Transcript nr 2-12.indd - Nordberg menighet

Nordberg
menighetsblad
Nr. 2
Mars 2012
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Stengt dagsenter
Side 4-5
Trosopplæreren
Se side 8
Påskestoff
Side 10-13 og 18
Jubileumsalbum
Side 14-17
Påskebilder
Vannhullet
Side 32
Les om bildene på side 6
på den annen side
- Er dette sant?
En tredjeklasse var i kirkestuen for å se på utstillingen av de
bibelske bildene. Her var det bilder av skapelsen, av Adam og
Eva, av Noas ark og Daniel i løvehulen. De hadde fått høre
om Jesus og det som skjedde i påsken. Like før klassen skulle
bryte opp og gå tilbake til skolen, spør en jente:
- Er dette sant?
Det er et godt spørsmål, for å si det slik. Hva kan vi svare?
Vi kan svare at Bibelen består av 66 bøker. De rommer en rikdom av ulike litterære sjangre, av poesi, myter, lovbøker, brev
og evangelier. Og det er ulike former for sannhet i disse ulike
tekstene.
Vi burde kanskje snakke litt mer om forholdet mellom myter
og virkelighet, tro og viten, fakta og fiksjon enn vi gjør i kirken. Teologene beskjeftiger seg jo med dette. Ett spørsmål er
hva som faktisk har skjedd historisk sett. Et annet er hvordan
en gammel tekst skal forstås.
Alle ser at det er en avstand mellom tankeverdenen hos de som
skrev disse tekstene og hos oss som leser dem i dag. Hvordan
vi skal ”overvinne” denne distansen, har vært et tema for teologene det siste århundre. Men i en dialog med tekstene, i møtet
mellom tekst og leser, kan det vokse fram en mening og en
gudstro – på tvers av denne avstanden.
Forholdet mellom kristen tro og naturvitenskap blir ofte beskrevet som et konfliktfylt forhold, som har fulgt kirken gjennom hele middelalderen, renessansen og opplysningstiden.
Det var kirken mot fornuften. Men forholdet mellom tro og
vitenskap er mye mer nyansert enn som så.
Allerede Augustin på 400-tallet mente at når naturvitenskapen
har funnet ut hvordan en bestemt del av naturen er innrettet, da
forholder vi oss til det som den beste menneskelige viten som
for tiden fins. Bibelen har aldri hatt til hensikt å belære menneskene om slike spørsmål, mente han. Rasjonell vitenskap og
tro kan forenes, avhengig av hva vi legger i de to.
Dostojevskijs såkalte "trosbekjennelse" lyder slik: ”Hvis noen
brakte meg bevis for at livets sannhet ikke er Kristus, at det
faktisk forholdt seg slik at sannheten ikke var Kristus, da ville
jeg foretrekke Kristus fremfor sannheten.”
Det er en sterk formulering, og man kan jo lure på hva han mener? Antagelig at sannheten finns i naturlovene. Men Kristus er
ikke der. Han har jo tvert imot brutt naturlovene ved å oppstå.
I stedet finner Dostojevskij Kristus i det han
kaller ”skjønnheten”. Sannheten om Kristus
er en personlig sannhet, knyttet til et levende
vesen, ikke til logikken.
Det kan jo være noe å tenke på, når vi nå skal
feire påske.
Gunnar Grøndahl
Forsidebildet
viser tre påskemotiver av den kasakhstanske maleren Nelly
Bube: Jesu siste måltid, korsfestelsen og de tre vandrerne på
vei til Emmaus.Av disse Emmaus-vandrerne skal han i midten vise seg å være den oppstandne Jesus Kristus.
Bildene har vært utstilt i kirkestuen i mars måned. Se side 6.
2
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha
dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30
Telefonnummer: 2362 9009
Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 3. juni 2012
Stoff til nummeret må leveres innen 18. mai 2012
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Tid for tårnagenter
Alle 3.-klassinger
i Nordberg og Maridalen er velkomne
til tårnagenthelg
i Nordberg kirke
12.-13. mai!
Familiehelg
på Hvaler
Det blir familieweekend på
Sauevika leirsted på Hvaler
18.-20. mai.
Som tårnagenter vil barna løse oppdrag og mysterier og utforske kirken, klokkene og kirketårnet.
Hva ønsker vi med tårnagenthelg?
- Å samle alle 3.-klassingene i kirken.
- At de gjennom bibelfortellinger og utforsking av kirkehus og
klokketårn sammen skal løse oppdrag og mysterier.
- At oppdragene skal gi positive ringvirkninger. At bibelfortellingene kan knyttes konkret til handling og 8-åringenes hverdag.
- At 3.-klassingene skal oppleve spenningen knyttet til bibelfortellingen, kirkehuset og fellesskapet så sterkt at de ønsker å
delta i andre trosopplæringstiltak.
- At ansatte i menigheten og barneledere fra ulike sammenhenger kan gjøre dette sammen.
Tårnagenthelga starter lørdag 12. mai. De overnatter hjemme,
og fortsetter søndag formiddag fram til og med gudstjenesten.
Menigheten har engasjert Mario Liavåg til å lede tårnagenthelgen. Mario er teologistudent og har tidligere vært leder på LysVåken-helg i Nordberg kirke. Sammen med staben i menigheten vil han sende ut et brev til alle 3.-klassinger i menighetenes
medlemsregister før påske. Hvis dere ønsker mer informasjon
eller vil melde på en tårnagent, men ikke har fått brevet før
påske, er det fint om dere kontakter menighetskontoret.
Jord - Gjødsel - Kalk Torv og Bark
Rett hjem til deg!
Våren er her og tiden er inne for å gjøre hagen klar
for sommeren. LIONS Club Oslo/Nordberg tilbyr
deg også i år viktige hjelpemidler fritt tilkjørt – rett
hjem til deg.
Dette er det ellevte året LIONS Club Oslo Nordberg leverer
de mest brukte hageproduktene til klargjøringen av hagen fritt
tilkjørt. Dette skjer om ettermiddagen torsdag 26. april.
Et par uker før dette vil du finne bestillingsseddel med priser
på varene i din postkasse. Frist for å bestille er onsdag 18.
april.
Har du spørsmål, kan du ringe til Halvor Gaarder på telefon
918 88 572.
Vi gjentar suksessen fra ifjor og inviterer til familietur i helgen 18.-20. mai 2012 til Hvaler og
Sauevika leirsted. Alle som sogner til Nordberg
menighet er velkomne!
Sauevika leirsted ligger i idylliske omgivelser i Hvalerskjærgården. Denne turen var en suksess i fjor, og vi kan love
at det ikke blir mindre trøkk denne gangen!
Mer informasjon følger snart, men vil du være trygg på å få
plass, er det bare å melde seg på til [email protected]. Sporenstreks! Stedet har ca 90 sengeplassser, og her blir det fullt!
Hjertelig velkommen!
På vegne av Nordberg menighet:
Ingerd Irgens Hynnekleiv, Langmyrgrenda 570861 Oslo
Tlf. 2223 0777. Mob. 9909 9392.
Sauevika leirsted
på Hvaler.
Jubileumsengler
Menighetskontoret
har
fortsatt igjen en del av de
vakre englene, som keramiker Terje Sørli laget
til Nordberg kirkes 50 års
jubileum. De er alle håndmodellerte, laget i steingodsleire og deretter glasert. De er ca 15 cm høye.
Trenger du en fin gave, er
dette kanskje et alternativ?
Hver engel er nummerert
eksklusivt. De kan kjøpes
for kr 600 pr stk. fra menighetskontoret.
3
historikk
Det er stille i dagsenteret på
Nordberghjemmet -
Hva skjer
med dagsenteret?
Dagsenteret for eldre på Nordberghjemmet er
stengt. Alle brukerne er flyttet over til Grefsenhjemmet. Hva skjedde egentlig? Hvordan har
brukerne det nå? Hva skjer på Nordberghjemmet?
Nordberghjemmets
avtale
med kommunen gikk ut i
31.12.2008. Nye forhandlinger om videre avtale med
Oslo Kommune startet opp
februar 2009, men ble etter
kort tid lagt "på vent" både
for Nordberghjemmet og for
andre private sykehjem. Forhandlingene ble tatt opp igjen
i april 2011.
Forhandlingene
Styreleder Guri Ingvaldsen
ved Nordberghjemmet forteller:
- I august/september var vi
kommet dit i forhandlingene
at den økonomiske siden
også var et tema, det vil si
fastsettelse av pris. Tidligere,
fra 2007/2008, var grunnlaget
for driften vår, at vi hadde 66
langtidsplasser og 21 dagsenterplasser. Men i 2009 meddelte bydelen Sykehjemseta-
4
ten at de ikke lenger hadde
behov for 21 dagsenterplasser. De ville redusere det til
10 plasser. Vi var usikre på
om det ville gå rundt økonomisk. Men vi sa oss villige til
å prøve å drive dagsenteret
med 15 plasser, og partene
ble enige om å prøve dette.
Et tilbud til eldre
En dagsenterplass betyr et
dagtilbud fem dager pr. uke.
Antall dager hver enkelt dagsenterbruker blir tildelt pr.
uke, kan variere etter behov,
så i realiteten var det mellom
40 og 50 personer som var
brukere av disse dagsenterplassene ukentlig.
Uenigheten om pris
- I forhandlingene i fjor har
vi vært ærlige på at sykehjemmet delvis har vært nødt
til å subsidiere dagsenteret
og de 15 plassene der. Oslo
kommune har de senere år
også fremmet behov for "lik
prisfastsettelse" på de ulike
tilbudene. Det vil si én pris
for sykehjemsplass og én pris
for dagsenterplass. Nordberghjemmet kunne akseptere rammene med hensyn til
sykehjemsplassene, men de
økonomiske rammer for drift
av 15 dagsenterplasser fant
vi ingen løsning på. Men dersom vi kunne øke antallet fra
15 til 21 plasser igjen, ville vi
klare det økonomisk.
Hvem kan overta?
Så lenge Bydelen ikke hadde
behov for mer enn 15 plasser, henvendte Sykehjemsetaten seg til andre aktuelle
sykehjem, for å høre om de
kunne drive et dagsenter for
15 brukere til den prisen som
Nordberghjemmet mente var
for lav.
Grefsenhjemmet svarte positivt. Dermed ble dagsenteret
og brukerne flyttet fra Nordberghjemmet til Grefsenhjemmet fra 1. februar i år.
På Nordberghjemmet står
lokalene nå tomme. Den
samme bussen som hentet de
eldre og kjørte dem til Nordberghjemmet, kjører dem nå
til Grefsenhjemmet.
- Tror du Grefsenhjemmet
kan drive dagsenter billigere
enn dere klarte?
- Når Grefsenhjemmet har
svart ja til å drifte dagsenteret, må vi jo anta at det er
mulig. Men med de ressurser,
fagkompetanse og innhold
vårt tilbud var basert på, lot
det seg ikke gjøre.
Jeg lurer også på hvordan
Sykehjemsetaten skal måle at
det virkelig skjer?
Over til Grefsenhjemmet
Grefsenhjemmet er organisert på samme måte som
Nordberghjemmet. Det er en
stiftelse som er eid av Grefsen menighet. Det er et ideelt
drevet privat sykehjem, ikke
et kommersielt drevet privat sykehjem. Grefsenhjemmet er noe større enn Nordberghjemmet. Det har 95
langtidsbeboere, mot Nordberghjemmets 66.
Julie Mittet er daglig leder
ved Grefsenhjemmet. Hun
forteller at det kom en henvendelse fra Oslo kommune
til Grefsenhjemmet om de
kunne starte dagsenter for
eldre, med 15 plasser. Andre
sykehjem fikk samme spørsmål.
- Det svarte vi positivt på. Vi
startet 1. februar, og dette går
fint! Vi har plass til 15 brukere. Alt i alt er dette et tilbud til 49 eldre. De har tilbud
historikk
- for brukerne har flyttet til
Grefsenhjemmet.
om dagsenterplass her 1 til
3 ganger i uka. Vi har ikke
gjort noe aktivt for å overta
brukerne fra Nordberghjemmet. Og ingen av de ansatte
på Nordberg søkte seg over
til oss ved flyttingen.
Samme pris for alle
Mittet peker på at rammene
for driften av dagsenteret er
de samme for Grefsen som
for alle andre sykehjem i
Oslo.
- Alle dagsentrene får nå
samme tilskudd for samme
tjeneste. Og det mener jeg er
bra! Vi behøver ikke konkurrere på pris. Forskjellen blir
da hvor god kvalitet det enkelte sykehjem leverer i tillegg til kravene om dagsenterdrift fra Oslo Kommune.
Tilskuddet er 15 % av døgnprisen for en ordinær langtidsplass.
- Klarer dere å drive billigere
enn det Nordberghjemmet
klarte?
- Vi bruker disse pengene
så godt vi kan. Det er ingen
gullgruve å drive et dagsenter. Men vi mener at vi gir
brukerne et godt tilbud.
Julie Mittet avviser at de har
gått inn i en konkurranse med
Nordberghjemmet eller ”stjålet” brukerne derfra.
- Vi mistet også dagsenteret
vårt ved en tidligere anledning. Og vi har mistet kjøkkenet vårt. Vi har nå tilpasset
driften til den nye avtalen
med Sykehjemsetaten.
Avslutter Julie Mittet.
Brukerne klaget
Flyttingen skjedde mot brukernes ønske. På vegne av de
eldre, skrev Evelyn Andersen klagebrev til Sykehjemsetaten. Brukerne hadde det
godt på Nordberghjemmet og
ønsket ikke å flytte.
Sykehjemsetaten svarte at
den "ikke har hatt noe ønske
om å nedlegge dagsenteret
på Nordbertghjemmet. Vi vet
at det er og har vært et godt
tilbud" til de som bruker senteret.
Likevel ble dagsenteret
stengt, fordi bydelen som
nevnt mener det ikke er behov for mer enn 15 dagsenterplasser i Nordre Aker eller
de nærliggende bydeler på
Nordberghjemmet.
Nå er de godt fornøyde
- Vi hadde ikke lyst til å flytte,
men vi er blitt gledelig overrasket, sier Evelyn Andersen
nå.
- På Grefsenhjemmet er det
god mat, og de gjør hva de
kan for oss. Vi har fått det
slik vi ønsket. Det var et deilig uteareal på Nordberg. Nå
får vi se hvordan det er her på
sommerstid.
Ny avtale
Hvordan går det på Nordberg?
Nordberghjemmets forhandlinger om en driftsavtale for
de neste åtte årene ble avsluttet før jul. Det eneste som
gjenstår er å signere avtalen.
Det kan skje når som helst.
Guri Ingvaldsen har ikke
mistet motet:
- I disse dager har Nordberghjemmets styre, i nært
samarbeid med hjemmets
ledelse, fokus på framtidig
strategi og utviklingsmuligheter for virksomheten.
Heri inngår også spørsmålet
om hvilket handlingsrom og
nye muligheter de lokalene
som inntil nylig ble benyttet
til dagsenterdrift kan gi oss?
Kan vi bidra som nøkkel eller døråpner for nye behov og
tilbud? Vi tror vi skal finne
nye oppgaver i disse lokalene, sier Guri Ingvaldsen.
Påskens gudstjenester
Vi minner om at skjærtorsdagsgudstjenesten i Nordberg
kirke er lagt til kveldstid - kl. 19.00.
2. påskedag er det ingen gudstjeneste i Nordberg, men i stedet kveldsgudstjeneste i Maridalen kirke kl 18.15.
Velkommen til kirke i påsken!
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmmet
i kirkerommet i 1. etasje tirsdager kl.11.30:
3. april Pasjonsgudstjeneste
med nattverd
10. april Påskegudstjeneste
24. april Musikkandakt
8. mai Musikkandakt
29. mai Pinsegudstjeneste
12. juni Musikkandakt
26. juni Gudstjeneste
De øvrige tirsdager er det andakt på avdelingene.
5
kultur
Bibelske bilder
- Ikonene gjenspeiler Guds virkelighet. Men jeg
ønsker å male menneskenes virkelighet.
Omtrent slik omtaler hun bildene sine, Nelly
Bube, som i mars har fylt kirkestuen på Nordberg med fargesprakende malerier.
To serier med i alt 56 bilder
fra bibelhistorien har hun
malt. Den ene serien starter med skapelsen og Adam
og Eva, fortsetter med Jesu
liv og ender med Paulus’
omvendelse ved Damaskus. Den andre serien har
motiver fra Jesu lignelser.
Nelly Bube hører hjemme
i Kasakhstan, og det preger
rimeligvis bildene hennes.
Fra Sentral-Asia
Nelly Bube er 62 år gammel,
bosatt i byen Almaty på grensen mot Kina. I moden alder
for vel ti år siden, startet hun
arbeidet med bildene.
Det kalles ”nomadestil”.
Klesdrakt, planteliv, arkitektur og gjenstander forteller
oss at vi ikke befinner oss i
den vestlige verden. Jesus
minner om en sentralasiatisk
høvding, når han samler sine
disipler til det siste måltidet.
Alt peker mot en østlig tradisjon, der fargerikdom og variasjon er typisk. ”Hvert bilde
er virkelig et fargesmykke”,
sier kunsthistoriker Gunnar
Danbolt om bildene.
”Det uskapte lyset”
Den fargene det er mest av i
bildene, er gull. Gull er også
bunnfargen i ikonene. I ikontradisjonen kalles dette ”det
uskapte lyset”. Det er et lys
som ikke kaster skygge, og
6
som symboliserer Guds nærvær. I dette guddommelige
lyset plasserer så ikonmalerne personer, symboler og
hendelser.
Nelly Bube bruker samme
bunnfarge. Likevel er det
ikke ikoner hun maler. Et
ikon skal uttrykke troen til
det kirkelige fellesskapet, og
motivene skal forholde seg
til den ortodokse tradisjonen. En ikonmaler er som en
utøvende musiker, som skal
tolke en komposisjon. Nelly
Bube derimot, er nok både
utøvende musiker og komponist. Hun er fri i forhold til
ikontradisjonen og tolker de
bibelske scenene på sin egen
måte.
Symbol og realisme
Å male bibelske bilder er en
2000 år gammel utfordringen. Da skal det godt gjøres
å finne på noe nytt!
Helt til 1300-tallet var bibelske bilder gjerne sted- og
tidløse, selv om det var historiske personer og hendelser
de ville gjengi. Men så kom
Frans av Assisi og renessansen. De ville tale til hjertene og gjøre bibeltekstene så
nære og aktuelle som mulig.
De feiret kroppen og naturen.
Bildekunsten ble realistisk.
Fortellingene om Maria og
Jesus flyttet inn i våre byer
og våre stuer, slik at vi skulle
Hele 30 skoleklasser fra Tåsen, Nordberg, Korsvoll og Kringsjå skoler har benyttet anledningen til å besøke utstillingen.
Fra venstre: Idun, Mina og Mari fra klasse 5B på Korsvoll.
kunne leve oss inn i fortellingene og føle med personene.
Senere, på 1800- og 1900tallet, forsvant mesteparten
av de religiøse bildene. De
bildene som var igjen, kunne
være ganske søtladne.
Nelly Bubes bilder er ikke
sentimentale. De har noe av
det samme tidløse preget som
billedkunsten hadde i middelalderen. En ”naivistisk”
tradisjon, vil noen kalle det.
Motivene er enkle og fortellende. Og de oppleves som
noe nytt og friskt.
Sidefeltene
Hvert bilde har et hovedmotiv som er lett å forstå. I tillegg har mange av maleriene
sidemotiver. De gir oss flere
scener og illustrasjoner fra
den historien hun vil fortelle.
Det gjør bildene rikere, og
det gir oss anledning til å
gruble over hva det er hun vil
fortelle. I det hele tatt er det
mye forkynnelse for øyet i
Nelly Bubes bilder!
Det er Bibelselskapet som har
brakt utstillingen til Nordberg. Utstillingen stenger 28.
mars. Det er en vandreutstilling. Fra Nordberg skal den
videre til Lista, før den til
slutt ender som permanent
utstilling i Kasakhstan.
verden og vi
Fastetid er
aksjonstid
Det er ikke rettferdig at over 1 milliard mennesker i verden fortsatt lever i ekstrem fattigdom.
Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Det handler om rettferdighet!
I Jes. 58, 6-10 står det blant annet at vi i fasten skal løslate dem
som med urett er lenket, dele vårt brød med dem som sulter og
la hjemløse komme i hus. Verdens fattigdom er enkelt synlig
for oss i at noen sulter, andre gjør ikke, men de underliggende
årsakene til økonomisk urettferdighet er kompliserte.
Bibelens budskap om faste utfordrer oss til å omsette tanker
og ord til faktisk handling, og gjennom vårt engasjement og
bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kan vi virkeliggjøre
Guds ord. Den norske kirke har hatt kampen for økonomisk
rettferdighet på sin dagsorden i mange år, og vi er utfordret
av det internasjonale kirkefellesskapet til å arbeide med global
rettferdighet.
Gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 oppfordres vi til
å støtte kampen for økonomisk rettferdighet og for en fremtid
uten fattigdom. Fastetiden er vår aksjonstid i den norske kirke.
Jeg oppfordrer derfor alle til å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon ved å ta godt i mot bøssebærerne, være med som bøssebærer selv og til å signere den beslutningspåvirkende kampanjen. Bøssebærerne kommer i perioden 25.-27. mars.
Ole Chr. M. Kvarme, biskop i Oslo
Kulturreise
Nordre Aker kirkeakademi arrangerer kulturreise til Roma
og Firenze 12.-18. september 2012.
Ansvarlige for turen er Egil Stray Nordberg, Sverre Dag
Mogstad og Gunnar Grøndahl.
Alle opplysninger om pris, reisemåte og program for turen
kan du få ved å henvende deg til Egil Stray Nordberg på epost: [email protected].
Søndag 25. mars er det fasteaksjonsgudstjeneste
i Nordberg kirke. Der vil konfirmantene delta, og
gudstjenesten vil særlig rette oppmerksomheten
mot fattigdom og rettferdighet.
To dager senere kommer konfirmantene med fastebøsser og banker på dørene. Det skjer tirsdag
27. mars mellom kl 17.30 og 20.00.
Pengene går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.
Det kan for eksempel handle om prosjekter i Guatemala og
Tanzania:
• Bærekraftige jordbruksprosjekter i Guatemala, som bidrar til
at kvinner får dyrke næringsrike grønnsaker i drivhus, slik at
kvinnene kan forsørge familien sin og klare seg selv.
• Spare- og lånegrupper i Tanzania, hvor medlemmene sparer
små beløp og kan ta opp lån for å investere i en bedre framtid.
• Grupper i Tanzania, hvor medlemmene trenes i å overvåke
lokale budsjetter og stiller myndighetene til ansvar for at ressursene brukes til fellesskapets beste.
• Urettferdige skatteregler som gjør at internasjonale selskaper tjener seg rike på Tanzanias ressurser, mens landets egen
befolkning lever i fattigdom.
Mer om dette kan du lese på nettsiden www.kirkensnodhjelp.
no/Fasteaksjonen.
Dette er ikke en aksjon bare for konfirmanter. Møt opp
i Nordberg kirke kl 18.00, og bli med og gå med bøsse!
Og ta vel imot de som kommer, når det banker på
din dør!
Overcoming poverty is not a gesture of charity.
It is an act of justice.
Nelson Mandela
7
kirkenytt
Trosopplæringslederen
Familiemiddag
2012_03_familietreff_kirken – Arne Sunde – Picasa Nettalbum
For første gang er det
ansatt en trosopplæringsleder i Nordberg
og Maridalen menigheter. Hun heter Elisabeth Fongen (27 år) og
tiltrer i full stilling etter
påske.
- Jeg har gått i kirken så
lenge jeg kan huske. Mine
foreldre var katolikker og tok
meg med til gudstjenestene
i Mariakirken på Stabekk.
En gang i måneden var det
dessuten undervisning for
alle barn - helt fram til konfirmasjonsalder.
Elisabeth Fongen forteller.
Snart er det hennes tur: Nå
skal hun ha hovedansvaret
for trosopplæringen i Nordberg og Maridalen.
- Jeg ser på dette som noe
veldig verdifullt. 9 år gammel mottok jeg min første
kommunion. Fra da av deltok jeg også som ministrant
under gudstjenestene. Jeg
ble vist tillit, og fikk gjøre
en spesiell tjeneste sammen
med presten.
Konverteringen
Besteforeldrene hennes på
begge sider hadde i sin tid
konvertert til den katolske kirke. Som ungdom og
student fikk hun lutherske
venner. Hun ble kjent med
folk som studerte teologi.
Hun kom inn i miljøet og
i styret til Norges Kristelige Studentforbund i Oslo.
- Etter det valgte jeg å konvertere til Den norske kirke
i 2007. Mine barne- og ungdomsår i det katolske miljøet
var fine år, så noe voldsomt
oppgjør med den katolske
kirke var det ikke i dette.
8
Hva gjør en trosopplæringsleder?
Det er en ny stilling Elisabeth
Fongen går inn i. Som trosopplæringsleder skal hun lage
en gjennomført struktur på
trosopplæringen for kirkens
medlemmer fra 0 til 18 år.
- Jeg kjenner Nordberg menighet litt fra før. Den virker som
en ressurssterk menighet. Det
skjer mye her, men det hele er
kanskje ikke så systematisk.
Jeg gleder meg til å arbeide
med det. Jeg skal drive noe
opplæring selv, men jeg skal
ikke minst støtte alle de frivillige som arbeider med barn
og ungdom. Jeg skal hjelpe til
så de har er ordentlig opplegg
og finne aktiviteter som kan
knyttes opp mot opplæring.
Jeg tenker også at det er viktig med tiltak som har bredde
og kan omfatte mange barn
og unge. Men i all virksomhet
er det sosiale også en viktig
del av arbeidet.
- Trives du best blant de minste eller de største?
- Jeg trives kanskje best blant
ungdommene, sier hun.
Rastløse studier
Hun er utdannet adjunkt. I
tillegg har hun studert fransk
språk og didaktikk ved universitetet i Caen i ett år. Hun
har også i ett år arbeidet med
en mastergrad i global politikk og interkulturelle studier
ved universitetet i Swansea i
Wales.
Etter initiativ fra to småbarnsfamilier i Maridalen ble det invitert til familiemiddag i Maridalen kirke for første gang mandag 12. mars.
Rundt 25 personer fikk smake Per Skorges deilige lapskaus.
Etter middagen ledet Hilde Grønstad Sunde og Lill-Tove Voie
Skorge barna i sang. Sverre og Arne Sunde akkompagnerte på
gitar. Hjemmelaget kringle ble servert til dessert etter sangen.
Dette arrangementet går midt inn i Maridalen menighets motto: "Kirken i dalen, dalen i kirken". Neste middag er mandag
21. mai.
https://picasaweb.google.com/103203587605683275475/2012_03...ilietreff_kirken?authkey=Gv1sRgCNjyk-H-uojLzQE&feat=email 14.03.2012 13:10:39
- Jeg er litt rastløs. Jeg liker å
reise og oppdage nye ting. Så
jeg har hatt tre opphold utenlands i studietiden. I England
var fagfeltet mye bredere enn
her hjemme: historie, sosialantropologi, statsvitenskap.
Studiet handlet mye om kolonialisme,
eurosentrisme
og hvordan man forstår fattigdom og sult. Utdanningssytemet er annerledes på de
britiske øyer enn her hjemme,
og denne kombinasjonen av
flere fag passer meg: Jeg er
interessert i så mye!
- Nei, nå prater jeg meg visst
bort igjen...
Blant skeiv ungdom
I flere år har Elisabeth arbeidet
i Skeiv ungdom, blant annet
som organisasjonssekretær.
Derfra har hun adminsitrativ
erfaring.
"Trospiloten"
I fjor var hun også frivillig
konfirmantleder i Vestre Aker
kirke, som siste ledd i et ettårig lederprogram fra KFUMKFUK i samarbeid med Teologisk fakultet.
- Lederprogrammet kalles
"trospilotene". Det handler
om å drive trosopplæring i
praksis - akkurat det skal jeg
arbeide med på Nordberg.
16. april er Elisabeth Fongen
på plass som trosopplæringsleder i Nordberg og Maridalen menigheter, med kontor i
3. etasje i tårnet på Nordberg
kirke.
lokalstoff
Kokkekamp!
Kristendom og Klima
Hvilke konsekvenser har kristen etikk for
fornybare løsninger, lokalt og globalt?
Stasjonsmesteren på Sandermosen stasjon, Maridalen, ønsker velkommen til inspirasjonskveld -
onsdag 9. mai kl. 18.46 på Sandermosen stasjon.
Foredrag og kunstneriske innslag. Nærmere informasjon
kommer på menighetens hjemmeside.
SosialTweesters er åpne kvelder for alle gutter og
jenter i 5.-8. klasse. De arrangerte klovnekveld i
februar, og onsdag 14. mars var det kokkekamp i
Ungdomshuset - slik bildene viser.
30 jenter og 1 gutt
hadde møtt opp.
Først laget alle seg
kokkelue. Deretter
tok de på seg kjøkkenforklene.
Så
måtte de vaske eller
desinfisere hendene.
De ble delt inn i sju
lag rundt hvert sitt
bord.
Tog fra Oslo S 18.27 eller fra en av de andre stasjonene litt
senere eller fra Kjelsås kl 18.42 (parkeringsmuligheter på
Kjelsås, med god bussovergangsmulighet). Retur fra Sandermosen st. kl 20.35
Vi anbefaler og legger til rette for togreise! Det er bestilt
togstopp på Sandermosen stasjon.
Nordre Aker kirkeakademi
En blomst til - Tore Tveite
og Torleif Lorentsen.
Og så fikk de vite kveldens
oppgave: De skulle pynte en
halv sjokoladekake i panne
med farget melis, mushmallons, non-stop og seigmenn.
Og tema skulle være: Påske.
Det ble det mye kreativitet
av. Mye moro. Mange kokker
- og forbausende lite søl.
Etterpå spiste de opp kunstverkene sine.
Neste sjanse til å bli med på
moroa er onsdag 25. april
kl 18.00-20.00. Da inviterer
SosialTweesters til rebusløp
og aktiviteter ute i området
rundt ungdomshuset. Etterpå
blir det innekos med mye
godt å spise. Møt opp!
Ungdomsledere
til Tweesters?
Både ungdomsleder Marie Bakkevig Hillesund og
korleder Evelyn Hilleren
Finne slutter til sommeren.
Sammen med frivillige hjelpere har de ledet Tweesters.
De har hatt 15-20 % stillinger som utlyses i disse dager.
Er du interessert i jobben, så
kontakt menighetskontoret!
%FUUFCMBEFUFSUSZLLFUBW)"(SB¾TL
°UPUBMMFWFSBOEŸSBWHSB¾TLFUKFOFTUFSTJEFO
ØMERKE
ILJ
T
M
241
De bruker fritid og krefter
på å rense opp og bygge om
speiderrommene i kirkekjelleren, slik at området kan bli
mer anvendelig både for speidere, søndagsskole og andre
barne- og ungdomsgrupper i
menigheten.
Det hender de kaller på ekstra
dugnadshjelp. Da gjelder det
å stille opp og støtte de to!
577
)"(SB¾TLFSHPELKFOUTPNTWBOFNFSLFUCFESJGU%FUJOOFCžSFSBUIFMF
QSPEVLTKPOFOGŸMHFSTUSFOHFNJMKŸLSBWGSBSlWBSFSUJMGFSEJHUSZLLTBL
)"(SB¾TLPQQGZMMFSNJMKŸNFSLJOHTLSBWUJMWBMHBWQBQJSSlWBSFLKFNJLBMJFS
MŸTOJOHTNJEMFSPHGBSHFTUPGGFSPHLBOEPLVNFOUFSFSFEVTFSU
BWGBMMTQSPEVLTKPOPHVUTMJQQ
)BBLPO"SOFTFO"4
0MF%FWJLTWFJ0TMP
5FMFGPO
QPTU!IBBLPOBSOFTFOOP
9
påske
Påskens bipersoner
På langfredag går Jesus Via Dolorosa, ”lidelsens
vei”, fra Getsemane til Golgata. Langs den veien
møter han en rekke personer. Å leve seg inn i de
valgene disse personene tar, er å møte seg selv, i
skrøpelighet, tro, tvil og sorg.
grepet etter sverdet, blir en
time senere satt til veggs av
en tjenestejente.
Peter går ut og gråter bittert…
Apostelen Peter er den vi
kjenner best. Hos ham møter
vi selvsikkerheten: ”Om så
alle vender seg bort fra deg,
kommer jeg aldri til å gjøre
det.” Men Jesus ser annerledes på det: ”I natt, før hanen
galer, skal du fornekte meg
tre ganger.”
Og slik går det: Først sovnet
Peter fra det hele i Getsemane hage. Når så romerne
kommer for å arrestere Jesus, svinger Peter sverdet i
overmot, og hugger øret av
tjeneren Malkus: Jesus var da
ikke kommet til verden for å
gå lidelsen i møte?
Men Jesus tas til fange. Vennene hans slipper unna. Peter
flykter sammen med alle de
andre. Likevel følger han etter Jesus - på lang avstand. Er
ikke vennskapet deres mer
verdt, enn at han skal svikte
nå, når det gjelder som mest?
Han kommer helt fram til
gårdsplassen der Jesus blir
forhørt av øverstepresten.
Og så er det at han blir gjenkjent av en tjenestejente: ”Du
var jo også med denne galileeren Jesus?” Peter nekter
for at han kjenner Jesus. Tre
ganger skjer det. Og hanen
galer. Han som tappert hadde
10
- Det er bedre at ett menneske
dør for folket, enn at hele folket går til grunne.
Det er Kaifas som sier det
slik. Det lyder fornuftig. Kaifas var øversteprest dette året
og folkets fremste religiøse
leder. Hva er det han er redd
for - at hele folket skal gå til
grunne? Kanskje han frykter
at Jesus skal sette folkemengden i bevegelse. Blir det for
mye uro, vil ordensmakten,
romerne, gripe inn. Og det
kan føre til at blodet flyter og
folket må lide.
Kaifas leder Rådet, jødenes
øverste domstol. Han er forstandig og velmenende. Men
under forhørene av Jesus blir
han rasende og river kappen
sin i stykker. Det Jesus sier,
er gudsbespottelse: En fattig
og avmektig mann som gjør
krav på å være Guds Messias!
Og så sender Rådet Jesus videre til Pontius Pilatus, den
romerske keiserens mann i
Palestina. Den øverste presten har gjort jobben sin. Nå
får Pilatus ordne resten.
- Hva er sannhet? Spør Pilatus. Han prøver i det lengste
å redde Jesus. Han vil ikke
uten videre felle en dom han
mener er urettferdig. Han
prøver med milde spørsmål
og med skjulte trusler. Han
prøver til det siste å få folket
med på en frifinnelse. Han gir
dem et valg: Barabbas eller
Jesus? Han appellerer til deres medfølelse, når Jesus står
der pisket, tornekronet. Synet
av et lidende menneske, må
da få folk på bedre tanker:
- Se det mennesket! Ecce
homo!
Pilatus skal ivareta keiserens
interesser, og keiseren vil ha
ro og orden. Pilatus skjønner
at Jesus ikke er noen konkurrent til keiseren, men blir det
opptøyer og spetakkel i landet, må Pilatus ta støyten.
- Er ikke du keiserens venn?
spør folket. Det blir avgjørende. Da gir Pilatus etter.
Han har hele tiden sett at
han gjør noe galt, men gjør
det likevel. Men først vasker
han sine hender for å vise at
han er uten skyld i det som
skjer…
Jesus bærer korset sitt mot
Golgata. Langs veien står det
en mann, Simon fra Kyrene.
Han var på vei inn fra markene, og han var far til Aleksander og Rufus, står det. Han
blir tvunget til å bære korset
og følge etter Jesus.
Mer vet vi ikke om ham, men
siden både hans navn og barnas navn er husket, kan vi
kanskje regne med at han har
spilt en rolle blant Jesu tilhengere i ettertid. Simon fra
Kyrene bar ikke verdens synder. Men i noen korte minutter var han med og befridde
Jesus for en liten del av hans
byrde.
Langs veien står også Jerusalems kvinner. Mange av
dem jamrer og gråter over
ham. I all kynismen på langfredag ser vi endelig et glimt
av ekte menneskelighet.
Er kvinner mer medfølende
enn menn? Er kvinner av natur nærmere himmelen enn
menn? Tanken kan jo slå oss,
når vi ser på kristelig virksomhet gjennom tidene.
Men følelser behøver ikke
være det samme som fromhet. Tårer kan være en begynnelse, men de hjelper ikke så
mye mot verdens ondskap
og lidelser. ”Gråt over dere
selv!” sier Jesus til dem.
Det er noen som følger Jesus
helt til Golgata. Ved korset
står Johannes, Jesu mor,
Maria Magdalena og et
par andre kvinner. At de
står der, må ha vært en hjelp
for ham. De er glad i ham.
I nederlagets stund, i all sin
tvil og sin sorg, har de ikke
forlatt ham. Og han godtar
dem, regner med dem og gir
dem en oppgave: å ta vare
på hverandre: ”Dette er din
sønn,” sier han til Maria om
Johannes. ”Dette er din mor,”
sier han til Johannes. Slik får
de tilbake noe av det de har
mistet. Det er hans gjerning
de skal fortsette – å være en
Kristus for sin neste.
Illustrasjoner:
Tresnitt laget av Ørnulf Ranheimsæter. Fram til påske
henger bildene hans av Via
Dolorosa fremme i kirkerommet på Nordberg.
påske
Slik jeg ser det:
Påskesalmer
Ikke rom for
fromt snikk-snakk
Se, vi går opp til Jerusalem
i hellige fastetider
og ser hvordan Jesus, Guds egen Sønn,
i stedet for syndere lider.
Helge Kjøllesdal
Se, vi går opp til Jerusalem.
Hvem deler vår Herres smerte?
Hvem våker med Jesus i verdens natt
og bærer hans sorg i sitt hjerte?
I mange år har en av mine oppgaver vært å kutte manuskripter
til en brøkdel av deres opprinnelige lengde. Utfordringen er å
beholde kjernen i det som står. Det sentrale sirkles inn. Og så
begynner jeg å kviste ord og setninger som budskapet klarer
seg uten.
Oftest er det plasshensyn som krever kutting. Men resultatet
kan føre til at enda flere leser manuskriptet fordi det går rett på
sak og slutter når saken er presentert.
Alterteppet i Nordberg kirke
utgjør en konsentrert og tydelig melding. Med ett blikk
kan alle se det viktigste i den
kristne tro: Den oppstandne
Kristus. Kristus har sprengt
dødens grenser. Han står fram
i ny skikkelse, gjenskapt av
kunstneren.
Her er ikke rom for fromt
snikk-snakk. Uten oppstandelsestroen, ingen kristendom. Simpelthen.
Jesu død på korset var forutsetningen for at mennesket kan
forsones med Gud. Men det håndfaste holdepunkt for at dette
ikke så lett kan reduseres til et tilfeldig justismord i Romerriket, er at han viste seg for noen kvinner og senere for disiplene
den tredje dag etter at han ble båret død bort fra retterstedet.
Jesus viste forbindelsen til det som hadde skjedd på korset.
Tvileren Thomas fikk røre ved merkene etter naglene som ble
boret gjennom hendene og inn i korsbjelken. Det handlet om
den samme Mesteren.
Mange sitter med ulike forestillinger om hva kristendom er:
Ting de opplevde i sin barndom og ungdom og som de reagerte negativt på. Stridspunkter i moral og politikk. Når vi
skal aktualisere de grunnleggende verdispørsmål om menneskeverd, rettferdighet og livsstil, vil vi kunne tolke tekstene noe
forskjellig og trekke ulike konklusjoner.
Alterteppet i Nordberg kirke skjærer igjennom mye av dette
og forteller hva det handler om: Jesus lever. Han ønsker å ha
med oss å gjøre.
Er ikke oppstandelsen bare et vakkert eventyr?
Det som skjedde første påskedag er forholdsvis godt bevitnet
av ulike kilder. Han ble observert av over 500 personer samtidig ved en anledning, står det. Mange historikere vil ikke
utelukke at vitnesbyrdene holder vann. Det som hindrer de
fleste i å bekrefte dette på vitenskapelig grunnlag er en høy
naturvitenskapelig terskel. Oppstandelse fra de døde?
Se, vi går opp til Jerusalem,
til Frelserens kors og pine,
til Lammet som ofres for verdens skyld,
for syndene dine og mine.
Se, vi går opp til Jerusalem,
til byen med glans og ære,
for Frelseren sa oss at der han er,
skal vi ved hans nåde få være.
Paul Nilsson 1906 / Eyvind Skeie 1980
Fra Norsk salmebok nr 128
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.
Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi i oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet, skjedde på ny i vår dåp.
Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåpsvannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.
Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden bli frigjort fra fiendens bånd.
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.
Svein Ellingsen, 1975
Fra Norsk salmebok nr 196
Men også naturvitenskapen har sine forutsetninger. Selv om
Jesus oppstandelse som historisk faktum først og fremst er
gjenstand for tro, krever budskapet også en ærlig og grundig
vitenskapsteoretisk samtale før det avfeies som eventyr.
Alterteppet burde kunne utfordre enhver troende og ærlig tvilende person på Nordberg.
11
påske
Jødisk påske
- Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle
andre kvelder?
Med dette spørsmålet åpner jødene sin påskefeiring. Det skjer i hjemmene. Familien er samlet
rundt et festdekket bord. Familiens yngste medlem spør, og de voksne forteller barna hvorfor de
feirer pesach, den jødiske påsken.
Det er i vårmåneden Nisan, i
mars-april, jødene feirer sin
påske. Kanskje har familiemedlemmer vært i synagogen
tidligere på kvelden. Men det
er hjemme den egentlige feiringen foregår, den såkalte
seder-feiringen. Den følger
et bestemt mønster. Nå skal
jødenes dypeste minner og
tradisjoner hentes frem.
Boken om utferden
Hva er det de feirer?
Pesach feires til minne om
slaveriet i Faraos land på Moses’ tid og om flukten derfra.
Historien står i 2. Mosebok
i den jødiske bibel. På latin
kalles boken Exodus, boken om utferden. Det er en
grunnleggende fortelling som
markerer hvordan hebraiske
stammer ble til et folk.
I 1. Mosebok avsluttes historien om Abraham, Isak og
Jakob. Disse patriarkfortellingene ender med at Josef og
brødrene hans slår seg ned i
Egypt. Deretter trer de enkelte skikkelsene mer i bakgrunnen. Nå er det folket det
handler om, under ledelse av
Moses. Folket lever som treller i Egypt. De ber farao om å
få slippe ut av landet, men farao er ubøyelig. Han vil ikke
la dem dra. Moses har vokst
opp ved faraos hoff. Han er
deres talsmann.
Slaveriet i Egypt
Så sender Gud sine landeplager over farao og hans land.
Før den tiende og verste landeplagen skal ramme landet,
får israelittene beskjed fra
12
Gud om å slakte et lam. De
skal stryke blodet på dørstolpene. Om natten skal de spise
lammet sammen med usyret,
ugjæret brød. De må være
klare til å bryte opp på kort
varsel, så nå kan de ikke vente på at brød skal heve seg.
I sju dager skal de spise usyret brød. Med dette innstifter Gud påsken, de usyrede
brøds høytid. Og han formaner folket til å huske det som
skjer og feire det som en evig
ordning.
Oppbruddet
Om natten straffer Herren farao og hans folk ved å ta livet
av alle førstefødte barn. Men
der det er blod på dørstolpene, går dødsengelen fordi.
Mens skriket lyder over landet, bryter så Moses og isra-
elittene opp og forlater trelldommen i faraos land. Faraos
hær setter etter dem, men ved
et under berger folket seg
gjennom Sivsjøen. De vandrer inn i ørkenen på vei mot
det lovede land, som ”flyter
av melk og honning.” De er
blitt et fritt folk. I ørkenen
går Moses opp på Sinai-fjellet og mottar ti bud av Gud.
Dermed inngår de en pakt:
Jahve skal være deres Gud,
og de skal være hans folk.
En religiøs historie
De fem Mosebøkene vil fortelle hvordan Gud valgte seg
ut Israelsfolket fra verdens
skapelse av og førte det gjennom mange dramatiske hendelser og vanskelige år til det
landet han hadde lovet dem.
Det er primært en religiøs
historie. Men kan vi vite hva
som skjedde – rent historisk?
Hva sier historikerne?
Vi har ikke andre kilder om
utferden fra Egypt og innstiftelsen av påsken enn den
vi leser i Exodus. Utferden
fra Egypt har i den bibelske
tradisjonen fått dimensjoner
den neppe har hatt i virkeligheten. Hva som er historisk
i beretningen om utferden
Seder-tallerken
fra Egypt, er det svært ulike
meninger om blant forskere.
Noen mener det er umulig
å finne historiske drag i bibelfortellingen, mens andre
følger fortellingen nesten slavisk. Et standpunkt omtrent
midt på treet kan se slik ut:
Vi befinner oss i det andre
årtusen før vår tidsregning.
Forbindelsene mellom Egypt,
Palestina og Syria var meget
livlige på denne tiden, og det
er ikke urimelig å anta at Jakob-gruppen har slått seg ned
i grenseområdet til Egypt.
Styret i landet var åpent for
slike kontakter.
Moses er en vanskelig skikkelse historisk sett. Han er
en av dem som tradisjonene
er blitt festet til, enten de
opprinnelig har hatt noe med
ham å gjøre eller ikke. Men
det lar seg ikke gjøre å se helt
Bildet viser scener fra Moses' liv. I bakgrunnen til høyre forhandler Moses og Aron med farao.
Hovedmotivet viser Moses og folket som har kommet seg over Sivsjøen, mens farao og hans hær
drukner. Freske av Cosimo Rosselli i Det sixtinske kapell, 1481-82.
påske
bort fra at han har hatt en rolle ved utferden fra Egypt og
ved den fornyelsen av religionen som skjer etterpå. Patriarkene kjente ikke gud under
navnet Jahve. Paktslutningen
ved Sinai, som ga stammene
felles lover og et samlingspunkt i Jahve-kulten, er knyttet til Moses.
Hva med selve utferden fra
Egypt?
Det ser ut til å ha foregått
tvangsundertrykkelse under
faraoene på 1200-tallet før
vår tid. Hebraiske grupper
har så brutt opp og forlatt
Egypt. At de klarte å komme
over de store papyrusmyrene,
”Sivsjøen”, har fremstått som
et under, et bevis på at Gud
grep inn og var med dem.
Når det gjelder vandringen
i ørkenen, famler vi også
historisk sett i mørke. Hebreerne har streifet om i øde
trakter, uten at de klarte å
slå seg inn i dyrket land. I
disse traktene er de blitt sveiset sammen gjennom felles
skjebne. Alle hadde opplevd
Jahves hjelp. Og så skjer den
store begivenheten, paktsammenslutningen, som ble bestemmende for jødedommen
i århundrene som fulgte.
Seder-feiringen i dag
Dette er bakgrunnen for den
jødiske påskefeiringen. Det
er slaveriet i Egypt og utferden derfra for ca 3200 år
siden som skal minnes. Det
som hendte den gang, skal
gjøres til noe nåtidig, slik
at enhver jøde, til alle tider,
skal betrakte seg selv som en
som er unnsluppet fra Egypt.
Det gjør jødene ved å spise
usyret brød, matza, i sju dager: ”Dette er elendighetens
brød, som våre fedre spiste i
Egypt”. På bordet står sederfatet med symbolske retter:
Et stekt kjøttbein skal minne
om lammet som ble ofret. De
bitre urtene skal symbolisere
slaveriet i Egypt. Persillen
som dyppes i saltvann står
for jødenes tårer. En blanding
av malt eple, nøtter, vin og
honning symboliserer mørtelen som israelittene brukte
under murarbeidet i faraos
land. Et hardkokt egg minner
om festofferet som ble brakt
til tempelet i Jerusalem, den
gang det fantes. Under måltidet drikkes det også fire beger vin eller druesaft – som
symbol for liv, frihet, fred
og Jerusalem. Dessuten leses det fra Salmenes bok og
fra Hagada, en rikt illustrert
bok som gjennom velsignelser, takksigelser, sang og
prosa forteller om flukten fra
Egypt. På ulike måter markerer de fleste jøder pesach den
dag i dag.
Jesu siste måltid
På Jesu tid var ikke jødenes
påskefeiring så full av rituelle
innslag som den fikk senere.
Dessuten eksisterte tempelet
i Jerusalem. Vi leser i evangeliene at Jesus dro opp til
Jerusalem for å feire påske,
de usyrede brøds høytid. Den
gang ble påskefeiringen blant
annet markert med at et lam
ble ofret i tempelet.
Jesus og disiplene hans var
jøder. Så kan vi jo spørre: Er
det siste måltidet de feirer,
et sedermåltid etter jødisk
skikk?
Det er tvilsomt, selv om de tre
første evangelistene antyder
det: Det er de usyrede brøds
høytid. Brød og vin står på
bordet. Den som skal forråde
Jesus, er ”den som dypper i
fatet sammen med meg”, sier
Jesus. Og han ber takkebønn
etter jødisk skikk.
Men evangelistene sier intet
om det sentrale i pesach - slaveriet og utferden fra Egypt
I stedet får påskemåltidet et
helt nytt innhold. Evangelisten Johannes fremstiller det
slik, at Jesus selv er det rette
påskelam. Brød og vin er
ikke lenger knyttet til utferden av Egypt, men til minne
om Jesu lidelse og død. Den
kristne påske går en ny vei.
Gunnar Grøndahl
Det jødiske museet
I Calmeyersgate 15 lå
det en gang en synagoge. Nå rommer huset et
jødisk museum.
I 21 år, fra 1921 til 1942, var
det synagoge i Calmeyers
gate. På denne tiden bodde
det mange jødiske familier i
Hausmannskvartalene og på
Grünerløkka. For mange av
dem ble den nye synagogen
et viktig senter både religiøst,
sosialt og kulturelt.
Synagogen tilhørte Den Israelitiske Menighed, som ble
stiftet i 1918 etter en splittelse
i Det Mosaiske Trossamfund.
Men økonomiske vanskeligheter og den usikre verdenssituasjonen førte til at de to
jødiske menighetene gikk
sammen igjen høsten 1939.
I tilslutning til synagogen
hadde menigheten også kjøpt
en bygård, der det var åtte
leiligheter, for tilsatte i menigheten og for andre jødiske
familier. Flyktninger fra mellomeuropeiske land fikk også
plass i gården mot slutten av
1930-tallet.
Deportasjonene
Høsten 1942 ble aksjonen
mot jødene gjennomført av
norsk politi. Til sammen ble
771 jøder deportert fra Norge.
Bare 34 av dem overlevde. I
alt 19 personer fra åtte familier i Calmeyers gate 15 ble
deportert. Den yngste var
bare fem år gammel.
Etter krigen
Høsten 1942 ble synagogen
beslaglagt av nazimyndighetene og senere benyttet som
lagerlokale.
Etter krigen ble det bestemt
at bygget ikke skulle innvies
som synagoge på nytt. Det
var ikke nok mennesker til å
fylle to synagoger. Isteden ble
bygget leid ut til forskjellig
type næringsdrift. Etter hvert
mistet Calmeyers gate 15 helt
sin tilknytning til jødisk liv i
Norge, og den ble solgt til en
privat gårdeier 1981.
Museet åpnes
I januar 2005 åpnet så Jødisk
Museum i Oslo i 1. etasje i
den gamle synagogen. Det
har vært viktig for museet å
bevare sporene fra den gamle
synagogen som var så sentral
i jødisk liv i mellomkrigstiden.
Museet legger vekt på jødenes bidrag og deltagelse i
norsk samfunnsliv på to felt,
i kunst og kulturliv og i kampen mot okkupasjonsmakten
under 2. verdenskrig. Men
her inne kan du også lære
om jødiske helligdager og jødiske skikker. Torarullen og
det gamle toraskapet fra den
gamle synagogen er på plass.
13
fotoalbum
Åpningen
Feiringen av Nordberg kirkes 50 års jubileum er
historie. Her ser du et fyldig utvalg av bilder fra
de ulike arrangementene.
Hva skjuler
seg inne
i isposen?
Ordfører
Fabian Stang
avduker en
isskulptur
av Nordberg
kirke.
Fakkeltog og solbærtoddy på kirkeplassen varmet godt i det
sure været under åpningen av jubileet.
Akedagen
Etter myldregudstjenesten
søndag var det
akedag, gratis
boller og varm
drikke utenfor
kirken. Moro
både for små og
store.
14
fotoalbum
Myldregudstjenesten
Under myldregudstjenesten
skjedde det mye: Først kom
prosesjonen som dekket på
alteret (bildet t.v.). Senere
ble prekenen erstattet med
et ordløst dramaopptrinn.
Så "myldret" alle rundt i
kirken. Barn knadde ut deig
til nattverdbrød (bildet under), som voksne stekte på
kjøkkenet. De sådde frø,
tente lys eller skrev bønnelapper. Og under nattverden
deltok noen av dem med å
dele ut brød og vin.
Barnas
bursdagsfeiring
Fullt hus i kirkestuen under
barnas feiring. Foreldre hadde
sørget for et fargerikt bord med
muffins. Barna skrev gratulasjonshilsner som ble hengt opp
på et "jubileumstre".
Og etterpå var det musikal i
kirken...
15
fotoalbum
Festmiddag
Det er ingen
spøk å pynte
langbord, lage
og servere forrett
(laksemousse),
varm hovedrett
(oksestek), kaffe
og kaker til 120
påmeldte gjester.
Men det hadde
Torill Aas, Ida
Lende (bildet)
og festkomitéen
fått til.
Hovedtaler ved festmiddagen: fylkesmann og tidligere kirkeverge, Valgerd Svarstad Haugland. Tema: Å vera kyrkje i
ein pluralistisk by. Storfamilien Bjorå sørget for musikalske
innslag.
Jubileumskonsert
Artistene til jubileumskonserten var invitert etter to kriterier: De
skulle være profesjonelle og de skulle ha tilknytning til strøket.
Det ble en stor og variert konsert på to og en halv time. Som en av
tilhørerne sa: "Her var det mye musikk for pengene!"
Sokneprest Egil
Stray Nordberg
ledet det hele.
Øyvind Bjorå
spilte fiolin, Eir
Inderhaug sang,
Bendik Hofseths
band spilte jazz
og Sanskriti
Shrestha trommet tabla til
Steinar Ofsdals
fløyte. Jørn Hoel
og Ruth Wilhelmine Mayer
bidro også til en
strålende opplevelse.
16
fotoalbum
Internasjonal gudstjeneste
Det blir mye lyd, energi og glede når Lille Bago, Store Bago
og Tweesters går sammen om en musikal i kirken, ledet av
Rannveig Berge, Charlotte Gundersen, Marie Bakkevig Hil-
Nordberg kirke er en kirke i
verden. Den brukes av mange
grupper: Den islandske menighet, Oromo-menigheten,
en kinesisk studentgruppe.
Med gjester fra Litauen,
predikant fra Etiopia og band
fra KRIK laget de en engelskspråklig gudstjeneste, tekstet
til norsk.
lesund og musikere fra Rønningen folkehøyskole. Her var
sang, rap, dans, bevegelse - og mange soloprestasjoner.
Musikalen "Å, så vakkert!"
17
oss imellom
påsken. Også svært interessant.
Påskelykke
Den andre onkelen var broren til mamma. Han var gift
med en veldig tykk tante med
sans for godteri og ukeblader. Ingen av delene var noe
vi hadde mye av hjemme hos
oss. Men i påsken fikk vi alle
påskeutgavene i gult. Med
marsipanegg i fleng.
Vi hadde hytte. På landet. Med snø i påsken. En
luksus som måtte deles med storfamilien. Selv
om hytta var på 30 kvadratmeter – stue, kjøkken
og sovekammers, var vi tre familier der – seks
voksne og tre barn. Alle barndommens påsker.
La meg si det med en gang.
Selv i min barndom var ikke
dette sånn en påskehytte
skulle være. Bestevenninnen
hadde hytte på fjellet. I Hallingdal. De kom nøttebrune
hjem. Det gjorde ikke vi. Og
det var hele forskjellen, selv
om begge hadde utedo.
på stilk. På den måten fikk
jeg høre om skjebnen til både
han Johannes og hu Sørrine
og hu Krestine og mange
flere. Sterke historier som jeg
ikke ville vært foruten for ti
hytter i Hallingdal.
Besøk på hytta i Moelv.
Soveplassene var mer kummerlige. Mamma og tykk
tante lå i såkalt dobbel underkøye som sto i vinkel med
en enkel underkøye der jåletanten måtte flette inn bena
mellom de to andre for å få
plass. Vi tre kusinene i overkøyene hadde det litt bedre.
Mennene lå i stua på dobbeldivan og feltseng. Og alle
snorket. Men lommelyktbatteriene var ferske – en stund
– og ukebladlesing i overkøya en luksus.
Uforglemmelige påsker. Det
skimrer ennå rundt minnene.
Og vi gikk litt på ski også
faktisk. På jordet. Og at det
var supernifst å gå
på utedoen i mørket.
Men det har vi fortrengt.
Da vi ble voksne og
fikk barn, følte vi at
vi måtte overføre noe
av den primitive lykken til dem. De måtte
bare ha opplevd å klare seg
uten strøm, innlagt vann, og
de måtte kunne bruke en utedo – også i midt i snøhaugen.
Vi kjøpte en enkel hytte på
fjellet. Men lykke er ikke det
samme i alle generasjoner.
Den hytta er solgt.
Unni Harsten
Når skal påsken feires?
Sommeren 325 innkaller keiser Konstantin til kirkemøte i Nikea. Konsilet skal blant annet ta stilling til spørsmålet om når
på året påsken skal feires. Og det vedtok kirkemøtet: Påskedag skal feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Slik har det vært i vestlige kirker siden.
Men vi hadde likevel våre
gleder – på landet. Bestemor
og bestefar bodde der, og
hele Hedemarksslekta kom
på besøk – tanter, onkler og
fettere. Var det fint vær, satt
vi ute i snøhaugen og drakk
kaffe. Var det dårlig vær, satt
alle inne i den knøttlille stua
og røykte, drakk kaffe og fortalte historier.
Hele Hedemarksslekta var
historiefortellere. Og selv om
jeg lot som jeg leste Donald
og Hjemmet, hadde jeg ørene
18
En glede var også onklene
og tantene som var med på
hytta. Alle hadde et lyst sinn,
i alle fall på tur, og vi lo mye
innimellom yatzyslagene.
En onkel var pølsemaker og
litt rik og bidro med all verdens godsaker som ikke var
hverdagskost den gangen.
Bayonneskinke – et liflig ord
og en liflig smak. Roastbeef –
en fest. Pølsemakeronkel var
gift med søsteren til mamma.
Tante var jåledame som syns
det var lettvint med parykk i
I perioden fra år 300 til 400 blir mesteparten av det vi kaller
kirkeåret, med kirkens høytidsdager, bestemt. På denne tiden
feiret man martyrenes dødsdager. Martyrene var til stede både
i tid og rom. Relikviene deres lå under alteret, og festdagen
gjorde dem som feiret den, delaktige i martyrenes heroiske
død.
Martyrenes fest var som en liten påskefeiring. For den hendelsen som var utgangspunkt for hele den kirkelige kalenderen,
var selvsagt feiringen av Kristi oppstandelse i påsken. Hver
eneste søndag i året var en oppstandelsesdag.
Det foregikk en kamp om kalenderen. Det var viktig for kirken både å frigjøre seg fra den jødiske kalenderen og å unngå
å havne i den førkristne romerske kalenderen. For alle hadde
sine egne fest- og minnekalendre. Dagen, måneden og året
kunne man jo ikke gjøre så mye med, fordi de er festet til
naturens forløp. Nå skulle kirkeåret bringes i samklang med
naturens vekslinger, slik at juleevangeliet ble plassert ved vintersolverv, og påsken når naturen våknet til nytt liv om våren.
Senere ble påsken utvidet både med en forberedelsestid, fasten, og med pinsen etterpå.
bilservice
Vårfest
Har du hatt innbrudd
og/eller trenger øyeblikkelig hjelp
av en glassmester?
med spirekraft
HimalPartner, som tidligere het
Tibetmisjonen,
inviterer til
misjonsfest i kirkestuen onsdag
25. april kl 19.30.
Program:
Video om påskefeiringen i Kathmandu i Nepal.
Informasjon om kirkeveksten i
Nepal.
Andakt ved informasjonsleder
Terje Holmedahl.
Bevertning. Ofring til misjonen.
Alle er hjertelig velkomne.
Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig!
Garantert service innen ca 30 minutter.
Ring 815 GLASS (815 45277)
Seniorkoret
Etter et snaut års opphold er
Oslo Seniorkor nå tilbake i Nordberg kirke.
De øver hver onsdag kl 1300 i
kirkestuen.
Vakt hele døgnet
Tlf. 22 64 00 68
Bjølsen - Tåsen
Trafikkinstitutt
Etablert 1968
Maridalsv. 264
Kjøreopplæring Bil og MC
Telefon:
22 23 01 08 - 23 26 05 00
Tåsen Bilverksted AS
Ditt lokale bilverksted!
Vi utfører:
•
•
•
•
•
EU-kontroll (PKK)
Service
Oljeskift
Clutch
Mekanisk
Tåsen Bilverksted
Maridalsveien 300, Oslo
Tlf: 22 58 77 15
•
•
•
•
•
Støtdempere
Bremser
Eksos
Dekk
Dekkservice
Åpningstider:
Mandag - fredag: 07 - 16
19
nytt om navn
DØPTE
DØDE
Herman Lundborg
Winkelman
Kari Løkka-Fladeby
Sina Myhrvold Kirkerud
Victor Fauchald Strand
Filip Emberland Voje
Erlend Olaf Dahle Sedberg
Theo Gautun Finnvold
Synne Hofsmo Skolseg
(døpt i Maridalen kirke)
Fredrik Gustavsen Saxegaard
(døpt i Maridalen kirke)
Sofia Tronsen Hellander
(døpt i Maridalen kirke)
Julie Bjelke-Røisgaard
Matteus Måseide
Henrik Warming
Herman Gundersen Kallerød
Andreas Øvreseth
Lukas Skree Øvereng
Maja Schweder
Fridtjof Storbraaten Graff
(døpt i Maridalen kirke)
Jacob Eide Wennesland
Alexander Knutson
(døpt i Orkdal kirke)
Kasper Eik
(døpt i Maridalen kirke)
Per Kloster
Knut Erik Hallgren
Anne Lise Fredriksen
Anne-Karin Henriksen
Robert Aksel Jacobsen
Sigurd Georg Ødegård
Gerd Dedekam Juell
Johansen
Rolf Norman Jahnsen
Thor Bredesen
Ingebrigt Renè Toft
Ludvig Andreas Grundstad
Fridtjof Musæus Backer
Fabrice Daniel Edmond
Cuisiat
Gerd Rødahl
Gerd Rødahl døde 12. februar. Hun var i et langt liv
en trofast støtte for kirken og
menigheten. Sammen med
sin mann, Gunnar Rødahl,
har hun vært en del av menighetens hukommelse.
Hun ble valgt inn i menighetsrådet første gang i 1949.
Hun var med i kirkeringer
som ivret for å få reist Nordberg kirke og skaffe utstyr til
den. Hun og hennes mann,
20
Husrom til leie?
Norsk pålitelig 40 årig dame søker å leie hos eldre mennesker som trenger hjelp til handling, husvask etc mot kr 4500
pr mnd.. Har 3 mnd oppsigelse. Tlf 401 00 671.
En sølvbrosje
ble funnet i kirken etter siste gudstjeneste julaften. Den
som har mistet den, kan ta kontakt med menighetskontoret.
Leilighet ønskes
Rolig studentektepar m/rolig sønn (4,5 mnd) ø. leilighet
f.o.m 01/07. Min 2 sov. Ikke røyk el dyr. Tlf. 92 86 16 24
VIELSER
Therese Valebjørg
og Morten Baggerød
Martin Grevstad
og Julie Frich
Vil du gjøre en jobb i kirken i 2012?
Det er ikke bare prest og organist som gjør en jobb ved
søndagsgudstjenestene i Nordberg. Mange frivillige deltar
også i turnus som sjåfører til kirkeskyss, blomsterdekoratører, tolk og klokker. Det er snakk om en innsats 3-4 ganger
i semesteret.
Vil du være med, så kontakt menighetskontoret,
tlf 23 62 94 90.
Gunnar, holdt søndagsskole
hjemme i Fjellstien på Korsvoll.
Gerd dukket opp i menighetsbladets spalter som skribent i
1951. Da kalte hun seg "Liss"
og laget bladet sammen med
presten Hans Høivik. Men
året etter sluttet Høivik. I en
periode var Gerd redaktør
alene under tittelen: "Journalist fru Gerd Rødahl."
Som pensjonist dukket hun
opp i spaltene igjen. I fem år
leverte hun artikler "oss imellom", slik hun hadde gjort på
1950-tallet: Kloke refleksjoner over hendelser hun hadde
opplevd på bussen, i byen eller i fritiden.
Hennes siste artikkel var om
sjømannsforeningen Flyvefisken. Der hadde hun vært
med i over 50 år! Kirken har
mye å takke Gerd Rødahl
for.
ANTIKVARIAT
bokmarkedet.no
Telefon 990 37 345
Folke Bernadottes vei 41
Norges eldste
begravelsesbyrå
Nordstrand:
Tlf 23 16 83 30
Majorstuen:
Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
oppslagstavle
Onsdagskafeteria
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
11. april ”Påskeglede i ord og toner!”
Ved kantor Ole Johannes Kosberg.
25. april ”Kunst og liv på Skagen”
Bildekåseri ved kunstelsker Øivind Horn.
9. mai
”Spørre– og samtaletime om tro og tvil.”
Ved sokneprest Egil Stray Nordberg.
23. mai ”Oleana – en annerledes bedrift”
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser.
6. juni
”Diktstund og sommersanger”
Vi deler med hverandre.
20. juni ”Tur til Sjømannskirken på Bygdøy.”
Påmelding til kontoret.
Velkommen!
Årsmøte
Etter gudstjenesten søndag 22. april
er det årsmøte i Maridalen menighet.
Korsvoll
Normisjon
Torsdag 12. april 19.00 Takkefest for påsken.
Anne-Margrethe Saugstad. Bevertning.
Søndag 15. april 17.00 Fellesskapet v/ E.K. Osnes. Kveldsmat og nattverd.
Søndag 22. april 17.00 Fellesskapet v/ E.K. Osnes.
Torsdag 26. april 19.30 Gjertrud og Tor Haug.
Søndag 29. april 17.00 Fellesskapet v/ E.K. Osnes.
Kveldsmat og nattverd.
Søndag 6. mai 17.00 Fellesskapet v/ E.K. Osnes.
Mandag 7. mai 11.30 Formiddagstreff.
Torsdag 10. mai 19.30 Møte
Søndag 13. mai 17.00 Fellesskapet v/ E.K. Osnes.
Kveldsmat og nattverd.
Søndag 20. mai 17.00 Fellesskapet v/ E.K. Osnes.
Torsdag 24. mai 19.30 Møte
Torsdag 31. mai 19.00 Fellesskapsmøte på Korsvoll.
Jan Tore Anthonisen.
Mandag 4. juni 11.30
Torsdag 14. juni 18.00
Formiddagstreff
Hagefest
- treff
med babysang
Mandager kl 11.00-13.00
Du og barnet/barna dine er velkomne til "Trilletreff"
i kirkestuen, Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1.
Babysang/temasamling starter kl 11.30.
Siste mandag i måneden er det temasamlinger.
Da serverer vi også rundstykker.
26. mars: "Språkutvikling, lesing og nyere barnelitteratur"
ved biblotekar Mette Nordlie, Deichmanske bibliotek.
16. april: Babysang ved sanger og sangpedagog
Ellen O. Milsom.
23. april: Babysang ved Ellen O. Milsom
7. mai: Babysang ved Ellen O. Milsom
14. mai: Babysang ved Ellen O. Milsom
21. mai: "Grensesetting og andre utfordringer ved å være
småbarnsforeldre." Spesialpedagog Erna Horn
Se menighetens nettsider for nærmere info.
Lørdagskafé og fest
for folk med en psykisk utviklingshemning
og familie og venner i bydel Nordre Aker
14. april: Lørdagskafé på Grefsen
12. mai: Lørdagskafé på Grefsen
9. juni: Sommerfest i Nordberg kl.11.30
Alle lørdagskaféene er fra kl. 12-14
på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.
Festene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Velkommen til en koselig formiddag med musikk, dans,
film og bingo.
I kaféen selger vi bl.a. pølser, vafler og kaffe.
Bønnering
Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00 - 18.30.
Fredag fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30
Søndag i bønnerommet kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Mandag: Voksne, eldre og handicappede
Onsdag: Barn og ungdom
Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
21
En annerledes bedrift
På onsdagskafeteriaen 23. mars kl. 12 blir det
bildekåseri om tekstilbedriften Oleana, som produserer sine varer i Norge. De lager vakre tekstilvarer av beste kvalitet, har en unik bedriftskultur og kan bruke både betegnelsen Fair Made og
Fair Trade.
Gründere av tekstilfabrikker på slutten av 1800-tallet
skapte arbeidsplasser og bygget opp blomstrende og levedyktige lokalsamfunn rundt
omkring i landet. I 1960årene var tekstil- og konfeksjonsbransjen viktige bedrifter i Hordaland fylke. Men
da lavprisimporten kom, ble
mange tekstilfabrikker lagt
ned eller flyttet ut av landet.
På tross av dystre utsikter
startet likevel Oleana i 1992.
Hildegunn Møster, siviløkonom Kolbjørn Valestrand og
tekstilingeniør Signe Aarhus,
sammen med designer Solveig Hisdal, har de vist at
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
det går an å produsere klær
i Norge, av beste design og
kvalitet. De ville også skape
gode arbeidsplasser. Oleana
har blitt en stor suksess både
i Norge og i utlandet.
På Oleana produseres klær av
økologisk forsvarlige råmaterialer som ull, alpakka, silke
og kasjmir. Dette er fibre som
er resirkulerbare, og flere av
dem kommer fra dyr som også
brukes til mat. Råmaterialene
som benyttes, blir produsert
på fabrikker der arbeidsfolkene jobber under skikkelige
forhold.
30-40 prosent av overskuddet
på Oleana deles hvert år med
en like stor bonus til hver ansatt, i forhold til størrelsen på
stillingen den enkelte har. I
Oleana er det også lik lønn
for likt arbeid. Hvert år reiser
alle ansatte på studietur til utlandet.
I Oleana er det ingen øvre
aldersgrense. De ansatte kan
få arbeide så lenge de har
lyst, vilje og evne. Den første personen som ble ansatt,
var Selma Hesjedal. Det var i
mars 1992, og da var hun 63
år gammel.
På onsdagskafeteriaen 23.
mai blir det bildekåseri ved
høgskolelektor/lege
Lajla
Pryser om bedriften Oleana.
Bildekåseriet begynner kl.
12.
Nordberghjemmets
Kafeteria
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vår
kafeteria på Nordberghjemmet
Vi kan blant annet tilby smørbrød, rundstykker,
nystekte wienerbrød, kaker,
kaffe, te og mineralvann.
Lørdag: 2- retters middag.
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
KNALLTILBUD
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
VI HAR OGSÅ:
Nyt velsmakende mat i en hyggelig atmosfære.
Nordberghjemmet –
et møtested i nærområdet.
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Åpningstider Mandag til fredag: 11.30 – 13.00
Lørdager: 12.00 – 14.30
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
22
Adresse. Carl Kjelsens vei 23 C, tlf 22701202
diverse
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
ADVOKATGÅRDEN MNA
Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42
Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10
Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus
www.advokatgaarden.no - [email protected]
Vil du annonsere i menighetsbladet?
Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på
ca 6500 og deles ut gratis til alle husstander
på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen.
Kontakt: [email protected]
Trenger du advokatbistand?
Advokat Finn Kohmann bistår med
testamenter, skifteoppgjør, rådgivning
om skatt og fast eiendom, alm. praksis.
Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
www.finn-senioradvokat.no
Nordberg,
Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.
HVA ER DIN BOLIG VERDT?
Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne
kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no
EIENDOMSMEGLING
for GENERASJONER
- ETABLERT 1950 -
23
helse, hud og hår
Stadion Kiropraktorklinikk
Ullevål stadion, Sognsveien 75 B
Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu.
Jeppe Birkelid, M.Sc.
22 95 08 90
RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37
VELKOMMEN
TIL OSS!
VI KAN TILBY - HUDPLEIE
- DAMEFRISØR
- FOTPLEIE
- HERREFRISØR
- NEGLDESIGN
- BARNEFRISØR
- MASSASJE
Kringsjå Sogn
Hud- og fotpleie
ALT I ETT LOKALE!
Nyetablert hudpleiesalong,
sentralt ved Kringsjå T-banestasjon.
KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI
Folke Bernadottesvei 41
Tlf: 22 23 68 90
Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
Produkter: Exuviance og Kerstin Florian
Åpningstider: mandag - fredag 10-18, lørdag etter
avtale.
Studenter og pensjonister får 20% rabatt.
Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo
Tlf 416 26 946
klinikken
Kardiologi Allergologi Luftveissykdommer
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Kringsjå legesenter
Legene Tore Aubert
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
Tlf 22 02 03 30
TANNLEGE PÅ FRYSJA
Knut S. Sunde MNTF
Kjelsåsveien 174
Tlf. 22 95 04 77.
Dag- og kveldstimer
*
*
*
*
Barnesykdommer
Hjertesykdommer
Lungesykdommer
Øre-, nese- og halssykdommer
*
Ansvarlig lege:
Dr. Thor Arne Grønnerød
Timeavtale etter henvisning fra egen lege.
40%
Opptil
priser
lavere
Velkommen til nytt, moderne
tannlegekontor med høy
kvalitet, og over 15 års
erfaring på Tåsen Nærsenter.
Konsultasjon ved smerte /
ubehag / spørsmål el.
Kr. 0,Se prisliste:
taasen-tannlegekontor.no
Medlem Norsk Tannlegeforening
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Org.nr: 980505847
Tlf: 22 23 30 40
Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75
tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11
KOM I FORM!
- Spinning
-Aerobic
-Mensendick
- Pilates
- Yoga
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
VELKOMMEN TIL
NYE OG UTVIDETE LOKALER !
Tlf. 22 02 81 81
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo "Stillatorget"
24
hus og håndverk
Fornyet gudstjeneste
Nordberg Hjemmehjelpservice
Vaske, stryke, handle, barne- og hundepass, etc.
Referanser / mobil 45684702 / [email protected]
Arbeidet med å fornye gudstjenestene i kirken er i gang. Den
som vil være med å si sin mening, må benytte sjansen nå! For
nå går "gudstjenestetoget!
Det er gudstjenesteutvalget i menigheten og menighetsrådet
som i siste instans skal bestemme den nye liturgien. Men de vil
gjerne høre hva andre mener. De første åpner møtene (bildet)
er allerede holdt. Neste anledning til å si sin mening om hvordan søndagsgudstjenestene i Nordberg bør være er -
Velkommen hit
for nye idéer!
Din interiørfaghandel på Frysja
onsdag 18. april kl 19.30
Da skal kapellan Gunnhild Nordgaard Hermstad og organist
Ole Johannes Kolnes presentere flere av de konkrete alternativene menigheten må ta stilling til.
www.taasenblomster.no
Tlf. 22230300, Frysjaveien 40 Oslo, [email protected], www.nordsjoidedesign.no
Åpningstider: Man-Ons,Fre: 8-17. Tors 8-18. Lør 9-14.
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
HARRY MARTINSEN A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
sh Solv
op ei
in gs
sh
op
små og store oppdrag
Kjelsåsveien 130
Tlf. 22 15 30 50
[email protected]
åpent: kl. 8-20 (9-18)
www.runes.no
25
verden og vi
Troshistorier
Mennesker kan møte kristen tro på mange ulike
måter. Og hvis troen slår rot, kan den arte seg på
ulikt vis.
Under feiringen av Nordberg kirkes 50 års jubileum var det blant annet en internasjonal gudstjeneste. Tre av deltagerne ved gudstjenesten ga
vitnesbyrd fra sine troshistorier.
Tomáš Sporka, Slovakia:
Jeg er en rockemusiker, og
som dere vet, rockemusikere
lever ofte et crazy liv. Dop,
sex og alkohol er normalt en
del av en rockemusikers livsstil. Det var nesten som vi tilba dette ville livet. Jeg syntes
livet var "kult", og jeg trengte
ingen og ingenting – spesielt
ikke Gud.
En kveld inviterte en venn
meg til en ungdomsgruppe i
kirken. Jeg var skeptisk, men
siden han var en venn, bestemte jeg meg for å gå. Jeg
hadde det hyggelig, spilte
spill og hørte et innlegg om
Bibelen. Folk var vennlige og
de delte med meg det de slet
med og sine utfordringer. Jeg
følte jeg kunne snakke om
mine problemer og om min
livsstil som rockemusiker.
Gruppen ba for meg. De ba
Gud om hjelp til å få meg ut
av rock’n roll-livet.
Gud rørte ved mitt hjerte den
kvelden. Jeg ba: "Herre, tilgi
meg mine synder og alt jeg
har gjort i livet som har skuffet deg." Jeg følte meg som et
nytt menneske da jeg dro fra
ungdoms-gruppen den kvelden. Da jeg sovnet, hadde jeg
en drøm. Jeg satt på en strand.
26
Jesus kalte meg og sa: "Stå
opp og fortell om det som har
skjedd med deg og om hva
du tror."
Jeg begynte på en bibelskole
i Martin i Slovakia og begynte å studere Bibelen. Jeg spesialiserte meg på arbeid blant
barn og unge. Nå forteller jeg
unge mennesker om hvordan
Gud har forandret mitt liv.
Jeg har møtt mange gode
mennesker siden. De har
oppmuntret meg til å fortsette
vandringen med Jesus og ikke
komme på noen annen vei eller falle i en grøft. Jeg har lovet at med Guds hjelp vil jeg
følge ham alle mine dager og
tjene ham ved å hjelpe andre
og deler Guds ord med dem.
Jeg tenker ofte: hvordan ville
livet ha vært hvis jeg ikke
hadde møtt Jesus som maktet å forandre mitt gamle liv?
Livet den gang var som å gå
på en mørk sti. Nå går jeg i
lyset.
Doreen Ndossi,Tanzania:
Jeg er student ved Veterinærhøyskolen. Jeg vil fortelle om
noe som skjedde i mitt liv og
hvor jeg så og fremdeles ser at
Gud arbeider i meg.
28. februar 2007 mottok jeg en
tekstmelding fra min far med
budskapet: "Mine barn, la oss
bli trøstet med ordene fra 2.
Korinterbrev 1,3-4."
Jeg tok bibelen min og leste
verset: "Lovet være Gud!
Han trøster oss i all vår nød,
så vi skal kunne trøste dem
som er i nød, med den trøst
vi selv får av Gud." Etter
å ha lest dette, ble jeg enda
mer engstelig over ikke å vite
hvorfor faren min sendte en
slik tekstmelding.
Så ringte min tante som bodde omtrent 30 minutter unna,
Hun ville at jeg skulle komme til henne straks, fordi det
var noe hun ville spørre meg
om. På den tiden holdt vi på
å forberede bryllupet mitt, så
jeg tenkte at det måtte ha noe
med vielsen å gjøre.
Da jeg kom frem til der min
tante bodde, sa hun rett
frem: «Du er en kristen og
du tror på Gud, og jeg vet at
du kommer igjennom dette.
I går kveld brøt ranere seg
inn i huset til dine foreldre.
Din mor ble skutt og døde på
stedet.» Denne nyheten var
svært uventet. Jeg gråt ikke
mye, men prøvde å være tapper og sterk.
Den kvelden så jeg min mors
ansikt for mitt indre, og jeg
klarte å be for de mennene
som gjorde slutt på min mors
liv. Jeg ba om at hun måtte
bli deres siste offer, og at de
måtte bli dømt og vende seg
til Gud.
Jeg vil gjerne vitne til dere
i dag om at Gud har vært
barmhjertig og nådig, og har
i sannhet trøstet meg. Det er
vanskelig å elske dine fiender og be for dem, men det
er det skriften lærer oss, og
ved Guds nåde kan vi gjøre
det. Tilgivelse er en livslang
lekse. Måtte Gud velsigne
deg når du forsøker å gjøre
hans vilje!
Zha Lei, Kina:
Jeg ble døpt og ble en kristen
i begynnelsen av januar. Jeg
vokste opp i en rik familie,
var bortskjemt og elsket av
mine foreldre. Jeg var aldri
borte fra hjemmet. Men samtidig ønsket jeg å se mer av
verden utenfor.
Jeg møtte min ektefelle i
2008. Han studerte i Nanjing.
Det var første gang jeg var
hjemmefra. Jeg skjønte hva
hjem og foreldre betydde.
Jeg følte at Nanjing var veldig langt borte. Og i august
2011 kom jeg til Norge, fordi
Gud ordnet det slik. Allerede
etter en måned møtte jeg helt
tilfeldig Tan Chao på et asiastisk supermarked.
Tan Chao er spesiell. Hennes
smil er ekte og det brakte oss
nær hverandre. Hun beholdt
kontakten med oss og invitere
oss til den kinesiske menigheten en søndag. Neste dag kom
min mann og jeg til kirken
og de var høflige og vennlige
mot oss, så første inntrykket
var positivt. Lovsangene var
spesielle og de berørte meg,
og snart begynte jeg å synge
med.
Senere inviterte Tan Chao
meg flere ganger til fellesskapet for studenter i Nordberg
kirke og til bibelstudium i
den kinesiske menigheten.
Nyttårsdag 2012 kom en taiwansk musikkgruppe til Oslo
og holdt evangeliske møter i
den kinesiske menigheten. I
løpet av møtet bestemte jeg
meg for å følge Jesus, men
jeg var litt engstelig når det
gjaldt mine foreldre og min
mat
mann som var litt nølende til
dette.
Døren er åpen nå, og jeg vil
benytte denne anledningen til
å følge Herren Jesus og være
et Guds barn. Jeg vil oppleve
Guds kjærlighet, jeg vil ikke
være adskilt fra Gud. Jeg tror
alle problemer vil løse seg i
Guds nærvær.
Selv om jeg bare har kjent
Gud i fire måneder, har jeg
så mye glede og fred i livet
mitt.
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Menighet og misjon
Menighetens misjonsprosjekt
Arbeidet blant gumuz-folket i Blånildalen har nå problemer etter stor kirkevekst fra 1990-tallet. Menigheter klager
over at de ikke får besøk av prester.
Det er viktig å bidra til et ansvarlig og velutdannet lokalt
lederskap. NMS har et spesielt kall til i samarbeid med
Mekane Yesu-kirken å drive evangeliserings- og bistandsarbeid blant marginaliserte grupper. De arbeider nå med å
finne nye medarbeidere som kan påta seg dette arbeidet og
bidra til at menighetene blir selvstendige.
Pengene går til stipendordning for prester og menighetsarbeidere, til bygging av kirker og et ungdomssenter. Les
mer om arbeidet på menighetens hjemmeside.
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Menigheten Kainan i Japan
ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv.
Anna og Petter Malmstein
ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider
ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De
driver også språkundervisning.
De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail.
com
27
kultur
Åses bilde
Den gamle eika på Tyskertoppen:
Alder er ingen hindring for skjønnhet.
Vennlig hilsen
Åse Margrethe Hansen, Heierstuveien
Mat og lopper
Det handler om Frivillighetsentralen på
Kringsjå. Der kan du
få deg middag hver
fredag fra kl 12 og
suppe hver onsdag
fra kl 13. Dessuten
kan du kjøpe lopper,
låne bøker og slå av
en prat med naboen.
Loppemarkedet ble avviklet
10.-11. mars og innbrakte
Frivillighetssentralen
ca
4.500 kroner.
- Det var jo ikke all verden,
sier daglig leder Mona Magnussen. Men vi er fornøyde
likevel. Vi lager et nytt lite
28
loppemarked til høsten.
På Sogn Frivillighetssentral
kan du stikke innom og få
deg en prat og en kopp kaffe.
Stedet er særlig til for eldre
og beboere i nærområdet.
Dessuten kan du låne bøker.
Utvalget er rikelig. I hyllene
Etterat blokka ble pusset opp,
er også kjøkkenet blitt nytt og
romslig.
glimter navn som Knausgård,
Saabye Christensen, Solstad og Lindell. Her er Anne
Franks dagbok og Brødrene
Grimms skumle eventyr.
Et par søndager i halvåret
serverer Mona og hennes
medhjelpere gratis middag
for alle i nabolaget. Søndag
18. mars var de 18 påmeldte
middagsgjester som fikk viltgryte med tilbehør.
- Du må skryte litt av Mona,
sier en av middagsgjestene.
Hun gjør en flott jobb!
kultur
Vi er de samme gamle
eiendomsmeglerne,
men i ny drakt....
Fra 1. januar skiftet vi fra Privatmegleren til
Eie eiendomsmegling
Foto: [email protected]
Eie Ullevål Stadion, tlf: 2300 8050
29
kirkekalender
SØNDAG KL1115
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
SØNDAG KL1100
I NORDBERG KIRKE
9. april, 2. påskedag kl 18.15
Gudstjeneste. Ketil Rosnes
22. april, 3. søndag i påsketiden
25. mars, Maria budskapsdag
Luk 1, 46-55
Fasteaksjonsgudstjeneste. Ketil Rosnes og Gunnhild Nordgaard Hermstad.
1. april, Palmesøndag
Matt 26, 6-13
Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg.
5. april, Skjærtorsdag kl 19.00
Luk 22, 14-23
Gudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad.
6. april, Langfredag
Mark 14,26-15,37
Gudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad
8. april, Påskedag
Matt 28, 1-10
Gudstjeneste med dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad
15. april, 2. søndag i påsketiden
Joh 21, 15-19
Gudstjeneste for små og store. Dåp.
Egil Stray Nordberg. Barnehagen medvirker.
Gudstjeneste. Ketil Rosnes. Årsmøte etter gudstjenesten.
6. mai, 5. søndag i påsketiden
Gudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad
28. mai, 2. pinsedag i Maridalsruinene
Prostigudstjeneste. Trond Bakkevig m.fl.
3. juni, Treenighetssøndag
Gudstjeneste. Ketil Rosnes
KIRKESKYSS
Hvis du trenger skyss til
gudstjenesten i Nordberg
kirke, så ring menighetskontoret, tlf 23 62 94 90,
mellom kl 10.00 og 10.15
søndag.
Dessverre så mangler vi
sjåfører, og kan ikke alltid
tilby denne tjenesten. Se i
avisenes kunngjøringer.
i Nordberg kirke kl 1900
Joh 10, 1-10
Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg.
Tirsdag 10. april: Kjell Markset
Tirsdag 8. mai: Kjell Markset
29. april, 4. søndag i påsketiden
6. mai, 5. søndag i påsketiden
Luk 13, 18-21
Gudstjeneste. Sigmund Akselsen (fra Grefsen menighet)
13. mai, 6. søndag i påsketiden
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
KRIK-gudstjenester
22. april, 3. søndag i påsketiden
Joh 13, 30-35
Gudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes og Marie Bakkevig
Hillesund.
ÅPEN KIRKE
27. mai, Pinsedag
Joh 14, 15-21
Gudstjeneste med dåp. Egil Stray Nordberg
28. mai, 2. pinsedag i Maridalsruinene
Joh 6, 44-47
Prostigudstjeneste. Trond Bakkevig m.fl.
Matt 7, 7-12
Gudstjeneste for små og store. Dåp. Gunnhild Nordgaard
Hermstad. Bago deltar.
3. juni, Treenighetssøndag
20. mai, Søndag før pinse
10. juni, 2. søndag i treenighetstiden
Joh 3, 16-21
Gudstjeneste. Inger Johanne Gjøen (fra Grefsen menighet)
30
Joh 3, 26-30
Gudstjeneste. Nils-Tore Andersen og Egil Stray Nordberg
Joh 3, 26-30
Gudstjeneste med dåp. Ketil Rosnes
hvem er hvem?
Navn og adresser
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Menighetsforvalter:
Fredrik Brekke Møller
Tlf. 23 62 94 92
E-post: fredrik.brekke.
[email protected]
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Soknediakon:
Tone Warhuus
Tlf. 22 89 01 90.
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: tone.warhuus@oslo.
kirken.no
Kapellan/ungdomsprest:
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: gunnhild.nordgaard.
[email protected]
Koransvarlig Tweesters:
Evelyn Hilleren Finne
Mob: 900 29 590. E-post:
[email protected]
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
Kirketjener:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 92
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder: Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Organist i Maridalen:
Ahmad Mirzayev
Tlf. 994 65 162
E-post: [email protected]
Nordberg menighetsråd.
Leder: Gunnar Grøndahl
Barliveien 8
Tlf: 22 23 01 10
E-post: [email protected]
Ungdomsarbeider Tweesters:
Marie Bakkevig Hillesund
Mob: 958 85 619. E-post:
[email protected]
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Gunnar Bjune
Laulundveien 10, 0891 Oslo
mob:
E-post:
31
Returadresse:
Nordberg menighet,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo
Vannhullet
Noen lekkasjer
I dag er det sprengt ut drøyt
470 meter inn i fjellet. Det
gjenstår 930 meter før tunnelen er framme der hvor bassengene skal bygges. Tunnelen går i svak stigning opp
mot Melkeveien.
- Vi har støtt på en del lekkasjer underveis, men det er
normalt. Det er mye vannførende bergarter i fjellet, og vi
injiserer betong etter hvert
for holde det tett, sier Steven
von Hall i Vann- og avløpsetaten.
Senere skal det i denne tunnelen legges vannledninger
som kobles til eksisterende
ledninger øverst i Gaustadveien.
Rystelser i huset?
Snart vil sprengningene av
tunnelen gå under bebyggelsen øverst i Trosterudveien
og Melkeveien. Det er satt ut
instrumenter som skal måle
rystelsene i husene i området. Beboerne anbefales å
sjekke gjenstander på glasshyller, plassere dem på mykt
underlag og passe på at bilder
og malerier er godt festet til
veggene.
Det smeller i fjellet øverst på Gaustad. Arbeidet
med Vettakollen underjordiske høydebasseng er
i rute. Men det er langt igjen. Utkjøring av steinmasse vil fortsette i Gaustadveien og SognvannsSalamanderdammen
veien helt til de to bassengene er sprengt ut.
Hensikten med arbeidet er å
sikre at bydelene Vestre og
Nordre Aker får stabilt og
godt drikkevann. Vannet i
bassengene skal komme fra
Oset vannbehandlingsanlegg,
som er det beste byen kan
tilby. Vannet fra Oset pumpes
inn i bassengene. Så vil gravitasjonen sørge for at 40.000
beboere i Vestre og Nordre
Aker får kontinuerlig vann fra
bassenget.
Jevnere trykk
- Dere vil få et mye jevnere
32
vanntrykk og unngå de døgnvariasjonene vi har nå, lover
Steven von Hall.
Bassenget kan i tillegg sørge for byens vannforsyning
i et par døgn med normalt
forbruk, hvis Oset skulle få
strømbrudd eller bli satt ut av
drift på annen måte.
- Vil kvaliteten på drikkevannet bli forringet etter oppholdet i fjellbassenget?
- Nei. Slike fjellhaller for
drikkevann har vi flere av fra
før.
Det skal også lages en 300
meter lang tunnel fra Vettakollen stasjon inn til tunnelen fra Sognsvann. Den skal
være traséen for rørene som
skal koble det nye bassenget
til eksisterende vannledninger i Planetveien og Vettakollen. Denne traséen passerer
under en salamanderdam ved
Planetveien, og det er en viss
engstelse for at dammen skal
bli drenert og det verneverdige dyrelivet forsvinne.
- Det er et fokus for oss. Vi
vil bevare denne dammen og
gå skånsomt fram, sier Hall.
De opprinnelige planene gikk
ut på å bore to hull for denne
traséen. Nå vil avløpsetaten
heller sprenge en tunnel, siden det blir en tettere løsning
– til beste for salamanderfamilien.
Sprengningene i fjellet vil
fortsette gjennom sommeren.
Arbeidet med høydebassenget er ferdig om to år, våren
2014. Da skal byggeriggene
fjernes, turstiene åpnes igjen
og trafikken i Gaustadveien
forhåpentligvis være som
normalt.
Vann- og avløpsetaten sender
i disse dager ut en liten brosjyre med et nytt kart og ny
informasjon for beboerne i
nærområdet.
Loppemarked
Det er loppemarked på Korsvoll skole
lørdag 21. april kl.10-16 og søndag 22. april kl 12-16.
Du kan levere lopper på skolen, inng. B,
hver mandag kl. 18-20 i skoleåret.
Ring tlf 942 61 677 for henting.
Arrangør: Korsvoll skolekorps