Transcript Vintergleder - Nordberg menighet

Nordberg
menighetsblad
Nr. 1
Januar 2014
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Hoem om Bjørnson
Side 3
Et jubileum
Side 4-6
Trofaste i kirken
Side 8
Homofili og samliv
Side 14-15
Tid for karneval?
Side 24
Vintergleder
Side 32
på den annen side
Åpen kirke?
Ingen sak har skapt så mye debatt i Den norske kirke de siste
50 årene, som synet på homofilt samliv og homofiles plass
i kirken. Mange rister på hodet over at kirken stadig holder
på med denne diskusjonen. For med dagens ekteskapslov er
nå alt på plass juridisk for homofile par som ønsker å leve
sammen. Det er bare kirken som henger etter.
”Herren er min hyrde og vet at jeg er homofil”. Det var tittelen på det første TV-programmet i NRK om og med kristne
homofile. Programmet ble sendt i desember 1979, og jeg var
ansvarlig for det. Mesteparten av programmet var kjøpt inn
fra BBC, men i tillegg laget jeg et par anonymiserte intervjuer
med norske medlemmer av Åpen kirkegruppe. Etter program­
met fikk jeg vel 50 sinte brev. Jeg fikk også telefon fra et
­menighetsrådsmedlem som lurte på hvorfor vi sendte noe
slikt. Jeg forsøkte å forklare ham det, men da han begynte å
skjelle meg ut og kalte meg en "gris", la jeg på røret.
Senere fulgte andre TV-program etter hvert som vi fikk vite
mer om homofiles erfaringer og livssituasjon. Bispemøter og
kirkemøter drøftet spørsmålene. Kirkens lærenemnd avga sin
innstilling i 2006. I fjor kom så utredningen Sammen, hundre
sider om samlivsordninger i et kirkelig perspektiv, og i høst
Bispemøtets uttalelse om ekteskapet. De ansvarlige i kirken
har nylest Bibelen, gått sine meninger og holdninger etter i
sømmene, slik kirken alltid må gjøre når den møter nye etiske
utfordringer. Det har tidligere skjedd i spørsmålet om krig og
krigsdeltagelse, i synet på slaveri, synet på kvinners plass i
kirken og i miljøspørsmål. Det er ingen grunn til å beklage
dette. Nylesing av Bibelen og av historien må alltid være en
del av kirkens oppgave, hvis den ønsker å være i dialog med
sin samtid. I 1954 omtalte Bispemøtet homofile handlinger
som ”perverse og forkastlige ting”, og homoseksualitet ble
karakterisert som ”en samfunnsfare av verdensdimensjoner”.
I dag anerkjenner biskopene fullt ut de kvalitetene som kan
eksistere i samlivet mellom to personer av samme kjønn.
Uenigheten i kirken i dag skyldes ikke først og fremst ulik
forståelse av Bibelen. Teologene er i hovedsak enige om hva
Bibelen sier. Det er dagens virkelighet de er mest uenige om:
Kan kirken kalle et samliv mellom to personer av samme
kjønn for ekteskap, slik ekteskapsloven gjør i dag?
Men det mest avgjørende spørsmålet, slik jeg ser det, er dette:
Hva slags kirke er vi og ønsker vi å være? Er det greit for
kirken å si til en bestemt gruppe mennesker, at de ikke er like
velkomne i det kirkelige fellesskapet, som vi andre er? Er det
greit for kirken å si nei takk til kristne homofile som vil gjøre
en tjeneste i kirken - eller å avvise homofile par som ønsker
seg kirkens velsignelse?
Et homofilt og et heterofilt ekteskap er
ikke like. Men kirken må behandle dem
som likeverdige. For oss alle handler
det om respekt, troskap, likeverd og
kjærlighet - uansett hva slags parforhold
vi lever i.
Gunnar Grøndahl
2
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha
dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30
Telefonnummer: 2362 9009
Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige ­opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om
­menig­heten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn:
www.barnogtro.no
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 30. mars 2014.
Stoff til nummeret må leveres innen 19. mars 2014.
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Seniorakademiet
Her er programmet for Seniorakademiets møter
vinter/vår 2014
Tirsdag 28. januar: Mirakelåret 2014.
Ved forfatter Karsten Alnæs.
Karsten Alnes skal ta oss gjennom den fantastiske historien i
1814, som kulminerte med Grunnloven 17. mai på Eidsvoll
– og senere med unionen med Sverige.
I denne prosessen reddet vi vår Grunnlov, som da – med alle
sine mangler – var den mest demokratiske i verden. Og det
skjer i et Europa preget av eneveldige monarkier. 1814 er
kanskje det viktigste år i vårt lands historie.
Tirsdag 25. februar: Blir det demokrati i Burma/
Myanmar?
Leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik.
Da Aung San Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991, ble verdens søkelys for alvor satt på situasjonen i Burma/Myanmar.
Hun hadde i årevis stått i spissen for folkets opprør mot et
brutalt militærdiktatur. Nå kan det se ut som om utviklingen
går i riktig retning. Kjell Magne Bondevik har engasjert seg
sterkt både i hennes personlige skjebne og i folkets kamp
for en demokratisk utvikling. Hans vil gi oss et spennende
innblikk i dette dramaet.
Tirsdag 25. mars: Det musiske mennesket.
Professor i musikkvitenskap, Jon-Roar Bjørkvold.
Jon-Roar Bjørkvold er i dag blant Norges mest etterspurte
foredragsholdere. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet
om ”Det musiske mennesket”.
Musikk og rytmer er viktig for menneskets læring gjennom
alle livets faser. Musikk påvirker oss gjennom hele livet fra
barndommen, gjennom skoletid og utdanning, i vårt voksne
liv og frem mot livets avslutning.
Tirsdag 29. april: Fra kinodame til skrivedame.
Tidligere kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hansen
Ingeborg Moræus Hansen var en markant leder av Oslokinoene, alltid en sterk talskvinne for kvalitetsfilm. Nå er Oslo­
kinoene solgt til en dansk kommersiell aktør.
Som pensjonist har hun engasjert seg som skribent, forfatter
og debattant, spesielt på kulturområdet og i diskusjonen om
eldres rettigheter. Hun har klare og sterke meninger og legger
sjelden fingrene imellom.
Tid og sted: Kirkestuen, Nordberg kirke kl. 11.30.
Ikke-medlemmer betaler kr 50 som trekkes fra årskontingenten
på kr 250, hvis medlemskapet opprettholdes.
Fra kl 10.45 serveres det kaffe og wienerbrød/boller mot en
betaling på kr 20,-.
Seniorakademiet har dessuten studiegrupper i fransk og
­kulturhistorie.
Nordre Aker kirkeakademi
vinteren 2014
Kirkeakademiet inviterer i vinter til tre kvelder
om Bjørnstjerne Bjørnson, med Edvard Hoem
som foredragsholder:
Onsdag 5. februar kl 20.00
Edvard Hoem: Bjørnson og den
­nordiske krstendommen.
Sted: Grefsen Menighetssenter
Onsdag 12. februar kl 20.00
Edvard Hoem: Bjørnsons religiøse
krise og oppgjør med kristendommen.
Sted: Grefsen Menighetssenter
Onsdag 26. februar kl 20.00
Edvard Hoem: Bjørnson i liv og død.
Sted: Nordberg kirkestue
Edvard Hoem
Hva skal disse kveldene
handle om?
Edvard Hoem skriver:
"Bjørnson og den nordiske kristendommen":
Bjørnsons ungdomstid er den lyse og glade kristendommens
tid. Eg snakkar om kyrkja og folkelivet slik dei er framstilte
i bondeforteljingane. Eg omtalar "Faderen". Sidan kjem eg
til hans møte med Grundtvig og grundtvigianismen og ikkje
minst dei sterke inntrykka frå katolisismen da han kom til
Roma vinteren 1860. Arnljot Gelline var og er eit viktig verk
i Bjørnson liv, det spring ut av hans eige ønske om å tene ein
større herre. Eg avsluttar med Bjørnsons andre Roma-opphald
og heimkomsten til Aulestad i 1875.
Andre kvelden vil eg vie "Bjørnsons religiøse krise og oppgjør med kristendommen", frå perioden 1877-1900. No
kjem diktet Salme II til å vera eit utgangspunkt for å snakke om
Bjørnsons tvil og oppgjør med dogmekristendom, skriftautoritet og forholdet hans til darwinismen - som kyrkja ”fordømde",
og oppgjøret med prestane som gjekk til kamp mot demokratiseringa og allmenn stemmerett.
"Bjørnson i liv og død" tar for seg avslutninga, hans forsøk
på ei forsoning med kyrkja når det gjeld kristendommens plass
i skolen og i kulturen, hans forsøk på å omtolke læra om den
treeinige Gud og gjera den tilgjengeleg for moderne fornuft,
hans forhold til unitarismen, som han aldri fullt ut aksepterte,
hans smertefulle sjukeleie og den enorme oppslutninga om
gravferda.
3
1814
En ualminnelig
gudstjeneste
Ved gudstjenestene søndag 23. februar markerer
Den norske kirke grunnlovsjubileet. Det vil også
skje i Nordberg kirke.
Hva er det kirken markerer på denne datoen?
1814 kalles mirakelåret i
norsk historie. Norge gikk inn
i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark-­
Norge, styrt fra København,
og endte som egen stat i
union med Sverige. Inni­
mellom ­
erklærte landet full
uavhengighet, holdt de første
politiske valgene og skaffet
nasjonen en grunnlov. Det var
begynnelsen på utviklingen
av demokratiet i Norge.
Prinsen griper inn
Danmark-Norge ble trukket
inn i Napoleons-krigene på
den – etter hvert – tapende
side. Med Kieltraktaten av 14.
januar 1814 måtte Danmark
avstå Norge til den svenske
kongen som én av betingelsene ved fredsavtalen i Kiel.
Den norske eliten, med den
danske regenten prins Christian Frederik i spissen, var
ikke positive til fredsavtalen.
Han hadde overtatt som stattholder i Norge i 1813. I hans
mandat lå det at han skulle yte
motstand mot svenskenes forsøk på å vinne Norge. Christian Frederik skrev derfor
en rekke brev til europeiske
statsoverhoder med informasjon om at han gjorde krav på
Norge.
Stormannsmøte på
­Eidsvold
Prinsen innkalte til et såkalt
stormannsmøte på Eidsvoll
16. februar 1814 for å diskutere landets fremtid. På dette
møtet ble man enige om å
ikke godta fredsavtalen, men
heller erklære Norge som en
selvstendig stat. Christian
Frederik ble frarådet å gjen-
4
Kirken og grunnlovsjubileet
I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. Den
norske kirke er opptatt av at grunnlovsjubileet både skal gi
oss kunnskap om nasjonens og kirkens felles ­historie, og
peke på kirkens ansvar for å tale og handle der frihet og
menneskerettigheter trues. Av den grunn er Den norske
­kirkes programerklæring for grunnlovsjubileet:
Fri til å tale, tro og tjene
nomføre sin opprinnelige
plan om å hevde sin arverett
til Norges trone og la seg utrope til konge. Stormennene
ønsket en liberal grunnlov og
at en ny konge måtte velges
av folket. På møtet ble det
derfor bestemt at det skulle
velges en forsamling som
skulle gi landet en grunnlov.
En spesiell gudstjeneste
Og nå er det kirken kommer
inn i bildet. Denne grunnlovgivende forsamlingen, Riksforsamlingen, skulle velges
gjennom valg av valgmenn i
landets menigheter og i militærforlegninger. Kirkene og
prestene var sentrale og nødvendige aktører for å få gjennomført dette valget i 1814.
Valget skulle skje under bededagsgudstjenesten fredag
25. februar 1814. I flere ulike
sirkulærer hadde prinsen gitt
påbud om at det skulle holdes
en gudstjeneste i alle kirker
denne dagen. Han hadde også
gitt rammene for gudstjenesten. Biskopen i Oslo, eidsvollsmannen Frederik Julius
Beck, sender sine prester et
brev i sakens anledning, der
han lojalt følger påbudet som
prinsen har gitt: Biskopen
omtaler gudstjenesten som
”en almindelig festlig Bededags Helligholdelse i Anledning af Fædrelandets nuværende vigtige stilling”. Og så
skulle følgende skje:
Først skulle det holdes en
kort, men kraftfull innledningstale med opplesning av
Frederik VI´s Aabne Brev af
18de Januar, samt ­Christian
Frederiks Aabne Brev og
kunngjøring av 19. februar.
Prins Christian Frederik, malt av J.L.Lund i 1813. Han var
konge av Norge noen måneder i 1814. Sebere ble han dansk
konge under navnet Christian VIII fra 1839-1848.
Der ville menigheten blir
gjort kjent med at Frederik 6.
hadde avstått Norge til Sve­
rige, at Christian ­
Frederik
hadde overtatt styret av
landet, og at folket nå må
slutte opp om prinsen for å
berge sin frihet. Så skulle
presten fra prekestolen formane kirke­lyden til å avlegge følgende ed: ”Sværge I, at
­hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod
for det elskede Fædreland?”
Deretter skulle kirkefolket
svare: ”Det sværge Vi, saa
sandt hjælpe os Gud og hans
hellige ord!”
Etter edsavleggelsen skulle
samtlige
tilstedeværende
embetsmenn, presten og 12
menighetsmedlemmer undertegne en erklæring om at
hele menigheten hadde avlagt eden.
Fredag 25. februar ble folke­
eden avlagt i kirkene over
store deler av Østlandet, og
de følgende fredagene – ­etter
hvert som rundskrivet fra
prinsen nådde frem – fulgte
resten av landet etter.
1814
Når folkeeden var avlagt,
skulle det være opplesning
av en ”af Biskopen anbefalet
Bøn”, og en preken over Davids salme nr. 62, vers 8 og 9.
Deretter skulle det prekes fra
den anbefalte teksten fra Salmenes bok: ”Hos Gud er min
frelse og min ære” (Salme
62). Den foreskrevne epistel­
teksten ble hentet fra Rom
13,3-7: ”For myndighetene er
Guds tjenere”.
Valg av valgmenn
Etter gudstjenesten og etter
at folkeeden var avlagt, fulgte valg av valgmenn. Disse
valgmennene skulle velge representantene som skulle møtes på Eidsvoll 10. april. Ved
hvert av valgene skulle det
utformes en fullmakt til de
valgte representantene, stilet
til prinsen selv. Fullmaktene,
som var skrevet av menighetens prest, måtte de ta med
seg for overrekkelse ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det
var totalt ca. 430 slike valgfullmakter hvorav drøyt 350
stammet fra valgene i kirkene.
Blant de 112 valgte representantene på Eidsvoll finner vi
14 prester og 7 andre geistlige.
Grunnloven
For å gjøre den videre historien kort: Fra 10. april til
20. mai 1814 var Riksforsamlingen samlet på Eidsvoll. Grunnloven ble skrevet
og endelig vedtatt 4.-11. mai.
Den 17. mai valgte forsamlingen en konge til den selverklærte norske staten. Christian Frederik ble enstemmig
valgt, og 19. mai mottok han
kronen. Dagen etter, 20. mai,
ble Riksforsamlingen oppløst.
Grunnloven var skrevet og
kongen valgt, mens frigjøringskongen Christian Frederik frasa seg tronen a­ llerede
10. oktober for å unngå blodbad i krigen mot S
­verige.
Så ble det franskmannen
Jean-Baptiste
Bernadotte,
bedre kjent som Carl Johan,
som overtok tronen i 1818.
Patriotisk poesi
Den nasjonale selvstendigheten viste
seg ved at Norge fikk Grunnloven
i 1814. Men en gryende nasjonal
­ evissthet hadde også kommet til
b
uttrykk på andre måter.
Det Norske Selskab var en gjeng festglade
norske studenter i København, som holdt til
på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde.
Der samlet de seg og skrev drikkeviser,
frivole vers, hyllingsdikt og hyrdespill til
kongehuset - og nostalgiske vers om hjemland og fødested.
Medlemmene av Det Norske Selskap kom
til å stå sentralt i den voksende norsk-­
patriotiske bevegelsen mot slutten av
1700-tallet, og flere av dikterne forfattet
patriotiske dikt og skuespill.
Det Norske Selskab startet offisielt i 1774.
Det ble oppløst i 1813, etter at kampen om
et eget norsk universitet var vunnet.
En ny nasjonalsang
Som uoffisiell nasjonalsang ble Norges
Skaal avløst av Sønner af Norge, skrevet av
Henrik Anker Bjerregaard. Sangen vant
en konkurranse som Selskapet for Norges
Vel hadde utlyst i 1819. Den het egentlig Norsk Nationalsang, og fungerte som
nasjonalsang fra 1821 fram til Ja, vi elsker
overtok verdigheten i 1864.
Sønner av Norge, det ældgamle Rige,
sjunger til Harpens den festlige Klang!
I sangen prises det norske landskapet, den
stolte historien – og den nyvunne friheten og
Grunnloven:
Oldtid, du svandt; men din hellige Flamme
blusser i Nordmandens Hjerte endnu.
End er av Æt og av Kraft han den Samme,
end staar til Frihet og Ære hans Hu;
og naar han kvæder
Norriges Hæder,
svulmer hans Hjerte av Stolthet og Lyst;
Ham er selv Sydens de yndigste Steder
intet mot Norriges snedækte Kyst.
Litt lenger ut i ett av versene heter det:
…Fuglen i Skove,
Nordhavets Vove
friere er ei end Norriges Mand;
Villig dog lyder han selvgivne Love,
trofast mot Konning og Fædreneland
"Kjempers fødeland"
I denne klubben i København deltok Johan
Nordahl Brun. Han ble senere biskop i
Bergen.
Som forfatter er han nok mest kjent for den
kraftpatriotiske drikkevisen han skrev som
student i 1771: Norges Skaal. Sangen hadde
skumle formuleringer om frihet. Derfor
fikk den betydning som samlingsmerke og
en slags uoffisiell norsk nasjonalsang frem
mot 1814:
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal vil tømme,
Og naar vi først faae Blod paa Tand,
Vi sødt om Frihed drømme;
Dog vaagne vi vel op engang
Og bryde Lænker, Baand og Tvang…
Innholdet ble oppfattet som så opprørsk
mot kongemakten i helstaten DanmarkNorge, at den ble beslaglagt da den ble
forsøkt trykt i 1772. Først ti år senere ble
sangen utgitt for første gang i Trondhjem.
Brun skrev også stykke Einer Tambeskielver – Et Sørgespil i fem Optog. Men
stykket inneholdt så mye norsk patriotisme
at det ikke var mulig å sette det på plakaten
i København. Brun måtte rykke ut med en
pamflett der han bedyret sin kongetroskap
og lojalitet over for Danmark. Hans patriotisme var ikke politisk opposisjonell.
Vill overdrivelse
Det er bryststerk poesi, dette. Tidligere hadde
Claus Frimann hjemme i Norge diktet i
ånden til Det norske Selskab i København.
Han brukte også sterke patriotiske uttrykk
– med store doser humor. Det gjelder i alle
fall i Birkebenersangen, med dens ville
overdrivelser om nordmannens heltemodige
bedrifter:
Pigers Skoe at kysse,
Pattebarn at dysse,
Var ei Nordmands Viis;
Med en halv afhuggen Hage
Sin Venindes Kys at tage,
Det var Nordmans Viis.
Bibelsk visdom
- fra Ordspråkene
Bedre å være fattig og hel i sin ferd
enn å være rik og gå krokveier. (28.6)
5
1814
Prestene på Eidsvoll
"Partiene"
Det var ingen partier i moderne forstand ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Men i saker som angikk riksforsamlingens
mandat og landets selvstendighet delte forsamlingen seg i
to løse meningsgrupper som ofte blir kalt "unionspartet" og
"selvstendighetspartiet".
Det var 14 prester i forsamlingen på Eidsvoll i
1814. Hvilken rolle spilte de?
Mange av prestene var ikke
spesielt aktive under Riksforsamlingen. De mest profilerte, var prestene Hount, Rein
og Schmidt fra Selvstendighetspartiet, og Nicolay Wergeland fra Unionspartiet.
Peter Ulrik Magnus Hount
kom i 1797 til Voss som nyutdannet residerende kapellan. I tidsskriftet ”Tiden”
hadde han i 1810 fremmet en
rekke "danskfiendtlige nasjonale krav", som krav om en
egen norsk orlogsflåte, sentralbank og et eget universitet. På riksforsamlingen gikk
han inn for full uavhengighet, slik selvstendighetspartiet gjorde.
Da krigen med Sverige
brøt ut, var det Hount som
sammen med Carsten Tank
kom til å reise mellom Carl
Johans og Christian Frederiks hovedkvarter med fredsforslag. Samme høst ble han
valgt til det overordentlige
storting og senere, i februar
1815, til det første ordinære
stortinget.
Jonas Rein kom fra Bergen
valgdistrikt. Alle representantene fra Bergen var motstandere av unionen med
Sverige, men Rein var den
som i ordelag og handling
markerte dette klarest. I
riksforsamlingen holdt han
flere flammende taler. Disse
6
patriotiske talene var ofte
ladet med spott og sarkasme
som rammet unionsvennlige
stormenn. Dette gjorde Rein
både elsket og forhatt.
Rein var allerede i 1814 en aldrende mann og kom ikke til
å fortsette som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. I 1817 ble han innstilt
som biskop til Bergen, men
statsminister Anker utnevnte
i stedet Nordahl Brun.
Frederik Schmidt var fra
Buskerud amt. Han tilhørte
kretsen av eidsvollsmenn
med utdannelse fra København. Som mange av sine
norske medstudenter var han
inspirert av opplysningstidens idéer og av det patriotiske miljøet omkring Det
norske Selskab.
Ved Riksforsamlingen deltok
han ivrig og ble også valgt
inn i konstitusjonskomitéen.
”Selvstendighetspoeten”
kalte mange ham fordi han
alltid var klar med patriotiske
sanger og vers eller spydige
kommentarer myntet på unionstilhengerne.
Høsten 1814 møtte han ved
det overordentlige Storting.
Her gikk han sterkt inn for å
berge Grunnloven og å sikre
landet en viss selvstendighet
i union med Sverige. Han
deltok også aktivt i forhandlingene med grannelandet.
Unionspartiet ("svenskepartiet")
"Unionspartiet", hadde en stabil kjerne på om lag 20 personer. I spissen stod grev Wedel Jarlsberg, Severin Løvenskiold, Nicolai Wergeland, Peder Anker og Jacob Aall.
Partiet ønsket å tilpasse Grunnloven en løs union med grannelandet, mest fordi man trodde at et selvstendig Norge ville være ute av stand til å forsvare seg mot svenske angrep.
Selvstendighetspartiet ("danskepartiet", "prinsepartiet")
Selvstendighetspartiet samlet et flertall på rundt 80 representanter og ble ledet av Christian Magnus Falsen. Selvstendighetspartiet gikk inn for straks å fastslå Norge som et
selvstendig land. I tillegg ville det begrense riksforsamlingens oppgave til kun å omfatte det å utarbeide en grunnlov
og velge konge. Forsamlingen skulle deretter oppløses.
Partiet samlet flertallet av forsamlingens 37 bønder. De
deltok sjelden i debattene og stemte i høy grad som sine
mer fremstående amtsfeller.
Nicolai Wergeland (17801848) kom til Eidsvoll 34
år gammel. I motsetning til
embetsmenn flest, kom ikke
Nicolai Wergeland fra noen
velstående familie. Under et
opphold i Kristiansand hadde
Wergeland truffet Alette Dorothea Thaulow, og i 1807
giftet de seg. Ekteskapet
gjorde ham til en del av Kristiansands krets av ledende
embetsmenn og næringsdrivende.
Til riksforsamlingen brakte
Wergeland med seg et eget
grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen
var så godt forberedt. I løpet
av de seks ukene riksforsamlingen varte, markerte han
seg som medlem av konstitusjonskomiteen og som en
stor taler i plenumsdebattene.
Hans taler var grundige, men
også langtekkelige og til tider
lite passende. At Wergeland i
tillegg var en urokkelig unionstilhenger bidro også til å
gjøre han til en av forsamlingens mest upopulære menn.
Noen synes det er underlig at
Nicolai Wergeland som var
far til dikteren Henrik Wergeland, var unionstilhenger.
Imidlertid må en huske at
unionstilhengerne sjelden var
imot ideen om selvstendighet,
men at de anså det som uoppnåelig i den situasjon landet
befant seg i. Wergeland hadde
i tillegg opparbeidet en egen
uvilje mot Danmark i løpet
av den vanskelige studietiden i København. Kontrasten
mellom far og sønn var nok
da større i spørsmålet om jødenes adgang til riket. Mens
Nicolai Wergeland stemte for
den såkalte "jødeparagrafen"
som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet
Henrik Wergeland hele sitt
liv for at paragrafen skulle
endres til jødenes fordel.
I 1816 flyttet Nicolai til Eidsvoll med familien, og her ble
han sittende som sogneprest
frem til sin død i 1848.
Kilde: www.eidsvoll1814.no
ung side
Hva kan barn og unge gjøre
i Nordberg kirke?
Her er noen forslag!
Søndagsskolen
møtes under gudstjenestene, først i selve kirkerommet, der­etter
marsjerer de ut - de eldste som regel opp i kirketårnet og de
yngste ned i kirkekjelleren.
Det gjelder alle søndager i skoleåret når det ikke er familiegudstjeneste for store og små. I skolens ferier er det heller
ikke søndagsskole.
Kontakt: Ingerd Hynnekleiv, mob. 9909 9392,
e-post: [email protected]
Nordberg barnegospel (BaGo)
øver på onsdagene. Koret er for alle barn som liker å s­ ynge!
De er en sprudlende gjeng uten særlige hemninger, der
sanggleden står i fokus.
Lille-BaGo (barn fra 4 år til og med 2. klasse) øver i kirkestuen onsdager kl 17.00-17.45.
Store-BaGo (barn fra 3. og 4. klasse) øver i kirkestuen kl
18.00-19.15.
Kontakt Rannveig Berge, tlf 99 50 44 38 eller e-post:
­[email protected]
Soul Children
er for de som går i 5.-7. klasse.
Koret øver i ungdomshuset på onsdager kl 18.00-19.45.
Siste onsdag i hver måned er det sosialkveld, åpen for alle.
Kontakt Tweens-arbeider Silje Karlsen, mob 984 35 199,
e-post: [email protected]
eller dirigent for Soul Children, Helene Teistedal Vikre,
­mobil: 94 43 48 42, e-post: [email protected]
Etter skoletid
i kirkekjelleren
Elever i 5. klassetrinn, som ikke lenger går på AKS,
kan stikke innom kirkekjelleren etter skoletid kl 1416.00 den første onsdag i måneden. Der vil de bli tatt
imot av voksne med lang erfaring som lærere - og bli
involvert i ulike gjøremål - mat, lek og litt alvor.
Altså onsdag 5. februar, 5. mars, 2. april, 7. mai
og 4. juni kl 14.00-16.00.
Speiderne
møtes annenhver mandag.
Grupper:
Kl 17.30-19.00 Oppdagere (6-8 år) og Stifinnere (9-12 år)
Kl 19.00-20.30 Vandrere og Rovere (13 år og oppover)
Speiderne drar ofte på turer.
Kontakt: Marius Timmann Mjaaland, tlf 22 23 24 11.
De eldste speiderne møtes kl 19.00, og de holder seg som regel utendørs. På bildene har gruppen på ca 20 speidere ruslet
inn i skogen i lett snødrev for å lage sjokoladekake i appelsin.
- Dette har vi aldri gjort før, så jeg aner ikke hvordan det går,
røper Vilde, en av lederne, mens hun pakker inn appelsinen i
folie og legger den til baking på bålet.
Les om konfirmantenes festival på side 17.
7
lokalstoff
I kirken hver søndag
i 25 år
Hver eneste søndag, året igjennom, kommer de
to til gudstjeneste: Kristin i rullestol og Erik som
triller henne. Menighetsbladet slo av en prat ­etter
kirketid for å høre litt om hvem de er, og hva de
tenker om gudstjenesten.
Tekst: Elin Toft
- Se her Kristin, nå tenner vi
et lys. Hvem vil du tenne det
for?
- Bessie og pappa!
- Bessie er hunden de hadde
før. Både den og pappa er borte for lengst, forklarer Erik.
Kristin Diesen (62) er fysisk
og psykisk utviklingshemmet, og trenger av og til litt
"tolking" av det hun vil si.
Men hun har mye på hjertet,
bare det er rolig rundt henne
og hun får klare spørsmål.
Søsteren Therese Diesen forteller at storesøster Kristin
ble født tre måneder for tidlig og at ingen trodde hun
skulle overleve. Det gjorde
8
hun, men med cerebral parese og utviklingshemming.
Kristin vokste opp i Nordbergveien 78 sammen med
pappa Erik, mamma Liv og
lillesøster Therese. I dag bor
hun i en gruppebolig på Østhorn sammen med fire andre
i tilsvarende situasjon – alle
mennesker som hun har kjent
i mange år. Hun har dagtilbud
på Ragna Ringdal dagsenter,
og liker å være med på ukentlige aktiviteter.
Faste rutiner
Hver søndag kommer støttekontakt Erik Karlsen og
henter Kristin presis klokka 10.30. Så tar de T-banen
opp to stopp og går til gudstjeneste. Når gudstjenesten
er over, ringer de til Therese
og forteller litt om hva som
har skjedd i kirka. Så tar de
T-banen ned til Oslo S, der de
spiser lunsj med en av Kristins gamle venner. Det har de
også gjort i mange år.
- Kristin trives best med faste
rutiner, forklarer Erik.
Det er et uvanlig og lang­varig
vennskap som utfolder seg i
kirka hver søndag. Fram til
1993 bodde Kristin i en stor
institusjon på Furuset, der Erik
arbeidet som miljøterapeut.
Her ble de kjent. Så kom
HVPU-reformen, de ­
store
institusjonene ble lagt ned,
og Kristin ble etter hvert flyttet til Østhorn. Erik fortsatte
kontakten med Kristin, som
støttekontakt en gang i uka.
Det har han nå vært i 25 år.
Gråter av vakker musikk
Da Kristin bodde på Furuset,
gikk de i Høybråten kirke. Etter at hun flyttet til Østhorn,
er hun like trofast kirkegjenger her på Nordberg, med god
hjelp av sin lojale støttekontakt. Erik kan knapt huske at
de ikke har vært i kirka en
søndag de siste 25 årene, feriene inkludert – det måtte være
en av de søndagene da han
ikke klarer å trille rullestolen
hennes på grunn av for glatte
eller for dårlig brøyta veier.
Hvorfor kommer de til kirka
hver eneste søndag? Kristin
har et klart svar:
- Jeg liker å være her!
- Hva liker du best?
- At Marianne synger. (Kristin
tenker på Marianne Kræmer,
som ofte er forsanger i gudstjenestene).
- Hva må du alltid ha med deg
da? skyter Erik inn.
- Lommetørkle. For når Marianne synger, må jeg gråte. I
dag sang hun "Mitt hjerte alltid vanker". Da måtte jeg gråte
for det var så fint. Aller finest
var det i jula, for da sang hun
"Julekveldsvisa". Da gråt jeg
et helt lommetørkle fullt!
Kan utenat alle bønnene
At Kristin er spesielt glad i
musikken og sangen i gudstjenestene, er tydelig. Men
det er også andre ting som
gleder henne, som at mange i
menigheten snakker til henne
og hilser på henne.
Hun er også berørt av de faste
bønnene. Dem kan hun utenat,
alle sammen. Men at Fadervår
er kommet i ny språkdrakt,
forvirrer henne. Det samme
gjør den nye liturgien.
- Vi er ikke glad i dette, noen
av oss, sier Erik. Og legger til:
- Men Kristin har kjøpt den
nye Bibelen, og den leser vi i.
Kristin liker best de gudstjenestene som er "for store og
små", for der synger menigheten gjerne favorittene hennes; "Jeg folder mine hender
små" og "Måne og sol". Og så
er prekenene korte.
- Kristin kan bli utålmodig
hvis det blir mye ord, og da
gir hun beskjed, høyt og tydelig, om at nå vil hun gå!
kirkenytt
Kristins salme
Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn
skapte vår Gud.
Himmel og jord,allting er hans,Herren vår Gud vil vi takke.
Jesus, Guds Sønn, død på et kors, for alle, for oss,
lever i dag.
Ja, han er her, ja, han er her. Herren vår Gud vil vi takke.
Ånden, vår trøst, levende, varm og hellig og sterk,
taler om Gud,
bærer oss frem dag etter dag. Herren vår Gud vil vi takke.
Herre, vi takker deg, Herre vi priser deg, Herre vi synger
ditt hellige navn!
Tekst: Britt G. Hallqvist
forklarer Erik. Selv er han
fullt konsentrert om Kristin
under gudstjenestene. Han
tolker kroppsspråket hennes
og merker når hun blir utålmodig, lei seg eller har andre
behov.
Motiveres av framgang
Erik kjenner Kristin bedre
enn de fleste, og har mye pent
å si om henne.
- Hun kan for eksempel alle
diktene til Inger Hagerup
utenat – hvem skulle trodd
det! Og hun elsker å gå i teateret. "Folk og røvere i Kardemomme by" har hun sett
hele 40 ganger, humrer han.
Erik Karlsen har ikke bare
vært støttekontakt for Kristin
i 25 år. Han er også støttekontakt for en voksen til, og
i tillegg avlaster for en familie med tre barn. Dette gjør
han i tillegg til full jobb som
miljøterapeut. Hva motiverer
ham?
- Alle spør om dette, ler Erik.
- Jeg synes det er fint å se at
mennesker jeg arbeider med
har framgang, og får derfor mye igjen fra dem jeg er
sammen med.
Og hva synes Kristin om å
komme i menighetsbladet og
bli lokal kjendis?
- Jeg liker det! Jeg vil gjerne
at folk snakker med meg, sier
Kristin.
Kvinnekupp
Det var valg på nytt menighetsråd i Maridalen
i høst. Valget førte til at menighetsrådet nå bare
består av kvinner - pluss soknepresten. Lill-Tove
Voje Skorge er valgt til ny leder.
- Jeg har aldri vært med i noe
menighetsråd før, så dette
blir spennende, sier den nye
menighetsrådslederen.
De andre faste medlemmene
av rådet er Hilde Grønstad
Sunde, Inger Alette Thaugland, og Ebba Devold. Pluss
sokneprest Ketil Rosnes.
Jurist og gardsfrue
Lill-Tove Voje Skauge bor på
Øvre Kirkeby gård, rett bak
kirkeruinene i Maridalen.
- Huset er et tømmerhus som
er minst 150 år gammelt. Det
er kaldt om vinteren når det
blåser, men vi fyrer! Det sies
at det var prestegård her en
gang. Her har vi flott utsikt
over vannet, og opplever mye
liv og røre rundt kirkeruinen,
forteller hun.
Hun vokste opp i Tromsø og
har sommerhus i Lofoten, der
foreldrene hennes kommer
fra. Nå deler hun hus og gård
i Maridalen med mannen Per
Skorge, som er generalsekretær i Norges Bondelag.
Den nye menighetsrådslederen er utdannet jurist.
Tidligere arbeidet hun med
menneskerettigheter i ulike
sammenhenger, blant annet
en periode i Geneve. Nå er
hun knyttet til Landbruks- og
matdepartementet der hun arbeider med reindrift.
Jakob og hønene
Yngstemann i familien, Jakob, synger i Lille-BaGo. På
Øvre Kirkeby gård driver de
mest med korn. De har også
et par hester. Før jul anskaffet de 24 høner - til stor glede
for Jakob. Hans store nyttårsprosjekt er å bli venn med
dem og temme dem.
Når han ikke synger i BaGo,
da...
Årsmøte
i NORDRE AKER RØDE KORS
onsdag 26. februar 2014 kl. 18.00,
Disen gård, Kolderups vei 23, 0587 Oslo.
Etter årsmøtet:
Humanitære resultater og frivillighetstrender,
ved Randi Hammerstrøm,
daglig leder i Oslo Røde Kors.
VELKOMMEN!
Styret
9
kultur
Kunstseminar
Test dine kunnskaper om disse ukene fram mot
påske på disse spørsmålene!
Nordre Aker kirkeakademi
inviterer til kunstseminar
i Nordberg kirkestue
lørdag 15. mars kl 12.00-16.00.
1. Hva betyr Mardi Gras, og hvilken by forbinder
du først og fremst med uttrykket?
Prof. Gunnar Danbolt:
"Norsk kunst fra I.C.Dahl til Edvard Munch
i et nasjonalt perspektiv".
Bildet av I. C. Dahl har tittelen: Birk i storm (1849).
Bjørka klamrer seg fast i den
skrinne jorda ytterst på et
stup. Stammene svaier i vindkastene, men treet står imot
både uvær og uår.
Kan bjørka være et symbolsk
bilde på nasjonen Norge?
Dahl sier ikke noe om det,
men bildet har vært tolket
slik i tider da folk hadde behov for samlende nasjonale
symboler. Det skjedde rundt
unionsoppløsningen og under
siste verdenskrig.
En slik tolkning kaller vi
gjerne for nasjonsbygging,
og det er lov å dikte videre
4. Fastetiden fra askeonsdag til påskedag er på
40 dager. Hvorfor er det 40 dager?
rundt kunstverk. Da får det
ikke hjelpe at Dahl malte bildet i Dresden, og at bjørka
antagelig var noe han hadde
sett under spaserturene der i
strøket...
Samtalen as
Sandakerveien 52
0477 Oslo
Parterapi
Samlivskurs
Familieterapi
Psykolog
www.samtalen.no
Telefon:
23 13 43 93
E-post:
post@samtalen .no
- for deg som vil leve livet levende
10
2. Hva kaller vi gjerne søndag, mandag, tirsdag
og onsdag – før fasten?
3. Hva har dette bildet
med fasten å gjøre?
Servering. Inng.penger kr 150, medl. kr 100.
Midttunveien 8
1177 Oslo
Quiz for fasten
Svarene finner du på side 27.
Bibelsk visdom
- fra Ordspråkene
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,
de dumme forakter formaning og visdom. (1.7)
Røde Kors
Nordre Aker
Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø
Kan du tenke deg å bli medlem?
Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf 22 22 43 33,
e-post: [email protected]
Vi har stadig behov for nye besøksvenner
Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid
å bruke på dette.
Opplæring blir gitt før du starter.
Interessert? Kontaktpersoner:
Bente Sand, tlf 915 95 861,
e-post: [email protected]
John Haugen, tlf 901 17 053,
e-post: [email protected]
Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra
Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272.
kultur
En tur
til Paris
På onsdagskafeteriaen
i Nordberg kirkestue
den 5. februar tar
Lajla Pryser oss med
til ulike steder i Paris.
I katedralen Notre Dame
finnes visstnok 37 fremstillinger av Jomfru Maria. Den
mest kjente er avbildet ovenfor. Den er fra 1300-tallet,
og foran denne vakre statuen
finnes alltid hvite blomster.
Juvelen i gotisk arkitektur
er kirken Sainte Chapelle
i Paris. Her finnes vakre
glassmalerier, 15 i alt og 15
meter høye, adskilt av slanke
søyler. Glassmaleriene viser
over 1000 scener fra Bibelen
og de apokryfe skrifter.
Kong Ludvig den 9. bygget
den opprinnelige kirken, som
ble innviet i 1248. Den ble
oppført for å bevare relikvier
som kongen hadde kjøpt av
en bysantinsk keiser. Kirken
ble ødelagt under branner, og
under revolusjonen i 1789,
da Sainte Chapelle ble sett
på som et symbol for både
konge og kirke. Men på
1800-tallet ble kirken bygget
opp igjen og restaurert, slik
at den ble helt lik den gamle
middelalderkirken.
Ikke så langt fra Notre
Dame, på den andre siden av
Seinen, finnes en bokhandel,
Shakespeare and Company, som ikke er fullt så kjent
som Notre Dame og Sainte
Chapelle. Men bokhandelen
er så absolutt verdt et besøk!
Her er rom på rom med
bøker overalt. Blant bøkene
finnes også senger, visstnok
13 i alt. Unge skribenter kan
få overnatte gratis. Men må
da forplikte seg til å re opp
sengen hver morgen, hjelpe
til i bokhandelen noen timer
og lese én bok om dagen.
Angivelig 50 000 personer
har overnattet her. Over
inngangen til et av rommene
står følgende tekst: Be not
inhospitable to strangers lest
they be angles in disguise. Et
motto til påminnelse.
Musée Marmottan, Musée
d’Orsay og Pompidou-­
senteret. Er man interessert
i historie, kan man gå til
Carnavalet, som er bymuseet
for Paris, Middelaldermuseet
og Louvre. Men det finnes
også museer for de spesielt
interesserte, slik som et
dukkemuseum. Vakre hager
og hyggelige kaféer gir hvile
under storbybesøket.
Paris har mange museer.
Kunstinteresserte kan besøke
Louvre, Rodin-museet,
Tre kjente pariserinner vil
også nevnes i bildekåseriet.
Onsdagskafeteriaen begynner kl. 11.00, og bildekåseriet starter kl. 12.00.
KNALLTILBUD
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
VI HAR OGSÅ:
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
577
Trykksak
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
Dette bladet er trykket av HA Grafisk
– totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914.
ØMERKE
ILJ
T
M
241
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
HA Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele
produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak.
HA Grafisk oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier,
løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert
avfallsproduksjon og utslipp.
Haakon Arnesen AS
Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo
Telefon: 23 19 40 60
[email protected]
11
fotoalbum
Juletrefest
Jula varer ikke helt til påske. Men noe etterslep
har feiringen inn på nyåret. Juletrefestene, for
eksempel.
Disse bildene er fra juletrefesten 4. januar i kirkestuen, for
mennesker med utviklingshemning, deres familier og venner
i Nordre Aker. Vel 100 gjester deltok.
Det er diakonene i Nordberg og Grefsen menigheter som inviterer og er
ansvarlige for opplegget,
godt hjulpet av frivillige fra
begge menigheter.
Her har Vilde (t.v.) funnet plass, sammen med Ellen.
Forsangergruppen Sing Along ledet
an i "O, jul med din glede".
Sing Along er ellers et prosjektkor
som øver fra oktober til jul og fra
februar til påske, ledet av AnneGrethe og Håkon. Da øver koret
også inn et julespill og et påskespill.
12
lokalstoff
Juletre på facebook
Hun hadde vært i kirkestuen og sett juletreet
vårt. Så tok hun bilde av det og la det ut på facebook-siden sin: "Årets verste tre, plassert i Nordberg kirkestue".
Det førte til stor interesse, rundt 115 ulike "likes"
og kommentarer. Her er noen av dem!
Jeg er for trær som formes av
skogen rundt. Litt skjevt og
skakt, alt etter lys og vekstforhold. Derfor kjøpte jeg
ei liknende gran. Jeg er mot
edelgrantrær fra Danmark
som har hatt ideelle juletrevekstforhold. Min juletreselger på Vestkanttorget fortalte
hvordan folk i strøket nesten
ble gærne når greinene ikke
vokste helt symmetrisk, og
lette febrilsk etter et perfekt
formet tre. Hva har skjedd
med oss???
Åsne Seierstad
Å, dette treet minner om
morfar! Han valgte alltid de
styggeste trærne, i en slags
solidaritet.
Anne Hege Simonsen
På den ene siden
-
og på den andre.
Hehehe, for et fantastisk lurvete tre!
Iselin Røsjø Evensen
Et tre med personlighet. Godt
gjort å finne det.
Asbjørn Bakke
Det var ille. Det ser jo ut som
noe bikkja har hentet inn fra
nabohagen. Nå vet dere hva
dere skal gi han som anskaffet treet til jul neste år: Briller!
Birigit Hatlehol
Nestekjærlighet kan vel også
gjelde et tre. Tenk hvor lykkelig det følte seg da det ble
pyntet.
Tove-Elisabeth Rosnæs
Godt at også de handikappete
trærne får seg et sted å være.
Martin Grüner Larsen
Jeg syntes treet i selve kirken
var litt stusselig, men det blir
jo perfekt i forhold!
Unni Hagelund Harsten
Jeg synes valget av tre er
et uttrykk for kjærlighet og
barmhjertighet. Om den nye
Paven skulle valgt et tre, er
jeg sikker på det ville bli dette. Synes Nordberg menighet
skal være stolte!
Håvard Syvertsen
Kanskje det bare er feilplassert? Ser ut som et hjørnetre.
Asbjørn Bakke
Er du sikker på at det er plassert med riktig side ned?
Egil Øverlid
Kanskje hakket er til et piano?
Cathrine Grøndahl
Det er ikke mulig!
Kristin Helle-Valle
Jeg ler så jeg griner...
Stine Mølstad
Jeg synes dette er et fint tre!
Det er som livet selv, og det
er viktig å minne oss om det
når tidsånden er falsk perfeksjonisme.
Bjørn Westlie
Vakkert tre, utstyrt med litt
mindre håndbagasje enn andre trær. Kjærlighet!
Anne Johanne Enger
Jeg har selv hentet treet fra
skogen i nabolaget, med
Friluftsetatens samtykke. Så
jeg kjenner treets historie:
Det vokste opp tett sammen
med en storesøster. Og det
fine med storesøstre er at de
kan beskytte deg mot slemme gutter og annen ondskap.
Men storesøstre som du vokser tett opp sammen med, kan
også ta litt for stor plass, slik
at det går ut over deg. Slik ble
det med dette juletreet. Det
fikk sine mangler. Det er ikke
fullkomment, slik de færreste
av oss er det. Derfor er det
også et sant bilde av livet. Nå
har juletreet fått pynt, glitter
og stas, slik de fleste av oss
også liker å skjule våre skavanker, når vi skal ut og gjøre
oss lekre for verden.
For alt her i livet gjelder
dessuten at noe ser slik og
slik ut fra en side sett, mens
det ser helt annerledes ut fra
en annen side. Det gjelder
også juletreet i kirkestuen.
Det kan minne oss om betydningen av å se en sak fra flere
sider. Det ser du, når du går
rundt treet...
Gunnar Grøndahl
Så fantastisk. Gunnar er velkommen hit til Mølstad på
Nes for å hente juletre når det
skulle være!
Stine Mølstad
Fint sagt det, Gunnar. Helt
sikker på at hele Nordberg
menighet syntes dette treet er
kjempefint.
Guri Schultz Gundersen
Dette treet skaper mer moro
enn de fleste andre jeg har
sett.
Elisabeth Holm
Englene i kirken
Englene, som har prydet kirkerommet, ble
laget av strøkets førsteklasinger da de var
på kirkebesøk før jul.
Og slik ser engle­
føtter ut, hvis noen
skulle lure på det:
Dette er et tre som har levd.
Det er bare en bjørn som har
gått litt tett forbi på venstre
side. De skiltes som venner.
Birgitte Eek
13
homofilt samliv
Hva er et ekteskap?
Partnerskapsloven ble avskaffet og den nye
­ekteskapsloven trådte i kraft i 2009. Det ­endret
betingelsene for den kirkelige debatten om
­homofilt samliv.
Den nye ekteskapsloven sier
at dersom homofile ønsker å
leve i ansvarlige parforhold,
må det juridisk omtales som
ekteskap.
Det har fått kirken til å ­spørre
hva et ekteskap er. Hvis
kjønnspolariteten ikke lenger
inngår som et konstituerende
element i ekteskapet, hva gjør
da ekteskapet til ekteskap?
Og med hvilken læremessig
og skriftmessig rett kan man
da si at et slikt ekteskap er
innstiftet av Gud?
Lovgivningen har altså en annen definisjon av ekteskap,
enn det kirken har. Skal kirken holde seg med en egen
definisjon?
"Skapelsen av Eva".
Michelangelo, 1509-10.
Skapt i Guds bilde
I kristen tradisjon har de to
skapelsesberetningene i 1.
Mosebok kap 1 og 2 spilt en
sentral rolle for forståelsen
av ekteskapet. Gud skapte
mennesket i sitt bilde ”som
mann og kvinne”, heter det
i 1.kapittel. Det menneskelige fellesskap mellom mann
og kvinne begrunnes i Guds
skapergjerning. Men å være
skapt i Guds bilde er ikke begrenset til mann og kvinne i
ekteskapet. Det gjelder hvert
individ.
I 2.kapittel er fokus et annet.
Her heter det at ”det er ikke
godt for mennesket å være
alene” og at ”mannen skal
forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to
skal være ett.” Det handler
14
ikke primært om ekteskapet
som sosial institusjon, men
om at vi som mennesker er
skapt til å leve i relasjon til
andre. Det er et p­erspektiv
vi kan gjenkjenne som en
sentral side ved vår tids
­ekteskapsforståelse med dens
vekt på tillit, likeverd og frivillighet.
Ekteskap i forandring
Fremstillingen av ekteskapet
er både i bibelsk og reformatorisk tid preget av en patriarkalsk grunnstruktur som
ikke bør anses normativ for
en kristen ekteskapsforståelse i dag. Et ekteskap der de
to partene er likestilt, finnes
neppe beskrevet i Bibelen eller i kirkehistorien før i nyere
tid. Det er heller ikke selvsagt i hele den kristne verden
i dag.
Vi skal heller ikke idyllisere
den sosiale rollen som ekteskapet som institusjon har
spilt gjennom tidene. Ekteskapet har ikke bare handlet
om kjærlighet, omsorg for
hverandre og for barna. Det
har også handlet om makt,
allianser, penger og arv. Det
har også vært en institusjon
hvor menn kunne kontrollere kvinners seksualitet og
reproduksjonsevne.
En ny virkelighet
Ekteskapet som institusjon
er – og har alltid vært – under endring. Samtidig har det
hatt klare kontinuerlige kjennetegn i kjønnspolariteten.
Fram til nyere tid har det vært
utenkelig å kalle likekjønnet
samliv for ekteskap. Men nå
gjør altså lovverket det. Kan
kirken utvide eller endre sin
forståelse av ekteskap til også
å omfatte likekjønnet samliv?
Kan kirken legge en slik teo-
Kirken og samlivsetikken
Bispemøtet nedsatte i 2009 et utvalg som leverte en 100sider utredning i februar i fjor under tittelen Sammen, om
samlivsordninger i et kirkelig perspektiv. Og i høst avga
Bispemøtet en egen uttalelse om ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv, med tanke på kirkelig vigsel av
likekjønnet ekteskap.
Artiklene på disse sidene henter synspunkter fra disse utredningene.
"Når skal du gifte deg?" er tittelen på dette bildet, malt av
Paul Gauguin i 1892. Det er kvinnen bakerst som spør.
logisk ekteskapsforståelse til
grunn for sin vigselspraksis?
Biskopenes syn
Kristen etikk må ta utgangspunkt både i Bibelens åpenbaring og menneskets livserfaring. Etikken er allmenn og
må kunne etterprøves på hva
som er godt for mennesker
og for fellesskapet.
Blant biskopene er det ulik
vurdering av forholdet mellom homofilt samliv og Guds
skapervilje. Samtidig erkjenner alle biskopene at også
mennesker av samme kjønn
kan elske hverandre og ønske å leve i tillit, troskap og
samhold livet ut, og de bør
ha rett til å gjøre det i former
som ivaretar og ordner dette
samlivet.
Men så deler biskopene seg.
Bispemøtets flertall mener
at det ikke er tilstrekkelig
lære­
messig grunnlag for å
avvise at homofile kan ordne
sitt samliv etter dagens ekte­
skapslovgivning. De sier derfor ja til å innføre kirkelig vigsel av likekjønnet ekteskap.
Mindretallet mener at like­
kjønnet samliv ikke kan
regnes som et ekteskap etter
luthersk teologi og felleskristen arv. Uansett hvilke etiske
kvaliteter samlivet ellers har,
er det ikke et ekteskap, hvis
det ikke består av mann og
kvinne.
I april skal så Kirkemøtet ta
stilling til spørsmålet om det
kan lages en liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnet samliv – eller ikke.
homofilt samliv
Hva skriver Paulus?
Paulus skriver sine brev til menighetene rundt
Middelhavet på begynnelsen av 50-tallet, og de
er i stor grad foranlediget av konkrete spørsmål
fra menighetene.
Hva skriver han om kjærlighet og homofili?
Aldri tenkte vel Paulus at
brevene hans skulle havne
i en "hellig bok" og bli vurdert som normative 2000 år
senere!
En forutsetning
For de første kristne var det
institusjonelle,
monogame
ekte­skapet en selvsagt forutsetning for reguleringen av
forholdet mellom mann og
kvinne. Likevel finnes det
ingen lære om ekteskapet
­
som ordning i Det nye testamente. Noe annet er heller
ikke å forvente.
Nåde og kjærlighet
Paulus skriver om kjærligheten i de kjente versene i
1. brev til korinterne. ”Om
jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og
eier all kunnskap, om jeg har
all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet, da
er jeg intet.” Den kjærligheten han taler om, er ikke en
”åndelig” kjærlighet. Den er
i høyeste grad konkret, fysisk
og materiell. Og dette kjærlighetsbegrepet er knyttet til
Jesu person, hans holdning
og sinnelag. Det handler om
kjærlighet som en grunnholdning i livet, og ikke bare om
ekteskapelig kjærlighet eller
kjærligheten til den elskede i
et parforhold. Om ekteskapet
ser Paulus ut til å mene at det
er best for en kristen å leve
ugift og seksuelt avholdende.
Men det nest beste er å gifte
seg.
Homoseksualitet
Homoseksualitet er ikke et
sentralt tema i Det nye testa­
mente. Det omtales bare
noen få steder hos Paulus,
­aldri av Jesus. Diskusjonen
om hvordan disse stedene
skal forstås, har vært heftig
og pågår fortsatt. Det er ingen uenighet om at P
­aulus
stiller seg avvisende til
homo­­seksualitet. Men det
er et åpent spørsmål om han
kjente til homofil kjærlighet,
slik vi i dag mener at mange
opplever det, der to mennesker av samme kjønn elsker
hverandre og trofast vil stå
ved hverandres side livet ut.
Bibelen kan aldri leses i et
historisk tomrom, og på flere
områder konkluderer vi i dag
annerledes enn Paulus, ut
fra en forståelse av hva som
er Bibelens grunnleggende
budskap. Så er spørsmålet
om ikke det også må gjelde
homofilt samliv?
Forbønn
for likekjønnet samliv
Forbønn kan skje på grunnlag av den enkelte prests pasto­
rale skjønn og ansvar. Bispemøtet fremholder samtidig at
slike forbønnshandlinger ikke må fremstå som en ny liturgisk ordning eller ha vigsellignende karakter.
Det uttalte et enstemmig bispemøte i 2008. I Oslo bispedømme har ca 80 prester meldt at de kan delta i en slik forbønnshandling. Det er rimelig å anta at de samme prestene
vil kunne forrette ved likekjønnet ekteskapsinngåelser.
Hvordan leve med uenighet?
Uenighet i det kirkelige fellesskap er ikke noe
nytt. Men å leve med ulike meninger uten å miste
av syne det som forener, kan være en krevende
øvelse.
Det er viktig å være tro mot
sin egen oppfatning av evangeliet og Guds vilje, og å ta
menneskers livsvilkår på alvor - og samtidig gå inn i en
åpen og tillitsfull dialog med
andre, preget av respekt og
empatisk nysgjerrighet. Men
det er grenser for hva man i
en debatt kan si om sine meningsmotstandere. Ingen har
monopol på Bibelen eller
nestekjærligheten.
Bispemøtet i høst drøftet
uenigheten og konkluderte
slik:
Den norske kirke har i mange
år levd med uenighet i synet
på homofilt samliv. Hvor alvorlig er denne uenigheten i
kirken? Er den av en slik art,
at kirken splittes?
Synet på ekteskapet er sentralt innenfor kristen etikk
og livstolkning. Derfor kan
vi ikke ta for lett på uenighet
om dette. Men uenigheten er
ikke av en slik art at den rokker ved forståelsen av evangeliet i luthersk tradisjon.
Derfor konkluderer et samlet
bispemøte med at uenigheten
ikke fører til at fellesskapet i
kirken må brytes. Kirkesplittende blir det først når den
teologiske uenigheten er så
stor at man ikke lenger ser
det som mulig å ha gudstjeneste- og nattverdfellesskap.
Oslo Bispedømmeråd:
Ikke vekt på samlivsform
Rett før jul vedtok Oslo Bispedømmeråd at samlivsform ikke lenger kan etterspørre og vektlegges når prester skal ansettes.
Det er setningen "samlivsform kan bli tillagt vekt" i
utlysningsteksten til nye prestestillinger som nå strykes.
Dette ble vedtatt i møtet til
Oslo bispedømmeråd mandag
16.desember, med seks mot
fem stemmer.
- Dette betyr at denne formuleringen faller bort i utlysningsteksten. Men stemmetallet
viser at det er delte meninger
om saken, og medlemmene la
vekt på ulike momenter, sier
Harald Hegstad, leder i Oslo
bispedømmeråd.
- Flertallet mente at setningen
er et dårlig signal til homofile søkere, som ikke føler seg
velkomne som søkere. Selv
om lovverket gir trossam-
funn adgang til å spørre etter
denne type opplysninger, ønsker man ikke å benytte seg
av denne muligheten fordi
det virker diskriminerende.
Mindretallet ville beholde
formuleringen, fordi dette
fortsatt ville gitt mulighet for
å ivareta samlivsetiske krav i
forbindelse med tilsetting av
prester, forteller Hegstad.
- Når den aktuelle setningen
tas ut av utlysningsteksten,
vil det heller ikke være anledning til å spørre søkerne
om deres samlivsform i jobbintervjuer, og det vil heller
ikke være mulig å legge vekt
på det i tilsettingsprosessen,
forklarer Hegstad.
15
kirkestoff
Trakassering
på menighetsmøte
Likestillings- og diskrimineringsnemnda konkluderte i en uttalelse før jul
med at Elisabeth Fongen
ble trakassert på årsmøtet i Nordberg menighet i
april 2012.
I et innlegg i Aftenposten
10. desember kommenterte lederne i Nordberg
­menighetsråd saken slik:
Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i et vedtak
konkludert med at Elisabeth Fongen ble trakassert på årsmøtet
i vår menighet i 2012. Vi erkjenner at det falt bemerkninger
under årsmøtet som var sårende og trakasserende, og beklager
at de ikke ble påtalt og stoppet. Vi ønsker naturligvis ikke at
noen skal bli trakassert på møter i Nordberg menighet. Vi vil
også berømme Elisabeth Fongen for at hun har hatt mot og
krefter til å fronte denne saken på vegne av homofile som er
ansatt i kirkelige stillinger.
På forhånd var det naturligvis ikke meningen at menighetens
årsmøte skulle diskutere enkeltansatte. Men spørsmålet om
homofile ansatte i kirken var og er kontroversielt. Menighetsrådet anså henne etter en totalvurdering som best egnet og
best kvalifisert til stillingen som trosopplæringsleder blant
sju søkere, selv om hennes samlivsform var kjent. Andre i
menigheten var uenige i det, og var kritiske både til prosessen
rundt innstillingen og selve valget av henne. På årsmøtet ga
de uttrykk for sitt syn, med uttalelser som ble opplevd som
sårende og trakasserende.
Saken er en påminnelse om at personalspørsmål ikke skal
drøftes i åpne møter. Når en ansettelse først er foretatt, krever
den lojalitet mot den som er ansatt. Det var for øvrig mange
i Nordberg menighet som arbeidet for å legge forholdene til
rette for Elisabeth Fongen i det halvannet året hun var trosopplæringsleder i menigheten.
Nå er det som kjent to offisielle syn i Den norske kirke når det
gjelder ansettelser av personer som lever i homofilt samliv, og
det er naturlig og viktig at det finnes rom for å drøfte dette i
menighetene. Likestillings- og diskrimineringsombudet minner oss i sin uttalelse på at det likevel må trekkes en grense
mellom prinsipielle diskusjoner om spørsmålet og diskusjoner
omkring konkrete ansettelsesprosesser, slik at ikke den ansattes samlivsform blir en del av diskusjonen. Vi ser at det er en
betimelig påminnelse, som vi burde vært mer oppmerksomme
på.
Karl Georg Øhrn og Gunnar Grøndahl,
Leder og nestleder i Nordberg menighetsråd
16
Bibler til Cuba
- Dette er den største mangelen på bibler jeg har
sett.
Ordene falt da bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen
i Det Norske Bibelselskap besøkte Cuba i 2013.
På "bibeldagen" 2014 vil derfor Bibelselskapet sette fokus
på Cuba. Bibeldagen blir i
2014 markert på Såmannssøndagen 16. februar.
Det er stor mangel på bibler
på Cuba. Kirkene selv anslår
mangelen til å være rundt
950 000 bibler. Det Norske
Bibelselskap har derfor gått
sammen med andre bibelselskap om et stort løft: En
million bibler til Cuba! De
innsamlede gavene til bibelarbeidet på Cuba skal gå til:
Barnebibler til barn i skolealder, bibler til tenåringer og
unge voksne, bibler til nye
kristne, bibler til innsatte i
fengsler og studiebibler til
studenter og pastorer.
Den sterke kirkeveksten på
Cuba er hovedgrunnen til bibelmangelen. Cuba har den
sterkeste kirkeveksten i Latin-Amerika.
Det koster 25-30 kroner å
trykke og frakte en bibel til
Cuba. Kirkene har selv ikke
mulighet til å importere bibler. Den eneste muligheten
er derfor at biblene kommer
inn utenfra. Så sørger det cubanske bibelselskapet for å
distribuere biblene blant alle
de ulike kirkesamfunnene på
øya.
Med nyfødte på Afrikas horn
Velkommen til Øst-Afrika-kveld i kirkestuen
18. mars 2014 kl. 19.00. Da skal Frøydis Marie
­Viberg fortelle og vise bilder fra Afrikas horn.
Hvordan er det å bo i et muslimsk land? Hvordan er det er å
være med å bygge opp en nyfødtavdeling fra bunnen, drive
kunnskapsbygging om nyfødtsykepleie og "Keeping babies
warm"?
Velkommen til en innholdsrik og uformell samling. Det blir
servert kaffe og noe å bite i.
BESØK VÅR NYE
BUTIKK I BUTIKKEN!
Direkte salg av glass, speil, hyller, dusjløsninger, fester
og beslag m.m. Egen utstilling av vinduer, dører og
rekkverk i glass/stål.
Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat
i Brobekkveien 104b på Alnabru.
Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00.
Etablert 1968
TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no
kirkestoff
Konfirmantfestival 2014
En lang lørdag på Idrettshøgskolen, med turneringer, seminar, show og gudstjeneste – det er
innholdet i Konfirmantfestivalen 2014.
Lørdag 22. mars braker det
løs på Norges Idrettshøgskole. Da samles alle konfirmantene i Vestre Aker prosti
til turneringer som KRIK
– Kristen Idrettskontakt – har
ansvaret for. De organiserer
lag og spilletid og kampoppsett slik at alle får spilt og for
noen de kan heie på. Konfirmantene er delt i to grupper,
slik at mens den ene gruppa
spiller turnering er den andre
på seminar. Og deretter bytter de.
Det skal være to seminarer.
Det ene er knyttet til konfirmantenes fasteaksjon. Der
skal blant annet Nora Landsverk, som var konfirmant i
Nordberg 2012, delta for å
fortelle om Kirkens Nødhjelps arbeid i Kenya. Det
andre seminaret holder Morten Holmqvist. Han er førsteammanuensis ved Menighetsfakultetet og har jobbet
mye med ungdom og ungdomsteologi. Han har blant
annet utgitt boka ”Jeg tror jeg
er lykkelig” (2007).
Festivalen har en økonomisk
utfordring. Den trenger støtte
til å dekke utgiftene til mat
og leie av lokaler og lydutstyr. Alle menighetene bidrar,
men det er likevel ikke nok.
Kan du bidra økonomisk, så
kontakt ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad!
Bibelsk visdom
- fra Ordspråkene
To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg
lever: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg!
Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten
jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet
deg og sa: ”Hvem er Herren?” Eller så fattig at jeg stjal og
krenket min Guds navn. (30.8-9)
Menighet og misjon
Menighetens misjonsprosjekt
Menighetens misjonsprosjekt har som tittel” Gi evangeliet
videre i Blånildalen”. Vi støtter det arbeidet som Det norske misjonsselskap (NMS) driver i samarbeid med ­Mekane
Yesus-kirken i Sirba Abaya, Asosa, Agalo/Kemashi i Blånildalen og i Metekel, som ligger nord for Blånilen. De
som bor her, tilhører ulike minoritetsgrupper, blant annet
Gumuz. Målet er at disse skal høre evangeliet forkynt på
sitt eget språk. Pengene går til utdanning av menighetsarbeidere og prester og til bygging av kirker og et ungdomssenter. En lokal koordinator, Obsa Raga, er tilsatt og ­flere
prester er under utdanning. Det drives også et utstrakt
­arbeid med ledertrening og en rekke tiltak for å styrke
kvinners stilling i samfunnet.
Menigheten Kainan i Japan
ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn.
Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemme­
sidens nyhetsarkiv.
Kurs for klokkere
De er frivillige medarbeidere, og de er helt nødvendige medhjelpere ved hver gudstjeneste. N
­ ylig
møttes alle seks sammen med prestene for å gå
gjennom rutinene.
Arna gjør klart til nattverd.
De er på plass i kirken i god
tid før de skal ringe med klokkene for første gang kl 10.00.
Så skal de sjekke at salme-
numrene er hengt opp, at alt
er klart til dåp eller nattverd.
Under gudstjenestene ønsker
de velkommen og assisterer
presten. Etterpå er det opprydding og oppvask - av nattverdkalker og annet utstyr.
For tiden er de seks klokkere
som går turnus: Harald Bugge, Marianne Kræmer, Arna
Østnor, Håkon Kibsgaard,
Torill Aas og Nils Peder Viberg. Som en av dem pleier å
si når han blir spurt om hvorfor han er klokker:
- Det er fint å være klokker,
for da har jeg noe å gjøre under gudstjenesten og slipper å
sitte og kjede meg i kirken...
Bibelsk visdom
- fra Ordspråkene
Gå til mauren, du late,
se hva den gjør, og bli vis! (6.6)
Hvor er herrene?
Øvelsene til Händels store oratorium om Kong
Salomo har startet. Prosjektkoret teller vel 50
sangere. Men de aller fleste er damer. Hvor blir
det av de sangglade herrene?
Gleden ved å synge i kor er
stor: Du lærer mye om sang
og musikk gjennom øvelsene.
Du blir kjent med et konkret
verk Og sammen med andre
er du med på å skape noe
vakkert!
konserter 5. og 6. april 2014
i kirkene på Nordberg og på
Tonsen. Fire profesjonelle
sangere tar seg av solopartiene. Oslo kammerorkester
spiller, supplert med trompeter, pauker og orgel.
Det er sangere fra Nordberg
og Tonsen som utgjør stammen i dette prosjektkoret.
Flere av korsatsene de skal
synge er skrevet ut for dobbeltkor. Det betyr at det er
åtte ulike stemmer - og at temaene vandrer rundt i stemmene. Det er en utfordring!
Det som mangler for at dette
skal bli årets konsertbegivenhet i Nordberg kirke akkurat
nå, er flere herrer. Så synger
du bass eller tenor, er du
svært velkommen til øvelsene på tirsdager kl 19.00!
Kontakt Ole Johannes Kosberg, mob 957 58 785 eller
som e-post: ole.johannes.
[email protected].
Oratoriet skal framføres på to
17
annonse
Vurderer du
å selge din bolig?
GOD VINTER!
Våre erfarne eiendomsmeglere er eksperter på salg av
bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne kontakt for en
uforpliktende vurdering av din bolig.
- din lokale eiendomsmegler
Morud & Partnere Eiendomsmegling AS | Sognsveien 70B, Ullevål | t: 23 00 65 60 | www.morud.no
18
kirkestoff
Kvinner ved brønnen
Tirsdag 28. januar kl 19.30
er det kort gudstjeneste med
nattverd i Nordberg kirke ved
kapellan Gunnhild Nordgaard
Hermstad.
Kvinnesamling i kirkestuen
etterpå, med enkel servering
og tro- og liv-fellesskap.
Vil du dra
på tur til Gjerdingen?
Vel møtt!
Stedet er supert for klasser, idrettslag, leirer og
utflukter!
Bibelsk visdom
- fra Ordspråkene
En klok sønn er til glede for sin far,
men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor. (10.1)
En dag for bønn
Fredag 7. mars er det kvinnenes internasjonale
bønnedag. Denne dagen forenes kvinner fra
mange kirkesamfunn i mer enn 170 land i felles
bønn.
Denne bønnedagsbevegelsen ble startet i USA i 1887.
Norge har deltatt i den årlige bønnedagstradisjonen siden
slutten av 1920-årene. Hvert år er det forskjellige land
som utformer en liturgisk bønnegudstjeneste. I år kommer
opplegget fra Egypt. Temet er "Bekker i ødemarken."
Som vanlig her i Nordberg holder vi en liturgiske bønnegudstjenesten om kvelden. I år kl.19.00. Liturg: Gunnhild Nordgaard Hermstad. Bønneinspirasjon ved søster
Mirofora fra De evangeliske Mariasøstre. Etterpå er det
kvinnefellesskap i kirkestuen.
Vel møtt!
Gjerdingen skole er finfin til turer for små og store grupper
fra 5 til 40 personer. Gjerdingen skole ligger nord i marka,
midt i smørøyet for store naturopplevelser. I uthuset har vi
et par kanoer og en liten robåt til fri benyttelse for dem som
bruker stedet. Med et av markas største og beste fiskevann
få meter fra døra, er du garantert en fin opplevelse.
Mer info på: www.gjerdingenskole.com. Interesserte kan ta
kontakt med Heidi Namløs på telefon: 97175085,
e-post: [email protected]
Vil du være frivillig
ved gudstjenestene?
På søndagens gudstjenester har vi en stab med frivillige som
består av klokkere, kirkeverter, tekstlesere, blomsterverter,
forsangere og sjåfører til kirkeskyss. Vi kjører en seks ukers
turnus, så dette er en oppgave man påtar seg 3-4 ganger i
halvåret. Og har man problemer med datoen, kan man bytte
med en annen eller melde fra til kontoret. Kan noe av dette
være noe for deg?
Ta kontakt med menighetskontoret eller med sogneprest
Egil direkte.
Tåsen Bilverksted AS
Ditt lokale bilverksted!
Vi utfører:
•
•
•
•
•
EU-kontroll (PKK)
Service
Oljeskift
Clutch
Mekanisk
Tåsen Bilverksted
Maridalsveien 300, Oslo
Tlf: 22 58 77 15
•
•
•
•
•
Støtdempere
Bremser
Eksos
Dekk
Dekkservice
Åpningstider:
Mandag - fredag: 07 - 16
19
nytt om navn
DØPTE
DØDE
Bjørg Viggen
Leo Lindahl Nyrud
Thor Erik Kleppe
Peter Aksel Stie
Alice Wadel Sørensen
(Stavanger domkirke)
Ruth Helen Johansen
Maria Misje Mathiisen
Tor Jacobsen
Henrik Omland Paulsrud
Ester Hansvik
Magnus Herland Hoff
Inga Alice Bratli
(Grefsen kirke)
Marit Juliette
Julie Garnås
ROLF WAGLE
A/S Ryssdal
Aasta
Andersen
Andreas Kaasa SørensenSkipsmeglere
Eva Ragni Bratlie
Alina Mathea Brenna
Oslo
Ingegerd Maria Elisabeth
Jesper Holt Strand
Birkrem
(Holmenkollen kapell)
Per-Jørgen
Else Marie Amundsen
små ogLøvli
store oppdrag Skippervold
Arne Stensland
Marie Eline Medhus
HARRY MARTINSEN
A/S
Solveig Marie Skjøtskift
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax
23
33
24
41
Trosopplæring
E-post: [email protected]
til alle!
Vakttelefon: 23 33 24 40
Trosopplæringsreformen ble
vedtatt i Stortinget i 2003. I
en opptrappingsperiode på
AB.år- NØKKELOG LÅSASSISTANSE
over 10
har menigheter
LÅSSYSTEMER.
INNLÅSING.
fått tildelt midler
prostivis
MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER.
til å utvikle en lokal
trosoppELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID.
læringsplan som skal
gi alle 22 22 54 11
Telefon:
døpte barn og unge en systematisk og sammenhengende
trosopplæring.
Norges
eldste
ADVOKATGÅRDEN
MNA
begravelsesbyrå
Nordberg
Nordbergvn.
42
I statsbudsjettet
forhovedgård,
2014,
23 12 01, Telefax 22 18 22 10
som ble Telefon
vedtatt 12.22desember
Nordstrand:
2013, mottar Den norske
Arv / kirSkifte / Dødsbo
Tlf 23 16 83 30
ke nok midler til at reformen
Forretningsjus
Majorstuen:
kan innføres i alle menigheter
Tlf 23 19 61 50
- i alt 315 millioner kroner!
Så Advokat
nå er alle menigheter
Anne med
Lise Myklebust
- MNA
www.wangbegravelse.no
på reformen! Bregnevn. 40, 0855 Oslo
Tlf./fax: 22 23 29 50 – mobil 93 22 23 97
www.myklebust.com
testamenter - arv - skifte - alm. praksis - hjembesøk
ÅPEN KIRKE
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
Bjølsen - Tåsen
Trafikkinstitutt
Maridalsv. 264
Kjøreopplæring Bil og MC
annonser
Telefon:
22 23 01 08 - 23 26 05 00
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
ANTIKVARIATET
i ditt nærdistrikt
Kjøp - Salg - Bytte
www.bokmarkedet.no
Butikk; Grefsenveien 30
Telf. 990 37 345
TANNLEGE
PÅ FRYSJA
Erfarne advokater i Ullevål
Hageby
Knut S. Sunde MNTF
Advokattjenester
En oppkvikkende - Eiendomsmegling
Kjelsåsveien 174
styrkedrikk
Adresse:
Damplassen 21 og Møllesvingen
2
Tlf. 22 95 04 77.
Telefon:
23 20
00
Drikk
WEIFA-C,
en22
herlig
Dag- og kveldstimer
E-post: og
[email protected]
aromatisk
særdeles
Internett: www.adv-wsm.no
oppkvikkende
styrkedrikk.
De vil med en gang merke
Bjølsen - Tåsen
den velgjørende virkning av
Trenger
du
advokatbistand?
en kopp varm nypedrikk.
Trafikkinstitutt
WEIFA-C bringer Dem rett
Maridalsv. 264
Advokat
bistår med
til toppenFinn
av Kohmann
Kjøreopplæring Bil og MC
testamenter,
skifteoppgjør,
rådgivning
stimulerende velvære.
Telefon:
WEIFA-C
om skattfåes
og overalt.
fast eiendom,
alm.
22 23
01 08praksis.
- 22 23 05 60
Hilsen WEIFA
Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
1\GDOHQWOI
www.finn-senioradvokat.no
Nordberg, 6DJHQHWOI
Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.
6HQWUXPWOI
NYE GRAVSTEINER
SAMT TILFØYELSER
Besøk våre avdelinger på
Grorud,
Trondheimsvn.
22 80 30 70
- Arverett
- Testament 457, tlf.:
- Opphavsrett
Heggeli, Heggelibakken
2, tlf.:
22 14 57 40
- Ektefelle/
- Eiendom/bolig
- Selskapsrett
samboer - Arbeidsrett
- Kontraktsrett
SIGVARTSEN
Pilestredet 75 D,STEININDUSTRI
2. etg.. Tlf 22 55 51 80
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
20KJELSÅS DEKKSERVICE
Kjelsåsveien 140
Kun førsteklasses dekk
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
oppslagstavle
Onsdagskafeteria
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
5. februar: "Kjente og ukjente steder i Paris"
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser
26.februar: "Tro og liv". Plenumsamtale og spørsmål
med sokneprest Egil Stray Nordberg.
12. mars: ”Dette vil jeg gjerne dele”
Dikt, sang, opplevelse, musikk...
Ved flere, kanskje deg?
26. mars: ”Praktiske hjelpemidler i alderdommen”
9. april:
”Syng deg glad!”
Ved komponist og kateket Geir Hegerstrøm.
23. april: ”Påskeglede! Møter med den oppstandne
i vår tid.” Ved diakon Tone Warhuus.
7. mai:
”Tro og liv.” Spørsmål og samtaletime
ved sokneprest Egil Stray Nordberg.
21. mai: ”Noli - en perle på den italienske Riviera.”
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser
4. juni: ”Sommer og hatteselskap!” Ved flere.
18. juni: Tur.
Bibelsk visdom
- fra Ordspråkene
Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet
enn oksestek med hat. (15.17)
Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
enn huset fullt av festmat og krangel. (17.1)
Lørdagskafé og fest
for mennesker med utviklingshemning,
deres familie og venner i Nordre Aker
1. februar kl.12-14: Lørdagskafé
22. mars kl.12-14: Lørdagskafé
26. april kl.12-14:
Lørdagskafé
Alle gangene i Grefsen menighetssenter, Glads vei 47
24. mai kl.11.30-14: Sommerfest
i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1
I kaféen selger vi blant annet pølser, vafler og kaffe.
Velkommen til en koselig formiddag
med god stemning, musikk, sang og bingo!
Spørsmål? Kontakt:
Tone Warhuus, diakon i Nordberg:
[email protected] el. 23 62 94 98
Anette Norman, diakon i Grefsen:
[email protected] el. 22 62 93 10
- treff
med babysang
Babysang er ved sanger og sangpedagog
Ellen Omdal Milsom.
I kirkestuen hver mandag kl 11.00-13.00.
(Ikke i vinterferien 17/2 eller i påsken 14/4 og 21/4.)
Programmet begynner 11.30.
Vi serverer rundstykker siste mandag i måneden.
Ellers kaffe, te og kjeks.
Inngangspenger kr. 30.
Vel møtt!
Bønn i kirken
Det er som vanlig bønn i kirken slik:
Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30.
Fredag bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30
Søndag i bønnerommet i kjelleren kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom
Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
Korsvoll
Normisjon
Torsdag 30. januar kl. 19.00: Fellesskapskveld Korsvoll.
Hans Tore Løvaas
Mandag 3. februar kl. 11.30: Formiddagstreff v/
Randi Buflaten
Torsdag 13. februar kl. 19.30: Møte v/ Tore Dugstad
Torsdag 27. februar kl. 19.00: Fellesskapskveld Korsvoll.
Preben Colstrup
Mandag 10. mars kl. 11.30: Formiddagstreff
Torsdag 13. mars kl. 19.30: Årsmøte
Tirsdag 25. mars kl. 19.00 : Fellesskapskveld på Kjelsås.
Sigmund Danielsen
Nysgjerrig på undervisning om Jesus og hva det vil si å
følge ham? - Velkommen til Korsvoll-fellesskapet –
et kristent fellesskap for alle aldre.
Les mer på http://xvoll.blogspot.com
21
mat
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Nordberghjemmets
Kafeteria
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vår
kafeteria på Nordberghjemmet
Vi kan blant annet tilby smørbrød, rundstykker,
nystekte wienerbrød, kaker,
kaffe, te og mineralvann.
Lørdag: 2- retters middag.
Nyt velsmakende mat i en hyggelig atmosfære.
Nordberghjemmet –
et møtested i nærområdet.
Åpningstider Mandag til fredag: 11.30 – 13.00
Lørdager: 12.00 – 14.30
Adresse. Carl Kjelsens vei 23 C, tlf 22701202
Meny Kringsjå – din nærbutikk
med det store utvalget.
Velkommen
til en hyggelig
handel!
KRINGSJÅ
9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85
Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no
22
helse, hud og hår
Stadion Kiropraktorklinikk
RING OSS PÅ TELEFON: 22 23 02 37
annonser
VELKOMMEN
TIL OSS!
PA
VI KAN TILBY:
• DAMEFRISØR
• HUDPLEIE
• HERREFRISØR • FOTPLEIE
R
F Y M E L L• NEGLDESIGN
E
• BARNEFRISØR
• MASSASJE
Kom
og se
vår nye,
lekre butikk!
ALT
I ETT
LOKALE!
TÅSEN
Kaj Munksvei 41, 0876 Oslo
KRINGSJÅTlf.
- SOGN
22 18 17FYSIOTERAPI
77
Folke Bernadottesvei 41
Tlf: 22 23 68 90
Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
Boligdrømmere finnes overalt.
Vi finner dem som drømmer
om boligen din!
Ullevål stadion, Sognsveien 75 B
Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu.
Jeppe Birkelid, M.Sc.
22 95 08 90
Kringsjå Sogn
Hud- og fotpleie
Nyetablert hudpleiesalong,
sentralt ved Kringsjå T-banestasjon.
Produkter: Exuviance og Kerstin Florian
Åpningstider:
mandag - fredag 10-18, lørdag etter avtale.
Studenter og pensjonister får 20% rabatt.
Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo
Tlf 416 26 946
Barnesykdommer
Hjertesykdommer
Lungesykdommer
Øre-, nese- og
halssykdommer
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Kringsjå legesenter
Legene Tore Aubert
Krogsveen avd. Grefsen
Grefsenveien 105
og Tonje Høgdahl Mysen.
Tlf.: 22 22 91 00
Folke Bernadottes vei 32.
www.krogsveen.no
Tlf 22 02 03 30
Ansvarlig lege:
Dr. Thor Arne Grønnerød
Timeavtale etter henvisning fra egen lege.
Ullevaal Stadion, oppg. F, Sognsveien 75
tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11
Nye og gamle
pasienter
ønskes
velkommen!
-Arverett
-Ektefelle/
samboer
- Testament
- Opphavsrett
- Eiendom/bolig - Selskapsrett
- Arbeidsrett
- Kontraktsrett
KOM I FORM!
Eilert Sundtsgt. 17, inng. Briskebyveien. Tlf 22 55 51 80
Timebestilling
22 15 30 00
GREFSEN TANNLEGEPRAKSIS
Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00
E-post: [email protected] - Internett: www.tannlegepraksis.no
Lokaler til leie
Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan
leies til alle typer arrangementer, minnesamvær,
jubileumsfester, store og små sammenkomster.
Lokalene kan leies med eller uten kjøkkentjenester.
Hjemmet har gratis trådløst nett.
Henvendelse kjøkkensjef Unni Bjeglerud,
tlf 22 70 12 00.
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
- Styrke
- Spinning
- Zumba
- Mensendick
- Yoga m.m.
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
Tlf. 22 02 81 81
Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi
Trykkbølgebehandling
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget
23
kultur
Festen før fasten
Det eldste dokumenterte karnevalet i verden ble holdt i Venezia i
1162. I vår dager er karnevalet i denne byen det mest elegante
i verden.
en kort tid.
Slik var det i keisertidens
Roma. Derfra går trådene til
våre dagers karnevalsfeiring
i Venezia, München, New
Orleans og Rio de Janeiro.
Siden karnevalet er knyttet
til fasten og påskefeiringen,
er det bare i land med kristen
tradisjon vi finner karneval i
tradisjonell forstand.
Det kalles festhalvåret, den delen av kirkeåret
som vi nå er inne i. I dette halvåret ligger de store
kirkelige høytidene, jul, påske og pinse. De feires med festgudstjenester. Men ellers trives ikke
kirken så godt i løsslupne fester. Den har det
bedre i alvor, enn i fest.
Det er gjerne slik, at når festen er over og alvoret begynner, da overtar kirken. Det
gjelder i alle fall de ukene vi
snart kommer til – ukene mot
påske. Først er det karneval.
Når karnevalet stilner, kommer kirkens tid, med fasten i
40 dager før påskedag.
Når er det karnevalstid?
I katolske land holdes karnevalet særlig i den siste uken
før fasten. Fasten starter på
askeonsdag, og i år er det
onsdag 6. mars. Et autentisk
karneval i katolske land skal
legges til denne tiden. Men da
festes det også ettertrykkelig,
med svære opptog, musikk og
dans i gatene - og med mye
livsglede.
Andre strekker karnevalstiden mye lenger ut, helt fra
helligtrekongers dag til askeonsdag. Andre igjen inviterer
til karneval når som helst på
året, helt løsrevet fra tanken
på fastetiden. Da er karneval
et stikkord for fest, utkledning, masker og ball.
Fra Roma til Rio
Karnevalsfeiringen har eldgamle røtter. Religionshistorisk sett kan karnevalet føres
24
helt tilbake til antikken, til
den romerske antikken og
dens saturnalia. Saturnalia var en av de mest kjente
romerske høytidene, og en
forløper for vår egen jule- og
nyttårsfeiring. Den fant sted
17. desember, men ble i tidlig
keisertid forlenget med flere
dager. Den ustyrlige guden
Saturn hadde sitt tempel på
Forum. Til vanlig hadde han
en ulltråd rundt bena i tempelet, men den 17. desember
ble tråden løsnet. Da var det
fest.
Romerne gikk på besøk til
hverandre under saturnaliene, kledd i fargerike klær og
med en kremmerhusformet
hatt på hodet. Man utvekslet
gaver og holdt lystige middagsselskaper. Det var en
tid da folk spiste og drakk,
deltok i skøyerstreker og var
overstadig glade. Ofte ble de
sosiale rollene byttene om,
ved at slavene ble servert av
sine herrer.
Saturnalia er eksempler på
det som kalles reversjonsriter, og som forekommer i
mange kulturer, for eksempel
i forbindelse med karneval.
Det er riter der den normale
orden blir snudd opp-ned for
Det lagdelte samfunn
I middelalderen var samfunnet lagdelt, med bønder, borgere, adel og geistlighet. Å
rykke opp fra en lavere til en
høyere stand, var ytterst vanskelig. Adelen undertrykket
sine bønder og borgere, og
mang en biskop tyranniserte
både sine prester og det troende legfolk. For de undertrykte gikk slikt ut over selvfølelsen, den gang som nå.
Men under karnevalet ble
den bestående samfunnsordenen satt på hodet. Rollene ble byttet om, i opptog,
sanger, satire og handlinger.
Da var det lov å drive gjøn
med
myndighetspersoner.
Feiringen ble en ventil for
kollektiv misnøye og hemmet livsutfoldelse.
Narrenes fest
Kirken ble også rammet av
satiren. Geistligheten ble
karikert. Mest dramatisk var
nok narrenes fest på 1400tallet. Den artet seg som en
blasfemisk satire over de
kirkelige handlinger. Ledet
av den lavere prestestand ble
kirkene okkupert til løssluppen fest, og den hellige messen karikert. En narrepave
lyste sin velsignelse, med
eder og forbannelser, og leste
fra messeboken som han
holdt opp-ned. Stort verre
kunne det neppe bli!
Og likevel: Den katolske kirkes holdning til karnevalsfeiringen kunne betegnes som
godmodig aksept. Som en
av de deltagende prestene uttrykte det:
- Vi gjør disse tingene på
spøk, ikke på alvor, slik at
dårskapen som bor i oss kan
komme ut og fordampe!
Prostestantene
Det virker som om det protestantiske Europa har likt
karnevalet dårligere. I flere
byer i Sveits og Tyskland,
der reformert protestantisme
slo rot på 1500-tallet, ble
det slutt på karnevalet. Det
kan skyldes at protestantene
oppfattet karnevalet som en
konkurrent – i å være opposisjonell.
Men viktigere er det nok at
protestantismen var puritansk. Den sanne glede skulle
være religiøs og åndelig, ikke
materiell og utvendig. De
kristne er pilegrimer og dypest sett fremmede i verden.
De må ikke stoppe opp, nyte
og glede seg over verdslige
ting – på veien mot de himmelske saler.
Fest eller alvor?
Det finnes utallige oppfordringer i Bibelen – om å være
glade. ”Gled dere alltid i Herren”, står det. I vår kirkelige
tradisjon mener vi det gjelder
åndelige gleder, tjeneste for
Gud og for vår neste, og ikke
verdslige fornøyelser som
god mat og drikke, dans og
sang.
Hvorfor er det slik?
Teologene sier at vi har en
svak utviklet skapelsesteologi. Vi vet ikke riktig hva vi
skal gjøre med alle gavene
Gud har skapt, enten det nå
er maten, kroppen, seksualiteten eller naturen omkring
oss. Vi er litt flaue, når vi skal
glede oss over skapergavene.
Det er ikke bare pietismen
her i landet som har skylden
for det. Vi har vært et fattig folk. Nordmenn har ikke
i tidligere tider hatt råd til å
til ettertanke
spise seg mette og boltre seg
i fete retter.
Kanskje er det fortsatt greiest
slik, at kirken overlater festen
til andre – og i stedet ta ansvar
for alvoret i livet?
Slik jeg ser det:
Karneval for store og
små
Likevel: Slik så det ut da det
var karneval for store og små
i Nordberg menighet for fire
år siden:
Den store forskjellen
- i 2014!
Helge Kjøllesdal
Det er gått en måned av det nye året. Vi har kanskje rukket
både å fremsette nyttårsforsetter og allerede klart å bryte dem.
Kontrollen med slike forsetter er ingen spøk.
Forventningene til det nye året er ofte rettet både mot oss selv
og mot andre. Forventninger gir drivkraft i hverdagen. Jeg har
fundert litt over dette ved årsskiftet. Hva kan være innholdet
i slike forventninger? Høyere trinn på en statusstige? Flere
kroner i banken som gir meg større handlingsrom? Flere
opplevelser som kan innlemmes i minneboka? Mer spenning
i livet? Vi kan fortsette å legge til elementer som vi ønsker
skal oppfylles i det kommende år og sette inn strategier for å
oppnå målene.
Jeg vil fremsette en svært lite original påstand: Du og jeg vil
ha fått mer igjen når 2014 vinker farvel dersom vi lager ett
eller to mål der vi vet at vi kan gjøre en tydelig forskjell - for
en annen. Hørt den før? Tror du ikke på påstanden?
Mange mennesker i det norske samfunnet blir ikke sett. Det er
flere som tar sitt eget liv enn som dør i trafikken. Det er svært
kompliserte forklaringer på at dette skjer. Men en vesentlig
grunn for mange av disse er at de ikke blir regnet med, at de
ikke har en god, dyp og varig kontakt med noen. Mange kan
ha en rekke relasjoner, men ingen som de virkelig kan betro
seg til. Dette kan også skje innenfor en familie. En forsker
bemerket forleden at mange familier spiser stadig sjeldnere
middag sammen. Da går også dette uformelle fellesskapet
tapt der store og små kan ta opp dagligdagse eller viktigere
spørsmål for å søke råd eller støtte hos de andre.
Den døgnåpne tjenesten Kirkens SOS besvarte i fjor over 180
000 henvendelser fra mennesker som søkte kontakt. Det tallet
rommer mye, blant annet at penger i banken, status, spenning
og opplevelser ikke er alt. Vi lever i et rikt land og i en "vellykket" bydel i Oslo. Men de grunnleggende relasjonene til
andre mennesker kan likevel være mangelvare.
Dersom mange nok går inn for å gjøre en vesentlig forskjell
bare for en eller to mennesker i løpet av året, skaper vi en
mengde vinn-vinn situasjoner. Får noen besøk som sitter
alene,To
blirsmå
noen og
kontaktet
som står
utenfor, blir
én stor
annonse
(senoen
sideinnlem2)
met i et kameratslig dugnadsfelleskap – så behøver det ikke
Jeg
helsidesannonsen,
kappet
en
oppstå
enkrympet
hjelper/offer
relasjon. Det kan ligge
myebort
gjensidighet i del
et slikt
forhold,
fordi
den
som
opplever
å
bli
sett
ofte
på hver side og tok bort litt “luft” i høyde- kan
få utøst
egne
ressurser,
og mye annet bra som kan
retningen
inne i erfaringer
annonsen.
komme den som tar kontakt til gode.
Pris:
Forskjellen
vil kanskje
bli aller
størst
degog
somentarhalv
initiativ
Her regner
jeg med
totalt
en for
kvart
i 2014!
side, viderefører 20 % rabatt for annonsering
over flere nr. og runder av noen få kroner ned25
til
rundt beløp.
Det gir totalt
vi og verden
Årets navn 2013
Rett før jul ble pave Frans utropt til ”årets navn”
av magasinet Time. Hva hadde paven gjort, som
fortjente en slik ære?
Det var en historisk begivenhet da argentineren Jorge
Mario Bergoglio ble valgt til
pave 13. mars 2013. Vanlig
pensjonsalder for kardinaler
er 75 år, og Bergoglio hadde
allerede skrevet sin søknad
om å få trekke seg tilbake.
Han ventet bare på å få den
innvilget av Vatikanet, da
han i stedet ble valgt som kirkens leder.
Time bruker 22 sider i bladet på å begrunne valget av
den 77-årige paven som årets
navn. Utnevnelsen ble tatt
godt imot i Vatikanet:
- At en av de mest prestisjetunge utmerkelsene fra den
internasjonale pressen går til
en mann som står for åndelige, religiøse og moralske
verdier - og som i tillegg ber
om fred og større rettferdighet på en inkluderende måte
- er et positivt signal.
Det sa lederen for Vatikanets
pressekontor, jesuitten Federico Lombardi.
Hva har skjedd?
Paven har ikke forandret verden, men han har endret tonen rundt pavestolen, skriver
Time. Paven kommuniserer
annerledes enn tidligere pa-
26
ver. Han gir intervjuer, der
han også går inn i de ubehagelige spørsmålene i kirken. Han viser en blanding
av medfølelse og glede, som
man vanligvis ikke forbinder
med kirkens øverste ledere.
Symbolske handlinger
Han har oppsøkt muslimske
flyktninger på Lampedusa.
Skjærtorsdag besøkte han et
ungdomsfengsel i Roma der
han vasket føttene til flere
innsatte. Bildet der han kysset det deformerte ansiktet
til en mann har gått verden
rundt. På sin fødselsdag 17.
desember inviterte han tre
hjemløse – med en hund – til
frokost.
Han har en mer nøktern tilnærming til rollen som pave
enn forgjengerne hadde. Han
har valgt en enklere livsstil.
Han bor i Vatikanets gjestehus, Domus Santa Martha,
i stedet for i de pavelige gemakker. Han bruker ingen
røde sko, intet forgylt kors,
bare et jernkors utenpå den
hvite kappen. Og han har
byttet ut den pavelige Mercedesen med en enkel Ford
Focus.
Hva sier han?
Sitatene med hva paven har
sagt, er blitt mange. Og de
blir oppfattet av sekulære
skribenter som tegn på at noe
nytt er underveis.
Han er sitert på noe han har
sagt til kvinner, som vurderte
om de skulle foreta abort etter
en voldtekt eller på grunn av
fattigdom: ”Hvem kan forbli
uberørt av slike vanskelige
valg?”
Om homofile: ”Hvis en homofil har god vilje og søker
Gud, så er ikke jeg den som
skal dømme det.”
Til skilte og gjengiftede katolikker, som ikke får lov til å
gå til nattverd: ”Dette sakramentet er ikke for de perfekte, men medisin og næring
for de svake.”
Til spørsmålet om kvinnenes
rolle i kirken: ”Vi må arbeide
hardere for å fordype teologien med tanke på kvinnene.”
Alt dette betyr antagelig fortsatt nei til abort, fordi livet
starter ved befruktningen, nei
til likekjønnet ekteskap, fordi
mann-kvinne-forholdet
er
skapt av Gud, og nei til kvinnelige prester.
- Kirkens lære er klar, og jeg
er kirkens barn. Men det er
ikke nødvendig å snakke om
disse tingene hele tiden, sier
pave Frans.
Er han marxist?
Han har gått til angrep på
pengedyrkelsen, på ”den
”grove og naive” tilliten til
det frie markedet, som altfor
ofte etterlater de fattige uten
muligheter.
- Hvordan kan det ha seg at
det ikke er noen nyhet når en
eldre hjemløs person dør av
kulde og utmattelse, mens
det er en nyhet når aksjemarkedet synker to poeng? spør
han. Han leder en kirke med
svære rikdommer, men har
gjort seg til talsmann for fattige og vanskeligstilte. Han
har fått spørsmål om han
er marxist og svart omtrent
slik:
- Marxismen er en feil ideologi. Men jeg kjenner så
mange fine marxister, at det
ikke gjør meg noe om jeg blir
tatt for en.
Kirken som feltsykehus
Han har gitt signaler om en
kirke som vil være ydmyk og
tjenende, og mindre opptatt
av læresetninger enn hans
forgjenger. Han tenker seg
kirken som en pastoral, ikke
en doktrinær kirke. Han ser
på kirken som et feltsykehus
etter en krig, har han sagt.
- Vår første plikt er å pleie de
sårede. Du spør ikke en som
blør om hans kolesterolnivå.
- Jeg foretrekker en kirke som
er såret og skitten fordi den
har vært ute i gatene, fremfor
en kirke som er uskadd fordi
den har lukket seg inne og
holdt på sin egen sikkerhet.
- Det er ikke i sjelegranskingen og det vedvarende blikket innad vi møter Herren.
Vi må komme oss ut til de
stedene hvor det er lidelse,
blodsutgytelse, blinde som
lengter etter syn, og fanger
som er underlagt for mange
onde herrer, sa pave Frans i
en preken, ifølge NTB.
Historiens byrde
Lignende ting har sikkert paver sagt før ham. Og magasinet Time legger ikke skjul
på at paven har skapt forventninger som det antagelig er
umulig å innfri. Vatikanstaten og den katolske kirke har
vel 1 milliard medlemmer, en
streng orden og et tungt byråkrati, og det kan synes umulig å innfri de ulike håpene
som et ambisiøst medlem av
curien i Roma – og en evangeliserende diakon i en fjern
landsby på Filippinene – har.
Kirken har vært belastet med
skandaler de siste årene. Den
rommer store læremessige
motsetninger som de skjønner som studerer den slags,
men som kan være vanskelige å forstå for de som ikke
studerer slikt. Kirken har med
hus og håndverk
Tåsen Senter • 22 23 07 49
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
www.taasenblomster.no
små og store oppdrag
HARRY MARTINSEN A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
Bibelsk visdom
seg en historisk ryggsekk av
dogmer og tradisjoner som
er vevd gjennom århundrenes løp. Den trer fram i kunst
og kultur, i tekster og bilder,
i kirker, biblioteker, hospitaler, universiteter og museer
rundt i verden. Historiens
byrde er både kilden og grensen for pavens makt. Antagelig er det slik, at paven bare
kan stake ut en ny kurs, hvis
han makter å forene den nye
kursen med den veien som
allerede finnes.
Og likevel…
Imens gleder folk seg med
den nye paven. Navnet Frans
er blitt ett av de mest populære navn på nydøpte i Italia.
Artisten Elton John har kalt
pave Frans "et mirakel av ydmykhet i en tidsalder av selvopptatthet". Han fortsetter:
– Det virker som paven ønsker å lede Kirken tilbake til
de gamle verdiene fra Jesus,
og samtidig bringe kirken inn
i det 21. århundret, sier han
til den britiske avisen The
Tele­graph.
- fra Ordspråkene
Hjertet kjenner sin egen sorg,
ingen fremmed er med det i gleden. (14.10)
Quiz for fastetiden
1. Mardi Gras kommer fra fransk og betyr feitetirsdag.
Mest kjent er Mardi-Gras-karnevalet i New Orleans.
2. De dagene som innleder fastetiden kalles gjerne Fastelavnssøndag, Blåmandag, Feitetirsdag og Askeonsdag.
3. Bildet henspiller på skikken fra middelalderen da de
botferdige i kirken iførte seg botsklær og med aske i
håret ("i sekk og aske"). Senere har det vært skikk i den
romersk-katolske kirke at alle troende kommer frem til
­alteret og presten tegner et askekors på deres panne idet
han sier: "Kom i hu, menneske, at du er støv og skal
­vende tilbake til støv" eller "Vend om og tro på evangeliet".
Skikken er også på vei inn i andre kirkesamfunn.
4. Ifølge Matteus-evangeliet fastet Jesus førti dager og
førti netter i ødemarken før han startet sin offentlige
­virksomhet. Se Matt 4.1-11.
27
etikk
T DEN NORSKE KIRKE Grefsen menighet ”Med blikk for etikk – bioteknologi og menneskesyn” Dette er temaet fire onsdager i mars. Utgangspunktet er en kirke som er noe taus overfor de etiske dilemma som mennesker daglig møter. Hvordan skiller kirkens klassiske menneskesyn seg fra de ideologiske alternativene som råder i dag? Er kirkens stemme relevant? Vi vil belyse det ut fra enkeltmenneskers erfaring, medisinsk kunnskap og etiske prinsipper. Det er ingen enkle svar, men desto større grunn til å bevisstgjøre seg hvilke valg vi står ovenfor og hvilken grunnlagstenkning som legger premissene. Det handler om mer enn det enkelte menneskets valg, fordi praksisen etablerer et menneskesyn og en virkelighetsforståelse. Onsdag 5. mars kl 1930: ”Kristen virkelighetsforståelse, bioteknologi og menneskesyn” Teolog Hallvard N. Jørgensen Lege Torstein Husby Vi vil gå litt bakenfor premissene og argumentasjonen som former holdninger, standpunkt og debattene. Har kirkens røst endret seg? Onsdag 12. mars kl 1930: ”Bioteknologi på liv og død” Professor Torleiv Rognum, tidligere leder av Bioteknologinemnda Professor Arne Klungland ved Institutt for mikrobiologi Miriam Magelssen, mor til Thomas med Down syndrom Hvordan bør kristne vurdere bioteknologiens muligheter? Hvilke krefter driver frem utviklingen? Hva vil fremtiden bringe? Kan alle bli friske? Hvordan er samfunnets holdninger til et ”annerledesbarn”? Onsdag 19. mars kl 1930: ”Fosterdiagnostikk og retten til et ”annerledesbarn” Lege Siri Fuglem Berg Hun har skrevet bok om datteren Evy Kristine som hadde trisomi 18 Hvilke holdninger møtte hun i helsetjenesten? Hvorfor skal mennesker som anses «uforenlige med liv» bæres frem? Hvilke dilemmaer setter fosterdiagnostikken oss i? Onsdag 26. mars kl 1930: ”Kristen etikk – hva er det godt for?” Lege Morten Magelssen, forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO. Har skrevet boken ”Menneskeverd i klinikk og politikk” (2013) Kristen bioetikk er på defensiven. Hvordan bør kristne argumentere i det offentlige rom? Grefsen menighetssenter, Gladsvei 47 28
annonse
Gullmeglerpris* til Eie Ullevål Stadion!
Kåret til “beste boligprospekt” 2013
Pett
e
mob r Birkrem
il 93
2 62 , megler
MNE
900
F
Innhold
BolIgen
Plantegning
foto
Huset
KJeller XXXm2
s vei 6b
eie
Ellen Steen
Tidligere eier
10
6
s.5 Om oss
11
7
s.6-8 Plantegning
s.10-11 Din nye bolig
s.12-15 Kjøkken
s.18-21 Spisestuen
eie
Thaulow
Din
nye
bolig
eie
“Det er mange gode
historier og mye
fin sjel i veggene
i dette huset.
Jeg håper det blir solgt
til noen som tar
vare på det,
og vil trives her.”
INFO
Ditt nye nabolag
29.3
7.1
%
ENEBOLIG
denne trykksaken er miljømerket med Svanemerket
2
25.5
38.3
%
REKKEHUS
s.22-27 Stuene
%
BLOKK
%
THAULOWS VEI 6
s.32-39 Soverom
s.52-53 Demografi-Info
Borgen består blant annet av boligområdene på Smestad,
Grimelund, Heggeli, Frøen og Nordre Skøyen. Smestad
boligområde har sitt navn etter Smestad gård som ble
utparsellert til villabebyggelse i årene etter at Smestadbanen ble
bygget i 1912.
De tidligere bydelene Vinderen og Røa ble fra 2004 slått sammen
til Vestre Aker. Bydelen grenser mot Nordmarka og Bærum og
bydelene Ullern, Frogner og Nordre Aker. Bydelsadministrasjonen
holder til på Røa. Navnet Aker henspiller på det eldste
gårdsnavnet i Oslo, som er fra eldre jernalder. Bydel Vestre Aker
omfatter blant annet Sørkedalen, Bogstad, Røa, Holmenkollen,
Ullerntoppen, Voksenkollen, Slemdal, Ris og Vinderen.
Bydelsadministrasjonen ligger i Sørkedalsveien 148, det tidligere
FO-bygget, Forsvarets Overkommando. Nærmeste nabo er
Gardeleiren, leiren for Hans Majestet Kongens Garde.
Nyverdi AS
Epost: [email protected]
Telefon: 93440100/32795599
Org.nr: 989 150 987
Verdi- og lånetakst
over
FAKTA OG
Utført av:
Andreas Grønstad Jahnsen
I DETTE
DEMOGRAFI
doKumentaSJon
Huset
Gnr. 37 Bnr. 21
36
0369 Oslo
OSLO KOMMUNE
%
DiTT
buDSKJema
ER BARNEFAMILIER
OMRÅDET
34%
55%
45%
63%
22%
81%
55%
89%
ER I GJENNOMSNITT
ER GIFT
HAR HØYSKOLEUTDANNING
HAR INNTEKT OVER 300.000
EIER SIN EGEN BOLIG
5
%
EIER HYTTE
AV BOLIGENE ER ELDRE ENN 20 ÅR
BOR I ENEBOLIG ELLER REKKEHUS
AV EIENDOMMENE HAR PRIS OVER KR. 2,5
MILL
eie
I juryens begrunnelse
står blant annet dette:
«Prospektet er elegant
uten å være jålete,
stramt uten å være
upersonlig, og rent uten
å bli kaldt.»
ANNET
AV BOLIGENE MELLOM 60 OG 120 KVM
Befaringsdato: 26.11.2012
108
s.50-57 Området
s.58-107 Dokumentasjon
109
s.108-111 Budskjema
3
* Gullmeglerprisen deles ut av Norges Eiendomsmeglerforbund for beste markedsføringsbidrag i ulike
kategorier. Eie Ullevål Stadion v/megler MNEF Petter Birkrem vant nylig kategorien for “beste boligprospekt”.
Dette er vi umåtelig stolte av! Ta kontakt med oss om du ønsker å se hvordan vi kan profilere din bolig.
Eie Ullevål Stadion, Sognsveien 75a, tlf 23 00 80 50 [email protected]
29
kirkekalender
30. mars, 3. søndag i fastetiden
Luk 11,14-28
Gudstjeneste. Sigmund Akselsen (prest i Grefsen)
SØNDAG KL11.00
I NORDBERG KIRKE
6. april, 4. søndag i fastetiden
Joh 11,45-53
Gudstjeneste. Dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad
SØNDAG KL11.15
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
26. januar, 4. søndag i åpenbaringstiden
Luk 18,35-43
Gudstjeneste for store og små. Dåp. Bago. Ketil Rosnes.
2. februar, 5. søndag i åpenbaringstiden
2. februar, 5. søndag i åpenbaringstiden
Mark 2,1-12
Gudstjeneste med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad.
Gudstjeneste. Den nye salmeboka presenteres.
Ketil Rosnes.
9. februar, 6. søndag i åpenbaringstiden
16. februar, Såmanssøndag
Joh 6,63-69
Gudstjeneste for store og små. Barnehagen medvirker.
Egil Stray Nordberg.
16. februar, Såmannssøndag
Gudstjeneste. Egil Stray Nordberg
2. mars, Fastelavnssøndag
Sportsgudstjeneste. Ketil Rosnes
16. mars, 2. søndag i fastetiden
Luk 8,4-15
Gudstjeneste. Dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad
Gudstjeneste. Dåp. Ketil Rosnes.
23. februar, Kristi forklarelsesdag
6. april, 4. søndag i fastetiden
Matt 17,1-9
Festgudstjeneste i forbindelse med grunnlovsjubileet.
Egil Stray Nordberg
2. mars, Fastelavnssøndag
Joh 17,20-26
Gudstjeneste. Dåp. Angela Mjaaland
5. mars, Askeonsdag kl 19.00
Matt 6,1-6, 16-18
Fastegudstjeneste med skriftemål og nattverd.
Egil Stray Nordberg
9. mars, 1. søndag i fastetiden
Matt 4,1-11
Gudstjeneste for store og små. Soul Children. Dåp.
Gunnhild Nordgaard Hermstad
16. mars, 2. søndag i fastetiden
Matt 15,21-28
Gudstjeneste. Egil Stray Nordberg
23. mars, Maria Budskapsdag
Luk 1,26-38
Gudstjeneste for store og små. Dåp. Bago.
Egil Stray Nordberg.
30
Gudstjeneste. Ketil Rosnes.
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmet
Tirsdag kl 11.30 i kirkerommet i 1. etasje:
4. februar Nattverdgudstjeneste
18. februar Musikkandakt
4. mars
Gudstjeneste
18. mars
Musikkandakt
1. april
Musikkandakt
17. april
Skjærtorsdagsgudstjenete med nattverd
22. april
Påskegudstjeneste
6. mai
Musikkandakt
20. mai
Musikkandakt
10. juni
Pinsegudstjeneste
24. juni
Musikkandakt
De øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene.
Plakat i heisen.
KRIK-gudstjenester
i Nordberg kirke kl 19.00
Tirsdag 11. februar
Tirsdag 11. mars
hvem er hvem
Navn og adresser
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
Mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Menighetsforvalter:
Olav Lende
Tlf. 23 62 94 92
E-post: olav.lende@oslo.
kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
Mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Soknediakon:
Tone Warhuus
Tlf. 22 89 01 90.
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: tone.warhuus@oslo.
kirken.no
Menighetssekretær:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 96
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder: Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Kapellan/ungdomsprest:
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: gunnhild.nordgaard.
[email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Organist i Maridalen:
Ilham Mirzayev
Tlf. 994 65 162
E-post: [email protected]
Nordberg menighetsråd.
Leder: Karl Georg Øhrn
Tlf: 466 82 686
E-post: [email protected]
Trosopplæringsleder
Elisabeth Danielsen Haare
Kontortlf: 23 62 94 99
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Lill-Tove Voje Skorge
Tlf. 415 75 281
E-post: [email protected]
Tweens-arbeider:
Silje Karlsen
mobil: 984 35 199
E-post:
[email protected]
Dirigent for Soul Children:
Helene Teistedal Vikre
mobil: 94 43 48 42
E-post: [email protected]
Koransvarlige Bago:
Rannveig Berge
Charlotte Gundersen
mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55
E-post: [email protected]
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
31
sist men ikke minst
Vintergleder
Endelig! Midt i januar kom snøen og det begynner å bli gode
forhold for de som liker å gå på ski. Når dette skrives, er det
fortsatt lite snø i lavere områder, men bra i høyden og nord
i Marka. Løypemannskapene er i full gang med å kjøre opp
løypene. Men Skiforeningen advarer mot stein, spesielt i
terrengløyper. Ta det litt rolig i utforbakkene, er rådet. Isen på
mange av markavannene er fortsatt ikke sikker.
32
For skøytefolket er Berg­
banen vanligvis åpen for
publikum fra kl 13.0015.00 på hverdager, fra kl
10.00-12.00 på lørdager og
10.00-15.00 på søndager - så
fremt det ikke kolliderer med
oppsatte kamper.