Transcript Fjellsprenger`n - Orica Mining Services

Kundemagasin fra Orica Mining Services
Fjellsprenger’n
Nr. 1 - Juli 2011 - 22. årgang
T-forbindelsen på
Haugalandet tar form
... side 3
Det største
måleprosjektet noensinne
... side 16
Profilen: Olav og Kjetil Røed
... side 30
Fjellsprenger’n 1/2011
1
Innhold
Kjære leser,
Det er med glede vi kan
presentere et midtsommernummer av Fjellsprenger’n.
Jeg må inrømme at tilværelsen ser adskillig lysere ut nå
enn da vi sendte ut forrige
nummer før jul. Vinteren
hadde da tatt tak og det
virket jo som om den ingen
ende ville ta. En slik vinter
er jo en skikkelig utfordring
for bransjen. Det har vært
imponerende å se folk hutre
seg gjennom dager på pallen
med temperaturer ned på
det blå tjuetallet og fortsatt
være like blide og optimistiske. Vi som har de fleste
dagene inne på kontoret har
en tendens til å klage når
sentralvarmen ikke klarer å
nå opp til 20 grader.
Aktiviteten i disse dager gjenspeiler vel at det er mye som må tas igjen etter
den omtalte tøffe vinteren. Det virker som om de fleste små og store entreprenører har godt med prosjekter på såvel over- som underjordssiden. Det ser
også lyst ut med henblikk på prosjekter som skal realiseres i nær fremtid. Vi
har med interesse sett at det fra politisk hold har blitt luftet tanker om utnyttelse
av mineralrikdommer vi har her i landet.
Forøvrig skal det bli spennende å følge valgkampen og se hvilke lovnader som
kommer opp når det gjelder infrastrukturprosjekter. Vi har allerede sett innspill på
veiutbygging flere steder i vårt langstrakte land. La oss håpe at vi får se konkrete
resultater i løpet av overskuelig fremtid.
Kjempeprosjekt for
Vassbakk & Stol
s. 3
Karmøytunnelen i rute
s. 7
Suksess for slurrystasjon s. 9
Orica tilbake i Andebu
s.12
Det største måleprosjektet
noensinnes.16
Region Sør i støtet
s.22
Tyngdepunktlageret
på Svilands.26
Kunst under jorden
s.28
Profilen: Olav og Kjetil Røed s.30
Røed Fjellboring
tester i-kon™s.38
Lufttrykkstøts.42
I dette nummeret av Fjellsprenger’n kan du blant annet lese om T-forbindelsen
på Haugalandet og om det enorme måleprosjektet vårt datterselskap, Nitro
Consult, har ansvar for ved Vestfoldbanen. Du finner også en interessant artikkel
om luftrykkstøt, noe som sjeldent blir omtalt i forbindelse med sprengninger.
Jeg håper du finner bladet leseverdig og ønsker deg en god sommer og velfortjent
ferie.
Svein Hegna
Commercial Manager Norge
Fjellsprenger’n 1/2011
2
Har du kommentarer eller forslag til innhold for
Fjellsprenger’n,
vennligst ta kontakt med:
Thor Andersen.
Telefon 32 22 91 47
Mobil 900 48 215
email: [email protected]
Tekst og foto: Einar Gjærevold
T-FORBINDELSEN PÅ HAUGALANDET TAR FORM
Orica leverer Centra™ Gold til Raglamyr-anlegget opptil tre
ganger i uka.
Innfelt: Ladearbeidet utføres her av grunnarbeider Ingvild
Dale, skytebas Lars Terje Nesheim (t.v.) og hjelpemann Ingvar
Karlsen(t.h.).
KJEMPEPROSJEKT FOR
VASSBAKK & STOL
Den etterlengtede T-forbindelsen mellom Karmøy, Haugesund
og Tysvær er et av de største samferdselsprosjektene i Rogaland
på år og dag. De tre kommunene går en helt ny hverdag i møte.
Tåkeyr driver over knauser og næringsbygg på Raglamyr på Karmøy, noen
kilometer fra Haugesund by. Et steinkast fra glasshuset til en bilforhandler
gjør et arbeidslag fra Vassbakk & Stol
seg klar til sprengning. Orica-trucken
har rygget så tett inntil som den bare
kan, og skytebas Lars Terje Nesheim
(31) hopper omkring med ladeslangen.
Raglamyr er i ferd med å bli en av
de største næringsparkene på Haugalandet. Og tvers igjennom skal et
parti av halvøyas store veiprosjekt, Tforbindelsen, gå. Strekningen er andre
byggetrinn (K2) av prosjektet, en entreprise som byggherre Statens Vegvesen
tildelte Karmøyselskapet Vassbakk &
Stol på slutten av fjoråret. (Les mer om
T-forbindelsen i egen sak.)
K2-entreprisen går ut på å anlegge en
ny 7 kilometers veiforbindelse mellom
Tuastad og Raglamyr Sør. Her kommer det en rundkjøring på 80 meter i
diameter, fem underganger, tre tilfør-
selsveier inn industriområdet, og en
forlengelse opp til rundkjøringene ved
Amanda Storsenter. Forbindelsen omfatter også to tunneler – Husafjelltunnelen (687 meter) og Spannavarden
(260 meter), samt flere bruer. Både
tunnelene og bruene har Vassbakk &
Stol leid Skanska til å ta seg av. Alt i alt
skal det oppføres 18 betongkonstruksjoner på strekningen.
Vassbakk & Stol tok fatt på jobben
tidlig i februar og skal være ferdig til
nyttårsaften 2013. Til sammen har
kontrakten en verdi på 204,5 millioner
kroner.
– Meningen var at det bare skulle
Fjellsprenger’n 1/2011
3
være industri her, forteller sprengningsleder Gunnar Kalstø (58).
– Men etter hvert har reguleringsmyndighetene åpnet for handel. Nå ser det
ut til at det kommer et gigantisk kjøpesenter her.
Tre om dagen
Sprengningslederen har svingt nedom anleggsområdet for å se hvordan det går. Det er Lars Terje Nesheim som er bas akkurat her, og
Kalstø vet at han har full kontroll.
Selv er han opptatt med noe flåing
på en annen kant av anlegget.
Like bakenfor området der trafikkmaskina etableres, har Karmøyfirmaet nylig fullført arbeidet med å
berede ei diger tomt for Coop Haugaland. Der det for kort tid siden
bare lå “haugar og hamrar”, brer
nå ei vid slette seg utover. Hele 500
000 kubikk stein er tatt ut, knust på
stedet og kjørt vekk.
– Hvor mye sprengning er det
snakk om på dette anlegget?
– I dagsonen på hele K2 skal vi
sprenge ut 270 000 kubikk. Fram til
nå har vi skutt ut nærmere 40 00 kubikk, opplyser Gunnar Kalstø og legger til at salvenes størrelse varierer
mye, fra 1000 til 10 000 kubikk.
Pallen som lades i dag måler drøyt
4500 kubikk stor og skal avfyres i to
trinn, det ene i vinkel på det andre.
Det blir gjort for å ha maksimal kontroll på salven og styre en potensiell
steinsprut mest mulig unna de nærmeste bygningene.
– Bruker dere reduserte ladninger på noe av dette?
– Nei. Vi tok det gjerne litt rolig
i starten, men nå har vi funnet fram
til den rette “oppskriften”, altså et
bormønster og en ladingsmengde
som funker godt, så vi kjører ordinære salver.
– Kan du si noe om bore- og lademønsteret dere har valgt?
Fjellsprenger’n 1/2011
4
Gunnar Kalstø er fagleder for skytebasene i Vassbakk & Stol.
– På en pall med åtte–ti meter
dype borehull og 76 millimeters borekroner bruker vi kanskje et bormønster på 2 x 3 meter, eller kanskje 1,90 x 3 meter for å få fart på
henne (salven, journ. anm.) så lett
som mulig. Så knepper vi litt når det
blir grunnere hull. Pallen som blir
sprengt i dag, er boret med 70 mm
kroner. Lademengden i hvert hull
varierer fra 20 til 120 kg med Centra Gold, avhengig av dimensjon og
dybde på borehullet. I dagens pall
tror jeg det går med om lag 25 kg
slurry i hvert enkelt hull.
Anlegget har flere påhugg, dermed sprenger Vassbakk & Stol-teamet to–tre salver daglig. I de partiene
der de ennå “bare” driver med flåing (overflatesprengning, journ.
anm.), går det i patronert sprengstoff
og Exan ™, ellers brukes Centra ™
Gold.
– Slurry er et enkelt, genialt
sprengstoff å lade med, og du slipper vannproblemer og slikt. Vi har
en del vann i fjellet her, sier sprengningslederen.
– Hvilke utfordringer byr sprengningsarbeidet på?
– Vi har jo rystelser å ta hensyn til.
Haugesund og Karmøy ligger i et
belte av hard gneis som strekker seg
langs kysten fra Trondheim i nord
til Sør-Rogaland. Byggherren har
ikke satt noe krav, men vi har selv
satt grensa ved 50 mm/sek., for hele
bebyggelsen rundt oss er bygd på
dette harde fjellet. Dessuten har vi
selvsagt risikoen for sprut, som er et
mareritt for enhver sprengningsleder. Vi gjør det vi kan for å unngå
sprut, og bruker matter og stor fordemming. Da blir salven litt grovere
i toppen, men det er bedre enn en
sprut som kan skade både bygninger og folk.
Fra cowboy til sheriff
Fire borerigger, ti dumpere og 25
gravemaskiner utgjør i grove trekk
maskinparken som Vassbakk & Stol
har satt av til å jobbe med Raglamyrprosjektet. Innimellom alt maskineriet, driver tre skytebaser og hjelperne
deres på med sitt. Foreløpig er ikke
noe stort mannskap involvert, men
når betongarbeidene tar til i mai, vil
70–80 personer ha jobben sin her.
– Er K2 det største utbyggingsprosjektet dere har hatt?
– Nei, vi hadde også jobben med
å bygge ut Bergen lufthavn Flesland
for et par år siden. Det var et prosjekt til 250 millioner kroner, altså
litt større enn dette.
Det skal likevel tilføyes at Vassbakk
& Stol også er leid inn av AF-Gruppen
for å utføre noe av jobben på første
byggetrinn (K1) av T-forbindelsen;
Karmøytunnelen. Nærmere bestemt
dreier det seg om alt dagsonearbeid,
veibygging og grøfting inne i tunnelen. Samlet gjør dette T-forbindelsen
til et betydelig foretak for firmaet.
Gunnar Kalstø begynte sin karriere som skytebas i 1983, og var
selvstendig næringsdrivende fram til
1995, da han ble ansatt i Vassbakk
& Stol.
– Plutselig fikk jeg rutiner og prosedyrer å forholde meg til, sier han.
– Det var som å hoppe fra cowboytida
fram til moderne tid. For det er ikke å
legge skjul på at det var ville tilstander i deler av anleggsbransjen den
gangen. Hos Vassbakk & Stol ble jeg
fluksens sendt på kurs for å oppdatere
meg på lover og regler. Siden har jeg
omtrent fått frie hender til å bygge
opp sprengningsdelen av firmaet.
I dag er Kalstø fagleder for ti skyte-
baser og like mange borere i Vassbakk
& Stol. Det er hans oppgave å fange
opp alt som kommer av nye lover
og regler, og utvikle kompetansen i
teamet.
– Hvert år arrangerer vi en skytebassamling der vi tar opp alt nytt som
måtte ha kommet av regler og tekniske endringer siden sist. Da blir også
det foregående året grundig diskutert
og erfaringer utvekslet.
Sprengningslederen er ikke redd
for å bli sett i kortene når det gjelder
arbeidet som kollegene utfører.
– Vi følger alt som finns av lover
og regler, utarbeider salveplaner,
foretar risikoanalyser, og gjør det
forskriftene sier at vi skal. Til dette
Regionsjef i Orica Sør, Ståle Nilsen (nr. 2 fra høyre), er nøye med å følge opp kundene. Her i munter passiar med
arbeidslaget på Raglamyr. F.v. slurryoperatør Øyvind Eia (Orica), Gunnar Kalstø, Lars Terje Nesheim, Ingvild Dale,
Olaf André Hansen, Ståle Nilsen, Ingvar Karlsen.
Fjellsprenger’n 1/2011
5
har vi forresten god støtte i planleggingsverktøyet BlastManager, som
Tor Hustveit i Kristiansand har utviklet.
En eventyrlig mann
Vassbakk & Stol har valgt Orica Mining Services som leverandør av alt
som trengs av sprengstoff og tennere. Gunnar Kalstø er godt fornøyd
med avtalen han forhandlet seg
fram til med regionsjef Ståle Nilsen.
Ellers har Vassbakk & Stol solid kompetanse selv når det gjelder målinger
av rystelser og avvik.
– Vi har ikke noe spesialutstyr for
å måle avvik, men metoden som borerne bruker er effektiv nok, mener
han. – Med jevne mellomrom slipper de et målebånd med lommelykt
i enden ned i borehullene. Lyset viser
hvilken retning hullet eventuelt tar.
Når du mister lyset, vet du at du har
et avvik og kan lese av hvor det begynner.
For å optimalisere servicen og sikre en jevn tilførsel av sprengstoff til Tforbindelsen, har Orica Sør opprettet
en egen ministasjon for slurry på Hellevik, noen kilometer fra Raglamyr.
Hva syns sprengningssjefen om det?
– Det er alle tiders. Helt topp!
Vi håper inderlig at vi kan få be-
holde den stasjonen. Alternativt ville
vi måttet få den slurryen vi trenger
tilsendt fra Stavanger eller Bergen.
Det hadde blitt altfor dyrt og altfor
tungvint. Transportkostnadene ville
blitt så høye at vi like gjerne kunne
ha brukt patronert.
– Er det noe du kunne ønsket
deg annerledes ved Orica?
– Nei, de leverandørene vi har
her, Øyvind Eia (lagerbestyrer og
slurryoperatør) og Erling Eriksen (forhandler på Haugalandet), er skikkelige servicefolk. Heilt makalause. For
ikke å snakke om han som sitter på
lageret oppe på Sviland, Arild Åreskjold! Arild følger med og ligger i
forkant bestandig. Han kan ringe
deg flere dager i forveien og spørre:
“Du sa du skulle skyte ei skjæring.
Da trenger du vel litt DynoPre, skal
jeg få det inn?” Så kan han minne
meg på at trenger lengre tennere.
Og når jeg kommer for å hente – ja,
la oss si 500 kilo, så sier fyren; “Gå
og ta deg en kaffe, du, mens jeg hiver det inn.”
Nei, den mannen er helt eventyrlig!
Slik service setter vi høyt.
Kvinnelige anleggsarbeidere er i fåtall. Et blandet arbeidslag gjør
miljøet bedre. Grunnarbeider Ingvild Dale trives sammen med gutta,
her representert ved skytebas Lars Terje Nesheim.
Fakta: Vassbakk & Stol
Spesialfirma for masseforflytting, fjellboring, og grave- og sprengningsarbeider. Utfører oppdrag innen veibygging,
vann- og avløpsanlegg, grøfting, rørlegging, tomtearbeid for industribygg og privatboliger, etablering av havn- og
kaianlegg, stein-, pukk- og grusproduksjon, og muring med naturstein.
Vassbakk & Stol har en av Norges største maskinparker.
Etablert: 1969
Hovedkontor: Kopervik på Karmøy, Rogaland
Prosjekter:
T-forbindelsen/K2, Karmøy (2011– )
Os kunst- og kultursenter (2009)
Grunnarbeid, testsenter for StatoilHydro, Mongstad (2008–09)
Bergen lufthavn Flesland (2007–09)
Dobbeltspor for jernbane, del 2, Sandnes (2007)
(utvalg)
Omsetning:
810 millioner kroner (2008)
Fjellsprenger’n 1/2011
6
Tekst: Einar Gjærevold / Foto: Per Arne Moen, Tunnel & GeoConsult.
T-FORBINDELSEN PÅ HAUGALANDET TAR FORM
Karmøytunnelen drives med om lag 100 meter i uka. Fjellkvaliteten i området har vært god,
bortsett fra noen partier i og nær dagsonen.
KARMØYTUNNELEN I RUTE
Norges lengste undersjøiske tunnel blir drevet
på Haugalandet.
Et bedre samband mellom kommunene Tysvær, Haugesund og Karmøy
har vært en våt drøm for rogalendingene i mange år. Høsten 2009 ble
endelig det første spadetaket tatt
for T-forbindelsen, veiforbindelsen
som skal knytte de tre nabokommunene bedre sammen og styrke næringsliv og bosetting i regionen.
Kjempeprosjektet vil gjøre det atskillig lettere å komme til og fra Karmøy, avlaste Haugesund sentrum for
gjennomgangstrafikk, redusere kjøretid og transportkostnader, forsterke forbindelsen mellom de viktige
industriområdene på Håvik og Karstø, bedre tilgangen til Haugesund
lufthavn, og gjøre kollektivsystemet
i distriktet mer effektivt.
Forbindelsen vil også føre til at
fergesambandet mellom Skudeneshavn og Mekjarvik blir lagt ned.
Fem entrepriser
Byggingen av T-forbindelsen er fordelt på fem entrepriser:
• K1: Bygging av den undersjøiske
Karmøytunnelen (AF-Gruppen)
• K2: Veiarbeid og to tunneler mellom Tuastad–Raglamyr (Vassbakk & Stol)
• K3: Elektroarbeid og trafikkstyring i
undersjøisk tunnel
• K4: Støytiltak og fasadeisolering
av bygninger
Fjellsprenger’n 1/2011
7
• K5: Innkjøp av impulsventilatorer
og vifter til undersjøisk tunnel.
AF-Gruppen trakk det lengste strået
i kampen om første byggetrinn, den
største entreprisen. Arbeidet med K1
begynte i september 2009, og er altså
godt i gang. Den undersjøiske Karmøytunnelen utgjør den viktigste delen av
T-forbindelsen. Navnet er egentlig et
samlenavn på to tunneler: Èn skal gå
under Karmsundet mellom Håvik og
Fosen (begge i Karmøy kommune) i
ca 4 kilometers lengde og med laveste
punkt på 139 meter. Den andre skal gå
under Førresfjorden mellom Fosen og
Mjåsund (i Tysvær kommune) i ca 3,8
kilometers lengde og med et laveste
punkt på 136 meter.
Rundkjøring under havnivå
Tunnelene møtes i et krysspunkt under
Fosen, der AF-Gruppen allerede har
sprengt ut en stor rundkjøring på 60
meters diameter. Fra dette punktet, 60
meter under havnivå, vil en ca 1,1 kilometer lang tunnelarm strekke seg opp
i dagen til Hellevik på Fosen. Samlet
tunnellengde blir dermed 8905 meter,
og alle tunneldelene får tre kjørefelter.
Når Karmøytunnelen står ferdig, vil
den med sine 8, 9 kilometer bli Norges
lengste undersjøiske tunnel. (Men vi
kan nok forvente strid om beregningen.)
Karmøytunnelen drives for tida
med en hastighet av om lag 100 meter
i uka. Våren 2011 er således ca 80 prosent av tunnelen sprengt ut. Meningen
er at hele T-forbindelsen skal åpne for
trafikk våren 2013. Deler av forbindelsen er for øvrig allerede ferdigstilt,
blant annet en ny veitrasé mellom Tuastad og Røyksund i Karmøy.
Tunnelene blir delvis drevet i fjell med
god kvalitet, men entreprenøren slet
med oppsprukket fjell og leire i starten.
Fakta: T-forbindelsen
Nede i fjordkryssingene har man igjen
støtt på partier med svakt fjell, noe
som var forventet. Bergarten forsinket
sprengningsarbeidet i starten, og entreprenøren måtte flytte påhugget ved
Håvik og støpe ut om lag 800 meter.
Fortsatt gjenstår 15 prosent av tunnelen, men arbeidet går raskt unna.
Gjennomslag er ventet i juli eller
august.
Norges lengste
undersjøiske tunneler
Bømlafjordtunnelen i Hordaland:
7 888 meter
Eiksundtunnelen i Møre og Romsdal:
7 765 meter
Oslofjordtunnelen:
7306 meter
(Kilde: AF-Gruppen)
Oppstart September 2009
Byggherre
Statens Vegvesen
Omfang
- Tunnel under Karmsundet (3977 meter, 139 meter dyp på det dypeste)
- Tunnel under Førresfjorden (3764 meter, 136 meter dyp på det dypeste)
- Tunnelarm til Fosen (1164 meter)
- Husafjelltunnelen (687 meter)
- Spannavarden tunnel (260 meter)
- Rundkjøring i fjell på Fosen
- Rundkjøring på rv. 47 på Håvik/Karmøy
- Rundkjøring på E30 på Mjåsund/Tysvær
- Rundkjøringer i Haugaland Næringspark, Spannavegen/Ørpetveitsvegen,
omkjøringsvei til Norheim og på Raglamyr
- T-kryss i Hellevik/Røyksund
- Toplanskryss ved Vormedalsvegen
- Tuastad bru (50 meter)
Kostnad
1,5 milliarder kroner (2009)
Finansering
Statlige midler, bompenger, kommunale og fylkeskommunale tilskudd
Forhåndsbompenger har blitt krevd inn siden 1. april 2001 på fergesambandet
over Boknafjorden
Fjellsprenger’n 1/2011
8
Tekst og foto: Einar Gjærevold
T-FORBINDELSEN PÅ HAUGALANDET TAR FORM
Øyvind Eia sørger for jevn tilførsel av Centra™ Gold til ladegjengen på pallen.
SUKSESS FOR SLURRYSTASJON
Mini-slurrystasjon ble opprettet spesielt for T-forbindelsen
i Haugesund-området. Tiltaket har blitt svært godt mottatt
av de lokale Orica-kundene.
På Raglamyr-knausene holder Oricas
slurryoperatør Øyvind Eia (51) tritt med
skytebas Lars Terje Nesheim og hans
team. Mens Nesheim flytter ladeslangen fra hull til hull, vokter Øyvind Eia
trykket fra slurrypumpa og tar jevnlig
prøver av Centra ™ Gold-emulsjonen
for å sjekke kvaliteten. Så snart et hull
er fylt opp til ønsket høyde, dytter
grunnarbeider Ingvild Dale (28) den
grønne sperrefjæra på plass.
– Fjæra er veldig tidsbesparende,
forklarer Øyvind. – Vi lader borehullet opp til et visst nivå, deretter gasser slurryen videre opp av seg selv til
det nivået som kunden ønsker. I dag
vil Lars Terje at gassingen skal stoppe
2,20 meter under toppen. Dermed lader vi opp til ca 3 meter under toppen
og lar det være igjen 80 centimeter
til gassingen. På 2,20 meters-merket
plasserer vi sperrefjæra og begynner
å fordemme. Fjæra stanser singelen,
samtidig som den hindrer slurryen i
å gasse videre. På den måten slipper vi å vente med å fordemme til
sprengstoffet har gasset ferdig.
Det er imidlertid ikke bare en
grønn plastfjær som sparer tid for
kunden, Vassbakk & Stol. Å ha en
Fjellsprenger’n 1/2011
9
rutinert slurryoperatør til stede virker
også tidsbesparende – og betryggende.
Dedikert slurrystasjon
Da anleggsarbeidet med T-forbindelsen skulle starte i 2009, opprettet Orica
Mining Services en slurrystasjon for AFGruppen i Hellevik. Entreprenøren har
i tillegg leid to mini-SSE-er av sprengstoffprodusenten, og ordner seg selv
på stuffen inne i Karmøytunnelen.
Med det nye byggetrinnet, K2, har
aktiviteten i Karmøy-distriktet økt så
mye at Orica så et behov for å forsterke forsyningen av sprengstoff. Siden
1. januar i år har Orica derfor utplassert en egen ladebil i Hellevik. Den skal
ikke bare betjene Vassbakk & Stols
veianlegg mellom Tuastad og Raglamyr, men også andre virksomheter i
distriktet som benytter Centra™
Gold – især Risa, som bygger ut et
stort industriområde på Aksdal.
Øyvind Eia fikk jobben med å operere stasjonen. Han forteller at tiltaket
har blitt godt mottatt av kundene på
Haugalandet.
– Slik jeg oppfatter dem, er de veldig fornøyde. I og med at jeg er tilgjengelig her på anlegget hele uka, kan
jeg levere Centra™ Gold selv til veldig
små salver, salver som vanligvis ikke
ville blitt ladet med slurry, fordi det ville
blitt for dyrt. Alternativet for disse ville
ha vært å lade med Exan™. Da måtte
kunden først ha blåst alle borhullene
tomme for vann, og deretter sprunget
rundt og ladet dem med Exan fra sekker eller med Eurodyn™. Det ville tatt
mye lengre tid. Så dette er en effektiv
ordning.
OPS-prosjektet for E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Men han har
også hatt tilhold på Tellnes og i Risavika.
Hver uke pendler han fra hjemstedet i Hauge i Dalane til AF-Gruppens
brakkerigg på basen i Hellevik, der
Orica disponerer en “hybel”. Orica har
også fått lov til å plassere både slurrystasjonen og ladetrucken i AF-Gruppens
telt på stedet.
– Jeg kjører ut klokka 0830 om
morgenen, fortsetter Øyvind. – Nå, tre
timer senere, har jeg allerede ladet to
salver; ei på 750 og ei på 2050 kg. Det
er små mengder, for bilen tar sju tonn,
så jeg har god kapasitet til å betjene
flere, om det skulle trenges.
Gold. Jobben er en éngangsforeteelse,
og slike er det mange av, for det skjer
mye på sprengningsfronten her omkring og det virker som det vil gjøre det
i framtida også.
Nærstasjoner er framtida?
Selv om han har stort kapasitetsmessig overskudd, mener lagerbestyreren at ordningen svarer seg for Orica.
Ordningen med daglige utkjøringer
fra den provisoriske slurrystasjonen har
fungert godt de fire månedene den
har eksistert. Bare noen mindre, praktiske problemer har det vært.
– I vinter var det veldig kaldt. Det
har ingenting å si for slurryen, men jeg
fikk litt ekstra jobb fordi vannet frøs på
stasjonen og jeg måtte et annet sted
for å fylle vann på bilen.
Øyvind Eia vil ikke utelukke at det
kan bli aktuelt å etablere en permanent
slurrystasjon, med alle fasiliteter, i området.
– Det er først og fremst kunden
som tjener på slurrystasjonen, ikke
minst fordi han sparer store kostnader
til transport. Orica taper ikke penger
på dette, men fra vår side er tilbudet
primært ment som en service for prosjektene i området. Nå har Vassbakk &
Stol nettopp fått en jobb til i Gismarvik,
og trenger en 50 tonn med Centra™
– Jeg vet at Vassbakk & Stol ønsker seg det. Foreløpig er nok tonnasjen i minste laget. Dette må diskuteres på høyere hold, men kanskje må
vi bli flinkere til å gjøre akkurat slike
ting som vi har gjort nå – å opprette
små stasjoner rundt om i landet og
serve kunden der han til enhver tid
befinner seg.
Kunden tjener og sparer
Den rutinere lagerbestyreren har en
mangslungen fartstid bak seg i Orica. De siste to årene har han ladet
slurry fra stasjonen ved Norsk Stein
på Jelsa, og før det en periode på
Fjellsprenger’n 1/2011
10
Øyvind Eia er stasjonert på Hellevik for å betjene kundene i Karmøyområdet.
Han registrerer at den provisoriske slurry-stasjonen har blitt en suksess.
Fjellsprenger’n 1/2011
11
Tekst og foto: Einar Gjærevold
ORICA TILBAKE I ANDEBU
Endelig kan Orica levere varene raskt og effektivt i Vestfold igjen.
Kundelager og et høyt servicenivå er noe av det kundene i fylket
setter pris på. Men hva har Barack Obama med saken å gjøre?
Fem år etter at sprengstofflageret i
Andebu ble overtatt av en av Oricas
konkurrenter, er den norsk-australske produsenten på plass igjen i
Vestfold. Fra 3. januar i år har Leif
Gunnar Fevang (32) igjen kunnet levere sprengstoff og tennere fra Oricas
rikholdige sortiment.
Mens Orica lenge har savnet et ordentlig lager i fylket, har mange
kunder også savnet Orica, skal vi
tro lagerbestyreren. De er godt fornøyde med at selskapet har funnet
tilbake til gamle tomter.
– Orica står for langsiktighet og
soliditet. De fører de samme produktene år etter år, i motsetning til
andre, som bytter ut produktene
hele tida. Ofte rekker man så vidt å
bli kjent med ett før det blir erstattet
av et annet, med nytt navn. Det har
selvsagt å gjøre med at det er mye
oppkjøp i bransjen.
Leif Gunnar Fevang selv er glad for å
være Oricas forlengete arm i Vestfold.
– I høst hadde jeg valget mellom å si
ja til Orica eller til to andre firmaer.
Egentlig var det aldri noen tvil om
hvem jeg skulle velge. Orica er ikke et
lite blaff, de kommer fortsatt til å være
på markedet om tjue år, og det har jeg
tenkt å bidra til.
Godt sortiment
Snøen laver ned over Andebu den
februardagen da Fjellsprenger’n er
Fjellsprenger’n 1/2011
12
på besøk. Den unge lagersjefen har
vært tidlig oppe og brøytet veien
som fører fram til anlegget. Vinteren har vært stri i år, og riktig mange
brøyteturer har det blitt. – Jeg slipper å sitte på kontoret
vinteren. Sammensetningen og ammoniumnitrat-innholdet er annerledes i Oricas patronerte sprengstoff,
derfor hardner ikke Eurodyn-en vår
når temperaturen synker. Det gjør
den mer anvendelig. Om sommeren
er det ikke noe problem med de andre, heller, men mens Eurodyn har
samme konsistens hele året, blir de
andre blautere om sommeren og
hardere om vinteren.
og vente på at folk skal komme, forteller Leif Gunnar. – Halvparten av
kundene har ordnet seg med kundelager her, og de andre ringer dagen i forveien, om de trenger noe.
Da sørger jeg for at veien er brøytet
til de kommer, vanligvis i 07-tida.
Én mann – lange dager
Sprengstofflageret ligger på Håsken i Andebu, 14 kilometer fra E18.
Her har Leif Gunnar tillatelse til å
lagre 119 tonn sprengstoff og 300
000 tennere. Siden han har jobbet
for Orica tidligere, kjenner han produktene godt. Det er først og fremst
de vanligste produktene han fører;
elektriske VA-tennere, NT-tennere,
NONEL tennystem, Exan™ og Exan™
Extra, samt 25–60 millimeter Eurodyn.
Skulle en kunde ønske noe annet,
skaffer Fevang det meste i løpet av 24
timer.
– Det går veldig mye i Exan Extra
og VA-tennere. Forståelig nok prøver mange entreprenører å knipe inn
og bruke minst mulig Eurodyn™, for
den er jo dyrere.
– Hvordan skiller Oricas produkter seg fra konkurrentenes, syns du?
– Jeg får i hvert fall færre klager
på at dynamitten er for hard om
Andebulageret har i dag om lag 20
faste kunder fra hele fylket. I tillegg
server det tre–fire kunder i Oslo og
Drammen. De fleste henter selv det
de trenger, men Leif Gunnar kan
også levere til anleggsplassene. Lageret har 13 sprengstoffceller i et
eget kundelager å by på, og i tillegg
var et eget kundelager for tennere
på plass i månedsskiftet januar/februar.
Bestyreren praktiserer romslige
åpningstider.
– Her er det åpent sju dager i uka
omtrent, sier han. – Jeg jobber ikke
fulltid, men er stort sett tilgjengelig
hele tida. Vanligvis setter jeg inn nye
varer på kundelageret på fredager
eller i helga.
– Du har ingen ansatte?
– Nei, men det har blitt enklere
å drive alene etter at kundelageret
kom. Skal jeg reise bort en dag,
varsler jeg kundene i forkant og fyller opp lageret, om det trengs. Men
Orica har flere gode kunder i distriktet som sikkert vil handle her etter
hvert, så jeg vurderer å finne en en
ekstra mann her oppe som kan avløse meg innimellom og når jeg skal
ha ferie.
De fleste kundene som sogner
til Andebu er mindre firmaer og en-
traseen mellom Gulli i Tønsberg og
Langåker i Sandefjord.
– Jeg leverer mye til tomter, industriplasser og veier. Det foregår
mye industriutbygging i distriktet
akkurat nå. Blant annet på industriområdet Borgeskogen i Stokke. Der
skal det bli rom for 2–3000 arbeidsplasser.
keltpersonsforetak. Blant de større
finner vi Sandefjord Sprengningsservice, Steinsholt Entreprenør, og
Vestfold Fjellboring. Leif Gunnar
Fevang regner med at det blir nok
å henge fingrene i bare vinteren
tar slutt og anleggene sviver i gang
igjen – ikke minst på den nye E18-
Forsvaret bygde Det var Forsvaret som bygde lageret
på Håsken i 1960-årene. Eiendommen lå under Heistadmoen leir, som
brukte bygningene til å oppbevare
krutt og våpen av forskjellige slag.
Da leiren ble nedlagt i 1998, kjøpte Andebu prestegård grunnen og
bygningsmassen. Selve sprengstofflageret ble drevet videre i sivil regi
av firmaet Sollid Agenturer.
I 2000 overtok Dyno Nobel (Orica)
leien av lageret. Fire år senere kom
det nye krav til lagringen av sprengstoff, og bygningene måtte bygges
om. Veggene ble blokket opp innvendig med dobbeltarmert betong,
taket ble revet av og et nytt dekke
støpt oppå. I 2005 ble lageret overtatt av en av Oricas konkurrenter.
Anlegget som Leif Gunnar Fevang eier og drifter består av fire
bygninger, hver med en grunnflate
på 90 kvadratmeter. Bygningene ligger på rekke langs skogkanten, med
utsikt over vidstrakte jorder. Nærmeste
Leif Gunnar Fevang – storbonde og bestyrer på Oricas sprengstofflager i Andebu, Vestfold.
Fjellsprenger’n 1/2011
13
nabo befinner seg 900 meter unna.
Bakenfor løfter Bustingen seg, den
høyeste åstoppen i Andebu kommune.
Først i rekka ligger et kontor- og
rekvisitalager. Deretter følger kundelageret med 13 celler, og en tennercontainer beregnet på kundene
– levert og innredet av Orica. Det
neste lageret rommer dynamitt, og
det siste tennere.
På kundelageret har Leif Gunnar
innført Oricas eget scannerbaserte
uttakssystem. – Vi har nylig tatt
det i bruk. Hittil har tre–fire kunder
fått innføring i teknikken. Jeg holder
ikke akkurat kurs, men prøver å lære
dem opp litt etter litt. Det tar bare
en times tid å lære det viktigste, resten kommer med erfaringen. Det er
et veldig enkelt system, og det gjør
ikke noe om du trår feil i starten. Jeg
sjekker daglig og korrigerer eventuelle feil.
lister, men meningen er at alle skal
bruke scanneren så fort som mulig.
Barack Obama
Leif Gunnar Fevang er ikke bare
Oricas representant i Vestfold, han
er også bonde og driver Andebu
prestegård. Det var her han vokste
opp. 22 år gammel tok han over
g å rd s d r i f t e n ,
hvilket betyr at
han har hatt
ansvaret
de
siste ti årene.
Gården er røslig, med 500
mål dyrket mark og nesten 700
mål skog. I tillegg leier han 400 mål
med tilleggsjord.
“Her er det åpent
sju dager i uka
omtrent.”
– Jeg driver med korn og frø på
omtrent 650 av målene. De andre
bruker jeg til å produsere gressfôr
til noen kjøttkyr som jeg steller
Jan Landsnes fra Vestfold Fjellboring bruker sprengstofflageret flere ganger i uka. I
dag står nye lydmembraner og annet utstyr til varslingssirenen på handlelista.
De fleste er godt fornøyde med
å kunne sjekke lagerstatusen sin
hjemmefra, og at de får et ordnet
forhold til myndighetene. Fortsatt er
det mange kunder som fører papir-
Fjellsprenger’n 1/2011
14
denten kommer inn. For gården består også av et oppdrettsanlegg for
ender på 900 kvadratmeter. Endene
blir solgt til et selskap som ei gruppe lokale bønder har dannet under
navnet Gårds-And. Firmaet produserer rundt 25 000 ender i året,
fugler som blir slaktet hos Prior og
deretter solgt av Gårds-Ands eget
salgsselskap.
– Vi har blant
annet levert kjøtt
til Nobelmiddagen
i 2009, sier Leif
Gunnar.
– President Barack
Obama satte tennene i and fra Gårds
And og Andebu prestegård!
med, forteller han. – Akkurat nå
har jeg 61 dyr på båsen, av rasene
Charolais og Limousine.
Men det stopper ikke der – og
det er her den amerikanske presi-
Mye hjelp fra Orica
– Mornings!
Skytebas Jan Landsnes fra Holmestrand Fjellboring står i gangen og
tramper snøen av støvlene. Han er
en av Leif Gunnar Fevangs trofaste
kunder.
– Du, jeg skulle ha bestilt to lydmembraner av deg og ei trakt til sirena. Jeg har ei til, men det er greit
å ha ei i reserve. Og så skulle jeg ha
overhalt et par tennapparater, går
det an?
– Klart det, svarer Leif Gunnar, jeg
skal sende dem til Lier med det samme.
Landsnes har det travelt. Han
er i gang med et tomteprosjekt på
Nesoddtangen. 16 leiligheter skal
bygges kant i kant med Oslofjorden.
Basen forteller at han bruker lageret
på Andebu flittig.
– Jeg leier lagerplass her, så jeg er
innom minst annenhver dag.
– Hva syns du om at Orica har
tatt over igjen?
– Det er helt greit. De har uten
tvil et høyere servicenivå enn andre,
og gir god oppfølging. Nå går det
igjen an å sende inn tennapparater
og liknende og få utstyret reparert.
Det har det vært mye pes med før.
Landsnes røper at han har opplevd mye uro på lagerfronten de
siste årene. Nå ser han fram til ryddigere forhold.
– Husk at du kan få hjelp til mye
annet hos Orica også, reklamerer
Leif Gunnar.
– Mange kunder har fått hjelp
av Oricas regionsjefer til å søke om
ervervstillatelse hos DSB. Søknaden
kan være en komplisert affære,
mange har gjort feil og fått ulike
begrensninger i tillatelsen, slik at de
har måttet søke påny.
Kundelageret er innredet med 13 celler. De fleste cellene har plass til fem
europaller, enkelte kan romme opptil ni paller.
Tror på framtida
Leif Gunnar er utdannet energimontør og agronom. Den allsidige
bakgrunnen kommer godt med
både på gården og på sprengstofflageret. På sensommeren driver han med rundballepressing
sammen med en kamerat. De to
står bak nesten alle traktoreggene
på jordene i Midtre Vestfold, rundt
12 000 stykker. På toppen av alt har
han skaffet seg samboer og to barn
på fire og tre måneder som krever
oppmerksomhet.
– Hvor mye sprengstoff regner
du med å selge i år?
– De første seks ukene i år gikk
det ut om lag 40 tonn, til tross for
at det var vinter. Fortsetter det slik,
kan vi nå opp i 250–300 tonn før
året er omme.
Leif Gunnar Fevang håper at flere
vil oppdage det “nye” lageret.
– Jeg håper at alle nye kunder vil
oppleve at vi yter god service, enten
de er “små” eller “store”. Samtidig
håper jeg at de som valgte å bli hos
Orica da lageret ble overtatt av konkurrenten, vil sette pris på å få igjen
det tilbudet de kjente fra før.
Oricas egenutviklete scanner-system vil ha erstattet det gamle papirsystemet i
løpet av kort tid.
Å være eneste medarbeider på et sprengstofflager har sine fordeler. Man slipper
blant annet å bruke penger på et treningsstudio.
Fjellsprenger’n 1/2011
15
Tekst og foto: Einar Gjærevold
DET STØRSTE
MÅLEPROSJEKTET NO
Jernbaneverket moderniserer Vestfoldbanen for 4,3 milliarder
valgt Nitro Consult som måleentreprenør. Prosjektet er et kjem
Oricas datterselskap.
Jernbaneverket har valgt Oricas datterselskap Nitro Consult AS som måleentreprenør på utbyggingen av Vestfoldbanen mellom Holm og Nykirke. Det er
den største entreprisen på overvåking
av rystelser, støy og luftsjokk som noen
gang er delt ut i Norge.
Fjellsprenger’n 1/2011 16
Vestfoldbanen gjennomgår store
forandringer om dagen. Foruten
strekningen Holm–Nykirke, er det
også stor byggeaktivitet på parsellen Barkåker–Tønsberg. Moderniseringsarbeidet er etterlengtet, for lite
har skjedd med Vestfoldbanen etter at
den ble åpnet i 1881. Banen ligger
i samme trasé og har nesten samme
kurvatur som for 130 år siden.
Strekket mellom Holm og Nykirke er
15,1 kilometer langt, har ett spor og
mange krappe svinger som hindrer
togene i å holde tidsmessig fart.
OENSINNE
Fra Sjøskogfjellet
har Espen Hugaas
fin utsikt til riggområdet til Leonhard
Nilsen & Sønner.
De nærmeste husene
i boligfeltet står
bare tre meter unna
kanten av skrenten.
r kroner og har
mpeløft for
Samtidig har trafikkøkningen de siste
årene vært så stor at reisetida fra
Tønsberg til Oslo faktisk er lengre i
dag enn i 1973.
Den nye parsellen blir 14,1 kilometer
lang og får dobbeltspor. 12,3 kilometer av strekningen legges i tunnel.
Arbeidene startet i august 2010, og
når de avsluttes om fire år vil vestfoldingene kunne glede seg over en bane
med betydelig styrket kapasitet. Her
skal det ikke bare kjøres fem ganger så
mange tog som i dag, den nye banen
får en standard som gjør det mulig for
togene å holde hastigheter på rundt
250 km/t.
Dermed kan reisetida mellom Tønsberg og Oslo, og mellom Skien og
hovedstaden, kuttes med henholdsvis
fem minutter og én time. Likevel er
tidsbesparelsen bare én av gevinstene.
Fjellsprenger’n 1/2011
17
Et bedre togtilbud ventes å knytte byene i fylket tettere sammen, og byggherren håper at det også vil få flere til
å la bilen stå.
Ambisiøst prosjekt
I et boligfelt på Sjøskogen, fire kilometer nord for Holmestrand, skifter bergingeniør Espen Hugaas (28) fra Nitro
Consult batterier på rystelsesmålerne
som han utplasserte tidligere i år.
Målerne er festet til grunnmuren på
et antall privatboliger, strategisk valgt
for å registrere romsteringene i fjellet
under dem. 60 meter under overflaten
holder nemlig entreprenørselskapet
Leonhard Nilsen & Sønner på med å
sprenge seg inn i fjellet der hovedtunnelen på nybanen skal gå. Ikke en
lyd høres, men bare et steinkast unna
stuper skrenten ned mot riggområdet
og inngangen til tverrslaget.
– Mesteparten av traseen har en
overdekning på 60–80 meter, forklarer
Espen. – Det høres mye ut, men det
merkes godt når det sprenges.
Bosettingen rundt traseen varierer
mye. Tunnelåpningene vil ligge i jordbruksland, mens Holmestrand sentrum
er tett befolket og kommer til å merke
anleggsarbeidene godt.
Holmestrand stasjon skal nemlig flyttes
inn i fjellet bak midtbyen og omgjøres
til en fjellhall som får en bredde på
35 meter, to gjennomkjøringsspor for
høyhastighetstog, og to “avviksspor”
med 250 meter lange plattformer på
begge sider.
– Her blir det intensiv drift over en
ganske lang periode, og mange beboere kommer til å bli berørt. Derfor
er mange av målepunktene våre samlet her i området, sier Espen.
med et tverrslag og deretter sprenger
ut hovedtunnelen sideveis.
Foreløpig er to av entreprisene i drift. I
Sjøskogentreprisen driver
Leonhard Nilsen ut cirka fire kilometer av hovedtunnelen, tre rømningstunneler og tverrslagstunnelen ved
Sjøskogen.
Entreprisen omfatter også en ny atkomstvei fra riksvei 313 til tverrslaget,
og har en samlet verdi på 609 millioner
kroner.
Lengst i nord er Skanska i gang med
Holmentreprisen, som omfatter 3,4
kilometer ny jernbane – 1,6 kilometer
i dagsone og 1,8 kilometer i tunnel,
foruten to rømningstunneler. Deres
kontrakt har en verdi på 392 millioner
kroner. De øvrige entreprisene har
byggestart til sommeren. I tillegg til
disse, har altså Jernbaneverket valgt
å samle all overvåkning av vibrasjoner
og støy langs traseen i en separat
entreprise.
Espen Hugaas er Nitro Consults prosjektkoordinator for det omfattende
måleprogrammet. Alt utstyr blir leid ut
av selskapet, og Espen og hans team
står for selve utplasseringen av måleenhetene langs den 14 kilometer lange
banestrekningen.
Foreløpig er 33 målere montert på
utvalgte målepunkter. Hovedmålet før
anlegget kommer ordentlig i gjenge,
er å kartlegge støy- og vibrasjonsnivået
slik det er i dag. Foregår det aktiviteter
lokalt som ikke stammer fra anleggsdriften, men som kan påvirke målingene?
– Vi har lokalisert flere “forurensningselementer”, sier Espen. – På
Holmentreprisen går for eksempel
togene ganske nær anlegget, og de
fløyter når de passerer. Dermed oppstår det støy som ikke har noe med
anleggsvirksomheten å gjøre.
Snart får imidlertid målerne mer å
gjøre. I sommer vil trolig over 50 enheter være utstasjonert – på privatboliger, forretninger, kontorbygg,
fabrikker og gårder. Til sammen vil
disse stå for cirka 25 000 målepunktdøgn.
Flest rystelsesmålere
Espen Hugaas er ferdig med å bytte
batterier på én måler, og trasker
videre til neste hus på Sjøskogen.
Også her sitter geofonen som den
skal på grunnmuren, og boksen
med selve måleren er urørt. Annet
var heller ikke ventet; alle målerne
varsler “kommandosentralen” i Lier,
om det skulle oppstå feil på dem.
Kontrollør for byggherren
Holm–Nykirke-anlegget er delt i fem
entrepriser. For å spare tid, skal selve
tunnelen angripes fra fire forskjellige
punkter, der manskapene først går inn
Fjellsprenger’n 1/2011
18
Espen Hugaas sjekker en av mikrofonene som registrerer støy langs anleggstraséen. Mikrofonene vil stå på faste plasser gjennom hele byggeperioden.
Den oransje bilen til Nitro Consult har blitt et kjent innslag i landskapet i og rundt Holmestrand.
– Den desidert største delen av oppdraget går ut på å måle rystelser, sier
Espen. – Nå i starten er punktene
nokså stasjonære, men når entreprenøren begynner på selve tunnelen
må vi flytte målerne jevnlig, kanskje
hver uke. Støy måler vi derimot på
færre, og mer permanente, punkter
gjennom hele anleggsperioden.
Det er Jernbaneverket som har
bestemt hvor hvert enkelt måleinstrument skal stå. Det er også byggherren
som har fastsatt toleransekravene for
vibrasjoner og støy, på basis av Norsk
Standard nr. 81-41. Denne standarden
definerer grenseverdiene etter bygningsmassens tilstand og kvaliteten
på grunnen de står på.
– I teorien skal det settes en individuell grense for hvert enkelt hus.
Akkurat her på Sjøskogen har vi et
nytt boligfelt, og det gjør naturlig
Geofon og rystelsesmåler. Flere enn 50 slike enheter vil være i drift når
tunnelanlegget kommer i gang for alvor til sommeren.
Fjellsprenger’n 1/2011
19
Boligfelt på Sjøskogen utenfor Holmestrand. 60 meter under bebyggelsen kommer den nye jernbanetunnelen.
Foto: Freddy S. Fagerheim/Jernbaneverket.
Leonhard Nilsen & Sønner har entreprisen med å sprenge ut den første delen av tunnelen mellom
Holm og Nykirke. Arbeidslaget nærmer seg nå slutten av tverrslaget inn til der hovedtunnelen skal gå.
Fjellsprenger’n 1/2011
20
Fakta Holm–Nykirke
Lengde: 14,1 km (12,3 km i
tunnel)
Planoverganger:23
Vedtatt: Våren 2009
Påbegynt: August 2010
Planlagt ferdig: Sommer 2015
Kostnad: 4,3 milliarder kroner
Byggherre: Jernbaneverket
Overvåkingen av Holm–Nykirke-prosjektet skjer fra denne ”kommandosentralen”
hos Nitro Consult på Lierstranda. Knut Tanbergmoen (daglig leder, t.v.) og prosjektkoordinator Espen Hugaas mener de har full kontroll.
nok jobben enklere, siden alle husene
er omtrent like gamle og har samme
beskaffenhet.
Selv om det er Jernbaneverket som
velger plasseringspunktene, har Nitro
Consult et ansvar forå kvalitetssikre
plasseringen, herunder nøyaktig hvor
på bygningen en måler bør festes. En
akustiker fra søsterselskapet i Sverige
har allerede befart traséen og gitt sine
anbefalinger. Nitro Consult gir dessuten råd om hvorvidt det bør gjøres
målinger på andre bygninger enn det
som er spesifisert på forhånd.
NCVIB – motor i overvåkningen
Mens dataene fra støymålingene
samles og presenteres for oppdragsgiver én gang i uka, blir vibrasjonsdataene registrert fortløpende på
Nitro Consults server i Lier via NCVIB,
et dataovervåkingssystem utviklet av
svenske Nitro Consult AB. Systemet
publiserer automatisk alle dataene på
Nitro Consults egen nettside, der de
er tilgjengelige for både byggherre og
entreprenør. Samtidig blir de samme
dataene overført til begge.
I tillegg sender NCVIB ut tekstmeldinger
med rystelsesdata til alle impliserte etter
hver eneste salve.
– NCVIB bygger på det samme
systemet som vi tilbyr alle våre kunder, opplyser Espen. – De fleste setter
pris på å få slike meldinger på SMS. I
dette tilfellet må vi nok sile dataene på
en eller annen måte. Det kan bli rimelig hektisk for en tunnelbas om han
skal utsettes for data fra så mange
målepunkter hver eneste gang han
sprenger.
Også menigmann kan få adgang
til Nitro Consults nettside, dersom
Jernbaneverket ber om det, men det
meste av publikumskontakten håndteres av byggherrens egen stab.
Espen Hugaas er svært glad for at
nettopp Nitro Consult fikk det unike
oppdraget:
– Det er godt å se at Jernbaneverket følger byggherreforskriften så
nøye. For oss i Nitro Consult er dette
en stor utfordring. Vi har allerede god
kompetanse på området og Norges
mest avanserte system for denne
type overvåkning, men prosjektet vil
gi oss erfaringer som kan gjøre oss
enda bedre. Samfunnet blir mer og
mer bevisst på miljøpåvirkningen fra
anleggsdrift, så dette markedet vil bli
stadig viktigere i framtida.
Vestfoldbanen mellom Barkåker–
Tønsberg ferdigstilles i oktober
2011. Pris: 1,4 milliarder kroner.
Fakta Nitro Consult
• Frittstående konsulentfirma
etablert i Sverige i 1969.
• Heleid av Orica
• Nitro Consult AS er søsterselskap til svenske
Nitro Consult AB .
• I Sverige har Nitro Consult
70 ansatte, fordelt på
10 regionkontorer.
• I Norge har Nitro Consult sju
konsulenter, alle ansatt i Orica
Teknisk Service.
Konsulentene lånes ut til Nitro
Consult ved behov.
• Nitro Consult har høy kompetanse innen sprengningsveiledning, risikoanalyse,
avviksmåling, besiktigelsesrapportering, geologisk
kartlegging og måling av
vibrasjoner, luftsjokk og støy.
• Det verdensledende data- systemet NCVIB er utviklet
av Nitro Consult AB for overvåkning av målepunkter direkte
på Internett.
Fjellsprenger’n 1/2011
21
Tekst og foto: Einar Gjærevold
FRA BJØRNAFJORDEN TIL TELEMARK
REGION SØR I STØTET
Det koker på Sørvestlandet. Anleggsprosjektene står i kø, og Oricas
regionale mannskap er beredt. Topp teknisk kompetanse, splitter nye
kundelagre, dedikerte slurrystasjoner og andre tilpassede tilbud inngår
i serviceapparatet som står klart for entreprenørene.
– Vi har nok å gjøre. Bruk oss mer! lyder oppfordringen fra Orica-sjefen.
Kurt-Ivar og Ståle foran det nye Orica-hovedkvarteret i Elvegata 15 i Sandnes.
– De tekniske tjenestene våre er
godt kjent fra før av. Men nå har vi
både perfeksjonert dem og gjort oss
lettere tilgjengelig – med et regionkontor midt i smørøyet av Sørvestlandet!
Ståle Nilsen tramper fram og tilbake over parketten på kontoret i
Fjellsprenger’n 1/2011
22
Elvegata 15 i Sandnes. Han knasker
gulrøtter og veiver med armene.
– Det er en stor forskjell fra tidligere tider. Da måtte kundene langs
Sørlands- og Haugalandskysten
kommunisere med hovedkontoret
vårt i Oslo. En tungvinn og fordyrende ordning! Men siden 2008 har
Orica vært på plass her på havna i
Sandnes.
Så korrigerer regionsjefen for
Orica Sør seg selv, for rett skal være
rett: Orica hadde et lager i distriktet
tidligere. Fram til 2009 lå det oppe
i Melshei og besto av en container
med to mann om bord.
– Ja, det var så vidt vi hadde plass
til å gå forbi hverandre, mimrer teknisk rådgiver Kurt-Ivar Høyland. –
Det gjaldt å være gode venner den
gangen.
Satser på teknisk service
Utbyggingstempoet i Rogaland krevde at Orica Sør fikk egen regionsjef,
bedre kontorer og bedre fasiliteter.
Ståle Nilsen ble praiet fra en jobb
som sprengningsleder i Stangeland
Maskin, et firma han var en del av i
28 år, og plassert på sjefskrakken på
havna i Sandnes. Nå har brumlebassen fra Brønnøysund satt seg fore å
skyve Orica helt fram i frontlinja når
nye anlegg skal planlegges.
– Vi bygger opp en portefølje
med optimaliserte tilbud innen
sprengningstekniske tjenester, avviksmåling, vibrasjonsmåling, salg
og utleie av måleutstyr, og andre
tjenester innen sprengningsteknikk,
sier han.
Ståle Nilsen og Kurt-Ivar Høyland
oppfordrer kundene til å involvere
Orica på et tidligere stadium, gjerne
alt under de første befaringsrundene. Det vil ha stor nytteverdi på sikt.
– Vi ser at det iblant er behov for
å trekke oss mer med i forprosjekteringen, helt fra befaringsfasen fram
til gjennomføring av salvene. De
store bedriftene har selvsagt betydelig kompetanse selv, men slik verden
har blitt, stiller myndighetene stadig
strengere krav om dokumentasjon
til bransjen, og vi ser at vi som leverandør kan tilby kundene en enda
større totalpakke enn i dag.
– Har dere kapasitet til det?
– Ståle ser bare løsninger, aldri
problemer! skratter Kurt-Ivar fra sin
posisjon bak pc-en. Høyland representerer egentlig Orica Teknisk Service, men disponeres av Ståle Nilsen.
– Nettopp! svarer regionsjefen.
– Og vi skal styrke kapasiteten vår
sentralt. Går alt etter planen, har
Teknisk Service en ny mann på laget i løpet av året, og det vil komme
godt med på våre kanter, der det er
så høy aktivitet.
– Vi har kapasitet til å takle det
meste, også i dag. Det skal ikke stå
på oss!
Avviksmåling og tenner-kurs
– Et annet viktig behov handler om avBetjener nye brukere
viksmåling, sier Kurt-Ivar. Han har henDe tekniske tjenestene er Orica Sørs
tet ei kanne med nykokt kaffe og heller
viktigste satsingsområde for tida. Og
opp. – Fortsatt er det mange som svertjenestene er i ferd med å finne ny
ger til den gamle metoden, der boreanvendelse. Ikke minst gjelder det
ren henger ei lommelykt i enden av et
rystelsesmålinger.
målebånd og lar lyset indikere hvilken
– Vi har utvidet spekteret en god
vei et eventuelt avvik går i, og det er
del og nå favner vi for eksempel
vel og bra …
også fundamenterings-entreprenø – Det holder så lenge sprengningsrene, altså de som driver med pæjobben er enkel og du dekker salven
ling, forteller Ståle. – Vi har en stor
med gummimatter, fullfører Ståle. –
bank av målere og stiller opp straks
Men metoden er ikke like brukbar når
noen trenger oss: Vi monterer uthullene blir 18–20 meter dype. Skal du
styret, vi bearbeider dataene, vi dofor eksempel sprenge i et pukkverk,
kumenterer – vi gjør rett og slett alt
dekker du aldri salvene, og da krever
som er nødvendig.
myndighetene at du kan dokumentere
Blant de
at du har gjort
mer tradine forunderdisjonelle
søkelser og at
prosjekdu har iverkRegionsjef Ståle Nilsen
tene der
satt tiltak for å
Orica Sør utfører, eller nylig har
begrense sprut. I slike tilfeller kan det
uført, rystelsesmålinger, finner vi Tvære på sin plass å sette ut første hulforbindelsen i Haugesund; et veiprolerast og avviksmåle den før du skyter.
sjekt som skal knytte Haugesund Rystelses- og avviksmåling er ikke
regionen bedre sammen og som
den eneste tekniske virksomheten som
i alt utgjør 19 kilometer vei, inkluOrica Sør har å by på. Kontoret driver
sive to undersjøiske tunneler. Orica
flittig opplæring i bruken av i-kon elekhar også foretatt rystelsesmålinger i
troniske tennere, SHOTPlus og andre
forbindelse med den 3,5 kilometer
dataverktøy. I-kon ble introdusert for
lange avløpstunnelen til AF-Gruptre år siden, og de fleste kundene klapen i Rossabø ved Haugesund, og
rer seg nå godt på egenhånd.
med den nye 10,7 kilometer lange
– Det er først og fremst pukkvertunnelen fra Ulevå i Vågslid til Vallkene som bruker i-kon, forklarer Ståle.
dalen. Og på Telnes i Sokndal måler
– Ellers brukes i-kon ofte ved utforde kontinuerlig rystelser i nabolaget
drende sprengninger, der det stilles
for Titania.
strenge krav til rystelser. Da ligger vanTil tross for at Orica-sjefen og medskelighetsgraden ofte på et slikt nivå
arbeiderne hans har nok å henge
at planleggingen krever bistand fra
fingrene i som det er, oppfordrer
oss. Minuset med tennerne er selvsagt
han alle til å ta kontakt, hvis de trenat de er dyre. Vi vet at mange ville ha
ger bistand til å måle rystelser – eller
brukt i-kon til all slags sprengning, hvis
om de har andre spørsmål.
prisen hadde vært lavere, på grunn av
“Vi har kapasitet til
å takle det meste.”
Fjellsprenger’n 1/2011
23
dokumentasjonsverdien. Men skal prisen ned, må flere ta systemet i bruk.
Dokumentasjon og forskning
Etter at DSB i januar i fjor innførte
nytt regelverk for håndheving og
oppbevaring av sprengstoffer, har
gutta på regionkontoret i Sandnes
fått kjørt seg i papirmølla til myndighetene. Ikke få kunder har fått hjelp
til å skaffe seg ervervstillatelser.
– Vi har jobbet mye med det der,
røper Kurt-Ivar. – Og vi hjelper så
gjerne kundene gjennom søkeprosessen. Det er en del av servicen vi
yter. Mye er nettbasert, men det kan
være krøkkete å finne ut av
hva man egentlig skal søke
om. I realiteten har alle kundene kommet på én gang.
Kurt-Ivar og Ståle forsikrer
at det fortsatt er mulig å få assistanse
til søknadene, om flere trenger det.
– Vi prøver å hjelpe kundene med det
meste, sier Ståle.
Agder og Rogaland – pluss Stord.
Øya ligger egentlig i Hordaland,
men her har Orica tillatt seg å flytte
litt på fylkesgrensa.
– Det var en konsekvens av at
Stord og Haugesund ligger så nær
hverandre. Det er naturlig at Stord
mer man langt rimeligere ut av det
ved å leie lagerkapasitet.
Ved Oricas sprengstofflagre i Lyngdal, Arendal og på Dalen ble utvidelsesarbeidet avsluttet for kort tid siden. Nå er det lagrene i Haugesund
og på Stord som bygges ut. Alle blir
inngår i området vårt.
utrustet med et anselig antall kun I dette distriktet har Orica seks
delagre.
store tyngdepunktlagre (TP-lagre):
På Stord starter tomtearbeidet for
I Kristiansand, Suldal, Sandnes og
et splitter nytt lager i aller nærmeste
Sauda, og på Telnes og Jelsa. I tilframtid, og også i Suldal skal det
legg finnes det to kommisjonærlabygges nytt. Der kommer det et nytt
gre – i Haugesund og Arendal, og
tyngdepunktlager som ikke bare vil
ni forhandlerlagre – i Skien, Kragerø,
erstatte dagens hovedlager på steGrimstad, Mandal, Lyngdal, og på
det, men også lokallageret på Jelsa.
– Dagens system der
er ganske tungvint, sier
Ståle. – Hovedlageret er
plassert oppe i SuldalsTeknisk konsulent Kurt-Ivar Høyland
osen, samtidig som den
Åmli, Tonstad, Dalen og Stord. Alle
største aktiviteten foregår på Jelsa. I
forhandlerlagrene er eid av Orica,
tillegg har vi et mindre lager i Sauda
men blir drevet av forhandlere.
som vi skal beholde, av hensyn til
Foruten lagrene omfatter levevass-kraftutbyggingen som pågår
ringsnettverket også fem slurrysder.
tasjoner utplassert i Kristiansand
Det nye tyngde-punktlageret får 15
og Haugesund, samt på Kalberg
kundelagre og en mer sentral belig(Sandnes), Telnes og Jelsa. Alt i alt
genhet, på Slåta ved
disponerer Orica 16 mann over hele
Tysingvatnet, seks–sju kilometer fra
distriktet, og da er ikke forhandlerne
Jelsa.
regnet med.
– Det foregår mye i dette området
for tida. Foruten produksjonen ved
Storstilt lagerutbygging
Norsk Stein, holder Vegvesenet på
På høsten 2009 gikk Orica Sør i
med å utbedre rv 13 og rv 15. Etgang med å styrke kapasiteten til
terpå er det planen å bygge ny vei
lagrene sine. Nye lagre er bygd og
og bru over Sandsfjorden.
eksisterende lokaler er utvidet. HenUtvidelsene som pågår nå, skal
sikten har vært å møte kundenes bevære ferdige før sommerferien.
hov for lagring i kjølvannet av de nye
DSB-reglene. Mens sprengningsLagerstyringssystemer
firmaer tidligere kunne oppbevare
De fleste av lagrene benytter nå Orisprengstoff i garasjer og løer, må de
cas eget scanningsystem til å holde
nå kunne vise til at de benytter et
styr på beholdningen. De som fortgodkjent lager for i det hele tatt å få
satt bruker papirlister, konverterer til
ervervstillatelse.
scanner i løpet av våren. ScanningsFor mange vil det falle for dyrt å
ystemet er utformet slik at kundene
bygge eget lager. Selve lagerholdet
lett kan holde oversikt selv. Dermed
kan også være krevende. Da komsparer de mye tid som ellers ville
“Ståle ser bare løsninger, aldri
problemer!”
Nordlendingen minner om at
Orica gjerne tar på seg forskningsoppdrag. I dag er det helst de store
pukkverkene som benytter seg av
den muligheten, kanskje fordi den er
for lite kjent. Et oppdrag kan gå ut på
å finne ut hvordan sprengningsarbeidet i et dagbrudd kan optimaliseres.
– Vi begynner med valg av borutrustning og hulldimensjon, opplyser
Kurt-Ivar. – Dernest gransker vi tennsystem og lademengde før vi evaluerer ferdig røys og henter inn statistikk
om lastbarhet, steinmassens hastighet gjennom knuseren, og om fragmenteringen. I samråd med kunden
gjør vi så noen justeringer, og prøver
ei salve til. Hele prosessen blir gjennomgått fra A til Å, der målet hele
veien er forbedring.
Stort leveringsnettverk
Oricas region Sør dekker hele fire
fylker; Telemark, Aust-Agder, Vest-
Fjellsprenger’n 1/2011
24
“Vi tilrettelegger og hjelper gjennom hele
søkeprosessen.”
Regionsjef Ståle Nilsen
gått med til det omstendelige rutinearbeidet.
– Dette har blitt godt mottatt av
kundene, sier Ståle. – Nå er det også
vedtatt at vi skal tilby systemet til alle
våre forhandlere og kommisjonærer
også. Mange har ønsket det, så jeg
tipper at alle har opplegget på plass
i løpet av året.
EU har varslet at det skal innføres et felles sporingssystem for
sprengstoff og tilhørende utstyr.
Ståle Nilsen venter at dette vil komme om tre–fem år. Systemet vil bli
en stor teknologisk utfordring. Én
ting er i alle fall sikkert:
– Hvis skytebasen får ansvaret for all dokumenteringen, blir
det mindre tid til
sprengning, mener
Kurt-Ivar Høyland.
– Der ligger det en
stor utfordring alt i
dag, avslutter Ståle Nilsen. – Mange har ikke tid til å gjøre en så god
jobb med dokumentasjonen som
de burde. Men dette har også litt
med holdninger å gjøre. Bransjen
har ingen kultur for å være nøyaktig med dokumentasjon og arkivering. Det er ikke det de fleste har
fokus på.
Selv om regionsjef Ståle Nilsen (t.v.) og teknisk konsulent Kurt-Ivar Høyland har travle dager på kontoret i Sandnes,
er de (nesten) alltid i godt humør. Her sjekker de en avviksmåler før den sendes til utleie.
Fjellsprenger’n 1/2011
25
Tekst og foto: Einar Gjærevold
FRA BJØRNAFJORDEN TIL TELEMARK
Arild og hans moderne tyngdepunktlager er selvsagt utstyrt med laserscannerne som har revolusjonert
kontrollen med lagerbeholdningen.
TYNGDEPUNKTLAGERET PÅ SVILAND
Arild Åreskjold er en populær mann blant skytebasene i
Rogaland. Det kan vi godt forstå.
– Jaså, sa han det?
En lett rødme sprer seg i det
brunbarkede fjeset til Arild Åreskjold
(37). Fjellsprenger’n har akkurat
meddelt ham den rosende omtalen
fra Gunnar Kalstø i Vassbakk & Stol
(se egen sak). Han lener seg tilbake i
kontorstolen, strekker de lange beina
og vet ikke riktig hvor han skal gjøre
av hendene. – Det var jo hyggelig.
Det er romslig og rent inne på
kontoret til den blide lagerbestyreren. Her, på Orica Sørs tyngdepunktlager på Sviland i Sandnes, er det
plass til både to og tre mann.
Fjellsprenger’n 1/2011
26
– Det stemmer at jeg prøver å følge
med, især hvis det er spesielle jobber
som pågår. Jeg er nøye med å ha en
god dialog med skytebasene, det er
nyttig for både dem og oss.
Arild er arvelig belastet. Moren
og faren var sprengstoff-forhandlere
i Stavanger for et par tiår siden, først
i firmaet Jacob Olsen. Da det gikk
konkurs, tok de over selv og døpte
butikken om til Åreskjold AS.
– Jeg har lært mye av foreldrene
mine, sier Arild. – Der kom kundene
alltid først.
Sprengstofflagrenes Rolls
Royce
Arild kom til Orica for 14 år siden. Før
nylageret på Sviland åpnet høsten
2009, arbeidet han på de nå nedlagte lagrene på Melshei og Kyllingstad.
Dermed kjenner han de fleste kundene
riktig godt.
På Sviland er han å treffe mellom
klokka seks og åtte hver morgen, før
han reiser ut med varebilen for å levere
varer. Etterpå står kontorarbeidet for
tur.
– Dette nye lageret er fantastisk!
skryter han. – Tidligere hadde vi
slippe å stå ute i all slags vær og hente
sprengstoff fra sine egne containere,
bemerker Arild. – Her kan de hive det
de trenger på ei jekketralle og ta det
rett ut i bilen. Som regel tar de seg
tid til en kaffekopp når de er her på
morgenkvisten.
Motorsykkelentusiast
Kunden skal ha det godt på lageret til Arild Åreskjold.
Eget vaskerom og egen garderobe hører med.
ganske forpinte arbeidsforhold, og vi
var på farten støtt: Ut med varer om
morgenen og tilbake med dem om
kvelden. Og alt måtte gjøres for hånd. I
dag har vi fått god plass, samt en gaffeltruck slik at vi slipper å slite, – og 12
kundelagre der folk ordner seg selv.
Ordningen med kundelagre er nyttig for både brukerne og betjeningen.
Kundene kan komme og gå som de
vil, og Arild sparer to timer hver dag
på å slippe transport til og fra anleggsstedene. Den besparelsen kommer
også kundene til gode, siden lager-
bestyreren blir lettere å få tak i.
Sviland-lageret er det fineste og
mest rasjonelle som Orica har bygd
til nå. (Se Fjellsprenger’n nr. 1, 2009.)
Sentralt plassert og med tre bygninger
etter hverandre: Et sprengstofflager
på 525 kvm, et tennermagasinet på
225 kvm, og et kontorbygg på 60
kvm. Alle bygningene er delt i to. Den
ene delen bruker Arild og hans kolleger, den andre disponerer kundene
– inklusive et eget vaske- og omkledningsrom i kontorbygget.
– Folk er godt fornøyde med å
Cellene på kundelageret er lyse og luftige. Arild Åreskjold sørger for at
kunden har det han trenger til enhver tid – gjerne lenge før kunden selv
kjenner behovet.
Klokka på veggen tikker og går.
Den store Harley Davidson-logoen
på urskiva levner ingen tvil om hva
Arild Åreskjold har som hobby og
lidenskap.
– Jeg har en 2010-modell HD
Street Glide CVO 1800, forteller han
smilende. Det er den største modellen
Harley Davidson produserer.
Til alt hell deler Arilds samboer,
Nina, interessen for motorsykler. Hun
har sin egen maskin, en HD Fat Boy
CVO 1700. Sammen kjører de atskillige mil på de amerikanske doningene
i sommerhalvåret; mange av dem i
selskap med motorsykkelklubben Hog
MC, der en av Arilds kunder, en skytebas fra Stangeland Maskin, også er
med.
– Jeg prøver å jobbe inn så mye
fritid som mulig for å få kjøre motorsykkel om sommeren, ler Arild.
– I år skal vi på en treukers tur sørover i Europa. Vi skal besøke et mctreff i Frankrike, og etterpå fortsetter
vi til de franske alpene og til Spania.
Det gleder vi oss veldig til.
Kapasiteten til sprengstofflageret er
meget solid.
Fjellsprenger’n 1/2011
27
Tekst og foto: Marit Eide
Kunst under
jorden
Det hvite gullet kalte gruvearbeiderne saltet i gruven Wieliczka i Polen. Ikke så
rart, kanskje, når man kunne bygge en hel by for verdien av to tonn salt.
Kapellet til den hellige Kinga befinner seg 400 trappetrinn under bakkenivå.
I over 700 år har gruven som ligger ti
kilometer sørøst for Krakow eksistert.
Produksjonen av salt opphørte imidlertid i 1996. Den lille utgravingen som
foregår i dag er for å forsyne turistene
med suvenirer som bordsalt og badesalt. Gruven var besøkt allerede på
1500-tallet, men det var ikke før i begynnelsen av 1900-tallet at turismen,
slik vi kjenner den fra moderne tider,
startet. Og det er en stor turistattraksjon, rundt en millioner besøkende
per år. Til sammen er det 2350 rom
og rundt 240 kilometer med tunneler,
men bare en prosent er tilgjengelig for
turistene.
Slikker på veggene
– Pass på at dere følger gruppen, sier
guiden som viser oss rundt, det er
svært så vanskelig å finne igjen noen
i disse labyrintene, påpeker hun. En
tysker med et digert Nikon-kamera på
magen, som til tider har sakket akterut
for å ta nærbilder av saltkrystallene,
holder seg pent til gruppen etterpå.
Et av de første kamrene vi møter er
Fjellsprenger’n 1/2011
28
oppkalt etter Nicholas Copernicus.
Den polske astronomen besøkte gruven i 1493, da var han student ved
universitetet i Krakow. Et monument
av astronomen er skåret ut og plassert
sentralt i kammeret. Materialet som er
brukt er selvsagt salt. Som alt annet
som er hugget til og skåret ut i gruven.
Gedigne lysekroner, veggrelieffer, alter
og gulv. Guiden, som viser oss rundt,
forteller at ofte må turistene slikke på
veggene for å forvisse seg om at hun
snakker sant. Det var ikke bare mennesker som arbeidet i gruven, før andre verdenskrig hadde 50 hester tilhold
her. De ble født i gruven, arbeidet og
døde mette av dage, uten å ha sett
dagslys. Men de ble imidlertid behandlet pent av gruvearbeiderne.
Religiøse arbeidere
Det er hugget ut 40 kapeller under
jorden. Kapellet til den hellige Kinga
befinner seg 400 trappetrinn under
bakkenivå. Ifølge legenden var det
hun som oppdaget saltet i Wieliczka.
Det er et fantastisk kapell som mange
polske brudepar gifter seg i. Kapellet er
på størrelse med en middels stor kirke,
absolutt alt er laget av salt og det mønstrede gulvet skinner som marmor. Et
relieff på veggen, som skal forestille
Det siste måltid av Leonardo da Vinci,
er så dyktig utført at en gruppe engelske turister bare blir stående og
måpe. Det var gruvearbeiderne som
utførte det fabelaktige arbeidet med
å utsmykke gruven. Etter at arbeidstiden var slutt startet jobben med å
grave ut til kapellene, lempe ut flere
tonn med salt, skjære ut og forme.
Alt dette skjedde i hemmelighet,
da all religionsutøvelse var forbudt.
Forbudet hindret ikke arbeiderne i å
både be og synge religiøse sanger.
Det farlige arbeidet gjorde gruvearbeiderne mer religiøse enn andre
grupper i samfunnet. Det første de
sa da møttes før arbeidet tok til om
morgenen var Szczęść boże, en hilsen
som også guidene bruker i dag når
de møtes på omvisningene. Det betyr Gud velsigne deg og det kunne de
saktens trenge.
Før ventilasjonens tid
Det var ikke rent få som satte livet til
under jorden i Wieliczka. Arbeidsdagen var full av farer, både ild, vann og
gass var elementer som ikke var til å
spøke med. En av de største brannene
i gruven startet i 1644, og det tok åtte
måneder før den var under kontroll.
Flere steder var det vannlekkasje, og i
1992 resulterte det i oversvømmelse
i gruven. Det var store ødeleggelser,
men uten tap av menneskeliv.
Inneholdt luften mer enn fem prosent
metangass, måtte de mest erfarne
arbeiderne ta på seg jobben med å
brenne den ut ved kontrollerte eksplosjoner. Gassen var lettere enn luft, og
med lange staver påmontert oljelamper krøp de på gulvet og førte den
brennende lampen mot taket. For at
ikke klærne skulle ta fyr, iførte de seg
våte klær fra topp til tå. Alt dette var
før ventilasjonens tid. I dag er gruven
utstyrt med ventilasjonsanlegg og det
er med på å holde en konstant temperatur på 14 grader Celsius.
Behandlinger under jorden
De underjordiske sjøene er så mettet
av salt at Dødehavet er som ferskvann
å regne. I begynnelsen fikk også turister benytte båt på sjøene, men en tragisk ulykke rett etter første verdenskrig
satte en stopper for slike aktiviteter.
Flere mennesker reiste seg opp i båten,
den gikk rundt og mange ble liggende
under båthvelvingen. Det salte vannet
gjorde det umulig å dykke og komme
seg unna. Syv omkom i tragedien.
år siden. Det var samtidig som fjellkjeden Karpatene ble dannet. I Tertiærperioden reiste rekken av fjell seg og
forskjøv seg betraktelig mye mot nord.
I forgrunnen lå kalkstein fra øvre Jura
som måtte gi etter for det tektoniske
presset. En stor grøft, den karpatiske
nedsynkning, ble laget foran fjellkjeden. Der dannet det seg en lang og
smal sjø. Elver fra fjellene brakte med
seg forskjellige mineraler og stein til
sjøen. Klimatiske forhold i midtre Miocen gjorde at fordampingen av vann
gikk lettere og det dannet seg sedimenter av salt. I deler av sjøen utviklet
det seg et rikt organisk liv. På land dukket det opp middelhavsvekster slik som
magnolia, oliventrær, gran og furu.
Forkullede rester av disse plantene er
blitt funnet i saltgruven. Likeså spor av
koraller, snegler og muslinger.
Seinere forårsaket tektoniske bevegelser at stein forskjøv seg, saltavsetningene ble ødelagt og delt i mindre blokker. Dette materialet ble sammen med
annen stein skjøvet inntil tidligere lag
av salt. Det er også sannsynlig at store
undersjøiske skred har vært med og
formet saltet. Som et resultat av flere
prosesser ble det dannet en formasjon av stein, kjent som blocky deposit. Mesteparten er blokker av leirholdig kalkstein, sammen med terninger
av salt i forskjellige størrelser. Det er i
denne delen av gruven de eldste og
vakreste kamrene er hugget ut.
Unikt funn
Den nederste saltavsetningen som er
funnet i gruven er godt bevart. Her er
det flere lag med forskjellig slag steinsalt. På grunn av tektoniske bevegelser
i massen er det også her vi ser folder i
veggene.
Det absolutt gjeveste funnet i gruven
ble gjort på slutten av 1800-tallet. Store krystaller av halitt ble funnet i huler
80 meter under overflaten. Dette er
den mest unike attraksjonen i gruven,
men den befinner seg tre kilometer fra
turistruten og er strengt bevoktet. Kantene på de største krystallene måler 50
centimeter og er ifølge guiden et spektakulært syn.
I 1978 kom Wieliczka Salt Mine,
sammen med elleve andre steder rundt
om i verden, på UNESCOs verdensarvliste. En del av begrunnelsen var at
det er den eneste gruven i verden som
har vært i drift siden middelalderen.
De opprinnelige utgravingene er lokalisert på ni plan, og 300 kilometer med
ganger befinner seg 327 meter under
jorden. Kammer, sjøer, traverser, små
og store sjakter illustrerer alle stadiene i
gruveteknologien over ei lang periode.
Til og med treverket er godt bevart,
saltet har gjort sitt til at det finnes tre fra 1500-tallet som er i god
stand. Geologer har anslått at det
har tatt 20 000 år å danne saltet i
Wieliczka.
Luften er rik på mineraler, men fattig
på bakterier. Det gjør at mange drar
ned under jorden for å bli helbredet for
astma, allergier og luftveisinfeksjoner.
- Sju timer med pusting i gruven gjør
underverker, sier guiden.
Rester av middelhavsvekster
Saltet i Wieliczka har sin opprinnelse i
Miocen-perioden, hele 13,5 millioner
Det siste måltid.
Fjellsprenger’n 1/2011
29
Tekst og foto: Einar Gjærevold
Tøft å være liten, men
FRIHETEN VÅR FÅR DU ALDRI
Kjetil (t.v.) og Olav Røed er lidenskapelige jegere. Kjellerstua hjemme hos Olav i Aurskog bugner av jakttrofeer.
De har villmarka i blodet og hæler ikke være inne. Ingen jobb er
for liten og ingen for stor. Ikke engang en dynamittladning rett i
fleisen stopper Olav og Kjetil Røed fra Aurskog.
DET KUNNE HA sluttet nesten før
det begynte. Firmaet var blitt dannet i
1997, og Kjetil Røed hadde bare vært i
jobben i trekvart år da ulykken inntraff.
– Jeg sto og boret på en pall i
Horgenrysset ved nye E6 ved Drøbak. Det var rett før lunsjtid og jeg
Fjellsprenger’n 1/2011
30
skulle bore ett hull til før jeg tok pause.
Plutselig smalt det. Jeg ble blåst gjennom steinskura, og husker ikke mer
før jeg sto på beina igjen 40 meter
unna. Da bare løp jeg, løp og løp mens
steinene haglet rundt meg.
Far Olav Røed var også til stede.
Han hadde akkurat satt seg til med
kaffen og matpakka på brakka.
– Jeg var helt sikker på hva det var
som venta meg der ute, sier han stille.
– Så jeg fløy ikke opp. Da jeg fikk se
at han sto oppreist … det var en stor
overraskelse. Jeg frykta at det ikke var
noe igjen av ham. Det smalt jo så fælt.
Det var en dynamittladning som
sto igjen i fjellhylla etter en tidligere
sprengningsjobb, som nesten tok livet av Kjetil den marsdagen i 1998.
Selskapet som hadde pallet ut den
første høyden av fjellpartiet to uker
tidligere hadde brukt for korte tennere,
slik at de ikke hadde kontakt med
dynamitten i bånn.
– Hullene var tjue meter dype, og
jeg støtte på det gamle hullet og den
udetonerte dynamitten.
Flere steiner traff en bil 50 meter
fra der Kjetil sto og boret. En skolebuss
rakk heldigvis å stoppe før den også
ble rammet av steinskura. Selv slapp
Kjetil fra det med 20 kutt etter steinsplinter i ansiktet, blåmerker og en
hjernerystelse som satte ham ut i fem–
seks uker. En dundrende øresus varte
lenger, tre måneder. Men han fikk ikke
skrekken.
– Jeg var litt skvetten til å begynne
med, husker jeg, men det gikk fort
over. Jeg var ikke i tvil om at jeg skulle
fortsette med fjellboring.
Kjetil Røed hadde englevakt den
gangen. Liknende ulykker i fortida
har alltid endt fatalt. I alle fall var
den en vekker for alle som drev på
anlegg, også for far og sønn.
– Du får mer respekt for sprengstoff etter noe slikt, sier Olav. – Vi har
blitt ekstra på vakt når vi skal bore på
steder der det har vært sprengt før. På
grunn av ulykken bruker vi konsekvent
primere på alle bruddsalver. Den er
raskere og sikrere å få detonert enn
dynamitten.
Boreriggen fikk for øvrig hard medfart av trøkken. Den måtte repareres
for 500 000 kroner, et beløp de måtte
dekke selv. Forsikringsselskapet til
byggherren bak forsakeren erkjente
ikke noe ansvar.
DET VAR ALTSÅ i 1997 at Røed Fjellboring AS så dagens lys. Men for å finne rota til alt, må vi spole lenger tilbake
– til året 1959: Olav Røed er 15 år og
bor på foreldrenes småbruk på Rena.
Han er ferdig med framhaldskolen og
vil ut i arbeidslivet. Han vil være med
far sin, skogsarbeideren, ut i Østerdalens dype skoger, der det fortsatt er
hesten og tigersvansen som rår.
– Vi hadde en skarve motorsag,
men den var vond å starte, så vi brukte
helst svansen. Og bile til å barke med.
Vi arbeidet for forskjellige skogeiere i
distriktet, og fikk 3 kroner og 50 øre
for kubikken. Om vinteren hadde vi
mer enn nok med å hogge denne
ene kubikken om dagen. Da var det
gjerne 20–30 kuldegrader, og det var
et helvete å få av barken. Men når
det var mildt og bart, kunne vi hogge
tre–fire kubikk om dagen og tjene
godt; 10–12 kroner.
Kjetil Røed satte nesten livet til da en forsaker gikk av i nærheten av Drøbak i 1998. Faksimile fra VG 4. mars 1998.
Fjellsprenger’n 1/2011
31
dekket til med mose og torv for at
det skulle slå ned og ikke opp. Litt
sprut kunne det bli, men ikke mye.
Vi brukte Slagbjørn, et dynamittmerke som fantes den gangen. Det
var en av de eldre karene som sto for
den. Han brukte Slagbjørn til å skyte
tyristubber med om sommeren som
han leverte på en tjærefabrikk.
Olav forteller at de av og til fikk
kort tid på seg til å komme i dekning.
Røed Fjellboring har boret og sprengt i Skedsmo pukkverk siden 1987.
6. april 2011 ble elektroniske tennere brukt for første gang.
F.v.: Jan Egil Blix og Espen Hugaas fra Orica/Nitroconsult, slurryoperatør
Torodd Kolbergsrud, og Kjetil Røed.
I skogen ble tømmeret lundet,
målt og merket. Så var det å kjøre det
fram til Renaelva med hest gjennom
djupsnøen. Her ble det lagt i floer, og
når våren kom ble tømmeret slått ut i
elva. Alt sammen gikk til Borregaard
fabrikker i Fredrikstad.
Fra 1963 til 1967 var Olav med på
tømmerfløtingen også.
– Vi var seks mann som skulle passe på at alt tømmeret kom fram. Vi
løp på stokkene, og det kunne være
farlig. Vi datt ofte under, men vi ber-
get oss. Ellers brukte vi båter når vi fòr
etter tømmeret. Det var tøft i strykene,
og vi var ofte blaute! He he.
Rett som det var, kilte tømmerstokker seg fast i elva. Tømmeret
hopet seg opp i svære vaser, og det
måtte sprengstoff til for å løse floken.
– Vi brukte en del dynamitt,
men helst om sommeren når elva
var lita. Da rodde vi utpå og skjøt
vekk de store steinene som tømmeret pleide å sette seg fast på. Vi boret
ikke hull, la bare dynamitten oppå og
Hvert år sprenger Røed Fjellboring ut om lag 500 000 kubikk med stein
i Skedsmo pukkverk. Slurryoperatør Torodd Kolbergsrud (Orica) er godt
kjent her etter hvert. Med ladestokken: Kjetil Røed.
Fjellsprenger’n 1/2011
32
– Vi brukte båt for å komme utpå, og
én gang feilberegnet karen litt. Han
hadde bare med seg ei kjørelunte på
30 centimeter. Det gikk greit når han
skjøt stubber på land, men det ble
i snaueste laget når vi skulle ro unna
med båten. "Faen, smalt det så fort?"
sa'n da ladningen gikk av. He he.
Olav ser framfor seg.
– Det var ei spennende tid. Ei fin
tid. Vi var to ungdommer på laget, de
andre var godt voksne. Vi kokte kaffe
og fikk høre mange artige historier.
I 1967 FLYTTET Olav fra Åmot. Han
elsket skogen, men "alle" flyttet fra
landsbygda på den tida, og den unge
skogsarbeideren ble tatt av dragsuget. På Fjellhus Motor i Lørenskog
fikk han jobb. Her bygde de brannvogner, tankvogner og "alt mulig".
Olav hadde ikke greie på verken
sveising eller mekanikk, men lærte
seg faget etter hvert. I 1972 sa han
takk for seg.
– Jeg gikk lei av å jobbe inne på et
møkkete sveiseverksted. Så da Atlas
Copco averterte etter ny bormester,
søkte jeg, og fikk jobben. Arbeidet
gikk ut på å reise omkring og kjøre
i gang borerigger.
En omflakkende tilværelse fulgte. Olav
ble sendt landet rundt for å montere
og reparere rigger. I løpet av de første åtte årene besøkte han de fleste
tunneler, gruver og kraftverk som ble
bygd ut den gangen. I 1975 kom de
La
og
begynne hos far min, først i Aurskog
Fjellboring og senere i det nye firmaet,
slo jeg til. Da fikk jeg iallfall være ute.
FRILUFTSLIV ER i det hele tatt et
minste felles multiplum for far og
adingen drøftes på kanten av dagens pall. Fra venstre i-kon™-ekspertene Espen Hugaas
og Jan Egil Blix (Nitroconsult), slurryoperatør Torodd Kolbergsrud (Orica), og Kjetil Røed.
første hydrauliske bormaskinene.
– Fram til da var alle bormaskiner
luftdrevne, mens selve bombevegelsene ble drevet med hydraulikk. Å
gå over til hydraulikk i alle ledd var
en revolusjon, og vi instruktører fikk
skikkelig opplæring: Vi bodde på
fabrikken i Stockholm i tre uker sammenhengende og bare monterte og
demonterte bormaskiner til vi kunne
det i blinde.
Olav Røed ble i Atlas Copco i 15
år. De siste tre som selger, eller salgsingeniør. Det var et interessant arbeid,
men han var blitt lei av å være på
reisefot hele tida. Dessuten hadde
han stiftet familie.
– På det meste hadde jeg 200 reisedøgn i året, så det er konas fortjeneste
at det har blitt folk av unga!
– Ja, han var mye borte, bekrefter
Kjetil. – Vi savnet ham, selv om vi unga
også hadde en aktiv hverdag. Men
fatter'n var flink til å være til stede når
han først var hjemme.
– Jeg prøvde å dra hjem hver helg,
selv om det kunne bli langt, sier Olav.
– Lengst var det den gangen jeg jobbet
på et kraftverk i Namsskogan i NordTrøndelag. Da var det 84 mil til Aurskog. Jeg kjørte den strekningen på
åtte timer, det var rekord.
HØSTEN 1987 SKULLE skulle den utflytta rendølen levere en borerigg på
hjemlige kanter, nærmere bestemt på
Skedsmo pukkverk. Der hoppet han av
salgskarusellen.
– De hadde tenkt å sette bort alt
borarbeidet. "Ja, men det passer fint,"
sa jeg, "for jeg har tenkt å starte for
meg selv!" Faktisk hadde jeg alt kjøpt
en gammel borerigg oppi Gudbrandsdalen. Noen dager senere var vi enige,
og siden har jeg vært på Skedsmokorset.
Skedsmo pukkverk ble grunnplanken i Olav Røeds firma, Aurskog
Fjellboring, som han startet sammen
med en kamerat. Det digre pukkverket litt nord for Oslo er fortsatt hovedinntektskilden. Der står far og sønn
står for alt av boring, sprengning
og pigging. I tillegg har de overtatt
sprengningsarbeidet på pukkverket
til Nord-Odal Grus.
Etter ti år, i 1997, ble Aurskog Fjellboring oppløst, og Olav startet et nytt
firma med halvparten av materiellet
fra det gamle. Med på laget var yngstesønnen Kjetil. Akkurat som faren
hadde han også fått jobb på Fjellhus
Motor.
– Jeg hadde jobbet på verkstedet
i ti år, og var blitt mektig lei av å skru
på lastebiler. Da jeg fikk sjansen til å
sønn Røed. Kanskje er det Østerdalsblodet som gjør det, men vi tør påstå
at disse to karene aldri har det bedre
enn når de befinner seg utendørs i
vær og vind.
Samtalen vår finner imidlertid sted i
den koselige stua til Olav og Idun Røed
på Linakermoen i Aurskog-Høland.
Huset bygde de selv tidlig på 70-tallet,
og har modernisert det med årene.
Kjetil bor sammen med sin familie et
par steinkast lenger nede i veien.
Aurskog har ikke så mye å vifte
med, men de har iallfall nok av svenske danseband på nabobesøk, en
stor forekomst av kuldegrader om
vinteren – og skog. Mye skog. Både
far og sønn er hardbarka friluftsfolk.
Kjetil er dessuten å finne på bygdas
treningsstudio, der han trener styrke
seks ganger i uka. Resultatet er godt
synlig. 43-åringen har biceps og en
six-pack til å bli misunnelig av.
Styrken kommer godt med når han
skal løfte og sveise borstrenger. Og
som så mange andre, gjenoppdaget
han sykkelen da han passerte 40. I
fjor var han med i både Grenserittet
(Strömstad–Halden, 80 km) og i Birken
(Rena–Lilllehammer, 94,6 km).
En raggete hund kommer bort for
å hilse. Taiga (7) er en østsibirsk laika,
en sjelden rase i Norge, men ei godlynt
og ypperlig jaktbikkje.
Både far og sønn er nemlig ihuga jegere. Mye av fritida om høsten
går med til jakt. Elg, rådyr og fugl. I
Rømskog og Rena jakter de gjerne
sammen, men Olav oppsøker andre
jaktmarker også: Malm i Nord-Trøndelag (rype), Oterøya i Vestfold (hjort), og
Skåbu i Oppland (elg) – der han har
jaget elg med den samme venne-
Fjellsprenger’n 1/2011
33
gjengen i 30 år. I Aurskog er fryserne
alltid fulle av viltkjøtt.
– Det er spenningen og det sosiale
som gjør jakt til en stor opplevelse, forklarer han. – I naturen kobler jeg helt
av. Det er absolutt ikke nødvendig å
skyte noe. Jeg kan godt sitte stille på
post i timevis og ikke ha det bedre.
RØED-KARENE ER fornøyde med
livet som skytebaser og borere. De
ser sporene etter seg hele tida. Ser at
veier blir til og boliger reist der de har
lagt grunnlaget.
I dag dekker Røed Fjellboring
et stort område østafjells, primært
innenfor Akershus, Østfold og Telemark. Men de har vært i Trysil i Hedmark også, og sprengt ut en 17 meter
lang og 45 grader bratt synktunnel i
Sandfossen kraftverk. De har sprengt
ut tomter på Lindesnes i Vest-Agder,
hyttetomta til Øyvind Blunck i Kragerø
Røed Fjellboring har hatt ansvaret for alt bore- og sprengningsarbeid her på Vardefjellet, hvor Skedsmo pukkverk har ligget siden 1960. Det er eieren, Sigbjørn Utsigt,
godt fornøyd med.
allsidig og kunne snu seg fort. De
gjør alt selv; borer, sprenger, pigger,
transporterer og administrerer. Slikt
blir det lange arbeidsdager av. Kjetil er først oppe om morran. Klokka
ringer kvart på fem, og så er han i
gang med boringen klokka seks. Det
meg godt. Den er både varmestue og
kontor. Og passer det sånn, spiser jeg
gjerne matpakka mi mens jeg borer. Vi
tar ikke pauser i tide og utide.
Mange krevende sprengningsjobber
har det blitt. I Oslo tok de ut 7000
faste kubikk fra ei ny tomt mellom
eksisterende bygninger på Lindeberg skole – med T-banen like ved. I
Ekebergskrenten var oppdraget å ta
ut tomter til to terrasseblokker.
– Inneklemte tomter er alltid
vanskelige, sier Olav. – På Ekeberg
skulle vi sprenge ut ei heisesjakt på
tolv meter, og all løsmasse måtte
lastes rett opp. Det fantes ikke plass
til å snu seg en gang. På den andre
tomta sto et ærverdig gammelt hus
midt imot der vi skulle sprenge. Men
vi ødela ikke et eneste bord på det!
Olav Røed kjører boreriggen på et byggefelt for Norbohus på Tomteråsen i Nes.
Etter mange år i tralten, har boreriggen nærmest blitt en naturlig forlengelse av
armene.
i Vestfold, og iblant kan de påtreffes i
Oppland, der de sprenger sidetak for
Toten Almenning.
Et lite firma er nødt til å være
Fjellsprenger’n 1/2011
34
er ikke noe problem, bedyrer han, selv
ikke midt på sureste vinteren.
– Jeg har aldri brydd meg om kulda.
Hvis jeg har bilen i nærheten, klarer jeg
Å DRIVE FOR SEG SELV, er ingen
spøk. Utallige tunge tak tærer på helsa,
og Olav sliter litt med en skulderskade.
– Hvorfor ville du egentlig starte
egen bedrift?
Olav ler og rister litt på hodet.
Gnir seg på haka.
– Jeg trodde jeg skulle få mer fritid!
Det har vist seg at jeg tok feil der.
Veteranen mener det ikke går an
å tenke på hvor mange timer de i vir-
Det er kort vei fra ladehullene til husveggene, men nærsprengning er Olav & co godt vant med.
keligheten er på jobb i løpet av en
måned. Firma og yrke har blitt en
livsstil.
– Jeg syns selvsagt at det er spennende å få til noe selv, fortsetter han.
– I starten var det nok av dem som
dømte oss nedenom og hjem. Men
jeg har trosset alle odds og holdt
på i snart 24 år nå. Fjorten av dem
sammen med Kjetil.
– Hva slags sprengning gjør dere
mest av?
– Bruddsalver, svarer Kjetil. – Men
jammen har vi sprengt mange boligfelt, industritomter, veier og grøfter
også. "Ingen jobb for liten, ingen for
stor" er mottoet vårt.
Stor variasjon i jobbene gjør at
Røed-gutta har erfaring med det
meste som har med sprengstoff å
gjøre. På grunn av de faste oppdragene i pukkverkene, bruker de mest
Centra™ Gold. Både sprengstoff og
tennsystem – elektriske tennere og
Nonel –, handles hos Orica.
– Vi har vært faste kunder der i
alle år, sier Olav. – Det har vært veldig greit og ryddig. Vi får sprengstoffet levert til avtalt tid, ladebilene
fungerer alltid, det er aldri noe tull.
Av og til har vi spørsmål vi drøfter
med de tekniske konsulentene. Nylig
foreslo regionsjefen i Orica Øst, Olaf
Rømcke, at vi skulle ta i bruk noen
nye 9-ms-tennere sideveis i salvene,
i stedet for de 17-milli-sekund vi har
pleid å bruke. Det var lurt, fragmenteringen har blitt mye bedre. Prisen
er som før, men nå sparer vi utgifter
til pigging, så for oss er dette en god
løsning.
At inntekten er ujevn, er imidlertid ikke til å stikke under stol. Marginene er små for en selvstendig boreog sprengningsoperatør. Inntil nylig
hadde Røed Fjellboring to ansatte,
foruten far og sønn. I april kom oppsigelsene.
– Det er en utfordring å få det til
å gå i hop. Vi ønsker oss bedre priser
på jobbene, sier Kjetil. Han mener
at verdien på entreprisene ikke står
i forhold til utgiftene. – For å sette
det litt på spissen kan vi si at mens
en håndverker eller en datakonsulent
kan ta 800–1100 kroner i timen for
en jobb de bare trenger enkelt verktøy til, kan vi også maksimalt ta 1100
kroner i timen, enda vi trenger en
borerigg til 3 millioner for å gjøre
jobben. Hvis vi prøver å ta en pris
som gir oss litt overskudd, får vi som
regel ikke oppdraget.
– Prisene har stått stille, men utgiftene har gått opp, supplerer Olav.
– Det er problematisk at så mye er
monopolisert. Du får ikke kjøpt en
eneste del til boreriggen noe annet
sted enn hos produsenten, som tar
høye priser. Sprengstoff har blitt
dyrt, og det samme har dieselen,
enten vi handler her eller der.
Fjellsprenger’n 1/2011
35
Sigurd Krakeli (t.h.) og Olav Røed i aksjon på boligtomtene i Tomteråsen på Nes.
OGSÅ ENTREPRENØRENE KAN
slite med økonomien, og det får konsekvenser for operatøren som er leid inn.
– I fjor måtte et firma gå til skifteretten. En annen oppdragsgiver klarte
heller ikke å gjøre opp for seg. Disse
to tapte vi rundt 250 000 kroner på,
og det merkes i et lite firma. – Men
noen sitter igjen med gevinst?
– Det kan du lure på, sier Olav
oppgitt. – Det er noen karer i lakksko
som tjener godt i siste ledd. De bruker
gjerne også snekkere fra lavkostland,
karer som jobber for langt lavere
summer enn nordmenn gjør. Slikt
kan man ikke konkurrere mot. Det
er fælt at det ikke skal være mulig
for små aktører også å klare seg. For
egentlig er det jo nok arbeid til alle!
Olav og Kjetil er bekymret over utviklingen. De kjenner flere små bedrifter som
har lagt ned eller latt seg kjøpe opp
av større aktører. Selv store selskaper,
som Hæhre, har solgt største-parten
av aksjene til andre. Noe av skylden for
Fjellsprenger’n 1/2011
36
at mange sliter, må anbudssystemet og
myndighetene ta på seg. Det blir for
mye klatting, for lite sammenheng i
prosjektene.
– Se bare på E6-en fra Minnesund
til Skabberud, sier Olav. – Først bygde
Albert Hæhre en stump av veien, så
kom Skanska og tok den neste. De
neste partiene er ennå ikke tildelt, vi
må vente i tre–fire år på at veien skal bli
helt ferdig.
Far og sønn regner likevel med at
det lysner mot nyttår.
– Om et år faller det av en del utgifter for oss. Da er mye av utstyret
nedbetalt, så kanskje sitter vi igjen
med lite grann mer.
– Kan ikke dere også fusjonere
med en større aktør og bli vanlige
lønnsmottakere?– For min del har jeg
nok gått ut på dato, mener Olav.
– Og så er vi litt trassige, legger Kjetil til. – Vi får se hva som skjer.
En sprengningsinteressert katt følger med
når Olav kobler.
Røed Fjellboring personlig. Olav (t.v.) og Kjetil trives i hverandres selskap.
Profilen
Profilen
Navn:Olav Røed.
Født:1944.
Bosted: Aurskog.
Jobb: Skytebas og fjellborer. Selvstendig
næringsdrivende.
Utdanning:Realskole.
Sivilstatus: Gift med Idun (63).
Barn: To sønner (47 og 43) og en datter (42).
Interesser: Jakt og fiske.
Verv:Nei.
Hører på: Danseband. Åge Aleksandersen.
Leser: Jakt- og fiskelitteratur.
Ser på: Naturprogram, sport (helst vinter)
Spiser:
Elg- og hjortebiff.
Drikker: Rødvin.
Kjører:
Chevrolet Duramax 2003-mod.
Ferierer: Småbruk på Rena.
Navn:Kjetil Røed.
Født:1968.
Bosted: Aurskog.
Jobb: Skytebas og fjellborer. Selvstendig næringsdrivende.
Utdanning: Videregående skole. Fagbrev som lastebilmekaniker.
Sivilstatus: Gift med Heidi (40).
Barn: 2 jenter (10 og 13).
Interesser: Jakt, fiske, sport, trening.
Verv: Nei, blir ikke tid.
Hører på: Alt unntatt danseband. Helst musikk fra
1970- og 80-tallet.
Leser: Har aldri likt å lese. Jaktbøker og tegneserier.
Ser på:
Sport.
Spiser:
Elgbiff med peppersaus, løk, sjampinjong og brokkoli.
Drikker: Rødvin og kald pils.
Kjører:
VW Caravelle 2006-mod.
Ferierer:
Fatterns småbruk på Rena. Sjøen ved Stavern.
Fjellsprenger’n 1/2011
37
Tekst og foto: Einar Gjærevold
RØED FJELLBORING
TESTER i-kon™
18 000 kubikk gneis fra Vardefjellet tar kvelden.
6. april 2011 ble en merkedag på Skedsmo pukkverk. Da ble den første
salven med elektroniske tennere avfyrt.
Det var Kjetil Røed som tok initiativet til å teste det nye tennersystemet
og sammenlikne en i-kon™-salve mot
Nonel-salven de skjøt sist. For at forholdene skulle være identiske, måtte
i-kon™-salven skytes på samme sted
som den siste.
Salven var på 18 000 kubikk og
besto av ti raster på til sammen 160
borehull. Til stede fra Orica var ingeniørene Jan Egil Blix og Espen Hugaas.
Foruten å demonstrere prosedyrer og
virkemåter, utførte de to også avviksmåling av samtlige hull.
Fjellsprenger’n 1/2011
38
– I utgangspunktet måler man
avvik for å redusere risikoen for
steinsprut, forklarer Jan Egil. Han
mener at tjenesten og nytteverdien
av den er lite kjent blant kundene.
– Vi har plenty med folk som kan
utfylle skytebasen med denne kompetansen. Folk tror at det er dyrt,
men hvis man er totalkunde – det
vil si at man handler alle produktene
sine hos oss, inngår teknisk service i
pakkeprisen. Vi kan faktisk lage hele
salveplaner for kunden!
Jan Egil er klar over at mange
blander produkter fra ulike leverandører for å få ned utgiftene. Det er
ingenting galt med det, men: – Hvis
en salve går dårlig, hvilket produkt
har skylden?
De to i-kon™-spesialistene påviste mye avvik i pallen på Skedsmokorset.
– Hvis hullene går i ulike retninger, kan du få stor forskjell på steinstørrelsen midt i salven, men her har
vi et såkalt "kontrollert avvik", der
alle hullene styrer jevnt.
Bergarten på Skedsmokorset er
Skedsmokorsets første i-kon™-salve blir diskutert nøye. Fra venstre sees Kjetil Røed, slurryoperatør Torodd
Kolbergsrud, Jan Egil Blix (Nitroconsult), Olav Røed, og Espen Hugaas (Nitroconsult).
Espen Hugaas kobler inn i-kon™ tennerene mens Jan Egil Blix følger opp med loggeren.
Fjellsprenger’n 1/2011
39
blandet. Noe er hard gneis, annet
er løst og lettsprengt materiale. Jan
Egil Blix understreker at i-kon™ ikke
er noen vidundermedisin.
– Vi må prøve oss fram, men jeg
tror nok at fragmenteringen vil bli
vesentlig bedre. Dermed går piggekostnadene ned, noe både pukkverkeier og operatør tjener på.
En mer finjustert lading og mer
differensierte intervaller betyr dessuten at operatøren ikke trenger å
lade mer enn nødvendig. I dagens
pall kan Røed Fjellsprengning spare
13–14 kilo med Centra Gold i hvert
hull.
– Jeg har drevet som skytebas i
mange år selv, og jeg ville ha valgt
i-kon™ i et område som dette, sier
Jan Egil og speider utover månelandskapet på Nedre Romerike.
– Kunden vil fort hente inn igjen
tennerutgiftene. Selv små entreprenører har nytte av i-kon™.
– Det skal bli spennende å se. Etter
det jeg har hørt, forventer jeg at det
blir bedre. Så får vi ta en vurdering
etterpå, sier Kjetil Røed.
Noen timer senere er salven historie. Framkastet har vært nærmest
forbilledlig, og havnet atskillig lenger
fram enn sist.
Og viktigst:
– Her var det veldig lite piggstein!
Olav og Kjetil Røed trasker langs den
støvete kanten og gransker resultatet
med kritisk blikk. Jo, det var ikke verst.
Om det frister til en gjentakelse, vil de
ikke uttale seg om.
- Det svaret ligger i kalkulatoren.
Fjellsprenger’n 1/2011
40
Kalkulatoren får kjørt seg i lunsjpausen.
i-kon™-tennere, kan det være lønnsomt?
Fakta: Røed Fjellboring
Grunnlagt: 1997
Eierskap: Olav Røed, Kjetil Røed
Virksomhet: Fjellboring, sprengningsarbeider. Samferdselsprosjekter,
tomtesprengning, pukkverk.
Omsetning: Ca. 12 millioner kroner (2010)
Maskinpark: Tre borerigger, tre gravemaskiner, en lastebil.
Ansatte: Ingen
Styreleder: Olav Røed
Nylige eller pågående prosjekter:
Riksvei 3, Romedal–Løten (1993–1997)
Rv 159 Lørenskog (1997-1999)
Forskjæring til gangtunnel Stortinget–Grand Hotell, Oslo (2001)
Fabrikktomter for Diplom-Is og Arcusgruppen, Gjelleråsen i Nittedal (2009)
Ny tomt for Lindeberg skole, Oslo (2009)
Lagertomt for XXL på Hovinmoen (2009)
Boligfelt for Nordbohus, Tomteråsen i Eidsvoll (2011)
Sprenger fast for Skedsmo pukkverk og Nord-Odal Grus.
Fjellsprenger’n 1/2011
41
Tekst og illustrasjoner: Vegard Olsen, Orica
Henvendelser fra engstelige naboer er vanlig i forbindelse med sprengning, enten det er et etablert
pukkverk eller et forbigående anlegg. Naturlig nok er det vanligvis fokus på rystelser og måling av disse
i umiddelbar nærhet til sprengningsstedet. Det man tilgjngjeld stadig oftere opplever er henvendelser
fra beboere i relativt stor avstand fra sprengningsstedet. Rystelsene er jo små, og det er lett for oss i
bransjen å ta lett på dette. Det vi for øvrig ikke så ofte tenker på er de påkjenninger sjokkbølgen fra
sprengningen kan påføre menneskene og bygningene i nærheten.
NS 8141 ”Vibrasjoner og støt – Veiledende grenseverdier for bygg og anlegg, bergverk og trafikk – Del
1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom”
er for øyeblikket under revisjon og vil bli utgitt om ikke lenge (før sommeren 2011).
I denne er det tatt inn et eget avsnitt som omhandler lufttrykkstøt og virkningen av dette. Videre i denne
artikkelen kan du lese kort og forhåpentligvis relativt forståelig om hva det dreier seg om, og hvordan
man kan begrense fenomenet, som i større eller mindre grad påvirker omgivelsene.
Generelt
Ved sprengninger av konvensjonelle
eksplosiver blir energi frigjort meget
raskt. Dermed varmes lufta omkring
opp, og det bygges opp et høyt trykk.
Energien brer seg videre radielt ut i
form av en trykkbølge. Når trykkbølgen møter hindringer, vil bølgens form
og størrelse bli endret. Trykkbølgen
vil også virke på hindringene og kan
skade bygninger og andre objekter. Intensiteten på trykket avhenger av størrelsen på ladningen og graden av innspenthet. Trykkbølgen som overføres i
luften kaller vi lufttrykkstøt.
Den umiddelbare effekten av sprengning forårsaker altså ikke ikke bare rystelser i grunnen.
I de fleste rutinemessige sprengninger
hvor eksplosivene er innesluttet i borhull vil luftrykkstøtet være så lavt at det
ikke medfører skade på bygninger. For
øvrig kan små, ufarlige lufttrykkstøt
medføre overtrykk hos tilliggende boliger etc. som kan medføre forstyrrelser
som f.eks. skrangling i vinduer og klirring i glass. For å unngå unødig frustrasjon hos naboer vil det være viktig å
Fjellsprenger’n 1/2011
42
iverksette tiltak som kan redusere overtrykk fra lufttrykkstøt ved sprengning.
Lydbølger og trykkbølger
Det er to typer trykkbølger: Lydbølger
og trykkbølger. Disse har en god del
like egenskaper, men det er også noen
forskjeller.
En sjokkbølge karakteriseres av følgende størrelser:
• Fronttrykket (det maksimale
overtrykket), og det etterfølgende
trykk-tidsforløp.
• Bølgens forplantningshastighet
(fronthastighet).
• Partikkelhastighet, tetthet og
temperatur i fronten, samt disse størrelsenes variasjon med tiden.
I et gitt punkt, vil en passerende sjokkbølge gi en rask økning i lufttrykket
som overstiger det omsluttende atmosfæretrykket og gi et overtrykk. Dette
overtrykket avtar relativt sakte til en
verdi under atmosfæretrykket (undertrykk), før det etter en rekke oscilleringer stabiliserer seg tilbake til utgangstrykket. Se figur 1.
Figur 1 Prinsipiell skjematisk fremstilling av
gitt punkt
Frekvensbildet til lufttrykkstøtbølger
ligger typisk mellom 0,1 Hz til 200 Hz.
Frekvensene som ligger over 20 Hz er
hørbare og er kjent som støy, mens de
under 20 Hz er ikke hørbare for oss
mennesker. De lave, uhørlige frekvensene dempes saktere enn de høyfrekvente, og medfører overtrykk over
større avstander. Disse lavfrekvente
bølgene kan i sjeldne tilfeller medføre
direkte skader på bygninger, men vanligere vil de fremkalle høyfrekvente
vibrasjoner som merkes som lyd eller
bevegelse i vinduer, dører, servise etc.
Under slike forhold er det umulig å bestemme om det er lufttrykkstøtet eller
rystelser i grunnen som fornemmes,
uten å overvåke sprengningen med tilpasset måleutstyr.
Trykkbølger og lydbølger defineres ikke
bare utfra ulik frekvens og amplitude.
Det er også forskjeller i hvordan disse
bølgene påvirker lufta rundt seg og
hvordan de bl.a. reflekteres. En lydbølge endrer på luftas trykk, men temperaturen er den samme, og lydbølgene
skaper ikke varig forflytning av luftmolekylene, normalt omtalt som vind. En
lydbølge endrer heller ikke form under
utbredelse. Lyden er likedan nærme
som langt unna.
Figur 2. Prinsippskisser av refleksjon av bølger mot en plan fast vegg.
Øverst: Refleksjon av en lydbølge. Nederst: Refleksjon av en sjokkbølge.
gen er tilstrekkelig dempet opptrer
den som en vanlig lydbølge.
te bølgen kunne ha vesentlig høyere
amplitude enn den innkommende.
Refleksjon av lydbølger og trykkbølger
Ved skrårefleksjon er det også forskjell mellom lydbølger og sjokkbølger. Lydbølgen vil reflekteres med
samme vinkel som innkommende
vinkel. En sjokkbølge vil få en spissere vinkel (sett i forhold til normalen mot refleksjonsflaten).
er også forskjellige. Ser vi på hvordan
en vanlig lydbølge oppfører seg når en
fast vegg ser vi dette. Figur 2 illustrerer
dette med en firkantpuls som reflekteres fra en fast vegg.
trykkforløpet når en trykkbølge passerer et
For sjokkbølger vil dette være anderledes. Sjokkbølgene gir økt temperatur, medfører forflytning av luft (vind)
og endrer form under utbredelse.
Sjokkbølgen blir strukket ut. Dette
skyldes at forplantningshastigheten avhenger av amplituden, slik at
sjokfronten hele tiden vil forplante
seg raskere enn resten av bølgen.
Etter hvert som en sjokkbølge sprer
seg over et større område vil trykket
dempes geometrisk akkurat som en
lydbølge. Sjokkbølgens har da tapt
energi i form av varme. Når sjokkbøl-
Når den innkommende bølgen treffer veggen så dannes det en reflektert
bølge med nøyaktig samme amplitude. Den beveger seg i motsatt retning med nøyaktig motsatt hastighet
og overlagres med den innkommende
bølgen. Som en konsekvens av dette
vil det i en liten stund, i en sone nær
veggen, eksistere et overtrykk som er
dobbelt så stort som det opprinnelige trykket. (Dette må man korrigere
for dersom man utfører støymålinger
med en mikrofon montert på eller
nært en vegg).
For normal sprengning er situasjonen temmelig lik når en sjokkbølge
kommer inn mot en vegg. Ved fronttrykk som overstiger 10 kPa vil ikke
dette være tilfellet. Riktignok vil det
oppstå en reflektert bølge som går i
motsatt retning, men denne vil ikke
ha samme amplitude eller motsatt
hastighet som den innkommende
bølgen. Tvert i mot vil den reflekter-
Beregning av lufttrykkstøt
Overtrykket uttrykkes vanligvis i millibar
(mbar). Desibel (dB) og kilopascal (kPa)
er også brukt. Enheten desibel uttrykkes med følgende formel:
hvor:
P = målt trykk
P0 = referansetrykk (0,00002 Pa)
Dersom vi vet ladningsmengden Q
(kg) og avstanden til ladningen R (m),
kan overtrykket P beregnes med formelen:
Sammenhengen gjelder for TNT, og
for vanlige sivile sprengstoffer må
Fjellsprenger’n 1/2011
43
man derfor redusere Q med 25 %
om man bruker formelen.
Det beregnede trykket gjelder for
en ladning detonert i friluft. Frittliggende ladninger som kan forårsake
problemer i bebygde strøk er typisk
påleggsladninger, oppkobling med
detonerende lunte og presplitting
uten fordemming. Som man kan se
av grafen i figur 5, kan en koblingslinje med 100 m 10 g detonerende
lunte forårsake oppsprukne vinduer
opp til en avstand på hele 100 m.
Måling av lufttrykkstøtet fra sprengning kan være en måte å vise respekt
for evt. naboers ubehag. Målinger gjøres ved å henge opp en måler på veg-
gen på en representativ bygning. Kombinert med registrering av værdata vil
man kunne få en god beskrivelse av situasjonen og dokumentasjon arbeidet.
Måling av lufttrykkstøt
Utbredelsen av sjokkbølgen påvirkes
av de atmosfæriske forholdene, hvor
vindretning, vindhastighet, temperatur og lufttrykk har stor betydning.
Bølgerefleksjon som følge av inversjon i atmosfæren, eller med andre
ord, refleksjon av bølger mellom luftlag med ulik temperatur, kan også
påvirke også luftsjokket i gitte punkter. Temperatur inversjon forekommer vanligvis på skyfrie dager. Fenomenet kan gi lokale forsterkninger av
overtrykket fra sprengningen, som
kan være større enn det man kan forventede på en gitt avstand. Dette kan
for beboere føles ekstra ubehagelig i
forhold til hva man er vant til.
Ved sprengning under jord, ved f.eks
haller eller tuneller, vil andre forhold
råde ettersom luftsjokket blir innesluttet eller styrt i en retning. Dette
medfører at trykket forsterkes sammenlignet med sprengninger i åpne
rom. Dette krever egne og mer kompliserte beregninger og særskilte forhåndsregler må tas for utsatte bygninger og installasjoner.
Selv om overtrykket holdes under
terskelverdien for bygninger er ikke
dette noen garanti mot klager eller
engstelige naboer. Salver bør derfor
planlegges og utformes iht minst
mulig luftsjokk.
Fjellsprenger’n 1/2011
44
Figur 3. Forholdet
mellom kPa, bar og
desibel.
Figur 4. Ladningsmengde som en funksjon av avstand og varierende
overtrykksverdier.
Figur 5.Lufttrykkstøtmåler (t.v.) og støymåler (t.h)
De viktigste kildene til overtrykk pga luftsjokk ved sprengning
• Detonasjon av ladninger i friluft. Det mest vanlige er påleggsskyting, koblingslinjer med detonerende
lunte og presplitt uten fordemming.
• For kort fordemming eller for feil fordemmingsmateriale. Utilstrekkelig fordemming vil ikke inneslutte
sprengstoffet ved detonasjon og medføre ”geværsprut” opp fra hullet.
• Dårlig planlagte salver hvor vurderinger av svakhetssoner o.l. ikke er hensyntatt og ventilasjon av gass
med høy hastighet oppstår. Overlading av et hull kan gi samme effekt.
• Den plutselige bevegelsen av steinmassen fra en fri flate vil medføre et overtrykk.
Forhåndsregler som bør følges for å kunne kontrollere luftsjokk
• Planlegg salven slik at mengden sprengstoff er i samsvar med sprengningskrav og minste grenseverdi for
luftsjokk.
• Legg spesielt merke til svakhetssoner, bakbrekk fra foranliggende salve, leirslepper etc. som gass kan ventilere ut i gjennom og skape overtrykk.
• Nøyaktig boring er nødvendig for å opprettholde ønsket forsetning. For stor forsetning kan forårsake ventilering i toppen og uønsket luftsjokk. Mål ut avstand fra bakerste rast før sprengning slik at man bestemme
forsetningen på neste salve.
Fjellsprenger’n 1/2011
45
• Bunntenning reduserer ventilering av gasser fra toppen av salva.
• Mindre salver synes å gi lavere luftsjokk.
• Om mulig bør salvene utformes slik at kastretningen er bort fra boligområder.
• Fordemmingsmaterialet må være av tilstrekkelig mengde og kvalitet for å kunne holde på sprengstofftrykket.
• Knust singel (4-9mm) gir bedre innspenning enn borkaks.
• Sjekk ladehøyde under lading for å redusere risikoen for overladning i hulrom eller sprekker.
• Unngå for lange tidsforsinkelser for å forhindre ventilering inne i salva.
• Ved sprengning av flere raster bør forsinkertidene bakover være større enn sideveis. Ved dype salver vil
dette fremme bevegelse fremover i stedet for oppover.
• Unngå påleggskyting ved spretting av storstein i befolkede områder.
• Dersom hull med for liten forsetning må skytes, dekk til med løsmasser. Tykkelsen må være stor nok til å
unngå sprut og til å dempe luftsjokket.
• Overflatekoblinger med detonerende lunte bør unngås i boligstrøk. Om alternative tennmidler ikke kan
benyttes, bør koblingslinjene dekkes med minimum 60 cm absorberende materiane (sand eller singel).
• Ettersom vindretning og vindhastighet har stor innvirkning på luftsjokket, bør man (om mulig) unngå å
skyte om vinde blåser mot kritiske områder.
• Sprengning bør unngås når temperaturinversjon kan oppstå. Typisk ved stille klart vær.
• Planlegg salver til tider av døgnet når støynivået fra andre omliggende kilder er som høyest, og når naboer
er opptatt med andre gjøremål, eller forventer at sprengningen skal skje.
• Varsle med sirene rett hør hver sprengning slik at folk blir oppmerksom på sprengningen før den kommer.
• Bevar gode relasjoner til offentligheten. Gi god og riktig informasjon om arbeidets varighet og hvilke forstyrrelser som vil kunne forekomme. De strengeste tiltakene mot luftsjokk kan ettergis ved et godt forhold
mellom skytebasen og naboene.
Måling av lufttrykkstøtet fra sprengning kan være en måte å vise respekt for evt. naboers ubehag. Målinger
gjøres ved å henge opp en måler på veggen på en representativ bygning. Kombinert med registrering av
værdata vil man kunne få en god beskrivelse av situasjonen og dokumentasjon arbeidet.
Referanser
Olofssons, S O (2002), Applied Explosives Technology for Construction and Mining, 2. utgave.
Forsvarsbygg m.fl. (2003), Håndbok i våpenvirkninger.
Ansvarlig utgiver:
Jeffery Court
Orica Norway AS
Postboks 614
3412 Lierstranda
Redaktør:
Thor Andersen
Layout & Produksjon:
EMEA Marketing Communications
Grafisk Design:
Thor Andersen
Opplag:
4.000
Trykk:
Lier Kopi og Trykk AS
Har du kommentarer eller forslag til
innhold for Fjellsprenger’n,
vennligst ta kontakt med:
Thor Andersen.
Telefon 32 22 91 47
Mobil 900 48 215
email: [email protected]
Retur: Orica Norway AS
Postboks 614
3412 Lierstranda