Transcript Lærerveiledningen - Columbus

COLUMBUS
Lærerveiledning
Norge og fylkene
ved Rolf Mikkelsen
Cappelen Damm
Innledning
Columbus Norge er et interaktivt læremiddel som inneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard,
samt øvelser og oppgaver. Det fins et stort antall kart i programmet. Kartene er tilpasset slik at
brukeren kan bestemme hva som skal vises på det enkelte kartet. Dette gir mulighet for fleksibel og
bred bruk av kartene.
Kartene vil bli oppdatert kontinuerlig dersom navn eller andre opplysninger som ligger i programmet,
endrer seg.
Meny
Meny
Programmet kan brukes på interaktiv tavle (whiteboard), det kan vises med prosjektør (videokanon),
Meny
eller den enkelte kan bruke det på en datamaskin
(pc). Det passer derfor til Meny
å bli brukt i
klasseromsundervisning, mindre grupper eller av den enkelte elev. Mange av øvelsene fins også i en
utskriftversjon.
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Meny
Kart-
Øve
Test deg
Lek og
navn
selv
lær
KartProgrammet er delt i fem deler: Kart, Kartkunnskap,
Test deg selv, Øve navn og Lek og lær.
Øve
Test deg
Lek og
Kart
kunnnavn
selv
lær
Disse fins bak fem Meny-knapper.
skap
KartØve
Test deg
Lek og
Kart
kunnnavn
selv
lær
skap
KartKartKartKartKart-
Meny
skap
Meny
Kart
kunnGrunnleggende
funksjoner
Øve Øve Øve Øve
Øve
Lek
og
Lek Lek
og og
Lek Lek
og og
navn
navn
navn
navn
selv
selv selv selv
lær lær lær lær lær
Øve
deg
Lek selv
og
skapTest
skap
skap
skapskap
Test
deg Test
Test
deg Test
deg Test
deg deg
rtKartKart
kunnKart
kunnkunnkunnkunnKart-Kart
navn
kunnskap
?
selv
?
i
i
navn
i
lær
Lengst ned i Columbus-vinduet fins det fire symboler som kan klikkes på:
?
Tilbake til startsidenHjelp
? ?i ? ?i ?i i i i
Om
Endre kartstørrelse – stiller om skjermvisningen mellom full skjerm og startskjerm. Klikk på
Omskjermen tilbake.
symbolet, så vises full skjerm.Hjelp
Klikk igjen for å stille
Slå av Columbus
– avslutter programmet.
Hjelp
Om
Hjelp
Om
Vis informasjon om Columbus – hvem som har opphavsrett, og fakta om programmet.
Hjelp
Hjelp
Hjelp
Hjelp
Hjelp
Om
Når programmet
startes,
kommer
det opp
en Om
symbolrekke til høyre. Den kan når som helst flyttes
Om
Om
Om
mellom høyre og venstre side av bildeskjermen. Dette gjøres ved å klikke på den lille pila på venstre
eller høyre side.
Symbolene i menyen brukes som av/på-knapper, og for åpne eller lukke en informasjonsrute eller
navigeringsside.
Informasjonsruter, ruter med tegnforklaringer og ruter med lag-menyer kan flyttes på skjermen og
også stenges med ett klikk på krysset i ruten.
Når pekeren føres over en side, endrer den utseende til en hånd som peker når den kommer til
objekter det kan klikkes på.
Klikk på Menyknappen for å komme videre i programmet.
Meny
Meny
Meny
Meny
eny
Kartkunnskap
Kart
Test deg
selv
Forklaring av symbolene
Øve
navn
Lek og
lær
Kart-
Øve
deg
Lek og
kunnSymbolene
som fins Test
påselv
forskjellige
sider, forklares
her:
navn
lær
skap
Kart
? i
Meny
Meny
Spørsmålstegn
– inforute med hjelp til eleven
i
?
Meny
Meny
MenyFor lærer
Øve
Meny
navn
Lek og
lær
Lek og
lær
rtnnap
eny
Hjelp
Øve
Meny
Test deg
Lek og
Tegne – tegningen
kan lagres i PrintScreen
selv
lær
Om
MenynavnHjelp
Kartkunnskap
KartTest deg
kunnselv
skap
Øve
est
deg
navn
selv
Test deg
selv
i
?
i
Om
elp
Om
Lek og
Tilbake navn
– gå ett steg
tilbake
lær
Øve
navn
i
Hjelp
Øve
Test deg
selv
Øve
navn
Lek og
lær
Lek og
lær
Tegnforklaring – hver type kart har sin tegnforklaring
Lek og
lær
Lag – viser hvilken informasjon som kan velges på kartene
Om
Skriv ut – gir utskrift av øvelse
Informasjonsrute med fakta
Om
Bilde
Om
Meny
ny
Kart
Test deg
selv
Her fins alle kartene: Verden, Europa, Norden, Norge, Fylkene og Svalbard. Tema i denne versjonen av
ColumbusLek
er og
Norge og alle fylkene i landet. De andre kartene brukes som oversiktskart for å plassere
lær
Norge i Verden, Europa og Norden.
Øve
navn
Verdenskartet og norgeskartene kan flyttes og forstørres i skjermvinduet.
Flytt kartet ved å trykke, holde og dra.
(+ -) Zoom – Trykk på forstørrelsesglasset med plusstegn for å zoome inn
kartet, eller på minustegnet for å zoome ut. Slipp når du har størrelsen du
ønsker.
Om
Verden
Verdenskartet er et oversiktskart som viser
-
verdenshavene
-
verdensdelene og kontinentet Antarktis
-
breddegradene ekvator og vendesirklene
-
grenser mellom land
Klikk på Lag for å velge hva som skal vises.
Europa
Europakartet viser Europas land eller hovedsteder.
Ved bare å vise stedsymboler kan kartet brukes som blindkart, et kart uten navn. Pennen kan da
brukes til navnsettinger.
Klikk på Lag for å velge hva som skal vises.
Norden
Nordenkartet viser landene i Norden, hovedstedene, Norges naboland og havområdene i Norden.
Klikk på Lag for å velge hva som skal vises.
Norge
Norgeskartenes åpningskart er et grunnkart med fylkene i farger. De andre norgesoppslagene har
enten ferdige kart eller lag der en selv kan velge hva som skal vises.
Under Kart fins kart med forskjellige visninger.
Velg grunnkart kart som viser store byer, byer, elver, fjell, innsjøer, fjellområder, fjorder, øyer,
isbreer, landskapstyper eller høydeforhold.
Velg grunnkart med fylkesgrenser som viser navn på fylkene, byer, elver, fjell, innsjøer eller
øyer.
Velg grunnkart med landsdelene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og
Østlandet, eller landsdelskart som viser fylkene i de forskjellige landsdelene.
Alle kart vises med tekst i startbildet, men kan vises uten tekst om en markerer Med/uten kartnavn.
Ved å bruke denne funksjonen får en enkelt et tomt kart, et blindkart.
På samme måte kan en velge å vise Norge Med/uten omgivelser, dvs. uten naboland.
Lag gir mulighet for selv å velge hva en ønsker å se på kartene.
Alle lag kan ikke vises samtidig. Hva som kan vises med god lesbarhet, må en selv avgjøre. Knappen
Ta bort kartlag under Lag kan alltid brukes for å gå tilbake til et kartbilde uten navn og symboler.
Fylkeskart og Svalbard
Norge har i dag 19 fylker. Inndelingen er historisk, og fylkene har derfor svært ulik størrelse og ulikt
folketall. Hvert fylke har en folkevalgt forsamling og en administrasjon med ansvar for forskjellige
oppgaver, som for eksempel veier og videregående skoler.
Det er også tatt med et kart over Svalbard i tillegg til fylkeskartene.
?
Meny
Meny
Velg fylke ved å klikke på fylkesnavnet eller området til fylket på kartet.
Når kartet åpnes, vises et kartbilde over fylket. Navnet på fylket står øverst oppe til venstre. På hvert
kart
Kart- fins et oversiktskart som viser hvor i Norge fylket ligger, samt en nordpil og en km-strek som
Øve
Test deg
Lek og
kunnnavn
selv
lær
forteller
om målestokken
og avstandene
på kartet.
skap
Kart
Meny
MenyDet høyeste
punktet i hvert fylke er merket med (fjell) navnet, og hvor høyt det er.
i
?
Kartkunnskap
LagMeny
– Her velger en hva som skal vises på kartet. Klikk i rutene for de ulike valgene for å sette
iMeny
på
eller
lukke kartinformasjonen. For eksempel kan tekstlagene fjernes ved hjelp av Vis/skjul
Meny
Meny
Kartkunnskap
Kart
?
Kart
?
Test
Lek deg
og
selv
lær
Øve
navn
Lek og
lær
Om
Hvis et alternativ er nedtonet, fins ikke denne informasjonen på det valgte kartet.
i kan en velge å lukke nabofylkene og nabolandene.
iMed knappen?Med omgivelser
Kartkunnskap Kartkunnskap
Hjelp
?
KartØve
kunnnavn
skap
Test
deg
Kart
selv
navn-knappen, og kartet kan brukes som et blindkart.
Hjelp
t
Fylkesfakta – Klikk på symbolet. Her fins en kort informasjon om fylket: fakta som areal,
folketall, største by og bilde av fylkesvåpenet. I teksten er det lagt vekt på å forklare
fylkesvåpenet
som
noeMeny
som
er typisk for
fylket, og i tillegg forklare hva navnet på fylket betyr. Det er
Øve
Test deg
Lek og
Meny
Meny
Meny
navn
selv
Hjelp
Om på og
også
navn
tegning avlær
fylkesblomsten.
i
Test deg
selv
Test deg
selv
Øve
navn
Øve
navn
Lek og
lær
Lek og
lær
Om
Om
Symbolet
for BildeHjelp og Infotekster
å vise symbolene på kartet.
er alltid lukket når kartet åpnes. Klikk på Vis bilde/info for
iKlikk på kameraet for å åpne bildet. Klikk på bildet for å lukke.
Hjelp
Hjelp
Om
Symbolet
OmKlikk
fylket.
viser at det fins ekstra informasjon om stedet der bildet er tatt, eller om et annet sted i
på
for å se informasjonsruten. Klikk på teksten for å lukke den.
Kartkunnskap
Et kart er et forenklet bilde av virkeligheten. Et kart har fire kjennetegn: det ses ovenfra, det er
forminsket, det er forenklet, og det er rettet mot nord. Alle disse fire kjennetegnene vil en finne igjen
i Columbus.
Kartkunnskap er delt inn i fire emner: Karttegn, Lag et kart, Himmelretning og Målestokk.
Karttegn
Her kan en vise og øve karttegn. De ni vanligste tegnene kan åpnes og lukkes med eller uten
forklaring, for å lære hva karttegnene betyr og sammenlikne dem med tegningene.
Øvelse – Memory
Her kan en øve karttegn ved å spille Memory. Det gjelder å sette sammen riktig tegning og
kartsymbol. Klikk på to kort til alle par er funnet. Når alle par er funnet, blir kortene sortert parvis og
forklaringen vises.
Liten Memory har 12 kort.
Stor Memory har 18 kort.
Lag et kart
Et kart er en tegning av virkeligheten. For å lage et kart bruker en satellittbilder eller flyfoto over
områdene på kartet. Hvordan kartet blir utformet, avhenger av hvem som skal bruke kartet, hva
kartet skal inneholde av informasjon, hvilken skala kartet skal vises i, og hva det skal brukes til.
De tre bildene som kommer fram når en går til Lag et kart, viser eksempler på hvordan virkeligheten
ser ut, og tegningen viser hvordan et kart over området ser ut.
Pilene brukes til å komme seg fram i bildeserien. Bildene er klikkbare om en vil se dem i en annen
rekkefølge.
1. Det første bildet viser et hus på nært hold. Huset ses tydelig fra bakken. Den røde rammen
rundt huset følger med huset på alle bildene. På den måten kan husets plassering følges
gjennom hele bildeserien.
2. Det andre bildet viser huset ovenfra på litt lengre hold. Da ser en et større område rundt
huset.
3. På det tredje bildet er huset fotografert rett ovenfra. Dette er et flyfoto. Flyfoto kan brukes
når en lager kart.
4. Dette kartet er tegnet etter flyfotoet. De andre bygningene, sjøen og skogen ses. Se
tegnforklaringen til øvelsen for å se hva kartet viser.
Øvelse – Lag ditt eget kart
For å forstå hvordan et kart er bygd opp, kan en øve ved å legge ut de forskjellige delene på et
flyfoto.
Klikk på symbolene i tegnforklaringen. Lengst nede vises de forskjellige kartobjektene. Objektene
kan dras til riktig plass på bildet. Begynn gjerne med å legge ut de største områdene for vann, skog,
dyrket mark og beite. Avslutt med husene som har forskjellig form og størrelse. Alle objektene i hver
kategori må ikke plasseres på en gang. Fortsett med en annen kategori og gå siden tilbake og plasser
de som var vanskeligere å finne.
Når alle objektene er plassert, er kartet klart. På den ferdige karttegningen vises forklarende tekst til
objektene. For å se flyfotoet i kombinasjon med kartene kan en dra på pila for å se bildet som ligger
under kartet.
Himmelretning
Himmelretninger brukes for å beskrive og vise retning. De fire hovedretningene er nord (N), sør (S),
vest (V) og øst (Ø). Nord viser retningen mot Nordpolen, og sør viser retningen mot Sørpolen. Hvis en
står med nesen mot nord, er vest til venstre og øst til høyre.
Øvelse – Plasser navnene på de fire himmelretningene på riktig plass rundt kompassrosen.
Navnene fester seg ikke hvis de plasseres feil.
Øvelse - Flere himmelretninger mellom hovedretningene kan også plasseres på samme måte.
Øvelse – Let etter skatten
Gå ut fra ståstedet til Columbus på øya og følg veibeskrivelsen. Klikk på den ruten som stemmer med
anvisningen. Gjør en feil tre ganger må en prøve igjen. Om en går riktig antall skritt i riktig retning, vil
en til slutt finne skatten.
Målestokk
Nesten alle kart er forminskninger av virkeligheten. For å forstå et kart må en lære seg hvor mye det
er forminsket. På alle kart i Columbus er forminskningen angitt ved hjelp av en km-strek (kilometerstrek). Den forteller om avstandene og dermed om forminskningen på kartet på skjermen. På
papirkart er det vanlig å angi forminskningen med en brøk, for eksempel 1 : 50 000 eller 1 : 1 million
(1 : 1 000 000). Den første målestokken betyr at 1 cm på papirkartet tilsvarer 50 000 cm = 500 meter i
virkeligheten. Når målestokken er 1 : 1 000 000, betyr det at 1 cm = 10 km.
I Columbus kan elevene lære om dette ved hjelp av fire eksempler på forskjellig forminskning og
målestokk. På de tre kartene kan elevene måle avstander ved hjelp av en målelinjal. Det er også en
øvelse hvor de selv kan forminske eller forstørre en konturtegning.
Oppslaget om målestokk viser et bykart over Oslo sentrum der km-streken forteller hvor langt 1 km
er på dette kartet. På dette kartet kan elevene selv måle avstander mellom forskjellige steder. Ved å
sette pilspissen et bestemt sted og dra spissen mot stedet en ønsker å måle avstanden til, dukker det
opp en målelinjal.
Et av kartene viser en del av Sør-Norge. Hvis elevene bruker målelinjalen og måler Oslo–Trondheim,
får de ca. 38 mil og ikke 50 mil, som er veiavstanden. Forskjellen skyldes at vi på kartet måler i
luftlinje.
Et annet kart viser hele verden med verdensdelene, der avstandene mellom steder kan være mange
tusen kilometer. Her er det viktig at elevene vet at 70 % av jordoverflaten er hav, men at det meste
av havet ikke er med på kartet. Derfor blir avstander mellom verdensdeler målt over havområder
ganske feilaktige. Innenfor en verdensdel blir avstandene mer riktige, og der gir det mer mening å
bruke målelinjalen.
Øvelse figurendring
Når elevene klikker på Start øvelsen får de to valg: Lett eller Middels vanskelig. Her kan elevene øve
seg i å lage en forminsket eller forstørret figur av en tegning. Det fins mange slike oppgaver i øvelsen.
Test deg selv
Oppgavene i Test deg selv er delt inn i tre forskjellige grupper: Kart, Geografi og Blanding.
Det er to grupper med kartoppgaver, hver med åtte forskjellige oppgaver. Det er elleve grupper
med geografioppgaver, hver med åtte oppgaver. Det er fire grupper med oppgaver som gjelder hele
landet, samt grupper med åtte oppgaver for Svalbard og hver landsdel: Nord-Norge, Midt-Norge,
Vestlandet, Sørlandet, Østlandet sør og Østlandet nord.
Det fins fire forskjellige oppgavetyper:
-
Flervalgsoppgaver med ett riktig alternativ av tre mulige.
-
Flervalgsoppgaver med flere riktige svar av fem mulige.
-
Sorteringsoppgaver der navnene skal dras og slippes i riktig gruppe.
-
Koplingsoppgaver der navnene/ordene skal koples sammen parvis med riktig alternativ.
Til hver oppgave har en tre forsøk før riktig svar vises.
Når en runde med oppgaver er avsluttet, kan en gjøre de samme oppgavene på nytt ved å velge Start
på nytt, eller en kan avslutte ved å gå tilbake til startsiden for oppgavene.
Øve navn
For Verden, Europa, Norden, Norge, fylkene i Norge og Svalbard går det an å øve geografi med navn.
Alle øvelsene fins i to varianter: Faste svar og Åpne svar. I Faste svar vil et valgt navn bare kunne
feste seg på korrekt sted. I Åpne svar vil et navn kunne feste seg på alle steder der det er et symbol.
Her er det altså muligheter for feilplasseringer, og denne oppgavevarianten er derfor litt vanskeligere
for elevene.
Alle øvelsene er dra-og-slipp-øvelser. Marker et navn og dra det til ønsket eller riktig plass eller
karttegn på kartet. Karttegnene eller områdene som er valgbare, lyser opp med en hvit kant. Hvis
navnet er dratt til riktig tegn, fester navnet seg, og den hvite kanten slokner.
Alle kartøvelsene kan skrives ut som papiroppgaver.
Kartøvelsene er inndelt i flere kategorier. I Verden kan en øve navn på Verdensdel eller Hav. I Europa
kan en øve navn på Land eller navn på Hovedsteder. For Norden er det egne øvelser for Land,
Hovedsteder og Hav. For Norge er øvelsene delt i Landsdeler, Fylker, Byer, Elver, Innsjøer, Isbreer,
Øyer og Fjellområder.
For fylkeskartene og Svalbard er alle typer navn tatt med. På øvelsen for fylkeskartene er det et utvalg av navn,
og dermed færre navn enn på de andre fylkeskartene i Columbus.
Når en runde med øvelser er avsluttet, kan en gjøre de samme oppgavene på nytt ved å velge Start
på nytt, eller en kan avslutte ved å gå tilbake til startsiden for oppgavene.
Lek og lær
I Lek og lær kan elevene øve plassering av fylker, fylkesvåpen og fylkesblomster med dra-og-slippøvelser, og sette sammen kart i puslespill. I Norges fylker har hvert fylke sin egen farge og skal dras
inn på riktig plass på norgeskartet. I Puslespill kan elevene sette sammen kart over Verden, Europa,
Norden, Norge, hvert av fylkene og Svalbard. I Fylkesvåpen og fylkesblomster gjelder det å kjenne igjen disse
og plassere dem riktig på norgeskartet.
Norges fylker
Øv på Norges fylker i puslespillform. I denne øvelsen gjelder det å kjenne igjen formen på fylket og
plassere det på riktig plass i landet.
Når puslespillet starter, kommer puslespillbitene sigende nedover siden. En fanger puslespillbitene
og drar dem til riktig sted på norgeskartet. Når puslespillbiten plasseres på riktig plass, fester den
seg, og navnet på fylket vises. De bitene som ikke fester seg, faller tilbake sammen med de andre
uplasserte bitene.
Puslespill
Denne øvelsen er utformet som et klassisk puslespill. Motivene er kart over Verden, Europa, Norden,
Norge, alle fylkene i landet og Svalbard.
Øvelsen fins på to nivåer:
Lite puslespill – 12 biter
Stort puslespill – 48 biter
Bitene kan flyttes omkring i vinduet. Når en bit er plassert på riktig sted, fester den seg. Når
puslespillet er klart, får eleven beskjed om det. Da kan en velge å legge et nytt puslespill eller
avslutte.
Fylkesvåpen og fylkesblomster
Hvert fylke har sitt eget fylkesvåpen og sin egen fylkesblomst. Symbolene kan ses i fylkesoppslagene
under Kart.
Disse øvelsene kan godt gjøres som samarbeid, slik at fylkesvåpenet og fylkesblomsten havner i riktig
fylke. Det er en dra-og-slipp-øvelse. Fylkesvåpenet og fylkesblomsten fester seg når de slippes i riktig
fylke. Plasseres de feil, spretter tegningen tilbake, og en kan forsøke på nytt.
Både Fylkesvåpen og Fylkesblomster kan skrives ut som oppgaver.
Undervisningsforslag
Her presenteres noen forslag til undervisningsopplegg og øvelser. De er eksempler på opplegg
som kan brukes også på andre temaer i Columbus. De er bygd opp rundt de to enkle didaktiske
kategoriene vise og øve. De tar delvis i bruk pennen som elevene kan bruke til å skrive, fargelegge
og tegne. Men hovedsakelig introduserer de måter å bruke de forskjellige oppgavene og øvelsene i
Columbus.
De forskjellige Lag i kartene er velegnet for forskjellige øvelser. Visning på tavle gir grunnlag for dialog
med elevene. For eksempel kan en bruke Lag i norgeskartet til å vise og eksemplifisere geografiske
hovedtrekk ved Norge, som fjorder, elver, øyer osv. En slik visning kan styres av lærer eller elever.
Penneøvelser
Pennefunksjonen kan brukes på forskjellige kart hvor navnelaget er tatt ned. Elevene kan få som
oppgave å skrive navn på verdensdeler og verdenshav og skrive forbokstaven til land i Europa. Ved
å ta fram laget for tegnet for hovedsteder i Europa kan de også skrive forbokstaven til navnet på
hovedstedene. Samme metode kan brukes på norgeskartet og fylkeskartene. Fasiten kan en få fram
ved å hente opp de aktuelle lagene med navn.
Pennefunksjonen kan brukes ved hjelp av mus på pc eller skjerm, eller egen penn kan brukes på
interaktive tavler.
Hvor ligger Norge i verden – hva heter Norges naboland?
Begynn med å se på verdenskartet og lokaliser Norge i verden. For å få et enklere kartbilde kan en
velge å vise bare navn på verdensdelene (Lag – verdensdel).
Åpne deretter Europakartet og lokaliser Norge i Europa. Når kartet åpnes, ser en navnene på alle
land i Europa. Vil en i stedet se navnene på landenes hovedsteder, kan en bytte tekstlag (Lag – Land
eller Hovedsteder).
Åpne til slutt Nordenkartet. Det viser navnene på land, hovedsteder og havområder i Norden. Begynn
her med å vise navnene på landene (Lag – Land).
Øv på landene i Norden ved en dra-og-slipp-øvelse (Meny – Øve navn – Norden – Land). Avhengig av
undervisningsmiljøet kan øvelsen gjøres på flere måter. For eksempel kan lærer sammen med elever
eller elever på egen hånd øve navn på land på en interaktiv tavle eller pc, eller øvelsen kan skrives ut
på papir og elevene fylle inn navn på et blindkart.
På samme måte kan en øve Nordens hovedsteder og navn på havområder.
Hva betyr farger og tegn på kartet?
Åpne norgeskartet. Åpne samtidig tegnforklaringen og lagalternativene og flytt rutene til siden. Dra
deretter norgeskartet slik at hele Norges synes.
Velg Lag. Velg Byer for å vise 19 byer på kartet. Velg Fjell for å vise fjell osv. Gå på samme måten
gjennom de forskjellige tegnene i tegnforklaringen. Det eneste tegnet som vises hele tiden, er
riksgrensen.
Åpne deretter et fylkeskart, for eksempel Hordaland, som inneholder alle tegnene. Vis også her
tegnforklaringene og lagalternativene.
Norges elver – og andre geografiske hovedtrekk
Åpne norgeskartet. Åpne Lag og flytt kartet til siden så både ruten og de forskjellige lagnavnene ses.
Klikk på Elver under Kart – Norge.
Her kan en veksle over til Lag om en vil referere til for eksempel innsjøer eller steder. Marker først
innsjøer på navnelaget for å se hvor de store innsjøene ligger i forhold til elvene. Marker Innsjøer.
Marker så store byer eller byer på både kartlag og navnelag. Der kan en se hvilke steder elvene
renner gjennom eller i nærheten av.
Åpne deretter navneøvelser der det går å øve på elver i Norge (Meny – Øve navn – Norge – Elver).
Dra navnene til riktig sted på kartet. Denne øvelsen går det også an å skrive ut og gjøre på papir.
Se på og øve på et fylke
Åpne et fylkeskart (Meny – Kart – Fylker). Det ferdige kartet vises. Åpne Lagalternativ. Åpne/lukk de
forskjellige tekstlagene og øv på den måten navnbildet. Åpne Fylkesfakta (i) og les om fylket.
Åpne deretter Fylkets navneøvelse (Øve navn – Fylker). Dra navnene til riktig sted på kartet. Denne
øvelsen går det også an å skrive ut.
Lek og lær
Som overskriften sier, kan eleven her lære ved mer lekpregede aktiviteter. Øvelse 1 handler om
å kjenne igjen utseendet på fylker som kommer seilende ned fra øvre del av skjermen. Elevene
«fanger» fylket med musa og drar det inn til riktig plass på norgeskartet som ikke beveger seg.
Puslespillene legges som vanlige puslespill i papp. Det er om å gjøre å finne fram til hjørner og kanter
og plassere dem riktig. Det er lett å flytte rundt på puslespillbitene – som også kan mellomlagres
oppå hverandre. Læringen skjer når et kart over et fylke, over Svalbard, over Norge, over Europa eller Verden tar
form med kystlinjer, innsjøer, elver og navn.
Fylkesvåpen og fylkesblomster er også geografisk fordelt. Hvert fylke har sitt spesielle fylkesvåpen og
sin spesielle fylkesblomst. Oppgaven består i å dra og slippe henholdsvis våpenet og blomsten inn til
riktig fylke. Dette er en så krevende oppgave at den nok egner seg best til løsning i gruppe. Disse to
øvelsene kan også skrives ut og gjøres på papir. Da blir oppgaven å kople nummer og fylke.
Norges største, høyeste, lengste
Isbreer i Norge. De fem største isbreene i Norge fins på norgeskartet. De er Jostedalsbreen (487 km²),
Svartisen (369 km²), Folgefonn (203 km²), Blåmannsisen (87 km²) og Hardangerjøkulen (73 km²).
Innsjøer i Norge. Ordnet etter størrelse er dette rekkefølgen for de 11 største innsjøene i Norge:
Mjøsa, Røssvatnet, Femunden, Randsfjorden, Tyrifjorden, Snåsavatnet, Tunnsjøen, Øyeren, Limingen,
Nisser og Blåsjø.
Øyer i Norge. På norgeskartet i Columbus fins ti øyer langs kysten av Norge. De fem største er:
Hinnøya (2198 km²), Senja (1590 km²), Langøya (860 km²), Sørøya (816 km²) og Kvaløya (737 km²).
Byer i Norge. De åtte største byene i Norge er i rekkefølge etter størrelsen: Oslo, Bergen, Trondheim,
Stavanger (uten Sandnes), Drammen, Kristiansand, Tromsø, Fredrikstad (uten Sarpsborg). I tillegg er
Tønsberg, Ålesund, Porsgrunn og Sandnes med i øvelsen i Columbus.
Fjelltopper i Norge. De fem høyeste toppene er Galdhøpiggen (2469 moh.), Glittertind (2464 moh.),
Store Skagastølstind (2406 moh.), Styggedalstind (2387 moh.) og Skarstind (2373 moh.).
Elver i Norge. Ordnet etter lengde er dette rekkefølgen: Glomma (600 km), Pasvikelva (med
finsk del) (360 km), Numedalslågen (352 km), Gudbrandsdalslågen (351 km), Tana (348 km),
Drammensvassdraget (301 km), Skiensvassdraget (251 km), Otra (245 km), Trysilelva (med svensk
del) (233 km) og Altaelva (229 km).