Transcript Fjellsprenger`n - Orica Mining Services

Kundemagasin fra
Orica Mining Services
Fjellsprenger’n
Nr. 1 - November 2010 - 21. årgang
Albert Hæhre
... side 26
Tunnel i vellinga
... side 4
Holmenkollen Fyr åpnet
... side 17
Vi utvikler morgendagens
teknikk...
...og løser dagens
utfordringer
I dine anstrengelser for å øke produktiviteten, effektiviteten
og sikkerheten trenger du en samarbeidspartner.
En samarbeidspartner som forstår dine utfordringer og som
kan hjelpe deg å løse dem.
www.oricaminingservices.com
Innhold
Kjære lesere,
Velkommen til den nyeste utgave
av Fjellsprenger’n.
Vi har sett mange forandringer
i løpet av siste kvartal, og en
ting er sikkert ... vi vil se flere
endringer i tiden fremover. Den
økonomiske situasjonen i Europe
viser forskjellige signaler. I noen
land ser vi tegn til forbedring,
mens andre viser tegn til bekymring. I Norge har vi aktiviteten
økt, noe som er meget positivt,
og vi ser på fremtiden med forsiktig optimisme.
I denne utfordrende bransjen
er det viktig at du har en pålitelig leverandør som kan levere
de riktige kvalitetsproduktene,
slik at du er istand til å fullføre
prosjektene innenfor tidsrammene og budsjettene.
Vi føler en sterk forpliktelse
overfor det norske markedet og
fortsetter å yte det beste tilbudet
gjennom vårt leveransenettverk
over hele landet. Du kan lese
om ett av våre kundelagere i
Enebakk som gjennom 30 år har
gitt kunden gode servicetilbud.
For bedre å støtte dine behov,
har vi styrket vårt salgsteam.
Dette kan du lese mer om inne i
bladet.
Vi har en kontinuerlig prosess
gående for å forbedre våre tilbud,
og vil være i fremste rekke når det
gjelder utvikling av ny teknologi.
Dere har gitt oss tilbakemeldinger
at dere ønsker større fokus på
dette området.
Blant våre nyvinninger er vår
”dobbel mini-SSE” med doble
pumper og økt ladekapasitet.
Denne er utviklet for å tilby
raskere lading på stuff for større
tunneler.
Tunnel i vellinga på Løren
s. 4
Enebakklageret
s. 10
Holmenkollen Fyr åpnet
s. 16
Shotplus®-T Blast Designer
s. 20
Scannersystem holder orden s. 22
Jeffrey Court, Vice President Nordics
I tillegg til dette har vi startet
med uttesting av vårt nye elektronisk tennsystem, eDev, som
er spesielt utviklet for tunnelsprengning. eDev-systemet vil bli
introdusert i markedet i løpet av
kort tid, med den nøyaktighet
og fleksibilitet et elektronisk
tennsystem innehar.
I dette nummeret kan du
også lese om vårt scannersystem
for kundelagere. Systemet viser
seg å fungere meget bra og
tilbyr våre kunder full ”on-line”
oversikt over lagerbeholdning.
Systemet er et godt utgangspunkt for fremtidig sporing av
eksplosiver.
Jeg ser frem til å møte mange
av dere under Sprengningsdagen
i Oslo, hvor vi vil ha alle våre
representanter tilstede.
Jeg vil avslutningsvis benytte
anledningen til å ønske deg og
dine en riktig god jul og ett
suksessfullt og godt nytt år.
God lesning!
Beste hilsener
Jeffery Court
3
Portrettet: Albert Kr. Hæhre
s. 26
Produktendringer
s. 36
Dette bør du vite...
s. 37
Studentbesøk
s. 49
Kontursprengning
s. 50
Salve på Geilo
s. 54
Organisasjonsendringer
s. 57
Har du kommentarer eller
forslag til innhold for
Fjellsprenger’n,
vennligst ta kontakt med:
Thor Andersen.
Telefon 32 22 91 47
Mobil 900 48 215
email: [email protected]
Tekst og foto: Einar Gjærevold
Det lysner for Store Ringvei i Oslo. Den
viktigste ferdselsåren i hovedstaden skal
endelig få sin etterlengtede bypass.
Operasjonen er et digert logistisk
puslespill.
Tunnel i vellinga
Tunnel i vellinga1 -- Lørentunnelen
Fjellsprenger’n
november 2010
Det er litt av en bypassoperasjon
fjellkirurgene i Veidekke har gitt
seg i kast med når de nå sprenger
seg gjennom fjellet under Store
Ringvei på Løren i Oslo. Her
kommer den 915 meter lang
Lørentunnelen, som skal gi en
helt ny hverdag for trafikanter
og beboere øst i hovedstaden.
Anleggsarbeidet pågår i et
ekstremt trangt område mellom
Økern og Sinsen, med plenty
boligbebyggelse og næringsvirksomhet. Dertil er Økern- og
Sinsenkrysset beryktet som to av
byens viktigste trafikknutepunkter.
I snart tre tiår har Store
Ringvei, eller Riksvei 150/Ring
3 som er det offisielle navnet,
slitt med kapasitetsproblemer.
På disse årene har trafikken økt
kraftig i byen og framkommeligheten har sunket tilsvarende.
Trege køer, støy, luftforurensning
og ulykker har vært en del av
dagens orden. Ifølge Statistisk
årbok for Oslo økte biltrafikken i
byen med om lag 3 prosent bare
fra 2006 til 2007.
Flere store utbyggingsprosjekter på Ring 3 har gjort forholdene bedre de siste tjue årene,
men den siste flaskehalsen har
gjenstått: Den tett bebygde
strekningen på to–tre kilometer
mellom Sinsen og Ulven. Her
har byutviklingen nærmest stått
stille.
Kjempeprosjekt
Om ikke lenge vil området
imidlertid ikke være til å kjenne
igjen. Høsten 2008 gikk startskuddet for et av de største veiprosjektene som Statens Vegvesen har satt igang i Osloområdet. Totalt er 3,7 milliarder
kroner fordelt på i alt seks hoved-
entrepriser. To er allerede avsluttet, fire er under arbeid nå:
• Opparbeiding av lokalveinett i
Ulvenområdet (NCC).
• Driving av Lørentunnelen
(Veidekke).
• Utbedring av Økern Tbanestasjon (Veidekke).
• Bygging av Økerntunnelen
(kulvert) (Veidekke).
I tillegg kommer elektroentrepriser, grøntarbeider og liknende.
Tre av entreprisene er tildelt
Veidekke Entreprenør og har en
samlet verdi på 1,4 milliarder
kroner. Det gjør prosjektet
samlet til et av de største som
Veidekke noen gang har påtatt
seg.
Det er også et særdeles krevende prosjekt. Et enormt anleggsarbeid skal utføres midt i et av
Oslos travleste område, uten at
trafikken på Ring 3 stanses eller
omdirigeres. Samtidig er området tett bebygd med eneboliger,
blokker, industri og forretningsbygg, og en spagetti av lokale
veier der viktig næringstrafikk må kunne gå hver dag.
Det hele skal stå ferdig til
sommeren 2013.
Tunneldrift med Fingerspitzgefühl
Fra selve Ringveien er det ikke så
mye trafikantene ser til arbeidet
med Lørentunnelen, bortsett fra
et noe endret kjøremønster forbi
Økernkrysset og alle lastebilene
som kjører masse ut fra anleggsområdet. For beboerne og de
som driver næring på nordsida av
veien er aktivitetene mer merkbare. Det mest synlige tegnet
på at noe skjer i undergrunnen,
er den 30 meter dype byggegropa som entreprenøren måtte
5
sprenge ut før tunneldriften
kunne ta til.
– Vi holder skjema, forsikrer
driftsleder Jørn Gjennestad (31) i
Veidekke. Han viser oss inn i det
ene av de to tunnelløpene som
drives vekselsvis fra Økern mot
Sinsen.
Normalt eter tunnelmannskapene til mjøndalingen seg 15 meter innover i fjellet for hver uke.
Siden anlegget foregår midt i
Oslofeltet, består bergartene i
området for det meste av leirskifer gjennomskåret av intrusive
gangbergarter, som regel diabas
eller syenitt. Diabasen er hard
og kan være noe knust, ellers
er fjellet relativt bløtt, forteller
driftslederen.
– De siste ukene har det gått
smått, for vi har gått gjennom ei
dyprenne med lav overdekning
og mye løsmasse. I tillegg er
fjellet vannførende her, så vi har
redusert framdriften kraftig og
kjørt på med tremeters salver,
god injeksjon og sikring med
armerte sprøytebetongbuer for
hver tredje meter. Men dette var
forventet. Om ikke noe uforutsett dukker opp, skal vi være i
mål til beregnet tid.
Vi labber i søle innover i
tunnelen, men det er lett å se
at løpet er usedvanlig tørt til
underjordsdrift å være. Så er
da også innlekkasjekravene fra
bygg-herren strenge.
– Vi er faktisk helt nede i et
innsig på bare 7–8 liter i minuttet
per hundre meter, sier Gjennestad. – Og det gjelder
begge løpene til sammen, så
injeksjonen er massiv. Når alt er
ferdig, vil vi ha injeksjonsboret
i alt 215 000 meter og pumpet
3700 tonn sement inn i fjellet.
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Lørentunnelen blir drevet i et av landets tettest trafikkerte byområder.
Bildet er tatt fra Økernsenteret i retning vestover mot Sinsen.
Injeksjonen blir utført systematisk
etter annenhver salve, enten
med industrisement eller mikrosement. Ifølge driftslederen tar
det i gjennomsnitt 30 timer å
bore og injisere hver skjerm.
Samtidig blir tak og vegger sikret
med bolter og sprøytebetong.
Det er stedvis svært kort vei
til overflaten. Fjelloverdekningen
er normalt på 15 meter, men den
minste avstanden fra tunneltak
til overflate er bare fem meter.
Bratt tunnel
På det meste vil Veidekke ha
150 medarbeidere sysselsatt på
de tre entreprisene på Løren.21
av dem av dem fordeler seg på
tre skift nede i tunnelen. Mange
av arbeiderne er pendlere og
har lang vei hjem. Her er folk
fra både Norge og Sverige, samt
en kar som bor i Spania. Da
Fjellsprenger’n besøkte tunneldriverne rett før påske, hadde de
kommet 385 meter innover i det
vestgående løpet, og 320 meter
i det østgående.
Tunneler blir ofte drevet fra
begge ender. Det lot seg ikke
gjøre på Løren.
– Nei, vi driver bare fra Økernsida, forklarer Jørn Gjennestad.
– Hvis vi skulle ha etablert enda
en forskjæring og hatt stadige
utkjøringer på Sinsen, ville vi ha
belastet området for mye.
Den nye Lørentunnelen blir
en ren veitunnel, med havarinisjer og tverrgående rømningsveier, men ingen av- eller påkjøringsramper inne i fjellet. Tunnelen får to separate løp, med tre
kjørefelter i hvert. Den blir relativt
bratt.
– Tunnelen drives på synk de
første 300 metrene før den
stiger igjen, sier Gjennestad og
slår fast at hellingsvinkelen blir
opptil det maksimale av det som
er tillatt. – Den østlige delen
synker med 5,5 prosent ned til
lavbrekket, der vi skal etablere
en pumpestasjon, og så stiger
tunnelen igjen med 6,25 prosent
mot vest. Det tilsvarer en dybde
på cirka 15 meter fra inngangspunktet i øst og 40 opp til
utgangspunktet i vest.
Fjelltunnelen vil bli forlenget
med en betongkulvert i hver
ende. På Sinsensida blir den om
lag 60 meter lang, på Økernsida
cirka 170 meter. Kulverten på
Økern får dessuten ei påkjøringsrampe fra Østre Aker vei inn i
tunnelen.
Redusert lading
Veidekke har regnet ut at det
vil gå med om lag 270 000 kilo
med sprengstoff, i hovedsak
Civec Control, til å drive Lørentunnelen. Til påhogget er det
brukt patronert sprengstoff, og
det samme brukes til arbeidene
i dagsonen. Veidekke står selv
for sprengningsarbeidet under
jord – med hjelp av en mini-SSE
utleid av Orica. Dagsprengningene blir utført av firmaet GJ
Entreprenør.
Av hensyn til bebyggelsen,
har Statens Vegvesen innført
strenge rystelseskrav på anlegget; 12 mm/sek for hus som er
fundamentert på løsmasser.
– Det gjør det nødvendig
med omfattende bruk av forsinkingsblokker, sier Jørn Gjennestad. – Vi bruker vanlig Nonel
LP-serie, og forsinker med 22
“Tunneldyret” Atlas Copco XE-3 driver de to tunnelløpene vekselvis.
Boreriggen har tre bommer med stangmagasin på alle bommene.
blokker med forskjellige interleggsområdet, og regelmessige
valler. Mesteparten av salvene
leveranser av patronert sprengfyres av med etthullstenning,
stoff og tennere til daglageret
bortsett fra i konturen.
som Orica har utplassert på
For å redusere lading i kontur
Løren.
og i oversalven, lader Veidekke
Sprengningsarbeidet i dagi stor grad med slangetrekk.
sonen er spesielt, siden det må
Skytebasene samarbeider dessutføres like inntil Ring 3. Det
uten tett med Oricas tekniske
betyr at man må ha høyt fokus
avdeling, Dyno Consult, når det
på sikkerhet. Entreprenøren er
trengs.
henvist til å benytte to skyte– Særlig i starten og nå når vi
vinduer i døgnet, og må stille
har kommed omfattende
met inn
for å
“Lørentunnelen skal gi utpostering
i et omsperre trafikken i
en helt ny hverdag for begge retninger
råde med
bolighus
trafikanter og beboere på ringveien og
bygd på
i området for
i hovedstaden.”
løsmasse.
øvrig.
Oricas
tekniske eksperter hjelper oss
Skreddersydd Orica-logistikk
med å utarbeide tennplaner som
Bulksjef i Orica Nordics Operaholder kontroll på rystelsene. Vi
tions, Bjørn Gregertsen, er også
sender boreplanen vår over til
tilfreds med opplegget på Økern:
dem på epost, og får den raskt
– Lørentunnelen illustrerer
tilbake med nummerert salve etgodt hvordan vi kan utnytte
ter hva de mener vil være riktig.
kapasiteten vår og tilpasse
Gjennestad er godt fornøyd
distribusjonen av varene våre til
med sam-arbeidet, som også
anleggets behov. Det betyr at vi
innebærer ukentlig påfyll av
kan levere når anlegget trenger
matrise til containerne på andet, og hente når anlegget ikke
7
Driftsleder Jørn Gjennestad
trenger. I dette tilfelle har vi sydd
i hop en logistikk på slurry-sida
som gjør at vi kan levere halvfabrikata kontinuerlig i mengder
som er akkurat så små at myndighetene godtar at vi lagrer det på
anleggsområdet.
Dette har vi gjort ved å
etablere et mellomlager for prosjektet på basen vår i Engene, og
deretter drive pendeltransport
herfra til Økern. På toppen har
vi utviklet en strengladningsteknologi som gjør det lettere å
drive skånsomt og effektivt. Så
i sum føler vi at vi får et aldri så
lite “eierskap” til prosjektet!
Denne typen infrastruktur har
hjulpet oss med å hjelpe mange
kunder i Oslo-området. Løsningen
vi bruker på Økern, bruker vi nå
også på liknende leveranser til
utbyggingen av E18 ved Larvik.
Kulde bremset injeksjonen
Som vanlig i tettbygde strøk,
gjelder det strenge krav til
utslipp av driftsvann, og et stort
renseanlegg er etablert på området – delvis i tunnelen og delvis
på overflaten. Og ikke minst
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Kontrollgruppe klar for kartlegging av salve. F.v. Peter FRank (sprøyteoperatør), Kristin Sævik
(geolog, Vegvesenet) Håvard Sveinson (tunnelarbeider) og Jørn Gjennestad (driftsleder, Veidekke)
er det restriksjoner i forhold til
støy. Støyende arbeid og transport på anleggsområdet får ikke
forekomme mellom kl. 23 og
07. Nattestid utføres det derfor
bare stille arbeid på stuff, som
injeksjon, betongsprøyting, bolting og transport av sprengstein
til mellomlagre inne i tunnelen.
– Vi har beregnet at vi kommer til å ta ut 190 000 kubikk
sprengtstein fra tunnelen, opplyser Gjennestad. – I tillegg har
vi allerede tatt ut 45 000 kubikk
fra den store forskjæringen på
Økernsida, og kommer til å ta ut
om lag 50 000 kubikk i dagsonen på Sinsen.
– Det har vært en kald vinter,
hvordan har den påvirket
arbeidet?
– Ikke så mye i selve tunnelen,
men vi har måttet forberede oss
godt med hensyn til å isolere
rør. Ellers blir betongarbeidene
i dagsonen påvirket av de lave
temperaturene. Når det blir 10
minusgrader, begynner det å
skape trøbbel for støpingsarbeidet. Inne i fjellet er det normalt varmere, men vi var nede i
Lading - Tom André Helmen (lærling)
5–6 kuldegrader en periode, og
– Stort sett henvender publida fikk vi trøbbel med å utføre
kum seg til byggherren. Det er
sprøytebetongsikringen.
ikke til å unngå at beboerne i
Ellers har logistikken blitt en
området blir berørt, og det er
større utfordring ved Lørenalltid noen som syns det er plagtunnelen enn vanlig er. Foran
somt med bråk og sprengning
inngangen til de to tunnelløpene
på kveldstid. Men i hovedsak
er en betongkulvert under bygtror jeg at folk er glade for å få
ging. Det betyr at løpet som er
denne veien. Faktisk har vi fått
under støping må
skryt for lite støyende arbeid fra
stenges,
noen barnehager i
og at all
nærheten.
trafikk
Gjennestad vil
“Logistikken
har
blitt
inn og ut
gjerne berømme
en større utfordring Statens vegvesen
av tunnelen må gå
for en utmerket
enn vanlig.”
gjennom
oppfølging av
trange
anleggsarbeidet:
passasjer.
– Byggherren har
– Der er det viktig med
et omfattende opplegg for tilgod kommunikasjon, fastslår
standsregistrering og oppfølging
driftsleder Jørn Gjennestad med
av ytre miljøer. Vegvesenet har
et aldri så lite understatement.
nøye kontroll med mulige set– Det jobbes jo rundt åpningen
ningsskader og måler rystelser
der dumperne kjører inn og ut
langs hele traseen. I tillegg har
hele tida, så sikkerheten er velde en Åpen time for publikum
dig skjerpet her.
en gang i måneden, og sender
ut informasjon til alle berørte
Skryt fra barnehager
både i posten og over nettsida til
– Hvordan har publikum reagert
anlegget.
på virksomheten så langt?
Riggcockpit med skytebas Gunnar Hågensen fra Alta og Gjennestad.
Fjellavdelingen i Veidekke
regner med gjennomslag i
Lørentunnelen i februar 2011.
Etter dette begynner etterarbeidene med veioppbygging
samtidig med vann og frostsikring. Det vil også stå igjen en
del betongarbeider og tilbakefylling i dagen.
Når tunnelene omsider er
ferdig, går Store Ringvei under
jorda. Den gamle veien blir omgjort til lokalvei, og området kan
endelig utvikles til andre formål.
Fakta Lørentunnelen:
Sted:
Riksvei 150/Ring 3, Oslo
Lengde:
915 meter i fjell + 110 meter i kulvert
Antall løp:
2
Antall kjørefelt:
6
Oppstart:
August 2008
Ferdigstillelse:
Sommer 2013
Entrepriseverdi:
622 millioner kroner
Hovedentreprise: Veidekke
Underentreprise: GJ Entreprenør
Alf Johansen Transport
Flere mindre firmaer
Byggherre:
Statens vegvesen Region Øst
Lørentunnelen er én av seks delentrepriser i utbyggingsprosjektet
Riksvei 150 Ring 3 Sinsen–Ulven.
9
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Høy puls
på Enebakklageret
Tekst og foto: Einar Gjærevold
Høy anleggsaktivitet på Østlandet gir travle dager for logistikkoperatørene til Orica. Når tilgjengelighet og leveringsdyktighet er
første bud, settes alle kluter til.
En kunde er på vei ut idet
Fjellsprenger’n banker på hos
Enebakklageret en tidlig vinterdag i Ytre Enebakk. Et bredt glis
har hengt seg opp i skjeggstubbene og en lattersalve buldrer i
hælene på ham ut av døra.
Oppholdsrommet er varmt og
lukter av kaffe. En halvspist
pakke med sjokoladekjeks som
kunden hadde meg til morgenkaffen, ligger på bordet.
– Det er bare å forsyne seg,
ler Jan Erik Nordal (54). – Siden
det er fredag, har vi det litt roligere på morgenkvisten enn ellers.
Da kan vi tillate oss å være litt
sosiale.
Ellers er det ikke ofte man
har stunder til å slappe av,
bedyrer han. I løpet av sine seks
år som sjef på Oricas tyngdepunktlager for Østlandet, kan
ikke Nordal huske å ha hatt det
så travelt som nå. Faktisk måtte
han ansette en ny medarbeider
for tre år siden, og enda én i
2008 for å holde unna.
– Det skjer mye i regionen
vår for tida, særlig i Oslo og i
Østfold, og vi ligger jo svært
sentralt til – bare noen svinger
unna E6.
Bare fra Enebakk-lageret
leverte Orica ut 800–1000 tonn
sprengstoff i 2009, samt tennere av alle slag. 70–80 ulike
firmaer står på kundelista.
Mange av dem opererer i tillegg
flere forskjellige prosjekter rundt
omkring.
Stort omland
Østlandslageret har et solid
nedslagsfelt. Jan Erik Nordal og
hans to medarbeidere dekker
hele området fra Svinesund i sør
til Alvdal i nord og Vinstra og
Fagernes i vest.
Oricas lager for Østlandet gjennom 30 år. De hvite containerne i forkant er
kundelagre. MMS-foto: Thomas Nerli/Orica.
For tida er de fleste store
prosjektene å finne sørøst i
landet. Ved Spydeberg bygger
Vegvesenet og AF Gruppen en
ny trasé for E18; sør for Minnesund holder Veidekke, Mesta og
Vestfold Fjellboring på med et
nytt parti av E6; på Økern i Oslo
driver Veidekke en ny tunnel
under Store Ringvei (Ring 3), og i
Holmenkollen i Oslo skyter snart
JøJ Fjellteknikk siste salve i grunnarbeidet til det nye nasjonale skiog hoppanlegget.
For ikke lenge siden avsluttet
Arcus-Gruppen grunnarbeidet
på en 110 dekar stor byggetomt
på Gjelleråsen i Nittedal, der en
ny fabrikk for vin og brennevin
kommer. I Lørenskog står den nye
Østlandsterminalen til Posten
Norge ferdig, og i fjor høst åpnet
Vegvesenet og Mika den nye
Assurtjern–Vinterbro-forbindelsen
på E6 sør for Oslo. Alle fikk
patronert sprengstoff og tennmidler fra Oricas lager i Enebakk.
– Store industriprosjekter
krever at vi leverer raskt og i
11
tide, forteller Nordal. – Da er det
en fordel at lageret vårt ligger så
nærme.
– Vi må stå tidlig opp om
morran, ja, skyter Thomas Nerli
(35) inn. Han har jobbet på lageret i halvannet år, men vært
ansatt i Orica i seks. Tidligere
jobbet han som lader og hadde
blant annet tilhold på Oricabasen på Jelsa i Rogaland, og på
fabrikken på Gullaug og Engene.
– Kommer vi ut på veien
senere enn klokka kvart over
seks, blir vi stående fast i morgenrushet inn til Oslo. Det har vi
ikke tid til.
Kundelagre viktig
Det er 24 sprettkalde grader ute
og skogen står musestille og
snøtung rundt det lille dalsøkket
der lageret ligger. Inne i lagerhallen er det nesten like kaldt.
På slike dager går ekspederingen
ekstra kjapt unna.
Det var fargehandler N.E.
Agerup som anla sprengstofflageret i Enebakk for 30 år
siden. Den gang var Oslo-
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
rundt seg.
For å dekke etterspørselen,
har gutta i Enebakk bygd opp
et ekstra kundelager på Nesodden, og vil fra sommeren av ha
ytterligere ett i Vestby.
Mannskapet på tyngdepunktlageret i Enebakk studerer dagens ordre.
F.v.: Jan Erik Nordal, Ove Aker Olsen og Thomas Nerli.
firmaet, som i dag er mest kjent
for å selge maling og jernvarer,
også sprengstoff-forhandler i
hovedstadsområdet. Selv hadde
Dyno Industrier (senere Orica)
lageret sitt i Ski. I år 2000 solgte
Agerup anlegget til konkurrenten, som sørget for en betydelig
oppgradering.
– Lageret har en godkjent kapasitet på 40 tonn sprengstoff,
sier Jan Erik Nordal. – Vi fører alt
av sivilt sprengstoff, med unntak
av Centra Gold. Og siden vi ligger
så nær hovedlageret i Lier, skaffer
vi det vi eventuelt mangler over
natta.
To varebiler og en lastebil
kjører varer ut til kundene om
morgenen – og henter igjen
om kvelden, hvis kundene har
sprengstoff til overs. Alt i alt ruller de tre kjøretøyene 160 000
kilometer hvert år. Det tilsvarer
halve avstanden til månen.
Men mange kunder ordner
seg selv. Enebakk-lageret tilbyr
til sammen 19 kundelagre, og
alle er leid ut. Her kan kundene
komme og gå som de vil.
– Containerlageret er et populært tilbud, fortsetter Nordal.
– 1. januar i år trådte det i kraft
strengere regler for oppbevaring
av sprengstoff. Den som ikke
har et lager som er godkjent av
DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, journ.
anm.), får heller ikke lov til å
handle sprengstoff.
Det kan være mye å spare på å
leie lagerplass hos Orica. Å bygge
lager selv, koster fort 200–
300.000 kroner, for lovverket
krever alarm, bevegelsesdetektorer, solide gjerder og containere med forsterkede vegger,
forslag og låser. Dessuten må
lageret ha en viss sikkerhetssone
Alfa og omega for
tilfredsheten
Det knaker i snøen og en mørk
firehjulstrekker svinger inn på
plassen.
Olav Skjæret, pensjonert
skytebas og maskinentreprenør,
har stadig kontakt med bransjen. Fra tid til annen tar han på
seg små oppdrag for vennen
Johnny Fristad, en entreprenør
som for tida sprenger ut boligtomter på Fornebu. I dag står
to kartonger med tennere på
handlelista.
– Jeg har handlet hos Orica
i alle år, forteller Skjæret og
husker tilbake til 1960-tallet, da
lageret faktisk manglet telefon!
– De har alltid tatt godt imot
meg, og jeg får alt jeg trenger.
Om noe kunne vært annerledes?
Nei, hva skulle det være? Jeg
Tunneldriverne til Veidekke på Økern trenger flere primere.
Jan Erik Nordal teller opp.
syns alt fungerer veldig greit, det
har det bestandig gjort.
Fornøyde kunder er den
beste reklame vi kan få, vet Jan
Erik Nordal og ser BMW-en til
Skjæret forsvinne opp bakken.
Rykter sprer seg fort.
– For kundene er tilgjengelighet og leveringsdyktighet
det viktigste, sier han. – De må
kunne stole på at de får det de
skal ha og til riktig tid, ellers
taper de både tid og penger. Vi
strekker oss langt for å yte god
service, og skårer høyt på punktlighet og hurtighet. Prinsippet
vårt er at det er bedre at vi venter på kunden, enn at kunden
venter på oss.
Selv bor lagersjefen med
kone i Lier utenfor Drammen,
og kjører 14 mil til og fra jobben
hver eneste dag. Lageret åpner
kl. 0530 og stenger kl. 1430.
Men Nordal stiller gjerne kl. 05,
hvis det trengs.
– Vi har innført en telefonvaktordning der vi er tilgjengelige fra kl. 05 om morgenen
til kl. 22 om kvelden hver dag.
I løpet av et år blir det mange timer og mil bak rattet. Jan-Erik Nordal har blitt
godt kjent på Østlandet. Bilene til Orica i Enebakk ruller 160 000 kilometer i året.
Skytebasene avslutter gjerne dagen i 17–18-tida, og da hender
det rett som det er at de trenger
forsyninger som må være på
plass tidlig neste morgen. Hvis
de har noe sprengstoff igjen når
dagen er over, drar vi og henter
det. Etter at de nye oppbevaringsreglene ble innført, blir det
antakelig mer henting i tida
framover.
Hodet styrer lageret
Det suser jevnt fra varmepumpa
på oppholdsrommet. Thomas
I lagerhallen hersker nesten militær ryddighet.
Lageret er sertifisert for 40 tonn med sprengstoff.
13
Nerli skjenker seg en siste kopp
kaffe før han må ut og laste. I
det samme kommer tredjemann
på laget tilbake etter en leveringstur. Ove Aker Olsen (45)
har vært i Spydeberg og levert
Dynomitt og Exan på E18.
Olsen har jobbet på lageret i Enebakk i tre år. Tidligere var han
sjåfør for Knut Enger Transport
og kjørte langtransport.
– Vi er et bra team her,
mener han. – Miljøet er godt, og
vi blir godt kjent med kundene.
Det setter jeg pris på.
På pc-en har Jan Erik Nordal
fått inn en ordre fra Veidekke.
De trenger påfyll av primere i
containerlageret sitt på Økern.
Og denne gang er det sjefens
tur til å dra.
– Gutta i Veidekke går tre
skift og jobber seks dager i uka,
forteller han mens han teller opp
de gulrotfargete primerne. – Vi
har mange leveranser til dem.
Veidekke bruker Centra Gold til
underjordsdriften, og i tillegg
trenger en underentreprenør
Exan til sprengningsarbeidet i
dagsonen.
Det er guffent kladdeføre
på veien innover mot E6 og
Klemetsrud i Oslo. Derfra flyter
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
trafikken fint på bar asfalt videre
til Økern. Der miljøfartsgrensa
begynner ved Ryen, slakker Nordal lovlydig av på farten.
– Hvordan klarer du å holde
styr på lageret?
– Hittil har jeg hatt lagerstyringen mer eller mindre i hodet,
smiler sjefen. – Alt som bestilles
fra hovedkontoret kommer
selvsagt via Internett, og alle
forsyninger til lageret blir registrert elektronisk. Men det blir
nok vanskeligere å holde oversikten framover. De nye lagringsreglene og EU-direktivet som
krever at hver eneste enhet skal
ha en strekkode som følger den
hele veien fra fabrikken til salvehullet, gjør det påkrevd med
nytt utstyr. Den teknologien er
snart på plass i Enebakk også.
Lager med nogo attåt
Etter å ha jobbet i Orica i 36 år,
hører Jan Erik Nordal til blant
veteranene. Han begynte på den
kjemiske fabrikken på Gullaug,
jobbet ti år på laboratoriet og
testet ferdigvarer før han overtok
Enebakk-lageret for seks år siden.
– Det dukker stadig opp
Tidlige morgener og lange
gammelt sprengstoff rundt om
dager til tross, lagersjefen klager
på låver og stabbur. Da må
ikke. Han syns det er moro når
vi rykke ut og brenne det på
det svinger. Ikke minst hvis han
stedet. Sist torsdag var jeg på
kan yte litt ekstra service.
Hønefoss og destruerte noe
– Det hender at vi kan gi dem
gammel grøftedynamitt fra
som kommer utenfra distriktet
1960-tallet.
vårt en ekstra håndsrekning. En
Gårdbrukere hadde tidligere
kunde fra Sørlandet fikk nylig
tillatelse til å utføre sprengninget oppdrag på Østlandet og
sarbeider på egen eiendom. Nå
trengte
har de ikke det lenger,
lagerog mye gammel dyna“Det
er
bedre
at
vi
plass
mitt blir liggende og
venter
på
kunden,
noen
slenge.
uker.
Klokka har passert lunsjenn at kunden
Vi var
tid når vi setter kursen
venter på oss.”
egentlig
tilbake til Enebakk.
full– Jeg føler at vi gjør en
booket, men det ordnet seg. .
viktig jobb, sier Jan Erik Nordal.
Innkvartering kan Enebakk– Det syns visst Enebakk kommannskapet også fikse. Med
mune også. Det er de som eier
gode kontakter i felten, hender
tomta lageret står på. Om to
det at de finner en brakkerigg
år må vi flytte, for tomta skal
med rimelig overnattingskapabrukes til andre formål. Men
sitet for kunder som kommer
kommunen vil gjerne ha oss der,
langveisfra. Sånt er hyggelig å få
så de har allerede gitt oss ny
til.
tomt. Det er ikke verst, det er ikke
Nordal er en av seks personer
ofte at en kommune ønsker et
i landet som er sertifisert til å
sprengstoff-lager på området
destruere gammelt sprengstoff.
sitt!
Pentex primere leveres til Veidekkes containerlager på Økern.
Lageret er utleid av Orica. Skytebas Gunnar Hågensen låser opp.
Er det nok med en
tenner i hullet?
Tradisjonelt anbefaler vi at i
ladesøyler over 10 meter bør man
ha mer enn en tenner i hullet.
Denne tommelfingerregelen kan
noen ganger virke litt missoppfattet da noen tolker den dit
hen at det ikke er nødvendig med
flere enn en tenner ved lavere
paller. Her er det selvfølgelig bergets beskaffenhet som bestemmer behovet for antall tennere.
For eksempel kan det fungere
utmerket med kun bunntenner
og pallhøyde på 10 meter i homogent, lite oppsprukket berg,
men det finnes mange eksempler
hvor både to og tre tennere må til
for å få tilfredsstillende resultat i
oppsprukket og sleppete berg. Årsaken til dette kan være mange.
Brudd i ladestrengen som følge av
inntrengning av vann eller sprenggasser og forskyvning i berget
fra tidligere detonerende hull er
eksempler. Har man problem med
ting som udetonert sprengstoff
i røysa, ”gulrøyk” eller dårlige
salver bør man vurdere om det er
behov for flere tennere. Husk at
samme prinsipp gjelder både for
bulk og patronerte produkter og
for vesentlig lavere paller.
Vi har teknologi for avansert
vibrasjonskontroll.....
Enebakklageret ligger godt skjermet i et kuldehøl i Enebakk.
Her er entreprenører fra hele Østlandet godt kjent.
Orica Norway AS
Postboks 614
3412 Lierstranda
Teln: 32 22 91 00
Fax: 32 22 91 01
[email protected]
… vi tar vare på
omgivelsene våre.
www.oricaminingservices.com
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
HOLMENKOLLEN FYR ÅPNET
Tekst og foto: Einar Gjærevold
Nye Holmenkollen nasjonalanlegg er innviet. Snart er det igjen
duket for mange spennende sportsøyeblikk i Norges fremste
turistattraksjon. Og for et anlegg det har blitt!
Det er flukt og eleganse over Den hvite
dame, Oslos nye storbakke. Holmenkollen Fyr måler 250 meter fra bunn
til topp. 29 000 tilskuere får plass på tribunene. Hoppbakken er tegnet av det
danske arkitektfirmaet Julien de Smedt
Architect.
Nye Holmenkollen nasjonalanlegg er et faktum. Og selv den
mest innbitte sportshater må
innrømme at anlegget har blitt
et praktverk.
Selve storbakken – eller
Holmenkollen Fyr, som er det
nye navnet, ble innviet av Anette
Sagen den 3. mars, og siden er
også prøve-VM på ski unnagjort
med stor suksess. Hoppbakken
og tilliggende arenaer har
allerede vakt oppsikt ute i verden. Det internasjonale skiforbundet (FIS) uttaler at de ser på
Holmenkollen som “skisportens
skytterstadion, fem små hoppvugge”, og utpeker anlegget
bakker i plast, et nytt løypenett,
som et referanse-anlegg for skiog fem kilometer asfaltert vei for
arrangører i framtida.
rulleskibrukere.
Store ord, men
I tillegg har
ett er sikkert: Norge
prosjektet flyttet
“Et nasjonal- Besserudtjernet!
har fått et nasjonalanlegg vi kan Den opprinnelige
anlegg vi kan være
stolte av.
være stolte av.” dammen i bunnen
Foruten den
av Holmenkollbakstore hoppbakken måtte tømmes
ken har vi også fått en helt ny
og fjernes for å gi plass til den
95-metersbakke i Midtstuen (like
forstørrede hoppbakken. I stedet
nedenfor Holmenkollbakken), en
er det sprengt ut plass til et nytt
oppgradert langrenns- og skitjern på et annet sted i anlegget.
Og sprengstoffet ble levert
av...
Orica Mining Services skal på
ingen måte tiltuske seg noen
ære for det unike anlegget. Men
sprengstoffet ble i alle fall levert
fra Oricas lagre på Engene og i
Ytre Enebakk.
Hovedentreprenør for de
fleste grunnarbeidene har
vært Brødrene Gjermundshaug
Anlegg AS (BGA) fra Alvdal. De
engasjerte i sin tur det Engerdal
baserte firmaet JøJ Fjellteknikk
AS til å utføre mesteparten (om
lag 95 prosent) av bore- og
sprengningsarbeidet i området.
Bare selve skålen under storbakken gikk de to glipp av. Stasjobben gikk til Veidekke.
Fjellteknikk har vært med
siden anleggsstarten i september 2008. Daglig leder Johnny
Axelsson (46) anslår at de seks
ansatte har sprengt om lag
250.000 kubikk fjell i Kollen så
langt, og rapporterer at grunnforholdene har vært varierte.
– Den dominerende bergarten her omkring er nordmarkitt.
17
Det er en sjelden fjelltype, som
såvidt jeg vet bare finnes i den
sørlige delen av Nordmarka.
Men det er også en svært lettsprengt bergart, som gir lite
kast. Omkring 100 tonn Centra
Gold har gått med, foruten 50
tonn Dynomitt og Exan. Det
har vært stilt strenge krav til
både rystelser og steinsprut, så
Fjellteknikk har hele veien brukt
dobbel sikring, mindre borhull
(45 millimeter) og reduserte
ladninger med flere tennere i
borhullene.
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Mange entreprenører
Til sammen har Fjellteknikk skutt
ut tre kilometer med grøfter for
kabler, vann og kloakk, og utvidet veien til besøkssenteret i
Holmenkollen og Midtstuen, i
tillegg til selve arenaene. Det
meste i samarbeid med oppdragsgiver BGA og to andre
maskin-entreprenører; Stryken
Maskin fra Mjøndalen og Dozerdrift fra Numedal.
– Det har vært en fornøyelse
å jobbe sammen med de tre,
skryter Axelsson.
Det lille firmaet ble for øvrig
startet av ham selv i 1992 og
opererer hovedsakelig på Østlandet med sine tre bore-vogner.
Gründeren forteller at de har
fått mange nye oppdrag etter
innsatsen i Kollen.
– Vi har alt begynt med et
gang- og sykkelveianlegg på
Vinterbro og på Furuset, og skal
snart i gang med en større jobb
for NCC og BGA på et boligfelt i
Nittedal.
Fjellteknikk leier kundelager
av Orica i Enebakk, men har i
tillegg fått både sprengstoff og
utstyr utkjørt til Holmenkollen av
Orica.
– Få med at Jan Erik Nordal
og de andre gutta på lageret i
Enebakk yter svært god service!
sier Johnny Axelsson til slutt.
– Selv om det er aldri så høyt
trykk her, er de alltid på pletten
klokka 07:00 om morgenen når
vi trenger dem.
Skytebas og daglig leder Johnny Axelsson i JøJ Fjellteknikk har fått mange
positive tilbakemeldinger på jobben firmaet har gjort i Holmenkollen.
Her er han i Midtstubakken.
Man skal ha gode nerver for å sprenge 2000 kubikk med stein tett inntil veggene på
ærverdige Holmenkollen kapell. Ikke en eneste rute sprekker når de drevne skytebasene
Örjan Persson (t.v.) og Jan-Erik Jonsson fra JøJ Fjellteknikk tar jobben med å skaffe plass
til ny vei rundt kapellet. Knausene fjernes med en rekke småsalver, hver på seks–sju
salvehull à 2,5 meters dybde. Bygningen er en identisk kopi av det opprinnelige kapellet fra 1913 som brant i 1992. Kopien sto ferdig i 1996.
Fakta Nye Holmenkollen
nasjonalanlegg:
SHOTPlus®-T er utviklet som et hjelpemiddel for Orica sine produkter og tjenester til sine kunder
i tunnel- og gruveindustrien. Det gjør det mulig for kunden å designe en sprengningsplan i
gruver og tunneler, sjakter, stigninger og synker. Programmet hjelper kunden med å designe en
tunnelspregning ved å lage et utkast av sprengningshullene, vinkling og retning i forhold til ønsket
omkrets. Borehullene kan så lades med Oricas produkter og tenningsrekkefølgen planlegges.
Kunden får i tillegg tilgang til verktøy som måler effektiviteten av planen ved hjelp av en grafisk
demonstrasjon av sprengningen.
Byggherre:
Oslo kommune
Kostnadsramme:
1,820 milliarder kroner
Prosjektledelse: Terramar AS og Kåre Hagen AS
Byggeledelse: Kåre Hagen AS
Arkitekt bakke:
Julien de Smedt Architects (JDS Architects)
Arkitekt arena:
ØKAW Arkitekter
Landskapsarkitekt:
Grindaker
Hovedentreprenør:
Veidekke Entreprenør
Hva betyr dette for meg?
• En enklere måte å planlegge en sprengning
• En fordelaktig måte å analysere en sprengningsplan og
beregne utførelsen
• Enkel rapportering før og etter sprengningen
En rekke sideentreprenører og leverandører har deltatt.
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Skanska er godt i gang med drivingen av totalt 4200 m tunnel
mellom Strindheim og Solsiden i Trondheim. Tunnelsystemet består
av et hovedløp med to tunneler med to felt i hver retning. Disse
er på 73 m2. I tillegg drives to enfelts rampetunneler på 58 m2.
Tunneldrivingen startet i mai 2010 og vil pågå til
slutten av 2012.
Tunnelene er svært nær eksisterende bebyggelse , både industrielle bygninger og bolighus.
Avstand mellom nærmeste hull og kjeller har vært
helt nede i 5 m. Noen av boligene er gamle og
rystelsesgrensene har vært svært lave for enkelthus
(16 mm/s og 19 mm/s). Generelt ligger rystelsegrensene på 25 mm/s og 35 mm/s avhengig av
grunnforholdene.
For å kunne holde rystelseskravene må Skanska
drive korte salver og sprenge ett og ett hull i gangen. Skanska bruker en hybrid koblingsplan med
standard Nonel LP tennere i hullene og overflateforsinkelse med Nonel MS blokker.
De første salvene viste noen overlappende
intervaller. Ved å ta i bruk Oricas programvare for
planlegging av tunnelsalver, SHOTPlus®-T Blast
Designer, var det enkelt å lokalisere overlappende
intervaller og raskt beregne en ny tennplan. Tunneldriften kunne gå som normalt uten forsinkelser
pga ineffektiv beregning av tennplan.
Figur 1 viser et generelt skjermbilde på hvordan
man enkelt kan finne overlappende forsinkertider
med funksjonen ’Envelope tool’ i SHOTPlus®-T. I
høyre side markerer man området i tidslinjen hvor
man har overlappende tider (lange stolper), og de
aktuelle tidsintervallene vises i tverrsnittsbildet til
venstre.
Figur 1 Skjermbilde av salveplan med ’Envelope
tool’. Eksemplet er konstruert.
Figur 2 og Figur 3 viser stor forskjell i spredningen
av forsinkerintervallene, i tillegg til redusert rystelsesnivå etter at man har optimalisert tennplan.
Figur 3 Rystelsesforløp med tilpassede forsinkertider.
SHOTPlus®-T støtter IREDES standarden, og tunneldesign filer kan bli importert fra flere av borriggleverandørenes software. Nye salveplaner kan enkelt
lages og brukes mellom de ulike dataplatformene.
I kombinasjon med Ncvib.com, Oricas nettbaserte løsning for registrering og dokumentering
av bl.a. rystelser, kan man justere og optimalisere
salveplanen suksessivt med drivingen av tunnelen.
Skanska er den første entreprenøren i Norge
som virkelig ser og bruker noen av mulighetene
SHOTPlus®-T Blast Designer gir.
Det er i hovedsak Skanskas formenn som til nå
har dratt nytte av å bruke SHOTPlus®-T. De har fått
en noe enklere hverdag i forhold til å:
• Lage tennplaner
• Kontrollere rystelsene
• Dokumentere sprengningen
Vegard Belling, tunnelformann ved Strindheimtunnelen sier følgende når vi har spurt ham om
bruken av programmet. ” SHOTPlus®-T gjør
det mye enklere å beregne og visualisere forsinkertidene i salveplan. Spesielt ved etthulls-
tenning ser vi denne fordelen. Programmet har spart
meg for mange timer i forbindelse med optimalisering av tennplan, som jeg tidligere gjorde manuelt.
Programmet er enkelt å bruke, og konverteringen
fra BeverTeam til SHOTPlus®-T går uten problemer”.
Et eksempel på utvidet bruk av programmet for
ytterligere forbedring av sprengningsteknikken er
å koble SHOTPlus®-T med reultater fra NCVib.com.
Ved bruk av elektroniske tennere kan man med
sikkerhet bestemme hvilke utslag på rystelsesforløpet som stemmer med de aktuelle forsinkertidene
i tennplan. Dette skyldes den ekstreme nøyaktigheten elektroniske tennere har i forhold til pyrotekniske tennere, som Nonel serien er. Figur 4 viser
hvordan tennplan i SHOTPlus®-T brukes sammen
med rystelsesforløpet fra Ncvib. Med bruk av disse
verktøyene sammen vil man i mange tilfeller kunne
øke inndriften per salve pga nøyaktigheten i tennsystemet og en sikker spredning av alle intervaller
opptil 10 sekunders forsinkertid.
Figur 4 Ved bruk av elektroniske tennere og
Ncvib.com kan man ut fra tidslinjen for rystelsesforløpet og tennplanen lokalisere og dokumentere
hvor i salven evt overskridelser stammer fra.
Figur 2 Rystelsesforløp før SHOTPlus®-T ble tatt i
bruk.
21
ScannerFjellsprenger’n 1 - november 2010
system
holder orden p å kundelageret
Tekst og foto: Einar Gjærevold
Oricas lagerhotell (kundelager) er en suksess.
I 2008 gjennomførte Orica et prøveprosjekt
hvor målet var en ny og mer effektiv måte
å holde styr på lagerbeholdningen på lagerhotellet. Systemet er en gjensidig serviceordning mellom Orica og kundene. Og sørlendingene var først ute.
OPS-prosjektet E18 Grimstad–Kristiansand er det største anlegget TP-lager Kristiansand
har levert sprengstoff og tennmidler til. Her leverer bulktruck-sjåfør Knut Sand (t.h.)
slurry til skytebas Wilfred Lenkewich fra Reinhold Meister i 2007.
Da Orica i 1999 begynte å tilby
kundene å leie oppbevaringsplass (lagerhotell) på Oricas
tyngdepunktslager (TP-lager),
var det en nyhet som ble mottatt med glede av alle dem som
ikke selv har godkjent lager.
”Forskrift av 26 juni 2002 om
håndtering av eksplosjonsfarlig
stoff” stiller mange strenge krav
til tilvirkning, bruk og oppbevaring. I kapittel 7 heter det blant
annet at det kreves spesiell
tillatelse av den som skal oppbevare sprengstoff, og at “Det
skal føres oversikt over de varer
som til enhver tid oppbevares”
(§7-8).
Protokollføring enten på papir
arkivert i lageret med kopi et
annet sted, eller på data (exel)
med back-up systemer, er den
vanlige måten å holde oversikten
på.
Målet med prøveprosjektet
som ble gjennomført i Orica
i Norge i 2008, og som per i
dag anvendes ved et par av
Oricas tyngdepunktslager, var å
kontrollere lagerbeholdningen
ved hjelp av scanning og GPRS
overføring av data til software
installert på egen server.
Enkelt system
På Holtskogen i Vågsbygd, tre
mil sør for Sørlandets hovedstad,
ligger TP-lager Kristiansand. Her-
fra, skjermet av høye knauser et
par steinkast fra selveste Skagerrak, forsyner Magne Dahlstrøm
og hans to medarbeidere omkring 50 entreprenører i Austog Vest-Agder med både tørt og
flytende sprengstoff.
– Primærområdet vårt er distriktet rundt Kristiansand, men
vi leverer også til forhandlere i
Grimstad, Mandal, Lyngdal og
Setesdal, opplyser Dahlstrøm.
– Den største kunden på slurrysida er TT Anlegg, som for tida
har store oppdrag for Ikea i
Kristiansand og for Vegvesenet
på E39 i Vigeland. Ellers leverer
vi mest til veiprosjekter og til
industritomter i nærområdet. De
største anleggene vi har levert til
foreløpig, er OPS-prosjektene på
Kvinesheia (E39) og Grimstad–
Kristiansand (E18).
Oricalageret i Vågsbygd har
”hotellager” til 12 kunder. Alle
som leier her, har tilhørighet i
Kristiansand.
Magne Dahlstrøm har, sammen med prosjektteamet i Orica,
vært en pådriver for å utvikle et
elektronisk lagerbeholdningssystem. Resultatet er et laserscannersystem som ble innført i
2008.
– Vi møtte litt skepsis til å
begynne med, smiler Dahlstrøm.
– Folk er generelt lærevillige,
men det er alltid en kneik å
skulle tilpasse seg nye rutiner. Vi
hadde jo holdt på med papirløsning i ni år. Men det tok ikke
lang tid før systemet fungerte
kjempefint.
Systemet er svært enkelt: En
håndterminal blir oppbevart i et
låst skap tilgjengelig for kundene.
Når kunden skal hente varer, tar
kunden håndterminalen med
seg bort til sitt ”hotellager” der
han finner barkoden for firmaet
innenfor døra. Håndterminalen
anvendes til å scanne kundens
barkode, og kunden er dermed
klar til å registrere. I stedet for å
scanne barkoden, kan kunden
også velge å plotte inn sitt kundenummer på tastaturet.
På veggen i lagerboden
henger en liste over alle lagerets
produkter. Hvert produkt har sin
individuelle barkode. Håndterminalen anvendes til å scanne
barkoden for det produktet
uttaket gjelder, og kunden taster
inn mengden. Prosedyren gjentas
for hvert produkt. Til slutt trykker
kunden på “synkroniser” på
håndterminalens display, og
uttaket som er registrert blir
overført via mobilnettet til et
eget software program på Oricas
server og registrert der. Software
programmet har en applikasjon
mot web, og via en egen nettadresse kan kunden hente opp
egen beholdning ved hjelp av
23
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
brukernavn og passord. Lagertil alle kundenes lagre og tar
ansvarlig kan hente opp oversikjevnlig stikkprøver for å se om
ten for alle kundene. På nettsibeholdningen som er oppgitt
den får man også oversikt over
i dataregisteret stemmer med
alle transaksjoner (tidspunkt,
virkeligheten. Siden Orica er
hvilken håndterminal, mengde,
ansvarlig for kundens lager, har
m.m.) i tillegg til en ren totallagersjefen plikt til å vite hva
oversikt over lagerbeholdning.
som finnes der til en hver tid.
Hvis kunden har varer til
Skulle det oppstå brann, eller
overs ved arbeidsdagens slutt,
lageret blir utsatt for innbrudd,
gjentar han
skal innehaveren av
“Det
tok
ikke
prosedyren og anlagringstillatelsen
vender håndtermistraks kunne vite
lang tid før
nalen til å scanne
hvor mye sprengsystemet
varene tilbake idet
stoff som er på
fungerte
han returnerer
lageret og hvor mye
dem til lageret.
kjempefint.” som eventuelt er
borte. Ved hjelp av
Utviklet i samarbeid med
“Lagerbeholdning”-funksjonen
kundene
i både håndterminalen og på
– Når kunden trenger påfyll og
internett er det lett å sjekke
ikke selv kan hente varene hos
lagerbeholdning.
oss, gir han beskjed slik at vi kan
Avvik forekommer heldigvis
legge varene på lageret. Da ansjelden.
vender vi håndterminalen, scan– Vi legger opp til at kunden
ner inn varene og på oversikten
selv skal foreta en opptelling en
ser man at det er Orica som har
gang i måneden, sier Dahlstrøm.
gjennomført transaksjonene.
– Også dette kan håndtermiDeretter kan kundene hente
nalen brukes til. Den har en
materialet når det måtte passe.
egen funksjon for “Telling”.
Som administrator har
– Da vi skulle utarbeide dette,
Magne Dahlstrøm adgang
satte vi oss ned sammen med
Magne Dahlstrøm (t.v.) og kollega John Ole Bjærum (49)
nyter vårsola. De konstaterer at anleggsaktiviteten på
Sørlandet er på vei opp igjen etter en lang vinter.
kundene og drøftet hvordan systemet kunne gjøres mest mulig
praktisk, fortsetter lagersjefen.
– Også etter at systemet ble
innført for to år siden, har
kundene hjulpet oss – med å
evaluere rutinene fortløpende
og forbedre detaljer. Nå regner
vi det som ferdig, og tilbakemeldingene er bare positive.
Etter at systemet ble innført i
Kristiansand, har også TP-lageret i
Stavanger (Sviland) tatt løsningen i
bruk på sine kundelagre. TPlagrene i Bergen, Sokndal og
Enebakk vil bli de neste.
– Styrken i systemet er at
vi hele tiden enkelt kan se hva
som ligger på lager, i tråd med
kravene fra myndighetene. Vi
skal kunne dokumentere hvem
som har hva.
Dahlstrøm understreker
likevel at scanningsystemet er en
midlertidig løsning. Et avansert
elektronisk sporingssystem
(Track & Trace) vil avløse dagens
scannersystem i løpet av noen
år. Årsaken er et nytt direktiv
fra EU (Direktiv 2008-43) som
ventes å tre i kraft i april 2012.
Direktivet ble vedtatt av EU i
OPS-prosjektet E18 Grimstad–Kristiansand er det største anlegget
TP-lager Kristiansand har levert sprengstoff og tennmidler til.
Her et parti nær Kristiansand.
2008 og inneholder en rekke
regler for ID-merking og sporing
av alle eksplosive varer til sivilt
bruk.
Det nye direktivet er allerede
inkludert som kapittel 15 i Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff.
Så enkelt er det å holde
orden på kundelagrene:
(1) Håndterminalen hentes
ut av kundesskap.
(2) Kunden registrerer seg ved å scanne
sin egen barkode inne på lageret.
OPS-anlegget på E18 Grimstad–Kristiansand.
6.000 kilo slurry fra TP-lager Kristiansand tar
farvel med 11.000 kubikk gneis i Kaldvell Vest
en sommerdag i 2007.
(3) Barkoden til riktig produkt leses av og antall eller
mengde som skal tas ut blir plottet inn på håndterminalen.
(4) Kunde/lagersjef kan logge seg inn på nettet og
finne sin egen/total lageroversikt.
23 25
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Han er en av Norges største entreprenører og blant Buskeruds
rikeste menn. Den tidligere skytebasen er ikke glad i oppmerksomhet, men hjertet banker fortsatt for fjellsprengerne – og for
den kommende monsterbakken i Vikersund.
Profilen: Albert Kr. Hæhre
LANDEMERKET
Tekst og foto: Einar Gjærevold
HØSTSOLA FLOMMER over
Vikersund. Langt nedi dalbunnen
blinker Bergsjø, det stilleste
partiet av Drammenselva, og i
vest har Norefjell fått nysnø på
issen, fjellet der alpinøvelsene
fant sted under vinter-OL i 1952.
Men det er nok ikke den fine
utsikten som først og fremst vil
oppta dem som skal leke seg her
i vinter.
I november når ikke solstrålene
ned i sluket under føttene våre.
For det er det den minner om,
den nye skiflygingsbakken; et
skyggefullt kjempesluk som
venter på å fortære den første
og beste som tuller seg utfor
kanten.
Ennå er ikke monsterbakken i
Heggenåsen helt ferdig, men de
har kommet langt, mannskapene
til Albert Kristian Hæhre. Toppen
befinner seg 337 meter over
havet, og derfra er det 200
høydemetre ned til sletta. I februar neste år vil det gjøre Vikersundbakken til verdens største
hoppbakke og slå den i Planica
i Slovenia med 14–15 meter.
Det var der Bjørn Einar Romøren
satte verdensrekord i skyflyging
med 239 meter i 2005.
Den rekorden ryker i vinter.
For i den nye Vikersundbakken
er det duket for hopp på over
250 meter.
En kvart kilometer.
Gjennom løse lufta.
– VI FÅR HÅPE det blir en nordmann som gjør det først, sier
Albert Kristian Hæhre (56) og
smiler i skjeggstubbene.
Vi treffer den røslige
vik’sundingen på skiflygingskroa nedenfor hoppbakken.
Kroa er en del av nye Vikersund
Hoppsenter, et samlingssted for
både entusiaster og anleggskarer
i disse dager. Selv flyr Hæhre
mest fra møte til møte og har
ikke tid til media, men det er noe
eget med Modums stolthet.
Hoppbakken ligger hjertet hans
nær.
– Hoppbakken har vært en
del av oppveksten min. Der har
jeg solgt billetter og hjulpet til
i årevis. Slik er det for de fleste
her. Når vi arrangerer renn, kommer 1300–1400 personer for å
hjelpe til, og det er nesten halvparten av alle som bor i bygda.
Ikke bare er Vikersundbakken
et geografisk landemerke, den
er også et ikon for norsk hoppsport. I 1966 ble den ombygd
til skiflygingsbakke. Da var
Albert Kr. Hæhre i yngste laget
til å være med, men da en ny
90-metersbakke skulle bygges
Albert Kristian Hæhre er en ildsjel i
Vikersund-bygda og en av de største
drivkreftene bak den moderniserte og
ombygde skiflygingsbakken. Lokalt
har Vikersundbakken for lengst blitt
omdøpt til “Royal Albert Hill”.
27
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Profilen
Navn:
Født:
Bosted:
Jobb:
Utdanning:
Sivilstatus:
Barn:
Interesser:
Verv:
Hører på:
Leser:
Ser på:
Kjører:
Ferierer:
Albert Kristian Hæhre
1954
Vikersund
Arbeidende styreleder i Albert Hæhre AS og Hæhre Entreprenør AS.
Har 46 roller i norsk næringsliv.
Realskole
Gift med Bente (45)
Lars (28) og Nina (25) fra et tidligere ekteskap.
Flying Team Vikersund. Friluftsliv. “Man slipper å ha hobbyer i yrket mitt.”
En lang rekke verv i jobben. Styreleder i Flying Team Vikersund.
Country, blues og popmusikk.
Avisoman, leser 4–5 aviser hver dag. Krim når tida tillater det.
Nyheter og sport
Range Rover, 2006-mod. Bruktimportert.
Skjærgården i Fredrikstad. Et cruise i Karibia i påsken 2009 ga mersmak.
Blir ny tur neste påske!
i 1987, var det ham de kom til.
Det gjorde de også i 1990, da
skiflygingsbakken skulle forstørres og de fem småbakkene
etableres til VM det året.
– Siden har vi hatt en tendens til
å legge inn det laveste anbudet,
smiler Hæhre.
Nå er det ikke bare entreprenøren Hæhre som engasjerer
seg i hoppanlegget. Mannen
har hatt flere lederfunksjoner
i idrettsforeningen de siste 25
årene og vært så sentral i alt
som har med bakken å gjøre at
noen vittige sjeler har døpt den
om til “Royal Albert Hill”.
Arbeidet med den nye storbakken tok til i månedsskiftet
mai–juni. Den nye bakken er
sprengt ned i fjellet, noe som gir
den en naturlig vindskjerming.
– Arealet her utgjør litt over
hundre mål, og så langt har vi
sprengt ut om lag 130 000
kubikk med fast masse, forteller Hæhre. – Men det som
er spesielt med jobben er at
vi må flytte jord og stein med
oss nedover hele tida. Dermed
flytter vi en masse som tilsvarer
er, med cirka 450 medarbeidere
fem–seks ganger de 130 000
og en maskinpark på om lag
kubikkene.
250 enheter. I 2009 omsatte mor– Har det vært en vanskelig
selskapet og datterselskapene
jobb?
for rundt 1,4 milliarder kroner
– Det er
brutto. Samlet
tredje gang
er de en hjørne“Hoppbakken
har
vi bygger om
steinsbedrift i
vært
en
del
av
denne bakken,
Modum og komog de samme
oppveksten min.” munens største
folka har vært
arbeidsgiver.
med hver gang,
Men slik har det
så det er ikke så krevende. Men
ikke alltid vært. Albert Kristian
vi må tenke oss om hele veien,
Hæhre er et godt eksempel på
for hvis vi gjør feil nede i bakken,
hvordan det tidligere gikk an å
kommer vi ikke opp igjen. Det
bygge seg opp fra bånn.
er for bratt til å belte opp og
– Da jeg gikk ut av realskolen
begynne på nytt.
i 1960-årene, planla jeg egentlig å ta teknisk utdannelse i ForPÅ DET MESTE har en mannsvaret, men først måtte jeg ha
skapsstyrke på 25 personer
ett års praksis fra bygg- og anarbeidet med den nye hoppleggssektoren. Jeg fikk plass i et
bakken. Stort sett blir alt arkonsulentfirma der jeg lærte om
beidet utført av Hæhre Entreoppmåling, tegning og så videre,
prenør selv. Selskapet bestreber
og etterpå i et anleggsfirma, der
seg på å være totalleverandører
jeg fikk bore og sprenge. Det var
av anleggstjenester. Mer om det
et arbeid jeg likte veldig godt.
senere – først dette:
– Hvorfor likte du å sprenge?
Albert Kr. Hæhre AS er i dag
– Jeg syntes det var utrolig
en av Buskeruds største bedriftutfordrende og variert. Det
DEN BLÅ OG HVITE logoen til
Hæhre har blitt et vanlig syn der
veier bygges. Mens han før drev
mest med underentrepriser på
transport og masseflytting, går
det i dag helst i hovedentrepriser.
Han er “over alt”. Senest på E6
mellom Oslo og Svinesund, på
E6 ved Kolomoen, riksvei 7 fra
Hønefoss mot Hallingdal, på
Kvernberget flyplass ved Kristiansund, og i Toventunnelen på
Helgeland. Og ikke minst er han,
i et fellesskap med Veidekke,
med på E18-utbyggingen mellom Sky og Langangen – en
totalentreprise til i alt 1,1 milBilen har helt tatt over som Hæhres kontor. Herfra styrer han sine mange
virksomheter med mobiltelefon og laptop.
liarder kroner. Anbudet er et av
de største enkeltoppdrag innen
gjaldt andre regler den gangen
jeg meg min egen “borgeit”, en
veibygging som er utlyst i Norge,
enn nå. Vi sprengte ofte fritt,
traktor med hydraulisk aggregat
og det største prosjektet i Hæhre
med lite dekning, selv når det
og lufthammer. Med den boret
Entreprenørs historie.
gjaldt store salver tett innpå
og sprengte jeg mer enn de åtte
– Hva er hemmeligheten bak
bygninger. Og så likte jeg å bli
gjorde til sammen.
suksessen?
ferdig med noe. Som ung jobbet
– Hva drev deg den gangen?
– Det er nok ingen hemmejeg på en bensinstasjon: Der
– Jeg syns anleggsarbeid er
ligheter. Men vi har tatt noen
var det de samme rutinene hele
en måte å gjøre litt nytte for seg
valg i det siste. I 2005 ante vi
tida, jeg ble aldri ferdig med
på. Å bygge veier som bedrer
at det ville bli en tverrpolitisk
noe. Da var det mer meningsframkommevilje til å satse mer på
“Det var visst samferdsel de neste
fullt å gjøre seg ferdig og ha et
ligheten i samresultat å vise til, noe som ble
funnet. Eller å
ingen som
15 årene, og besluttet
stående igjen.
jobbe med inå samle ressursene
hadde fått
Skytepapirer fikk Hæhre da
dustritomter og
våre om det vi er best
sprengnings- på, nemlig veianlegg.
han var 19 år.
flyplasser. Selv
sertifikat i så Målet var å bli en kom– Det var visst ingen som hadde
om jeg driver
fått sprengningssertifikat i så
en bedrift og
ung alder før. ” plett veientreprenør,
ung alder før. Iallfall påsto han
selvsagt vil tjene
som kan ta komplette
det, han som var sjef på Våpenpenger, er det
veiprosjekter. Mens
kontoret i Oslo den gangen.
tilfredsstillende å kunne bidra
mange riksentreprenører bare
Da Hæhre oppdaget at han
med noe. Det er tilfredsstillende
står for ledelse og må leie inn
tjente mer på å sprenge fjell på
å kjøre gjennom en tunnel eller
andre ressurser, utfører vi gjerne
akkord enn han ville gjøre som
over ei bru man selv har laget.
80 prosent av produksjonen
ingeniør, la han planene om
Kjempen fra Vikersund
med egne folk. Det er vel bare
videre skolegang på hylla. I 1974
bedyrer at han ikke ser på seg
Leonhard Nilsen som er like
begynte han for seg selv.
selv som noen samfunnsbygger.
“komplette” som oss, i den
– På de første jobbene var vi tre
Han ønsker bare å utrette et
forstand at vi kan bygge en vei
gjenger med åtte mann i hver
godt stykke arbeid – og slippe å
med tunneler og bruer fra A til
som boret med håndholdt utstyr
gjøre det om igjen i morgen.
Å med en så stor andel av egne
og sprengte ut tomter. Så kjøpte
ressurser.
29
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Utsikten fra hopptårnet kan få det til å svimle for noen og enhver. Selv proffe hoppere blekener når de står her. Fra toppen til
sletta er det 200 høydemetre. Tilløpet er sprøytet med betong.
– Dette krever mye av organsasjonen din?
– Ja, men så har vi svært dyktige og lojale folk. Mange har
jobbet her lenge og utviklet seg
i firmaet. Noen har brødre og
koner og sønner og nevøer her.
Dessuten har vi en ledelse med
mye praktisk erfaring, kombinert med fagfolk soom har høy
teoretisk utdannelse.
Albert Hæhre gjorde et bevisst
valg til: Han ønsket å invitere
de ansatte til å bli medeiere i
bedriften. I sommer var formalitetene i orden, og nå eier
45 av de ansatte 25 prosent av
selskapet.
– At folk er medeiere i sin egen
arbeidsplass tror jeg virker både
berikende og motiverende. Dessuten ønsker jeg å legge til rette
for at folk blir i firmaet.
– Mister du folk?
– Jeg har ikke mistet noen
ennå, men headhunterne er på
de mest sentrale folka mine hver
uke. Er de andelseiere i jobben,
vil de kanskje bli. Det ønsker jeg
iallfall.
ALBERT HÆHRE SNAKKER
stille og behersket, men mobiltelefonen snurrer og snurrer i
høyrehånda. Bak det rolige ytret
bobler det av utålmodighet.
Han har nye møter på blokka,
og vi avtaler å ta en pause i
intervjuet. I mellomtida stikker
vi opp i “Royal Albert Hill” og
treffer skytebas Ingard Lund og
hjelpemann Kim Bråthen. De har
nettopp kjørt opp en ny forsyning med Exan og Dynomit og
skal lade ettermiddagens salve.
Et nylontau og en stige må til,
skal de komme seg ned og opp,
for atkomsten er bratt nedenfor
kulen.
– Fjellet her består av alunog leirskifer, forklarer Lund. –
Det blir temmelig sleipt når det
regner.
Haldenseren har jobbet for
Hæhre i 21 år.
– Hæhre er en bra mann
å jobbe for. Han lar oss jobbe
selvstendig og viser oss tillit. Han
er enormt flink til å behandle
folk, men det er en krevende
sjef også. Mannen er skarpere
enn kniven, har god hukommelse og regner fortere i hodet
enn du klarer på kalkulatoren!
Støvskyen står rundt boreriggen til driller Aksel Bye, som
også er veteran i faget. Like
bortenfor holder to gravemaskiner på med å fjerne sprengstein
fra forrige salve og dytter dem
utfor unnarennet med bulder og
brak. Det er trangt om saligheta,
Hæhre dunker pekefingeren i
alle må passe nøye på hvor de
gang fra ungdom som vil jobbe
bordet.
har hverandre.
i selskapet. Men nye endringer i
– I stedet har de innført en
– Jobben går veldig greit,
regelverket for å ansette unge,
regel om minstelønn. Det betyr
fortsetter Ingard Lund. – Fjelopprører ham kraftig.
at hvis vi skal gi en 18-årig
let er lettsprengt og tørt, og vi
– Tidligere kunne vi ta inn
skoleelev sommerjobb hos oss,
skyter små salver,
unge mennesker som
har han krav på minstelønn,
maks 1500–2000
ikke orket å fullføre
cirka 150 kroner i timen! Og det
kubikk i hver pall.
en lang, teoretisk
“Jeg blir så utdannelse. De kunne har bare blitt verre. Før kunne vi
Men det er bratt. Vi
gi sommerjobb til 14–15-åringer.
har hengt ofte i seler
provosert at gå på skolen én dag
Så ble ikke det lov, vi fikk en
i ovarennet.
jeg nesten i uka og jobbe de
aldersgrense på 16 år. Mange
Boreriggen pakandre fire, og på den
sprekker!”
som arbeider hos meg i dag
ker oss inn i en ny
måten bli lærling over
begynte her som sommervikarer
sky av støv og Lund
litt lengre tid. Den
da de var 15–16. Hos oss har de
forsvinner oppetter
modellen ble tatt
fått være med på verkstedet, de
tauet for å hente ned ei pakke
vekk i sommer. Nå har det blitt
har vært håndlangere på anlegg,
med tennere. Graverne jobber
vanskelig å ta vare dem som
båret sand og sprengstoff, malt
ufortrødent videre. Både de og
faller dropper ut. I årenes løp har
og gjort andre enklere operadrilleren er styrt av koordinatene
vi hjulpet over hundre unge inn
sjoner. Men om vi skal betale en
på GPS-en, der hele profilen på
i et anleggsyrke. Myndig-hetene
ufaglært 18-åring 150 kroner
hoppbakken er stukket ut. Såre
sier at “det er viktig å få ungtimen, kan vi like gjerne ansette
enkelt, i følge Aksel Bye.
dom i arbeid”, men da skjønner
en voksen person til å gjøre jobjeg ikke hvorfor de gjør alt for å
ben.
PÅ HOVEDKONTORET har
stoppe en ordning som fungerte
Hæhre hamrer fingeren i
Albert Hæhre avsluttet et møte
meget godt!
med folk fra kommunen og en
grunnFakta: Vikersundbakken
eier.
– Det blir mange slike møter,
Bygd: 1936
sier han. – Heldigvis tar daOmbygd: 1966, 1990, 2000
glig leder seg av mye av det
Dimensjoner: Tilløpsvinkel 36º. Bakkestørrelse HS 225 meter.
formelle, så jeg kan bruke tid
Arkitekter: Janez og Sebastian Gorisek
ute på prosjektene. Folk vil ha
Total kostnad: 80 millioner kroner
meg med ut for å diskutere alt
Byggherre: Stiftelsen Vikersund Skiflyging AS
fra sprengning til andre ting.
Og så er det en del planlegging,
vurdering av framdrift og nye
Nordens eneste skiflygingsDa skal det bygges nytt domprosjekter, og andre diskusjoner
bakke. Den nye bakken er for
mertårn og heis for hopperne.
jeg må være med på. Jeg er med
en stor del sprengt ned i fjelpå alt, egentlig.
let, hvilket reduserer faren for
Anleggsarbeidet startet i
Så mye er bedriftseieren på
sidevind. Det skal også bygges
månedsskiftet mai–juni 2010.
farten at han har kvittet seg
en seks meter høy jordvoll på
Den nye bakken skal være
med eget kontor.
begge sider av unnarennet for å
hoppklar til 9. februar 2011.
– Bilen er kontoret mitt. Det
sikre
stabile
vindforhold.
Verdenscuprenn (prøve-VM) avsiste året har jeg bare brukt
vikles i Vikersundbakken 11.–13.
laptop og mobiltelefon fra bilen.
Utbyggingen skjer over to bygfebruar 2011. VM i skiflyging
Det går helt fint.
getrinn. Trinn 1 er i gang nå,
går av stabelen 23.–26. februar
Som kommunens viktigste
trinn
2
starter
etter
VM
i
2012.
2012.
arbeidsplass, har Hæhre stor på31
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
– For meg personlig betyr
de ingenting. Men vi har vært
ute noen vinternetter og vet at
det er viktig å tjener penger, at
vi har god likviditet og klarer å
betale regningene våre.
Det er trangt om saligheta i unnarennet, og tida er knapp. Graving, boring og lading må skje samtidig.
Her er skytebas Ingard Lund (t.h.) i ferd med å lade, assistert av hjelpemann Bjørn Bråthen.
bordplaten igjen.
– En sommerjobb gir ungdom mulighet til å prøve seg
i arbeidslivet og kanskje finne
et yrke de trives med. Nå blokkerer myndighetene denne muligheten. De krever at alle skal
gjennom en lang utdannelse
først. Den eneste som “vinner”
på dette er jo NAV!
Å BYGGE OPP en stor bedrift
har kostet. Familielivet kom alltid
i bakerste rekke. Ett ekteskap røk,
nå er han i gang med nummer
to – og “det går likar no”.
– Joda, det krever sitt. Alle
som kjenner meg, vet at familien
nok har måttet finne seg i mye
og at de har måttet tre til side
for jobben. Det er medaljens
bakside. I dag har vi en form på
familien som er veldig bra, så for
min del skal jeg ikke klage. Men
jeg tror nok at de andre syns de
har sett for lite til meg.
Alle jobber mye i anleggsbransjen, mener Hæhre:
– Arbeidsmiljøloven har
bedret mye, men den gjelder jo
ikke for oss som driver. Selvsagt
jobber jeg ikke like mye nå som
i starten. Da lå vi på fjellanlegg
og hadde kontrakt på å bore
hundre timer i uka. I “fritida”
reparerte vi utstyr og hentet
deler. Vi hadde effektive arbeidsuker på 130 timer! Når det tross
alt ikke er mer enn 168 timer i ei
uke, blir det ikke mye tid igjen til
å sove og spise.
Fortsatt skulle han ønske at
han hadde litt mindre å gjøre.
– Det tar mye tid å regne
anbud på jobber, og de siste
tre–fire årene har vi ligget i en
lei konflikt med Mesta som har
medført mye ekstra arbeid. Vi
trenger ikke gå nærmere inn på
den saken, men jeg beklager den
konflikten – særlig at det har
gått ut over ansatte som urettmessig har blitt dratt inn i den.
– Du har bare realskole – du
må ha lært deg mye på egenhånd?
– Jeg har gått på skolen
nesten hver dag, jeg. Har skaffet
meg kunnskaper om regnskap
og juss og andre ting. Revisoren
min har hatt meg som kunde
siden 1979 og lært meg voldsomt mye. Og det tar ikke slutt.
Du lærer noe hver eneste dag i
denne bransjen. Og veien blir på
en måte til mens du går. Først
ansatte jeg én mann, så ble det
én til … Så trengte vi litt mer
utstyr til én jobb, og så enda litt
til den neste.
– Hva betyr alle pengene for
deg?
rallaren og de nye metodene.
Sist på 1970-tallet ble de gamle
gjeng-ene borte på anleggene.
Og så skjedde alt på en gang. Vi
fikk luftrigger, og så, på 80-tallet kom de hydrauliske
boreriggene. Det var
“Da var det mer to revolusjoner på ti
DET HAR
meningsfullt å år!
SKJEDD mye i
Innenfor sprengngjøre
seg
ferdig
anleggsbraningsfaget kom slurog
ha
et
resultat
sjen på de 40
ryen: Den ene dagen
årene som har
sto vi og blandet
å vise til, noe
gått siden Alsom ble stående diesel i kunstgjødsel,
bert Kr. Hæhre
den neste fikk vi modigjen.”
skjøt sin første
erne sprengstoff. Og
salve.
i kjølvannet av oljein– Det går
dustrien fikk vi store
egentlig ikke an å sammenomveltninger innen organisasjon
likne før og nå, sier han og gnir
og ledelse. Ett enkelt anlegg
seg tankefullt i stubbmarka på
førte især til store organisatokjakene. –Jeg begynte midt i
riske endringer, nemlig den nye
brytningstida mellom den gamle
hovedflyplassen på Gardermoen.
Den utbyggingen var styrt av
oljebransjens måte å tenke
på. Det var da vi fikk de første
KS- og HMS-planene, og det
ble plutselig et veldig fokus på
miljøvern. Fra nå av måtte anleggsentreprenøren bli miljøbevisst og organisere anleggene
sine på en helt annen måte.
– Hvordan syns du samarbeidet har vært med Orica?
– Jeg syns at det Dyno sto
for de siste årene før selskapet
ble til Orica, var det beste vi
har hatt. Da Orica tok over, ble
organisasjonen omstilt. Fokuset
ble mer rettet mot profitt, og en
stund gikk det ut over servicen.
Samtidig økte sprengningsaktiviteten kraftig. Der klarte ikke
Orica helt å følge opp. Men når
det er sagt, var det mange av
Oricas medarbeidere som
Det blir mange vendinger fram og tilbake med sprengstoffsekker for skytebas Ingard Lund (foran).
Bjørn Bråthen kaster ned fra det høye.
33
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Fakta: Albert Kr. Hæhre AS
Grunnlagt:
Eierskap: Datter-
selskaper:
Virksomhet:
Omsetning:
Ansatte: Styreleder:
1974
Albert Kr. Hæhre (75 %), ansatte (25 %)
Hæhre Entreprenør AS
Hæhre Bygg AS
Hæhre Gulvstøp AS
Hæhre Mek. Verksted AS
Hæhre Maskinutleie AS
Hæhre Auto AS
Samferdselsprosjekter
Betongarbeider, maskinutleie, verksted og bilsalg
Ca. 1,4 milliarder kroner (2009)
Ca. 450
Albert Kr. Hæhre
anstrengte seg voldsomt for
å klare det. Så må vi huske at
Dyno var en monopolist. I dag
må også Orica levere, og de må
klare å holde en markedspris.
For vi som er entreprenører vil jo
alltid ha varene billigst mulig –
og samtidig den beste servicen.
Vi vil ha i både pose og sekk!
De siste årene har vi gått
mange runder med ulike
konkurrerende leverandører av
sprengstoff, vurdert pris opp mot
service og handlet litt av andre,
men i dag syns jeg Orica har
kommet seg opp av bølgedalen.
Jeg føler det er mye mindre
knirk i samarbeidet nå. Orica har
etablert seg for alvor, og de har
gjort alt de kan for å få til gode
løsninger. Nå har vi Orica som
totalleverandør av sprengstofftjenester. Vi jobber tett sammen
og føler at vi har et veldig ålreit
samarbeid.
– HENDER DET ennå at du skyter
salver selv?
– Nei. Det tar de dyktige folkene i sprengningsavdelingen seg
av. Men det er enkelte dager da
jeg kunne tenkt meg å bare få
drive med sprengning. Sånn er
det vel bestandig? Det blir i alle
fall feil å blande seg borti.
– Har du fortsatt skytesertifikat?
– Ja, men nå har det kommet nye regler, så jeg vet ikke
hvor lenge det vedvarer. Jeg har
hatt skytesertifkat i 38 år, men
håndverket er et annet nå. Bare
dokumentasjons- og rapporteringsdelen er jo blitt et eget fag.
Gamle skytebaser som meg går
ikke rett inn i jobben i dag.
Hæhre snurrer på mobiltelefonen igjen. Det er på tide å
avrunde.
– Hva er målet ditt videre?
– At vi de neste fem årene
skal være en foretrukket entreprenør innen samferdselsprosjekter i Norge. At vi skal
unngå alvorlige ulykker og
uhell, og at vi kan bevare det
gode kameratskapet internt. Jeg
tenker fem år fram om gangen.
Så får man se om man lever om
fem år, og legge en ny plan da.
Men først skal monsterbakken
i Vikersund fullføres. Den 9. februar neste år setter den første
prøvehopperen utfor i Hæhres
favorittprosjekt. Uka etter er det
VM og da vil det koke i det nye
hoppsenteret, når 260 mediearbeidere fra fjern og nær skal ha
det som arbeidsplass ei hektisk
uke. Men én ting er sikkert:
Albert Kr. Hæhre blir ikke å finne
i rampelyset.
35
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Produktendringer
I nær fremtid vil vi endre navn på en del av våre hovedprodukter. Dette er et ledd i vårt arbeid med å samkjøre
produktnavn i hele selskapet, verden over.
I denne omgang er det følgende produkter som vil
endre navn:
DynomitEurodyn 2000
DynorexEurodyn 2000-N
Dynorex i plastrør - Kjøp, transport og lagring av eksplosiv vare
Eurodyn Magnasplit
- Endringer i forskrifter som gjelder eksplosiver
DynotexMagnasplit 1,2 osv
- Elektronisk søknad via DSB og ALTINN
NobelcordCordtex
- Kontursprengning - samvirke mellom borhull
Den eneste forandring er selve navnet på produktene
og utseende på emballasjen. Produktenes høye
kvalitet og egenskaper forblir de samme.
I en overgangsperiode vil det finnes produkter med
gamle og nye navn og emballasje i markedet.
Fra og med oktober 2010 har Orica Mining Services
begynt å tilvirke og markedsføre Nonel SL (Snapline)
som inneholder pentyl istedenfor blyaziden, Dette
gir en sikrere og mer miljøvennelig tenner.
Den nye produktet er merket Nonel Unidet/SLxxx*)
x.xm**) VT. Det er ingen forskjell mellom det nye
og gamle produktet og funksjonen er den samme.
Som bruker kommer du ikke til å merke noe forskjell. Det gamle og det nye produktet kan brukes i
samme salve uten problemer.
Dette bør du
vite
Det nye produktet vil ha nye varenummer. Under
en overgangsperioden vil vi komme til å levere
begge produktene parallelt
Vi ser det nye produktet som et ledd i vårt arbeid i
å drive Orica med fokus på Helse Miljø og Sikkerhet
*) der xxx står for 00, 17, 25, 42, 27, 109, 176
**) där x.xm står for respektive slangelengder
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
KJØP - TRANSPORT - LAGRING
av eksplosiv vare
Noen viktige punkter som må overholdes ved kjøp, transport og lagring av
eksplosiv vare
Tillatelse til erverv av eksplosive vare
Tillatelse til erverv av
sprengstoff, krutt og
tennmidler kan gis til
virksomheter som har
behov for slik vare for å utføre sprengningsarbeider. Tillatelse gis av DSB.
Tillatelsen gis for et tidsrom av inntil 5 år, og det
kan stilles begrensninger for hvor store mengder
som kan tas ut ved hvert uttak.
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med
farlig stoff og om brannvesenets redningsopgaver
(brann- og eksplosjonsvernloven). Lov av 14. juni
2002 nr. 20
ADR/RID - veg / jernbanetransport av farlig gods
2009 (ny utgave kommer annet hvert år).
Viktig punkt er Security i ADR, Kap. 1.10.
Landtransportforskriften om sikkerhetsrådgiver i
forbindelse med transport av farlig gods på veg og
jernbane» (ADR/RID 2009 Kap. 2 §10 i forskriften
+ 1.8.3).
Denne informasjonen omhandler Erverv -, Landtransport -, Fergetransport - og Oppbevaring av
eksplosiv vare.
De lovmessige kravene innen disse områdene har i
de siste årene vært underlagt en rekke justeringer
og endringer. Lover endres, nye forskrifter og regler kommer. Vi tar derfor forbehold om trykkfeil,
samt endringer i lover og forskrifter.
Kjøp av eksplosiv vare
Du kan kjøpe sprengstoff og tennmidler etter å ha
innhentet :
På tillatelsen skal det navngis hvem som på virsomhetens vegne kan rekvirere og motta eksplosiv vare.
Navngitt person skal kunne fremlegge tilfredstillende politiattest som ikke er eldre en tre
måneder.
Før du kjøper eksplosiv vare må du være oppmerksom på følgende punkter:
• Forhandler/leverandør av eksplosiv vare skal ha
kopi av ervervstillatelsen.
• Skriftlige rekvisisjon må leveres for hver del levering, senest ved varens levering.
• Rekvisisjonen skal være undertegnet av en av
de personer som er rekvisisjonsberettiget i flg.
tillatelsen.
Direktoratet for samfunnssikkerthet og beredskap
vil føre tilsyn med etterlevelsen av forskriften i Norge.
Berørte virksomheter skal på forespørsel informere
DSB om utpekt sikkerhetsrådgiver.
• Sikkerhetsrådgiver godkjennes for 5 år etter
bestått eksamen.
• Sikkerhetsrådgivers rolle skal tilpasses virksomheten.
• Sikkerhetsrådgiver skal bl.a. overvåke at bestemmelsene for transport av farlig gods overholdes
(ADR/RID).
Krav til opplæring
Alle som arbeider med transport av farlig gods,
skal ha opplæring. Kravet omfatter alt personell i
logistikkjeden som enten laster, losser, transporterer, skriver ut diverse transportdokumenter eller på
annen måte kommer i berøring med farlig gods.
• Opplæring skal stå i forhold til den enkeltes
arbeidsområdet.
• Generell kunnskap om regelverket.
• Sikkerhetsopplæring, dvs. opplæring om de
risiko og farer som er forbundet med uhell med
farlig gods under transport, inkludert lasting
lossing, i forhold til det arbeide som
vedkommende utfører.
Opplæring skal dokumenteres:
• Arbeidstakeren skal ha bevis på at de har fått
opplæring.
• Arbeidsgiveren skal dokumentere at opplæring
er gjennomført.
• Endringer i regelverket krever repetisjonskurs.
ADR kompetansebevis
Ved transport av mer enn 1000 poeng (50/20 kg
netto eksplosiver, se tabell 1.1.3.6.3 i ADR-boken)
må fører ha kompetansebevis ADR. Kravet gjelder
uavhengig av kjøretøyets totalvekt.
Kompetansekrav til bedrift og
personell
Øvrige krav ved transport
Sikkerhetsrådgiver
Alle foretak som klassifiserer, pakker, fyller, laster,
losser, sender, mottar for transport, transporterer
eller på annen måte kommer i befatning med
transport av farlig gods, skal ha sikkerhetsrådgiver
gjeldende fra 1. januar 2000.
All håndtering, transport og lagring av eksplosiv vare skal skje i godkjent, merket emballasje.
Innlasting og pakking skal være slik at innholdet
under transport og behandling, ikke kan bevege
seg på en slik måte at det oppstår fare for brann
eller eksplosjon.
Vi gjør også oppmerksom på at vår beskrivelse av
krav til kjøretøy, er ufullstendig. Spesielt gjelder
dette hvor eksplosiv vare transporteres i åpne
kjøretøyer. ADR stiller her helt spesielle krav til
presenning og lasteplan.
Bensindrevne kjøretøyer
Se tabell 1.1.3.6.3 i ADR om største tillate mengde
eksplosiver som kan transporteres uten at kjøretøyet behøver og være ADR-godkjent av Statens
Vegvesen. (Eksplosiver med UN.nr. 0081,0082 og
0241 kan største samlede mengde på en transportenhet være 50 kg, andre typer eksplosiver/tennere 20 kg )
Samlasting av sprengstoff og tennere er ikke tillatt.
Fra 1. juli 2009 ble det forbud mot å samlaste
sprengstoff i forenlighetsgruppe D med tennere i
forenlighetsgruppe B på samme kjøretøy. Sprengstoff og tennere skal transporteres i hvert sitt
kjøretøy, men det kan benyttes samme transportenhet, for eksempel bil og henger. Forbudet mot
samlasting gjelder for all transport av eksplosiver,
selv om det ikke er krav om EX-godkjenning av
kjøretøyet etter ADR.
Dieseldrevne kjøretøyer med totalvekt under
3.500 kg
Den maksimale mengde med eksplosiv vare du kan
transportere er identisk med den registrerte nyttelasten.
Kjøretøyet
skal være ADR
godkjent av
Statens Vegvesen, trafikkstasjonen. Kjøretøyene skal være konstruert,
utført og utstyrt slik at eksplosivene er beskyttet
mot fare utenfra og mot vær og vind. Kjøretøyet
skal enten være lukket eller dekket med presenning. Presenningen skal være rivefast og av ugjennomtrengelig materiale, samt tungt tennbart. Den
skal være strammet slik at den dekker lastearealet
på alle sider.
Alle åpninger i lasterommet på lukkede kjøretøyer
skal ha låsbare tettsluttende dører eller deksler.
Førerhuset skal være adskilt fra lasterommet med
en hel tett vegg.
39
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Dieseldrevne kjøretøyer med totalvekt over
3.500 kg
Du kan transportere inntil 16.000 kg netto eksplosiv vare. Kjøretøyet skal være godkjent av Statens
Vegvesen, trafikkstasjonen.
Tilhengere
Mengde eksplosiv
vare begrenses av
hengerens tillatte
nyttelast og/eller
hva motorvognen er
tillatt å trekke.
Transportenheten (kjøretøy og tilhenger) kan maksimalt transportere 16.000 kg netto eksplosiv vare.
Brannslokkingsapparater på kjøretøy
Alle transportenheter som transporterer farlig gods
skal ha minst ett 2 kg`s pulverapparat for brann i
motor og førerkabin. Transportenheter med største
tillatte vekt over 7,5 tonn skal ha ett eller flere apparater med til sammen minst 12 kg pulver. Minst
ett apparat skal ha en kapasitet på 6 kg.
Transportenheter over 3,5 tonn opp til og med
7,5 tonn skal ha ett eller flere apparater med til
sammen 8 kg pulver. Minst ett apparat skal ha en
kapasitet på 6 kg.
Transportenheter opp til og med 3,5 tonn skal ha
ett eller flere apparater med en samlet kapasitet på
minst 4 kg pulver.
2 kg`s apparater for brann i motor og førerkabin
kan innberegnes i totalmengden.
Brannslokningsapparater for eksplosivtransport
• Alle apparatene skal tilfredsstille kravene i standard EN3 del 1-6.
• Apparatene skal ikke benyttes ved brann i eksplosiv vare.
Merking av kjøretøyer og tilhengere
Ved transport av mer enn 1000 poeng (se tabell
1.1.3.6.3 i ADR-boken) skal transportenheten
foran og bak ha et rektangulært, orange skilt i format 400 x 300 mm. Skiltet skal ha en sort ramme
som er inntil 15
mm bred. Hvis
kjøretøyets størB
relse og utform-
ing ikke gir plass til skiltet, kan formatet reduseres til
300 x 120 mm med 10 mm sort ramme. I tillegg skal
transportenheten utstyres med fareseddel i format
minimum 250 x 250 mm bak og på begge sider.
Øvrig utstyr i kjøretøy
Hvis det transporteres mer enn 1000 poeng (50/20
kg netto eksplosiver, se tabell 1.1.3.6.3 i ADRboken), skal transport-enheten være utstyrt med
følgende:
• Minst 1 stk. stoppekloss pr. kjøretøy.
• 2 stk. stødige varselsingnaler (f.eks. reflekterende kjegler, triangler eller blinkende orange
lykter som skal være uavhengig av kjøretøyets
elektriske anlegg).
• Egnet varselvest eller varselklær for hvert av
kjøretøyets mannskap.
• 1 stk. håndlampe til hvert av kjøretøyets
mannskap.
• Beskyttelseshansker.
• Øyebeskyttelse (f.eks. beskyttelsesbriller)
kelte typer farlig gods i vegtunneler. (se kapittel
8.6 i ADR)
Fergetransport av eksplosiv vare
Under gitte forutsetninger vil man på en ferge
kunne transportere følgende:
• Inntil 50 kg netto eksplosiv
vare hvis fergen medbringer
flere enn 12 passasjerer.
• Inntil 16.000 kg netto eksplosiv vare hvis fergen medbringer færre enn 12 passasjerer.
Forutsetningene for fergetransport er at:
• Fergens skipper gir tillatelse.
• Fergen er utstyrt med nødvendig brannslukningsutstyr.
• Et ekstra sett transportdokumenter og skriftlig
instruks leveres fergebetjeningen ved ombordkjøring.
Transportdokument og Skriftlige instruksjoner
Dokumentene skal oppbevares i førerhuset og skal
være lett identifiserbare.
Transportdokument inneholder
opplysning om:
Avsender. Mottaker.
Kvantum. Handelsnavn.
UN nr. Sprengstofftype. Gjelder all transport av eksplosiv vare.
Skriftlige instrukser
gjelder ved transport av
mer enn 50 kg netto
eksplosiv vare.
Oppbevaring av eksplosiv vare
Røyking
Det er forbudt å røyke på og i nærheten av
kjøretøyer under lasting og lossing.
Sprengstoff og tennmidler skal oppbevares adskilt
fra annen eksplosiv vare med mindre varene er
forenlige. Sprengstoff (1.1D) er ikke forenlig med
tennere (1.1B) og skal holdes adskilt så lenge som
mulig frem til brukertidspunktet.
Passasjerer
Kjøretøy med eksplosiv vare skal ikke medta
passasjer(er) som ikke hører til kjøretøyets
mannskap.
Begrensinger på transport av farlig gods i
vegtunneler
Det er innført begrensinger for transport av en-
Dette er regulert i ”Forskrift om håndtering av
eksplosjonsfarlig stoff av 26. juni 2002, kap. 7.
All oppbevaring av sprengstoff og tennmidler
krever oppbevaringstillatelse.
Eksplosive varer utlevert til bruk, er ikke å regne
som oppbevaring etter forskriften. Plasseringen på
arbeidsstedet skal være utilgjengelig for uvedkommende eller under tilsyn (maksimalt 12 timer), og
på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann
eller eksplosjon.
Sikkerhetsavstandene mellom oppbevaringsstedet
og utsatte objekter, eksempelvis sykehus, høyblokker o.l., er i den nye forskriften vesentlig større.
Spesielt er minsteavstandene pga. splintvirkningen
fra eventuell eksplosjon, økt betraktelig.
Det stilles detaljerte og strenge krav til hvordan
oppbevaring av eksplosiv vare skal foregå, blant
annet til plassering av rom eller bygning, arealmessige begrensninger og sikringstiltak, alarm,
merking og bygningstekniske forhold. Det er krav
om alarm som sikrer tidlig varsling og forsvarlig
respons i rom, bygning eller innretning med over
250 kg eksplosiv vare. Lager under 250 kg skal
likevel enten ha installert alarm eller regelmessig
kontroll, minimum daglig.
Forskriften stiller også skjerpede krav til bygningsteknisk og fysisk sikring av lager mot fare for
brann og eksplosjon og mot innbrudd. Eksempelvis
skal lagere/containere skal som et minimun kunne
stå i mot et innbruddsforsøk i 20 minutter. Fra
1.1.2011 er det krav om alarm på alle lagre.
Elektronisk system for innsending
av søknad
DSB har nye rutiner for innsending av søknader
og meldinger om håndtering av eksplosive varer.
Tidligere brukt blankett HR-124 for søknad om
oppbevaring av eksplosiv vare tas ut av bruk og
søknad skal nå fremsendes elektronisk. Tilgangen
til den elektroniske innleveringen skjer via Altinn.
Her velger man skjema og fyller inn data om oppbevaringsstedet og for øvrig følger de veiledninger
og føringer som gis for fremsendelse av søknad.
Søknaden vil bli behandlet av DSB og en eventuell
tillatelse vil bli tilsendt per post.
De viktigste punktene i en søknad om oppbevaringstillatelse er:
• Søkerens firmanavn og postadresse.
• For anleggslager: På hvilket anlegg varen skal
brukes.
• Grunneierens navn, samt G.nr og B.nr.
• Lagringsmengde og type eksplosiv vare.
• Oversiktskart (målestokk minst 1 : 5.000) hvor
lageret er avmerket og sikkerhetsavstander til
utsatte objekter er inntegnet.
• Ansvarlig person (ansvarshavende og eventuell
stedfortreder) for lageret. Vedkommende må
kunne dokumentere relevante kvalifikasjonskrav
i form av sertifikater eller kursbevis. Denne skal
ha god vandel og fremlegge politiattest.
41
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Oppbevaring av eksplosiv vare krever en
oppbevaringstillatelse
Kommunen gav tidligere tillatelse til oppbevaring
av eksplosiv vare i mengder opp til og med 250 kg,
disse mengdene skal nå søkes DSB. Uten særskilt
tillatelse kan det likevel oppbevares inntil 5 kg
røksvakt krutt, 5 kg eksplosiv vare oppladet som
ammunisjon og 10 kg pyroteknisk vare.
Endring i forskrifter som gjelder eksplosiver
Destruksjon av eksplosiver
Privatpersoner som er eller kommer i besittelse
av eksplosiver, både sivilie og militære, skal varsle
nærmeste politimyndighet om dette. Eksplosivene
skal bero på funnstedet. Politiet tar så kontakt
med virksomhet som innehar tillatelse fra DSB til
å destruere eksplosiver, eller med Forsvaret. Inntil
eksplosivene er levert til destruering vil politiet
enten sørge for å få sikret funnstedet eller brakt
eksplosivene til godkjent lager.
Destruksjon av eksplosiver skal vanligvis bekostes
av eieren, også i de tilfellene eksplosivene kan
spores tilbake til en eier som har benyttet dette i
sitt erverv.
S i k ke r h e t s a v s t a n d f o r f a r e g r u p p e 1 . 1 i m e t e r t i l :
Netto eksplosivinnhold (kg)
Sykehus, skole
barnehage, høyhus
og forsamlingslokale
Bolighus
Offentlig vei, kai,
jernbane o.l
Mellom magasiner
uten
barrikade
Mellom
magasiner med
barrikade
Q
K = 44,4
n = 1/3
K = 22,2
n = 1/3
K = 14,8
n = 1/3
K = 22,2
n = 1/3
K = 2,4
n = 1/3
< 25
800
400
180
180
8
250
800
400
180
180
16
500
800
400
180
180
20
1.000
800
400
180
225
25
3.000
800
400
215
325
35
6.000
810
405
270
405
44
8.000
890
445
300
445
49
10.000
960
480
320
480
52
20.000
1220
610
405
610
66
25.000
1300
650
435
650
71
30.000
1380
690
460
690
75
40.000
1520
760
510
760
83
50.000
1640
820
550
820
89
100.000
2080
1040
690
1040
115
Utgiver tar forbehold om trykkfeil, endringer i lover og forskrifter og eventuelle produktendringer © Orica Mining Services AS
Mange er sikkert klar over at det fra 1. januar 2010 ble innført nye forskrifter for bruk av eksplosiver. I disse nye forskriftene er det flere punkter som medfører til dels store
endringer i tidligere rutiner. Punktene under er de som har
direkte innvirkning på den daglige driften og hvor overgangsordningene utløper 31.12.2010. (Vi gjør leseren oppmerksom på at det i nær framtid kommer endringer i brukergrensesnittet på www.altinn.no og på hjemmesidene til DSB.)
Eksplosivforskriftens krav til politiattest
Eksplosivforskriften stiller i gjennomgående et
krav om at dem som søker om håndtering av
eksplosjonsfarlig stoff, skal kunne fremlegge en
tilfredsstillende politiattest som ikke er eldre enn 3
måneder. Attesten utstedes fra politiet, se https://
www.politi.no/tjenester/politiattest/. Dette kan ta
noe tid. Vær derfor ute i god tid. Politiattesten
skal av personsikkerhetshensyn sendes på papir i
original til DSB.
Hvilke søknader krever politiattest
Nedenfor følger en oversikt over de ulike søknadene som krever en politiattest for å kunne bli
vurdert:
• tilvirking, oppbevaring og handel
• erverv
• bergsprengningsledersertifikat
• bergsprengersertifikat
• fornyelse av sertifikater
Tillatelse til Erverv (Kjøpetillatelse)
Disse ble tidligere utstedt av Politiet, men etter forskriftsendringen, er denne oppgaven nå overtatt
av DSB. Det ble gitt en overgangsperiode på et år.
Det betyr at alle som har kjøpetillatelser utstedt av
Politiet, må fornye disse innen utgangen av 2010
uavhengig av den utløpsdatoen som er oppført på
tillatelsen.
I forbindelse med at man søker om ervervstillatelse, skal det krysses av for om man har godkjent
eks-plosivlager. Dersom man ikke har lager, må
det beskrives hvordan overskytende sprengstoff i
så fall håndteres.
Det må vedlegges politiattest ikke eldre enn 3
måneder for de personer som på vegne av firmaet
kan rekvirere sprengstoff.
Søknad må gjøres elektronisk via ”Altinn” som
er en sikker internettportal for elektronisk dialog
med det offentlige. Det enkleste vil være å gå via
DSB sine hjemmesider.
Under er det vist hvordan en slik søkeprossess
gjennomføres.
Oppbevaring av eksplosiver
Etter 1.1.2010 skal DSB godkjenning av all oppbevaring av eksplosiv vare. Ordningen med at
kommunene kunne godkjenne oppbevaring av
mengder under 250 kg, er opphørt. Fra samme
dato er det krav om at det skal være innstallert
alarm som sikrer tidlig varsling og forsvarlig respons i alle lagre hvor det er gitt tillatelse til oppbevaring av eksplosiv vare.
Godkjente lagre med tillatt lagringsvolum mindre enn 250 kg eksplosiver, må innen 1.1.2011, ha
innstallert godkjent alarm.
Søknad om oppbevaring gjøres på samme måte
som Ervervstillatelser, via ”Altinn”.
43
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
ELEKTRONISK SØKNAD VIA DSB OG ALTINN
3. Følgende side kommer da opp. Gå litt nedover på siden - trykk på ”Eksplosiver” (3)
For å komme inn elektronisk på skjemaene angående
søknad om erverv, handelsbevilling og lagringstillatelse
for eksplosiver via ”Altinn” er det best å starte med DSB
sine hjemmesider. ”Altinn” er en sikker internettportal for
elektronisk dialog med det offentlige.
OBS! For å kunne søke elektronisk må daglig leder
eller økonomiansvarlig ha gitt søker en rolle – d.v.s.
delegert ansvar. Under punkt 10 er det vist hvor
daglig leder eller økonomiansvarlig finner informasjon om hvordan delegering av rollen utføres.
(1)
Dersom du skal søke elektronisk og har blitt gitt
rollen til å gjøre dette, er fremgangsmåten følgende:
(3)
1. Skriv inn adressen www.dsb.no (1)
2. Trykk deretter på ”Farlige stoffer” (2)
4. På neste side (gå litt ned på siden) skal du trykke på ”Søknad og melding vedrørende
håndtering av eksplosive varer” (4)
(2)
(4)
45
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
5. Nå er man inne i verktøyet ”Altinn”.
9. Om du klikker på enten ”Søknad om oppbevaring av eksplosiv vare”, ”Søknad om erverv
av eksplosiv vare” eller ”Søknad om handel med eksplosiv vare” vil følgende bilder
komme opp. Her kan dere sa hva som kreves av menyen på venstre side.
6. I ”Altinn” er det personlig innlogging og hver enkelt må velge det alternativet
som er aktuelt.
7. Når man da har kommet inn i ”Altinn” må man velge hvem man rapporterer for
(her skal du velge selskapet du søker for).
8. Ved valg av selskapet du søker for vil følgende side komme opp (dette er forutsatt
at du har blitt tildelt rollen som ansvarlig for alt som har med håndtering av eksplosiver
å gjøre). Her velger du alternativet som er aktuelt for deg.
47
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Under utfylling av skjema kan du når som helst
lagre og gå ut av søknaden dersom du mangler
opplysninger eller må avbryte. Da kan du hente
den uferdige søknaden opp igjen og fortsette
senere. Du kan også velge å avslutte UTEN lagring
– da MISTER DU ALT og må starte forfra igjen.
HUSK LAGRING om du ikke vil starte på nytt.
I vedlegget ”Veiledning til utfylling av elektronisk
søknad om oppbevaring av eksplosiv vare” finner
du en detaljert forklaring på alle valg på venstre
side av menyen.
OBS!! Inntil ny sertifikatordning er på plass, skal
personnummer på utpekt kompetent person fylles
inn og politiattest sendes som vedlegg til søknaden
pr.post.
Studentbesøk i
Gyttorp
”Det kjekkeste med turen var alt
det sosiale; kjent med nye mennesker og god mat og drikke.
I tillegg får man vært med på
fabrikkene til Orica og Atlas
Copco hvor man får sett og lært
hvordan de ulike produktene og
maskinen blir produsert.”
Lene Eldevik, 5. klasse, Tekniske
geofag -Ingeniørgeologi og
bergteknikk.
10.Det er daglig leder eller økonomiansvarlig som vanligvis kan tildele denne rollen.
Dette er beskrevet hvordan man gjør under fanen ”Administrasjon” i Altinn.
Se bildet under og trykk på henholdsvis punkt (5), (6) og (7)
(6)
(5)
(7)
som en enestående mulighet
til å ha det artig og lærerikt på
samme tid :) - 3 supre dager !”
Catrine Hatlenes, 5.klasse,
Gruvedrift -Ingeniørgeologisk
prosjektering
I begynnelsen av oktober i år
inviterte Orica Mining Services
13 studenter og 3 ansatte fra
NTNU og HiST på besøk til Gyttorp. Dette er et årlig tilbud for
studenter fra Gruvedrift, Anleggs-teknikk og Ingeniørgeologi
ved NTNU. Ekskursjonen er et
samarbeid mellom NTNU, Atlas
Copco og Orica.
Gjestene ble fløyet ned til
Stockholm på mandag, og dro
med minibusser videre til et
hotell i Örebro.
På tirsdag ble et planlagt
anleggsbesøk avlyst, og det ble
det tid til et besøk hos Jernvägsmuseet i Nora før omvisning i
Oricas tennerfabrikk i Gyttorp
stod for tur. I det ærverdige
biblioteket ble det forelest om
tennmidler, SSE og hva Teknisk
Service i Norge driver med.
Onsdag var det presentasjoner
og omvisning i Atlas Copcos
fabrikker i Örebro, før man reiste
”Stor gjestfrihet fra både Orica
og Atlas Copco. Turen ga innblikk i sprengstoff -og anleggsmaskinproduksjon, samtidig som
det var mye fest og morro :) ”
Eivind Sondre Strand. 5. klasse
Tekniske geofag -Ingeniørgeologi og bergteknikk.
hjem med fly via Stockholm på
kvelden.
Foruten det faglige arrangementet ble
det også tid
“Jeg sitter igjen med ”Opplevelsen som
til sosiale
et solid inntrykk
aktiviteter.
sitter best igjen etter
Middag
ekskursjonen, var
etter å ha sett de
med Boweffektive produksjons- besøket hos to topp
ling og
moderne produklinjene
som
gjør
disse
nattklubb
sjonsfabrikker, Orica
svenske
fabrikkene
besøk på
og Atlas Copco. Jeg
tirsdag
konkurransedyktige.” sitter igjen med et
var en av
solid inntrykk etter
Audun Sletten
høyde
å ha sett de effekpunktene.
tive produksjonsHer er et utvalg av stulinjene som gjør disse svenske
dentenes tilbakemeldinger fra
fabrikkene konkurransedyktige.
ekskursjonen:
Jeg likte godt den uformelle
”Det beste med turen var de soog sosiale stemningen mellom
siale sammenkomstene med folk
studentene og bedriftsrepresenfra både Atlas Copco og Orica.
tantene.”
Omvisningene var interessante
Audun Sletten.
og lærerike. Veldig morsomt
4. klasse Ressursgeologi.
å se denne siden av bransjen
også! :) Turen vil jeg beskrive
49
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Kontursprengning - samvirke mellom borhull
Vegard Olsen,
Orica Mining Sevices og NTNU
I januar 2010 ble det holdt et bransjemøte i regi av Statens
vegvesen og NFF. ”Moderne vegtunneler” var temaet. Et av
spørsmålene som ble stilt denne dagen var ” Hundre års
levetid på tunnelen. Er dette mulig?”. Forbedret konturkvalitet var et område som ble diskutert i denne sammenhengen, og er i så måte mer aktuelt enn på lenge.
Bedre kontur, eller jevnere kontur, kan oppnås på
flere vis. Denne artikkelen belyser kort de viktigste
sprengningstekniske forholdene som ligger til
grunn for å få en god kontur. Teksten er i hovedsak hentet fra Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU /ref 1/.
Generelt
Med kontursprengning menes spesielle sprengningsmetoder som anvendes når siktemålet er å etterlate det gjenstående fjell så nær opptil planlagt
profil som mulig, og med minst mulig skade på det
gjenstående fjell. Under driving vil en godt utført
kontur gir mindre overmasse og redusert rensk og
sikring. Under bruk vil godt utført kontursprengning, gi redusert falltap i vanntunneler, mens en i
veg- og jernbanetunneler får mindre vedlikehold
og økt sikkerhet.
Det er i dag en klar tendens mot å utnytte det
gjenstående fjell som byggemateriale. Dette stiller
store krav til utført kontursprengning. De to viktigste kontursprengningsmetodene er:
• konvensjonell slettsprengning
• forsplitting
En forutsetning for begge metodene er nøyaktig utført boring. Unøyaktig boring lar seg ikke
kompensere. Geologien er viktig for resultatet av
kontursprengning. I dårlig eller sterkt oppsprukket
fjell kan det være vanskelig å få til et godt resultat. Sprengning skal utføres slik at skader unngås,
omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødig svekkelse av den endelige fjellkontur unngås.
Dette krever reduserte ladninger i første- og andrekontur. For minimal skadesone må man sørge for
samtidig detonasjon mellom hull i konturen.
Samvirke mellom borhull
Ved kontursprengning utnyttes samvirket mellom
flere ladninger systematisk for å oppnå ønsket
resultat. Vesentlig i denne sammenheng er:
• Under det statiske gasstrykket som oppstår
under detonasjon, vil de radielle sprekkene (de
som står normalt på borhullsveggen) utvide seg.
• En på forhånd eksisterende radiell sprekk i borhullsveggen vokser vesentlig mer enn en ny sprekk
som dannes og utvikles under detonasjonen.
• En slik eksisterende sprekk fungerer som en
spenningsavlaster for resten av borhullsveggen
og hindrer ny sprekkdannelse.
• Utvidelse av to diametralt motsatte sprekker
krever minst kraft.
Ved skyting av konturhull er det ønskelig å oppnå
mest mulig samtidig tenning. For å kunne oppnå
samtidig detonasjon må tenn-nøyaktigheten være
mindre enn ca. 1 ms (jfr. hastigheten til støtbølgen). Dette er bekreftet etter praktiske forsøk og
flere års forskning hos Swebrec i Sverige /ref 2/. I
det etterfølgende blir fenomenet ved samvirkende
ladninger forklart.
spenningene normalt på strekkspenningene blir i
størrelsesorden 3 • σ.
langs senterlinja. Gasstrykket fra A og B angriper
deretter effektivt langs denne linje.
Strekkfastheten til fjell er mye mindre enn trykkfastheten. Derfor danner de induserte strekkspenningene riss eller sprekker langs senterlinja.
Trykkspenningene normalt på senterlinja motvirker
rissdannelse normalt på senterlinja. Disse trykkspenningene beskytter dermed den flaten som skal
bli konturen.
Tilfelle 3
Gasstrykket fra A danner et spenningsfelt rundt B
som induserer konsentrerte spenninger i borhullsveggen. Fjellet rundt borhullet er forspent, og støtbølgen fra B danner dermed lettest riss ved I og II,
mens rissdannelsen rundt resten av borhullet
blir minimal. Gasstrykket fra B forsterker denne
virkning.
Figur 1 Spenning rundt et borhull påvirket av et
ytre trykk σ.
Figur 2 belyser samvirke mellom nabohull ved 4
ulike tilfeller tidsforsinkelse.
Tilfelle 4
Samvirke mellom borhullene er avhengig av avstanden mellom dem. Er avstanden for stor, blir
detonasjonen i borhullene uavhengig. Energien
i støtbølgen vil da ikke være stor nok til å danne
initialriss rundt borhullet. Er derimot avstanden
liten nok, og bergartens strekkfasthet overskrides,
vil støtbølgen og gasstrykket fra A forårsake riss
rundt B. Når støtbølgen fra A passerer, oppstår det
spenningskonsentrasjoner rundt B. Det induseres
strekkspenning ved I og II og trykkspenning ved III
og IV. Når B detonerer, vil disse sprekkene utvides.
Gasstrykket fra B vil utvide disse sprekkene ytterligere. Vi har dog ingen samvirkende effekt mellom
A og B.
Figur 3, 4 og 5 illustrerer riss- og sprekkeutvikling
ved sprengningsforsøk i plexiglass.
Figur 2 Tidsforsinkelsens innvirkning på samvirke
mellom borhull.
Når et borhull i homogent fjell settes under trykk
fra støtbølge eller gasstrykk fra et nabohull,
blir det indusert tangentielle strekkspenninger i
borhullsveggen. Figur 1 viser situasjonen i borhullet påvirket av et ytre trykk.
Figurtolking
Tilfelle 1
Samtidig initiering: Rissdannelse oppstår uavhengig rundt A og B i alle retninger, men støtbølgen
fra motsatt hull utvider sprekkene langs senterlinja,
og skaper gunstig angrepsretning for gasstrykket.
De tangentielle strekkspenningene blir indusert
langs senterlinja mellom borhullene (ved I og II).
Normalt på senterlinja blir det trykkspenning (ved
III og IV). Hvis borhullet settes under et ytre trykk
σ, induseres det strekkspenninger lik σ. Trykk-
Tilfelle 2
Støtbølgen fra A induserer strekkspenning i I og
II, og trykkspenning i III og IV når hull B detonerer.
Støtbølgen fra B virker så sammen med de induserte spenninger, og det dannes riss fortrinnsvis
Figur 3 Rissdannelse rundt nabohull som følge av
støtbølge utløst i A. Nabohullene er uladede. Til
venstre er situasjonen vist prinsipielt. Til høyre er
det vist rissutvikling som funksjon av avstand fra
ladet hull A.
Figur 4 Figuren viser hvordan støtbølgen fra et hull
utvider eksisterende sprekker i nabohull. Pilene
viser lengden på sprekkene, som var framkalt på
forhånd, før støtbølgen blei utløst (hull A ladet).
51
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Figur 7 viser reduksjon av skade på kontur ved
redusert ladning i hullrast (strossehull)
nærmest konturen.
Når det gjelder flater som danner en spiss vinkel
med største hovedspenningsretning, så er disse
meget vanskelige å forsplitte. Det kreves da så
store ladningskonsentrasjoner at gjenstående fjell
skades, eller det må bores så tett at metoden blir
ulønnsom.
Figur 5 Sprekkdannelse rundt to nabohull ved
samtidig utløsing av støtbølge i begge hull.
Konvensjonell slettsprengning
Konvensjonell slettsprengning er den vanligste framgangsmåte for å oppnå en jevn kontur.
Slettsprengning utføres med liten hullavstand og
forsetning. Konturhullene (og nærliggende hull)
lades med svake ladninger og sprenges forsiktig.
Når både konturrasten og rasten nærmest konturen lades og sprenges forsiktig, kalles det dobbel
slettsprengning.
Slettsprengning bygger i prinsippet på at redusert
ladningskonsentrasjon gir redusert knusing og
oppsprekking av fjellet rundt borhullet. Metoden
forutsetter:
• nøyaktig boring
• redusert og riktig fordelt ladning
• redusert hullavstand (E) og forsetning (V)
• samtidig tenning (initiering)
• fritt utslag for konturhullene.
Hullavstand, forsetning og ladningsmengde må
vurderes samlet. Fjellets egenskaper spiller en
avgjørende rolle ved bestemmelse av hullavstand,
forsetning og ladningsmengde. Forholdet E/V
velges vanligvis lik 0,8. Det er verdt å merke seg at
strossehull nærmest konturhull ikke må lades for
hardt. Effekten ved reduserte konturladninger kan
da reduseres. Figur 6 viser skadesoner for borhull
ladet med ulike sprengstoff.
Figur 7 Tunnelkontur med skadesone rundt et fullladet borhull. For 45 mm borhull ladet med ANFO
er skadesonen målt opptil 1,75 m. Med 17 mm
rørladning er sonen målt til 0,3 m. Figuren viser
hvor viktig det er med riktig ladningsmengde i
hullene nær konturen. Prinsippet er tilsvarende ved
bruk av emulsjon og strengladning.
Forsplitting
Ved forsplitting initieres konturhullene før resten
av salva, og det dannes en gjennomgående sprekk
i fjellet mellom konturhullene. Konturen kan forsplittes separat, eller på det første tennernummer i
salva. Det siste går under betegnelsen “modifisert
forsplitt”.
Etter at forsplitt-hullene er skutt, initieres resten av
salva. Sprekken fra forsplittingen tjener som energisperre. Dvs. mye av støtbølgeenergien reflekteres
ved slissen, og det gjenstående fjell skånes. Fjellet
mellom nest ytterste rast og konturen knuses ned
ved sprengning av nest ytterste rast.
Ved forsplitting er det meget viktig å tilpasse hullavstand og ladning til det aktuelle fjell. Avstanden
fra konturen til de nærmeste strossehullene settes
vanligvis til halvparten av den forsetning som
nyttes. Det er vanlig å lade forsplitthullene med
rørladninger med sperrehylser. Hullene lades nesten helt ut.
Det er normalt at man borer tettere ved forsplitting enn ved slettsprengning.
Figur 6 Skadesone for 48 mm borhull ved bruk av
ulike sprengstofftyper. Ikke eksakte verdier.
inn på de spenninger som induseres ved forsplittingen. Virkningen er gunstig ved forsplitting av flater
som står loddrett største hovedspenningsretning.
De betraktninger som er gjengitt foran forutsetter
at fjellet på forhånd ikke er påvirket av bergtrykk
(anisotrope spenninger) i betydelig grad. Dersom
bergtrykket er høyt, er fjellet forspent. Dette virker
Virkemidler
For å oppnå et optimalt konturresultat er det som
nevnt over viktig at ladningene detonerer samtidig
i forutbestemt rekkefølge. Dette sikres med tenning med god tenn-nøyaktighet. For å oppnå det
tilsiktede samvirke mellom borhullene, benyttes
elektroniske tennere med tilstrekkelig nøyaktighet,
eller detonerende lunte. Det er viktig å merke seg
at ikke alle elektroniske tennere tilfredsstiller
kravene til nøyaktighet for å oppnå samvirkende
effekt. Dette gjelder særlig i tunnelkontur hvor
man som regel har forsinkertider på over 4
sekunder.
Oricas elektroniske i-kon tennere har en nøyaktighet på 0.01 % av forsinkertiden. Dette innebærer 1,0 ms unøyaktighet med 10 sekunds forsinking. Man vil kunne få denne effekten for de fleste
tunnelsalver. Andre elektroniske tennere oppgis
med en nøyaktighet på 0,1 % av forsinkertiden,
som gir 1 ms unøyaktighet ved 1 sekunds forsinking. For å oppnå samvirkende effekt vil disse vil
typisk være aktuelle for overjordssprengning hvor
salvene sprenges under ett sekund.
Ved bruk av pyrotekniske tennere (Nonel) vil man
ikke kunne oppnå samvirkende effekt.
I dag bruker man vanligvis strengladning for å få
redusert sprengladningen i konturen, selv om
rørladninger fortsatt blir brukt. Begge metodene
fordeler sprengstoffet over hullet, og danner en
sammenhengende ladestreng.
Avslutning
De teoretiske betraktingene i denne artikkelen er
basert på empiriske vurderinger og praktiske
forsøk, så vel som matematiske beregninger gjennom flere tiår. Det er ingen som helt vet hva som
skjer i berget når sprengstoff detonerer. Likevel
viser de praktiske erfaringene at noe fungerer
bedre enn andre ting.
Rapporten fra forsøkene med skadesonemåling i
Sverige (Ref 1) påpeker flere av de effektene som
er fremstilt over, hva gjelder sprengningsteknikken.
Dette gjelder:
• Tennere må ha tilstrekkelig nøyaktighet (< 1 ms)
• Vannfylte hull gir betydelig høyere skadesone
(2-4 ganger)
• Større hull (samme ladningsmengde) gir mindre
skadesone
Forsøkene viste også at man ved ladningsmengder
over 0,6 kg/m (dynamit-ekvivalent, som tilsvarer
ca. 0,7 kg emulsjon) ikke vil ha noen forbedret
kontureffekt av samtidig tenning, snarer tvert i mot!
Hvor mye redusert skadesone påvirker den totale
levetiden til en tunnel er uvisst, men at det har
en positiv effekt er lett å tenke seg. Tiden vil vise
om byggherrene setter så strenge krav til kontur
at metoder med dokumentert samtidig tenning er
en av få løsninger, sett bort fra bruk av TBM! Den
diskusjonen skal vi for øvrig ikke ta her.
Referanser
Ref 1 Instituttt for bygg, anlegg og transport,
NTNU (2002). Kompendium i anleggsteknikk –
Fjellsprengningsteknikk, Kapittel II.4 kontursprenging
Ref 2 Olsson, M. Svärd, J og Ouchterlony, F.
(2008). ”Sprängskador från strängemulsjon, fältforsøk og förslag til skadezonstabell som innehåller
samtidig upptändning”. Swebrec rapport 2008:01.
ISSN 1653-5006.
Med samme ladningsmengde pr. bormeter gir hull
med stor diameter bedre resultat enn hull med
mindre diameter. Dette skyldes den demping av
detonasjonsstøtet som luften mellom sprengstoff
og borvegg gir (dekoblingseffekt). Ved vannfyllte
hull vil denne effekten reduseres kraftig.
53
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Sprengning for
jernbaneundergang
Tekst og foto:
????
Jernbaneverket og Hol komune skulle bygge en jernbaneundergang rett syd for Geilo sentrum. Det er i dag en jernbaneovergang som leder inn til et boligfelt.
Rv 7 går parallellt med jernbanen. Dette er ikke en god
løsning i forhold til trafikksikkerhet, med stor trafikk på Rv 7 og
Bergensbanen med mange passeringer daglig.
Det er fjell og harde morenemasser som skal sprenges og
graves ut under skinnegangen
ca 3000m³.
Arbeidet ble lyst ut, og Contexo vant anbudsrunden som
hoved entreprenør.
Petter Olsen a/s fikk sprengningsarbeidet som underentreprenør for Contexo.
Orica ble kontaktet av Petter
Olsen a/s for hjelp til borplan,
sprengningsplan og bistand ved
lading og kobling av salven.
Borplan ble laget med liggerhull
siden det ikke var praktisk mulig
å bore vanlige stendere. Under
de rådende forhold med morenemasser var boringen meget
vanskelig og tidkrevende. Det
ble boret med 76mm borkrone
og benyttet foringsrør for å
unngå sammenrasing av borhullene. Det ble benyttet plastrør
med innvendig diameter 57mm.
Hullene var fra 3 til 19 m dype.
Det ble ladet med Dynomit
50x540mm og 40x380mm. Det
var meget viktig å fordemme
hullene, med tanke på sprut og
luftsjokk, siden arbeidet forgikk i
bebygd område. Vi valgte å lage
50X1000mm fordemningsladninger av plaststrømper fylt med
Fakta om prosjektet:
Sted : Geilo 23-24 oktober 2010.
Byggherre:
Jernbaneverket og Hol Komune
Hoved entreprenør:
Contexo
Prosjekleder:
Knut Brusletto
singel 4-8mm. Denne metoden
for fordemning av liggere har
Orica meget gode erfaringer
med fra tidligere sprengningsarbeider.
For at Cotexo skulle kunne
overholde tidsfristen var det helt
avgjørende at sprengningen
måtte være 100% vellykket.
Sprengningsplan ble laget i forhold til en høy spesifikk ladning,
samtidig som enhetsladningene
ikke måtte overskride beregnet
mengde i forhold til gitte grenseverdier av rystelser. Salven måtte
også dekkes, noe som er en utfordring i forhold til at det ikke
blir brudd i tennsystemet. Det
ble valgt elektoniske tenner av
typen i-kon, siden elektroniske
Her ser vi fordemmingpluggene
som ble brukt
Fredag ettermiddag kl 15.30
Her er lade arbeidet i gang. Boropperatør Chris Andre Sporsheim til venstre i bilde
skytebas Roger Olsen og hjelpemann Glenn David Olsen til høyre i bilde.
tenner er de eneste tennerene
der vi måler og tester tennsystemet underveis og har full kontroll på at alle tennerene i salven
er inntakte og ikke har lekasje i
ledningsnettet.
Lading og sprengning ble
utført fra fredag 22. til lørdag
23. oktober 2010.
Lading, kobling og dekking ble
ferdig i god tid. Da det var bare å
vente på siste tog som skulle passere ca. kl. 23.45 fredag kveld.
Etter toget hadde passert ble
strømmen til jenbanen stengt,
og man begynte å fjerne skinnegangen over stedet det skulle
sprenges og graves ut for den
nye traseen til jenbaneundergangen.
Arbeidet med fjerning av
skinnegangen gikk meget bra,
slik at sprengningen ble foretatt
bare 5 min etter planlagt tid.
Alle veier og stier i området ble
fysisk sperret, og godt instruerte
vaktposter med sambandsradioer sørget for sikker sperring
av området. Salven ble skutt kl
00.38 med meget godt resultat.
Dette medførte at Cotexo ble
ferdig med utgravninge 1 time
for planlagt tid, og neste skift
kunne begynne med forarbeid til
utsetting av kulvertelementene
for den nye undergangen.
Etter sprengning og utgraving skulle det monteres prefabrikerte betongelementer, utføre
tilbakefylling av masser og
montasje av jerbanesporet over
den nye kulverten.
Hele jobben måtte være
utført i løpet av 32 timer. Hvis
fristen ikke ble overholt, var det
et betydelig beløp i timebøter.
Arbeidet ble ferdig i god tid og
første tog plasserte kl 11.00
søndag morgen den 24 oktober
2010.
Dette er resultatet av god
planleging, profesjonal utførelse
og samarbeid mellom de innvolverte parter.
Dette er et godt eksempel
på hva vi kaller The Power of
Partnership.
Byggherrene var meget godt
fornøyd med arbeidet og utførelsen.
Dette bilde er tatt lørdag morgen kl 08.15
Sprengningsentreprenør: Petter Olsen a/s
Daglig leder :
Petter Olsen
Sprengningsbas :
Roger Olsen
Boroperatør :
Chris Andre Sporsheim
Hjelpemann :
Glenn David Olsen
Sprengstoff leverandør:
Orica
Sprengningtekniker :
Jan-Egil Blix
55
Fjellsprenger’n 1 - november 2010
Salgs- og markedsavdeling
Orica Norway AS
Samtidig som selskapet byttet navn fra Dyno Nobel AS til Orica
Norway AS har vi gjort noen justeringer i vårt salgs- og markedsapparat. Svein Hegna er fortsatt den som har det overordnede
ansvaret. Nedenfor finner du en kort beskrivelse av gamle og nye
medarbeidere.
F.v. Ståle Nilsen, Olaf Rømcke, Hans Peter Moe, Svein Hegna, Ida Fjelltun, Arve Marigaard,
Knut Erik Hesjedal og Kjetil Korstad
Ida Fjelltun, Salgssekretær
Ida er det ukjente ansiktet de
fleste har vært i kontakt med.
Det er Ida som holder styr på
alle guttene i organisasjonen.
Hun har vært ansatt i flere
avdelinger siden 1986, og
kjenner selskapet bedre enn de
fleste.
Kjetil Morstad, Region øst
Kjetil er 29 år og er utdannet
Anleggsingeniør ved Gjøvik
tekniske Fagskole, med tilleggsutdannelse innen prosjektledelse og anleggsteknikk ved
NTNU.Han har siden 2007 jobbet
som Teknisk serviceingeniør i
såvel inn- som utland, med spesiell fokus på vibrasjonskontroll
og eletroniske tennsystemer.
Kjetil er ingen typisk kontormann. Han trives best der ute
hvor tingenet skjer og synes det
er moro å finne løsninger sammen med kundene.
Ståle Nilsen, Region sør
Ståle Nilsen har vært ansatt
siden 2008. Han har bred
anleggserfaring og skulle være
kjent for de fleste.
Arve Marigaard, Region vest
Arve er 55 år og har vært ansatt
i selskapet siden 1996. Han har
innehatt flere stillinger som alle
har vært knyttet til SSE-systemet
hvor han har deltatt aktivt i
utviklingen helt fra den spede
begynnelse i 90-årene.
Arve sier selv at han ser frem
mot nye oppgaver og utfordringer, og gleder seg til å
møte kjente såvel, som for han,
ukjente kunder.
Knut Ivar Hesjedal
Region nord
Knut Ivar er 40 år, og har vært
ansatt ved Bergensavdelingen
siden 1994. I perioden fra 1997
til 1999 jobbet han også med
vårt SSE-system i Hordalandsregionen. Fra 2000 tok han over
som leder for avdelingen i Bergen, hvor han har vært frem til i
dag. Jobben i Bergen har vært
en svært interessant arbeidsoppgave. Han gleder seg nå til å ta
fatt på en nye utfordringer, i et
nytt distrikt, og ser på dette som
en spennende mulighet.
Hans Peter Moe, Commercial
Manager Resellers
Hans Peter begynte som avdelingsingeniør i teknisk avdeling
i januar1981. I 1984 ble han
Distriktssjef for distrikt vest, og
i januar 1988 overtok han som
daglig leder i Dyno Consult.
Hans Peter var i Dyno Consult
fram til februar 2007, da han
igjen ble Regionsjef, nå i distrikt
nord. Han går nå over i stillingen som Commercial Manager
Resellers med oppgave å koordinere og samkjøre aktivitetene
mot det eksterne salgsapparatet.
Olaf Rømcke, Commercial
Manager Underground
Olaf begynte i selskapet 1984.
Han har innehatt flere stillinger
som all har vært rettet mot
kunder.
Hav vil nå tre inn i en nyopprettet stilling som Commercial Manager Underground.
Denne stillingen vil inneha
det kommersielle ansvaret for
underjordsprosjekter i Norge, Island/Færøyene, og samtidig lede
det Nordiske underjordsteamet.
Nytt navn:
Terje Seterdal
Manager Under Ground
Operations Norway
Terje har vært et kjent og kjært
fjes i bransjen siden sent på
syttitallet da han begynte som
tunneldriver hos Ing. F. Selmer.
I 1984 bestemte han seg for
å utdanne seg til ingeniør ved
Sofienberg Tekniske Fagskole,
hvor han fullførte utdannelsen i
1987. Etter den tid har Terje hatt
en rekke stillinger som tunnelformann, stikker, skiftingeniør
og anleggsleder, og har derigjennom tilegnet seg en enorm
erfaring fra underjordsdrift. Han
er en usedvanlig omgjengelig
og jordnær kar, som liker å være
der hvor tingene skjer.
I mai, i år, hadde Orica gleden
av å få Terje inn i sine rekker av
høyt kompetente medarbeidere.
57
Ansvarlig utgiver:
Jeffery Court
Orica Norway AS
Postboks 614
3412 Lierstranda
Redaktør:
Thor Andersen
Layout & Produksjon:
EMEA Marketing Communications
Grafisk Design:
Gry Brudevoll
Opplag:
4.000
Trykk:
Lier Kopi og Trykk AS
Har du kommentarer eller forslag til
innhold for Fjellsprenger’n,
vennligst ta kontakt med:
Thor Andersen.
Telefon 32 22 91 47
Mobil 900 48 215
email: [email protected]
Retur:
Orica Norway AS
Postboks 614
3412 Lierstranda