samme
5
Mot stoff
4-2011
møte med alle som allerede har
avtale med HSØ pluss noe andre
interesserte. Her informerte han om
prosessen videre.
– Folk i feltet virker fornøyd,
men er avventende. Dette er en ny
måte å gjøre det på, og det vil nok
kunne bli litt komplisert. De grunnleggende kravene i anskaffelsesregelverket må bli i varetatt blant
annet kravet til likebehandling. Men
vi mener dette er en riktig vei å gå.
Det blir spennende. Hvordan framtiden vil se ut er også litt uklart,
erkjenner han.
– Med visse mellomrom må vi
vurdere om vi skal ha en ny prosess
ut fra spørsmål om behov og mulige
endringer og omstilling av den
tverrfaglige spesialiserterte rusbehandlingen i regionen. Vi kan nok
ikke bare la avtalene løpe i 40–50 år.
Det vil verken gagne institusjonene,
oss eller viktigst av alt – pasientene,
avslutter Stig Grydeland.
Direktør ved
avdeling for
eksterne helsetjenester, Stig
Grydeland.
Foto: HSØ
mulighet til å forbedre tilbudet i
løpet av forhandlingene – både faglig og økonomisk, sier Grydeland.
– Det er pasientenes behov som
er førende, og vi vil hvert år, med
basis i de løpende avtalene, være i
dialog med institusjonene om hvilke
tjenester regionens befolkning
trenger og innholdet i disse tjenestene.
6
Mer generelle en tidligere
– Vil dere fortsatt vurdere institusjonene etter de detaljerte kriteriene
dere brukte under anbudsprosessen
sist – så og så mange plasser under
23 år, så og så mange uten Lar, også
videre?
– Rusreformen ga pasientene
individuelle rettigheter på lik linje
med alle andre pasientgrupper. Den
medførte også at det stilles krav til
diagnostisering, utredning, behand-
lingsmetodikk, forsvarlig utskrivningspraksis og bemanning. Vi stiller derfor blant annet krav til at
bemanningen ved virksomhetene er
tverrfaglig sammensatt og faglig forsvarlig. I forbindelse med at vi skal
inngå løpende avtaler går vi ut mer
generelt enn vi har gjort tidligere. Vi
er klar over at for eksempel brukerorganisasjonene ønsker at noen av
tilbudene skal være helt Lar-frie,
svarer direktøren. Han forteller
videre at de ved inngåelse av avtaler
vil foreta en helhetsvurdering.
Målet er i størst mulig grad å ta hensyn til at det samlede behovet tjenester innen TSB i helseregionen er
dekket, sånn at befolkningen sikres
et differensiert og sammenhengende
behandlingstilbud.
Positive men avventende
09. september hadde Grydeland
Mer søkelys på fag
Reidun Wilhelmsen som er leder for
Samarbeidsforum for norske kollektiv og daglig leder ved kvinnekollektivet Arken, deltok på møtet i september. Hun er glad for det som har
skjedd, og ser fram til bedre ro til å
drive fagutvikling – i samarbeid med
HSØ.
– Dette virker grundig. Det ser ut
til at de er innstilt på å bruke tid så
dette skal bli bra.
Særlig er hun fornøyd med at
HSØ skal besøke institusjonene de
vurderer å inngå avtale med, og at
det ser ut til at de har mer søkelys på
fag enn på økonomi.
– Rammeverket er spennende.
Det vil være breiere og ikke så detaljert som før
Hun innser at HSØ må ta noen
valg.
– De har vel ikke forpliktet seg til
å kjøpe alle plassene som finnes, så
at vi må evalueres og kontrolleres er
helt greit. Vi vil bli kontrollert. De
må kunne være trygge på at vi gjør
en god jobb. MS
Mot stoff
4-2011
Følger ikke nødvendigvis
Helse Sør-Øst
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete StrømErichsen meldte i januar at hun forventer at de
regionale helseforetakene inngår forutsigbare
og langsiktige avtaler med de private rusbehandlingsinstitusjonene. Hun sa ikke eksplisitt
at hun ønsker avvikling av anbudsregimet, men
det er veien HSØ nå har tatt for å imøtekomme
helseministerens forventninger.
– Langsiktighet kan bli ivaretatt på ulike
måter, sier statssekretær Robin Kåss. Derfor vil
ikke Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
pålegge de andre regionale helseforetakene å
droppe anbud.
– Hva de andre regionale helseforetakene
velger er opp til dem, men vi forutsetter at de
lærer av hverandres erfaringer, og har et fortsatt godt og langsiktig samarbeid med ideell
sektor, sier han.
Viktige erfaringer
En liten spørrerunde til de andre regionale helseforetakene viser at det ikke er selvsagt at de
vil følge i HSØ sine spor.
I Helse Vest var de igjennom en anbudsprosess i
fjor høst. Avtalene med private ideelle leverandører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) løper derfor ikke ut før i 2014, så de
har god tid fram til neste runde.
– Vi er kjent med hva Helse Sør-Øst har gjort
og vil følge dem tett. Vi vil ikke nå ta stilling til
hva vi skal gjøre, men erfaringene som Helse
Sør-Øst gjør vil bli viktige for oss når vi skal forberede vår vei mot nye avtaler, svarer rådgiver
Kristine Enger. Hun presiserer at Helse Vest vil
legge til grunn Lov om offentlige anskaffelser i
forbindelse med inngåelse av alle nye avtaler
med private leverandører.
avtalene ut i 2013, så der kan de også være i
tenkeboksen en stund.
– Vi har ikke sett det juridiske grunnlaget
for dette, og avventer en nærmere avklaring av
eventuelle unntaksbestemmelser for anskaffelser av behandlingsplasser for TSB ifølge Lov
om offentlige anskaffelser, forteller administrerende direktør Dag Hårstad.
– Spørsmål som er naturlige å stille er om
det er knyttet noen begrensninger eller vilkår
som vil kunne påvirke de avtaleforholdene vi
har i dag, og hvordan dette vil kunne påvirke
muligheten for nye aktører på feltet sine muligheter for å konkurrere på like vilkår, sier han.
Vil vurdere lengre avtaler
Helse Nord har så langt brukt anbudskonkurranser ved anskaffelse av private helsetjenester.
– Vi har vurdert dette som mest hensiktsmessig når det gjelder å sikre ønsket kvalitet på
tjenestene, ønsket endring og forbedring av tjenestene, like muligheter for alle aktuelle institusjoner og et likeverdig tilbud for pasienter i
hele regionen, sier Irene Skiri, leder for oppfølging og rapportering i Helse-Nord. Hun forteller
at de i høst vil gjennomføre en ekstern evaluering av «anskaffelsene», og håper å få en god
avklaring på om alt dette er oppnådd eller ikke.
– I framtidige anskaffelser vil vi fortsatt
legge hovedvekten på å vurdere hvilket tjenestebehov vi har, og i hvert enkelt tilfelle overveie
hvordan vi skal sikre at disse best mulig kan bli
nådd i det leverandørmarkedet det er naturlig å
forholde oss til. En del av en slik vurdering vil
også være om lengre avtaler vil være hensiktsmessig, sier hun.
Må avklare jussen
Ved Rusbehandling Midt-Norge løper de første
7
Mot stoff
4-2011
Vil bygge
stein på
stein
av Sidsel Skotland
Prosjekt Ungdom og rus, Legevakten
vil kartlegge risikoungdom, men noe i
nærheten av Maria Ungdom i Stockholm spørs det om det blir.
8
Høsten 2009 var et tverrfaglig team
fra Legevakten i Oslo på besøk hos
ungdomstiltaket Maria Ungdom
(MU) i Stockholm (se faktaboks). De
likte det de så. Daværende helseminister, Bjarne Håkon Hansen,
besøkte også tiltaket denne høsten.
Til avisa VG sa han at noe tilsvarende skulle i gang i Oslo – og det
allerede ved skolestart 2010.
Oslos MU
Legevakten i Oslo fikk 2 millioner
kroner fra staten, via Helsedirektoratet, sommeren 2010 til et ettårig
prosjekt etter modell av MU. Legevakta la selv i 750.000 kroner.
Legevaktdirektør Endre Sandvik
sa til bladet Mot Stoff (snr 02/10) at
de ville vurdere metodene Maria
Ungdom bruker. Han kunne også
fortelle at tilbudet ville ha samme
tilgjengelighet som legevakta forøvrig: hele døgnet, hver dag, hele året.
Informasjon om tiltaket skulle distribueres gjennom skoler, ungdomsklubber og media.
1.januar 2011 startet legevakta
opp prosjektet de kaller «Ungdom og
rus, Legevakten» for unge opp til 23
år.
Men hvor langt kommer en
egentlig med 2,75 millioner kroner?
Legevaktdirektøren forteller at tiltaket i starten hadde nattevakt kun
natt til lørdag og søndag. Bare 3,5
årsverk er knytet til prosjektet, og
planene om opplysningsvirksomhet
mot skoler og ungdomsklubber er
ennå ikke gjennomført, men han
forteller at det er planer om en Facebookside.
– I sommer fikk vi 2,5 millioner
kroner av Helsedirektoratet for ett
prosjektår til. For disse midlene har
Mot stoff
Foto: Sidsel Skotland
vi utvidet tilbudet med kveldsvakter
flere kvelder i uka og to ansatte på
hver vakt i helgene. Dette har ført til
at prosjektet når flere på telefon
etter rushendelsen, forteller Sandvik.
Kartlegging
Foreløpig betrakter Sandvik prosjektet som et kartleggingsprosjekt over
hvem som har bruk for denne typen
tilbud og hvilke behov de har.
Fra prosjektet startet og fram til
30. september i år har 633 ungdommer vært innom. Alle med
alvorlige rusrelaterte hendelser, ofte
alkoholforgiftning. 15 unge har
vært der flere ganger i løpet av disse
månedene.
– 633 ungdommer er overraskende mange ut fra tall vi har fra før.
Da vi satte i gang regnet vi med ca
250 pr år.
Og det er ikke bare disse 15 som
er gjengangere – hele 174 av ungdommene har vært på legevakta to
eller flere ganger tidligere i løpet av
Ikke bare akutt
Et av målene med legevaktprosjektet
er å få politiet til å komme til dem
med ungdom de gjentatte ganger ser
sterkt beruset i Oslos gater. Sånn det
er nå kjører de bare unge med akutt
rusforgiftning dit.
– Vi ønsker å fange opp risikoungdom, gjengangerne, ikke bare
de helt akutte og alvorlige rushendelsene, understreker Sandvik. Til
dette trenger de nettopp politiets
hjelp.
Legevaktprosjektet ønsker også,
som MU i Stockholm, å drive pårørendearbeid. Ved MU tar personalet
kontakt med de unges pårørende og
får dem til å komme til samtale så
fort den unge har kommet så til hektene at en samtale er mulig. Denne
samtalen på sengekanten, mens krisen er fersk, har stor betydning for
ungdommens videre alkoholbruk.
Dette arbeidet strever de foreløpig
litt med på legevakta. Få pårørende
kommer, og for de over 18 år må den
unge selv gi tillatelse til å tilkalle
dem.
Men helt misfornøyd med pårørendearbeidet er ikke Sandvik. De
under 18 utgjør bare 81 personer av
alle de 633, og av disse 81 har de
fått tilkalt foreldrene 50 ganger (62
%) under akuttfasen.
Alle ungdommene blir invitert
til å komme til samtale, gjerne i følge
med pårørende, i dagene etter hendelsen.
Men bare sju ganger har de hatt
pårørende der i etterkant sammen
med ungdommen sin. Prosjektet
har også hatt samtaler hjemme hos
ungdommen sammen med foreldrene, men det er mest vanlig med
oppfølgingssamtaler på telefon.
- Mange er glade for den samtalen,
de husker ofte lite eller ingenting av
det som skjedde, og setter pris på
informasjonen. Undersøkelser fra
Sverige viser at bare den samtalen i
seg selv reduserer det framtidige
alkoholforbruket, forteller Sandvik.
4-2011
de siste 12 månedene i forbindelse
med rusing.
– Forskning viser at alkoholforbruket blant ungdom flest har gått
ned de siste årene, men det ser ut til
at skillet øker: blant «ungdom flest»
går det ned, men blant risikoungdom ser det ut til at det går opp, sier
Sandvik. 70 prosent av tilfellene de
får inn er alkoholrelatert. 30 skyldes
blandingsbruk.
Den vanligste måten å havne i
tiltaket på er med ambulanse – 248
av tilfellene. 83 har blitt kjørt dit av
politiet. Resten blir brakt inn av
familie, kjæreste eller venner. Noen
kommer selv. Flere jenter enn gutter
blir brakt inn.
Politisk spørsmål
– Hvordan har de som kommer fått vite
om tiltaket?
– De vet ikke om det. De kommer
til legevakta for en akutt og alvorlig
rushendelse, og vet ikke at det er et
spesielt tilbud for dem her.
– Men er ikke nettopp informasjonsspredning til ungdom og foreldre
og lett tilgjengelighet, hele poenget med
prosjektet?
– Aller først må vi avdekke
behov. Det er et politisk spørsmål
hvordan dette skal brukes.
Sandvik håper tiltaket sakte,
men sikkert kan bygges opp til et like
omfattende og bredt tilbud som MU i
Stockholm tilbyr, i alle fall den
akutte delen av MU. Men er det
mulig å nå det målet uten å lokalisere uteseksjonen, barnevernsvakta, Rupo (ruspoliklinikken) på
Ullevål, Ungdom og rus, Legevakta
og kanskje avdeling Ung på Gaustad
under samme tak, undrer vi.
– Det er som sagt et politisk problem. Behandlingskjeden bør helt
klart henge mer sammen. Vi samarbeider godt med disse tiltakene, og vi
begynner å få bygget opp samarbeidet med bydelene. Men det er organisatorisk ikke mulig å gi et fullskalatilbud nå. Det må bygges opp stein
på stein innenfor de samfunnsorganisatoriske rammer vi har. Og det
gjør vi, avslutter Endre Sandvik. MS
9
Mot stoff
4-2011
Er ikke noe Maria Ungdom
Direktøren ved Rusmiddeletaten i Oslo, Lilleba Fauske, er ikke
overrasket over at prosjektet Ungdom og rus, Legevakten, som
hun heller vil kalle et forprosjekt, ikke likner mer på Maria Ungdom (MU).
Riktig retning
– Legevakta søkte om 2 millioner kroner i prosjektstøtte. Et budsjett milevidt fra det MU har. De har begynt veldig i det små,
understreker hun, og legger til at de kanskje burde droppet referansen til MU. Det satte muligens forventningene til hva dette
skulle være for høyt.
– Det burde heller rett og slett blitt presentert som et kartleggings- og dokumentasjonsprosjekt for ungdom og rus, for det er
det det er – det er ikke noe Maria Ungdom.
Fauske, som sitter i styringsgruppa for prosjektet, er fornøyd.
– Vi må jobbe bedre med tidlig intervensjon i Oslo og med polikliniske tilbud til de aller yngste. Prosjektet på legevakta er et
skritt i riktig retning selv om det bare er et lite skritt. Dokumentasjonen vi får fra dette prosjektet blir viktig for det videre arbeidet
med unge med rusproblemer i Oslo.
Kanskje – kanskje ikke
– Hvordan er koordineringen av de ulike tiltakene rettet mot unge
i Oslo tenkt etter hvert?
– Det kan jeg ikke svare
på. Vi har ikke diskutert
hva dette skal utvikle seg
til. Det kan hende vi
bestemmer oss for at det er
noe tilsvarende MU vi skal
bygge opp.
Oslo kommune kan
organisere tjenestene som
vi ønsker, men skal vi slå
Lilleba Fauske
Foto: Sidsel Skotland
sammen kommunale tiltak
som barnevernsvakta og
uteseksjonen med Rupo (ruspoliklinikken), Ullevål, avdeling Ung,
Gaustad og Ungdom og rus, Legevakten, krever det en helt annen
type organisering av hjelpeapparatet og en helt annen type samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, enn det det
ligger til rette for i dag.
– Kunne ikke nettopp dette blitt et yppelig pilotprosjekt for Oslo i
forbindelse med Samhandlingsreformen?
– Jo, det kunne det. Men det ville uansett bli lenge til det
kunne realiseres. Foreløpig slår ikke Samhandlingsreformen inn
for rus og psykisk helse. Denne reformen, og særlig de økonomiske konsekvensene av den er for meg veldig uklar er, avslutter
Lilleba Fauske.
Kommunene har ansvaret
På Fagrådets jubileumskonferanse i oktober fortalte Helse- og
omsorgsministeren at forebygging vil få en sentral plass i den
kommende stortingsmeldingen om ruspolitikk. Hun understreket
også at ingen pasientgruppe vil ha så stor nytte av samhandlingsreformen som folk med rusproblemer. Det er da nærliggende
å tenke at en skikkelig satsing på et ungdomstiltak av typen Maria
Ungdom i Stockholm også i Oslo ville være naturlig som følge av
disse utsagnene.
10
– Falt ikke til jorden
– Hvorfor falt dette til jorden - på tross av at Bjarne Håkon Hansen så
offensivt gikk ut med at dette måtte Oslo ha - og det fort?
– Jeg er ikke enig i at dette har falt til jorden, svarer statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ragnhild Mathisen.
– Vi støtter «Ungdom og rus, Legevakten» gjennom statsbudsjettet med nesten 2,5 millioner kroner i 2011.
– Men 2,5 millioner kroner er vel alt for lite til et prosjekt som
skulle matche Maria Ungdom i Stockholm?
– Med nesten 2,5 millioner synes vi at vi støtter opp om dette,
og gir et klart signal om at dette er noe vi ønsker at skal etableres.
Hvordan tilbudet konkret innrettes er opp til kommunen.
Gjennom budsjettiltak oppfordrer vi alle kommuner til å satse på
rusakutt-tiltak for ungdom. Men det er kommunene som har
ansvaret for eventuelt samlokalisering av tiltak som MU i Stockholm.
Ingen planer
Statssekretæren understreker videre at det gjennom statsbudsjettet blir gitt støtte til en rekke tiltak for unge mennesker med
rusmiddelproblemer i Oslo.
– Dette er tiltak som har elementer som gjenfinnes i Maria
Ungdom-modellen, som for eksempel tidlig intervensjon og oppfølging. For 2011 mottar Oslo kommune samlet i overkant av 12
millioner kroner til tiltak som rettes mot ungdom.
– Men det foreligger ingen planer i HOD nå for å samle alt dette til
et tilsvarende tiltak i Oslo som MU?
– Dette er i hovedsak kommunenes ansvar, men vi har som
sagt signalisert at vi støtter opp om et slikt tiltak. Det har vi altså
gjort ved å bevilge nesten 2,5 millioner i år.
– Kunne det være aktuelt å etablere et tiltak i Oslo av typen MU
som et stort pilotprosjekt for Samhandlingsreformen for rusfeltet?
– Vi har samhandlingsmidler også neste år. Det har vi hatt i
flere år allerede. Hvis Oslo kommune søker om et pilotprosjekt
som dette vil vi gjøre en vurdering av det. Vi synes det arbeidet de
gjør i Stockholm er veldig bra. Tidlig innsats og lavterskeltilbud er
viktig, avslutter Ragnhild Mathisen.
Mot stoff
* ble etablert i 1966
* er et tiltak for unge under 20 år
4-2011
Maria Ungdom i
Stockholm:
Organisasjonsutvikling i LMS,
hvordan og
hvorfor?
* er et samarbeid mellom helse- og
sosialtjenesten
* har døgnåpent hver dag hele året
* består av:
- akuttmottak
- avrusing
- poliklinisk behandling
* får inn ca 2000 nye ungdommer pr år
(tall fra 2009)
* hadde i 2009 til sammen ca 17500
ungdommer innom for akuttbehandling,
avrusing samtaler og ulike behandlingstilbud
* har hovedbase ved St. Jörans Hospital
* har ni Mini-Marior fordelt rundt i bydelene
* har totalt 85 personer ansatt i helsetjenestedelen av tiltaket og 22 personer ansatt i
sosialtjenestedelen
Jorunn Jacobsen
01.04.1947-24.10.2011
Det var med stor sorg vi mottok beskjeden
om at Jorunn Jacobsen, LMS Bergen døde
24.10.2011. Jorunn var aktiv i LMS Bergen fra 2001. På bakgrunn av egne livserfaringer utviste Jorunn et stort engasjement i foreningen og LMS sentralt, og hun
har vært styremedlem, selvhjelpsleder og
støttetelefonvakt. Jorunn var også natteravn i Bergen og jobbet frivillig på evangeliesenteret. Hun startet i tillegg opp en
kafé for de eldre i boligområdet der hun
bodde. Jorunn var en person med et stort
hjerte og omsorg for de svake, vi savner
henne veldig.
LMS som organisasjon må tilpasse
seg det som skjer og endres i samfunnet for øvrig. Det kommer krav
og pålegg fra offentlige instanser
blant annet. Disse kravene er vi
bare nødt til å følge opp hvis vi
STYRELEDERS
fremover ønsker å nyte godt av
SPALTE
offentlige tilskudd, noe som vi som
organisasjon er helt avhengige av
for fortsatt ha en drift som tjener alle medlemmer landet over.
Omstillingen er godt i gang med bl. a. nytt medlemsregister, alle blir nå
direktemedlemmer i LMS, i tillegg til å være lokallagsmedlemmer. Dette er
et av kravene vi må oppfylle. Nytt internettbasert medlemsregister er for
øvrig et godt hjelpemiddel for å øke og bedre kommunikasjonen mellom oss
sentralt og dere som enkeltmedlemmer og lokallag. Dette er nå på plass og
fungerer bra.
Frem til i år har vi avholdt landsmøter hvert år, fremover blir det annethvert år. I det mellomliggende år mellom landsmøtene er det planlagt å
arrangere en lederkonferanse. Lederkonferanser i LMS var med frem til
2003, da ble de avviklet til fordel for regionkonferanser. Så hva er en lederkonferanse? For å si det enkelt så er det en konferanse der alle lokallagsledere, eller den som lokallaget velger å sende, blir samlet for kunnskapsoppdatering, erfaringsutveksling, for å bygge en organisasjon med et sterkt
samhold og felles forståelse for det viktige arbeidet vi har foran oss i de kommende år. Det er mange temaer som kan og bør diskuteres, fra det helt
grunnleggende i å drive lokallagsarbeid til påvirkning av politikere både
sentralt og lokalt. Det er mange lokallag som driver veldig bra og det er
andre som sliter med å finne form og måte å drive på. På en slik konferanse
er erfaringsutveksling og erfaringsoverføring en viktig del av programmet.
Derfor er det avgjørende for innholdet i konferansen at dere ute i lokallagene melder hvilke behov og ønsker dere har i forhold til temaer på konferansen. Min utfordring, og oppfordring til dere ute i lokallagene er at dere
allerede nå begynner å diskutere kommende lederkonferanse i forhold til
temaer og melder deres behov så raskt som mulig. Dette for at innspill fra
dere kan komme med før programmet låses. Dere bør også allerede nå se på
hvem som kan delta og gjerne melde fra til sekretariatet om dette. Lederkonferansen blir et viktig verktøy for å bygge LMS som organisasjon, for å
fremme tilhørighet og engasjement. Og for at dere ute i lokallagene får det
nødvendige påfyll til å fortsette det viktige arbeidet dere gjør. Min klare oppfordring er; sett lederkonferansen på prioriteringslista for lagets arbeid i
2012. Med dette vil jeg takke for året som har gått, og samtidig benytte
anledningen til å ønske dere en god jul og et godt nytt år!
Styreleder
Karl John Amdahl.
På vegne av LMS Bergen, Elin Ervik
11
Mot stoff
4-2011
Paal-André Grinderud:
Utrettelig
talsmann
Tekst: Randi Johnsen
I over 20 år har Paal-André Grinderud
vært landets fremste talsmann for
barn av alkoholikere. Uredd og åpenhjertig har han fortalt sin livshistorie.
Nå har han satt sluttstrek og takket
for seg i det offentlige rom.
– Jeg har tatt et valg, og det ønsker
jeg å bli respektert for, sa PaalAndré Grinderud i et TV-intervju
tidligere i år. De siste par månedene
har han ikke vært tilgjengelig for
pressen. Han utelukker likevel ikke
at han kommer tilbake, men da på
en annen arena.
I forbindelse med TV-programmet Antenne Ti på NRK, fortalte han
høsten 1991 om sin oppvekst med
en alkoholisert mor. Der og da ble
han en tydelig stemme i samfunnsdebatten rundt barns oppvekstvilkår. Han ga stemme til sorg, fortvilelse og ensomhet. Samtidig sa han
også noe om den kjærligheten de
fleste barn har til sine foreldre.
12
Foredragsholder
I årenes løp har han reist over hele
Norge og holdt tusenvis av foredrag.
Foredrag han aldri har tatt betalt
for. Hans ønske har vært at oppdragsgiverne skulle gi en gave til veldedige og gode formål der foredraget
ble holdt. Selv sier han det slik: “Min
mors og min historie har ikke vært
til salgs».
Hans første bok, Alene – nå igjen,
kom ut i 1992. Boken som handler
om en vanskelig barndom, fikk stor
oppmerksomhet. I kjølvann av
boken startet han Wanda-senteret i
Drammen. Her kunne både barn av
rusgiftbrukere, fagfolk og andre
henvende seg. I 1999 ble senteret
nedlagt, men gjenoppsto i nabokommunen Nedre Eiker som PAG-stiftelsen. Arbeidsmetoden er noe
endret, men fokuset er det samme:
Barn av rusgiftbrukende foreldre.
Deretter ble det i 2000 opprettet et
landsdekkende Wanda-senter i
Bodø.
Barns talsmann
I 20 år har Paal-André Grinderud
på en beundringsverdig måte klart å
omforme skyld og skam til verdighet
og mestring. Han har vært talsmann for 150000 norske barn –
barn som i likhet med han selv,
gruer seg for å møte natten og deretter en ny dag med nye problemer.
Før han grunnla Wanda-senteret, jobbet han som institusjonskokk
ved Drammen sykehus. Han forteller selv at dette var gode og lærerike
år. Likevel tok skriveinteressen over
etter hvert. Syv bokutgivelser i til-
legg til en rekke kronikker og debattinnlegg, beviser at dette er noe han
mestrer. Kanskje ikke så rart siden
hans far i sin tid jobbet som journalist?
I sin siste bok, En mor ved navn
Wanda, forteller han om oppveksten
i Drammen, om faren som døde da
han var 10 år, om moren og bestemoren som begge var alkoholikere.
Det kunne vært en trist og fordømmende historie, men slik er det ikke.
Leseren forstår at livet ikke har vært
enkelt for Paal-André, men det er
likevel hans varme hjerte og kjærlighet til alle rundt seg som særpreger
boken.
«Jeg hjalp deg, mor, fordi jeg trodde
at hvis jeg bare gjorde litt til hjemme,
eller var enda snillere, ville du slutte.
Jeg vet nå at ingen kan hjelpe en som
drikker for mye, om ikke vedkommende
vil selv. Derfor kan jeg nå gå forbi noen
som drikker, fordi jeg tenker at det ikke
er min feil at de gjøre det.»
Sitatet ovenfor er hentet fra et brev
som ble skrevet i 1984. Da var PaalAndré 22 år gammel og moren
hadde vært død i 7 år. Brevet tok
han med på kirkegården.
I fem år - fra han var 10 til han
var 15 - bodde Paal-André alene
sammen med sin mor. Det var år
som vekslet mellom håp og fortvi-
Mot stoff
4-2011
lelse, kjærlighet og sinne. I årene
som fulgte, slet den unge gutten
med skyldfølelse og skam. Han
hadde psykiske problemer og var
innlagt på Modum. Hele tiden balet
han med spørsmål om moren og
drømte at hun fortsatt var i livet.
«Jeg veksler mye i følelsene mine
om dagen. I det ene øyeblikket elsker jeg
deg, i det neste hater jeg deg. Nei, ikke
hater, men noe annet…jeg finner ikke
ordet for det jeg mener.
Jeg vet du er død, men forstår det
ikke.»
En mor ved navn Wanda er utgitt på
forlaget Cappelen Damm og kom ut i
juni. Gjennom boken ønsker Grinderud å ta et endelig oppgjør med
det som har vært. På en enkel og
ærlig måte tegner han et bilde av en
kjærlig, men ustabil mor, oppveksten med henne, og hva det gjorde
med ham som barn og voksen. Men
boken handler også om å tilgi, om å
lukke døren til fortiden og å klare å
gå videre.
«Akkurat som med kranen som
står og drypper, er det med døren som
slamrer. Den gir oss ikke fred før vi har
gjort noe med situasjonen vi er midt
oppi».
Sluttstrek
20 år med en hard og ubetalt jobb
har satt sine spor. Han har vært en
offentlig person som hele tiden har
vært tilgjengelig for media. En som
skulle mene noe om det meste. En
som aldri har tatt seg en lang og velfortjent ferie. En som har vært for
opptatt til å komme seg på stranden
en varm sommerdag. Nå har han
satt sluttstrek:
– Min tid som talsmann for barn
av alkoholikere er forbi. Jeg er takknemlig for den jobben jeg har fått
utføre, takknemlig for alle prisene
jeg har mottatt og takknemlig for
alle de fantastiske menneskene jeg
har møtt, men nok er nok. MS
TILGIVELSE: I sin siste bok forteller Paal-André Grinderud om hvordan han
har lukket døren til fortiden og tilgitt moren sin for en vanskelig oppvekst.
Han håper at boken også kan hjelpe andre til å gå videre i livet.
Kjære leser
l ro.
Det er tid for alt, også hvile og tota
e for meg i det offentlige
Nå har tiden kommet for meg å takk
rom.
gen min gjennom noen år.
Tusen takk til deg som har lest blog
e side 1992.
Og takk til alle som har bøkene min
den tiden jeg drev mitt velg
Og takk for all støtte og oppmuntrin
dedige arbeid blant barn og unge.
nom sommeren,
Jeg ønsker dere alle lys og varme gjen
ledd og stearinlys.
Og når høsten kommer, et godt ullp
.
Dette vil styrke deg gjennom vinteren
Beste hilsen Paal-André Grinderud
1)
(Skrevet på bloggen torsdag 30.juni 201
13
Mot stoff
4-2011
Terapeutiske
samfunn til besvær?
av Sidsel Skotland
Det offentlige skal ikke drive med terapeutiske samfunn, mener de i Oslo, og
la ned Veksthuset. Det er de uenige i
Rogaland, der de har etablert et flunkende nytt Veksthus.
– Terapeutiske samfunn er ikke noe
offentlig virksomhet skal drive med, men
det er et godt tilleggstilbud i norsk
behandlingsflora, sier Espen Arnevik.
Arnevik er psykolog og leder ved
avdeling Ung, Gaustad – tidligere Veksthuset i Oslo. Siden han ble ansatt 1.
januar 2009, har behandlingsmodellen
«terapeutisk samfunn» (TS) gradvis blitt
nedtonet. Veksthuset ble ansett som nedlagt for ca ett år siden.
Det er ikke noe galt med TS-modellen
i seg selv, den er et godt supplement,
mener psykologen som selv jobbet på
Veksthuset for 10 år siden.
14
Vanskelig tilpasning
Det er flere grunner til at Veksthuset ble
nedlagt. En viktig en var tilpasning til
kravene fra spesialisthelsetjenesten og
pasientrettighetsloven, som krever langt
mer individuelle opplegg enn det som er
mulig å få til innenfor TS, forteller Arnevik. De syntes det ble en for vanskelig
grenseoppgang mellom hvor langt en
kan gå med fellesskap som metode, der
pasientene i stor grad behandler hverandre, og forsvarlig ivaretakelse av individet
etter pasientrettighetsloven.
De mente også at TS ble for snever for
den pasientgruppa som søkte seg inn ved
avdelingen.
– Ikke alle tåler gruppebehandling og
de strenge grensene som TS innebærer.
For oss er fleksibilitet og tillemping for
hver enkelt pasient det viktigste, sier
avdelingslederen.
– Vi ønsker heller ikke så lang
behandlingstid, fortsetter han og
refererer til TS-modellen som omfattet innleggelse fra inntak til ferdig
rehabilitert.
– De unge trenger lang behandlingstid, men bør ikke være innlagt i
døgninstitusjon over lang tid. De bør
så fort som mulig over i dagbehandling eller poliklinisk behandling.
Ellers er det stor fare for at de blir
institusjonalisert.
Forsker på frafall
Ved Ung satser de på fleksible
behandlingsforløp lagt opp etter
hver enkelt pasients behov og med
mulighet for ulike typer forløp, for
eksempel med overgang fra døgnbehandling
til
dagbehandling.
Avdelingen har doblet antallet plasser etter nedleggelsen av Veksthuset,
og består nå av fire enheter:
– Langtids, døgn, maks 9 mnd: 20
plasser
– Korttids, døgn, 1-3 mnd: 16
plasser
– Dagbehandling: 16 plasser
– Poliklinikk: ikke fast antall plasser
Ambulant team er under planlegging.
Behandlingen i de ulike enhetene er
basert på ulike behandlingsteorier.
– Avdeling Ung har som en del
av Oslo universitetssykehus ansvar
for all ungdom i vårt opptaksområde. Vi må derfor sikre tilbud til alle
som har rett til spesialistbehandling.
Avdeling Ung er et nytt, mer fleksibelt opplegg – god tilpasset behovet
for Osloungdom, avslutter Espen
Arnevik.
Alene i Helse Vest
At terapeutiske samfunn ikke er noe
for offentlig virksomheter er de dypt
uenige i i Rogaland.
– Her har vi hatt TS på planen i
over ti år – endelig er det realisert,
forteller daglig leder Kristin Mohn
ved Veksthuset i Rogaland, som ligger under avdeling Unge Voksne,
Helse Stavanger.
– Jeg har jobbet i psykiatrisk
divisjon, Helse Stavanger i nesten
20 år, og det har aldri vært et tema
at TS ikke kan forenes med offentlig
drift innenfor spesialisthelsetjenesten.
I mai i år var de første beboerne
på plass ved dette eneste terapeutiske samfunnet i Helse Vest. Nå i
høst opplever de overbelegg på de 15
plassene. Så rekrutteringen klager
de ikke over.
Dilemmaer
Tidligere var det stor motstand i TS
mot individuell behandling. Sånn er
det ikke lenger.
– Kravene som blir stilt fra spesialisthelsetjenesten og av pasientrettighetsloven bidrar til en modifisering av TS-modellen. Alle TS-ene
har vært igjennom modifiseringer
de siste 15 årene, understøttet av
forskning om hva som er god rusbehandling. Men det er nok en større
utfordring med TS innenfor offentlig
spesialisthelsetjeneste enn innenfor
privat, erkjenner Mohn.
Derfor er opplegget ved Veksthuset i Rogaland nok enda mer modifisert enn de private. For eksempel er
behandlingstiden kortere (ca 12
måneder).
Mohn understreker at de tera-
Mot stoff
4-2011
En tilpasningsdyktig modell
– Føringene for de store av modifiseringene av TS-ene de siste 15 årene,
har kommet både innenfra og utenfra, forteller spesialist i psykiatri,
Dag Furuholmen, som var med på å starte Veksthuset i Oslo i 1982, det
første i Norge. Han er fortsatt veileder for flere av TS-ene i landet.
Terapeutiske samfunn kan vise til gode
resultater.
Illustrasjonsfoto: Sidsel Skotland
peutiske samfunnene må sikres nok ressurser til at alle får den individuelle oppfølgingen de har krav på etter loven.
– Alle skal ha en hovedkontakt og
individuell oppfølging. Jeg synes vi får til
kombinasjonen fellesskap og individuell
behandling tålelig bra her.
Stab bestemmer
Den største utfordringen er når beboerne mener at fellesskapet skal
bestemme.
– Fellesskapsprinsippene kan ikke
kjøres helt ut på grunn av lovverket.
Beboere som har reist har rett til å
komme tilbake og urinprøver kan vi ta
kun på mistanke – selv om beboerne
skulle ønske mer kontroll.
Hun understreker at det alltid er viktig å passe på at fellesskapet blir hørt. At
det ikke får bestemme har ikke skapt
problemer så langt, og går heller ikke på
bekostning av grunnleggende TS-prinsipper.
– Vi må være veldig tydelige på at
det er stab som bestemmer. Det ligger jo
også i modellen – i selve TS-hierarkiet:
staben er uomtvistelig øverst.
Det gjelder også for behandlingen i
fellesskapet: staben er øverst og vet alltid
hva som skjer, selv om beboerne
«behandler hverandre». Ingenting går
staben hus forbi, og det blir grepet inn så
fort det skjer noe ureglementert.
– Vi bruker fellesskapet til det beste
for hver enkelt, og mener vi rommer alle
behov, avslutter Kristin Mohn.
MS
Gode resultater
Terapeutiske samfunn kan vise til gode behandlingsresultater, og Furuholmen synes det er uheldig å legge ned behandlingsinstitusjoner som
fungerer.
– TS-ene er tilpasningsdyktige institusjoner, og jeg stiller meg
undrende til at de i Oslo ikke mener denne modellen lar seg forene med
en offentlig spesialisthelsetjeneste.
Modellen har en lang historie i Norge. Først ble den endret betydelig fra den amerikanske modellen for å passe her, siden har den blitt tilpasset nye lover og regler.
De viktigste føringene utenfra har vært kravene om kortere
behandlingstid, mer individuell behandling og ansettelse av helsepersonell i institusjonene. Særlig det siste har også etter hvert endret TSene innenfra, når profesjonene har måttet slipes mot hverandre og mot
fellesskapsmodellen.
Økt veiledningsbehov
– Ferske psykologer har ikke peiling på rus, og det er de som gjerne blir
ansatt i TS-ene. Ønsket om veiledning ble akutt mye høyere da denne
gruppa entret institusjonene. De er ikke vant til å tenke fellesskap - vil
helst ha hver og en inn på kontoret sitt. Og så er det sykepleierne som
er vant til å arbeide gjennom pleie og omsorg. Men du kan ikke sy puter
under armene på folk i et TS.
Den viktigste endringen som har skjedd innenfra har vært overgangen fra konfrontasjonsgrupper til kontaktgrupper, mener Furuholmen.
– Det var mye skriking og hyling i konfrontasjonsgruppene. Uhensiktsmessig høy temperatur. Kontaktgruppene er mer dempet og konstruktive. Mer opptatt av kontaktbrudd og gjennombygging av kontakt
mellom deltakerne. Men fortsatt anvendes direkte tilbakemeldinger og
reaksjoner på hverandres atferd og handlinger.
Tilbake til svingdørspolitikk
Andre endringer Furuholmen setter pris på er at TS-ene har blitt flinke
til å diagnostisere for å differensiere behandlingen, og at noen TS-er nå
er villige til å la beboerne få bruke antidepessiva ved behov.
Det Dag Furuholmen derimot er dypt skeptisk til er nedkortingen av
behandlingstiden. Angsten for institusjonalisering mener han er overdreven. Mange ungdommer trenger lange opphold i solide fellesskap for
å klare seg videre, mener han.
– Kortere tid gjør at politikere kan skryte av at de tar inn flere pasienter pr år. Vi kalte dette svingdørspolitikk i gamle dager. De får opp tallene – og smykker seg med dem.
15
Mot stoff
4-2011
møter som foregår som gruppeterapi eller selvhjelp, men møter hvor
man møter likesinnede i et åpent og
inkluderende miljø, der man kan få
ta del i sosiale aktiviteter og kanskje
bare få et avbrekk i fra hverdagen.
For mer informasjon se:
Utklipp
Psykosetrigger?
Hvordan er sammenhengen mellom
amfetaminbruk og psykotiske symptomer? Det er spørsmålet Senter for
rus- og avhengighetsforskning
ønsker å finne svaret på gjennom
prosjektet «Amfetamin og psykose».
Svaret håper de å finne blant annet
ved å sammenlikne symptomer hos
amfetaminpositive pasienter innlagt
i akuttpsykiatrien med symptomer
fra anholdte bilførere med amfetamin i kroppen. Prosjektleder er
Sigrid Medhus, og prosjektet skal
være avsluttet i løpet av 2012.
(Kilde: Rus & Samfunn 4/2011)
prisen» av Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og
psykiatri. Begrunnelsen for tildelingen er blant annet at boligen er et
lavterskeltilbud som ikke krever at
beboere skal være godt fungerende.
“De ansatte gjør en utrettelig innsats på mange områder. De hjelper
kvinnene med å klare å bo og trygge
de mest elementære behov som mat,
søvn og hygiene og de stimulerer til
et bedre sosialt liv. De bistår i forhold
til nødvendige tjenester slik at de får
den hjelp de trenger og har krav på",
sier juryen i sin begrunnelse. Nattergalen i Oslo drives av Kirkens
Bymisjon.
(Kilde: www.dobbeltdiagonse.no)
«Ny» helseportal
I juni ble den nye helseportalen Helsenorge.no lansert av regjeringen.
Nettportalen inneholder helseråd,
oversikt over helserelaterte rettigheter og informasjon om sykdom,
behandling og helsetjenester. Du
finner også en oversikt over og linker til brukerorganisasjoner, pårørendeorganisasjoner, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Portalen skal gradvis bygges ut med flere tjenester, og et viktig mål er å styrke brukermedvirkningen i helsetjenesten.
Spyttprøver kan
erstatte urinprøver i
rusmiddelkontroll
Spyttprøver kan erstatte urinprøver
hos personer som jevnlig testes for
rusmiddelbruk. Det viser en studie
fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Spyttprøvene er pålitelige og dessuten raskere, enklere og griper mindre inn i en persons privatliv enn det
en urinprøve gjør, melder FHI.
(Kilde: www.fhi.no)
(Kilde: Rus & Samfunn 4/2011)
16
Godt gjort prisen
utdelt
Barn av Rusmisbrukere (BAR) Tromsø er
en realitet!
På Nattergalen får kvinner med
langvarig rusavhengighet og psykisk lidelse et permanent botilbud
og slipper å være hjemløse. Nattergalen fikk i september «Godt gjort
BAR Tromsø ble opprettet i august,
og er således det første store lokale
nettverket i BAR. BAR Tromsø
ønsker å legge vekt på at det ikke er
www.barweb.no.
Øistein Kristensen
tildelt Fagrådets pris
2011 for godt rusfaglig arbeid
Forskningsleder Øistein Kiristensen
ved Sørlandet sykehus, Avdeling for
rus og avhengighetsbehandling ble
under Fagrådets Jubileumskonferanse på Grand hotel i Oslo 12. - 13.
oktober tildelt Fagrådets pris 2011
for godt rusfaglig arbeid.
Prisen ble overrakt under Fagrådets
Jubileumsmiddag av leder Erling
Pedsersen og nestleder Bente Øfsti
og var et trykk av kunstneren Runi
Langum «Tilbake". Det var i alt innkommet forslag på 8 kandidater til
Fagrådet pris 2011.
(Kilde: www.rusfeltet.no)
Frykter at ny syntetisk
hasj kan ta liv
Den er opp mot hundre ganger sterkere enn hasj, men koster under
halvparten av prisen – og bruken
eksploderer i Norge. Nå frykter helsemyndighetene at en ny narkotrend skal ta liv i Norge. Så langt i år
har Kripos gjort over 100 beslag av
livsfarlige og ulovlige såkalte «legal
highs», også kjent som syntetisk
hasj og cannabinoider, mot rundt ti i
fjor. Mens flere land har dette på
narkotikalisten, er det i Norge klassifisert som ulovlig legemiddel. Men
i praksis gir det en hasjliknende rus
– og effekten kan være opp mot
hundre ganger sterkere enn vanlig
hasj. Stoffene bestilles og betales
Mot stoff
4-2011
enkelt med kredittkort på nettet
under dekkbetegnelser som røkelse
og badesalt, og blir levert i små
mengder. Kripos nøler ikke med å
kalle økningen i beslag en eksplosjon. Nå slår norske helsemyndigheter alarm. – Dette er veldig kraftige
saker, og har flere problematiske
effekter. Blant det mest alvorlige er
psykoser, hallusinasjoner, angst, og
hjerteproblemer. Vi har i andre land
sett eksempler på hjerteinfarkt,
plutselig hjertestans og dødsfall, sier
avdelingsdirektør Liliana Bachs ved
Folkehelseinstituttet.
(Kilde: www.nrk.no)
Skal hjelpe rusutsatte
barn
I november i år åpnet «Barnas stasjon» i Kristiansand. Barnas stasjon
er et tilbud for barn fra 0 til 6 år,
med foreldre som sliter med rusmisbruk eller psykiske problemer. Her
kan barn leke og ha det gøy, i tillegg
til at foreldre kan få veiledning i foreldrerollen. På den måten håper de
å bidra til en bedre hverdag for
barna. Stasjonen i Kristiansand har
allerede vært i drift i over en måned,
og daglig leder Lisbeth Gallefoss er
ikke i tvil om at det er behov for tilbudet.
– Vi har henvendelser nesten
hver dag fra folk som er interessert i
tilbudet. Senest på tirsdag hadde vi
henvendelser fra to familier. Spørsmålet er nok heller om huset vi har,
er stort nok.
Lise Ødegård startet Norges første Barnas stasjon i Fredrikstad i
2006, hun er ikke i tvil om at et slikt
tilbud er viktig å ha.
– Det har vært et veldig vellykket prosjekt . Vi har gått fra å ha 53
brukere i begynnelsen, til nå å ha
over 300. Det er ikke noe tvil om at
det er behov for et tilbud som dette.
Kjære medlemmer og samarbeidspartnere,
I forbindelse med julen vi har foran oss, har vi sendt følgende
julekort til sentrale politikere og byråkrater som driver med spørsmål innenfor rusfeltet på vegne av LMS;
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) vil med dette ønske deg og dine
en riktig god og fredelig jul.
Vet du hva vi ønsker oss til jul?
❤ Vi ønsker at ingen skrives ut fra behandlingsinstitusjon uten å ha et
helhetlig og godt oppfølgingstilbud fra sosialtjenesten/kommunen de
første år. "Individuell plan" må forplikte kommunen.
❤ Vi ønsker at pårørende av rusavhengige i større grad blir betraktet,
både politisk og faglig, som en ressurs og ikke bare den som skapte
problemet. Pårørende sitter på egne opplevelser og
erfaringer i forhold til misbrukeren. Behandlere og velferdsbyråkrater
trenger denne kunnskapen.
❤ Vi ønsker oss gode finansieringsmodeller som motiverer til samhand
ling, hvilket fortsatt er fraværende på feltet rus og psykisk helse.
Dette ønsker vi oss til jul. Ønskelisten er på ingen måte uttømmende,
men vi må begynne et sted, ikke sant?
På vegne av Norges største organisasjon for pårørende av rusavhengige,
Kari Sundby
Generalsekretær
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS)
Vi håper byråkratene og politikerne setter pris på ønskelisten vår!
Vi vil med dette ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år.
Takk for samarbeidet i året som har gått!
(Kilde: www.sornett.no)
17
Mot stoff
4-2011
Har du lyst til å engasjere deg?
Bli med på kurset «Pårørendeguide»!
Tekst: Michael J. Lindholm
Bakgrunn
Pårørendeguide er et nytt tilbud til pårørende i LMS. Dette tilbudet er en del av det
nyetablerte LMS pårørendesenter. En pårørendeguide vil gjøre det som organiserte
pårørende i LMS har gjort i mange år, likemannsarbeid. LMS ønsker å legge til rette
for et bredere engasjement for pårørende
som ønsker å engasjere seg i arbeidet for
andre pårørende. LMS Pårørendesenter
ønsker å nå ut til flere pårørende som
trenger støtte og veiledning i sin situasjon.
Pårørendeguidetiltaket er inspirert av
annet likemannsarbeid, men viktigst er
den erfaringen, og det arbeidet som LMS
har gjort i en årrekke.
Hva er pårørendeguide?
En pårørendeguide er en person som har
lyst til å engasjere seg i arbeid med andre
pårørende som trenger støtte i sin livssituasjon, og som gjerne vil dele av sin erfaring. Kunnskapen som ligger til grunn for
en pårørendeguide er erfaringen man har
gjort, den er resultatet av et levd liv. Kjernen i dette - er pårørende som snakker med
pårørende. Som pårørende snakker man
om problemer og utfordringer på en helt
annen måte enn i hjelpeapparatet og
gjennom offentlige tjenester. Man kommer
på innsiden, gjennom å ha opplevd dette
før, og er en støtte på en helt annen og veldig viktig måte.
18
Pårørendeguidekurset
Det første kurset i pårørendeguide ble
avholdt i September 2011. Kurset bygger
på både kunnskap og mestring 1 & 2, samt
pårørendes rettigheter og muligheter del 1
& 2. Det vil si, disse kursene er obligatoriske
for å delta på kurset i pårørendeguide.
Gjennom kunnskap og mestring har man
som pårørende fått bredere innsikt i egen
og andres situasjon, og gjennom pårørendes rettigheter og muligheter har man fylt
på med kompetanse, og forhåpentligvis
dannet noen perspektiver på det offentlige
system, lovverk og grunnlag for å hjelpe
andre pårørende. En pårørendeguide er et
medlem av LMS, og en pårørende av rusavhengig som har gått de ovennevnte kursene.
Kurset som ble avholdt i september var
spennende og inspirerende, både for de
som holdt innlegg, og for deltagerne som
var svært delaktige i å forme sine fremtidige engasjement som pårørendeguider.
Kurset var sterkt forankret i organisasjonen hvor de fleste innleggene ble holdt ved
ansatte i sekretariatet og pårørendesenteret. Vi hadde i tillegg en ekstern kursholder som ga et foredrag i kommunikasjon,
skreddersydd for denne type engasjement.
Likemannstankegang
Bevisstgjøring av likemannstankegangen
er sentralt i pårørendeguidetiltaket. Det
finnes ingen gode definisjoner på hva likemannsarbeid rent konkret er, men vi kan si
noe om hva likemannsarbeid består av.
Først og fremst er likemannsarbeid tuftet
på bruk av egen erfaring i møtet med andre
som nå opplever noe av det samme som en
selv har opplevd før. Likemannsarbeidet
består av noen viktige prinsipper, som det
er viktig å inneha som likemann. Det å
være empatisk er sentralt, empati over
sympati. Omsorg er viktig, en pårørendeguide må ha evnen til å vise omsorg og
lytte, samt sette den pårørende i fokus.
Dette gjennom et bearbeidet forhold til
egen historie. En likemann skal være en
støttespiller for den pårørende, ikke en
terapeut eller behandler. Og sist, men ikke
minst, et viktig likemannsprinsipp er å ikke
overta ansvaret for den man skal støtte,
men heller gi perspektiver, og være en
støtte i perioder hvor den pårørende har
behov for dette.
Hva kan pårørendeguidene gjøre?
Pårørende som kontakter LMS sentralt har
ofte behov for støtte der de bor. Vi ønsker
derfor med dette tilbudet å kunne ha
muligheter for å ha større muligheter for
dette. Vi setter dermed pårørende som tar
kontakt med LMS sentralt, i videre kontakt
med pårørendeguider som befinner seg i
rimelig
nærhet
til
den
som
ringer. Pårørendeguiden kan gi innspill på
for eksempel klagesaker eller spørsmål om
tvang, eller kanskje den pårørende vil
møtes for å lette hjertet sitt og trenger noen
å prate med. Pårørendeguiden skal ikke ha
noe ansvar for den pårørende eller valgene
som tas. Pårørendeguiden er ikke en fagekspert, men er der for å gi synspunkter
basert på egen erfaring. Man kan summere pårørendeguidens oppgaver i to deler;
Noen å prate med og støtte seg på, og noen
man kan rådføre seg med i konkrete saker.
Vi ser og erfarer at det er behov for akkurat
dette.
Oppfølging
I tillegg til kurset vil pårørendeguidene
treffes en gang i året gjennom en samling
for pårørende som er engasjert i LMS. Første samling vil bli arrangert i 2012, og blir
å finne i den kommende kurskatalogen.
Her vil man kunne veksle erfaringer og
spørsmål som dukker opp i løpet av året.
Pårørendeguidene kan i tillegg kontakte
sekretariatet ved spørsmål som skulle
komme frem i forbindelse med engasjementet.
Er du interessert i dette kurset, og har deltatt
på kunnskap og mestring, samt pårørendes
rettigheter og muligheter eller ønsker å ta disse
kursene for å bli pårørendeguide: Ta kontakt
med Astrid Kvinge eller Michael Lindholm i
LMS pårørendesenter: Telefon 23 08 05 50.
Vi har behov for flere engasjerte! MS
Mot stoff
Kurs i 2011
Dato
Kurs
Hvor
Påmeldingsfrist
Januar
20.-22.01
27.-29.01
Kunnskap og mestring del 1
Kurs for telefonvakter
Trondheim
Gardermoen
22.12.11
22.12.12
Februar
3.-5.02
10.-12.02
24.-26.02
Sett deg selv i førersetet del 1
Kunnskap og Mestring del 1
Sett deg selv i førersetet del 2
Ålesund
Gardermoen
Bergen
13.01.12
12.01.12
26.01.12
Mars
2.-4.03
2.-4.03
9.-11.03
17.-18.03
23.-25.03
Kunnskap og mestring del 2
Sett deg selv i førersetet del 1
Lokalt engasjement
Lederkonferanse
Kurslederkurs
Oslo
Stavanger
Gardermoen
Oslo
Oslo
09.02.12
09.02.12
09.02.12
20.01.12
23.02.12
April
20.-22.04
20.-22.04
Kunnskap og mestring del 2
Sett deg selv i førersetet del 1
Trondheim
Gardermoen
22.03.12
22.03.12
Mai
4.-6.05
11.-13.05
Kunnskap og mestring del 1
Pårørendes rettigheter og muligheter del 1
Drammen
Gardermoen
04.04.12
12.04.12
Juni
1.-3.06
1.-3.06
8.-10.06
22.-24.06
27.06-01.07
Kunnskap og mestring del 2
Sett deg selv i førersetet del 2
Kunnskap og mestring del 2
Pårørendes rettigheter og muligheter del 1
Sommersamling for pårørendefamilier
Gardermoen
Ålesund
Trondheim
Oslo
Hurdal
03.05.12
03.05.12
10.05.12
24.05.12
INFO KOMMER!
August
17.-19.08
17.-19.08
24.-26.08
31.08-02.09
Kunnskap og mestring del 1
Sett deg selv i førersetet del 2
Pårørendes rettigheter og muligheter del 2
Kurs Påørendeguider
Gardermoen
Stavanger
Gardermoen
Gardermoen
19.07.12
19.07.12
26.08.12
02.08.12
September
7.-9.09
7.-9.09
14.-16.09
Kunnskap og mestring del 1
Kurs for telefonvakter
Sett deg selv i førersetet del 2
Gardermoen
Gardermoen
Gardermoen
16.08.12
09.08.12
16.08.12
Oktober
5.-7.10
12.-14.10
19.-21.10
Kurslederkurs
Kunnskap og mestring del 2
Pårørendes rettigheter og muligheter del 2
Oslo
Drammen
Oslo
06.09.12
13.09.12
20.09.12
November
2.-4.11
16.-18.11
23.-25.11
Kunnskap og mestring del 1
Kunnskap og mestring del 2
Fellessamling for likemenn
Stavanger
Gardermoen
Gardermoen
04.10.12
18.10.12
25.10.12
4-2011
Her er en oversikt over neste års kurs! Vi håper mange benytter seg av kurstilbudet vårt.
Vi gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i oversikten, som til enhver tid vil være oppdatert på
www.motstoff.no under menypunktet «KURS».
For mer informasjon om de enkelte kursene, se våre nettsider www.motstoff.no Du melder deg på kursene
via våre hjemmesider. Trenger du mer informasjon eller er usikker på hvilket kurs som passer best for deg,
kan du ringe oss på telefon 23 08 05 50. På dette telefonnummeret kan du også melde deg på kurs dersom du ikke
har tilgang til pc.
19
Mot stoff
4-2011
Ber om
krisehjelp
til pårørende
Kjersti Mjør, Magnus Aamo Holte, Kenneth Nodeland,
Silje Katrine Robinson (foto)
Bergen ligger på europatoppen
i overdosedødsfall. Pårørende føler
de blir oversett. De trenger hjelp,
mener Utekontakten.
– Som å leve med døden på nattbordet. Slik beskriver Inga Alice Næss
Blaha hvordan det er å leve med en
rusmisbruker i familien. Ikke bare
har hun løpende kontakt med pårørende som leder i Landsforbundet
mot stoffmisbruk. Blaha har selv
erfaring som mor til en tidligere rusavhengig.
– Å være pårørende er som å
være i krigen. Du er konstant redd
og venter hele tiden på dødsbudskapet. Tanken spiser deg opp, sier
Blaha.
20
Slitne pårørende
Utekontakten har kartlagt overdosedødsfallene i Bergen i fjor. 23 personer i Bergen døde av en overdose,
viser rapporten, som ble lagt frem i
går. Rapporten konkluderer med at
Norge har urovekkende mange
dødsfall knyttet til overdoser i europeisk sammenheng.
Så langt i år er ti overdosedødsfall i Bergen bekreftet, får BT opplyst
ved Hordaland politidistrikt. I tillegg
mistenker politiet at ytterligere fire
dødsfall skyldes overdoser, men
disse obduksjonsrapportene er ikke
klare.
– Nasjonalt utmerker Bergen
seg i statistikken. Vi har nå like
mange overdosedødsfall som Oslo
med rundt 8,8 dødsfall
pr.
hundre
tusende innbyggere,
sier Roy Juvik i Utekontakten. Mange
ove r d o s e d ø d s f a l l
betyr mange pårørende. Under kartleggingsarbeidet tok en
rekke familiemedlemmer kontakt med Utekontakten
på eget initiativ.
– Vi tenker ofte ikke over hvor
mange som blir berørt av et overdosedødsfall, sier Marit Sagen Grung,
leder for Utekontakten i Bergen.
– Ofte er det unge mennesker
som dør. Pårørende har levd på randen sammen med den rusavhengige
lenge og har behov for å snakke med
noen om det de har gjennomgått.
Mange er veldig slitne, og noen har
skrevet lange brev til oss.
Skam og maktesløshet
Pårørende formidler opplevelsen av
skam, når et barn, et søsken eller en
forelder er narkoman. De forteller
om bekymringer, uro og en følelse av
maktesløshet, ikke minst i forhold til
hjelpeapparatet. Om en mur av
taushet fra omgivelsene, når den
rusavhengige dør.
Flere har også fortalt at det tok
lang tid før de ble varslet om dødsfallet av politiet.
– At familier ikke får beskjed er noe
av det tristeste, selv om det kan ha
en naturlig forklaring at varslingen
tar tid, sier Grung. Carl-Petter
Inga Alice Blaha Foto: Privat
Leganger, politiførstebetjent ved
Hordaland politidistrikts volds- og
sedelighetsavsnitt, sier normen er at
pårørende til overdoseoffer skal
varsles like raskt som dødsfall som
skjer under andre omstendigheter.
– Hvor raskt de pårørende varsles avhenger av omstendighetene.
For eksempel kan det mangle IDpapirer, noe som forsinker identifiseringen, sier Leganger.
– Misforstått taushetsplikt
Da et av barna til Blaha fikk rusproblemer, valgte hun å vise ansikt.
Året var 1998. – Jeg ville ikke være
med på at det er en skam å ha en
rusavhengig i familien. Jeg godtok
det ikke, sier Blaha. Sønnen er for
lengst på beina igjen, men hun har
fortsatt kampen mot stoffmisbruk.
– Det er tøft å være pårørende til
en rusmisbruker og mye stigma.
Pårørende blir ikke sett på som en
ressurs, og taushetsplikten er veldig
ofte misforstått. Hadde vi opphevet
den, kunne flere blitt hjulpet og reddet.
Utekontakten foreslår en rekke
tiltak som kan gi bedre oppfølging
Mot stoff
Fakta
Overdosedødsfall
– Bergen har like mange overdosedødsfall som Oslo, med rundt 8,8 dødsfall pr.
hundre tusenende innbygger.
– 43 prosent av overdoseofrene i Bergen
i fjor var kvinner.
– De fleste dødsfallene skjer i private
hjem eller på midlertidige offentlige
botilbud.
– Mange overdoser finner sted etter endt
soning eller opphold på rehabiliteringsinstitusjon, fordi toleransen mot narkotiske stoffer er blitt lavere.
En stor takk til Bergens Tidende for
tillatelse til å trykke artikkelen! MS
F OTO : M IKE M ILLS
4-2011
både av personene som tar overdoser og
de rundt dem. Krisehjelp og bistand til
pårørende ved overdoser og overdosedødsfall er et av dem. Et annet er at hjelpeapparatet i større grad samarbeider
med pårørende, der det er mulig.
– Pårørende må i større grad bli hørt
og brukt og trodd. Det er vi som kjenner
barna best, selv når det er konflikt, sier
Blaha.
– Men mange rusavhengige ønsker
ikke å involvere familien?
– Ja, men innerst inne trenger de
oss. Blir de kastet ut av en rusinstitusjon
fordi de ruser seg, eller er ferdig med å
sone uten ettervern, har de ingen andre
steder å gå. Da er pårørende det eneste
og tetteste ettervernet de har.
Vi har flyttet!
For kun kort tid siden inntok sekretariatet i LMS nye lokaler. I forbindelse med
et treårig prosjekt med pårørendesenter, trengte vi mer plass og andre typer
lokaler. Valget falt på Tøyesenteret, som har en sentral beliggenhet i Oslo.
Mandag 5. desember var første dag i nye lokaler. Det vil ta litt tid å komme helt
i orden, men det er mulig å stikke innom å hilse på hvis man er i nærheten.
Hvordan finne frem
Den nye adressen til LMS er nå; Hagegata 27, 0653 Oslo. Lokalene våre ligger i
andre etasje over postkontoret på Tøyensenteret.
Med t-bane: Alle t-banelinjer mot Øst stopper på Tøyen stasjon. Når man går
ut av t-bane stasjonen og tar til venstre havner man på «torget» på selve senteret. Snur man seg og ser mot fontenen, ser man postkontoret. I andre etasje
over postkontoret finner du sekretariatet. Inngangen ligger på venstre side av
bygningen, og ringeklokken skal være godt merket.
Til fots: Hvis du kommer til fots fra Oslo sentrum, vil det være absolutt enklest
å gå via Grønland. Når man passerer vår gamle lokaler, holder man rett frem til
man kommer til Åkebergveien, som går opp til venstre ganske langt bort på
Grønland. Gå opp bakken, ta første gate opp til venstre (Borggata). Gå hele
Borggata opp til den treffer Jens Bjelkes gate. På motsatt side av veien er det en
liten «park» med gangsti; gå gjennom parken og når man kommer ut på andre
siden ser man Tøyensenteret på høyre side av veien.
Med bil: Kommer du med bil, er det letteste å følge skiltene mot Botanisk hage
og Tøyenbadet, ring 2 retning Carl Berners plass. Ta ned til venstre ved krysset
Kjølberggata – Sørligata, og til venstre igjen ved første lyskryss. Følg veien til
Kiwi, der finnes det en stor parkeringsplass. I enden av parkeringsplassen går
det en trapp opp til postkontoret, og da skulle det være lett å finne frem til oss.
For ordens skyld er telefonnummeret til sentralbordet det samme som før, det
gjelder også de interne telefonnumrene vi har opplyst om tidligere.
Velkommen innom hvis du er i nærheten!
21
Mot stoff
4-2011
Oversikt over sentralstyret, regionrepresentanter og
LMS STYRE 2009-2010
SENTRALSTYRELEDER:
Karl John Amdahl
FMS Innherred
Bruland, Rinnan
7600 Levanger
Tlf.priv: 74 01 34 88
Mobil: 92 29 04 74
E-post: [email protected]
NESTLEDER:
Robin Waaler
LMS Oslo
Otto Ruges vei 92 c
1361 Østerås
Mobil: 92 26 62 18
E-post:
[email protected]
STYREREPRESENTANT REGION
ØST-NORGE:
Stein Lyberg
LMS avd. Groruddalen
Bekkevollveien 25 A
1087 Oslo
Tlf.priv: 22 21 14 74
Mobil: 90 14 66 23
E-post: [email protected]
STYREREPRESENTANT REGION
SØR-NORGE:
Inger Kristiansen
LMS Kristiansand
Songdalsveien 232
4645 Nodeland
Tlf.priv: 38 18 21 41
Mobil: 90 55 74 61
E-post: [email protected]
STYREREPRESENTANT REGION
MIDT-NORGE:
Rigmor Opstad
LMS Molde
Einebæråsen 8
6429 Molde
Mobil: 91 16 12 30
E-post: [email protected]
STYREREPRESENTANT REGION
VEST-NORGE:
Svein Jensen, LMS Bergen lokallag
Lien 34
5057 Bergen
Tlf.priv: 55 29 02 27
Mobil: 48 11 56 17
E-post: [email protected]
STYREREPRESENTANT REGION
NORD-NORGE:
Helene Kofoed, LMS
Tromsø
Elvegata 4f, leil.211,
9008 Tromsø
Tlf: 77 61 08 45
Mobil: 90 68 07 18
E-post: [email protected]
GENERALSEKRETÆR:
Kari Sundby
(sekretariatet)
Direktenr.: 94 05 92 33
Mobil: 413 64 416
E-post: [email protected]
22
REGIONALE STYRER
2011-2012
REGION NORD
Johan Nordlund, LMS Andøy
E-post: [email protected]
Tlf. 479 03 421
REGION MIDT
Bjørn Horsberg, LMS Hemne
E-post: [email protected]
Tlf. 412 98 039
REGION SØR
Linda Christensen, LMS Arendal
E-post: [email protected]
Tlf. 974 39 024
REGION ØST
Ragnhild Gusterudmoen, LMS Vi
bryr oss i Glomdal
E-post: [email protected]
Tlf. 994 25 570
REGION VEST
Kari Kolstad, RMS Haugesund
E-post: [email protected]
Tlf. 478 38 282
Samarbeidsforum
LMS avdelinger Follo
LMS SKI
Leder: Gustav Kielland
Bjerkehagen 10
1405 Langhus
E-post: [email protected]
LMS VOKSNE MOT RUS
VESTBY
Leder/kontaktperson: Thorill Kristiansen
Postboks 165
1555 Son
Tlf: 41 65 06 24
Kontakttlf: 93 26 50 94
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. OPPEGÅRD
c/o A. M. Rosenvinge
Bringavn.2
1413 Tårnåsen
E-post: [email protected] /
[email protected]
HEDMARK
LOKALFORENINGER
REGION ØST:
AKERSHUS
LMS AURSKOG-HØLAND
Leder: Sidsel Håby Hellebakken
Burholveien
1940 Bjørkelangen
Mobil: 411 82 644
Nestleder: Sven Atle Johannesen
Mobil: 924 37 535
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. LØRENSKOG
Kontaktperson: Olav Svartveit
Mobil: 99 63 96 71
E-post: [email protected]
Postadr:
LMS Lørenskog,
Postboks 271
1471 Lørenskog
Kontaktperson; Turid Kurås
Mobil: 915 17 062 / 67 97 08 06
E-post: [email protected]
Besøkadresse:
Solheimveien 30
3.etasje (inngang Sportshuset)
E-post: [email protected] /
[email protected]
webside:www.lms-lorenskog.no
Kontakt/støtte telefon:
92 46 52 65 (1700-2200)
LMS AVD. SKEDSMO
Leder: Kari Syvertsen
Hattemakerlia 90 – 2D
2019 Skedsmokorset
Tlf: 63 87 93 90
Mobil: 997 09 055
E-post: [email protected]
LMS SOLØR MOT STOFF
Leder: Evy Westfjeld
Plogveien 1
2264 Grinder
Tlf: 90 93 78 07
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS VI BRYR OSS I GLOMDAL
Leder: Ragnhild Gusterudmoen
Sofiesgt.5
2208 Kongsvinger
Tlf: 62 83 61 10
Kontakttlf: 99 42 55 70
E-post: [email protected]
Ungdom Mot Stoff i Glomdal har
egen kontakttelefon med nr.99 09
36 26.
OPPLAND
LMS LILLEHAMMER
Kontaktperson:
Lise Johansen Haugstad
Kastrudveien 375
2625 Fåberg
Tlf: 61 25 60 67
E-post: [email protected]
LMS TOTEN
Kontaktperson: Reidun T. Gilje
Tlf: 61 16 94 53
Mobil: 926 46 058
E-post: [email protected] /
[email protected]
OSLO
LMS OSLO LOKALFORENING
Leder: Per Sandvik
Postboks 6621 St. Olavs plass
0129 Oslo
Mobil: 45 88 90 28
E-post: [email protected]
LMS AVD. GRORUDDALEN
Leder: Rita Kristiansen
PB. 15 Høybråten
1005 Oslo
Tlf: 450 02 078
E-post: [email protected]
/[email protected]
Webside: www.lms-groruddalen.no
TELEMARK
LMS TELEMARK AVD. GRENLAND
Kontaktperson: Torun Nicander
Gundersen
Strømdalsåsen 56
3718 Skien
Mobil: 906 14 644
E-post: [email protected]
ØSTFOLD
LMS AVD. MOSS
Kontaktperson:
Lisbeth Westrebø
Ivar Aasensvei 46 A
1511 Moss
Tlf: 69 27 51 43
Sverre Granly, Lions
Tlf: 69 26 14 55
E-post: [email protected]
LMS FREDRIKSTAD LOKALLAG
Leder: Rita Rølsåsen
Gamle Rødsvei 26
1621 Gressvik
Tlf: 47 32 85 63
Kontakttlf: 948 86 757
E-post: [email protected] /
[email protected]
REGION SØR:
AUST-AGDER
LMS ARENDAL (LMSA)
Leder: Linda Christensen
Meyergaten 4
4836 Arendal
Mobil: 97 43 90 24
E-post: [email protected] /
[email protected]
BUSKERUD
LMS KONGSBERG OG OMEGN
Leder: Gunn Hilde Mederud
Helene Sembsvei 23
3610 Kongsberg
Tlf: 32 72 02 88 / 92 86 16 30
[email protected]
LMS MODUM
Leder: Ruth Bråthen
Postboks 249
3371 Vikersund
Mobil: 48 06 19 08
Kontakttlf: 97 57 93 12
E-post: [email protected]
LMS AVD. RINGERIKE OG
OMEGN
Leder/kontaktperson:
Anne-Lise Martinsen
Bureveien 6
3533 Tyristrand
Mobil: 95 10 51 98
LMS AVD. MIDT-TELEMARK
Kontaktperson:
Tordis Elise Steinsrud
Postboks 61
3833 Bø i Telemark
Tlf: 35 95 57 09
Mobil: 47 62 95 83
E-post:
midttelemark@motstoff. net /
[email protected]
VEST-AGDER
LMS AVD. VENNESLA
Leder: Egon Larsen
Postboks 226
4700 Vennesla
Tlf : 38 15 92 95
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. KRISTIANSAND
Leder: Tove Bie Hvalsmarken
Postboks 154
4662 Kristiansand S
Medlemsmøter annenhver
mandag
kl.19.00-21.00 (partallsuker)
Internettside: www.mot-stoff.no
E-post: [email protected]
/ [email protected]
Mobil: 98 63 58 36
Kontakttlf : 90 56 60 05
LMS FARSUND
Leder: Thor Magne Olsen
Orveien 16
4560 Vanse
Tlf: 38 39 19 72
Mobil: 93 89 89 26
E-post: [email protected] /
[email protected]
VESTFOLD
LMS AVD. LARVIK
Leder/kontaktperson:
Marianne Grimsgaard
Hovlandveien 114
3274 Larvik
Tlf: 992 47 558
E-post: [email protected]
Mot stoff
lokalforeninger i LMS
FINNMARK
LMS HAMMERFEST
Kontaktperson:
Grethe Ernø Johansen
Gammelvn.1
9600 Hammerfest
Mobil: 48 10 56 67
E-post: [email protected] /
[email protected]
NORDLAND
LMS ANDØY
Leder: Bente Løvdal
Postboks 250
8483 Andenes
Tlf: 76 14 23 65
Mobil: 909 42 566
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS BODØ LOKALLAG
Leder: Tove Nitter
Postboks 742
8001 Bodø
Tlf: 75 53 22 84
Mobil: 92 48 43 16
Vakttlf: 99 44 44 62
E-post: [email protected] /
[email protected]
FMR NARVIK
Leder: Bjørn Larsen
Postboks 545
8507 Narvik
Mobil: 91 63 94 12
Kontakttlf: 99 40 29 40
(kl.18.00-24.00 alle dager)
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. RANA
Leder: Tove Linder Aspen
Postboks 1341
Mosenteret
8602 Mo i Rana
Mobil leder: 92 24 98 55
Kontakttlf: 91 59 05 75
(16.00-24.00 alle dager)
E-post:
[email protected] /
[email protected]
LMS AVD. VEST-LOFOTEN
Leder: Bjørgunn Tveito
Gerhard Schøningsvei 15
8373 Ballstad
Tlf: 917 77 853
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS VESTERÅLEN
Leder: Nina Holdal
Postboks 531
8401 Sortland
Tlf: 911 13 303
E-post: [email protected] /
[email protected]
TROMS
LMS AVD. TROMSØ
Leder: Helene Kofoed
P.b. 744
9258 Tromsø
Tlf: 77 61 08 45
Mobil: 90 68 07 18
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. HARSTAD OG
OMEGN
Leder: Roar Holtborg
Plassenveien 4 a
9409 Harstad
Mobil: 45 66 72 17
E-post: [email protected]
REGION VEST:
HORDALAND
LMS BERGEN LOKALLAG
Leder: Inga Alice Næss Blaha
Mobil: 930 31 913
Kontor: 95 29 95 64
Besøksadresse:
C. Sundtsgate 42
Temamøter: siste torsdag i md.
kl.19.00.
Kontoret er betjent hver torsdag
fra kl.12.00-15.00.
Postadresse:
Postboks 1837, 5816 Bergen
E-post: [email protected]
LMS BØMLO
Leder/kontaktperson:
Kari Bye Torsteinsbø
Ramsåsen 20
5420 Rubbestadnes
Tlf: 91 83 48 69
E-post: [email protected] /
[email protected]
FMS OS
Leder: Paul Werner Kristiansen
Lyseklostervn.153
5215 Lysekloster
Tlf: 909 96 970
E-post: [email protected]
ROGALAND
LMS BRYNE OG JÆREN
Nedlagt fra 30.12.2009
LMS AVD. EIGERSUND
Leder: Ingeborg Havsø
Eigersundsveien 8
4370 Egersund
Tlf: 51 49 36 73
Mobil: 452 59 633
E-post: [email protected] /
[email protected]
RMS HAUGESUND
Leder: Kari Kolstad
Mobil: 47 83 82 82
Karmsundsgate 215
5525 Haugesund
Kontortid: mandag-torsdag
kl.10.00 - 14.00
E-post: [email protected]
LMS AVD. SANDNES
Leder: Reidunn Borsheim Riskedal
Liljeveien 3
4316 Sandnes
Kontaktperson: Geir Malec
Tlf: 908 63 162
E-mail:
[email protected] /
[email protected] /[email protected]
LMS SAUDA LOKALLAG
Leder: Oddrun Birkeland
Åbødalvegen 66
4200 Sauda
Mobil: 416 47 308
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. STAVANGER
Leder: Louis Messmer
Postboks 2048
4095 Hillevåg
Tlf. 97 67 48 79
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. SUNNDAL OG
OMEGN
Leder: Torill Bente Sundmørsvik
Postboks 101
6601 Sunndalsøra
Kontakttlf: 480 53 071
Leders tlf: 997 95 822
E-post: [email protected]
LMS VESTNES LOKALLAG
Leder: Randi Smogeli
6390 Vestnes
Tlf: 470 16 732
E-post: [email protected]
LMS ÅLESUND OG OMEGN
Leder: Oddgeir Nilsen
Plassane 85
6060 Hareid
Tlf: 92 86 82 90
E-post: [email protected]
NORD-TRØNDELAG
REGION MIDT:
MØRE OG ROMSDAL
LMS KRISTIANSUND OG
OMEGN
Leder: Mona E. Steen
Ingeborg Strømsv.21
6530 Averøy
Mobil: 938 09 850
Tlf. priv.: 71 51 17 05
Kontakttelefon:
Frei/Kristiansund: 936 10 060
Averøy/Kristiansund: 936 10 060
Lokalforeningskontor: Hauggt.8 –
inngang fra Grongbakken
E-post: [email protected]
FMS INNHERRED
Leder: Karin Rekve
Finstadgården
7650 Verdal
Tlf: 74 07 64 30
Kontaktperson: Heidi Normann
Kontakttlf: 91 76 42 47
(kl.17.00 - 22.00)
E-post: [email protected] /
[email protected] /
Web: www.fms-innherred.no
LMS STEINKJER
Kontaktperson: Vigdis Aasegg
Ogndalsv.81
7716 Steikjer,
Tlf.priv.: 74 16 63 92
Mobil: 411 06 210
E-post: [email protected] /
[email protected]
SØR-TRØNDELAG
LMS HEMNE OG OMEGN
Kontaktperson: Bjørn Horsberg
Postboks 59
7200 Kyrksæterøra
Mobil: 41 29 80 39
E-post: [email protected]
4-2011
REGION NORD:
LMS ORKDAL OG OMEGN
Leder: Wenche Hatzimarkos
Øyum
7320 Fannrem
Tlf: 72 48 95 23
Mobil: 996 39 346
E-post: [email protected] /
[email protected]
FMS TRONDHEIM
Leder: Hilde Tellefsen
Tlf:41 68 43 07
Besøksadresse: Trondheimsklinikken. Bygg B
Schwachs gate 3
Postadresse: Postboks 654,
Sentrum
7406 Trondheim
E-post:[email protected]
Kontaktperson: Rigmor Opstad
Tlf: 90 99 84 23
E-post: [email protected]
LMS AVD. ØRLAND OG BJUGN
Leder: Randi Martinsen
Plassbergveien 3
7160 Bjugn
Tlf: 913 10 129
E-post: [email protected] /
[email protected]
LMS AVD. MOLDE OG OMEGN
Leder: Sigurd Hugnes
Kontoradresse: Storgata 9, 6413
Molde
Postadresse: Postboks 2074, 2402
Molde
Kontakttlf: 95 78 39 99
E-post: [email protected]
Lokalforeningskontor åpent hver
onsdag klokken 14-17
Medlemsmøter andre tirsdag i
måneden.
Har du flyttet? Eller fått nytt telefonnummer?
Har du kanskje fått en e-post vi kan kontakte
deg på? Husk å gi oss beskjed, så vi kan registrere det og sørge for at du ikke går glipp av
viktig informasjon. Send oppdatert kontaktinformasjon til [email protected] eller ring oss
på telefon 23 08 05 50.
23
Mot stoff
4-2011
Bestillingsliste
LMS informasjonsmateriell
Bestillerens navn: .........................................................................................................................
Adresse: .....................................................................................................................................
Postnr./sted: ................................................................................................................................
Pårørendes
rettigheter og
muligheter
Telefon: ......................................................................................................................................
E-post: ........................................................................... Medlem
❏
❏
ja
nei
Underskrift: ..................................................................... Dato: ..................................................
ARTIKLER
ANTALL
PRIS/STK
SUM
Abonnement på medlemsblad, Mot Stoff (4 nr. pr. år)
...............
200,- pr. år
...............
Sterkere enn kjærligheten (Astrid Kvinge)
...............
150,-
...............
Pårørendes rettigheter og muligheter
...............
10,-
...............
LMS-medlemmer
...............
100,-
...............
Ikke-medlemmer
...............
200,-
..............
...............
70,-
...............
LMS-medlemmer
...............
200,-
...............
Ikke-medlemmer
...............
300,-
...............
Partydop og ungdomskultur
...............
25,-
...............
Se meg nå (Barn med uvanlige livserfaringer)
...............
25,-
...............
Voksenbrosjyre. Du har en liten stemme inne i deg
...............
Gratis
Selvhjelpsgrupper
...............
Gratis
Vær voksen (Tips og råd om grensesetting)
..............
Gratis
Du er ikke alene – om søskenproblematikk
...............
Gratis
Informasjonsbrosjyre om LMS
...............
Gratis
Kurskatalog
...............
Gratis
Bøker/trykksaker
Selvhjelpshåndboka, Gjennom kaos og uvisshet
Bare en søster
Å leve med psykisk lidelse og rusmisbruk
Brosjyrer
Du er ikke
alene!
Er du søster eller bror
til en
rusmisbruker?
Sliter du med vonde og
vanskelige
tanker og følelser?
Vi kan hjelpe deg å gjøre
noe
med det.
24
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Hagegata 27, 0653 Oslo
Telefon: 23 08 05 50
e-post: [email protected]